Tjenestetilbudet innen psykisk helse i Sigdal kommune

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport Mars 2010 Mars 2007 Tjenestetilbudet innen psykisk helse i Sigdal kommune Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Telefon: Telefaks: e-post: post@bkr.no URL-adresse:

2 Sammendrag Denne rapporten har bakgrunn i kontrollutvalgets vedtak i sak 27/08, møte Området var med i vedtatt plan for forvaltningsrevisjon perioden 2007 til Av ressursmessige hensyn foreligger ikke rapport før nå. Psykisk helse: Brukers rettigheter til psykisk helse reguleres av helse- og sosiallovgivningen. Området har siden 90-tallet hatt et særskilt fokus gjennom statlige opptrappingsplaner for psykisk helse, med årlige føringer. En viktig føring har vært at kommunene gjennom systematisk planlegging og gjennomføring av sine planer skal utvikle tjenestetilbudet. Forvaltningsprosjektet ble gjennomført ut fra følgende problemstillinger: Hovedproblemstillinger: 1. Er saksbehandlingen rundt tildeling av tjenester innenfor psykisk helse tilfredsstillende og hvordan ivaretas behovet for individuelle planer? 2. Har kommunen klart å gjennomføre målene i henhold til plan(er)/handlingsplan(er) for psykisk helse? 3. Har dette ført til et tilfredsstillende system for å fange opp brukere med behov på området psykisk helse og gis disse et tilfredsstillende tjenestetilbud? Basert på problemstilingene har vi følgende vurderinger: Kommunen har en rimelig tilfredsstillende tjeneste innen psykisk helse. Egne og statlige mål er i stor grad oppfylt. En har noen svakheter i saksbehandlingen; særlig gjelder dette at en ikke har kommet i gang med formell saksbehandling for barn og unge når det gjelder støttekontaktordningen. Det at kommunen er relativt liten, innebærer at det blir vanskelig å rekruttere kompetanse og ivareta tjenesteproduksjon ved sykdom etc. Det er også svakheter i kommunens informasjonsarbeid på området, som igjen kan føre til at brukere med behov for tjenester ikke er oppmerksom på kommunes og andres tjenestetilbud. Pr i dag er det ikke et eget brukerråd i kommunen for området. Brukergruppens interesser skal ivaretas av et brukerråd som ikke har medlemmer fra denne gruppen brukere. Dette vurderer vi som uheldig. Rådmannen har hatt utkast til rapport til uttalelse. Av dennes uttalelse fremgår det ingen presiseringer og tilleggsopplysninger til rapport. Uttalelsen er vedlagt rapport. For mer utfyllende opplysninger og nærmere om bakgrunnen for våre vurderinger og anbefalinger, så vises det til selve rapporten. Buskerud Kommunerevisjon IKS II

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING OM PROSJEKTET PROBLEMSTILLINGER AVGRENSNINGER/PRESISERINGER ORGANISERING AV PSYKISK HELSE I SIGDAL KOMMUNE DEFINISJONER METODE GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET REVISJONSKRITERIER SAKSBEHANDLINGEN KRAV TIL SAKSBEHANDLINGEN BESKRIVELSE AV SAKSBEHANDLINGEN VURDERING AV SAKSBEHANDLINGEN MÅL, PLANER OG TJENESTETILBUD HVILKE MÅL HAR KOMMUNEN? STATLIGE FØRINGER HVA HAR KOMMUNEN GJENNOMFØRT FOR Å NÅ EGNE OG STATLIGE MÅL? HAR KOMMUNEN NÅDD EGNE OG STATLIGE MÅL PÅ OMRÅDET? HELHETLIG VURDERING AV GJENNOMGANGEN ANBEFALINGER Vedlegg: Referanser Buskerud Kommunerevisjon IKS A

4 1. INNLEDNING 1.1. Om prosjektet Denne rapporten har bakgrunn i kontrollutvalgets vedtak i sak 27/08, møte Området var med i vedtatt plan for forvaltningsrevisjon perioden Av ressursmessige hensyn foreligger ikke rapport før nå. Omfanget av psykiske lidelser (St. meld. nr 25 ( ) Åpenhet og helhet.) Det er glidende overgang mellom psykiske belastninger og psykiske lidelser. Den enkelte har ulik tålegrense for livspåkjenninger - det som hos noen gir en naturlig sorgreaksjon, utløser alvorlig depresjon hos andre. De psykiske lidelsene varierer også både i varighet, alvorlighet og intensitet. Angst, depresjon og psykoser kan være kortvarige og forbigående, men kan også bli et tilbakevendende eller kronisk problem i store deler av livet. Kartleggingsundersøkelser i norske lokalsamfunn - utført med internasjonalt anerkjente metoder og diagnosesystemer - har vist at prosent har psykiske lidelser i mildere eller alvorligere grad. Lignende funn er gjort i lokalsamfunn i andre land. Med en forekomst på 20 prosent, vil mennesker i Norge ha en psykisk lidelse. Men dette er usikre anslag - avgrensningen mellom vanlig forekommende livsproblemer og psykiatriske lidelser er vanskelig. Slike registreringer er imidlertid øyeblikksbilder. En beregnet forekomst på 20 prosent betyr ikke at en femtedel av befolkningen er psykisk syke hele tiden - det er et uttrykk for at psykiske lidelser er svært utbredt og at mange av oss vil oppleve en psykisk lidelse en eller annen gang i livet. Rådet for psykisk helse har skjønnsmessig beregnet at mennesker i Norge har alvorlige psykiske lidelser. Det er anslått at av disse har senil demens og andre organiske lidelser som for en stor del tas hånd om i eldreomsorgen, at ca 20 prosent av en gruppe på pasienter trenger behandling og bistand store deler av livet, og at ca mennesker til en hver tid kan ha moderate psykiske lidelser. Det hevdes ofte at psykiske lidelser øker. For psykiske lidelser generelt er dette ikke dokumentert. Intervjuer i utvalg av befolkningen viser at færre opplever «nervøse plager» nå enn før, og kartlegginger tyder på at de alvorligste lidelsene (psykosene) er stabile. Men det er påvist at visse typer lidelser har økt de siste ti årene, f eks spiseforstyrrelser, og det er antagelig blitt flere tilfeller av depresjoner og personlighetsforstyrrelser. Gjennomføringen av selve prosjektet er foregått i perioden oktober 2009 til februar Rådmannen har hatt utkast til rapport til uttalelse. Rådmannens uttalelse datert er vedlagt rapport Problemstillinger Hovedproblemstillinger: 1. Er saksbehandlingen rundt tildeling av tjenester innenfor psykisk helse tilfredsstillende og hvordan ivaretas behovet for individuelle planer? 2. Har kommunen klart å gjennomføre målene i henhold til plan(er)/handlingsplan(er) for psykisk helse? 3. Har dette ført til et tilfredsstillende system for å fange opp brukere med behov på området psykisk helse og gis disse et tilfredsstillende tjenestetilbud? 1.3. Avgrensninger/presiseringer Prosjektet omfatter psykisk helse i kommunen. Med psykisk helse menes personer som av psykiske årsaker har behov for bistand og tiltak fra kommunen for å mestre dagliglivet. Dette omfatter også personer som har sammensatte behov, slik som en kombinasjon av rusmisbruk og psykiske problemer. Ofte har brukere innenfor psykisk helse behov for tilbud i kortere eller lenger perioder fra andre flere enheter i kommunen, og fra eksterne enheter slik som helseforetak og NAV. Eksempler på andre enheter i kommunen er barnevern, sosialtjeneste, PPT og omsorgstjenester. Buskerud Kommunerevisjon IKS

5 Vi har hatt hovedfokus på hvordan tjenestene fungerer nå, men vi har også sett på hvordan kommunen har bygd opp sitt tjenestetilbud gjennom de siste årene. Innen saksbehandling har vi valgt å se på utvalgte saker perioden fra 2008 til og med november 2009 og gjelder saker angående voksne som er saksbehandlet av Psykiatritjenesten. Helsetjenesten saksbehandler tjenester for barn og unge Organisering av psykisk helse i Sigdal kommune I Sigdal kommune er organiseringen av tjenestetilbudet grovt sett todelt. Helsestasjonsvirksomheten har ansvar for barn og, mens ansvaret for voksne er lagt til Psykiatritjenesten som er en del av omsorgstjenestene i kommunen. Andre deler av kommunen deltar i forhold til å gi selve tjenestetilbudet for denne gruppen brukere. Kommunens tjenesetetilbud spenner seg fra råd og veiledning, formelle samtaler til heldøgns boligtilbud med omsorgstiltak. Det er samarbeid internt i kommunen, men også med eksempelvis helseforetakene der brukere har behov for sammensatte tjenestetilbud (individuelle planer). Saksbehandlingen om tildeling av tjenester innen psykisk helse foregår både i enhetene Helsetjenesten og Psykiatri tjenesten. Direkte kostnader til psykisk helse utgjorde i 2009 ca 3 mill kroner. Imidlertid yter også andre deler av kommunen både direkte og indirekte tjenester til denne gruppen. Eksempler på dette er sosial, NAV, omsorgstjenester, barnevern med mer. Antall bruker innen psykisk helse i 2009 utjorde ca 40 hvorav 27 er voksne brukere. Ansatte direkte er tilknyttet områdene psykisk helse og er finansiert av øremerkede midler utgjorde i 2008 ca 7 årsverk. Det et flere årsverk som jobber direkte og indirekte med psykisk helse om en tar med andre enheter i kommunen. Den formelle kompetansen i kommunen innefor området psykisk helse består av psykiatriske sykepleiere, psykiatrisk hjelpepleiere, helsesøstrer og personer med annen formell kompetanse. Tjenesten har ikke ansatt psykolog eller psykiater. Kommunes tjenestetilbud og tiltak på enkelte områder er nærmere beskrevet i kapittel Definisjoner Psykisk helsearbeid Med psykisk helsearbeid menes alle tjenester som ytes for å forebygge, lindre, behandle eller følge opp brukere med psykiske lidelser. Dette kan være lettere lidelser, eller lidelser som krever heldøgns omsorgstiltak. Individuell plan (IP) IP er en avtale mellom en bruker og tjenesteyterne. Den er et virkemiddel for å gi et bedre tjenestetilbud til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, samt et verktøy for brukeren for å orientere seg om hvilke tjenester den enkelte bruker har behov for og hvem som er kontaktperson(er). Innenfor psykisk helsearbeid er imidlertid lovkravene til IP strengere enn innen de øvrige helse- og sosialtjenestene. Der er tjenesteyterne pålagt å utarbeide en plan for alle tjenestemottakere, ikke bare de med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Buskerud Kommunerevisjon IKS

6 2. METODE 2.1. Gjennomføring av prosjektet Prosjektet er gjennomført av revisjonens egne ansatte på bakgrunn av kravene som stilles i forhold til gjennomføring av forvaltningsrevisjon som prosjekt. Informasjonen som er presentert i dette prosjektet er hentet inn gjennom dokumentanalyse av kommunens planer, rutiner og rapportering på området, uformelle samtaler og gjennomgang av saksbehandlingen i utvalgte enkeltsaker. Vi mener dette gir oss et tilstrekkelig grunnlag for å kunne uttale oss om prosjektets problemstillinger. Gjennomgangen er basert på RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon som er vedtatt av Norges Kommunerevisorforbund (NKRF). 3. REVISJONSKRITERIER Psykisk helsearbeid er regulert i en rekke lover og forskrifter, og i tillegg er det også utarbeidet flere stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger og rundskriv som beskriver hvordan kommunene skal håndtere dette området. Kommunehelsetjenestelovens gir Enhver rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. I 1-3 listes opp en rekke oppgaver som kommunens helsetjeneste skal omfatte. Dette gjelder blant annet forebyggende og helsefremmende tiltak, diagnose og behandling, medisinsk habilitering og rehabilitering, pleie og omsorg samt hjelp ved ulykker og akutte situasjoner. Loven sier ikke direkte hvilke tilbud som er tilstrekkelige i det enkelte tilfeller, men helsehjelpen som gis skal bygge på helsefaglige vurderinger. Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for krav og forventninger som benyttes for å vurdere kommunens virksomhet, økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Sammenholdt med faktabeskrivelsen danner revisjonskriteriene basis for de analyser og vurderinger som foretas, de konklusjoner som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Ifølge sosialtjenesteloven er kommunen ansvarlig for å utføre de oppgaver som ikke er lagt til et statlig organ. Videre i loven fastsettes det at de sosiale tjenestene det blant annet her er snakk om skal dekke praktisk bistand og opplæring, avlastningstiltak, støttekontakt, plass i institusjon eller bolig m.m. Loven med tilhørende forskrift pålegger den delen av kommunens sosial- og helsetjeneste som tjenestemottakeren henvender seg til, å tilby og eventuelt sørge for å igangsette utarbeiding av individuell plan det bruker ønsker og har behov for slik plan. Bakgrunnen for opptrappingsperioden I St.meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet - Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene ble det påpekt at det var for liten tilgjengelighet til tjenestene innenfor det psykiske helsevernet og for dårlig samordning av tjenestene i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det resulterte i at Stortinget vedtok en opptrappingsperiode i St.prp. nr. 63 ( ) 3, Planperioden ble fastsatt til Føringer underveis og etter opptrappingsperioden Det har under opptrappingsperioden kommet en rekke rund skriv og veiledere i forhold til hva som forventes at den enkelte kommune skal ha fokus på i forhold til psykisk helse. Vi har valgt noen av 1 Lov om helsetjenesten i kommunene av nr 66 2 Lov om sosiale tjenester m.v. av nr 81 3 St.prp. nr. 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse Endringer i statsbudsjettet for Sosial- og helsedepartementet Buskerud Kommunerevisjon IKS

7 disse (kriterier) og sett på hvordan kommunen har fulgt disse opp. Disse er nærmere omtalt under kapittel 5. Utvalgte kriterier for saksbehandlingen på området er beskrevet i underkapittel 4.1. Gjennom rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet ble kommunene pålagt å utarbeide, samt å rullere en plan over det psykiske helsearbeidet i kommunen innenfor gitte tidsrammer. Det er gitt føringer gjennom hele perioden hvor det er gitt opptrappingsmidler, samt for perioden etter at opptrappingsmidlene blir tatt inn i rammetilskuddet til kommunene. Opprinnelig ble perioden for opptrappingsmidler fastsatt til samme periode som opptrappingsplanen, altså fra 1999 til Senere har perioden for opptrappingsmidler blitt forlenget til og med 2008, med krav om en plan som strekker seg til Det er også gitt føringer om at kommunene må videreføre det systematiske arbeidet på området også etter Saksbehandlingen Tjenester innenfor området psykisk helse saksbehandles og tilståes ut fra enkeltvedtak med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven. Saksbehandlingen skal skje etter formelle krav gitt i forvaltningsloven. 4. SAKSBEHANDLINGEN Dette kapittelet tar for seg hvordan kommunen saksbehandler søknader om tjenester innen Psykiatritjenesten, jf problemstilling 1. Vi har vurdert saksbehandlingen av enkeltsaker og vurdert bruken av individuelle planer. Vi har valgt ut 8 tilfeldige av totalt 30 saker ut fra tildelt liste over personer med tjenester for psykisk helse, men sørget for at 3 av sakene gjelder brukere med individuell plan Krav til saksbehandlingen Dette kapittelet omhandler saksbehandlingskrav i lovverket. Reglene for saksbehandlingen og klageadgang varier noe ut fra hvilke tjenester som søkes. Et eksempel er at det er forskjellige regler for klagebehandlingen ut fra sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Et annet eksempel er lovbestemte tidsfrister for saksbehandlingen i barnevernssaker og byggesaksbehandling. Generelt skal det legges følgende krav til grunn ved kommunal saksbehandling: Orientering om forventet saksbehandlingstid ved lang saksbehandlingstid (innen 14 dager eller 1 mnd avhengig hvor komplisert sak er). Krav til skriftlige vedtak. Opplysninger om klageadgang og prosedyrer ved klage (forskjellige klageveier ut fra sosialtjenesteloven eller kommunehelsetjenesteloven). Henvisning til lovbestemmelsen som saken er behandlet etter. Videre skal det legges vekt på at vedtaket er forståelig og at saken er godt nok opplyst før vedtaket fattes. Vi har også lagt vekt på kvalitetssikringen ved saksbehandlingen. Individuell plan (IP) skal være et virkemiddel for å gi et bedre tjenestetilbud til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. IP er også et verktøy for brukeren til å lettere orientere seg i tjenestetilbud som til tider kan være veldig oppstykkede. Den skal gi en oversikt over hvilke tjenester som den enkelte bruker har behov for hjelp fra, hvilke tiltak som er aktuelle for brukeren, og hvem som er oppnevnt til å koordinere kommunikasjonen mellom de ulike tjenestene. Kommunehelsetjenestelovens 6-2 a pålegger kommunehelsetjenesten å utarbeide individuelle planer i gitte tilfeller. Buskerud Kommunerevisjon IKS

8 Kommunehelsetjenesten skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Kommunehelsetjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Tilsvarende krav finnes i Psykisk helsevernlovens (Loven styrer prosess for behandling i innen spesialisthelsetjenesten). I veilederen 5 til forskrift for individuell plan fremgår det i kapittel 1.5 at lovkravene til IP innenfor psykisk helsevern og de øvrige helse- og sosialtjenestene er forskjellige: Det psykiske helsevern er pålagt å utarbeide en plan for alle tjenestemottakere, ikke bare de med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Forskrift om individuell plan 6 sier blant annet noe om formål, innhold og når en plan skal utarbeides. Formålet med en individuell plan fremgår av 2: Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er: a. å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, b. å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov, c. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. I forskriftens 4 fremgår det at en IP er frivillig for brukerne, og kommunene må derfor innhente samtykke fra brukeren før planen utarbeides. I rundskriv IS-1/2007 vektlegges viktigheten av et godt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten om å utarbeide individuelle planer. Et betydelig antall mennesker med svært omfattende behov for tjenester skrives ut til kommunene fra spesialisthelsetjenesten. Mange steder samarbeides det godt, men samarbeidet før utskriving har ikke alltid vært tilfredsstillende. Utskrivningene er ikke alltid tilpasset kommunenes forutsetninger og kommunene har ikke alltid i tilstrekkelig grad prioritert tilrettelegging av tilbud til disse brukerne. Brukerne kan dermed få et mindre tilfredsstillende tilbud. Det er viktig at det etableres et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten om utarbeiding av individuelle planer. Andre forhold som skal ivaretas ved saksbehandlingen er krav til journaler som det er bestemmelser om ifølge lov om helsepersonell og forskrift om pasientjournaler, samt at arkivlov skal ivaretas ved saksbehandlingen. Her fremkommer formkravkrav til journal og dokumentoppbevaring ut fra arkivloven Beskrivelse av saksbehandlingen Utvalgte saker ble gjennomgått ved at saksmapper for utvalgte saker/brukere ble gjennomgått ved utarbeidet sjekkliste. Ved uklarheter rundt sakene ble dette fortløpende tatt opp med saksbehandler/leder for tjenestene. Gjennomgangen baserer seg på gjennomgang av fysiske saksmappene. Leder for Psykiatritjenesten kjente til relevante veiledere for saksbehandlingen. Det er utarbeidet rutiner for saksbehandlingen, som er felles for helse- og sosialtjenesten i kommunen, samt rutiner 4 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av nr 62 5 IS-1253/2005 Veileder til forskrift om individuell plan 6 Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven av nr 1837 Buskerud Kommunerevisjon IKS

9 knyttet til individuelle planer. Det er utarbeidet mal for innhenting av samtykke der en har behov for å koordinere tjenestetilbudet med andre enheter i kommunen eller eksternt. Selve saksbehandlingen foregår ved hjelp av et eget fagsystem, som det er utarbeidet vedtaksmaler ut fra hvilke tjenester det søkes om. Kommunen har ikke søknadsskjema på tjenester elektronisk på nett. Det er ikke utarbeidet en generell sjekkliste for å kvalitetssikre selve saksbehandlingen i kommunen, men på området psykisk helse hadde de en slik. Denne sjekklisten innholder plan for revidering av vedtak, tiltaksplan, individuell plan, samtykke, tilbud om tannbehandling med mer. Denne var ikke dokumentert brukt i saksmappene som ble gjennomgått, men opplyses og være et planleggings verktøy for virksomheten. Sjekklistene oppbevares samlet i arkiv. I samtale med leder for helsestasjonstilbudet går det frem at det har hatt ansvar for barn og unge på området fra Det har til nå ikke vært gjennomført formell saksbehandling, da det ikke har vært formell tjenestetildeling. Helsestasjonstilbudet har nå eget budsjett for støttekontakter og har 2-3 brukere som er aktuelle for slike tjenester. Leder har opplyst at en vil starte opp arbeidet med å etablere saksbehandlingsrutiner Vurdering av saksbehandlingen Ut fra får gjennomgang av saksbehandlingen voksne har vi vurdert følgende: Svakheter/mangler Dokumentoversikt/journal mangler i saksmappene. Manglende påføring av journalansvarlig i saksmappe (bare et absolutt krav ved helseinstitusjoner, men anbefales). Manglende skriftlig dokumentasjon på at en har vurdert og gitt tilbud om individuell plan til den enkelte bruker. Midlertidig svar ved saksbehandlingstid på over en måned. Saksbehandlingsmal er ikke oppdatert med ny lovhenvisning til unntatt offentlighet (Ny lov fra ). Manglende journalføring om at bruker selv avslutter en tjeneste og den faglige begrunnelsen for at dette kan gjøres. Det er ikke dokumentert bruk av sjekklister for å kvalitetssikre saksbehandlingen er i henhold til sentrale krav i lovverket. Styrker Det opplyses om klageadgang når det fattes enkeltvedtak. Enkelt og forståelig språk i forhold til vedtak og journaler. Endring av vedtak varsles i henhold til lovverket. I vedtakene viser det til lovhjemmel i forhold til tjenester som tilstås. Når det gjelder barn og unge opplyses det om at det ikke har vært budsjett for tjenestetildeling før i En vil starte opp arbeidet med å etablere saksbehandlingsrutiner knyttet til tildeling av støttekontakter. For å ivareta rettsikkerheten til brukerne mener vi det er viktig at slike rutiner kommer på plass snarest. Buskerud Kommunerevisjon IKS

10 5. MÅL, PLANER OG TJENESTETILBUD Dette kapittelet tar for seg problemstillingene 2 og 3. I det følgende beskrives kommunens egne mål på området og utvalgte statlige føringer (kriterier). Dernest beskrives hva kommunen har av tjenestetilbud for å nå egne mål og hva som er gjennomført i henhold til statlige føringer. Til slutt i kapittelet vurderer vi kommunes måloppnåelse basert på egne og statlige mål Hvilke mål har kommunen? Sigdal kommune har hatt en separat psykiatriplan fra Planen er revidert fortløpende, og dagens plan gjelder for perioden Gjeldende plan har følgende overordnede mål: Planen skal styrke, tilrettelegge og samordne tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser i Sigdal kommune. De som har behov for tiltak skal sikres rett tjenestetilbud til rett tid innenfor rammer som til enhver tid er til rådighet. Planen skal også styrke og samordne forebyggende tiltak f.eks. krise/sorg arbeid. De fleste mennesker med psykiske lidelser, vet vi, får sin hjelp og støtte av det primære helse og sosialapparatet. Følgende mål fremkommer i økonomiplan 2010: Psykiatritjenesten Mål med psykisk helsearbeid i kommunen er å bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. For å oppnå bedre livskvalitet for den enkelte, er psykiatrien fokusert på områder som; bolig, arbeid, sosialt fellesskap, aktiviteter, stabile økonomiske forhold og trygghet. Noen grunnleggende krav som må ivaretas for at det psykiske helsearbeid skal fungere i tråd med intensjonen er å sikre et helhetlig tjenestetilbud, et godt fagmiljø, at brukerne behandles med respekt og blir tatt med på råd. At hjelpen gis ut i fra et felles verdigrunnlag, kontinuitet og et tilstrekkelig tjenestetilbud. Delmål: Øke tilbudet til pasientrelaterte oppgaver i kommunens psykiatritjeneste, bl.a. samtale og oppfølging. Kompetanseheving psykiatri generelt i organisasjonen og spesielt for ansatte i psykiatritjenesten. Bedre tverrfaglige samarbeidsrutiner i organisasjonen og med andre tjenestenivåer. At befolkningen har lett tilgang til nødvendig informasjon om hjelpetilbudet. Videreutvikle dagsenteret i tråd med det vi har begynt med; et variert og inkluderende tilbud og at dagsenteret når ut til alle typer mennesker som har et behov for sosialt felleskap utenom sitt eget nettverk. Økning av tilbud til barn og unge med problemer. Fysisk helse henger sammen med psykisk helse. Det er derfor et mål at flest mulig som har behov deltar i kommunes frisklivsopplegg med stavgang og avspenning. Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avslutta i Fra og med 2009 gikk psykiatrimidlene inn i kommunes totale rammetilskudd. Kommunes psykiatriplan er fortsatt bindene for kommunene og psykiatrimidlene skal kunne dokumenteres i hele planperioden ut Buskerud Kommunerevisjon IKS

11 5.2. Statlige føringer Opptrappingsplan for psykisk helse er en reform som staten har gitt omfattende føringer om hvordan tilbudet i kommunene skal bygges opp. Det vises blant annet til den omfattende referanselisten for dette prosjektet. Dette har vært fulgt opp gjennom øremerkede midler og rapportering til fylkesmannen i det enkelte fylke. Nedenfor følger enkelte krav som vi har valgt ut og sett på om kommunen har fulgt opp. I veileder fra 2005 Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene går det frem at kommune bør ha fokus på følgende områder: Forebygging i forhold til bolig, arbeid og sosialkontakt Tilgjengelighet Informasjon, tverrfaglig jobbing Samhandling Brukermedvirkning Faglig innhold i tjenestene Kompetanse, tilbud og koordinering og kvalitetssikring Saksbehandling Planlegging, rullering og evaluering I relasjon til ovennevnte punkt om bolig, sier Sosialtjenesteloven 3-4: Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser. I veileder fra 2007 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene går det frem mye det samme som i veileder for voksne, men det er i tillegg fokus på samhandling mot barnehage, skole, sosialtjeneste m.m. Nedenfor følger en noen utvalgte statlige føringer overfor kommunene: I rundskriv IS 12/2002 framgår det at det legges stor vekt på kommunens samarbeid og involvering av bruker- og pårørendeorganisasjoner. Det står blant annet: Det er viktig at kommunene utvikler og styrker samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjoner om planlegging og gjennomføring av tiltak innen psykisk helsearbeid. Dette gjelder ikke minst informasjon om kommunens tjenestetilbud, og informasjon om forebygging og helsefremmede tiltak. Dersom det ikke finnes noen bruker/ pårørendeorganisasjon i kommunen, bør kommunen stille seg positiv til å nytte midler fra tilskuddet til å støtte opprettelse av lokallag. I rundskriv IS-1/2005 kom det frem at det ble forutsatt at slikt samarbeid var etablert innen utgangen av Det er viktig at kommunen videreutvikler og styrker samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjoner om planlegging og gjennomføring av tiltak innen psykisk helsearbeid. Det er forutsatt at slikt samarbeid er etablert innen utløpet av Ikke alle kommuner har brukerorganisasjoner. Den enkelte kommune bør ha etablert brukerråd der brukerne kan medvirke i utformingen av tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. Videre ble det i rundskriv IS-1/2005 også forutsatt at kommunene etablerte rutiner for tilbakemeldinger fra brukerne. Kommunene forutsettes å etablere rutiner for tilbakemeldinger fra brukerne (brukerundersøkelser og lignende). I den enkelte kommune forutsettes opplegget planlagt og gjennomført i samarbeid med brukerne og deres organisasjoner. I St.prp. nr. 1 ( ): forutsettes det at alle kommuner og respektive helseforetak innen utløpet av 2005 hadde etablert et fast strukturert samarbeid om psykiske tjenester både til barn, unge og voksne. Buskerud Kommunerevisjon IKS

12 I rundskriv IS-1/2006 fremkommer det at: kommunenes planer for det psykiske helsearbeidet for planperioden må oppdateres. Planen vil da dekke virksomheten for to år utover opptrappingsperioden. Dette planarbeidet forutsettes integrert i kommunenes arbeid med økonomiplanen og vedtatt av kommunen. Bruk av systematisk brukertilbakemelding kan skje på ulik måte, gjennom brukerundersøkelser herunder tilfredshetsundersøkelser, gjennom såkalte brukerpaneler, gjennom faste møter med tillitsvalgte i bruker- og pårørende organisasjoner eller på annen måte hvor kommunen systematisk anvender tilbakemeldinger fra brukere og pårørende til å utvikle egne tjenester innen psykisk helsearbeid. I brev fra Helse- og sosialdirektoratet datert den står det: Kommunen forutsettes å involvere brukerorganisasjoner i hele planprosessen, både ved kartlegging av behov, ved utforming av strategi framover, og i planleggingen av innhold i og omfang av tiltak og tjenester. Brukerorganisasjonene(eventuelt på fylkesplan) må gis mulighet til å påvirke den framtidige utformingen av kommunenes psykiske helsearbeid. Samarbeidet med organisasjonene bør skje gjennom deres valgte representanter. Det er det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen som skal dekkes i planen, både det som er finansiert gjennom øremerkede tilskudd over opptrappingsplanen og det som er finansiert av kommunale frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). Planen må omfatte tjenester og tiltak for både barn, unge og voksne, herunder personer med samtidige psykiske lidelser og rusproblemer. Den må omfatte så vel forebyggende tjenester som utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og støttetjenester. Planen må videre omfatte samarbeid og samhandlingen med tjenestene på andre tilgrensende områder, både i kommunen, på fylkeskommunalt og på statlig nivå. Også frivillig sektor står for aktiviteter som inngår. 4.1 Strukturelle forhold Plandokumentet bør innbefatte en kortfattet oversikt over det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen. Det bør framgå av oversikten hvordan tverrfaglighet/flerfaglighet er ivaretatt og det må vises helt kortfattet hvordan det psykiske helsearbeidet er organisert. Rapporteringen i rundskriv IS-24/2005 fra Sosial- og helsedirektoratet bør inngå i grunnlaget for oversikten Plandokumentet bør innbefatte faktisk og planlagt/ønsket samhandling innad i kommunen, herunder samhandlingen med fastlegene samt mellom tiltak for barn og unge, og i forhold til tiltak for voksne Plandokumentet bør beskrive samarbeid med spesialisthelsetjenesten (BUP, DPS) med NAV inkl. sosialtjenesten, med fylkeskommunen om folkehelsearbeid, med brukerorganisasjoner og med frivillig sektor Det må framgå hvordan arbeidet med Individuell plan er lagt opp. Det vises her til veileder i bruk av Individuell Plan (IP) (IS-1253) Det må gis en vurdering av udekkede behov for tjenester, risikofaktorer og utfordringer, samt anslag over brukergruppens omfang må inngå (også antall som har individuell plan) 4.2 Overgripende tiltak Planen bør vise hvordan brukermedvirkning ivaretas, herunder støtte til brukerorganisasjonene og informasjonstiltak overfor befolkningen Primærforebyggende og helsefremmende tiltak bør omtales. En vurdering av kompetansebehov er naturlig å ta med. Likeens de kompetansehevende tiltak som gjøres for å dekke behovet. 4.3 Særskilt om tiltak for voksne Innhold og omfang av de mest sentrale tjenester innen psykisk helsearbeid for voksne bør omtales særskilt. Omtalen bør minst omhandle: Bolig og bistand i bolig Arbeid, arbeidsforberedende tiltak og meningsfylte dag- og kveldsaktiviteter Støttekontakter, fritidskontakter, gruppeaktiviteter, kultur- og fritidstiltak Behandling, tilrettelegging, rehabilitering, oppfølging og bistand. Individuelt og i grupper. Hva som gjøres av fastlege, psykolog og av annet fagpersonell i kommunens psykiske helsearbeid Økonomisk veiledning 4.4 Særskilt om barn og unge Buskerud Kommunerevisjon IKS

13 Innhold og omfang av de mest sentrale tjenester innen psykisk helsearbeid for barn og unge bør omtales særskilt. Omtalen bør minst omhandle: Primær- og sekundærforebyggende arbeid. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlege, sosialtjeneste. Barnehagen, skolen og Psykisk helse i skolen, oppfølgingstjenesten, PPtjenesten, barnevernet, familievernkontor Støttekontakter, fritidskontakter, gruppeaktiviteter, kultur- og fritidstiltak. Avlastning Behandling, tilrettelegging, rehabilitering, oppfølging og bistand. Individuelt og i grupper. Hva som gjøres av fastlege, psykolog og av annet fagpersonell i kommunens psykiske helsearbeid. Statsbudsjettet for budsjettåret sier følgende om psykisk helsearbeid i kommunene: Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter tiltak og tjenester til mennesker med psykiske vansker og lidelser og deres familier og nettverk. Det omfatter forebygging av psykiske lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid som motvirker stigmatisering og diskriminering. Barn og unge er en viktig målgruppe. Brukerperspektivet skal legges til grunn ved planlegging, organisering og drift av tjenestene og i tilbudet til den enkelte. Målet er å styrke den enkeltes mulighet til å mestre sin egen situasjon. Psykisk helsearbeid utføres i helse- og sosialtjenesten og andre sektorer i kommunen. For å oppnå et godt tilbud til brukerne er det viktig at kommunene har faglig kompetanse om psykisk helsearbeid. I rundskriv IS kapittel 2.7, Psykisk helse går følgende frem: Opptrappingsplan for psykisk helse vil i 2008 være inne i sitt tiende og siste år. For det siste året av opptrappingsplanen er det nødvendig å legge sterk vekt på det kvalitative innholdet i tjenesten, og gjennom dette sikre at tjenesten har tillit og legitimitet. Det er fortsatt behov for intensivert satsning i den kommunale tjenesten, i de distriktspsykiatriske sentrene og i det akuttpsykiatriske tilbudet. Det er nødvendig med en sterk satsning på forebyggende psykososialt arbeid for voksne, barn og unge, for tidlig å avdekke behov for tiltak. Tjenestene skal ha et spesielt fokus på situasjonen til barn av og pårørende til psykisk syke. I rundskriv IS kapittel 2.5, psykisk helse går følgene frem: Viktige presiseringer for kommunenes arbeid med det psykiske helsefeltet i 2009 og videre framover: Kommunene bør legge vekt på identifisering av barn og ungdom i risikogrupper så som barn av foreldre med psykisk lidelse og/eller rusavhengighet og barn i asylmottak, og vurdere om disse har hjelpebehov og bidra til at disse mottar tilpasset oppfølging. Kommunene bør vektlegge sammenhengen mellom det psykiske helsearbeidet og innsatsen på rus- og folkehelsearbeidet, bl.a. gjennom lokale partnerskap for folkehelse Hva har kommunen gjennomført for å nå egne og statlige mål? Ut fra kriteriene har vi delt dette underkapitlet i seks overskrifter for å beskrive kommunens virksomhet innen psykisk helse. Overskriftene er planlegging, tiltak og tjenester, evaluering/rapportering, samarbeid/samhandling, kompetanse og informasjon. Planlegging Sigdal kommune har revidert sin psykiatriplan fortløpende gjennom opptrappingsperioden for psykisk helse. Siste versjon er fra juni Denne planen beskriver tjenestetilbudet i kommunen og hvordan en samarbeider internt i kommunen og med eksterne. Den tar også for seg der kommunen fortsatt har udekket behov. Noen av disse er: Behov for mer personell. Behov for økt kompetanse. Samarbeid internt og eksternt. Økt dag tilbud for brukergrupper. Økt kvelds- og helgetilbud for brukergrupper. Veiledning av ansatte av personer med høy kompetanse på området. Tilbud for sosialtrening og veiledning av brukere. 7 Statsbudsjettet St.prp. nr. 1 ( ) for budsjettåret 2007 Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 743 post 62 Buskerud Kommunerevisjon IKS

14 Forebygging i å fange opp unge og deres familier i det generelle kommunale tjenestetilbudet. Bygge opp beredskapen for krisehåndtering. Bolig- og omsorgstilbud for brukere med rus- og psykiatriproblemer. Psykiatriplanen innholder en handlingsplan med opplisting av tiltak for å styrke områder med udekkede behov. Eksempler på dette er opprettelse av nye stillinger, opplæring, dagsenterdrift, støttekontakter for voksne og barn, frisklivssentral mv. Fra økonomiplan 2010 fremgår følgende: Fortsatt behov for mer kompetanse En har ikke noe eget døgnkontinuerlig tilbud til brukerne av psykisk helse, men de kan og må benytte seg av det generelle døgnkontinuerlige helsetilbudet, slik som legevakt og hjemmesykepleien. Tiltak og tjenester Innen psykisk helse har kommunen en administrasjon som består av ca 3. Denne enheten skal koordinere, følge opp og tilrettelegge for tiltak i kommunen. Enheten saksbehandler også søknader om tjenester for voksne. I tillegg har denne enheten direkte oppfølging av brukere i form av samtaler, veiledning mv. Av tiltak som kommunen har iverksatt på området er støttekontakter, miljøarbeidere, frisklivssentral, dagsenter, boligtilbud med mer sentrale tiltak. Det gis også støtte til frivillig organisasjon på området, som det samarbeides med. Helsetjenesten har ca et halvt årsverk øremerket til spesielt å arbeide med tiltak for barn og unge. Som tiltak har en støttekontakt ordninger og andre forebyggende tiltak. I slutten av 2009 satte ferdigstilte kommunen to boliger for personer med psykiske lidelser kombinert med rusmisbruk. Disse boligene skal ha tett oppfølging av bemanning fra psykisk helse og andre deler av kommunen. Den ene boligen er pr februar 2010 i drift, men den andre boligen er planlagt tatt i bruk til en bestemt bruker. Evaluering/rapportering Arbeidet med psykisk helse er fulgt tett gjennom rapportering til fylkesmannen. I tillegg har kommunen gjennomført brukerundersøkelser og rapportert gjennom blant annet årsmeldinger. Resultater fra den siste brukerundersøkelsen som ble foretatt i 2008/2009 i samarbeid med flere kommuner, viser at Sigdal kommune er jevnt over gjennomsnittet på brukertilfredshet. Bemanningsmessig ligger en noe lavere enn gjennomsnittet ut fra innbyggertall. Det går også frem av evalueringen at en ikke har et systematisk samarbeid med spesialisthelsetjenesten når det gjelder barn og unge. Slik samarbeid ble formalisert og etablert i første del av Av årsmeldingen fra 2008 går det frem følgende: Oversikt over tiltak på området og nye tiltak. Beskrivelse av tjenesteproduksjon. Nye stillinger som er opprettet. Beskrivelse av samarbeid internt og ekstern. Redusert tjenestetilbud i periode som følge av sykdom. Behov for styrket bemanning. Samarbeid/samhandling. Psykiatritjenesten har følgende arenaer for samarbeid (kilde psykiatriplan): Buskerud Kommunerevisjon IKS

15 Samarbeidsforum med sosialtjenesten/ruskonsulent, legene i Prestfoss og psykiatritjenesten en gang i måneden. Kommunalt tverrfaglig samarbeidsteam er et møte der alle avdelingene er representert. Felles saker og samarbeid på tvers av fagfelt er agendaen. Forståelse og innsikt er målet. Det er etablert samarbeid med Modum Bad i forhold til veiledning av personell med videreutdanning i psykiatri. Dette er veiledning i grupper med personell fra Modum Sigdal og Krødsherad. Sigdal kommune har inngått samarbeidsavtale med Buskerud HF, psykiatrisk klinikk, om pasienter som krever oppfølging og innsats av begge parter. Deltakelse i de månedlige møter mellom klient, Nav A-etat og sosialtjeneste når psykiatrisk tjeneste følger opp klienten. Samarbeidsmøter med BUP Kongsberg og helsetjenesten i Sigdal. Psykiatriplanen beskriver også samarbeid med brukerorganisasjonen i kommunen og en har en oppdatert samarbeidsavtale med spesialisthelsetjenesten. Det samme samarbeidet beskrives også i økonomiplan for Videre beskrives utfordringer innen oppfølging av brukere, ressursutnyttelse og vaktordninger for å kunne bistå hjemmetjenesten om felles brukere (ved behov). Det fremkommer i samtaler at samarbeidet på tvers i kommunen fungerer tilfredsstillende. Kommunen bidrar med tilskudd til en lokalavdeling av foreningen Psykisk helse. Det er i kommunen ikke eget brukerråd for området psykisk helse. Det skal i vartas av Sigdal kommunens råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er i 2010 ingen faste medlemmer som representerer området psykisk helse. Kompetanse Det går frem av rapporteringen i 2008 til Fylkesmannen at psykisk helse har ca 7 årsverk finansiert direkte av statens øremerkede midler. Dette er stillinger som er besatt med psykiatriske sykepleier, psykiatrisk hjelpepleier, miljøarbeidere, helsesøster, støttekontakter mv. I tillegg samarbeider en med kommunes fastleger og annen fagkompetanse i spesialisthelsetjenesten. Det går frem sammenligninger gjort i regi av KS EffektiviseringsNettverk 8 at bemanningen i kommunen på området er noe lavere enn gjennomsnittet for de kommunene som det er sammenliknet med. Området psykisk helse har utarbeidet egen opplæringsplan som gjelder for perioden Denne innholder planer om både intern og ekstern opplæring. Leder for området psykisk helse opplyser at en i stor grad klarer å følge denne planen. Tjenesten har også tilbud om veiledning fra spesialisthelsetjenesten, som blir benyttet i perioder. Informasjon Sigdal kommune har egne nettsider. Under tjenester i denne finner en området psykisk helse. På siden for psykisk helse opplyses det om åpningstider og telefonnummer for å ta kontakt med kommunen, ellers er det relativt begrenset med informasjon. Det er ikke utarbeidet egne brosjyrer som ligger på nett som gir informasjon om tilbudet i kommunen eller annet eksternt tilbud. Det er ikke laget linker til andre nettsider med informasjon om psykisk helse. Søknadsskjemaer er heller ikke lagt ut på nett. Det er også begrenset med søkemuligheter direkte i kommunens nettsider. 8 KS Effektiviserings nettverk er et tilbud til alle kommuner som ønsker å arbeide med effektivisering og fornyelse. Nettverkene består av flere kommuner som sammen skaper en arena for analyser, erfaringsutveksling, benchlæring og forbedringer. Buskerud Kommunerevisjon IKS

16 Det opplyses om at innfor helsetjenesten er det utarbeidet trykt informasjon som er distribuert i kommunen som også berører området psykisk helse. For området voksne er det ikke utarbeidet trykt informasjon om tilbudet i kommunen og eksternt tilbud. Det er ikke laget noen informasjon plan for området for å nå frem til eventuelle brukere med behov for hjelp. Annet Fylkesmannens har i tilsynsrapport fra 2008 påpekt svakheter ved opplæring og oppfølging av støttekontakter. Det er dokumentert at en arbeider med rutiner på området som kan forebygge svakhetene. Ifølge leder av Psykiatritjenesten forsøker en å følge opp rutinene, men kapasitetsproblemer i perioder gjør dette vanskelig Har kommunen nådd egne og statlige mål på området? Vår vurdering er at på de fleste områder har kommunen fulgt opp egne og statlige mål. Kommunen dokumenter at det jobbes systematisk med planer og disse blir fulgt opp med innføring av relevante tjenester for brukergruppen ut i fra planene. Det dokumenteres samarbeid både internt og eksternt for å tilby et godt og helhetlig tjenestetilbud. Kommunen har gjennomført brukerevalueringer, som viser at mange er fornøyd med tjenestene. Vi vurderer det som en utfordring at kommunen er relativt liten og har dermed et begrenset antall stillinger i tjenesten. Det gjør at ved sykdom med mer blir det vanskelig å unngå at brukerne i perioder opplever et redusert tjenestetilbud. Det at en er liten, kan også gjøre det vanskelig å knytte seg til kompetanse og håndtere tiltak for brukere med sammensatte og krevende diagnoser. Kommunes nettsider innholder begrenset med dokumentasjon om det psykiske helsetilbudet. Det er ikke utarbeidet trykt informasjonsmateriell rettet mot voksne, og det foreligger ikke noen planer om informasjonsaktiviteter. Det er videre en svakhet at kommunen ikke har et brukerråd med representanter for brukergruppen psykisk helse. 6. HELHETLIG VURDERING AV GJENNOMGANGEN Etter vår vurdering har kommunen ut fra kommunestørrelse en rimelig tilfredsstillende tjeneste innefor området psykisk helse. Kommunen har i stor grad fulgt om egne og statlige mål for området. En har noen svakheter i saksbehandlingen, særlig gjelder dette at en ikke har kommet i gang med formell saksbehandling av barn og unge om støttekontaktordning. Det at kommunen at kommunen er relativt liten, kan gjøre det vanskelig å rekruttere kompetanse og ivareta tjenesteproduksjonen ved sykdom etc. Det er også svakheter i kommunens informasjonsarbeid, noe som igjen kan føre til at brukere med behov for tjenester ikke er oppmerksom på kommunens og andres tjenestetilbud. Det er også uheldig at en ikke har medlem(mer) i brukerrådet, som spesielt ivareta bruker med psykiske helseproblemer. Buskerud Kommunerevisjon IKS

17 7. ANBEFALINGER På grunnlag av vår gjennomgang, vil vi anbefale at kommunen: - bedrer informasjonsarbeidet på området - Innfører formell saksbehandling på området barn og unge - innfører tiltak for redusere sårbarheten ved det å være liten - oppretter egen representant for området i brukerrådet Psykisk helse i Sigdal kommune Drammen, 18. mai 2011 Rolleiv Lilleheie Pål Ringnes Gjermund Røren daglig leder/statsautorisert revisor leder forvaltningsrevisjon forvaltningsrevisor Vedlegg: Vedlegg: 1. Uttalelse til rapport fra rådmannen i Sigdal kommune datert Referanser Lov og forskrift LOV nr 66: Lov om helsetjenesten i kommunene Kommunehelsetjenesteloven khl HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) LOV nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. Sosialtjenesteloven sotjl HOD (Helse og omsorgsdepartementet) LOV nr 62: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern psykisk helsevernloven phlsvl HOD (Helse og omsorgsdepartementet) LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter Pasientrettighetsloven pasrl HOD (Helse og omsorgsdepartementet) FOR nr 765: Forskrift om habilitering og rehabilitering HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) FOR nr 1837: Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) Stortingsmelding St.meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Sosial- og helsedepartementet Stortingsproposisjon St.prp. nr. 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse Endringer i statsbudsjettet for Sosial- og helsedepartementet Statsbudsjettet St.prp. nr. 1 for budsjettårene 2005, 2006, 2007 Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kapittel 743 post 62 Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet I-38/2001 Helhetlig informasjonsspredning om psykisk helse Publisert 9. oktober 2001 I-4/99 Opptrappingsplan for psykisk helse Utbygging av kommunale tiltak øremerket tilskudd til kommunene 1999 Publisert 7. april 1999 Veiledere fra Sosial- og helsedirektoratet IS-1332/2005 Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Publisert desember 2005 IS- 1405/2007 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene Publisert mars 2007 Buskerud Kommunerevisjon IKS

18 Rundskriv og brev fra Sosial- og Helsedirektoratet IS-1/2009 Nasjonale mål, hovedprioriteringer for 2009 Publisert 10. februar 2009 IS-1/2008 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2008 Publisert 14. februar 2008 IS-1/2007 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2007 Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene Publisert 8. februar 2007 IS-1/2006 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2006 Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene Publisert 20. januar 2006 Brev føringer for kommunens planarbeid til alle kommuner Opptrappingsplan for psykisk helse. Oppdateringen av kommunenes planer for deres samlede psykiske helsearbeid. Føringer for kommunenes planarbeid. Datert 27. juni 2006 IS-24/2006 Opptrappingsplanen for psykisk helse Rapportering fra kommunene for 2006 om bruk av øremerkede midler og vedtatt disponering av tilskudd for 2007 Publisert 18. januar 2007 IS-1/2005 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2005 Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene Publisert 3. februar 2005 IS-24/2005 Opptrappingsplanen for psykisk helse Rapportering fra kommunene for 2005 om bruk av øremerkede midler og vedtatt disponering av tilskudd for 2006 Publisert 28. august 2005 IS-1253/2005 Veileder Individuell plan 2005 Veileder til forskrift om individuell plan Publisert 11. oktober IS-24/2004 Opptrappingsplanen for psykisk helse Rapportering fra kommunene for 2004 om bruk av øremerkede midler og vedtatt disponering av tilskudd for 2005 Publisert 7. august 2004 IS-1/2003 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2003 Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene Publisert 12. desember 2003 IS-16/2003 Opptrappingsplanen for psykisk helse Rapportering fra kommunene av resultatdata øremerkede midler for 2003 Publisert 9. januar 2003 IS 12/2002 Statsbudsjettet 2003 Opptrappingsplanen for psykisk helse. Kap 743 Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner. Foreløpig orientering. Nye føringer. Publisert 30. oktober 2002 Dokumenter fra Sigdal kommune Psykiatriplan Budsjettdokumenter Årsmeldinger Rutinebeskrivelser Buskerud Kommunerevisjon IKS