PSYKIATRIPLAN

Transkript

1 PSYKIATRIPLAN Denne plan vil omhandle planarbeidet for , og skal danne grunnlaget for det psykiatriske arbeid i Hvaler kommune etter Opptrappingsplanens avslutning. Grunnlaget for Psykiatritjenestens nåværende drift er utarbeidet i tidligere planer og videreføres som fundament for planperioden Det henvises til disse. 1. Innledning. HVOR ER VI? Stortinget vedtok i St prp nr en opptrappingsplan for psykiske helse og opptrappingsplanperioden gjaldt for perioden Perioden har senere blitt forlenget til utgangen av I rundskriv IS-1/2006 fremkommer det at opptrappingsplanperioden igjen skal utvides, denne gang til utgangen av De statlige midler vil for , etter det man forstår, ikke komme som øremerkede midler, men i kommunens rammetilskudd. Det forutsettes at statlige tilskudd i planperioden skal medføre en varig styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, også etter at opptrappingsperioden er avsluttet. Et viktig moment i denne sammenheng er at Helse- og Omsorgsdepartementet, i St.prp. nr. 1 ( ), har varslet at vilkårene for utbetaling av øremerket tilskudd for 1. termin 2007, er, at den enkelte kommune har en oppdatert og politisk vedtatt plan for det samlede psykiske helsearbeid. Det er i proposisjonen bl.a. pekt på at kommunene må planlegge for virksomheten etter opptrappingsperioden, d.v.s. fra Sosial- og helsedirektoratet har i rundskriv, datert , gitt holdepunkter og føringer for det psykiske helsearbeid i kommunene. Skrivet danner grunnlaget for denne saksbehandlingen. Kommunene er pålagt å planlegge sin virksomhet i Plan- og bygningsloven og Kommuneloven. Psykiske helsearbeid innbefattes også av dette. Likeledes er kommunene pålagt å utarbeide en økonomiplan for kommende 4-års periode. Vilkåret for utbetaling av tilskudd er knyttet til økonomiplanperioden Planen skal fastsettes innen årsskiftet 2006/2007. Psykiatriplanarbeidet skal integreres i økonomiplanen. Det særskilte plandokument for psykisk helsearbeid må gis en tydelig og sporbar henvisning i økonomiplanen. Det foreslås videre at planen for psykisk helsearbeid kan inngå som vedlegg i økonomiplanen. Et viktig moment i denne sammenheng blir å vise kommunenes helhetlig ressursdisponering innen psykiatriområdet. For Hvaler kommune innebærer dette en gjennomgang av all aktivitet som forstås som tilbud og tiltak til mennesker med psykiske lidelser og problemer. Resultatet av dette vil fremkomme i økonomiplandokumentet, som er vedlagt dette plandokumentet. Andre områder som vektlegges er samarbeid med spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner. 1

2 2. Kortfattet oversikt over det samlede psykiske helsearbeid i Hvaler kommune. Kommunal psykiatritjeneste: Tilbud til barn, unge og voksne (samtaleterapi m/individuell oppfølging, gruppeterapi, dagsentervirksomhet, tur og aktiviteter, boveiledning, veiledning, undervisning, forebyggende folkehelse, m.v.). Legetjeneste: Tilbud til barn, unge og voksne (samtaler, utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging, forebygging, folkehelsearbeid). Tilbud til tyngre psykiatriske lidelser gis i samarbeid med Distrikstspsykiatrisk senter og kommunal psykiatritjeneste. Helsestasjonstjeneste. (Primærforebyggende- og helsefremmede tiltak, utredning, oppfølging). I tillegg viktig faktor i folkehelsearbeid, spesielt i forebyggende arbeid (barn/unge, småbarnsforeldre, skoler og barnehager). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Jordmortjeneste. Helsestasjon for unge. Veiledning, opplæring, oppfølging og folkehelsearbeid. Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Barneverntjeneste. Tiltak som støttekontakt, miljøarbeid, råd og veiledning, besøkshjem, Sfo, barnehage, plassering i institusjon og fosterhjem, økonomistøtte, sakkydig utredninger. Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste). Tilrettelegging for barn i skoler og barnehager (oppfølging, veiledning og henvisning til spesialisttjeneste). Samtaler og veiledning med foreldre. Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Sosialtjeneste (Rusmiddelproblematikk, oppfølging, behandling, botilbud, samtaler, økonomisk hjelp/veiledning). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Hjemmebaserte tjenester (Praktisk bistand, medisinutdeling, dagsenter, tilsyn, oppfølging, tilrettelegging). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. Fysioterapitjeneste (Fysikalsk behandling i f.t. muskel-skjelettproblemer - psykosomatiske problemstillinger). Direkte og indirekte samarbeid med kommunal psykiatri. Tiltak for funksjonshemmede (Kommunal støttekontaktsordning). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste, spesielt i forhold til ansvarsområdets brukere. Kommunalteknisk tjeneste (Boliger, boligbygging, m.v.). Samarbeid med kommunal psykiatritjeneste. I tillegg samarbeid om arbeidstrening og oppfølging av klienter i forhold til dette behov. 3. Kortfattet organisering av det psykiske helsearbeid (Psykiatritjenesten). Psykiatritjenesten er 1 av 5 avdelinger organisert i virksomheten Barn, unge og voksne (sosialtjeneste, helsestasjonstjeneste, PP-tjeneste, barneverntjeneste og psykiatritjeneste), som igjen er samlet under seksjonen Helse og Sosial. Avdelingen har egen avdelingsleder som har ansvar både for personalet, økonomi og løpende arbeidsoppgaver, etter delegeringsreglementet. Det er etablert tverrfaglige/tverretatlige team i et Fagteam barn og unge og Fagteam voksne, hvor Psykiatritjenesten er representert i begge. Avd. leder er representert i inntaksmøter for seksjonen Helse og sosial. Se vedlegg 1: Organisasjonskart 2

3 4. Spesifisering av tjenester og tiltak. Barn og unge. - samtaler m/individuell oppfølging, behandling, viderehenvisning - oppfølging av barn med psykisk syke foreldre - generell forebygging - oppfølging/veiledning av foreldre - legetjenester - oppfølging/veiledning/tiltak i barnehager og skoler - pedagogisk-psykologiske tiltak og oppfølging - skoleforberedende tiltak (hjelpemidler m.v.) - helsestasjon for unge - barnevernstiltak - sosiale tiltak - økonomiske tiltak - rusarbeide (direkte tiltak, behandling, forebygging) - fysikalsk behandling - støttekontakt - fritids- og kulturaktiviteter - fysiske aktiviteter Voksne - samtaler m/individuell oppfølging, behandling, viderehenvisning - veiledning - bolig og bistand i bolig - arbeid og arbeidsforberedende tiltak - arbeidstrening - fysikalsk behandling - støttekontakt og oppfølging - gruppeaktiviteter (bla. kulturelle tilbud) - medisinutdeling, oppfølging - økonomiske tiltak - sosiale tiltak - fysiske aktiviteter Tiltak/arbeid med mennesker med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri) - samtaler m/individuell oppfølging, behandling, viderehenvisning - veiledning - bolig og bistand i bolig - arbeid og arbeidsforberedende tiltak - arbeidstrening - fysikalsk behandling - støttekontakt og oppfølging - gruppeaktiviteter (bla. kulturelle tilbud) - medisinutdeling, oppfølging - økonomiske tiltak 3

4 5. Oversikt over faktisk og planlagt samarbeid og samhandling Kommunale tilgrensede områder - Fagteam barn og unge: Møtevirksomhet fast 1 gang pr. mnd. eller ved behov. Deltakere er Helsestasjonstjenesten, Barnevernstjenesten, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten), Tiltak for funksjonshemmede og Psykiatritjenesten. Fagteamet utvides 2 ganger pr. år (eller ved behov) med skoler og barnehager - Fagteam voksne: Møtevirksomhet fast 1 gang pr. mnd. eller ved behov. Deltakere er Sosialtjenesten, PP-tjenesten, Hjemmesbaserte tjenester, Tiltak for funksjonshemmede og Psykiatritjenesten. Legetjenesten deltar ved behov. - Overnevnte samarbeidsområder, i tillegg til Teknisk drift og Kulturetaten, har løpende samarbeid utover fagteamsamarbeid, avhengig av behov. Fylkeskommunale samarbeidspartnere - Distriktspsykiatrisk senter (DPS) 2 ganger pr. mnd. I det ene møtet møter Legetjenesten i tillegg). - Barne- og ungdomspsykiatrien. Her er samarbeidet minimalt. I planarbeidet for perioden planlegges det å få i gang et samarbeid på lik linje som med DPS. Det er sendt forespørsel om samarbeid til BUP, Fredrikstad, september Trygdeetaten og Arbeidsmarkedsetaten (Aetat). Løpende samarbeid annenhver uke mellom NAV arbeid (Nye arbeids- og velferdsforvaltningen) og den kommunale sosialtjeneste for å få klienter i arbeid. NAV og Hvaler vil være NAV-kommune i 1. kvartal Statlige samarbeidspartnere - Hvaler Arbeidssenter (delvis kommunal samarbeidspartner). - Sentralsykehuset, Fredrikstad. Pasientbasert samarbeid etter behov. Her er det i stor utstrekning de statlige samarbeidspartnere som avklarer behovet. - Lensmannsetaten/politi. Samarbeid i stor utstrekning om enkeltindividet. Kriminalforebyggende tiltak, tutor, innleggelse, m.v. - Den norske Kirke. Arbeid i forhold til å skape nettverk mellom småbarnsforeldre. I tillegg samarbeid i forhold til enkeltindividet. Brukerorganisasjoner - Det er opprettet eget Brukerråd i Hvaler kommune, som er en nær samarbeidspartner i forhold til forskjellig typer brukermedvirkning som høringsuttalelser, dialogmøter, m.v. Informasjon om Brukerråd og brukermedvirkning er sendt administrativt og politisk, til alle brukerne av Psykiatritjenesten, i tillegg lokalavisene. Psykiatritjenesten/Hvaler kommune dekker alle utgifter i forbindelse med drift av Brukerrådet. - Mental Helse, Fredrikstad. Det er inngått avtale at dette tilbud gjelder for både for Fredrikstad og Hvaler kommuner - Hvaler kommune yter økonomisk støtte til organisasjoner som Mental Helse, Rådet for psykisk helse, Blå Kors Norge, evt. andre etter forespørsel, evt. søknad. Frivillig sektor - Røde Kors-tjenesten. Samarbeid i forhold til dagsenteraktiviteter. Tjenesten har sine møter i lokalene ved Dypedalåsen Eldresenter. Lokalleie er gratis. I tillegg yter Kommunen opplæring/undervisning. 4

5 - Lions Club. Det er 2 klubber i kommunen. Det er ingen direkte samarbeid, men i forhold til enkeltindivid. - Sanitetsforening, Kirkeøy. Ingen direkte samarbeid, men i forhold til enkeltindivid. 6. Evaluering av Hvaler kommunes eksisterende drift i forhold til mennesker med psykiske lidelser og problemer. Beskrivelsene av bra eksisterende drift evalueres som videreføres i planarbeidet, mens tiltak som det er behov for endring/utvikling kommer under punktet Hvor vil vi?. Bra: Hvaler kommune har utviklet et godt tilbud til mennesker med psykiske lidelser og problemer gjennom et samlet tilbud i kommunal psykiatritjeneste. Tilbudet gjelder både voksne og barn/unge. Kommunen har et lavt terskelgrunnlag for tilbud og tiltak. Alle som henvender seg/søknader får førstegangssamtale for vurdering Psykiatritjenesten har utviklet tjenestetilbudet i forhold til satsning på sosialt samvær, aktiviteter, m.v. og har tilbud utover ordinær arbeidstid, foreløpig 2 ettermiddager/kvelder pr. uke. Kommunen har etablert 100% stilling med arbeidsutgangspunkt barn og unge med psykiske lidelser og problemer Hvaler har høyt kompetansenivå i Psykiatritjenesten, med 3 spesialsykepleiere som grunnlag Det er iverksatt interne samarbeidsrutiner i kommunen, med internt teamarbeide, Fagteam voksne og Fagteam barn/unge. Det er iverksatt samarbeidsrutine med Distrikspsykiatrisk poliklinikk, med vekt på klienthenvisning og oppfølging, i tillegg til veiledning av ansatte. Det er opprettet Brukerråd med regelmessige møter og gitt brukeropplæring Kommunen har oversikt over identifiserte barn og unge med psykiske lidelser og har oversikt over risikofaktorer og metoder for å fange opp barn og unge i risikoområdet. Helsetjenester for barn og unge og pedagogisk-psykoligisk tjeneste (PPT) har løpende kartlegging og identifisering. Dagsentertilbudet er utvidet i forhold til yngre klienter, samtidig som det er inngått samarbeid med frivillig sektor (Røde Kors-tjenesten) annenhver uke. 5

6 Hvor vil vi? (Punktene er delvis aktiviteter som drives i dag, med grunnlag i forbedring, samtidig som Psykiatritjenesten planlegger nye aktiviteter for å imøtekomme de behov som er tilstede og som igjen danner grunnlag for øremerkede midler i satsningsperioden De 3 første punktene er relatert til øremerkede midler, mens resterende punkter kommer under forbedringspotensialet. Punktene 4-12 er ikke satt opp i prioritert rekkefølge og vurderes som likeverdige). 1. Gi boligtilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser. Dette er klienter som av forskjellige årsaker ikke mester å bo i egen bolig eller kommunale omsorgsboliger. 2. Forsterke de kommunale hjemmebaserte tjenester med stillinger for å imøtekomme behovet for tilsyn og oppfølging i boligene på døgnbasis 3. Få flere brukere til å utvide sitt sosiale nettverk og øke aktivitetsnivået ved å forsterke kommunens psykiske helsetjenester med tilrettelegging av arbeidstid ettermiddag og kveld. 4. Videreutvikle psykiatritilbudet til barn/unge som er igangsatt fra Forsterke tilbud til mennesker med rus/psykiatri (dobbeltdiagnoser). 6. Individuell plan (IP). Tilbudet til den enkelte klient er ikke kommet i gang på en tilfredsstillende måte. Det er få klienter som har dette tilbudet i dag. Grunnlaget for dette vurderes først å fremst i at plandokumentene ikke er gode nok og at det er behov for felles dokumentasjon med samarbeidspartnere, både internt og eksternt. 7. Videreutvikle brukermedvirkning. 8. Utvikle internkontroll 9. Bedre arbeidstrening og øke arbeidstilbud/sysselsetting. 10. Bidra til å øke kompetansenivået innen feltet psykiatri, jfr. Seksjon Helse og Sosial, kompetanse- og utviklingsplan. 6

7 Hvordan kommer vi dit? 1. Bygge ut boligtilbud med 5 enheter + personalenhet til tyngre psykiatriske klienter og utvikle samarbeid med hjemmebaserte tjenester for å nå målsettingen i forhold til denne gruppen. Avklare tomteareal og husbankfinansiering. Boligene bør ligge sentralt, men noe skjermet. Det forutsettes at forslaget til investering av psykiatriboliger i økonomiplanen vedtas. 2. Øke kommunens hjemmesykepleie med 50% stilling i 2007 og 100% stilling i 2008, for å imøtekomme behovet for oppfølging av hjemmeboende psykiatriklienter 3. Utvide og tilrettelegge for økt aktivitet spesielt på ettermiddager og kvelder, bl.a. ved å øke tilbudet for sosialt samvær, kulturaktiviteter, fysisk aktivitet m.v. 4. Forsterke og videreutvikle de retningslinjer som er nedfelt mellom Psykiatritjenesten og andre tjenesteområder i kommunen. Utvikle arbeidsoppgaver rettet mot det enkelte individ, både internt i avdelingen, mellom kommunale samarbeidsorganer og eksterne samarbeidspartnere, spesielt Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Avklare dette samarbeidet, i tillegg til samarbeid med Helseforetaktet SØ. 5. Være delaktig i å utvikle en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan og koble arbeid med plan for psykiske helse og rus i et felles dokument. 6. Vedrørende arbeid med Individuell plan må rutiner og arbeidsdokument gjennomgås på nytt og bearbeides slik at dette blir et viktig dokument både for brukeren og samarbeidspartnere. Nytt på dette området, og som må vurderes, er internettbasert IP, som foreløpig ser ut som en meget god løsning. Dette dokumentasjonsverktøyet kan imøtekomme det behov som er tilstede. 7. Gjennomføre brukerdialog og brukerundersøkelse. Trekke Brukerrådet inn i løpende psykiatriarbeid på et tidligere tidspunkt. 8. Lage og beskrive rutiner i Psykiatritjenesten. Lage serviceerklæring. 9. Videreutvikle arbeids- og sysselsettingstilbudet, gjennom intern arbeid og samarbeide med NAV, Hvaler og Sosialkontoret for å tilrettelegge arbeidsplasser for mennesker med psykiske lidelser. Tilstrebe å etablere faste møter 4 ganger pr. år. 10. Avsette økonomi til opplæring, kurs, m.v. for oppgradering i psykisk helsearbeid. 7

8 FORVENTET ØKONOMISK VEKST Den økonomiske vekst i perioden bygger på de signaler som så langt har kommet vedrørende øremerkede midler. Foreløpig beregning er siste års tilskudd + økningen fra Vekstgrunnlaget blir likt både for 2007 og Det kan forventes noe økte rammemidler i forbindelse med økt realvekst (dette er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget). 2007: Tilskudd 2006 kr Vekst = Tilskudd 2007 kr : Tilskudd 2008 kr Vekst = Tilskudd 2008 kr ØKONOMISK HANDLINGSPLAN Økonomiplanen gir oversikt over andre tjenesteområder i Hvaler kommune: Alle beløp i ansvarsområder - tiltak - stillingsstørrelse - budsjett økonomiplan Satsning i forhold til økte øremerkede midler for 2007 og 2008 er lagt inn i satsningsområdet Hjemmetjenester, hvor økningen er beregnet for hjemmeboende med psykiske lidelser og dagsentervirksomhet. Vedlegg 2 er et estimat av tenkt psykiatriarbeid i kommunen, utover Psykiatritjenestens arbeid. (Se vedlegg 2). 8