MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon eller SMS til møtesekretær Mette Toftaker tlf eller på e-post til Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 25/17 Godkjenning av møteprotokoll PS 26/17 Referatsaker RS 17/9 Balsfjord gnr/bnr 43/45 - Søknad om deling av 43/45 landbrukseiendom til uendret bruk - uttalelse for videre behandling RS 17/10 Merknad til protokoll budsjettvedtak 151 PS 27/17 Delegerte saker DS 17/70 Innvilget scooterdispensasjon - Finn Helge Lyssand K01 DS 17/71 103/5 - Igangsettingstillatelse - Naust - Dag Tessem 103/5 DS 17/72 88/42 - Igangsettingstillatelse for oppføring av 88/42 fritidsbolig - Nysted AS DS 17/73 95/68 - Ferdigattest for tiltak - Sanitærhus - Ivar 95/68 Kristiansen DS 17/74 65/26 - Ferdigattest for tiltak - Renovering og 65/26 påbygg - Balsfjord Byggservice AS DS 17/75 13/5 - Ferdigattest for tiltak - Riving, tilbygg og 13/5 flytting av bygg - Nysted AS DS 17/76 90/87 - Utslippstillatelse for gråvann for fritidsbolig 90/87 - Balsfjord VVS AS DS 17/77 90/72 - Utslippstillatelse for gråvann for fritidsbolig 90/72 - Balsfjord VVS AS DS 17/78 99/21 - Utslippstillatelse for gråvann fra fritidsbolig 99/21 - Balsfjord VVS AS DS 17/79 103/5 - Igangsettingstillatelse - Naust - John Roger 103/5 Lorentzen DS 17/80 43/331 - Utslippstillatelse fra fritidsbolig - 43/331 Rørleggermester JYM AS DS 17/81 101/19 - Utslippstillatelse av sanitært avløpsvann 101/19 fra fritidsbolig - Rørleggermester JYM AS DS 17/82 103/5 - Igangsettingstillatelse - Naust - Dag Tore 103/5 Hilmarsen DS 17/83 Godkjenning - Dispensasjon for endring av 87/91 87/91 for tilleggsareal til 87/102 DS 17/84 Godkjenning - Endring av 29/258 for tilleggsareal 29/293 til 29/293 ihht reguleringsplan PS 28/17 Regional strategisk næringsplan for 026 Tromsøregionen PS 29/17 Klimasats godkjenning av prosjektsøknad PS 30/17 Intensjonsavtale med Troms Kraft Nett om U01 utarbeidelse av konsesjonssøknad for nye distribusjonslinjer/trafo i Balsfjord PS 31/17 KJØP AV MELKEKVOTE 242 PS 32/17 Søknad om endring av 26/1 for nyetablering og 26/1 matrikulering av boligformål PS 33/17 Omdisponering av avsatt beløp til lederutvikling 151 PS 34/17 Endring av tidspunkt for måltider ved institusjonene PS 35/17 Boligbehov personer med tilrettelagte behov 613

3 PS 36/17 Opprettelse av brannmesterstilling Brann og redning PS 37/17 Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager i 2017 PS 38/17 Søknad om scooterdispensasjon for tråkking av hundeløype - Malangen resort PS 39/17 Anvendelse av areal i Kuben - bevilgning til delprosjekt PPT og voksenopplæringa/flyktningetjenesten PS 40/17 Salg av kommunal eiendom gnr 29 bnr 175 i Norkjosbotn PS 41/17 Salg av kommunal eiendom gnr 47 bnr 214 på Storsteinnes PS 42/17 Omstilling i Balsfjord kommune Rådmannens oppdragsløsning av politikernes "bestilling" - innsparingstiltak ifm budsjett- og økonomiplan PS 43/17 Søknad om scooterdispensasjon til filminnspilling - Nordisk Film Production AS PS 44/17 Eventuelt 223 K K01

4 PS25/17Godkjenningavmøteprotokoll

5 PS26/17Referatsaker

6 Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 43/45/L33 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørgen Bjørkli, tlf Rolf Magne Skare Øvergårdveien Nordkjosbotn Balsfjord gnr/bnr 43/45 - Søknad om deling av landbrukseiendom til uendret bruk - avslag Eier: Ester Skare og Torstein Nikolai Sætermo Søker: Rolf Magne Skare Til orientering: I Balsfjord kommune har vi en praksis med en samlebehandling av jordloven og flere andre relevante lovverk. Saken er overført fra plan og forvaltning til Tromsøregionens landbruksforvaltning da det vurderes som en ren jordlovssak (deling til uendret bruk). Saksdokumenter: 1. Søknad og kart 2. Behandlingsgebyr kr 1121,-. Søknaden: Det søkes fradelt to parseller på ca 122,8 dekar som Rolf Skare skal overta. Restarealet på ca 829,5 daa skal fortsatt eies av dagens eiere. Planbestemmelser: Plandokumenter: Kommuneplanens arealdel. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR. Eiendommen, g/bnr. 43/45: Eiendommen ligger ved Sætermo/Skogveien og har et totalareal på ca 952,3 dekar. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Bankgiro Rådhusgata 11 postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes Org.nr

7 2 av 4 Før deling Etter deling Omsøkte fradelinger Fulldyrket jord 51,7 daa 51,7 daa 0 daa Overflatedyrket jord 0 daa 0 daa 0 daa Innmarksbeite 2,6 daa 2,6 daa 0 daa Produktiv skog 392,5 daa 295,8 daa 96,7 daa Totalareal 952,3 daa 829,5 daa 122,8 daa På eiendommen står to bolighus, en fjøs og en annen landbruksbygning. Den dyrka jorda høstes av Trond Jarle Nilsen. Det søkes fradeling til uendret bruk. Søker har kommet med tilleggsopplysninger: Eiendommen har vært i familien i lang tid, og slekta vil at den skal gå i arv. Skare skriver at dette kun er mulig ved at det blir utgått en del av eiendommen, da hoveddelen er veldig omfattende med driftsbygninger, eneboliger og har bo og driveplikt. Søker skriver videre at ved å utgå en del av eiendommen til uforandret bruk vil dette ikke ha noen innvirkning på eiendommens vanlige bruk, da det ikke er beplantet eller er bearbeidet til jordbruk på den nye aktuelle eiendommen. Skare vil ivareta eiendommen ved å ta ut skog til vedfyring til eget bruk og vil fortsette med de samme retningslinjer med tanke på jakt og fiske som finnes i dag. Familien er i grunneierlaget for Nordkjoselva og er med i jaktlaget som bruker hele eiendommen under elgjakta. Lovgrunnlaget: «Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr. 23. Sist endret med virkning fra Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

8 3 av 4 Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12. Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Vurdering: Tromsøregionens landbruksforvaltning finner at fradelingen må avslås. Vi har ingen praksis på å fradele såpass store ressurser fra landbrukseiendommene, og etablere mindre landbrukseiendommer. Mindre driftsenheter vurderes som uheldig i forhold til å kunne drive med landbruk og få et overskudd i drifta. Det er et par grep som kan vurderes for å komme videre med saken: 1) Fradele tunet på 43/45 og tinglyse erklæring om at Rolf Skare sitt bolighus på 26/80 inngår i driftsenheten 43/45 og ikke kan fradeles uten samtykke fra kommunen (erklære en urådighet). Dette vil samlet bli en konsesjonspliktig eiendom med nok areal til å være odlingsjord. 2) Samme grepet som pkt 1) men vurdere å fradele dyrkamarka for salg til et aktivt gårdsbruk i området.

9 4 av 4 Vedtak etter fullmakt: Rådmannen avslår fradeling av ca 123 daa fra g/bnr. 43/45, jf. jordlovens 12. Det legges vekt på at fradelingen vil redusere eiendommens avkastningsevne, uten at arealet går inn i et nabobruk. Mindre driftsenheter vurderes som en driftsmessig ulempe for landbruket i området. Jørgen Bjørkli Enhetsleder landbruk Dette brevet sendes elektronisk uten underskrift. Ekstern kopi til: Ester Skare Skogveien Nordkjosbotn Torstein Nikolai Sætermo Skogveien Nordkjosbotn FYLKESMANNEN I TROMS Postboks TROMSØ Intern kopi til: Gudmund Forseth Plan og forvaltning

10 Ang protokoll k-sak 131/16: Budsjett 2017 økonomiplan Fra: øk.rådgiver Steffen Kvien, Til: vedlegg til teknisk ivaretagelse av budsjettvedtak, deretter informasjon til fsk/kst (referatsak). Kommunestyret vedtok i sak 131/16, punkt 13: «Regionalt ungdomsråd på kr og tilskudd til støttesenter mot incest og overgrep kr opprettholdes». I vedtaket er det ikke anvist eksplisitt inndekning. Utgiften utgjør kr Ut fra debatten og signaler i formannskap og kommunestyret legger rådmannen til grunn at intensjonen var inndekning fra disposisjonsfond. Vedtaket er derfor budsjetteknisk håndtert inn mot bruk av disposisjonsfond. I formannskapets innstilling var det budsjettert med kr i slik bruk. Denne er i avstemming av budsjettvedtak øket med kr til kr For øvrig vedtok kommunestyret i sak om tilskudd andre (k-sak 130/16) både endring i forhold til tilskudd til politirådet og de ovenfornevnte. I selve budsjettvedtaket ble det anvist dekning fra disposisjonsfond i forhold til tilskudd til politiråd, jfr. k-sak 131/16, pkt. 12. I og med at dette er en uklarhet i budsjettvedtaket gis informasjonen om denne håndteringen til formannskapet/kommunestyret på nyåret.

11 PS27/17Delegertesaker

12 Balsfjord kommune for framtida Økonomi og intern Vår dato Vår referanse /36-737/2017 Arkivkode: K01 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Therese Pettersen, tlf Finn Helge Lyssand Seljeveien Storsteinnes Innvilget scooterdispensasjon - Finn Helge Lyssand Vedtak: Finn Helge Lyssand gis tillatelse pga funksjonshemming, til å benytte snøscooter for å komme seg ut i naturen for rekreasjon og for isfiske, etter kjøretraséer i henhold til vedlagte kart datert Fra hytte på eiendommen 97/30, langs skogsvei og etter to alternative traséer til Storvatnet, og fra Grønåsen og ned til Indre og Ytre Fiskelausvatnet. Vær obs på skiløype som går fra Sør-Malangen samfunnshus og til Storvatnet og Vakkerheia, denne må ikke krysses. Tillatelsen gjelder inntil 20 turer pr vintersesong, kjørebok skal benyttes. Tillatelsen er gyldig tom Vedtaket er fattet på bakgrunn av Deres søknad av med hjemmel i delegasjonsvedtak i formannskapet og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5 b). Vilkår: All motorferdsel i utmark og på islagte vatn og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Grunneiers tillatelse må foreligge før kjøring finner sted. Dispensasjonen tilsidesetter ikke grunneiers rett til å forby eller begrense kjøringen. Grunneiertillatelse må kunne forevises på forlangende. De gis grunneiertillatelse for de deler av kjøretraseen som berører kommunal eiendom. Tillatelsen gjelder på snødekt mark t.o.m hvert år i dispensasjonsperioden. Tillatelsen gjelder kun søker som fører av snøscooter. Førerkort, vognkort, dispensasjon, kart med inntegnet kjørerute og kjørebok skal medbringes under kjøring. Det skal tas nødvendig hensyn til reindriftsutøvelse. Finnes tamrein i utfartsområdet, skal kjøring innstilles til reinen har trekt ut av området. Misbruk av dispensasjonen medfører at den opphører med øyeblikkelig virkning. Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Hans Hugo Henriksen enhetsleder Therese Pettersen Kontormedarbeider Vedlegg: Kart med inntegnet kjørerute og kjørebok Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

13 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 103/5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Dag Hugo Tessem Grønlandsvegen Tromsø 103/5 - Igangsettingstillatelse - Naust - Dag Tessem IGANGSETTINGSTILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 2008, 20-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/14 Byggested: Aursfjord Gnr/Bnr: 103/5 Tiltakshaver: Dag Tessem Adresse: Grønnlandsvegen 57, 9013 Tromsø Tiltakets art: Registreringsdato for søknaden: Oppføring av naust innen reg.planområdet «N1» for eiendommen 103/5 Bruksareal (BRA) Bebygd areal (BYA 36m 2 39,6m 2 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl 2008) 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om tillatelse til tiltak mottatt for oppføring av naust på gnr/bnr 103/5 og i hht reguleringsplan for del av eiendommen 103/5, område «N1». Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-4, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det forutsettes at tiltakshaver fører opp naustet og at dette er avklart og tinglyst med grunneier på gnr/bnr 103/5 jf reg.plan bestemmelse 1.1. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

14 2 av 4 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Planstatus: Reg.plan for del av eiendommen 103/5 i Aursfjorden. Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret i hht. pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Dersom det skal utføres vesentlige grunnarbeider må dette gjøres i henhold til anbefalingene i «veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner» som ligger åpent tilgjengelig på NVEs hjemmeside om arealplanlegging. Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jfr Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med pbl Beliggenhet og plassering: Tiltak anses for å være i samsvar med krav om plassering, høyde og avstand jfr pbl Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende/tiltakshaver må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene.

15 3 av 4 Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med eventuell beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering og tegninger skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp Mindre tiltak på bebygd eiendom ,- Totalt gebyr å betale 3 599,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/1726

16 4 av 4 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

17 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 88/42/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf NYSTED AS Industriveien 9050 STORSTEINNES 88/42 - Igangsettingstillatelse for oppføring av fritidsbolig - Nysted AS IGANGSETTINGSTILLATELSE ETTRINNSTILTAK Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 2008, 20-1 og 20-3 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/17 Byggested: Malangen Gnr/Bnr: 88/42 Tiltakshaver: Tormod Aasland og Lill Rose Engeness Adresse: Kalvedalsvegen 5, 9101 Kvaløysletta Ansvarlig søker: Org. nr. Nysted AS Adresse: Industrivegen, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Oppføring av fritidsbolig Bruksareal 89m 2 (BRA) Registreringsdato for søknaden: Bebygd areal (BYA 99m 2 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl 2008) 20-1, 20-3 og 21-4 godkjennes søknad om tillatelse til tiltak mottatt for oppføring av ny fritidsbolig på gnr/bnr 88/42. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente erklæringer om ansvarsretter. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

18 2 av 5 Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Nysted AS Org.nr Godkjenningsområde SØK - Ansvarlig søker: Tiltakskl. 1 PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering innen konstruksjonssikkerhet, tiltakskl. 1 UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen innen alt tømrerarbeid, våtrom, plasstøpte betongkonstruksjoner, radonsikring, tiltakskl. 1 Balsfjord VVS Org.nr PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering av vann og avløpsanlegg, tiltakskl. 1 UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen vannforsyning og avløpsanlegg, tiltakskl. 1 Foretak uten sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-3 og 23-3, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 11 og 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak uten sentral godkjenning: Foretak BRK Anleggsdrift AS Org. nr Godkjenningsområde PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering innen grunnarbeid og landskapsutforming, tiltakskl. 1 UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen grunnarbeid og landskapsutforming, tiltakskl. 1 SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass.

19 3 av 5 Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: Reg.plan Lars Arne Sand 88/8 Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet iht. pbl og SAK Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger jf pbl , og SAK Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold) Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jfr Atkomst/avkjørsel: Eiendommen anses å være sikret lovlig atkomst i samsvar med pbl Vannforsyning og avløp: Eiendommen anses for å være sikret lovlig vannforsyning og avløp i samsvar med pbl og Beliggenhet og plassering: Tiltak anses for å være i samsvar med krav om plassering, høyde og avstand jfr pbl Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Øvrige opplysninger: For ordens skyld minnes om noen forhold som ansvarlig prosjekterende må være oppmerksom på: Sikringstiltak ved byggearbeid: Det vises til bestemmelsene i pbl Avfall: Tiltak etter pbl 2008 kap 20, skal tilfredsstille krav til forsvarlig avfallshåndtering i eller i medhold av loven. Alt avfall som tiltaket genererer, og som ikke gjenbrukes i egen virksomhet, må leveres til mottak godkjent av forurensningsmyndighetene.

20 4 av 5 Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering, tegninger og ansvarsretter skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp b) fritidsbolig ett-trinnssøknad ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 2 *kr 437,- 437,- 4.6 ansvarsrett uten sentral godkjenning ,- Totalt gebyr å betale ,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/1739

22 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 95/68/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Ivar Kristiansen Forhåpningen Tromsø 95/68 - Ferdigattest for tiltak - Sanitærhus - Ivar Kristiansen FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/18 Byggested:, 9011 TromsøSolbakken Gnr/Bnr: 95/68 Meistervik Tiltakshaver: Ivar Kristiansen Adresse: Forhåpningen 14, 9011 Tromsø Tiltakets art: Oppføring av sanitærhus Bruksareal: 15 m22m 2 VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding mottatt fra tiltakshaver på gnr/bnr 95/68 for oppføring av sanitærhus. Saksutredning/begrunnelse for vedtaket: I innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf Byggesaksforskriften 8-1. Klagerett: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

23 2 av 2 En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Parter i saken har rett til innsyn i sakens dokumenter. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2005/1170 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

24 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 65/26/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf BALSFJORD BYGGSERVICE AS Nordfjord 9055 MEISTERVIK 65/26 - Ferdigattest for tiltak - Renovering og påbygg - Balsfjord Byggservice AS FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/20 Byggested: Malangseidet Gnr/Bnr: 65/26 Tiltakshaver: Tino og Sarah Schott Adresse: Malangseidet, 9055 Meistervik Ansvarlig søker: Balsfjord Byggservice AS Adresse: Nordfjord, 9055 Meistervik Tiltakets art: Renovering og påbygg på eksisterende våningshus Bruksareal (BRA) 48,5m 2 Registreringsdato for søknaden: Bebygd areal (BYA 18m 2 VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding mottatt fra ansvarlig søker på gnr/bnr 65/26 for påbygg og renovering av eksisterende våningshus. Saksutredning/begrunnelse for vedtaket: I innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf Byggesaksforskriften 8-1. Klagerett: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

25 2 av 2 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Parter i saken har rett til innsyn i sakens dokumenter. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/519 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

26 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 13/5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf NYSTED AS 9050 STORSTEINNES 13/5 - Ferdigattest for tiltak - Riving, tilbygg og flytting av bygg - Nysted AS saknr 17/8 FERDIGATTEST Svar på anmodning om ferdigattest, jf pbl Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Byggested: Slettmo Gnr/Bnr: 13/5 Tiltakshaver: Jan-Yngve Mathisen Adresse: Veiskifte 36, 9050 Storsteinnes Ansvarlig søker: Nysted AS Adresse: Industriveien, 9050 Org. nr. Tiltakets art: Registreringsdato for søknaden: Riving av tilbygg (lager) og bygging av nytt tilbygg på eksisterende fritidsbolig. Oppføring av nytt frittstående lager. Bruksareal (BRA) Bebygd areal (BYA Storsteinnes Rives 135m 2 Nytt tilbygg 96m 2 Nytt lager 96m 2 m 2 VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding mottatt ansvarlig søker oppgi for riving av tilbygg (lager) og bygging av nytt tilbygg på eksisterende fritidsbolig. Oppføring av nytt frittstående lager på gnr/bnr 13/5. Saksutredning/begrunnelse for vedtaket: I innsendte sluttdokumentasjonen er det bekreftet av ansvarlig kontrollerende for utførelsen at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf Byggesaksforskriften 8-1. Klagerett: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

27 2 av 2 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Parter i saken har rett til innsyn i sakens dokumenter. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/706 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

28 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 90/87 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf BALSFJORD VVS AS Grindbakken STORSTEINNES 90/87 - Utslippstillatelse for gråvann for fritidsbolig - Balsfjord VVS AS UTSLIPPSTILLATELSE Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/11 Byggested: Berg, Malangen Gnr/Bnr: 90/87 Tiltakshaver: Knut Olav Olsen Adresse: Tuftebakken 91, 9016 Tromsø Ansvarlig søker: Org. nr. Balsfjord VVS AS Adresse: Grindbakken 20, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Bygging av renseanlegg for gråvann med infiltrasjon Registreringsdato for søknaden: VEDTAK Tillatelse: Med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 gis det tillatelse til bygging av avløpsanlegg for utslipp av gråvann fra fritidsbolig på gnr/bnr 90/87. Søknaden var datert mottatt Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, anleggstype med beskrivelse, situasjonskart og godkjent(e) erklæring om ansvarsrett(er). Anlegget er dimensjonert til følgende: Antall boenheter: 0,4pe Infiltrasjonsgrøft er 10 meter. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

29 2 av 4 I følge Forurensningsforskriften 12-4 skal søknaden inneholde opplysninger om interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet. Det er vurdert at anlegget ikke kan medfører konflikter i forhold til lokale drikkevannskilder. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det stilles vilkår om at anlegget føres opp i hht. preaksepterte ytekser VA-miljøblad 60. Dersom privat eller offentlig fellesanlegg bygges i nærheten, vil eiendommen bli krevd tilknyttet dette anlegget. Utgiftene må dekkes av eieren selv, jfr. forurensingslovens 23 og Plan- og bygningslovens Det forutsettes at tiltakshaver anskaffer seg en drift- og vedlikeholdsavtale som har en servicefrekvens på minimum en gang pr år. Tillatelsen kan senere endres og omgjøres, jfr. forurensingslovens 18. Selv om vilkårene i denne tillatelsen er fulgt, plikter den som volder forurensing å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler. Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Balsfjord VVS AS Org.nr Godkjenningsområde SØK Ansvarlig søker, tiltakskl 1. PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering, tiltakskl. UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen, tiltakskl. 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass.

30 3 av 4 Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: Reg.plan Berg gnr/bnr 90/10. Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold). Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jf Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp Utslippstillatelse ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- Totalt gebyr å betale 4 036,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år.

31 4 av 4 Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/1054 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

32 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 90/72 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf BALSFJORD VVS AS Grindbakken STORSTEINNES 90/72 - Utslippstillatelse for gråvann for fritidsbolig - Balsfjord VVS AS UTSLIPPSTILLATELSE Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/12 Byggested: Berg, Malangen Gnr/Bnr: 90/72 Tiltakshaver: Sigurd Olsen Adresse: Brinkveien 47, 9012 Tromsø Ansvarlig søker: Org. nr. Balsfjord VVS AS Adresse: Grindbakken 20, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Bygging av renseanlegg for gråvann med infiltrasjon Registreringsdato for søknaden: VEDTAK Tillatelse: Med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 gis det tillatelse til bygging av avløpsanlegg for utslipp av gråvann fra fritidsbolig på gnr/bnr 90/72. Søknaden var datert mottatt Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, anleggstype med beskrivelse, situasjonskart og godkjent(e) erklæring om ansvarsrett(er). Anlegget er dimensjonert til følgende: Antall boenheter: 0,4pe Infiltrasjonsgrøft er 10 meter. I følge Forurensningsforskriften 12-4 skal søknaden inneholde opplysninger om interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

33 2 av 4 eller næringsvirksomhet. Det er vurdert at anlegget ikke kan medfører konflikter i forhold til lokale drikkevannskilder. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det stilles vilkår om at anlegget føres opp i hht. preaksepterte ytekser VA-miljøblad 60. Dersom privat eller offentlig fellesanlegg bygges i nærheten, vil eiendommen bli krevd tilknyttet dette anlegget. Utgiftene må dekkes av eieren selv, jfr. forurensingslovens 23 og Plan- og bygningslovens Det forutsettes at tiltakshaver anskaffer seg en drift- og vedlikeholdsavtale som har en servicefrekvens på minimum en gang pr år. Tillatelsen kan senere endres og omgjøres, jfr. forurensingslovens 18. Selv om vilkårene i denne tillatelsen er fulgt, plikter den som volder forurensing å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler. Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Balsfjord VVS AS Org.nr Godkjenningsområde SØK Ansvarlig søker, tiltakskl 1. PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering, tiltakskl. UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen, tiltakskl. 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl 23-4.

34 3 av 4 Planstatus: Reg.plan Berg gnr/bnr 90/10. Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold). Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jf Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp Utslippstillatelse ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- Totalt gebyr å betale 4 036,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

35 4 av 4 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/1057 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

36 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 99/21 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf BALSFJORD VVS AS Grindbakken STORSTEINNES 99/21 - Utslippstillatelse for gråvann fra fritidsbolig - Balsfjord VVS AS UTSLIPPSTILLATELSE Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/13 Byggested: Lanes Gnr/Bnr: 99/21 Tiltakshaver: Thomas og Sissel Rye-Holmboe Adresse: Vognmann Olsens Veg 9 A Ansvarlig søker: Org. nr. Balsfjord VVS AS Adresse: Grindbakken 20, 9050 Storsteinnes Tiltakets art: Bygging av renseanlegg for gråvann med infiltrasjon Registreringsdato for søknaden: VEDTAK Tillatelse: Med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 gis det tillatelse til bygging av avløpsanlegg for utslipp av gråvann fra fritidsbolig på gnr/bnr 99/21. Søknaden var datert mottatt Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, anleggstype med beskrivelse, situasjonskart og godkjent(e) erklæring om ansvarsrett(er). Anlegget er dimensjonert til følgende: Antall boenheter: 0,4pe Infiltrasjonsgrøft og slamfilter plasseres i hht. situasjonskart. I følge Forurensningsforskriften 12-4 skal søknaden inneholde opplysninger om interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

37 2 av 4 eller næringsvirksomhet. Det er vurdert at anlegget ikke kan medfører konflikter i forhold til lokale drikkevannskilder. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det stilles vilkår om at anlegget føres opp i hht. preaksepterte ytekser VA-miljøblad 60. Dersom privat eller offentlig fellesanlegg bygges i nærheten, vil eiendommen bli krevd tilknyttet dette anlegget. Utgiftene må dekkes av eieren selv, jfr. forurensingslovens 23 og Plan- og bygningslovens Det forutsettes at tiltakshaver anskaffer seg en drift- og vedlikeholdsavtale som har en servicefrekvens på minimum en gang pr år. Tillatelsen kan senere endres og omgjøres, jfr. forurensingslovens 18. Selv om vilkårene i denne tillatelsen er fulgt, plikter den som volder forurensing å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler. Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Balsfjord VVS AS Org.nr Godkjenningsområde SØK Ansvarlig søker, tiltakskl 1. PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering, tiltakskl. UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen, tiltakskl. 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl 23-4.

38 3 av 4 Planstatus: LNFR Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold). Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jf Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp Utslippstillatelse ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- Totalt gebyr å betale 4 036,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

39 4 av 4 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/1058 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

40 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 103/5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf John Roger Lorentzen Skytterstien 3b 9023 Krokelvdalen 103/5 - Igangsettingstillatelse - Naust - John Roger Lorentzen IGANGSETTINGSTILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 2008, 20-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/16 Byggested: Aursfjord Gnr/Bnr: 103/5 Tiltakshaver: John Roger Lorentzen Adresse: Skytterstien 3b, 9023 Krokelvdalen Tiltakets art: Registreringsdato for søknaden: Oppføring av naust innen reg.planområdet «N1» for eiendommen 103/5 Bruksareal (BRA) Bebygd areal (BYA 36m 2 39,6m 2 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl 2008) 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om tillatelse til tiltak mottatt for oppføring av naust på gnr/bnr 103/5 og i hht reguleringsplan for del av eiendommen 103/5, område «N1». Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-4, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det forutsettes at tiltakshaver fører opp naustet og at dette er avklart og tinglyst med grunneier på gnr/bnr 103/5 jf reg.plan bestemmelse 1.1. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

42 3 av 4 Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med eventuell beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering og tegninger skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp Mindre tiltak på bebygd eiendom ,- Totalt gebyr å betale 3 599,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer2016/1728

44 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 43/331 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf RØRLEGGERMESTER JAN-YNGVE MATHISEN AS Veiskifte STORSTEINNES 43/331 - Utslippstillatelse fra fritidsbolig - Rørleggermester JYM AS UTSLIPPSTILLATELSE Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/9 Byggested: Takvatn Gnr/Bnr: 43/331 Ansvarlig søker og tiltakshaver Per og Liv Haugum Adresse: Brandsvollengene 68A, 1383 Asker Tiltakets art: Bygging av sanitært renseanlegg for infiltrasjon Registreringsdato for søknaden: VEDTAK Tillatelse: Med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 gis det tillatelse til bygging av avløpsanlegg for utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsbolig på gnr/bnr 43/331. Søknaden var datert mottatt Det anføres at eiendommen som omsøkt ligger med et sirkelareal i matrikkelen. Tiltakshaver oppfordres derfor til å gjennomføre en oppmålingsforretning slik at omsøkte tiltak blir plassert i hht. tomtegrenser fra situasjonsplan i søknaden. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, anleggstype med beskrivelse, situasjonskart og godkjent(e) erklæring om ansvarsrett(er). Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

45 2 av 4 Anlegget er dimensjonert til følgende: Antall boenheter: 5pe Slamavskiller: 2m3, 2-kammer Infiltrasjonsareal: 30m 2 I følge Forurensningsforskriften 12-4 skal søknaden inneholde opplysninger om interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet. Det er vurdert at anlegget ikke kan medfører konflikter i forhold til lokale drikkevannskilder. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det stilles vilkår om at anlegget føres opp i hht. preaksepterte ytekser VA-miljøblad 59. Dersom privat eller offentlig fellesanlegg bygges i nærheten, vil eiendommen bli krevd tilknyttet dette anlegget. Utgiftene må dekkes av eieren selv, jfr. forurensingslovens 23 og Plan- og bygningslovens Slamavskilleren må plasseres slik at den kan tømmes med tankbil, dvs. maksimum 50 m fra kjørbar veg, og maksimum høydeforskjell 7 m. Tømming av tanken skal skje i h.h.t. kommunale renovasjonsforskrifter kap. 3. Tillatelsen kan senere endres og omgjøres, jfr. forurensingslovens 18. Selv om vilkårene i denne tillatelsen er fulgt, plikter den som volder forurensing å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler. Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Rørleggermester Jan-Yngve Mathisen Org. nr Godkjenningsområde PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering, tiltakskl. UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen, tiltakskl. 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har

46 3 av 4 nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: LNFR Nabovarsling: Naboer og gjenboere er varslet i hht Forurensningsforskriften 12-4 annet og tredje ledd. Gjennomføringsplan: Gjennomføringsplan foreligger jf pbl , og SAK Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold). Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jf Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev.

47 4 av 4 Beskrivelse Antall Beløp Utslippstillatelse ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- Totalt gebyr å betale 4 036,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/993 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

48 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 101/19/L42 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf RØRLEGGERMESTER JAN-YNGVE MATHISEN AS Veiskifte STORSTEINNES 101/19 - Utslippstillatelse for sanitært avløpsvann fra fritidsbolig - Rørleggermester JYM AS UTSLIPPSTILLATELSE Utslipp av sanitært avløpsvann under 50 pe I hht. Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven , 20-3 og 21-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/10 Byggested: Hamnvåg Gnr/Bnr: 101/19 Ansvarlig søker Per Marienborg Adresse: Clodiusbakken 9, 9009 og tiltakshaver: Tromsø Tiltakets art: Registreringsdato for søknaden: Bygging av sanitært renseanlegg for infiltrasjon VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i forurensningsforskriften og pbl 20-1 gis det tillatelse til bygging av avløpsanlegg for utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsbolig på gnr/bnr 101/19. Søknaden var datert mottatt Det anføres at omsøkte tiltak delvis plasseres på naboeiendommen gnr/bnr 101/9. Før det søkes ferdigattest for tiltaket skal det foreligge både en samtykkeerklæring for plassering av anlegget og en tinglyst erklæring for plasseringen fra eier av gnr/bnr 101/9. Samtykkeerklæring kan hentes på kommunens hjemmeside under byggesak. Tinglysning gjøres til Statens kartverk. Anlegget er dimensjonert til følgende: Antall boenheter: 4pe Slamavskiller: 4m 3, 3-kammer Infiltrasjonsareal: 30m 2 Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

49 2 av 4 Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente erklæringer om ansvarsretter. I følge Forurensningsforskriften 12-4 skal søknaden inneholde opplysninger om interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet. Det er vurdert at anlegget ikke kan medfører konflikter i forhold til lokale drikkevannskilder. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det stilles vilkår om at anlegget føres opp i hht. preaksepterte ytekser VA-miljøblad 59. Dersom privat eller offentlig fellesanlegg bygges i nærheten, vil eiendommen bli krevd tilknyttet dette anlegget. Utgiftene må dekkes av eieren selv, jfr. forurensingslovens 23 og Plan- og bygningslovens Slamavskilleren må plasseres slik at den kan tømmes med tankbil, dvs. maksimum 50 m fra kjørbar veg, og maksimum høydeforskjell 7 m. Tømming av tanken skal skje i h.h.t. kommunale renovasjonsforskrifter kap. 3. Tillatelsen kan senere endres og omgjøres, jfr. forurensingslovens 18. Selv om vilkårene i denne tillatelsen er fulgt, plikter den som volder forurensing å svare for erstatning som måtte følge av alminnelige erstatningsregler. Godkjenning av foretak for ansvarsrett: Foretak med sentral godkjenning: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning: Foretak Rørleggermester Jan-Yngve Mathisen Org. nr Godkjenningsområde PRO/KPR - Ansvarlig prosjekterende og kontrollerende for prosjektering, tiltakskl. UTF/KUT - Ansvarlig utførende og kontrollerende av utførelsen, tiltakskl. 1. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Foretakene med sentral godkjenning, som søker om ansvarsrett, bekrefter at de oppfyller pbl og SAK og 10-2 til ansvarsrett for omsøkte fagområder. Til arbeid som krever ansvarsrett og ansvarlig foretak ikke selv utfører, eller har nødvendig kompetanse for å utføre, skal ansvarlig foretak forvisse seg om at innleid foretak

50 3 av 4 tilfredsstiller forskriftens krav til kompetanse for sitt fag og har kontrollsystemet på plass. Det er ansvarlig søkers ansvar å påse at alle fag er dekket med ansvarsrett før arbeidet igangsettes jf pbl Planstatus: LNFR Byggegrunn, miljøforhold mv: I henhold til søknad ansees byggegrunn sikret iht pbl (flom- og rasfare, forurenset grunn, natur- og miljøforhold). Naturmangfold Tiltak ansees å ikke være i strid med naturmangfoldloven jf Kultur- og fornminner: Dersom det under utgraving i marka kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i område, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Kulturetaten, Troms fylkeskommune omgående jfr. kulturminnelovens 8 andre ledd. (pbl , SAK10 6-2). Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp Utslippstillatelse ,- 4.6 ansvarsrett med sentral godkjenning 1 437,- Totalt gebyr å betale 4 036,-

51 4 av 4 Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/990 Ylva Sneve enhetsleder Åmund Rognli byggesaksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

52 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /2017 Arkivkode: 103/5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Åmund Rognli, tlf Dag Tore Hilmarsen Langbølgen TROMSØ 103/5 - Igangsettingstillatelse - Naust - Dag Tore Hilmarsen IGANGSETTINGSTILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 2008, 20-4 Vedtak hjemlet i delegeringsreglement vedtatt av kommunestyre sak 56/16. Formannskapet delegerte saker bygg saknr 17/15 Byggested: Aursfjord Gnr/Bnr: 103/5 Tiltakshaver: Dag Tore Hilmarsen Adresse: Langbølgen 19, 9017 Tromsø Tiltakets art: Oppføring av naust innen reg.planområdet «N1» for eiendommen 103/5 Bruksareal (BRA) 36m 2 Registreringsdato for søknaden: Bebygd areal (BYA 39,6m 2 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl 2008) 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om tillatelse til tiltak mottatt for oppføring av naust på gnr/bnr 103/5 og i hht reguleringsplan for del av eiendommen 103/5, område «N1». Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-4, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Vilkår: Tiltaket skal utføres i samsvar med ovennevnte dokumentasjon og på følgende vilkår: Det forutsettes at tiltakshaver fører opp naustet og at dette er avklart og tinglyst med grunneier på gnr/bnr 103/5 jf reg.plan bestemmelse 1.1. Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Postgiro Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

54 3 av 4 Dokumentasjon ved tilsyn: Kopi av denne tillatelse sammen med eventuell beskrivelse av tiltaket, godkjent situasjonsplan for plassering og tegninger skal være tilgjengelig på byggeplassen. Ferdigattest: Tiltak kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det er heller ikke adgang til å la andre ta tiltaket i bruk. Ferdigattest markerer avslutningen av byggesaken. Kommunen skal gi ferdigattest når det dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., og at nødvendig kontroll er utført jfr. pbl og SAK Skjema for søknad om ferdigattest kan fremskaffes hos kommunen, eller kan lastes ned fra nettstedet dibk.no eller ved å søke elektronisk via nettstedet dibk.no/byggsok. ØVRIGE LOVBESTEMMELSER: Anmodning om ferdigattest: Ved anmodning om ferdigattest, skal det sendes inn dokumentasjon for at sluttkontrollen ikke har avdekket feil eller mangler som hindrer ferdigattest, jf pbl og SAK Ved endringer som ikke krever egen søknad i forhold til tillatelsen, skal det innsendes oppdatert situasjonsplan og tegninger samt underretning om tiltakets plassering. Gebyr: Søknadspliktige tiltak gebyrlegges i hht til kommunens gebyrregulativ. Faktura vil følge i eget brev. Beskrivelse Antall Beløp Mindre tiltak på bebygd eiendom ,- Totalt gebyr å betale 3 599,- Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller den bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Klageadgang: Vedtaket kan påklages til Balsfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Viser til Forvaltningslovens 28. Partene i saken har rett til innsyn i sakens dokument etter forvaltningsloven 18, jf. 19. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/1727

56 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2017 Arkivkode: 87/91 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Gudmund Forseth, tlf Off.l ledd MALANGEN UTVIKLING AS Postboks TROMSØ Godkjenning - Dispensasjon for endring av 87/91 for tilleggsareal til 87/102 Saksopplysninger: Beliggenhet Fig 1 Beliggenhet i Balsfjord kommune Eiendom Gnr Bnr Balsfjord Parter Navn Adresse Postnr Poststed Eier Malangen Utvikling AS Postboks Tromsø Erverver Lise K Westad Jansen Dramsvegen Tromsø Formål Ant Kategori Omsøkt areal 1 Tilleggsareal til 87/102 Ca 120 m 2 Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

57 2 av 4 Søknaden Fig 2 Oversiktskart reguleringsplan Skutvik hyttefelt Fig 2 viser reguleringsplan Skutvik hyttefelt. Svart boks tilsvarer ca detalj for eiendomsendring i fig 3. Fig 3 Detalj omsøkt eiendomsendring, ortofoto 2011 Fig 3 viser hvitskravert ca areal og figur av omsøkte endring av eiendommen 87/91 for tilleggsareal til hyttetomt 87/102 Det tas forbehold om feil i eiendomskart og matrikkel. Tilleggsarealet ihht reguleringsplanen, er veiareal. Veianlegget, slik det er anlagt, har avvikende geometri i forhold til regulerings planen. Veien følger rød stiplet linje i fig 3.

58 3 av 4 Delegasjonsrutine For at en sak skal defineres som kurant, eller uten prinsipiell betydning, må følgende være oppfylt (delegasjonsreglementet pkt 1.5.6): - Avgjørelsen medfører ikke fremtidige ikke-budsjetterte kostnader - Avgjørelsen medfører ikke avvik i forhold til tidligere praksis i lignende saker - Sakens avgjørelse medfører ikke endring for en større del av kommunens virksomhet på området. I tillegg må saken ha en eller flere av følgende karakteristika: - Sak av lignende karakter har tidligere vært behandlet av politisk organ - Det er etablert kommunal sedvane i denne type saker - Saken er av en slik karakter at det kan forventes allmenn tilslutning fra overordnet organ. Saksbehandlingsrutine Når vedtak i omsøkte eiendomsendring foreligger, blir saken registrert for oppmålingsforretning og behandlet og matrikulert etter Lov om eiendomsregistrering, Matrikkellova. Vurderinger: Den omsøkte eiendomsendringen er en dispensasjonssak fordi omsøkte tilleggsareal ikke er angitt som tomteformål for fritidsbebyggelse, men er angitt som veiformål i reguleringsplanen. Veien er imidlertid bygd og lokalisert i henhold til praktisk veiføring og av terrengmessige årsaker anlagt slik den i virkeligheten er lokalisert. Se fig 3 hvor avviket mellom reguleringsplan og anlagt vei tydelig framgår. Dette frigjør mulighet, som omsøkt, for tilleggsareal til hyttetomt 87/102 på det areal som planmessig har veiformål. Veiformålet kan således endres til tomteformål uten at det fører til pressendens for gjennomføring av resten av planområdets ulike formål. Dispensasjonssøknaden defineres derfor som kurant og uten prinsipiell betydning for videreføring av reguleringsplanens infrastruktur med mere. Rådmannen har utover dette ingen merknader til den omsøkte eiendomsendring. Vedtak: I henhold til stadfestet reguleringsplan Skutvik hyttefelt gir rådmannen dispensasjon for endring av gnr 87 bnr 91 med oppretting av ca 120 m 2 tilleggsareal, med endring av arealet fra veiformål til tomteformål, slik det framkommer av fig 3. Tillatelsen faller bort dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning innen 3 år etter fradelingsvedtak, jf plan og bygningslov Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunens delegasjonsreglement samt reguleringsplan for gnr 87 bnr 91, Skutvik hyttefelt i medhold av kommunestyrets vedtak i sak 08/108 den med plankart og planbestemmelser av , siste revidert den

59 4 av 4 I henhold til forvaltningslov 28 og 29 om klagerett og klagefrist, kan vedtaket påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Ylva Sneve enhetsleder Gudmund Forseth rådgiver Dette brevet sendes elektronisk uten underskrift. Ekstern kopi til: Lise Kristine Jansen Dramsvegen Tromsø

60 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse /74-918/2017 Arkivkode: 29/293/L33 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Gudmund Forseth, tlf J NYSTED EIENDOM AS Industriveien STORSTEINNES Godkjenning - Endring av 29/258 for tilleggsareal til 29/293 ihht reguleringsplan Saksopplysninger: Beliggenhet Fig 1 Beliggenhet i Balsfjord kommune Eiendom Gnr Bnr Balsfjord Parter Navn Adresse Postnr Poststed Eier/Erverver J Nysted Eiendom AS Industriveien Storsteinnes Formål Ant Kategori Omsøkt areal 1 Tilleggsareal til boligformål 29/293 Ca 55 m 2 Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

61 2 av 3 Søknaden Fig 2 Oversiktskart reguleringsplan Nordkjosbotn sentrum Fig 2 viser reguleringsplan Nordkjosbotn sentrum. Svart boks tilsvarer ca detalj for eiendoms endringen i fig 3. Fig 3 Detalj omsøkt eiendomsendring, ortofoto 2013 Fig 3 viser hvitskravert ca areal og figur av omsøkte endring av eiendommen 29/258 for tilleggsareal til boligformål 29/293, omsøkt som arealoverføring. Det tas forbehold om feil i eiendomskart og matrikkel. Saksbehandlingsrutine Når vedtak i omsøkte eiendomsendring foreligger, blir saken registrert for arealoverføring og behandlet og matrikulert etter Lov om eiendomsregistrering, Matrikkellova.

62 3 av 3 Vurderinger: Den omsøkte eiendomsendringen er i samsvar med stadfestet reguleringsplan med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse for eiendommen 29/258. Eiendomsendringen er til uendret bruk. Arealvurdering I søknaden er arealstørrelse oppgitt til ca 55 m 2. Ved digital måling i gisline av omsøkte tilleggsareal skissert på kart vedlagt søknaden, kommer vi til et areal på ca 80 m 2. Rådmannen velger å forholde seg til arealfigur på vedlagte kartbilag målt digitalt i gisline. Tilleggsarealet kan sammenføyes med gnr 29/293. Rådmannen har utover dette ingen merknader til den omsøkte eiendomsendring. Vedtak: I henhold til stadfestet reguleringsplan Nordkjosbotn sentrum godkjenner rådmannen endring av gnr 29 bnr 258 med oppretting av ca 80 m 2 ny eiendom for tilleggsareal til 29/293 slik det framkommer av fig 3. Endringen er til uendret bruk og i samsvar med arealbruk innen planområdet. Vedtaket er fattet med hjemmel i kommunes delegasjonsreglement og reguleringsplan Nordkjosbotn sentrum vedtatt i Balsfjord kommunestyre i sak 86/86 av med tilhørende reguleringsbestemmelser av , revidert Matrikkelmessig er arealtransaksjonen rekvirert som arealoverføring. I henhold til forvaltningslov 28 og 29 om klagerett og klagefrist, kan vedtaket påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Ylva Sneve enhetsleder Gudmund Forseth rådgiver Dette brevet sendes elektronisk uten underskrift.

63 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Hamnvik, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2017/100 - Arkivkode: 026 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 28/17 Formannskapet Kommunestyret Regional strategisk næringsplan for Tromsøregionen Vedlagte dokument: (Ingen dokumenter) Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): 1. Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen (NIBR, 2015) 2. Strategisk næringsplan for Balsfjord kommune ( ) Saksopplysninger: Hva saken gjelder: Tromsø kommune har tatt initiativ til å lage en ny «Regional strategisk næringsplan for Tromsøregionen» (Kommunestyresak 0125/16). Kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord er invitert inn i arbeidet med planen, og det er gjennomført innledende sonderinger mellom kommunene for å avklare interesse. Det legges opp til en strategisk plan, som bygger på arbeidet som bygger på kunnskapsgrunnlaget som er hentet inn gjennom arbeidet med Byregionprogrammet. Planen foreslås lagt på et overordnet strategisk nivå, og at mer lokalt rettede tiltak fanges opp i handlingsplaner i den enkelte kommune. Det er foreslått en arbeidsgruppe bestående av næringsmedarbeidere i de respektive kommunene, og en styringsgruppe bestående av styringsgruppen for Byregionprogrammet hvor alle nevnte kommuner deltar. I tillegg inviteres Tromsø-områdets regionråd inn som observatør i styringsgruppen. Saksutredning: Saken skal behandles av følgende utvalg: Kommune Organ Møtedato Balsfjord Kommunestyret Karlsøy Kommunestyret Lyngen - Mars Storfjord Formannskapet Tromsø Kommunestyret Det er legges opp til likelydende vedtak i alle fem kommunene.

64 Bakgrunn: Bakgrunnen for initiativet skyldes at en rekke næringsrelaterte problemstillinger går på tvers av kommunegrensene, og følgelig bør løsninger sees i en større sammenheng enn isolert for én kommune. Videre kjenner kommunene hverandre godt gjennom tidligere diskusjon om kommunesammenslåing. Ikke minst har man også etablert et samarbeid gjennom byregionprogrammet, hvor det også er utarbeidet et felles kunnskapsgrunnlag som vil kunne legges til grunn for arbeidet med den regionale planen. Flere av kommunene har enten nylig vedtatte strategiske næringsplaner, eller er i prosess med å revidere egne planer. Kombinert med NIBR-rapporten «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» (2015), har man derfor et godt kunnskapsgrunnlag med tanke på en ny strategisk «Næringsplan for Tromsøregionen». Fra tidligere har kommunene deltatt i arbeidet med «Strategisk plan for Tromsø-regionen », vedtatt i Denne planen omfatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord og Tromsø. Denne planen er ment å være grunnlag for en felles plattform i kommunenes lokale initiativ. Dette arbeidet har vist seg vanskelig å følge opp i ettertid. Formål: Den regionale strategisk næringsplan skal være en overordnet strategisk plan for kommunene i Tromsøregionen. Planen vil bidra til en felles virkelighetsforståelse og skal identifisere felles satsningsområder som er viktig for næringsutviklingen i hele regionen. Det utarbeides en felles visjon og et felles overordnet mål med arbeidet. Planarbeidet skal legge til rette for kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling mellom kommunene. De strategiske satsingsområdene skal være retningsgivende for regionens strategiske næringsarbeid, og bidra til å nå overordnede mål og visjon. Metode: Det er viktig å påpeke at flere av kommunene enten har forholdsvis nye næringsplaner, eller er i en prosess hvor de utarbeider nye næringsplaner. Av hensyn til ressursbruk, vil disse, og andre planer som er relevant for næringsutvikling, utgjøre et viktig grunnlag for en felles regional plan. Det legges opp til at hver kommune fortsatt har en egen kommunal næringsplan, men at man identifiserer de elementer som har et regionalt perspektiv, med tanke på å finne handlingsstrategier på tvers av kommunegrensene. For hver kommune skal planer som er relevant for næringsarbeidet identifiseres. De vurderinger og tiltak som er av regional karakter tas videre i arbeidet med en ny næringsplan for Tromsøregionen. Forslag til organisering: En strategisk næringsplan for Tromsøregionen må forankres politisk og i næringslivet i regionen. Styringsgruppa foreslåes sammensatt av styret i Byregionprogrammet. Dette vil bidra til politisk forankring i de involverte kommunene, samtidig som næringsliv og akademia er representert. I tillegg har Tromsø-områdets regionråd, ved daglig leder, observasjonsstatus i styringsgruppen. Tromsø kommune ved næringsrådgiver Magnus Skjelmo Kristiansen er prosjektleder. Arbeidsgruppen består av næringssjefer/-konsulenter/-rådgivere i de respektive kommunene. Fra Balsfjord kommune deltar Einar Hamnvik/Arne Rydningen i arbeidsgruppen. Medvirkning: Planverksted gjennomføres med representanter fra næringsliv og andre relevante aktører. Formålet med planverkstedet er å forankre planarbeidet, og få innspill til problemstillinger og prioriteringer i planen. Det legges i tillegg opp til at man henter innspill fra arbeidsgruppene i Byregionprogrammet. Antall planverksted bestemmes i planarbeidet.

65 Tidsplan: Det legges opp til planarbeid våren og sommeren 2017, med sikte på ferdigstillelse og politisk behandling høsten Oppfølging: Oppfølging skjer gjennom den enkelte kommunes egne handlingsplaner. Kommunens handlingsplaner viser både prioriterte felles tiltak for flere eller alle samarbeidskommuner, i tillegg til tiltak som gjennomføres i egen kommune. Handlingsplanen består av en kort beskrivelse av tiltakene, ansvar, samarbeidspartnere og gjennomføring, samt referanse til andre dokumenter. Handlingsplanens tiltak skal innarbeides i kommunenes årlige handlingsprogram der økonomiske konsekvenser vil bli vurdert som del av samlet handlingsprogram- og budsjettbehandling. Økonomi: Det legges opp til å bruke intern kompetanse og kunnskapsgrunnlaget som er fremkommet av NIBRrapporten «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» (2015), og kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for den enkelte kommunes relativt nye strategiske næringsplaner og kommuneplanenes samfunnsdeler. Dette vil redusere kostnadene i planarbeidet. Det vil samtidig være kostnader knyttet til møteaktivitet, reise og lignende. Det foreslås at kostnadene dekkes inn gjennom Byregionprogrammet. Utover dette bidrar den enkelte kommune med egeninnsats i prosjektet. Tromsø kommune dekker tidsbruk til prosjektleder, beregnet til cirka 25% stilling. Vurdering: Rådmannen viser til at kommunestyret, i strategisk næringsplan for Balsfjord kommune ( ), har vedtatt at kommunens næringspolitikk bl.a. skal bidra til å styrke regionens næringsmessige konkurransekraft og profilering av Tromsøregionen som en bo- og arbeidsmarkedsregion. I økonomiplanperioden ( ) vil kommunen bl.a. bidra til utvikling/etablering av næringsmiljø og industribedriftsnettverk i regionen med sikte på en selvforsterkende vekst i disse miljøene/nettverkene. I lys av forannevnte peker rådmannen på at en bærekraftig næringsvirksomhet/næringsutvikling i Tromsøregionen må bygge på en felles oppfatning om at det som gagner en kommune gagner hele regionen, og at det er summen av det vi skaper i fellesskap som er avgjørende. En regional næringsplan må videre framheve det som er viktige utgangspunkt og sentrale utfordringer for regionen som helhet og for den enkelte kommune. I den forbindelse er det bl.a. viktig å utnytte det næringsmessige fortrinnet med å ha en stor by i regionen, og satse på områder man allerede er god, og/eller der man har et potensial for å bli god. Det er videre viktig at kontakten med FoU/utdanning og samhandlingen i Tromsøregionen mellom de tre partene FoU, næringsliv og offentlige myndigheter (kalt Triple Helix ) styrkes, og at planprosessen bidrar til å skape en allianse innenfor næringslivet i regionen. Rådmannens innstilling: 1. Balsfjord kommune deltar i arbeidet med en ny «Regional strategisk næringsplan for Tromsøregionen» som innbefatter kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. 2. Den regionale strategisk næringsplan skal holdes på et overordnet regionalt nivå, og den enkelte kommune følger selv opp relevante tiltak i egne handlingsplaner og økonomiplaner.

66 3. Arbeidet med en «Regional strategisk næringsplan for Tromsøregionen» finansieres gjennom egeninnsats med administrativ representant i arbeidsgruppen, og ellers gjennom «Byregionprogrammet». 4. Styringsgruppen i «Byregionprogrammet» blir styringsgruppe for arbeidet med «Regional strategisk næringsplan for Tromsøregionen». 5. «Regional strategisk næringsplan for Tromsøregionen» legges frem for kommunestyrene i nevnte kommuner i løpet av Ellen Beate Lundberg rådmann

67 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Arne Rydningen, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2017/120 - Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 29/17 Formannskapet Klimasats godkjenning av prosjektsøknad Vedlagte dokument: Ingen dokumenter Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Ingen dokumenter Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok Planprogram for kommuneplanen samfunnsdel (Sak 124/16). Av planprogrammet framgår at kommunens klimautfordringene må ivaretas og at arbeidet med klimautfordringene må løses tverrsektorielt. Miljødirektoratet lyste ut programmet KLIMASATS i desember 2016 med 150 mill kroner for Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til tiltak som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet, herunder også støtte til kompetanseheving og utvikling av planarbeidet i kommunen. Kommunene kan søke om disse midlene med prosjekter på inntil 2 mill kroner der KLIMASATS dekker inntil 50%. Eget arbeid med klimarelevante planer kan inngå som egenandel i prosjektene. Søknadsfrist er 15.februar. Balsfjord kommune har i sin nåværende arealplan av 2011 innarbeidet hvordan man kan handtere hendelser som følge av forventede klimaendringer. Klimaendringer forventes å gi flere og større flommer, mer erosjon og større områder som er utsatt for ras. Et stigende havnivå vil være en utfordring i kystområdene og vil i tillegg forsterke flomfaren der elver renner ut i havet. For å ivareta sikkerhet for liv og helse og beskytte verdier kan det bli nødvendig å gjøre tiltak for bebyggelse og infrastruktur som veier, havner og kraftledninger slik at de ikke vil være utsatt for flom og ras. Utfordringene med virkninger av klimaendringer er relativt godt behandlet i gjeldende arealplan, men vil selvsagt bli oppdatert og revidert i lys av kommuneplanens påbegynte samfunnsdel. I dag er det i tillegg økt oppmerksomhet på hvordan man kan unngå menneskeskapte klimaendringer. I forbindelse med nylig påbegynte arbeid med kommuneplanens samfunnsdel, vil temaet klimavennlig areal- og transportplanlegging derfor være et sentralt tema. KLIMASATS-programmet vektlegger at areal- og transportplanlegging skal bidra til framtidsrettet, klimavennlig arealbruk og transport. Det innebærer blant annet å redusere transportbehovet, redusere utslipp fra transport og legge til rette for at en økt andel av reisene kan tas til fots, på sykkel eller med kollektivtransport. Den økonomisk støtten til klimavennlig areal- og transportplanlegging skal bidra til gode beslutningsgrunnlag med ekstra klimafokus. Det kan skje ved å trekke inn eller opparbeide ekstraordinær klimakompetanse i planarbeidet. Den faglige bistanden skal da gi arealplanleggingen et ekstra klimaløft utover det en kan forvente som del av ordinær, god arealplanlegging. Det kan for eksempel søkes støtte til faglig bistand til kommunens egen arealplanlegging, inkludert å utarbeide mulighetsstudier/planvisjoner med sterkt klimafokus, eller areal- og transportanalyser og - strategier.

68 Vurdering: Dette gir Balsfjord kommune en god mulighet til å søke om midler fra dette programmet. Kommunestyret har vedtatt satsing på landbruk og industri som mål, begge sektorer som generelt gjennom målrettede tiltak vesentlig kan bidra til reduksjon av utslipp som påvirker klima. Særlig gjelder dette samordning innen arealplanlegging, transport og logistikk. For å kunne planlegge for de riktige og virkningsfulle tiltakene, er det viktig å ha et relevant, presist og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for både politikerne, administrasjonen og fagetatene i kommunen (jfr at kommunens klimatiltak skal skje innen alle sektorer). Kunnskapsgrunnlaget vil være byggestein for kommuneplanens samfunnsdel og også påfølgende arealdel for en klimavennlig framtid for balsfjordsamfunnet. Kunnskapsgrunnlaget må bygges i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv ut fra den rolle Balsfjord spiller og ønsker å spille i samfunnet. Særskilt vekt bør legges på samspillet mellom Balsfjords rolle som tilrettelegger for arealer for industri, landbruk og logistikk og Tromsøs rolle som bred tjenesteyter, utdannings- og forskningssenter, handel og bygge- og anleggsaktivitet. Den økte internasjonale interessen (eks datasenter, oppdrettsfôr mm) for Balsfjord som lokaliseringssted tilsier at klimautfordringene må belyses i et globalt perspektiv. I et forsterket klimafokus på kommunens viktigste næringer må transportsystemet sees i sammenheng med arealbruken med sikte på å redusere transportbehovet og oppnå reduserte utslipp fra transport. Her har Kystverket bedt om vurdering av hvordan bidra til å flytte over transportbehov fra land til sjø, bl annet ved å se på rolle og betydning som Bergneset havn har som et framtidig klimavennlig transportknutepunkt. For å bygge nødvendig kunnskapsgrunnlag, vil det være nødvendig å ha en kompetansepartner som er villig til et nært samarbeid. Samarbeidet må innebære reell kompetanseoverføring, og ikke kun utredningsarbeid. En partner må ha kompetanse og erfaring fra både klima- og miljøarbeid og innen samfunnsog arealplanlegging, samt god kjennskap til regionen. Nært samarbeid forutsetter også god tilgjengelighet i form av fysisk nærhet (kunne møtes på kort varsel) og dedikert personell som dekker bredden i kompetanse. Tilbud innhentes fra et utvalg kompetente tilbydere, der kontrakt og omfang av kontrakt avgjøres ut fra omfang og grad av ekstern finansiering fra KLIMAFORSK. Balsfjord kommune knytter samarbeidsprosjektet direkte til arbeidet med samfunnsplanarbeidet og bruker kunnskapsgrunnlaget for å kunne gi samfunnsplanen et ekstra klimafokus. Samtidig vil arbeidet med samfunnsplanen kunne utgjøre det vesentligste økonomiske bidraget (egenandel) for kommunen. Prosjektet forutsetter bred deltakelse fra Balsfjord kommune (egeninnsats); kommunestyret (seminar), formannskap (work shops), administrativ og faglig ledelse (prosjektdeltakelse innen respektive ansvarsområder). Denne brede deltakelsen bidrar til at prosjektets egenandel kan finansieres fullt ut i form av egeninnsats. Gjennom bred deltakelse vil kommunens politiske, administrative og faglige ledelse får en dypere innsikt i klimavennlig areal- og transportplanlegging. Dette vil gi kommuneplanens samfunnsog arealdel en innretning og innhold som styrker Balsfjord kommune som miljøkommune og som ledd i omstilling til lavutslippssamfunnet. Rådmannens innstilling: Balsfjord formannskap godkjenner prosjektsøknad til Miljødirektoratets program KLIMASATS. Ellen Beate Lundberg rådmann

69 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Hamnvik, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2015/ U01 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 30/17 Formannskapet Intensjonsavtale med Troms Kraft Nett om utarbeidelse av konsesjonssøknad for nye distribusjonslinjer/trafo i Balsfjord Vedlagte dokument: 1. Utkast til intensjonsavtale Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): S Intensjonsavtale med Troms Kraft Nett om utarbeidelse av konsesjonssøknad for nye distribusjonslinjer/trafo i Balsfjord S Kartlegging av egnethet for Balsfjord som vertskommune for datasenter U Særutskrift: Kartlegging av egnethet for Balsfjord som vertskommune for datasenter S Forstudierapport Grønne datasentre i Balsfjord U Særutskrift: Forstudierapport Grønne datasentre i Balsfjord I Avtale - Forstudie - Datasenter i Balsfjord I Revisjonsuttalelse prosjektregnskap forstudie i datasenter i Balsfjord Saksopplysninger: En nylig avsluttet forstudie vedrørende grønne datasenter viser at Balsfjord kommune har fortrinn for etablering av datasentre med god tilgang på bl.a. flate og lett opparbeidbare industriarealer, el-kraft (420 kv linje og nettstasjon), fiber, god infrastruktur vei E6/E8, havn på Bergneset, nærhet til Tromsø- og Bardufoss flyplasser. Det er/vil bli svært god tilgang på el-kraft fra Balsfjord Trafo (Statnett), og kraftkrevende datasentre vil fordre nye lokale linjer fra Balsfjord Trafo til etableringslokasjon. Slik utbygging krever egen konsesjon fra NVE. Etablering av datasentre krever redundans N-1 i el-nettet, dvs. at det er minst to ulike forsyningslinjer av el-kraft til senteret. Troms Kraft Nett vil normalt ikke igangsette konsesjonssøknadsprosesser og/eller utbyggingsprosjekter før konkrete behov foreligger. En konsesjonssøknadsprosess kan ta lang tid, opptil flere år. I et møte mellom kommunen, Troms Kraft Nett og Bredbåndsfylket Troms ( ) om grønne datasentre i Balsfjord, ble en enig om at det må søkes å etablere en intensjonsavtale mellom Troms Kraft Nett og Balsfjord kommune om igangsetting av konsesjonssøknadsprosesser for nye lokale distribusjonslinjer, og ny trafo for å legge til rette for etablering av datasenterindustri i kommunen. I den forbindelse er Troms Krat Nett og Balsfjord kommune enige om å samarbeide om igangsetting av konsesjonssøknadsprosess for nye lokale distribusjonslinjer og trafo (områdene langs E6 fra Stormoen til «Tømmerelvkrysset» og evt. Nordkjosbotn).

70 Vurdering: Rådmannen er positiv til igangsetting av en konsesjonssøknadsprosess for nye lokale distribusjonslinjer og ny trafo for å legge til rette for etablering av datasenterindustri i kommunen. I utkastet til intensjonsavtale legges det opp til at konsesjonssøknadsprosessen kan innebære økonomisk bidrag fra kommunen. Partene skal imidlertid utarbeide en omforent framdriftsplan med budsjett til planarbeidet og utredninger i tilknytning til konsesjonssøknadene. Fordeling av ansvar, oppgaver og kostnader skal også avtales før arbeidet starter. All dokumentasjon om virkninger for miljø, naturressurser og samfunn som kreves til søknadsprosessen tilfaller Balsfjord kommune. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner vedlagt utkast til intensjonsavtale mellom Balsfjord kommune og Troms Kraft Nett AS om utarbeidelse av konsesjonssøknad for nye distribusjonslinjer og trafo i Balsfjord. Rådmann gis fullmakt til å inngå en endelig intensjonsavtale med Troms Kraft Nett. Ellen Beate Lundberg rådmann

71 Intensjonsavtale om utarbeidelse av konsesjonssøknader for nye distribusjonslinjer og trafo i Balsfjord 1 PARTENE Partene i avtalen er: Balsfjord kommune (BK), org nr: Troms Kraft Nett AS (TKN), org nr: BAKGRUNN En nylig avsluttet forstudie viser at Balsfjord kommune har fortrinn for etablering av datasentre med god tilgang på el-kraft (420 kv linje og nettstasjon), god infrastruktur vei E6/E8, havn på Bergneset, nærhet til Tromsø- og Bardufoss flyplasser, svært god tilgang på flate, lett opparbeidbare industriarealer og nærhet til kompetanse, Universitetet i Tromsø. I den forbindelse er partene enige om å samarbeide om igangsetting av konsesjonssøknadsprosesser for nye lokale distribusjonslinjer og trafo (områdene langs E6 fra Stormoen til «Tømmerelvkrysset» og evt. Nordkjosbotn) for å attrahere datasentre til Balsfjord kommune. 3 FORMÅL MED SØKNADSPROSESSEN TKN vil normalt ikke igangsette arbeid med en konsesjonssøknad før det foreligger et konkret behov hos en kunde, mens BK ønsker at arbeidet med konsesjonssøknad kan igangsettes før et slikt behov er til stede, da veksten i etableringer av datasentre vil være stor i overskuelig framtid. Formålet med samarbeidet er derfor å framskynde oppstarten av en konsesjonssøknadsprosess som normalt tar lang tid. 4 ANSVARSFORDELING BK vil stå som «tiltakshaver» som utløser behov for konsesjonssøknader. TKN vil utarbeide og fremme søknader om konsesjon etter energiloven overfor NVE. Konsesjonssøknadsprosessen kan innebære økonomisk bidrag fra kommunen. 5 KOSTNADSFORDELING Det skal utarbeides en omforent framdriftsplan med budsjett til planarbeid og utredninger i tilknytning til konsesjonssøknadene. Fordeling av ansvar, oppgaver og kostnader skal også avtales før arbeid starter. All dokumentasjon om virkninger for miljø, naturressurser og samfunn som kreves til søknadsprosessene tilfaller BK. 6 PRESISERING AV DENNE AVTALENS IKKE-BINDENDE VIRKNING Denne avtalen er en ren intensjonsavtale og gir ingen bindende føringer for BKs videre saksbehandling. Likeledes kan TKN på fritt grunnlag når som helst avslutte arbeidet med konsesjonssøknaden og terminere denne avtalen. Denne avtalen, eller eventuelle avvik fra denne, vil ikke under noen omstendighet kunne danne grunnlag for krav om vedtak, erstatning eller lignende fra noen av partene. Sted/dato: Sted/dato:

72 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Hamnvik, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/16 - Arkivkode: 242 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 31/17 Formannskapet KJØP AV MELKEKVOTE Søknadsår 2016 Støtteordning Kommunalt næringsfond Tittel Kjøp av melkekvote Søker Roald Norheim. Org.nr Søknad datert / Vedlagte dokument: 1. Søknad innsendt Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): 1. Landbruksfaglig uttalelse og vurdering datert Vedtekter for kommunalt næringsfond vedtatt FSK-sak 16/2016 Saksopplysninger: Søker overtok familiebruket, Luneborg 3/7, i Ved overtakelsen hadde eiendommen et dyrket areal på 45 daa og en melkekvote på 30 tonn. I 1995 var kvoten økt til 37 tonn og med tro på videre vekst ble ny driftsbygning reist. Veksten fortsatte, og driftsbygningen ble ombygd/utvidet ut over på 2000-tallet. Driftsgrunnlaget for utbyggingen i 2016 er utvidet/sikret gjennom kjøp av tre og leieavtaler med to eiendommer. I tillegg høstes fire andre eiendommer. Utbyggingen til løsdrift startet sommeren Kostnadsramme på utbyggingen er 8,3 mill kroner. I tillegg kommer innkjøp av 20 kviger til en pris av kr og kjøp av melkekvoter. Prosjektet er planlagt gjennomført ved årsskiftet , og melkeroboten satt i drift primo januar Søknaden gjelder støtte til kjøp av to melkekvoter på tilsammen liter (à kr 3), totalt kr ,-. Kvotene ble kjøpt fra to gårder i Balsfjord ultimo august Fakturadato er hhv og Det søkes om støtte på 50 % (ca. kr ,-) til kjøp av nevnte melkekvoter. Søknaden er innsendt via Regionalforvaltning.no den Vedtektene til næringsfondet, 4 Retningslinjer for tildeling, fastslår bl.a. at: «Kostnader som er påløpt før innleveringsdato for søknaden er ikke støtteberettiget, og skal derfor ikke tas med i søknaden. Kommunen tar ikke ansvar for investeringer i tilknytning til søknadsprosjektet som foretas mellom søknadsdato og politisk behandling av søknaden.»

73 Forankring Søkers forretningsadresse er i Balsfjord kommune. Prosjektet er forankret i strategisk næringsplan ( ) og mål om mer landsbruksrelatert næringsutvikling og strategi om bl.a. å bidra til økt melkeproduksjon. Prosjektet er videre i tråd med kommunestyrets mål (jf. strategimøte ) for Balsfjord som en landbruks-/industrikommune og en foretrukket kommune for næringsetablering. Landbruksforvaltningen v/enhetsleder uttaler ( ) følgende: Satsing på gården til Ronald Norheim er ei satsing på volumproduksjon på melk i Balsfjord. Gården går over til løsdrift og bruk av melkerobot. Kravet til løsdrift er utsatt, men vil komme i framtida. Melkerobot er en relativt kostbar investering, men gir muligheter for gårdbrukeren i forhold til god oppfølging av hvert enkelt dyr, og en friere hverdag for bonden siden roboten og kyrne ordner melkingen selv. For å forsvare investeringer i melkerobot, må volumet på produksjonen opp med innkjøp av dyr og kjøp av kvote. Balsfjord kommune hadde tidligere tilskudd til kjøp av melkekvote. Dette ble fjernet fra budsjettet Ronald Norheim har gjort en god jobb med å sikre arealgrunnlaget for egen drift gjennom kjøp av tilleggsjord og gjennom jordleiekontrakter. Undertegnede vil anbefale at Balsfjord kommune støtter søkeren i dette tilfellet med tilskudd fra det kommunale næringsfondet til kjøp av melkekvote som omsøkt. Vurdering: Landbruket er en av bærebjelkene i Balsfjord kommune, og er grunnlaget for den desentraliserte bosettingen i kommunen. Næringen er i dag i endring og opplever store utfordringer. Kommunen er en av Nord-Norges største landbrukskommuner, men nedgang i næringen truer posisjonen. De siste 10 årene har antall husdyrprodusenter sunket med 29 % i kommunen. Nedgangen kan illustreres med antallet søkere til produksjonstilskudd som har sunket fra 209 søknader i 2007 til 149 søknader i I 2009 var det 195 søknader og et areal i drift på daa. I 2015 var det 159 søkere og daa i drift. Landbruket i kommunen står i de kommende årene foran flere store utfordringer. Økonomisk er det flere momenter som kan bli krevende, med store investeringsbehov og forholdsvis lav årsinntekt som de viktigste. Næringen er også inne i en strukturendring til færre men større produksjonsenheter. Eiendomsstrukturen i kommunen og leierjordproblematikken er imidlertid et stort hinder i denne prosessen. Samlet fører dette til at landbruksnæringen i kommunen også har krevende rekrutteringsvilkår. Rådmannen viser til at foreliggende prosjekt/utbygging er forankret i strategisk næringsplans ( ) mål og strategier med sikte på å bidra til økt melkeproduksjon og sikring av matproduksjon. Prosjektet/utbyggingen er videre i tråd med kommunestyrets mål for Balsfjord som en foretrukket kommune for næringsetablering, med særskilt fokus på landbruk og industri. Foreliggende søknad gjelder støtte til kjøp av melkekvoter, som er en viktig del av prosjektet/utbyggingen på gården. Søknaden om støtte til kjøp av melkekvoter er imidlertid levert etter at investeringen har funnet sted. I følge vedtektenes 4 Retningslinjer for tildeling, skal disse kostnadene ikke kunne tas med i støttegrunnlaget fordi kjøpet fant sted før søknaden ble sendt inn. Bortsett fra bestemmelse om hvilke kostnader som tas med i søknaden i forhold til anskaffelses- og søketidspunktet, så tilfredsstiller søknaden bestemmelsene for å kunne få tildelt midler fra næringsfondet. Avslutningsvis viser rådmannen til at prosjektet/utbyggingen vil gi et vesentlig bidrag til styrking av landbruket i kommunen og at landbruksforvaltningen i kommunen støtter prosjektet/utbyggingen.

74 Tilrådning Rådmannen viser til at prosjektet/utbyggingen på gården til Ronald Norheim er i tråd med kommunens vedtatt mål og strategier for landbruket, og at utbyggingen vil styrke landbruket i kommunen. Rådmannen må imidlertid legge kommunens vedtekter for næringsfondet til grunn for sin tilrådning i saken, og kan derfor ikke tilrå at søknaden imøtekommes. Rådmannens innstilling: Søknad fra Roald Norheim om støtte til kjøp av melkekvoter avslås. Ellen Beate Lundberg rådmann

75 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Støtte til kjøp av Melkekvote. Kort b eskrivelse I forbindelse med min utbygging til løsdrift, har jeg kjøpt melkekvote på tilsammen liter a`kr 3. Kvotene ble kjøpt fra et par gårder i Balsfjord. Prosjektbeskrivelse Vinteren 2016 hadde jeg skaffet nødvendig trygghet for grovforareal til å realisere utbygging til løsdrift. Utbyggingen startet sommeren Kostnadsramme på utbyggingen er 8,3 mill kroner. I tillegg kommer innkjøp av 20 kviger til en pris av kr og kvotekjøp til kr. Prosjektet vil være gjennomført ved kommende årskifte. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse /poststed Søker / P rosjekteier Kontakt - person Prosjekt - leder Norheim, Ronald Org. nr : Ronald Norheim ronald norheim Selnesveien LAKSVATN Selnesveien LAKSVATN Selnesveien LAKSVATN Mobil Mottatt offentlig støtte tidligere : Ja Støtte fra Innovasjon Norge til fjøsbygging. Spesifikasjon Bakgrunn Jeg overtok familiebruket, Luneborg 3/7, av mine foreldre i Tidligere hadde de overtatt eiendommen Norheim 2/10. Ved overtakelsen hadde eiendommen et dyrket areal på 45da og en melkekvote på 30 tonn. I 1995 hadde jeg økt kvoten til 37 tonn og med tro på videre vekst ble ny driftsbygning reist. Veksten fortsatte, og driftsbygningen ble ombygd/utvidet ut over på 2000-tallet. Grovforet ble høstet på nedlagte bruk i bygda, uten at oppsitterne var like villige til å inngå leieavtaler. Dette var imidlertid helt avgjørende for videre satsing, og dette arbeidet ble intensivert fra min side

76 RF I 2012 kjøpte jeg Skogheim 3/15, i /2 Nordli og i /4 Solbakken. Jeg inngikk leieavtale med 3/9 Elverum og 95 da av eiendommen 4/4. I tillegg høster jeg eiendommene 3/4, 3/8, 9/4 og 9/10. På dette grunnlaget ble utbyggingen iverksatt. Prosjektmål Sikre familiebrukets fremtid. Forankring Øst siden av Balsfjord har en lang tradisjon for å nyttiggjøre seg mulig matjord til matproduksjon. utviklingen de siste 50 årene har vært dramatisk. Rundt 1960 var det, bare i bygdene våre, ca 60 oppsittere som hadde leverandørnummer hos Meieriet og Salgslaget. Pr i dag, har de samme bygdene, fire melkeprodusenter, at disse også er de eneste melkebrukene på østsiden, gjør ikke situasjonen mindre dramatisk. I denne virkeligheten ønsker jeg å satse på familiebruket, og sikre en matproduksjon i mange år fremover. Prosjektorganisering Selveid familiebruk. Samarbeidspartnere TI N E og Nortura. Aktiviteter Den direkte aktiviteten står hele familien min for, og i det samme lys settes også familien som målgruppe. Indirekte gir imidlertid vår aktivitet store ringvirkninger til leverandører, produsenter og forskjellige tjenesteytere. At vår produksjon har betydning for både Tine og Nortura er innlysende og vår produksjon, og deres foredling, treffer de fleste, som målgruppe. Målgrupper Forbrukerne. Resultat Fra min start med en kvote på 30 tonn i 1989, har jeg i dage en melkeproduksjon på tonn. I tillegg salg av livdyr/slakt. Jeg og min kone har også mottatt Tines høyeste utmerkelse for å ha levert elitemelk i sammenhengende 20 år. Denne reisen, som heltids bonde i landbruks kommunen Balsfjord, er jeg rimelig fornøyd med. Effekten av denne utviklingen har selvfølgelig betydning for, flere enn oss. Denne utbyggingen har også betydelig, etterlengtet og gledelig, effekt for vår familie. Nå kan også far følge sine barn på ettermiddagstid, enten det måtte være skole, fritidsaktiviteter, eller annet. Effekter kommer frem under RESU LTAT. Tids- og kostnadsplan - 2 -

77 RF Tidsplan Byggestart i august Steinar Myrhe betongarbeid sto for alt av støyping. Overbygg ble satt opp av Bindalslaft. Har brukt lokal elektriker og rørlegger. De første dyrene kommer i løpet av uke 50/51. Melkeroboten settes i drift i første uke av januar Kostnads plan Tittel SUM kjøp av melkekvote Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Balsfjord kommune Egenkapital/lån Sum finansiering Geografi 1933-Balsfjord Vedlegg sliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato img (1)kvotekjøt torbjørn.pdf img kvotekjøp arvid.pdf

78 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/ Arkivkode: 26/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 32/17 Formannskapet Søknad om endring av 26/1 for nyetablering og matrikulering av boligformål Vedlegg: 1 Søknad om endring av 26/1 for nyetablering og matrikulering av boligformål - Høring Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Søknad om endring av 26/1 for nyetablering og matrikulering av boligformål I Søknad om deling av 26/1 til boligformål Andreas Abrahamsen I Kopi av brev til Jeanette Simone Bjørn - Tillatelse - Søknad om utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra E6 - Balsfjord Statens Vegvesen 26/1 U Søknad om endring av 26/1 for nyetablering og matrikulering av boligformål - Høring I Ingen merknad - Søknad om endring av 26/1 for nyetablering og matrikulering av boligformål Lakselvdal/Lyngsdal reinbeitedistrikt v/henrik H Gaup m.fl. Troms fylkeskommune Saksopplysninger: Saks - og fakta opplysning for sak 2016/1294 finnes i vedlegg 1 som er rådmannens høringsbrev datert Rådmannen hadde følgende, foreløpige uttalelse til saken i høringsbrevet (skjermdump);

79 Høringsuttalelser 1 av høringsinstansene har avgitt uttalelse. Sammendrag uttalelser Troms fylkeskommune kulturetaten Fylkeskommunens kulturminneforvaltning har ingen merknad til saken i uttalelse av ). Vurdering: Det er ikke kommet uttalelser i høringsrunden som tilsier endring av rådmannens foreløpige vurdering i høringsbrevet av Rådmannen legger derfor fortsatt til grunn at tiltaket ikke påvirker drifts og miljømessige forhold knyttet til jordlovens bestemmelser om bærekraftig landbruksforvaltning i området. Rådmannen ønsker fortsatt å vektlegge forholdet mellom enkeltfradelinger og en framtidig og planmessig utvikling av området knyttet til boligformål. Med 4 allerede etablerte fradelinger til boligformål er tiden inne for å detaljregulere området for boligformål. Grunneier anbefales å se en slik planmessighet som en utvidelse av boligkonsentrasjon knyttet til Steinvollan boligfelt. De planfaglige årsaker til å godkjenne omsøkte boligformål, er at området har etablert infrastruktur for vann og avløp knyttet til det kommunaltekniske anlegget som server Steinvollan boligfelt. Likeledes vektlegger rådmannen god atkomst til gang og sykkelvei samt bussholdeplass. Grensesetting for antall boligformål gjennom enkeltfradelinger må allikevel ha en grense. Rådmannen er av den oppfatning at omsøkte tiltak godkjennes, men at framtidige boligetableringer i området for eiendommen 26/1, underlegges plankrav nettopp for å ivareta en god samfunnsplanlegging og arealbruk i Nordkjosbotn og omegn. Rådmannens innstilling: Balsfjord formannskap innvilger dispensasjon for endring av 26/1 for nyetablering av 2,5 daa til boligformål slik det framkommer av fig 2 i høringsbrev av I forhold til kommuneplanens arealdel med tilhørende retningslinjer vil tiltaket ikke tilsidesette viktige arealinteresser vesentlig i området med planstatus LNFR. Omsøkte bolig er knyttet til kommunalteknisk infrastruktur og annen infrastruktur som gang og sykkelvei og busstopp. Formannskapet finner at deling etter jordloven ikke vil gi drifts og/eller miljømessige ulemper for landbruk i området, og er derfor forsvarlig. Tiltakshaver gjøres oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven 8-2 dersom det under arbeid i marken skulle avdekkes spor etter tidligere tiders menneskelig aktivitet.

80 Dersom dispensasjon ikke er benyttet senest 3 år etter tillatelse er gitt, faller dispensasjonen bort. Oppmålingsforretning er rekvirert. Tillatelse faller likevel bort dersom det ikke er gjennomført oppmålingsforretning innen 3 år etter at tillatelsen ble gitt. Vedtaket er fattet med hjemmel i: x 1 Jordlov, formålsparagraf x 12 Jordlov, deling, forpaktning, tomtefeste med mer x 1 Plan- og bygningsloven, formål x 19-1 Plan- og bygningsloven, Søknad om dispensasjon x 19-2 Plan- og bygningsloven, Dispensasjonsvedtaket x 1-6 Plan- og bygningslov, tiltak x 20-1, m) Plan- og bygningslov, tiltak som krever søknad og tillatelse x 27-4 Plan- og bygningslov, atkomst x 28-1 Plan- og bygningslov, Byggegrunn, miljøforhold mv x 7, 8, 9, 10, 12 Naturmangfoldloven, kap II x 21-9 Plan og bygningslov, Bortfall av tillatelse x 12 Jordloven; Bortfall av tillatelse Dette vedtaket er et samlevedtak for jordlovsbehandling og plan- og bygningslovsbehandling i Balsfjord kommune. Søker kan kreve særskilt vedtak og/eller klagebehandling etter jordlovens bestemmelser. I henhold til forvaltningslov 28 og 29 om klagerett og klagefrist, kan vedtaket påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Ellen Beate Lundberg rådmann Ylva Sneve enhetsleder

81 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 26/1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Gudmund Forseth, tlf «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Søknad om endring av 26/1 for nyetablering og matrikulering av boligformål - Høring Saksopplysninger: Beliggenhet Fig 1 Beliggenhet i Balsfjord kommune Eiendom Gnr Bnr Balsfjord 26 1 Antall teiger 3 Eierforhold Eneeie Parter Navn Adresse Postnr Poststed Eier Andreas Abrahamsen Øvergårdveien Nordkjosbotn Erverver Jeanette Simone Bjørn Øvergårdveien Nordkjosbotn Formål Ant Omsøkt kategori Ca omsøkt areal 1 Nyetablering av boligformål 2,5 daa Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

82 2 av 7 Søknaden Fig 2 Situasjonskart eiendomsendringer, ortofoto Fig 2 viser hvitskravert ca lokalisering, areal og arealfigur av omsøkte eiendomsendring for nyetablering og matrikulering av nytt boligformål. Det tas forbehold om feil i eiendomskart og matrikkel. Avkjørsel fra offentlig veg og atkomst til omsøkte hytte følger stiplet, hvit linje. Areal som søkes fradelt er lokalisert innen arealkategori og planstatus LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Det er framført kommunalt vann og avløp til området som omsøkte boligformål kan knytte seg til.

83 3 av 7 Gnr 26 bnr 1; Eiendommens arrondering og markslagsfordeling, NIBIO gårdskart Fig 3a Oversiktskart Svart utsnitt i fig 3a er ca lik kartutsnitt i fig 3b. Område markert med ring i fig 3b viser ca lokalisering av område for denne arealtransaksjon. Fig 3b Detalj (jf markert utsnitt i oversiktskart) Rød skravur i fig 3a og b viser dyrkbar jord. Dette er areal som ved oppdyrking vil oppfylle kravene til fulldyrka jord. Dyrkbar jord har etter jordloven, samme vernestatus som allerede oppdyrka jord (sterk, gul farge). Jf fig 3b detalj, er markslaget for arealtransaksjonen dyrkbar mark med påstående lauvskog med bonitet G17. En del av arealet til boligtomten er tidligere innmarksbeite som er mindre lettbrukt jord. Rødt kulepunkt i fig 3 b markerer eiendommens tidligere tun.

84 4 av 7 Tabell 1 Gnr 26 bnr 1; Nøkkeltall i dekar, arealdata nibiohttp:// Gnr 90 bnr 2; Areal og planfaglige forhold knyttet til den omsøkte eiendomsendring Fig 4 Planstatus og tidligere eiendomsendringer Areal som omfattes av denne søknad har i henhold til arealdel til (matrikkeldata) kommuneplan, planstatus LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Det tas forbehold om feil i eiendomskart og matrikkel. Fig 4 viser, med forbehold om feil i kart og matrikkel, matrikkelførte og tidligere fradelinger markert innen eiendommen gnr 26 bnr 1: Jf fig 4: Gnr Bnr Formål , Boligformål Fritidsformål Ubebygd eiendom (tomt) Nederst i kartutsnitt markert gulaktig (sør av E6), ses nordre del av kommunalt boligfelt Steinvollan. Avkjørsel til E6 fra omsøkte tomt ligger ca 115 meter fra gang og sykkelvei og ca 75 meter til busslomme/-stopp. Gnr 21 bnr 1: Andre areal og planfaglige forhold knyttet til omsøkte eiendomsendring Arrondering Eiendommen er liten og oppstykket. Selvstendig jordbruksdrift med blandet dyrebesetning opphørte tidlig på 1970 tallet. Slik tunet på eiendommen tidligere var, er Jordbruk omdisponert til andre arealformål. En del av fjøset står og benyttes som lager. Våningshus, bygd i Landbruksfaglige forhold 1962, er i god stand. Atkomst Reindrift Kulturminner Skogbruk Dyrka mark i drift Det drives ikke i skogen. Det er ikke aktiv dyrka mark på eiendommen. Dyrkbare areal er konsentrert på søndre teig og i østre liside nord av E6. Endring og opprettelse av eiendom betinger atkomst til offentlig veg jf Plan og bygningsloven Statens vegvesen har med konkrete vilkår gitt avkjørselstillatelse i forbindelse med omsøkte eiendomsendring datert Ihht reindriftsforvaltningens reinbeitekart er omsøkte eiendomsendring ikke i konflikt med reindriftsutøvelse. Se Balsfjord Kommunen kjenner ikke til automatisk fredede kulturminner innen omsøkt areal. Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8 og 9. pålegger tiltakshaver eller de som utfører arbeidet å melde fra til Sametinget og Troms fylkeskommune dersom det likevel oppdages gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området.

85 5 av 7 Naturmangfold Byggegrunn, miljøforhold mv Se Norges geologiske undersøkelser, kvartærgeologisk kart m/marin grense; Se også hjemmeside NVE; og NVE Atlas: =nveatlas Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer Bestemmelsen kan ses i sin helhet på; o/kommuneplanensarealdel html (Jf vedtak i sak 48/2011 i Balsfjord kommunestyre den ) Naturmangfoldloven I henhold til Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet: Kunnskaps - krav Føre-varprinsipp Samlet belastning Miljøteknikk og lokalisering Krav om kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og omfang. Den kunnskap som finnes, skal vektlegges. Det skal vurderes om det kan foreligge sannsynlighet for reell risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Helhetsvurdering av hvilken samlet belastning et økosystem vil bli - og er utsatt for i nå- og framtid Hensyntagen til tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet som gir de beste samfunnsmessige resultater Kommunen har ikke kjennskap til spesielle naturverdier for omsøkte tilleggsareal. I tillegg hentes opplysninger om biologisk mangfold fra: Naturbasen Artsdatabanken Ingen kjente, registrerte verdier. Ingen kjente, registrerte verdier. I henhold til kvartærgeologisk kart er omsøkte eiendomsendring lokalisert i område med breelvavsetning; Materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte klare overflateformer som terrasser, rygger og vifter. Mektigheten er ofte flere ti-talls meter. I henhold til NVE Atlas ligger omsøkte eiendomsendring ikke innen aktsomhetsområde for potensiell fare for fjellskred. Bestemmelsene er knyttet til plankart datert Kommuneplanens arealdel med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, er i henhold til 11-6 i plan- og bygningsloven (heretter PBL), rettslig bindende for all arealdisponering i Balsfjord kommune. Arealbruken i kommuneplanens arealdel er ikke endelig avklart i forhold til Lov om kulturminner av Retningslinjer (relevant for denne sak) 5.1 Spredt boligbygging i LNFR-områder dispensasjonspraksis: Søknader om enkelttomter i LNFR-områder utenfor avsatte områder for spredt boligbygging behandles etter følgende retningslinjer: Fordelen ved spredt boligetablering i LNFR-området anses normalt som større enn ulempene, dersom lokaliseringskriteriene nedenfor er hensyntatt. Ved fradeling av nye boligeiendommer i LNFR-områdene eller tillegg til eksisterende eiendommer, skal tomtestørrelsen totalt ikke overstige 3 dekar. Slik spredt boligbygging kan tillates dersom forutsetningene som er nevnt nedenfor er oppfylt så langt det lar seg gjøre: o Avkjørselstillatelse til offentlig vei skal være gitt av tilhørende myndighet. Eksisterende adkomster skal fortrinnsvis benyttes o Tomta skal ikke være lokalisert i byggeforbudssone langs sjø eller vassdrag, eller i nedslagsfelt for drikkevann o Tomta skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner. Tiltaket skal sendes på høring til kulturminnemyndighetene ved Troms fylkeskommune og Sametinget, jfr Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 3 og 8, 1 ledd. o Tomta skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold eller naturvernområder o Tomta skal ikke berøre drivbar dyrka eller dyrkbar mark og produktiv skog av høg til middels bonitet o Tomta skal ikke være lokalisert i viktige beiteområder, trekk- og drivingsleder for reindriften o Tomta skal fortrinnsvis ligge inntil eksisterte bebygde boligeiendommer. o Eksisterende naturlige stier eller gjennomgangsveier skal ikke stenges uten at fullgod erstatning foreligger

86 6 av 7 Rettslig grunnlag Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningslov) av 27. juni 2008 nr 71 og Lov om jord av nr 23 med endring av Lov om jord nr 23; Jf 1 «Formål», 9 «Bruk av dyrka og dyrkbar jord» og 12 «Deling». Kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer Vedtak i Balsfjord kommunestyre i sak 48/2011 den Opprettelse - og/eller endring av eiendom i LNFR-områder (landbruk-, natur-, friluftsliv- og reindriftsområder) ved nyetablering Jf vedtak i sak 48/2011 i Balsfjord kommunestyre den om Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer Planfaglige forhold Dispensasjon Plan og bygningsloven 19-2 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det Vilkår 1 dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene Vilkår 2 etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper. Pbl gir forvaltningen hjemmel til å dispensere fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av samme lov. Det følger av lovens ordlyd at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene er kumulative, slik at forvaltningen kun har rettslig adgang til å gi dispensasjon dersom begge vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Omsøkte tiltak ligger i område som i kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer , er avsatt til LNFR-område. Kommunalt avløp og vannforsyning. Foreløpig vurdering: I denne sak legger rådmannen til grunn at planstatus LNFR ikke tilsidesettes vesentlig og at tiltaket ikke har ulemper som påvirker videre arealbruk negativt. Omsøkte tiltak er lokalisert på tidligere dyrka mark som i dag er skogbevokst. Tiltaket er lokalisert i kanten av dette dyrkbare området og vil således ikke påvirke en helhetlig dyrking av sammenhengende jordvidder, om dette skulle bli aktuelt en gang i framtid. Omsøkte nyetablering av boligformål har også den fordel at det her er mulig å koble seg kommunalteknisk anlegg, både vann og avløp. Dette avløpsanlegget har sammenheng med kommunaltekniske anlegg innen Steinvollan boligfelt. Der trafikale forhold tilsier også at det er lett atkomst til buss og gang og sykkelvei til Nordkjosbotn sentrum. For å slippe de ca 100 meter langs E6 bør det etableres en snarvei direkte til disse funksjoner. Dispensasjonsbetingelsene i arealplanens retningslinje 5.1. er innfridde. Se egen faktaboks om retningslinje 5.1.

87 7 av 7 Fordi det ikke finnes en detaljregulering i omsøkte område av gnr 26 bnr 1, hvor alle tidligere fradelinger er gjort som enkeltsaker, vil rådmannen vurdere å sette plankrav på området ved ytterligere boligetableringer. Saken sendes eksterne og nødvendige høringsinstanser for uttalelse, med kopi til søkere og kjøper i saken. Frist for uttalelse i saken settes til 4 uker i henhold til Plan og bygningsloven Dersom noe i saken skulle være uklart, bes dere kontakte kommunens saksbehandler. Ylva Sneve enhetsleder Gudmund Forseth rådgiver Dette brevet sendes elektronisk uten underskrift. Ekstern kopi til: Andreas Abrahamsen Øvergårdveien Nordkjosbotn Jeanette Simone Bjørn Øvergårdveien Nordkjosbotn

88 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/325 - Arkivkode: 151 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 33/17 Formannskapet Kommunestyret Omdisponering av avsatt beløp til lederutvikling Vedlagte dokument: Ingen Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Saksopplysninger: I forbindelse med disponering av overskudd fra 2014 ble det i kommunestyres sak 47/15 bl.a vedtatt en avsetning på kr til lederutvikling. Beløpet ble avsatt på fond og har ikke vært disponert til formålet og i tråd med vedtaket. Bakgrunnen er at planlagte tiltak ikke ble gjennomført. I forbindelse med sak vedrørende «Omstilling i Balsfjord kommune » er et av tiltakene å intensivere og videreutvikle arbeidet med oppfølging av sykemeldte. Dette med mål om å få økt nærvær og dermed redusert sykefravær og driftsutgifter. I dette tiltaket tenkes kompetanseheving, nærvær og tettere oppfølging som viktige tiltak. For å få dette til søkes det midler fra KLP, men for at kommunen skal få tildelt innovasjons-/ utviklingsmidler i forbindelse med HMS, er forutsetningen en kommunal egenandel. I tillegg til deltakelse i opplæring og erfaringsutveksling med andre innen HMS arbeid i regi av KLP. Vurdering: Rådmannen vurderer at avsatt beløp til lederutvikling omdisponeres til dette tiltaket. Som en del av HMSarbeidet med oppfølging av enhetslederne og ansatte, vil dette også gi utvikling og kompetanseheving for lederne, gjeldende både for enhetsleder og fag/ avdelingsledere. Det skal i tillegg søkes OU midler til utviklingsarbeidet. Rådmannen finner dette også nyttig i fht økt samhandling med NAV og kunnskap om regelverk. Det skjer endringer i lov- og avtaleverk som er nødvendig å kjenne til, og for å implementere dette i den ordinære driften. Gjennom prosjektorganisering over en periode på 2 3 år vil utviklingsarbeidet få god implementering i drift og grunnlaget for videre oppfølging være lagt. Rådmannen vil komme tilbake med orientering om HMS-satsingen når det er avklart i fht eksterne midler og prosjektplanen er lagt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at kroner, avsatt på fond, omdisponeres fra lederutvikling til HMSarbeid og intensivering av sykefraværsarbeidet i kommunen. Ellen Beate Lundberg rådmann

89 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2017/118 - Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 17/2 Levekårsutvalget /17 Formannskapet Kommunestyret Endring av tidspunkt for måltider ved institusjonene Vedlegg: 1 Søknad om tildeling av " Frie midler 2017 " 2 Tilsagnsbrev " frie midler 2017 " Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det ble høsten 2016 fremmet spørsmål fra kommunestyrerepresentant vedrørende tidspunkt for middagsservering i sykehjemmene og om det var sett på mulighet å endre tidspunkt for middagsservering. Bakgrunn for spørsmålet er også tidsintervall mellom måltidene. Fra sykehjemmene er det oppmerksomhet på at det ikke må gå for mange timer mellom måltidene. Problemstillingen er videreformidlet til begge sykehjemmene og Balsfjord Bo- og servicesenter fremmet søknad om Frie midler en modell som fremmer fagutvikling i sykehjem og hjemmetjenester. Midlene fordeles fra Tromsø som har denne rollen som fagutviklingssenter i Troms. Balsfjord kommune fikk innvilget kr , men som det fremkommer i søknaden er det behov for for å gjennomføre utredning og utprøving Malangstun har også tatt opp til drøftinger endring av tidspunkt for middagsservering, men ikke søkt frie midler. Vurdering: Ut fra beskrivelsen av gjennomføring av endringsarbeidet ved Balsfjord Bo- og servicesenter vurderer rådmannen at det ville være hensiktsmessig med en periode for utprøving og tilrettelegge for en implementering av endring av tider for måltidene. Dette gjennom prosjektet «Riktig mat til riktig tid?» Det fokuseres også i media på at måltider ved sykehjem kan ha lange intervaller, samt at det er endring i praksis hos de eldre i dag i forhold til år tilbake. Da var tidligere vanlig med middag midt på dagen, mens det nå er mere vanlig å spise middag senere på dagen. Fra regjeringen er dette et fokusområde med forventning om endret praksis som gir bedre ernæring til beboerne. Det er gjennom tilsyn og kartlegging på nasjonalt nivå blitt dokumentert at mange eldre er underernært, spesielt i sykehjem. Balsfjord kommune har rutiner som følges i forhold til ernæring både i sykehjem og den hjemmebaserte tjenesten, dette som kvalitetssikring for å forebygge underernæring.

90 Balsfjord Bo- og servicesenter har ikke økonomiske rammer for å gjennomføre prosjektet som beskrevet. På bakgrunn av at dette er et tiltak som er initiert og ønsket fra politisk nivå finner rådmannen det riktig å forelegge saken til behandling. Det foreligger også et ønske fra pårørende å se på mulighet for endring. Rådmannen ser en mulighet for å tilføre enheten beløpet som mangler i den planlagte utprøving og dette gjennom bruk av disposisjonsfondet. Samtidig er det begrensede avsetninger tilgjengelig og rådmannen finner det vanskelig å innstille på å bruke av fondet. Dette på bakgrunn av den økonomiske situasjon og med de omstillingene kommunen skal gjennom. Det oppfordres til at enheten gjennom fagutvikling og endringsarbeid undersøker ytterligere muligheter til å søke eksterne midler. Rådmannens innstilling: På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon kan kommunestyret ikke tilføre økt budsjettramme til enheten. Saken tas til orientering Behandling i Levekårsutvalget : Levekårsutvalget v/bjørn Dølvik Johansen fremmet følgende tilleggsforslag: Levekårsutvalget tar rådmannens innstilling til orientering, men ønsker at rådmannen ser på muligheten for å arbeide dette prosjektet inn i budsjettforslaget for Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Tilleggsforslaget fra Levekårsutvalget enstemmig vedtatt Tilrådning fra Levekårsutvalget : På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon kan kommunestyret ikke tilføre økt budsjettramme til enheten. Saken tas til orientering. Levekårsutvalget tar rådmannens innstilling til orientering, men ønsker at rådmannen ser på muligheten for å arbeide dette prosjektet inn i budsjettforslaget for Ellen Beate Lundberg rådmann Karin Friborg Berger kommunalsjef

91 Utviklingssenterfor sykehjem og hjemmetjenester Troms Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddås. RUITIsd Cu-1- ru1 Søknadsskjema for søknad om tildeling av «Frie midler 2017» A : Ansvarlig(e) for prosjektet Navn: Kristina Schneider Adresse: Balsfjord bo og servicesenter Postnummer: 9050 Storsteinnes Telefon: Telefaks: E-adresse: kristina.schneidergbalsfjord.kommune.no Avdeling/arbeidssted som prosjektet går ut fra: Navn: Balsfjord bo- og servicesenter, Boavdelingen Adresse: Postnummer: 9050 Storsteirmes Telefon: /61 Telefaks: E-adresse: kristina.schneidergbalsfjord.kommune.no Prosjektets tittel: «Riktig mat til riktig tid?» Beskriv prosjektets formål: (Vis til hvilket satsningsområde prosjektet faller inn under) Det jeg ønsker å oppnå med dette prosjektet er først og fremst økt fokus på ernæring ved å la de ansatte delta i et ernæringsprosjekt. Prosjektet er inspirert av tidligere prosjekter, da særlig prosjektet «FlexiDøgn» som ble gjennomført av USHT Troms. Prosjektets formål er å se hvilke effekter det kan ha å flytte middagen og kveldsmaten til et senere tidspunkt, samt å innføre et fjerde hovedmåltid (lunsj). Bakgrunnen for dette er at måltidene på dagvakten er veldig tett, mens nattefasten er på over 15 timer på det meste pr i dag. Det serveres også mye tørrkaker som ikke inneholder særlig næring. Dette vil derfor også bli en del av prosjektet ved at en finner alternative løsninger til tørrkakene. Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

92 i P> Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Troms # Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddå Romsa D: Lag en prosjektskisse med vektlegging på gjennomføringen av prosjektet (Beskriv hvordan prosjektet er tenkt gjennomført. Skissen skal inneholde bakgrunn for prosjektet, mål og målgruppe og plan for gjennomføring med tiltak. Dersom prosj ektet har en særskilt prosjektskisse kan denne vedlegges.) PROSJEKTETS FORMÅL Prosjektet har som mål å gi beboerne en bedre ernæringsstatus ved at måltidene ikke er så tette, og at middagen (som er det mest næringsrike måltidet) settes til et tidspunkt hvor beboerne er mer sultne. Nattefasten er for lang og skal reduseres ved at kveldsmaten flyttes til et senere tidspunkt. Endring av måltidene har også som mål å kunne gi bedre individuell pleie da en kan bli mer fleksibel på når pasientene spiser (eksempelvis at de som ikke er sultne til frokost kl 09 kan få senere kveldsmat (evt senkvelds) og frokost. Enkelte pasienter er sultne på natten, og er da kanskje ikke sultne til den ordinære frokosten. De endelige tidspunktene for måltidene settes i planleggingsfasen når personell fra avdelingen og kjøkkenet har diskutert dette. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Flere sykehjem har endret tidspunktene for måltidene med gode resultater. Å servere middagen kl begynner å bli utdatert. Når flere andre steder får gode resultater av en så liten endring, er det grunn for å forsøke å gjøre samme endringer på min avdeling. Vi har de samme utfordringer med tanke på forebygging av underernæring som de andre sykehjemmene hadde før endringen ble innført. At personalet får delta i et prosj ekt på avdelingen, og slik være et forbilde for de andre avdelingene på sykehjemmet, kan gi en faglig «boost» for de ansatte. MÅL / MÅLGRUPPE Prosjektet gjennomføres med tanke på at beboerne på sykehjemmet skal få en bedre ernæringsstatus og mer fleksibel dag med tanke på aktiviteter. Målet er at færre beboere skal regnes som underernærte, ut i fra MNA-score. Et annet mål er at det skal være mer rom for å gi en individuell pleie (se eksempler nevnt i prosjektets formål). GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Før prosjektet gjennomføres skal alle beboerne få en oppdatert ernæringsscreening som omhandler blant annet veiing, utregning av BMI, fylle ut MNA-skj ema og beregne behov for kalorier/protein/væske. Kostregistreringer utføres over minimum to dager for å angi daglig inntak før prosjektet starter. Samme screening utføres etter at prosjektet er fullført. Det er ønskelig å ha en noe økt bemanning i prosjektets gjennomføringsfase for å minske negativitet Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

93 Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Troms 41.' hovddidanguovddå Buhcciidruovttuidja ruoktobåtvalusaid Romsa fra de ansatte. Dette er også begrunnet i at andre prosjekter har nevnt en utfordring i at personalet er skeptiske til hvordan endringen påvirker deres arbeidshverdag. Prosjektet evalueres gjennom sammenligning av ernæringsscreeninger, erfaringer gjort blant personalet og tilbakemeldinger fra pasientene (kombinert kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode). E: Beskriv hvorfor prosjektet er viktig (Beskriv egne erfaringer, og eventuelt kjennskap til lignende prosjekt. Det er positivt med henvisning til litteratur/forskning på området). Som fagsykepleier har jeg det faglige ansvaret for alle de 23 pasientene som bor i avdelingen. Jeg ser at det er for tett mellom frokost, som serveres kl 09.00, og middagen, som serveres kl Ofte starter middagsserveringen enda tidligere. Enkelte pasienter rekker ikke å bli sultne, slik at næringsinntaket ikke blir optimalt. Andre pasienter er ikke sultne kl 09.00, og spiser da lite til frokosten (eksempelvis spiser noen pasienter i løpet av natten, andre har aldri vært vant å spise kl 09, noen pasienter har nedsatt matlyst på morgenen o.1.). Om frokosten serveres senere, blir problemstillingen igjen at de ikke er sultne til middag. Dette hemmer også den individuelle pleien. Det er gjort flere prosjekter som er likt dette, og som har gode erfaringer, som blant annet: Prosjektet «Flexidøgn» (USHT Troms) flyttet middagen for å gi en bedre ernæringssituasjon, samt mer tid til aktiviteter på formiddagen. Erfaringene med dette prosjektet var at den nye døgnrytmen var positiv for beboerne. Prosjektet «Innføring av et 4.måltid i sykehjem» (USHT Hedmark og Stange kommune) flyttet også middagen og innførte lunsj midt på dagen. Dette prosjektet hadde også positive erfaringer. Bjørkelia bokollektiv flyttet også middagen til senere på dagen. Resultatet var bedre ernæringsresultater ved screening. Abildsbø sykehjem flyttet middagen til kl med resultater som bedre søvn og mindre underernæring. De hadde også fokus på å legge litt ekstra til lunsjen, som for eksempel omelett og andre lette varmretter som kunne lages på postkjøkkenet. Bent Høie lanserte en «tiltakspakke» for en bedre eldreomsorg tidligere i år der et at punktene var å flytte middagen. Å flytte middagen er ingen ny tanke, det er vel utprøvd på mange sykehjem. De fleste plasser har opprettholdt endringen da det har gitt positive utslag for beboerne. Det er derfor mange gode tips å hente som kan lette planleggingen. Jeg ønsker å endre tidspunktene for måltidene gjennom et prosjekt for å øke fokuset på ernæringsarbeid og i samme prosess føre til en holdningsendring blant personalet. Om det gjøres som et prosjekt, som er godt planlagt og forankret i ledergruppen og personalet, er sjansen større for å lykkes. En del av prosjektene jeg har lest om, har nevnt utfordringer som blant annet endringsvegring i starten hos Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

94 Utviklingssenterfor sykehjem og hjemmetjenester Trorns Buhcciidruovttuidja ruoktobalvalusaid ovddidanguovdda Romsa \1suu7 personalet. Dette er også en aktuell problemstilling for denne avdelingen, som gjør det desto viktigere å ha planlagt prosjektet godt og gjort en del «research» på hvordan andre sykehjem har løst dette. Tidsplan for prosjektet (fra til): Planlegging (tidsperiode): Januar februar 2017 (eventuelt mars 2017). En arbeidsgruppe bestående av personale fra kjøkkenet og avdelingen har jevnlige møter for å diskutere de mest hensiktsmessige tidspunktene for måltidene. Den første ernæringsscreeningen utføres i løpet av de to siste ukene i februar. Gjennomføring (tidsperiode): Mars (eventuelt april) juni Siste ernæringsscreening utføres i løpet av de to siste ukene i juni. Avslutning (tidsperiode): utgangen av uke 25. Prosjektet evaluering skal være avsluttet senest innen Finansieringsplan Egne midler/egen innsats er vurdert til: kr Søkes fra USHT: kr _ Søkes dekket av andre: kr 0 Total kostnadsramme: kr Planla te driftsut ifter: Utgifter: Sum Økt bemanning på kveld (5 timer pr dag i tre mnd). Kjøkkenressurser? Nytt utstyr til postkjøkken (kasseroller, stekepanner o.1.) Sum totalt: Hvordan skal prosjektet bli en del av enhetens daglige arbeid? Prosjektet blir utført på avdelingen, av personalet på avdelingen og vil slik bli en del av det daglige arbeidet. Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

95 Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Troms Buhcciidruovttuidja ruoktohälvalusaid ovddidanguovddå Romsa Hvem har faglig veiledningsansvar på prosjektet (fagperson)? Navn: Kristina Schneider Yrkestittel: Fagsykepleier/Geriatrisk sykepleier Arbeidssted: Balsfjord bo- og servicesenter, Boavdelingen. Etiske vurderinger relatert til prosjektet: Det er ikke gjort noen etiske vurderinger relatert til prosjektet. Hvordan skal evaluering av prosjektet foregå? Fagsykepleier går gjennom ernæringsscreeninger som er gjort og ser på hvordan utfallet har endret seg. Fagsykepleier koordinerer med de andre ansatte om innhenting av pasientenes synspunkter på endringer. De ansatte gis rom å komme med sine innspill. Alt dette sammenfattes i en rapport/oppsummering av prosj ektet. Hvordan tenkes resultatene av prosjektet publisert/gjort kjent? Resultater kan gjøres kjent i lokalavisen og på kommunens hjemmeside slik at andre kan lese om våre erfaringer. Eventuelt fagtidskrifter? Resultatene gjøres kjent for alle ansatte på sykehjemmet. Uttalelse fra leder: De ansatte har på et tidligere gruppemøte luftet tanken på å ha et slikt prosj ekt i avdelingen. Det er et ønske fra kommuneadministrasjonen, samt ledelsen på sykehjemmet, å flytte tidspunktene for måltidene for å se om vi også her kan få positive erfaringer for både de ansatte og pasientene. Jeanette Karlsen Skogeng Beskriv tanker om videreforing av prosjektet? Det er ønskelig å gjøre permanente endringer på måltidstidspunktene. Prosjektet vil hjelpe oss å finne den mest ideelle hverdagen med tanke på måltider. Det er også ønskelig å innføre samme endringer på de resterende avdelingene. Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

96 Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Troms Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddas Romsa Sted: Storsteinnes Dato: Kristina Schneider Fagsykepleier Balsfjord bo- og servicesenter Jeanette Karlsen Skogeng Enhetsleder Balsfjord bo- og servicesenter signatur søker/søkere Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

97 ti InvildiNssenterfor sykehjenog hjemmetienestes USHT Troms Balsfjord kommune Balsfjord bo og servicesenter, v. Kristina Schneider 9050 Storsteinnes Boavd. Deres ref Vår ref Saksbehandler: Dato May Iren Bendiksen TILSAGNSBREV - "FRIE MIDLER" 2017 fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT Troms USHT Troms tildeler «Frie midler» som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksis. Prosjektene skal ha som mål å fremme faglig utvikling som bidrar til økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleie tilbudet til brukere i hjemmetjeneste og sykehjem i Troms. Størrelsen på tildelte midler avhenger av årlige tildelinger fra Helsedirektoratet og øvrige tilgjengelige ressurser. Utviklingssentrene har som oppdrag å bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. USHT har i oppgave å være pådriver for: at kunnskapsbasert praksis skal være en kjerneoppgave at bruker- og pårørende tas aktivt med i prosessene at man via ulike metoder og verktøy utvikler et lærende miljø Vedtak om tildeling - vilkår USHT Troms har vurdert deres søknad. USHT Troms gir tilsagn for 2017 som følger: Beløp: kr Prosjektets tittel: «Riktig mat til riktig tid?» Tildelingen følger budsjettåret. Den som mottar støtte forplikter seg til å formidle erfaringer og kunnskaper fra prosjektet til det øvrige personalet på egen avdeling/institusjon. Publisering for øvrig skal være beskrevet i prosjektsøknaden. Prosjekt som er gjennomført med økonomisk støtte fra "Frie midler" kan bli forespurt om presentasjon på Vårkonferanse eller Vinterlyskonferansen året etter at prosj ektet er avsluttet.

98 Årsaken til at søknaden evt. kun er delvis iimvilget, er at samlet søknadsbeløp for mottatte søknader langt overstiger den økonomiske rammen som USHT har til disposisjon til Frie midler Tilskuddet er gitt ut fra formålet med Frie midler, samt tildelingskriterier som er vedtatt av Fag- og samarbeidsrådet for USHT Troms. Prosjektmidlene skal dekke utgifter til innleie av vikar, eventuelle reiser og øvrige driftsmidler i forbindelse med gjennomføringen av prosj ektet. Klagerett I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) kapittel 6 kan det klages på vedtaket. Eventuell klage skal sendes USHT Troms. Klagefrist er tre uker fra det tidspunkt tilskuddsmottaker har mottatt dette brevet. Utbetaling og krav til bekreftelse Tildelte midler blir overført til den enkelte institusjon/avdeling medio september Enheten forskutterer for løpende utgifter fram til da. Vedlagte bekreftelse på at du/dere tar i mot tildelingen av "Frie midler 2017" med de vilkår som gjelder, sendes til USHT innen 10. januar Rapportering og rapporteringsfrist USHT ber om at det blir rapportert hvordan tildelte midler er benyttet. Det rapporteres på særskilte rapporteringsskjema som blir lagt ut på USHT Troms sin nettside: Rapport om prosjektet sendes USHT innen Regnskapsrapportering Det skal føres separat regnskap for tilskuddet. Krav om revisorbekreftet når tilskuddet er mindre enn kr regnskap bortfaller Prosjektkurs USHT tilbyr kursene "Å arbeide prosjektorientert" fått innvilget Frie midler. og "Å avslutte prosj ekt" til søkere som har Kurset "Å arbeide prosjektorientert" avholdes 26. januar 2017 i Tromsø. Hvert prosj ekt tilbys gratis deltagelse for tre personer, to prosjektmedarbeidere samt nærmeste leder. USHT dekker reise og en overnatting for de som bor utenfor Tromsø kommune. Påmelding, se eget vedlegg. Med vennlig hilsen Toril Billow og May Iren Bendiksen Ledere USHT Troms Vedlegg: Program og påmelding til kurs 26. januar 2017 Bekreftelse på mottak av tilskudd Kopi: Enhetsleder Kroken sykehjem, Jan Erik Risvik Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste, Bodil Skotnes Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste, Roar Evjen

99 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2017/98 - Arkivkode: 613 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 17/3 Levekårsutvalget /17 Formannskapet Boligbehov personer med tilrettelagte behov Vedlagte dokument: Ingen Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Boligbehov personer med tilrettelagte behov Saksopplysninger: Balsfjord kommune har kartlagt behov for boliger til yngre personer med behov for tilrettelagt botilbud. 4 ungdommer er i planlegging av kjøp av egen bolig på Storsteinnes. 1 vurderer å kjøpe egen bolig, samtidig er det 4 5 som ønsker å leie kommunal bolig, ikke alle i inneværende år, men i løpet av en periode på 3-4 år. Det som er felles for alle er at de er i behov av bo-veiledning og bistand av helsemessig og praktisk karakter. Pr i dag er det ingen ledige leiligheter til denne gruppen. I Midttun boligstiftelse er samtlige utleid, det samme gjelder for Kirkeveien og Roffabekken - hvor kommunen har tildelingsrett på 3 leiligheter og 5 personer eier selv. Balsfjord kommune eier 2 leiligheter i Midttun komplekset, av disse brukes en til felles areal for beboerne og personell. Administrasjonen er gjort kjent med at foreldre/verger planlegger å bygge selv tilrettelagte leiligheter for brukergruppen. Kommunen er forespeilet et samarbeid i den forbindelse. Dersom kommunen inngår samarbeid med foreldre/verger, kan det frigjøres en leilighet til utleie. Dette ved at det etableres personellbase med fellesareal til beboerne i det planlagte nye leilighetsnybygget. Plasseringen av leilighetsbygget er hensiktsmessig i fht de som i dag bor på Midttun og er i behov av tjenester, samt for de som etablerer seg i nærhet til Midttun. Valget på plassering er tatt av foreldre / verger utfra nærhet til dagens personellbase i Midttun. Samt at ungdommene selv ønsker å bo sentrumsnært. Foreldre/verge er i dialog med utbygger som eier området for å planlegge utforming. Det har også vært arrangert møte med Husbanken og kommunen for avklaring for de som skal i selveierleilighet, og i den forbindelse sett på finansieringsordninger og fått informasjon om lån, tilskudd og eventuelt bostøtte. Vurdering: Rådmannen finner dette prosjektet interessant og vil fremheve det private initiativet som er kommet. Kommunen bør vurdere å delta i samarbeidet da dette er med på å øke kapasiteten for tilrettelagte boliger til målgruppen, dette bidrar å tilrettelegge for fellesareal for beboerne i begge boligkompleksene, samt at ansatte gis egnede lokaler mht behov i tjenesteutførelsen. Dagens ordning med å benytte en av leilighetene for fellesaktiviteter og for personalet i tjeneste, gir mindre husleieinntekter enn hva

100 potensialet er, tilsvarende minus kr pr år. Lokalene er heller ikke egnet til formålet, da de nettopp er bygd som leilighet og ikke til verken fellesareal i fellesaktiviteter for beboerne eller for personalet. Plasseringen av leilighetsbygget er slik at det vil gi god utnyttelse av personellressurser, herunder bl.a. felles nattevakt. Selv om det ikke er behov for tilstedeværende personell hele døgnet så viser det seg erfaringsmessig at tilgjengelig personell trygger situasjon for brukerne. Et annet moment er også muligheten for økte stillingshjemler for ansatte i deltidsstilling, i og med at personellressurs tas med til boligen, eventuelt redusert total behov for personell. Fra Husbanken har det over flere år vært satset på at flest mulig skal eie sin egen bolig, dette gjennom utviklingsarbeidet «Fra leie til eie». Dersom funksjonshemmede og andre med tilrettelagt boligbehov eier egne boliger, påvirkes også behovet for bygging av kommunale leiligheter (færre boliger i kommunal regi). Kommunen bør være en tilrettelegger for privat initiativ fra tjenestemottakere, samtidig som oversikt over behov for boliger er viktig i planleggingen. Med bakgrunn i flere vektige argumenter som taler for å knytte samarbeid mellom private aktører og kommunen, anbefaler rådmannen at formannskapet gir administrasjon tillatelse til å gå videre i planlegging av et slikt prosjektet. Dette bygger på en intensjon om samarbeid, og før formalisering og inngåelse av avtaler som forplikter kommunen, skal anskaffelse (lov om offentlige anskaffelser) og de økonomiske konsekvenser forelegges politisk behandling. Dersom tiltaket blir organisert som boligbyggerlag, vurderer rådmannen at kommunen eier to andeler, hhv. en utleieleilighet samt areal til base som beskrevet over. Dette vil øke utleiekapasiteten med to boenheter. Kommunens kravspesifikasjon må man også komme tilbake til. Pr i dag har det ikke vært mulig å kostnadsberegne hva en leilighet vil koste, men det er antydet kr pr m 2. Leilighetene vil forutsettes selvkostprinsipp med husleieinntekter. For fellesareal med aktivitet for beboerne, gis det tilskudd fra Husbanken. Dette vil gi økonomiske fordeler for kommunen mht økte husleieinntekter, effektiv ressursutnyttelse med at flere brukere er samlet i et fellesskap, og det gir fleksibilitet i styring av personellressurser. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet godkjenner at administrasjon inngår offentlig-privat samarbeid med foreldre/foresatte som planlegger utbygging av leilighetsbygg på Storsteinnes, med mål om å kunne tilby bolig for personer med tilrettelagte behov, samt å bidra for tilrettelegging av effektiv ressursutnyttelse i de kommunale tjenestene. 2. Formalisering og evt. inngåelse av avtale som forplikter kommunen forelegges formannskapet. 3. Endelig prosjekt for kommunale andeler med finansiering legges frem til politisk behandling og endelig godkjenning. Behandling i Levekårsutvalget : Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Tilrådning fra Levekårsutvalget : 4. Formannskapet godkjenner at administrasjon inngår offentlig-privat samarbeid med foreldre/foresatte som planlegger utbygging av leilighetsbygg på Storsteinnes, med mål om å kunne tilby bolig for personer med tilrettelagte behov, samt å bidra for tilrettelegging av effektiv ressursutnyttelse i de kommunale tjenestene.

101 5. Formalisering og evt. inngåelse av avtale som forplikter kommunen forelegges formannskapet. 6. Endelig prosjekt for kommunale andeler med finansiering legges frem til politisk behandling og endelig godkjenning. Ellen Beate Lundberg rådmann

102 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Morten Nilsen, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2017/101 - Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 36/17 Formannskapet Kommunestyret Opprettelse av brannmesterstilling Brann og redning Vedlagte dokument: Ingen Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Opprettelse av brannmesterstilling Brann og redning Saksopplysninger: Balsfjord brann og redning(bbr) har gjennom de siste årene hatt en stor økning av hendelser og oppdrag innen trafikkulykker, industri, næring (herunder dyre-redning) osv. Gjennomsnittlig er det 84 hendelser pr år : : : : 56 Dette gir utfordringer og veldig stor belastning for de ansatte, i denne forbindelse er det et meget høyt timetall spesielt for de som går vakt. BBR er pt. minimumsbemannet i henhold til dimensjoneringsforskriften. På hovedbrannstasjonen på Storsteinnes er det 16 ansatte med 1 % stilling, og av de 16 er det 4 som deler hvilende brannvakt. Og på bistasjon Meistervik er det 6 brannkonstabler i 0,5 % stilling. BBR hadde tilsyn av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(dsb) hvor det ble gitt avvik på følgende: Organisering og dimensjonering av brann og redningsvesenet. BBR har brannvern samarbeidsavtale med Tromsø brann og redning på brannsjef funksjon på 30 % og 70 % forebyggende. I forbindelse med denne avtalen ble brannmester funksjon i Balsfjord kommune gjort om til varabrannsjef/ leder beredskap. Denne avtalen er nå revidert. Ny avtale er gjeldende fra 2017 der brannsjef funksjon er redusert til15 %. Forebyggende er fortsatt på 70 %. Denne endringen kan Balsfjord kommune nå foreta seg

103 da varabrannsjef/ leder beredskap har tilegnet seg kompetanse/kvalifikasjonskrav som kreves fra DSB. Vurdering: BBR har ikke tilstrekkelige ressurser i forhold økt hendelsesfrekvens og de oppgavene det er forventet at man skal løse. I tillegg BBR veldig sårbar ved hendelser da det ikke er personell med kompetanse å sette inn på vakt. Viser til avvik etter tilsyn. Med dagens bemanning går BBR 4-delt hvilende vakt. En økning med 1 stilling som brannmester vil dette styrke vaktordningen (5-delt). Dette vil bidra til å lukke avviket. I tillegg skal stillingen også ivareta vedlikehold av biler, røykvernutstyr, øvelser, dokumentasjon, og ikke minst vedlikehold av utstyr etter hendelser. Dette blir i dag ikke tilfredsstillende ivaretatt. Ved å gå fra 4 til 5-delt vaktordning vil vaktbelastningen vil bli på et akseptabelt nivå, og man vil slippe å ta inn vikar. I 4-delt vakt går personell inn som ferievikar, derav 13 mnd. vaktturnus. Ved 5-delt vakt avvikles ferie innenfor ordinær turnus. BBR vil også bli mer robust og vil kunne takle hendelser på et akseptabelt nivå. Lønnskostnad ihht HTA for brannmester i 100% stilling (direkteplassert) er kr ,- Besparelser innenfor egen ramme ved overgang fra 4 til 5-delt vakt, revidert brannvernsamarbeidsavtale og utkalling av mindre personell på dagtid fra private firma (erstatning for tapt arbeidsfortjeneste) blir på kr ,-. Ytterlige reduksjon i nettokostnad kan forventes i fbm utvidelse av 110 sentralens region, som fra skal dekke hele Troms politidistrikt. Det blir da flere kommuner som fordeler kostnaden. Denne besparelsen er imidlertid ikke avklart ennå. Årlig netto merkostnad for hel stilling brannmester blir da kr ,-. For 2017 blir det 7/12 belastning, kr ,- Rådmannens innstilling: 1. Balsfjord kommunestyre oppretter en brannmesterstilling ved Balsfjord brann og redning. 2. Kostnaden på kr ,- dekkes av disposisjonsfondet, for Stillingen innarbeides ved rullering av økonomiplan. Ellen Beate Lundberg rådmann Morten Nilsen varabrannsjef/leder beredskap

104 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Else Marie Hamnvik, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2017/117 - Arkivkode: 223 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 37/17 Formannskapet Kommunestyret Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager i 2017 Vedlagte dokument: Ingen Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager i 2017 Saksopplysninger: Kommunes tilskudd til private barnehager er regulert av barnehageloven 14 og forskrift om tildeling av tilskudd til privat barnehager. Det er kommunens faktiske driftsutgifter og barnetallet i egne ordinære barnehager fra to år før tilskuddsåret, jf 3 i forskriften, som legges til grunn i beregningen av satsene. Kommunen skal fastsette en sats for over 3 år og en sats for barn under 3 år. Kommunen skal fatte vedtak om satser til private barnehager i kommunen innen 31. oktober i året før tilskuddsåret 9. Vurdering: Kommunen skal beregne tilskuddssatsen ut fra «gjennomsnittlige driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter», jf forskriften 3 første ledd. Utgifter ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov er ikke «driftsutgifter» i denne sammenhengen og skal ikke være med i beregningsgrunnlaget. Bakgrunnen for at slike utgifter ikke skal være med er at utgiften er knyttet til den enkelte barns behov. Eksempel på slike utgifter er tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, utgifter til spesialpedagogisk hjelp, utgifter til tiltak for å bedre språkforstående blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Som følge er dette er derfor brutto driftsutgifter på funksjon 211 trukket ut av grunnlaget. Utgifter til drift av bygningsmassen til kommunale barnehager er inkludert i grunnlaget. Andel av lønnskostnader til vaktmestertjeneste er anslått til å utgjøre 10% for barnehagesektoren og er inkludert i grunnlaget. Forskriften 3 tredje ledd fastslår at kommunen skal beregne antall heltidsplasser i ordinære kommunale barnehager ut i fra vise kriterier. Her kan kommunen legge til grunn kun tellingen i årsmeldingen fra året før regnskapsåret eller har flere tellinger i løpet av regnskapsåret i tillegg til tellingen fra årsmeldingen fra før regnskapsåret.

105 Kommunestyret har i sitt vedtak i sak 11/7 satt telledatoer for barn i barnehager i Balsfjord kommune til 15. desember og 15. august. Antall barn under 3 år skal vektes med 1,8 ganger høyere enn barn under 3 år. Etter forskriften 4 første ledd skal kommunen gi et påslag for pensjon på 13% av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjon. Lønnsutgifter omfatter fast lønn, vikar lønn, ekstrahjelp, overtid, lønn til renhold og vedlikehold, evt annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse. Forskriften 4 regulerer at kommunen skal gi et administrasjonspåslag på 4,3% av faktiske brutto driftsutgifter, medberegnet pensjonspåslaget. Grunnlaget man kommer frem til skal indeksreguleres med kommunal deflator for de siste to årene, jf forskriften 10. Foreldrebetaling og kostpenger skal trekkes fra ved beregning av tilskuddets sats. Kommunen skal jf forskriften 6 gi kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager pr heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser beregnet at departementet. For 2017 er satsen kr 8600 pr plass. Forskriftens 11 gir begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd. Ettersom at bygget hvor den ikke-kommunale barnehagen driftes eies av kommunen gjøres det et fratrekk for kapitalkostnader kommunen har på bygget. Andre typer fratrekk kunne ha vært verdien av gratis husleie eller husleie under markedsverdi. Trollskogen barnehage betaler ikke husleie, og så lengde det ikke er fastsatt en husleie kan det ikke gjøres fratrekk i begrensninger i tilskuddet på bakgrunn av gratis husleie. Tilskuddssatsen skulle ha vært fastsatt innen i året før tilskuddsåret. Her har kommunen ikke overholdt sin plikt. Beregnet tilskuddssats basert på gjennomsnittlig driftstilskudd i ordinær kommunal barnehage pr plass er beregnet til: Heltidsplass Beløp Tilskuddsats drift, 0-2 år Tilskuddsats drift, 3-6 år Kapitaltilskudd Rådmannens innstilling: 1. Med bakgrunn i barnehageloven 14 og forskrift om tildeling av tilskudd til privat barnehage fastsettes tilskuddssatsen for 2017 slik: Heltidsplass Kommunal barnehage Ikke kommunal barnehage Tilskuddsats drift, 0-2 år Tilskuddsats drift, 3-6 år Kapitaltilskudd

106 2. Det fastsettes en markedsverdi for husleie til Trollskogen barnehage for beregning av indirekte kostnader for fremtidige tilskudd til Trollskogen barnehage. Ellen Beate Lundberg rådmann

107 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Therese Pettersen, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2016/ K01 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 38/17 Formannskapet Søknad om scooterdispensasjon for tråkking av hundeløype - Malangen resort Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Søknad om scooterdispensasjon for tråkking av hundeløype - Malangen resort I Søknad om scooterdispensasjon Malangen Resort I Kart trasé - vedlegg til scooterdispensasjon Malangen Resort v/ Eirik Tannvik U Foreløpig melding i forvaltningssak - Søknad om scooterdispensasjon - Malangen resort MALANGEN RESORT AS Saksopplysninger: Malangen Resort søkte om scooterdispensasjon , for transport etter særlig behov, for å tråkke hundekjøringsløype for turistkjøring. Traséen det søkes for går fra Malangen resort, langs Nikkavatnet og opp mot Annavatnet. Behovet for kjøring vil være ved skiftende snøforhold for å vedlikeholde løypa. De søker om mer enn 30 turer pr vintersesong, for to år. Sjåførene det søkes for er Jiri Pitelka, Tereza Svecova, Eirik Tannvik, Noora Linna og Christian Hilstan. 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag sier: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. For å kunne gi dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag etter 6 i «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» må søknaden oppfylle følgende vilkår: - Søkeren må påvise et særlig behov, - Behovet må ikke knytte seg til turkjøring, - Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og - Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag forklarer vilkårene på følgende vis: «Hva som er «unntakstilfeller», «særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring» og «som ikke kan dekkes på annen måte» beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas.»

108 «Ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov» vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng» «Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.» «Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte.» For preparering av hundespannsløyper sier rundskrivet T-1/96 følgende: «Når det gjelder snøscooterpreparering av hundespannsløyper, har Miljøverndepartementet lagt til grunn at snøscooterpreparering av turistløyper bare for hundespann/hundesleder ikke vil være tillatt. Det innebærer imidlertid ikke at all oppkjøring av hundespannspor vil være ulovlig. Etter forskriftens 3 første ledd bokstav e kan motorkjøretøy på vinterføre nyttes til «opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekors, idrettslag, turlag eller turistbedrifter». I disse løypene vil det også kunne kjøres med hundespann. Vurdering: På bakgrunn av saksopplysninger med henvisning til «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» 6 og rundskrivet T-1/96 om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag vurderer rådmannen det slik at Balsfjord kommune ikke kan gi dispensasjon til motorferdsel for omsøkte formål. Rådmannens innstilling: Søknad om scooterdispensasjon for å tråkke hundekjøringsløype for turistkjøring avslås da søknaden ikke tilfredsstiller dispensasjonskravene for bruk av snøscooter etter nasjonale forskrifter. Vedtaket er fattet med hjemmel i «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» 6. Ellen Beate Lundberg rådmann Hans Hugo Henriksen enhetsleder

109 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Ylva Sneve, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/412 - Arkivkode: 614 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 39/17 Formannskapet Kommunestyret Anvendelse av areal i Kuben - bevilgning til delprosjekt PPT og voksenopplæringa/flyktningtjenesten Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Refereres ikke Saksopplysninger: Historikk Kommunestyret vedtok i sak 33/16 ( ) å kjøpe eiendommen gnr/bnr 29/168 også kjent som eiendommen Kuben forretningsbygg står på. Bevilgningen lød på kr ,- og omfatter anskaffelse av eiendommen, omkostninger, renovering av tak og ytterkledning. I sak 138/16 ( ) godkjente Balsfjord kommunestyre hovedtrekkene i planene for anvendelse av arealer i «Kuben» i Nordkjosbotn. Hovedtrekkene er som følger: 1. etg : Lokaler for PPT Areal til evt fremtidig interkommunalt NAV-kontor 2. etg : 5 boenheter Lokaler for voksenopplæringa (VO) Lokaler for flyktningtjenesten (FT) Rådmannen ble også gitt tillatelse til å gjøre eventuelle justeringer i planskisse, dersom det skulle oppstå uforutsette behov for endringer, og som kan forsinke prosessen. For hvert av disse hovedtrekkene/delprosjektene må det fremmes egne saker til politisk behandling for godkjenning og bevilgning. Før brannstrategi kan utarbeides må arealer til de ulike formålene være bestemt. Delprosjektene som fremmes i denne saken: - Lokaler for PPT - Lokaler for VO og FT

110 Lokaler for PPT Figur 1: Planskisse 1.etg. Avgrensning PPT markert i gult. Et kostnadsoverslag for delprosjekt PPT er beregnet til kr ,- inkl. mva. PPT disponerer i dag lokaler til en årlig husleie på kr eks. mva. Lokaler for voksenopplæringa og flyktningtjenesten Figur 2: Planskisse 2.etg. Avgrensning VO/FT markert i gult. Et kostnadsoverslag for delprosjekt VO/FT er beregnet til kr ,- inkl. mva. Det må i tillegg klargjøres for vann og avløp i 2. etg, noe som av hensiktsmessige årsaker må gjøres før lydhimling legges i 1. etg. Kostnader for dette er beregnet til kr ,- inkl. mva. VO disponerer i dag lokaler til en årlig husleie på kr eks. mva. Flyktningtjenesten er i dag lokalisert på rådhuset.

111 Vurdering: Fremstilte planer er i overensstemmelse med det som har blitt kommunisert i saken om å kjøpe bygget (33/16) og saken om anvendelse av arealet i bygget (138/16). I og med at PPTs nåværende leieavtale er sagt opp med virkning fra utgangen av 2017, anbefales det at ombyggingen av lokalene til PPT vil ha høyeste prioritet. Da det på nåværende tidspunkt ikke er 100% avklart hvilke leietakere bygget vil ha, så er det forutsatt at 80% av kostnadene er innenfor momskompensasjonsberettiget virksomhet. Vedrørende finansiering: Det vil bli vurdert om låneopptak kan erstattes av ubrukte og frigjorte lånemidler etter gjennomgang av alle investeringsprosjekter, som tidligere bebudet av rådmannen. Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges kr inkl. mva til ombygging for realisering av delprosjekt PPT og VO/FT, samt tilrettelegging for vann og avløp i hele 2. etg. 2. Finansiering: Låneopptak kr , med løpetid 25 år. Momskompensasjon utgjør kr ,- Ellen Beate Lundberg rådmann Leif Kristiansen enhetsleder

112 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Ylva Sneve, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2016/688 - Arkivkode: 611 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 40/17 Formannskapet Salg av kommunal eiendom gnr 29 bnr 175 i Nordkjosbotn Vedlagte dokument: Ønske om kjøp av eiendom 29/175 av Balsfjord kommune Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Refereres ikke. Saksopplysninger: Administrasjonen har mottatt en henvendelse fra Øverås Maskin & Transport vedrørende ønske om å kjøpe eiendommen 29/175 i Nordkjosbotn. Intensjonen med kjøpet er å etablere verkstedbygg/vaskehall og opplagringsplass til redskaper og maskiner. Fakta om eiendommen Gnr/bnr : 29/175 Adresse : Industriveien 11, 9040 Nordkjosbotn Størrelse : 4409 m 2 Arealformål : Industri/lager Bebygd : Nei Figur 1: Eiendommen som ønskes kjøpt Figur 2: Eiendommen vist i reguleringsplanen Reglement for avhending av fast eiendom og andre eiendeler Balsfjord kommunestyre vedtok i møte den reglement for avhending av fast eiendom og andre eiendeler i Balsfjord kommune. Relevant for denne saken er følgende bestemmelser:

113 3.2.5 Avhending av bebygd/ubebygd eiendom til lokale næringsvirksomheter hvor formålet ikke er ny næringsvirksomhet i kommunen. Kommunen kan motta henvendelser fra næringsaktører om kjøp av kommunal eiendom til formål innfor eksisterende virksomhet. Ved slik henvendelse skal folkevalgt organ vurdere hvorvidt etterspurt eiendom skal avhendes eller ikke. Dersom eiendommen kan avhendes skal det foretas verditakst, og salg kunngjøres med frist for budgiving på kommunens nettside og offentlig media. I kunngjøringen skal det fremgå at bud også må inneholde budgivers plan for anvendelse av eiendommen. Bud innkommet etter frist skal forkastes. Etter budfrist avgjør det organ som har tilstrekkelig fullmakt (jfr. paragraf 2) salget. Ved realisering av salg skal salgssummen tilsvarer markedspris eller høyere. EØS reglene for offentlig støtte må følges. I særskilte tilfeller kan det gjøres unntak fra denne bestemmelsen, og at prosedyrereglene i paragraf skal følges. Evt unntak fra prosedyrereglene her avgjøres av kommunestyret. 4.4 Andre bestemmelser 4.4 Ved salg skal betalingsbetingelsene vanligvis gå ut på at kjøpesummen i sin helhet skal innbetales for utlevering av skjøte. 4.5 Ved salg av fast eiendom skal det til vanlig settes betingelse om kommunens tilbakekjøpsrett dersom kjøper ikke realiserer oppgitte planer for anvendelse av eiendommen innen en fastsatt tidsperiode. Likeså bør det til vanlig settes betingelse at kommunen har forkjøpsrett ved et evt. videresalg av eiendommen, unntatt herfra er bebygd boligeiendom. Vurdering: Rådmannen vurderer det som positivt at ubebygde, regulerte næringsarealer ønskes tatt i bruk. Ved en utlysing av næringsareal til salgs sikres innsyn og likebehandling, i motsetning til prinsippet om «førstemann til mølla». Rådmannens innstilling: Balsfjord formannskap avhender eiendommen gnr 29 bnr 175. Det skal foretas verditakst, salg kunngjøres på kommunens nettside og i offentlig media. Bud må også inneholde budgivers plan for anvendelse av eiendommen. Kostnader ved forberedelse av salg (takst, annonsering, m.m.) dekkes inn av salgsinntektene. Etter budfrist sendes saken på nytt inn til Formannskapet for endelig avgjørelse om salg og betingelser for salg. Vedtaket er fattet i tråd med reglement for avhending av fast eiendom og andre eiendeler i Balsfjord kommune. Ellen Beate Lundberg rådmann Ylva Sneve enhetsleder

114 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ htm Side 1 av %PDF-1.4 %ÿÿÿÿ 1 0 obj << /Title (þÿfile C ephorte_pdfdocproc_ephorte_ htm) /Producer (Amyuni PDF Converter version ) /CreationDate (D: '00') >> endobj 7 0 obj << /Length 8 0 R /Filter /FlateDecode >> stream xœü½ùšléî&øùyýþ6à4øq_ppc7 õcõû_ K²µÌôÉ<<6ôM7 8{ç [6Ê$ ôiúÿù Ýëòÿÿåüõ?ÿú Üß-ùKû; tiéïè rùûý ÿóßÿñú½ÿûÿ ßæ ÿë ÿþ ýõÿ œþ ¾Zùv áõèâ nîÿþõ ë% üý ÿýœä/)ýýïÿøëwq ¾~ÿ_þ¾:çÒë' ~Êë þÿûÿõõï«æw?2z _Ž5>:F! t / ~ w òë Ç Gß 8w. ~n Ÿûë'Ž =à'žvôçsüùõúùvî;ùoïå ÿ^?ôç«/ÿú$ÿú$_çïúë K þ6úœßû;ü< Óï_cû/Û¾ï^ { Ë}ò ¼Ú/ Dmÿ! È Âküe¾ôïüû ÊZÃk¾á5ßp ß¹ jó} >ø[jû5 Æ}ý¾ÇøuüûØ ÚÊøú MûÆ 8 l HÔ& Ù ¹ ßõw1þÆw.Nªú ð_ ÃAøÎŸôrë ãïûüs]?ÿý Ì# 1Çueù 6øß«œÓZ ý?ÿ~ ØÇîcìq^±Í ñøî)? æoòãcv ÒtøCš Ù_ Œµ1 ŽÖ¾ˆæNZ Ë= ³< û5î Óø ±c õñùg}qì9> ŽSO.]Üzònœyü vxõlvqí ømd7 x í6yý.äkyš]é EÅçÈ)È ÂRRß9f ƒœojnyv(]iu}xë% åûsæm5{qö A3ÿÖ-2ñ^Õ"éµµÎ { ZÜT îu¼t äe{é! 2-ª½tJ < ]º _Ÿy o¹žd½dšùµi þvÿ_ç + PH8ÚçíšŸ õ ÜÇý étwùeøž/eoz] Ëüº E úîu«yfûé? ]ÔÇ v yr t¼ü i$ëòágt ˆÇé>Rº íä4ÿxñƒ 9ËJBÎ Üâ št}ð4¾] $³( Ï å P)/ -A8` º n ÌÛÉ :xmiy])bûôwú²üeÿ :Œ!ï ] Ð _Ò»šøkEoLLQ3 ³ï; «ú²@? ¼¹M(:QƒÖ elr «NËÚœ: b 3 DŒ~ÏSzƒv Î} å)dþ g#½xˆz'm ^ÝIy³xÐ~bzè '¼Ø²ðCg &A_ Ø ÉP/ñ(Ð 'v ºêIØ ôòyeé'õ ÉícRþ w= 0üwa šô(¹½6ú C.{! åf8ý Þ /á Þ3½ ^sºea IÝ`.;šºehVµ Š&ê tm/6a3 Ž] IýÔ g^íàú Jø /!2 ÜŠè ^; Dxvp PŸú,âÚŒ Ä Å- MP² +0[êðôÐ'ò`MŒä f8>è&û È \ ¹ ²ç Yç åú.ƒ ) "Q»ý êì 9í 'JÂ > } ]žë s&7ºˆ² 7üä»< n$ 5 z² & ßºž Ã xôgfï=ãõrõævi-½\b ÖNþs{ üík$ <+}fq`ualmêláu;4~}ï,ÿíš p ËCýêKj áø ^ Qí O _,$³ô Òí v½pš>æ {4yñ«³µq' î 6:Í Î G( ûæoÿuwïúreõ >ŸNöxk ƒ}7 íæ«> à.è æsîîí3æ g ØqŠ 3yhRÍîÀs7¾Þ$i/ûC[ž«fÍÇüîØ kšü,j4\þ Qª Øù: iktv lq_¼sž êµ /2í#sƒ ØIÐ³ðžå wz³æqûë) =8 Ò ^ ûýnwëijáp<*rj>«oáãd 6 0I/ àw \z=/páe+^1?9-~tø(' Ux^¼Ù*0Ø d¼aõòþyðó+õ ÞQ2 ±G³Î'ky$o_¼E h Ð Ïß Ÿûð* á Z~w/sCwß ëùäõz hçù")yøhð»õëzîaì5}ãc}íµÿíûlÿfÿ~øqüâ=;½ ^öçð<k ~ DæŸ Lµ - 7zöÃÏL Ñ Ð( ³vöðÕ±_6ÍßÓNÝ«â7¾@zËœý [ý;?` ò[_ &Lú³ ½ŸMçÆ(.W šå%x? ˆÕÃ Nï;ÜØL0Ã7Ñ çˆc%êõr MÏl¹ ÞïÝ<ÙB/lzRÇL;E œûm\ ôtâks ïò'µ ìsó"üïbð8 >7iFK. ½JMh>"ËºUÆ ÞÃf r1týòhj²tmwšýé> ÿüðnéxûeý žàut FlV ßËClmÔõÚH kšð- ÚÄ}». Èµ)Øn LÏsq/Ev: Ây»X z}òïýûzx $îð5âä oöhã "ºé ¼1 4o PÖ+Y#½H~7 ½¾Þ0jëîðÌ ýçùñ ëõ¼ ' 9:áÌ+²B1f+âznƒÞƒÅ*C â[ðx C@ Szi ñþÿ¹fíe/þvaö 9(1±. ßÞÞk² h! Ùõ@Q5a ä8dæ_«š$ Ã CR % *; Å DºéG1éÍuH;B}úBÝévŒª Çq ékðéôº ÔE$½^yèæU éµéƒþ³à¾ XÛU3kLH 0X ú Ùx êößèú _Ooäj2Nµk@zd2Áã@úžä{P» M*+jÁÚ$ ƒtðž ª/ ~àæ ñž } ]Õ ç¾tyÿí ¹ ˆ omq{ý \Å@½ båwÿêp - ÀP V ½Uµófª>ôŒ Iõ %þºë~±$l ïnïšâa Ü 3ÈB#Æ½Ï1þÿJ)ân] 6t :A º`ó 7&úD8Ûíu Ò 6KÐD 5kÐ) B,zR ~rür½ R! ôqsb2wm@ O ÜÚôŠ½õïl ze(bt PÃðx &p + Ä µ 5±; èè ³ ò@*} ÛhdÁfèKpÂ ÔÆ àeô$=u/è½ 9AÐ & xg(q >ñkx± OŠ±þÝÞƒ" C2ë¼aOUÓ æbÿo) Q"~«@dkM e6dƒ wüt ô dq ƒô ó S Öý ÁçŽfWƒ,š]BDÐŽÆâ é ž>jê! ahèÿûc: aèqàóxio# ïxpðåiù#(á16 qb È G=ö ÔØ, wý882ÿ wáô Â D V^8jn3 IC» 6Abe í ÕÄ¹ ½ g½,êí^ "² Zé2ùsyOçóÏ+¼øÙ ZÐ ˆ \ú nu l;û!ô ÿí«ìh G Ìãø:Ô*ô{ PjRàîkb+âÖ [Õ] ÂÉC þúõ ÇJž ²4oè ` t 9@6, Ù$ Ã &À²h h»+ R/0 À ¹ÿ%~ nî4 ºƒØNqR9Æ5$½ñW ØDŽïA G ï ½ TÖŸ/ÂK} ìoaªwq² %aðlò'>kµé\ 1TCˆ@IÆWË ±JüÆÚ Ÿ ÍëßƒB! ÿ g\ôœqcøûüç} zaª Ìh ß ƒg ËC$Õ] À>š ðsæ ðð ó9žmø 9 -œœýé ö Có- RH«KKXë x ÕÔûËVXÈùú ^wäbˆàn ~ ú^t²"' ÑŒõÕvÊÙVé%? ó3ý % k C! ÎB}sO Üj@ Üªnä.» p]"pœkìé žî dÿå]oý <\ÚMM Ô½Û3<õArÐAÞnF 0ÜµwW* Ù0 ) 82 ÐÍS ý7 Þ ÃuÕ 5 3Ót1bpÛŽ5 ýõ À= Ï¼n0)± ÀIÈ_Ráu$ >êrnkémðh} a_òó azäû(ðœ- $+ û61þq 6Ë³iŠ åç é ux#ÿ bæš"ÿ[_a êïöäžj Û Ï Ä 0vv ÉˆLtùôÊtkã 2½¼6ÃÛñò œ6%æ¹ G+3 Á Äó=?R6Z Ç'?AT» ŸÆv å»½øsîlv3 ³ziç MÝROµg=$h7Ç»MÚÉbØµD 9Ü-ËK Õ Gô"ú~XÍëkzÙ ²é pòã`ñ ^vƒåjzâá$pîçá$pîã` žp ììà`9 ^vƒånz2 ` {)A!ê?H Dìïká#¼ Æ'iíW" þ?fþêÿ úoƒ þw? ïa nç ÿ ~C! Oò Ÿ$DË vƒ½nì!í àbþrüh Ùò Ý`% $ >H± h7x d(å? V-Ú ÖòGiõ#tË vƒu+ p Þ?Ht m#æ!ûá!á/ Â@?H þpè/ E?H é Ü# ÂÁRúD 1Y>,[a Z> Za ƒu«â`íò Ý`Í + [ ë íëvxá`éy K 9ï $ $y«â` y7xa ßºäÄb âˆ0ú vql&zž OÞáçÕ&Fv}ìéuÿ\û¹ Ì ë=åæö²ÿz* []ù¼ºú»õõï«k [] û¼ºþ»õõ«{½y³ºì> näh ìé\åiübu9 ^]üýê^ƒf ì{a<ƒj±é ú Ÿ" Ó ~Hó?ö#é_?õ3Œ?ôÓ~µ þq]ýwë"ûþ y «yÿqid øåú ø 8~ ºøyuñw«KŸW ~ ºüyuùw«+ŸWW~ ºúyuõw«kŸW ~ ºþyuýW«# Í Õ «ÕQÝ«Gü/VÂÇÕ<ÿ7«ŸW ºôyuéw«ËŸW ºòyuåw««ŸWW º«3Qòæ) kužjïùt mi0òìkê6tó ûª å; ^ ö/ú'µb # ÔóH LÎ2H J/Áíd ý@l UÚµE )Â½CXe? ió;àåcðå4 (êk ;¾Ø8 R5 èc+f Âì 9[X Ï¹ãÛ ÿj 9³TŸÊ±è ³ ~ŸpÌÓàúæeJ1hX 8ŠN øìg A(R"ŸÑf 4ÎÙé üãþ ²[f¾dïÅyº6Áø ïå ÏÑVžO¾Î# e¾äuåkøkƒ ã6 l<µm3 S Hz3Ø!Žê ÀSÖfOÌ) :5ÿÚVZÆ,Î.]ÊfŠ }äµ ê$ Â A=I»mìë6 žsžy ŠÉN ºäUQ»A _g {8 5=û $ ÕHPsXïxVä>@6Ì.FÉ ÁçeKƒ "Ù N3À ]6ÌÄ:ÖËû ó ˆbŠ3$,0IîÚ ºfFõ;uÓŽÑÿzÔäŽdkˆ& }Q),,2Ê}ÝÐ ìô½x WÞÐÍ,ß] YB TT}Ú~L âàû Y Bt }1Ç é ƒ`eþ0ª hy½ê ÙPúQ 8xÄ ÐF,d xâºœ~ïø0ã >,6'Ç- 6 àë4 Äx5m!îx~ø&ž ˆµ_õ?± Ò ~ ty Ä ÏnÂØº gíxà{(ug 8Øä³ãZ1 ŠØŽo #ÔÎK ÈÒn½œI É ÄU <ªNy5$Lå 4ä+ Üµ A\Dý{ äºezæð Úè" LƒÆñËèÃ<_6nÃcnïEWº²< di (^2UôÝfw ðãkpyœ ï&èœlu7p Pª¾JÒ«U o # ý 0`±qY ÙñKˆ.~ž? äãô½šþq} R}D ð ûˆö`áªî0&î«ã IL QZ0c ß õø S *=ósãy Ñªè$ä T ² ] ÿ:w ð %JòRÒü ¹t}Ö\ð päö½áat $ OÍ ÓÉ v r5y ñ ÞùÝ±6Áø½ Ø ÞFŠ D ô`:í9ìf8åuço T9é3\»ómVáÔ$\Mú v] Åž ŽCa9 'ÒæŸÉL1{ñÍë"û rý p ( FÚR¼$ÅP:šÔ(R+[ ÎßÁt9kÜlf Ðk ƒ ÁÁwÎ ZfŒkp ZRZ ^Rž QGLŸY ÊU/ u ¾ë] Ñ $zí`é ±µûsñéá5 qfà( ¹ >À%RÎ. f K[ ˆúGkÑìjå:Ï ¼ (þòâøæ6à Ò7HÝëPÊ» þ Ó +#~ŒqœÇV Àñ³Jµ@w Óvè1-dkÕ!ëËò.ÙBhú *ŽDÙÄôýñ³wølH~ãõá2jÅ O &[ Ï nšùú<>?ut á) [Ïç 5X ~Üfk é>8î> ìxçžhkàwóù +#ûømäl =l )Ba'.ñEPêÚ+] ^?q ±n Ô (6TPŸRÕ [

115 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ htm Side 2 av Î nù} ºƒyF &kçkøô`úpê]mïšûá]³lÿ@zj ô t û0ñ ÂîD Î ZÕÆô"Ù6» ú DÐS{]Š0}(T "çe 8KE ËîÐ±ÆÖÀ )\\Žzì«1ïQ.<~^ RÍEI ¾Íë4Ia½êI5 šs.2ƒï GCTáõyÝv» Gbå Ñm yýz½ Oï3êõ>ß \Ð AËBÂn ëy À žj?m ópõs étä B ƒ põ XTTú) (ôdáþè Q"j0Šf ñá }Ð'ûù8üN ÒPà úøè Kº R*s " µ? pâcs`- T qùn¹pôár½«çõqxuú0aß Ò è èá ð þmøôÿ Ø?žVÇájQo øôq ¾(Vz#CN Ã a-8 Lý'ÇÊ;» ;Å A¹7 Ý½¹<œ =ø::wly >æmi ÅIc!èêFEµË {t<ô (óøø / ; ÁÞ4ü ) \ ÕêÉ "éyscsƒ³žxafj*úä_ï Ú.ü rd>7>a`ñ\ 30Ï û&û é ª=Eða[ à Oxª êùõ äö~sluäz W&Ó ; µ:eë ¾ :L}XM ÈíÊ «ÉN9 :ý/ÿ^ 2ÍÛÁ vÿ Ç EÙ- f X>& 5 ãn È W. däroÿn «ß ' úäüè9ývýe= pwñ N MÕ_JEcojCnœDÝGìH!Näñë*,¾½Ü C>òy<! bùè¹š6qãhl¹¼rä= ûèƒ p4 Œ* j½ºèqs:y\ j?úpm`ãl*ƒšd "Š. ùâbäk68 oµo)twëk.á1;ž ÑX.^Xyë ˆ~gëîŸ.½á 6Þû»7¾û Ó lž4gûœæþôíž ±ž[òûóçî8xû³_ÿ ù kˆ3 N^ðûMû{gãÌÄ(ÃÖŠQ À ÑL 8 xpj±c \BH & sè"#šs% Ð üàc ~àp\ 'I9 ÿàß ŽJü=Úèžè[QrOF¹*Ìá³zNADŒž! À? ˆÑY ÆŠ j Š åfa} ˆ Qçæ±ëc'ézË7àF Gú* $ç X 4 š½œ ¾ 4hW)µ ½CGãum Ìn + :šs Ö`è(òµ$ IdÜ9UfÜ¹ ` céh? òvœ½ø²õ] Öõ ˆ 6tõOÒw7HÀÓÂ/ª!d ÀEuÄ ê 5² X *#D# #( P(J4v M B q k { u ï ß î6x jpý 6ó ] 7'µI½^ Å ÅDuÔ] n7õ >«>ÑQ 0[ U+'Y ÈDÂ "f Š ù]ë F ß 0 f _ a=4 MÐ6ÎÖk#m²pÐ Œ ] üòfþäðúhàa X/6g n-ôúræ ;îd~9>ë¹ý½œšùä%:á ±&Ž[ØÞî.Gå6ët kp ƒzz «E6ÌðZ ÆÎU+ Ës X_Äåxk (Ò ¼¼ßBF ècè³x<0` {@ {ÆÓQ Ä±³ŠDƒá³ $ôre5qº Žªøî»>mi±oÚú ï ^]ûööãnßðd6ì ê]8ÿö) w_} ócô=;jnk Äûï ¹õ@ií ;>½*ÿåoß V<õø«;?ZõØÑßC {ˆ^rõ àoâ] éû WWŸÑœµo?=õ-ÛÛgûe»¼ nðôjëm BMu {nªüèä \ ±ÙØblMØã ìmã'û'ï ßl]ëXÛº¹s u»c[ë Î½Ö îí Æú ã@ë³]ÿú Ï Ö:ªjb¾½š²ÅÃ Ü 5WWQŠ8å. nô5 >í ç{n Wý )ï~7¼ úýbñ313ñ oo &n vm%í<22rëœ?? Òxn Ú ¼ 4Åì3òˆàXm6uÊM¼òUêã±Å(ý t yófióð yicâ ÿƒ²ú²wªàô$úz ÞdËm rùîíýi «k\ 02ö Ë RÑ ÍáËD öùãª»op&.ï ë)ãø Aô ª ßmóWõ î`½sg kì-aw"ö µnˆgjœ TfG *œ jær¾f 2ªy»Öfò íéøv<š [ò~dõòz9e öqûôû4!j ÏÕ õêlu/ í5 vê 1hçQSµPokeål_ 3òY4 ª 7Ð žotfå iá:- ì ÒZ4šAqdM_Ÿ.v9ïÇ Ï9 ÙäÊ!ªhú Â 4Zm Œ$I J ÒB Æ Æ ê!q«î $Úˆq@(bœ ajúz ^5Ì õ štûò ÇBZT)e eo E¾ óeƒsàçû 1 8â/n Ô JÅwÜôš^Fš# -Áš8²œÄ@ŒæâÛëÒÉ Úˆ:ÑjÔÐ ø(` Ó] ü Sæ:*bÄÍ_2ÖQzÜÜsJ_GYM ùé)jjåæ Ñ,CsP7ó xm"\ º œ«¼ð+b~é v* Ñ oãé+º-œò? Èï šp ^ø? áy ïý ÒÕä#ô AWª. oòïô tss³œh8êée9zx±6 lzôh G º*èƒULý2ù²è2ë² ªž mçè éâ/ëà2à Þ æ$½ [þ ŸMTƒ (ÆÅ4/iÄ Ãç Ã~ µ[þaùe t Œèeâ-X!Ur 2¹ÓÜº" mhð&å¼æn òxª[r±v¹ ƒêhzä - DÍõ X NVeB «á øññäâ~ #QÕ1dÔFEMîšÁ úîî + ± ) 6 Mä¼ ÑÓ ðµm \Ä*z`ÀlÁ» zƒ"öƒµp# ) ^#ß þú#å$c¼ È` ßB½Eaßÿ~ JA& ÿ?ò ±Ãé.ƒ! HN ù zé]úëg.zeéä»ïâõ¾ \FNCv$Áhx eµíîˆo SFß) NPžilàÝÁÁ K ìõûñôcæô Ž ê±?ì Òc DR1IV }ŠeßcÌÐ.W4 *È ±ÚyÕÁo> ÛgOT jubmšpóºrqõa T)æhÓ Ú k Ó FS üj ) næâã PýÜq kˆg; ÌXqG ËW à º ßè;ã = #±yô Ñÿ_ t æÿtqhé ½ ]ã jmf[ Î ëzêè àì K ÖÛ<Æè -ä8µ&kœô `< jmèys ohïïkµ _ ç"38gÿhñnçy/ägu Ú-² Ö Ù[³GChlSÈZÞS W»1¼lB; í±íg6ß;eþ îë¼jwùûùáóç17òç} $}f"üùpq M ë [ƒïpý nœ3ˆœ Å=µMñŒ wpl"$yiÿ:øé àéqnpÿ uâºú Vtb²¹Í MÆž6VÏ8Œ1} g ËÞá MñôÚ Útó œ Ç 62ƒbž&E!.$âZ [Ä kúæsãû]îñîž! âøqºýõ ö'àø6 GzëÓ ì ~ ç*r bwõ_èuèkggšq½/ A¼S*A»ÿ5G¾jÚrkÀt`IÛõ Gú Us;u1M ¾ª^xxÑÍ [³Î»Üµ=ËT2 Yæ )Y y Ä})ó¼ýË ŒjÒ4ö»OfWõöŽolCQ zöö?pµå_ ÝÙæ é7:7>úµ Û;ò¼F bãðh¾ t'soqì5ºåõä dèà4wüfp ql ÞM 4õheðA `â±+ ïäüdc v G &Œ œíˆ w ðý iôý#6âã Ã[ä½} Þ*ÔÛS œ? Ò_> Ù åê:a(õ ÌTðÿ7Éßdß ù V hkzü²=µ»ý»keéô Ô&õNõ^õÓê!õÕr^Q2ƒ2ªÖŸ.8 :Þòä õ ôþð Fß HVàêXA[ [,ç~õ M³ Òjr t:õß7`)ëgnúkkh? >"h šboq òuõ qýœç¹rl e¹ïeå ÕÃ«ãq]Ý æî 4ŠR1&X- VÌ ú ÙT vâ c:z$c&õ 8½PÈ ¼¼Å»zóÜEv Ä!áDW ³Å Âd³kRþÀ Y¹¹!H=z]k< Œúl5³ÇµLüuA 1 LÁ- N &fþtúíšìïøòf3f4»%º+qðìqurˆœ åâjÿ" ØÀlgdžb(ö'å /cƒ ÌD¹h4ÁÁï fê Î.f ± ± ³ {Øç ÌChñæÛµ 4r ñç (ÚïóÉ qô [diç-ª!"zòà'f?qæôw&ÿ4¾ XåY ( µž%ºárxñ s I%ÈšoÔn.ÄÓ.I¾ úù7 5' ri TÁÄ*M_¹JÓvAÓ5Å ~ æê+tä wáñw½ Þµüÿöž4<ª"Ûsîí=7éî IßNg:t ai7h:$ii `7Ò Š`\ GQŸ 2qE QÔ ƒ ƒ8.( 8 T1Êó + ætu'$<ßûæùñ ï NêÖ ³Ô:U [uëøü }«}R Ù'ôa ï OòS Å'ûè 8ºõœøhö lù Ÿ±n o p Ù=}lE' m«øõ½ãtp>ð %}øc+² ö È¾ 9 Ü2ºn 4:Î=XjO Bs ïä º ñtÿ ni¼[ «h ë* Bzƒg«º ÆBO Ò 5à 5ë {ŸÈõ'à$;^mÿ]² wk$³ öùžs ç }týx þüyìüäô, yváòé¹th ö ÛZkÜ ago/ë9ýý âp!&l?ç ßØ¹Zyø f ¼ 0b'håBÜFÓjJÛ$ Ÿ âwœ CÑ Žrv>Í¾u všù C)Nj7yš²I 3ä%] úçt³þ0 ÿ h#¼¹ ž½ ý ì {i «3ÒŸ M ƒ¾ösž6ki3å`&pop ìˆ"lçœ [ÍIö)Wœc ÇŸ/m ñþ îòç! Ô4üm Çá8) hc i iâbižfžv OïY VK ôbxå Å obövr $z V ªÕêâ d$òs2d ïž4?i ß \Í Í Ý4s@Ü29 VmÓõ1 ò h çã4_ôâÿ hã UüƒD±qº1 ÆÇgt=Øõà Y»àL 4þÌvéÏ t P9B~.n+Ím âªš { âšâjâ;òùµ &]bá ~7(p/ô8Ð) «95 ÍÖ Sºz øj 'ÛZó ³o {o_ ktåöz= :4 {~ q#âõß) & õ' ) á# SISÚå Û ç3øjòqëêît qsãêþ³g S Ñæ>BnÏ~Ë¾ý (µ¹ý öyþf Ã+%ë,Hÿ ï0µ$ (Ì X7$ßãØèÝb2y3½öY YÖYŽÅ Ö Ž ñdn CZm¼&i ¼ß \:nî ~ l( ÒlÍQ { æå KÌ bi EÍW Š½eXfÑ Y âdkƒªqy.à ÌÇ,,ÚqÖÇóÆçM Æt #Ûá Æ u VsJ ]É6ç$9tSä š)ú ÁÚ Ë4ggç8 HšxE,nãïðhÄ' Ž TPYeD I Y (tk ÄœÂ ~LlÕòð øqìùòx¼e1+î b¾íûàì3ëˆ C* j1 dmni±d:ì9 ž9 ¹&É crè)(t /, 3œ Ãb±ä ŽT% Õa X Š( ª# 5 Ùd±ØL# àæl&ø WL:{ffÚL ƒ ÕŠtRÁƒJ "5+{I,lwxÑëÌó@^q1x,ž gç G[çÁÕžä yûñò- ÎG ÄÞg,çûM:¹%åßrðÞÿôZ/ßgÆv, zyç0œµ èµynužæs±ï~b 5œ O /= /ãëëã[ aäv Xè±IMN (wô ¹lÀ9ú ùf>jlàž Ûàž1æñcÙZ±7ÝUVl@ Æ%Š ; ía»åp^ ÍËˆr ½Í-W_ ŽW Î\? ùâš'fçîëýuyõ ëólïä.oà `NRíihÑ?½ìPU² fkª*yf¾óux ³8É i) 8 ë` Ì yyö g½ žn Ð ¼³ ØÝ) ^ fmóìé Ü. ýæ$niíè7q69i S6Rn íùbdxûìa ÃH} ñz[ì ûì7îqbžjù Þx,üçÏo»mÇNkn Ô¼ tìørrú æi1tõøò šš Ò±¼ x-o ttãª š,œ?škzjzº^k0ø Ùº ½-Esƒo[P DA 5«ðÞ î ŠbËˆ7:ÈY Ôm- Ç"öõemi Ç] œvxr2 Ù ÙvÒ&«: ä KØÖbÓpê 2ßPáó]ùÂ çgú *rôã íëñ ÂÄŠÔœ ªD}:èõ:M$bž"âîÚ ` -ÊIE

116 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ htm Side 3 av ÍÔÜ e =$ ßZg ƒéþxð³õp&-¾ü ½Ê ^ KÒs Ê> «²Ò eôçøûõoâtyóuš _^ž}ôtl¼ HÍ4ç5ƒÎ ý >ñ7 Óm Í ÈÕ¾.òÒ& 8I [ÈWÉ)äÆ «ÖûIò²9šëhDã qæg0šüqäré'ß H¾ø~ ù_i qyöé'. ü*â ì@~or5äã" ¹Ùä $7Üâ/%ºYŸ ¹ { 'QØ ó 5ž.î r64qœã( Qž6\õÜ { úyä²h \ ¹ÊçUòah 8KHnÏá 8M Êó ÑÒ)¾DýaÈ æa* 17žæqœÎï-ò{š¹ñ '-! ¹ËäûÙ œæóæóæùéä²)äçólô> }ÆuD2;ñx â kš ƒëœë œÿüz¹ ôb æy ð½\ œnqþ x î3d ÆÊ IðtÄóSBñŽãùºš7r ð{eyäd ãeq é¼ hµ\ßú àké}ìõ*äcr\ç2á^ž^^ ÀùH.Ws À} ÁõÏóf «àzâ=fôdqöt UMe²Ú â cv¼\x Õèo,?&ÊgäñxyúIÇy: /²Oâ:Ë' êh-ùõýu øwp ;r ðt? ð ÄýÈQ\_òúÂËBÆ~$q½ÇË 5!^Š ±ú3t Šû[EØ$pwršÌÔùèóFôyËxÏZZ2dp±gP {à þ ùy \ êèéî eï e $[- æ D~œ A ÓÒp Ú«Ñ ptsàª ÄÃ FB4öB * }y jx }9ýÄ9ïNŒÓßÃ uœt V»Ôè* ÚŽÓëƒß\å ÑNOp v:i@ - R V«KDªÃU]k ÒU9 4 ZM &Íp5 bæh Qík ÀH ŠÚ]UÕÑLWOATÎ nlšöõ««²œîð (VÎqÍŽ klôì,p)nõufõâ6êbžx«í k Àì [ir55îfåæ ÕM Šf\ñ±íl"O émí #Õ * F"kÔèýõÁÞT' BGTÊ # ºñ:Raí î%] Fñzº ÊóÁóËÝ\W5Ç Q kœkadq Æ Âä Î6»Ý ƒu ½Z4]Îhy +ÔXÕ 5" WnÉô«})ƒŠZ-Ö Z[ Ìq@Iì Ìí H s vr^ È5ŽªCT RJ.ÊS Ì-ƒÈœ2b _ I*ÚDå±0j G,>Â [ T oq S@åïêü / 1ŽÑå[Ny-é hdï nwtà@^aô T ÆÑ",. Åp1, ÐL3Óå ~ À p\+&xp% ü àax GàQø<Ã&xž?ÂfˆB+ ÁÊç6ØOC;ì g`'ì ga7<{`/< }ðì áïð¼ À«p^ƒ á üþ 7á¼ Ãð6¼ïÂ {ð>àcè ÁQø> Oà ŸÁqøNÀÐ _ÂWpþ¾ ÿ oà ßÁ ðü?ái8] Àp2N æª/çßàux«_z_mqsu š ÚÕl5GUU š«ƒu êsÿtæòœú šë_ öªôúý ±H7WÁìC ÙIÐÂ]nö{Ÿ}ÄŽ Ù7ì;v } cø D,öLa w"û ö{ž8 B3I òžä¾ ~} { mƒìmâ}žäàvˆ ò PÙ{à <ÄóÛÍv±6 àíì ö(,a Ø>öÛÈž ÙþSûì RõÛAõ }NÐwì{ö)ä³ %q± X'Û*{ jä ±gù~ lì3vœ=ä~ X^b'X ½K Ÿ07 Wè¾{ØìKv{ XdÂ_Æ^- ÛL)ý fw±5d=àf ³oÙ*6 u± Ù ìqöjù:â<áîf g±ûx3;n)û ÍdËØAÖA²í žýbëøµ,è c {Y# Ê²X"+ë:Ñõ Ÿº>íúœÙ»ž>ÓufIÇÖŽÛ:íXÙ± ãñžµuôv tüô± ÃÑq_ áã ½ü ïÿûošyìi-óïý>@ eô u GÑ `"& -hådlátlãtì@f ³ fc:pe'æ ó0 ûãˆn,âaèábœc Kq(Ãá8ËÐ > ð<åèç ƒ X ÕÀ±Xƒãp<Öâœˆçã$ ÃzÑ¾4àTœÆ ÁNÇ_á œ â,ñîìæ9ø sqîç áe /Æ% q.çøk¼/åë Z Wà*¼R UWãj¼ Åëðßðz¼ àxfp- Ã q=þ[ð¼oãûñ¼ïâßáýxnà{ñ>ü=näûñ Â ñ ÿ áã ŸÀ'ñ)ü#nÆ ( bn ñå6üžoc;îàgp'îâgq7> {p/>â}øîçñïø¾œ à«x_ã ñ þßà7ñ¾ ÅÃø6¾ƒïâ {ø>áðãÿázô ñcyrëí=z¾ óåûaž ŒZIÒÉZV 5œ `ÃÄJ ztõ «] ÀR½wöáÑQŸN#@ ÿ ³ KD,ä Ã çåa- ØàÖ8 #ü&l ±ÃD+TÐxƒ.æR/ Æ+E fêù žl ù4xl å Hò ðn#k, qç þn0ýý 8þÜ ê endstream endobj 21 0 obj endobj 22 0 obj endobj 3 0 obj << /Type /Pages /Count 3 /Kids [6 0 R 10 0 R 13 0 R ] >> endobj 23 0 obj << /Type /OutputIntent /S /GTS_PDFA1 /OutputConditionIdentifier (Custom) /Info (Unknown) /DestOutputProfile 24 0 R >> endobj 24 0 obj << /Filter /FlateDecode /N 3 /Length 2596 >> stream xœ wtsù Ï½7½P Š ÐkhRH ½H.*1 JÀ"6DTpDQ 2(à C ±"Š Q±ëDÔqp Idß¼yïÍ ß ~kÿ½ïýgï}öºüƒâlx XáçÅˆ g` ðlàp³³bøf ØŒl ø½º ùû*ó?œáÿÿ ¹Y"1P ŒçòøÙ\É8=Wœ% OÉ 4MÎ0JÎ"Y 2V sò, [ ö e9ó2 < ËsÎâeðäÜ'ã9¾Œ ` N6( Ü.æsSdl-c (2 - ãyàhé_ðò/xìïëåîìz.$ ˆ&\S áïïmç ÅÌ07#â1Ø YárfÏüYym²";Ø8980m-m¾(Ô]ü v ^ îdøãöw~ eµùú mi]ëp»ý Í`/Š²¾u}qº ^RÄâ,g+«ÜÜ\KŸk)/èïúŸC_ ÏR¾Ýïåaxó 8 t1c^7nfz DÄÈÎâpù æÿ øþuü$¾ˆ/ EDË L L µ[èˆ Ù¹ ÚøÐ (* {d+ðï} ÆGùÍ Ñ ûï þ}w LþÈ$ŽcGD2 QÎìšüZ4 E@ê@èÀ À àa (ˆq`1à D µ `' u 4ƒ6ptcà48.Ë`ÜR0ž )ð Ì@ ÈR t CÈ² XäCP %CBH@ë R ª ê fè[è(tº C Qhúz#0 ÁZ l³`o8ž ÁÉð28. À p î OÃ àx? : 0ÂFB x$!«i@ú ¹ŠH È[EE1PL Ê â V 6 ªQP >ÔUÔ(j õmfk ÍÑÎèt,:.FW Ðè³èô8úƒ cœ1žl&³³³óž9 ÆŒa ±X :ÖëŠ År bl1 {{{;Ž}ƒ#âtp 8_\ 8áú"ãEy.,ÖXœ¾øøÅ%œ% GÑ 1 - ï9 œîôò µk lî.îžoo ïê/ço$¹& '=JvMÞž< âžr òtàt ž ú Ö ¾N MÛŸö)=&½= qth û2µ3ó2 ³Ì³Š³ Ëœ í\6% 5eCÙ ²»Å4ÙÏÔ ÄD²^2šã S ó&7: Hžrž0o`¹ÙòMË'ò}ó ^ZÁ]Ñ[ [ `t çêúuðª «zwë.z=¾æoíµ µik(.,/ ¹.f]O VÑš ±õ~ë[ ŠEÅ76 l ÛˆÚ(Ø8 iî ªMKx%KK+Jßoæn¾ø ÍW _}Ú e Ì lïvìváöëûü (W.Ï/Û²½scGÉŽ ; ì¼pawq K²KZ\Ù]ePµµê}uJõHWM{- fí Ú»y» ìñøóv UWZ n `ïíz úî Š} }9û6F7öÍúº¹I éã~á~éˆ}ížíí-š-ep«uò`âáëßxóýæl«o $ øíõãa { Ž }gø]mµ ê\þ9õ Ò%íŽë>x Ç ã{ëï Ó=Vs\åxÙ Â ŸNæŸœ> uêééäóc½kzïœ =s- /¼oðlÐÙóç Ïé ì?yþõü± ÎŽ^d]ìºäp sà~ ãû:; º/;]îž7 âšû ÓW½ ž»píòèü áëq oþh!½é»ùèvúç snïüys} äžò½šûš ~4ý±]ê =>ê=:ð`áƒ;cü±'?eÿô~¼è!ùaå ÎDó#ÛGÇ&}'/?^øxüIÖ Å? +ÿ\ûìäùw xü20;5þ\ôüó _ ØÿÒîeïtØôýW f^ ¼Qsà-ëmÿ» w3¹ï±ï+? ~èùôñî ŒOŸ~ óû endstream endobj 25 0 obj << /Type /Metadata /Subtype /XML /Length 1113 >> stream file C ephorte_pdfdocproc_ephorte_ htm Amyuni PDF Converter version T15:43:55+01: T15:43:55+01:00 1 B endstream endobj 2 0 obj << /Type /Catalog /Pages 3 0 R /OutputIntents [23 0 R] /Metadata 25 0 R >> endobj xref f n n n f f n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n trailer << /Size 26 /Root 2 0 R /Info 1 0 R /ID [] >> startxref %%EOF

117 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Ylva Sneve, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2012/454 - Arkivkode: 611 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 41/17 Formannskapet Salg av kommunal eiendom gnr 47 bnr 214 på Storsteinnes Vedlagte dokument: 1 Kjøp av tomt 47/214 Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Refereres ikke Saksopplysninger: Administrasjonen har mottatt en henvendelse fra J. Nysted eiendom AS med ønske om å kjøpe eiendommen gnr/bnr 47/214. Intensjonen med kjøpet er å rive bygningsmassen på eiendommen (Storsteinnes barnehage), gjøre en reguleringsendring til boligformål og bygge boenheter med utleiedel. Fakta om eiendommen Gnr/bnr : 47/214 Adresse : Barnehageveien 2 Størrelse : 4254,9 m 2 Arealformål : Offentlig bebyggelse Bebygd : Ja Figur 1: Eiendommen som ønskes kjøpt Figur 2: Eiendommen vist i reguleringsplanen

118 Reglement for avhending av fast eiendom og andre eiendeler Balsfjord kommunestyre vedtok i møte den , sak 140/16, reglement for avhending av fast eiendom og andre eiendeler i Balsfjord kommune. Relevant for denne saken er følgende bestemmelser: Avhending av bebygd/ubebygd eiendom ifm realisering av tiltak i kommunens egen eiendomsstrategi I og med vedtatt Eiendomsstrategi , som skal rulleres hvert 4. år, foreligger grunnlag for at kommunen vurderer avhending av eiendommer etter eget initiativ. Avhending av eiendommer skal da skje i hht mål og strategier og de behov kommunen har. Slik avhending vil kunne være i kombinasjon med offentlig/privat samarbeid. Kunngjøringsprinsippet skal følges, men avgjørelse foretas etter forhandlinger med tilbyder(e). Fremforhandlet kontrakt skal godkjennes av formannskapet. Eiendomsstrategi Balsfjord kommunestyre vedtok i sak 106/16 den eiendomsstrategi 2017/2027. Eiendomsstrategien er et styringsdokument som skal legges til grunn for kommunens videre planer og forvaltning av eiendomsmassen. Punkt 5.m. i kommunestyrets vedtak omhandler gnr/bnr 47/214. Bygg og eiendommen gml. Storsteinnes barnehage (G/bnr. 47/214) selges til boligformål - som et ledd i å møte boligbehovet og å arbeide med målsettingen om økt tilflytting. Det skal knyttes forutsetninger til salget som hensiktsmessig utnyttelse av tomten, bygging av boenheter med utleiedel samt tilbakekjøpsrett etter en frist på 2 år fra salgstidspunktet, dersom planene av kjøper ikke er realisert. Inntektene av salget skal avsettes på disposisjonsfond og skal disponeres til eiendomsformål. Videre sier punkt 5.h. i samme vedtak: Hvert enkelt tiltak/prosjekt i punktene over fremlegges for endelig godkjenning og finansiering. Vurdering: Reglementet for avhending av fast eiendom og andre eiendeler gir rom for å unnlate verditaksering dersom man har tilstrekkelig opplysninger om prisnivået i kommunen. Rådmannen vurderer det dithen at det ikke er tilfelle i denne saken, og anbefaler at det tas takst på eiendommen. Det er positivt at det tas initiativ til utvikling av gnr/bnr 47/214 i tråd med vedtatt eiendomsstrategi. Ved en utlysning av kommunal eiendom til salgs sikres også innsyn og likebehandling. Kommunestyrets vedtak, punkt 5.m. referert ovenfor stiller ikke krav til hvorvidt eksisterende bygningsmasse på eiendommen skal rives. For best mulig utnyttelse av tomta forutsettes det imidlertid at eksisterende bygningsmasse rives. Videre har eiendommen i dag arealformål «offentlig bebyggelse», dette medfører at eiendommen må reguleres om til boligformål.

119 Rådmannens innstilling: Balsfjord formannskap avhender eiendommen gnr 47 bnr 214 i tråd med vedtatt eiendomsstrategi Det skal foretas verditakst, og salg kunngjøres på kommunens nettside samt i offentlig media. Bud må også inneholde budgivers plan for anvendelse av eiendommen. Kostnader ved forberedelse av salg (takst, annonsering, m.m.) dekkes inn av salgsinntektene. Etter budfrist legges saken på nytt frem i Formannskapet for endelig avgjørelse om salg og betingelser for salg i tråd med pkt i reglement for avhending av fast eiendom og andre eiendeler. Vedtaket er fattet i tråd med reglement for avhending av fast eiendom og andre eiendeler i Balsfjord kommune vedtatt av Balsfjord kommunestyre i sak 140/16 den Ellen Beate Lundberg rådmann Ylva Sneve enhetsleder

120 J. NYSTED EIENDOM AS 9050 STORSTEINNES BALSFJORD KOMMUNE 9050 STORTEINNES KJØP AV TOMT 47/214 (barnehagetomta) Viser til kommunestyrevedtak i møte den vedrørende eiendomsstrategi. Vi ønsker å kjøpe eiendom 47/214 ca 4,2 mål (barnehage tomta) hos Balsfjord kommune. Eiendommen er i dag regulert til offentlig formål. Vi har følgende plan for eiendommen: *Rive den gamle barnehagen for egen regning *Regulere om eiendommen til boligformål *Bygge boenheter med utleiedel og utnytte tomten maksimalt *Få god sammenheng mellom Strandveienpark og eiendom 47/214 Ønsker at kommunen vurderer pris for eiendommen slik at det kan la seg realisere for privat utbygger, som ønsker å bidra til økt boligbygging og dermed møte kommunens behov. Med vennlig hilsen Jan Nysted

121 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2017/68 - Arkivkode: 031 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 17/4 Levekårsutvalget /17 Formannskapet Kommunestyret Omstilling i Balsfjord kommune Rådmannens oppdragsløsning av politikernes "bestilling" - innsparingstiltak ifm budsjett- og økonomiplan Vedlagte dokument: Hoveddokument: Omstilling i Balsfjord kommune Rapport: Vedlegg 1A: Tabellarisk oversikt over kartlagte tiltak som rådmannen tilrår vedtatt Vedlegg 1B: Tabellarisk oversikt over alle kartlagte tiltak Vedlegg 2: Tiltaksbeskrivelser Oversikt pågående prosjekter i Balsfjord kommune Bemanningsplan 2017 Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Budsjettdokumentene fra desember 2016 Saksopplysninger: Vedtatt økonomiplan for forutsetter at kommunens årlige utgifter skal reduseres med kr 15 mill fra og med 2018, og formannskapet bedt rådmannen legge frem en tiltaksliste for tilsvarende utgiftskutt innen utgangen av februar Med denne saken svarer rådmannen på oppdraget innen tidsfristen, men en har ikke klart å nå målsettingen på 15 mill kr. I sakens vedlegg foreslås en rekke konkrete kostnadsreduserende tiltak med kalkulert effekt på til sammen 9,2 mill. kr. I tillegg pekes det på mange tiltak som bør arbeides videre med. Det vises for øvrig til sakens vedlegg: Omstilling i Balsfjord kommune , med undervedlegg. Vurdering: Formannskap og kommunestyret ga rådmannen et uttalt konkret mål for arbeidet med å kartlegge og utrede kostnadsreduserende- og effektiviserende tiltak. Men i rammene for rådmannens oppgave ligger det også at tiltakene som foreslås må være realistisk gjennomførbare og forsvarlige i fht. rettighetslovgivning og annen nasjonal regulering av kommunenes oppgaver og ansvar. Det gjøres oppmerksom på at deler av dokumentene i denne saken kan ha ulike tekstlig presisjonsnivå da oppdraget har vært løst innen forholdsvis kort periode, samt at arbeidet er utført i en sesongmessig presset arbeidssituasjon for enhetslederne - tilknyttet arbeid med årsbudsjett og regnskapsavslutning. Dette gjelder særlig beskrivelse av oppgaver og kompetansekrav i de vedlagte bemanningsplanene.

122 Det er heller ikke rom her til å gi rådmannens detaljerte vurdering av de enkelte tiltakene, men det må henvises til vedlegg: Tiltaksbeskrivelser. I tabell 1A fremkommer de tiltakene rådmannen tilrår blir vedtatt. I tillegg tilrås at kommunestyret slutter seg til at det arbeides videre med flere temaer slik det fremgår av vedlegg: Omstilling i Balsfjord kommune På mange måter legger rådmannen opp til at det arbeidet som ligger bak tiltakskartleggingene, og resultatene slik de fremstår i denne saken er første steg i et omstillingsprogram. Det lengre perspektivet vil imidlertid rådmannen selv gjøre rede for ved innledningen til formannskapets og kommunestyrets behandling av denne sak. Rådmannens innstilling: 1. Balsfjord kommunestyre tar rapporten Omstilling i Balsfjord kommune med vedlegg til etterretning, og slutter seg til at det arbeides videre med tiltak og temaer slik de fremkommer her. 2. Kommunestyret vedtar tiltakene oppført i vedlagte tabell 1A, og ber rådmannen iverksette tiltakene så snart nødvendige prosesser har tilrettelagt for det. 3. Ved frigjorte stillingshjemler i organisasjonen kan disse omgjøres, og omdisponeres til andre passende oppgaver, men ikke økes uten kommunestyrets godkjenning. 4. For å finansiere veksten i utgiftene, lavere skattevekst og endrede rammeforutsetninger, bes rådmannen om fortsatt å ha fokus på omstilling i organisasjonen. Målsettingen om innsparing/inndekning i økonomiplanen kr 15 mill/25 årsverk står ved lag, for å skape økonomisk handlingsrom for vekst og utvikling i kommunen. Rådmannen bes om å fremme innsparings- og effektiviseringstiltak fortløpende og i tilknytning til budsjett For å oppnå et helhetlig omstillingsarbeid etableres det et omstillingsprogram for perioden som ivaretas av rådmannen. Status i arbeidet rapporteres til formannskapet. Behandling i Levekårsutvalget : Ap v/maria Frost fremmer følgende forslag: Levekårsutvalget tar saken til orientering Forslaget fra Ap v/maria Frost enstemmig vedtatt Tilrådning fra Levekårsutvalget : Levekårsutvalget tar saken til orientering

123 Ellen Beate Lundberg rådmann

124 OMSTILLING I BALSFJORD KOMMUNE Rapport fra rådmannens oppdragsløsning av politikernes «bestilling» - innsparingstiltak ifm budsjett- og økonomiplan Innledning I de senere årene har Balsfjord kommune hatt en positiv utvikling både i næringslivet og innbyggertall. Og bl.a. derav har kommunen hatt årlig vekst i inntektene. Dette har igjen gitt rom for noe vekst i kommunens aktivitet og bemanning. Under budsjettarbeidet høsten 2016 ble det imidlertid avdekket at kommunen møter økonomiske utfordringer i tiden fremover. Dette har sin hovedårsak i: Befolkningsnedgang (19 færre innbyggere, dette påvirker inntektene) Statsbudsjett (hovedinntektene ble redusert - realnedgang) Kommunen har mottatt/kommer til å motta brukere der vi må gi nye ressurskrevende tjenester Økt driftsnivå de siste årene. Det er med nye rammeforutsetninger ikke mulig å drifte dagens aktivitets- og tjenestenivå. Med de endrede rammebetingelsene fordrer det at kommunen er bevisst på å ikke «spare seg til fant», men setter fokus på aktivt utviklings- omstillingsarbeid samtidig som tjenesteproduksjonen rasjonaliseres og effektiviseres. På grunn av forholdsvis kort tid til å kunne legge et godt grunnlag for denne nødvendige omstillingsprosessen valgte formannskapet derfor å gi følgende føring på budsjettprosessen: For å skape økonomisk handlingsrom og for å bedre grunnlaget for utvikling og vekst i årene som kommer må utgiftssiden reduseres. Kommunens aktivitets- og tjenestenivå skal derfor reduseres tilsvarende 25 årsverk til sammen i 2017 og Samlet reduksjon over 2 år skal være minimum kr. 15 mill. Rådmannen bes legge fram forslag til tiltaksliste, inkl. effektiviseringstiltak som skal til politisk behandling innen utgangen av februar For å oppnå balanse i budsjettet for 2017 bes rådmannen foreslå midlertidige tiltak i påvente av varige driftsendringer. Derav valgte formannskap og kommunestyre i desember å vedta et årsbudsjett for 2017 balansert med mange midlertidige innsparingstiltak, samt bruk av fondsmidler (6,248 mill. kr.). I vedtatt økonomiplan år forutsettes imidlertid innsparinger i kommunens driftsutgifter tilsvarende 15 mill kr. årlig, samt at bruken av disposisjonsfondet i 2017 tilbakeføres fondet i perioden. Arbeidet med formannskapets bestilling har berørt hele organisasjonen hvor enhetslederne og sektornettverkene har vært sentrale. Herfra er det kommet mange innspill og kartlegginger (miniutredning) av ulike tiltak. I tillegg har rådmannen bestilt kartlegging av flere ulike tiltak og oversikter.

125 Samarbeidsorganer og fagforeningene er blitt orientert, og sistnevnte er involvert i drøftingsmøter om det pågående kartleggingsarbeidet. Det er ikke foretatt formelle drøftinger med henblikk på iverksetting av noen av tiltakene. Dette avventes vedtak i kommunestyret. Administrasjonen har imidlertid ikke klart å nå målet på 15 mill. kr. i forslag til innsparingstiltak i denne omgang. Rådmannens forslag har samlet har et innsparingspotensiale på ca 9,2 mill kr. på kort sikt ( ). Imidlertid vil flere tiltak over tid kunne gi besparelser, eksempelvis gjennom en bremseeffekt på kostnadsveksten, men slike effekter er ikke tallfestet i denne omgang. Det kreves at det gjøres ytterligere utredninger. 2 Hovedinnretning i rådmannens forslag I rådmannens forslag ligger det grovt sett to hovedkategorier av tiltak. For det første er det «rene innsparingstiltak» (tiltakspakke 1). Dette er tiltak som i hovedsak ikke forventes å ha andre ønskede effekter enn netto reduksjon i kommunens årlige driftsutgifter, samtidig som negative konsekvenser kan forsvares i og med kommunens forestående økonomiske utfordringer. Her forventes også at effektene er virksomme kort tid etter iverksettelse. De fleste forlagene i denne kategorien tiltak innebærer bemanningsreduksjoner. Enten ved at bemanning i tjenesteproduksjon reduseres noe, eller ved at tjenesteproduksjonen flyttes for å oppnå rasjonaliserings-/effektiviseringseffekter (stordriftsfordeler). Her er også forslag om bortfall av kommunale tilskudd til andre formål. For det andre er det tiltak som går på organisering og administrativ ledelsesstruktur, samt andre effektiviserings- og utviklingstiltak som foreløpig ikke er «prissatt» (tiltakspakke 2). I denne kategorien tiltak ligger rasjonaliserings-, samordnings- og effektiviseringseffekter som viktige mål, og som vil gi langsiktig økonomisk besparelse. Felles for flere av forslagene i denne kategorien er at de ikke er ferdig utredet med nødvendige avklaringer og løsninger. Dette er tiltak som må det må arbeides videre med. Fortløpende vil det derfor bli lagt frem tiltak til politisk godkjenning, når de er ferdig beregnet og utredet. Målsettingen i denne tiltakspakken er å utvikle en fremtidsrettet, fleksibel og effektiv organisering og at kommunens tjenester er tilpasset kommunens økonomi samtidig som brukernes behov blir ivaretatt. I det følgende gis korte kommentarer til tiltakene som er utredet, herunder hvorvidt rådmannen anbefaler tiltaket eller ikke. For utfyllende opplysninger om hvert tiltak vises det til tiltakskartleggingene i vedlegg 2. Tiltaksnummer referer til tabellene vedlegg 1A og 1B, hvor økonomisk effekt fremkommer, der dette er kjent nå. 3 Tiltakspakke 1 Som et resultat av at tiltakslista er blitt til gjennom mange forslag i organisasjonen, inneholder denne tiltakskategorien forholdsvis mange detaljerte enkelttiltak. Rådmannen har valgt å beholde dette slik at prosessen er gjenkjennbar for de medvirkende også i dette dokumentet. I gjennomgangen under omtales beslektede tiltak under samme avsnitt.

126 3.1 Tiltak nr. 1 Bortfall av kommunalt tilskudd til politiske parti Tiltak nr. 2 Reduksjon av antall folkevalgte organ i Balsfjord kommune Kommunalt tilskudd til politiske parti er ikke lovpålagt. Underutvalgene Levekårsutvalget, Viltnemda og Byggekomiteen er frivillige ordninger som er opprettet i løpet av Nedleggelse av utvalgene gir både netto økonomisk effekt ved bortfall av driftskostnader, men også mindre tidsbruk i administrasjon. Tiltakene tilrås vedtatt. 3.2 Tiltak nr. 3 Oppsigelse av medlemskap i Ishavskysten friluftsråd Tiltaket anbefales ikke da friluftsrådet tilfører kommunen både kompetanse, kapasitet og økonomiske ressurser som overstiger kostnaden. 3.3 Tiltak nr. 4 Reduksjon tilskudd andre I årsbudsjett 2017 er kommunale tilskudd til flere formål utenfor kommunens egen virksomhet midlertidig tatt bort. Det foreslås at dette videreføres, dvs. tidligere tilskudd til følgende formål opphører permanent: Hamnvåg Montessoriskole kr Folkehøgskolen 69 o nord kr Landbruk Nord kr Balsfjord idrettsråd tilskudd skiløyper kr Balsfjord idrettsråd - ord. driftstilskudd kr Utviklingslag kr Lag og foreninger (fellesskapets beste) kr Forskjønning sentrumsområder kr Nydyrkingstilskudd kr Sum kutt i kommunal utgift kr Med bakgrunn i den krevende økonomiske situasjonen vurderer rådmannen at kommunen, i størst mulig grad, må skjerme kommunens økonomiske midler til lovpålagt tjenesteproduksjon og forvaltning, tiltaket tilrås derfor vedtatt. 3.4 Tiltak nr. 5 Avvikling av erkjentlighetsgaver til ansatte Tiltak nr. 6 Avvikling av seniortiltak (bortfall av øremerket fond) Ordningene er ikke lovpålagt. Tiltakene tilrås vedtatt. 3.5 Tiltak nr. 7 Flytte ungdomstrinnet Laksvatn skole til Nordkjosbotn skole Tiltak nr. 8 Flytte både mellomtrinnet og ungdomstrinnet Laksvatn skole til Nordkjosbotn skole Tiltak nr. 9 Flytte mellomtrinnet Malangseidet skole til Sand skole Tiltak nr. 10 Nedleggelse av Malangseidet skole Tiltak nr. 11 Felles ledelse og administrasjon for Malangseidet skole og Sand skole Kommunens desentraliserte tjenestetilbud er svært kostnadskrevende, og gir i mange tilfeller dårlig ressursutnyttelse og kvalitetsutfordringer med merkbare smådriftsulemper. Innsparingstiltak ved endring i tjenestetilbudet må derfor vurderes. I slik vurdering bør også alternativkostnader tas med, dvs. hvilke ulemper kan kommunen som helhet få ved å opprettholde høye driftskostnader ved dagens struktur.

127 Med bakgrunn i formannskapets måltall på 15 mill. vs. ulemper for elever, foreldre og bygdesamfunn, må rådmannen derfor anbefale at tiltak nr. 8 Flytting av mellomtrinn og ungdomstrinn fra Laksvatn skole, og tiltak nr. 10 Nedleggelse av Malangseidet skole blir vedtatt. Vedlagte tabell gir beregnet netto innsparingseffekt. Felles ledelse av Malangseidet- og Sand skole er alt gjennomført som midlertidig ordning for våren Dersom kommunestyret skulle velge å opprettholde skoledrift på Malangseidet, tilrår rådmannen at felles administrasjon og ledelse med Sand skole likevel videreføres (reduksjon med 1 enhetsleder). 3.6 Tiltak nr. 12 Inspektør Laksvatn skole (50% adm. del) inndras Tiltak nr. 13 Reduksjon i adm. tid grunnskolene tilsvarende samlet 1,5 årsverk Det erfares at grunnskolenes administrasjon har hatt merkbar vekst etter at dette ble lagt til lokal avgjørelse (tidligere fastsatt av staten). Ved ny gjennomgang, og aktiv bruk av en ressursmodell, setter rådmannen innsparingsmål på minimum 1,5 årsverk knyttet til administrasjonstid. Tiltakene tilrås vedtatt. 3.7 Tiltak Ulike alternativer for redusert svømmeundervisning i grunnskolen og drift av kommunens svømmebassenganlegg Kommunen har tre svømmebassenganlegg hvorav ett nytt på Moan og to eldre små anlegg på hhv Sand- og Laksvatn skole. Ingen av disse to er i en tilfredsstillende teknisk tilstand. Sand bassenget er i dag stengt pga driftsforhold knyttet til HMS for driftspersonell på det tekniske anlegget. Det vises for øvrig til tiltakskartleggingene i vedlegg 2. Etter samlet vurdering av innsparingsbehov, drifts-/vedlikeholdsutfordringer vs. ulemper for skolene/elevene tilrår rådmannen at tiltak nr. 15 Redusert svømmeundervisning, og kun drift på Moan bad blir vedtatt, da dette tiltaket gir samlet størst økonomisk effekt. 3.8 Tiltak nr. 20 Opphør pedagogisk leder-nettverk barnehager Tiltak nr. 21 Redusert stilling i VO pga færre elever Tiltak nr. 22 Fremtidig dimensjonering fysioterapitjenesten/omgjøring til folkehelsekoordinator Det vises til tiltakskartleggingene i vedlegg 2. Tiltakene tilrås vedtatt. 3.9 Tiltak nr.23 Nedlegge driften av Meistervik legekontor Kommunens desentraliserte tjenestetilbud er svært kostnadskrevende, og gir i mange tilfeller dårlig ressursutnyttelse og kvalitetsutfordringer med merkbare smådriftsulemper. Innsparingstiltak ved endring i tjenestetilbudet må derfor vurderes. I slik vurdering må også alternativkostnader tas med, dvs. hvilke ulemper kan kommunen som helhet få ved å opprettholde høye driftskostnader ved dagens struktur. Med bakgrunn i formannskapets måltall på 15 mill. vs. ulemper for pasienter som sokner til legekontoret, må rådmannen tilrå at tiltaket vedtas.

128 3.10 Tiltak nr. 24 Nedtrekk (50%) kontormedarbeider på BBS fra Tiltak nr. 25 Stillingsreduksjon (50%) i turnus på BBS Tiltak nr. 26 Inndragning 50% hjemmetrener (ikke iverksatt) Tiltak nr. 27 Nedtrekk stilling Roffa2 (boligtjenesten) m/20% Tiltak nr. 28 Effektivisering av rapportbruk, tilsv. 28% stilling i boligtjenesten Tiltak nr. 29 Redusert bevilgning til «Bry dæ» Det vises til tiltakskartleggingene i vedlegg 2. Tiltakene tilrås vedtatt. 4 Tiltakspakke 2 Som tidligere nevnt har tiltakene i denne kategorien rasjonaliserings-, samordnings- og effektiviseringseffekter som mål. Her er også tiltak som krever mer utredning enn det har vært rom for så langt (tiltak nr ). I gjennomgangen under omtales beslektede tiltak under samme avsnitt. 4.1 Tiltak nr. 30 Reduksjon i antall lederstillinger Dette gjelder ikke reduksjon i tjenestetilbud eller lokalisering av tilbud, men gjelder hvordan administrasjon og ledelse av kommunens produksjon organiseres. En følge av færre ledere blir da at større tjenesteområder får felles ledelse, med de muligheter som kan åpnes ved det. I dagens enhetsstruktur med forholdsvis mange små enheter er det mange ledere som også må gå inn i produksjonen på operativt nivå, med mindre tid til ledelse, plan- og utviklingsarbeid som konsekvens. Målsetting med tiltaket er følgende: Dedikerte ledere og tid til ledelse Rendyrking av ansvar og oppgaver Fokus på helhetsperspektiv, robusthet og handlingsrom i enheter Balsfjord har mange små enheter og mange ledere (sammenlignet med andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med) Færre ledere gir mindre samlet tidsbruk på administrasjon/styring. Ressursene skal forflyttes til utøvende tjenester Styrke fagledelse og være nærmere der tjenestene gis Langsiktige økonomiske besparelser (lederlønninger, tidsbruk, møtedeltakelse, rapportering, osv.) Tiltaket konkretiseres noe nærmere ved særskilte enkelttiltak nedenfor. Men som det fremkommer i avsnitt 4.3 ønsker rådmannen å arbeide videre med ulike modeller med samme mål. Enkelttiltak som tilrås vedtatt: Dagens tre enheter på rådhuset/landbrukskontoret, hhv; Plan og forvaltning, Byggforvaltning og Landbruk slås sammen til én enhet med en felles enhetsleder. At landbrukskontoret inngår i den sammenslåtte enheten, forutsetter at interkommunalt samarbeid om felles landbrukskontor opphører. Dersom dagens løsning med felles landbrukskontor fortsetter, beholdes i utgangspunktet denne som en egen enhet. Samtidig må rådmannen til enhver tid finne den mest hensiktsmessige løsningen internt i administrasjonen. Tjenestene som inngår i disse tre enhetene har flere felles saksfelt og forvaltningspunkter som berører hverandre. Samtidig kreves det at den som skal lede

129 enheten har god oversikt, kan håndtere stor saksmengde og kompleksitet, og en som har god samfunnsforståelse og kjenner forvaltningen. Rådmannen legger vekt på grundig rekruttering av en felles leder som kan bekle en slik rolle. Uavhengig av en sammenslåing av enheter ser rådmannen behov for å tilsette en driftssjef (tilsvarende fagleder) etter at enhetsleder Byggforvaltning har sagt opp sin stilling og slutter i kommunen om kort tid. Rådmannen ser det som formålstjenlig at dagens enhet byggforvaltning inngår i en organisasjonsendring. Enheten er liten og det utføres svært mye driftsoppgaver. Rådmannen ønsker å rendyrke driftsoppgaver i en slik seksjon, der andre naturlig tilhørende driftsoppgaver også kan tilfalle seksjonen, som skal ledes av en driftssjef. I prosessen med å redusere antall lederstillinger, samt at stillinger i organisasjonen holdes vakant, får rådmannen fullmakt til å omdisponere frigjorte stillinger til andre passende oppgaver og tjenestebehov, og ved behov omgjøre stillingshjemler (endre stillingens innhold og navn) tilpasset nytt organisasjonsskisse. Samlet sett i organisasjonen skal det ikke økes i antall stillingshjemler. Ved strukturendringer skal dette legges fram til politisk godkjenning. Herunder se pkt For alle tiltak som foreslås framover, ligger det i ny ledermodell en tydelig avklaring av roller, ansvar og myndighet. Tiltak nr. 31 Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer Her foreslår rådmannen reduksjon av antallet kommunalsjefer, men herunder også endring i arbeidsområdene til kommunalsjefene. Rådmannen ser endrede behov i organisasjonen. Videre sett til kostnader, kan Balsfjord kommune ikke prioritere å være så topptunge. Rådmannen legger til grunn at for å oppnå best mulig utvikling er helhetstenkning, samhandling og samordning innen og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer en viktig faktor. Med hensyn til krav og forventninger som kommunene står overfor i framtida bl.a. som planmyndighet, er det behov for å dreie fokuset mer mot samfunnsutvikling fra i hovedsak tjenesteutførelse, som i stor grad har satt dagsorden. Kommunalsjefene veksler mellom strategisk nivå til operativt nivå. Rådmannen har identifisert at det ofte blir daglig drift som kommunalsjefene bistår enhetsledere med, mens det blir mindre tid til overordnet ledelse, strategi og utvikling. Arbeidet med samfunnsplanen er igangsatt og til det forventes det bl.a. at ledere har blikk mot framtida. Rådmannen ser for seg en mer spisset organisasjon med fokus på å styrke enhetsledere (ansvar og myndighet), der satsing på lederkompetanse i organisasjonen legges til grunn. Samtidig er det behov for å ha en samlende og et koordinerende ledd mht ledelse, fag, utvikling, og å sikre at vedtak og målsatt retning følges i organisasjonen. Med dette bakteppet legger rådmannen til grunn følgende inndeling: Kommunalsjef for Samfunn og utvikling skal ha fellesadministrasjon, innkjøp, plan og arealforvaltningen, bygg- og eiendomsforvaltningen, landbruksforvaltningen, samfunnsog næringsutvikling, beredskap mv. som arbeidsområde. Kommunalsjefen skal jobbe aktivt for at Balsfjord kommune møter samfunnsmessige endringer og utfordringer, herunder befolkningsvekst, behov for flere boliger, bærekraftige løsninger og offentlig infrastruktur. Det innebærer videre oppfølging av økonomi, lønn, IT og

130 dokumentsenter. Kommunalsjefen skal bidra til å utvikle virksomheten i tråd med langsiktige behov, herunder iverksette tiltak i forhold til effektiv ressursutnyttelse, innovasjon og omstilling. Kommunalsjef for oppvekst og velferd skal ha hele velferdssektoren - dvs. helse-, omsorg-, barnevern-, og oppvekst tjenestene mv. som arbeidsområde. Kommunalsjefen skal bidra til å utvikle bærekraftige velferdstjenester. Velferdstjenestene er omfattende og mangfoldige, og det vil være en kontinuerlig utfordring å finne balansegangen mellom ønsket behov og tilgjengelige ressurser. Da velferdsområdet er stort, knyttes det til kommunalsjefen en skole-/barnehagefaglig rådgiver (allerede en etablert stilling i organisasjonen) og en helse-/omsorgsfaglig rådgiver. Til disse rollene ligger det i hovedsak fag og fagutvikling, vedtak og oppfølging av sektorområdet. Stillingshjemmel for sistnevnte skal dekkes av omdisponering/omgjøring av annen stilling, jf. beskrivelse i tiltak 30 ovenfor. Tiltaket tilrås vedtatt. 4.2 Tiltak nr. 32 Reduksjon i rådmannens stab, reduksjon og omgjøring av 50% næringskonsulent Rådmannen foreslår at 50% av næringskonsulentstillingen reduseres. Samtidig øremerkes ressursen til landbruksnæringen og overflyttes til landbrukskontoret. Landbrukskontoret har fra mars % ledig stilling etter naturlig avgang. Netto besparelse 50 % stilling. Balsfjord kommune har et næringsfond som årlig har fått tilført omlag kr fra Troms fylkeskommune. Etter vedtatt statsbudsjett 2017 er store deler av fylkeskommunens grunnlag for tildeling av tilskuddsmidler falt bort. Som en konsekvens av dette reduseres kommunens næringsfond betydelig og dermed påvirker det kommunens saksbehandling og tildeling og oppfølging. Samtidig skal det satses mer på landbruksnæringen og innovasjon i landbruket. Til dette kreves ressurs som jobber aktivt med å knytte plan, utvikling, kjennskap til virkemiddelapparatet, oppfølging av søknader og prosjekter, etc. Ved overføring av deler av næringskonsulent kan dette ivaretas. Tiltaket tilrås vedtatt. Tiltak nr. 33 Reduksjon i rådmannens stab, samordne lønn- og personaltjenester, reduksjon m/50% stilling Det er igangsatt et arbeid med samordning av tjenester som personalkontoret og lønnskontoret utfører. Det er bl.a. avdekket «gråsoner» der arbeidsoppgaver innen disse områdene er kryssende. Ved samordning av disse tjenestene, og ved å ta i bruk teknologiske løsninger, er det estimert at det kan frigjøre inntil 50% stilling. Tiltaket tilrås vedtatt. 4.3 Tiltak nr Nye modeller for organisering av omsorgstjenestene I tiltakene nr er det sett på ulike modeller for organisering av administrasjon og ledelse i omsorgstjenestene i kommunen. Ingen av forslagene medfører reduksjon i utøvende drift og tjenestetilbudene som brukerne mottar i dag, tvert om så styrkes utøvende tjenester. Det vises for øvrig til vedlegg 2 for mer detaljert beskrivelse av tiltakene.

131 4.3.1 Tiltak nr. 34 Etatsmodell i omsorgstjenester Sammenslåing av omsorgstjenester med henblikk på etatsmodell ligger i dette tiltaket. Tiltaket innebærer å opprette en etat med en leder der følgende tjenester inngå: Hjemmetjenestene- Laksvatn, Nordkjosbotn og Storsteinnes, Boligtjenesten- Kirkeveien, Roffa, Midtun og Petersborgveien, Fysio- og ergoterapitjenesten, samt BBS og Malangstun Tiltak nr. 35 Sammenslåing av institusjonsdrift Tiltaket innebærer at BBS og Malangstun organiseres under én ledelse Tiltak nr. 36 Sammenslåing av hjemmebaserte tjenester ekskl. Malangen Tiltaket innebærer at Hjemmetjenestene- Laksvatn, Nordkjosbotn og Storsteinnes, samt Boligtjenesten Midtun, Roffa, Kirkeveien og Petersborgveien organiseres under én ledelse Tiltak nr. 37 Sammenslåing av Hjemmetjenestene- Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes, samt Boligtjenesten for funksjonshemmede Tiltaket innebærer at nevnte tjenesteenheter organiseres under én ledelse Tiltak nr. 38 Sammenslåing av Hjemmetjenestene- Laksvatn, Nordkjosbotn og Storsteinnes Tiltaket innebærer at nevnte tjenesteenheter organiseres under én ledelse Tiltak nr. 39 Sammenslåing av Hjemmetjenestene- Laksvatn og Nordkjosbotn Tiltaket innebærer at nevnte tjenesteenheter organiseres under én ledelse Tiltak nr. 40 Opprettelse av en «Familieenhet» Tiltaket innebærer å opprette en ny tjenesteenhet som skal inneholde: - Psykisk helse og rus barn og unge - Bula-huset - Bolig og avlastningstjenesten til barn og unge - Barnevernstjenesten - Helsesøster og jordmortjenesten - Flyktningetjenesten, inkl voksenopplæringa Tiltak nr. 41 Opprettelse av en Familie- og helseenhet Tiltaket innebærer å opprette en ny tjenesteenhet som skal inneholde: - legetjenesten - psykisk helse-rusfaglig arbeid - helsesøster og jordmortjenesten - koordinerende enhet med koordineringsansvar for brukere med sammensatte behov, saksbehandling og koordinere flere tilrettelagte tiltak på oppdrag og kontrakter (støttekontakt, fritidsassistent, brukerstyrt personlig assistent, omsorgslønn) - Psykososial krisehjelp/team - Psykososial rehabilitering og forebyggende aktiviteter (egen utredning for aktiviteter med aktivitetshus/flerbrukshus) med tilbud til flere brukergrupper, inkl tilbud i dagens BULA-hus. Mange av forslagene ovenfor må bearbeides og utredes nærmere før rådmannen kan gi en anbefaling. Imidlertid bør det arbeides videre med å se på større organisatoriske endringer innen helse- og omsorgstjenestene.

132 Målet er ikke i seg selv å blir større, men med hensyn til samordning av tjenester og for å videreutvikle tjenester i møte med framtida, er dette nødvendig. Samhandling er et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå mål og gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Samhandling skal gi helhet og sammenheng i tjenestetilbudet for brukere og pasienter. Mange brukere har behov for et sammensatt tjenestetilbud. I denne sammenheng handler det også om helhetlig ledelse og utfordringene om ledelse og utvikling. Ikke faglig ledelse i en enkelt sak, men om kommunens ledelse av tverrgående prosesser hvor samarbeid og utvikling ikke kan overlates til tilfeldigheter og den enkeltes initiativ. Videre kan det listes opp enkelte forhold som er relevant i videre vurdering (lista er ikke uttømmende): Fleksibilitet i tjenestene overfor brukere og pasienter Hindre sårbarhet mht personelltilgang og kompetanse Kompetanse og rekrutteringshensyn Utvikling av tjenester for å møte fremtidens behov. I denne omgang tilrår rådmann at tiltak nr. 39 Hjemmetjeneste Laksvatn og Nordkjosbotn slås sammen til en enhet og ledes og administreres av én enhetsleder. Tiltaket tilrås vedtatt. Videre anbefaler rådmann at kommunestyret slutter seg til at administrasjonen arbeider videre med utredning av større organisatorisk endring av omsorgstjenesten i henhold til forslagene ovenfor. Endringsforslag legges fortløpende fram til politisk godkjenning etter at de er utredet. 4.4 Tiltak nr. 42 Omorganisering av vaktmestertjenesten Tiltaket er ikke ferdig utredet. Med utvidet bygningsmasse uten tilsvarende økning for drift av bygningene synes det imidlertid åpenbart at organisering av tjenesten må være et tema i den videre utviklingen av kommunen. Rådmannen anbefaler kommunestyret å slutte seg til dette. 4.5 Tiltak nr. 43 Alternativ kantinedrift Rådmannen ønsker å utrede mulighetene for å integrere drift av kommunens kantiner i annen tjenesteproduksjon, hvor dette skal bidra til meningsfullt aktivitetstilbud for flyktninger og andre adekvate brukergrupper. Rådmannen anbefaler kommunestyret å slutte seg til dette. 4.6 Tiltak nr Ulike områder for interkommunalt samarbeid Ingen av tiltakene under er utredet, men foreslås som framtidige utredningstemaer. Det vises bl.a. til at utvidet samarbeid og interkommunale løsninger har vært tema i regionrådet, særlig innen IKT, innkjøp og juridisk kompetanse. Det vises også til prosjekt i regi av NAV om interkommunal NAV-kontor med Balsfjord og Storfjord, som er planlagt etablert i Kuben. Med samlokalisering av tjenester i Kuben, der brukerne ofte er de samme, kan det være hensiktsmessig å jobbe videre med interkommunal voksenopplæring, kulturarbeid og barnevern. PPT kontoret skal flytte til Kuben og dette er allerede et veletablert interkommunal samarbeid.

133 4.6.1 Tiltak nr. 44 Interkommunalt IKT samarbeid Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for interkommunalt samarbeid om drift og utvikling av kommunens IKT-systemer. Dette for å oppnå økt kompetansetilgang, utviklingskraft og redusert sårbarhet i driften av forvaltningens viktigste verktøy Tiltak nr. 45 Interkommunal voksenopplæring Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for et interkommunalt samarbeid om voksenopplæringa. Lokalisering i Kuben på Nordkjosbotn, med etablering av NAV Balsfjord/Storfjord i samme bygg kan åpne for slik mulighet Tiltak nr. 46 Interkommunalt samarbeid om innkjøp Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for et interkommunalt innkjøpssamarbeid. Offentlig anskaffelse er blitt komplekst og det krever kompetanse til å ivareta lov om offentlige anskaffelser. Det vil fremover bli en kompetanseutfordring. Ved samarbeid med andre kommuner kan økt kompetanse og gunstige avtaler pga. større volum gi positive gevinster samt at vi ivaretar våre forpliktelser Tiltak nr. 47 Interkommunal barnevernstjeneste Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for å etablere en interkommunal barnevernstjeneste. Også her er kompetanse, kapasitet og sårbarhet bakgrunnen Tiltak nr. 48 Interkommunalt samarbeid om kulturarbeid Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for et interkommunalt kultursamarbeid, herunder også kulturskole. Rådmannen tilrår at kommunestyret slutter seg til at temaene i avsnitt 4.6 over utredes. 4.7 Tiltak nr. 49 Vurdering av prosjektaktiviteten I vedlegg 3 gis en oversikt over pågående prosjekter i kommuneorganisasjonen. Rådmannen vil vurdere ressursbruken inkl. tidsbruk vs. nytten (kost-nytte analyse), og evt. terminere prosjekter for økt målrettet ressursbruk. 4.8 Tiltak nr. 50 Redusere kurs og konferansedeltakelse Rådmannen ønsker å vri ressursbruk fra enkeltdeltakelse på kurs og konferanser til egne arrangementer (egenregi) hvor flere av kommunens medarbeidere kan delta, fortrinnsvis internt i kommunen. 4.9 Tiltak nr. 51 Utsettelse av iverksetting «sommeråpne barnehager» Kommunestyret har vedtatt som prinsipp at kommunen skal gi barnehagetilbud 12 måneder i året. Pga. kostnadene ved dette foreslår rådmann og utsette iverksetting, samtidig som en utreder mulige fellesløsninger. Rådmann tilrår tiltaket vedtatt Tiltak nr. 52 Salg avlastning til andre kommuner Kommunen har tilgjengelig bygningsmasse og ansatte i deltidsstillinger (som kan utvides). Det ligger derfor til rette for å tilby andre kommuner kjøp av tjenesten. Inntekten vil dekke utvidelse av stillingsprosenter, samtidig som stillingsutvidelse har god rekrutteringseffekt. Tiltaket er ikke ferdig utredet og må arbeides videre med. Rådmannen tilrår at tiltaket blir vedtatt.

134 4.11 Tiltak nr. 53 Reforhandlinga av fastlegeavtalene Rådmannen ønsker å reforhandle fastlegeavtalene. Av forhandlingsstrategiske grunner går en imidlertid ikke her nærmere inn på dette tiltaket. Tiltaket tilrås vedtatt Tiltak nr. 54 Alternativ organisering av MOT MOT-arbeid er positivt, men krever ressurser som påvirker annen tjenesteutøvelse. MOT-arbeidet bør ses i forebyggende sammenheng i skolen. Tiltaket er ikke ferdig utredet Tiltak nr. 55 Intensivering av arbeidet med sykefraværsoppfølging Rådmannen ønsker å intensivere arbeidet med oppfølging av sykemeldt. Det ligger et økonomisk potensial ved å redusere sykefraværet i kommunebedriften. Se vedlegg 2 for nærmere informasjon. Tiltaket følges opp uavhengig av dette, men det må arbeides videre med (metode, oppfølging, samarbeid med KLP, finansiering etc.). Rådmann tilrår tiltaket vedtatt Tiltak nr. 56 Gjennomgang selvkost, gebyrer og betalingssatser Det er hjemmel for at flere av kommunens tjenester kan finansieres til selvkost, uten at dette er lovpålagt slik det er for f.eks. renovasjonstjenester. Rådmann ønsker å foreta en gjennomgang for slik å kartlegge evt. ikke utnyttet inntektsmuligheter Tiltak nr. 57 Reforhandle leieavtaler Kommunen leier lokaler for flere formål, for PPT (avtale oppsagt), VO (planlagt flyttet), Biblioteket, Landbruksforvaltningen og Idrettshallen på Storsteinnes. Rådmann ønsker å reforhandle leieavtaler som vurderes å ha en for høy pris i gjeldende avtaler. Av forhandlingsstrategiske grunner går en ikke her nærmere inn på dette tiltaket. Tiltaket tilrås vedtatt Tiltak nr. 58 Ny organisering renhold Det er nå over ti år siden kommunens renholdsplaner ble revidert. Rådmannen ønsker å gjennomføre full kartlegging av arealer, hyppighetsbehov og hvordan renholdet organiseres. Tiltaket tilrås vedtatt. 5 Oppsummering Som svar på oppdraget om å legge fram en tiltaksliste i første omgang - tilrår rådmannen kommunestyret å vedta tilsammen 42 mindre og større tiltak som kan iverksettes eller som skal utredes videre. I tillegg ber rådmannen kommunestyret slutte seg til at det arbeides videre med ulike modeller for organisering av omsorgstjenestene og ved andre sektorer/enheter der det kan bli nødvendig. Samlet økonomisk effekt av rådmannens innstilling er innsparinger på 9,2 mill på kortere sikt, men potensialet kan være større på lang sikt, da det ligger mål om både å få kontroll over utgiftsdrivere, tilpasning av lederstruktur for fremtidig organisering av tjenestene, foruten at en omstilling i organisasjonen på sikt vil gi reduksjon i varige driftsutgifter. Kommunen kan dermed gi mer/flere og bedre tjenester uten å tilføre nye friske midler utover rammen. Rådmannen har ikke nådd målsettingen i oppdraget fra politikerne om å legge fram tiltaksliste tilsvarende 25 årsverk/kr15 mill innen utgangen av februar Vel kr 9 mill er resultatet så

135 langt og det mangler fremdeles tiltak på om lag kr 6 mill. Da budsjett 2017 og økonomiplan ikke har reell inndekning, men er i teknisk balanse, ber rådmannen om at arbeidet med innsparingstiltak fortsetter. 6 Videre arbeid: Omstillingsprogram i Balsfjord kommune gjennomføres i perioden Økonomisk situasjonsbilde og hvorfor Balsfjord kommune må gjennomføre innsparingstiltak Balsfjord kommunes økonomiske situasjon er krevende. Utgiftssiden har økt mer enn inntektssiden, og kommunen har et svært begrenset økonomisk handlingsrom. Økte gebyrer og eiendomsskatteinntekter synes til nå å ha gått uavkortet for å finansiere drifta. Kommunens struktur og tjenestenivå er ikke tilpasset inntektene. Samtidig har kommunen pådratt seg høy lånegjeld. Gjennomgående høye driftsutgifter og økende rente- og avdragsutgifter er en risikabel kombinasjon. Dersom dagens tjenestenivå og struktur skal opprettholdes, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å klare det. Med dette situasjonsbildet er det tvingende nødvendig å foreta kutt i driftsbudsjettet for å unngå underdekning for årene som kommer. 6.2 Omstillingsarbeid Stadig flere kommuner opplever et behov for å gjennomføre et større og mer helhetlig omstillingsarbeid. Dette skyldes blant annet begrensede økonomiske rammer og økte krav og forventinger fra innbyggerne, som også er gjeldende i vår kommune. Dette tilsier krav om større effektivitet, bedre kvalitet og mer brukerorientering i tjenesteproduksjonen. Det krever samtidig flere og bedre arenaer som gir innbyggere mulighet til å påvirke, og delta i utviklingen av lokalsamfunnet. For å lykkes med et slik arbeid bør Balsfjord kommune ta dette med i kommuneplanarbeidet og se ulike virkemidler i sammenheng. Kommunens rolle som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler må forenes i kommunens omstillingsarbeid. 6.3 Tilrådning For å finansiere veksten i utgiftene, lavere skattevekst og endrede rammeforutsetninger, bes rådmannen om fortsatt å ha fokus på omstilling i organisasjonen. Målsettingen om innsparing/inndekning i økonomiplanen kr 15 mill/25 årsverk står ved lag, for å skape økonomisk handlingsrom for vekst og utvikling i kommunen. Rådmannen bes om å fremme innsparings- og effektiviseringstiltak fortløpende og i tilknytning til budsjett For å oppnå et helhetlig omstillingsarbeid etableres det et omstillingsprogram for perioden som ivaretas av rådmannen. Status i arbeidet rapporteres til formannskapet. Vedlegg til hoveddokumentet: 1A) Tabell med tiltak i rådmannens innstilling 1B) Tabellarisk oversikt over alle kartlagte tiltak. 2) Detaljerte tiltakskartlegginger.

136 VEDLEGG: TABELL 1A RÅDMANNENS INNSTILLING Tiltakskategori: "Pakke 1" Politisk: Reduksjon tilskudd pol.parti Politisk: Reduksjon antall politiske utvalg/nemder Reduksjon "Tilskudd andre" tilsvarende vedtatt budsjett Avvikle erkjentlighetsgaver Avvikle seniortiltak (fjerne avsatte midler på R19) Alt 2. Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn Laksvatn skole til N.botn skole Alt 2. Nedlegge Malangseidet skole Inspektør Laksvatn oppv.senter (50% adm.del) - holde vakant Reduksjon adm.tid grunnskole tilsv. minimum 1,5 årsverk Alt.2. Redusert svømmeundervisning i Balsfjord skolen - Moan bad Opphør pedagogisk leder-nettverk barnehager Voksenopplæring - færre elever fra (>nto 17% still ) Fremtidig dimensjonering fysioterapitj./ omgjøre still. folkehelsekoordinator Nedlegge drift av Meistervik legekontor Nedtrekk 50% still kontormedarb BBS fra % reduksjon turnus BBS Ikke iverksette 50% hjemmetrener/ hverdagsrehabilitering Nedtrekk stilling roffa2 20% (boligtjen.funksj.h) Effektivisering av rapportbruk, tilsv.28% stilling (boligtjen.funksj.h) Bry dæ - redusert ramme Tiltakskategori: "Pakke 2" 30 Reduksjon antall lederstillinger/større enheter x x x 31 Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer sum inngår i målltall pkt Reduksjon rådm stab/omgjøring 50% næringskonsulent Samordne lønn- og personaltjenester -reduksjon 50% still Felles ledelse hjemmetjeneste N.botn og Laksvatn sum sum inngår inngår i målltall målltall pkt pkt Alt.2. Omorganisere Familie og vaktmestertjenesten helseenhet utredes videre 43 Alternativ kantinedrift utredes videre 44 Interkommunalt samarb. IKT utredes videre 45 Interkommunal voksenopplæring utredes videre 46 Interkommunalt samarb. innkjøp utredes videre 47 Interkommunalt samarb. barnevern utredes videre 48 Interkommunalt samarb. kulturarb. utredes videre Foreslås 49 Vurdere prosjektaktivitet se eget dokument vedlagt sak 50 Redusere kurs og konferansedeltagelse utredes videre 51 Utsette iverksetting av sommeråpne barnehager utredes videre 52 Salg avlastning til andre komm. utredes videre 53 Reforhandle fastlegeavtaler utredes videre 54 MOT - alternativ organisering utredes videre 55 Intensivere arbeidet med sykefraværsoppfølging utredes videre 56 Gjennomgang selvkost, gebyrer og betalingssatser utredes videre 57 Reforhandle leieavtaler følges opp 58 Ny organisering renhold utredes videre sum tallfestede tiltak kr

137 VEDLEGG 1B Oversikt alle langsiktige tiltak - uten forslag til prioritering Utredet Politisk: Reduksjon tilskudd pol.parti 2 Politisk: Reduksjon antall politiske utvalg/nemder 3 Ishavskysten friluftsråd -vurdere oppsigelse medlemsskap Reduksjon "Tilskudd andre" tilsvarende vedtatt budsjett Avvikle erkjentlighetsgaver Avvikle seniortiltak (fjerne avsatte midler på R19) Alt.1. Flytting av Laksvatn ungdomstrinn til Nordkjosbotn skole Alt 2. Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn Laksvatn skole til N.botn skole Alt 1. Flytte mellomtrinn Malangseidet skole til Sand skole Alt 2. Nedlegge Malangseidet skole Felles ledelse og administrasjon Malangseidet og Sand skole Inspektør Laksvatn oppv.senter (50% adm.del) - holde vakant Reduksjon adm.tid grunnskole tilsv. minimum 1,5 årsverk Alt.1. Redusert svømmeundervisning i Balsfjord skolen -nærbasseng Alt.2. Redusert svømmeundervisning i Balsfjord skolen - Moan bad Alt.1. Red.åpn.tid svømmebasseng Laksvatn Alt.2. Stengning svømmebasseng Laksvatn Alt.1. Red.åpn.tid svømmebasseng Sand Alt.2. Stengning svømmebasseng Sand Opphør pedagogisk leder-nettverk barnehager Voksenopplæring - færre elever fra (>nto 17% still ) Fremtidig dimensjonering fysioterapitj./ omgjøre still. folkehelsekoordinator Nedlegge drift av Meistervik legekontor Nedtrekk 50% still kontormedarb BBS fra % reduksjon turnus BBS Ikke iverksette 50% hjemmetrener/ hverdagsrehabilitering Nedtrekk stilling roffa2 20% (boligtjen.funksj.h) Effektivisering av rapportbruk, tilsv.28% stilling (boligtjen.funksj.h) Bry dæ - redusert ramme Reduksjon antall lederstillinger/større enheter 31 Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer Reduksjon rådm stab/omgjøring 50% næringskonsulent Samordne lønn- og personaltjenester -reduksjon 50% still Sammenslåing- omsorgsenhet 35 Sammenslåing- institusjonsdrift 36 Sammenslåing -alle hjemmebaserte tjenester 37 Sammenslåing hj.tj.laksv., N.botn, St.nes og Boligtj.funksjonsh. 38 Felles ledelse hjemmetjeneste St.nes, N.botn og Laksvatn 39 Felles ledelse hjemmetjeneste N.botn og Laksvatn 40 Alt.1. Familieenhet Alt.2. Familie og helseenhet Omorganisere vaktmestertjenesten 43 Alternativ kantinedrift 44 Interkommunalt samarb. IKT 45 Interkommunal voksenopplæring 46 Interkommunalt samarb. innkjøp 47 Interkommunalt samarb. barnevern 48 Interkommunalt samarb. kulturarb. 49 Vurdere prosjektaktivitet 50 Redusere kurs og konferansedeltagelse 51 Utsette iverksetting av sommeråpne barnehager 52 Salg avlastning til andre komm. 53 Reforhandle fastlegeavtaler 54 MOT - alternativ organisering Intensivere arbeidet med sykefraværsoppfølging 56 Gjennomgang selvkost, gebyrer og betalingssatser 57 Reforhandle leieavtaler 58 Ny organisering renhold 1000 kr

138 Vedlegg 2 Tiltaksbeskrivelser Arbeidsdokument, oppdatert Referanse: vedlegg til sak om innsparingstiltak, jfr. bestilling til rådmannen i utvidet formannskap, fremlegges i kommunestyret

139 Innhold Nr. 1. Reduksjon tilskudd politiske parti... 3 Nr 2. Reduksjon antall politiske utvalg/nemder... 4 Nr 3. Oppsigelse av medlemskap i Ishavskysten friluftsråd... 5 Nr 4. Reduksjon tilskudd andre tilsv. budsjett Nr 5. Avvikle erkjentlighetsgaver... 6 Nr 6. Avvikle seniortiltak... 6 Nr 7. Flytting av Laksvatn ungdomstrinn til Nordkjosbotn skole... 8 Nr 8. Flytte ungdoms- og mellomtrinn fra Laksvatn oppvekstsenter til Nordkjosbotn skole... 9 Nr 9. Flytte mellomtrinnet fra Malangseidet skole til Sand skole Nr 10. Nedlegge Malangseidet skole (flytte elever til Sand) Nr 11. Felles ledelse og administrasjon ved Malangseidet og Sand skole Nr 12. Reduksjon av inspektørstilling Laksvatn oppvekstsenter Nr 13. Reduksjon adm.tid i grunnskolen tilsv. minimum 1,5 årsverk Nr 14 og 15. Reduksjon av svømmeundervisning i Balsfjord kommune Nr 16 og 17. Redusert åpningstid/stenge bassenget på Laksvatn Nr 18 og 19. Redusert åpningstid/stenge bassenget på Sand Nr 20. Avvikling pedagogisk ledernettverk barnehager Nr 21. Nedbemanning voksenopplæringa Nr 22. Fremtidig dimensjonering fysioterapitj./ omgjøre still. folkehelsekoordinator Nr 23. Nedlegge drift av Meistervik legekontor Nr 24. Nedtrekk 50% stilling kontormedarbeider BBS Nr % reduksjon turnus BBS Nr 26. Ikke iverksette 50% hjemmetrener/hverdagsrehabilitering Nr 27. Nedtrekk stilling roffa2 20% (boligtjen.funksjonsh) Nr 28. Effektivisering av rapportbruk, tilsvarende 28% stilling boligtjenesten funksjonshemmede.. 28 Nr 29. Bry dæ- redusert ramme Nr 30. Reduksjon antall lederstillinger/større enheter Nr 31. Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer Nr 32. Reduksjon i rådmannens stab - 50% næringskonsulent Nr 33. Reduksjon i rådmannens stab - samordne lønn- og personaltjenester Nr 34. Sammenslåing omsorgsenhet Nr 35. Sammenslåing institusjonsdrift Nr 36. Sammenslåing alle hjemmebaserte tjenester ekskl. Malangen Nr 37. Sammenslåing av hjemmetjenesten Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes og Boligtjenesten for funksjonshemmede Nr 38. Felles ledelse hjemmetj. Laksv., N.botn, St.nes Nr 39. Felles ledelse hjemmetj. Laksvatn og Nordkjosbotn Nr 40. Familieenhet Nr 41. Familie- og Helseenhet Nr 51. Utsette iverksetting av sommeråpne barnehager Nr 55. Intensivere arbeidet med sykefraværsoppfølging

140 Nr. 1. Reduksjon tilskudd politiske parti Tiltaksnavn: Bortfall av kommunal økonomisk støtte til partiene Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kr ,- har vært den samlede potten til fordeling til partiene de siste årene. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Innsparing på kommunens driftsutgifter. Partiene mottar også statlig støtte vi fylkesmannen. Ukjent for administrasjonen Til budsjettering: Ansvar: 1700, funksjon 100, art

141 Nr 2. Reduksjon antall politiske utvalg/nemder Tiltaksnavn: Opphør av Viltnemnd, Levekårsutvalg og Byggekomite Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: I Balsfjord kommune har vi 3 «frivillige» folkevalgte organ: 0512 Viltnemd B Tapt arbeidsfortjeneste Møtegodtgjørelse Arbeidsgiveravgift Bevertning Kjøregodtgjørelse Sum utgifter Levekårsutvalg B Tapt arbeidsfortjeneste Møtegodtgjørelse Arbeidsgiveravgift Bevertning Kjøregodtgjørelse Sum utgifter Byggekomite B Tapt arbeidsfortjeneste Møtegodtgjørelse Arbeidsgiveravgift Bevertning Kjøregodtgjørelse Sum utgifter Samlet kr ,- Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Innsparing på kommunens driftsutgifter. Alle tre organ ble innført i inneværende valgperiode og vurderes ikke som kritiske faktorer for et aktivt folkestyre. Konsekvenser nedleggelse av Viltnemnd: Viltforvaltning er relativt regelstyrt, og har liten grad av skjønnsmessige vurderinger. Dersom viltnemnda legges ned vil kommunen motta en henvendelse, denne vil bli vurderte ut fra fakta og regelverket og bli besvart med utgående brev. Formannskapet vil ta evt klagesaker. Alternativet med viltnemnd medfører en del ekstraarbeid som spares inn: henvendelsen kommer inn. Saken blir vurdert ut fra fakta og regelverk. Det lages et saksframlegg av saksbehandler, som legges inn i møtepapirene av møtesekretær. Møtet må avholdes med fem medlemmer av viltnemnda, saksbehandler og møtesekretær. Protokoll må lages av møtesekretæren og overføres til saksbehandlersystemet. Saksbehandler må så sende svar til søker i utgående brev. Viltnemnda tar klagesaker. Innsparinger vil bli de midlene som er satt av i budsjett til Viltnemnda (møtegodtgjørelser etc). Andre innsparinger vil være at administrasjonen får frigjort personellressurser til å utføre andre oppgaver. Samme effektivisering vil administrasjonen kunne oppnå ved nedleggelse av Levekårsutvalg og Byggekomiteen. Politisk vil mindre detaljert styring kunne bli konsekvens. Til budsjettering: Ansvar 0512, 0513,0514 4

142 Nr 3. Oppsigelse av medlemskap i Ishavskysten friluftsråd Tiltaksnavn: Oppsigelse av medlemskap i Ishavskysten friluftsråd Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: , , ,- Grunnkontingent kr , kr/innbygger pr 1. januar. BK fakturerer Ishavskysten kr i året for regnskapsføringen som skal dekke opp noe av tidsbruken vår, så dette trekkes fra regnestykket over. Utmelding og oppsigelse av medlemskapet kan etter reglene i kommunelovens 27 nr. 3, skje med ett års skriftlig varsel. Utmeldelse må skje etter vedtak i kommunestyret. Medlemsavgiftene skal betales i ett år etter at styret har mottatt skriftlig varsel om uttredelse. Dette kan bety at kostnadsbesparelser er noe lavere i 2018 dersom medlemsavgift må betales for 1. kvartal. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Ishavskysten Friluftsråd er et frivillig samarbeidsorgan iht. Kommunelovens 27 for Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, og dermed ikke noe som kommunen er pålagt å ha. For hver krone av medlemskontingenten Balsfjord kommune betalte i 2015, fikk kommunen i 2016 tilbake 9,30 kr i form av prosjektmidler avsatt til friluftsformål. Midlene kom fra fylkeskommunen, spillemidler, miljødirektoratet og friluftsrådenes landsforbund. Arbeidsoppgaver som i dag ivaretas av friluftsrådet: - Informere om og fremme et naturvennlig friluftsliv som trivselsskapende og helsefremmende aktiviteter for folk flest og som regional attraksjon for turisme. - Planlegge, sikre og opparbeide friluftsområder for allmennheten. - Gi innstillinger, råd og uttalelser til medlemskommunene, offentlige instanser og andre i spørsmål som angår friluftsliv og friluftsområder. - Øke forståelsen for friluftslivets betydning og sikre tilgjengeligheten til friluftsliv for befolkning uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne. De årlige kostnadene knyttet til medlemskap i Ishavskysten friluftsråd tilsvarer mindre enn en 20% stilling. Ut ifra dagens bemanningssituasjon må det da gjøres en prioritering av hvilke arbeidsoppgaver som må vike til fordel for å ivareta ovennevnte oppgaver. Et annet moment er kompetanse som treffer en slik kombinasjonsstilling. Ved å tre ut av medlemskapet vil hovedutfordringen ligge i å ha en person med riktig kompetanse som også kan kombineres med arbeidsoppgavene i resterende stilling, slik at vi oppnår en effektiv utnyttelse av arbeidskraften. Det kan tenkes at en folkehelsekoordinator ville vært rette person til å ivareta disse oppgavene. Litt besparelse på tidsbruk ift regnskap/lønn blir det, men ikke av nevneverdig mengde. 5

143 Til budsjettering: Ansvar: 1700 Nr 4. Reduksjon tilskudd andre tilsv. budsjett 2017 Henvisning: Reduksjon i tilskudd 2017 ble behandlet i k-sak 130/16, den Nr 5. Avvikle erkjentlighetsgaver Tiltaksnavn*: Avvikle ordning med erkjentlighetsgaver til ansatte Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Det er budsjettert med kr på slike tiltak. Det er variabelt hvor stor utgiftsposten er, ut fra hvor mange som velger å avslutte arbeidsforholdet, eller har oppnådd rett fartstid. F.eks ble det i 2015 utbetalt kr til dette formålet. Kort vurdering og begrunnelse: Velferdstiltaket er avviklet i nærliggende kommuner. Påskjønnelsen har ingen dokumentert effekt for arbeidsprestasjon eller forlengelse av arbeidsforholdet. Konsekvenser: Ved å avvikle ordningen : Reduksjon av arbeidsressurs ved administrasjon. Ordningen er tidkrevende og omfattende. Til budsjettering: Ansvar: 1101, art Nr 6. Avvikle seniortiltak Tiltaksnavn*: Avvikling av uttak seniordager Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: - Tar ut avsatte midler på ramme 19 Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Avvikling reduserer behov for vikar, tap av produksjonsdager og overtidsbetaling. For arbeid som ikke erstattes med vikar ble det i 2014 stipulert en dagskostnad på 2000,- kr pr dag. Ved avvikling: Små konsekvenser i forhold til behov for å få ansatte til å stå lengre i arbeid. Ingen dokumentert effekt. Ved å beholde ordningen: - Større vikar utgifter, overtidsbetaling og flexitid for å «ta igjen» manglende arbeidsdager ved uttak, redusert produksjon, 6

144 Til budsjettering: Ansvar:

145 Nr 7. Flytting av Laksvatn ungdomstrinn til Nordkjosbotn skole Tiltaksnavn: Flytte ungdomstrinnet fra Laksvatn oppvekstsenter til Nordkjosbotn skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,8 årsverk kr 2 årsverk kr 2 årsverk kr 2 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Laksvatn oppvekstsenter (skole) har for skoleåret 2017/ elever på ungdomstrinnet, mens Nordkjosbotn skole har 30 elever på ungdomstrinnet. Dersom ungdomstrinnet flyttes vil det i praksis bety at 14 elever fra Laksvatn starter ved Nordkjosbotn skole høsten Elevtallet i klasse vil da variere fra 13 til 17 elever pr klasse, noe det er rom for i de ordinære klasserommene på Nordkjosbotn skole. Besparelsen kommer av at det totale antall klasser ved Laksvatn reduseres. Ved ei overflytting fylles det flere elever i klassene ved Nordkjosbotn skole som allerede har lærer. Samtidig er det noen klasser ved Nordkjosbotn skole som ikke lengre kan være sammenslått i noen fag på grunn av økt elevtall. Så da kreves en ekstra ressurs på ca 1 årsverk. Av de 3,8 årsverkene som jobber ved ungdomsskolen på Laksvatn er 0,8 bundet opp til enkeltelev og vil da også følge med over til Nordkjosbotn. Den totale besparelsen blir da 2 årsverk. Ekstra kostnad: Utbygging av spesialrom til enkeltelev ved Nordkjosbotn ikke kostnadsberegnet Busskostnader: kr Ekstra kostnad lærebøker pga ulike læreverk Kort vurdering og begrunnelse: Elevtallet i klassene ved Nordkjosbotn skole vil øke og fremdeles være under 20 elever. Dette er gunstige størrelser på klassene da elevene har flere mulige samarbeidspartnere og har flere å sosialisere seg med. Samtidig er størrelsen på klassen slik at lærer har god oversikt over den enkelte elev. Kartlegging av dagens bemanning viser at det ved Laksvatn oppvekstsenter er større behov for videreutdanning enn ved Nordkjosbotn skole. Dersom dagens ordning opprettholdes må det påregnes videreutdanning i norsk for ungdomstrinn på Laksvatn. Dette kan medføre en ekstrakostnad. Kompetansekravene i matematikk, norsk og engelsk er godt oppdekket ved ungdomsskolen på Nordkjosbotn. Konsekvenser: Elever i små klasser får delta i rene klassetrinn med flere elever noe som er bra både for det sosiale og det faglige Gunstige klassestørrelser 8

146 Større fagmiljø Større enhet medfører stordriftsfordeler Økt investering for kommunen til spesialrom Elevene får lengre skolevei, en elev får 50 km en vei og to elever får 40 km hver vei Elevene mister nærskoletilbudet på ungdomstrinnet Til budsjettering: Ansvar Nr 8. Flytte ungdoms- og mellomtrinn fra Laksvatn oppvekstsenter til Nordkjosbotn skole Tiltaksnavn: Flytte ungdoms- og mellomtrinn fra Laksvatn oppvekstsenter til Nordkjosbotn skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 1,5 årsverk 3,7 årsverk 3,7 årsverk kr kr kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: 3,7 årsverk kr Laksvatn oppvekstsenter (skole) har for skoleåret 2017/ elever på mellom- og ungdomstrinnet, mens Nordkjosbotn skole har 66 elever på mellom- og ungdomstrinnet. Dersom ungdoms- og mellomtrinnet flyttes vil det i praksis bety at 34 elever fra Laksvatn starter ved Nordkjosbotn skole høsten Elevtallet i 5. 7.klassse vil variere fra 17 til 22 elever pr klasse og i klasse vil elevtallet variere fra 13 til 17 elever pr klasse. Dette er det rom for i de ordinære klasserommene på Nordkjosbotn skole. Men behovet for grupperom øker, spesielt for elever på mellomtrinnet der elevtallet øker mest. Besparelsen i årsverk kommer av at det totale antall klasser ved Laksvatn reduseres. Ved ei overflytting fylles det flere elever i klassene ved Nordkjosbotn skole som allerede har lærer. Samtidig er det noen klasser ved Nordkjosbotn skole som ikke lengre kan være sammenslått i noen fag på grunn av økt elevtall. Så da kreves en ekstra ressurs på ca 2 årsverk. Av de 6,5 årsverkene som jobber ved ungdoms- og mellomtrinnet på Laksvatn er 0,8 bundet opp til enkeltelev og vil da også følge med over til Nordkjosbotn. Den totale besparelsen blir da 3,7 årsverk. Kort vurdering og begrunnelse: Ekstra kostnad: Utbygging av spesialrom til enkeltelev og grupperom pga økt elevtall ved Nordkjosbotn ikke kostnadsberegnet Busskostnader: kr Ekstra kostnad læreverk - ulike læreverk på skolene Elevtallet i klassene ved Nordkjosbotn skole vil øke noe. Dette gir elevene flere mulige samarbeidspartnere og de har flere å sosialisere seg med på samme årstrinn. 9

147 Det blir et større fagmiljø på Nordkjosbotn skole og ressurser kan bli bedre utnyttet. I løpet av 2025 skal de nasjonale kompetansekravene for å undervise på barne- og ungdomstrinnet være oppfylt. Kommunen må se til at kravene er oppfylt på den enkelte skole og ved overflytting av elever til Nordkjosbotn skole vil disse kravene i stor grad være oppfylt av dagens bemanning ved Nordkjosbotn skole. Balsfjords desentraliserte skolestruktur og store skolekapasitet er en av årsakene til kommunens høye utgiftsnivå i tillegg til høyt ressursbruk til spesialundervisningen. Prognoser for befolkningsutviklingen tilsier at Balsfjord kommune bør redusere skolekapasiteten relativt mye. Viser til Utredning av skolestrukturen i Balsfjord kommune, sluttrapport 14.november Konsekvenser: Elever i små klasser får delta i rene klassetrinn med flere elever noe som er bra både for det sosiale og det faglige Gunstige klassestørrelser Større enhet medfører stordriftsfordeler Økt investering til spesialrom og grupperom Elevene får lengre skolevei, 2 elever får 50 km en vei og 4 elever får 40 km en vei Elevene mister nærskoletilbudet på ungdoms- og mellomtrinnet noe som kan medføre redusert tilflytting Til budsjettering: Ansvar 10

148 Nr 9. Flytte mellomtrinnet fra Malangseidet skole til Sand skole Tiltaksnavn: Flytte mellomtrinnet fra Malangseidet skole til Sand skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,13 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,3 årsverk kr Forutsetning / spesifisere Malangseidet skole har for skoleåret 2017/ elever på mellomtrinnet, mens Sand skole har 30 elever på mellomtrinnet. regnestykket: Dersom mellomtrinnet flyttes vil det i praksis bety at 10 elever fra Malangseidet skole starter ved Sand skole høsten Elevtallet i 5. 7.klasse vil da variere fra 11 til 17 elever pr klasse, noe det er rom for i de ordinære klasserommene på Sand skole. Besparelsen kommer av at det totale antall klasser ved Malangseidet reduseres. Ved ei overflytting fylles det flere elever i klassene ved Sand skole som allerede har lærer. Samtidig er det noen klasser ved Sand skole som ikke lengre kan være sammenslått på grunn av økt elevtall. Så da kreves en ekstra ressurs på ca 1 årsverk. I tillegg flyttes 0,5 årsverk som er bundet opp til enkeltelev. Av 1,8 årsverk som jobber ved mellomtrinnet på Malangseidet vil 1,5 årsverk flyttes over til Sand. Den totale besparelsen blir da 0,3 årsverk. Ekstra kostnad: Ekstra busskostnader: kr Kort vurdering og begrunnelse: Elevtallet i klassene ved Sand skole vil øke og fremdeles være under 20 elever. Dette er gunstige størrelser på klassene da elevene har flere mulige samarbeidspartnere og har flere å sosialisere seg med. Samtidig er størrelsen på klassen slik at lærer har god oversikt over den enkelte elev. Det blir et større fagmiljø for lærere fra Malangseidet. Det trenges færre lærere og elevene blir flere i klassen Det blir lengre bussvei for elevene og de får lengre dager. Dette forslaget kan gi rom for å flytte barnehagen fra leide lokaler og til Malangseidet skole. Det må vurderes om det er egnede lokaler til å drive barnehage i. Konsekvenser: Elever i små klasser får delta i rene klassetrinn med flere elever noe som er bra både for det sosiale og det faglige Gunstige klassestørrelser Større enhet medfører stordriftsfordeler Tettere samarbeid mellom småtrinn og barnehage, både faglig og på drift Elevene får lengre skolevei, inntil 30 km en vei Elevene mister nærskoletilbudet på mellomtrinnet Til budsjettering: Ansvar 11

149 Nr 10. Nedlegge Malangseidet skole (flytte elever til Sand) Tiltaksnavn: Flytte elevene fra Malangseidet skole til Sand skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 1,1 årsverk kr 2,5 årsverk kr 2,5 årsverk kr 2,5 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Malangseidet (skole) har for skoleåret 2016/ årsverk. Av dette er det 4 pedagogårsverk. Siden elevtallet er noenlunde stabilt tas det utgangspunkt i samme antall årsverk til neste skoleår. Dersom alle elevene flyttes vil det i praksis bety at 22 elever fra Malangseidet skole starter ved Sand skole høsten Elevtallet i 1. 7.klasse vil da variere fra 11 til 17 elever pr klasse, noe det er rom for i de ordinære klasserommene på Sand skole. Besparelsen kommer av at det totale antall klasser reduseres, samt besparelse på driftsutgifter til bygg (ikke beregnet) og besparelse i administrasjonen. Ved ei overflytting fylles det flere elever i klassene ved Sand skole som allerede har lærer. Samtidig er det noen klasser ved Sand skole som ikke lengre kan være sammenslått på grunn av økt elevtall. Så da kreves ekstra ressurs på ca 2 årsverk. I tillegg flyttes 0,5 årsverk som er bundet opp til enkeltelev. Den totale besparelsen blir da 1,5 årsverk pedagoger og 1 administrasjon. Totalt 2,5 årsverk. Ekstra kostnad: Ekstra busskostnader: kr for de 22 elevene Ekstra kostnad lærebøker pga ulike læreverk eller økt antall elever ca kr. Kort vurdering og begrunnelse: Elevtallet i klassene ved Sand skole vil øke og fremdeles være under 20 elever. Dette er gunstige størrelser på klassene da elevene har flere mulige samarbeidspartnere og har flere å sosialisere seg med. Samtidig er størrelsen på klassen slik at lærer har god oversikt over den enkelte elev. Det blir et større fagmiljø på Sand skole og ressurser kan bli bedre utnyttet. Samtidig vil det være mulig å se samlet på kompetansen på de to skolene i forhold til kompetansekravene som er gjeldende fra Her kan det være besparelse på utgift til videreutdanning. Dette forslaget kan gi rom for å flytte barnehagen fra leide lokaler og til Malangseidet skole. Det må vurderes om det er egnede lokaler til å drive barnehage i. Det blir lengre bussvei for 9 av elevene, de får lengre dager. Dette også tatt i betraktning dersom svømmeundervisning legges til Storsteinnes (14 mil buss for 10 elever i 14 dager). 12

150 Konsekvenser: Elever i små klasser får delta i rene klassetrinn med flere elever noe som er bra både for det sosiale og det faglige Gunstige klassestørrelser Økonomisk gevinst Større enhet medfører stordriftsfordeler Barnehagen kan se på mulighet for å flytte inn i skolen Elevene får lengre skolevei, inntil 30 km en vei Elevene mister nærskoletilbudet på barnetrinnet Til budsjettering: Ansvar 13

151 Nr 11. Felles ledelse og administrasjon ved Malangseidet og Sand skole Tiltaksnavn: Felles administrasjon ved Malangseidet og Sand skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,6 årsverk kr 0,6 årsverk kr 0,6 årsverk kr 0,6 årsverk kr Forutsetning / spesifisere Malangseidet skole har for skoleåret 2017/2018 ca 22 elever. Ved Sand skole blir elevtallet ca 103 elever. regnestykket: Ved Malangseidet skolen har det vært 1 årsverk i administrasjonen og ved Sand skole har det vært nesten 2 årsverk i administrasjonen. I tiltak om reduksjon av administrasjonstid i grunnskolen, ses det på å ta ned administrasjonstid i skolene. Dersom Sand skal ha administrasjon ved Malangseidet skole i tillegg, må administrasjonstiden ved Sand skole opprettholdes. Da kan noen fra ledelsen på Sand ha noe tilstedeværelse på Malangseidet. Samtidig er det behov for en fagleder i 0,2 stilling og en merkantil i 0,2 stilling med tilstedeværelse på Malangseidet. Besparelsen blir 1 årsverk enhetsleder. Ekstra kostnad: 0,2 årsverk fagleder 0,2 årsverk merkantil Disse er betydelig billigere enn 1 enhetsleder. Den totale besparelsen blir da 0,6 årsverk. Kort vurdering og begrunnelse: Malangseidet skole er en liten enhet med litt over 20 elever der det har vært tilsatt egen enhetsleder. I nedstyringsprosessen er det sett på organisering i andre kommuner. Tromsø kommune er en kommune med som har stor variasjon i skolestrukturen, fra store byskoler til små distrikts skoler. De har sett seg nøyd til å slå sammen ledelsen ved flere enheter. Et sammenlignbart eksempel er Ramfjord og Sjursnes skole som har felles rektor og inspektør. Elevene ved Malangseidet skole går etter 7.klasse over til Sand skole. Nå vil de bli bedre kjent med ledelsen ved Sand på et tidligere tidspunkt. Samtidig vil det åpne for enklere å samarbeide med felles møtepunkter for elevene og de ansatte ved de to skolene når det er samme ledelse som har ansvaret begge steder. Konsekvenser: Merarbeid på grunn av to ulike enheter Noe mindre tilstedeværelse begge steder Krever godt samarbeid med fagleder og merkantil Økonomisk besparelse Lettere å samarbeide mellom enhetene både på elev- og lærernivå Bedre kjennskap til hverandre og lettere overgang for elevene Til budsjettering: Ansvar 14

152 Nr 12. Reduksjon av inspektørstilling Laksvatn oppvekstsenter Tiltaksnavn: Reduksjon av inspektørstilling Laksvatn oppvekstsenter Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,5 årsverk 0,5 årsverk 0,5 årsverk 0,5 årsverk kr kr kr kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Laksvatn skole har for skoleåret 2017/2018 ca 56 elever. Det har vært 1 enhetsleder både for skole og barnehage og 0,5 inspektør ved skolen. Det er ved barnehagen 35% fagleder. Etter at inspektør gikk av med pensjon har stillingen vært vakant. Arbeidsoppgavene inspektør har hatt er til dels overtatt av enhetsleder og til dels av lærere. Besparelse: 0,5 årsverk inspektør Kort vurdering og begrunnelse: Det er muligheter for noe omorganisering i driften slik at andre ivaretar de lovpålagte og påkrevde oppgaver som inspektør har hatt. Det er få elever ved skolen og ettersom fagleder barnehage har ansvar for daglig drift i barnehage, bør det være rom for enhetsleder å ivareta administrasjonen på skolen sammen med merkantil og hovedtrinnsledere. Konsekvenser: Merarbeid på enhetsledere/andre Muligheter for effektivisering Bedre rutiner må på plass Omorganisering Økonomisk besparelse En liten enhet blir mer sårbar enn en stor ved nedskjæringer Til budsjettering: Ansvar 15

153 Nr 13. Reduksjon adm.tid i grunnskolen tilsv. minimum 1,5 årsverk Tiltaksnavn: Reduksjon administrasjon i grunnskolen tilsvarende minimum 1,5 årsverk Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,6 årsverk kr 1,5 årsverk kr 1,5 årsverk kr 1,5 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Det kan være rom for besparelser i administrasjonstiden i Balsfjordskolen. For skoleåret 2016/2017 ble det bestemt at administrasjonsressursen ikke skulle endres for det skoleåret på grunn av ny sentral arbeidstidsavtale. Dette skulle ses på for skoleåret 2017/2018. Etter besøk og samtaler med andre kommuner viser det seg et det er noe mer administrasjonstid på skolene i Balsfjord kommune enn sammenlignbare skoler i andre kommuner. I den forbindelse bør det være en gjennomgang av ressursmodellen som i dag brukes i Balsfjord kommune. Det har ikke vært anledning til en slik gjennomgang enda, men noe nedtrekk i prosess nedstyring i kommunen vil være naturlig. Kort vurdering og begrunnelse: Det jobbes videre med ressursmodellen for skolene i Balsfjord kommune. Vurdering er gjort etter undersøkelser i andre kommuner og at ressursen ikke skulle røres for skoleåret 2016/2017. I tillegg vil alle nivå i kommunen bli berørt. Oppgaver som ikke er lovpålagt må i en periode settes på vent og resten må fordeles på andre. Konsekvenser: Merarbeid på enhetsledere/andre Mulighet for å effektivisere Bedre rutiner må på plass Økonomisk besparelse Til budsjettering: Ansvar 16

154 Nr 14 og 15. Reduksjon av svømmeundervisning i Balsfjord kommune Tiltaksnavn: Reduksjon i svømmeundervisning Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Alternativ 1 Nærbassenget Alternativ 2 Moan bad 0,5 årsverk kr 0,6 årsverk kr 1,1 årsverk kr 1,3 årsverk kr 1,1 årsverk kr 1,3 årsverk kr 1,1 årsverk kr 1,3 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: 1.-4.trinn: 40 årstimer 5.-7.trinn: 20 årstimer trinn: 20 årstimer Elevene i Balsfjordskolen skal få svømmeundervisning tilsvarende at de oppnår kompetansemålene etter 4.trinn, 7.trinn og 10.trinn. Ut fra nasjonale anbefalinger og praksis i andre kommuner, reduseres svømmeundervisningen i Balsfjord kommune til 80 årstimer gitt på 4 årstrinn. Svømmeundervisninga kan enten foregå i elevenes nærbasseng (alt.1) eller at alle skal til Moan bad (alt.2). Innsparing: Alternativ 1 Moan, Laksvatn og Sand Bemanning Buss Drift Laksvatn Nordkjosbotn Storsteinnes Som før Sand Malangseidet Total besparelse Dersom svømmeundervisningen reduseres samtidig som bassengene på Sand og Laksvatn holdes åpent i 3 måneder vil en reduksjon av svømmeundervisning gi en besparelse på bemanning og buss på kr I tillegg reduseres åpningstiden fra 6 mnd til 3 mnd i bassenget og besparelsen på drift estimeres til kr. Alternativ 2 Moan bad Bemanning Buss Drift Laksvatn Nordkjosbotn Storsteinnes Sand Malangseidet Total besparelse Dersom svømmeundervisningen reduseres vil bassenget på Storsteinnes kunne brukes til svømmeundervisning av alle skolene i Balsfjord kommune. En reduksjon av svømmeundervisning vil gi en besparelse på bemanning og 17

155 drift på kr Ekstra bussutgifter blir kr og total besparelse; kr ,-. Kort vurdering og begrunnelse: Moan bad opprettholder samme drift som i fjor, og det spares på å drifte kun 1 basseng og ikke 3. Samtidig blir bussutgiftene store på Sand skole. Det har vært gitt svømmeundervisning for åtte til ti årstrinn ved alle skolene i Balsfjord kommune. Svømmeopplæring har vært satset på i Balsfjordskolen, men det har vært gitt et bedre tilbud enn kommunen er forpliktet til å gi. Dersom redusert svømmeundervisning kan gis i elevenes nærbasseng vil innsparingen handle om redusert tid i bassenget som for bassengene på Laksvatn og Sand vil føre til reduserte driftsutgifter. Bassenget på Storsteinnes vil få redusert bruk og kan også ta ned på driftsutgiftene eller leie det ut på dagtid å få inntekter. Samtidig vil behovet for ekstra bemanning i bassenget reduseres da det er færre elever som skal ha svømmeundervisning. Det må legges inn muligheter for ekstra svømmeopplæring for de elevene som ikke har oppnådd kompetansemålene etter endt undervisningsperiode. Konsekvenser: Elevene får ikke like godt tilbud som tidligere Elevene oppnår ikke målene i KL 06 Elevene må ha ekstraundervisning Kostnadsbesparelse Mer tid til å oppnå de andre kompetansemålene i kroppsøvingsfaget Til budsjettering: Ansvar 18

156 Nr 16 og 17. Redusert åpningstid/stenge bassenget på Laksvatn Tiltaksnavn: Redusert åpningstid/stenge bassenget på Laksvatn. Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Alternativ 1 0,04 årsverk 0,3 årsverk 0,3 årsverk 0,3 årsverk Redusert åpn.tid kr kr kr kr Alternativ 2 0,25 årsverk 0,6 årsverk 0,6 årsverk 0,6 årsverk Stenging Forutsetning / spesifisere regnestykket: kr kr kr Bassenget er per i dag i drift, men det er behov for renovering av bassengkropp. Engangsbeløp Bassengkropp Ikke kostnadsberegnet ( kr) Estimat drift 6 mnd Estimat drift 3 mnd Inntekt utleie 0 Folkebad 0 Ekstra skyss alt Ekstra bem. alt. 2 Ingen Årlig beløp Ekstern kompetanse må innhentes kr Det må det innhentes ekstern kompetanse for å utrede hva som skal til for å sette bassengkroppen i forskriftsmessig stand samt vurdere kostnader til dette. Det må også gjøres en risikovurdering av bruk av bassenget før bassengkroppen er oppgradert i henhold til krav. Til dette kreves ei ekstra bevilling fra kommunestyret til prosjekteringsmidler estimert til kr ,-. Estimat av drift er gjort på bakgrunn av tidligere beregninger. Det at bassenget hverken har egen strømmåler eller eget budsjett gjør at det ikke kan innhentes nøyaktige tall og det blir et estimat. Det spares kr ,- på å ha 3 mnd drift av bassenget på Laksvatn. Kort vurdering og begrunnelse: For at bassenget ved Laksvatn skole skal kunne driftes videre må det innhentes ekstern kompetanse til prosjektering. Ved redusert åpningstid ved bassenget på Laksvatn skole vil driftskostnaden bli lavere. Ved stenging av bassenget vil driftskostnadene bli ytterligere redusert, men her må påregnes utgifter til buss. Alternativ 1 Bassenget settes i forskriftsmessig stand og elevene ved Laksvatn skole kan da ha svømmeundervisning på Laksvatn. I langsiktig tiltak om redusert svømmeundervisning vil det framkomme at svømmeundervisningen vil intensiveres og bassenget vil kun ha drift i 3 måneder. De totale driftskostnadene estimeres redusert til ca kr per år. Alternativ 2 Dersom kommunestyret ikke bevilger penger til ekstern gjennomgang og prosjektering av bassenget ved Laksvatn skole, må det holdes stengt. 19

157 Elevene som skal ha svømmeopplæring vil da få tilbud om svømming på Moan bad. Elevene ved Laksvatn skole vil da måtte bruke buss ukentlig i en periode på 14 uker til Storsteinnes. Det pedagogiske aspektet ved begge alternativene vil bli belyst i sak om redusert svømmeundervisning. Konsekvenser: Dersom kommunestyret bevilger penger til å innhente ekstern kompetanse til ei prosjektering og vurdering av bassenget ved Laksvatn skole, vil det kunne tas stilling til hva som må til for å få bassenget i forskriftsmessig stand. Ved at bassenget på Laksvatn fortsatt holdes åpent vil elevene kunne ha svømmeundervisning i nærmiljøet uten å bruke tid på buss. Samtidig vil driftskostnadene reduseres dersom svømmeundervisningen intensiveres til 3 måneder og bassenget kun er åpent de 3 månedene. Elevene som skal ha svømmeundervisning kan ha denne på Storsteinnes ved Moan bad. Kostnader ved buss til Moan bad er billigere enn driftskostnadene ved 3 måneders drift ved bassenget på Laksvatn. Totalt sett er det billigere å drifte ett basseng i stedet for to. Samtidig må det også ses på at mye av elevenes tid går bort i buss. Det vil derfor være nødvendig å begrense antall elever som skal ha svømmeundervisning til et minimum for å oppfylle kompetansemålene i svømming i KL 06. Tiden i bassenget intensiveres og skolene må se på muligheter for å utnytte tiden på Storsteinnes ved å være bevisst andre læringsarenaer i området kan benyttes. Biblioteket, Fjordmuseet, Idrettshall. Til budsjettering: Ansvar 20

158 Nr 18 og 19. Redusert åpningstid/stenge bassenget på Sand Tiltaksnavn: Redusert åpningstid/stenge bassenget på Sand Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Alternativ 1 Red.åpn.tid Alternativ 2 Stenging kr 0,15 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,35 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,35 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,35 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Bassenget er per i dag stengt da det krever oppgradering av teknisk anlegg og renovering av bassengkropp. Engansbeløp Årlig beløp Teknisk anlegg Bassengkropp Ikke kostnadsberegnet ( kr) Ekstern kompetanse må innhentes Estimat drift 6 mnd Estimat drift 3 mnd Inntekt utleie 7000 Folkebad Ekstra skyss alt Ekstra bem. alt Oppgradering av teknisk anlegg er kostnadsstipulert til kr Dette må gjøres før bassenget kan åpnes. I tillegg må det innhentes ekstern kompetanse for å utrede hva som skal til for å sette bassengkroppen i forskriftsmessig stand. Samt gjøre ei risikovurdering av bruk av bassenget før bassengkroppen er oppgradert i henhold til krav. Estimerte kostnader til å prosjektere bassengkropp er satt til kr ,-. Det trengs ei bevilling fra kommunestyret på kr. Estimat av drift er gjort på bakgrunn av tidligere beregninger. Det at bassenget hverken har egen strømmåler eller eget budsjett gjør at det ikke kan innhentes nøyaktige tall og det blir et estimat. Det spares kr ,- pr år på å ha 3 mnd drift i stedet for 6 mnd drift. Kostnad til prosjektering legges inn, men ikke kostnad til oppgradering av teknisk anlegg kr ,-. Kort vurdering og begrunnelse: For å få bassenget ved Sand skole i drift krever det ei bevilling fra kommunestyret til oppgradering av teknisk anlegg og til å prosjektering av bassengkropp. Ved redusert åpningstid ved bassenget på Sand skole vil driftskostnaden bli lavere. Ved stenging av bassenget vil driftskostnadene bli ytterligere redusert, men her må påregnes utgifter til buss. Alternativ 1 Bassenget settes i forskriftsmessig stand og elevene ved Sand og Malangseidet skole kan da ha svømmeundervisning ved Sand skole. 21

159 I langsiktig tiltak om redusert svømmeundervisning vil det framkomme at dersom bassenget ved Sand skole oppgraderes og åpnes, vil svømmeundervisningen intensiveres og bassenget vil kun ha drift i 3 måneder. De totale driftskostnadene estimeres redusert til kr per år. Alternativ 2 Dersom kommunestyret ikke bevilger penger til pålagt oppgradering av bassenget på Sand vil bassenget ved Sand skole holdes stengt. Elevene som skal ha svømmeopplæring vil da få tilbud om svømming på Moan bad. Elevene ved Sand og Malangseidet skole vil da måtte bruke buss ukentlig i en periode på 14 uker for 3. 4.kl og 14 uker for elever i 7. og 10.kl til Storsteinnes. Det pedagogiske aspektet ved begge alternativene vil bli belyst i sak om redusert svømmeundervisning. Konsekvenser: Dersom kommunestyret bevilger penger til å oppgradere bassenget ved Sand skole vil elevene ved Sand og Malangseidet kunne ha svømmeundervisning i nærmiljøet uten å bruke tid på buss. Samtidig vil driftskostnadene reduseres med kr ,- dersom svømmeundervisningen intensiveres til 3 måneder. I tillegg kommer kostnad til engangsinvesteringene som skal til for å holde bassenget ved Sand skole åpent.. Elevene som skal ha svømmeundervisning kan ha denne på Storsteinnes ved Moan bad. Kostnader ved buss til Moan bad er høyere enn tidligere antatt på grunn høyere busspris. Samtidig må det også ses på at mye av elevenes tid går bort i buss. Det vil derfor være nødvendig å begrense antall elever som skal ha svømmeundervisning til et minimum for å oppfylle kompetansemålene i svømming i KL 06. Tiden i bassenget intensiveres og skolene må se på muligheter for å utnytte tiden på Storsteinnes ved å være bevisst andre læringsarenaer i området kan benyttes. Biblioteket, Fjordmuseet, Idrettshall. Til budsjettering: Totalt sett er det billigere å drifte ett basseng i stedet for to Ansvar 22

160 Nr 20. Avvikling pedagogisk ledernettverk barnehager Tiltaksnavn: Avvikling pedagogisk ledernettverk Balsfjord kommune Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: , , , ,- Forutsetning / spesifisere regnestykket: De pedagogiske lederne (pedledere) i barnehagene i Balsfjord kommune har felles samarbeidsarena 4 ganger per år. Her møtes pedledere i alle kommunale og den private barnehagen for erfaringsdeling, kompetanseheving og planlegging av den årlige fagdagen for alle barnehageansatte. 19 vikarer må inn i barnehagene når pedledernettverket har møte 4 ganger pr år. Dagspris vikar: kr 1705 inkl sosiale utgifter x 19 = kr pr møte 4 møter x kr = kr Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Dette berører ikke direkte i drift av avdelingene og er dermed lite sårbart for daglig drift. Ikke lovpålagt Manglende samarbeidsarena /fagnettverk for pedagoger. Utviklings- og prosjektarbeid på tvers i Balsfjord barnehagen blir borte. Vanskeliggjør utnyttelse av den allerede eksisterende kompetansen som finnes i kommunen blant pedledere. Mangelfull erfaringsutveksling og kompetanseheving. Til budsjettering: Ansvar 3600: ,- Ansvar 3700 : ,- Ansvar N botn : ,- Ansvar 2001 : ,- : Art:201 23

161 Nr 21. Nedbemanning voksenopplæringa Tiltaksnavn: Nedbemanning voksenopplæringa Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Frem til høsten 2016 ble det ved VO tatt utgangspunkt i en elevmasse på bakgrunn av bosetting av 20 personer i 2017, herav 5 EM (enslige mindreårige). I juni 2016 vedtok kommunestyret inntil 12 bosettinger. I oktober kom det melding fra IMDI om at anmodningen ble redusert til 10 ordinære bosettinger. Ingen EM. I løpet av høsten 2016 avsluttet 6 elever (2 betalingselever + 4 familiegjenforente) sin undervisning på voksenopplæringa. Det er per i dag 4 elever på spesialundervisning, totalt 8 timer per uke. Så er det pr. 1/1-17 totalt 19 elever på fulltid, og i tillegg 5 elever som er på deltid. Flere av de 19 fulltidselevene er ute i språkpraksis ca 2 dager per uke. Med utgangspunkt i de overnevnte endringene kan en omstrukturering gjøre at det vil være mulig å redusere gruppeantallet fra 3 til to grupper, med økt bruk av assistent i gruppene. Assistent er ansatt ved voksenopplæringa i dag som ufaglært lærer, men stillinga vil endres i forhold til endret behov. 80% lærerstilling med årslønn ,- utgjør kr inkl sos utg. Tiltaket er vedtatt for 2017, med fratrekk for innmeldt tiltak for feilretting av stillingsoversikt tilsvar 0,63 årsverk (kr ), slik at nettoeffekt er kr Det legges inn tilsvarende for årene fremover. Kort vurdering og begrunnelse: På voksenopplæringa er det per i dag god bemanning. Vi har i prognosen for neste halvår 1 fulltidselev i vente, mens 6 stykker avslutter. Vi har fått flere elever ut i språkpraksis enn først forventet. Bosettingen av nye flyktninger er redusert, og pga boligemangel utsatt til høsten Flyktningtjenesten fikk våren 2016 den gamle barneboligen i Sandbukt til bosetting, men pga en spesiell sak, ble boligen i september/oktober tildelt en annen enhet. Mange indirekte forutsetninger for voksenopplæringa er endret i løpet av høsten Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, og endring i voksenopplæringas bemanningsbehov er det mulig med en reduksjon av bemanning på 80% lærerstilling. Konsekvenser: Oppsigelse av lærerstilling Større nivåsprik i klassene Bedre utnyttelse av ressursene Redusert elevtall fører til redusert bemanning Økonomisk besparelse Til budsjettering: Ansvar 2201, Art:

162 Nr 22. Fremtidig dimensjonering fysioterapitj./ omgjøre still. folkehelsekoordinator Tiltaksnavn: Omgjøre folkehelsekoordinatorstilling til frisklivsveileder i regi av fysioterapitjenesten og omgjøre turnusfysioterapeut til 50 % fysioterapistilling Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Ved å omgjøre folkehelsekoordinator til fysioterapistilling samt gjøre om turnusfysioterapeut til fysioterapeut er det mulig å slå de to stillingene sammen. Dette vil utløse fastlønnstilskudd som for 2016 fra på kr. Dagens kostnader: Turnus: kr = kr dagens kostnad Folkehelsekoordinator 50% stilling: kr Totalt: kr Ny organisering og 50 % reduksjon i stilling: 100 % stilling: kr kr = kr. Differanse: kr kr = kr Når 50 % av stillingen arbeider som fysioterapeut vil det generere inntekter i form av egenandeler. Etter endringer i egenandel fra 2017 vil det resultere i høyere inntekter enn tidligere. En forsiktig beregning på egenandel tilsvarende kr kr kr= kr Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Organisering av frisklivssentralen som en del av ergo- og fysioterapitjenesten sees som hensiktsmessig for å gi et bedre tilbud til innbyggerne i kommunen. Samtidig vil en slik organisering kunne være med å redusere ventelisten hos de kommunale fysioterapeutene ved at ressursene blir brukt på en bedre måte. Frisklivssentralen kan i større grad ta over grupper som når krever behandling fra den ordinære fysioterapitjenesten. Reduksjon på 50 % kan resultere i lengre ventetid på fysioterapibehandling i kommunen. Fylkesmannen kan pålegge kommunen å ta mot turnusfysioterapeut. Sammenslåing av frisklivssentralen med ergo- og fysioterapitjenesten gir et større fagmiljø og mer helhetlig tjenestetilbud. Innbyggerne kan få en bedre tilpasset og tilrettelagt tjenestetilbud. Til budsjettering: Ansvar: 6200 og 6902, art 10100, funksjon

163 Nr 23. Nedlegge drift av Meistervik legekontor Tiltaksnavn: Nedlegge drift av Meistervik legekontor Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Ved nedleggelser av drift ved Meistervik legekontor er det mulig å redusere en 50 % stilling som helsesekretær. Besparelse kroner årlig. Samtidig vil det øke inntjening for egenandeler for turnusleger, dette på bakgrunn av at pasienttilgangen er større på Storsteinnes Et legekontor i kommunen gir også besparelser på driftsutgifter Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Det er innenfor dekning av tjenestetilbudet og behovet for fastlege at samtlige er lokalisert til et kontorsted i kommunen. Det er mulig å benytte ansatte sekretærer mere effektivt enn i dag. Det vil være krevende i fht arbeidsrytme for legene og vil kreve behov for kontor på Storsteinnes. Videreføring av konsultasjoner og kontorlegearbeid på ettermiddag og kveld. Konsultasjoner og tilsyn ved Malangstun videreføres og det samme gjelder for helsestasjon for førskolebarn. Det er mulig at en helsesekretær er med til konsultasjoner en dag i uken for å ta blodprøver av de eldre. Det blir lengre kjørevei for å komme til fastlegen og gi et dårligere tilbud enn dagens til innbyggerne som bor i Malangen og har fastlege der. Uforandret eller bedre for de som bor i andre deler av kommunen og har fastlege i Malangen. Ingen faglige konsekvenser og tilbudet er forsvarlig. Ansatte vil ha en større fleksibilitet i fht oppgaveløsning og vikarbehovet dekkes enklere.krever tett samarbeid og god dialog mellom legene og sekretærene, samt andre deler av tjenestekjeden hvor tverrfaglig samarbeid er nødvendig. Til budsjettering: Ansvar 6100, : Art: og , og Nr 24. Nedtrekk 50% stilling kontormedarbeider BBS Tiltaksnavn: Nedtrekk 50% stilling kontormedarbeider BBS fra Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Nedtrekk kontormedarbeider BBS. Tidspunkt for alderspensjon er Oppgavene vurderes mulig å overføre til andre stillinger ved enheten. Oppgaver vil måtte overføres til avdelingsledere på BBS, samt saksbehandler for helse- og omsorgstjenester. Mindre kontorpersonell kan gi uheldige konsekvenser i fht arkivering og øke merkantile oppgaver for fagpersonell. Til budsjettering: Ansvar: 5100, Art: , Funksjon:

164 Nr % reduksjon turnus BBS Tiltaksnavn: 50 % reduksjon turnus BBS Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Omdisponering av eksisterende stillingsmasse slik at stillingsmassen kan reduseres med 50 % stilling; 20 % i Boavdelinga og 30% i korttida. Pasientbelegget i enheten er gjennomgått for en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser i alle avdelinger. Stillinger er omdisponert til mer pasientrettet arbeid. Dette vil ikke få negative konsekvenser for tjenestetilbudet til pasientene. Til budsjettering: Ansvar: 5101 / 5102, Art: , Funksjon: 253 Nr 26. Ikke iverksette 50% hjemmetrener/hverdagsrehabilitering Tiltaksnavn: Ikke iverksette hjemmetrener - hverdagsrehabilitering Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Stillingsprosent opprettet til 2016, ikke iverksatt og satt vakant i For å få effekt av hjemmetrener er det behov for fysioterapeut som har hverdagsrehabilitering som ansvars- og arbeidsområde kr fjernes fra økonomiplanen. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Stillingen har ikke vært besatt og dermed påvirker ikke tiltaket ansatte. Unngår prosesser med omplassering eller oppsigelser. Hverdagsrehabilitering er et viktig tiltak for å forebygge og vedlike funksjonsnivå hos eldre som bor i eget hjem. Et tiltak som har gitt gode resultater i et forebyggende arbeid hos eldre og andre med redusert helsetilstand legges bort. I verste fall kan det øke trykket på institusjonsplasser og økt behov for tilrettelagte boliger tidligere enn nødvendig for innbyggere i kommunen. Rapporter og erfaringer fra andre viser at liten innsats fra riktig fagkompetanse har gitt resultater som har medført at hjelpe og bistandsbehovet er redusert. Pt er bemanningssituasjonen i hjemmetjenesten slik at det ikke er mulig å systematisk kunne jobbe med dette. Til budsjettering: Ansvar : 5900, art ,

165 Nr 27. Nedtrekk stilling roffa2 20% (boligtjen.funksjonsh) Tiltaksnavn: Nedtrekk stilling roffa2 20% Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0, , , ,- Forutsetning / spesifisere regnestykket: 20% stilling med årslønn fra = 81576,- inkl sos.utg. Tillegg utgjør 21024,- inkl sos.utg Forutsetter at behovet hos tjenestemottager ikke endrer seg Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Effektiviserer overlapping mellom vakter Ansatte vil få redusert sin stillingsprosent dersom en ikke finner tilsvarende % et annet sted. Krever prosess mellom arbeidsgiver og ansatte. Til budsjettering: Ansvar: 5205, Art: og ,Funksjon: 254 Nr 28. Effektivisering av rapportbruk, tilsvarende 28% stilling boligtjenesten funksjonshemmede Tiltaksnavn: Effektivisering av rapportbruk, tilsvarende 28% stilling boligtjenesten funksjonshemmede Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0, , , ,- Forutsetning / spesifisere regnestykket: 28% stilling med årslønn fra = ,- inkl sos.utg. Ingen tillegg. Forutsetter at behovet hos tjenestemottagere ikke endrer seg Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Redusere antall muntlige overlappinger på alle avdelingene. Vil kreve innkjøp av mobil profil. Ansatte vil få redusert sin stillingsprosent dersom en ikke finner tilsvarende % et annet sted. Krever prosess mellom arbeidsgiver og ansatte. Vil kreve en investering på innkjøp av mobil profil Til budsjettering: Ansvar: , Art: , Funksjon:

166 Nr 29. Bry dæ- redusert ramme Tiltaksnavn: BRY DÆ - et fritidstilbud til ungdom- en tverrfaglig satsing med og for ungdom Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Det er i budsjettrammen totalt , med lønnsutgifter i budsjett med sos utgifter er , og kr til drift. Lønnsutgiftene brukes til innleie av ekstra personell for kreativ prosesser og gjennomføring. Med et nedtrekk på kr gjenstår totalt kr til videreføring av Bry Dæ. I tillegg inngår tidsbruk med fag-personell til gruppeprosesser med ungdommer for 3 ansatte ( timer pr år/ansatt) i enhet psyk helse og BULA-huset, 2-3 ansatte i kulturskolen, kirken, og støttekontakttimer til enkeltpersoner med behov for ledsagere. Det er både lønnet og ulønnet arbeid/innsats fra fagansatte. Flere frivillige eldre ungdommer, kulturlivet, foreldre deltar også. Det søkes midler til mat, andre utgifter, samarbeid og deltagelse fra foreninger og fagmiljø utenom kommunen. Merknad: nedtrekket er vedtatt i budsjett for Kort vurdering og begrunnelse: Er et fritidstiltak for ungdom fra 8 klasse til og med videregående skole. Er et gratis lavterskel tilbud for alle ungdommer i kommunen, inklusiv ungdom med ulike utfordringer/tilstander. Er praktisk forbyggende arbeid hvor ungdom er medvirkere, og bruker kreative uttrykk for å formidle tema som er aktuell i ungdomstiden. Årlig prosess-og arbeidsperiode er på ca 4 mnd, og avsluttes med forestilling/er for alle ungdomskoleelever og befolkningen. Bry dæ visjon er å bli kjent med hverandre på tvers av bygder, oppleve trivsel, samhold og mestring, være bidrag til gode holdninger og forbilder, stoppe mobbing, og bevisstgjøre ungdom til å bry sæ om hverandre, miljø og samfunn. Er tverretatlig forebyggende ungdomsarbeid innen Psykisk helse, Rus og ReHabilitering, BULA-huset, Kirken, Kulturskolen, kulturelle personer og ungdommer. Det søkes og gis støtte med noe ekstern finansiering, samt sponsing fra næringsliv og foreninger. Konsekvenser: Ved et begrenset nedtrekk vil arbeidet med BRY DÆ videreføres i Det vil fordre økt frivillig innsats og ekstern finansering. I de siste år har det vært ungdommer med på tiltaket. I 2017 er det 10 års jubileum med BRY DÆ. Til budsjettering: Ansva : 6401 Art: kr , og kr på art , F233 29

167 Nr 30. Reduksjon antall lederstillinger/større enheter Tiltaksnavn: Reduksjon i antall lederstillinger/større enheter Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Dette gjelder ikke reduksjon i tjenestetilbud eller lokalisering av tilbud, men gjelder hvordan administrasjon og ledelse av kommunens produksjon organiseres. En følge av færre ledere blir da at større tjenesteområder får felles ledelse, med de muligheter som kan åpnes ved det. I dagens enhetsstruktur med forholdsvis mange små enheter er det mange ledere som også må gå inn i produksjonen på operativt nivå, med mindre tid til ledelse, plan- og utviklingsarbeid som konsekvens Målsetting med tiltaket: Dedikerte ledere og mer tid til ledelse Rendyrking av ansvar og oppgaver Fokus på helhetsperspektiv, robusthet og handlingsrom i enheter Balsfjord har mange små enheter og mange ledere (sammenlignet med andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med) Færre ledere gir mindre samlet tidsbruk på administrasjon/styring. Ressursene skal forflyttes til utøvende tjenester Styrke fagledelse og være nærmere der tjenestene gis Langsiktige økonomiske besparelser (lederlønninger, tidsbruk, møtedeltakelse, rapportering, osv.) Ikke samme nærhet til enhetsleder, en del medarbeidere blir berørt. Enhetsleder får større ansvarsområde og mer å ha oversikt over og flere medarbeidere å forholde seg til. Leder kan ikke være like tett på tjenestenivå som det ved enkelte enheter er tilfelle i dag. Til budsjettering: 30

168 Nr 31. Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer Tiltaksnavn: Reduksjon i antall kommunalsjefer Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Reduksjon av antallet kommunalsjefer, men herunder også endring i arbeidsområdene til kommunalsjefene. Rådmannen ser endrede behov i organisasjonen. Videre sett til kostnader, kan Balsfjord kommune ikke prioritere å være så topptunge med tre kommunalsjefer. Rådmannen til grunn følgende inndeling av ansvarsområder: Kommunalsjef for Samfunn og utvikling skal ha fellesadm, innkjøp, plan og arealforvaltningen, bygg- og eiendomsforvaltningen, landbruksforvaltningen, samfunnsog næringsutvikling, beredskap mv. som arbeidsområde. Kommunalsjefen skal jobbe aktivt for at kommunen møter samfunnsmessige endringer og utfordringer, herunder befolkningsvekst, behov for flere boliger, bærekraftige løsninger og offentlig infrastruktur. Det innebærer videre oppfølging av økonomi, lønn, IT og dokumentsenter. Kommunalsjefen skal bidra til å utvikle virksomheten i tråd med langsiktige behov, herunder iverksette tiltak i forhold til effektiv ressursutnyttelse, innovasjon og omstilling. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Kommunalsjef for oppvekst og velferd skal ha hele velferdssektoren - dvs. helse-, omsorg-, barnevern-, og oppvekst tjenestene mv. som arbeidsområde. Kommunalsjefen skal bidra til å utvikle bærekraftige velferdstjenester. Velferdstjenestene er omfattende og mangfoldige, og det vil være en kontinuerlig utfordring å finne balansegangen mellom ønsket behov og tilgjengelige ressurser. Rådmannen legger til grunn at for å oppnå best mulig utvikling er helhetstenkning, samhandling og samordning innen og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer en viktig faktor. Med hensyn til krav og forventninger som kommunene står overfor i framtida bl.a. som planmyndighet, er det behov for å dreie fokuset mer mot samfunnsutvikling fra i hovedsak tjenesteutførelse, som i stor grad har satt dagsorden. Kommunalsjefene veksler mellom strategisk nivå til operativt nivå. Rådmannen har identifisert at det ofte blir daglig drift som kommunalsjefene bistår enhetsledere med, mens det blir mindre tid til overordnet ledelse, strategi og utvikling. Arbeidet med samfunnsplanen er igangsatt og til det forventes det bl.a. at ledere har blikk mot framtida. Rådmannen ser for seg en mer spisset organisasjon med fokus på å styrke enhetsledere (ansvar og myndighet), der satsing på lederkompetanse i organisasjonen legges til grunn. Samtidig er det behov for å ha en samlende og et koordinerende ledd mht ledelse, fag, utvikling, og å sikre at vedtak og målsatt retning følges i organisasjonen. Kommunalsjef for oppvekst og velferd vil få to store sektorer samlet under ett, og kommunalsjef samfunn og utvikling vil få et bredt fagområde å ha rådmannsansvar for. Da velferdsområdet er stort, knyttes det til kommunalsjefen en skole-/barnehagefaglig rådgiver (allerede en etablert stilling i organisasjonen) og en helse-/omsorgsfaglig rådgiver. Til disse rollene ligger det i hovedsak fag og fagutvikling, vedtak og oppfølging av sektorområdet. Stillingshjemmel for sistnevnte skal dekkes av omdisponering av ressurser. 31

169 Til budsjettering: Kommunalsjef velferd kan ikke være like tett på operativt nivå som det er tilfelle i dag, særlig innen oppvekst. Dette vil kunne medføre noe endring i måten å jobbe på for enhetsledere som forholder seg til kommunalsjef, sammenlignet med i dag. Langsiktige økonomiske besparelser (lederlønninger, tidsbruk, møtedeltakelse, osv.) Nr 32. Reduksjon i rådmannens stab - 50% næringskonsulent Tiltaksnavn: Reduksjon i rådmannens stab, reduksjon og omgjøring av 50% næringskonsulent Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Rådmannen foreslår at 50% av næringskonsulentstillingen reduseres. Samtidig øremerkes ressursen til landbruksnæringen og overflyttes til landbrukskontoret. Landbrukskontoret har fra mars % ledig stilling etter naturlig avgang. Netto besparelse 50 % stilling. Balsfjord kommune har et næringsfond som årlig har fått tilført omlag kr fra Troms fylkeskommune. Etter vedtatt statsbudsjett 2017 er store deler av fylkeskommunens grunnlag for tildeling av tilskuddsmidler falt bort. Som en konsekvens av dette reduseres kommunens næringsfond betydelig og dermed påvirker det kommunens saksbehandling og tildeling og oppfølging. Samtidig skal det satses mer på landbruksnæringen og innovasjon i landbruket. Til dette kreves ressurs som jobber aktivt med å knytte plan, utvikling, kjennskap til virkemiddelapparatet, oppfølging av søknader og prosjekter, etc. Ved overføring av deler av næringskonsulent kan dette ivaretas. Øke plan og utviklingsdelen i landbrukskontoret, og med fokus på innovasjon i landbruket. Styrke landbruksnæringen Enhetsleder i landbrukskontoret må omdefinere og fordele arbeidsoppgaver og roller, for å ivareta oppgavene etter at stillingen etter naturlig avgang i februar/mars 2017 ikke tilsettes i samme form som i dag. Mindre tid og ressurser til øvrig næringsarbeid i kommunen kan gå ut over oppfølgingen overfor etablert næringsliv og de som ønsker å etablere seg. Til budsjettering: 32

170 Nr 33. Reduksjon i rådmannens stab - samordne lønn- og personaltjenester Tiltaksnavn: Reduksjon i rådmannens stab, samordne lønn- og personaltjenester, reduksjon m/50% stilling Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Dagens løsning gir ikke organisasjonen tilstrekkelig ressursutnyttelse i seksjonene der tjenester innen personal og lønn, og kompetanseoverføring og læring gis synes ikke å være optimal, og dermed utnyttes den kompetanse arbeidstakerne innehar ikke godt nok. Det synes heller ikke å være optimal utnyttelse av tid og ressurser da enkelte arbeidsprosedyrer berører både personal og lønn. Det er for mange ledd før enkelte av oppgavene blir løst for brukerne, samt at dette ikke alltid tas i henhold til et helhetsperspektiv. Det er identifisert en «gråsone» mellom tjenester innen personal og lønn der en oppgave/deler av en oppgave utføres begge steder. Dette er å anse som «en tidstyv» og tjenestekvaliteten forringes Mulighetene ved samordning av lønn og personaltjenester: Forbedret kvalitet i tjenestene og utvidet samarbeid Mer effektiv utnyttelse av ressurser Forbedret kompetansedeling og læring Større fleksibilitet og redusert sårbarhet i leveransen av tjenestene Det er et servicepotensiale og et potensiale i å få til en mer helhetstenkning Den administrative organiseringen er også med på å tilpasse kommunens økonomiske situasjon. Målsettingen er å få til en samordnet personal- og lønnsavdeling med hovedoppgaver som er å utvikle kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk. Konsekvenser: Til budsjettering: Kjøpe tilleggsmoduler i vårt system Agresso for å få løst flere oppgaver elektronisk = mindre manuelle prosesser Betyr en litt annen måte å jobbe på. Medbestemmelse i utformingen av det konkrete innholdet i endringen (gråsonearbeid) 33

171 Nr 34. Sammenslåing omsorgsenhet Tiltaksnavn*: Sammenslåing til omsorgsenhet; Hjemmetjenestene Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes, Kirkeveien, Roffa, Midtun, Petersborgveien, Fysio- og ergoterapitjenesten, BBS og Malangstun. Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Eksempel** Forutsetning / spesifisere regnestykket: Alle avdelingene får avdelingsleder i minimum 80% stilling. Denne organiseringen fører til at kommunalsjefstillingen for helse og omsorg kan fjernes. I stede opprettes ei etatssjefsstilling. Dette gjøres gjennom omfordeling av dagens enhetslederressurser. Dette alternativet krever ingen nyopprettede stillinger/ tilføring av ressurser. Alternativet vil redusere antallet enhetsledere med 5. Kort vurdering og begrunnelse: Enhetslederstillingene som fjernes må omfordeles til avdelingslederstillinger pga behovet for stedlig ledelse i avdelingene. Disse stillingene vil måtte tillegges betydelige administrative oppgaver mer enn mellomlederstillingene har pr i dag. Forutsetning for sammenslåing er at avlastningen/barneboligen organiseres i enhet for rehabilitering eller i en ny familieenhet. Konsekvenser:*** Til budsjettering: Ansvar****: 34

172 Nr 35. Sammenslåing institusjonsdrift Tiltaksnavn*: Sammenslåing institusjonsdrift Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Eksempel** Forutsetning / spesifisere regnestykket: BBsinst har 2 100% avdelingslederstillinger pr i dag og enhetsleder fungerer i tillegg som nærmeste leder for ei avdeling. Malangstun har 2 100% faglederstillinger + enhetsleder. Sammenslåing vil føre til reduksjon av 1 enhetslederstilling. Kort vurdering og begrunnelse: Ved sammenslåing av institusjonene vil den ene enhetslederstillingen måtte omdisponeres til avdelingslederstilling ved BBS. Det er lav ledertetthet i institusjonene pr i dag. Faglederne/avdelingslederne har ansvar for daglig ledelse og koordinering for avdelinger med opp mot 23 pasienter og 35 ansatte. Konsekvenser:*** En sammenslåing av institusjonene vil gi en enhet med ca 230 ansatte forutsatt at hjemmetjenestene Storsteinnes og Malangen fortsatt organiseres under henholdsvis BBS og Malangstun. Ved sammenslåing vil det være helt nødvendig med styrking av mellomledernivået. Pasienter: Kommunen har et lavt antall utskrivningsklare pasienter pr i dag. Institusjonene samarbeider godt for en best mulig utnyttelse av plassene. Det innebærer at pasientene får levert tjenester i sitt nærmiljø og slipper å ligge innlagt i sykehus etter ferdigbehandling, langt unna sitt nærmiljø, over lang tid. En sammenslåing vil ikke antas å påvirke pasientene i negativ betydning. Ansatte: Det vil være mulig med bedre/tettere samarbeid på mellomledernivå og overtakelse av oppgaver ved fravær. Sammenslåing vil føre til lengre vei til beslutningsmyndighet for de ansatte, og mindre tilstedeværelse av enhetsleder. Det vil i fremtiden være nødvendig med endring og omstilling i omsorgstjenesten. Da er nærhet og tilstedeværelse fra leder viktig. Den geografiske avstanden mellom institusjonene vil kunne være en belastning for enhetsleder og den vil medføre økte kjørekostnader. Til budsjettering: Ansvar****: 35

173 Nr 36. Sammenslåing alle hjemmebaserte tjenester ekskl. Malangen Tiltaksnavn*: Sammenslåing av alle hjemmebaserte tjenester; Hjemmetjenestene Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes, Midtun, Roffa, Kirkeveien og Petersborgveien. Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Vil redusere antall enhetslederen med 3 stk. Dagens faglederressurser på økes i hjemmetjenestene Nordkjosbotn, Laksvatn og i dagens Boligtjeneste for funksjonshemmede. Denne sammenslåingen vil derfor medføre behov for tilføring av midler for opprettelse av enhetslederstilling. Enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til faglederstilling(er) pga behovet for stedlig ledelse mtp koordinering mot leger og sykehus og mottak av nye pasienter i henhold til avtalene med helseforetaket og dokumentasjon i EPJ i henhold til lovverket. Forutsetning for sammenslåing med Boligtjenesten funksjonshemmede er at avlastningen/barneboligen organiseres i enhet for rehabilitering eller i en ny familieenhet. Konsekvenser: Brukere: Ved samlokalisering av alle hjemmetjenestesonene, vil mye tid gå med til transport ut til brukerne. De tre hjemmetjenestene dekker et enormt geografisk område. Det vil i stor grad være sykepleiere/vernepleiere som må overta oppgaver og følge opp pasienter over et større geografisk område enn i dag. Det er pr i dag lav sykepleierdekning og mer tid til transport og mindre brukerrettet tid vil være uheldig i denne sammenhengen. Søm følge av lav dekning av høyskole/universitetsutdannet personell i flere av enhetene, så vil syke- og vernepleieroppgaver måtte prioriteres mellom et betydelig større antall pasienter. Dette medfører at sykepleierne/vernepleiere vil måtte utføre oppgaver og oppfølging overfor et mye større antall pasienter enn i dag. Det er umulig å på kort tid sette seg inn i sykehistorie til pasientene, og i det daglige å holde oversikt over et større antall brukere og dermed kan kvaliteten på tjenestene bli redusert. Ansatte: Sammenslåing av årsverk og stillingshjemler i felles turnus kan gi rom for økning av stillingsstørrelser slik at det kan bli mulig å rekruttere nødvendig kompetanse. Større krav til de ansatte om oppfølging av og kjennskap til et større antall brukere, kan føre til større problemer med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Vernepleiere i boligtjenesten har medisinsk kompetanse som kan utnyttes på en bedre måte ved sammenslåing med somatisk hjemmetjeneste. F eks vil det bli flere som kan 36

174 utføre oppgaver som legging/kontroll av dosetter, utføre injeksjoner og gjennomføre infusjoner. Kompetanseheving ved sammenslåing av somatisk hjemmetjeneste, miljøarbeidertjenesten, hjemmebaserte tjenester til funksjonshemmede samt hjemmebaserte tjenester til de med psykiske helseutfordringer. Alle ansatte kan få høyere kompetanse innafor både somatikk, psykisk helse og funksjonshemmede. Til budsjettering: Ansvar****: Nr 37. Sammenslåing av hjemmetjenesten Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes og Boligtjenesten for funksjonshemmede Tiltaksnavn*: Sammenslåing av hjemmetjenesten Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes og Boligtjenesten for funksjonshemmede Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Eksempel** Forutsetning / spesifisere regnestykket: Enhetsleder i Boligtjenesten for funksjonshemmede fungerer i dag som nærmeste leder for avd. Kirkeveien. Uten egen enhetsleder for boligtjenesten vil det være nødvendig med 80% faglederressurs ved hver avdeling. Dagens enhetslederstilling vil derfor måtte omdisponeres til økning av faglederressurser. Det samme er gjeldende for hjemmetjenestene Nordkjosbotn og Laksvatn. Hjemmetjenesten Nordkjosbotn har i dag 20% faglederressurs. Enhetslederne utfører oppgaver som faglig oppfølging av personalet, samt ulike pasientrettede oppgaver. Anslås at det er nødvendig med minimum 80% faglederressurs på hver avdeling ved sammenslåing. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser:*** Vil medføre 2 færre enhetsledere. Nødvendig med økt faglederressurser og dertil er det nødvendig med tilførte midler for 100% enhetslederstilling. Enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til faglederstilling(er) pga behovet for stedlig ledelse mtp koordinering mot leger og sykehus og mottak av nye pasienter i henhold til avtalene med helseforetaket og dokumentasjon i EPJ i henhold til lovverket. Forutsetning for sammenslåing med Boligtjenesten funksjonshemmede er at avlastningen/barneboligen organiseres i enhet for rehabilitering eller i en ny familieenhet. Brukere: Ved samlokalisering av alle hjemmetjenestesonene, vil mye tid gå med til transport ut til brukerne. De tre hjemmetjenestene dekker et enormt geografisk område. Det vil i stor grad være sykepleiere/vernepleiere som må overta oppgaver og følge opp pasienter over et større 37

175 geografisk område enn i dag. Det er pr i dag lav sykepleierdekning og mer tid til transport og mindre brukerrettet tid vil være uheldig i denne sammenhengen. Søm følge av lav dekning av høyskole/universitetsutdannet personell i flere av enhetene, så vil syke- og vernepleieroppgaver måtte prioriteres mellom et betydelig større antall pasienter. Dette medfører at sykepleierne/vernepleiere vil måtte utføre oppgaver og oppfølging overfor et mye større antall pasienter enn i dag. Det er umulig å på kort tid sette seg inn i sykehistorie til pasientene, og i det daglige å holde oversikt over et større antall brukere og dermed kan kvaliteten på tjenestene bli redusert. Ansatte: Sammenslåing av årsverk og stillingshjemler i felles turnus kan gi rom for økning av stillingsstørrelser slik at det kan bli mulig å rekruttere nødvendig kompetanse. Større krav til de ansatte om oppfølging av og kjennskap til et større antall brukere, kan føre til større problemer med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Vernepleiere i boligtjenesten har medisinsk kompetanse som kan utnyttes på en bedre måte ved sammenslåing med somatisk hjemmetjeneste. F eks vil det bli flere som kan utføre oppgaver som legging/kontroll av dosetter, utføre injeksjoner og gjennomføre infusjoner. Til budsjettering: Ansvar****: 38

176 Nr 38. Felles ledelse hjemmetj. Laksv., N.botn, St.nes Tiltaksnavn*: Sammenslåing hjemmetjenesten Laksvatn, Nordkjosbotn og Storsteinnes. Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Sammenslåing vil redusere antall enhetsledere fra 2 til 1. (Hj.tj Storsteinnes er pr i dag organisert under- og har felles enhetsleder med Balsfjord Bo-og Servicesenter). Ressursene fra enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til økning av faglederressurser. Nordkjosbotn har 20% faglederressurs pr i dag, hjemmetjenesten Storsteinnes har 100% avdelingslederstilling. Kort vurdering og begrunnelse: Ved fortsatt base på Laksvatn og Nordkjosbotn vil det være behov for tilføring av fagleder/avdelingslederressurser ved avdelingene. Enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til faglederstilling(er) pga behovet for stedlig ledelse mtp koordinering mot leger og sykehus og mottak av nye pasienter i henhold til avtalene med helseforetaket og dokumentasjon i EPJ i henhold til lovverket. Hjemmetjenesten Storsteinnes er kommunens største hjemmetjeneste. Pr i dag er tjenesten organisert som en avdeling under Balsfjord Bo -og Servicesenter. Fra ble KAD seng for psykiatri og rus opprettet ved korttidsavdelingen i tillegg til allerede somatisk KAD seng. Det er en forutsetning for faglig forsvarlig behandlingstilbud i KAD-seng at det er sykepleier tilstede 24timer i døgnet (jf veileder KAD). BBS-inst har stort merforbruk på overtid. Hjemmetjenesten Storsteinnes har økt tilstedeværelse av sykepleier i helg, og fortsatt samlokalisasjon og organisering med BBS kan gi betydelig økonomisk gevinst gjennom forbedret tilgjengelighet av sykepleierressurser for ivaretakelse av faglig forsvarlighet. Ivaretakelsen av KAD-pasienter og de utskrivningsklare pasientene fra UNN krever høyere tilgjengelighet av sykepleiere. Mye av overtidsbruken i BBSinst er tilknyttet behovet for tilstedeværende sykepleier, og sykepleier på topp som følge av et høyt antall sykepleieroppgaver. Den samlede vurderingen er at denne sammenslåingen ikke anbefales faglig eller økonomisk. Konsekvenser: Brukere: Ved samlokalisering av alle hjemmetjenestesonene, vil mye tid gå med til transport ut til brukerne. De tre hjemmetjenestene dekker et enormt geografisk område. Det vil i stor grad være sykepleierne som må overta oppgaver og følge opp pasienter over et større geografisk område enn i dag. Det er pr i dag lav sykepleierdekning og mer tid til transport og mindre brukerrettet tid vil være uheldig i denne sammenhengen. Søm følge av lav sykepleierdekning i flere av enhetene, så vil sykepleierressursene måtte fordeles mer jevnt ved sammenslåing av enheter. Dette medfører at sykepleierne vil måtte utføre oppgaver og oppfølging overfor et mye større 39

177 antall pasienter enn i dag. Samlet dreier det seg om ca 200 brukere. Det er umulig å på kort tid sette seg inn i sykehistorie til pasientene, og i det daglige å holde oversikt over et større antall brukere og dermed kan kvaliteten på tjenestene bli redusert. Ansatte: Sammenslåing av årsverk og stillingshjemler i felles turnus kan gi rom for økning av stillingsstørrelser slik at det kan bli mulig å rekruttere nødvendig kompetanse. Større krav til de ansatte om oppfølging av og kjennskap til et større antall brukere, kan føre til større problemer med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. For sykepleierne i hjemmetjenesten Storsteinnes vil dette være en mindre utfordring ved overtakelse av oppgaver i sykehjemmet, da et stort antall pasienten ved BBS er kjente pasienter for dem - tilhørende i distrikt Storsteinnes. Til budsjettering: Ansvar****: 40

178 Nr 39. Felles ledelse hjemmetj. Laksvatn og Nordkjosbotn Tiltaksnavn*: Sammenslåing hjemmetjenesten Laksvatn og Nordkjosbotn Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Sammenslåing vil redusere antall enhetsledere fra 2 til 1. Ressursene fra enhetslederstillingen som fjernes må derfor omfordeles til økning av avdelingsleder ressurs. Hjemmetjenesten Nordkjosbotn og Laksvatn må ha 2 baser. Ved fortsatt base på Laksvatn og Nordkjosbotn vil det være behov for opprettelse av ei ny 100 % - avdelingslederstilling kostnad 600* Enheten må tilføres flere leiebiler for å være effektiv i drift. Kostnad 78* pr. bil. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til avdelingslederstilling(er) pga behovet for stedlig ledelse mtp koordinering mot leger og sykehus og mottak av nye pasienter i henhold til avtalene med helseforetaket og dokumentasjon i EPJ i henhold til lovverket. Avdelingsleder skal ha ansvaret for den daglig drift og den faglige oppfølgingen. Avdelingsleder skal også ha personalansvar, oppfølging av sykemeldte og økonomiansvar. Lede avdelingsmøter. Brukere: De to hjemmetjenestene dekker et enormt geografisk område og mye tid vil gå ut i transport. Det vil i stor grad være sykepleierne som må overta oppgaver og følge opp pasienter over et større geografisk område enn i dag. Det er pr i dag lav sykepleierdekning og mer tid til transport og mindre brukerrettet tid vil være uheldig i denne sammenhengen. Dette gir også mindre tid til å koordinerende arbeid/ dokumentasjon. Som følge av lav sykepleierdekning,så vil sykepleierressursene måtte fordeles mer jevnt ved sammenslåing av enhetene. Dette medfører at sykepleierne vil måtte utføre oppgaver og oppfølging overfor et mye større antall pasienter enn i dag. Samlet dreier det seg om ca 100 brukere. Det er umulig å på kort tid sette seg inn i sykehistorie til pasientene, og i det daglige å holde oversikt over et større antall brukere og dermed vil kvaliteten på tjenestene bli redusert. Ansatte: Større krav til de ansatte om oppfølging av og kjennskap til et større antall brukere, kan føre til større problemer med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Gir en økt arbeidsbelastning på de ansatte. Bruker mere tid i bil og konsekvensen blir færre pasientbesøk/oppfølging pr.dag/rute. Til budsjettering: Ansvar****: 41

179 Nr 40. Familieenhet Tiltaksnavn: Etablere familieenhet under kommunalsjef for oppvekst og kultur Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: På nåværende tidspunkt vil det være vanskelig å gjøre beregning på kostnadseffekten av tiltaket. Sees denne organiseringen i sammenheng med andre organiseringer innenfor dagens helse og omsorg gir det mulighet for en reduksjon på en enhetsleder tilsvarende kr inkl. sosiale utgifter. På lengre sikt kan det gi positiv økonomisk effekt ved bedre forebygging og tidlig innsats vil gi færre kostbare tiltak i regi av Kort vurdering og begrunnelse: barnevernstjenesten. Forslaget om etablering av familieenhet gjøres på bakgrunn av at kan styrke samarbeidet mellom tjenester som gis til barn og unge, herunder også foresatte, samt gi et mer helhetlig tilbud. Med dagens organisering er det 3 enhetsledere innenfor helse og omsorg som har ansvar for tjenester til barn og unge. Tjenester som foreslås å danne familieenhet: psykisk helse og rus barn og unge, samt forebyggende tiltak som BULA huset, bolig- og avlastningstjenesten til barn og unge, barnevernstjenesten, helsesøster og jordmortjenesten. Flyktningetjenesten er foreslått i en familieenhet. Dersom det skal være aktuelt bør det være en felles tjeneste for flyktningetjenesten og voksenopplæringa og organiseringen blir i oppvekst og kultur. Begrunnelse for å organisere familieenhet i oppvekst og kultur er å samle tjenester som gir tilbud til barn, unge og deres foresatte i Balsfjord. Organiseringen gir tettere samarbeid mellom skole, barnehage og tjenesten som er nevnt ovenfor. Det kan styrke barn, unge og familiens mulighet til å skape en god og positiv oppvekst og skaper et godt fundament for hvordan kommunen skal arbeide med barn og unge. Konsekvenser: Brukere/klienter: For å lykkes i arbeidet med å fremme gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge i Balsfjord er forslaget å etablere en samordnet tverrfaglig enhet for barn og unge. En slik enhet vil yte tjenester for barn og unge i samarbeid med foreldre, skoler og barnehager. Ønsket er at barn og unge får et riktig tilbud til riktig tid gjennom tidlig innsats, koordinerte og helhetlige tjenester. Ansatte: Organisering som er foreslått vil splitte fagmiljø som er bygget opp innenfor psykisk helse og rus. Samtidig vil det styrke det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge ved at ulike fagkompetanser er sammen i en enhet. Organiseringen gir større muligheter for å koordinere og samordne tjenestene til barn og unge og hvilke prioriteringer som skal gjøres i arbeidet med barn og unge. 42

180 Ansvaret for utsatte barn og unge ligger til syvende og sist hos kommunene. Utsatte barn og unge har som oftest behov for tiltak fra mer enn en tjeneste, og kommunene har et stort og lovpålagt ansvar for at disse tjenestene henger sammen. Det kan imidlertid være utfordrende både å vite hva den enkelte har behov for, hvilke tilbud som finnes og hvordan koordinere de ulike tilbudene. For å kunne tilby de helhetlige tjenestene kommunen er pålagt å gi, er det derfor viktig å ha tilstrekkelig kompetanse i å orientere seg, og å velge de beste tilbudene. Forskning viser at der er en utfordring er å finne gode organisatoriske løsninger som legger til rette for samhandling mellom tjenestene. Gjentatte omorganiseringer og tilpasninger må gjerne til før kommunen finner den løsningen som oppleves mest hensiktsmessig. Til budsjettering: Ansvar: Enhetsleder familieenheten Barne- og avlastningsbolig Helsestasjon og skolehelsetjenesten Barnevernstjenesten Flyknigetjenesten og voksenopplæringen Annet: Navnet familieenhet ble diskutert på arbeidsmøte og det var uenighet om dette er riktig benevning på enheten. Andre forslag er forebyggende enhet og levekårsenhet. Familieenhet kom opp som forslag i høst da enhetslederne i helse og omsorg presenterte muligheter ved 0- alternativet. Bakgrunn for dette navnet er at tjenestene gir tilbud til barn og unge, men også foreldre/foresatte og dermed er det et tilbud til familier. Aldersgruppe Fra svangerskap og opp til 23 år. Bakgrunn for dette forslaget: Psykisk helse og rus i Balsfjord beregner barn og unge fra 0-24 Barnevernstjenesten har barn/unge på ettervern til barnet har fylt 23 år 43

181 Helsestasjonen er et tilbud for barn og unge fra 0-20 år Flyktningetjenesten og voksenopplæring Flyktningetjenesten og voksenopplæringa kan oppleves som en «satellitt» i denne enheten. Flyktningetjenesten har i dag samarbeid med de ulike tjenestene til barn og unge, men er mest et tilbud for de voksne. Flyktningehelsetjenesten er et tilbud helsestasjonen i Balsfjord gir. Et annet forslag er å etablere en egen enhet med flyktningetjenesten og voksenopplæringen med egen enhetsleder. Det vil ikke svare på bestillingen om å redusere antall ledere. Et evt. interkommunalt samarbeid sees ikke å være et hinder for organisering i en familieenhet. Lovverk Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om barneverntjeneste Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere 44

182 Nr 41. Familie- og Helseenhet Tiltaksnavn: Innspill reduksjon av lederstillinger/større enheter: Utredning enhet med eks navn «Familie- og Helseenhet», eller enhet for «Levekår- og Helse» Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Aktuelle fagtjenester med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven, med forebyggende helsehjelp på ulike nivå, behandling, sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering og habilitering: o legetjenesten, o psykisk helse-rusfaglig arbeid, o helsesøster og jordmortjenesten, o koordinerende enhet med koordineringsansvar for brukere med sammensatte behov. Saksbehandling og koordinere flere tilrettelagte tiltak på oppdrag og kontrakter ( støttekontakt, fritidsassistent, brukerstyrt personlig assistent, omsorgslønn ) o Psykososial krisehjelp/team. o Psykososial rehabilitering og forebyggende aktiviteter ( egen utredning for aktiviteter med aktivitetshus/ flerbrukshus) med tilbud til flere brukergrupper, inkl tilbud i dagens BULA-hus. Flere fagtjenester må avklares om de skal organiseres i denne enhet: Barnebolig og avlastningsboligen (helse og omsorgtjenesteloven- H/O loven ) Ergo og fysioterapitjenesten( H/O loven) Friskliv/folkehelsekoordinator(H/O loven) Flyktningetjenesten (Introduksjonsloven), og Voksenopplæringen (Opplæringsloven,) -interkommunalt? Barnevern (Barnevernloven) må avklares interkommunalt? Reduksjon av en enhetslederstilling (anslått årslønn kr 600`) Kort vurdering og begrunnelse: Enhet med god faglig styrke og utgangspunkt for helhetlige tjenester med fokus på hele livsløpet. Ivaretar fagtjenester og tilbud fra dagens organiseringsmodell. Gir grunnlag for helhet- og livsløp inklusiv livsfaseoverganger for personer som har behov for koordinering og samarbeid over tid. 45

183 Med flerfaglighet og samhandling kan det utvikles og prioriteres forebyggingstiltak, behandlingsmodeller og metoder Tjenester basert på lokale forhold, kompetansekrav, nasjonale føringer og endringer i samfunnet (samhandllingsreformen, primærhelsemeldingen, psykisk helse- rusfaglig arbeid, volds- og traumeforebygging, habilitering og rehabilitering,) IKT-løsninger og velferdsteknologi i ulike tjenester/ nivå. Utvikle samhandlings- og koordinerende team, internt i enheten, samt andre enheter/tjenester, som NAV, spesialisthelsetjenesten osv. Fagledere for de ulike fagtjenester videreføres. Andre momenter : Beslutninger og ledelse baseres på tillitt til fagstillinger og deres kompetanse. Skaper trivsel og motivasjon for ansatte, utviklingsarbeid og stabilitet i tjenestene. Solide fagmiljø med kompetanse og stabilitet som kan levere gode koordinerte tjenester ift fremtidens behov Unngår å splitte opp fagmiljø og stillinger som gir sårbare fagmiljø, med fare for høy turnover. Konsekvenser: Forutsetning til å bli en faglig og solid enhet med flere fagtjenester som ledes av fagledere. o Felles enhetsleder kan samordne satsinger/prioriteringer innad i enheten og i samarbeid med andre enheter/eksterne tjenester. o Fagledere vil få større ansvar og endrede oppgaver med økt involvering og ansvar for administrative oppgaver som regnskap, personelloppfølging, samt faglig utviklingsarbeid. o Fagstillinger må ivareta faglig utøvende oppgaver som tidligere er utført av fagledere. o Enhetsleder vil ikke kunne delta i utøvende fagarbeid o Vil bli en stor enhet med mange ansatte og oppgaver o Reduksjon av en enhetslederstilling Til budsjettering: 46

184 Nr 51. Utsette iverksetting av sommeråpne barnehager Tiltaksnavn*: Utsette iverksetting av endret behovsprøving av ferietider i barnehage Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Kan ikke beregnes Kan ikke beregnes Kan ikke beregnes Kan ikke beregnes Forutsetning / spesifisere regnestykket: Det ble i kommunestyret i april 2016 vedtatt at behovsprøving av ferier skulle endres for å imøtekomme foresattes behov for ferieåpne barnehager bedre. Tidligere måtte 6 barn ha behov for plass for at barnehagen skulle holdes åpent i jul-, påske- og sommerferie. Dette ble i april 2016 endret til å gjelde for 4 barn. Konsekvenser av denne endringen er at flere barnehager må ha drift større deler av året enn tidligere og at ansatte må ta ut ferie og avspasering i barnehagens åpningstid. Det krever økt vikarbruk og det vil koste mer å drifte barnehagene. Tiltaket går ut på at behovsprøving i ferier endres tilbake til å gjelde for 6 barn igjen. Ekstra kostnader på grunn av økt drift er vanskelig å tallfeste. Det er mange usikre parametere her. Det er vanskelig å vite hvor mange som vil ønske plass i barnehagen i feriene. Erfaringsmessig har barnehagene hatt mer åpent i 2016 da behovsprøvingen var på 4 barn enn i 2015 da behovsprøvingen var på 6 barn. Derfor kan vi anta at vikarutgiftene øker slik vedtektene er i dag. I Moan barnehage er det i tilleggg skjedd ei økning på 5 ansatte og 34 barn i forhold til Fuglelia og Storsteinnes barnehage. I en slik stor barnehage er det naturlig å tenke 12 måneders drift og ekstra bemanning ut fra det er stipulert til ca kr ,-. På grunn av stor barnegruppe har det neppe betydning om det er behovsprøvd ut fra 6 eller 4 barn. På Laksvatn var det ekstra åpent i 2 uker i Dette medførte en ekstra kostnad til vikar på ca kr ,-. I Malangen barnehage har det ikke vært åpent i sommerferien i 2015 og heller ikke i Her kan vi heller ikke si noe om fremtidig behov. Dersom en avdeling må ha åpent krever det minimum 2 personale. Det vil gi en dagskostnad på ca kr 3 400,-. Dersom Malangen barnehage har åpent 2 uker i sommer med 4 ansatte vil det koste ca kr ekstra. Dersom Nordkjosbotn barnehage har åpent 3 uker i sommer og har på jobb 8 ansatte vil det koste ca kr. Kort vurdering og begrunnelse: Det blir et dårligere tilbud til foresatte å øke grensen for antall barn igjen, men i en nedstyringsprosess kan brukere av kommunale tilbud bli berørt. Her kan man se på alternative løsninger som gjøres i andre kommuner. 47

185 Vedtektene gir rom for å slå sammen avdelinger og barnehager i ferier. Her kunne en tenkt en behovsprøving som spør foresatte om det er behov for barnehageplass i den aktuelle ferien. Hvis foresatte svarer ja skal det videre svares på om det da er aktuelt å få dekt det behovet i en annen barnehage. I ei slik ordning er det påkrevd at det følger med personale fra den aktuelle barnehagen. Dette for å ivareta barnets beste i henhold til gitte lovverk. Dette er ikke kostnadsberegnet. Konsekvenser: Kommunen sparer ved å ikke ha alle enheter åpne Foresatte får muligheten til å få dekt sitt behov i annen barnehage Til budsjettering: Ansvar 48

186 Nr 55. Intensivere arbeidet med sykefraværsoppfølging Tiltaksnavn*: Økt fokus på reduksjon i sykefravær søke eksterne midler Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Balsfjord kommune søker samarbeid med KLP for å få redusert sykefraværet ytterligere. Oppfølging av ansatte som er syk vil alltid være et ansvar for lederne, men lederstøtte over en periode vil øke fokuset. Umulig å tallfeste innsparingen, men med en reduksjon på 1 2 % reduseres kommunens utgifter. For sykefravær i 2016 viste de foreløpige tallene ved inngangen av 2016 en kostnad på 12,2 millioner kroner. Refusjoner fra NAV utgjorde på samme tid 11,5 millioner. Disse tallene viser refusjon på langtidsfravær. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Til budsjettering: Balsfjord kommune har innsparingspotensial også ved enda nærmere samhandling med NAV og at en sikrer at de ulike ordningene er godt kjent blant lederne. Det er også behov for å styrke opplæring av ledernivåene slik at de er trygg i samhandling mellom arbeidstaker, legetjenesten og NAV. Sykdom er i noen tilfeller vanskelig å ta opp som tema, men i en intensivering av arbeidet er det viktig å ha det riktige fokuset og det er noen som er syk. Disse arbeidstakerne trenger kanskje behov for avklaringer i fht sin helsesituasjon. For å lykkes er det nødvendig å samarbeide med andre instanser og med økt fokus og innsats reduseres sykefraværet. Redusert sykefravær som gir reduksjon i kommunens driftsutgifter. Ansatte får god veiledning og tiltak implementeres, men en satsing vil måtte gå over en tidsperiode på inntil tre år. Første året søkes midler fra ekstern, men kan komme til å måtte innarbeides i kommunens driftsbudsjett i løpet av økonomioperioden. Blir uansett en nettogevinst. Ansvar : samtlige 49

187 Vedlegg 3 Oversikt/beskrivelse prosjekter Balsfjord kommune Arbeidsdokument, oppdatert: Kartlegging av prosjekter er et av oppfølgingspunktene i arbeidet med langsiktige innsparingstiltak i økonomiplan Avgrensing: gjelder ikke investeringsprosjekter. 1

188 Innhold Økonomi og interntjenesten Arkivplan... 4 Taksering eiendomsskatt... 4 Plan og forvaltning Stedsutvikling Nordkjosbotn... 4 Stedsutvikling Storsteinnes... 4 Landbruk Minnesmerke bureising Balsfjord og Malangen... 5 Prosjekt løsdriftsfjøs i Tromsøregionen... 5 Leiejord i Tromsøregionen... 5 Prosjekt løsdriftsfjøs i Tromsøregionen... 5 Næringsarbeid Kreative Balsfjord... 6 SMB- og gründerprogram... 6 Grønne datasentre... 6 Felles oppvekst Vurdering for læring... 7 Ungdomstrinn i utvikling... 7 Bedre tverrfaglig innsats... 7 Nordkjosbotn skole Veilederkorpset... 8 MOT... 8 Lærende nettverk... 8 Lokale læreplaner... 8 Comenius... 8 Storsteinnes skole Veilederkorpset... 9 Lokale læreplaner... 9 Lærende nettverk... 9 MOT... 9 Sand skole Den naturlige skolesekken Veilederkorpset Lokale læreplaner Lærende nettverk MOT Malangseidet skole Veilederkorpset Lokale læreplaner Lærende nettverk Barnehager Studie Moan bhg Studie Malangen bhg Vanntilvenning bhg Realfag bhg Helse 2

189 Bo bedre Boligtjenesten funksjonshemmede Barn med minoritetsbakgrunn Godt kosthold er god omsorg Psykisk helse, Rus og ReHabilitering Samarbeid ROP-lidelser BO og aktivitet Stubben Forebyggende arbeid «Unge og rus» BTI-bedre tverrfaglig innsats BRY DÆ

190 Økonomi og interntjenesten PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) SUM EKSTERN FINANSIERING SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? Arkivplan (Prosjekt nr 1231) Taksering eiendomsskatt (Prosjekt nr 1239) 0 Kr (30/13) Få på plass arkivplan for Balsfjord i hht til elektronisk arkiv. Saken ble behandlet i k.sak 30/13 0 Kr (69/16) Kr (112/16) Taksering av alle eiendommene i kommunen i forbindelse med retaksering (ksak 69/16). Innleid synfaringsmenn, samt frikjøp av nemnda til taksering (ksak 112/16). Arbeidet har vært omfattende, men arkivplanen er nå godkjent av IKAT. Det gjenstår litt arbeid med fysisk flytting av dagarkiv til bortsettingsarkiv i hht pålegg fra riksarkivaren. Takseringsarbeidet går mot slutten, og nemnda er i sluttfasen med sitt arbeid. Vedtak i nemnda for næringseiendommer vil skje i jan/febr 2017 som ordinære møter. Plan og forvaltning PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Stedsutvikling Nordkjosbotn (prosjektnr 1312) Stedsutvikling Storsteinnes (prosjektnr 1314) SUM EKSTERN FINANSIERING SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år ,- Stedsutviklingsprosjektene for Nordkjosbotn og Storsteinnes skal definere kvaliteter, utfordringer og utviklingsmuligheter i de to tettstedene. FSK 41/15 - KST 23/15 - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? - Start mai Forventet slutt april Legges frem for KST til våren. 4

191 Landbruk PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Minnesmerke bureising Balsfjord og Malangen (prosjektnr 1182) Prosjekt løsdriftsfjøs i Tromsøregionen (har ikke prosjektnr) Leiejord i Tromsøregionen (har ikke prosjektnr) Prosjekt løsdriftsfjøs i Tromsøregionen (har ikke prosjektnr) SUM EKSTERN FINANSIERING Kr 95600, fra FM, bondelag, småbrukarlag, sau og geit, beitelag, verring, historielag og Alfred Pedersen UT-midler fra FM Kr ,- UT-midler fra FM Kr ,- UT-midler fra FM Kr ,- SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år 26400,- Kr 38600,- Minnesmerke utenfor rådhuset, avdekkes juni/juli 17 KS-sak 83/ ,- (Må ha politisk beh.) 67500,- (Må ha politisk beh.) ,- (Må ha politisk beh.) ,- ( ,- må vi prøve å skaffe annen finansiering på) ,- ( ,- må vi prøve å skaffe annen finansiering på) Få i gang flere driftsbygninger i regionen Få til salg av tilleggsjord, samt få inn jordleiekontrakter i deltakerkommunene ,- Utrede mulighet for å etablere biogassanlegg. - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? Avsluttes i juli 17 Start primo 2017 Avslutning Start primo 2017 Avslutning Start primo 2017 Avslutning

192 Næringsarbeid PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Kreative Balsfjord (prosjektnr 1254) SUM EKSTERN FINANSIERING NOK Troms fylkeskomm. NOK Innovasjon Norge NOK SNN1 (Kulturnær.stift) NOK Nasjonal biblioteket SUM EGENANDEL PENGER NOK Disp.fondet SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv NOK Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år Styrke aktører/bedrifter og gründere innenfor kreative næringer. Etablere 2 nye bedrifter pr. år innen kreative næringer ila prosjektperioden. PS 75/15, 98,15 og 54/16 - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? Start mars 2016 (1. kv Slutt mars 2018 (2.kv.). Status pr. okt er at prosjektet er «i rute». Se vedlegg. Rapport til FSK/SG Rapport til Troms fk i des SMB- og gründerprogram (prosjektnr 1257) Grønne datasentre (prosjektnr 1256) (Avsluttet) NOK Egeninnsats deltakere NOK Troms fylkeskomm. NOK Egeninnsats Bredbåndsfylket Troms NOK Næringsfondet (Her blir det vurdert omdisponering av om lag NOK som er «rest» av bevilget beløp) NOK Disp.fond NOK Målet er å skape utvikling og vekst i etablerte bedrifter og hjelpe gründere med nyskapende produkter og idéer gjennom den første fasen frem til produksjonsstart. PS 29/15 Kartlegge kommunens egnethet som vertskommune for datasenter. PS 102/15 og 116/15. Start 1. halvår Slutt 1. halvår Start primo Slutt juni

193 Felles oppvekst PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Vurdering for læring Skole (prosjektnr 2119) Ungdomstrinn i utvikling Skole (prosjektnr 2325) Bedre tverrfaglig innsats Skole/barnehage (prosjektnr 6155) SUM EKSTERN FINANSIERING SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? UDIR Kurs, møter Kompetanseheving Fond avsluttes 2016 UDIR Kurs, møter Kompetanseheving Aktivitet med eksterne midler avsluttet 2015 Helsedirektoratet Møte tid og samling av alle ansatte som jobber med barn og unge i Balsfjord kommune Utvikle gode strukturer for tverrfaglig innsats ifht barn og unge

194 Nordkjosbotn skole PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektn.) Veilederkorpset (prosjektnr 1236) SUM EKSTERN FINANSIERING (fra hvem): SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL I FORM AV: Arbeidstid, lokaler, strømutg, renhold, annet Kort om prosjektets formål og forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år Dekkes eksternt Dekkes ekstern Veiledning til skoleutvikling på ledernivå. - Start og slutt - Kort status i prosjektet pr. okt Rapportering, når? Desember 2015-juni 2018 MOT (prosjektnr 6111) Lærende nettverk (prosjektnr 2126) for 1 undervisningstime pr uke til reise og opphold til Ildsjelsamling for MOTansvarlig på den enkelte skole 0.- Enhetene dekker reise og vikar på egen ramme Vikarutgifter ved samlinger og skolering. Arbeidstid i form av individuelt og kollektiv forberedelse på de enkelte enhet. Forebyggende tiltak for alle elever på utrinnet. Felles kompetanse heving på ledernivå i Balsfjord skolen. Oktober 2015-juni 2017 Lokale læreplaner (prosjektnr 2124) Comenius (prosjektnr 2319) Avsluttet desember 2016 Avsluttet juni

195 Storsteinnes skole PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Veilederkorpset (prosjektnr 1226) Lokale læreplaner Lærende nettverk (prosjektnr 2126) MOT (prosjektnr 6111) Comenius (prosjektnr 2323) SUM EKSTERN FINANSIERING (fra hvem): Utdanningsdirektoratet SUM EGENANDEL PENGER Enheten forskutterer flybillett og andre reiseutgifter, dette refunderes i sin helhet av Udir. 0 kr Enhetene dekker reise og vikarutgifter på egen ramme. 0 kr kr: 2 t/u = kr Reise og opphold Ildsjelsamling MOTansvarlige kr Euro. Finansiert av Senter for Internasjonalisering av Utdanningen (SIU) SUM EGENANDEL I FORM AV: Arbeidstid, lokaler, strømutg, renhold, annet 9 - Lederes arbeidstid og arbeidsbelastning Arbeidstid i form av individuell og kollektiv forberedelse i ledergruppa på den enkelte enhet. Reise og vikarutgifter på enhetens ramme. Vikarutgifter ved skolering og samlinger. 0 Arbeidstaker har ingen ekstra lønn. Deltar for egen utvikling og utvikling av elevenes språkkunnskaper. I tillegg er dette samfunnsfaglig fundamentert da elevene bor privat hos jevnaldrende i andre land. Kunnskap og læring om andre kulturer står sentralt. Kort om prosjektets formål og forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år Veiledning på ledernivå for å heve kvaliteten i opplæringa: - Flere elever skal mestre grf - Alle elever skal inkluderes - Flere elever skal fullføre vg. opplæring Felles kompetanseheving på ledernivå i Balsfjordskolen. Forebyggende tiltak for alle elever i ungdomsskolen. Knytte kontakter og skaffe seg kunnskap om andre europeiske land. Elevutveksling og vertskap for andre elever. - Start og slutt - Kort status i prosjektet - Rapportering, når? Desember 2015 juni 2018 Avsluttet desember 2016 (prosjektnr 2124) Oppstart oktober 2015 juni 2017 Rapportert til SIU 2014 og 2012 Prosjektet er ikke avsluttet og håpes videreført under prosjektet «Nordic Teachers». Alt er eksternt finansiert.

196 Sand skole PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Den naturlige skolesekken (prosjektnr 2328) Veilederkorpset (prosjektnr 1226) Lokale læreplaner (prosjektnr 2124) Lærende nettverk (prosjektnr 2126) SUM EKSTERN FINANSIERING Naturfagsenteret Alle utgifter dekkes eksternt SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv 0 Prosjektansvarlig er kontaktlærer sammen med uteskoleansvarlig. Disse to frigjøres 2 hele dager pr skoleår for rapportskriving og planarbeid. Prosjektmidler dekker dette frikjøpet. Enheten forskutterer reiseutgifter. Dette refunderes i sin helhet av Udir. 0 Enhetene dekker selv reise og vikarer. Lederes arbeidstid og økt arbeidsbelastning. Arbeidstid i form av individuell og kollektiv forberedelse i ledergruppa på den enkelte enhet. Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år Fremme elevenes forståelse for bærekraftig utvikling 2015/1228_4 Veiledning til skoleutvikling på ledernivå. Felles kompetanseheving på ledernivå i Balsfjordskolen. - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? Rapportering juli 2017 Desember 2015 juni Avsluttet 2016 Oktober 2015-juni MOT (prosjektnr 6111) 0 En time ca en ildsjelsamling pr år for MOT- ansvarlig Vikarutgifter ved skolering og samlinger. MOT- forebyggende tiltak, elever i ungdomsskolen. 10

197 Malangseidet skole PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Veilederkorpset (prosjektnr 1226) Lokale læreplaner (prosjektnr 2124) Lærende nettverk (prosjektnr 2126) SUM EKSTERN FINANSIERING Alle utgifter dekkes eksternt SUM EGENANDEL PENGER Enheten forskutterer reiseutgifter. Dette refunderes i sin helhet av Udir. 0 Enhetene dekker selv reise og vikarer. SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv Lederes arbeidstid og økt arbeidsbelastning. Arbeidstid i form av individuell og kollektiv forberedelse i ledergruppa på den enkelte enhet. Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år Veiledning til skoleutvikling på ledernivå. Felles kompetanseheving på ledernivå i Balsfjordskolen. - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? Desember 2015 juni Avsluttet 2016 Oktober 2015-juni

198 Barnehager PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Studie Moan bhg. (prosjektnr 3203) Studie Malangen bhg (prosjektnr 3202) Vanntilvenning bhg. (prosjektnr 3306) Realfag bhg. (prosjektnr 3307) SUM EKSTERN FINANSIERING Kompetansemillion kr Kompetansemillion kr Fylkesmannen kr Fylkesmannen kr SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? 0 0 Styrerutdanning Oppstart høst 2016 og eksamen desember Styrerutdanning Oppstart høst 2016 og eksamen desember Flere reiseregninger, kan ikke tallfestes Vanntilvenning til 4 og 5 åringer i bhg Kompetanseheving av personalet i bhg Oppstart høst 2016, avsluttes vår Oppstart høst 2016, avsluttes vår

199 Helse PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Bo bedre (beskrivelsen er ikke ferdig bearbeidet) SUM EKSTERN FINANSIERING SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år Et boligsosialt prosjekt som har gått over flere år. Er målrettet mot personer med lav boevne og etter hvert også flyktninger. Utarbeider system og kvalitets tiltak for å legge til rette for at utsatte skal få gode bovilkår. - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? Har frist nå i januar. Boligtjenesten funksjonshemmede PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Barn med minoritetsbakgrunn (Prosjektnr 5141) SUM EKSTERN FINANSIERING ,- fra Frie Midler deles ut fra undervisningssykehjem i tromsø ,- tildelt Midttun fra prosjektet som er finansiert av departementet. SUM EGENANDEL PENGER Godt kosthold er god omsorg (Prosjektnr 5143) *Prosjektbeskrivelsene er å finne i eporthe mappe 16/116 om behov for ytterligere detaljer. SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år* 0, ,- Kompetanseheving innenfor temaet «barn med minoritetsbakgrunn»* 0,- Ikke stipulert. Dette er et prosjekt enhetsleder ble tilbudt være pilot i. Kompetanseheving innenfor temaet kosthold.* - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? 2016, prosjektet er ferdigstilt nov Rapport sent. Avsluttet høst

200 Psykisk helse, Rus og ReHabilitering PROSJEKTNAVN (samt evt prosjektnr.) Samarbeid ROP-lidelser (Prosjektnr Samarbeid kommune- UNN-Psyk senter) SUM EKSTERN FINANSIERING Helsedir/Fylkesmannen i Troms. Kr SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv. Kontor, personellressurs i samhandling og ledelsen, Speshelsetj/psyk senter Tromsø og Storsteinnes, legetj, psyk helse, rustj Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år* Tilgjengelige og helhetlige tjenester Stabilitet i bo og oppfølging Redusere innleggelser/tvang Brukermedvirkning Øke kompetanse om ROP lidelser. Bedre samhandling og tilbud - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? Start , årlig rapportering BO og aktivitet Stubben (Prosjekt nr 6218, 6320 og 6208) Helsedir/fylkesmannen Arbeid(/velferd/Fylkesm Kr rusmidler Kr boligsos Varer fra næringslivet Saniteten Kontor, telefon, bil, fellesbase Stubben. Leie aktivitetsplass-metro, 5000 pr mnd + strøm) finasieres av inntekt salg av produkter. Personellressurs i samhandling i rusfaglig arbeid, samt ledelse, NAV, byggforvaltning Styrke oppfølging til personer med aktiv rusing/ sammensatt problematikk. Bedre bo- og boevne, aktivitetstilbud og bedringsprosesser Stabilisere/redusere rusbruk Øke brukermedvirkning. og behandling i speshelsetj Start Til 2017/8 14

201 Forts. Psykisk helse, Rus og ReHabilitering PROSJEKTNAVN SUM EKSTERN (samt evt prosjektnr.) FINANSIERING Forebyggende arbeid «Unge og rus» (Prosjektnr 6119) Helsedir/Fylkesmannen Kr SUM EGENANDEL PENGER SUM EGENANDEL i form av arb.tid, lokaler mv Personell ressurs til samhandling, bla Storsteinnes skole Formål, forventet resultat, vedtatt politisk, saksnr./år* Redusere uønsket atferd og rusbruk Styrke unge til bevisstgjøre unge til gode valg. Tidlig innsatsunge ift atferd, rus elelr sammensatt problematikk. Delta-utvikle samhandlingsmodell- BTI Samhandlingsteam og lavterskel tilstedeværelse Storsteinnes skole - Start og slutt - status pr. okt Rapportering, når? /8 BTI-bedre tverrfaglig innsats (Prosjektnr 6155) BRY DÆ (Prosjektnr 6221) Helsedir. Kr Prosjektnr 6155 Fagforbundet, ungdomsrådet Saniteten og flere Lokale bidrag/varer Ca , nå (2017) Personell ressurs til samhandling, fagtj jobber med barn-unge Personell ressurs til samhandling fra kirken, kulturskolen, psyk helse- BULA Billettinntekter Sendt over i eget skriv ifb med budsjett 17 Utvikle gode strukturer ift tverrfaglig innsats ift barn og unge Forebygge psykisk helseplager, utsette rusbruk og uønsket atferd adferd. Bevisstgjøre ungdom Årlig evalueringer I tillegg bidrar BULAhuset ift noen prosjekter innen Barnefattigdom og friluftsliv,.er ikke satt inn, men kan gjøre det om det er ønskelig. 15

202 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Therese Pettersen, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2017/163 - K01 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 43/17 Formannskapet Søknad om scooterdispensasjon til filminnspilling - Nordisk Film Production AS Vedlegg: 1 Kart med inntegnet kjørerute Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Søknad om scooterdispensasjon til filminnspilling - Nordisk Film Production AS I Søknad om scooterdispensasjon til filminnspilling Nordisk Film v/ Trude Spaun Saksopplysninger: Nordisk Film Production AS & Zwart Arbeid søker om dispensasjon fra lov om motorferdsel for å benytte snøscooter til transport av utstyr og filmteam i perioden 6-10.februar, under forutsetning av stabilt værforhold. De ønsker å starte filminnspillingen i Tamokdalen på eiendommen Olsrud bnr/bnr 43/23. De søker dispensasjon for å kjøre fra base ved samfunnshuset, etter skogsbilvei fra Olsrud opp på Melkarskaret og inn i dalen mellom Melkefjellet og Istinden. De søker om tillatelse til å benytte inntil seks snøscootere, og sjåfører de søker for er henholdsvis Aadne Justin Olsrud, Frank Åsland, Jan Egil Høyseth, Øyvind Larsen og Davy Øverås. Sikkerhetsansvarlig for ferdsel i område er skred-ekspert Aadne Justin Olsrud, som vil være tilstede under produksjonen for å bistå med praktisk gjennomføring. Forsvaret er også forespurt om å bistå produksjonen med en beltevogn til formålet, dette er ikke bekreftet men dersom de kan det vil det være et lavere antall scootere som kjøres med. 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag sier: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. For å kunne gi dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag etter 6 i «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» må søknaden oppfylle følgende vilkår: - Søkeren må påvise et særlig behov, - Behovet må ikke knytte seg til turkjøring, - Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og - Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.

203 Rundskriv T-1/96 om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag forklarer vilkårene på følgende vis: «Hva som er «unntakstilfeller», «særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring» og «som ikke kan dekkes på annen måte» beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas.» «Ved vurderingen av om det foreligger et «særlig behov» vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng» «Turkjøring kan ikke tillates. Det siktes her til ren turkjøring, dvs. kjøring for turens skyld. Dermed kan det ikke gis dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.» «Tillatelse kan bare gis dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte.» «Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø.» Vurdering: Det vurderes at denne søknaden oppfyller vilkår for dispensasjon etter 6 jf. Nasjonal forskrift, da formålet med kjøringen kan vurderes til å være et særlig behov. Det er ikke knyttet til turkjøring, og behovet kan ikke dekkes på annen måte. Ettersom det gjelder for en kort periode, fire dager, så er kjøringen relativt begrenset mot et minimum, i henhold til vurdering om skader og ulemper for natur og mennesker. Forutsetningen for å kunne gi tillatelse er at område for filminnspilling er nøye kontrollert av sikkerhetsansvarlig før det klareres, slik at risiko for ferdsel i område er minimal. Det må ikke utgjøre fare for bebyggelse og innbyggere i nærområdet. Vurdering gjøres i henhold til Naturmangfoldlovens Rådmannens innstilling: Nordisk Film Production AS gis tillatelse til å benytte inntil seks snøscootere for transport av utstyr og filmteam i Tamokdalen, etter kjøretrasé i henhold til vedlagte kart. Fra base ved samfunnshuset, etter skogsbilvei fra Olsrud opp på Melkarskaret og inn i dalen mellom Melkefjellet og Istinden. Tillatelsen er gyldig i periode 6-10.februar Vedtaket er fattet på bakgrunn av Deres søknad av med hjemmel i delegasjonsvedtak i formannskapet og «Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag» 6. Ellen Beate Lundberg rådmann Hans Hugo Henriksen enhetsleder

204 Trasé snøscooterdispensasjon Dato: Målestokk: 1:30000 Koordinatsystem: UTM 33N Norkart 2017

205 Tegnforklaring

Vise mer