Saksframlegg. Trondheim kommune. HAAKON VII S GATE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN, PRINSIPPLAN Arkivsaksnr. 05/ Saksbehandler: Ivar Arne Devik

Transkript

1 Saksframlegg HAAKON VII S GATE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN, PRINSIPPLAN Arkivsaksnr. 05/35659 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker vedtar at prinsippene gitt i kommunedelplan skal legges til grunn ved regulering av Haakon VII`s gate og at bestemmelser om bygningers plassering ikke endres. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: Bakgrunn Næringsforeningen i Trondheim har på vegne av alle grunneierne langs Haakon VII`s gate med unntak av Trondos utarbeidet et forslag til prinsipplan for reguleringen av Haakon VII`s gate. Prinsipplanen avviker fra kommunedelplanen for Lade/Leangen og Rotvoll på følgende punkter: 1. Sykkelveg med fortau planlegges kun på nordsiden av Haakon VII`s gate i bestemmelsene endres slik at bebyggelsen langs gata bør plasseres i formålsgrense i stedet for skal. 3. Rekkefølgebestemmelsene mykes opp slik at den er fleksibel og tar hensyn til utbyggingstakten i hvert enkelt område. 4. To nye rundkjøringer og et nytt lyskryss i Haakon VII`s gate mot kommunedelplanen som viser 3 lysregulerte kryss. I brev av ber næringsforeningen om å få en prinsipiell vurdering av om de foreslåtte endringene kan legges til grunn for reguleringsplan for Haakon VIII`s gate, eller om prinsippene i kommunedelplanen skal fastholdes. Fakta Næringsforeningen har engasjert ARC Arkitekter for å utarbeide forslag til reguleringsplan, og SINTEF, Transportsikkerhet og informatikk til å utarbeide et notat for kapasitetsberegninger for alternative kryssløsninger i området. Egen styringsgruppe ble oppnevnt og det har vært en prosess med engasjerte brukere/oppsittere, og flere fellesmøter med samtlige har ført fram til et planforslag som grunneierne står bak. Prinsipplanen skiller seg fra kommunedelplanen (se vedlegg 1) i 4 delpunkter beskrevet ovenfor. Disse delpunktene vil rådmannen nå kommentere hver for seg. 1. Egen sykkelveg på nordsiden av Haakon VII`s gate Forslagsstiller har valgt å legge den 5,5 m brede gang- og sykkelvegen langs hele nordsiden av Haakon VII`s gate, men g/s- vegen på sørsiden er redusert fra 5,5 til 3,0 meter ( se vedlegg 2). De begrunner dette med at det er bedre plass på nordsiden og at dette kan gjennomføres uten å komme i konflikt med eksisterende virksomheter. På sørsiden skal det etableres et parallelt vegnett i forlengelsen av Håkon Magnussons gate som vil være med på å gi alternativ øst/vest forbindelse for gående og syklende. Drøfting/vurdering En forutsetning i kommunedelplanarbeidet var at eksisterende og nye gater får en bymessig utforming med fullverdig tilbud for fotgjengere og syklister. En av de fire hovedmålsettingene til planen var bedre tilgjengelighet for alle. I dette ligger det også å legge til rette for gode sykkelløsninger. Dette var en viktig forutsetning i hele planarbeidet for kommunedelplanen. Ny næringsvirksomhet og åpning for flere boområder vil medføre en betydelig trafikkvekst i området. All overordnet planlegging i kommunen legger opp til at mye av trafikkveksten kommer på miljøvennlig transport. Det er derfor viktig at de myke trafikanter får et tilbud som er godt og trafikksikkert. En henvisning til en parallell trase i forlengelsen av Håkon Magnussons gate er ikke godt nok. Det som inngår i kommunens hovednett for sykkel må få en standard som kreves iht. veiledende normer/normaler. Skal vi Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 legge til rette for sykkel i nord/sør retning bør tilbudet bedres sammenliknet med i dag. Kommundelplanen legger opp til et tilbud på begge sider av Haakon VII`s gate (se figur nedenfor). Dette er også i tråd med de vedtak som er gjort i forbindelse med Transportplanmeldingen som sier at der det er fornuftig, skal man etablere egne sykkelfelt framfor kombinert gang/sykkelveger. Tverrprofil : Haakon VII`s gate - KDP nord sør KDP - Reguleringsbredde veg redusert fra m. Eks. eiendomsgrense Tverrprofil : Haakon VII`s gate- NF nord sør Næringsforeningen - Reguleringsbredde veg 26,5 m. Eks. eiendimsgrense Figur som viser tverrprofil av Haakon VII`s gate iht. kommunedelplan (KDP) og forslagsstiller (NF). I kommunedelplanen er det ikke vist sykkelveg med fortau forbi idrettsanlegget. Dette ble vurdert i planarbeidet, men ville medføre betydelige kostnader for det offentlige som da måtte justere idrettsanleggene for å få dette til. I kommundelplanen er det på denne strekningen kun vist et 3 m fortau. Det blir viktig å legge til rette for gode sykkelløsninger i Haakon VII`s gate. En tradisjonell sykkelveg på sørsiden er ikke godt nok. Rådmannen vil ikke gå inn for å endre prinsippet for sykkelløsninger som vist i kommunedelplanen. På lengre sikt bør en prøve å utvikle idrettsanlegget slik at en også på denne strekningen får bygget sykkelveg med fortau. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 2. Bebyggelsen langs gata bør plasseres i formålsgrense i stedet for skal plasseres i formålsgrense Forslagstiller ønsker at fasadelinja mot Haakon VII`s gate blir noe mer oppmyket i forhold til hva de hevder er forutsetningene i kommunedelplanen. Primært ønsker en at vurdering om bebyggelsen skal ligge i formålsgrense eller ikke skal avklares i forbindelse med bebyggelsesplan. Begrunnelsen for dette er å ikke utelukke gode løsninger tidlig i planleggingen. Drøfting/vurdering Det pekes på at plassering av næringsbygg av denne type i formålsgrensen vil kunne danne en trist og kjedelig fasade mot Haakon VII`s gate. Utvikling av Lade-/Leangenområdet til et tettere og mer mangfoldig byområde betinger en vesentlig oppgradering av bygningsmiljø, utomhusanlegg, trafikkarealer og grønnstruktur. Kommunedelplanen stiller krav til høy kvalitet i bebyggelse og uterom med særlig fokus på å oppnå estetisk gode bymiljø i senterområdene. Dette har en forsøkt å fange inn i bestemmelsene gjennom kommunedelplanen. I bestemmelsene heter det: 5.2 Bebyggelsen i senterområdene skal gis en bymessig form og høy arkitektonisk kvalitet. Fasadelinje skal som hovedregel følge formålsgrense mellom byggeområde og trafikkareal, slik at gater og uterom blir understreket og forsterket. 5.3 Bebyggelsen i næringsområdene skal gis en god arkitektonisk utforming og fargesetting som ivaretar hensynet til tilgrensende bymessige områder og til viktige landskapskvaliteter. Ny bebyggelse skal plasseres med minst en fasade i formålsgrense mellom byggeområde og trafikkareal. Forslagsstiller har utarbeidet snitt/perspektiv som viser forskjellene dersom fasaden blir plassert i formålsgrense og en tilbaketrukket fasade (se figur nedenfor). I deres forslag er det lagt opp til parkering ut mot Haakon VII`s gate langs en stor del av tenkt fasadelinje. Fasade mot H-7 - KDP Fasade mot H-7 NF Figur: Viser perspektiv over Haakon VII`s gate som viser ulike alternativer for hvordan bygningen skal forholde seg til gata. Eksempelet som Næringsforeningen benytter som illustrasjon over kommuneplanens forslag der en benytter fasader uten åpning eller vinduer mot gate gir et monotont uttrykk. Dette gir ikke et bilde av intensjonene med planen. Det bør både tilstrebes et variert fasadeuttrykk og en arkitektonisk utforming som er attraktiv. Ved siden av å benytte bygningenes fasade, er det også intensjoner om å bruke vegetasjon, trær og konstruksjoner for å understreke kvartalsavgrensningene for å skape gaterom med fattbare dimensjoner for de som ferdes i de offentlige gatene. Dette kan bidra til å redusere inntrykket av at områdene er vegg-til-vegg - asfaltert, med en karakter bare tilpasset biltilgjengelighet. Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 I kommuneplanen er det i bestemmelsene 5.2 brukt begrepet som hovedregel. Dette tilsier at det er gitt åpning for å komme fram til løsninger for området som ivaretar de intensjoner kommunen har for å utvikle Lade i mer bymessig preg og samtidig få til løsninger som er gode både arkitektonisk og formmessig. Dette har en fått til i forbindelse med utarbeidelse av bebyggelsesplan for AGA- tomta ( se bilder nedenfor). Figur: Modell over fasade mot H-7 for Haakon VII`s gate 12 (AGA-tomta). Vi ser her et eksempel på hvordan kommunedelplanens bestemmelser er praktisert, ved at deler av fasaden er trukket tilbake mens hovedparten ligger i byggegrense. Arealet foran den tilbaketrukne fasaden er benyttet til parkering. Kommunen vil ut fra arkitektoniske vurderinger av de enkelte prosjektene vurdere hvor stor andel av fasaden som plasseres i formålsgrensen, men hovedprinsippet i kommunedelplanen må følges dersom gaterommet langs Haakon 7 s gate og sidegater skal bli strammere og området endres fra å oppleves som en samling av enkeltbygninger til en kvartalsstruktur. Generelt bør bestemmelser utformes klart og entydig, uttrykk som "bør" må derfor unngås og i stedet bør en benytte"skal". "Bør" er en formulering som hører hjemme i retningslinjer til planen. Dersom "skal" erstattes med "bør" blir hjemmelen i bestemmelsen uklar og håndhevelsen kan bli ulik. Dersom formuleringen benyttes i de enkelte reguleringsplanene for områder langs Håkon 7s gate, vil dette innebærer at kommunen ikke kan pålegge slik plassering som bestemmelsen anviser. Det er allerede i bestemmelsen gitt en tydelig åpning for vurdering av de enkelte prosjektene gjennom formuleringen "i hovedregelen" som vil ivareta de betenkeligheter som Næringsforeningen tar opp. 3. Rekkefølgebestemmelsene mykes opp slik at den er fleksibel og tar hensyn til utbyggingstakten i hvert enkelt område Forslagsstiller mener at eksisterende bestemmelse hindrer gjennomføring med mindre kommunen finansierer hele gaten på forskudd. De fremmer derfor et forslag til ny bestemmelse: Ny bebyggelse kan ikke tas i bruk før Haakon VII`s gate, på strekningen innenfor den enkelte bebyggelses-/reguleringsplan, er opparbeidet i samsvar med planen. Drøfting/vurdering Den 9. januar 2007 arrangerte næringsforeningen et møte for aktørene i området der også byplansjef og utbyggingssjef var tilstede. De presenterte bl. annet saken Plangjennomføring i byomformingsområder generelt og Lade, Leangen og Rotvoll spesielt. I aktuelle byomformingsområder i Trondheim er hovedutfordringen å få på plass nødvendig infrastruktur og gode offentlige rom/fellesløsninger i takt med utbyggingen og i tråd med ny arealbruk. Over tid skal områdene omformes til en tett og hensiktsmessig Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 bebyggelse: med gode uterom, gode forhold for fotgjengere og syklister og bedre kollektivdekning. Dette stiller utbyggere, kommunen og byen som helhet ovenfor store utfordringer med hensyn til å sikre god kvalitet i gjennomføring av prosjekter. For å redusere usikkerheten kan det være behov for å utarbeide reguleringsplaner for hovedanleggene og dermed få bedre grunnlag for å kostnadsberegne disse med større sikkerhet. En mulig strategi er derfor at rådmannen tar en aktiv rolle og sørger for at det blir utarbeidet reguleringsplan for hovedanleggene med tilhørende kostnadsoverslag. Deretter inngås utbyggingsavtaler med de som har fått godkjent bebyggelsesplaner og ønsker å komme i gang med sine utbyggingsprosjekt. For å fange opp de grunneierne som kan tenkes å sette i gang utvikling av sine eiendommer på et senere tidspunkt, må kommunen forsøke å inngå minnelige avtaler slik at disse grunneierne også forplikter seg til å bidra økonomisk med sin andel når/hvis de i framtida realiserer sin eiendoms utbyggingspotensial. I sak 21/07 Plangjennomføring i byomformingsområder generelt og Lade, Leangen og Rotvoll spesielt, behandlet i formannskapet den ble følgende enstemmig vedtatt: 1. Formannskapet gir sin tilslutning til beskrevne overordnede prinsipper for plangjennomføring i byomformingsområder generelt. 2. Trondheim kommune setter i gang reguleringsarbeid for hovedanleggene Haakon VII s gate, bydelsparken ved Lade kirke og tverrforbindelse (g/s-veg) over jernbanen selv om prosjektene ennå ikke er fullfinansiert. 3. Rådmannen fortsetter å inngå utbyggingsavtaler med utbyggere som har konkrete utbyggingsplaner. Gjeldende kostnadsoverslag og det utbyggingspotensialet som er vist i kommunedelplanen legges til grunn ved beregning av økonomiske bidrag. 4. Rådmannen igangsetter en prosess for å oppnå minnelige avtaler med resterende grunneiere med sikte på å fullfinansiere hovedanleggene. 5. Før anleggsarbeidene igangsettes fremlegges en ny sak hvor formannskapet orienteres om resultatet av forhandlingene med grunneierne. Resultatet av forhandlingene skal være bestemmende for om kommunen skal være tiltakshaver for hovedanleggene. Rådmannen ønsker ikke å følge forslagstillers utkast i oppmyking av rekkefølgebestemmelsen Det vises her til behandling i formannskapet den , sak 21/07 der kommunen fikk tilslutning i hvordan en her skal utforme og ta ansvar for utbygging av infrastrukturanleggene i området. 4. To nye rundkjøringer og et nytt lyskryss i Haakon VII`s gate mot kommunedelplanen som viser 3 lysregulerte kryss Forslagsstiller er opptatt av at området har god biltilgjengelighet. Trafikkflyten og kapasiteten i Haakon VII`s gate er avgjørende for næringslivet og detaljhandelen skal kunne samordnes, styrkes og bli knutepunkt for Lade/Leangen. SINTEF er engasjert av oppsitterne for å gjennomføre kapasitetsberegninger for Haakon VII`s gate med tanke på en vurdering av utforming og regulering av kryss og gateløp (se vedlegg 4). SINTEF har i samråd med oppdragsgiver foreslått at kapasitetsberegningene for Haakon VII`s gate bør gjennomføres for et alternativ med full utbygging. Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Eksisterende kryss ved Obs Lade (Tkryss) Beregningene som er gjennomført av SINTEF viser at de to kryssene som er analysert tåler en økning på ca. 100 % sammenliknet med dagens trafikktall før de når kapasitetsgrensen. 2 Alternativ regulering med rundkjøring vil ikke forbedre avviklingen i rushtoppen, dvs. lysregulering er godt nok. 2 Nye kryss Haakon VII`s gate (X-ryss) I kommunedelplanen er alle de nye kryssene i Haakon VII`s gate X-kryss. For å vurdere avviklingen i disse er det gjort en beregning med et tenkt scenario for et av disse kryssene. Beregninger med og uten fotgjengerstrømmer er gjort. SINTEF`s oppsummering for de nye kryssene: Både med og uten fotgjengertrafikk viser beregningene at trafikkavviklingen for de fleste tilfartene blir bedre med rundkjøring enn med signalregulering. Med unntak av tilfarten fra nord vil midlertidig begge alternativene kunne gi tilfredsstillende avvikling med de trafikkmengdene som er brukt i beregningene. Fordelen med signalregulering er at denne gir muligheter til å prioritere mellom ulike trafikkstrømmer. Forslagsstiller har valgt å foreslå at to av de nye kryssene bygges ut med rundkjøring og egne underganger for gående/syklende i Haakon VII`s gate. De viser her til erfaringer på Tiller etter at to nye rundkjøringer er bygget i Ivar Lykkes veg og at dette har medført bedre trafikkflyt i området. Drøfting/vurdering Beregningene til SINTEF viser at rundkjøringen for 3 av 4 tilfarter får redusert forsinkelse/køer sammenliknet med lysregulering i et X-kryss. I større grad enn lysregulering vil rundkjøring likestille alle tilfartene og redusere forsinkelsen i sidegatene til Haakon VII`s gate, spesielt for tilfart fra nord. For Haakon VII`s gate fra Lade Syd vil køene øke i ettermiddagsrushet (se tabeller nedenfor). Beregningene til SINTEF viser at en rundkjøring gir god kapasitet for sidegatene til Haakon VII`s gate i de to mest sentrale kryssene øst for City Lade. Rådmannen vil likevel peke på at den fordelen spises opp dersom en må regulere de ukontrollerte fotgjengerkryssingene i området med lyssignal. Tilfart Lysregulering Rundkjøring Forsinkelse Kø (m) Forsinkelse Kø (m) pr. kjt. (s) Max. Pr. kjt. (s) Max. Haakon VII`s fra City Lade Haakon VII`s mot City Lade Tilfart nord Tilfart sør Sammenlikning av forsinkelse og kølengder for signalregulering og rundkjøring uten fotgjengerstrømmer for minst gunstigste felt 1, jfr. SINTEF beregninger. 1 Det kan være flere felt i same retning for de ulike tilfartene. Vi har her valgt å presentere det feltet som gir størst forsinkelse. Viser her til vedlagte trafikkberegninger fra SINTEF. Saksfremlegg - arkivsak 05/

8 Tilfart Lysregulering Rundkjøring Forsinkelse Kø (m) Forsinkelse Kø (m) pr. kjt. (s) Max. Pr. kjt. (s) Max. Haakon VII`s fra City Lade Haakon VII`s mot City Lade Tilfart nord Tilfart sør Sammenlikning av forsinkelse og kølengder for signalregulering og rundkjøring med fotgjengerstrømmer for minst gunstigste felt, jfr. SINTEF - beregninger. Vurdering av rundkjøring Undergang med ramper. En rundkjøring vil fungere best kapasitetsmessig dersom en ikke har konflikt med forgjengerstrømmer. Skal disse sikres på samme måte som i et lysregulert kryss må disse sikres enten i undergang eller lysregulerte fotgjengerfelt. Forslagsstiller har løst dette ved å legge inn ny undergang i Haakon VII`s gate. Rådmannen mener dette ikke er en god løsning. Underganger er avvisende pga. lange omveger, høydeforskjeller og utrygghetsfølelse (undergangen blir min. 25 m lang). Dette vil medføre at vi også får kryssing i plan i Haakon VII`s gate. Vårt ulykkesregister viser en del fotgjengerulykker i Haakon VII`s gate, bl. annet en meget alvorlig ulykke høsten For å hindre disse ukontrollerte fotgjengerulykkene må en da sikre fotgjengerkryssingen med egen lysregulering, og dette vil i redusere kapasiteten i Haakon VII`s gate. Skal en rundkjøring fungere optimalt må en få til en fartsreduksjon i rundkjøringen. Dette krever tilstrekkelig avbøyningen gjennom rundkjøringen og vil medføre et større arealbehov enn ved lysregulering. En rundkjøring vil også ha et uttrykk som er mer tilpasset landevegen enn byen, selv om det eksisterer rundkjøringer i by som har et mer bymessig formspråk. Lysregulering Lysreguleres Haakon VII`s gate som forutsatt i kommunedelplanarbeidet kan vi risikere køer og forsinkelse i rushtoppene i framtida, men dette vil også skje om en velger rundkjøring. Saksfremlegg - arkivsak 05/

9 H.aakon VII H.aakon VII H.aakon VII rundkjøring kunne utføre tilfartskontroll på strekningen. Fordelen med lysregulering er at vi kan legge til rette for gode og sikre fotgjengerkryssinger i området, noe som vil medføre små omveger for de myke trafikantene. En annen fordel med signalregulering er at denne gir muligheter til å prioritere mellom de ulike trafikkstrømmene. I tillegg kan en samkjøre lysene i Haakon VII`s gate for redusere køene inn mot det enkelte kryss. Rådmannen er av den oppfatning at en må se hele strekningen under ett. Det vil være lite hensiktsmessig å slippe gjennom trafikken i ett kryss for så å møte køene i neste. Dette vil ikke øke kapasiteten på strekningen. Ved å velge å lysregulere alle kryssene på Haakon VII`s gate mellom eksisterende rundkjøringer i kryssene med Lade allè nord og sør, vil en i større grad enn ved at enkeltkryss skal bygges ut som I forbindelse med regulering av AGA tomta etableres nå et vegnett parallelt med Haakon VII`s gate som vil gi bedre kapasitet i dette området. Det vil her være mulighet for utkjøring både i Haakon VII`s gate og Lade allè. Ut fra en totalvurdering vil lysregulering i Haakon VII`s gate gi tilstrekkelig kapasitet, selv om det oppstår køer i rushperiodene. Forslag om at to av de nye kryssene bygges som rundkjøring vil ikke gi den trafikkgevinst som en er forespeilet dersom fotgjengene fortsatt skal krysse i plan. Rådmannen vil ikke gå inn for at det bygges undergang i Haakon VII`s gate. Dette vil ikke gi den sikkerhet som her ønskes.. Konklusjon Næringsforeningen foreslår følgende endringer i kommunedelplan for Lade/Leangen: 1. Egen sykkelveg planlegges kun på nordsiden av Haakon VII`s gate. 2. Bebyggelsen langs gata bør plasseres i formålsgrense i stedet for skal, jfr. 5.3 i kommunedelplanen. 3. Rekkefølgebestemmelsene mykes opp slik at den er fleksibel og tar hensyn til utbyggingstakten i hvert enkelt område. 4. To nye rundkjøringer og et nytt lyskryss i Haakon VII`s gate mot kommunedelplanen som viser 3 lysregulerte kryss. Rådmannen vil ikke anbefale at disse endringen legges til grunn for reguleringsplan for Haakon VII`s gate fordi endringene vil bety en betydelig svekking av intensjonene i kommunedelplanen om bymessig utformet område, tilrettelagt for alle trafikkantgrupper. God tilgjengelighet for bil er selvfølgelig viktig, men slik rådmannen vurderer det vil evt. økt kapasitet i rundkjøringen spises opp om en må legge inn lyssignal i kryssene for å sikre fotgjengerstrømmene i området. Undergang i Haakon VII`s gate vil ikke være tilfredsstillende for de som må krysse gate pga. omveger. Det vil uansett bli kryssing i plan og uten lysregulering vil ikke trafikksikkerheten bli Saksfremlegg - arkivsak 05/

10 tilfredsstillende. Opprettholder vi kryssene som vist i kommundelplanen vil vi også lettere kunne foreta samkjøring mellom kryssene og prioritere de ulike tilfartene ut fra hensiktsmessighet. En av kommuneplanens hovedmålsettinger er at planen skal sikre en bystruktur som gir fleksible utviklingspotensialer i et langsiktig perseptiv. Planen skal sikre at industri- og næringsinteressene i området får gode rammebetingelser. På kort sikt bør byomforming konsentreres til de avgrensende senterområdene på Lade og på Leangen. Senterområdene skal kunne utvikles til attraktive byområder med varierte funksjoner, høy tetthet og aktivitet over hele døgnet. Rådmannen vil ut fra arkitektoniske vurderinger av de enkelte prosjektene vurdere hvor stor andel av fasaden som plasseres i formålsgrensen, men hovedprinsippet i kommundelplanen må følges dersom gaterommet langs Haakon 7 s gate og sidegater skal bli strammere og området endres fra å oppleves som en samling av enkeltbygninger til en kvartalsstruktur. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Ann- Margrit Harkjerr byplansjef Vedlegg: Saksvedlegg 1: Saksvedlegg 2: Skisse Haakon VII`s gate som vist i kommunedelplan Prinsipplan Haakon VII`s gate, alternativ til kommunedelplanen og iht. ønske fra Næringsforeningen Utrykte vedlegg: Næringsforeningens oversendelse av prinsipplan med aktuelle vedlegg Utrykte vedlegg: Notat utarbeidet av SINTEF Kapasitetsberegninger for Haakon VII`s gate, datert mars 2006 Saksfremlegg - arkivsak 05/

11 Vedlegg 1

12 Vedlegg 2