MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon eller SMS til møtesekretær Torunn N. Guleng / Mette Toftaker tlf eller på e-post til postmottak@balsfjord.kommune.no Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 117/16 Godkjenning av møteprotokoll PS 118/16 Delegerte saker DS 16/173 16/3 - Igangsetting- og utslippstillatelse - Oppføring 16/3 av bolig - Mesterbygg Troms AS DS 16/174 47/109 - Ferdigattest for tiltak - Garasje - Jan 47/109 Gunnar Brattli DS 16/175 26/198 - Rammetillatelse - Oppføring av bolig - 26/129 Katerina Hronkova DS 16/176 29/288 - Ferdigattest for tiltak - Atrium A2 - Nysted 29/258 AS DS 16/177 91/18 - Utslippstillatelse - Etablering av 91/18 avløpsanlegg - Elise AS v/tore Workinn DS 16/178 78/2 - Igangsettingstillatelse - Oppføring av naust - 78/2 Hugo Løvli DS 16/179 36/231 - Igangsettingstillatelse - Oppføring av bolig 36/231 - Nysted AS DS 16/180 53/2 - Igangsettingstillatelse - Oppføring av 53/2 tilbygg/carport - Jørn W. Grønaas DS 16/181 97/36 - Igangsettingstillatelse - Tilbygg og påbygg 97/36 på bolig - Byggmester Dagfinn Eriksen DS 16/ /154, 155 og Endring og godkjenning av 103/154 ansvarsrett - Utslipp - Dag Tessem DS 16/183 96/22 - Igangsettings- og utslippstillatelse - 96/22 Oppføring av fritidsbolig - En Snekker AS DS 16/184 47/164 - Igangsettingstillatelse - Oppføring av bolig 47/164 - Tromsbygg AS DS 16/185 87/110 - Ferdigattest for tiltak - Fritidsbolig - 87/110 Nysted AS DS 16/186 43/258 - Utslippstillatelse - Infiltrasjonsanlegg - 43/258 Hallvard Østgård DS 16/187 48/144 - Igangsettingstillatelse - Tilbygg og påbygg 48/144 for boliggarasje - Eva Grete Karlsen DS 16/188 29/189 - Igangsettingstillatelse - Tilbygg til bolig - 29/189 Jan Ove Moaksen DS 16/ /8 - Igangsettingstillatelse - Riving av sefrakbygg/fjøs 103/8 - Sissel Storli PS 119/16 Referatsaker RS 16/24 Balsfjord gnr/bnr 3/20 - Svar på søknad om 3/20 konsesjon på erverv av fast eiendom 3/20 - innvilget RS 16/25 Balsfjord gnr/bnr 24/4, 24/7 og 43/163 - Svar på 24/4 søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom til boligformål - innvilget RS 16/26 Periodisk oppgjør september RS 16/27 Kommunebildet for Troms PS 120/16 2. tertialrapport PS 121/16 Ny behandling - nedleggelse av Malangen barnehage, avd. Hamnvåg A10

3 PS 122/16 Anke på avslag om tilskudd - rehabilitering av 223 gressbane PS 123/16 Lars Trygstad - Søknad om scooterdispensasjon K01 samt kjøring på barmark med terrengrullestol PS 124/16 Kjøp av kommunal eiendom gnr 36 bnr 38 PS 125/16 Kjøp av kommunal eiendom gnr 26 bnr PS 126/16 Klage på vedtak i FSK-sak 108/16 - Trine Strand 242 PS 127/16 Fjellfrosklabben dyrepensjonat - Utbedring og 242 markedsføring PS 128/16 Utviklingsprogram for SMB- og gründere opptak 2016 PS 129/16 Eventuelt

4 PS117/16Godkjenningavmøteprotokoll

5 PS118/16Delegertesaker

6 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 16/3/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf MESTERBYGG TROMS AS Tamokdalen 9334 ØVERBYGD 16/3 - Igangsetting- og utslippstillatelse - Oppføring av bolig - Mesterbygg Troms AS IGANGSETTINGS- OG UTSLIPPSTILLATELSE Etter Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. forurensingsforskriften 2004 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Saksnr: Behandlet i: 16/54 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Lakselvdal Gnr/Bnr: 16/3 Tiltakshaver: Terje og Sissel Alfheim Adresse: Smørblomstvegen 18, 9102 Kvaløysletta Ansvarlig søker: Mesterbygg Troms AS Adresse: Tamokdalen, 9334 Øverbygd Tiltakets art: Nybygg for oppføring av enebolig og etablering av avløpsanlegg. Bruksareal: Anlegg: 87,6m² Infiltrasjonsanlegg VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven (pbl 2008) 20-1, 20-3 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse mottatt for oppføring av bolig på gnr/bnr 16/3. Det gis samtidig med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 tillatelse til bygging av avløpsanlegg med infiltrasjon for utslipp av sanitært utslippsvann. Viser også til tidligere søknader om tillatelse til å sette opp en fritidsbolig datert Denne er nå endret til bolig etter søknad. I sak ref. 2016/627 har det også blitt behandlet og innvilget søknad som gjelder for eiendommen gnr 16 bnr 3 med omdisponering for nyetablering av en bygning for økt bokapasitet på eiendommens tun. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

7 2 av 5 Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart, søknad om utslippstillatelse, endringssøknad fra fritidsbolig til boligformål og godkjente erklæringer om ansvarsretter. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Mesterbygg Troms AS Org.nr Godkjenningsområde SØK - Ansvarlig søker: Tiltaksklasse 1 UTF Ansvarlig utførende for tømrerarbeid og våtrom og membran, Tiltaksklasse 1 Rørlegger J-A Kristiansen Org.nr PRO/UTF - Ansvarlig prosjekterende og utførende for arbeider med innvendig og utvendig vann- og avløp, Tiltaksklasse 1 Ottesen Maskin & Transport AS Org.nr Ansvar godkjennes uten SG PRO/UTF - Ansvarlig prosjekterende og utførende for grunnarbeid, Tiltaksklasse 1 Norgeshus AS Org.nr PRO - Ansvarlig prosjekterende for arbeider med konstruksjon, arkitektur, og radon, Tiltaksklasse 1 Takstforum Troms AS Org.nr KTR Ansvarlig kontrollerende for arbeider med fuktsikring og lufttetthet, tiltaksklasse 1 Godkjenning av personlig ansvarsrett for selvbygger: Med hjemmel i SAK gis personlig ansvarsrett til Terje Alfheim for følgende godkjenningsområder og fagområder: Ansvarlig søker (SØK) Utslippssøknad, tiltaksklasse 1. Ansvarlig prosjekterende (PRO) for mur- og betongarbeider, tiltaksklasse 1. Ansvarlig utførende (UTF) for radon, mur- og betongarbeider, tiltaksklasse 1. Som medhjelper vises det til Mesterbygg Troms AS.

8 3 av 5 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Tiltakshaver gis personlig ansvarsrett da han sannsynliggjør at arbeidet vil bli utført iht. planog bygningslovens bestemmelser, jf SAK Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger jf pbl , og SAK Uttalelse fra andre kommunale etater/avdelinger: Viser til vedtak i sak ref 2016/627, gnr 16 bnr 3 med omdisponering for nyetablering av en bygning for økt bokapasitet på eiendommens tun. Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jfr Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med pbl Viser til godkjent avkjøringstillatelse fra Statens vegvesen datert Vannforsyning og avløp: Eiendommen anses for å være sikret lovlig vannforsyning og avløp i samsvar med pbl og Det er innkommet søknad om utslippstillatelse av sanitært avløpsvann i forbindelse med

9 4 av 5 nybygg enebolig. Prosjekteringen hvordan avløpet bygges er beskrevet i søknaden. Ansvarlig fagkyndig har søknad informert om at detaljert dokumentasjon av rensegrad vil bli ettersendt før oppstart av arbeider med avløpsanlegget. Dette gjelder også målingene som er utført for vanngjennomtrenging. Antall boenheter: 1, beregnet PE: 4, Slamavskiller 4m 3. Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering.

10 5 av 5 Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp i kr a) ett-trinns bolig BRA <200m , Utslippstillatelse ,- 4.6 Selvbygger ,- 4.6 sentral godkjenning (kr 437,-) ,- 4.6 uten sentral godkjenning ,- Totalt gebyr å betale ,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/441. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

11 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 47/109/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Jan Gunnar Brattli Hageveien Storsteinnes 47/109 - Ferdigattest for tiltak - Garasje - Jan Gunnar Brattli FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret i sak 143/12. Byggested: Hageveien 17, 9050 STORSTEINNES Tiltakshaver: Wenche Guldberg og Jan G. Brattli Tiltakets art: Nye bygg og anlegg - frittliggende garasje Gnr/Bnr: 47/109 Adresse: Hageveien 15/17, 9050 STORSTEINNES Bruksareal: 61.6 m 2 VEDTAK: Med hjemmel i planog bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding mottatt tiltakshaver på gnr/bnr 47/109 for oppføring av garasje. Saksutredning/begrunnelse for vedtaket: I innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf Byggesaksforskriften 8-1. Klagerett: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

12 2 av 2 En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Parter i saken har rett til innsyn i sakens dokumenter. Ved all kontakt med etaten i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2013/750. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Intern kopi til: Veronica Davo Larsen Økonomi og intern

13 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 26/129 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Katerina Hronkova Steinvollan Nordkjosbotn 26/198 - Rammetillatelse - Oppføring av bolig - Katerina Hronkova RAMMETILLATELSE Svar på søknad om rammetillatelse for tiltak etter planog bygningsloven 2008 (pbl 2008) 21-4 og Byggesaksforskriften (SAK10) 6-4. Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Saksnr: Behandlet i: 16/60 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Steinvollan Gnr/Bnr: 26/198 Ansvarlig søker: Katarina Hronkova Adresse: Steinvollan 10, 9040 Nordkjosbotn Tiltakets art: Nybygg Oppføring av bolig (Selvbygger) Bruksareal: 151m² VEDTAK Tillatelse: I medhold av planog bygningsloven godkjennes søknad om rammetillatelse mottatt for oppføring av bolig på gnr/bnr 26/129. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonsplan og godkjente erklæringer om ansvarsrett. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det er i søknad oppgitt feil gnr/bnr 26/129. Ifølge vedtak 2016/51-14 har tiltakshaver fått tildelt tomt nr 11 som har fått gnr/bnr 26/198. Tiltakshaver har pr dags dato ikke fått de privatrettslige rettigheter til omsøkte eiendom 26/198. Før det gis en eventuell Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

14 2 av 4 igangsettingstillatelse må søker skaffe seg hjemmel i nevnte eiendom i form av et skjøte. I forbindelse med fundamentering av bygget forutsettes det at denne prosjekteres og utføres i tråd med TEK10 og preaksepterte løsninger som f.eks. NBIs byggdetaljblader jf pbl 6-8 Selvbygger. Modulbygget i seg selv bør også oppfylle ytelseskrav for bruk i Norge, samt at disse er i samsvarer med «forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK)». Det må knyttes uavhengig kontroll (KTR) til fuktsikring av våtrom og lufttetthet (Ventilasjon) på boligen. Denne skal senest være påført ved søknad om igangsettingstillatelse. Søk opp foretak med sentral godkjenning hos dibk.no innen aktuelle kontrollområder. Ifølge bygningsopplysningen er bruksarealet for boligen oppgitt til å være 151m2, mens det i matrikkelopplysningene er ført opp 130m2. Vi ber om en avklaring på dette før eller ved søknad om igangsettingstillatelse. Søknad om rammetillatelse er ikke signert av tiltakshaver/selvbygger. Det forutsettes at søknad om igangsettingstillatelse er signert ved innsending til kommunen slik at vi med sikkerhet ved hvem søker er og hvilken rolle vedkommende har i byggesaken. Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Godkjenning av personlig ansvarsrett for selvbygger: Med hjemmel i SAK gis personlig ansvarsrett til: Katerina Hronkova for følgende godkjenningsområder og fagområder: Ansvarlig søker (SØK), ansvarlig prosjekternde (PRO) og ansvarlig utførende (UTF), tiltaksklasse 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Tiltakshaver gis personlig ansvarsrett da han sannsynliggjør at arbeidet vil bli utført iht. planog bygningslovens bestemmelser, jf SAK Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: Reg.plan Steinvollan boligfelt Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK

15 3 av 4 Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger ikke. Dersom det skal knyttes til et eller flere foretak med ansvarsrett må det sendes inn gjennomføringsplan med søknad om igangsettingstillatelse, hvor inndelingen av de ulike ansvarsområdene er påført jf pbl , og SAK Vannforsyning og avløp: Eiendommen anses for å være sikret lovlig vannforsyning og avløp i samsvar med pbl og Det forutsettes av boligen knytter seg på det kommunale vann- og avløpsnettet. Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at slutt kontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK

16 4 av 4 Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp a) enebolig ,- 4.6 ansvarsrett selvbygger ,- Totalt gebyr å betale ,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/801. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

17 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 29/258/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf NYSTED AS 9050 STORSTEINNES 29/288 - Ferdigattest for tiltak - Atrium A2 - Nysted AS FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret i sak 143/12. Byggested: Nordkjosbotn Gnr/Bnr: 29/288 Tiltakshaver: J Nysted Eiendom AS Adresse:, Ansvarlig søker: Nysted AS Adresse: Industriveien, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Ferdigstilling av nybygg Del av tomannsbolig Atrium A2 Bruksareal: BYA: 101,9m 2 117,1m 2 VEDTAK: Med hjemmel i planog bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding mottatt fra ansvarlig søker på gnr/bnr 29/288 for ferdigstilling av tomannsbolig Atrium A2. Saksutredning/begrunnelse for vedtaket: I innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf Byggesaksforskriften 8-1. Klagerett: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

18 2 av 2 En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Parter i saken har rett til innsyn i sakens dokumenter. Ved all kontakt med etaten i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2014/379. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Ekstern kopi til: J NYSTED EIENDOM AS 9050 STORSTEINNES Intern kopi til: Veronica Davo Larsen Økonomi og intern

19 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 91/18/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf ELISE AS v/tore Workinn c/o Mål regnskap AS Seminarbakken TROMSØ 91/18 - Utslippstillatelse - Etablering av avløpsanlegg - Elise AS v/tore Workinn UTSLIPPSTILLATELSE Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Byggested: Mestervik Gnr/Bnr: 99/40 Ansvarlig søker: Elise AS v/tore Workinn Adresse: Seminarbakken 4, 9008 Tromsø Tiltakets art: Etablering av avløpsanlegg Anlegg: Slamavskiller VEDTAK Tillatelse: Med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 gis det tillatelse til bygging av avløpsanlegg med slamavskiller på 4 m 3 og utslipp av både gråvann og svartvann på gnr/bnr 91/18. Søknaden var datert mottatt Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, anleggstype med beskrivelse, situasjonskart og godkjent(e) erklæring om ansvarsrett(er). Anlegget er dimensjonert til følgende: Antall boenheter: 4 pe. Slamavskiller: 4m 3, 3-kammer. Infiltrasjonsareal: Utslipp til sjø under minstedybde på 2m. I følge Forurensningsforskriften 12-4 skal søknaden inneholde opplysninger om interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet. Det er vurdert at anlegget ikke medfører konflikter i forhold til lokale drikkevannskilder. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

20 2 av 6 Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Anlegget skal bygges og driftes i samsvar med VA-miljøblad nr 48. Det forutsettes at tiltakshaver har søkt om dispensasjon fra byggegrenser mot fylkesvei og fått godkjent plassering av anlegget fra veimyndigheten ved Statens vegvesen. Dersom privat eller offentlig fellesanlegg bygges i nærheten, vil eiendommen bli krevd tilknyttet dette anlegget. Utgiftene må dekkes av eieren selv, jfr. forurensingslovens 23 og Plan- og bygningslovens Slamavskilleren må plasseres slik at den kan tømmes med tankbil, dvs. maksimum 50 m fra kjørbar veg, og maksimum høydeforskjell 7 m. Tømming av tanken skal skje i h.h.t. kommunale renovasjonsforskrifter kap. 3. Tillatelsen kan senere endres og omgjøres, jfr. forurensingslovens 18. Selv om vilkårene i denne tillatelsen er fulgt, plikter den som volder forurensing å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler. Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak GK Rør Org. nr Godkjenningsområde PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering, tiltakskl. 1 UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen, tiltakskl. 1 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl 23-4.

21 3 av 6 Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet i hht Forurensningsforskriften 12-4 annet og tredje ledd. Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp utslippstillatelse ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- Totalt gebyr å betale 4 036,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28.

22 4 av 6 Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer2016/ /597. Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

23 5 av 6 Vedtak om utslippstill. fra separat avløpsanlegg i henhold til delegasjonsreglement: A Det gis utslippstillatelse for separat avløpsanlegg fra bolig på gnr bnr. Avløpsvannet skal ledes igjennom 3-kamret 4m 3 slamavskiller til infiltrasjonsanlegg. B godkjennes som ansvarlig utførende for anlegget i henhold til Miljøverndepartementets og Fylkesmannens forskrifter. Retningslinjer for ansvarshavende skal følges. C Det settes følgende vilkår for tillatelsen: 1. Retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg skal følges, se miljøverndepartementets forskrift av Dersom privat eller offentlig fellesanlegg bygges i nærheten, vil eiendommen bli krevd tilknyttet dette anlegget. Utgiftene må dekkes av eieren selv, jfr. forurensingslovens 23 og Plan- og bygningslovens Slamavskilleren må plasseres slik at den kan tømmes med tankbil, dvs. maksimum 50 m fra kjørbar veg, og maksimum høydeforskjell 7 m. Tømming av tanken skal skje i h.h.t. kommunale renovasjonsforskrifter kap Tillatelsen kan senere endres og omgjøres, jfr. forurensingslovens 18. Selv om vilkårene i denne tillatelsen er fulgt, plikter den som volder forurensing å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler. Tillatelsen bortfaller om arbeidet ikke igangsettes innen 3 år, eller hvis arbeidet innstilles i mer enn 2 år. Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskrift av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jfr. forvaltningslovens 28 annet ledd. For enkelt-vedtak truffet av kommunestyret, er fylkesmannen klageinstans, jfr. 8 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg 4. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli

24 byggesaksbehandler 6 av 6

25 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 78/2 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Hugo Anders Løvli Balstun Storsteinnes 78/2 - Igangsettingstillatelse - Oppføring av naust - Hugo Løvli BYGGETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter planog bygningslovens 2008, 20-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Saksnr: Behandlet i: 16/65 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Langnes Spildra Gnr/Bnr: 78/2 Tiltakshaver: Hugo Løvli Adresse: Balstun 2, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Oppføring av naust Bruksareal: 35m² VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven (pbl 2008) 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse mottatt for oppføring av naust på gnr/bnr 78/2. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-4, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med planog bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Plassering av naust ifølge situasjonskart er plassert like ved dyrka mark. Oppføringen av bygget må ikke plasseres inn på den dyrka marka som da vil betinge en jordlovsbehandling av denne plasseringen. Tiltaket på ikke plasseres slik at den strider imot annet lovverk som f.eks. strandsonelovgivning eller kommuneplanenes bestemmelser pkt 5.3. Tiltaket må ikke Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

26 2 av 3 hindre allmennhetens adgang til strandsonen. Det bør være en buffer mellom naust og båtstø med vorr, slik at ferdsel enkelt kan passere uhindret av tiltaket. Det skal ikke bygges plattinger o.l. som strider imot kommuneplanens pkt 5.2 om naustbebyggelse og utformingen av denne. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret i hht. pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jfr Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende/tiltakshaver må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med eventuell beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering og tegninger skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og

27 3 av 3 utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp ,- Totalt gebyr å betale 3 599,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/667. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

28 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 36/231 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf NYSTED AS 9050 STORSTEINNES 36/231 - Igangsettingstillatelse - Oppføring av bolig - Nysted AS IGANGSETTINGSTILLATELSE Etter Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Saksnr: Behandlet i: 16/66 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Tømmerelv Gnr/Bnr: 36/231 Tiltakshaver: Tore Antonsen og Monica Kristiansen Adresse: Strandveien 72, 9050 Storsteinnes Ansvarlig søker: Nysted AS Adresse: Industriveien, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Oppføring av bolig Bruksareal: BYA: 168m² 180m 2 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse datert mottatt for oppføring av bolig på gnr/bnr 36/231. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente erklæringer om ansvarsretter. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

29 2 av 5 Foretak Nysted AS Org. nr Godkjenningsområde SØK - Ansvarlig søker, tiltakskl. 1 PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering innen konstruksjonssikkerhet, tiltakskl. 1. UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen innen tømrerarbeid og montering, radonsikring, tiltakskl. 1. Balsfjord VVS AS Org. nr PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering for sanitær, varme og slukinstallasjoner samt infiltrasjon, tiltakskl. 1. UTF - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen sanitær og slukinstallasjoner samt infiltrasjon, tiltakskl. 1. Gunnar Hemmingsen Org. nr PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering utearealer, utgraving og innfylling, tiltakskl. 1. UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen innen arbeider med utgraving og innfylling, tiltakskl. 1. Sigbjørn Fagertun Taksering Org. nr KTR - Ansvarlig kontrollerende av prosjektering og utførelse innen arbeider med lufttetthet og våtrom, tiltakskl. 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Foretakene uten sentral godkjenning som søker om ansvarsrett, bekrefter ved søknad om lokal godkjenning at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Tiltakshaver gis personlig ansvarsrett da han sannsynliggjør at arbeidet vil bli utført iht. planog bygningslovens bestemmelser, jf SAK

30 3 av 5 Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger jf pbl , og SAK Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Ifølge karttjenesten NVE Atlas sitt løsmassekart indikerer denne marin strandavsetning i grunnen. Tiltaket plasseres i hht. SAK innen sikkerhetsklasse for skred, S2 og tiltakskategori K3. Dette innebærer at det må gjennomføres en vurdering av sikkerhet og utredning områdestabilitet ved tiltak i områder med fare for kvikkleireskred. Ansvarlig søker har gjennomgått «prosedyre 4.5 i NVE veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred». I redegjørelse overfor kommunen bekrefter de at prosjektering er utført i hht. prosedyre og viser til pkt. 1-5 hvor de har avgrenset aktsomhetsområdet til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred. Om det skal utføres vesentlige grunnarbeider må dette gjøres i henhold til anbefalingene i «veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner» som ligger åpent tilgjengelig på NVEs hjemmeside om arealplanlegging. Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med pbl Viser til vedtak og vilkår om utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Fv 858, datert fra Statens vegvesen. Vannforsyning og avløp: Eiendommen anses for å være sikret lovlig vannforsyning og avløp i samsvar med pbl og Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2).

31 4 av 5 Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering Tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring.

32 5 av 5 Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/1183. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

33 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 53/2 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Jørn Grønaas Josefvatn 9050 Storsteinnes 53/2 - Igangsettingstillatelse - Oppføring av tilbygg/carport - Jørn W. Grønaas IGANGSETTINGSTILLATELSE Etter Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Saksnr: Behandlet i: 16/57 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Grønås Gnr/Bnr: 53/2 Ansvarlig søker: Jørn W. Grønaas Adresse: Grønåsveien 770, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Selvbygger Oppføring av tilbygg/carport. Bruksareal: 52m² VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven (pbl 2008) 20-1, 20-3 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse mottatt for oppføring av tilbygg/carport på gnr/bnr 53/2. Siste dokumentasjon i saken var datert mottatt Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Godkjenning av personlig ansvarsrett for selvbygger: Med hjemmel i SAK gis personlig ansvarsrett til: Jørn Wallin Grønaas for følgende godkjenningsområder og fagområder: Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

34 2 av 4 SØK/PRO/UTF for samtlige ansvarsområder ved tiltaket som omsøkt, tiltaksklasse 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Tiltakshaver gis personlig ansvarsrett da han sannsynliggjør at arbeidet vil bli utført iht. planog bygningslovens bestemmelser, jf SAK Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger jf pbl , og SAK Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jfr Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med pbl Viser til godkjent dispensasjon fra byggegrense ved Fv 858 i vedtak datert av Statens vegvesen. Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2).

35 3 av 4 Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp i kr c) ett-trinn ,- 4.6 ansvarsrett - selvbygger ,- Totalt gebyr å betale 5 780,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl

36 4 av 4 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/726. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

37 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 97/36/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf BYGGMESTER DAGFINN ERIKSEN Straumsvegen KVALØYA 97/36 - Igangsettingstillatelse - Tilbygg og påbygg på bolig - Byggmester Dagfinn Eriksen IGANGSETTINGSTILLATELSE Etter Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Saksnr: Behandlet i: 16/69 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Meistervik Gnr/Bnr: 97/36 Tiltakshaver: Edgar Lakseide Adresse: Lakseide, 9055 Meistervik Ansvarlig søker: Byggmester Dagfinn Eriksen Adresse: Strumsvegen 982, 9105 Kvaløysletta Tiltakets art: Tilbygg og påbygg til eksisterende bolig Bruksareal: 70m² VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven (pbl 2008) 20-1, 20-3 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse mottatt for oppføring av tilbygg og påbygg til eksisterende bolig på gnr/bnr 97/36. Vi ber samtidig om at ansvarlig søker ser bort i fra første punkt i mangler av brev datert Etter befaring av området er det gjort en vurdering av at forholdet ikke strider imot kommuneplanens bestemmelser pkt 5.3 byggegrense mot sjø og at tiltaket vender bort fra vannet. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente erklæringer om ansvarsretter. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det må sendes nye tegninger av planog snitt. De som ble sendt inn ved opprinnelig søknad er for utydelig til å godkjennes. Disse opplysningene må sendes innen 3 uker etter at dette brevet ble mottatt. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

38 2 av 4 Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Byggmester Dagfinn Eriksen Org.nr Godkjenningsområde SØK/PRO/UTF - Ansvarlig søker, prosjekterende og utførende for alle arbeider, Tiltaksklasse 1 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger jf pbl , og SAK Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med pbl Viser til godkjent vedtak om dispensasjon fra byggegrense med vilkår for nybygg ved Fv 184 i hht veglova 29 og 30 fra Statens vegvesen. Brevet var datert Vannforsyning og avløp: Eiendommen anses for å være sikret lovlig vannforsyning og avløp i samsvar med pbl og 27-2.

39 3 av 4 Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp c) Tilbygg og påbygg ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- Totalt gebyr å betale 4 036,-

40 4 av 4 Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/415. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

41 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 103/154/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Dag Hugo Tessem Grønlandsvegen Tromsø 103/154, 155 og Endring og godkjenning av ansvarsrett - Utslipp - Dag Tessem ENDRINGSTILLATELSE Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. VEDTAK Tillatelse: Med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 gis det tillatelse til endring av ansvarsrett for bygging av avløpsanlegg for utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsboliger på gnr/bnr 103/154, 155 og 156. Ansvarlig søker Dag Tessem bekrefter i e-post datert at han ønsker å endre på ansvarsrettene i sin utslippstillatelse i vedtak datert Endringen innebærer at Evald H Storbakk i sitt brev , overtar ansvaret som ansvarlig utførende i stedet for Balsfjord VVS AS org.nr Det vises for øvrig til søknadens vedlagte godkjent(e) erklæring om ansvarsrett(er). Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Tillatelsen kan senere endres og omgjøres, jfr. forurensingslovens 18. Selv om vilkårene i denne tillatelsen er fulgt, plikter den som volder forurensing å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

42 2 av 3 Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Evald H Storbakk Org. nr Godkjenningsområde UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen på avløpsanlegget, tiltakskl. 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering.

43 3 av 3 Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp Endring av tillatelse ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- Totalt gebyr å betale 1 530,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2013/1205. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

44 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 96/22 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf EN SNEKKER AS Balsnesvegen TROMSØ 96/22 - Igangsettings- og utslippstillatelse - Oppføring av fritidsbolig - En Snekker AS IGANGSETTINGS- OG UTSLIPPSTILLATELSE Etter Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. forurensingsforskriften 2004 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Saksnr: Behandlet i: 16/56 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Høgda Gnr/Bnr: 96/22 Tiltakshaver: Ragnhild Nilsen og Egil Børge Mikalsen Adresse: Bekkevollveien 28, 9012 Tromsø Ansvarlig søker: En Snekker AS Adresse: Balsnesvegen 4, 9006 Tromsø Tiltakets art: Nybygg for oppføring av enebolig og etablering av avløpsanlegg. Bruksareal: Anlegg: 59,6m² Infiltrasjon VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven (pbl 2008) 20-1, 20-3 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse mottatt for oppføring av fritidsbolig på gnr/bnr 96/22. Det gis samtidig med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 tillatelse til bygging av avløpsanlegg med infiltrasjon for utslipp av sanitært avløpsvann. Siste dokumentasjon med godkjenning til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Statens vegvesen var datert mottatt Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart, og godkjente erklæringer om ansvarsretter. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

45 2 av 5 Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak En snekker AS Org.nr Uten SG Godkjenningsområde SØK - Ansvarlig søker: Tiltaksklasse 1 PRO - Ansvarlig prosjekterende innen mur- og betongarbeider, Tiltaksklasse 1 UTF Ansvarlig utførende innen mur- og betongarbeider samt tømrerarbeid, Tiltaksklasse 1 Nils-Arne Johansen Org.nr PRO/UTF - Ansvarlig prosjekterende og utførende innen grunnarbeid, Tiltaksklasse 1 Rørleggermester Jan-Yngve Mathisen Org.nr PRO/UTF - Ansvarlig prosjekterende og utførende for innvendig- og utvendig arbeider med VA, våtrom og membran samt avløpsanlegg, Tiltaksklasse 1 Solhytten AS Org.nr PRO - Ansvarlig prosjekterende innen arbeider med arkitektur, Tiltaksklasse 1 Egil Børge Mikalsen SØK - Ansvarlig søker for utslippssaken, Tiltaksklasse 1 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass.

46 3 av 5 Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger jf pbl , og SAK Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Viser til godkjent vedtak fra Statens vegvesen til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Fv 283 datert mottatt Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jfr Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med pbl Vannforsyning og avløp: Eiendommen anses for å være sikret lovlig vannforsyning og avløp i samsvar med pbl og Det er innkommet søknad om utslippstillatelse av sanitært avløpsvann i forbindelse med nybygg fritidsbolig. Prosjekteringen om hvordan avløpet skal bygges er beskrevet i søknaden. Ansvarlig fagkyndig har i søknaden informert om detaljert dokumentasjon av rensegrad på anlegget. Dette gjelder kornanalyse for gjennomtrengning m.m. Metode for oppbygging gjøres i hht. VA-miljøblad 59. Antall boenheter: 1, beregnet PE: 4, Slamavskiller 4m 3. Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl

47 4 av 5 Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/999.

48 5 av 5 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Ekstern kopi til: Egil Børge Mikalsen Bekkevollvegen 28 A 9012 Tromsø

49 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 47/164 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf TROMSBYGG ENTREPRENØR AS Meieriveien STORSTEINNES 47/164 - Igangsettingstillatelse - Oppføring av bolig - Tromsbygg AS IGANGSETTINGSTILATELSE Etter Plan- og bygningsloven Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret i sak 2008/94 Saksnr: Behandlet i: 16/58 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Storsteinnes Gnr/Bnr: 47/164 Tiltakshaver: Glenn Karlsen Adresse: Hølveien, 9050 Storsteinnes Ansvarlig søker: Tromsbygg Entrepenør AS Adresse: Meieriveien 14, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Oppføring av bolig med to bruksenheter Bruksareal: H0101: 187,5m² H0102: 93.1 m 2 Sum: 280,6 m 2 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven (pbl 2008) 20-1, 20-3 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse mottatt for oppføring av bolig med to bruksenheter på gnr/bnr 47/164. Siste dokumentasjon i saken var datert mottatt og omhandler utredning av områdestabilitet for omsøkte tiltak på eiendommen. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente erklæringer om ansvarsretter. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

50 2 av 5 Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Tromsbygg Entrepenør AS Org.nr Godkjenningsområde SØK/PRO/UTF - Ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende for alle arbeider, Tiltaksklasse 1 Sigbjørn Fagertun Taksering Org.nr KTR - Ansvarlig kontrollerende av arbeider med våtrom og lufttetthet, Tiltaksklasse 1 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: Reg.plan Nedre Storsteinnes Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger jf pbl , og SAK Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Ifølge NVE atlas sitt løsmassekart indikerer dette marin strandavsetninger i grunnen. Med bakgrunn i løsmassekartet er nytt tiltak plassert i hht. til TEK i sikkerhetsklasse S2 og tiltakskategori K2-K4 (Enebolig). «Behov for utredning og eventuell sikring av områdestabiliteten i faresoner for kvikkleireskred er avhengig av tiltakskategori, og for

51 3 av 5 tiltakskategori K2-K4 også hvilken faregrad sonen har.» For tiltakskategori K1-K4 forutsettes det at vurderingene gjøres av fagkyndig. Vilkåret om fagkyndig vurdering som ble stilt i kommunens brev datert trekkes tilbake siden ansvarlig søker nå har gjort en utredning av områdestabilitet for omsøkte tiltak. Ansvarlig søker har som anmodet av kommunen fulgt prosedyren i pkt 4.5 i NVE veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Ansvarlig søker viser til at det ikke er fare for områdeskred og at det ikke er behov for nærmere geotekniske undersøkelser av byggeområdet. Kommunen anser denne vurderingen av områdestabiliteten som tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak i hht. til kravene i pbl 28-1 og TEK 7-3. Dersom det skal utføres vesentlige grunnarbeider må dette gjøres i henhold til anbefalingene i «Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner» som ligger åpent tilgjengelig på NVEs hjemmeside om arealplanlegging. Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jfr Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med pbl Viser til godkjent søknad med vilkår om utvidet bruk av eksisterende avkjørsel til Fv 858 datert mottatt fra Statens vegvesen. Vannforsyning og avløp: Eiendommen anses for å være sikret lovlig vannforsyning og avløp i samsvar med pbl og Boligen skal tilkobles offentlig avløpsanlegg og privat vannforsyningen fra Storvatn vannverk. Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene.

52 4 av 5 Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp i kr ett-trinn to bruksenheter (kr kr 8288) ,- 4.6 ansvarsrett sentral godkjenning (kr 437) 2 874,- Totalt gebyr å betale ,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring.

53 5 av 5 Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/793. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

54 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 87/110/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» 87/110 - Ferdigattest for tiltak - Fritidsbolig - Nysted AS FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl Vedtak hjemlet i delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret i sak 143/12. Byggested: Skutvik Gnr/Bnr: 87/110 Tiltakshaver: Vidar Didriksen Adresse: Innlandsveien 136, 9020 Tromsdalen Ansvarlig søker: Nysted AS Adresse: Industriveien, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Oppføring av fritidsbolig Bruksareal: BYA: 87,6m 2 99,2m 2 VEDTAK: Med hjemmel i planog bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding mottatt fra ansvarlig søker på gnr/bnr 87/110 for ferdigstilling av tiltak Fritidsbolig. Saksutredning/begrunnelse for vedtaket: I innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf Byggesaksforskriften 8-1. Klagerett: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

55 2 av 2 En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Parter i saken har rett til innsyn i sakens dokumenter. Ved all kontakt med etaten i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/410. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Intern kopi til: Veronica Davo Larsen Økonomi og intern

56 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 43/258 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Hallvard Østgård Friggs Veg Tromsø 43/258 - Utslippstillatelse - Infiltrasjonsanlegg - Hallvard Østgård UTSLIPPSTILLATELSE Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Byggested: Strømslibola Gnr/Bnr: 43/258,267 Ansvarlig søker: Bjørkeng Anleggsdrift AS Adresse: Postboks 13, 9335 Øverbygd Tiltakets art: Utslipp av sanitært avløpsvann Anlegg: Infiltrasjonsanlegg VEDTAK Tillatelse: Med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 gis det tillatelse til bygging av avløpsanlegg for utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsbolig på gnr/bnr 43/258,267. Søknaden var datert mottatt Siste dokumentasjon i sak var datert mottatt Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, anleggstype med beskrivelse, situasjonskart og godkjent erklæring om ansvarsrett. Anlegg: Avløpsanlegg for svartvann med septiktank og filtreringsanlegg. Anlegget er dimensjonert til følgende: Antall boenheter: 5 pe Slamavskiller: 4m 3, 3-kammer Infiltrasjonsareal: 24m 2 Avstanden mellom infiltrasjonsarealet og nabogrense er mer enn 4 meter, vassdrag 75 m. De stedlige infiltrasjonsmassene er kontrollert av ansvarlig søker som har konkludert med et infiltrasjonsareal på 24m 2. I følge Forurensningsforskriften 12-4 skal søknaden inneholde opplysninger om interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

57 2 av 4 eller næringsvirksomhet. Det er vurdert at anlegget ikke medfører konflikter i forhold til lokale drikkevannskilder. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Anlegget skal bygges og driftes i samsvar med preaksepterte løsninger som beskrevet i VA-miljøblad 59. Dersom privat eller offentlig fellesanlegg bygges i nærheten, vil eiendommen bli krevd tilknyttet dette anlegget. Utgiftene må dekkes av eieren selv, jfr. forurensingslovens 23 og Plan- og bygningslovens Slamavskilleren må plasseres slik at den kan tømmes med tankbil, dvs. maksimum 50 m fra kjørbar veg, og maksimum høydeforskjell 7 m. Tømming av tanken skal skje i h.h.t. kommunale renovasjonsforskrifter kap. 3. Tillatelsen kan senere endres og omgjøres, jfr. forurensingslovens 18. Selv om vilkårene i denne tillatelsen er fulgt, plikter den som volder forurensing å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler. Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Bjørkeng Anleggsdrift AS Org. nr Godkjenningsområde SØK - Ansvarlig søker, tiltakskl 1. PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering, tiltakskl. UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen, tiltakskl. 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass.

58 3 av 4 Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet i hht Forurensningsforskriften 12-4 annet og tredje ledd. Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold). Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jf Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp utslippstillatelse ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- Totalt gebyr å betale 4 036,-

59 4 av 4 Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/421. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

60 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 48/144/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf EVA GRETE KARLSEN Myrvegen TROMSDALEN 48/144 - Igangsettingstillatelse - Tilbygg og påbygg for boliggarasje - Eva Grete Karlsen IGANGSETTINGSTILLATELSE Etter Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Saksnr: Behandlet i: 16/67 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Storsteinnes Gnr/Bnr: 48/144 Tiltakshaver: Roy Kenneth Larsen Adresse: Sjånes, 9050 Storsteinnes Ansvarlig søker: Eva Grete Karlsen Adresse: Myrvegen 26, 9020 Tromsdalen Tiltakets art: Tilbygg og påbygg med garasje og utvidet boareal i tilknytning til eksisterende bolig Bruksareal: Nytt BRA: Sum BRA: 104,9m² 120,2m2 225,1m2 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven (pbl 2008) 20-1, 20-3 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse mottatt for oppføring av tilbygg og påbygg med garasje og utvidet boareal i tilknytning til eksisterende bolig på gnr/bnr 48/144. Viser også til godkjent rammetillatelse fra kommunen med vilkår datert Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente erklæringer om ansvarsretter. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det forutsettes at tiltaket føres opp i hht. krav om brannsikring i forbindelse med tiltak som omsøkt. Denne dokumentasjonen er ikke sendt kommunen som det ble stilt vilkår om i rammetillatelsen. Men det stilles altså vilkår at garasjen skal oppfylle preaksepterte Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

61 2 av 4 ytelser til brannceller i hht. TEK Altså bruttoareal fra og med m 2. Bygningsmyndighen forutsetter da at bygget blir ført opp i samsvar med TEK10 sine krav. Dette gjelder både mot eksisterende boligbygg og påbygget over garasje som omsøkt. Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Eva Grete Karlsen Org.nr Godkjenningsområde SØK - Ansvarlig søker: Tiltaksklasse 1 JJ Snekkarlag AS Org.nr Uten SG PRO/UTF - Ansvarlig prosjekterende og utførende med arbeider innen mur og snekkerarbeid, Tiltaksklasse 1 Rørleggermester JYM AS Org.nr PRO/UTF - Ansvarlig prosjekterende og utførende med arbeider innen rørleggerarbeider, Tiltaksklasse 1 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger jf pbl , og SAK10 5-3

62 3 av 4 Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Vannforsyning og avløp: Eiendommen anses for å være sikret lovlig vannforsyning og avløp i samsvar med pbl og Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering.

63 4 av 4 Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp c) igangsettingstillatelse 1 545,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- 4.6 ansvarsrett uten sentral godkjenning ,- Totalt gebyr å betale 3 163,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/772. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

64 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 29/189 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Jan Ove Moaksen Roffaveien Nordkjosbotn 29/189 - Igangsettingstillatelse - Tilbygg til bolig - Jan Ove Moaksen BYGGETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter planog bygningslovens 2008, 20-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Byggested: Nordkjosbotn Gnr/Bnr: 29/189 Tiltakshaver: Jan Ove Moaksen Adresse: Roffaveien 4, 9040 Nordkjosbotn Tiltakets art: Oppføring av tilbygg til bolig Bruksareal: 16,5m 2 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven (pbl 2008) 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse mottatt for oppføring av tilbygg på bolig på gnr/bnr 29/189. Tiltaket er et takutbygg over uteplass. Det gis også dispensasjon fra byggegrense mot kommunal veg. Siste dokumentasjon i sak var datert mottatt Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og samtykke fra nabo på gnr/bnr 29/185 for plassering av tiltak nærmere nabogrense enn 4 m. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-4, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med planog bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Planstatus: Reg.plan Nordkjosbotn Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

65 2 av 3 Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med pbl Tiltakets plassering på tomta anses for å være i hht. gjeldene siktkrav for avkjørsel. Vurdering er gjort i medhold av «Veg- og gateutforming håndbok N100 pkt. E siktkrav» fra Statens vegvesen. Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende/tiltakshaver må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med eventuell beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering og tegninger skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering.

66 3 av 3 Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp ,- Totalt gebyr å betale 3 599,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/ /1032 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur

67 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 103/8 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Sissel Lisa Storli Alvevegen 81 B 9016 Tromsø 103/8 - Igangsettingstillatelse - Riving av sefrak-bygg/fjøs - Sissel Storli RIVETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter planog bygningslovens 2008, 20-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre i sak 143/12. Saksnr: Behandlet i: 16/70 Formannskapet delegerte saker bygg Byggested: Storli, Aursfjorden Gnr/Bnr: 103/8 Tiltakshaver: Sissel Storli Adresse: Alvevegen 81 B, 9016 Tromsø Tiltakets art: Riving av falleferdig sefrakbygning/fjøs. Bygningsnummer Bruksareal: 58m² VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i planog bygningsloven (pbl 2008) 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om rivetillatelse mottatt for falleferdig fjøs på gnr/bnr 103/8. Bygningsnummer Tiltakshaver har skaffet samtykke fra Kulturetaten i Troms fylkeskommune for riving av sefrak-registrert bygning. Denne uttalelsen er datert mottatt Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-4, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med planog bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Viser til vilkår i brev fra Kulturetaten i Troms fylkeskommune. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

68 2 av 3 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Dersom bygningen er tilkoblet elektriske installasjoner må linjeier kontaktes for sikker frakobling. Som f.eks Troms Kraft eller Telenor. Vannforsyning og avløp: Dersom bygningen er tilkoblet offentlig vann og avløp må Balsfjord kommunalteknikk varsles om rivingen. Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende/tiltakshaver må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene. Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med eventuell beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering og tegninger skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok.

69 3 av 3 ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp Mindre tiltak ,- Totalt gebyr å betale 3 599,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/1147. Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

70 PS119/16Referatsaker

71 Balsfjord kommune for framtida Tromsøregionens landbruksforvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 3/20 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørgen Bjørkli, tlf Ragnar Solstad Duevegen Tromsø Balsfjord gnr/bnr 3/20 - Svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 3/20 - innvilget Saksopplysninger: Aktuelle saksdokumenter: 1. Søknad med vedlegg / kart 2. Behandlingsgebyr kr Beliggenhet: Storbukt Eiere: Gunn Nordmo Kjærstad, Jan Knoph Nordmo og Oddvar Knoph Nordmo Plansituasjonen: Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel for Balsfjord kommune. Den er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og reindriftsformål (LNFR), samt område for spredt bebyggelse SB1. Konsesjonssøker: Ragnar Solstad, Duevegen 11, 9015 Tromsø Kjøpesum:Ikke oppgitt. Bygninger: Ubebygd. Boplikt: Eiendommen er ubebygd slik at boplikt ikke er et tema i denne saken. Driveplikt: Driveplikten er varig og er hjemlet i jordlovens 8. Denne eiendommen vurderes ut fra sine arealressurser til ikke å være en eiendom egnet for landbruksformål. Søker ønsker å benytte eiendommen til å bygge et bolighus her. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

72 2 av 3 Kart og arealopplysninger: Fulldyrket jord 0 daa Overflatedyrket jord 0 daa Innmarksbeite 0 daa Produktiv skog 5,7 daa Totalareal 6,2 daa Vurderinger: Eiendommens arealressurser er så små, at denne eiendommen vanskelig vurderes å kunne brukes til landbruksformål. Eiendommen erverves til boligformål. Konsesjonssøknaden skal da vurderes og avgjøres mot konsesjonslovens 1. I konsesjonsloven 1 (lovens formål) heter det Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Loven gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn i vurderingene. Avgjørelse må treffes etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. (Rundskriv M-2/2009) Tromsøregionens landbruksforvaltning kan ikke se at formålet med ervervet er i strid med konsesjonslovens formålsparagraf. Hensynet til bosetting er et prioritert formål. Balsfjord kommune har fattet følgende prinsippvedtak for behandling av konsesjonssaker i kommunestyresak 74/14: «Balsfjord kommunestyre opphever herved prinsippet om at alle som søker konsesjon på grunn av manglende bosetning får innvilget konsesjon uten boplikt, med begrunnelse i søkers tilknytning. Samtidig oppheves prinsippvedtaket som ble fattet i kommunestyresak 93/12.

73 3 av 3 Balsfjord kommunestyre ønsker at kommunen, gjennom sin arealforvaltning etter jordloven og konsesjonslovens 1, har som hovedformål å sikre bosetning og landbruksproduksjonen i kommunen. Der konsesjonseiendommen har gode produksjonsarealer og et bolighus som har dårlig standard, bør behovet for tilleggsjord ha prioritet. Det bør anses som kurant å fradele eventuell bolig på eiendommen for salg av restarealet som tilleggsjord til nabobruk i drift.» Administrasjonen vurderer at konsesjonseiendommen ikke har nevneverdige produksjonsarealer, og sånn sett er uegnet som tilleggsjord til et annet bruk. Etter en totalvurdering av at boligformål er et prioritert formål innvilges Ragnar Solstad konsesjon på ervervet. VEDTAK ETTER DELEGASJON: Tromsøregionens landbruksforvaltning innvilger konsesjon til Ragnar Solstad på eiendommen gnr./bnr. 3/20 i Balsfjord kommune jf. Konsesjonslovens 1. Det legges vekt på at bosetning er et prioritert formål. I henhold til forvaltningsloven 28 og 29 har du klagerett på enkeltvedtak med frist innen tre - 3-uker fra du mottok svaret. Klagen sender du til Balsfjord kommune. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Klageinstans er Fylkesmannen i Troms, Landbruksavdelingen. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til fylkesmannen for klagebehandling. Jørgen Bjørkli Enhetsleder landbruk Dette brevet sendes elektronisk uten underskrift. Ekstern kopi til: FYLKESMANNEN I TROMS Postboks TROMSØ

74 Balsfjord kommune for framtida Tromsøregionens landbruksforvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 24/4 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørgen Bjørkli, tlf Michael Landbakk Johansen Kantarellvegen Kvaløysletta Balsfjord gnr/bnr 24/4, 24/7 og 43/163 - Svar på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom til boligformål - innvilget Saksopplysninger: Aktuelle saksdokumenter: 1. Søknad med vedlegg / kart 2. Behandlingsgebyr kr Beliggenhet: Nordkjosbotn Eiere: Anne Lise Nydal, Bardu Plansituasjonen: Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel. Den er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og reindriftsformål (LNFR). Konsesjonssøker: Michael Landbakk Johansen, Kvaløysletta Kjøpesum: kr ,-. Bygninger: Bolighus, bygd 1972, 2 etasjer, ca grunnflate 60 m 2, middels/dårlig teknisk stand (beboelig). Fjøs, falleferdig. Boplikt: Konsesjonssak, slik at boplikt oppstår som følge av evt vilkår hjemlet i konsesjonslovens 11. Driveplikt: Driveplikten er varig og er hjemlet i jordlovens 8. Søker ønsker å benytte eiendommen til boligformål. Sier seg villig til å leie ut jorda. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

75 2 av 4 Kart og arealopplysninger: Fulldyrket jord 2,7 daa Overflatedyrket jord 0 daa Innmarksbeite 31,2 daa Produktiv skog 186,1 daa Totalareal 277,2 daa Vurderinger: Eiendommen vurderes å kunne brukes til landbruksformål, på grunn av sine arealressurser. Eiendommen erverves til boligformål. Konsesjonssøknaden skal da vurderes og avgjøres mot konsesjonslovens 1. I konsesjonsloven 1 (lovens formål) heter det Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Loven gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn i vurderingene. Avgjørelse må treffes etter en individuell og konkret vurdering. Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. (Rundskriv M-2/2009)

76 3 av 4 Tromsøregionens landbruksforvaltning kan ikke se at formålet med ervervet er i strid med konsesjonslovens formålsparagraf. Hensynet til bosetting er et prioritert formål. Balsfjord kommune har fattet følgende prinsippvedtak for behandling av konsesjonssaker i kommunestyresak 74/14: «Balsfjord kommunestyre opphever herved prinsippet om at alle som søker konsesjon på grunn av manglende bosetning får innvilget konsesjon uten boplikt, med begrunnelse i søkers tilknytning. Samtidig oppheves prinsippvedtaket som ble fattet i kommunestyresak 93/12. Balsfjord kommunestyre ønsker at kommunen, gjennom sin arealforvaltning etter jordloven og konsesjonslovens 1, har som hovedformål å sikre bosetning og landbruksproduksjonen i kommunen. Der konsesjonseiendommen har gode produksjonsarealer og et bolighus som har dårlig standard, bør behovet for tilleggsjord ha prioritet. Det bør anses som kurant å fradele eventuell bolig på eiendommen for salg av restarealet som tilleggsjord til nabobruk i drift.» Administrasjonen vurderer at konsesjonseiendommen har gode produksjonsarealer, og sånn sett kan egne seg som tilleggsjord til et annet bruk. Etter en totalvurdering av at bosetting er et prioritert formål innvilges Michael Landbakk Johansen konsesjon på ervervet. VEDTAK ETTER DELEGASJON: Rådmannen innvilger konsesjon til Michael Landbakk Johansen på eiendommen gnr./bnr. 24/4, 24/7 og 43/137 i Balsfjord kommune jf. Konsesjonslovens 1. I medhold av konsesjonslovens 11 settes det følgende vilkår: Michael Landbakk Johansen bor på driftsenheten gnr/bnr 24/4, 24/7 og 43/137 i minst fem år sammenhengende regnet fra overtakelsesdato. Eiendommens dyrkajord skal leies ut på skriftlig jordleiekontrakt med varighet på minst 10 år. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet og eier må ikke motsette seg fellestiltak innen skog og utmarksnæringen. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang på utmarksbeitene på eiendommen. I henhold til forvaltningsloven 28 og 29 har du klagerett på enkeltvedtak med frist innen tre - 3-uker fra du mottok svaret. Klagen sender du til Balsfjord kommune. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Klageinstans er Fylkesmannen i Troms, Landbruksavdelingen. Før klagen sendes dit, skal den instansen i kommunen som fattet vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til fylkesmannen for klagebehandling.

77 4 av 4 Jørgen Bjørkli Enhetsleder landbruk Dette brevet sendes elektronisk uten underskrift. Ekstern kopi til: FYLKESMANNEN I TROMS Postboks TROMSØ EIENDOMSMEGLER 1 NORD-NORGE AS V/Tonje Lorentzen Fredrik Langes gate 19/ TROMSØ

78

79 September 2016 Kommunebildet for Troms 2015 Økonomiske nøkkeltall Befolkningsutvikling og befolkningsframskrivinger Den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune Grytøya, sett fra Stornes nord for Harstad. Foto Rune Bjørnsen

80 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG ØKONOMISKE NØKKELTALL INNTEKTSNIVÅ KORRIGERTE FRIE INNTEKTER FRA BRUTTO TIL NETTO DRIFTSRESULTAT BRUTTO DRIFTSRESULTAT NETTO FINANS OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER, LÅNEGJELD OG KOMMUNALE GARANTIER Brutto investeringsutgifter Lånefinansiering av investeringer oppdatert Netto lånegjeld Netto renteeksponering Kommunale garantier AKKUMULERT REGNSKAPSRESULTAT FRIE FOND PENSJONSKOSTNADER SYKEFRAVÆR- må oppdateres DEMOGRAFISK UTVIKLING Historisk befolkningsutvikling Nye befolkningsframskrivinger Kort om noen hovedtrekk på nasjonalt nivå Hvor mye er prognosene oppjustert/nedjustert siden forrige framskrivning i 2014? DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I DEN ENKELTE KOMMUNE I TROMS KILDER

81 INNLEDNING Denne rapporten gir et bilde av den økonomiske situasjonen i kommunene i Troms med fokus på utviklingen det siste året så vel som trenden over tid. Befolkningsutviklingen i kommunene omtales også. Rapporten er delt inn i tre kapitler. Kapittel 1 tar for seg de viktigste økonomiske nøkkeltallene og utviklingen i disse det siste året. I kapittel 2 vises den demografiske utviklingen i Troms de siste årene og SSBs befolkningsframskrivinger. I kapittel 3 er det gitt en verbal beskrivelse av den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune. Alle indikatorer blir presentert på kommunenivå, og som gjennomsnitt for fylket og landet. Ettersom Tromsø kommune er så mye større enn de andre kommunene, vises alle gjennomsnittstallene både med og uten Tromsø kommune. Oslo kommune er både primærkommune og fylkeskommune, og tall for landet er derfor for landet u/ Oslo. For å få en fullstendig beskrivelse av status for økonomi og tjenesteproduksjon i den enkelte kommune, viser vi til kommunenes regnskap og årsberetning/årsmelding og KOSTRA-tall på SSB sine hjemmesider. Rapporten bygger hovedsakelig på tall fra KOSTRA 1. Endelige regnskapstall for 2015 ble publisert 15. juni Vi benytter i rapporten tall på konsernnivå, det vil si tall for hele kommunen, inkludert kommunale foretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskap Harstad kommune og 1915 Bjarkøy kommune ble fra 1. januar 2013 sammenslått til én kommune, 1903 Harstad kommune. Tallene i rapporten for årene er for 1901 Harstad kommune. Gjennomsnittstallene for baserer seg dermed både på tidligere Harstad kommune og den nye kommunen. For Torsken kommune finnes det regnskapstall i KOSTRA kun for , og gjennomsnittstall bygger derfor kun på disse fire årene. Kvaliteten på de data som er innrapportert fra kommunene til SSB danner grunnlaget for KOSTRA - nøkkeltallene. Gyldigheten i dataene som presenteres er avhengig av at kommunene har rapportert riktig. Det tas forbehold om eventuelle feil i innrapporterte data. 1 KOSTRA står for KOmmune-STat-Rapportering. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. 3

82 SAMMENDRAG Økonomisk utvikling I 2015 hadde de fleste kommunene i Troms relativt gode netto driftsresultat, men resultatene er betydelig svakere enn landsgjennomsnittet. Resultatene har, men noen få unntak, ikke vært på et slikt nivå at kommunene har hatt rom til å øke disposisjonsfondene. Over tid har disposisjonsfondene vært på et for lavt nivå i kommunene i Troms. Kommunene i Troms har et betydelig høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet, og det var jevnt over en økning i lånegjelden i Samlet sett er veksten i brutto driftsinntekter høyere enn veksten i brutto driftsutgifter, men det er fremdeles mange kommuner med behov for å gjennomføre tiltak for å sikre en langsiktig tilpasning av utgiftene til inntektene, og øke det kommunaløkonomiske handlingsrommet. Netto driftsresultat (for nærmere definisjon, se side 16) betraktes som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere kommuneøkonomien. Til og med 2013 var det fra sentralt hold anbefalt et netto driftsresultat på rundt 3 % av brutto driftsinntekter for sektoren samlet over tid for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. I forbindelse med at inntekter fra momskompensasjon på investeringer fra 2014 i sin helhet føres i investeringsregnskapet, er det anbefalte nivået på netto driftsresultat redusert til 1,75 % for kommunene. I 2015 endte netto driftsresultat på 1,3 % for Troms. Dette er økning på 1,2 prosentpoeng fra Også for landet u/ Oslo ble netto driftsresultat mye bedre i 2015 enn året før, 2,9 % mot 1,2 %. Hele 19 kommuner i Troms fikk et bedre netto driftsresultat i 2015 enn året før, mens 6 kommuner fikk et svakere resultat. Sett under ett har kommunene i Troms et netto driftsresultat på 1,41 % i gjennomsnitt de siste fem årene. For alle kommunene i Troms er dette 0,95 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Troms-kommunenes disposisjonsfond er i gjennomsnitt på samme nivå som i På landsbasis økte disposisjonsfondet fra 6,4 % til 6,7 % av brutto driftsinntekter. Det er fortsatt slik at kommunene i Troms sett under ett har klart minst frie fondsmidler av alle kommunene i landet. Det er bekymringsfullt at så mange Troms-kommuner ikke har disposisjonsfond av nevneverdig betydning. Dette gjør kommunene svært eksponert for uforutsette utgifter og uventet svikt i inntektene, og gjør at risikoen for å pådra seg driftsunderskudd øker. Med lite egenkapital vil kommunene måtte ta opp nye lån for å gjennomføre nødvendige investeringer. Dette vil føre til økte rente- og avdragsutgifter, og eksponere mange kommuner ytterligere for makroøkonomiske forhold som kan føre til økt rente. Lånegjelden fortsatte å øke i Troms-kommunene i Gjeldsveksten i kommunene i Troms de siste fem årene er på 23,7 %. Dette er betydelig høyere enn inntektsveksten i samme periode, som var på 18,4 %. Likevel er gjeldsveksten i Troms lavere enn landsgjennomsnittet (31,4 %). Målt i % av brutto driftsinntekter er netto lånegjeld i Troms pr. utgangen av 2015 på 94,4 %, opp 2,5 prosentpoeng fra På landsbasis økte lånegjelden fra 80 % til 81,7 %. De siste årene har 4

83 lånegjelden økt mindre i Troms enn på landsbasis (bortsett fra 2015) på grunn av lavere investeringsnivå samt lavere lånefinansiering av investeringene, men gjeldsnivået er fortsatt betydelig høyere i Troms. KOSTRA-tallene viser også at Troms-kommunene har tredje høyeste renteeksponering av kommunene i landet (før eventuelle rentebindinger). En del av årsaken til at kommunene i Troms har høyere renteeksponert lånegjeld er at kommunene her i fylket gjennomgående har lite likvide midler som vil gi kommunene økte renteinntekter ved en eventuell renteoppgang. Kommunene har i flere år hatt inntekter i form av positivt premieavvik som er knyttet til de særskilte reglene for utsatt resultateffekt for pensjonsutgiftene. I 2014 ble det et stort positivt premieavvik på pensjon, noe som bidro til å holde oppe driftsresultatene for Troms-kommunene sett under ett. I 2015 var effekten motsatt, negativt premieavvik bidro til å redusere driftsresultatene. Kun ett år tidligere siden innføring av ordningen har dette vært tilfelle. Netto driftsresultat i Troms var pr ,3 %, dette var 0,4 prosentpoeng lavere enn netto driftsresultatet justert for premieavvik (1,7 %). For landet u/oslo ble netto driftsresultatet i 2015 på 2,9 %, dvs. 0,8 prosentpoeng lavere enn netto driftsresultat justert for premieavvik (3,7 %). Et flertall av kommunene i Troms har en krevende økonomisk situasjon med et meget begrenset handlingsrom. Det er i mange kommuner behov for å gjennomføre tiltak for å sikre en langsiktig tilpasning av utgiftene til inntektene, og øke det kommunaløkonomiske handlingsrommet. Pt. er det 3 kommuner fra Troms i ROBEK. Dette er kommunene Torsken, Nordreisa og Kvæfjord. Lenvik og Storfjord er meldt ut i august Mange kommuner i Troms har over år hatt et høyt sykefravær. I 2015 hadde 7 kommuner et sykefravær på over 10 %. Kun 3 kommuner hadde et sykefravær på under 8 %. Demografisk utvikling Det siste året har det vært noe høyere vekst enn fjoråret, både for Troms og Troms u/tromsø. Veksten i fylket er svakere enn veksten på landsbasis. I følge SSBs prognoser vil folketallet i Troms vokse frem mot 2040, men veksten er kun halvparten av nivået for landet som helhet. De siste 12 månedene har befolkningsveksten i Troms vært på 0,6 %, dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 0,9 %. For Troms u/ Tromsø har folketallet økt med 0,2 %. Siden 2011 har det vært en befolkningsvekst i Troms på 3,7, og 0,6 % for Troms u/ Tromsø. På landsbasis har det i samme periode vært en befolkningsvekst på 5,7 %. Frem til 2020 vil folketallet i Troms øke med 2,6 %, og 1,9 % i Troms u/tromsø. For landet som helhet tilsier prognosene at det vil bli en økning på 4,2 %. Fra i dag og frem til 2040 vil det iht. prognosene bli en befolkningsvekst i Troms på 10,7 % og 8,1 % for Troms u/ Tromsø. Dette er betydelig under landsgjennomsnittet på 21,4 %. 5

84 SSBs framskrivinger angir en forventet utviklingsbane, men at det er usikkerhet knyttet til disse framskrivingene. Spesielt gjelder dette de nasjonale anslagene for innvandring. Det er foretatt justeringer i SSB s modell for framskrivinger av folketallet. Dette gir betydelige endringer i prognosen for enkelte kommuner i Troms, det er nærmere redegjort for dette i kapittel 2. 6

85 1. ØKONOMISKE NØKKELTALL 1.1. INNTEKTSNIVÅ KORRIGERTE FRIE INNTEKTER I dette kapittelet presenteres kommunenes frie inntekter i 2015, men korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes rammeoverføringer og skatt på inntekt og formue fra personer samt naturressursskatt. Det vises også tall for frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraft- og hjemfallsinntekter. Når en skal sammenligne inntektsnivået mellom kommunene er det relevant å ta hensyn til at kommunene har ulikt utgiftsbehov. En ser dermed på utgifts- og inntektssiden samlet, og kommer frem til utgiftskorrigerte inntekter. Det er til dels store forskjeller mellom kommunene i befolkningssammensetning, geografi og kommunestørrelse. Dette gir variasjoner i hvilke tjenester innbyggerne har behov for og hvilke utgifter kommunene har ved å gi disse tjenestene. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet utjevnes forutsetningene kommunene har for å tilby et likeverdig tjenestetilbud. Kommuner som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet blir kompensert for dette gjennom utgiftsutjevningen, mens kommuner som er beregnet til å være billigere å drive enn landsgjennomsnittet får en reduksjon i rammetilskuddet gjennom utgiftsutjevningen. Dette er et nullsumspill. Alle kommunene i Troms, med unntak av Sørreisa, er beregnet til å være dyrere å drive enn landsgjennomsnittet og blir dermed kompensert i utgiftsutjevningen. I de korrigerte inntektene er kompensasjonen/reduksjonen gjennom utgiftsutjevningen tatt bort. Det er elementer i inntektssystemet og finansieringen av kommunesektoren som fører til ulikt inntektsnivå mellom kommuner også etter utgiftsutjevningen. Regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet og skjønnstilskuddet er ulikt fordelt mellom kommunene og fører til forskjeller i inntektsnivå. Samtidig kommer en betydelig andel av kommunesektorens inntekter gjennom skatteinntekter, og forskjeller i skattenivå utjevnes ikke fullt ut i inntektssystemet. Det er visse svakheter knyttet til å bruke utgiftskorrigerte frie inntekter når man sammenligner inntektsnivået mellom kommuner. Viktige inntektskomponenter som øremerkede tilskudd og gebyrer er ikke med i beregningene. Det er heller ikke tatt hensyn til at noen kommuner har fordeler ved ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. 7

86 Korrigerte frie Korrigerte frie inntekter ekskl. inntekter inkl. eiendomsskatt og eiendomsskatt og konsesjonskraft-/ konsesjonskraft-/ Fylke Antall kommuner hjemfallsinntekter hjemfallsinntekter Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Tabell 1: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2015, fylkesvis sammenligning Vi ser at kommunene i Troms sett under ett har korrigerte frie inntekter på 106 % av landsgjennomsnittet. Det vil si at kommunene i Troms har 6 % høyere korrigerte frie inntekter enn landsgjennomsnittet. Inkluderer vi eiendomsskatt og konsesjonskraft- og hjemfallsinntektene er inntektsnivået også 6 % over landsgjennomsnittet. Dette er altså inntektsnivået etter at kompensasjon gjennom utgiftsutjevningen er trukket ut. Bare kommunene i Finnmark har høyere korrigerte inntekter enn Troms-kommunene. Kommunene i Vestfold, Østfold og Hedmark har lavest korrigerte inntekter. 8

87 Korrigerte frie inntekter ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraft-/ hjemfallsinntekter Tabell 2: Korrigerte frie inntekter i 2015, kommunene i Troms Korrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraft-/ hjemfallsinntekter Kommune Kvænangen Storfjord Berg Bardu Torsken Kåfjord Karlsøy Skjervøy Gratangen Lavangen Dyrøy Tranøy Lyngen Ibestad Salangen Målselv Balsfjord Nordreisa Harstad Skånland Tromsø Kvæfjord Lenvik Sørreisa Troms Vi ser at alle kommunene i Troms har høyere nivå på korrigerte inntekter enn landsgjennomsnittet når en ser bort fra eiendomsskatt og konsesjonskraft-/hjemfallsinntekter. Kvænangen kommune har høyest inntektsnivå av Troms-kommunene i 2015 med 27 % over landsgjennomsnittet, mens Lenvik kommune hadde lavest med 2 % over landsgjennomsnittet. Dersom eiendomsskatt og konsesjonskraft-/hjemfallsinntekter inkluderes er det én kommune, Sørreisa, som har inntekter på lavere nivå enn landsgjennomsnittet. De 23 øvrige kommunene har høyere inntektsnivå. Igjen er det Kvænangen kommune som har høyest inntektsnivå av Tromskommunene i 2015 med 36 % over landsgjennomsnittet. 9

88 1.2. FRA BRUTTO TIL NETTO DRIFTSRESULTAT To sentrale resultatbegrep i kommuneøkonomien er brutto driftsresultat og netto driftsresultat. Vi skal i dette kapittelet se litt nærmere på disse to begrepene, og forskjellen på brutto driftsresultat og netto driftsresultat. Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader korrigert for dobbeltføringer som blant annet fordelte utgifter og interne overføringer. Dette resultatet skal dekke rente- og avdragsutgifter, eventuelle pliktige avsetninger og andre nødvendige avsetninger ut fra prinsippet om god kommunal økonomiforvaltning. Mellom brutto driftsresultat og netto driftsresultat finner vi i regnskapet følgende poster: - Renteinntekter, utbytte og eieruttak er sammen med kursgevinster på finansielle instrumenter det vi kaller eksterne finansinntekter. - Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter er sammen med kurstap på finansielle instrumenter og avdragsutgifter det vi kaller eksterne finansutgifter. - Motpost avskrivninger annullerer avskrivninger, som inngår i brutto driftsresultat, slikt at en får netto driftsresultat. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det altså i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert med motpost i regnskapet før regnskapsmessig resultat fastsettes. Kommunene har et finansielt orientert regnskapssystem. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Frem til og med 2013 var det anbefalt fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) at netto driftsresultat for sektoren samlet over tid bør ligge på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Fra 2014 er dette måltallet endret til 1,75 % for kommunene, med bakgrunn i at inntekter fra momskompensasjon fra investeringer fra 2014 i sin helhet føres i investeringsregnskapet. Alle tallene måles i forhold til brutto driftsinntekter for å gjøre dem sammenlignbare mellom kommuner, fylker etc. Med brutto driftsinntekter menes de totale driftsinntektene til kommunene. Inntekter fra rammetilskudd, skatt på inntekt og formue, brukerbetalinger, eiendomsskatt, andre salgs- og leieinntekter, overføringer med krav om motytelse og andre overføringer er inkludert i brutto driftsinntekter. Renteinntekter, utbytte og gevinst fra finansielle instrument er ikke inkludert. 10

89 1.3. BRUTTO DRIFTSRESULTAT Med brutto driftsresultat menes de totale driftsinntektene fratrukket utgiftene som er knyttet til den årlige driften av kommunen. Et godt brutto driftsresultat kan benyttes til å svare for høye rente- og avdragsutgifter som følge av høy lånegjeld, til egenkapital i investeringer, til å håndtere uforutsette utgifter og svikt i inntektene eller til inndekning av tidligere års underskudd. I brutto driftsresultat inngår også avskrivninger, som altså elimineres før netto driftsresultat fastsettes. Videre inngår premieavviket, som er knyttet til regnskapsføringen av pensjonskostnader, som driftsutgift. Dersom kommunenes betalte pensjonspremier er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, oppstår det et positivt premieavvik som blir inntektsført og som dermed «reduserer» brutto driftsutgifter. 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,7 % 2,0 % 1,5 % 1,8 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % Figur 1 Brutto driftsresultat på lands- og fylkesnivå, gjennomsnitt Figuren viser at bare tre fylker i gjennomsnitt har høyere brutto driftsresultat enn Troms (Akershus, Nord-Trøndelag og Finnmark) i perioden Det er likevel slik at brutto driftsresultat i Troms ikke er tilstrekkelig til å sikre et godt nok netto driftsresultat på grunn av høye rente- og avdragsutgifter, som vi skal komme inn på seinere. 11

90 Gj.snitt Tromsø 4,2 % 3,9 % 2,5 % -0,1 % 1,5 % 2,6 % Harstad -0,8 % 4,3 % 6,2 % 2,8 % 3,8 % 3,3 % Kvæfjord 0,7 % -1,6 % 0,1 % -0,1 % 3,4 % -0,2 % Skånland 3,7 % 3,8 % -0,1 % -0,5 % 1,3 % 1,7 % Ibestad -1,8 % 3,3 % 3,7 % -3,7 % -1,7 % 0,4 % Gratangen 3,9 % 1,7 % 2,3 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % Lavangen 5,1 % 7,9 % 3,9 % 2,5 % 7,0 % 4,8 % Bardu 1,8 % 5,4 % 1,4 % 1,4 % 0,1 % 2,5 % Salangen 0,7 % 4,1 % 5,0 % 2,8 % 3,5 % 3,2 % Målselv 2,4 % 3,3 % 1,7 % 3,2 % 7,7 % 2,6 % Sørreisa 6,5 % 6,6 % 4,5 % 0,4 % 3,2 % 4,4 % Dyrøy 5,8 % 3,5 % 2,0 % -1,8 % 2,1 % 2,3 % Tranøy 4,3 % 1,2 % 2,4 % 4,1 % 3,0 % 3,0 % Torsken 4,9 % 7,0 % 3,5 % 1,2 % 5,1 % Berg 6,9 % 3,8 % 8,1 % 3,2 % -1,5 % 5,5 % Lenvik -0,9 % 2,2 % 1,1 % 1,5 % 2,0 % 1,0 % Balsfjord 5,8 % 3,9 % 3,1 % 3,9 % 2,3 % 4,1 % Karlsøy 3,2 % 4,7 % 4,7 % 2,2 % 3,2 % 3,7 % Lyngen 12,4 % 5,6 % 3,8 % 2,7 % 4,0 % 6,0 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon -0,2 % -0,3 % 3,2 % 5,2 % 5,4 % 2,0 % Gáivuotna Kåfjord -0,4 % -0,6 % 1,3 % 0,1 % 2,6 % 0,1 % Skjervøy -0,7 % 3,0 % 4,0 % 0,2 % 4,0 % 1,7 % Nordreisa 3,9 % 5,3 % 6,6 % 2,0 % 1,9 % 4,5 % Kvænangen 2,7 % 21,4 % 3,9 % -6,6 % -3,4 % 5,9 % Troms 2,7 % 3,8 % 3,2 % 1,1 % 2,5 % 2,7 % Troms u/ Tromsø 1,8 % 3,8 % 3,6 % 1,8 % 3,0 % 2,2 % Landet u/ Oslo 2,2 % 2,5 % 2,1 % 0,7 % 2,5 % 1,8 % Tabell 3: Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, og gjennomsnitt for perioden Ibestad, Berg og Kvænangen fikk et negativt brutto driftsresultat i 2015, mens det i 2014 var 6 kommuner som fikk negativt brutto driftsresultat. I 2013 fikk 1 kommune et negativt brutto driftsresultat, mens antallet var 3 i 2012 og 4 i Hele 17 kommuner fikk et forbedret brutto driftsresultat i 2015 i forhold til 2014, 6 kommuner fikk et svakere resultat og en kommune hadde uendret brutto driftsresultat. Størst forbedring av brutto driftsresultat fra 2014 til 2015 hadde Målselv og Lavangen, begge opp 4,5 prosentpoeng. Størst nedgang fra 2014 til 2015 hadde Berg kommune med - 4,7 prosentpoeng. I kolonnen for gjennomsnittstall for perioden har kommunene som er farget med grønt høyest brutto driftsresultat, mens rødt indikerer svakest resultat. Kommunene Lyngen, Berg, Kvænangen og Torsken har høyest gjennomsnittlig brutto driftsresultat, mens Kåfjord, Kvæfjord og Lenvik har lavest gjennomsnittlig brutto driftsresultat. Kvæfjord kommune er eneste kommune med negativt brutto driftsresultat de fem siste årene sett under ett. Når en kommune får et negativt brutto driftsresultat, vil det si at driftsutgiftene har oversteget driftsinntektene. I en slik situasjon er en avhengig av et positivt bidrag fra finanstransaksjonene eller oppsparte midler fra tidligere år for å unngå regnskapsmessig merforbruk. 12

91 Prosentvis årlig endring i brutto driftsinntekter og -utgifter Ved å se på den prosentvise endringen i inntekter og utgifter kan en få et bilde på hva som forklarer endringen i brutto driftsresultat. Prosentvis endring brutto driftsinntekter Prosentvis endring brutto driftsutgifter Tromsø 5,7 % 2,1 % 3,8 % 7,2 % 4,8 % 2,2 % Harstad 10,5 % 1,9 % 1,4 % 8,3 % 5,5 % 0,4 % Kvæfjord 3,4 % 2,1 % 3,6 % 1,7 % 2,3 % -0,1 % Skånland 1,4 % 4,4 % 5,9 % 5,6 % 4,8 % 4,0 % Ibestad 6,7 % -3,6 % 4,2 % 6,3 % 3,8 % 2,2 % Gratangen 4,5 % 3,1 % 3,0 % 3,9 % 2,9 % 2,9 % Lavangen -0,9 % 4,7 % 12,2 % 3,4 % 6,3 % 7,0 % Bardu 1,9 % 5,3 % 3,1 % 6,2 % 5,3 % 4,4 % Salangen 6,9 % 7,9 % 4,4 % 5,9 % 10,4 % 3,6 % Målselv 5,0 % -2,7 % 9,3 % 6,8 % -4,2 % 4,3 % Sørreisa 5,9 % 2,2 % 7,0 % 8,3 % 6,6 % 4,0 % Dyrøy 3,0 % -4,7 % 4,6 % 4,5 % -1,0 % 0,6 % Tranøy 3,5 % 1,0 % 8,2 % 2,3 % -0,8 % 9,5 % Torsken 8,4 % -3,2 % 14,4 % 5,9 % 0,4 % 17,1 % Berg 7,8 % -3,3 % 10,2 % 3,1 % 1,8 % 15,5 % Lenvik 5,9 % 1,1 % 7,4 % 7,2 % 0,7 % 6,9 % Balsfjord 4,1 % 2,2 % 5,0 % 4,9 % 1,2 % 6,9 % Karlsøy 3,7 % -0,3 % 3,7 % 3,7 % 2,2 % 2,6 % Lyngen 3,7 % 4,3 % 2,1 % 5,7 % 5,5 % 0,8 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 0,3 % 4,8 % 1,6 % -3,2 % 2,7 % 1,3 % Gáivuotna Kåfjord 3,5 % 1,3 % 7,6 % 1,5 % 2,6 % 4,9 % Skjervøy 1,9 % 2,2 % 6,4 % 0,9 % 6,2 % 2,4 % Nordreisa 6,7 % 0,2 % 3,3 % 5,2 % 5,2 % 3,4 % Kvænangen -11,4 % 1,0 % 1,5 % 8,3 % 12,0 % -1,6 % Troms 4,9 % 1,8 % 4,4 % 5,6 % 3,9 % 3,0 % Troms u/ Tromsø 4,5 % 1,6 % 4,7 % 4,7 % 3,4 % 3,5 % Landet u/ Oslo 5,4 % 2,8 % 4,5 % 5,8 % 4,3 % 2,6 % Tabell 4: Prosentvis årlig endring i brutto driftsinntekter og utgifter, Tallene viser at forbedret brutto driftsresultat fra 2014 til 2015 kan forklares med klart sterkere inntektsvekst i 2015 enn de foregående årene, blant annet relatert til vekst i skatteinngangen for kommunene. Fra 2014 til 2015 økte utgiftene med 3,0 % i Troms, mens inntektene økte med 4,4 %. På landsbasis økte inntektene med 4,5 %, mens utgiftene økte med 2,6 %. Det var altså mindre positiv differanse mellom inntektsvekst og utgiftsvekst i Troms (1,4 prosentpoeng) enn for landet u/oslo (1,9 prosentpoeng). Hele 18 kommuner i Troms hadde høyere vekst i inntektene enn utgiftene fra 2014 til 2015, mens 6 hadde motsatt utvikling (én kommune hadde samme vekst i inntekter og utgifter). Fra 2013 til 2014 hadde 5 kommune høyere vekst i inntektene enn utgiftene, mens det var 12 fra , en positiv utvikling siste år altså. Den særskilte regnskapsføringen av premieavvik på pensjon påvirker, og til en viss grad «forstyrrer», analysen av utviklingen i brutto driftsutgifter. I 2015 var det et stort negativt premieavvik både for 13

92 kommunene i Troms og for landet (som følge av at betalt pensjonspremie ikke overstiger beregnet pensjonskostnad). Tilsvarende situasjon hadde en i Det negative premieavviket i 2015 ble inntektsført og «økte» brutto driftsutgifter. Premieavviket er nærmere forklart i kapittel NETTO FINANS OG AVDRAG Resultatbegrepet netto finans og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andel fremmedkapital, nedbetalingstid o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og her tas det bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc.) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen, i tillegg til utlån og mottatte avdrag på utlån (for eksempel på lån som kommunene tar opp i Husbanken til videreformidling). 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 5,8 % 3,9 % Figur 2: Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, gjennom snitt på lands- og fylkesnivå Kommunene i Troms har i gjennomsnitt høyest nettoutgifter knyttet til finans og avdrag i landet, med et gjennomsnitt på 5,8 % av brutto driftsinntekter de siste fem år, fulgt av kommunene i Nord- Trøndelag og Finnmark. Landsgjennomsnittet er på 3,9 %, altså 1,9 prosentpoeng lavere enn Troms. 14

93 Tabell 5: Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Alle kommunene har en netto utgift i finanstransaksjonene. Kommuner med netto utgift i finanstransaksjonene er avhengig av å ha et positivt resultat fra den årlige driften (brutto driftsresultat) eller oppsparte midler fra tidligere år for å dekke finansutgiftene. Kommunene i Troms har i gjennomsnitt høyere netto finansutgifter enn landet u/oslo. Høye finansog avdragsutgifter gjør at det blir mindre inntekter igjen til tjenesteproduksjon. Troms u/tromsø har noe lavere nettoutgifter knyttet til finans og avdrag enn Troms inkl. Tromsø, ettersom Tromsø kommune har et høyt gjeldsnivå og trekker opp gjennomsnittet i fylket betydelig. Netto finans og avdrag for Troms er redusert fra 5,5 % til 5,1 % i For Troms u/tromsø har netto finans og avdrag økt med 0,2 prosentpoeng fra 2014 til I 2015 var det kommunene Lyngen, Harstad Tromsø og Nordreisa som hadde høyest utgifter til finans og avdrag, alle over 6 %. Ibestad, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord og Lavangen som hadde lavest utgifter, alle under 4 %. 10 kommuner i Troms hadde lavere finansutgifter i 2015 sammenlignet med året før, Lavangen og Gratangen hadde størst reduksjon. Størst økning hadde kommunene Salangen, Ibestad og Harstad. Kommunene Lyngen, Sørreisa, Tromsø og Storfjord har høyest utgifter til finans og avdrag i gjennomsnitt i perioden , aller over 6 %. Kommunene Ibestad, Kvænangen, Kvæfjord og Kåfjord har lavest utgifter til finans og avdrag i gjennomsnitt i perioden , alle under 4 %. 15

94 Avdragsutsettelser Økonomibestemmelsene i kommuneloven bygger på prinsippet om at løpende utgifter skal finansieres av løpende inntekter, også omtalt som formuesbevaringsprinsippet. Hensynet bak dette er at kommunene ikke skal legge seg på et høyere aktivitetsnivå i den løpende driften enn det som kan finansieres av løpende inntekter. Gjennom krav til årlige avdrag fordeles nedbetalingen av investeringer over flere år. Avdrag på lån knyttet til investeringer vil som hovedregel være å regne som løpende driftsutgifter. Under visse vilkår vil avdrag likevel kunne føres i investeringsregnskapet uten at det kommer i konflikt med formuesbevaringsprinsippet. Mange kommuner i Troms benytter seg av muligheten til å utsette avdragsbetalingene, og ligger på eller i nærheten av laveste nivå som kommuneloven tillater 2. Dette vil ha stor betydning for resultatvurderingen for kommuner med høy lånegjeld. Rentenivået Rentenivået har vært gjennomgående lavt de siste årene, hvilket har ført til lavere renteutgifter for kommunene. Dette forholdet er spesielt viktig å ta hensyn til for kommuner med høy lånegjeld. Med fremdeles uro i den internasjonale økonomien vil det være usikkerhet rundt framtidig rentenivå NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Dersom en kommune får et negativt netto driftsresultat, må dette dekkes ved å benytte tidligere avsatte midler og/eller stryke budsjetterte avsetninger (overføringer til investeringsregnskapet, til fond og evt. inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk). Dersom resultatet fremdeles er negativt får kommunen et regnskapsmessig merforbruk i driften som må dekkes inn iht. reglene i kommuneloven 48 nr. 4. Kommunestyret må ved fastsettelsen av årsregnskapet avgjøre hvordan (i hvilke(t) år) merforbruket skal dekkes inn. Dersom inndekning skjer over mer enn to år, eller kommunen ikke klarer inndekning som forutsatt av kommunestyret, vil kommunen bli meldt inn i ROBEK. Frem til og med 2013 var anbefalingen fra TBU at netto driftsresultat for kommunene burde ligge på rundt 3 % av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. I forbindelse med at inntekter fra momskompensasjon fra investeringer fra og 2 Kommuneloven 50 nr. 7a slår fast at gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Kravet innebærer ikke at minimumsavdrag må tilsvare årlige avskrivninger (ved full lånefinansiering). 16

95 med 2014 i sin helhet føres i investeringsregnskapet, er det anbefalte nivået for netto driftsresultat fra 2014 på 1,75 % av brutto driftsinntekter. Det er viktig å understreke at et slikt resultat krav ikke er et overordnet mål i seg selv, slik det vil være i en profittmaksimerende bedrift. Det overordnete målet for kommunene er å ha et høyest mulig nivå på velferdstjenestene som tilbys til befolkningen innenfor de fastsatte økonomiske ramme ne. «Bunnlinjen»(det økonomiske resultatet) er i kommuneregnskapet en kontrollpost som viser om kommunen har brukt mer eller mindre enn kommunestyret som bevilgende myndighet har vedtatt å bruke. Et mindreforbruk (overskudd) vil ikke nødvendigvis være ute lukkende positivt for en kommune, da det eksempelvis kan innebære at kommunen ikke har nådd uttalte mål innenfor tjenesteproduksjonen. Det er også slik at anbefalingen om nivå på netto driftsresultat i utgangspunktet gjelder for sektoren samlet (alle komm unene i Norge). Hva som vil være et tilstrekkelig nivå på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, og må særlig sees i sammenheng med lånegjeld, fremtidig investeringsbehov/lånebehov, nedbetalingstiden på lånegjelden og nivået på buffere/ d isposisjonsfond. For en kommune som står foran en periode med store investeringer bør netto driftsresultat være høyt for å gi kommunen mulighet til øke egenkapitalandelen i investeringer. Dersom en kommune betaler mye mer enn minimumsavdrag etter kommunelo ven, vil den likevel kunne ha et tilstrekkelig netto driftsres ultat selv om dette er under 1,75 %. Dersom kapitalslitet er høyere enn betalte avdrag, så stiller det høyere krav til et godt netto driftsresultat for å ha en sunn og robust økonomi. Figur 3 : Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter på lands - og fylkes nivå, gjennomsnitt for Kommunene i Troms har det svakeste netto driftsresultat av alle landets fylker i gjennomsnitt de siste fem år. Netto driftsres ultat i Troms var på 1,4 % av brutto driftsinntekter for årene

96 Gj.snitt Tromsø 2,9 % 1,6 % 0,7 % -1,4 % 0,5 % 0,8 % Harstad -3,6 % 2,9 % 4,0 % 1,2 % 2,1 % 1,6 % Kvæfjord 0,8 % -1,1 % -0,4 % 0,3 % 3,4 % 0,7 % Skånland 2,6 % 3,2 % -1,0 % -0,5 % 1,0 % 1,1 % Ibestad -1,0 % 5,2 % 4,0 % -2,1 % -1,0 % 1,1 % Gratangen 3,3 % 0,5 % 1,2 % 1,7 % 2,4 % 1,9 % Lavangen 6,5 % 8,0 % 4,2 % 2,8 % 7,6 % 6,2 % Bardu 1,7 % 4,4 % 1,0 % 0,7 % -0,1 % 1,6 % Salangen -1,1 % 2,2 % 3,9 % 1,5 % 2,3 % 2,0 % Målselv 0,3 % 2,4 % 0,3 % 2,2 % 2,6 % 1,6 % Sørreisa 3,1 % 3,4 % 2,0 % -1,8 % 1,5 % 1,7 % Dyrøy 6,3 % 3,5 % 2,4 % 1,7 % 2,8 % 3,4 % Tranøy 2,4 % -0,4 % 0,7 % 3,2 % 1,6 % 1,6 % Torsken 1,2 % 4,0 % 2,1 % -1,3 % 2,0 % Berg 5,7 % 2,8 % 7,6 % 2,9 % -1,3 % 3,6 % Lenvik -2,1 % 2,2 % 0,0 % 1,3 % 1,3 % 0,6 % Balsfjord 4,6 % 1,8 % 0,9 % 2,9 % 1,4 % 2,4 % Karlsøy -0,4 % 2,4 % 2,8 % 0,9 % 2,9 % 1,8 % Lyngen 8,4 % 2,3 % 1,6 % 1,1 % 2,4 % 3,2 % Omasvuotna Storfjord -1,3 % -1,4 % 2,2 % 5,0 % 5,7 % 2,2 % Gáivuotna Kåfjo 1,0 % 2,3 % 2,6 % 1,7 % 3,9 % 2,4 % Skjervøy 0,3 % 1,6 % 3,5 % 0,1 % 3,6 % 2,0 % Nordreisa 2,2 % 3,1 % 4,2 % -0,3 % -0,5 % 1,8 % Kvænangen 4,4 % 21,9 % 4,2 % -6,1 % -2,4 % 4,9 % Troms 1,4 % 2,4 % 1,7 % 0,1 % 1,3 % 1,4 % Troms u/ Tromsø 0,4 % 2,8 % 2,2 % 1,1 % 1,9 % 1,8 % Landet u/ Oslo 2,1 % 2,9 % 2,7 % 1,2 % 2,9 % 2,4 % Tabell 6: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, , kommunene i Troms Gjennomsnittlig netto driftsresultat for kommunene i Troms endte i 2015 på 1,3 % av brutto driftsinntekter. Dette er 1,6 prosentpoeng under landsgjennomsnittet som ble 2,9 %. Resultatet for Troms u/tromsø endte på 1,9 %. Lavangen kommune fikk høyest netto driftsresultat i 2015 med 7,6 %, fulgt av kommunene Storfjord med 5,7 % og Kåfjord med 3,9 %. 6 kommuner fikk et negativt netto driftsresultat i 2015 kommunene Kvænangen, Torsken, Berg, Ibestad, Nordreisa, og Bardu. Svakest resultat hadde Kvænangen med -2,4 %. 6 kommuner fikk et svakere netto driftsresultat i 2015 enn året før, mens hele 18 kommuner fikk et bedre resultat. Størst nedgang var det i Berg med reduksjon på 4,2 prosentpoeng. Størst økning hadde Lavangen kommune med 4,8 prosentpoeng. Dersom en ser på gjennomsnittlig netto driftsresultat for er det kommunene Lavangen (6,16 %), Kvænangen (5,0 %), Berg (3,6 %) og Dyrøy (3,4 %) som har høyest resultat. Lenvik kommune har det svakeste resultatet i femårsperioden med 0,6 %. Kommunene får som hovedregel kompensert all merverdiavgift på alle kjøp 3. Frem til og med 2009 kunne kommunene fritt disponere inntekter fra momskompensasjon fra investeringer i driften. Fra 3 Formålet med denne ordningen, som ble innført i 2004, er å motvirke konkurransevridninger ved å likestille kommunal egenproduksjon med kjøp av varer og tjenester fra andre. Kommunene fikk et engangstrekk i rammetilskuddet som motsvar til denne inntekten, slik at dette går i null samlet sett for kommunene. 18

97 og med 2010 ble det innført krav om at momskompensasjon fra investeringer gradvis skal føres mer og mer i investeringsregnskapet, med minimum 20 % i 2010, økende til 40 % i 2011, 60 % i 2012, 80 % i 2013 og 100 % fra Mange kommuner har brukt disse engangsinntektene fra momskompensasjon fra investeringer til å holde driftsresultatet oppe, og dette var spesielt fremtredende i de første årene av femårsperioden. Fra 2014 har altså denne inntektsmuligheten i driften falt bort i sin helhet, og har i stedet bidratt til økt egenkapital i finansieringen av investeringer INVESTERINGER, LÅNEGJELD OG KOMMUNALE GARANTIER Brutto investeringsutgifter Samlete brutto investeringsutgifter er i hovedsak kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen, renteutgifter og lønnsutgifter i investeringsprosjekter. Sagt med andre ord er dette utgiftene i investeringsregnskapet fratrukket utlån, avdragsutgifter, avsetninger, dekning av tidligere års udekket forbruk i investeringsregnskapet og kjøp av aksjer og andeler. Ved å legge til de nevnte utgiftene, får en finansieringsbehovet det aktuelle året. 17% 16% 15% 14% 13% 12% 11% 10% 13,2 % 11,5 % Figur 4: Brutto investeringsutgifter i % av brutto driftsinntekter på lands- og fylkesnivå, gjennomsnitt for Figuren viser at investeringsnivået i Troms de siste fem årene har vært noe under nivået for landet som helhet. Brutto investeringsutgifter i Troms i gjennomsnitt er på 11,5 % av brutto driftsinntekter de fem siste årene, mot 13,2 % for landet u/ Oslo. 2 fylker har lavere investeringsnivå enn Troms, mens 15 fylker har hatt høyere investeringsnivå. 19

98 Gj.snitt Tromsø 13,1 % 8,1 % 9,2 % 12,3 % 16,5 % 11,9 % Harstad 13,8 % 11,1 % 20,9 % 15,0 % 11,2 % 14,5 % Kvæfjord 7,6 % 7,4 % 1,8 % 0,6 % 1,2 % 3,6 % Skånland 21,6 % 8,9 % 5,3 % 13,2 % 7,2 % 11,1 % Ibestad 4,5 % 3,5 % 2,7 % 5,6 % 25,4 % 8,6 % Gratangen 34,3 % 6,0 % 5,2 % 7,4 % 8,0 % 11,9 % Lavangen 11,9 % 21,1 % 6,2 % 9,2 % 20,2 % 13,9 % Bardu 9,5 % 6,5 % 2,7 % 3,9 % 14,3 % 7,5 % Salangen 4,0 % 13,6 % 23,4 % 9,3 % 16,9 % Målselv 8,4 % 6,4 % 8,8 % 11,2 % 10,4 % 9,1 % Sørreisa 3,2 % 5,1 % 3,3 % 9,6 % 8,3 % 6,0 % Dyrøy 16,3 % 14,1 % 9,3 % 7,3 % 17,7 % 12,9 % Tranøy 9,5 % 11,6 % 8,9 % 4,6 % 4,0 % 7,6 % Torsken 23,9 % 3,0 % 5,2 % 6,4 % 9,3 % Berg 7,6 % 6,4 % 6,3 % 26,3 % 11,1 % 11,6 % Lenvik 9,0 % 8,8 % 10,1 % 15,8 % 13,8 % 11,7 % Balsfjord 5,4 % 7,0 % 14,7 % 18,1 % 13,3 % 11,9 % Karlsøy 4,8 % 13,0 % 10,0 % 30,0 % 8,0 % 13,3 % Lyngen Omasvuotna 27,6 % 6,0 % 4,9 % 9,6 % 13,2 % 12,2 % Storfjord Omasvuonon 16,1 % 13,1 % 7,5 % 3,3 % 10,2 % 9,9 % Gáivuotna Kåfjord 10,6 % 12,5 % 6,6 % 4,8 % 24,3 % 12,0 % Skjervøy 1,9 % 4,3 % 4,5 % 6,5 % 13,2 % 6,3 % Nordreisa 9,8 % 11,1 % 15,6 % 10,1 % 9,1 % 11,1 % Kvænangen 8,2 % 20,9 % 18,1 % 7,1 % 6,8 % 12,5 % Troms 11,7 % 9,2 % 10,7 % 12,4 % 13,3 % 11,5 % Troms u/ Tromsø 10,8 % 9,9 % 11,5 % 12,2 % 13,3 % 11,3 % Landet u/ Oslo 12,9 % 12,3 % 12,7 % 13,5 % 14,5 % 13,2 % Tabell 7: Brutto investeringsutgifter i % av brutto driftsinntekter, Tabellen viser at investeringsnivået i Troms de siste fem årene (11,5 %) er noe lavere enn landsgjennomsnittet (13,2 %). Investeringsnivået i Troms viser en økende trend fra 2012 til Utviklingen på landsbasis er sammenfallende, dog med noe mindre utslag. 4 kommuner (Harstad, Lavangen, Salangen, og Karlsøy) har hatt et høyere investeringsnivå de siste fem årene enn landsgjennomsnittet. Kommunene Kvæfjord (3,6 %), Sørreisa (6,0 %), Bardu (7,5 %), Tranøy (7,6 %) og Skjervøy (6,3 %) har hatt lavest investeringsnivå de siste fem årene sett under ett. For enkeltkommuner er det naturligvis til dels store svingninger i investeringsnivået fra år til år. I 2015 var det kommunene Ibestad (25,4 %), Kåfjord (24,3 %) og Lavangen (20,2 %) som hadde høyest investeringsutgifter. Kommunene Kvæfjord (1,2 %), Tranøy (4,0 %), Kvænangen (6,8 %), og Torsken (6,4 %) hadde lavest investeringsutgifter i

99 Lånefinansiering av investeringer oppdatert Kommunene har ulike finansieringskilder for investeringsutgiftene overføringer fra driftsregnskapet, ulike tilskuddsordninger, refusjoner, salgsinntekter, bruk av investeringsfond eller disposisjonsfond, salg av aksjer og andeler samt bruk av lånemidler. 75% 70% 65% 60% 55% 50% 45% 40% 64,4 % 63,6 % Figur 5: Lånefinansiering av investeringer, gjennomsnitt Figuren viser at kommunene i Troms i gjennomsnitt har finansiert investeringene med 64,4 % lånemidler de siste fem årene. Dette er på linje med landsgjennomsnittet. Åtte fylker har i gjennomsnitt lavere lånefinansiering av investeringene enn Troms, mens 9 fylker har høyere lånefinansiering. 21

100 Gj.snitt Tromsø 55,9 % 87,4 % 69,5 % 38,8 % 75,9 % 64,4 % Harstad 94,9 % 78,4 % 41,2 % 52,2 % 71,5 % 63,0 % Kvæfjord 80,3 % 69,7 % 56,9 % -17,2 % 40,7 % 67,4 % Skånland 50,1 % 62,4 % 37,6 % 76,0 % 50,7 % 57,2 % Ibestad 86,5 % 70,0 % 79,4 % 71,1 % 76,7 % 76,5 % Gratangen 64,9 % 103,4 % 86,6 % 40,9 % 9,9 % 59,6 % Lavangen 24,0 % 57,6 % -11,3 % 40,4 % 90,3 % 55,0 % Bardu 73,1 % 70,2 % 25,0 % 72,9 % 83,5 % 73,4 % Salangen 50,3 % 84,9 % 83,3 % 67,7 % 85,1 % 76,1 % Målselv 63,0 % 60,5 % 57,8 % 52,0 % 68,3 % 60,3 % Sørreisa 226,5 % 81,3 % 83,1 % 36,4 % 46,3 % 69,4 % Dyrøy 65,2 % 67,5 % 54,9 % 62,2 % 48,2 % 59,1 % Tranøy 81,8 % 84,8 % 45,9 % 75,4 % 73,7 % 72,5 % Torsken 28,3 % 121,4 % 81,0 % 85,8 % 53,9 % Berg 18,4 % -22,4 % 44,2 % 74,5 % 76,4 % 54,4 % Lenvik 42,9 % 81,2 % 95,2 % 66,0 % 73,5 % 72,2 % Balsfjord 60,0 % 81,4 % 80,0 % 24,4 % 73,2 % 59,4 % Karlsøy -48,0 % 50,0 % 45,5 % 54,7 % 44,5 % 44,3 % Lyngen 63,3 % 78,0 % -2,7 % 94,1 % 54,7 % 62,5 % Omasvuotna Storfjord 83,2 % 81,9 % 47,3 % 16,0 % 65,6 % 69,1 % Gáivuotna Kåfjord 84,5 % 90,2 % 23,7 % 48,8 % 54,1 % 62,7 % Skjervøy -41,7 % 34,5 % 87,7 % 75,0 % 72,3 % 63,7 % Nordreisa 76,8 % 79,8 % 67,4 % 68,6 % 55,3 % 69,3 % Kvænangen 69,6 % 49,0 % 57,3 % 43,8 % 54,0 % 53,8 % Troms 64,5 % 77,0 % 60,9 % 50,2 % 71,7 % 64,4 % Troms u/ Tromsø 70,8 % 72,0 % 56,8 % 57,1 % 68,1 % 64,4 % Landet u/ Oslo 65,6 % 60,9 % 64,6 % 66,9 % 60,4 % 63,6 % Tabell 8: Lånefinansiering av investeringer, Over tid ( ) er kommunene i Troms på linje med landsgjennomsnittet mht. lånefinansiering av investeringer. For 2015 har kommunene i Troms høyere lånefinansiering enn landsgjennomsnittet, men for 2013 og 2014 var lånefinansieringen lavere enn landsgjennomsnittet. Tabellen viser at det, naturligvis, er store variasjoner mellom kommunene og fra år til år når det gjelder hvor mye av investeringene som lånefinansieres. Kommunene som i gjennomsnitt de siste 5 år har hatt størst prosentvis andel lånefinansiering av investeringene er merket med rødt, mens kommunene med lavest lånefinansiering er markert med grønt i kolonnen lengst til høyre i tabellen. Kommunene Tranøy, Ibestad, Bardu, Salangen og Lenvik har størst andel lånefinansiering av investeringene, mens Karlsøy kommune har lavest andel lånefinansiering av investeringer i perioden

101 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). 100% 90% 91,4 % 80% 77,4 % 70% 60% 50% 40% Figur 6: Gjennomsnittlig netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter, lands- og fylkesnivå Kommunene i Troms har i gjennomsnitt en lånegjeld de siste fem årene på 91,4 %. Fire fylker har i gjennomsnitt høyere lånegjeld enn Troms, mens 13 fylker har lavere gjeldsnivå. Gjeldsnivået i Tromskommunene sett under ett er 14 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. 23

102 Gj.snitt Tromsø 101,5 % 100,7 % 97,6 % 99,6 % 105,4 % 101,0 % Harstad 103,0 % 99,9 % 110,1 % 113,3 % 113,4 % 108,3 % Kvæfjord 40,7 % 42,8 % 40,8 % 38,5 % 36,0 % 39,7 % Skånland 89,2 % 90,3 % 87,9 % 91,3 % 87,0 % 89,1 % Ibestad 42,8 % 40,1 % 38,1 % 42,6 % 59,0 % 44,6 % Gratangen 95,5 % 95,8 % 92,5 % 79,9 % 74,3 % 87,3 % Lavangen 51,9 % 45,8 % 43,5 % 52,9 % 61,5 % 51,5 % Bardu 79,4 % 78,5 % 81,7 % 69,4 % 82,7 % 78,3 % Salangen 64,8 % 70,3 % 83,4 % 96,9 % 98,0 % 83,9 % Målselv 74,1 % 72,2 % 72,6 % 74,1 % 61,2 % 70,6 % Sørreisa 100,3 % 91,7 % 85,2 % 79,1 % 78,9 % 86,5 % Dyrøy 71,8 % 75,0 % 76,0 % 75,2 % 82,7 % 76,2 % Tranøy 61,7 % 64,1 % 63,4 % 59,3 % 58,6 % 61,3 % Torsken 79,5 % 68,9 % 67,6 % 64,9 % 69,9 % Berg 73,1 % 66,2 % 60,6 % 75,5 % 77,7 % 70,7 % Lenvik 92,6 % 88,6 % 89,8 % 89,8 % 98,1 % 91,9 % Balsfjord 84,5 % 80,5 % 85,0 % 84,3 % 85,2 % 83,9 % Karlsøy 75,2 % 75,0 % 71,0 % 85,6 % 83,2 % 78,1 % Lyngen 134,8 % 134,9 % 125,6 % 125,1 % 126,8 % 129,3 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 79,4 % 82,1 % 82,1 % 76,2 % 78,8 % 79,7 % Gáivuotna Kåfjord 56,4 % 64,2 % 63,2 % 61,0 % 67,7 % 62,7 % Skjervøy 85,5 % 79,8 % 80,3 % 79,6 % 82,9 % 81,6 % Nordreisa 87,9 % 86,6 % 88,5 % 92,7 % 91,1 % 89,5 % Kvænangen 47,4 % 57,0 % 66,0 % 58,8 % 61,1 % 58,2 % Troms 90,4 % 89,5 % 90,3 % 91,9 % 94,4 % 91,4 % Troms u/ Tromsø 83,7 % 82,8 % 85,8 % 87,2 % 87,8 % 85,6 % Landet u/ Oslo 74,0 % 74,4 % 76,0 % 80,0 % 81,7 % 77,4 % Tabell 9: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter, Troms-kommunene har som nevnt i gjennomsnitt en lånegjeld på 91,4 % av brutto driftsinntekter de siste fem årene, mens tilsvarende tall for Troms u/tromsø er 85,6 %. 14 av kommunene i Troms har et gjennomsnittlig gjeldsnivå de siste fem årene som er over landsgjennomsnittet på 77,4 %. Lånegjelden i Troms økte med 4 prosentpoeng fra 2011 til 2015, mens for fylket u/ Tromsø økte lånegjelden med 4,1 prosentpoeng. På landsbasis økte lånegjelden med 7,7 prosentpoeng i samme periode. Gjeldsnivået på landsbasis øker altså mer enn gjeldsnivået i Troms. Sørreisa kommune har redusert netto lånegjeld mest i perioden med til sammen 21,4 prosentpoeng, Gratangen har redusert netto lånegjeld med 21,2 prosentpoeng. Mens Salangen kommune har mest økning i netto lånegjeld med 33,2 prosentpoeng etterfulgt av Ibestad med 16,2 prosentpoeng. Pr. utgangen av 2015 har Lyngen kommune en lånegjeld på 126,8 %, og har med dette høyest lånegjeld av kommunene i Troms. Harstad (113,4 %) og Tromsø kommune (105,4 %) har også en svært høy netto lånegjeld. Kommunene Kvæfjord (36 %), Tranøy (58,6 %) og Ibestad (59 %) har lavest netto lånegjeld av kommunen i Troms. 12 kommuner økte lånegjelden fra 2013 til Dette er én mer enn fra 2012 til 2013 og to flere enn fra 2011 til Kommunene Berg, Karlsøy og Salangen hadde størst økning i lånegjelden fra 2013 til 2014 med hhv. 14,9, 14,6 og 13,6 prosentpoeng. 24

103 Størst nedgang i lånegjelden fra 2013 til 2014 hadde Gratangen kommune med 12,5 prosentpoeng og Bardu kommune med nedgang på 12,3 prosentpoeng Netto renteeksponering Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Alt av netto lånegjeld vil imidlertid ikke være renteeksponert gjeld, det vil si gjeld der en gitt økning i renten netto vil påvirke budsjettbalansen i kommunen. I KOSTRA er det fra 2014 publisert tall for kommunens netto renteeksponering. Dette nøkkeltallet tar utgangspunkt i netto lånegjeld. Den delen av lånefinansierte investeringer som knyttet seg til VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) er trukket ut, siden kapitalkostnadene ved slike lån i de fleste kommuner er finansiert gjennom VAR-gebyrene, og dermed ikke belaster kommunens økonomi netto. Videre er den del av lånegjelden som er knyttet til rentekompensasjonsordninger for skole, kirker, sykehjem og transporttiltak trukket ut. Kommunene kan i tillegg ha rentebærende plasseringer (bankinnskudd og plasseringer i sertifikat- og obligasjonsmarkedet). Dette er den delen av kommunenes likviditet som ikke er lånefinansiert. Ved en eventuell renteoppgang vil inntektene fra disse øke og delvis kunne motsvare effekten som en økt rente har på gjelden. Dette trekkes derfor også fra netto lånegjeld for å komme frem til netto renteeksponering. Variabelen gir altså en indikasjon på hvor mye av kommunens netto renteeksponering som er igjen etter at VAR-lån, rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra, målt i forhold til driftsinntektene. Dersom f.eks. renteeksponeringen er 40 % av driftsinntektene indikerer det at en renteoppgang på 1 prosentpoeng isolert sett vil spise 0,4 % av driftsinntektene, før eventuelle rentebindinger/fastrentelån. Variabelen gir således en indikasjon på hvor sårbar kommunen vil være for en endring i rentenivået. 25

104 70% 65% 60% 55% 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% 56,6 % 36,9 % Figur 7 Netto renteeksponering alle fylker, 2015 Figuren viser at Finnmark har høyest netto renteeksponering blant fylkene i landet. Troms har det tredje høyeste nivået med 56,6 %. Vestfold har det laveste nivået med 14,5 %. Gjennomsnitt for landet u/oslo er 36,9 %. 26

105 150% 140% 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% Renteeksponert Rentekompensasjon Selvkost Likviditet Utlån og ubrukte lånemidler Figur 8: Netto renteeksponering i kommunene i Troms, Summen av søylene i ulike farger tilsvarer langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser. Dersom vi trekker ut utlån og ubrukte lånemidler kommer vi til netto lånegjeld. De røde søylene viser kommunenes netto renteeksponering. Figuren viser at Lyngen kommune har klart høyest renteeksponering av kommunene i Troms. Kommunene Salangen, Lenvik, Harstad og Skånland har også en høy renteeksponering. I de tilfellene der en kommune både er eksponert for en høyere rente (har en rød søyle over null) og en negativ likviditet (dvs. en oransje søyle under null), illustrerer det at kommunen i realiteten ikke har egen rentebærende likviditet kassakreditten/de ubrukte lånemidlene overstiger det som står inne på kommunens bankinnskudd, sertifikater og obligasjoner. Dette gjelder kommunene Torsken, Nordreisa og Lyngen (likviditeten som er -0,8 % i Lyngen er vanskelig lesbar i tabellen). Søylene for disse kommunene er imidlertid noe misvisende, med det resultat at langsiktig gjeld (summen av alle søylene) blir blåst noe opp. For eksempel har Torsken kommune i 2015 en langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser på 102,9 %, herav en renteeksponert gjeld på 46,3 % (tilsvarende den røde søylen) og en negativ likviditet som ikke er lånefinansiert på 12,2 %. Når en i diagrammet legger de andre positive klossene oppå hverandre, uten å trekke fra den negative egenlikviditeten, blir summen (som tilsvarer den langsiktige gjelden) 12,2 prosentpoeng for høy. For kommunene Kvæfjord, Gratangen, Målselv og Dyrøy er det ikke rapportert kalkulatoriske rentekostnader for VAR-sektoren som brukes for å beregne hvor mye av kommunens lånegjeld som er knyttet til selvkostområdene. Derfor vises ikke tall for disse kommunene i figuren ovenfor. 27

106 Tromsø 68,9 % 55,7 % 53,9 % Harstad 76,0 % 70,2 % 62,3 % Kvæfjord 34,6 % 29,4 % Skånland 66,6 % 68,9 % 67,8 % Ibestad 17,9 % 25,0 % 44,6 % Gratangen 61,0 % 64,9 % Lavangen 21,7 % 34,9 % 28,8 % Bardu 40,2 % 34,0 % 45,2 % Salangen 71,0 % 85,2 % 80,8 % Målselv 20,2 % 62,4 % Sørreisa 49,0 % 48,0 % 35,8 % Dyrøy 52,7 % 46,8 % 69,7 % Tranøy 46,8 % 42,0 % 35,6 % Torsken 50,2 % 48,4 % 46,3 % Berg 6,3 % 37,8 % 45,9 % Lenvik 70,5 % 68,8 % 75,2 % Balsfjord 56,5 % 54,0 % 55,2 % Karlsøy 49,6 % 72,0 % 60,9 % Lyngen 107,7 % 114,3 % Omasvuotna Storfjord 62,1 % 48,0 % 38,4 % Gáivuotna Kåfjord 39,5 % 45,3 % Skjervøy 49,3 % 53,6 % 50,5 % Nordreisa 62,0 % 55,4 % Kvænangen 17,2 % 24,6 % 18,3 % Troms 56,6 % 49,7 % 56,9 % Troms u/tromsø 49,1 % 46,2 % 58,7 % Landet u/oslo 33,4 % 35,1 % 36,9 % Tabell 10: Netto renteeksponering i % av brutto driftsinntekter Samlet sett har kommunene i Troms mye høyere netto renteeksponering enn landet u/oslo. Kommunene i Troms har i ,9 % i netto renteeksponering, mens for Troms u/tromsø nivået er noe høyere på 58,7 %, mens for landet u/oslo er netto renteeksponering 36,9 %. Høyest netto renteeksponering har Lyngen med 114,3 % Kommunale garantier Etter kommuneloven 51 kan kommunene stille garanti for virksomheter som drives av andre enn kommunen selv. Garanti kan stilles som simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon, der sistnevnte stiller kommunen overfor en større risiko. Alle garantivedtak med maksimumsansvar over kr ,- skal godkjennes av Fylkesmannen, uavhengig av om kommunen er i ROBEK eller ikke. En garantistillelse påfører ikke kommunene en utgift, men er en forpliktelse som stiller kommunen overfor en risiko for en fremtidig økonomisk belastning. De fleste garantier knytter seg låneavtaler der tredjepart ønsker kommunal garanti for å oppnå gunstige rentebetingelser, eller der långiver krever kommunal garanti for å innvilge lån. 28

107 Tabellen under viser garantiforpliktelser overfor andre enn kommunen selv (det innebærer at interkommunale selskap (IKS) er ikke med i oversikten) pr , i absolutte tall og i % av brutto driftsinntekter. 4 Garantiansvar pr Garantiansvar i % av brutto driftsinntekter Tromsø ,6 % Harstad ,0 % Kvæfjord ,5 % Skånland ,0 % Ibestad ,1 % Gratangen 0 0,0 % Lavangen ,8 % Bardu ,3 % Salangen ,2 % Målselv ,4 % Sørreisa ,4 % Dyrøy ,0 % Tranøy ,2 % Torsken ,8 % Berg ,0 % Lenvik ,5 % Balsfjord ,8 % Karlsøy 0 0,0 % Lyngen ,1 % Storfjord ,6 % Gáivuotna Kåfjord ,2 % Skjervøy ,0 % Nordreisa ,0 % Kvænangen ,8 % Troms ,3 % Troms u/ Tromsø ,7 % Tabell 11: Garantiansvar pr Ibestad og Nordreisa kommuner har størst garantiansvar i % av brutto driftsinntekter med hhv. 17,1 % og 17,0 %, mens Gratangen kommune og Karlsøy kommune ikke har garantiansvar. 4 Kilde: Kommunenes årsregnskap for Kommunale garantier oppgis i pliktig note i årsregnskapet etter regnskapsforskriften 5 første ledd nr. 3, men rapporteres ikke i KOSTRA. 29

108 1.7. AKKUMULERT REGNSKAPSRE SULTAT Regnskapsmessig mer - eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av differansen mellom årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler (fond). Kommunest yret må ved behandlingen av årsregnskapet vedta hvordan et mindreforbruk skal disponeres eller hvordan et merforbruk skal dekkes inn. Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk. Indikatoren kan således si noe om behovet for tilpasning i driften og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor. Figur 9 : Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekter, gjennomsnitt , lands - og fylkesnivå Figuren viser at kommunene i Troms i gjennomsnitt har et akkumulert regnskapsmessig resultat på 0,3 % av brutto driftsinntekter de siste fem årene. Dette er 0,3 prosentpoeng svakere enn landsgjennomsnittet på 0,6 %. 4 fylker har svakere resultat enn Troms, mens 13 fylker har bedre resultat. 30

109 Gj.snitt Tromsø 1,1 % 1,0 % 0,7 % 0,2 % 0,9 % 0,7 % Harstad -3,2 % -2,0 % 0,4 % 0,9 % 2,1 % -0,2 % Kvæfjord 0,9 % -0,8 % -2,0 % -1,6 % 1,1 % -0,5 % Skånland 1,2 % 1,9 % 0,7 % 0,7 % 2,1 % 1,3 % Ibestad -1,4 % 2,7 % 3,1 % 0,9 % 1,7 % 1,5 % Gratangen 0,8 % 0,6 % 1,0 % 2,0 % 2,9 % 1,5 % Lavangen 1,5 % 1,8 % 2,7 % 1,4 % 7,4 % 3,1 % Bardu 2,8 % 1,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % Salangen -1,3 % -0,7 % 0,0 % 1,1 % 1,8 % 0,3 % Målselv 0,0 % 1,3 % 0,0 % 2,4 % 2,1 % 1,2 % Sørreisa 2,1 % 0,8 % 1,0 % -1,4 % 0,3 % 0,5 % Dyrøy 2,6 % 0,8 % 0,9 % 0,9 % 2,7 % 1,6 % Tranøy 3,3 % 0,0 % -0,1 % 2,9 % 1,6 % 1,5 % Torsken -18,2 % -16,4 % -16,0 % -13,5 % -15,9 % Berg 3,9 % 5,3 % 12,1 % 7,4 % 6,3 % 7,0 % Lenvik -1,6 % -1,0 % -1,4 % 0,1 % 1,3 % -0,5 % Balsfjord 3,7 % 3,0 % 0,9 % 2,1 % 1,9 % 2,3 % Karlsøy -0,6 % 0,0 % -0,2 % -0,2 % 1,7 % 0,2 % Lyngen 1,5 % 0,3 % 0,4 % 0,0 % 2,0 % 0,8 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon -5,6 % -8,8 % -6,8 % -3,2 % 2,0 % -4,4 % Gáivuotna Kåfjord -1,0 % 0,7 % 1,4 % 0,8 % -0,1 % 0,4 % Skjervøy -0,2 % 1,7 % 2,1 % 0,0 % 0,8 % 0,9 % Nordreisa -7,4 % -4,4 % -2,4 % -2,5 % -2,8 % -3,8 % Kvænangen 0,0 % 0,0 % 2,0 % -1,5 % 0,0 % 0,1 % Troms -0,1 % 0,0 % 0,2 % 0,2 % 1,1 % 0,3 % Troms u/ Tromsø -0,7 % -0,6 % -0,1 % 0,2 % 1,3 % 0,0 % Landet u/ Oslo 0,4 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 1,2 % 0,6 % Tabell 12: Akkumulert regnskapsmessig resultat i % av brutto driftsinntekter, kommunene i Troms Kommunene Torsken, Nordreisa og Kvæfjord har alle merforbruk som ikke er dekket inn innenfor den tidsramme som kommuneloven setter for å ikke bli registrert i ROBEK. Disse 3 kommunene er derfor pt. i ROBEK. Berg kommune har i gjennomsnitt størst akkumulert regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) i siste 5-årsperiode. 1.8.FRIE FOND Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Ubundne investeringsfond kan bare benyttes til å finansiere investeringer. Årsaken til dette er kommunelovens prinsipp om formuesbevaring, som innebærer at en kommune ikke skal finansiere løpende drift med engangsinntekter. Slike fondsmidler har dermed sin opprinnelse i midler som er kommet fra investeringsregnskapet. Eksempler på dette kan være inntekter fra salg av fast eiendom. 31

110 Figur 10 : Disposisjonsfond og ubundne investeringsfond på lands - og fylkesniv å, gjennomsnitt Figuren viser at Troms i gjennomsnitt de fem siste årene har lavest disposisjonsfond av alle fylker med 1,5 %. Landsgjennomsnittet er 6,2 %. Mht. ubundne investeringsfond er det kun Nord - Trøndelag som har lavere gjennomsnitt enn Troms. Kommunene i Troms har 1,0 % i gjennomsnitt, mens landsgjennomsnittet er 6,5 %. Sett under ett har altså kommunene i Troms klart minst frie fondsmidler av alle kommunene i landet. Det er urovekkende at nivået på frie fondsmidler er så lavt i Troms. Dette gjør kommunene svært eksponert for uforutsette utgifter og uventet svikt i inntektene, og gjør at risikoen for å pådra seg driftsunderskudd øker. Med lite egenkapital vil kommunene måtte ta opp nye lån for å gjennomføre nødvendige investeringer. Dett e vil føre til økte rente - og avdragsutgifter, og eksponere mange kommuner ytterligere for renterisiko. Det vises her til kapittel der det fremgår at kommunene i Troms har tredje størst renteeksponering i landet. Tabell 13 og 14 på neste side viser utviklingen i hhv. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond på kommunenivå i perioden o g gjennomsnittet for perioden. 32

111 Disposisjonsfond Gj.snitt Tromsø 1,8 % 2,6 % 2,6 % 1,0 % 0,9 % 1,8 % Harstad 0,1 % 0,1 % 0,5 % 1,3 % 1,6 % 0,7 % Kvæfjord 0,7 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % Skånland 1,4 % 2,0 % 1,7 % 0,6 % 0,1 % 1,1 % Ibestad 0,4 % 0,3 % 2,9 % 3,2 % 0,4 % 1,5 % Gratangen 2,5 % 2,3 % 2,1 % 1,9 % 3,1 % 2,4 % Lavangen 1,3 % 4,8 % 3,5 % 3,3 % 2,8 % 3,2 % Bardu 1,8 % 4,5 % 5,0 % 4,8 % 4,6 % 4,2 % Salangen 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,1 % 0,3 % Målselv 1,3 % 0,4 % 1,5 % 0,0 % 2,1 % 1,1 % Sørreisa 0,4 % 2,8 % 3,7 % 3,4 % 0,9 % 2,3 % Dyrøy 8,2 % 8,4 % 9,1 % 9,3 % 2,3 % 7,4 % Tranøy 1,5 % 1,3 % 0,1 % 0,2 % 2,9 % 1,2 % Torsken 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % Berg 6,2 % 2,8 % 1,3 % 7,4 % 5,3 % 4,6 % Lenvik 0,4 % 0,9 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % 0,5 % Balsfjord 0,9 % 1,8 % 1,6 % 1,8 % 2,7 % 1,8 % Karlsøy -1,9 % -1,8 % 0,3 % 0,0 % 0,1 % -0,6 % Lyngen 1,3 % 2,4 % 2,8 % 3,7 % 3,2 % 2,7 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 0,1 % 1,2 % 1,2 % 1,7 % 1,8 % 1,2 % Gáivuotna Kåfjord 0,1 % -1,4 % -1,3 % -0,4 % 0,6 % -0,5 % Skjervøy 0,1 % 0,1 % 2,6 % 3,8 % 5,4 % 2,5 % Nordreisa 0,1 % -0,9 % -0,9 % -0,9 % -0,8 % -0,7 % Kvænangen 1,0 % -1,0 % 19,6 % 15,2 % 9,0 % 8,6 % Troms 1,2 % 1,5 % 2,0 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % Troms u/ Tromsø 0,9 % 0,9 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 1,4 % Landet u/ Oslo 5,6 % 6,0 % 6,2 % 6,4 % 6,7 % 6,2 % Tabell 13: Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter, Disposisjonsfondene har holdt seg uendret fra 2014 til 2015 for Troms-kommunene sett under ett, og for Troms u/ Tromsø, på henholdsvis 1,4 % og 1,7 %. For landet u/ Oslo var det en mer positiv utvikling, med økning på 0,3 prosentpoeng, fra 6,4 % til 6,7 %. Av kommunene i Troms er det kun Kvænangen kommune (8,6 %) og Dyrøy kommune (7,4 %) som i gjennomsnitt har hatt høyere nivå på disposisjonsfond de siste fem årene enn landsgjennomsnittet på 6,2 %. Flertallet av kommunene i Troms har disposisjonsfond på under 2 % i gjennomsnitt de siste fem årene. 14 kommuner økte disposisjonsfondet fra 2014 til Størst økning hadde Tranøy kommune med hele 2,7 prosentpoeng. Størst nedgang fra 2014 til 2015 hadde Dyrøy med -7,0 prosentpoeng og Kvænangen kommune med -6,2 prosentpoeng. Pr har Kvænangen kommune et disposisjonsfond på 9,0 %, mest av kommunene i Troms, fulgt av Skjervøy kommune (5,4 %), Berg kommune (5,3 %) og Bardu kommune (4,6 %). 33

112 Ubundne investeringsfond Gj.snitt Tromsø 0,4 % 0,5 % 0,9 % 0,3 % 0,2 % 0,5 % Harstad 1,9 % 1,9 % 3,1 % 4,2 % 5,4 % 3,4 % Kvæfjord 1,6 % 0,5 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % Skånland 1,0 % 1,3 % 2,1 % 1,5 % 2,6 % 1,7 % Ibestad 0,1 % 0,1 % 0,4 % 0,4 % 0,1 % 0,2 % Gratangen 1,8 % 1,8 % 1,5 % 0,5 % 0,5 % 1,2 % Lavangen 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Bardu 1,6 % 1,8 % 2,8 % 2,5 % 2,3 % 2,2 % Salangen 1,4 % 2,8 % 2,5 % 1,4 % 1,0 % 1,8 % Målselv 2,0 % 1,0 % 0,8 % 0,3 % 0,1 % 0,8 % Sørreisa 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Dyrøy 1,1 % 0,8 % 0,6 % 1,4 % 0,9 % 1,0 % Tranøy 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 0,2 % Torsken 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Berg 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,2 % 0,8 % 0,3 % Lenvik 0,0 % 0,0 % 1,8 % 0,4 % 1,4 % 0,8 % Balsfjord 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 1,6 % 0,6 % Karlsøy 0,1 % 0,7 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 0,3 % Lyngen 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 0,9 % 0,3 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 0,1 % 1,5 % 1,5 % 1,1 % 2,1 % 1,3 % Gáivuotna Kåfjord 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skjervøy 0,4 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % 0,9 % 0,5 % Nordreisa 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Kvænangen 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % Troms 0,8 % 0,7 % 1,2 % 1,0 % 1,2 % 1,0 % Troms u/ Tromsø 0,9 % 0,8 % 1,4 % 1,4 % 1,8 % 1,3 % Landet u/ Oslo 7,2 % 6,5 % 6,2 % 6,6 % 6,4 % 6,5 % Tabell 14: Ubundne investeringsfond i % av brutto driftsinntekter, Tabell 14 viser at få kommuner i Troms har hatt midler stående på ubundne investeringsfond de siste fem årene. Harstad (3,4 %), Bardu (2,2 %) og Salangen (1,8 %) har størst ubundne investeringsfond i Troms i gjennomsnitt siste 5-årsperiode. Pr har kommunene Harstad (5,4 %), Skånland (2,6 %) og Bardu (2,3 %) mest midler på ubundne investeringsfond av kommunene i Troms. 8 kommuner økte fondsmidlene fra 2014 til 2015, mens det var nedgang for 7 kommuner. Balsfjord kommune hadde størst økning med 1,3 prosentpoeng, mens Dyrøy kommune hadde størst nedgang med 0,5 prosentpoeng. 34

113 1.9. PENSJONSKOSTNADER Pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser er løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger ti l sine ansatte, og kan sees som en del av kommunens langsiktige gjeld. Pensjonsforpliktelsene motsvares av kommunenes pensjonsmidler, som er plassert i fond (livselskaper og andre pensjonsinnretninger). Figur 11 : Gjennomsnittlig pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter , lands - og fylkesnivå Figuren viser at kommunene i Troms (122,5%) har høyere pensjonsforpliktelser enn landsgjennomsnittet (113,4%). Troms er det fylket med som har fjerde størst e pensjonsfo rpliktelser i landet. 35

114 Gj.snitt Tromsø 89,4 % 94,6 % 100,0 % 107,5 % 107,9 % 100,3 % Harstad 119,6 % 122,2 % 128,1 % 143,1 % 137,0 % 130,6 % Kvæfjord 196,7 % 205,9 % 218,4 % 226,9 % 228,5 % 215,8 % Skånland 120,5 % 128,8 % 136,6 % 137,4 % 136,8 % 132,2 % Ibestad 135,1 % 131,4 % 138,4 % 152,5 % 156,6 % 143,1 % Gratangen 136,9 % 146,6 % 153,6 % 156,9 % 151,7 % 149,4 % Lavangen 118,8 % 120,9 % 131,3 % 136,6 % 125,3 % 126,7 % Bardu 110,3 % 123,9 % 136,3 % 141,4 % 141,6 % 131,1 % Salangen 116,8 % 118,5 % 120,7 % 116,3 % 115,7 % 117,6 % Målselv 110,3 % 114,5 % 120,8 % 133,7 % 130,1 % 122,3 % Sørreisa 130,9 % 129,8 % 138,4 % 142,3 % 140,4 % 136,7 % Dyrøy 132,9 % 140,9 % 148,4 % 161,8 % 160,6 % 149,2 % Tranøy 123,2 % 123,2 % 131,2 % 135,4 % 130,5 % 128,9 % Torsken 156,4 % 167,9 % 149,1 % 157,6 % Berg 122,1 % 125,3 % 120,8 % 132,1 % 145,0 % 129,4 % Lenvik 115,1 % 115,7 % 117,4 % 126,4 % 123,7 % 119,9 % Balsfjord 127,7 % 131,9 % 138,2 % 143,7 % 143,2 % 137,3 % Karlsøy 127,3 % 130,7 % 135,4 % 144,3 % 147,7 % 137,4 % Lyngen 113,8 % 127,6 % 134,9 % 139,2 % 142,6 % 132,0 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 104,8 % 116,2 % 125,4 % 127,2 % 122,6 % 119,4 % Gáivuotna Kåfjord 135,4 % 143,6 % 150,1 % 159,8 % 151,9 % 148,5 % Skjervøy 128,9 % 135,0 % 145,8 % 150,9 % 150,7 % 142,7 % Nordreisa 144,4 % 143,5 % 143,7 % 151,9 % 153,1 % 147,5 % Kvænangen 128,0 % 114,4 % 138,2 % 142,4 % 147,9 % 133,9 % Troms 112,0 % 116,6 % 122,2 % 130,5 % 129,1 % 122,5 % Troms u/ Tromsø 125,7 % 129,7 % 135,6 % 144,3 % 141,9 % 135,8 % Landet u/ Oslo 106,6 % 108,9 % 114,2 % 118,9 % 117,1 % 113,4 % Tabell 15: Pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter, Det har vært en betydelig økning i pensjonsforpliktelser i perioden både for Troms og for landet. Siste år har det imidlertid vært en svak reduksjon i pensjonsforpliktelsene både for Troms og for landet. Pensjonsforpliktelsene i Troms og Troms u/tromsø har i hele perioden vært høyere enn for landet u/oslo, og slik er det fortsatt. I Troms var nivået i ,1 % og for Troms u/tromsø 141,9 % mot landet u/oslo på 117,1%. Det var reduksjon i pensjonsforpliktelsene fra 2014 til 2015 for 15 kommuner i Troms, og økning i 9 kommuner. Berg kommune (13,9 prosentpoeng) hadde størst økning, mens Torsken (18,8 prosentpoeng) og Lavangen (11,3 prosentpoeng) hadde størst reduksjon. Kvæfjord kommune har desidert størst pensjonsforpliktelser med 228,5 % pr fulgt av kommunene Dyrøy (160,6 %), Ibestad (156,6 %) og Nordreisa (153,1 %). Tromsø kommune har lavest pensjonsforpliktelser av kommunene i Troms pr med 107,9 %. Premieavvik pensjon Fra regnskapsåret 2002 ble prinsippet for føring av pensjonsutgifter i kommuneregnskapet endret. Dette medførte at betalt pensjonspremie skal korrigeres for premieavvik som er differansen mellom årets premie og beregnet pensjonskostnad. Dersom kommunen betaler inn mer i pensjonspremie enn hva den årlige pensjonskostnaden er beregnet til å være av pensjonsselskapet (basert på forutsetninger som fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet), skal differansen 36

115 premieavviket føres som inntekt (kred it) i driftsregnskapet og som kortsiktig fordring (debet) i balanseregnskapet. I motsatt tilfelle blir det en utgiftsføring (debet) i driftsregnskapet og føring på kortsiktig gjeld (kredit) i balanseregnskapet. Dersom kommunene over tid har betalt en pensj onspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de altså bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn i driftsregnskapet. Kommunene kan selv velge om dette skal korrigeres i påfølgende års regnskap, eller om det skal am ortiseres over 15/10/7 år. Pensjonspremien (regningen) er betalt, men belastes altså ikke driftsregnskapet i sin helhet det enkelte år. Kommuner med høyere betalt premie enn beregnet pensjonskostnad får en inntekt i driftsregnskapet som ikke er «reell» i d en forstand at de allerede har brukt disse pengene. Inntekten medfører ingen innbetaling av midler. Dette er kun en teknisk føring som følger av reglene om regnskapsføring av pensjon. For mange kommuner representerer dette en likviditetsmessig utfordring. Denne praksisen har den effekten at netto driftsresultat har blitt holdt kunstig høyt oppe fordi det har vært positivt premieavvik i alle år, med unntak av 2013 og nå i 2015 hvor effekten blir motsatt, dvs. at det negative premieavviket fører til lavere ne ttodriftsresultater. Figur 12 : Akkumulert premieavvik pr. 2015, lands - og fylkesgjennomsnitt Kommunene i Troms har pr et akkumulert premieavvik på 6,2 % av brutto driftsinntekter, som er noe over landsgjennomsnittet på 5, 7 %. 5 fylker har i gjennomsnitt høyere premieavvik enn Troms. Sør - Trøndelag har høyest premieavvik pr med 8,6 %, mens Hed mark har lavest premieavvik med 3,8 %. 37

116 Tromsø 1,8 % 6,0 % 5,2 % 5,0 % 5,7 % Harstad 7,9 % 8,5 % 8,7 % 7,5 % 7,5 % Kvæfjord 8,5 % 12,0 % 12,2 % 16,0 % 13,2 % Skånland 4,1 % 6,6 % 5,8 % 8,2 % 6,4 % Ibestad -0,2 % -0,3 % 1,6 % 3,9 % 3,0 % Gratangen -1,5 % 1,5 % 1,4 % 9,8 % 7,8 % Lavangen 3,1 % 5,2 % 5,4 % 6,7 % 5,2 % Bardu 3,8 % 5,7 % 5,0 % 6,5 % 5,3 % Salangen 3,5 % 5,3 % 4,8 % 6,6 % 5,0 % Målselv 4,0 % 5,3 % 6,4 % 7,6 % 6,7 % Sørreisa 6,8 % 7,6 % 8,1 % 9,9 % 7,6 % Dyrøy 6,5 % 9,3 % 8,9 % 11,5 % 9,8 % Tranøy 5,2 % 7,3 % 6,7 % 9,1 % 7,4 % Torsken 9,1 % 12,6 % 9,9 % Berg 3,2 % 1,8 % 1,1 % 4,2 % 1,9 % Lenvik 7,5 % 6,6 % 6,3 % 6,2 % 5,8 % Balsfjord 4,3 % 6,5 % 6,1 % 8,0 % 6,7 % Karlsøy 4,7 % 6,8 % 6,6 % 8,9 % 7,2 % Lyngen 8,7 % 10,6 % 11,8 % 11,1 % 10,4 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 4,1 % 4,1 % 4,8 % 3,5 % 1,5 % Gáivuotna Kåfjord 3,5 % 5,8 % 5,3 % 6,7 % 5,1 % Skjervøy 3,6 % 5,6 % 5,5 % 7,3 % 5,8 % Nordreisa -3,4 % 7,4 % 6,3 % 8,2 % 6,1 % Kvænangen 2,7 % 3,6 % 4,5 % 6,7 % 5,4 % Troms 3,9 % 6,5 % 6,3 % 6,8 % 6,2 % Troms u/ Tromsø 5,2 % 6,9 % 7,0 % 7,9 % 6,8 % Landet u/ Oslo 5,3 % 6,8 % 6,0 % 7,0 % 5,7 % Tabell 16: Premieavvik i % av brutto driftsinntekter, Vi ser at det akkumulerte premieavviket har vokst betydelig i perioden både for Troms og for landet u/oslo, men at det har sunket siste år. Premieavviket i Troms er på et høyere nivå enn landsgjennomsnittet (6,2 % mot 5,7 %). I 2015 er det kommunene Kvæfjord (13,2 %), Lyngen (10,4 %), Torsken (9,9 %) og Dyrøy (9,8 %) som har størst premieavvik av kommunene i Troms. Totalt har 15 kommuner i Troms høyere premieavvik enn landsgjennomsnittet i Kommunene Storfjord, Berg og Ibestad har lavest premieavvik av kommunene i Troms i

117 Netto driftsresultat justert for premieavvik Det kan være hensiktsmessig å vise netto driftsresultat der en justerer for inntekter eller utgifter som kommunen fører i regnskapet som følge av årets premieav vik. Figur 13 : Netto driftsresultat med og uten premieavvik, gjennomsnitt på lands - og fylkesnivå Kommunene i Troms har i perioden hatt et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 1,4 %. Dersom en ser bort fra premieavviket reduseres netto driftsresultat med 0,3 prosentpoeng til 1,1 %. Landet u/oslo har i perioden hatt et gjennomsni ttlig netto driftsresultat på 2,4 %. Dersom en ser bort fra premieavviket reduseres netto driftsresultat med 0,4 prosentpoeng til 2,0 %. Av fylkene i landet har Troms hatt lavest gjennomsnittlig netto driftsresultat siste 5 - årsperiode og nest lavest når en justerer for premieavvik, kun slått av Østfold. 39

118 NDR Justert NDR NDR Justert NDR NDR Justert NDR NDR Justert NDR NDR Justert NDR Tromsø 2,9 % 4,0 % 1,6 % 1,2 % 0,7 % 1,1 % -1,4 % -1,5 % 0,5 % 0,2 % Harstad -3,6 % -3,8 % 2,9 % 1,7 % 4,0 % 3,2 % 1,2 % 2,2 % 2,1 % 2,0 % Kvæfjord 0,8 % 0,0 % -1,1 % -4,8 % -0,4 % -1,2 % 0,3 % -3,7 % 3,4 % 5,6 % Skånland 2,6 % 2,3 % 3,2 % 0,7 % -1,0 % -0,3 % -0,5 % -3,1 % 1,0 % 2,3 % Ibestad -1,0 % 3,1 % 5,2 % 5,3 % 4,0 % 2,0 % -2,1 % -4,3 % -1,0 % -0,3 % Gratangen 3,3 % 4,1 % 0,5 % -2,8 % 1,2 % 1,3 % 1,7 % -1,0 % 2,4 % 4,0 % Lavangen 6,5 % 6,6 % 8,0 % 5,7 % 4,2 % 4,1 % 2,8 % 1,2 % 7,6 % 8,4 % Bardu 1,7 % 1,7 % 4,4 % 2,5 % 1,0 % 1,6 % 0,7 % -1,1 % -0,1 % 0,9 % Salangen -1,1 % -1,3 % 2,2 % 0,3 % 3,9 % 4,1 % 1,5 % -0,1 % 2,3 % 3,6 % Målselv 0,3 % -0,7 % 2,4 % 1,2 % 0,3 % -0,1 % 2,1 % 0,3 % 2,6 % 3,2 % Sørreisa 3,1 % 2,6 % 3,4 % 2,6 % 2,0 % 1,2 % -1,8 % -3,7 % 1,5 % 1,1 % Dyrøy 6,3 % 5,7 % 3,5 % 0,4 % 2,4 % 2,4 % 1,6 % -0,7 % 2,8 % 4,3 % Tranøy 2,4 % 1,8 % -0,4 % -2,9 % 0,7 % 1,0 % 3,2 % 0,8 % 1,6 % 2,6 % Torsken 4,0 % 3,4 % 2,1 % -1,1 % -1,3 % 0,2 % Berg 5,7 % 5,0 % 2,8 % 4,2 % 7,6 % 8,2 % 2,9 % -0,2 % -1,3 % 0,7 % Lenvik -2,1 % -2,0 % 2,2 % 2,5 % 0,0 % 0,0 % 1,4 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % Balsfjord 4,6 % 5,2 % 1,8 % -0,5 % 0,9 % 1,0 % 2,9 % 0,9 % 1,4 % 2,3 % Karlsøy -0,4 % -0,1 % 2,4 % 0,0 % 2,8 % 2,8 % 0,9 % -1,4 % 2,9 % 4,3 % Lyngen 8,4 % 8,2 % 2,3 % 0,4 % 1,6 % 0,0 % 1,1 % 1,3 % 2,4 % 3,0 % Storfjord -1,3 % -1,6 % -1,4 % -1,5 % 2,2 % 1,4 % 5,0 % 6,1 % 5,7 % 7,6 % Gáivuotna Kåfjord 1,0 % 1,3 % 2,3 % 0,2 % 2,6 % 2,8 % 1,7 % 0,3 % 3,9 % 5,1 % Skjervøy 0,3 % 0,0 % 1,6 % -0,6 % 3,5 % 3,5 % 0,1 % -1,8 % 3,6 % 4,6 % Nordreisa 2,2 % 3,2 % 3,1 % 0,1 % 4,2 % 4,9 % -0,3 % -2,2 % -0,5 % 1,4 % Kvænangen 4,4 % 4,9 % 21,9 % 20,5 % 4,2 % 3,7 % -6,1 % -8,4 % -2,4 % -1,1 % Troms 1,4 % 1,6 % 2,4 % 1,2 % 1,7 % 1,6 % 0,1 % -0,5 % 1,3 % 1,7 % Troms u/ Tromsø 0,4 % 0,2 % 2,8 % 1,3 % 2,2 % 1,9 % 1,1 % 0,0 % 1,9 % 2,6 % Landet u/ Oslo 2,1 % 1,9 % 2,9 % 1,4 % 2,7 % 2,8 % 1,2 % 0,1 % 2,9 % 3,7 % Tabell 17: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter med (NDR) og uten premieavvik (justert NDR), Tabellen viser at det negative premieavvik i 2015 har bidratt til å redusere driftsresultatene i Dette ser vi ved at de justerte netto driftsresultater (dvs. uten premieavvik) er høyere enn det ordinære resultatet. Kun ett år tidligere siden innføringen av ordningen har dette vært tilfelle, det var i Det justerte netto driftsresultatet for Troms i 2015 er 0,4 prosentpoeng høyere enn det ordinære netto driftsresultatet. I 2014 var justert netto driftsresultat -0,5 %, dvs. 0,6 prosentpoeng svakere enn det ordinære resultatet. For landet u/ Oslo er det justerte netto driftsresultatet på 3,7 % i 2015, dette var 0,8 prosentpoeng høyere enn det ordinære resultatet. I 2014 var justert netto driftsresultat 1,1 prosentpoeng lavere enn det ordinære netto driftsresultatet. 40

119 1.10. SYKEFRAVÆR Sykefravær Sykefravær Sykefravær Sykefravær Tromsø 9,60 % 9,20 % 10,20 % 9,0 % Harstad 10,10 % 10,10 % 10,60 % 9,9 % Kvæfjord 10,10 % 9,70 % 10,90 % 10,7 % Skånland 12,30 % 12,30 % 12,00 % 10,7 % Ibestad 11,50 % 10,80 % 11,90 % 8,1 % Gratangen 10,80 % 8,80 % 8,60 % 7,4 % Lavangen 10,30 % 9,60 % 8,10 % 9,5 % Bardu 9,70 % 9,50 % 6,70 % 7,7 % Salangen 9,30 % 8,00 % 9,50 % 8,0 % Målselv 10,44 % 8,98 % 9,68 % 9,8 % Sørreisa 6,65 % 8,51 % 9,01 % 8,8 % Dyrøy 10,70 % 11,30 % 12,50 % 9,2 % Tranøy 7,63 % 7,91 % 7,57 % 7,9 % Torsken 9,73 % 9,80 % 5,90 % 10,6 % Berg 12,45 % 12,97 % 10,55 % 10,7 % Lenvik 10,20 % 9,70 % 9,20 % 8,6 % Balsfjord 9,10 % 8,00 % 9,81 % 10,5 % Karlsøy 10,96 % 10,86 % 11,59 % 11,5 % Lyngen 10,10 % 8,30 % 10,20 % 10,3 % Storfjord 11,88 % 8,90 % 9,76 % 9,0 % Gáivuotna Kåfjord 10,06 % 10,07 % 7,90 % 8,3 % Skjervøy 10,28 % 11,58 % 12,41 % 11,7 % Nordreisa 10,70 % 9,80 % 10,56 % 9,6 % Kvænangen 10,60 % 10,60 % 11,20 % 9,3 % Tabell 18: Sykefravær i kommunene i Troms, , i prosent. Tabellen viser at 7 kommuner i Troms hadde et sykefravær på over 10 % i Skjervøy kommune hadde det høyeste sykefraværet i 2015 med 11,7 %, mens Gratangen kommune hadde lavest sykefravær med 7,4 %. 41

120 2. DEMOGRAFISK UTVIKLING 2.1. Historisk befolkningsutvikling Absolutt endring siste 12 mnd. Prosentvis endring siste 12 mnd. Tabell 19: Utvikling i folketallet i kommunene i Troms og landet, siste år og siste 5 år. Absolutt endring siste fem år (fra Prosentvis endring fra Folketall pr Tromsø ,2 % ,8 % Harstad ,2 % ,8 % Kvæfjord ,4 % 6 0,2 % Skånland ,7 % 132 4,5 % Ibestad ,2 % -13-0,9 % Gratangen ,0 % 23 2,1 % Lavangen ,5 % 56 5,5 % Bardu ,4 % 115 2,9 % Salangen ,4 % 45 2,0 % Målselv ,9 % 184 2,8 % Sørreisa ,1 % 95 2,8 % Dyrøy ,2 % -52-4,3 % Tranøy ,6 % -9-0,6 % Torsken ,3 % -4-0,4 % Berg ,3 % -10-1,1 % Lenvik ,2 % 281 2,5 % Balsfjord ,4 % 176 3,2 % Karlsøy ,2 % -73-3,1 % Lyngen ,2 % ,2 % Storfjord ,4 % -33-1,7 % Gáivuotna Kåfjord ,1 % -61-2,8 % Skjervøy ,4 % 26 0,9 % Nordreisa ,4 % 101 2,1 % Kvænangen ,2 % -57-4,4 % Troms ,6 % ,7 % Troms u/ Tromsø ,2 % 572 0,6 % Hele landet ,9 % ,7 % De siste 12 månedene har befolkningsveksten i Troms på 0,6 %, dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 0,9 %. For Troms u/ Tromsø har folketallet økt med 0,2 %. 15 kommuner i Troms har hatt befolkningsøkning de siste 12 månedene. 5 kommuner (Lavangen, Skånland, Torsken, Tromsø og Gratangen) har hatt høyere prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet det siste året. Lavangen kommune har hatt størst befolkningsvekst i Troms med 3,5 %. Kåfjord (-2,1 %) og Tranøy (-1,6 %) har hatt størst nedgang i folketallet det siste året. 42

121 Siden 2. kvartal 2011 har det vært en befolkningsvekst i Troms på 3,7 %, og 0,6 %% for Troms u/ Tromsø. På landsbasis har det i samme periode vært en befolkningsvekst på 5,7 %. 14 kommuner i Troms har hatt befolkning svekst fra 2. kvartal 2011 og frem til i dag. Bare Tromsø kommune (+7,8%) av kommunene i Troms har hatt høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet i den aktuelle perioden. Lyngen, Kvænangen og Dyrøy kommuner har hatt størst nedgang folketallet siden 2011, med hhv. - 5,2 %,- 4,4 % og - 4,3 %. Figur 14 : Årlig befolkningsendring i %, Troms og landet Vi ser av figuren over at veksten i landet har vært avtakende i hele perioden fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal Veksten i Troms var på linje med landet i 2012/2013, men har siden avtatt raskere en landet. Veksten i Troms har imidlertid hatt en svak oppgang siste år. Veksten i Troms u/tromsø har vært avtakende de siste årene, og var nede på 0 % i 2014/2015. Veksten siste år ha r imidlertid vært 0,2 % Nye befolkningsframskrivinger De langsiktige trendene for befolkningsutviklingen er grunnleggende faktorer som kommunene må ta hensyn til i planlegging og dimensjonering av tjenestetilbudet og prioritering av midler mellom de ulike sektorene. SSB publiserte 21. juni 2016 nye befolkningsprognoser. P rognoser utarbeides hvert annet år, og de siste prognosene tar utgangspunkt i innbyggertallet i kommunene pr. 1. januar SSB lager flere ulike alternativer for befolkni ngsutviklingen i No rge framover. Hovedalternativet MMMM viser hvordan utviklingen blir når vi legger til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. 43

122 I framskrivingene av befolkningen på fylkes- og kommunenivå forutsetter SSB at de siste ti års regionale mønstre for fruktbarhet, flytting og dødelighet, vil fortsette. Det er ikke tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av nye arbeidsplasser, framtidig veiutbygging, boligbygging etc. Generelt er det viktig å understreke at SSBs framskrivinger angir en forventet utviklingsbane, og at det er usikkerhet knyttet til disse framskrivingene, spesielt når det gjelder de nasjonale anslagene for innvandring. Folketallet i 2020 iht. prognose Tabell 15 Framskrivning av folketallet til 2020 og 2040 Prosentvis endring fra 2016 til 2020 Folketallet 2040 iht. prognose Tabellen viser at befolkningsveksten i Troms anslås til å ligge på 2,6 % til 2020 og på 10,7 % til 2040, dette er omtrent halvparten av det nivået som anslås på landsbasis fram til 2020 og 2040, henholdsvis 4,2 % og 21,4 %. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at både befolkningsutvikling og befolkningssammensetning er avgjørende for størrelsen på fremtidig rammetilskudd. Prosentvis endring fra 2016 til 2040 Folketall pr Tromsø ,4 % ,9 % Harstad ,4 % ,5 % Kvæfjord ,3 % ,6 % Skånland ,1 % ,6 % Ibestad ,7 % ,0 % Gratangen ,6 % ,3 % Lavangen ,6 % ,9 % Bardu ,7 % ,9 % Salangen ,6 % ,6 % Målselv ,9 % ,8 % Sørreisa ,0 % ,2 % Dyrøy ,2 % ,5 % Tranøy ,7 % ,8 % Torsken ,3 % 835-8,5 % Berg ,6 % 854-6,7 % Lenvik ,3 % ,5 % Balsfjord ,4 % ,3 % Karlsøy ,0 % ,0 % Lyngen ,6 % ,8 % Storfjord ,1 % ,3 % Gáivuotna Kåfjord ,6 % ,0 % Skjervøy ,6 % ,7 % Nordreisa ,9 % ,2 % Kvænangen ,5 % ,5 % Troms ,6 % ,7 % Troms u/ Tromsø ,9 % ,1 % Hele landet ,2 % ,4 % 44

123 Kommuner som har nedgang i befolkningsutviklingen vil få mindre i overføringer fra staten enn de tidligere har fått i rammetilskuddet. Kartene under illustrerer befolkningsprognosene for kommunene i Troms, i prosent, fram mot 2020 og Rød farge indikerer en negativ befolkningsutvikling og grønn farge indikerer en positiv befolkningsutvikling. Figur 16 Befolkningsframskriving i Troms, fram til 2020 Frem til 2020 vil folketallet i Troms øke med 2,6 %, og 1,9 % i Troms u/tromsø. For landet som helhet tilsier prognosene at det vil bli en økning på 4,2 %. 16 kommer i Troms vil få vekst i folketallet frem til I følge prognosene vil det frem til 2020 bli størst prosentvis vekst i Lenvik kommune med 4,3 %. Lenvik er også den eneste kommunen i Troms med anslått vekst over landsgjennomsnittet. Ibestad (- 3,7 %) og Lyngen (-3,6 %) vil iht. framskrivningene få størst nedgang i folketallet frem til

124 Figur 17 Befolkningsframskriving i Troms, fram til 2040 Fra i dag og frem til 2040 vil det iht. prognosene bli en befolkningsvekst i Troms på 10,7 % og 8,1 % for Troms u/ Tromsø. Dette er betydelig under landsgjennomsnittet på 21,4 %. 13 kommuner i Troms vil få vekst i folketallet frem til Kommunene Balsfjord (16,3 %), Bardu (15,9 %), Lenvik (15,5 %), Nordreisa (15,2 %), Sørreisa (14,2 %) og Tromsø (13,9 %) har de mest positive prognosene. Frem til 2040 er det Ibestad (-21,0 %), Dyrøy (-15,5 %) og Gratangen (-13,3 %) som ser ut til få størst prosentvis nedgang i folketallet. 2.3.Kort om noen hovedtrekk på nasjonalt nivå Flere innbyggere i Norge, flere eldre, flere innvandrere og flere i sentrale strøk. Dette blir i følge SSB trender i befolkningsutviklingen framover dersom framskrivingenes hovedalternativ slår til. I dag er folketallet i Norge på 5,2 millioner. I befolkningsframskrivingene fortsetter folketallet å øke framover, fordi tallet på innvandringer og fødte fortsatt vil være høyere enn tallet på utvandringer og døde. I hovedalternativet blir det befolkningsvekst i Norge gjennom hele dette hundreåret. SSB forventer at befolkningsveksten framover først og fremst kommer i sentrale strøk. Spesielt vil storbyene vokse mye. Hvis hovedalternativet (MMMM) slår til, passerer Oslos befolkning , 46

125 Bergen og Trondheim innbyggere i løpet av de neste ti årene. Det forventes også en kraftig vekst i mange av kommunene som ligger i nærheten av storbyene. Andre kommuner får nedgang i folketallet. Disse kommunene ligger stort sett i den nordlige halvparten av landet, og mange av dem ligger usentralt til. I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ bor det stadig flere innvandrere i Norge framover. Tallet på innvandrere dobles fra i dag til 1,4 millioner i midten av 2040-årene, og øker videre til 1,7 millioner i Framskrivingene av innvandringen til Norge er svært usikre, og derfor er det også usikkert hvor mange innvandrere som vil bo i Norge framover. Antallet eldre vil stige betydelig i årene framover. I hovedalternativet er hver femte person 70 år eller eldre i Til sammenligning er bare hver niende person fylt 70 år i dag. Aldringen blir mye sterkere i distriktene enn i byene. Vi forventer at bare 12 prosent av Oslos befolkning vil være 70 år eller mer i 2040, mens denne andelen blir over 30 prosent i enkelte distriktskommuner, ifølge hovedalternativet. 2.4.Hvor mye er prognosene oppjustert/nedjustert siden forrige framskrivning i 2014? Ved nye framskrivinger vil det alltid bli justeringer, avhengig av hvordan utviklingen har vært de to siste årene som tas inn i modellen (denne gang 2014 og 2015). I følge SSB har særlig det at folketallsveksten i 2015 ble lavere enn anslått i 2014-framskrivningen hatt betydning for framskrivningene. Det som er spesielt ved denne framskrivningen i 2016 er at det er gjort forbedringer i SSBs framskrivningsmodeller. Ved at de nye modellene baseres på utviklingen de siste ti årene, mot fem år tidligere, får en i større grad tatt hensyn til ulike konjunkturperioder i Norge og tallene blir mer robuste. Ulempen med en lengre tidsperiode er at vi i mindre grad fanger opp eventuelle nye trender, men dette tas til en viss grad hensyn til ved at den nyeste perioden tillegges mer vekt. I den nye modellen forutsettes noe lavere barnetall, litt høyere levealder for menn og en høyere langsiktig innvandring (men med et ekstra kortsiktig tillegg på innvandringen knyttet til asylsituasjonen i Norge og Europa). For landet samlet viser det nye hovedalternativet et høyere folketall enn ved forrige framskriving på lang sikt (forutsettes høyere innvandring og økt levealder) men noe lavere på kort sikt (lavere innvandring og lavere fruktbarhet). Ovennevnte endringer i modell og forutsetninger gjør at det blir til dels store utslag i framskrivningene for enkeltkommuner i Troms, f. eks. for Ibestad, Storfjord og Kvæfjord som har fått framskrevet et betydelige lavere folketall enn i 2014, og på andre siden Lavangen og Bardu som har fått framskrevet et betydelig høyere folketall. 47

126 Noe av forklaringen her er altså knyttet til at kommunene i de nye framskrivningene får tatt med reduksjon eller vekst lengre bakover i tid (10 år), mot tidligere 5 år. Det er også slik at utviklingen i de siste årene vektes høyest i modellen. 3. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I DEN ENKELTE KOMMUNE I TROMS Her gis det en kort omtale av den økonomiske situasjonen og utviklingen de siste årene i den enkelte kommune i Troms. Pr i dag er det 3 kommuner i ROBEK 5 fra Troms: Torsken kommune (innmeldt i 2000) Nordreisa kommune (innmeldt i 2004) Kvæfjord kommune (innmeldt i 2015) Storfjord og Lenvik er meldt ut i juli På landsbasis er det pr. utgangen av juli 2016, 48 kommuner som er oppført i ROBEK Tromsø kommune Tromsø kommune har snudd den negative resultattrenden kommunen har hatt de siste årene, og i 2015 ble netto driftsresultat positivt med 0,5 %, opp fra -1,4 % i De siste 5 årene har kommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt vært på 0,8 %, som alt i alt er et for lavt nivå. Tromsø kommune bør ha fokus på konkrete og langsiktige tiltak for å styrke driftsbalansen. Videre må det være fokus på økonomistyring i hele kommuneorganisasjonen. I gjeldende økonomiplan er det planlagt relativt svake netto driftsresultat på mellom - 0,3 % og - 0,7 %. Det økonomiske opplegget for 2016 og kommende år vil kreve ytterligere omstilling av driften. Kommunens lånegjeld er på et svært høyt nivå (105,4 % av brutto driftsinntekter pr. 2015), og gjør kommunen eksponert for eventuelle renteøkninger, selv om dette ikke synes nært forestående i dag. Kommunens renteeksponering kan anslås til 54 % av brutto driftsinntekter pr Dette betyr at en renteoppgang på 1 prosentpoeng isolert sett vil spise 0,54 prosent av driftsinntektene, eller om lag 28 mill. kr., før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger. Lånegjelden vil øke betydelig i årene som kommer iht. økonomiplan grunnet et ekspansivt investeringsprogram, med økte rente- og avdragsutgifter som konsekvens. 5 ROBEK står for Register om betinget godkjenning og kontroll. Dette er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Videre er vedtak om årsbudsjett gjenstand for lovlighetskontroll. 48

127 Kommunens økonomi må karakteriseres som sårbar for uforutsette forhold. Kommunens disposisjonsfond er pr på kun 0,9 % av brutto driftsinntekter, som utgjør 45,6 mill. kr, som er et for lavt nivå for å kunne håndtere uforutsette utgifter som erfaringsmessig kommer i løpet av et budsjettår, eller uventet svikt i inntektene. Landsgjennomsnittet er på 6,7 %, så kommunen bør ha som mål å styrke disposisjonsfondet for å gjøre kommunen mindre sårbar for økt rentekostnad eller andre uforutsette økonomiske forhold Harstad kommune Etter driftsunderskuddet i 2011 på 52,5 mill. kr. har kommunen gjennomført flere driftsmessige omstillinger for å styrke driftsresultatene. I 2012 og 2013 endte netto driftsresultat på hhv. 2,9 % og 4 %, noe som gjorde kommunen i stand til å dekke inn 2011-underskuddet. I 2015 endte netto driftsresultat på 2,1 %. Gjennomsnittlig netto driftsresultat de siste fem år er 1,6 %, som alt i alt er et for lavt nivå. I økonomiplanen har kommunen planlagt med netto driftsresultat på 0,8 % til 1,4 %, som er for svake resultater. Disposisjonsfondet er pr på 1,6 % av brutto driftsinntekter, som utgjør ca. 24 mill. kr. Landsgjennomsnittet er på 6,7 %, så kommunen bør ha som mål å styrke disposisjonsfondet ytterligere for å styrke driftsbalansen, og gjøre kommunen mindre sårbar for økt rentekostnad eller andre uforutsette økonomiske forhold. Kommunen har gjennomført flere investeringer de siste årene, som for en stor del har blitt lånefinansiert. Harstad kommune har høy lånegjeld. I 2014 og 2015 har lånegjelden vært i overkant av 113 % av brutto driftsinntekter (landsgjennomsnittet er 81,7 %, mens gjennomsnittet i Troms er på 94,4 %). Kun 33 kommuner i Norge har mer lånegjeld enn Harstad kommune. Den høye lånegjelden gjør kommunen sårbar for makroøkonomiske faktorer som kan føre til økt rente. Kommunens renteeksponering kan anslås til 62 % av brutto driftsinntekter pr Dette betyr at en renteoppgang på 1 prosentpoeng isolert sett vil spise 0,62 prosent av driftsinntektene til kommunen, eller om lag 11,9 mill. kr., før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger. I henhold økonomiplan vil lånegjelden fortsette å øke fram mot Kommunen har kun betalt minimumsavdrag av lånegjelden de siste årene, og også budsjettert med dette framover Kvæfjord kommune Kvæfjord kommune har de siste årene hatt en svært krevende økonomisk situasjon. Kommunen har i praksis vært uten disposisjonsfond de siste fire år. Kommunen fikk i 2012 et merforbruk på 3,5 mill. kr. som kommunestyret vedtok å dekke inn i sin helhet i I 2013 ble det et nytt merforbruk på 5,06 mill. kr. som kommunestyret vedtok å dekke inn i Kommunen klarte ikke å følge vedtatt plan for inndekning av underskudd. Som følge av dette ble kommunen meldt inn i ROBEK i august Regnskapet for 2015 viser et godt regnskapsresultat. Kommunen har et regnskapsmessig mindreforbruk på 8,39 mill. kr. etter at det er dekket inn 2,18 mill. kr. av tidligere års underskudd. Dette betyr at det pr. utgangen av 2015 har kommunen totalt ca. 5,35 mill. kr igjen av tidligere års 49

128 underskudd. (Vi har ikke mottatt budsjetterte tall for netto driftsresultat iht. økonomiplan fra kommunen). For Kvæfjord kommune er det nødvendig å fortsette trenden fra 2015 med å gjennomføre konkrete tiltak, på inntekts- eller utgiftssiden slik at kommunen opparbeider seg økt handlingsrom. En av kommunens største økonomiske utfordring er sterkt økende pensjonskostnader som følge av at kommunen som vertskommune etter ansvarsreformen innenfor psykisk helsevern har et meget stort aktivitetsomfang innenfor pleie og omsorg. Gjennomsnittlig pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter er i Troms på 129,1 % pr. 2015, mens Kvæfjord kommune har 228,5 %. Økte pensjonskostnader er en generell utfordring for kommunene, men Kvæfjord kommune må sies å ha spesielt store utfordringer på dette området. Kommunen har også det største premieavviket av kommunene i Troms, med 13,2 % av brutto driftsinntekter pr. 2015, dvs. over dobbelt så stort som landsgjennomsnittet (5,7 %). Dette gjør også at likviditeten er anstrengt, og kommunen er avhengig av fordyrende kassakreditt for å kunne innfri sine løpende forpliktelser. I 2016 er vedtatt kassakreditt på 75 mill. kr., noe som tilsier at kommunens likviditet er blant de mest anstrengte i fylket. På den annen side har kommunen den laveste lånegjelden i fylket, med 36 % pr Lånegjelden har dessuten gått noe ned de tre siste årene. Kommunens renteeksponering kan anslås til ca. 33 %. Dette betyr at en renteoppgang på 1 prosentpoeng isolert sett vil spise ca. 0,3 prosent av driftsinntektene til kommunen, eller om lag 1,2 mill. kr., før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger Skånland kommune Netto driftsresultat endte i 2015 på 1 % av brutto driftsinntekter. Dermed har Skånland kommune snudd den negative utviklingen fra 2013 og I årene hadde kommunen tilfredsstillende økonomiske resultat. Iht. kommunens økonomiplan er det planlagt med netto driftsresultat på mellom 0 og 0,5 %, dette er for lave resultater. Skånland kommune har ikke midler av betydning på disposisjonsfondet pr (0,1 %). Landsgjennomsnittet er på 6,7 %, kommunen bør ha som mål å styrke disposisjonsfondet og gjøre kommunen mindre sårbar for økt rente eller andre uforutsette økonomiske forhold. Skånland kommune har det siste året redusert netto lånegjeld og pr er lånegjelden på 87 % mot 91,3 % året før. Lånegjelden er fremdeles 6,3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Kommunens renteeksponering kan anslås til ca. 68 %. Dette betyr at en renteoppgang på 1 prosentpoeng isolert sett vil spise ca. 0,7 prosent av driftsinntektene til kommunen, eller om lag 1,8 mill. kr., før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger. I økonomiplan er det planlagt en økning i lånegjelden på 3,4 prosentpoeng som følge av investeringer. Lånefinansierte investeringer med økte renter og avdrag vil binde opp midler i driften, og dette må alltid vurderes opp mot kommunens øvrige oppgaver og behovet for å styrke driften av 50

129 tjenestene på ulike områder. Kommunen bør være påpasselig med å holde gjeldsnivået på et bærekraftig nivå, også når en tar hensyn til økt rente Ibestad kommune Ibestad kommune hadde i 2014 og 2015 negativt netto driftsresultat. I 2015 endte netto driftsresultat på - 1 %. Netto driftsresultatet ble saldert ved bruk av midler på disposisjonsfond. De siste 5 årene har kommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt vært på 1,1 %, som alt i alt er et for lavt nivå, (vi har ikke mottatt budsjetterte tall for netto driftsresultat iht. økonomiplan fra kommunen). Den underliggende økonomiske situasjonen tilsier at det ikke er tilstrekkelig balanse mellom løpende driftsutgifter og driftsinntekter og en hovedutfordring for kommunen er å tilpasse aktivitetsnivået til en synkende inntektsramme og endringer i befolkningssammensetningen. Ibestad kommune må i denne forbindelse ha fokus på konkrete og langsiktige tiltak for å styrke driftsbalansen. Videre må det være fokus på økonomistyring i hele kommuneorganisasjonen, et område hvor kommunen bør utvikle seg. Disposisjonsfondet er redusert fra 2014 nivået (3,2 %) og er pr på 0,4 % av brutto driftsinntekter, som utgjør kr. Landsgjennomsnittet er på 6,7 %, så kommunen bør ha som mål å styrke disposisjonsfondet og gjøre kommunen mindre sårbar for økt rente eller andre uforutsette økonomiske forhold. Ibestad kommune er en av kommunene i Troms med lavest akkumulert premieavvik, som skyldes at kommunen i motsetning til de fleste andre i Troms har amortisert opparbeidete premieavvik over ett år, og ikke 15/10/7 år. Ibestad kommune er en av kommunene i Troms med lavest lånegjeld pr. 2015, med 59 % av brutto driftsinntekter (landsgjennomsnittet er 81,7 %), men økningen i lånegjelden er stor sammenlignet med 2014 da den var på 42,6 %. Kommunens renteeksponering utgjør ca. 45 % av brutto driftsinntekter. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,45 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 0,7 mill. kr., må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter Gratangen kommune Netto driftsresultat endte i 2015 på 2,4 % av brutto driftsinntekter, som må betegnes som et godt resultat. De siste 5 årene har kommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt vært på 1,9 %, som alt i alt er relativt bra. Iht. økonomiplan har kommunen planlagt med netto driftsresultat på mellom -0,4 % til 1,4 %. Dette er for lave resultater. Kommunen har i 2015 satt av midler på disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet på 3,1 % som utgjør i underkant av 4 mill. pr. kr. Det er godt over gjennomsnitt for Troms fylke på 1,4 %, men under landsgjennomsnittet på 6,7 %. 51

130 Gratangen kommune har blant de høyest akkumulerte premieavvikene i Troms, med 7,8 % pr Netto lånegjeld har vært meget høy de siste årene, men gikk markant ned i 2014 og i 2015 til 74,3 % av brutto driftsinntekter. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet på 81,7 % og må betegnes som bra. Kommunen bør ha fokus på å holde lånegjelden på et forsvarlig nivå. Lånefinansierte investeringer med økte renter og avdrag vil binde opp midler i driften, og dette må alltid vurderes opp mot kommunens øvrige oppgaver og behovet for å styrke driften av tjenestene på ulike områder. Kommunens renteeksponering kan anslås til ca. 65 %. Dette betyr at en renteoppgang på 1 prosentpoeng isolert sett vil spise ca. 0,65 prosent av driftsinntektene til kommunen, eller om lag 0,8 mill. kr., før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger Lavangen kommune Netto driftsresultat i 2015 var på 7,6 %. Sett under ett har Lavangen kommune hatt meget positive netto driftsresultat de siste årene, med et gjennomsnitt på 6,2 % for Dette er høyest i fylket. Kommunen har et disposisjonsfond på 2,8 % pr. 2015, noe som er rimelig bra i Troms-målestokk. Disposisjonsfondet utgjør 3,7 mill. kr. Kommunen bør likevel ha som ambisjon å øke disposisjonsfondet, slik at den lettere kan takle uforutsette hendelser. Landsgjennomsnittet er på 6,7 %. Lavangen har høyere vekst i brutto driftsinntekter enn brutto driftsutgifter. Fortsatt fokus på å sikre en sunn driftsbalanse og opprettholde bærekraftige økonomiske resultat vil være viktig for kommunen. Også i økonomiplan er det budsjettert med tilfredsstillende driftsresultat på mellom 3,3 % og 3,7 %. Lavangen kommune har lav lånegjeld på 61,5 % pr sammenlignet med landsgjennomsnittet på 81,7 %, men lånegjelden har gått opp relativt mye de siste to år Iht. økonomiplanen planlegger kommunen å redusere netto lånegjeld ytterligere frem mot Kommunens renteeksponering er på om lag 29 % av inntektene, som er et forholdsvis lavt nivå. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,29 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 0,38 mill. kr., må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter Bardu kommune Netto driftsresultat i 2015 endte på - 0,1 % av brutto driftsinntekter. De siste 5 årene har kommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt vært på 1,6 %, som alt i alt er noe lavt. Utgiftene vokser mer enn inntektene, og en hovedutfordring for kommunen er å tilpasse aktivitetsnivået til kommunens økonomiske ramme. 52

131 Bardu kommune må i denne forbindelse ha fokus på konkrete og langsiktige tiltak for å styrke driftsbalansen og tilfredsstillende økonomiske resultater vil derfor være viktig for kommunen. Iht. økonomiplan er det planlagt med netto driftsresultat på mellom -0,6 % og 0,4 %. Dette er for lave resultater. Kommunen har et disposisjonsfond på 4,6 % pr. 2015, noe som er bra i Troms-målestokk. Disposisjonsfondet utgjør 18,5 mill. kr. Lånegjelden er på 82,7 %, noe over landsgjennomsnittet på 81,7 %, men godt under gjennomsnittet for Troms på 94,4 %. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 45 %. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,45 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 1,8 mill. kr., må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Fylkesmannen ser positive trekk i kommunens budsjett- og økonomiplan ved at disposisjonsfondet planlegges økt og at netto lånegjeld holdes på et stabilt nivå Salangen kommune I 2015 endte netto driftsresultat på 2,3 % av brutto driftsinntekter. De siste 5 årene har kommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt vært på 2,0 %, som alt i alt er relativt bra. Det er i økonomiplan budsjettert med netto driftsresultat mellom 0,6 % og 0,8 %, noe som er for lavt. Kommunen har ikke hatt midler av betydning på disposisjonsfond , og har heller ikke funnet rom til å sette av midler av betydning i økonomiplan Pr er disposisjonsfondet på 1,1 %, dette utgjør 3,1 mill. kr. Landsgjennomsnittet er på 6,7 %. Ved å vektlegge avsetning på fond kan kommunen skaffe økt handlingsrom på sikt. Kommunen vil da lettere kunne håndtere uforutsette utgifter eller svikt i inntektene, og vil også kunne øke egenfinansieringsgraden på investeringer. Salangen kommune har hatt en kraftig økning i lånegjelden de siste årene. Pr er netto lånegjeld på 98 % av brutto driftsinntekter (landsgjennomsnitt 81,7 %), mens nivået i 2011 var 64,8 %. I følge økonomiplan ser det ut til at lånegjelden fortsatt vil være på et relativt høyt nivå i perioden. Høy lånegjeld gjør kommunen mer eksponert for makroøkonomiske faktorer som kan gi økt rente. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 81 % av brutto driftsinntekter. Dette er blant de høyeste av kommunene i Troms. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,81 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 2,4 mill. kr., må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. 53

132 1924 Målselv kommune I 2015 endte netto driftsresultat på 2,6 % av brutto driftsinntekter. De siste 5 årene har kommunens netto driftsresultat i gjennomsnitt vært på 1,6 %, som alt i alt er noe lavt. Kommunen har i økonomiplan planlagt med netto driftsresultat på mellom -0,4 til 0,9 %. Dette er for lave resultater. Kommunens disposisjonsfond er på 2,1 % pr. 2015, dette utgjør i underkant av 13 mill. kr. Kommunen bør ha som ambisjon å øke disposisjonsfondet, slik at den lettere kan takle uforutsette hendelser. Landsgjennomsnittet er på 6,7 %. Kommunen har redusert lånegjelden som er på 61,2 % av brutto driftsutgifter pr Det er godt under landsgjennomsnittet på 81,7 %. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 62 % av brutto driftsinntekter. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,62 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 3,9 mill. kr., må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Lånefinansierte investeringer med økte renter og avdrag vil binde opp midler i driften, og dette må alltid vurderes opp mot kommunens øvrige oppgaver og behovet for å styrke driften av tjenestene på ulike områder. Ved å holde lånegjelden på et mest mulig moderat nivå og sette av midler til fond kan kommunen på sikt skaffe seg økt handlingsrom og en mer robust økonomi Sørreisa kommune Etter flere år med tilfredsstillende netto driftsresultater og styrking av disposisjonsfondet ble resultatet i 2014 negativt med -1,8 %. Kommunen klarte å snu utviklingen i 2015 og netto driftsresultat ble 1,5 %. I følge økonomiplan er det imidlertid budsjettert med gjennomgående svake netto driftsresultat på 0 % i alle årene. Kommunen har lite midler på disposisjonsfondet pr. 2015, kun 0,9 % av brutto driftsinntekter, noe som er lavere enn gjennomsnitt for fylket og langt under landsgjennomsnittet på 6,7 %. Disposisjonsfondet utgjør 2,6 mill. kr pr Kommunen har over tid hatt en svært høy lånegjeld, men denne har gått betydelig ned de siste årene, fra 103,3 % av brutto driftsinntekter i 2011 til 78,9 % pr Dette er lavere enn landsgjennomsnittet på 81,7 %. Iht. økonomiplan ser det ut til at lånegjelden vil øke noe fremover. Kommunen er fremdeles sårbar for renteøkninger, men noe mindre enn tidligere. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 35 % av brutto driftsinntekter. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,35 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 1 mill. kr., må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. For Sørreisa kommune blir det viktig å fortsette resultattrenden fra 2015, og i tillegg styrke det kommunaløkonomiske handlingsrommet gjennom avsetning til disposisjonsfond i fremtiden. 54

133 1926 Dyrøy kommune Dyrøy kommunes netto driftsresultat ble 2,8 % av brutto driftsinntekter i Driftsresultatet har i gjennomsnitt de siste fem årene vært på 3,4 %, med andre ord på et betryggende nivå. Det er budsjettert med netto driftsresultat på 1,3 % i alle år iht. budsjett og økonomiplan Dette er for lave resultater. Disposisjonsfondet var pr på 9,3 % av brutto driftsinntekter og utgjorde om lag 10,1 mill. kr. Disposisjonsfondet pr er i realiteten bare på kr i følge kommunens beregninger, dvs. ca. 0,3 % av brutto driftsinntekter. I 2015 ble 5,3 mill. kr. brukt til investeringer, kr. ble brukt på drift. 3,366 mill. kr. er omklassifisert til bundet fond pga. av midlene tidligere ved en feil er blitt ført på disposisjonsfondet. Det er meget bekymringsfullt at Dyrøy kommune ikke lenger har oppsparte midler av betydning. Dette utsetter kommunen for økonomisk risiko ved uforutsette hendelser. Kommunens lånegjeld fortsatte å øke i 2015, for femte året på rad. Lånegjelden er pr på 82,7 % av brutto driftsinntekter, hvilket er noe mer enn landsgjennomsnittet (81,7 %). I følge økonomiplan ser det ut til at kommunen planlegger å redusere lånegjelden i årene som kommer. Lånefinansierte investeringer med økte renter og avdrag vil binde opp midler i driften, og dette må alltid vurderes opp mot kommunens øvrige oppgaver og behovet for å styrke driften av tjenestene på ulike områder. Ved å holde lånegjelden på et mest mulig moderat nivå og sette av midler til fond kan kommunen på sikt skaffe seg økt handlingsrom og en mer robust økonomi. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 70 % av brutto driftsinntekter. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,7 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 0,9 mill. kr., må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter Dyrøy kommune har også et av de største akkumulerte premieavvikene av kommunene i Troms, med 9,8 % av brutto driftsinntekter pr (landsgjennomsnittet er 5,7 %). Det er viktig for kommunen fremover å holde driftsutgiftene på et forsvarlig nivå og styrke det kommunaløkonomiske handlingsrommet gjennom avsetning til, og oppbygging av disposisjonsfondet i fremtiden. Dette vil på sikt gjøre kommunen mindre sårbar for økt rente eller andre uforutsette økonomiske forhold Tranøy kommune Tranøy kommunes netto driftsresultat ble i 2015 på 1,6 % av brutto driftsinntekter. Gjennomsnittlig driftsresultat de siste fem årene er på 1,6 %, som er noe lavt. I budsjettet for 2016 har kommunen budsjettert med 1 % netto i driftsresultat, som alt i alt også er for lavt (vi har ikke mottatt budsjetterte tall for netto driftsresultat iht. økonomiplan fra kommunen). Tranøy kommune har styrket disposisjonsfondet til 2,9 % av brutto driftsinntekter pr. 2015, noe som er rimelig bra i Troms-målestokk, men langt under landsgjennomsnittet på 6,7 %. Disposisjonsfondet utgjør 5,3 mill. kr. 55

134 Lånegjelden er på et relativt moderat nivå sammenlignet med gjennomsnittet, og er redusert noe siden Pr er lånegjelden på 58,6 %, langt under landsgjennomsnittet på 81,7 %. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 36 % av brutto driftsinntekter pr En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,36 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 0,7 mill. kr. må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Utgiftene vokser mer enn inntektene. Kommunen bør holde driftsutgiftene på et forsvarlig nivå og slik styrke netto driftsresultat fremover slik at kommunen kan forbedre det kommunaløkonomiske handlingsrommet gjennom avsetning til, og oppbygging av disposisjonsfondet i fremtiden. Dette vil på sikt gjøre kommunen mindre sårbar for økt rente eller andre uforutsette økonomiske forhold Torsken kommune Torsken kommune har vært i ROBEK siden 2001, og har hatt spesielt store økonomiske utfordringer med manglende styring og kontroll. Kommunen var i lang tid på etterskudd med å få avlagt og fastsatt regnskap og rapportere KOSTRA-tall. I løpet av 2013 kom kommunen endelig à jour med tidligere års regnskap og rapportering i KOSTRA gjennom et prosjekt finansiert med ekstra skjønnsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fra 2013 har kommunen avlagt regnskaper og rapportert i KOSTRA innen fristene. Ved utgangen av 2015 har kommunen et samlet regnskapsmessig underskudd på 16,4 mill. kr., dette utgjør 14,5 % av budsjetterte brutto driftsinntekter og er således en betydelig del av kommunens økonomiske ramme. Kommunen klarte ikke inndekning av underskudd som forutsatt i 2015, og det eldste underskuddet fra 2005 bryter også kommunelovens 10-årsregel for inndekning av underskudd. Fylkesmannen er i dialog med departementet om godkjenning av ny inndekningsplan. Kommunen hadde et negativt netto driftsresultat på -1,3 % i Lånegjelden til Torsken er på et relativt moderat nivå sammenlignet med gjennomsnittet, og gikk noe ned fra 2014 til Pr er lånegjelden på 64,9 %, 16,8 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Kommunen har ingen fondsmidler. Kommunen har store utfordringer knyttet til å tilpasse driften til inntektsnivået, og inndekning av underskudd vil bli særdeles krevende for kommunen. Kommunen har ingen økonomiske reserver, og er med dette svært sårbar overfor uforutsette utgifter, renteøkninger og uventet svikt i inntektene. En tett og god økonomirapportering er en forutsetning for en god økonomistyring, spesielt når rammebetingelsene er så vanskelige som i Torsken med hensyn til stramme budsjetter og stort underskudd som skal dekkes inn. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 46 % av brutto driftsinntekter pr En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,46 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 0,6 mill. kr. må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. 56

135 1929 Berg kommune Berg kommune fikk i 2015 et netto driftsresultat -1,3 % av brutto driftsinntekter. I gjennomsnitt de siste 5 år er driftsresultatet på 3,6 %, men det er store variasjoner i det enkelte år. I økonomiplanen har kommunen budsjettert med netto driftsresultater mellom 0,3 % og 0,8 %, som er for lave resultater. Pr var disposisjonsfondet 5,3 % av brutto driftsinntekter, fondet utgjør ca. 5,8 mill. kr. Dette vurderes å være godt i Troms-målestokk, men disposisjonsfondet er litt under landsgjennomsnittet på 6,7 %. Et positivt trekk ved kommunens økonomiske situasjon er at det akkumulerte premieavviket er blant de laveste i fylket, med 1,9 % av brutto driftsinntekter pr (landsgjennomsnittet er 5,7 %). På den annen side har kommunen økt lånegjelden i de tre siste årene og netto lånegjeld er nå på 77,7 % av brutto driftsinntekter, opp 17 prosentpoeng fra Lånegjelden er imidlertid fremdeles under landsgjennomsnittet (81,7 %). Kommunens renteeksponering anslås til om lag 46 % av brutto driftsinntekter pr En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,46 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 0,5 mill. kr. i Berg kommune, må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Lånefinansierte investeringer med økte renter og avdrag vil binde opp midler i driften, og dette må alltid vurderes opp mot kommunens øvrige oppgaver og behovet for å styrke driften av tjenestene på ulike områder. Kommunen bør være påpasselig med å holde gjeldsnivået på et bærekraftig nivå, også når en tar hensyn til økt rente. Utgiftene vokser mer enn inntektene. Kommunen bør holde driftsutgiftene på et forsvarlig nivå og slik styrke netto driftsresultat fremover slik at kommunen kan forbedre det kommunaløkonomiske handlingsrommet gjennom avsetning til, og oppbygging av disposisjonsfondet i fremtiden. Dette vil på sikt gjøre kommunen mindre sårbar for økt rente eller andre uforutsette økonomiske forhold Lenvik kommune Lenvik kommunes netto driftsresultat ble i 2015 på 1,3 % av brutto driftsinntekter. Regnskapet for 2015 ble avlagt med et mindreforbruk på 14,7 mill. kr. Det fremkommer videre i regnskapet at kommunen i 2015 har dekket inn tidligere års underskudd i sin helhet med 8,7 mill. kr. Fylkesmannen meldte Lenvik kommune ut av ROBEK den 2. august I økonomiplan er det budsjettert med resultater rundt 0 % for alle årene. Dette er for lave budsjetterte resultater. De siste fem årene har kommunen knapt hatt midler på disposisjonsfond, og fondet er nå i 0,4 % av brutto driftsinntekter, som utgjør ca. 5 mill. kr. Kommunen bør ha som ambisjon å øke disposisjonsfondet, slik at den lettere kan takle uforutsette hendelser. Landsgjennomsnittet er på 6,7 %. 57

136 Lånegjelden er på et meget høyt nivå (98,1 % pr. 2015), og har økt hvert år siden I følge økonomiplan skal lånegjelden øke betydelig i 2016 og 2017, og deretter holde seg på et svært høyt nivå ut planperioden. Dette gjør kommunen sårbar for renteøkninger. Selv om renteøkninger ikke synes nært forestående i dag, bør kommunen ta høyde for dette i økonomiplanen. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 75 % av brutto driftsinntekter pr. 2015, som er blant de høyeste nivåene i Troms. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,75 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 8,5 mill. kr. i Lenvik kommune, må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. De to siste år har kommunen hatt gode resultater. Det er viktig for kommunen å fortsette denne utviklingen fremover. Kommunen må fortsatt ha stort fokus på konkrete driftstiltak for å sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt Balsfjord kommune Balsfjord kommunes netto driftsresultat ble i 2015 på 1,4 % av brutto driftsinntekter. Balsfjord kommunes driftsresultat har vært 2,4 % i gjennomsnitt for årene , men iht. kommunens økonomiplan er planlagt med for svake netto driftsresultater på mellom 0,3 % og 0,5 %. Pr utgjorde kommunens disposisjonsfond 2,7 % av brutto driftsinntekter, som utgjør 12,9 mill. kr. Dette er rimelig bra i Troms-målestokk, men godt under landsgjennomsnittet på 6,7 %. Ytterligere styrking av disposisjonsfondet er noe som kommunen bør prioritere for å skaffe seg økt handlingsrom og gjøre økonomien mindre sårbar for uventete forhold. Lånegjelden har vært stabilt høy de siste årene, og netto lånegjeld er pr på 85,2 % av brutto driftsinntekter, ca. 4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Det planlegges med ytterligere økning lånegjeld i økonomiplanen, og kommunen vil derfor være sårbar overfor renteøkninger. Kommunen bør være påpasselig med å holde gjeldsnivået på et forsvarlig nivå, også når en tar hensyn til økt rente. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 55 % av brutto driftsinntekter pr En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,55 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 2,6 mill. kr. i Balsfjord kommune, må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Alt i alt har kommunen hatt gode resultater de siste fem årene, men kommunen har budsjettert med for lave resultater i fremtiden iht. økonomiplanen. Utgiftene vokser mer enn inntektene så kommunen bør ha fokus på konkrete driftstiltak for å sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt. 58

137 1936 Karlsøy kommune Karlsøy kommunes netto driftsresultat ble i 2015 på 2,9 % av brutto driftsinntekter. For sett under ett er netto driftsresultat på 1,8 %. Kommunen har iht. økonomiplan planlagt med netto driftsresultat mellom -0,8 % og 2,1 %. I gjennomsnitt (0,3 %) er dette er for svake resultater og viser at kommunen sliter med å finne rom i budsjettet. Lånegjelden er på et høyt nivå, 83,2 % av brutto driftsinntekter pr Iht. økonomiplanen er det planlagt med ytterligere økning i lånegjelden fremover. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 61 % av brutto driftsinntekter pr. 2015, som er blant de høyeste i fylket. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,61 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 1,4 mill. kr., må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Kommunen har i praksis ingen økonomiske reserver/disposisjonsfond, og er med dette svært sårbar overfor uforutsette utgifter, renteøkninger eller uventet svikt i inntektene. Kommunens økonomiske situasjon fremstår som krevende. I økonomiplan planlegges det med svake netto driftsresultater, økt nivå på netto lånegjeld og heller ingen vesentlig og varig oppbygging av disposisjonsfond. Kommunen bør ha stort fokus på konkrete driftstiltak for å sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt. Styrking av driftsbalansen og opparbeidelse av økonomiske buffere i form av disposisjonsfond vil bli viktig for kommunen i årene som kommer for å bygge en sunn og solid kommuneøkonomi Lyngen kommune I 2015 ble Lyngen kommunes netto driftsresultat 2,4 % av brutto driftsinntekter. Driftsresultatet er 3,2 % i gjennomsnitt de siste fem årene, som alt i alt er et godt resultat. (Vi har ikke mottatt budsjetterte tall for netto driftsresultat iht. økonomiplan fra kommunen). Lyngen kommune kom ut av ROBEK i 2012 etter å ha vært oppført i registeret i tre år. Kommunen har i årene etter dette klart å øke disposisjonsfondet, og fondet er nå på 3,2 % av brutto driftsinntekter (landsgjennomsnittet er 6,7 %). Disposisjonsfondet utgjør 10,8 mill. kr. pr Det er viktig at kommunen opprettholder og helst styrker fondet ytterligere for å gjøre kommunen bedre i stand til å håndtere uforutsette utgifter eller uventet svikt i inntektene fra budsjetter nivå. Til tross for styrkingen av disposisjonsfondet har kommunen likevel en sårbar økonomisk situasjon, som i hovedsak er knyttet til det svært høye gjeldsnivået i kommunen. Pr er netto lånegjeld på 126,8 % av brutto driftsinntekter. Dette er klart høyest av kommunene i Troms, og kun 10 kommuner i landet har for tiden høyere lånegjeld enn Lyngen. Høy lånegjeld gjør kommunen svært sårbar for renteøkninger. Selv om renteøkninger ikke synes nært forestående i dag bør kommunen ta høyde for dette i økonomiplanen. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 114 % av brutto driftsinntekter pr. 2015, noe som er høyest i fylket. En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 1,14 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 3,4 mill. kr. i Lyngen kommune, må brukes til å dekke renter 59

138 og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Lånefinansierte investeringer med økte renter og avdrag binder opp midler i driften. Lyngen kommune har høyest rente- og avdragsutgifter av kommunene i Troms (7,2 % mot 5,7 % som er Troms-gjennomsnittet og 4,0 % som er landsgjennomsnittet). Økte kapitalutgifter må alltid vurderes opp mot kommunens øvrige oppgaver og behovet for å styrke driften av tjenestene på ulike områder. Lyngen kommune bør redusere gjeldsnivået, men i følge økonomiplan , skal det gjennomføres til dels betydelige investeringer som i stor grad skal lånefinansieres. Dermed vil lånegjelden kunne øke de neste årene, fra et allerede meget høyt nivå. Dette gir grunn til bekymring for den langsiktige balansen i kommunens økonomi Storfjord kommune Storfjord kommune avla regnskapet for 2015 med et mindreforbruk på 4,2 mill. kr. og kommunen klarte med dette å dekke inn tidligere års underskudd i sin helhet. Som følge av dette ble kommunen meldt ut av ROBEK 1. august Kommunens netto driftsresultat ble 5,7 % av brutto driftsinntekter pr I økonomiplan er det planlagt netto driftsresultat mellom -1,3 % og -0,8 %. Dette er alt for svake resultater og viser at kommunen sliter med å tilpasse aktivitetsnivået til kommunens økonomiske rammer. Kommunens disposisjonsfond er pr på 1,8 % av brutto driftsinntekter og utgjør 3,8 mill. kr, dett er omentrent samme størrelse som året før. Nivå på fondet ansees som for lavt, kommunen bør etterstrebe mer avsetning til disposisjonsfondet i tiden fremover. Kommunens lånegjeld har holdt seg på et høyt nivå de siste årene (78,8 % pr. 2015) og er planlagt økt videre i økonomiplanperioden Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 38 % av brutto driftsinntekter pr. 2015, En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,38 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 0,8 mill. kr. må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. De tre siste år har kommunen hatt gode resultater og kommunen har gjennomført flere omstillingsog omstruktureringstiltak, spesielt innenfor pleie- og omsorgssektoren, som har ført til en mer rasjonell drift av tjenestene. Fylkesmannen vil understreke viktigheten av fortsatt fokus på å styrke driftsbalansen, gjennomføre konkrete tiltak og oppbygging av disposisjonsfond, også etter at kommunen er meldt ut av ROBEK Kåfjord kommune Kåfjord kommunes netto driftsresultat ble på 3,9 % av brutto driftsinntekter pr Kommunes netto driftsresultat har i gjennomsnitt vært 2,4 % av brutto driftsinntekter de siste fem årene. 60

139 Kommunen har også budsjettert med gode netto resultat i økonomiplanen på mellom 1,6 % og 3,0 %. Lånegjelden har de siste årene holdt seg på et forholdsvis moderat nivå, og er pr på 67,7 % av brutto driftsinntekter, dvs. 14 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. I økonomiplan legges det imidlertid opp til et høyt investeringsnivå som vil føre til en stor økning i lånegjelden. I kombinasjon med lite fondsmidler gjør dette at kommuneøkonomien vil bli satt under press. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 45 % av brutto driftsinntekter pr En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,45 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 1,1 mill. kr. må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Økte kapitalutgifter må alltid vurderes opp mot kommunens øvrige oppgaver og behovet for å styrke driften av tjenestene på ulike områder. Kåfjord kommune må være påpasselig med å holde gjeldsnivået på et forsvarlig nivå, også når en tar hensyn til økt rente. Kommunen har nesten ingen økonomiske reserver/disposisjonsfond, og er med dette sårbar overfor uforutsette utgifter, renteøkninger eller uventet svikt i inntektene. Kommunen bør ha fokus på konkrete driftstiltak for å sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt. Styrking av driftsbalansen og opparbeidelse av økonomiske buffere i form av disposisjonsfond vil bli viktig for kommunen i årene som kommer for å bygge en sunn og solid kommuneøkonomi Skjervøy kommune Skjervøy kommunes netto driftsresultat ble i 2015 på 3,6 % av brutto driftsinntekter. Driftsresultatene i Skjervøy kommune de siste fem årene er i gjennomsnitt på 2,0 % av brutto driftsinntekter, men det er store svingninger i de enkelte år. Kommunen har budsjettert med for lave netto driftsresultat på mellom -1,3 % og 0,5 % de kommende år iht. økonomiplanen Det er positivt at kommunen har klart å øke disposisjonsfondet tre år på rad. Fondet er på 5,4 % av brutto driftsinntekter og utgjør 15 mill. kr. pr Dette er over gjennomsnittet for Troms på 1,4 %, men litt under landsgjennomsnittet på 6,7 %. Lånegjelden har vært på et stabilt nivå de siste tre årene og er pr på 82,9 % av brutto driftsinntekter, ca. et prosentpoeng over landsgjennomsnittet. I følge økonomiplan vil lånegjelden øke noe i planperioden. Som andre kommuner med høy lånegjeld vil kommunen være sårbar for eventuelle renteøkninger. Selv om renteøkninger ikke synes nært forestående i dag, bør kommunen ta høyde for dette i økonomiplanen. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 51 % av brutto driftsinntekter pr En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,51 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 1,4 mill. kr. må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Skjervøy kommune har en relativt sett god økonomi sammenlignet med andre kommuner i Troms, netto driftsresultat har vært forholdvis bra de siste fem år, til tross for svinger de enkelte år. 61

140 1942 Nordreisa kommune Nordreisa kommune har i lang tid hatt store økonomiske vanskeligheter, og hatt flere år med regnskapsmessig underskudd. Kommunen har vært oppført i ROBEK siden I 2010 godkjente departementet kommunens søknad om forlenget inndekningstid for underskudd fra 2003, 2004, 2007, 2008 og Kommunen hadde på dette tidspunktet et akkumulert underskudd på 27,9 mill. kr. Etter nytt underskudd i 2014 fikk kommunen på nytt godkjent forlenget inndekningstid i mai Kommunen fikk videre nytt merforbruk i 2015 på 1,978 mill. kr. Det samlete underskuddet var pr. utgangen av 2015 på kr Departementet har i brev i mai 2016 godkjent kommunens forslag til ny inndekningsplan som innebærer at kommunen skal dekke inn resterende underskudd i sin helhet innen Kommunen har en høy lånegjeld, og er sårbar overfor uforutsette utgifter og renteøkninger. Lånegjelden pr er på 91,1 % av brutto driftsinntekter, dvs. 9,4 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. For Nordreisa kommune er det svært viktig å holde gjeldsnivået på et forsvarlig nivå, også når en tar hensyn til økt rente. Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 55,4 % av brutto driftsinntekter pr En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,55 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 2,5 mill. kr. må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. Kommunen har ingen økonomiske reserver, og er med dette svært sårbar overfor uforutsette utgifter, renteøkninger og uventet svikt i inntektene. Den økonomiske utviklingen i kommunen de siste årene er bekymringsfull. En grunnleggende forutsetning for at kommunen skal klare å få kontroll over økonomien og klare inndekning av tidligere års underskudd er at hele kommuneorganisasjonen har samme virkelighetsforståelse, fra kommunestyret til de ulike sektorene. Fylkesmannen har merket seg at kommunen i 2016 har vedtatt bemanningsreduksjoner som vil kunne bidra til å bedre forholdet mellom kommunens utgifter og inntekter. Fylkesmannen har anmodet om at administrativt og politisk nivå samarbeider om å bedre kommunens økonomiske situasjon gjennom tett oppfølging av de vedtatte innsparingstiltak og at kommunen fortsatt har fokus på å utarbeide langsiktige og målbare tiltak som kan gir varig effekt for kommunens økonomi Kvænangen kommune Kvænangen kommune hadde negativt netto driftsresultat i 2014 og 2015 med hhv -6,1 % og -2,4 %. I perioden var netto driftsresultat 4,9 % i gjennomsnitt. Gjennomsnittet er imidlertid sterkt påvirket av det usedvanlig sterke resultatet i 2012 på 21,9 %. Dette resultatet hadde sammenheng med ekstraordinære skatteinntekter (engangsinntekter) til kommunen som følge av at oppdrettsselskapet Jøkelfjord Laks AS ble solgt av privatpersoner som skatter til kommunen. Overskuddet ble avsatt på disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er pr på 9 % av brutto driftsinntekter og utgjør 14,2 mill. kr. 62

141 Kvænangen kommune har for høye driftsutgifter i forhold til inntektene. Resultatet er negative netto driftsresultater hhv. -9,2 mill. kr i 2014 og -3,8 mill. kr. i Kommunen har brukt av fondsmidler for å unngå regnskapsmessig merforbruk. Dette er ikke en farbar vei på sikt, og kommunen må sørge for å få en varig balanse mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter. For lykkes med dette er det behov for driftsmessige tiltak, eller tiltak som kan øke kommunenes egne inntekter. Iht. kommunens økonomiplan er det planlagt med netto driftsresultat på mellom 0,9 % til 1,8 %. Kommunens lånegjeld er på et relativt moderat nivå (61,1 % av brutto driftsinntekter pr. 2015, dvs. 20,6 prosentpoeng under landsgjennomsnittet). Kommunens renteeksponering kan anslås til om lag 18 % av brutto driftsinntekter pr En renteøkning på 1 prosentpoeng vil isolert sett kunne føre til at 0,25 % mer av driftsinntektene, tilsvarende om lag 0,3 mill. kr. må brukes til å dekke renter og avdrag (før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger), og at det blir tilsvarende mindre til andre driftsutgifter. I følge økonomiplan vil lånegjelden øke noe i planperioden. Økte rente- og avdragsutgifter vil legge press på kommunens drift. Kommunens renterisiko vil følgelig også øke. Selv om renteøkninger ikke synes nært forestående i dag, bør kommunen ta høyde for dette i økonomiplanen. Kommunen må få balanse mellom inntekter og utgifter ved å ha fokus på konkrete driftstiltak for å sikre en bærekraftig økonomi på lang sikt. Styrking av driftsbalansen vil bli viktig for kommunen i årene som kommer for å bygge en sunn og solid kommuneøkonomi. 63

142 KILDER Statistisk sentralbyrå: og Kommuneproposisjonen 2017 (Prop. 123 S ( )), Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunenes årsregnskap og årsberetninger for

143 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Steffen Kvien, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/510 - Arkivkode: 220 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 120/16 Formannskapet Kommunestyret 2. tertialrapport 2016 Vedlagte dokument: 2.tertialrapport 2016 Saksopplysninger: Med dette fremlegges 2.tertialrapport 2016 (økonomirapport pr ). Rapporten inneholder vurdering av økonomien samlet, rapport for ulike de områder, finansrapport og budsjettregulering. Investeringsrapport er av kapasitetshensyn ikke utarbeidet. Rådmannens innstilling: - Vedlagte økonomirapport tas til etterretning. - Budsjettregulering i rapporten vedtas. Ellen Beate Lundberg rådmann

144 Balsfjord kommune - for framtida 2.Tertialrapport 2016 Økonomirapport pr Behandling: Formannskap 11.okt.2016 Kommunestyre 26.okt sept. 2016_ii

145 Innholdsfortegnelse Regnskapsoversikt pr Overordnet... 5 Ramme 01. Politisk styring/folkevalgte organer... 8 Ramme 11. Rådmannen og rådmannens stab... 9 Ramme 13. Økonomi og interntjenesten Ramme 14. Plan- og forvaltning Ramme 15. Havn Ramme 16. Brann og redning Ramme 17. Landbruk Ramme 18. Næringsarbeide Ramme 19. Fellesutgifter sentraladm Ramme 20. Laksvatn Oppvekstsenter Ramme 21. Nordkjosbotn skole og SFO Ramme 22. Storsteinnes skole, SFO og voksenopplæring Ramme 23. Sand skole Ramme 24. Malangseidet skole/ SFO Ramme 29. Fellesutgifter skole, SFO og voksenopplæring Ramme 32. Nordkjosbotn barnehage Ramme 36. Malangen barnehage Ramme 37. Moan barnehage Ramme 39. Fellesutgifter Barnehage Ramme 41. Hjemmetjenesten Laksvatn Ramme 42. Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Ramme 50. Omsorgstjenestene Malangen Ramme 51. Balsfjord bo - og servicesenter Ramme 52. Boligtjenesten funksjonshemmede Ramme 59. Felles omsorg Ramme 60. NAV/sosial Ramme 61. Lege- og miljørettet helsevern Ramme 62. Ergo- og Fysioterapitjenesten Ramme 63. Helsesøster/jordmortjenesten Ramme 64. Psykisk helse, Rus og ReHabilitering Ramme 65. Barnevern Ramme 66. Flyktninger Ramme 69. Fellesutgifter helse og barnevern Ramme 70. Balsfjord folkebibliotek Ramme 71. Kulturskolen Ramme 80. Byggforvaltningen Finansrapport pr Budsjettreguleringer

146 Regnskapsoversikt pr Regulert budsjett Regnskap Rest-budsjett/ Forbruks- Forbruksprosent saldo prosent pr * 1 Politisk Styrings-/ Utgift ,2 % 58,5 % folkev.organer Inntekt ,0 % 128,6 % Nettoutgift ,7 % 57,7 % 11 Rådmannen m/stab Utgift ,3 % 67,6 % Inntekt ,3 % 113,2 % Nettoutgift ,9 % 64,0 % 13 Økonomi og interntjenesten Utgift ,7 % 73,4 % Inntekt ,0 % 82,4 % Nettoutgift ,5 % 71,2 % 14 Plan og forvaltning Utgift ,5 % 90,7 % Inntekt ,3 % 197,7 % Nettoutgift ,2 % 64,6 % 15 Havn Utgift ,1 % 1,9 % Inntekt ,3 % 0,0 % Nettoutgift ,4 % -3,1 % 16 Brann og redning Utgift ,0 % 92,4 % Inntekt ,8 % 163,5 % Nettoutgift ,4 % 73,5 % 17 Landbruk Utgift ,6 % 62,2 % Inntekt ,0 % 68,9 % Nettoutgift ,1 % 52,1 % 18 Næringsarbeide Utgift ,0 % 151,5 % Inntekt ,9 % 237,9 % Nettoutgift ,5 % 69,2 % 19 Fellesutgifter sentraladm Utgift ,4 % 40,8 % Inntekt ,7 % 196,5 % Nettoutgift ,6 % 38,5 % 20 Laksvatn Oppvekstsenter Utgift ,1 % 70,2 % Inntekt ,6 % 98,7 % Nettoutgift ,5 % 66,4 % 21 Nordkjosbotn skole og SFO Utgift ,5 % 65,8 % Inntekt ,1 % 114,7 % Nettoutgift ,7 % 61,5 % 22 Storsteinnes skole, SFO Utgift ,9 % 72,9 % og voksenopplæring Inntekt ,7 % 105,2 % Nettoutgift ,4 % 70,2 % 23 Sand skole Utgift ,1 % 69,5 % Inntekt ,9 % 284,3 % Nettoutgift ,4 % 62,4 % 24 Malangseidet skole og SFO Utgift ,8 % 68,9 % Inntekt ,6 % 1605,4 % Nettoutgift ,7 % 62,9 % 29 Fellesutg. skole, SFO og Utgift ,0 % 64,0 % voksenopplæring Inntekt ,1 % 109,7 % Nettoutgift ,7 % 55,3 % 32 Nordkjosbotn barnehage Utgift ,1 % 61,6 % Inntekt ,1 % 78,2 % Nettoutgift ,3 % 54,2 % 36 Malangen barnehage Utgift ,8 % 68,5 % Inntekt ,3 % 108,2 % Nettoutgift ,2 % 58,6 % 37 Moan barnehage Utgift ,3 % Inntekt ,7 % Nettoutgift ,9 % 39 Fellesutgifter barnehager Utgift ,3 % 73,9 % Inntekt #DIV/0! #DIV/0! Nettoutgift ,4 % 73,2 % 3

147 Regulert budsje tt Regnskap Rest-budsjett/ Forbruks- Forbruksprosent saldo prosent pr * 41 Hjemmetjenesten Utgift ,0 % 57,8 % Laksvatn Inntekt ,0 % 81,4 % Nettoutgift ,7 % 57,1 % 42 Hjemmetjenesten Utgift ,9 % 65,2 % Nordkjosbotn Inntekt ,7 % 483,4 % Nettoutgift ,2 % 58,9 % 50 Omsorgstjenestene Utgift ,5 % 63,9 % Malangen Inntekt ,7 % 76,3 % Nettoutgift ,6 % 61,4 % 51 Balsfjord bo- og Utgift ,6 % 69,7 % servicesenter Inntekt ,4 % 80,7 % Nettoutgift ,7 % 67,1 % 52 Boligtjenesten funksjonsh. Utgift ,5 % 67,4 % Inntekt ,4 % 62,6 % Nettoutgift ,2 % 69,6 % 59 Felles helse og omsorg Utgift ,7 % 47,8 % Inntekt ,5 % 90,3 % Nettoutgift ,0 % 40,7 % 60 Sosial/NAV Utgift ,3 % 56,5 % Inntekt ,4 % 67,0 % Nettoutgift ,3 % 55,3 % 61 Lege og miljørettet Utgift ,0 % 60,8 % helsevern Inntekt ,2 % 71,6 % Nettoutgift ,4 % 54,9 % 62 Ergo- og fysioterapi- Utgift ,7 % 64,5 % tjenesten Inntekt ,6 % 56,5 % Nettoutgift ,9 % 67,7 % 63 Helsesøstertjenesten Utgift ,6 % 60,1 % Inntekt ,2 % 56,7 % Nettoutgift ,6 % 60,4 % 64 Psykisk helse, Rus og Utgift ,8 % 71,8 % ReHab. Inntekt ,9 % 117,3 % Nettoutgift ,8 % 62,4 % 65 Barnevern Utgift ,3 % 69,3 % Inntekt ,7 % 63,8 % Nettoutgift ,1 % 70,1 % 66 Flyktninger Utgift ,0 % 79,8 % Inntekt ,5 % 1,8 % Nettoutgift #DIV/0! 69 Fellesutgifter helse Utgift ,6 % 68,5 % Inntekt Nettoutgift ,5 % 68,3 % 70 Folkebibliotek Utgift ,6 % 73,2 % Inntekt ,0 % 154,6 % Nettoutgift ,6 % 71,1 % 71 Kulturskolen Utgift ,4 % 70,0 % Inntekt ,1 % 51,9 % Nettoutgift ,5 % 77,3 % 80 Byggforvaltning Utgift ,4 % 64,6 % Inntekt ,8 % 72,7 % Nettoutgift ,4 % 58,5 % A ,5 % 63,4 % 4

148 Overordnet Rapporten inneholder en samlet vurdering og oversikt over forbruket pr 31 august, rapport for hvert rammeområde, finansrapport samt forslag til budsjettreguleringer. Det er av kapasitetshensyn (vakanse i stilling) ikke utarbeidet investeringsrapport. På overordnet nivå forutsettes merinntekter og rentebesparelser på kr 2,5 mill, jfr tabell nedenfor. På rammeområdene forventes det samlet merforbruk på kr 2,8 mill. For driftsbudsjettet samlet stipuleres netto merforbruk på kr 0,3 mill. På enheter som ligger i faresonen til overskridelser vil rådmannen i samråd med enhetsleder arbeide for å minimere avvik. For øvrig er andre særskilte forhold som ikke er tallfestet i tabell, men som er relevant i totalvurdering av status, nevnt under tabellen. Moment (1000 kr): Øk.rapport pr (2.tertial) Øk.rapport pr (1.tertial) merknader Frie inntekter ihht revidert nasjonalbudsjett + e-skatt 0,5 mill Rente/avdrag lavere rentenivå enn budsjettert Sum merinntekt/mindreutgift: Avvik rammeområder: Pensjon: lavere anslag pensjonskostnad 2 Rådmannen m/stab Vakanser 16 Brann Mange utrykninger 18 Næringsarbeid inngått avtale utenfor budsjett 19 Fellesutg sentraladm I hovedsak lønnsoppgjør 21 Nordkjosbotn skole Sykel. Ref opp mot vikarbruk 29 Fellesområde Skole SFO og VO Økte skysskostnader 32 Nordkjosbotn barnehage Malangen barnehage Sykel. Ref. opp mot vikarbruk 39 Fellesområde barnehage Spes.ped, ref kra vannen kommune, tilsk priv bh. 41 Hjemmetjenesten Laksvatn Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Omsorgstjenestene Malangen Balsfjord bo- og servicesenter høyt belegg Sykel. ref opp mot vikarbruk vakanser/billigere vikarer anslag feilbudsjettert avtalefesta tillegg 52 Boligtjenesten funksjonshemmede 250 nto inntektstap ressurskr.tjen 59 Felles omsorg Sykepengerefusjon, utsatt oppstart Hverdagsrehab. Sosialhjelpsutbet. og KVP over budsjettert nivå 60 Sosial / NAV Legetjenesten Ergo- og fysioterapitjen Psyk.helse, Rus og Rehab Div. 65 Barnevern Flyktninger merinntekt/mindreutgift 66 Avsetning fond flyktninger Fellesutg helse og barnevern vakanse etc' Sum avvik rammeområder Netto sum* Sparte lønnsmidler + merinntekter Flere plasseringer, styrking fosterhjemstiltak forutsatt avsatt til flyktningefondet 5

149 Særskilte moment: 1. Det ligger an til at kommunen kan overta ansvaret for et kostnadskrevende omsorgstiltak. Kostnaden i 2016 avhenger bla. av tidspunkt, men antas å være vesentlig. Beløp er ikke tallfestet idet rapporten ferdigstilles. 2. Samlet skatteinngang i Norge er relativt høy, og over forutsetningene i budsjett. Dersom den høye inngangen står seg ut året blir det merinntekt på kr 2,4 mill. Det er betydelig usikkerhet, og derfor ikke lagt inn i prognosene nå. Det kan forventes oppdatert nasjonal prognose ifbm. fremleggingen av statsbudsjett i oktober. 3. På flyktningetjenesten er det stipulert mindreforbruk kr 3,8 mill. Det er fremdeles noe usikkerhet både på inntekts- og utgiftssiden. Det antatte mindreforbruk foreslåes i budsjettregulering nr 1 avsatt til flyktningefondet. Dersom prognose for mindreforbruket seinere i høst endres vil det fremlegges forslag til endret avsetning. Dersom kommunen går med regnskapsmessig merforbruk i driftsregnskapet vil slik avsetning automatisk strykes (i den grad det er behov). 4. I budsjett 2016 er det forutsatt avsetning til disposisjonsfond på 1,7 mill. (herav kr 0,7 mill vedtatt i opprinnelig budsjett 2016, og resterende beløp i budsjettregulering nr 1 og 5 i 1.tertialrapport). Dersom kommunen går med regnskapsmessig merforbruk i driftsregnskapet vil slik avsetning automatisk strykes (i den grad det er behov). Skatt/rammetilskudd Det forventes merinntekter på til sammen 1,3 mill på frie inntekter, jfr tabell nedenfor: Budsjett Prognose Differanse budsjett 1000 kr vs prognose Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Sum rammetilsk. og skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum Det er i prognosen tatt utgangspunkt i forutsetningene og nivået ihht revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai. Utover dette er det hensyntatt budsjettregulering i 1.tertialrapport samt oppjustert lokalt skatteanslag. Det lokale skatteanslaget er oppjustert med 2,3 mill relatert til sterk skatteinngang. Pr august ligger dette 2,3 mill over periodisert budsjett. I og med at Balsfjord er en skattesvak kommune og dermed i utgangspunkt nyter godt av sterke skatteutjevning, vil dette imidlertid medføre at rammetilskudd da går tilnærmet like mye ned. Nettoeffekten blir merinntekt på ca kr 0,1 mill. Reelt sett er det derfor endringer i rammetilskuddet relatert til stortingets endelige budsjettbehandling før jul i fjor samt økt nasjonalt skatteanslag i RNB i mai i år som gjør at det kan stipuleres en merinntekt på rammetilskudd/skatt på 0,9 mill. Disse effektene er for øvrig mer detaljert beskrevet i 1.tertialrapport. 6

150 Viktig: Skatteinngangen nasjonalt pr august ligger 1,75% over det nivået som lå til grunn for RNB i mai, og dermed også prognosen ovenfor. Dersom dette blir stående ut året vil det gjennom inntektsutjevningen bety ei merinntekt på 2,4 mill til Balsfjord. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen de fire siste månedene av året. Det kan imidlertid forventes at regjeringen ved fremlegging av statsbudsjett for neste år i oktober også justerer prognosene for skatteinngang Dersom disse innebærer vesentlige endringer vil det fanges opp til politisk behandling av tertialrapporten. Når det gjelder eiendomsskatt forventes merinntekt på kr 0,4 mill. Årsak er flere objekter, dvs økt skattegrunnlag. Det er i prognosen lagt til grunn utfakturerte beløp for 1.termin 2016, og multiplisert dette med 2. Renter og avdrag Det forventes i sum kr 1,2 mill i netto besparelser (inkl rentekompensasjon og renteinntekt). Det er budsjettert med 2,0% rente på de flytende lån. Flytende lånerente i kommunalbanken har hittil i år vært 1,65%, og 1,8 % fra 22.aug. Det er i prognosen forutsatt at dette nivået blir liggende uendret ut året. Dette gir stipulert rentebesparelse på kr 1,35 mill. På renteinntektene er det rimelig å forvente at budsjett nåes. Det legges til grunn at effekten av noe lavere rente enn budsjettert som motveies av noe bedre likviditet (dvs grunnlag) enn forutsatt. Når det gjelder rentekompensasjon kan det forventes mindreinntekt på kr 0,17 mill som følge av noe lavere rente enn budsjettert. Når det gjelder avdrag forutsettes at det vil bli betalt avdrag ihht budsjett. Endringen fra 1.tertialrapport skyldes i dels bedre likviditet enn tidligere forutsatt og dels lavere renteutgifter som følge av at årets låneopptak nå er forutsatt tatt opp pr 1.november istedenfor tidligere forutsatt 1.juli. Tabell/oversikt over de ulike komponenter på renter/avdrag : (1000 kr) Budsjett Prognose Avvik Renteutgifter Renteinntekter Rentekompensasjon Netto renter Avdrag Sum renter/avdrag inkl rentekomp

151 Ramme 01. Politisk styring/folkevalgte organer Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,2 % Inntekt ,0 % Nettoutgift ,7 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Kostnader relatert til oppretting viltnemd (k-sak 28/16) forutsettes håndtert innenfor rammen. Kostnader relatert til opprettelse levekårsutvalg (k-sak 31/16) er for 2016 vedtatt dekket over disposisjonsfondet. Kostnader relatert til opprettelse byggekomite (k-sak 55/16) er for 2016 vedtatt dekket over disposisjonsfondet. Det var satt opp ekstra kommunestyremøte i april (temadag), og i juni. For øvrig er regnskapet innenfor forutsetningene i budsjett. Status sykefravær: Det har ikke vært sykefravær. Vurdering: Det er sannsynlig, men usikkert, om kostnadene med ekstra kommunestyremøte i april og juni og opprettelse av viltnemd kan håndteres innenfor rammen. Konklusjon: Det forventes ikke budsjettavvik Underskrift: Steffen Kvien, økonomirådgiver 8

152 Ramme 11. Rådmannen og rådmannens stab Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,3 % Inntekt ,3 % Nettoutgift ,9 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Det har vært vakanse i stilling i påvente av ny rådmann medio februar. Dette gir sparte lønnskostn (inkl sos utg) på kr Det er vakanse i økonomirådgiverstilling fra 1.juni-15.sept.. Dette gir sparte lønnskostn (inkl sos utg) på kr Særskilt om bevilgning til arealplan I formannskapets forslag til Planstrategi for valgperioden er utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel og revisjon av kommuneplanens arealdel satt opp med høyeste prioritet. Kommuneplanens to deler må ha sammenheng ved at arealdelens plan for fremtidig arealbruk avspeiler samfunnsplanens satsingsområder. Utarbeidelse av samfunnsplan må derfor ansees som en viktig del av arealplanrevisjonen. Med den bakgrunn legger rådmannen opp til at bevilgningen på kr 300 for arealplanarbeid benyttes til å dekke kjøp av tjenester i fbm begge planene, i første omgang for kjøp av bistand til planprogram for hele kommuneplanen. Status sykefravær: Fravær var 11,1% pr aug. To langtidssykemeldinger utgjør en vesentlig del. Vurdering: De to tallfestede moment nevnt ovenfor tilsier isolert sett mindreforbruk på kr Samtidig tas det høyde for noe høyere driftsutgifter enn budsjettert på kontorrekv/data/pc, samt kostnader ved rekruttering ny økonomirådgiver (annonsering mv). Ut fra dette anslås netto mindreforbruk på kr Konklusjon: Det forventes mindreforbruk på kr Underskrift: Steffen Kvien, økonomirådgiver 9

153 Ramme 13. Økonomi og interntjenesten Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,7% Inntekt ,0% Nettoutgift ,5% Forbruksprosenten er litt høy (69,5%), men det er «normalt» for enheten på denne tiden pga utgifter som ikke er periodisert, men gjelder for hele året. Dette gjelder spesielt vedlikeholdsavtaler for IKT. Innfordringsutgiftene hadde en kraftig økning i 2015, og denne økningen har vedvart i Estimert økning på ca kr /år. Inntekter fra BKT er regnskapsført pr 3. kvartal. Inntekt fra Landbruksforvaltning er ikke tatt med pr 31/8. Pga utbetalinger vedr boligtilskudd og bruk av fond på nærmere 1 mill, så er dette med på å øke forbruksprosenten både på utgiftssiden og inntektssiden. Det samme gjelder utgift til stolpenett på nær som er utgiftsført og fakturert ekstern aktør. 2 personer er på tiltak via NAV, og lønnsbudsjettet på noen ansvar er høyere enn normalt, men refusjoner kommer inn på disse fortløpende. Lønnsutgifter som er belastet drift, vil ved årets slutt bli belastet prosjekt Scanning byggesakarkiv samt arkivplan. Status sykefravær: Lavt fravær, 2,78%. 1 person er langtidssykemeldt. Vikar for vedkommende er satt inn. Vurdering: Regnskapstallene viser ellers normal forbruk, og ingen tiltak iverksettes. Det er imidlertid avdekket at flere PCer og bruker er etablert i nettverket vårt, som vil medføre en økning på lisenskostnadene, også i år. Det er estimert et beløp på ca kr Konklusjon: Det ser ut til at rammen vil holde, men noen usikkerhetsmoment som nevnt vil kunne endre dette. Det vil imidlertid ikke gjøres andre tiltak enn at situasjonen følges. Underskrift: Hans Hugo Henriksen Enhetsleder 10

154 Ramme 14. Plan- og forvaltning Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,5 % Inntekt ,3 % Nettoutgift ,2 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Forbruksprosenten ligger tilnærmet likt som pr Dette kan ses i sammenheng med aktiviteter på oppmåling i sommermånedene, og inntekter knyttet til dette. Byggesaksbehandling har også en topp i sommermånedene, og det vil gi utslag på inntektssiden. Ingen ekstratiltak på veivedlikehold, men det er et skrikende behov for vedlikehold i form av grøfting og grusing. Status sykefravær: Høyt sykefravær i år, 10,09 % skyldes i hovedsak langtidsfravær på enheten. Ellers noen enkeltdager her og der. Vurdering: Vi ligger noe etter på fakturering av byggesak, og det medfører noe usikkerhet knyttet til måloppnåelse. I forbindelse med stillingsvakans på enheten og sykepengerefusjon uten bruk av vikarer har enheten et mindreforbruk her. Dette vil kunne veie opp for lavere inntekter på byggesak. Det kan være rimelig å tro at inntektene på byggesak blir lavere som følge av endringer i planog bygningsloven som medførte at flere tiltak ble unntatt søknadsplikt. Konklusjon: Det forventes ikke netto budsjettavvik. Underskrift: Ylva Sneve Enhetsleder 11

155 Ramme 15. Havn Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,1 % Inntekt ,3 % Nettoutgift ,4 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Havna drives etter selvkostprinsippet. Overskudd settes på fond, og underskudd finansieres av fondsmidler så langt det er mulig. Status sykefravær: Ikke sykefravær hittil i år. Vurdering: Nytilsatt med ansvar for kommunale veier og havn vil være på plass fra 1. desember. Konklusjon: Det forventes mindreforbruk på enheten. Underskrift: Ylva Sneve Enhetsleder 12

156 Ramme 16. Brann og redning Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,4 % Inntekt ,5% Nettoutgift ,5% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Pr har det vært 77 utrykninger et antall som er svært høyt. Hvor det er brukt kr ,- av en ramme på kr til utrykningsgodtgjørelse. Et merforbruk på 64200,- pt Status sykefravær: Ingen sykemeldte på enheten Vurdering: Enheten har til nå mange hendelser. Erfaringsmessig vil antall hendelser øke nå utover høsten og vinter. Konklusjon: Fortsetter antallet utrykninger med det har vært gjennomsnittet de siste årene, vil enheten ha et merforbruk på kr ,- Underskrift: Morten Nilsen Brannmester 13

157 Ramme 17. Landbruk Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,6 % Inntekt ,0 % Nettoutgift ,1 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Vi vil få betaling fra deltakerkommunene i vertkommunesamarbeidet ca 2,15 mill og veterinærvakttilskudd ca 800` senere på året, og vil komme mere i balanse når disse inntektene er på plass. Vi har fokus på å få besvart restansene i lovsaker og få fakturert gebyrinntektene fortløpende, og fremdeles ha kontroll på utgiftssiden. Foreløpig ligger vi lavere enn forventet forbruksprosent på utgiftssiden. Status sykefravær: Avdelingen har et høyt sykefravær på 9,29 %. Det er spesielle omstendigheter som er med å drar dette fraværet opp, dette året. Noe langtidsfravær også. Fraværet er på vei ned i forhold til i juli. Vurdering: Vi må følge med sykefraværet og vurdere tiltak dersom det ikke går ytterligere ned. Bemmanningssituasjonen vurderes som tilfredsstillende per dags dato. Vi får tatt unna sakene som kommer til kontoret med en forsvarlig saksbehandling. Konklusjon: Det forventes ikke netto budsjettavvik. Underskrift: Jørgen Bjørkli Enhetsleder 14

158 Ramme 18. Næringsarbeide Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,0 % Inntekt ,9 % Nettoutgift ,5 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Avtale ( ) med Visit Tromsø (VT) NOK er fortsatt uten budsjettdekning. Belastet samme som i For å få balanse må det vedtas tilleggsbevilgning på tilsvarende beløp. Høy forbruksprosent på innteksside og utgiftsside skyldes inn- og utbetalinger i forbindelse med prosjektnr. 1254, 1256, 1257 og næringsfondstilskudd. Status sykefravær: 1,8 %. Vurdering: Nåværende budsj.ramme er ikke tilstrekkelig i forhold til at VT-avtalen er belastet budsjettet. Konklusjon: Det forventes et merforbruk kr ,-. Underskrift: Einar Hamnvik (Næringskonsulent) 15

159 Ramme 19. Fellesutgifter sentraladm. Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,4 % Inntekt ,7 % Nettoutgift ,6 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Lav forbruksprosent pr august skyldes at felles pott avsatt for lønnsvekst 2016 ligger på rammeområdet Status sykefravær: Det har vært sykefravær tilsvarende 4,0%. (hovedtillitsvalgte avlønnes her) Vurdering: På personal/yrkesskadeforsikringer kan det forventes en besparelse mot budsjett på ca Det ble 30.april oppnådd enighet mellom partene i lønnsoppgjøret. Forhandlings-resultatet har en ramme på 2,4%. I statsbudsjett og kommunens budsjett var det forutsatt vekst på 2,7%. Differansen på 0,3%-poeng tilsvarer en mindreutgift på ca kr for Balsfjord kommune. Den faktiske effekt for Balsfjord kan avvike noe fra dette, men er av kapasitetshensyn ikke etterregnet. Av besparelsen ble kr i 1.tertialrapport vedtatt omdisponert til økning av satser brannmannskap. Nettosummen av de tre forhold ovenfor er mindreforbruk kr For øvrig er regnskapet så langt er ihht forutsetningene i budsjett. Konklusjon: Det forventes mindreforbruk kr Underskrift: Steffen Kvien, økonomirådgiver 16

160 Ramme 20. Laksvatn Oppvekstsenter Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,1 % Inntekt ,6 % Nettoutgift ,5 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Vi ligger høyt på forbruksprosenten pr Årsaken er følgende: Har hatt en lærer ute i videreutdanning i vårhalvåret. Måtte ta inn en lærer i 37,5 % stilling for henne. Vi har et nedtrekk dette skoleåret på en lærerstilling. Dette utgjør for høsthalvåret et beløp på kr Også inneværende skoleår har vi en lærer ute i videreutdanning. Har ansatt en lærer i 37,5 % stilling for henne ut dette skoleåret. Det positive er at vi skal ha inn en del inntekter og refusjoner på slutten av skoleåret som utgjør kr i inntekter. Status sykefravær: Samlet sykefravær på oppvekstsenteret er 3,34 %. Skolen 3,78 % og barnehagen 1,89 %. Sykefraværet er meget lavt. Lite sykdom blant de ansatte. Vurdering: Viser til ovenstående. Vi har et nedtrekk på 1 lærerstilling i 100 %, samt en lærer som skal ut i videreutdanning til høsten. Vi vil spare på vikarbruken utover høsten slik at utgiftssida holdes nede. Konklusjon: Med de vurderingene som er gjort skal vi klare å gå i balanse ved årets slutt. Underskrift: Jan-Einar Johnsen. Enhetsleder 17

161 Ramme 21. Nordkjosbotn skole og SFO Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift 15,295,504 9,719,061 5,576, % Inntekt -1,316,687-1,371,128 54, % Nettoutgift 13,978,817 8,347,933 5,630, % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Følge det budsjettet enheten har fått til disposisjon. Ved korttidsfravær forøke å løse det på en mest hensiktsmessig måte uten at det bryter med opplæringsloven. Status sykefravær: 6,11% pr , fraværet er samlet lege og egen meldt. Vurdering: Pr ligger vi godt an i budsjettet. Dette kommer av at vi på drift har de største innkjøpene i forbindelse med skolestart, noe læreverk vil også bli oppgradert utover høsten. Balsfjordskolen er med i «Veilederkorpset». Her er det nylig gjennomført en ståstedsanalyse. Ledelsen og lærerne har utformet utviklingsmål for skolen, «Praktisk og motiverende undervisning ved bruk av digitale verktøy». Det er avdekket noen mangler på området, skolen vil derfor gjøre noen digitale innkjøp utover høsten. Lønnsutgiftene er som forventa. Grunnet en del sykerefusjoner første halvår har skolen ei pr.d.d god bunnlinje. Budsjettmessig har vi større sykelønnsrefusjon enn sykelønnsutgifter. Skolen vil også fra skolestart ha et samarbeid med barneboligen på løsning av assistent rundt en elev, dette til det beste for eleven. Dette vil medføre litt mer kostader utover budsjettert ramme. Konklusjon: Det kan forventes netto mindre forbruk på kr Ny ansettelser og reguleringer av stillinger medfører at enheten normalt ikke vil generere noe større mindre forbruk utover høsten. Underskrift: Bengt Erik Hansen vikarierende Enhetsleder 18

162 Ramme 22. Storsteinnes skole, SFO og voksenopplæring Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,9 % Inntekt ,7 % Nettoutgift ,4 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Det er p.t. et overforbruk på ca 3,4%. Dette skyldes i hovedsak økte lønnskostnader for lærere. Utgiftene til ekstra assistenter og lærere i vårsemesteret er også en del av dette tallgrunnlaget. Skolen har også hatt store utgifter i forbindelse med fremmedspråklige barn (russisk). Utgifter til morsmålslærere for disse elevene har blitt tatt av egen ramme. Skolen har stort fokus på vikarbruken dette semester. Lærerforbruket er og «strammet inn» i forhold til vårsemesteret. Lisenser til ulike dataløsninger utgjør og en stor utgiftspost for oss. Skolen har dette semester fått en ny elev fra Ungarn samt en elev fra Polen. Disse vil utløse noe ekstra utgifter i forbindelse med nybegynneropplæring i norsk. Status sykefravær: Sykefraværet ved skolen er pr ,0 %. Dette er noe høyt, men skolen har fokus på dette hele tiden. Noen langtidssykemeldinger drar opp dette tallet. Vurdering: Skolen har for tiden utestående fordringer i forhold til to elever fra andre kommuner. I tillegg har skolen sendt refusjonskrav i forhold til ekstra timer til nybegynneropplæring i norsk for flyktningbarna. I tillegg skal vi ha refundert 75% assistentstilling fra NAV. Dette er TULTmidler. Vi strammer inn på vikarbruk samt unngår merforbruk av lærere dette semester. Konklusjon: Vi tror at skolen skal klare å holde budsjettet, men uforutsette forhold kan rokke ved dette. Skolen har fått signal om at det kommer flere flyktningbarn, og dette vet vi vil utgjøre ekstra utgifter. Skolen vil melde ekstra behov dersom flyktningbarna utløser et større forbruk. Underskrift: Fagleder Bjørn Dølvik Johansen- på vegne av enhetsleder Enhetsleder 19

163 Ramme 23. Sand skole Dato: 5/9-16 Regulert budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,1 % Inntekt ,9 % Nettoutgift ,4 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Forventet forbruk av fastlønn pr august er 69,18 %. Lønn for undervisningspersonell er 61,7%. Estimert totalforbruk på 31. august er 64,4 %. Regning på lærebøker er ikke tatt med, som vil utgjøre lag ,- (Anvises først i september) Enheten har fra 1/1-16 hatt et overforbruk på assistent på ca 50 % etter nye sakkyndige vurderinger med tre nye 1:1 elever hele kalenderåret. Merforbruket er tatt med i ordinær drift fra august Langtidssykemeldinger fra august 2016 på 3 ansatte slår negativt ut, da arbeidsgiverperioden må dekkes av enheten. Status sykefravær: Enheten har en fraværsprosent på 6,52 fra januar til og med august Vi har tre langtidssykemeldinger i delte stillinger, og relativt lite korttidsfravær. Ingen av sykemeldingen er arbeidsplassrelatert. Vurdering: Enheten forholder seg til sine budsjetter og mener vi skal klare å holde oss innenfor eller helt i nærheten av rammene ved fortsatt nøktern ressursbruk. Det er behov for investeringer på formingsavdeling og skolekjøkken. I tillegg har minibussen behov for større vedlikehold og mye uteskoleutstyr må vedlikeholdes. Konklusjon: Budsjettrammen vil trolig holde. Underskrift: Roy-Arne Myhre Enhetsleder 20

164 Ramme 24. Malangseidet skole/ SFO Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,8 % Inntekt ,6 % Nettoutgift ,7 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Etter sykelønnsrefusjon er faktiske lønnsutgifter på 63,4%. Forbruksprosent på øvrige driftsmidler er pr dato noe under budsjett, men her må det bemerkes at verken skolebøker eller elevbord og stoler innkjøpt i forbindelse med skolestart foreløpig ikke er kommet med i regnskapet. Dette er store utgiftsposter, og vil trekke opp den totale forbruksprosenten. Vikarbruk begrenses til et minimum. Status sykefravær: Total fraværsprosent på enheten er pr ,33% og er i all hovedsak legemeldt langtidsfravær. På en liten enhet som denne trekkes den totale fraværsprosenten opp av legemeldt langtidsfravær. Pr utgjør det egenmeldte fraværet 7, 42 dager. Vurdering: Med bakgrunn i bevisst og stram økonomistyring har det lyktes å skape et visst handlingsrom innenfor budsjettramma til nødvendige utskiftinger. Et eksempel på det er innkjøp av ny oppvaskmaskin til skolekjøkkenet. Utgifter til innkjøp av lærebøker og møbler i forbindelse med skolestart er ikke med i tallene det her rapporteres på. Konklusjon: Det forventes ikke netto budsjettavvik. Underskrift: Yvonne Jakobsen Enhetsleder 21

165 Ramme 29. Fellesutgifter skole, SFO og voksenopplæring Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,0 % Inntekt ,1 % Nettoutgift ,7 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Fortsatt lav forbruksprosent må ses i sammenheng med at de mest utslagsgivende utgifter og inntekter på 2900 utenom skoleskyss, kommer i form av refusjonskravene ved slutten av hvert skolehalvår. Alle refusjonskravene foreligger ikke pr. dato. Ordinær skysskostnader til og med juni er medregnet. Ut i fra denne vurderingen, er forbruks-prosenten som forventet. Ramma skulle for vårsemesteret bli belastet med ekstra skysskostnader med inntil kr ,-. (Informert Form.skapet febr. 2016). Sluttbeløpet ble redusert til ca ,-. Det vil for øvrig bli tilleggskostnader for ekstraordinær skoleskyss også for høsten, men dette vil bli betydelig mindre enn i vårsemesteret. Her kan kostnadene beløpe seg til kr ,- Da Hamnvåg Montessoriskole har fått flere elever, vil tidligere skissert kostnadsreduksjon innen spesialpedagogiske tiltak ikke bli gjeldende. Merutgifter til spesialpedagogisk tiltak/særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring økes. Økte kostnader i 2016 gjelder primært skoleskyss, spesialpedagogiske tiltak og refusjoner til andre kommuner. De ekstra høye kostnadene som er skissert vil bli redusert i Vurdering: Forhold som påvirker ramma: En eventuell økning i billettpris for skoleelever vil kunne føre til ekstra merutgifter. Dersom Troms Fylkestrafikk må sette inn ekstra skyss grunnet kommunale skyssvedtak også for neste skoleår, vil dette påvirke ramma negativt. Ekstra utgifter til barn i Sfo, som trenger ekstra oppfølging, avgjøres av antall nye 1.klassinger med særskilte behov. Vil fortløpende bli tatt med i vurderingene etter hvert som det blir kjent. Enkeltvedtak med påfølgende kostnader for barn i andre kommuner og i private skoler, har kommunen liten mulighet til å påvirke. Kostnader for både skoleplass og spes.ped tiltak i forbindelse med fosterhjemsplasseringer kan føre til både ekstra utgifter og ekstra inntekter. Dette er forhold som kan endre seg mye i løpet av et skoleår. Organisering av ressursene til spesialpedagogisk tilbud kan variere fra år til år. Refusjonskrav- og refusjonsinntekter føres kun 2 ganger årlig (minimum 1 gang). Det har vært en jevn økning av minoritetsspråklige elever til Balsfjord de siste årene. Konklusjon: Med det vi vet i dag og med de nevnte usikkerhetsmomentene, vil en pr. dato kunne stipulere et merforbruk på 1 million. Underskrift: Wenche Lundberg Riise 22

166 Ramme 32. Nordkjosbotn barnehage Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,1 % Inntekt ,1 % Nettoutgift ,3 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Enheten har personal som har frikjøp når skolen har fri, vi tar inn vikarer kun ved behov. Det er brukt vikarer som har lavere lønn enn budsjettert. Enheten har refusjoner fra sykemeldte, og personal som er ute i svangerskapspermisjon. Status sykefravær: 6,53 %, Det er fortsatt noe langtidsfravær. Tallet er ikke helt oppdatert da det er etterslep på egenmeldinger, de vil komme senere. Vurdering: Vi vil fortsatt vurdere behov for bruk av vikarer, samt innkjøp til enheten. Helårsåpen barnehage har til nå kostet ca ,- mer enn budsjettert. Ca. 13 av personalet på enheten har fortsatt 5. ferieuke igjen. Enheten har pr. i dag 2 barn på venteliste som ikke vil få tildelt plass før nyttår. En avdeling på enheten drifter med to årsverk på 12 barn, noe som gir store utfordringer. Man driver etter bemannings- og pedagognormen, men man klarer ikke drifte etter bla. Barnehageloven 1 Barnehagens formål og 2 Barnehagens innhold. Det er et behov for at det blir oppretter en assistent stilling ut 2016, for å kunne ivareta lovverket og ventelisten. Man har regnet at det vil bli en merutgift på ca ,- med sosiale utgifter. Enheten er i en prosess angående arbeidsmiljøet, store deler av kostnadene i forbindelse med dette ivaretas av eget budsjett. Man vet ennå ikke hvor store kostnader det vil bli til slutt. Konklusjon: Enheten forventer å holde budsjettet. Underskrift: Anita Deilet Enhetsleder 23

167 Ramme 36. Malangen barnehage Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,8% Inntekt ,3% Nettoutgift ,2% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Forbruksprosent på 60,2% tilsier at budsjettrammen vil holde. Forbruksprosent fastlønn er 59,98%. Lønnsoppgjøret er ikke budsjettregulert og forbruksprosent vil da øke inntil 0,8 %. Årsak til så vidt lav forbruksprosent fastlønn er billigere vikarer enn budsjettert i faglederstilling i enheten. Status sykefravær: Sykefraværsprosent i de ulike avdelinger er Mestervik 5,04% Malangseidet 4,52% Hamnvåg 0% Skrållan 20,79%. Det er 2 langtidssykemeldte som nå er tilbake i jobb. Vurdering: Det forventes at budsjettrammen vil holde. Konklusjon: Det forventes et netto mindre forbruk på kr ,- Underskrift: An-Magritt Asplund Enhetsleder 24

168 Ramme 37. Moan barnehage Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,3 % Inntekt ,7 % Nettoutgift ,9 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Moan barnehage er ny oppstartet enhet og har ikke noe budsjett å sammenligne med fra forgående år. Men det er enda en del innvesteringer og anskaffelser som må gjøres i forbindelse med forsvarlig drift. Det er tilført ekstramidler på kr ved oppstart, og en planlagt utvidelse på 8 plasser. Det skulle da totalt være 72 plasser i Moan barnehage. Arealmessig er det plass til flere barn i Moan og derfor ble barnehagen ytterlige utvidet med 24 plasser, og det utgjør i dag 96 plasser i Moan bhg. Moan barnehage har hatt helårsdrift 2016, og det vil ha innvirkning på daglig driftsposter og feriebudsjett. Det er også 2 personal med 6 ferieuker. Barnehagen er godkjent for 48plasser over 3 år, og for 48 plasser under 3 år. Det er stort antall søkere på barnehageplass januar-mars 2017 som er under 3 år. Slik det ser ut pr dag dato kan Moan barnehage bare tilby 1 av de 7 om har søkt Moan barnehage. Om det skal tas inn flere barn må det tilføres midler til flere assistentstillinger på 2 avdelinger. Status sykefravær: Enheten har et sykefravær på 6,15%. Vi har fokus på nærvær på personalmøter og enhetsleder følger opp sykefraværet med den enkelte arbeidstaker. Vurdering: Nøkternhet og nøye vurderinger må være i fokus. Moan barnehage er en ny enhet med nytt bygg og det dukker opp tinge underveis i driften som må anskaffes for forsvarlig drift. Noen innkjøp er nødvendig for å drive en barnehage med god kvalitet, samt et godt pedagogisk tilbud til brukerne. Det må også tas hensyn til at Moan barnehage har en betydelig høyere kapasitet på barnehageplasser en først vedtatt. Derfor er noen arter overskredet pga nødvendige ting som må anskaffes til daglig drift. Konklusjon: Det forventes ikke netto budsjettavvik. Underskrift: Trine Guttormsen Enhetsleder 25

169 Ramme 39. Fellesutgifter Barnehage Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,3 % Inntekt Nettoutgift ,4 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Forbruksprosenten er svært høy. Dette på grunn av kommunalt tilskudd til Trollskogen barnehage er regnskapsført til og med september 2016, og at økt driftstilskudd til privat barnehage kan medføre økt ugift i 2016 på ca kr ,- Ramma gikk med et merforbruk i 2015 på vel 1,1 million, som i hovedsak skyldtes ekstra spesialpedagogiske ressurskostnader. Det er i 2016 allerede økt behov for spesialpedagogisk ressurs for flere barn med særskilte behov. Dette vil øke merforbruket ytterligere. Samtidig vil det på grunn av flytting fra kommunen bli kostnadsbesparelser i 2016 og 2017 på spesialpedagogisk tilbud/ressurs. For flere barn fra Balsfjord som er i fosterhjem i annen kommune, vil vi ikke motta refusjonskrav for nærmere årsskiftet. Dette vil igjen kunne øke merforbruket ytterligere på ramma. Status sykefravær: Ingen ansatte Vurdering: Momenter som påvirker ramma: Refusjonskrav fra andre kommuner for barn fra egen kommune som går i ikkekommunale barnehager. Fosterhjemsbarn fra egen kommune som er bosatt i andre kommuner eller barn fra egen kommune som er fosterhjemsplassert i annen kommune, og som har behov for særskilt opplæring, er ekstra kostnadskrevende. Dette er begge forhold som kan endres i løpet av et barnehageår, og som ligger utenfor ramme 3900 sitt påvirkningsområde. Barn innad i egen kommune, som har krav på spesialpedagogisk tiltak, vil både være noe uforutsigbart og økonomisk utfordrende for rammen. Refusjonskrav og refusjonsinntekter føres kun 2 ganger årlig. Dette bidrar til uforutsigbarhet. Organisering av barn med ressurser til spesialpedagogisk tilbud i barnehagene. Ekstra kostnader vedr mottak av flyktninger kan bli en ekstra kostnad på rammeområdet. Konklusjon: Med de kjente opplysninger pr. dato, og på grunn av ytterligere økte kostnader hovedsakelig til spesialpedagogisk tiltak, refusjonskrav fra annen kommune og økt tilskudd til ikkekommunal barnehage, vil ramma i år kunne få et merforbruk på 2 millioner kroner. Underskrift: Wenche Lundberg Riise 26

170 Ramme 41. Hjemmetjenesten Laksvatn Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,0 % Inntekt ,0 % Nettoutgift ,7 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Fastlønnen har ett mindre forbruk som skyldes vakanse der jeg leier inn lavere lønnet vikar. Inntekten har ett stort positivt avvik som skyldes gode sykepenge og fødselspengerefusjoner,også her leies det inn lavere lønnet vikar. Foretatt lite innkjøp hittil i år på varer og utstyr, men det vil bli gjort innkjøp i høst. Status sykefravær: Sykefraværet pr. august er på 11,33 %. For det meste er det legemeldt langtidsfravær som er videreført fra 2015 som har gitt gode sykepengerefusjoner. Enheten har lite egenmeldt fravær. De langtidssykemeldte har vært fulgt opp etter retningslinjene. Vurdering: Enheten har ett mindreforbruk som må sees opp mot vakansen, gode sykepenge og fødselspengerefusjoner, og det driftes videre med fokus på budsjettkontroll. Konklusjon: Det forventes netto mindreforbruk på på grunn av sparte lønnsmidler og god inntekt. Underskrift: Bente Norheim. Enhetsleder 27

171 Ramme 42. Hjemmetjenesten Nordkjosbotn Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,9% Inntekt ,7% Nettoutgift ,2% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Vi har tre sykepleierstillinger vakante. Stabilt antall brukere, men fortsatt flere krevende pleiesituasjoner. Status sykefravær: 10,8 %. To sykemeldinger ved utgangen av august og en del korttidsfravær. Vi har fokus på arbeidsmiljø, og oppfølging av sykemeldte. Vurdering: Slik situasjon er i dag så er det fortsatt vanskelig å finne kvalifiserte vikarer. Vi har vedvarende press på hjemmetjenesten når det gjelder tunge pleiesituasjoner.da vi går med vakanser i sykepleierstillinger, og ikke har kvalifiserte vikarer, så utgjør dette et mindreforbruk. Konklusjon: Budsjettet holder og vi vil ha et mindreforbruk på Underskrift: Bente Seljelv. Enhetsleder 28

172 Ramme 50. Omsorgstjenestene Malangen Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,5% Inntekt ,7% Nettoutgift ,6% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Slik forbruket viser pr..d.d. holder vi oss innenfor budsjetterte rammer. Vi sparer inn der vi kan ved bruk av kortere vakter. På art lønn boavd.ligger vi litt høgt i prosent, mens avtalefestet tillegg ligger for lavt på forbruksprosent. Dette kan skyldes at høytidstilegg for avd. er belastet på fast lønn frem til mai På art lønn hjemmetjenesten/korttidsavdeling. ligger vi for lavt på lønnsbudsjettet på kortidsavd.,mens på hjemmetjenesten for høgt. Dette skyldes rullering mellom avd. Vi har vakanse på tre sykepleierstillinger på hjemmetjenesten/kortidsavd..her brukes assistenter i stillingen. Vi har overtrukket art for medisinske forbruksvarer. Dette skyldes merforbruk av utstyr i forbindelse med kortere liggedøgn på UNN (samhandlingsformen). Status sykefravær: Sykefraværet ligger på det totale på 5,77%. Vi har god oppfølging på sykemeldte med møter og tilrettelegging på avdelingene. Vurdering: Slik forbruket viser pr. dd.holder vi oss innenfor budsjetterte rammer. Vakanse på ledige sykepleierstillinger vises på regnskapet med mindre forbruk på korttids avdelingen. Tunge pleieoppgaver som krever ekstra ressurser kan oppstå. Det vil bli meldt inn som egen sak. Avtalefestet tillegg på bo.avd. er for høgt.dette må utregnes i f.t. høytids tillegg som er belastet på fastlønn, men som skal belastes avtalefestet tillegg. Konklusjon: Slik forbruket viser pr holder vi oss innenfor budsjetterte rammer. Vi kan få et mindre forbruk på enheten på ca ,- Underskrift: Marit Tollefsen. Enhetsleder 29

173 Ramme 51. Balsfjord bo - og servicesenter Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,6% Inntekt ,4% Nettoutgift ,7% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Enheten har stort overforbruk knyttet til overtid. Utgiftene til overtid knytter seg til følgende; Pasientgrunnlaget har medført at det ikke har vært forsvarlig å ha sykepleier i bakvakt. I tillegg har det vært store mengder overtid knyttet til mottak av ressurskrevende pasient og utløst behov for den 5.nattevakten på alle netter siden Samt vakante helgestillinger og behov for oppbemanning i helg pga høyt antall pasienter. Beleggsprosenten for 2016 er på 110%, som medfører merforbruk på budsjettpostene medisiner, medisinsk forbruksmateriell, rens av tekstiler og matvarer. Det er gjort endringer i pasientbelegget på de ulike avdelingene for en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser i de ulike avdelingene. Dette forventes å gi mindre behov for oppbemanning og dermed mindre bruk av overtid. Tiltak for å muliggjøre en mer fleksibel bruk av personellressursene er under planlegging. Status sykefravær: Sykefraværet pr er på 8,44%. Det har vært en positiv utvikling gjennom året fra 13,35% ved årsskiftet. Enheten fortsetter fokuset på reduksjon i sykefraværet gjennom samarbeid med NAV arbeidslivssenteret om prosjektet ibedrift. Prosjektet fokuserer på mulighetene for tilrettelegging, holdningsendringer hos ansatte, samt informasjon om de mest vanlige helseplagene. Vurdering: Det har vært og er fortsatt en krevende situasjon i enheten. Det er satt i verk tiltak, og vil bli satt i verk flere utover høsten, som både kortsiktig og langsiktig er med på å redusere bruken av overtid, som er den budsjettposten med størst merforbruk i Konklusjon: Det går mot et merforbruk i enheten på 2,5mill. Underskrift: Jeanette Karlsen Skogeng Enhetsleder 30

174 Ramme 52. Boligtjenesten funksjonshemmede Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,5 % Inntekt ,4 % Nettoutgift ,2 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Forbruk på fastlønn er litt for høyt. Dette må sees i sammenheng med at noen utgifter til høytidstillegg, sykevikar, ekstra og svangerskapsvikariat er ført som fastlønn. Interne overføringer som vi forventer å få ved årsslutt, ligger per i dag på ,-. Enheten har i sommer måtte gi ekstra avlastning utover vårt budsjett, men vi forventer å dekke utgiften innenfor egen ramme. En endring i brukermassen har ført til et inntektstap på ,- på ressurskrevende tjenester. Det er i dag ikke mulig å dekke inn mindreinntekten på egen ramme. Bruk av ekstra vikarer, sykevikar og hvor vidt vi må benytte overtid eller ikke, er faktorer som hele tiden ligger til grunn om budsjettet går i balanse. Status sykefravær: 6,49% Vurdering: Får vi et høyt korttidsfravær og/eller må gi økt avlastning til familier, vil det generere høye utgifter. Endres vilkårene for refusjon på ressurskrevende tjenester får vi ikke refundert det vi forventer. Konklusjon: Med tiltakene som er nevnt forventes et merforbruk på ,- Underskrift: Renate Salangli Enhetsleder 31

175 Ramme 59. Felles omsorg Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,7 % Inntekt ,5 % Nettoutgift ,0 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Lav forbruksprosent skyldes i hovedsak at en vesentlig del av utgiftene på rammeområdet gjelder betaling for kjøp av omsorgstjenester til Aleris og Målselv kommune, og at det her er etterskuddsvis fakturering. Det nye tiltaket Hverdagsrehabilitering er ikke igangsatt. Det var i økonomiplan forutsatt igangsatt 1.april. I prognosen forutsettes nå at det ikke igangsettes i år. Dette gir besparelse kr Det er kommet inn kr i sykepengerefusjon. Det er ikke tatt inn vikar eller foretatt omdisponeringer. Det er kommer ikke-budsjettert inntekt kr (avregning fra staten for det kommunen betalte i kommunal medfinansiering (ref. samhandlingsreform) i 2014). Status sykefravær: Fravær er 5,6% pr. aug. Ei langtidssykemelding i januar/februar utgjør nesten alt. Vurdering: Sykelønnsrefusjon kr , inntekt vedr kommunal medfinansiering kr samt besparelsen vedr at forsinket oppstart av tiltaket hverdagsrehabilitering, kr er ikke disponert og medfører mindreforbruk. Konklusjon: Det forventes mindreforbruk kr Underskrift: Steffen Kvien, økonomirådgiver 32

176 Ramme 60. NAV/sosial Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,3 % Inntekt ,4 % Nettoutgift ,3 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Det kan komme refusjoner utover budsjett, men pga usikkerhet er det ikke lagt inn i prognosen. Status sykefravær: 14,26%. Hovedårsak: ett langtidssykefravær som har vart hele året hittil. Vurdering: Det er vanligvis variasjon i forbruk måned for måned. I prognosen er det forutsatt noe lavere utgifter til Kvalifiseringsprogram resten av året, for øvrig videreføring av utgiftsnivå. Det er tatt hensyn til netto besparelse på langtidssykefravær. Ut fra dette stipuleres merforbruk på kr Endring fra forrige rapport skyldes dels lavere nivå på sosialhjelpsytelser i sommer enn forutsatt, og dels at man nå vet at det blir noe nedgang i deltakere på kvalifiseringsprogrammet. Konklusjon: Det stipuleres merforbruk på kr Underskrift: Benedicte Helen Lilleng, Leder NAV / Steffen Kvien, økonomirådgiver 33

177 Ramme 61. Lege- og miljørettet helsevern Dato:6.sept 2016 Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,0 % Inntekt ,2 % Nettoutgift ,4 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Fastlønnsutgifter har 6,4 % lavere forbruk enn beregnet ved utgangen av august. Dette skyldes vakanse i en turnuslegestilling og deler av helsesekretær stilling. Begge over en periode på ca 6 mnd. Dette påvirker også inntekter med hensyn til egenbetaling for konsultasjon og refusjoner fra Helfo. Kommunen har etter 1. sept fått tilsatt to turnusleger. Det medfører at forbruksprosenten på fastlønn øker etter første september. Dette også i fht vikar i ledig sekretærstilling på grunn av permisjon uten lønn. Det er tidligere rapportert et overforbruk på bakgrunn av feilføringer på husleie 2015, samt etterbetaling av godtgjørelse (kompensasjonstilskudd). Etablering av nødnett er ikke kommet i gang etter planlagt tidsplan og det budsjetterte beløpet på kr vil påvirke nettoresultat for legetjenesten. Status sykefravær: fraværsprosenter er 11,47 % ved utgangen av august. Kun 4, 2 dagsverk er egenmeldt fravær, resterende er legemeldt. Ansatte i langtidssykemelding har vært og blir fulgt opp av leder. Det er fokus på nærvær for ansatte i tjenesten. Vurdering: Tidligere meldt overforbruk. Etter samtale med Tromsø kommune hvor det fremkom opplysninger om at kostnader i fht nødnettet kommer til å bli mindre enn stipulert i økonomiplanen forutsettes det at rammen vil holde. Det er store usikkerhetsmoment i fht de endelige kostnadene for etablering av nødnett og det kan ikke fremskaffes tall for forbruk hittil i år. Dette tiltaket er avhengig av interkommunalt samarbeid da det kreves kompetanse og tekniske løsninger utover det Balsfjord kommune kan ivareta selv. Samtidig legges det opp til stram økonomistyring og begrenser innkjøp til det aller nødvendige. Andre faktorer som også påvirker resultatet er mellomoppgjøret mellom Balsfjord kommune og andre kommuner hvor innbyggerne har sin fastleger. Endelige tall foreligger ikke før etter årsskiftet, men det vurderes at avsatt budsjettpost dekker disse utgiftene. Konklusjon: Rammen vil holde, men umulig å sette beløp for mindre forbruk da nødvendig informasjon ligger utenfor kommunens ansvarsområde. Underskrift: Karin Friborg Berger 34

178 Ramme 62. Ergo- og Fysioterapitjenesten Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,7% Inntekt ,6% Nettoutgift ,9% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Forbruksprosent er innenfor normalområde. Status sykefravær: Sykefraværsprosent pr. august var på 0,67 %. Vurdering: Drift hos ergo- og fysioterapitjenesten ligger innenfor normalt nivå. Starttilskudd ressurskrevende tjenester er ikke iberegnet budsjettet for Det forventes en inntekt på dette området. Lønnskostnadene vil være lavere enn budsjettert. Dette skyldes endring på ansattsiden. Det vurderes ikke behov for tiltak nå, men det gjennomføres en tett oppfølging av utgiftsnivå. Mindreforbruk på rammen sees i sammenheng med kjent overforbruk på budsjettramme Konklusjon: Det forventes et netto mindreforbruk på kr Underskrift: Lisa Friborg Enhetsleder 35

179 Ramme 63. Helsesøster/jordmortjenesten Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,6% Inntekt ,2% Nettoutgift ,6% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Netto forbruksprosent sees på normalavvik da det ikke foreligger lik månedlig belastning på inntekter/utgifter. Høyere inntektsnivå enn beregnet skyldes i hovedsak refusjon av sykepenger. Status sykefravær: Sykefraværsprosent pr. august var på 5,35 %. Dette skyldes i hovedsak legemeldt fravær hos en arbeidstaker tidligere i år. Vurdering: Drift hos helsesøster- og jordmortjenesten ligger innenfor normalt nivå. Det vurderes ikke behov for tiltak nå, men det gjennomføres en tett oppfølging av utgiftsnivå. Konklusjon: Det forventes ikke netto budsjettavvik. Underskrift: Lisa Friborg Enhetsleder 36

180 Ramme 64. Psykisk helse, Rus og ReHabilitering Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,8 % Inntekt ,9% Nettoutgift ,8% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Det er statlige tilsagn fra Fylkesmannen på totalt 2 101`, hvor det gjenstår overføring på kr 590`. Deler av prosjektmidler er på fond, overført fra Prosjektene er rettet mot voksne, forebyggende arbeid unge, samt samhandling/ Rus/psykisk helse (ROP)lidelser. I tillegg er det inntektsført statlig tilsagn på kr fra Helsedirektoratet for prosjekt BTI (Bedre tverrfaglig innsats barn-unge og familier), og kr til friluftleir i regi av BULA, fra BUF-direktoratet. Prosjekt Bry Dæ 2016 finansieres via budsjett, prosjekt, og tilskuddsmidler, utgifter fordeles med kulturskolen. Refusjoner for ressurstrengende brukere kan være høyere enn budsjettert. Utgifter på nye tiltak funksjonshemmede er i vår avklart for hjelpebehov og organisering, og er ivaretatt med budsjettregulering 1/2016, i K-styret i juni. Et annet tiltak er opphørt pga flytting, og en andel omsorgslønn er tatt inn i budsjettregulering 1/2016. Det er etterslep på utgifter til støttekontakt, avlastning, sykevikar, ferievikar og annen variabel lønn, noe som påvirker regnskapsføringen. Omsorgslønn er pr dato i balanse med budsjettrammer, men kan endre seg utover driftsåret. Ved å hensynta merinntekter (tilsagnsmidler) og utgifter er forbruket pr tiden 62,2 %, Utfordringer innen rus og psykisk helse med ekstra bemanningsbehov er ivaretatt med prosjektstillinger for kommunalt rusarbeid/boligsosialt-arbeid. En deltidsstilling innen rus er tatt i drift i vår, ny tilsatt fagleder rus startet i arbeid Status sykefravær: Enheten har hatt 5 ansatte med sykemelding over tid, 3 av disse er tilbake i full jobb og to er deltidssykemeldt. 3 nye personer ble sykemeldt i sommer, en går over i svangerskapsperm, to andre ventes tilbake i jobb i nær fremtid. Sykefraværet er i sommer øket med 2 prosent, og registret sykefravær nå er på 8,57 %. Vurdering: Innen tiltak funksjonshemmede har vært uavklarte forhold som er ivaretatt med budsjettregulering, og overføring av midler til hjemmetjenesten Storsteinnes. Evt merinntekter på ressurstrengende brukere er ikke vurdert. Konklusjon: Mindreforbruk på årsregnskap er pr tiden anslått til kr 100` Underskrift: Rigmor Hamnvik, Enhetsleder 37

181 Ramme 65. Barnevern Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,3% Inntekt ,7% Nettoutgift ,1% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Netto forbruksprosent på utgifter pr. august er lavere enn normalt. Dette skyldes i hovedsak at alle utgifter til staten ikke er regnskapsført samt høyere inntekstprosent enn budsjettert. Dette sees i sammenheng med tildeling av ytterligere en stilling med midler fra fylkesmannen. Status sykefravær: Sykefraværsprosent pr. august var på 16,69 %. Dette skyldes i hovedsak legemeldt fravær hos to arbeidstakere. En arbeidstaker er delvis i jobb, den andre er gått ut i permisjon. Vurdering: Flere barn plassert ut av hjemmet enn budsjettert samt behov for å styrking av allerede eksisterende fosterhjemstiltak gjør at det ut i fra dagens situasjon beregnes netto overforbruk på rammen. Balsfjord kommune har 18 barn plassert ut fra hjemmet. Dette medfører betydelige kostnader til samvær med foreldre samt oppfølging fra barneverntjenesten. Med bakgrunn i sykemelding og stort arbeidspress har tjenesten leid inn barnevernskompetanse i en periode i tillegg til å ha vikarer inne. Lønnsmidler fra fylkesmannen gitt i 2016 vil ikke utgjøre like store utgifter som inntekter. Resterende midler sees i sammenheng med utgifter til bruk av veiledere inn i familier og fosterhjem hvor det er særlige utfordringer Økonomisk bistand fra barnevernstjenesten gjøres ut i fra faglige vurderinger og evalueres fortløpende. Konklusjon: Ut i fra nevnte forhold forventes et netto overforbruk på kr Underskrift: Lisa Friborg Enhetsleder 38

182 Ramme 66. Flyktninger Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,0 % Inntekt ,5 % Nettoutgift Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Inntektene kommer gjennom statlig integreringstilskudd som utbetales 4 ganger per år. Det ble bosatt 20 personer i 2015 som planlagt, og det er nå bosatt 19 av planlagt 20 personer i Det er også bosatt en person som familiegjenforent, og kommer som tillegg i bosettingstallet etter avtalen med IMDI. Status sykefravær: Flyktningtjenesten har hatt noen få egenmeldinger hittil i år. En ansatt har hatt 2 uker permisjon ifb. med fødsel, og 1 uke permisjon ifb med heimevernsøvelse. Vurdering: Når en legger til grunn integreringstilskuddet for de som er bosatt pt, og stipulerer utgiftene slik man kan forutse i dag, ligger det an til et netto mindreforbruk på kr. 3,8 mill. Budsjettregulering legges frem i tertialrapporten. Inntekter og utgifter endres i løpet av året etter hvert som det bosettes nye personer. Konklusjon: Det stipuleres mindreforbruk kr. 3,8 mill. Beløpet blir foreslått avsatt til flyktningefond. Underskrift: Elisabeth Mikkelsen flyktningkonsulent 39

183 Ramme 69. Fellesutgifter helse og barnevern Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,6% Inntekt Nettoutgift ,5% Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Lav netto forbruksprosent skyldes at nytt tiltak psykologstilling er lagt inn i budsjettet for Stillingen er ikke besatt og det ventes politisk avklaring grunnet endret finansieringsordning. I tillegg står folkehelsekoordinatorstillingen vakant i påvente av foreslått endring i fbm. budsjettarbeidet for Status sykefravær: Sykefraværsprosent pr. august var på 0,11 %. Vurdering: Drift ved felles helse og barnevern ligger lavere enn normalt. Det vurderes ikke behov for tiltak nå, men det gjennomføres en tett oppfølging av utgiftsnivå. Psykologstilling er lagt inn i budsjettet med helårseffekt, men stillingen er ikke besatt. Det er kommet bekreftelse fra fylkesmannen at kommunen mottar tilskudd, men ansettelsesprosess er ikke startet. I tillegg til er det pt. Ikke lønnsutgifter til folkehelsekoordinatorstillingen. Med bakgrunn i dette meldes det inn et estimert mindreforbruk på rammen. Dette sees i sammenheng med overforbruk på budsjettramme Konklusjon: Det forventes et netto mindreforbruk på kr Underskrift: Lisa Friborg Enhetsleder 40

184 Ramme 70. Balsfjord folkebibliotek Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,6 Inntekt ,0 Nettoutgift ,6 Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Renholdsposten er underbudsjettert. Den ble redusert ved tidligere nedtrekk ved biblioteket. Tilbakeføring av stillingshjemmel gjaldt i denne omgang bare ift økt bibliotekstilling. En stor økning i åpningstid og mange nye aktiviteter medfører økt renhold, ca 8% stilling. Tiltak kan bli å redusere åpningstidene på slutten av året. Midler tiltenkt bibliotekar må i tilfelle brukes på renhold. Status sykefravær: Fravær i år: 0,45 % Vurdering: Åpningstidene er utvidet fra 50 til 100 % stilling frem til høsten. Biblioteket er i en veldig positiv utvikling når det gjelder omdømme, ønske om bruk og aktivitet. Økt åpningstid og bruk skaper forventninger om at det kundene ønsker, også finnes. Det medfører utfordringer ift midler til innkjøp og gjennomføring, noe som er vanskelig med tildelt beløp. Konklusjon: Budsjettet ser ut til å gå i balanse med nevnte tiltak. Underskrift: Roy Hansen. Enhetsleder 41

185 Ramme 71. Kulturskolen Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,4 Inntekt ,1 Nettoutgift ,5 Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Overføring fra fond og helårsrefusjoner kommer på slutten av året. Refusjoner fra elever, kor og korps kommer 2 ganger i året, august og desember. Kulturskolen tilstreber seg på få gitt tilbud til så mange elever som mulig innenfor gitte budsjettrammer. Det medfører at inntekter og utgifter varierer gjennom året. Status sykefravær: Fravær i år: 0 Vurdering: Kulturskolen drifter etter beste evne ift rammer, omstendigheter og ressurs til administrasjon. Konklusjon: Budsjettet ser ut til å gå i balanse. Underskrift: Roy Hansen. Enhetsleder 42

186 Ramme 80. Byggforvaltningen Dato: Budsjett Regnskap pr Restbudsjett/ Saldo Prosent forbruk Utgift ,4 % Inntekt ,8 % Nettoutgift ,4 % Viktige opplysninger/ tiltak for å få balanse: Det er en gjenganger at lønn prosjektleder trekker opp forbruks% i løpet av hele året. Lønnskostnader vil bli oppgjort ved årsslutt og dekket av investeringsprosjekt Status sykefravær: Fraværs % ligger 2,44 Vurdering: På grunn av flere nye bygg og flere investeringer så har bygg forvaltningen utfordringer med kapasitet. Konklusjon: Uforutsette hendelser på bygg kan påvirke budsjettet. Men vi forventer at budsjettrammen skal holde Underskrift: Leif Kristiansen. Enhetsleder 43

187 Finansrapport pr Bakgrunn Kommunestyret vedtok (k-sak 13/16) reglement for finansforvaltning. Reglementet fastsetter at rådmannen i forbindelse med tertialrapporteringen skal rapportere til kommunestyret. Rapporten er bygd opp slik: 1. Ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål 2. Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler 3. Langsiktige finansielle aktiva 4. Stresstest 5. Vurderinger Rapporten dekker selskapet Balsfjord kommune. Rapporten dekker ikke VAR-selskapet og selskapet Balsfjord kirkelige fellesråd. 1. Forvaltning av Ledig likviditet og midler beregnet til driftsformål I tillegg til at tidspunkt for låneopptak påvirker likviditet vil de ulike tidspunkt for innbetaling av de ulike inntekter samt de månentlige lønnskjøringer gi en systematisk stor variasjon i likviditet innenfor hver måned. Likviditeten har vært god 1.halvår, og deretter avtakende. Dårligere likviditet pr dato enn i ifjor skyldes at låneopptak 2015 skjedde i april og at man deretter i 2015 hadde ubrukte lånemidler, mens låneopptak for 2016 ikke er foretatt. Gjennomsnittslikviditet hittil (pr 31/8) i 2016 var kr 70,1 mill, mot kr 66,3 i Figur 1 nedenfor synliggjør innskudd på bank tom 31/8 og de tre forutgående år. Figur 1. innskudd på bank kr Tid

188 All ledig likviditet er plassert i hovedbankforbindelse ihht finansreglement, jfr tabell 1 nedenfor. Rentebetingelsene på innestående midler er regulert i hovedbankavtalen, og som en fast +margin mot 3 måneders NIBOR-rente. I snitt for perioden januar tom. august ble renten på innskutte midler 1,8%. Det kan for øvrig presiseres at av beholdningen av likviditet er til enhver tid ca. kr 10 mill bundet opp i skattetrekkskonto som ikke skal brukes til vanlig drift. Normalt utgjør også ubrukte lånemidler vesentlige beløp (dette gjelder dóg ikke i 2.tertial 2016). Tabell 1. Saldo likviditet Innskudd hos hovedbankforbindelse* Avkastning side ,5 % 2,0 % 1,8 % 1,8 % Avkastning benchmark (STIX) 1,3 % 0,8 % 0,6 % 0,6 % Tidsinnskudd ingen ingen ingen ingen *ved tertialrapporter er av praktiske årsaker kun innskudd hos hovedbankforbindelse med, hvor det aller mest vesentlige ligger. I årsrapportene er også oppgaver for andre med. Dette gjelder (begrensede) innskudd i postbank og forbrukersamvirket. 2. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Låneporteføljens størrelse og sammensetning er slik: Tabell 2. Oversikt låneportefølje Finansreglementet fastsetter at minimum 20% (og maksimalt 65%) av porteføljen skal ha fast rente. Bindingsgraden er pr på 23,7%. Det er tatt opp følgende nye lån i 2016: kroner andel kroner andel kroner andel Lån med pt.rente ,1 % ,8 % ,3 % Lån med NIBOR basert rente (3mnd) ,8 % ,9 % ,0 % Lån med fast rente ,1 % ,3 % ,7 % Samlet langsiktig gjeld ,0 % ,0 % ,0 % Finansiell leasing Øvrige opplysninger: Gjennomsnittlig rente år 20xx 1,9 % 1,8 % 1,74 % Herav gj.sn. rente flytende lån 1,7 % 1,7 % 1,67 % Antall løpende enkeltlån pr Største enkeltlån Rentebytteavtaler Andel lån i Kommunalbanken ,4 % ,8 % ,8 % Andel lån i Husbanken ,6 % ,2 % ,2 % Tabell 3. Oversikt nye lån Instans Beløp Hjemmel Bakgrunn Husbanken K-sak 133/2015 Startlån Sum Ved budsjettbehandlingen ble det vedtatt opptak av kr 14,0 mill i startlån. Dette ble innvilget av Husbanken og utbetalt til kommunen i april. De øvrige låneopptak for budsjettåret 2016 er i økonomiplan forutsatt tatt opp medio Tidspunktet vil bli nærmere vurdert ut fra likviditet og fremdrift i prosjektene. 45

189 3. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Reglementet fastslår at kommuner ikke skal være i besittelse av langsiktige finansielle aktiva. Kommunen har ikke slike aktiva. 4. Stresstest Ihht reglement skal nettoeffekten av 1%-poeng renteendring synliggjøres. Stresstesten gir oversikt effekten gitt status på et gitt tidspunkt. Tabell 4. Stresstest ved 1% renteendring Endrings- Beregnet kroner Andel parameter effekt Lån: Lån med flytende rente (p.t og 3 mnd Nibor) ,3 % 1,0 % Lån med fast rente ,7 % 0,0 % 0 Sum lån Ledig likviditet og andre midler til driftsformål ,0 % Grunnlag rentekompensasjon/ effekt ,0 % Samlet effekt (kostnad) ved 1% renteøkning Stresstest basert på faktiske tall for gjeld, likviditet og rentenivå pr 31.august viser at det på 12-månedersbasis vil bli en netto merkostnad (dvs etter at økte renteinntekter og økt rentekompensasjon er trukket fra) på kr 2,4 mill ved 1% renteøkning. Effekten på regnskapsåret 2016 vil avkortes proporsjonalt med resterende antall rentedager som gjenstår ved evt renteendring. 5. Vurdering Likviditet har hittil i 2016 vært god, og tilstrekkelig til å dekke de løpende forpliktelser. Avkasting på likviditet vurderes som tilfredsstillende. Det rapporteres ingen avvik i forhold til vedtatt finansreglement hva gjelder forvaltning av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsportefølje. Stresstest viser at kombinasjon høy lånegjeld/lav bindingsgrad gjør at kommunen er følsom for rentesvigninger. 46

190 Budsjettreguleringer 1. Avsetning av antatt mindreforbruk flyktninger til disposisjonsfond Prognosen for inntekter og utgifter på ramme 66 Flyktninger tilsier mindreforbruk på kr 3,8 mill i 2016, jfr rapport ovenfor i dokumentet. Det er fremdeles usikkerhet, spesielt vedr. utgiftssiden i Dersom prognosen endres utover høste vil det fremlegges forslag til tilsvarende endret avsetning. Argumentasjonen for å avsette til eget disposisjonsfond er den samme som i k-sak 131/15, hvor overskudd 2015 ble vedtatt avsatt til fond. Hovedargumentasjonen består i at inntektene (integreringstilskudd) for et helt år kommer på det regnskapsåret flykningen kommer, uavhengig om når på året flyktningen kommer (og derved hvor store utgifter som påløper det samme regnskapsåret). Samtidig vurderes det som en usikkerhetsfaktor hvor store utgifter over tid vil ha, både til etablering og integrering, men også etter at man ikke lengre vil motta integreringstilskudd (etter «år 5»). Det er slik at integreringstilskuddet er å regne for frie inntekter. Det er dermed opp til kommunestyret å bestemme hvordan et eventuelt overskudd skal anvendes. Dersom man ikke vedtar avsetning til fond vil et overskudd fra flyktningevirksomheten gå direkte inn i kommunens samlede årsresultat. oversikt over effekt på rammene Ramme Ramme Nytt ramme Rammeområde Budsjett Endring budsjett Ramme 66 Flyktninger Utgift Inntekt Nettoutgift

191 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Wenche Lundberg Riise, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2016/637 - A10 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 16/9 Levekårsutvalget /16 Formannskapet Kommunestyret Ny behandling: Nedleggelse av Malangen barnehage, avd. Hamnvåg. Vedlagte dokument: 1 Nedleggelse av Malangen barnehage, avdeling Hamnvåg. 2 Henvendelse vedrørende mulighet for privat drift 3 Brev fra Sør-Malangen Montessoriforening 4 Referat fra møte mellom Hamnvåg Montessoriskole - Sør-Malangen montessoriforening - Sør-Malangen utviklingslag og Balsfjord kommune vedr barnehagetilbud i Hamnvåg Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter Y E-post korrespondanse fra 12.mai - 05.juli Y Møte i samarbeidsutvalget Malangen barnehage Y Referat for ekstraordinært HTV møte Y Referat - drøftingsmøte U Særutskrift: Nedleggelse av Malangen Kommunalsjef Wenche L. Riise barnehage, avdeling Hamnvåg. I Krav om lovlighetskontroll Widar Skogan, Jens Olav Løvlid og Lill- Tove Fredriksen I Vedrørende nedleggelse av avdeling Johanna Herzberg Hamnvåg U Nedleggelse av avdeling Hamnvåg Johanna Herzberg U Informasjon til foresatte Foresatte S Sak: Nedleggelse av Malangen barnehage, avd. Hamnvåg - krav om Lovlighetskontroll U Særutskrift: Nedleggelse av Malangen barnehage, avd. Hamnvåg - krav om Lovlighetskontroll I Ad nedleggelse av Malangen barnehage avd Hamnvåg - korrespondanse Rådmannen v/wenche Lundberg Riise - for videre oppfølging Vivian Johansen I Angående kommunestyremøtet feilaktige opplysninger I Korrigering av opplysning antall barn i barnehage Vivian K.Johansen og Roy-Helge W. Jørgensen Vivian Johansen og Roy-Helge W Jørgensen

192 U Referat foreldremøte Malangen barnehage Foresatte avdeling Hamnvåg U Svar på deres mail av 03.juli 2016 Vivian K Johansen og Roy-Helge W. Jørgensen U Korrigering antall barn Vivian Johansen I Referat fra foreldrerådsmøte 3.juli 2016 Foreldreutvalget v/referent May Doris Håkonsen S Ny behandling; Nedleggelse av Malangen barnehage, avd. Hamnvåg. Saksopplysninger: Sak 58/16; Nedleggelse av Malangen barnehage, avd. Hamnvåg ble fremlagt Balsfjord Formannskap og Kommunestyret Rådmannens innstilling ble vedtatt i begge organene. Malangen barnehage, avdeling Hamnvåg nedlegges. Fuglelia barnehage, underavdeling til Moan barnehage gjenåpnes midlertidig. Rådmannen gis fullmakt til å overføre budsjettmidler fra Malangen- til Moan barnehage. Endringer iverksettes ved oppstart av nytt barnehageår, 15.august mottok Kommunestyret brev vedr.krav til lovlighetskontroll datert Klagens innhold var følgende: Manglende forsvarlighet i saksforberedelsene jfr. Barnehagelovens bestemmelser om at barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Dette synes ikke gjort. Manglende forsvarlighet i saksframlegg og rådmannens orientering til kommunestyret der foreldrenes synspunkter ikke blir lagt fram på en tilfredsstillende måte jfr. Barnehagelovens 3 og 4 som sikrer barnets rett til å bli hørt. Manglende skriftlighet som grunnlag for opplysninger som blir gitt fra administrasjonen i kommunestyret. Balsfjord kommune har gjennom Hamnvåg barnehage også i en årrekke tilbudt Sfo. Foreldre oppfatter det slik at dem har fått tildelt plass for skoleåret 2016/2017. Dette forholdet er ikke belyst i saksframlegget. Saken om Lovlighetsklagen ble behandlet i ekstra kommunestyremøte Følgende vedtak ble fattet: Kommunestyret tar lovlighetsklagen til følge og opphever vedtak i sak 58/16. I ny gjennomgang av saken skal det også vurderes alternativ privat eller offentlig barnehagedrift i Hamnvåg. Prosess etter Kommunestyrets opphevelse av vedtak: Det vises til saksframlegg 58/16 Nedleggelse av Malangen barnehage, avd. Hamnvåg hvor følgende utfordringer ble påpekt; pedagogiske, oppfyllelse av fagkompetansekrav og rekruttering til stillinger, samt økonomiske utfordringer ble det gjennomført møte i Foreldreutvalget hvor også kommunalsjef for kultur og oppvekst deltok. Videre ble det avhold Samarbeidsutvalgsmøte for Malangen barnehage Drøftingsmøte med tillitsvalgte er også gjennomført. Kommunen tok i juli kontakt med rektor ved Hamnvåg Montessoriskole for å be de se på muligheten for privat barnehagedrift. Viser til vedlagt brev fra Sør-Malangen Montessoriforening hvor det framkommer

193 at dersom Balsfjord kommune ikke vil drifte avd. Hamnvåg videre, er de interessert i å starte en privat barnehage i samarbeid med Hamnvåg Montessoriskole. Etter initiativ fra Balsfjord kommune v/rådmannen ble det avholdt møte mellom Hamnvåg Montessoriskole, Sør-Malangen Montessoriforening, Sør-Malangen utviklingslag og Balsfjord kommune v/kommunalsjef for kultur og oppvekst. Der ble det fremsatt ønske om fortsatt kommunal drift av avd. Hamnvåg. Det ble nevnt at dersom kommunal drift ikke ville bli videreført, ville Sør-Malangen Montessorisforening være interessert i å drive familiebarnehage (se beskrivelse under). Forutsetningen var at de får benytte dagens bygg, inventar og utstyr, samt at kommunen opprettholder barnehagetilbudet fram til en evnt. familiebarnehage er klar til å tas over. Tidligste overtakelse er I tillegg ble det reist spørsmål om kommunen kunne være interessert i å drive kommunal familiebarnehage, samt spørsmål om mulighet for kjøp av barnehagelærer/pedagogisk leder som veileder. Muligheter og krav til drift av barnehage i Hamnvåg: (av ikke-kommunal barnehage:) Barnehagemyndigheten - Balsfjord kommune - har ansvar for å godkjenne barnehager etter gjeldende lover og regler. Kommunen har en generell veiledningsplikt overfor alle som ønsker å starte barnehager. I dette ligger det å gi informasjon om de krav som stilles etter Barnehageloven og andre gjeldende lover og regler. Barnehageeier skal etter Barnehageloven drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regler, både med hensyn til pedagogisk innhold, helse, miljø og sikkerhet. Familiebarnehage: En familiebarnehage er en barnehageform der barna får et tilbud i private hjem ( 1 i Forskrift om familiebarnehage). I forskrift om familiebarnehage 3 fremkommer det at kommunen kan i særlige tilfeller godkjenne ubebodde lokaler som et hjem i familiebarnehage. Det kan gis godkjenning til ubebodde lokaler der bebodde lokaler ikke kan skaffes. Ved slik godkjenning skal lokalenes hjemlige kvaliteter vektlegges. Familiebarnehage i et hjem kan godkjennes for maksimalt fem barn over 3 år som er til stede samtidig. Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe med maksimalt ti barn over 3 år som er til stede samtidig. Er flertallet av barna under 3 år, må antallet reduseres. Det kan ikke gis godkjenning til doble grupper (ti barn) i ubebodde lokaler. Så dersom lokalet er av en viss størrelse kan lokalene eventuelt godkjennes som vanlig barnehage (Forskriftens 3 tredje ledd). Familiebarnehagen tenkes driftet i dagens lokaler, og ikke i et privat hjem. I forskrift om familiebarnehager, 3 første ledd, står det at et av familiebarnehagens særlige kvalitetstrekk er dens hjemlige preg. På bakgrunn av dette er det en hovedregel at familiebarnehagen skal foregå i bebodde hjem. Det har tidligere i en periode vært driftet familiebarnehage i eksisterende bolig. Kommunen vil fortsatt forbli barnehagemyndighet. Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager. Dersom kommunen gir godkjenning til familiebarnehage i dagens barnehagebygg, fyller de yngste barna 3 år i 2017, og dermed tilfredsstilles disse kravene. I familiebarnehager skal det også gis pedagogisk veiledning til assistent i barnehagens åpningstid. (1,25 timer/uka pr. barn. Tilsier 6,25 timer/uka med 5 barn). Den pedagogiske veiledningen skal gis av utdannet barnehagelærer eller annen med treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Pedagogisk veileder kan også inneha rollen som styrer for familiebarnehagen. En kommune kan i praksis drifte en familiebarnehage. Da vil barnehagen skifte organisasjonsform fra ordinær barnehage til familiebarnehage. Kravet til pedagog i virksomheten vil som beskrevet endres fra flere timer om dagen til ca. 6 timer per uke for 5 barn. Kommunal drift av Hamnvåg som familiebarnehage vil føre til at kommunen har ansvaret for det pedagogiske tilbudet i barnehagen.

194 Andre private alternativer til barnehagedrift: Viser til brev fra Sør-Malangen Montessoriforening hvor det framkommer at de er interessert i å starte en privat barnehage i samarbeid med Hamnvåg Montessoriskole. Andre alternativer til privat drift av barnehager kan være privateide livssynsbarnehager, barnehager drevet av private organisasjoner, bedriftsbarnehager, Montesorri-barnehager eller andelseid barnehage drevet som samvirkeforetak. Andelsbarnehage, som er foreldreeid, drives ikke etter profitt og kalles ideelle barnehager. I tillegg kan det være privateide barnehager som enkeltpersoner eier og drives som AS. I Barnehageloven 14 står det at kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikkekommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er rammefinansiert. Tilskudd kan søkes om til kommunen. Utfordring av privat drift av Malangen barnehage, avd. Hamnvåg. Status i avd. Hamnvåg er pr. dato 5 barn. 2 av disse barna skal begynne på skole høsten Dersom det ikke kommer nye barn til avdelingen, vil det være 3 barn igjen fra neste høst. Inneværende barnehageår er det 2 barn som benytter seg av Sfo-tilbudet som avd. gir ble det registrert 1 ny søker til Sfo. Viser for øvrig til Sfo-vedtektene 5.1. Det er inngått samarbeid mellom barnehagen og Hamnvåg Montessoriskole om bemanningen. Sfo-inntekter sees i sammenheng med Sfo-tilbudet. (antall timer). Verken kommunal eller privat drift av avd. Hamnvåg vil løse utfordringene med å oppfylle Barnehagelovens krav fullt ut om å gi tilfredsstillende pedagogisk tilbud til så få barn. En gruppe på 5 barn er en svært liten barnegruppe. Barnehagen skal ivareta barns behov for lek, læring og sosial kompetanse i samhandling med andre barn. Erfaring med jevnaldrende barn har stor betydning for barns samspillferdigheter og barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling og læring. For øvrig vil barnehagebarna få noe samvær med barna som benytter Sfo-tilbudet. Utfordringer med rekruttering kompetanse/fagpersonell er fortsatt gjeldende. Stillingen som fagleder har vært utlyst 2 ganger, uten at det har ført til ansettelse. Det er pr. i dag ansatt en fagleder i midlertidig stilling ved avdelingen. Vedkommende er ikke utdannet barnehagelærer. Det er gitt dispensasjon fra kompetansekrav for bemanningen. Viser til Barnehageloven 17 og 18 vedr kompetansekravet. Ved godkjent drift i eksisterende barnehagebygg, vil dagens løsning om bruk av dette bygget kunne videreføres. Kommunen vil ha bruk for inventaret ved en eventuell gjenåpning av Fuglelia. Dersom avd. Hamnvåg blir en ikke-kommunal barnehage, medfører det kostnader i form av kommunalt tilskudd. Jfr. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Viser også her til sak 58/16 hvor økonomiske utfordringer er beskrevet i saken tidligere. Vurdering: Med kun 5 barn i avdeling Hamnvåg og med et alderssprik på inntil 3 år, vil det å kunne gi et godt og tilfredsstillende pedagogisk tilbud fortsatt være utfordrende, selv om det skulle bli en ikke-kommunal barnehage. Da det i en familiebarnehage vil være krav om pedagogisk veiledning av assistent (ca 6,25 timer/uken i barnehagens åpningstid ut i fra 5 barn) medfører det et ytterligere redusert pedagogisk tilbud. For øvrig vil ulike løsningsmodeller for pedagogisk veiledning av assistent kunne sees på. En mulighet kan være å kjøpe kommunal pedagogisk personell til pedagogisk veileder og styrer. Samtidig ser en utfordring med rekruttering av fagkompetanse til avd. Hamnvåg, som fortsatt vil være gjeldende enten familiebarnehagen blir driftet privat eller i regi av kommunen. For at barna i avdeling Hamnvåg skal få et godt og forsvarlig pedagogisk tilbud av personell som oppfyller kompetansekravene, vil tilbud om barnehageplass annet sted i kommunen være å anse som den

195 beste løsningen. Faglig sett, når det er så få barn og 2 voksne til stede i kjernetiden, får barna stor oppmerksomhet fra voksne, som igjen kan gi utfordring i forhold til samspillet med andre barn, dele og vente på tur etc. Forståelse for sosiale forhold, prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Viser til rådmannens innstilling i sak 58/16 nedleggelse av avd. Hamnvåg og midlertidig gjenåpning av Fuglelia barnehage. Gjenåpning av Fuglelia barnehage vil kunne gi tilbud til barna fra avd. Hamnvåg. Også barn som står på venteliste til Moan- og Trollskogen barnehage kan gis barnehagetilbud i Fuglelia. Status pr. i dag er 3-5 barn (6-9 plasser) som står på venteliste fra januar til mars I tillegg er det født flere barn i i Storsteinnes området, som ikke har søkt barnehageplass pr. dato. Det gjelder 4 barn født i 2015 og 11 barn født hittil i Statusbildet er i stadig endring, og erfaringsmessig kan det komme flere søknader ut over høsten. Med det antall barn/plasser som foreligger pr. dato i avd. Hamnvåg og barn på venteliste, som kan få tilbud i avd. Fuglelia, vil det være behov for 1 ekstra assistent i tillegg til overført bemanning fra avd. Hamnvåg til avd. Fuglelia. Flere søknader kan øke bemanningsbehovet i Fuglelia ytterligere. De økonomiske utfordringene som ble skissert i sak 58/16 vil fortsatt være gjeldende, herunder blant annet krav til tilskudd til kommunens ikke-kommunale barnehage. Behovet for barnehageplass er svært uforutsigbart, og Balsfjord kommune bør ha en fleksibilitet både i forhold til gjenåpning og stenging. Med de momentene som ligger til grunn for vurderingene er rådmannens anbefaling gjenåpning av avd. Fuglelia. Behovet må vurderes fortløpende. Rådmannens innstilling: 1. Malangen barnehage, avd. Hamnvåg nedlegges fra Fuglelia barnehage, underavdeling til Moan barnehage gjenåpnes midlertidig fra Rådmannen gis fullmakt til å overføre budsjettmidler fra Malangen- til Moan barnehage. 4. Eventuelle økte kostnader til bemanning og drift av avd. Fuglelia fremmes som nytt driftstiltak i budsjett Ellen Beate Lundberg rådmann. Wenche Lundberg Riise kommunalsjef

196 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Wenche Lundberg Riise, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2016/637 - A10 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Nedleggelse av Malangen barnehage, avdeling Hamnvåg. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Hamnvåg barnehage er en avdeling under Malangen barnehage. Malangen barnehage har 4 avdelinger, henholdsvis på Malangseidet, Mortenhals, Mestervik og Hamnvåg. Malangen barnehage ledes og driftes av en enhetsleder. Inneværende barnehageår er det i avdeling Hamnvåg 4 barn. Det er pr. dato ikke født noen barn der i perioden juli-desember 2015, og dermed kan det se ut til at barnetallet ikke øker neste barnehageår (2016/2017). I eksisterende barnegruppe på 4 barn er det aldersspredning fra barn født i 2011 til barn født i Disse 4 barna utgjør 6 plasser. En av disse barna har sagt opp plassen fra høsten av, og det vil dermed kun bli 3 barn igjen der. Disse utgjør 4 plasser. Å drifte/opprettholde avdeling Hamnvåg gir følgende utfordringer: A) pedagogiske B) oppfyllelse av fagkompetansekrav og rekruttering til stillinger. C) økonomiske Disse hovedutfordringene vil bli belyst, for deretter å se på mulige løsninger. A) Utfordring med å gi et forsvarlig pedagogisk tilbud ved avdeling Hamnvåg: Status medio mai viser at det blir 3 barn igjen fra høsten av i avdeling Hamnvåg. Det eldste barnet er født i 2011 og det yngste i 2014, noe som vil gi utfordring for det pedagogiske tilbudet til disse barna. Barnehagen skal ivareta barns behov for lek, læring og sosial kompetanse i samhandling med andre barn. Erfaring med jevnaldrende barn har stor betydning for barns samspillferdigheter, og barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling og læring. Det er også blitt reist spørsmål av foresatte om det lar seg gjøre å gi et godt forsvarlig pedagogisk tilbud til så få barn. B) Utfordringer med rekruttering av kompetanse/fagpersonell: Avdeling Hamnvåg har hatt stor utfordring med rekruttering til faglederstillingen, som ble ledig fra og med mai Den har vært utlyst 2 ganger, uten at det har ført til ansettelse. Dersom det ikke vil bli rekruttert ny fagleder til avdeling Hamnvåg fra oppstart av nytt barnehageår, må det sees på en omorganisering og/eller beordring av personell fra andre avdelinger i Malangen barnehage. Viser til Barnehageloven 17 og 18 vedr kompetansekrav for bemanningen.

197 C) Økonomiske utfordringer Hamnvåg er en kostbar avdeling å drifte. Viser til sak 39/16 i Kommunestyret om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I saksframlegget fremkommer det at avdeling Hamnvåg hadde i 2014 ca. 75% høyere enhetskostnader sammenlignet med den barnehagen i kommunen som drev mest kostnadseffektivt. Dette har innvirkning på grunnlaget for tilskudd til ikke-kommunal barnehage. Muligheter/ tilbud som kan gis: For at barna i avdeling Hamnvåg skal få et best mulig og forsvarlig pedagogisk tilbud av personell som oppfyller kompetansekravene, kan de gis tilbud om barnehageplass annet sted i kommunen: Alternativ 1. Tilbud om barnehageplass i Malangen barnehage, avdeling Mestervik. Dette kan være et tilbud, men som gir stor utfordring, da det for kommende barnehageår er behov for 9-10 ekstra plasser i avdeling Mestervik. Dette i tillegg til de 3 barna (4 plasser) fra avdeling Hamnvåg. Avdeling Mestervik har ikke plasskapasitet til dette. Enhetsleder i Malangen barnehage må da se på løsninger som f.eks overføre barn fra avdeling Mestervik til både avdeling Skrållan og avdeling Malangseidet, da begge disse avdelingene har ledig kapasitet. Dette vil selvsagt kunne medføre negative konsekvenser for flere foresatte, som dermed ikke får det tilbudet som de ønsker/er forespeilet. Viser til barnehagevedtektene som skal gi tilbud om barnehageplass fortrinnsvis i nærbarnehagen. Alternativ 2: Midlertidig gjenåpning av Fuglelia barnehage. Midlertidig gjenåpning av Fuglelia barnehage vil kunne gi tilbud til barna fra avdeling Hamnvåg. I tillegg vil det kunne gi en mulighet for barn som står på venteliste til avdeling Mestervik. Gunstig er det også dersom det på grunn av en av foresattes arbeidsplass kan gjøre det praktisk å ha barn i Fuglelia. Pr. dato gjelder dette for ett barn (2 plasser). I tillegg kan barn som står på venteliste til både Moan- og Trollskogen barnehage gis barnehagetilbud i Fuglelia. Dette gjelder pr. dato 1 barn (1,6 plasser). Personell fra avdeling Hamnvåg gis mulighet for overflytting til Fuglelia barnehage. Det gjelder fagleder i 100 %, (ikke besatt pr. dato), assistenter i henholdsvis 50 og 60 % og renholder i 26,67 % stilling. Fuglelia kan være underavdeling til Moan barnehage, og dermed kan ledelsesansvaret for Fuglelia tillegges enhetsleder ved Moan barnehage. Inventar/behov for inventar: Etter flytting til Moan barnehage står det fortsatt inventar igjen i Fuglelia og Storsteinnes barnehage, som kan benyttes ved eventuell drift av Fuglelia. For øvrig er noe av inventaret svært slitt, og ble av den grunn ikke overflyttet til Moan barnehage. Noe inventar fra avdeling Hamnvåg kan overflyttes til Fuglelia. I tillegg kan noe inne- og uteleker også utlånes fra Malangen barnehage, for å få til en fullverdig drift av Fuglelia barnehage. Vurdering: A) Vurdering: Utfordring i forhold til et forsvarlig pedagogisk tilbud: Med kun 3 barn i avdeling Hamnvåg og med et alderssprik på inntil 3 år, vil det å kunne gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud være svært utfordrende. Disse 3 barna vil ha et stort behov for lek, læring og samspill med andre i et fellesskap, noe som vanskelig lar seg gjennomføre med så få barn. Faglig sett, når det i dette tilfelle er 3 barn og 2 voksne til stede i kjernetiden, får barna stor oppmerksomhet fra voksne, som igjen kan gi utfordring i forhold til samspillet med andre barn, dele og

198 vente på tur etc. Forståelse for sosiale forhold, prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Ved gjenåpning av Fuglelia vil det pedagogiske tilbudet styrkes, da det vil bli en større barnegruppe. I tillegg vil geografisk nærhet mellom Moan barnehage og Fuglelia legge til rette for utvidet samarbeid både mellom barnegrupper og pedagogisk personell. Her kan f.eks førskolegrupper samorganiseres på en enkel måte. En ulempe kan for de største barna (2) fra avdeling Hamnvåg være at de blir kort tid i Fuglelia, for deretter eventuelt å starte på skole i sitt nærmiljø i Hamnvåg året etter. På den ene siden vil de få et godt pedagogisk tilbud i Fuglelia. På den andre siden har vi ikke klart og rekruttert fagleder/pedagog til avdeling Hamnvåg, og vil derfor ikke være i stand til å gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud i nærbarnehagen. B) Vurdering: Utfordringer med rekruttering av kompetanse/fagpersonell: Det viser seg å være svært utfordrende med rekruttering av kvalifisert personell til avdeling Hamnvåg, som er en liten avdeling (barnehage). Dette kan for eksempel skyldes et for lite fagmiljø eller de har ikke tilknytning til stedet. Det viser seg at det er enklere å rekruttere personell til større barnehager i tettbygde strøk. Det å måtte foreta en omorganisering/beordring av øvrig kvalifisert personell i Malangen barnehage, kan medføre en uønsket arbeidssituasjon for den enkelte, som i verste fall kan føre til mistrivsel og oppsigelser. På den ene siden vil gjenåpning av Fuglelia medføre lengre arbeidsvei for ansatte fra avdeling Hamnvåg. På den andre siden vil dette medføre et større fagmiljø med bakgrunn i en nærmere geografisk samlokalisering. Dette kan igjen gi større fleksibilitet og en mer robust arbeidsgruppe av fagpersonell. C) Vurdering: Økonomiske utfordringer: Det er vanskelig å gjøre noen sikre økonomiske prognoser for det økonomiske bildet av besparelser ved nedleggelse av avdeling Hamnvåg og gjenåpning av Fuglelia. Hovedutfordringen er at det ikke foreligger noen regnskapstall for Moan barnehage, da de er inne i sitt første driftsår. Det kan av den grunn derfor heller ikke beregnes enhetskostnader. Moan barnehage blir den største driftsenheten på barnehage i kommunen, og vi må derfor kunne forvente at enhetskostnadene totalt i kommunen reduseres. Imidlertid kan vi se på tallene for enhetskostnader for våre kommunale barnehager. Det kommer fram at Malangen barnehage ligger over gjennomsnittet på enhetskostnader i kommunen. Dersom avdeling Hamnvåg fjernes, vil enhetskostnader i Malangen barnehage være rundt gjennomsnittet i kommunen. Det vurderes dit hen at det er mer hensiktsmessig å opprette en avdeling under Moan barnehage (Fuglelia), fordi det forventes at stordriftsfordeler er langt større enn smådriftsulemper. Ved å gjenåpne Fuglelia midlertidig overføres personell og budsjettmidler fra avdeling Hamnvåg til Moan barnehage. På kort sikt kan vi ikke si noe om den totale besparelsen med bakgrunn i det forannevnte om regnskapstall fra Moan barnehage. På lang sikt er det en potensiell besparelse på direkte driftskostnader inntil kr (stenging av Fuglelia), dersom det frigjøres flere barnehageplasser i Moan- og Trollskogen barnehage enn det er nye søkere. Det forventes også en kostnadsbesparelse både på møtevirksomhet, vikarutgifter og kjøreutgifter. Vedtektene sier at det skal være en voksen pr. 6 plasser i barnehagen. Pedagognormen 1 i Barnehageloven sier at det skal være minimum en pedagogisk leder pr barn når barna er over tre år, og en pedagogisk leder pr. 7-9 barn når barna er under tre år, og barnas daglige oppholdstid er over 6 timer. Med det antall barn/plasser som foreligger pr. dato (5 barn = 7,6 plasser) som kan få tilbud i

199 Fuglelia barnehage, vil det verken utløse ekstra pedagogisk leder eller assistent. Dette kan selvsagt endre seg ved økning av antall søknader. Årlig lønnskostnader til ekstra bemanning (assistent) i Fuglelia ut over 8 plasser vil være ca ,- Samlet vurdering av skisserte muligheter : Ved å gjenåpne Fuglelia barnehage, vil barna fra avdeling Hamnvåg få et godt og forsvarlig pedagogisk tilbud. I tillegg vil det gis mulighet for å tilby barn som står på venteliste i avdeling Mestervik barnehageplass. Også barn på venteliste på Storsteinnes (kan gjelde både Trollskogen og Moan barnehage) vil kunne få tilbud om barnehageplass i nærbarnehagen. Behovet for barnehageplasser er svært uforutsigbart, og Balsfjord kommune bør ha en fleksibilitet både i forhold til gjenåpning og stenging. Eksempelvis var det i utgangen av april behov for 10 ekstra plasser på Storsteinnes (inkludert de 3 fra Hamnvåg), medio mai var behovet redusert til 7,6 plasser, og i juni kan dette tallet øke eller gå ytterligere ned. Midlertidig gjenåpning av Fuglelia vil gi det beste pedagogiske tilbudet til barna. Det er ikke behov for innkjøp av nytt inventar på kort sikt. Det fordrer heller ikke ekstra personell dersom antall plasser er under 8. Rådmannens innstilling: 1. Malangen barnehage, avdeling Hamnvåg nedlegges. 2. Fuglelia barnehage, underavdeling til Moan barnehage gjenåpnes midlertidig. 3. Rådmannen gis fullmakt til å overføre budsjettmidler fra Malangen- til Moan barnehage. 4. Endringer iverksettes ved oppstart av nytt barnehageår, 15.august Ellen Beate Lundberg rådmann

200 5 7', 1fl Wenche Lundberg Riise Fra: Wenche Lundberg Riise Sendt: 5. juli :34 Til: 'Hamnvåg Montessoriskole' Emne: vedr mulighet for privat barnehage Hei igjen Bjørn. Viser til telefonsamtalen fra i går d.å. I samtalen redegjorde jeg kort for Lovlighetsklagen på kommunestyresak om nedleggelse av Malangen barnehage, avd. Hamnvåg. Kommunestyret tok lovlighetsklagen til følge og opphevet vedtak i sak 58/16 i Kommunestyret 08.06, og at ny saksbehandling skal forelegges Kommunestyret. Det ble videre bestemt at i ny gjennomgang av saken skal det også vurderes alternativ privat eller offentlig barnehagedrift i Hamnvåg. Av den grunn tok jeg kontakt med deg i går for å informere deg om dette, samtidig komme med innspill til deg som rektor ved Hamnvåg Montessoriskole om å se på mulighetene i denne forbindelsen. Saken skal fremmes til Kommunestyremøtet 26.oktober. Saken skal også til Formannskapet 12. oktober, men først til Levekårsutvalget. Dato for møtet i Levekårsutvalget er ikke satt enda, men antar ca 1 uke før Formannskapsmøtet. Det innebærer at saken må være ferdig utredet senest til i slutten av september. Dermed må jeg få dine/deres innspill om muligheten for privat drift av barnehagen innen fredag 09.september. Mvh Wenche LR

201 ( Til Balstjord kommune j j r Hamnvåg Montessoriskole og Sør-Malangen Montessoriforening har vurdert henvendelsen fra Balsfiord kommune vedrørende fortsatt kommunal eller privat barnehagedrift i Hamnvåg jmfr brev av 5.7. fra Wenche Lundberg Riise. Hamnvåg Montessoriskole eies av Sør-Malangen Montessoriforening og drives etter privatskoleloven. Skolen kan i henhold til nevnte privatskolelov ikke stå som eier og drive en barnehage, men skolen kan ha et utstrakt samarbeid med barnehagen for å få til en god barnehagedrift. Dette kan være samordnet utetid, felles aktiviteter og noe personale som jobber både i barnehagen og skolen. Styret i Sør-Malangen Montessoriforening har en klar oppfatning av at det trenges en barnehage i Hanmvågområdet. Det er for tiden 5 barn/8 plasser i bruk i barnehagen. I tillegg gir barnehagen SFO-tilbud til 3 barn. Vi mener at Balsfi ord kommune bør opprettholde kommunal barnehagedrift Hamnvåg. i Dersom Balsfiord kommune finner ut at det ikke skal være kommunal barnehage i Hamnvåg, så er Sør-Malangen Montessoriforening interessert i å starte en privat barnehage i samarbeid med Hamnvåg Montessoriskole. Med så få barn er det et krevende økonomisk prosjekt, men vi mener det er mulig å få til i et samarbeid med skolen. Dette forutsetter at en privat barnehage kan få disponere kommunens barnehagebygg og inventar. Av hensyn til ungene i barnehagen ser vi for oss at en evt. overgang fra kommunal til privat drift må planlegges på en slik måte at overgangen gjennomføres uten driftsstans. Vi imøteser svar og en avtale med kommunen før vi iverksetter oppstartsarbeid for godkjenning og drift av privat barnehage i Hamnvåg. Sør-Malangen Montessoriforening Terje Steen

202 Referat fra møte mellom Hamnvåg Montessoriskole, Sør-Malangen montessoriforening, Sør-Malangen utviklingslag og Balsfjord kommune, , vedr. barnehagetilbud i Hamnvåg Til stede på møtet: Bjørn Toldnes, Widar Skogan, Terje Steen, May-Doris Håkonsen og Wenche Riise Møtet ble arrangert etter initiativ fra Balsfjord kommune, med bakgrunn i utredningsarbeidet som pågår, for å belyse muligheten for fortsatt kommunal barnehagedrift, eller privat barnehageløsning på Hamnvåg. I møtet ble følgende tatt opp: litt om historikken og bakgrunnen for opprettelse av barnehage i bygda (1996) Antall barn og plasser i barnehagen pr i dag (5 barn - 8 plasser) - Info om at to tyske familier kommer til bygda i løpet av høsten for å se på skole/barnehage. 4 barn i barnehagealder er muligens på vei Montessoriforeninga, Sør-Malangen utviklingslaget og Hamnvåg Montessoriskole mener det er nødvendig med fortsatt barnehage i bygda, og har et sterkt ønske om opprettholdelse av kommunal barnehagedrift som den mest ønskelige løsning. Kommunalsjef for oppvekst uttrykker forståelse for at det er et behov for barnehage i bygda. - Dersom kommunestyret går imot kommunal barnehage på Hamnvåg, vil Sør-Malangen montessoriforening vurdere muligheten til å drive barnehage i privat regi som familiebarnehage i lokalene til dagens Hamnvåg barnehage. Forutsetning i så måte er at det forhandles fram en avtale mellom kommunen og den private bamehagen om å beholde bygget, inventaret og utstyret, samt at kommunen opprettholder barnehagen i Hamnvåg fram til en evt familiebarnehage er klar til å ta over. Av hensyn til ungene må det være kontinuitet i drifta med planlagt overgang offentligprivat, og vil tidligst være mulig fra 1.januar Spørsmål som ble belyst, og som det må sjekkes ut mer om: Kan kommunen være interessert i å drive KOMMUNAL familiebarnehage (nytenkning)? Kan det frikjøpes en førskolelærer/ped.leder i en annen barnehage til å ta veilederjobben ( ca 20 % stilling) i en ny familiebarnehage? Det ble også presisert på møtet at kravet til pedagogisk veiledning er realistisk løsbart. Kommunalsjefen for oppvekst sjekker ut hvilke krav som stilles til pedagogisk veiledning i en familiebarnehage. Møtet hevet kl Ref Bjørn Toldnes

203 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2015/ Arkivkode: 223 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 16/5 Levekårsutvalget /16 Formannskapet Anke på avslag om tilskudd - rehabilitering av gressbane Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Anke på avslag om tilskudd - rehabilitering av gressbane Søknad om kommunalt tilskudd - Rehabilitering gressbane Søknad om kommunalt tilskudd - Rehabilitering gressbane Anke på avslag om kommunale midler til renovering av gressbane Anke på avslag om kommunale midler til renovering av gressbane Laksvatn IL Laksvatn IL Laksvatn IL v/ronny Almaag Laksvatn IL v/ronny Almaag Saksopplysninger: Laksvatn IL søkte i april 2016 om tilskudd på kr til rehabilitering av Laksvatn gressbane. I sin søknad skriver de at deres søknad fra 2014 på tippemidler ble avslått ved tildeling høsten Det er fremmet ny søknad i Ved tildeling av tippemidler for inneværende år kom det også avslag på tippemidler, Troms fylkeskommune skriver i sitt avslaget at søknaden er formelt i orden, men det mangler midler. Søknaden kan fornyes neste år. I søknaden til Balsfjord kommune om tilskudd fremkommer det i finansieringsplan at kr er 18 % av beregnede kostander på kr Balsfjord kommunestyre fattet i kommunestyresak 145/15 vedtak som prioriterer spillemidler til ordinære anlegg. Laksvatn IL, Laksvatn gressbane er prioritert som nr 5 på listen og usikkert hvilket år de får tildelingen. Avslag på søknad om tilskudd ble gjort administrativt og i klagen påpekes søker at saken skal til politisk behandling. Rådmannen ga sitt avslag på bakgrunn av at det ikke i økonomiplan / budsjett er avsatt midler til tilskudd av denne karakter. Vurdering: Rådmannen vurderer at denne saken burde vært fremmet til politisk behandling og følger opp klagesaken med behandling i politiske organer. I tråd med retningslinjer for saker som skal til behandling i levekårsutvalget legges saken frem for utvalget.

204 Rådmannen vurderer at dette er et tiltak som er av betydning for lokalmiljøet og det har vært utført utstrakt dugnadsarbeid i rehabiliteringen av gressbanen. På bakgrunn av at det ikke er satt av midler i økonomiplan vurderes følgende mulige løsninger for inndekning av tilskuddet. Dette gjennom; 1) bruk av midler til fellesskapets beste, 2) søkes innarbeidet i økonomiplan for eller 3) ved bruk av disposisjonsfondet. I utgangspunktet vurderer rådmannen innstilling på bruk av disposisjonsfondet som uheldig sett i forhold til uforutsette hendelser og ved presserende behov. Fellesskapets beste gir etter søknad tildelinger to ganger årlig, ved første tildeling 2016 er det innvilget tilskudd tilsvarende Neste tildeling gjøres høsten 2016 og det gjenstår til fordeling. Rådmannen har tolket Laksvatn IL sin søknadssum på 18 % av kostnadene som en oppfatning om at det fra kommunens side var lagt en praksis med dekning av prosentvis beløp tilsvarende 18 %. Det er ved tidligere anlegg vært dekt prosentvis andel fra kommunen. På Sand gjeldende for gressbanen og løpebane beregnet til 18 %. Rådmannen mener at fastsetting av retningslinjer for tildelinger av kommunale midler til slike anlegg må utarbeides og behandles som egen sak. Denne søknaden og klage på avslag behandles uten at det er vedtatt retningslinjer. Ut fra vurdering, ønske om politisk behandling og tidligere tildelinger innstiller rådmannen på tilskudd til Laksvatn IL. På bakgrunn av at det ikke er avsatt økonomiske midler til tiltak av denne karakter finner rådmannen det riktig å innstille på bruk av bevilgede midler til fellesskapets beste. Rådmannens innstilling: Søknaden innvilges og beløpet dekkes over tilskudd fellesskapets beste. Behandling i Levekårsutvalget : Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Tilrådning fra Levekårsutvalget : Søknaden innvilges og beløpet dekkes over tilskudd fellesskapets beste. Ellen Beate Lundberg Rådmann Karin Friborg Berger Kommunalsjef

205 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Line A. Billenstein, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2016/ K01 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 123/16 Formannskapet Lars Trygstad - Søknad om scooterdispensasjon samt kjøring på barmark med terrengrullestol Vedlegg: 1 Kart med inntegnet kjøretrase Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Lars Trygstad - Søknad om scooterdispensasjon samt kjøring på barmark med terrengrullestol I Søknad om scooter - og terrengrullestol dispensasjon Lars Trygstad Saksopplysninger: Lars Trygstad har grunnet funksjonshemming, søkt om scooterdispensasjon og kjøring på barmark med terrengrullestolen «Terrengen» - rullestol som fortsetter der veien slutter. Søkeren er 15 år og har behov for ledsager. Begrunnelse for søknad er at søker skal komme seg ut i skog og mark for friluftsliv og rekreasjon på tross av sin funksjonshemming, ihht. legeerklæring. Scooterdispensasjon på snødekt mark innvilges med hjemmel i «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» 5b. Når det gjelder kjøring med motorkjøretøy på barmark, kreves det behandling etter vilkårene i 6. Det er søkt om å kjøre fra hytte på eiendommen 102/101 i Aursvika til Kjerkevikvatnet. Vurdering: Kjøring på vinterføre er tillatt i større utstrekning enn kjøring på barmark. Felles for all kjøring på barmark er at den skal følge eldre kjørespor, jf. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 2 annet ledd. Så langt det er mulig skal traktorveger o.l. benyttes. Brukeren av motorkjøretøyet skal gå langt i sine anstrengelser for å følge eldre kjørespor. Etter forskriftens 6, kan kommunestyret i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring dersom søker påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Bevegelseshemmede eller funksjonshemmede stiller i en gruppe for seg som har større behov for motoriserte fremkomstmidler, og må gis større muligheter enn andre til å bruke slike. De kan således ha et særlig behov for motorferdsel. Kommunen må vurdere i hvert enkelt tilfelle om den enkeltes bevegelseshemning er av en slik art at det foreligger særlige behov. I vurderingen må det legges vekt på graden av funksjonshemming og hva slags kjøring det søkes om. Det kan gis tillatelse til transport til bestemte steder etter nærmere vurdering, for eksempel hytte eller utfartssted, men man bør være restriktiv med å tillate kjøring utover dette. Det vil ha betydning om kjøringen kan skje langs vei som regnes for utmark, etter opparbeidet trasé og lignende.

206 På grunn av den sterke økningen i barmarkskjøring, og de store terrengskadene slik kjøring gir, skal forskriftens 6 praktiseres strengere for barmarkskjøring. Behovet for transport må vurderes mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om redusere motorferdselen til et minimum. Søknaden må også ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Det er her verdt å merke seg at denne tillatelsen kun gjelder terrengrullestol, og vil på ingen måte skape presedens for søknader som gjelder ATV. Jfr. Rundskriv T-1/96 om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, er det satt vilkår som må oppfylles for å kunne gi slik tillatelse. Søkeren må kunne påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes opp mot skader og ulemper kjøringen kan medføre. I og med at søker er funksjonshemmet, kan vi her påvise et særlig behov for å benytte motorkjøretøy. Jfr. Rundskriv T-1/96 kan turkjøring ikke tillates, dermed kan det ikke gis dispensasjon for fornøyelseseller rekreasjonskjøring som utgangspunkt. Kommunen har likevel mulighet for å gi en slik dispensasjon dersom søker kan påvise at funksjonshemmingen er av varig karakter. I hht. legeerklæring, kan vi slå fast at dette er tilfellet her. Fastlege bekrefter at medisinske, kroniske lidelser ligger til grunn for søknad, og søker vil ha stort utbytte både kroppslig, sosialt og helsemessig ved mulighet for friluftsliv sammen med sin familie. Han er avhengig av hjelpemidler for dette, og vi ser at det vil kunne gi en forbedret livskvalitet. Behovet for å komme seg ut på friluftsaktiviteter kan således ikke dekkes på annen måte. Det er oppgitt i søknad og brosjyre om kjøretøyet Terrengen, at den er konstruert for ferdsel i et krevende og typisk norsk terreng, med marktrykk lavere enn en person som går på beina. Man kan muligens gå ut ifra at den vil gi noe mindre skader i terrenget enn en vanlig ATV, men den er fortsatt å regne som et motorisert fremkomstmiddel på lik linje med en ATV. I området kjøringen skal foregå er det skogsveg deler av veien fra Aursvika fram til Kjerkevikvatnet, og på den strekningen er det et absolutt krav at denne benyttes. Så langt det er mulig skal det kjøres i eldre kjørespor hele strekningen. Omsøkte område er ikke et naturvernområde og ved bruk av eldre kjørespor og skogsveg kan vi ikke se at begrenset kjøring skal gjøre vesentlig skade på naturmangfoldet, jfr. Naturmangfoldlovens Vi har fått opplyst i søknaden at søker er 15 år. Da man må være 16 år for å kjøre terrengrullestol, har han behov for ledsager/fører i forbindelse med kjøringen. Dispensasjonen vil derfor gjelde Hans Trygstad, Håvard Trygstad og Lisbeth Zachariassen i følge med Lars. Forutsetninger: Varig funksjonshemming Kun etter veg/eldre kjørespor skal følge kjøretrase på vedlagte kart (der hvor inntegnet rute avviker med naturlig veg i terrenget, skal skogsveg/spor følges) Kun anledning til å benytte terrengrullestolen «Terrengen» med eventuell kjelke eller nødvendig spesialutstyr. Vilkår: Vanlig friluftslivsfrekvens i Balsfjord, max 20 turer pr. år fordelt på helger og ferie Kjørebok skal føres på forhånd og medbringes på hver tur

207 Rådmannens innstilling: Lars Trygstad med familie gis tillatelse til å benytte terrengrullestol for 20 turer pr. år fra hytte ved Aursvika til Kjerkevikvatnet etter trase angitt i vedlagte kart datert Kjøringen kan bare skje etter skogsveg/eldre kjørespor, og etter følgende vilkår: All motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Grunneiers tillatelse må foreligge før kjøring finner sted. Dispensasjonen tilsidesetter ikke grunneiers rett til å forby eller begrense kjøringen. Grunneiertillatelse må kunne forevises på forlangende. Tillatelsen gjelder barmarkskjøring med terrengrullestol og kun etter skogsveg og eldre kjørespor. Tillatelse gjelder av sikkerhetshensyn også Hans Trygstad, Håvard Trygstad og Lisbeth Zachariassen som fører av kjøretøyet. Førerkort, vognkort, dispensasjon og kart med inntegnet kjørerute skal medbringes under kjøring. Det skal tas nødvendig hensyn til reindriftsutøvelse. Finnes tamrein i utfartsområdet, skal kjøring innstilles til reinen har trekt ut av området. Misbruk av dispensasjonen medfører at den opphører med øyeblikkelig virkning. Tillatelsen er gyldig til og med Vedtaket er fattet med hjemmel i «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» 6. Ellen Beate Lundberg rådmann Hans Hugo Henriksen enhetsleder

208 Scooter/terrengrullestol dispensasjon Lars Trygstad Aursvika 102/101 - Kjerkevikvatnet Målestokk 1:9000 Gyldig til

209 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Ylva Sneve, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2015/926 - Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 124/16 Formannskapet Kjøp av kommunal eiendom gnr 36 bnr 38 Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter I Ønsker å kjøpe kommunens eiendom gnr/bnr 36/38 Odd Ronald Nilsen I Søknad om kjøp av kommunal eiendom 36/38 Tormod Løvli S Kjøp av kommunal eiendom gnr 36 bnr 38 Saksopplysninger: Balsfjord kommune er hjemmelshaver av eiendommen gnr 36 bnr 38 øst for Juksavatn. Eiendommen er på 515,6 dekar, se kartutsnitt under. Fig 1: Gnr 36 bnr 38, som ligger øst for Juksavatn.

210 Skrinn fastmark 10,3 Myr 39,2 Gnr 36 bnr 38 Annet 5,9 Skog, middels bonitet 37,9 Skog, lav bonitet 126,3 Uproduktiv skog 296 Fig 2: Markslagsfordeling, hentet fra gårdskart, tall oppgitt i dekar Administrasjonen har fått to henvendelser ang kjøp av denne eiendommen. Odd Ronald Nilsen: Søknad mottatt 5. mai Nilsen begrunner sitt ønske om å kjøpe eiendommen med å få en større teig, slik at han kan få til en bedre økonomisk drift av skogen. Kjøper oppgir er nabo til gnr 36 bnr 38 og ser det som fornuftig etter evt kjøp å sammenføye denne teigen med gnr 36 bnr 14, 16, som er en driftsenhet. Tormod Løvli: Søknad mottatt 7. mai Kjøper oppgir ingen begrunnelse for kjøpet. I henhold til Balsfjord kommunes delegasjonsreglement kap 5.3, første kulepunkt, kan formannskapet ta avgjørelser i saker om kjøp, salg og makebytte av fast eiendom når verdien ikke overstiger kr Ved et eventuelt salg kan kjøpesum fastsettes etter at det er foretatt landbrukstakst på eiendommen. Vurdering: Odd Ronald Nilsen har gårdsbruk i drift. Det ses som positivt at det ønskes å styrke gårdens ressursgrunnlag. Tormod Løvli har ikke oppgitt noen bakgrunn for sitt ønske om å kjøpe denne eiendommen. Løvli har ikke noe gårdsbruk i drift. Rådmannens innstilling: Balsfjord kommune vedtar å selge kommunal eiendom gnr 36 bnr 38 til Odd Ronald Nilsen. Kjøpesum fastsettes etter at det er foretatt landbrukstakst på eiendommen. Dersom salgstakst overstiger fullmaktgrensen, oversendes saken til kommunestyret for endelig avgjørelse.

211 Ellen Beate Lundberg rådmann Ylva Sneve enhetsleder

212 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Ylva Sneve, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2015/ Arkivkode: 611 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 125/16 Formannskapet Kjøp av kommunal eiendom gnr 26 bnr 34 Vedlagte dokument: 1 Verdivurdering gnr 26 bnr 34 Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Y Verdivurdering gnr 26 bnr 34 Ylva Sneve I Søknad om kjøp av kommunens eiendom Elvemo Jorunn Jenssen og Jarle Borge gnr/bnr 26/34 S Kjøp av kommunal eiendom gnr 26 bnr 34 Saksopplysninger: Balsfjord kommune er hjemmelshaver av eiendommen gnr 26 bnr 34 ved Bjørnbåsen. Arealplanstatus er LNFR. Eiendommen er på 70 dekar, se kartutsnitt under. Fig 1: Gnr 26 bnr 34, som ligger øst for Nordkjosbotn

213 Skog, middels bonitet 9,1 Annet 0,2 Gnr 26 bnr 34 Fulldyrka jord 4 Innmarksbeite 4,6 Skog, høy bonitet 52,1 Fig 2: Markslagsfordeling, hentet fra gårdskart, tall oppgitt i dekar Administrasjonen har fått en henvendelse fra Jorunn Jenssen og Jarle O Borge ang kjøp av denne eiendommen. Kjøper driver Blomsterverkstedet i Nordkjosbotn. I forbindelse med driften av Blomsterverkstedet ses et behov for lagringsplass for sesongbetonte planter (gjødsel, plantejord, potter m.m.), plass for kompostering og etablering av drivhus/hageveksthus for nyplanting og mellomlagring av planter. Det pekes på at et kjøp av denne eiendommen til dette formålet vil spille en nøkkelrolle for å sikre lønnsomhet, videre drift og eventuell utvidelse av bedriften. I henhold til Balsfjord kommunes delegasjonsreglement kap 5.3, første kulepunkt, kan formannskapet ta avgjørelser i saker om kjøp, salg og makebytte av fast eiendom når verdien ikke overstiger kr Det er foretatt en verdivurdering på eiendommen. Vurderingen er basert på følgende: - Jordbruksarealet er ute av drift. - Skogbruksarealet består i hovedsak av lauvskog. - Driftsforholdene anses som lette. - Om lag 35 daa av det produktive skogbruksarealet er angitt som dyrkbar mark. - Eiendommen er en del av et elgvald, men jaktretten gir ikke økonomisk utbytte. - Eiendommen har fiskerett i Nordkjoselva, men fiskeretten gir ikke økonomisk utbytte. Fulldyrka jord Kr Innmarksbeite Kr Skog Kr Sum Kr Ved et eventuelt kjøp vil det også påløpe kostnader knyttet til tinglysing og dokumentavgift (2,5% av kjøpesummen) samt kostnadene for utarbeidelse av verdivurderingen. Omkostninger verdivurdering Kr Tinglysing 525 Kr Dokumentavgift 987 Kr Sum Kr

214 Vurdering: Det vurderes som positivt at lokale næringsaktører ønsker å utvikle sine bedrifter. Eiendommens beliggenhet vurderes ikke som attraktiv for en eventuell fremtidig etablering av annen næringsvirksomhet, eller annen utnyttelse som sådan. Videre har eiendommen planstatus LNFR. Balsfjord kommune bør ha rett til å kjøpe tilbake eiendommen dersom skisserte planer for eiendommen ikke realiseres, eller dersom eiendommen selges videre. Ved et slikt tilfelle bør kjøpesummen ved tilbakekjøp være den samme som kjøpesummen for kjøper, dog justert for endringene i Konsumprisindeksen eller tilsvarende relevant indeks. Rådmannens innstilling: Balsfjord kommune vedtar å selge kommunal eiendom gnr 26 bnr 34 til Jorunn Jenssen og Jarle O Borge. Kjøpesum: Verdivurdering Kr Omkostninger verdivurdering Kr Tinglysing 525 Kr Dokumentavgift 987 Kr Sum Kr Det settes følgende vilkår for salg: Dersom skisserte planer for eiendommen ikke realiseres innen tre år, skal Balsfjord kommune ha tilbakekjøpsrett på eiendommen. Dersom kjøper planlegger å selge eiendommen videre, skal Balsfjord kommune ha tilbakekjøpsrett på eiendommen. Kjøpesummen ved tilbakekjøp er den samme som kjøpesummen for kjøper, dog justert for endringene i Konsumprisindeksen eller tilsvarende relevant indeks. Ellen Beate Lundberg rådmann Ylva Sneve enhetsleder

215

216 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Hamnvik, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/16 - Arkivkode: 242 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 126/16 Formannskapet Klage på vedtak i FSK-sak 108/16 - Trine Strand Vedlagte dokument: 1. Klage på vedtak vedrørende FSK-sak 108/16 - støtte til markedsutvikling og markedsføring, datert Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): 1. Søknad til næringsfondet, datert FSK-sak 108/16, møte Strategisk næringsplan for Balsfjord kommune ( ), vedtatt , sak 79/16 Saksopplysninger: Formannskapet behandlet søknaden i møte , FSK-sak 108/16, med slikt enstemmig vedtak: Søknad om støtte til markedsutvikling og markedsføring fra Trine Strand imøtekommes ikke. Trine Strand har levert klage på forannevnte vedtak. Klagen gir relevant tilleggsinformasjon om Trine Strands bedrift, Strand musikk & kulturformidling, og hvilke kulturelle tjenester/produkter bedriften fremstiller og selger. Trine Strand nevner også at hennes musikk har nådd et nasjonalt publikum/nivå gjennom bl.a. radio og TV. Hennes neste utgivelse skal også ha et større fokus på et nasjonalt og internasjonalt marked. I klagen vises det til at markedet og teknologien innen bransjen er i fortløpende endring/utvikling, noe som skaper både muligheter og utfordringer når det gjelder distribusjon og fortjeneste til artisten. Nettopp derfor er markedsutvikling og markedsføring gjennom digitale kanaler og på digitale plattformer/arenaer viktig for å nå ut til et større publikum/marked. Trine Strand nevner videre at bedriften er med i gründernettverket og kommunestyrets utviklingsprosjekt innen kreative-/kulturnæringer, «Kreative Balsfjord», og at utvikling av kultur-/kreative næringer er et av mange satsingsområder i strategisk næringsplan. Hun ønsker å kunne satse 100 % med videreutvikling av bedriften/egen artistkarriere, og gjennomslag i et større marked/publikum er en viktig del av dette. Vurdering: Kreative næringer/kulturnæringer kan defineres som: Private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester. I hht definisjonen finnes det mange kulturnæringsaktører i Balsfjord: bl.a. artister/musikere, forfattere, kunstnere, som i ulik grad lever av inntekter fra sin

217 virksomhet. Strand musikk & kulturformidling v/trine Strand hører til i denne kategorien næringsutøvere/bedrifter. Nord-Norge opplever vekst i antall besøkende til landsdelen og, i tillegg til nordlys- og naturopplevelser (sommer/vinter), er interessen for småskalaprodusenter, nordnorske artister, samisk kunst- og håndverk, nordnorsk litteratur og kulturformidling, økende. Derfor peker kommunens strategiske næringsplan ( ) bl.a. på at «Satsing på kultur og utvikling av kulturnæringer kan spille en viktig rolle i utviklingen av besøksnæringene i kommunen». I dag finnes det flere aktører i kommunen (Malangen Resort, Lyngsfjord Adventure, Vollan gjestestue) som driver i relativt stor skala innen turisme/besøksnæring, og for disse vil det være en fordel å kunne kobles til et nettverk av aktører/bedrifter som kan tilby kulturopplevelser/-formidling, osv. til sine besøkende. I den forbindelse er det bl.a. viktig med kommunal støtte til utvikling av kreative-/kulturnæringer og aktører/bedrifter som jobber/satser på dette feltet i kommunen. Kreative-/kulturnæringer er et forholdsvis nytt «tema» i kommunal plansammenheng i Balsfjord. Rådmannen finner det derfor riktig å minne om vedtatt næringsplan med bl.a. strategier og tiltak for utvikling/styrking av besøks- og kreative-/kulturnæringer, samt kommunens eget utviklingsprosjekt «Kreative Balsfjord». Rådmannen viser videre til at søknaden fra Strand musikk & kulturformidling er i samsvar med næringsfondets vedtekter for bruk av fondet og næringsplanens strategier for næringsutvikling. I tillegg, og uten at det har vært/er avgjørende for rådmannens vurdering og innstilling, framstår bedriften som en inspirator for andre lokale utøvere/aktører som deltar i gründernettverket og jobber/satser innen kreative-/kulturnæringer i kommunen. I lys av det foranstående vil rådmannen opprettholde sin tilrådning om å bevilge bedriften støtte til markedsutvikling/-føring, men da med et mindre beløp enn tidligere som da var på kr , mot nå kr Rådmannens innstilling: 1. Klagen tas til følge. 2. Søknaden fra Strand musikk & kulturformidling v/trine Strand om støtte til markedsutvikling og markedsføring imøtekommes delvis, og tildeles kr ,-. Tildelingen forutsetter at prosjektet fullfinansieres, og at dette dokumenteres i forbindelse med utbetalingsanmodning. Støtten gis som bagatellmessig støtte i henhold til statsstøttereglene i EØS-avtalen. Finansiering over «Kommunalt næringsfond 2016». Ellen Beate Lundberg rådmann

218 Trine Strand Balsfjordveien Mestervik Balsfjord kommune Malangseidet 21/9-16 Rådhuset 9050 Storsteinnes Klage på vedtak vedr. FSK-sak 108/16 Jeg ønsker å klage på vedtak FKS-sak 108/16, Søknad om støtte til markedsutvikling og markedsføring. Jeg vil gi dere mere informasjon i forbindelse med min søknad. 1 april 2015 gikk jeg 100 % inn i mitt foretak Strand Musikk & Kulturformidling. Her gir jeg kulturelle bidrag ved forskjellige event, konserter og turneer, kunstnerisk ansvarlig for Bry dæ, veileder i MOT Balsfjord, bidrar til formidling av kultur og kulturell historie og selger musikk (album og digitalt) Min musikk har fått sin plass i riksdekkende radio og har også vært spilt på NRK TV. Min bedrift «Tar publikum Nord.» Jeg formidler nord og Nord-Norge gjennom min musikk og har fokus på større nasjonalt og internasjonalt perspektiv, ved min neste utgivelse. Markedet og teknologien i min bransje endrer seg fort. Dette gir store muligheter for å distribuere musikken ut i verden og større brukervennlighet til lytter, og en utfordring med mindre fortjeneste til selve artisten. Derfor er markedsføring gjennom flere kanaler og arenaer mye mer viktigere enn noen gang. Ved min neste utgivelse har jeg jobbet fremtidsrettet, og fått med meg gode samarbeidspartnere med stort fokus på markedsutvikling og markedsføring i mitt prosjekt, og jeg vil vise til min søknad. Min bedrift er med i Kreative Balsfjord, et gründernettverk for kreative næringer/kulturnæringer i Balsfjord. Kulturnæring er et av Strategisk næringsplan sine satsningsområder, og formannskapet i Balsfjord kommune er prosjektets øverste organ. Jeg ønsker å referere til et av næringsfondets oppfordring og formål: Balsfjord kommune oppfordrer potensielle søkere, spesielt kvinner og ungdom, som driver eksisterende bedrift eller planlegger å etablere bedrift, om å ta kontakt for nærmere informasjon Prosjekter som bidrar til å sikre og skape nye arbeidsplasser innenfor satsningsområdene for Strategisk næringsplan ( ) prioriteres.

219 Viser til Strategisk næringsplan som ble vedtatt 8. juni 2016 av Balsfjord kommunestyre. Balsfjord kommunes rolle som næringsutvikler faller sammen med samfunnsutviklerrollen. Rollen som samfunnsutvikler innebærer at kommunen skal bidra til å utvikle et godt lokalsamfunn for innbyggerne og næringslivet. Et godt samarbeid mellom kommunen og næringslivet skaper nye muligheter for utvikling av samfunnet. Kommunens rolle som planmyndighet er viktig i denne sammenhengen Kultur- og opplevelsesnæringer spiller en sentral rolle i utvikling av besøksnæringene. På landsbasis har antall arbeidsplasser i besøksnæringene, som er næringer innenfor reiseliv, aktiviteter og handel, økt med 14 % fra 2000 til I Balsfjord er bildet noe mer nyansert, og kommunen opplever handelslekkasje og nedgang i sysselsetting tilknyttet handel (23,3 % i perioden ). Samtidig er det en økning i sysselsetting innenfor reiseliv- og kulturfeltet med hhv 29,4 og 18,2 % i samme tidsrom. Satsing på kultur og utvikling av kulturnæringer kan spille en viktig rolle i utviklingen av besøksnæringene i kommunen. Et mangfold av kulturtilbud og møteplasser kan også være med å styrke fellesskap, livskvalitet og kompetanse hos innbyggerne. Strategisk næringsplan skal bygge opp under visjonen til kommunen; Balsfjord kommune for framtida. Visjonen skal være en drivkraft for å nå næringsplanens hovedmål; Balsfjord skal være en attraktiv kommune for bedrifter og gründere som skaper arbeidsplasser. Hovedstrategien for kommunens næringsarbeid er; Økt samhandling mellom næringslivet og Balsfjord kommune. Jeg ønsker å kunne forsette og jobbe 100% med min bedrift, og for å kunne ha mulighet til dette så må jeg jobbe med større markedsutvikling og bredere markedsføring. (Viser til søknad) Jeg klager herved på vedtak 108/16. Med hilsen Trine Strand

220 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Hamnvik, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/16 - Arkivkode: 242 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 127/16 Formannskapet Fjellfrosklabben dyrepensjonat - Utbedring og markedsføring Søknadsår 2016 Støtteordning Kommunalt næringsfond Tittel Søknad om tilskudd - Utbedring og markedsføring Søker Fjellfrosklabben dyrepensjonat. Org.nr Søknad datert Vedlagte dokument: 1. Søknad Fjellfrosklabben dyrepensjonat v/ Kristian G. Holmvik 2. Tilbud utbedringer, datert Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): 1. Utvalgte vedlegg - plantegning og bilder Saksopplysninger: Kort beskrivelse: Fjellfrosklabben Dyrepensjonat ble startet opp i april Dyrepensjonatet er godkjent av Mattilsynet ( ) og kommunen har godkjent bruksendring av fjøsbygning i Stedet har totalt 10 plasser til hunder og katter. Kundene kommer fra hele Troms fylke, men hovedmarkedet er Midt Troms (Balsfjord, Målselv og Bardu). Toppsesongen er om sommeren, men det også er stort behov resten av året. Søker ønsker derfor å utbedre dyrepensjonatet slik at driften vil bli mer lønnsom i vintermånedene. Dyrepensjonatet er bygd inne i 1. etasjen i en eldre fjøs. Det er pr dags dato dårlig isolert, noe som gir høye strømutgifter og utfordringer med renhold de kaldeste månedene. Prosjektet handler om å gjøre en del utbedringstiltak for å sikre bedre temperatur innendørs vintertid. Tiltakene går ut på: Isolere og legge nytt gulv mellom første etasje og låven Skifte alle vinduer i første etasje I tillegg vil søker å markedsføre bedriften i aviser og på internett for å nå ut til flere aktuelle kunder. Prosjektmål Målet er å kunne gi ett bedre tilbud i vintermånedene og økt inntjening. Planlagte aktiviteter Punktvis oppsummering:

221 Skifte 4 vinduer (vaskerom, katterom og hunderom). Tak mellom 1. etasje og låven skal isoleres og det må legges nytt gulv på låven. Forventet resultat og effekt Punktvis oppsummering: Høyere innetemperatur om vinteren Økt omsetning Enklere renhold Lavere strømutgifter Flere kunder Tids- og kostnadsplan Tidsplan Utbedringer tenkes gjennomført i rolige perioder med lite eller ingen dyr på pensjonatet. Kostnadsplan Tittel SUM Arbeid 70 timer à 500, Markedsføring/Profilering Materialkostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Balsfjord kommune Egenkapital Sum finansiering Vurdering: Søkers forretningsadresse er i Balsfjord kommune. Søknaden tilfredsstiller bestemmelsene for å kunne få tildelt midler fra næringsfondet. Søknaden er forankret i næringsplanens strategier og tiltak for «grønn» næringsutvikling. Hele prosjektkostnaden på kr er støtteberettige kostnader. Bedriften søker om støtte på 50 %. Egenkapital andelen er 50 %. Fjellfrosklabben dyrepensjonat utgjør en del av Gården Fagerli (jfr. saken om opptak i SMB- /gründerprogrammet). Dyrepensjonatet har behov for utbedringer for å kunne gi et tilfredsstillende tilbud gjennom hele året. Omsøkte utbedringstiltak er enkle/rimelige og vil kunne gjennomføres raskt. For dyrepensjonatet vil det bety en forbedring av tilbudet/tjenesten, enklere driftsopplegg og bedre dyrevelferd. Samtidig vil være viktig for en helhetlig utvikling av Gården Fagerli. Rådmannen viser til PS 106/16 om næringsfondets status pr , og vil - ut fra en helhetlig vurdering av søknaden - anbefale at støtteintensiteten reduseres fra omsøkte 50 % til 35 %. Det betyr en delvis imøtekommelse av søknaden med kr og at egenkapital må økes med kr i egenkapital eller lån (eller en kombinasjon av dette).

222 Tilrådning Med referanse til de regionale bestemmelsene for kommunale næringsfond av , vedtektene for Balsfjord kommunes næringsfond av , (FSK-sak 16/2016), samt til vurdering av søknaden, tilrår rådmannen at søknaden imøtekommes med kr Støtten gis som bagatellmessig støtte i henhold til statsstøttereglene i EØS-avtalen. Tildelingen forutsetter at prosjektet fullfinansieres, og at dette dokumenteres i forbindelse med utbetalingsanmodning. Rådmannens innstilling: Fjellfrosklabben dyrepensjonat tildeles et tilskudd på kr Tildelingen forutsetter at prosjektet fullfinansieres, og at dette dokumenteres i forbindelse med utbetalingsanmodning. Støtten gis som bagatellmessig støtte i henhold til statsstøttereglene i EØS-avtalen. Finansiering over «Kommunalt næringsfond 2016». Ellen Beate Lundberg rådmann

223 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Søknad om tillskudd Kort b eskrivelse Fjellfrosklabben Dyrepensjonat ble startet opp i April Vi passer hunder,katter og andre smådyr. Etter halvannet år i drift ser vi stort potensiale til å fortsette med pensjonatet. Det er ting som bør utbedres for fremtidig drift så derfor ønsker herved å søke om tillskudd til utbedring av dyrepensjonatet. Vi ønsker i tillegg å søke om støtte til markedsføring av Fjellfrosklabben. Prosjektbeskrivelse Fjellfrosklabben Dyrepensjonat er ett pensjonat med totalt 10 plasser til hunder og katter. Dyrepensjonatet er flittig brukt av innbygere i hele Troms og er ett tilbud som blir satt stor pris på av kundene. Toppsesongen er om sommeren, men vi ser at det også er stort behov resten av året. Vi ønsker derfor å kunne utbedre dyrepensjonatet slik at driften vil bli mer lønnsom i vintermånedene. Pensjonatet er bygd inne i 1. etasjen i en gammel fjøs. Det er pr dags dato en del varmeslipp som gir høye strømutgifter og utfordringer med renhold de kaldeste månedene. Prosjektet handler om å gjøre en del utbedringer i forhold til dette for å sikre bedre temperatur innendørs vintertid. Det første vi vil gjøre er å isolere og legge nytt gulv mellom første etasje og låven da det pr i dag kun er det gamle tømmergulvet som er der og varmen stiger rett opp og ut av pensjonatet. Det andre vi trenger å gjøre er å skifte alle vinduer i første etasje. Eksisterende vinduer er fra 50 tallet og er i meget dårlig forfatning og vi får en del varmetap av den grunn. Markedsføring/profilering Vi ønsker å markedsføre bedriften i aviser og på internett for å nå ut til flere aktuelle kunder. Vi ønsker også å få trykt opp noen klær med logo. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse /poststed Mobil Søker / Kristian Georg Holmvik Fjellfroskvatn P rosjekteier Org. nr : ØVERBYGD Kontakt - Kristian Georg Holmvik Fjellfroskvatn person 9334 ØVERBYGD Prosjekt - Kristian Georg Holmvik Fjellfroskvatn

224 RF Funksjon Navn Adresse /poststed leder 9334 ØVERBYGD Mobil Mottatt offentlig støtte tidligere : Nei Spesifikasjon Bakgrunn Mange familier har i dag kjæledyr og de siste årene har det vært en stor økning av katt og hundehold i norske hjem. De fleste eiere av kjæledyr vil fra tid til annen ha behov for pass til sine firbente og det er ikke alltid familie og venner kan stille opp. Vi har drevet dyrepensjonatet siden april 2015 og ser at behovet er stort, selv på landsbygda. Sommersesongen i år har vi hatt økning i inntekter på 100% i forhold til samme periode i fjor. De fleste av kundene våre er fra Balsfjord, Målselv og Bardu. Sommersesongen (mai-september) er de travleste månedene, men det er potensiale til å kunne øke inntekter i vintermånedene også med litt utbedringer av pensjonatet og mer reklame. Bakgrunnen for dette prosjektet er at vi vil øke standarden på den tjenesten vi tilbyr våre kunder gjennom dyrepensjonatet året rundt. De kaldeste månedene er renhold vanskelig da vannet til tider fryser på gulv og vegger etter renhold. Vi ønsker også å profilere oss mer i aviser og digitalt slik at vi når ut til flere potensielle kunder. Prosjektmål Målet er å kunne gi ett bedre tilbud på pensjonatet i vintermånedene. Å få opp temperaturen vil gi oss muligheter til å ta inn hunder og katter med lite pels som vi tidligere ikke har hatt mulighet til og som vil føre til høyere inntekter. Forankring Forretningside,se vedlegg. Prosjektorganisering Karl Fredrik Myrseth skal gjennomføre arbeidet. Han er utdannet bygg og tømrermester. Samarbeidspartnere Ingen Aktiviteter Det skal skiftes vinduer på vaskerom, katterom og hunderom, til sammen 4 vinduer. Tak mellom 1. etasje og låven skal isoleres og det må legges nytt gulv på låven. Målgrupper Målgruppen er alle med kjæledyr Kundene vi har i dag er fra hele fylket, men i hovedsak Midt Troms (Balsfjord, Målselv og Bardu) Resultat Etter disse utbedringene er gjort vil muligheten for å ta inn flere hunder og katter øke, da en høyere - 2 -

225 RF temperatur vil gjøre pensjonatet mer vennlig for dyr med lite pels i de kalde månedene. I tillegg vil renhold bli lettere da gulv og overflater vil tørke raskere etter vask. Effekter Mindre strømutgifter Lettere renhold Flere kunder Tids- og kostnadsplan Tidsplan Utbedringer tenker vi å gjøre i rolige perioder med lite eller ingen dyr på pensjonatet. Kostnads plan Tittel SUM 0 Arbeid 70 timer à 500, Markedsføring/Profilering Materialkostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Balsfjord kommune Egenkapital Sum finansiering Geografi 1933-Balsfjord Vedlegg sliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Driftsbudskjett 2017.pdf Forretningside Fagerli. Utvikling docx Hunderom (1).JPG Hunderom (2).JPG Hunderom (3).JPG Inngangsparti Gang (1). JPG Inngangsparti Gang (2). JPG Katterom. JPG tegning 1 etg fjøspen SJON AT.pdf Tilbud.PDF Vindu hunderom (1). JPG

226 RF Vindu hunderom (2).JPG Vindu hunderom ute.jpg Vindu katterom inne.jpg Vindu katterom ute.jpg Vindu katterom.jpg Vindu vaskerom inne.jpg Vindu vaskerom utvendig.jpg

227

228 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Hamnvik, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/16 - Arkivkode: 242 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 128/16 Formannskapet Utviklingsprogram for SMB- og gründere - 2. opptak 2016 Vedlagte dokument: 1. Søker: Gården Fagerli v/karl-fredrik Myrseth Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): 1. F-SAK 29/15 Utviklingsprogram for SMB og gründere i Balsfjord kommune Saksopplysninger: Balsfjord kommune ønsker å stimulere til nyskapning og vekst i næringslivet i kommunen, og har (F-SAK 29/15) etablert et eget program for dette formålet (Utviklingsprogram for SMB og gründere i Balsfjord kommune). Hensikten er å hjelpe etablerte bedrifter og gründerbedrifter med nyskapende produkter og idéer gjennom den første fasen frem til produksjonsstart. Utviklingsprogrammet skal være en starthjelp i tidlig fase med enkel søknadsprosedyre. Utviklingsprogrammet skal vha. god støtte, kompetanse og økonomiske virkemidler brukes på en slik måte at dette motiverer, bidrar til forbedringer, kompetansebygging i den enkelte bedrift, nettverksbygging mot naturlige samarbeidspartnere og slik sett bidra til realisering og vekst. Etter en anbudskonkurranse har kommunen valgt Senja Næringshage som ekstern samarbeidspart i programmet. Næringshagen, som har hovedkontor på Finnsnes, skal bistå og tilføre programdeltakerne merkbar og målbar verdi i form av riktig kompetanse og tiltak. Kriterier for deltakelse i utviklingsprogrammet Idéene og prosjektene som støttes skal ha et regionalt, nasjonalt og/eller internasjonalt potensiale. Det er en forutsetning at den gründerbedrift som hjelpes frem, etablerer seg i Balsfjord kommune. Bedrifter som hjelpes frem gjennom ordningen, men som velger å etablere virksomheten utenfor kommunen, vil måtte tilbakebetale det mottatte beløp såfremt dette skjer i en periode av 3 år etter mottak av støtte. Andre kriterier som vektlegges: Støtten skal brukes til å konkretisere og videreutvikle prosjektet/forretningsidéen. Søkeren må ha personlige forutsetninger for å utvikle og videreføre prosjektet/idéen. Støtten kan ikke brukes til å finansiere drift. Støttebeløp og retningslinjer for utbetaling Ved opptak i programmet vil bedriften/gründeren få veiledning fra ekstern samarbeidspart (Senja Næringshage), til en verdi av inntil kr Ved opptak i programmet tildeles søker kr Bedrifter/gründere som gjennomfører programmets del 1 på en tilfredsstillende måte, vil motta ytterligere og inntil kr etter dokumentasjon av forbrukte timer. Maksimalt kan en programdeltaker motta kr , gitt fullføring av programmet. Beløpene vil ikke bli utbetalt til

229 programdeltaker, men til ekstern samarbeidspart (Senja Næringshage) som kommunen har med i programmet. Balsfjord kommune vil utlyse nyskapingsprogrammet 2 ganger pr. år og søknadene vil bli behandlet på vanlig måte av rådmannen med påfølgende behandling i formannskapet. Ved søknadsfristens utløp ( ) foreligger følgende søknad om opptak i programmet: 1. Søker: Gården Fagerli v/karl-fredrik Myrseth videreutvikling av forretningsplan I det følgende gis en kort presentasjon av søker/kandidaten. For mer informasjon viser rådmannen til vedlagt søknad. Bedriftsnavn/org.nr./årsverk/ansatte: Gården Fagerli (Org.nr ) v/karl-fredrik Myrseth er hjemmehørende i Balsfjord. Søker har drevet turisme og camp på gården i småskala i noen år med gode tilbakemeldinger og forespørsler og ønske om et utvidet tilbud. I tillegg har det vært drevet med dyrepensjonat på gården siden Dette tilbudet skal utvides og forbedres. Forretningsidéen/prosjektet: Hensikten er å øke gårdens lønnsomhet og sysselsetting til minst 4 årsverk, slik at 2 familier som bor på gården kan ha sitt inntektsgrunnlag herfra. Dette skal oppnås ved å utnytte de mulighetene/potensialet som ligger i gårdens beliggenhet, ressurser og arealer i tillegg til personlige forutsetninger, interesser og kompetanser. Prosjektet innebærer følgende satsingsområder: Reguleringsplan for eiendommen (arbeidet er igangsatt etter oppstartsmøte med kommunen) Hyttebygging på eiendommen og videresalg av hytter Camping/turisme, oppstilling av campingvogner mv Dyrepensjonat utvidelse og forbedring av etablert tilbud/opplegg Bygnings-/anleggstjenester i et lokalt/regionalt marked Dyrket mark skal ivaretas ved utleie til nabobruk Prosjektet skal videreutvikle planene og avklare hvordan søker på best mulig måte kan gjennomføre etableringen av de ulike tiltakene, herunder kartlegge hva som er nødvendig å få på plass i forhold til bl.a. organisering, investeringsbehov og finansieringsmuligheter. Kunder/marked: Søker/kandidaten har i utgangspunktet et lokalt og regionalt marked. En videreutvikling av konseptet og tilbudene på gården vil bidra til økte muligheter lokalt, og vil være en forutsetning for å lykkes i et regionalt marked. Bakgrunn og tidligere erfaring hos søker: Søker, Karl-Fredrik Myrseth, er utdannet tømrer, fagskoleingeniør bygg og byggmester med lang erfaring innen bygningsfaget og gårdsdrift. Øvrig personell på gården har lang erfaring fra bl.a. arbeid og drift av barnehager, gårdsarbeid og erfaring som healer. Erfaring innen serviceyrker, særlig interesse for dyrehold og camping/turisme. Erfaring innen transport, logistikk, maskinfører med sertifikater innen disse områdene. Andre bistands-/tjenestebehov: Søker har behov for rådgivingstjenester/bistand til prosessgjennomføring og videreutvikling av prosjektet innen flere områder, herunder organisering/bedriftsetablering/bedriftsøkonomi mv.

230 Vurdering: I rådmannens gjennomgang og vurdering av foreliggende case/søknad brukes et skjema som verktøy for å oppsummere informasjon gitt fra søker/gründer og fremstille dette på en oversiktlig måte. På den måten oppnås en grov evaluering av informasjon gitt av søker i forhold til kriterier for opptak av case/prosjekt i SMB-/gründerprogrammet. Skjemaet skal også fungere som en kvalitetssikring av at alle viktige moment i vurderingen av forretningsidéen, gründer, forretningsplan, er gjennomgått. Sammenstilt informasjon skal også gi et grunnlag for diskusjon i beslutningsorganet for opptak i SMB-/gründerprogrammet. Søknad: Gården Fagerli Kriterier / hovedsatsingsområder: Oppfylleset eller flere av opptakskriterienetil SMB- og gründerprogrammet? Innovasjonshøyde: Nytt produkt, nytt marked, ny produksjonsmetode, nye råvarer eller ny organisering? Vekstpotensial: Kan etablererne sannsynliggjøre at idéen har stort vekstpotensial og muligheter for et internasjonalt marked? Kompetanse og evne (motivasjon) til å gjennomføre prosjektet: Kan gründer eller gründerteam sannsynliggjøre at de klarer å lede prosjektet? Finansiering: Har gründer eller gründerteam vilje til å være med å ta risiko i formav egne midler eller lave lønnskostnader? Tilhører prosjektet et av hovedsatsingsområdene til kommunen? I tilfelle hvilket? x Terningkast: x Ja. Reiselivsnæring/turisme. x x Tidlig fase evalueringav søknad: Forretningsidé og hovedmål: x Presentasjon av aktørene/personene: x Produkt-/ idèbeskrivelse: x Marked og konkurranseforhold: Har prosjektet et godt markedsfokus? x Rammebetingelser: Vurdert? Hindringer identifisert? x Salgs- og markedsstrategi: Har prosjektet et fokus på salg? x Produksjonsopplegg: Hvor, hvordan, hvem, hvor mange? x Organisering av bedriften: Hvordan, hvor, hvem, hvor mange? x Nettverk: Faglig nettverk på kjernekompetanse og tilgrensende områder x Budsjetter, kapitalbehov og finansiering: Er dette beskrevet. x Risikovurdering: Er kritiske faktorer og fallhøyde vurdert? x Videre utviklingsplan: Finnes en truverdig plan for fremdrift? x Total vurdering av søknad/forretningsplanen: X Subjektiv vurdering av bedrift/gründer og forretningsidè, oppfølgingsbehov og tilrådning Idéene og prosjektene som støttes i SMB-gründerprogrammet skal ha et regionalt, nasjonalt og/eller internasjonalt potensiale. Foreliggende konsept/case har potensial, og antas å ville treffe ulike segmenter, i et regionalt marked. Søker er derfor innen målgruppa for programmet. Søker har behov får rådgivning/bistand til å ta frem en realistisk plan for videre utvikling. Deltakelse i SMB-/gründerprogrammet vil bl.a. avdekke svake og sterke sider, viktige/kritiske suksessfaktorer, kapitalbehov og resultere i en realistisk fremdriftsplan. Tilrådning: Rådmannen viser til kriterier for deltakelse i utviklingsprogrammet og til foranstående gjennomgang og vurdering av søknaden, og anbefaler at søker tas opp i SMB-/gründerprogrammet, del

231 Rådmannens innstilling: Fagerli gård v/karl-fredrik Myrseth tas opp i SMB- og gründerprogrammet. Det forutsettes at Senja Næringshage og programdeltaker lager en forpliktende utviklings- /milepælsplan og at de gjennomfører en felles evaluering av framdrift og resultatoppnåelse midtveis i perioden. Balsfjord kommune ved rådmannen skal informeres med kopi av forannevnte. Formannskapet bevilger inntil kr til gjennomføring av programmet, hvorav 50 % utbetales ved oppstart. Etter evalueringen av framdrift og resultatoppnåelse midtveis i perioden, kan ytterligere inntil kr utbetales i hht dokumentasjon av forbrukte timer. Finansiering over «Kommunalt næringsfond». Ellen Beate Lundberg rådmann

232 Søknadsskjema utviklingsprogram for SMB og gründere Søker: (Navn, adresse, e-post, tlf) Karl-Fredrik Myrseth Fjellfroskvatn 9334 Øverbygd E-post: Mobil: Bedriftsnavn/org.nr Gården Fagerli, videreutvikling av forretningsplan. Org.nr Antall årsverk/antall ansatte Forretningsidéen: (Beskriv idéen kort: hvilke behov skal dekkes, for hvem og hvordan) Ideene samlet vil gi inntektsgrunnlag for hele Familien som bor på gården nå, minst 4 årsverk. Kina, Karl-F, Annika og Kristian, I tillegg til at det under utbygging vil sysselsette flere aktører. Ideen går ut på å utnytte de mulighetene og potensialet som ligger i gårdens beliggenhet, resurser og arealer i tillegg til våre personlige forutsetninger, interesser og kompetanser. Ideen innebærer flere satsingsområder med dette som grunnlag. Dannelse av et bygnings / anleggs firma: Med Karl-Fredrik sin utdannelse som Fagskoleingeniør og Byggmester som bakgrunn. Med hovedfokus på å utføre de bygningsmessige oppgavene på gården, men vil også tilby slike tjenester til nærmiljøet. Hytteutbygging: Det planlegges å bygge inntil hytter på eiendommen og selge disse videre. Denne utbyggingen vil være gradvis å gå over flere år. Camping / Turisme: Det planlegges å etablere områder for oppstilling av campingvogner med tilhørende fasiliteter på eiendommen, vi vil også tilby spikertelt i tilknytning til dette, som vi ønsker å produsere og selge til kundene. Det planlegges i tilknytning til Campingen å bygge et flerbruksbygg som skal inneholde resepsjon, sanitæranlegg, kjøkken, selskaps/konferanse rom, behandlingsrom for alternativ behandling og overnatting. Drift av Dyrepensjonat: Utbygging og videreutvikling av det allerede etablerte dyrepensjonatet på gården som har tilhold i den gamle fjøsbygningen. Landbruksfaglig: Vi vil ivareta dyrket mark og høste denne, eventuelt leie denne ut til nabobruk.

233 Prosjektet: (Beskriv prosjektet, maks ½ side) Som et ledd i prosjektet må vi utarbeide en reguleringsplan for eiendommen der det legges inn arealer tenkt benyttet til hyttebebyggelse, camping og bolig. Denne er avgjørende å få på plass før vi kan sette i gang med store deler av planene. Dette arbeidet er godt i gang men det er noe usikkert hvor lag tid prosessen med å få planen godkjent vil ta. Vi ønsker å videreutvikle planene og avklare hvordan vi på en best mulig måte kan gjennomføre etableringen av de ulike tiltakene. Kartlegge hva vi er nødt til å få på plass i forhold til organisering, ansettelser, markedsføring osv. Avklare kostnadsrammer, investeringsbehov og finansieringsmuligheter i de ulike tiltakene. Vi ønsker å se på muligheter for støtteordninger og tilskudd for å komme videre med planene våre. Bakgrunn og tidligere erfaring hos søker: Kompetanse, erfaringer og personlige egenskaper (maks ½ side) Karl-Fredrik Myrseth: Utdannet Tømrer, Fagskoleingeniør bygg, Byggmester, Lang erfaring innen bygningsfaget og gårdsdrift. Kina Myrseth: Lang erfaring fra arbeid og drift av barnehager, gårdsarbeider, Allsidig erfaring som healer og med flere alternativ behandlingsteknikker. Annika Myrseth: (datter) Erfaring innen serviceyrker, særlig interesse for dyrehold og camping/turisme. Kristian Holmvik: (samboer til datter) Erfaringer innen Transport, logistikk, maskinfører, med sertifikater innen disse områdene. Deler Annikas interesse for dyr og camping/turisme Markedet: Hva tror du om mulig markedspotensial for produktet/tjenesten? (maks ½ side) Hyttebygging: Fjellfroskvatnet er et attraktivt friluftsområde, og gården har en ideell beliggenhet med strandlinje mot vatnet og eiendomsgrense mot statsgrunn. Forespørsel etter hyttetomter og hytter i området har vært stort. Forutsetningene for å selge disse til en god pris vil være meget gode med sin gunstige avstand til potensielle kjøpere i Tromsø og andre områder. Vi har i dag flere seriøse kunder som har meldt sin interesse. Camping: Vi har drevet turisme og camp på gården i småskala i noen år med gode tilbakemeldinger og forespørsler og ønske om et utvidet tilbud. Vi satser derfor her mye på helårs og vinterplasser for campingvogngjester som også ønsker å montere spikertelt. Dette er en rimelig og populært alternativ for mange. Med vår beliggenhet og avstand til kundegrupper i Tromsø og omegn. Det er ikke andre campingmuligheter i nærheten. Planen er å etablere et godt miljø her og bygge dette ut etter hvert. Vi vil i første trinn tilby 12 vognplasser, trinn plasser, Det vil videre være muligheter å utvide her med ytterlige 25 plasser dersom vi ser det hensiktsmessig. Ved reklamering og veivisning vil vi kunne ta imot en god del forbipasserende gjester.

234 Dyrepensjonat: Dyrepensjonatet er allerede i drift, og har hat fult belegg i sommermåneden og en god del besøk ellers. Så langt har det vært meget god respons på tilbudet og de har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne. Inntekt 2015, 8 måneder drift, ca ,- brutto ca ,- brutto frem til 1. sept Det er her ønskelig å gjøre flere utbedringer og utbygginger for å kunne ta imot flere kunder. Det har i sommer vært flere henvendelser med forespørsel om plass til dyr enn det vi har hat plass til. Det erfares også at behovet for pass av dyr utenom høysesongene er betydelig. Bygg og Anlegg: Med den lokale tilknytning og referanser vil markedet i nærområdet være til stede. Vi vil sysselsette oss selv i de planlagte utbyggingene i flere år fremover. Det vil sannsynlig bli behov for å ansette flere tømrere. Andre støttetjenester: Har du behov for andre rådgivningstilbud? (maks ¼ side) Det vil være ønskelig med rådgiving i forhold til drift og regnskapsføring, ansettelsesforhold, forsikringer og finansieringer. Banktjenester og investeringsmuligheter. I tillegg generell veiledning på hva man bør ha med seg i denne prosessen for å lykkes på en best mulig måte.

235 Budsjett/økonomisk overslag Kostnader Sum Eksterne tjenester Næringshagen, Grunder program Kr ,- Andre utgifter Eget arbeid, reise, møter for oss 4. Kr ,- SUM Kr ,- Finansiering Sum Tilskudd Balsfjord kommune Kr ,- Egenkapital Eget arbeid Kr ,- SUM Kr Dato, Karl-Fredrik Myrseth (s) Søker

Vise mer