Rapport arbeidsbok, Hva slags. sted. Vestby. sentrum

Transkript

1 Rapport arbeidsbok, Hva slags sted er Vestby sentrum?

2 Arbeidsbok: Hva slags sted er Vestby sentrum? Bakgrunn Vestby kommune har startet opp med områderegulering av Vestby sentrum. Områdereguleringen skal legge til rette for ønsket utvikling av Vestby sentrum og skape et sentrum flere vil bo, handle og oppholde seg i. Den ble sak BUK 7/12 Områderegulering Vestby sentrum behandlet i Barn- og unges kommunestyre. Saken redegjorde for kommunens forestående arbeid med områderegulering av Vestby sentrum. Det ble vist til kommunens plikt, og barn og unges rett, til medvirkning i planprosesser. Det ble foreslått å involvere barn og unge ved å gjennomføre barnetråkkregistreringer blant elever på Vestby skole og i barnehagene i sentrum, samt å dele ut en arbeidsbok med spørsmål om ungdommenes bruk og opplevelse av Vestby sentrum til utvalgte klasser ved kommunens to ungdomsskoler og Vestby videregående skole. Det er sjelden barn og unge gis direkte medvirkningsmuligheter i forbindelse tettstedsutvikling, arbeidsboka er et redskap unge kan utrykke seg gjennom. Denne rapporten oppsummerer svarene gitt i arbeidsbøkene. Sammendrag Ungdommene mener at Vestby sentrum er et kjedelig sted som mangler identitet. Mange har vanskeligheter med å beskrive sentrum på en positiv måte og flere mener det er flaut å snakke om og vise fram Vestby sentrum til andre. Det positive som kommer frem i besvarelsene er at sentrum er et ganske lite, lokalt sted med hyggelige mennesker. Noen mener det er lett å finne fram og liker at det ikke er for fullt av folk. Flere nevner også at det er trygt å vokse opp i Vestby sentrum. Ungdommenes ønsker for et mer attraktivt sentrum dreier seg i hovedsak om enkle, selvsagte kvaliteter som bør finnes i ethvert velfungerende sentrumsområde; for eksempel ønsker ungdommene seg nok sitteplasser, at bygninger, gater og uteområder vedlikeholdes og skjøttes ordentlig, samt et bedre kultur- og opplevelsestilbud. Vestby,

3 Metode Ungdommer er en gruppe som sjelden høres aktivt i planprosesser og kommunen ønsket med arbeidsboken å tette noen kunnskapshull. Arbeidsboken inneholdt derfor spørsmål om hvordan ungdom bruker sentrum og hvilke oppfatninger de har av området. Elevene svarte kortfattet på blant annet følgende spørsmål: Hva liker du best ved Vestby sentrum? Hva synes du er dårligst med stedet Vestby sentrum? Hvis du kunne endre på noe i sentrum, hva skulle det vært? Hvordan vil du beskrive Vestby sentrum til en som ikke har vært her før? Hvordan vil du at Vestby sentrum skal være om 10 år? Hvis du kunne laget det beste møtestedet, hvordan skulle det være/sett ut? I tillegg ble elevene bedt om å se på en rekke bilder av forskjellige steder i Vestby sentrum og skrive ned hva de syntes om stedet, om de brukte det selv og hvor ofte de brukte det. Den siste oppgaven var å markere på et kart over sentrum hvilke steder de synes er fine, ikke fine og farlige/skumle. Arbeidsboka har hatt stedsbilder, stedsbruk og tilhørighet som hovedtema. Flere av spørsmålene kan også gi et innblikk i hvilket omdømme ungdommene mener Vestby sentrum har. Arbeidsboka ble delt ut våren 2013 til tiendeklassene på Risil og Grevlingen ungdomsskoler og Vg1 Studiespesialiserende på Vestby videregående. Elevene har besvart spørsmålene selvstendig i løpet av en skoletime. I tillegg har den blitt besvart av representantene i Barnog unges kommunestyre. Til sammen har 233 arbeidsbøker blitt levert planavdelingen. Under hver del av hovedfunnene presenteres innspill til områdereguleringen. Teoretisk bygger disse på Jan Gehls prinsipper hentet fra boken Byer for mennesker, Bogværket, Hensikten med undersøkelsen Arbeidsboka har en kvalitativ forskningsdesign. Dette betyr at hovedmålet med undersøkelsen er å presentere noen av de mange virkelighetsoppfatninger som finnes blant noen av ungdommene som går på ungdomsskolen og videregående skole i Vestby kommune. I motsetning til et kvantitativt forskningsopplegg, der målet gjerne er å finne sannheten og avdekke objektive svar ved hjelp av representativitet, gir arbeidsboka et innblikk i akkurat disse ungdommenes erfaringer med, og oppfatninger og praksis av, Vestby sentrum. Poenget med arbeidsboka har derfor vært å avdekke ulike erfaringer og meninger. Svarene som er gitt gir kommunen mulighet til å gjøre seg kjent med ungdommenes tanker og ideer for hvordan de ønsker at sentrum skal utvikles, noe som er nyttige innspill i arbeidet med områdereguleringen. 3

4 Ungdom og Vestby sentrum - Hovedfunn Hva gjør ungdommene på fritiden og hvor pleier de å være? Det er svært få av ungdommene som oppgir at de oppholder seg i sentrum på fritiden. Besvarelsene viser at fritiden brukes til å være med venner, gjerne hjemme hos hverandre eller i nærmiljøet, til trening/organiserte aktiviteter. Da det er relativt få som er bosatt innenfor avgrensningen vi har satt for områderegulering av sentrum, utgjør ikke sentrum nærmiljøet til spesielt mange. 1. Vurderinger av Vestby sentrum Jeg liker Vestby som det er (elev, Risil). Hva liker du best med stedet Vestby sentrum? Felles for besvarelsene fra alle skolene er at Stamina HOT, Vestby storsener, Babylon og Zarepta trekkes frem som det beste med Vestby sentrum. Det at sentrum er et ganske lite, lokalt sted med hyggelige mennesker nevnes av flere som positivt. Noen mener det er lett å finne fram og liker at det ikke er for fullt av folk. Stasjonens beliggenhet fremheves som bra. Selv om det spørres om hva som er det beste med sentrum, svarer flere at de ikke vet, eller at det ikke finnes noe som er bra. En elev fra Grevlingen beskriver det slik; Det beste med Vestby er togturen hjem. Hva synes du er dårligst? Besvarelsene i materialet, uavhengig av skoletilhørighet, viser at det dårligste med Vestby sentrum er at det er lite å gjøre der og at det er mange like butikker. Sentrum oppleves som kjedelig, ukoselig, stygt, møkkete og trist. I besvarelsene fra Grevlingen er det flere som nevner at det dårligste med Vestby sentrum er innvandrere. Dette skiller seg fra besvarelsene fra de andre skolene der ingen nevner innvandring som noe problem for Vestby sentrum. Hva mangler i sentrum/hvilke ønsker har ungdommene? Det etterlyses flere sosiale arenaer/møteplasser (noe så enkelt som flere benker), flere tilbud og aktiviteter for ungdom. En stor og fin park etterlyses, og noe fint å se på, noe med litt farger (elev, Vestby videregående). Det kommer også fram at det etterlyses et preg, eller en stil som kan kjennetegne Vestby sentrum. Mangel på intimitet trekkes også fram som et problem for sentrum. Hvordan vil du at Vestby skal være om 10 år? En søppelplass (elev, Grevlingen) Et ekte sentrum (elev, Vestby vgs) Ferdig (elev, Risil) Driter jeg i, bor ikke her da (elev, Risil) 4

5 Ungdommene har behov for formelle og uformelle møtesteder. Det er svært få som nevner at de i stor grad benytter seg av ungdomsklubben Teten, som er den ungdomsklubben som ligger nærmest sentrum. Det er usikkert om dette betyr at veldig få faktisk benytter seg av tilbudet eller om det er fordi det ikke spørres om Teten spesielt i arbeidsboka. Det beste møtestedet er: Et koselig sted som trekker mange mennesker, som er nytt og fint, har matservering og musikk. En uteplass som er ryddig, ren, åpen og sentral, med blomster, gress og trær, nok sitteplasser og med fontene/bekk/vannelement. En skatepark. Ikke som Teten, det er for de litt yngre der er det bare rart. Mange av ungdommene har også listet opp helt konkret hva det er de ønsker seg i sentrum; skatepark, kino, kafeer, lekeplass, lysløyper, restauranter, svømmehall, ski- og skøytebane, utesteder, busstopp på Sole, gågate, nyere bygningsmasse, en skikkelig ungdomsklubb, aldersspesifikke steder for ungdom 8-10 klasse og 1-3 vgs, samt flere underholdningstilbud. Flere ønsker seg et sentrum som er rent, pent og imøtekommende. Vestby er dritt. Dra til Ski (elev, Risil). Hvordan beskrive Vestby sentrum? Noen nøyer seg med å beskrive Vestby sentrum kun ut fra stedets geografiske plassering i forhold til stedene rundt og Oslo. Ellers benyttes hele skalaen fra positivt til negativt: en elev fra Risil beskriver sentrum slik: Et veldig fint og rolig sted man kan slappe av, mens en annen fra samme skole skriver at Vestby sentrum er kjedelig, full av matvarebutikker og et høl. Besvarelsene fra Grevlingen er spesielt negative, her mangler det ikke på kritikk. Vestby sentrum beskrives som kjedelig, rotete, forvirrende, grått, stusselig, intetsigende, stygt, møkkete, trist, dødt, ubrukelig, gammeldags og folketomt. På den positive siden trekker noen fram at Vestby sentrum ligger sentralt til og at det er rolig, trygt og passer for barnefamilier. En beskriver Vestby sentrum som en liten by som har det mest nødvendige, mens en annen skriver at sentrum er et sted du besøker fordi du må. Besvarelsene fra ungdommene på videregående som er bosatt utenfor kommunen er svært mangelfulle. Flere av elevene skriver at de ikke har noen meninger fordi de aldri oppholder seg i sentrum. En svarer slik på spørsmålet: Hvilket sentrum?. De går på skole her, og bruker ikke tid i sentrum. 5

6 Innspill: Bevar opplevelsen av det lokale, hyggelige og oversiktelige Sentrums største attraktivitet er mennesker mennesker samles der hvor det skjer noe og søker seg til de steder hvor andre mennesker oppholder seg. Planleggingen må derfor legge til grunn at det i hovedsak er mennesker som skal oppholde seg i og bruke sentrum. Dette betyr at man må ta hensyn til den menneskelige målestokk når man bygger og sikre gode rom i sentrum for mennesker til fots. Små forhold betyr opplevelsesrike, intense og varme sentrumsområder, mens store rom og store bygninger gir opplevelse av et upersonlig, formelt og kaldt bymiljø. Innspill: Legg til rette for flere urbane kvaliteter/aktiviteter: skap et levende sentrum Et levende sentrum er et relativt begrep, på et lite sted trengs ikke mange menneskene for at stedet oppleves som livlig. Det handler derfor ikke om antall, menneskemengder eller størrelsen på sentrum, men om opplevelsen av at byrommene er meningsfulle steder som inviterer til besøk. Dette kan vi få til dersom sentrum planlegges for å romme et variert og sammensatt aktivitetsmønster, der nødvendige ærend, muligheter for rekreasjon og sosiale aktiviteter blandes. Sentrale begreper her er kvantitet og kvalitet det gjelder å samle flest mulig mennesker og aktiviteter i få byrom av passende størrelse og på samme plan. Heller litt for trangt enn for stort! Innspill: Styrk sentrums identitet Vi ser at det i hovedsak er besvarelser fra Grevlingen og Vestby videregående som ikke kan finne noe positivt å si om Vestby sentrum. De elevene som svarer at de ikke synes noe er bra, eller som svarer de ikke vet, føler sannsynligvis heller ingen tilhørighet til stedet. Det at flere av ungdommene fra Grevlingen og noen elever på videregående uten hjemadresse i kommunen svarer at de ikke kan finne noe bra med sentrum, kan være med på å understøtte dette. Det er viktig for ungdommenes stedsidentitet at det finnes noen positive representasjoner av Vestby sentrum. Det er få som føler det er noe å kjempe for. I planarbeidet bør det identifiseres hvilke elementer sentrums identitet bør bygges opp rundt. Følgende spørsmål bør i tillegg besvares; Hva slags stedsutvikling vil fremme den ønskelige identiteten/imaget? Hvilke positive elementer ved stedet bør utvikles og forsterkes? Hvilke negative elementer bør tones ned? Eksisterer det negative eller feilaktige stedsbilder av Vestby sentrum som det er ønskelig å endre? 6

7 2. Opplevelse og bruk av Vestby stasjon, Biblioteket, Rema1000-bygget, Rådhusparken, Vestbytorget, Vestby storsenter og Vestby video- og tippekiosk. I arbeidsboken ble ungdommene bedt om å se på bilder av forskjellige steder i sentrum og skrive ned hvilke meninger de hadde om stedet og hvor ofte de benyttet seg av det. Når det gjelder besvarelsene fra Grevlingen er det få som skriver at de oppholder seg noe særlig i sentrum. Mange har likevel klare meninger om de forskjellige stedene. Elever ved vgs som er bosatt utenfor kommunen oppgir at de sjelden bruker sentrum. De har få kommentarer til bildene. Nedenfor gjengis ungdommenes beskrivelser av hvert sted. Vestby stasjon Ungdommene synes stasjonen er et helt greit sted, men det mangler nok sitteplasser (spesielt oppleves det som trangt innendørs om vinteren). Stasjonen burde hatt lengre åpningstider, det er ikke ok å vente utendørs vinterstid eller når det er dårlig vær. Flere synes kiosken er et bra tilbud, selv om enkelte heller hadde ønsket seg en kafé. Noen ønsker at stasjonen pusses opp/utvides fordi det er gammelt og ser slitt ut. Enkelte mener det er møkkete, at det lukter gammelt og innestengt og at stasjonen er ganske stygg, spesielt innendørs. Det nevnes at stasjonen er det første mange ser når de kommer til Vestby og at det derfor burde være en prioritert oppgave å gjøre den så bra som mulig. Biblioteket De som ikke er fra Vestby ville aldri klart å finne fram til biblioteket (elev, Risil). Flere, spesielt elever fra Grevlingen og elever på vgs bosatt utenfor kommunen, skriver at de ikke visste at det fantes noe bibliotek i Vestby sentrum. Enda flere, fra alle skolene, sier de ikke bruker det eller aldri har vært der. Behovet for et bibliotek anerkjennes, og de som bruker det skriver de synes det er et fint tilbud. Åpningstidene er imidlertid for korte, utvalget for dårlig og lokalet for bortgjemt. Bygningen i seg selv beskrives som stygg. Rema1000-bygget Både butikken og kafeen (Zarepta) synes å være godt besøkt; Det eneste møtestedet som faktisk er brukbart. Butikk og kafé under samme tak (elev, Risil). Det trekkes fram av noen at det er for mange gamlinger der, mens det er andre som synes det er fint at både unge og gamle kan oppholde seg på samme sted og ha muligheten til å møtes. Tilbudene bygningen rommer settes pris på, men selve arkitekturen oppleves ikke som bra. Det samme gjelder for området rett utenfor. Rådhusparken Brukes av svært få. Det stilles spørsmål om hva arealet brukes til, annet enn ved store anledninger som 17. mai og ved tenning av julegranen. Beskrives av flere som et ikke-sted, eller ikke som en park i det hele tatt. Blir av noen benyttet som en snarvei. Det er delte meninger om utseendet, dette gjelder både det grønne og Rådhuset som også er avbildet. En elev fra vgs bosatt utenfor kommunen skriver: Dette er en fin park og noe av det eneste vakre og spesielle med sentrum. Likevel er det mange som skriver at det mangler for mange parkelementer til at området oppleves som en fullverdig park med de kvaliteter som 7

8 forventes av et slikt rekreasjonsområde. Rådhuset blir av noen beskrevet som stygt, og politikerne får beskjed om å skjerpe seg. Sagt om Rådhusparken: Jeg visste ikke at det var en park, engang (elev, Risil). Rådhusparken er det kjedeligste stedet som er i hele Vestby. Funker greit som et sted for ordfører og AP, men for ungdommen? Nei. Helt dødt for ungdom (elev, Risil). Det er ikke mye til park når det raser biler forbi 24/7 (elev, Vestby vgs). Her burde det vært bygget butikker og restauranter isteden, (elev Vestby vgs). Vestbytorget Oppleves ikke å ha særlig med aktiviteter for ungdom, og det frister ikke å gå inn der. Noen oppgir likevel at de henger der med venner selv om de synes det er kjedelig inne, spesielt hvis det er kaldt ute. Noen forteller imidlertid at de har blitt kastet ut når de har vært der for å varme seg. De som bruker stedet oppgir treningsstudioet i kjelleren og pizzarestauranten Bella Rosa (ikke i drift lenger) som årsakene til at de er der. Selve bygget blir av noen beskrevet som stygt, gammelt, katastrofalt, og noen mener det virker møkkete og er feilplassert. Det filosoferes over bruk av torg i navnet da det for ungdommene ikke synes å inneha noen som helst kvaliteter av et torg slik de tenker seg at et torg burde være. Ved bussholdeplassen ønskes det flere sitteplasser, og det foreslås at bygget burde hatt flere butikker vendt ut mot veien slik at bilister og de som venter på bussen ute blir lokket inn. Det synes viktig for flere av ungdommene å presisere at de ikke benytter seg av bingoen. Vestby storsenter Veldig mange er positive til storsenteret. Det uttrykkes stor glede over at Vestby har fått et senter fordi det er et naturlig sted for mange å henge, men det er misnøye med butikkutvalget for ungdom: Greit å slippe å dra andre steder hvis man mangler sokker, men til annet drar jeg andre steder (elev, Risil). Flere ønsker seg jobb på senteret. Vestby video- og tippekiosk Det er rett og slett flaut å ha noe sånt i Vestby (elev, Risil). Beskrivelsene varierer fra at kiosken brukes mye til at den nesten ikke blir besøkt. Mange skriver de fornyer månedskortet sitt der. Det kommer fram at færre bruker det etter at stedet skiftet eiere. Selve bygningen er det ingen som har noe positivt å si om; den er stygg, harry, trist, gammel, slitt og kjedelig en jallasjappe man til nød benytter på søndager når alt annet er stengt. Flere ungdommer hevder det foregår salg av tobakk til mindreårige i kiosken. 8

9 Innspill: Bygg videre på det som i dag oppleves som positivt Zarepta nevnes som det eneste stedet som faktisk fungerer ålreit som møteplass. Det er begrenset hva kommunen kan gjøre innendørs, men området utenfor er i kommunalt eie. Her bør det kunne gjøres en innsats for å oppgradere uteområdet til kafeen slik at det blir hyggeligere å sitte utenfor. Rådhusparken får både ris og ros, men i grøntområdet ligger et stort utviklingspotensial. Det bør ses på hvordan parken kan romme andre aktiviteter enn kun å fungere som samlingssted 17. mai og ved julegrantenning. Bibliotek fungerer ofte som møteplasser for mange deler av befolkningen. Problemet med biblioteket i sentrum er beliggenheten og at det ligger i andre etasje. Ved anledning bør det prioriteres å få biblioteket ned på bakkeplan. Innspill: Oppgrader, ta estetikk på alvor Fysiske forhold: Mange er misfornøyde med bygningenes utseende (materialbruk og form) samt skjøtsel og vedlikehold av disse og uteområdene. Det bør lages retningslinjer for hva slags arkitektur som er ønskelig i sentrum i framtida og det bør inngås avtaler med alle grunneiere om fordeling av ansvar med tanke på hvordan vi ønsker at sentrum skal se ut. Kommunen bør gå foran og vise vei hva gjelder skjøtsel og vedlikehold av sine eiendommer. 9

10 3. Fint ikke fint farlig/skummelt Ungdommene er ikke helt samstemte hva gjelder steder de synes er fine/ikke fine. Det er også en del variasjon mellom skolene. Elevene på vgs bosatt utenfor kommunen har for eksempel krysset av færre steder de ikke liker enn elevene på Risil og Grevlingen. Dette kan selvfølgelig henge sammen med at de ikke kjenner til sentrum like godt, men det kan også være at ungdommene som bor i Vestby har lettere for å være kritiske. Fordi vi ikke har spesifisert om det er bygningene i seg selv, eller det som foregår inni bygningene vi er ute etter å vite om ungdommene synes er fint eller ikke fint, er det ikke rett fram å tolke svarene. For eksempel fremgår det av flere arbeidsbøker at Zarepta er sted ungdommene setter pris på, men bygningen avkrysses likevel som ikke fint i siste oppgave. Det er også tilfeller av det omvendte, at steder som blir omtalt negativt tidligere i arbeidsboka, sirkles inn som fint i siste oppgave. Dette kan kanskje ses på som en svakhet i materialet, men vi synes likevel svarene fra denne delen av arbeidsboken gir oss noen signaler det er verdt å merke seg. Nedenfor vises hvilke områder som oftest er sirklet inn som fint av elever ved alle de tre skolene: I oppgaven inkluderte vi arealet der IKEA ønsker å etablere seg i kartet for å få en indikasjon på om ungdommene ønsker IKEA til Vestby. Det er selvsagt ikke mulig å rangere tomta som arkitektonisk fin på nåværende tidspunkt. Det at mange av ungdommene har markert stedet som fint tolkes derfor som at de ønsker IKEA velkommen. 10

11 I tabellen nedenfor vises hvilke områder som oftest er avkrysset som steder elevene ikke synes er fine: Angående spørsmålet om ungdommene opplever steder i sentrum som farlige eller skumle, nevnes trafikkerte områder, vegstrekninger og kryss som kanskje er naturlig i en slik sammenheng; Kryssene Vestbyveien x Kirkeveien, Grøstadveien x Grøstadparken, Sentrumsveien x Garderveien samt Osloveien (mangel på gatelys) og stasjonen. Randem, baksiden av Babylon, Shell, gamle Vestby skole, Mølla, området bak Vestbytorget, IKEA og Rådhuset/rådhusparken beskrives som skumle/farlige. Flere av disse stedene ligger isolert til, mangler innsyn og er sjelden i bruk på kveldstid/helger, noe som kan være en forklaring på at de trekkes fram. Innspill: Hvordan gjøre Vestby sentrum tryggere? Trafikk: frykten for trafikken gjør at myke trafikanter får mindre spillerom i sentrum. Planleggingen må ta hensyn til at det er flere aktører enn bilistene som skal sikres god fremkommelighet og som skal bruke sentrum. Det er viktig å unngå enten/ellerløsninger før mulighetene for hensiktsmessig sambruk er utredet skikkelig. Opplevd/reell trygghet: hvis man ikke føler seg trygg vil man heller ikke bruke sentrum. Jo flere mennesker som oppholder seg i sentrum, jo tryggere vil det føles. Dette kan man få til ved å være bevisst på å blande funksjoner. Flere funksjoner gir flere aktiviteter til forskjellige tider av døgnet. Spesielt viktig er det å legge til rette for boliger i forbindelse med fellesarealer/møteplasser i sentrum, da lys fra boligene på kvelds- og nattetid vil signalisere at det er folk i nærheten. 11

12 Avslutning Framtidas sentrum hvilken vei bør utviklingen gå? Ungdommene har et ønske om et sentrum med flere urbane kvaliteter der det legges til rette for at flere mennesker skal oppholde seg, men det uttrykkes også bekymring for hvilken vei utviklingen har gått de siste ti årene. Det er et slags skille mellom de ungdommene som mener Vestby sentrum kan rives ned og bygges opp på nytt, og de som om ti år ser for seg [ ] et sted som har litt sjarm og sjel, ikke et sted som har brukt opp alle områder med skog og dyrket mark (elev, Risil). Det er viktig at planarbeidet tar med seg at det ikke finnes en felles oppfatning om hva sentrum representerer i dag eller hvilken vei utviklingen bør gå, men at det eksisterer forskjellige meninger om dette. Ungdommer kan ikke, som andre deler av befolkningen, ses som en homogen gruppe. Undersøkelsen viser at ungdommene ikke oppholder seg spesielt mye i sentrum. Bakgrunnen for dette er at det ikke er noe å ta seg til der. Likevel har mange er det et ønske om å kunne være i sentrum og det er mange klare meninger om hva som mangler. Noen av forandringene som ønskes er forhold som kan tas opp i områdereguleringen; for eksempel kan kommunen gjennom planbestemmelsene stille krav til utforming av byrom og møteplasser. Andre ønsker er vanskeligere å innfri gjennom arbeidet med områdereguleringen, dette gjelder for eksempel endringer av eksisterende bebyggelse da endringer kun kan skje dersom bebyggelsen skal bygges om eller fjernes. Det samme gjelder for hvilke aktiviteter og innhold evt. ny bebyggelse skal ha. Utenom å avsette spesielle områder til bolig/næring/kontor/allmennyttige formål osv., er det vanskelig å regulere for en spesiell type butikk, kafé og lignende. Områdereguleringen kan likevel sette noen krav til blant annet aktive førsteetasjer/sambruk. Det er viktig for ungdommene at det blir noe ordentlig av sentrum når man først har startet opp denne prosessen. For mange av ungdommene er det vanskelig å se for seg et velfungerende Vestby sentrum. Som et første steg mot et sentrum som byr på noe annet enn opplevelsen av kjedsomhet og tomhet, må man gjennom arbeidet med områdereguleringen identifisere hva som er sentrums potensial og utviklingsmuligheter. Som en elev fra Grevlingen sier det; Let etter stedet!. 12