så vidt lågurtskog, høgstaudeskog, sumpskog og kildegranskog. Jevnt mye selje er karakteristisk i granskogen, foruten

Transkript

1 Tegningdalen ** Referanse: Hofton T. H. 0. Naturverdier for lokalitet Tegningdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 0. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 0 Kommune: Rendalen Inventør: THH Kartblad: 98 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 45% (ca 3690daa) mellomboreal % (ca 800daa) alpin 33% (ca 700daa) Areal: 875 daa Vegetasjonseksjon: C-Svakt kontinental Sammendrag Tegningdalen er en lang fjell- og fjellskogsdal som fra Sølnkletten-fjellområdet drenerer sørøstover og renner ut i Glomma nord for Hanestad, helt vest i Rendalen kommune. Det aktuelle området består av den skogdekte, indre del av dalen, avgrenset mot arealer preget av nyere inngrep i nedkant og mot snaufjellet ellers. Elvedalen er for det meste ganske dyp, mindre småkløfter og bekker faller ned i dalen fra nord og vest. Fattig granskog, furuskog og fjellbjørkeskog dominerer. Barskog dekker dalen inn til Skjerbekken, granskog i dalbunnen og så vidt lågurtskog, høgstaudeskog, sumpskog og kildegranskog. Jevnt mye selje er karakteristisk i granskogen, foruten løsmasser, og her står sandfuruskog. Praktisk talt hele området har gammelskog, men omfattende gjennomhogster for lenge siden har påvirket nesten hele da- meste sparsomt, bortsett fra lokalt ganske mye granlæger på østsiden av elva (utelukkende ferske og middels nedbrutte stokker). I sandfuruskogen på østsiden er tresjiktet dominert av middelaldrende til unge trær, men det er ganske mye gammel dødved på bakken (dannet for lenge siden, dødveddannelsen har stoppet opp for lenge siden). Mye av granskogen har et markant innslag av selje, både unge og gamle, inkludert noen eldgamle seljevrak. Det er også en del gammel og død bjørk, samt sparsomt gammel osp. Artsmangfoldet knyttet til gammel naturskog (gamle trær, død ved) er utarmet, og bare et lite antall signal- og rødlistearter gammel selje. Det er også brukbart potensial for det spesielle elementet av mykorrhizasopp i sandfuruskog. Hittil er 5 rødlistearter påvist ( EN, 3 VU, NT), fordelt på jordboende sopp, 5 vedsopp og 9 lav (hvorav 7 skorpelav/knappenålslav). Denne indre delen av Tegningdalen utgjør en velavgrenset, naturskjønn villmarksdal med gammelskog. Arronderingsmessig er det utelatte arelet med mye inngrep i sørøst uheldig, men arronderingen er likevel god. Spennvidden i fattigeintermediære mellom- til nordboreale skogsamfunn er god, inkludert sjeldnere skogtyper som kildegranskog, sandfuruskog og granskog på elvesedimenter, mens rike skogsamfunn i stor grad mangler. De viktigste naturverdiene er knyttet til gammel selje i fuktig skog, dels også til sandfuruskog. Derimot har omfattende gjennomhogster for lenge siden ført til at kvaliteter mht. gammel naturskog (gamle trær, død ved, kontinuitet i slike elementer) er svake. Det er i seinere år vernet relativt mye høyereliggende barskog i regionen, og ganske mange områder har større naturverdier enn Tegningdalen. Området vil bare i relativt liten grad bidra til å dekke inn regionale eller nasjonale skogvernmangler (unntaket er skog med stort innslag av gammel selje, sandfuruskog og kildegranskog). Tegningdalen vurderes som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området ble ifbm. frivillig vern undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) 6. og 7. september 0. Første dag ble østsiden av elva sjekket, andre dag vestsiden. Første dag var været skyet, lett disig og med lett nedbør, mens været den 7. var sol og klarvær. Værforholdene hadde ikke betydning for feltarbeidet. grensa i liten grad er sjekket. Innerste del av dalen (innenfor Skjerbekken) ble ikke inventert siden dette ble ansett som potensielt lite biologisk interessant ut fra avstandsvurdering med kikkert fra øvre del av lia øst for Østre Kluftbekken (lett å se, god oversikt). Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for generelle kartleggingsparametre: avgrensning, vegetasjonstyper og skogstruktur. Artsdokumentasjon er av mer stikkprøvemessig karakter, og anses som bare moderat undersøkt. Det er klart også jordboende sopp i sandfuruskogen på solsida.

2 Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern. Det på forhånd avgrensete undersøkelsesområdet omfattet et areal på ca 7430 daa, og omfattet i praksis alt skogdekt areal i dalen fra litt sør for Kvannbekken. Ifbm. avgrenset område er et parti med sterkt påvirket skog (inkl. en del ungskog) i sørøst tatt ut, mens det er lagt til noe areal på kantene for å få bedre arrondering. Tidligere undersøkelser I 00 ble det gjort et helt kort besøk av Tom H. Hofton og Rein Midteng helt sør i området, da selja med nordlig aniskjuke ble oppdaget (Artskart 0). I 005 ble dalen undersøkt av Sigve Reiso ifbm. naturtypekartleggingen i Rendalen (Reiso & Hofton 005, Naturbase 0), og to større områder ble avgrenset som lokaliteter: BN Tegningdalen S (gammel lauvskog, 608 daa, A-verdi), og BN Tegninga (bekkekløft, 444 daa, C-verdi). Enkelte spredte funn av signal- og rødlistearter ble gjort under naturtypekartleggingen. Bortsett fra noen få gamle funn (973-74) av enkelte vanlige fugl og pattedyr synes det ellers ikke å være opplysninger om artsfunn fra området innlagt i sentrale databaser (Artskart 0). Beliggenhet Området ligger inn mot Sølnkletten-fjellene vest for Glomma helt vest i Rendalen kommune, 6 km nordvest for Hanestad. Naturgrunnlag Tegningdalen er en lang fjell- og fjellskogsdal som drenerer et større fjellområde øst i Sølnkletten, og renner ut i Glomma nord for Hanestad. Dalen har sørøstlig hovedfallretning, men svinger to ganger 90 grader i øvre del. Dalen starter rolig og slakt over skoggrensa, men nedenfor ca 900 moh blir dalen gradvis mer nedskåret, og mye av den skogdekte strekningen er en ganske dyp og markert elvedal som dels kan betegnes elvekløft. Bratte lier og skrenter reiser seg opp på begge sider av elva, brattest på østsiden der det er jevnt hellende vest-sørvestvendte skråninger, noe slakere på vestsiden med kens utløp og et par kilometer oppover danner Tegninga ei svingete og brattlendt elve-/bekkekløft. Elva faller mest jevnt i raske, steinete stryk, og det er ikke fossefall av betydning på den aktuelle strekningen (men litt lenger nede i dalen ligger det dramatiske Tegningfallet). Geologi Det aller meste av området ligger på sandstein, men ei stripe av sedimentær breksje i form av konglomerat (nærmere bestemt tillitt, forsteinet breavsetning) skjærer på tvers over dalen ved og nord for Gamlebubekken, og helt innerst berører den store granittkappen som dekker høyereliggende fjellområder innenfor området (NGU 0). kornet og sandig. På opplendte rygger oppe på dalbrekket og i de aller bratteste kløftesidene er det mer avskrapte forhold, gamle og nye utrasninger i elvesvingene. Klima Regionen har et kontinentalt klima, og tilhører svakt kontinental vegetasjonsseksjon (C). Lokalklimaet i elvedalen varierer ganske mye, fra tørt og solvarmt i sør- til vestvendte bratthellinger, til stabilt fuktig i nedre deler av de nordøstvendte hellingene. Ekstremfuktige miljøer (eksempelvis fosserøykskog som ved Tegningfallet litt lenger ende i dalføret) mangler. Vegetasjon og treslagsfordeling Området strekker seg fra øvre del av mellomboreal sone til lavalpin sone, og domineres av ulike fattige til intermediære gran-, furu- og fjellbjørkeskogssamfunn. Barskog dominerer innover omtrent til Skjerbekken, hvor det er ganske skarp overgang mot fjellbjørkeskog med spredte enkeltstående gran og furu videre innover både langs Tegninga og oppover langs Østre Kluftbekken. Over skoggrensa er det mest fattige lavheier med svært spredtstående småvokst fjellbjørk. Granskog dominerer gjennom dalbunnen og et stykke oppover i liene på begge sider av elva. I tillegg til gran inngår gjerne liene og opp mot skoggrensa i sørvest. Granskogen er i hovedsak av blåbærtype, dels av vanlig utforming, i bakliene (nordøstvendt) også mye av en mer humid moserik utforming. Rikere skog dekker små arealer. I tillegg til blåbærskog inngår litt småbregneskog, i solvendte hellinger barmatte-lågurtskog (sparsomt i tørrere partier på østsiden av elva), høgstaudeskog (langs bekkedrag, stedvis frodig), sumpskog og kildeskog. Sumpskog og kildegranskog (av fattig til intermediær rikhet) er - har en del smale grusøyrer, og stedvis i elvesvingene har elva gravd ganske kraftig inn i løsmassene og ført til større og mindre utrasninger med pionervegetasjon.

3 Litt høyere oppe i liene blir det ganske raskt tørrere bærlyngmark, og her er det barblandingsskog dominert av furu, med varierende innslag av gran, bjørk og litt selje. Videre oppover dominerer furu på større arealer, med tiltakende fjellskogspreg oppover i høyden, og øvre lisone har svært glissen impedimentfuruskog av lav-bærlyng-type. På østsiden av elva, i de sørvestvendte solvarme brattliene over granskogen, er det jevnt overdekke av sandige løsmasser. Disse dekkes av tørr bærlyng-furuskog, mest av sandfuruskogsutforming. Skogstruktur og påvirkning Storparten av skogen i dalføret virker hardt gjennomhogd omtrent samtidig en gang for lenge siden, og disse hogstene har mange steder foregått helt opp til skoggrensa. Siden da har skogen stått stort sett urørt, og det meste er i dag sjiktet aldersfase-naturskog. Elementer og egenskaper typiske for gammel naturskog, som biologisk gamle bartrær, død ved i seine nedbrytningsstadier og kontinuitet i slike elementer, er mangelvare pga. de tidligere gjennomhogstene. Granskogen er jevnt over godt sluttet, dominert av middelaldrende til halvgamle trær av moderate dimensjoner. Langs de mest produktive søkkene oppnår trærne ganske grove dimensjoner. Biologisk gammel gran og furu er få, begrenset til seinvokste, mer eller mindre smådimensjonerte trær i våte søkk og sumpskog. Jevnt over er det lite død ved av gran, med unntak av noen mindre partier i de brattere liene på østsiden av elva, her er det lokalt mye læger dels i store konsentrasjoner. Granlægrene er utelukkende i tidlige til midlere nedbrytningsstadier. Stedvis har elva også gravd i løsmassehellingene og ført til omfattende urtasninger og ansamlinger av nylig døde grantrær i elva. Karakteristisk for granskogen er et markant innslag av spredtstående (men til sammen relativt høyt antall) selje i alle aldre, del gammel bjørk og bjørkehøgstubber, samt noen få spredtstående gamle osp og rogn. Nær skoggrensa på vestsiden som ble sett er avgrenset som kjerneområde 4. Det aller meste av furuskogen har et middelaldrende til halvgammelt preg, uten biologisk gamle trær og få, spredtstående gadd, høgstubber og læger. Den eldste furuskogen står opp mot skoggrensa på vestsiden av dalen, vest for nordre del av kjerne. Her er partivis lite påvirket skog med grove, gamle trær, gamle tørrgadd og kelolæger i ulike stadier, men skogen er fattig og dels svært glissen impediment-fjellskog, tettheten av naturskogselementer er derfor lav. Furuskogen i brattlia under Tegninghalsen (kjerne 3) har jevnt godt sluttet eldre skog dominert av middelaldrende til nokså unge trær, med noen få halvgamle trær spredt. Biologisk gammel og grov furu mangler, og det er svært lite gadd og nydannet læger. Det er derimot relativt mye gammel dødved på bakken (fra middels til sterkt nedbrutt, også helt råtne stokker), inkludert en del Kanskje kan det her ha vært en hard brann for lenge siden med etterfølgende uthogst. Yngre/ung skog forekommer bare på helt små arealer innenfor avgrensningen; et lite felt i lia rett vest-nordvest for Tegningdalen seter (yngre optimalfase) (skiller kjerne og ). Derimot er mye av skogen på østsiden av elva i nedre del av dalen (utenfor avgrensningen) påvirket av nyere hogstinngrep. På elvesletta (som her er relativt bred) er det stort sett relativt ung Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tegningdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Tegninga S, Gamlebubekken-Kvannbekken Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: A Areal: 503,6daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern Tidligere undersøkt av Sigve Reiso (BioFokus) 005 ifbm. naturtypekartlegging (Reiso & Hofton 005), og innlagt på Naturbase (0) som lokalitet BN Tegningdalen S. Ny beskrivelse og avgrensning erstatter gammel lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Tegningas elvedal, og består av nedre del av ei lengre nordøstvendt liside ned mot elva, med stort sett jevne skogdekte hellinger, i nord og sør faller små sidebekker ned. Lokaliteten grenser mot fattigere furudominert skog bak og elva i nedkant, mot nord skiller et lite ungskogsfelt mot annen naturtypelokalitet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lia domineres av gran, med jevnt innslag av selje og spredt bjørk. En fuktig, moserik utforming av blåbærskog dominerer, med små innslag av høgstaudeskog i våte søkk og langs bekker, samt noe intermediær til fattig sumpskog og kildegranskog på slakere terreng (mest i nord). I øvre del og i sør er det tørrere bærlyngmark og glisnere barblandingsskog med gran, furu og noe selje. - gamle og seinvokste (men ikke grove) gran, mest i våte søkk. Mengden død ved av gran er lav, og det aller meste er i tidlige nedbrytningsstadier, men et fåtall gamle furulæger (eldgamle overliggere) er sett. Et par steder har elva gravd seg inn i løsmasseskråningene og gitt større utrasningsfelt med store ansamlinger av nylig døde grantrær i elva. Karakteristisk for skogen er et markant innslag av spredtstående (men til sammen relativt høyt antall) selje i alle aldre, inkludert mange gamle og noen grove, noen er eldgamle seljevrak med mye Artsmangfold: Biomangfoldmessig er det særlig fuktighetskrevende knappenålslav og skorpelav på gammel selje, bjørk og i mindre grad gran (rothuler, bark, greiner) som utmerker seg. Særlig på selje er dette elementet meget godt utviklet. Av interessante arter som ble påvist ved relativt grundig sjekk av et lite antall trær, kan nevnes: dverggullnål (Chaenotheca brachypoda), vortenål (C. chlorella), langnål (C. gra-

4 cillima), smalhodenål (C. hispidula) (meget sjelden), taiganål (C. laevigata), skyggenål (C. stemonea), sukkernål (C. subroscida), rimnål (Chaenothecopsis viridialba), rosa tusselav (Schismatomma pericleum) (sjelden), rustdoggnål (Sclerophora coniophaea). På et seljevrak ble også funnet knappenålslaven Chaenothecopsis haematopus, en meget sjelden art som ikke tidligere er påvist i Norge. På furugadd sarmentosa, sprikeskjegg Bryoria nadvornikiana), noe granseterlav (Hypogymnia bitteri), en del seljer har artsfattige lungeneversamfunn etc. Vedsoppfungaen på gran er preget av dårlig kontinuitet i død ved, og er artsfattig, av signalarter er kun påvist granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). På ei gammel selje på oversiden av veien helt i sør vokser den sjeldne nordlig aniskjuke (Haploporus odorus). Bruk, tilstand og påvirkning: Liten/ingen i nyere tid, bortsett fra i sør der en lavstandard skogsbilvei går inntil/gjennom området, her ligger også en liten leirplass. Verdivurdering: Lokaliteten har stabilt fuktig, eldre gran-naturskog med god kronekontinuitet, men er fattig på gammelnaturskogs-elementer av gran (biologisk gamle trær, død ved, kontinuitet i død ved), og granskogskvalitetene er begrensete. Området utmerker seg imidlertid ved mange gamle seljer og en del død bjørk, og trolig lang kontinuitet i slike elementer. Artsmangfoldet særlig av skorpelav knyttet til slike står inne i lukket, stabilt fuktig granskog. Skogstruktur tilsier helst B-verdi, men påvist svært spesielt artsmangfold knyttet til gammel selje gjør at lokaliteten vurderes som svært viktig (verdi A). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for best mulig ivaretakelse av naturverdiene. Tegningdalen-Østre Kløftbekken Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 49,daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern Tidligere undersøkt av Sigve Reiso (BioFokus) 005 ifbm. naturtypekartlegging (Reiso & Hofton 005), og innlagt på Naturbase (0) som lokalitet BN Tegninga. Ny beskrivelse og avgrensning erstatter gammel lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Tegningas elvedal, og består av skogen i nedre del av liene på begge sider av elva mellom Tegningdalen-hytta og Skjerbekken-Østre Kluftbekken, grensende mot ungskog i sør, furuskogs-naturtypelokalitet i sørøst, og skrinn fjellskog på sidene. Mesteparten av arealet består av bratte nordøst- og sørvestvendte hellinger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dalen er helt grandominert (men med en del bjørk og sparsomt-spredt selje, osp, rogn), med ganske skarp overgang mot fjellbjørkeskog innover og glissen bjørk-furu-blandingsskog på sidene. Blåbærskog dominerer, men det er - Skogen virker hardt gjennomhogd omtrent samtidig en gang for lenge siden, men har stått lenge uten påvirkning, og er i dag mer eller mindre godt sjiktet aldersfase-naturskog. Biologisk gamle trær mangler nesten helt, og stort sett er trærne heller ikke grove (med unntak av rik skog omkring fuktige rike dråg). Mengden død ved er stort sett lav, men det er også partier med ganske mye læger, dels i konsentrasjoner. Dette er nesten kun ferske til middels nedbrutte stokker. Spredte gamle løvtrær (særlig selje) samt stående dødved av disse inngår og er viktige nøkkelelementer. Artsmangfold: Utvalget av gammelgran-naturskogsarter er begrenset, og tydelig påvirket av de tidligere harde gjennomhogstene. Av vedsopp-signalarter er gjort et fåtall funn av piggbroddsopp (Asterodon ferruginosus), granstokkjuke (Phellinus chrysoloma), granrust- noe skjegglav på gran (bl.a. gubbeskjegg Alectoria sarmentosa), litt granseterlav (Hypogymnia bitteri), på løvtrær artsfattige lungenever- skrubbenever (L. scrobiculata). Av knappenålslav er mer interessante arter påvist på selje og gran; dverggullnål (Chaenotheca brachypoda), taiganål (C. laevigata), sukkernål (C. subroscida), rimnål (Chaenothecopsis viridialba). I barmatter i rikere partier er det potensial for en del rikskogs-mykorrhizasopp. Elementet var dårlig utviklet på inventeringstidspunktet, men påvist ble bl.a. rosaskiveslørsopp (Cortinarius piceae). Bruk, tilstand og påvirkning: Liten/ingen i nyere tid. En god sti går gjennom dalen på østsiden av elva. Ved utløpet av Østre Kluftbekken er det steinfundamenter etter ei gammel bu, og rester av ei gammel bru over bekken. Verdivurdering: Dette er et intakt, velavgrenset område med gammelskog på begge sider av elva, og med både elvekantskog og lisideskog. Granskogen er stabilt fuktig, eldre naturskog med lokalt mye dødved, men fattig på gamle trær og med dårlig kontinuitet, tilhørende artsmangfold er utarmet, og kvalitetene knyttet til gran-naturskog er derfor moderate. Mer spesielle kvaliteter er knyttet til spredte gamle løvtrær (særlig selje), dessuten interessante rikskogspartier og små kilde- og sumpskogsfelt. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for best mulig ivaretakelse av naturverdiene. 3 Tegninghalsen V Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Areal: 5daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern Del av tidligere kartlagt naturtypelokalitet BN Tegninga (Reiso & Hofton 005, Naturbase 0). Ny beskrivelse og avgrensning erstatter gammel lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Tegningas elvedal, og består av et furuskogsparti i bratt sørvestvendt liside på østsiden av elva, avgrenset av granskogs-naturtype i nedkant, fjellskog i bakkant og ungskog i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er ei jevnt bratt liside på sandige løsmasser, og dekkes av tørr bærlyng-furuskog, mest av sandfuruskogstypen. Nederst er det overgang mot bærlyng-blåbær-barblandingsskog, og videre til blåbærgranskog (utenfor avgrensning). Skogen er jevnt godt sluttet, eldre furuskog som har vært utsatt for hard gjennomhogst en gang for lenge siden. Tresjiktet domineres av middelaldrende til nokså unge trær, med noen få halvgamle trær spredt. Biologisk gammel og grov furu mangler, og det er svært lite gadd og nydannet læger. Det er derimot relativt mye gammel dødved på bakken (fra middels til sterkt nedbrutt, også helt råtne stokker),

5 Kanskje kan det her ha vært en hard brann for lenge siden med etterfølgende uthogst. nea) og spindelkjuke (Byssoporia terrestris), og her er også potensial for sjeldne og kravfulle arter. Dødveddannelsen er imidlertid helt slutt, og etter hvert som stokkene brytes ned vil disse artene forsvinne. På høgstubber er sett blanknål (Calicium denigratum) og Pyrrhospora elabens. Skogen har også bra potensial for det spesielle elementet av jordboende sopp som er knyttet til tørr sandfuruskog, men dette var meget dårlig utviklet på inventeringstidspunktet (skarp rustbrunpigg Hydnellum peckii eneste påviste interessante art) og er dårlig dokumentert. I motsetning til dødvedartene vil disse kunne ha langsiktig levedyktighet i området. Bruk, tilstand og påvirkning: Liten/ingen i nyere tid. Verdivurdering: Lia har ganske godt utviklet sandfuruskog av lisideutformingen, og tilhørende bra potensial for jordboende sopp, men det tilhører ikke den mest spesielle, baserike utformingen av typen. Som furunaturskog har området i dag viktig funksjon for arter knyttet til gammel dødved, og i en lang periode framover vil området holde et trolig betydelig antall slike arter, men disse vil på lang sikt forsvinne på lang sikt pga. manglende nydannelse av dødved. Lokaliteten vurderes som viktig (verdi B). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for best mulig ivaretakelse av naturverdiene. Evt. branner bør tillates å forekomme, og skjøtselsbrann kan være aktuelt. 4 Gamlebubekken S Naturtype: Gammel lauvskog - Gammelt ospeholt BMVERDI: C Areal: 0,6daa Innledning: Undersøkt av Tom H. Hofton (BioFokus) ifbm. frivillig vern Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Tegningas elvedal, og består av et lite parti på toppen av den nordøstvendte lia sørvest for Tegningdalen-hytta, avgrenset mot skrinnere fjellskog i bakkant og grandominert skog i nedkant. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På et slakt parti står her et lite holt med gamle og kraftige ospetrær (antakelig en gammel er lite død ved. Vegetasjonstypen er blåbær-småbregneskog. Artsmangfold: Mange av ospe- og seljetrærne har dels frodige, men relativt artsfattige, glye- og lungeneversamfunn, med brun blæreglye Bruk, tilstand og påvirkning: Liten/ingen i nyere tid. Verdivurdering: Lokaliteten har kvaliteter i kraft av fjellnær, grov og gammel ospeholt og noen gamle seljer, men arealet er lite og artsmangfoldet består av relativt vanlige arter, lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (verdi C). Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling (ingen inngrep) vil være optimalt for best mulig ivaretakelse av naturverdiene. Artsmangfold for mer interessante/uvanlige arter i rik høgstaudeskog og kildeskog, men dette var ikke mulig å få oversikt over ved inventering såpass seint på året som slutten av september. Artsmangfoldet knyttet til gamle bartrær og død ved av bartrær er fattig, og virker tydelig utarmet som følge av de omfattende gjennomhogstene for lenge siden, med påfølgende substratmangel og kontinuitetsbrudd. Vedsoppfungaen på gran er artsfattig og trivialarter dominerer på stokkene, mens signal- og rødlistearter er få og opptrer sparsomt. Det er påvist noen få av de vanligste artene; piggbroddsopp (Asterodon ferruginosus), granstokkjuke (Phellinus chrysoloma), granrustkjuke (P. ferrugineofuscus), svartsonekjuke (P. nigrolimitatus) (ett funn på gammelt resteelement), samt sparsomt gammelgranskål (Pseudographis pinicola). Mest interessante vedsopp er nordlig aniskjuke (Haploporus odorus), som vokser på ei gammel selje rett på oversiden av veien lengst sør i området. Arten ble her først påvist i 00, fruktlegemer ble også sett i 0. Funnet her i Tegningdalen er det nordligste i Stor-Elvdal-kjerneregionen, som er en av tre kjerneregioner for arten i Norge. tris). Imidlertid har dødveddannelsen av furu her stanset opp for lenge siden (stående trær er relativt unge), og etterhvet som de gamle lægrene brytes ned vil artene på disse ikke ha mulighet til å spre seg til nye læger (området er illustrativt for (Calicium denigratum) og Pyrrhospora elabens sparsomt, men også disse vil utvilsomt oppleve populasjonsnedgang i framtida. I sandfuruskogen i kjerne 3 er det bra potensial for det spesielle elementet av jordboende sopp knyttet til slik skog. Det var imidlertid meget dårlig utviklet storsoppfunga på inventeringstidspunktet, og elementet er derfor dårlig dokumentert. Skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) var eneste påviste interessante art. Også i de små, rikere partiene i granskogen er det et visst potensial for interessante mykorrhizasopp, først og fremst i barmatte-partier. Også her var det lite sopp å se, men rosaskiveslørsopp (Cortinarius piceae) ble observert, og indikerer potensial. grad også til gammel levende og død bjørk og til en viss grad også gran. Særlig på selje er dette elementet meget godt arter ble påvist. Nevnes kan bl.a. langnål (Chaenotheca gracillima), smalhodenål (C. hispidula), taiganål (C. laevigata), rimnål (Chaenothecopsis viridialba), rosa tusselav (Schismatomma pericleum), rustdoggnål (Sclerophora coniophaea). Av

6 disse er det særlig grunn til å trekke fram smalhodenål og rosa tusselav, begge er meget sjeldne arter i Norge og vokser hovedsakelig på gammel selje i sluttet skog med stabilt høy luftfuktighet. Mest spesielle artsfunn er imidlertid svartnål-arten Chaenothecopsis haematopus, en meget sjelden knappenålslav som ifølge Artskart (0) ikke tidligere er påvist i Norge. Den er ellers i Europoa kjent fra et fåtall funn i Nord-Sverige, Finland og Russland (Thor 005). - (Hypogymnia bitteri) spredt. Særlig på selje, men også på osp, opptrer artsfattige lungenever- og glyelavsamfunn ganske blæreglye (Collema nigrescens) sett. I kraft av å være et nokså øde dalføre med liten grad av menneskelig aktivitet, har området trolig også funksjon for forstyrrelsesfølsomme dyr. Villreinen i Sølnkletten-stammen (som er genetisk opprinnelig fjellrein) bruker deler av området. En Tabell: Artsfunn i Tegningdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 5 5 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Collema nigrescens Brun blæreglye Collema subnigrescens Ospeblæreglye Hypogymnia bitteri Granseterlav Leptogium saturninum Filthinnelav 4 9 Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Parmeliella triptophylla Skorpelav Calicium denigratum Blanknål NT Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 4 4 Chaenotheca chlorella Vortenål 3 3 Chaenotheca gracillima Langnål NT Chaenotheca hispidula Smalhodenål EN Chaenotheca laevigata Taiganål VU 3 3 Chaenotheca stemonea Skyggenål Chaenotheca subroscida Sukkernål 7 7 Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT 5 5 Pyrrhospora elabens Schismatomma pericleum Rosa tusselav VU Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 3 3 Sopp jordboende Cortinarius coniferarum NT Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Flekkhvitkjuke NT 3 Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp Byssocorticium terrestre NT 3 Haploporus odorus Nordlig aniskjuke VU Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 3 3 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 4 4 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Pseudographis pinicola Gammelgranskål NT Skorpelav Chaenothecopsis haematopus

7 Avgrensing og arrondering Området er godt arrondert og for det meste naturlig avgrenset. På sidene er grensa lagt litt innenfor brekket, et lite stykke inkludert. På østsiden går området sør til der ungskog overtar, videre sørover er grensa lagt i elva. Tilbudsområdet omfattet hele den skogkledde delen av dalen fra nedenfor Kvannbekken og innover, og var dermed tilnærmet optimalt avgrenset ved at hele skogdalen med både dalbunnen, liene på begge sider opp til skoggrensa var inkludert. Imidlertid er et betydelig areal på østsiden av elva i nedre del (nedenfor Tegningdalen seter) sterkt påvirket av nyere inn- tert i gammelskogstilstand ellers i området. En har derfor valgt å ta denne delen av tilbudsområdet ut av avgrensningen. Avgrenset område har fortsatt god arrodering, ved at hele dalen innenfor Tegningdalen seter, samt hele lia på sørsiden av elva ned til der dalen åpner seg, er med. Dette innebærer at hele spennvidden av skogtyper, vegetasjon, høydelag, eksposisjon og lokalklima fanges opp, og området utgjør en velfungerende økologisk enhet. Ideelt sett arronderingsmessig burde også sørøstre del vært med, men som sagt er her inngrepsstatus så omfattende at dette vanskelig kan forsvares ut fra den begrensete positive arronderings- og arealmessige effekten det ville tilføre å ta dette arealet med. Litt lenger nede i dalen ligger Tegningfallet, en større foss. Omkring og nedenfor denne danner elva ei dramatisk elvekløft, og her er også store naturverdier som bekkekløft, fosserøykgranskog og dels også sandfuruskog. Det skiller nå ca km mellom de to områdene, dette mellomliggende arealet består stort sett av triviell skog, og det vil være vanskelig å binde de to områdene sammen. Andre inngrep Området er nesten uberørt av nyere inngrep, i motsetning til arealene utenfor avgrensningen i sørøst. I sør går en traktorvei/dårlig skogsbilvei gjennom opp gjennom lia i retning Reinsfjelltjørna. Ved denne er det også et lite hogstfelt og en leirplass med bålplass. Ellers er det ikke nyere inngrep innenfor avgrensningen. En gammel sti/setervei går gjennom dalbunnen øst for elva nord til Skjerbekken. Ved utløpet av Østre Kluftbekken er det steinfundamenter etter ei gammel bu, og rester av ei gammel bru over bekken, og vegetasjonen her viser at det for lenge siden må ha vært åpen setermark her. Vurdering og verdisetting Tegningdalen utgjør en velavgrenset, naturskjønn villmarksdal helt dominert av gammelskog som ikke er påvirket i nyere tid. Selv om arealet øst for elva i nedre del ikke er med pga. mye hogstinngrep, utgjør resten av dalen et større naturskogsområde med god økologisk funksjonalitet der hele spennvidden av naturmiljøet i elvedalen inngår. Variasjonsbredden i ulike mellom- og nordboreale, fattige til intermediære gran- og furuskogstyper er god, inkludert sjeldnere skogtyper som kildegranskog og sandfuruskog. Rikere skogsamfunn dekker imidlertid bare små arealer, og området mangler i stor grad rikskogskvaliteter. De viktigste naturverdiene er knyttet til () fuktig granskog med stort innslag av gammel selje, og () sandfuruskog. Området synes å ha god kontinuitet i selje, med både unge og gamle trær, og et tilhørende meget rik artsmangfold særlig av knappenålslav (inkludert høyt rødlistede arter og en art som ikke tidligere er kjent fra Norge). Sandfuruskogen i kjerne 3 er også verdifull fordi sandfuruskog er en uvanlig skogtype som er sterkt underrepresentert i skogvernet, selv om dette er en basefattig lisideutforming og derfor ikke tilhører de mest verdifulle. Området har også interessante kvaliteter mht. kilde- tydelig påvirker skogen rundt. Litt lenger nede i dalen danner for øvrig elva et dramatisk elvekløftparti omkring Tegningfossen, hvor det bl.a. er verdifull fosserøykgranskog. Derimot er nesten hele området sterkt preget av harde gjennomhogster for lenge siden, noe som har ført til at kvaliteter knyttet til gammel gran- og furunaturskog (biologisk gamle trær, død ved, kontinuitet i slike elementer) er dårlig utviklet. Artsmangfoldet avhengig av slike elementer og egenskaper er også fattig og tydelig utarmet. Mht. gammel selje i kontinental granskog innehar Tegningdalen noe av de mest interessante kvalitetene som er kjent, sammenliknbart i så måte er Ledsagaren NR. For andre elementer er området derimot ikke spesielt verdifullt sammenliknet med andre områder i regionen, bl.a. er det en god del andre områder med betydelig større naturskogskvaliteter både mht. gran og furu (eksempelvis Grøttingnea NR, Hanestadnea (indre del), Ledsagaren NR, Imsdalen). Det er i seinere år vernet relativt mye høyereliggende gran- og furuskog i regionen (hvorav mange områder har klart viktigere naturverdier enn Tegningdalen), og området vil bare i relativt liten grad bidra til å dekke inn regionale eller nasjonale skogvernmangler. Imidlertid er gammelskog med såpass mye gammel selje som her sjeldent og dårlig representert i verneområder. Også kildegranskog og sandfuruskog er skogtyper som er dårlig dekket opp i verneområder. Tegningdalen framstår samlet sett som en velavgrenset, større elvedal med høyereliggende naturskog som er nesten uberørt av nyere inngrep, men kvalitetene er i stor grad ordinære med unntak av for gammel selje og til dels også mht. sandfuruskog og små felt kildegranskog, og området vurderes som regionalt verneverdig (**).

8 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tegningdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet Kjerneområde Tegninga S, Gamlebubekken-Kvannbekken Tegningdalen-Østre Kløftbekken 3 Tegninghalsen V 4 Gamlebubekken S Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering *** * * * *** ** * ** * *** - *** *** ** 0 * ** ** ** ** * ** - ** *** ** * * 0 * * * * ** - ** *** * * 0 *** ** * * * * - * *** ** * * *** ** ** *** * ** ** *** ** Samlet verdi Referanser Artskart 0. Artsdatabanken. Naturbase 0. Direktoratet for Naturforvaltning. Norges Geologiske Undersøkelse. 0. Berggrunnskart. Tilgjengelig fra: Reiso, S. & Hofton, T.H Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Rendalen kommune. Siste Sjanse rapport s. Thor, G Faktablad: Chaenothecopsis haematopus rödskaftad svartspik. ArtDatabanken

9 Bilder fra området Tegningdalen Tegningdalen er en naturskjønn villmarksdal. Foto: Tom Hellik Hofton Granskogen er gjerne halvgammel, med spredte gamle trær, her sør i kjerne. Foto: Tom Hellik Hofton Det er mye gammel selje i området, her med nordlig aniskjuke (Haploporus odorus). Foto: Tom Hellik Hofton Tegningdalen innover, i bakgrunnen Svartfjellet (h) og Kløftbekkhøgda (v). Foto: Tom Hellik Hofton

10 Tegninga Tegningdalen (Rendalen, Hedmark). Areal 8.75 daa, verdi ** n Kløftbekken Bjørns Skjerbekken 65 Lauvåsen einsfjellet Tegninghalsen 945 Grøvsbekken Reinsfjelltjønna Gamlebubekken 4 68 Tegningdalen 63 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 0 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk :8 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 0m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 0) Rutenett km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 3 Brennfjellet kken 036 Kvannbekken mN mE mE