PSYKIATRIPLAN FOR MÅSØY KOMMUNE

Transkript

1 PSYKIATRIPLAN FOR MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Omsorgskomiteen, sak 05/0009, Vedtatt av Måsøy Formannskap, 05/0051, Vedtatt av Måsøy Kommunestyre, sak 05/0022,

2 INNHOLD 1.0 INNLEDNING s BESKRIVELSE AV DET PSYKISKE HELSEARBEIDET I KOMMUNEN s Individuell plan s Tiltak for voksne s Aktivitetstilbud Omsorgsboliger 2.3 Tiltak for barn og unge s BRUKERMEDVIRKNING s KOMPETANSE s KOMMUNENES SATSING I DET PSYKISKE HELSEARBEIDET s HANDLINGSPLAN FOR DET PSYKISKE HELSEARBEIDET I MÅSØY KOMMUNE s.10 2

3 1.0 INNLEDNING Psykiatriplan for Måsøy kommune må ses i lys av myndighetenes opptrappingsplan for psykisk helse Planen viser til en del tiltak som er igangsatt fra 1999 og frem til i dag. Stikkordet i planen er opptrapping. Fra statlig hold kreves det at øremerkede midler blir brukt i henhold til sentrale føringer, og at kommunen kan dokumentere bruken av midlene. Planen beskriver det psykiske helsearbeidet i kommunen for både barn og voksne. Plangruppen, bestående av helse- og sosialsjef, psykiatritjenesten, helsesøstertjenesten, hjemmetjenesten, sosialtjenesten og PPT, anser brukermedvirking og kompetanse som avgjørende i det psykiske helsearbeidet. Derfor har vi valgt å skrive et eget kapitel som omhandler dette. Til slutt legges det frem en handlingsplan for bruken av øremerkede midler for perioden 2004 og ut opptrappingsperioden som er 2008, samt kommunenes egen satsing i det psykiske helsearbeidet. Da opptrapping er en prosess som krever aktiv jobbing mot planlagte tiltak, fordrer planen ny gjennomgang i god tid før Planen evalueres årlig, og rulleres i Ansvarlig er helseog sosialsjef. 3

4 2.0 BESKRIVELSE AV DET PSYKISK HELSEARBEIDET I KOMMUNEN Det psykiske helsearbeidet for voksne i Måsøy kommune utføres av mange faggrupper som lege, sosialtjeneste, hjemmetjeneste og sykehjem. En stor del av arbeidet ligger på psykiatritjenesten i samarbeid med legetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I psykiatritjenesten er det pr mai ,25 årsverk. Det er ansatt psykiatrisk sykepleier i 75 % stilling, og fra ble tjenesten styrket med 50 % stilling. Denne styrkingen er finansiert innenfor de eksisterende rammer for Hjemmetjenesten. Psykisk helsearbeid blant barn og unge ivaretas på mange plan, blant annet av helsesøstertjenesten, legetjenesten, barneverntjenesten, PPT med mer. I følge rundskriv IS- 12/2002 skal minst 20 % av de øremerkede midlene rettes mot barn og ung. Dette har plangruppen tatt til etterretning, og dette framkommer i kapitel 5.0 Handlingsplan for psykisk helse Individuell plan (IP) Individuell plan er en rettighet for de barn og voksne som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra hjelpeapparatet. Dette er et tiltak for å få til en mer langsiktig og helhetlig tenkning i forhold til mennesker med psykiske lidelser og problemer. IP skal kartlegge brukerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, og her er brukermedvirkning helt avgjørende. IP er brukerens verktøy som fagfolk er forpliktet til å ta hensyn til. Måsøy kommune har opprettet en koordinerende enhet som har det overordnede ansvaret for IP. De har utarbeidet skriftlige rutiner for håndtering av retten til IP. Psykiatritjenesten og andre tjenesteytere plikter å samarbeide i utarbeidelsen og igangsette tiltaket etter gjeldende lover og forskrifter. Kommunen samarbeider med spesialisthelsetjenesten ved behov. Som eksempel kan nevnes at mange brukere med omfattende behov utskrives fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Da er det avgjørende med gode samarbeidsrutiner. Samarbeid kommer ikke av seg selv, og psykiatritjenesten og det øvrig kommunale hjelpeapparat må hele tiden være aktive i utformingen av forpliktende samarbeidsrutiner. Da er individuell plan (IP), faglig kompetanse og veiledning viktige momenter. 2.2 Tiltak for voksne Psykiatritjenesten tilbyr hjelp og bistand til mennesker med psykiske lidelser og problemer. Det er tett samarbeid med bl.a. lege og hjemmetjenesten. Videre er det tett samarbeid med Distrikts psykiatrisk senter (DPS), som innbefatter Voksen psykiatrisk poliklinikk (VPP) og døgnenheten Jansnes. Psykiatritjenesten samarbeider også med Universitetssykehuset i Tromsø ved behov. Psykiatritjenesten tilbyr brukerne jevnlig oppfølging i form av, samtaler, støtte, hjelp og koordinering i forhold til det øvrige hjelpeapparatet. Tilbudet utføres ved hjemmebesøk, samtaler på psykiatritjenestens kontor eller via telefon. 4

5 Det samarbeides tett med hjemmetjenesten i forhold til tiltak som omfatter deres ansvars- og kompetanseområde, samt tjenester på kveld- og nattetid, helger og helligdager. Det være seg pleie- og omsorgstjenester, medisinutlevering med mer Det gis bistand i forhold til kontakt med sosialkontor, trygdeetat og arbeidsmarkedsetat for de brukere som ønsker eller har behov for det. Her er individuell plan (IP) et godt hjelpemiddel. Samarbeidet med trygde- og arbeidsmarkedsetat er viktig i henhold til arbeidsfremmende tiltak. Det kommunale hjelpeapparatet, er etter samtykke fra bruker, med i basisgrupper i forhold til utredning vedrørende rehabilitering, attføring eller uføretrygd. All samarbeid er et ledd i tiltakene rundt mennesker med psykiske lidelser, for at de skal få best mulig hjelp i egen kommune samt nødvendig utredning og behandling Aktivitetstilbud Manglende sosialt felleskap og en passiv hverdag bidrar til sosial isolasjon og dårligere psykisk helse. Ressurs- og mestringsperspektivet som kan knyttes opp mot aktiviteter og brukermedvirkning er viktige momenter i forhold til psykisk helse. Dette perspektivet har til nå vært for lite ivaretatt i kommunens tiltaks- og handlingsplan for psykisk helsearbeid. Måsøy kommune har pr. mai 2005 ikke et aktivitetstilbud eller et dagtilbud til brukere utenom den eldste aldersgruppen. For den eldste aldergruppe har kommunen et dagtilbud på Daltun. Dette er et populært tilbud for mange, men det har vist seg at en god del ikke passer inn. Det kommunale hjelpeapparat har kanalisert brukere til frivillige organisasjoner og andre tilbud, og for enkelte har dette vært en grei løsning. Samarbeid med frivillige organisasjoner er derfor svært viktig for å kunne tilby denne gruppen et bredt og allsidig tilbud. I kommunens handlingsplan for er oppstart av et lokallag for Mental Helse, etablering av et dag- og aktivitetstilbud og kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/ sysselsettingstiltak prioriterte tiltak som skal dekkes av øremerkede midler fra og med Disse tiltakene vil gi brukere med psykiske vansker en mulighet til en mer meningsfull hverdag og mulighet til arbeidstrening Omsorgsboliger Omsorgskomiteen i Måsøy innrapporterte i sak 09/02 behov for bygging av omsorgsboliger. Fylkesmannen i Finnmark tildelte i 2003 et tilskudd til Måsøy kommune for oppføring av fem omsorgsboliger til mennesker med psykiske lidelser. Ved rulleringen av psykiatriplanen i 2003 var bygging av omsorgsboliger et prioritert tiltak, samt oppføring og etablering av en fagbase i tilknytning til de nye omsorgsboligene. Dette ble vedtatt i kommunestyret, men i ettertid utsatt av budsjettmessige hensyn. Det planlegges nå oppstart av grunnarbeidene, og etter hvert ferdigstillelse av boligene. Psykiatritjenesten er fra styrket med 50 % stilling til 1,25 årsverk. I Handlingsplan er det under planlagte tiltak, avsatt øremerkede midler til 75 % styrking av psykiatritjenesten i forbindelse med bygging av 5 nye omsorgsboliger og etablering av fagbase. Totalt vil psykiatritjenesten, som organisatorisk er underlagt hjemmetjenesten, da ha 2 årsverk. 5

6 2.3 Tiltak for barn og ungdom De fleste norske barn er friske, og jevnt over så har barna bra fysisk helse og de har det bra i hverdagen. Likevel rammer psykiske vansker og psykiske lidelser en ikke liten andel av barna. De fleste undersøkelser viser at % av alle barn og unge til en hver tid har følelsesmessige vansker, eller en adferd som gjør at de har problemer i hverdagen. Videre regner en med at ca. 5 % har så alvorlige problemer at de trenger hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrien. Psykisk helsearbeid blant barn og unge ivaretas i dag på mange plan, blant annet av helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, legetjeneste med mer. Helsesøstertjenesten er organisert i helsestasjonsvirksomhet, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Fra sentralt hold er forebygging av psykiske helseproblemer vektlagt, og en stadig større andel av helsesøsters arbeid er rettet mot psykiske vansker hos barn og unge. Med tanke på forebygging og avdekking av psykiske helseproblemer er helsesøster i en unik stilling i og med at hun treffer alle barn i kommunen mellom 0 18 år. Målet må være tidlig avdekking av eventuelle psykisk problemer slik at barna får hjelp så tidlig som mulig, enten av helsesøstertjenesten selv eller videre henvisning til lege, barnevern, barne- og ungdomspsykiatri med mer. Dette fordrer at helsesøster er tilgjengelig, både for småbarnsforeldre, skolebarn i grunnskolen og videregående skole samt ungdom generelt. Helsesøster har derfor fast kontortid på Havøysund skole flere dager i uken, og helsestasjon for ungdom er en gang pr. uke. Helsesøstertjenesten skal være et lavterskeltilbud hvor skal være lett å ta kontakt, selv for den aller minste ting. Forebygging av psykiske vansker og ivaretakelse av barn og unge med psykiske helseproblemer er krevende, og tverrfaglig samarbeid er en nødvendighet. I Måsøy kommune er det et tverrfaglig forum bestående av pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barnevern og helsesøstertjenesten som har som mål å samordne hjelp og forebyggende arbeid for barn. Forumet kan utvides med for eksempel skole, barnehage osv. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) har faste dager i Havøysund hvor de har tverrfaglige temamøter med skole, ungdomsklubb, barnevern, PPT og helsesøstertjenesten. I tillegg samarbeider vi om enkeltbarn som er henvist til BUP. Det er ønskelig å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet enda mer, slik at barn og unge med psykiske lidelser slipper ekstra belastninger i form av at tjenesten ikke er godt nok koordinert. Dette vil gi en bedre utnyttelse av ressursene samt et helhetlig tilbud som er tilpasset brukernes behov. Individuell plan (IP) er et hjelpemiddel for at dette skal la seg gjøre på en mest mulig hensiktsmessig måte for brukeren. Kultur og oppvekstetaten med blant annet skole, barnehage og fritidsklubb er viktige samarbeidspartnere i forbindelse med pedagogiske og kulturelle tilbud til barn og unge. Dette er en ressurs i det psykiske helsearbeidet. Blant annet vil alle landets skoler i løpet av perioden få tilbud om undervisningsprogrammet Psykisk helse i skolen, og da kan skolen som arena være mer delaktig i det psykiske helsearbeidet for barna. Frivillige organisasjoner må heller ikke glemmes i forebygging av psykososiale helseproblemer. I Måsøy er det et rikt foreningsliv og må ses på en viktig ressurs både for barn, unge og voksne. 6

7 3.0 BRUKERMEDVIRKNING Målet med brukermedvirkning er å kartlegge brukernes ressurser og behov, samt at brukernes erfaringskunnskap og innflytelse over egen situasjon blir mer framtredende. Dette er hjemlet i helse- og sosialtjenestens lovverk. For å få til et best mulig tilbud bør det være brukermedvirkning på ulike nivåer. De ulike nivåene har forskjellige utfordringer, og brukerne bør medvirke overalt hvor det treffes beslutninger om tjenestene. Det være seg på individnivå, tjenestenivå og politisk nivå. I dag er det kun brukermedvirkning på individnivå når det gjelder det psykiske helsearbeidet i Måsøy kommune. Måsøy kommune har pr. mai 2005 ikke lokallag innen bruker- eller pårørendeorganisasjoner som kan samarbeide med kommunen under planlegging og gjennomføring av tiltak innen psykisk helsearbeid, med unntak av ungdoms- og eldrerådet. I dag samarbeider psykiatritjenesten med fylkesavdelingen i Mental Helse vedrørende blant annet Verdensdagen for psykisk helse og andre brukerrelaterte spørsmål. Her er åpenhet og informasjon om psykiske lidelser/psykisk helse et stikkord, samt etablering av lokallag for Mental Helse i Måsøy kommune. Psykiatritjenesten vil samarbeide tett med brukerne/mental Helse i planlegging og utforming av etableringen av dagtilbud. Ved etablering av Mental Helse eller andre bruker- eller pårørendeorganisasjoner vil medlemmene kunne være delaktig i fora der planlegging og beslutninger om tilbud til det psykiske helsearbeidet taes. Ved bygging av omsorgboliger og etablering av fagbase bør brukerrepresentant(er) tilbys plass i byggekomiteen. Hvis det ikke skulle lykkes med oppstart av lokallag Mental Helse bør det opprettes et brukerråd som kan medvirke i utformingen av tjenestetilbud, bygging av omsorgsboliger og etablering av fagbase. Brukermedvirkning er stilt som vilkår for utbetaling av øremerkede midler. Fra og med 2006 vil brukerundersøkelser i kommunen være et nytt vilkår, og rutiner for tilbakemelding fra brukerne må være etablert. Opplegget forutsettes planlagt og gjennomført i samarbeid med brukerne og deres organisajoner. 7

8 4.0 KOMPETANSE Opptrappingsplanen for psykisk helse er et viktig styringsverktøy i forhold til økt kompetanse, og for å bygge opp tjenestetilbud/tiltak til mennesker med psykiske lidelser. St.meld. 25 (1996/97) Åpenhet og Helhet og Opptrappingsplanen har vært styrende for Psykiatriplan for Måsøy kommune fra den første planen ble laget i 1998, og i senere rulleringer som er foretatt. Det har vært og er behov for generell kompetanseoppbygging innenfor det kommunale tjenesteapparatet innen psykisk helsearbeid. Samtidig er det behov for å styrke kompetansen på spesielle områder. Måsøy kommune har i Opplæringsplan for helse- og sosialetaten hatt et eget punkt på psykiatri som omfatter generell- og spesiell kompetanseheving. Planen er på nytt vurdert av en arbeidsgruppe innen helse- og sosial, gjelder for og skal politisk behandles våren Sentrale og lokale planer og øremerkede midler til kommunen siden 1998/1999 har bidratt til økt kompetanseheving innen psykisk helsearbeid også i Måsøy kommune. Det har vært ansatt psykiatrisk sykepleier i 75 % stilling siden I 1998 ble det gjennomført Støtte og lærekurs for hjelpere i møte med mennesker med psykiske lidelser hvor personell fra hjemmetjenesten og sykestua deltok Videre hospiterte ansatte fra hjemmetjenesten på DPS Jansnes i 2000/2001. Disse tiltakene har vært et ledd i generell kompetanseheving. Psykiatrisk sykepleier og ansatte fra sosialkontoret har deltatt i på kurs i rus/psykiatri. Leder i barnehage og ledende helsesøster har tatt tverrfaglig videreutdanning Barn av psykisk syke foreldre. PPT har blant annet økt sin kompetanse på ADHD problematikk. En ansatt har i 2003/04 tatt tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Alle generell og spesiell kompetanseheving er i tråd med Opptrappings- og Opplæringsplan. Fylkesmannen og Måsøy kommune har bidratt med midler og permisjon til denne kompetansehevingen. I handlingsplanen , punkt 3, er det avsatt øremerkede midler til kompetanseheving/ rekruttering som vil bli brukt både til generell og spesiell kompetanseheving. Det er viktig å prioriterere tverrfaglig samarbeidet i årene fremover, samt å se helhetlig på tjenestetilbud og tiltak innen det psykiske helsearbeidet. Opptrappingsplanens midler tar sikte på å øke kompetanse og kapasitet innenfor områder hvor risiko-og sårbarhetsanalyser tilsier at en styrking bør finne sted (Nasjonale mål, hovedprioriteringer og mål for 2005, s.27). 8

9 5.0 KOMMUNENS SATSNING I DET PSYKISKE HELSEARBEID Kommunen har allerede en rekke tiltak innen psykisk helsearbeid som finnes i de ulike kommunale budsjett. Det gjelder blant annet det ordinære kommunale tjenestetilbudet: Helsestasjon/skolehelsetjeneste Helsestasjon for ungdom Barnehage/skole Kulturskole/ungdomsklubb PPT Barneverntjeneste Sosialtjeneste Legetjenesten Hjemmetjenesten med psykiatritjenesten Omsorgsboliger Sykehjem Videre er det etablert forpliktende tverrfaglig samarbeid på flere plan Tverrfaglig forum Selvmordsforebyggende gruppe Kriseteam Flere kommunale planer favner også psykisk helsearbeid: Psykiatriplan Plan for utsatte barn og unge Plan for skolehelsetjenesten Rusplan Handlingsplan for selvmordsforebyggende gruppe Handlingsplan for pleie- og omsorg I Handlingsplan for psykisk helsearbeidet i Måsøy kommune legges det opp til at kommunen innen 2008 gradvis tar over psykiatrisk sykepleiers lønnskostnad, slik at andre områder kan styrkes av de øremerkede midlene (jfr. Intensjonen med Opptrappingsplanen for psykisk helse). Ved oppføring av planlagte omsorgsboliger vil kommunen ha en egenandel, og kommunen må stå for den driftsmessige kostnaden. Dette er en direkte satsing fra Måsøy kommune i det psykiske helsearbeidet i årene som kommer. 9

10 6.0 HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID I MÅSØY KOMMUNE Nr. TILTAK I HENHOLD TIL IGANGSATTE TILTAK PSYKIATRIPLAN 1 Informasjon/faglitteratur Innkjøpt brosjyremateriell PLANLAGTE TILTAK Innkjøp brosjyremateriell, faglitteratur. ØKON 2004 ØKON 2005 ØKON 2006 ØKON 2007 ØKON Bruker-/pårørende Organisasjoner 3 Kompetanseheving, rekrutteringstiltak Markering av Verdensdagen for psykisk helse Samarbeid med Mental Helse Fylkesavdeling, bla. i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. -Støtte- og lære 1998 ansatte helse. -Hospitering Jansnes 2000/01-4 ansatte/hjemmetj -Tilskudd videreutd. psykisk helsearbeid 03/04 -rus/psykiatri kurs Tverrfaglig markering/ samarbeid med frivillige org.: Verdensdagen for psykisk helse. Etablere lokallag Mental Helse (MH). Forelesere fra/samarbeid med andre Mental Helse lag/fylkesavdeling og evt. andre brukerorganisasjoner. -Oppstartskostnader Kurs til ansatte i helse/sosial evt. andre som arbeider innenfor feltet Fokus: Psykiske lidelser/helse, informasjon, samarbeid. -DPS Jansnes bistår med kursopplegg

11 4 Kommunale tilrettelagte boligtilbud (ikke omsorgsboliger) Leilighet i Nordregate 7 inntil Dekning av boutgifter til mennesker med psykiske lidelser. Ekstraordinære utgifter Bistand i boliger, boveiledning, hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid. 6 Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur-/fritidstilbud) 7 Støttekontakter for voksne 8 Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/ sysselsettingstiltak (ikke Aetat-tiltak) Enkeltklienter fra 2003, årsverk 0,5 Henvist brukere til ordinære aktiviteter, kulturfritidstilbud. Eks. Daltun/dagtilbud for eldre, Hjertetrim, Hjertestua, Husfliden, andre kulturtilbud. Tiltak igangsatt Boveiledning, hjemmehjelp, miljøarbeidertjeneste. Psykiatritjenesten starter planlegging av Dagtilbud. Mål: Etablere Dagtilbud/Møteplass høst 05. Dekning av utgifter ifm oppstart. Samarbeid med brukerorganisasjoner- og evt. frivillige org. Rekruttere flere støttekontakter/veiledning. Lønn støttekontakter. Mål: tilbud til flere med psykiske lidelser Tilskudd til etater/ arbeidsgivere for tilrettelegging og oppfølging under arbeidstrening/sysselsetting Eventuelt lønnstilskudd til brukere i arb.trening

12 9 Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ ledelse. Psykiatrisk sykepleier - 75 % stilling opprettet i 1997 Fra 2006 dekkes lønnsutgiften mer og mer av kommunens egne midler Sosionom/psykisk helsearbeider - 50 % stilling fra Videreføres Psykiatritjenesten styrkes med 75 % stilling i forb. med bygging av 5 nye omsorgsboliger Sum tiltak for voksne TILTAK FOR IGANGSATTE PLANLAGTE TILTAK ØKON ØKON ØKON ØKON ØKON 12

13 BARN OG UNGE TILTAK Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Delfinansiering ½ Helsesøsterstilling, f.o.m Satt vakant fra Delfinansiering ½ helsesøsterstilling, styrking av tiltak/oppfølging av vedtak barn/unge med kommunestyre psykososiale problemer Annen forebyggende/ psykososialt arbeid, kultur-/ fritidstilbud for barn og unge Barna av psykisk syke foreldrehelsesøster, leder i barnehage. (ikke psyk.midler) Ulike tiltak/aktiviteter til barn og unge i ungdomsklubb/fritidstilbud. Tilskudd til arb.giver/ tilrettelagt sysselsetting Støttekontakter for barn og unge Kompetanseheving Rekruttere flere støttekontakter. Evt. lønn til støttekontakter Sum tiltak for barn og unge Sum tiltak totalt

14 14