Kvalitet i barnehagen Lovløst område

Transkript

1 Min favorittlærer 22 Inspirerte til fysikkforskning Reportasje 26 Ikkje bare, berre berre Portrettet 28 Bondefanga Frisonen 33 En ekstrem halvtime SEPTEMBER 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Kvalitet i barnehagen Lovløst område

2 Redaksjonen september 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist 12 Hovedsaken: kvalitet i barnehagen ett- og toåringer går i barnehage. men lovverket som skal sikre at de har det bra der er for svakt, blir det hevdet. Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen De seks siste årene har han ledet friluftslinja på Møre folkehøgskule, men de siste fire årene har Joar Wæhle (31) vunnet ekstremsport-triatlonen Horgi Ned. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Reportasje 20 Min favorittlærer 22 Intervju 24 Reportasje 26 Portrett 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Ann-Cecilie Larsen har valgt seg realfagslærer Erik Svendsen som sin favorittlærer. Han populariserte vanskelig tilgjengelige artikler fra forskningstidsskrifter og delte dem ut til elevene. 2 Utdanning nr. 14/7. september 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu På tide å innfri lærerløftet Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette I oktober legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for Det er mange som har forventninger til budsjettforslaget, ikke minst fordi vi går inn i et valgår. Da gjelder det for den rødgrønne regjeringen å vise at den virkelig mener noe med det som er nedfelt i Soria Moriaerklæringene fra 2005 og I den sistnevnte erklæringen står det blant annet at regjeringens hovedprioritet for å få en god skole er flere kvalifiserte lærere. Dette skal oppnås ved å innføre en regel for minste lærertetthet på skolenivå. Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) var på landsmøtet til Utdanningsforbundet i november 2009, høstet hun stor applaus for forslaget. Men hun ville ikke si noe konkret om innføringstidspunkt. 28 Portrettet Einar Økland byrja å skrive som 18-åring og debuterte med diktsamlinga «Ein gul dag» i Til nå har han gitt ut nærmare 80 bøker i ulike sjangrar. Han står opp klokka sju kvar dag for å skriva: Alt eg har gjort i livet, har eg gjort før lunsj, seier han. 24 Erfaren debutant Klarer jeg å formidle noe av spenningen jeg selv følte med bøker som «Tom Sawyer» og «Mesterdetektiven Blomkvist», har jeg oppnådd det jeg håper på, sier forfatter Levi Henriksen, som nå debuterer som barnebokforfatter med «Engelen i djevelgapet». Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Barnehagebarn mener de ansatte i barnehagene har for lite tid. Foto: Tom-Egil Jensen Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Nå er det snart gått tre år, og mange elever, foreldre og lærere lurer fortsatt på når det kommer. De siste ukene har Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Utdanningsforbundet gått sammen om å sette et ekstra press på regjeringen. I et innlegg i Dagbladet nylig skriver de tre lederne Axel Fjeldavli, Christopher Beckham og Mimi Bjerkestrand at alle er enige om at læreren er skolens viktigste ressurs: Likevel vegrer regjeringen seg for å holde et løfte som vil sikre våre barn og unge likeverdig tilgang til denne ressursen. Nå haster det. Når en regjering, til tross for flertall i Stortinget og økonomisk handlingsrom, ikke innfrir sin egen hovedprioritering, må det betegnes som et grovt politisk løftebrudd. I forkant av regjeringens budsjettkonferanse forrige uke, mottok Kristin Halvorsen nesten underskrifter fra folk som støtter kravet om økt lærertetthet. I tillegg fikk Halvorsen en solid pakke med argumenter og et par boksehansker som hun kan ta med seg inn i møterommene hvor det endelige budsjettet skal spikres. Vi har et veldig klart mål om å få en minstenorm for lærertetthet på plass uten at det blir flere ufaglærte som underviser i norske skoler, svarte kunnskapsministeren. Kommentarer fra hennes kollega i Finansdepartementet, Sigbjørn Johnsen, tydet på at det kan bli god bruk for både argumentene og boksehanskene i tiden som kommer. Opposisjonen anført av skolepartiet Høyre kommer trolig ikke til å bli noen støttespiller for elevene, foreldrene og lærerne i dette spørsmålet. Selv en omfattende svensk undersøkelse som viser at elever i mindre klasser gjør det bedre enn elever i store klasser, gjør ikke noe inntrykk. Høyre og de andre borgerlige partiene vil satse på lærerne og styrke deres kompetanse og det er bra men lærertetthet er nærmest et ikke-tema. Det er fortsatt lov å ombestemme seg. 3 Utdanning nr. 14/7. september 2012

4 Aktuelt små skilnader i karakterar frå i fjor Ein analyse av grunnskolekarakterane skoleåret på Skoleporten.no viser små skilnader på nasjonalt nivå og fylkesnivå frå i fjor til i år. på skole- og kommunenivå er det derimot ofte store variasjonar i karakternivået, fordi variasjonar i karakterar til enkeltelevar kan gi store utslag. Matematikk På fire år er gjennomsnittskarakteren i matematikk for påbyggingselevene i videregående skole sunket fra 3,5 til 2,2. Utdanning har bedt om forklaring fra Utdanningsdirektoratet. Påbyggingselever 6000 yrkesfagelever tar påbyggingsår for å få generell studiekompetanse. Det er en tredobling siden arkivfoto: EriK M. SuNDt Såkalte påbyggingselever er yrkesfagelever som etter to år i videregående opplæring lar være å gå ut i lære og heller velger et år med påbygg for å få generell studiekompetanse. Det gir dem mulighet for opptak til de fleste studier ved høgskoler og universiteter. For opptak til visse studier kreves spesiell studiekompetanse, med fordypning i matematikk og/eller andre realfag. karakternivå i fritt fall tekst Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no Eksamensleder i Nordland fylkeskommune, Kari Mette Aas, har gjort Utdanning oppmerksom på spesielt svake eksamensresultater blant ei gruppe yrkesfagelever (se innspill side 39). Hun mener at én av forklaringene er at antall yrkesfagelever som velger påbygging, er økende, men at dette neppe er hele forklaringa. Seniorrådgiver Gregorios Brogstad med ansvar for matematikk og Siv Hilde Lindstrøm, som er avdelingsdirektør for vurdering i Utdanningsdirektoratet, bekrefter at Aas påpekning kan være en av forklaringene. De opplyser at det nå er 6000 yrkesfagelever som tar påbygging, ei tredobling siden Eksamenslederen i Nordland venter at direktoratet analyserer den bedrøvelige utviklinga. Hva gjør dere? Eksamensoppgavene og sensuren blir fortløpende analysert, og det er det absolutt grunnlag for. Vi er opptatt av å få systematiske tilbakemeldinger og diskuterer disse løpende med eksamensnemndene, sier Lindstrøm og Brogstad. Mer krevende læreplan Eksamensoppgavenes vanskegrad og arbeidsmengde er momenter som kontinuerlig blir vurdert. Hvordan har årets tilbakemeldinger vært? I hovedsak melder sensorene at oppgavemengde og vanskegrad er rimelig, men noen mener at det kunne ha vært flere lette oppgaver. Matematikkekspertene i direktoratet legger ikke skjul på at gjeldende læreplan er blitt mer krevende og har ført til vanskeligere eksamen. Matematikkeksamenen er nå dessuten todelt, én del hvor elevene får bruke hjelpemidler, én del hvor de ikke får. Det viser seg at elevene også er dårlige til å bruke hjelpemidler som kalkulator og digitale hjelpemidler. I læreplanen stilles krav til elevenes matematikkforståelse og problemløsning. Ifølge Pisa-undersøkelsene er dette arbeidsformer norske elever i liten grad er vant med, er Lindstrøm og Brogstad enige om. De trekker fram en internasjonal sammenligning av arbeidsformer i matematikktimene. Den viser at norske elever arbeider mest med å løse oppgaver som ligner på eksempler i læreboka. Eksamensresultatene avspeiler også denne praksisen. Blant lærere i videregående opplæring hevdes det også at elevene i grunnskolen får for gode karakterer i forhold til hva de kan. Hva er deres kommentar? Vurderingspraksisen på ungdomstrinnet viser at elevene får mer belønning for innsatsen. Derfor må det arbeides med bedre praksis. For øvrig har standpunktkarakterene vært forholdsvis stabile siden De er i år over ett poeng høyere enn eksamensresultatene. Lindstrøm og Brogstad trekker fram andre momenter som kan forklare manglende matematikkferdigheter blant norske elever: Det har selvsagt mye å gjøre med elevenes motivasjon og at lærerne er faglig trygge. Når det gjelder elever med påbygg, har de hatt ett års opphold fra matematikk. Det er ikke gunstig for kontinuiteten i elevenes matematikkforståelse, sier matematikkekspertene i Utdanningsdirektoratet. 4 Utdanning nr. 14/7. september 2012

5 Portal for språkleg diskriminering Målungdommen har lansert ein universal klageportal der alle kan sende formell klage når dei vert utsette for språkleg diskriminering i skulen. Vi kan ikkje finne oss i at nynorskelevar ikkje får lærebøker på nynorsk, seier Vebjørn Sture, leiar i Norsk Målungdom, i ei pressemelding. Foreslår lik praksis for beregning av karakterer Et forslag sendt på høring fra Kunnskapsdepartementet handler om å revidere regelverket slik at de som er fritatt for karakter i ett eller flere fag ikke får en poengberegning som trekker karaktersnittet deres ned, ifølge kd.dep.no. Lønnsoppgjør tja til arbeidsgiversamling Bør alle offentlige arbeidsgiverorganisasjoner samles i én? LO-leder Roar Flåthen antydet i sommer at årets turbulente lønnsoppgjør kan føre til debatt om temaet. tekst Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no I et intervju med Avisenes nyhetsbyrå tørket LOlederen støvet av et tilsvarende forslag fra slutten av 1990-tallet. Mye tyder imidlertid på at mulighetene for å få dannet én offentlig arbeidsgiverorganisasjon ikke er bedre i dag. Ifølge en ringerunde til partene i arbeidslivet blir forslaget møtt med skepsis. Debatten om forhandlingssystemet i offentlig sektor blir derimot hilst velkommen. Ikke kamuflér det politiske ansvaret Unio-leder Anders Folkestad mener ikke at én organisasjon vil løse de utfordringene som man sliter med i offentlig sektor. Det har dessuten skjedd mye i sektoren siden forslaget sist var oppe til debatt. KS er blitt større, og Spekter er blitt utvidet. Det er imidlertid gode grunner til å gjennomgå forhandlingssystemet, sier Folkestad, som mener KS må få en mer sjølstendig rolle. Unio er skeptisk til én offentlig arbeidsgiverorganisasjon fordi det vil føre til at det politiske ansvaret blir kamuflert og vanskelig å forholde seg til, sier Folkestad. LO-leder Roar Flåthen har kastet fram idéen om å samle alle offentlige arbeidsgiverorganisasjoner i én. Her ser vi ham under et streikemøte i Oslo i mai. FOtO: StiaN LySbErg SOLuM / Ntb ScaNpix Sjølstyre vesentlig Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, ser at det kan argumenteres for ei ny organisering av forhandlingssystemet i lys av årets oppgjør. For KS er lokalt sjølstyre viktig. Kommunene har og skal ha og ta ansvar for arbeidsgiverpolitikken, sier Helgesen. Uansett hvilken forhandlingsmodell man velger, mener hun at det vil være fordeler og ulemper. YS-leder Tore Eugen Kvalheim ser fram til en gjennomgang av lønnsoppgjøret, særlig av frontfagets rolle og årets lønnsoppgjør. Én felles offentlig arbeidsgiverorganisasjon har vi ikke drøftet i YS. Hva synes du om tanken? Alle tanker om å få ei bedre organisering av tariffoppgjørene er greit. Spørsmålet er hvordan vi skal forhandle i offentlig sektor og hvor vi kan finne andre måter enn i dag. Oppvaskmøte utsatt ta hjemmetempen I Forskningskampanjen 2012 oppfordres skoleelever til å måle temperaturen inne. Startdato er 19. september. Skolebarn kan gi forskningen verdifulle bidrag, sier direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet, som står bak kampanjen. I fjor samlet elever kunnskap om egne matpakker. I 2012 skal innetemperaturen i fire rom kartlegges og familien intervjues om energibruken. Resultatene blir forsket på av forskere fra Statistisk Sentralbyrå og Senter for energi- og miljøøkonomisk forskning. Skoler kan melde seg på til forskningskampanjen.no Vårens turbulente lønnsoppgjør har ført til at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har kalt inn partene i arbeidslivet til et oppvaskmøte. Møtet som skulle være mandag 27. august, er utsatt til 11. september. Det foreligger ikke noen dagsorden for møtet, men Stoltenberg har varslet at møtet med partene i arbeidslivet er for å gå gjennom årets lønnsoppgjør, særlig for å vurdere frontfagets rolle. 5 Utdanning nr.14/7. september 2012

6 Aktuelt Mener flere bør gå til skolen Fire av ti førsteklassinger går til skolen, men dette tallet bør være høyere, sier idrettsforsker Elin Kolle ved Norges idrettshøgskole til NRK. Hun ber foreldre ikke ta med seg skolebarna i bilen selv om de er på vei til jobb eller barnehage med småsøsken. Skoleforsøk Bergen vil prøve skole For fem år siden var oslo først ute med en såkalt skole, en kombinert ungdomsskole og videregående skole med elever fra 8. til 13. trinn. nå vil Bergen følge etter. tekst Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no Det er i en høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes skolebruksplan fram til 2014 at byrådet i Bergen uttaler at kommunen er positiv til forsøk med kombinerte ungdoms- og videregående skoler. I notatet framhever byrådet slike skoler som en skoleløsning for framtida, der det er praktisk og fysisk mulig. Det forutsettes at pedagogiske fordeler og sambrukseffekter må ligge til grunn for en slik modell. Oppslutning om «Ny giv»-prosjektet og arbeidet med frafall i videregående skoler blir også trukket fram som en grunn til å prøve ut skoler. Byrådet peker på at en kombinert skole på Seimsmyrane vil være godt egnet som et pilotprosjekt. Byrådets høringsuttalelse skal videre til behandling i komite og bystyre. Oslo var først ute med å etablere skoler. Bjørnholt skole i Oslo var landets første skole. Den hadde 1500 elever. I 2010 ble Fyrstikkalleen skole åpnet med 300 elever. Skolen er også kultursenter i bydel Gamle Oslo og har bibliotek, flerbrukshall og barnehage. I en skole går fjortiser og nittenåringer på samme skole. Bergen kommune vil begynne med slike kombinerte ungdoms- og videregående skoler. Her ser vi Fyrstikkalleen skole i oslo, en skole. arkivfoto: ERIK M. SUNDT Positiv statsminister Ved skolestart gjestet både statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen Fyrstikkalleen skole. Da ble Stoltenberg spurt om hva slags resultater han trodde skolen ville oppnå. Å få mer sammenheng mellom ungdomsskole og videregående skole er bra fordi man kan bruke lærerne bedre. Ikke minst fordi mange elever i ungdomsskolen kan få bedre kunnskaper om videregående skole innebærer og forstå mer om de ulike valgene og mulighetene de har der. En av de viktigste årsakene til at mange ikke gjennomfører videregående skole, er at de velger feil, svarte Stoltenberg. omfattende vedlikehold i Bergen Flere av skolene i Bergen har ikke godkjent inneklima. arbeidstilsynet har kommet med en rekke pålegg om tiltak og dokumentasjon. Ei kartlegging av radon ved de elleve skolene med størst behov for inneklimatiltak viser at det må gjennomføres tiltak for å få ned radonnivået ved fem av skolene. Både Etat for helsetjenester og Arbeidstilsynet har stilt beinharde krav til blant annet ventilasjon. Kommunen har på nettstedet publisert en oversikt over arbeidet med å utbedre inneklimaet ved skolene. Her kan vi lese om status for arbeidene ved de tolv skolene som er verst rammet. For å komme fuktproblemer i skolen til livs, står flere skoler foran total rehabilitering. Noen skoler skal rives for å gi plass til nye bygg. Det fører til at noen elever må flytte ut i erstatningslokaler før arbeidet ved skolen kan starte opp. En rekke elever må regne med å få opplæring andre steder i et par år framover. Ved Ny Krohnborg skole ble det i sommer jobbet på spreng for å få ferdig Ny Krohnborg oppveksttun til skolestart. 6 Utdanning nr. 14/7. september 2012

7 skole-godkjenningen er som bukken og havresekken Lederen for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Christopher Beckham, sier til NRK at han mener det ikke er riktig at skoleeier også står for godkjenningen av skolenes inneklima. Fordømte politivold Den chilenske lærerorganisasjonen Colegio de Profesores (CPC) har fordømt handlingene til spesialpolitiet, da disse reagerte med vold mot demonstrerende studenter, skriver Education International. Tusenvis av studenter samlet seg i Santiago nylig for å kreve at retten til gratis utdanning respekteres. Tariffoppgjøret Får ikke lønns - tillegg fra 1. mai Unio håpet på justeringer i lønnsforskjellene på kr mellom lektorer i grunnskolen og lektorer og amanuensiser ved høgskoler og universitet. arkivfoto: INGER STENvoLL Rikslønnsnemnda Fast lønnsnemnd for arbeidstvister, opprettet i 1952 med sete i oslo. Nemnda behandler interessetvister som ikke blir løst ved mekling, dersom partene i fellesskap bringer tvisten inn for den. Dette kalles frivillig lønnsnemnd. Nemnda har én leder og åtte andre medlemmer, blant dem to medlemmer fra hver av partene i den enkelte sak. Bare ett av de partsoppnevnte medlemmer på hver side har stemmerett i den enkelte sak. Nemndas avgjørelse har samme virkning som en tariffavtale. Lønnsnemnd er en ordning som er lite brukt i norsk arbeidsliv. Kilde: snl.no Unio stats medlemmer får lønnstillegg med virkning fra 8. juni ikke fra 1. mai slik Unio krevde. i Utdanningsforbundet gjelder dette blant annet høgskolelektorene. tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Unio hadde lagt ned krav om at virkningstidspunktet for ny lønn skulle settes til 1. mai 2012, og at alle arbeidstakere i lønnsramme 25 skulle få ett lønnstrinn opprykk samtidig som rammen oppjusteres med ett lønnstrinn. Rikslønnsnemnda sa nei, ifølge en kjennelse fra 29. august. Forhandlingsleder i Unio stat, Arne Johannessen, kaller avgjørelsen «en urimelig straff». Unio gjennomførte en nødvendig streik for at kompetanse skal lønne seg i staten. Vi straffes av nemnda for å ha gjennomført en lovlig streik, sier Johannessen ifølge unio.no. Starter lokale forhandlinger Han peker på at de fikk avslag til tross for at Unio valgte å avslutte streiken med frivillig lønnsnemnd. Dette er et nederlag for kampen for høy kompetanse i staten. Unio sto opp for medlemmene, og for at høy kompetanse er nødvendig i staten, sier han. Jeg er skuffet over at staten som arbeidsgiver ikke viser større ansvar for at kompetanse skal lønne seg. Særlig er jeg skuffet over at prester og høgskolelektorer ikke kommer bedre ut. Det er en urimelig lønnsforskjell mellom lektorer i kommunal og statlig sektor, sier han. Unio er imidlertid tilfreds med at de nøytrale medlemmene av nemnda ser behovet for bruk av justeringsoppgjør, «nettopp for å utligne lønnsnivåene for grupper som over tid er blitt hengende etter». Nemndas avgjørelse er et angrep på den frie forhandlingsretten og streik som lovlig kampmiddel, sier Johannessen. Nå kan de lokale forhandlingene i staten starte. 1,1 prosent av ramma skal fordeles lokalt. Ikke som han håpet Få dager før kjennelsen ble offentlig, sa Unio-leder Anders Folkestad at han hadde tro på at nemndsbehandlinga kunne «bære frukter» selv om man sjelden får store gevinster i Rikslønnsnemnda når andre organisasjoner har akseptert et tilbud fra arbeidsgiver. Statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sier til Utdanning at Rikslønnsnemndas kjennelse var som ventet. Hvordan kommenterer du påstanden om at staten ikke viser større ansvar for at kompetanse skal lønne seg? I årets lønnsoppgjør prioriterte vi blant annet likelønn. Jeg har ingen ytterligere kommentar til dette, sier statsråden. staten er ikkje ein truverdig arbeidsgivar! Magne Rydland, kontaktperson for høgskule og universitet og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, reagerer ikkje ulikt Unio Stats forhandlingsleiar Arne Johannessen. Den uttalte lønnspolitikken samsvarar ikkje med realitetane. Eg er svært vonbroten og forundra over at ei frivillig handsaming i nemnda til dei grader er styrt ut frå den eine parten sine premissar, seier han til Utdanning. 7 Utdanning nr.14/7. september 2012

8 Aktuelt Nye temahefter om rammeplanen for barnehager I forbindelse med rammeplanen for barnehagenes innhold og oppgaver har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en serie temahefter. Disse kan gi inspirasjon og faglig påfyll i arbeidet i barnehagen og kan lastes ned elektronisk eller bestilles av kommuner og barnehager fra Fylkesmannen i ditt fylke. Elevvurdering Strid om fraværsgrense Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Helga Pedersen, vil gjeninnføre en fraværsgrense for elever. Utdanningsforbundets nestleder Ragnhild Lied vil heller ha felles retningslinjer. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Bakgrunnen for mitt forslag er eksempelet med læreren som fikk pålegg om å sette karakter på en elev som hadde 80 prosent fravær i faget, sier Pedersen. Helga Pedersen sier til Utdanning at hun opplever at forslaget om en fraværsgrense i videregående skole har bred støtte blant lærerne. Hun viser til en spørreundersøkelse utført av Utdanningsforbundet der lærere har svart på hvordan de opplever vurderingssituasjonen. Der svarer sju av ti lærere at de ønsker en fraværsgrense. Om grensen skal være 15 eller 20 prosent, har jeg ikke konkludert på ennå, men jeg vil ta opp forslaget til diskusjon i Arbeiderpartiet, sier hun. Pedersen foreslår også at fraværet skal telle inn på standpunktkarakteren. Men der får hun ikke støtte verken fra Utdanningsforbundet eller Elevorganisasjonen. Det er helt ulike grunner til at elever er borte fra undervisningen. Derfor mener jeg at vi i størst mulig utstrekning må overlate til lærer og elev på den enkelte skole å finne ut av dette. Men på skoler der ubegrunnet fravær er et stort problem, er vi åpne for å starte forsøksordninger, sier Ragnhild Lied til Utdanning. På landsbasis har hun mer tro på innføring av felles retningslinjer enn en nasjonal fraværsgrense. Det læreren skal vurdere, er om eleven har oppnådd læringsmålene i de ulike fagene, understreker Lied. Med en fraværsgrense på 15 prosent kan det bli vanskelig for en elev med spesielle behov utenfor det ordinære klasserommet å komme seg gjennom skolen, sier Elevorganisasjonens leder, Axel Fjeldavli, til VG. Det læreren skal vurdere, er om eleven har oppnådd kompetansemålene i faget, sier Fjeldavli, som har mer tro på god kommunikasjon mellom lærer og elev enn innføring av fraværsgrense. Helga Pedersen mener at forslaget om en fraværsgrense i videregående skole har bred støtte blant lærerne. FOTO: KNUT AASERUD Fram til 2009 kunne skolene selv bestemme hvor fraværsgrensen skulle gå. ILL.FOTO: TOM-EGIL JENSEN Om Helga Pedersens eksempel sier Ragnhild Lied: Det kan ikke være sånn at fravær skal telle inn på standpunktkarakteren. Det tillater ikke dagens vurderingssystem. Er en elev borte 80 prosent av tiden, har læreren ikke grunnlag for å gi vurdering. I slike tilfeller har eleven ikke krav på å få karakter i faget, sier hun. Men målet er de enige om. Elever har en plikt til å være til stede i undervisningen slik at de aktivt bidrar til et godt læringsmiljø. Nei fra Halvorsen Fram til 2009 kunne skolene selv bestemme hvor fraværsgrensen skulle gå. Men kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) fjernet muligheten til å sette en eksakt fraværsgrense, og hun har ingen planer om å gjeninnføre den. Innføres en fraværsgrense på 15 eller 20 prosent, kan de mest rettighetsorienterte elevene oppfatte det som greit å være borte en dag i uken, sier Kristin Halvorsen til NTB. 8 UTDANNING nr. 14/7. september 2012

9 Mange feilansettelser av lærere Ønsker mer disiplin i skolen 18 av 19 rektorer sier i en undersøkelse at de har foretatt en eller flere feilansettelser av lærere, ifølge forskning.no. Førsteamanuensis Bjørn Eriksen, Handelshøyskolen BI, har intervjuet 18 rektorer fra seks fylkeskommuner. 57,9 prosent av de spurte voksne mener respekt for orden, regler og læringsmiljøet ikke er som det bør være blant elevene, viser en meningsmåling gjort av InFact, skriver VG. Kun 2 prosent svarer at skolen er for streng. 25 prosent sier at disiplinen er slik den skal være. Arbeidsliv Vil ikke gi jobb til tjukke Fanger opp flere ungdommer Blant annet vekt og alder er avgjørende i nyansettelser i bedrifter, ifølge en rapport fra det svenske arbeidsmiljøinstituttet IFAU. FOTO DOMINIC LIPINSKI, PA PHOTOS/ NTB SCANPIX I juni 2011 var det 4711 ungdommer som Oppfølgingstjenesten ikke lyktes å få kontakt med. I år er tallet nær halvert. Framgangen tilskrives Ny giv-prosjektet hvor oppfølgingsprosjektet inngår. Dette er en del av samarbeid mellom oppfølgingstjenesten, de videregående skolene, fagopplæringa og Nav. Prosjektet fanger opp stadig flere ungdommer som verken er i opplæring eller arbeid. Antall «ukjente ungdommer» i denne gruppa er nå 2515, en nedgang fra over for fem år siden. Antallet ungdommer som nå er i aktivitet, har økt i skoleåret Rundt 9000 såkalte OTungdommer, fire av ti i denne gruppa, deltar nå i slike tiltak. Gruppereiser - Planlegger dere tur? RIGA Jobbsøkere som er eldre enn 55 år, har ikkeeuropeisk opphav, er muslimer eller jøder, har flere enn ett barn, er overvektige eller har vært mye borte fra jobben grunnet sykdom, står langt bak i jobbkøen. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Det viser seg nemlig at vekt, alder, familie, sykefravær, etnisitet og religion er avgjørende i ansettelser av nye personer i en bedrift, ifølge en rapport fra det svenske arbeidsmiljøinstituttet IFAU (Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering). I et eksperiment har en bedrift i Stockholm fått velge hvilken av to hypotetiske søkere de skulle ansette eller kalle inn til jobbintervju. Overvektige, eldre, syke, flerbarnsforeldre og minoriteter velges da bort, og diskrimineringen er omfattende. Det er store utslag, spesielt for dem med høy overvekt og de med mye sykefravær. Men også føde- land og religiøs tilhørighet spiller en stor rolle, sier en av forskerne, Per Johansson. De har ikke funnet at kvinner diskrimineres utelukkende for sitt kjønn. Det er liten forskjell mellom private og offentlige bedrifter, men bedrifter med flere enn 250 ansatte har en tendens til å diskriminere mindre enn mindre bedrifter. Forskerne bak «Vad är rätt profil för att få ett jobb? En experimentell studie av rekryteringsprocessen» har også regnet ut lønna arbeidsgiverne tenker å gi søkere de er usikre på. For dem med høyt sykefravær eller som er kraftig overvektige, ville de redusert lønna med inntil 50 prosent. For søkere med flere barn eller som er muslimer eller jøder, ville lønna blitt redusert med 15 prosent. Gruppetur.no har lang erfaring med å organisere turer hvor dere kan kombinere faglig og kulturelt program. Her er et priseksempel til Riga med Air Baltic: RIGA fra kr. 2965,- (3 dager/2 netter) Prisen er basert på 20 personer og inkluderer: Fly Oslo-Riga tur/retur med Air Baltic (f.eks lørdag-mandag) inkl. skatter og avgifter 2 netter i dobbeltrom på 3* hotell (f.eks Hotel Albert) inkl. frokost Transport mellom flyplass og hotell t/r Halvdagsutflukt (5 timer) til Kemeri Nationalpark og Jurmala inkl. lunsj Gruppetur.no tilbyr gode priser på alle typer gruppereiser og vi skreddersyr din reise etter dine ønsker og behov. Vi kan hjelpe med alt fra konferansereiser for store og små firma, studietur for lærergrupper/barnehager, spa-reiser eller storbyferie for vennegjengen, idrettslaget, kor, korps eller forening. Telefon: Kirkegata 32, 0153 Oslo Gruppetur.no grupper@gruppetur.no Gruppetur.no - et selskap i KILROY konsernet 9 UTDANNING nr. 14/7. september 2012

10 Aktuelt navn Reddet fire nærskoler i Kongsberg Etter masseinnmelding i Arbeiderpartiet stemte partiet mot forslaget om skolenedlegging, som de opprinnelig støttet. I media fikk Ingvild Holmbakken Hannevold (39) æren for kuppet. tekst Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no Foto Privat Ingvild Holmbakken Hannevold (39) Hvem Hjemmeværende husmor. Aktuell Skoleforkjemper og nyinnmeldt Ap-medlem for å redde nærskoler i Kongsberg. «Denne saka er et eksempel på demokrati.» Rådmannen i Kongsberg foreslo i vår å legge ned fire nærskoler i kommunen. Før kommunestyret rakk å behandle innstillinga, meldte over 60 personer seg inn i arbeiderpartiet slik at partiet stemte mot nedlegging. Hvordan kom du på dette å kuppe ap? Det var ikke min idé, og vi har heller ikke hatt et kupp. Jeg meldte meg inn fordi Ap er det partiet som står meg nærest. På det godt besøkte partimøtet med mange nye og gamle medlemmer fremmet jeg et forslag på vegne av flere foreldre. Gjennom saklig debatt vant vi fram. Denne saka er et eksempel på demokrati. Men hvordan oppsto ideen om å få folk til å melde seg inn i ap for å få flertall mot partiets egentlige standpunkt om nedlegging? Arbeiderpartiet støtter i sitt partiprogram bevaring av nærskoler og styrking av nærsentra. De legger vekt på gode oppvekstsvilkår for alle barn. Selv om kommunestyremedlemmene hadde en annen innstilling enn det som ble utfallet ble på medlemsmøtet, var det tydelig at flertallet av medlemmene ønsket å bevare nærskolene. Vi ønsket å sette fokuset på hvor viktig nærmiljøet er for barns innlæring, reisevei og også at det faktisk ikke var noe økonomisk å hente på nedleggelsene. Vi valgte å legge frem et saksfremlegg hvor vi forsøkte å ivareta alle barna i Kongsberg. Et mangfold med små og store skoler som kan utfylle hverandre og ha et nært samarbeid til det beste for den enkelte elev. Hva er det som er så bra med nærskoler? Det finnes mye nye forskning som støtter opp under den inkluderende skolen. Nærskolen har mange gode forutsetninger for læring. Hva må til for å bevare de nærskolene som fortsatt finnes? Jeg tror det må en holdningsendring til. Vi trenger å se mulighetene som ligger utenfor sentrum. Samfunnet trenger nærskolene, det er god skolepolitikk og samfunnsøkonomi. De er viktige for bevaring og utvikling av Distrikts-Norge. Ser du noen fordeler med skoler med mer enn 100 elever? En stor skole kan ha et større faglig miljø, men dette kan de små skolene sikre på andre måter som for eksempel gjennom samarbeid mellom små og store skoler. Det finnes barn som vil ha nytte av å gå på en stor skole, men det finnes også mange som ville ha nytte av å gå på en liten skole. Det som er viktig er at barna får gå på skole i sitt nærmiljø, noe som er helt essensielt for barnets læring. i ei tid med hvor forholdsvis få mennesker er medlem av et politisk parti, er det ikke et tankekors at det må et sterkt engasjement til i enkeltsaker for å få folk til å melde seg inn i et parti? Jeg tror det bunner i en stresset hverdag. Det er mye å sette seg inn i som politiker, og derfor må det en kjernesak til for at man tar det steget å melde seg inn. Utenom ap, hvilke lag og foreninger er du medlem av? Bygdelag og all-idrett. Hva har du lagt ut på facebook denne uka? Invitasjon til Sandsværdagen, «Kunnskap kommer ikke av seg selv» og «mobbing». Hva der ditt største fortrinn? Optimisme. Jeg gir meg ikke i saker der jeg er overbevist uten å få de gode motargumentene. 10 Utdanning nr. 14/7. september 2012

11 Det er mye en treåring skal lære Foto: Getty Images Kunnskap kommer ikke av seg selv. At barn og unge får en trygg og solid utdanning er helt avgjørende både for å sikre dem en god oppvekst og for samfunnet vi lever i. Få er mer opptatt av dette enn oss. Vi er lærere i barnehager, skoler og innen høyere utdanning som hver eneste dag formidler kunnskap, verdier og erfaringer videre til de unge; til de som skal bli morgendagens biologer, hjelpepleiere, snekkere og jurister. Vi har en givende jobb. Vi har en krevende jobb. Vi har en viktig jobb. Ja, vi har kort og godt en jobb som ikke kan gis til hvem som helst.

12 Hovedsaken Kvalitet i barnehagen Savne 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 r ei trygg hånd Små barn trenger mer omsorg i barnehagen. Det mener både foreldre og forskere. Samtidig går stadig flere barn i store barnehager. Pedagogene i store barnehager bruker minst tid per barn. illustrasjonsfoto: Silje Katrine robinson 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken kvalitet i barnehagen Foreldre klager og er bekymret fordi barnet ikke har en stabil voksen som ser den enkelte, sier Lena Jensen, leder i foreldreutvalget for barnehager. tekst lena opseth lo@utdanningsnytt.no Misnøye Foreldreklagene femdoblet Antallet henvendelser fra foreldre til Foreldreutvalget for barnehager (Fub) har økt fra 31 til 176 fra i fjor til i år i samme tidsperiode. Det er over en femdobling i henvendelser. Samtidig konkluderer undersøkelser fra Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) med at omsorgspedagogikken i arbeidet med de minste må styrkes. Det betyr færre barn per ansatt, sier førsteamanuensis May-Britt Drugli, som har forsket i hva som skal til for at de minste barna skal ha det godt og trygt i barnehagen God voksenkontakt er avgjørende for barns trivsel og utvikling. Det kan ikke være for mange barn per voksen i barnehagen, sier Drugli. Små barn greier seg ikke alene. Ingen kvalitetsindikatorer er viktigere for små barn enn at de har gode og nære relasjoner til de voksne. Små barn vil ha trygghet, faste rutiner, forutsigbare hverdager, de vil være sammen med folk de kjenner og er trygge på. Dette stiller andre krav til barnehagetilbudet enn det vi gir i dag, sier hun, og fortsetter: Barn har behov for en voksen person som er der for dem, en trygg og kompetent voksen som ser barnet og gir omsorg. Det får betydning for barns trivsel, trygghet og utvikling. Et emosjonelt utrygt barn lærer lite, sier Drugli, og tilføyer: Å jobbe med de minste stiller krav til personlig egnethet, evne til sensitivitet og omsorg. Det innebærer at det må bli færre barn per voksen, men selv med færre barn i gruppene må vi kvalitetssikre den voksnes relasjon til det enkelte barn. Vi må våge å snakke om relasjonskompetanse, sier Drugli. Bemanningen går ned - Fub ser en tendens til at bemanningen i barnehager går ned. En undersøkelse vi har gjennomført blant 1511 barnehagestyrere i år, viser at nær halvparten opplever kutt i budsjettene etter at rammefinansieringen ble innført i prosent av dem som opplever kutt, sier at kuttene rammer personalressurser, sier Lena Jensen, og fortsetter: - Foreldrene er bekymret over at personalet ikke er så stabilt som det burde være. Det er stor utskifting blant personalet, det settes ikke inn vikar ved sykdom, bemanningen går ned, personalet er ikke kompetent nok. Hvordan forholder Fub seg til foreldrenes bekymringer? Vi bringer inn foreldrestemmen til de politiske myndigheter, derfor er det viktig at foreldre engasjerer seg for et bedre barnehagetilbud. Fub gir innspill til høringer, sist nå har vi avgitt høringsuttelse til barnehagelovutvalgets innstilling i den offentlige utredningen «Til barnas beste», som foreslår en ny lovgivning for barnehagen. Politikerne må følge opp lovforslagene. Det er behov for en lovfesting som sikrer en bemanningsnorm, god kvalitet og som sikrer at pengene som bevilges til barnehagene, går dit de skal. Sammenligner vi lovverket for barnehager med lovverket for skolen, er skolebarn mye bedre sikret. Slik kan det ikke være, sier Jensen. Barna klager også At barnehagebarna savner de voksne i barnehagen, viser en undersøkelse blant 562 barn, voksne og foreldre i Sør-Trøndelag som NTNU Samfunnsforskning står bak. Funn fra undersøkelsen er at over halvparten av barna ikke får kontakt med en Foreldrene er bekymret over stor utskifting blant personalet, at bemanningen går ned og at personalet ikke er kompetent nok, sier lena jensen. foto: ForeldreUtvalGet For barnehager 14 Utdanning nr. 14/7. september 2012

15 ett- og toåringer går i barnehage. Stadig flere av dem går i store barnegrupper. ill.foto: KirSten ropeid Det må bli færre barn per ansatt i barnehagene, hevder forsker May-britt drugli. foto: privat voksen når de trenger det. Tre av fem barn synes de voksne har for dårlig tid. En tredel av barna opplever at de voksne aldri leker med dem, verken inne eller ute. Forsker Monica Seland, som står bak undersøkelsen, sier til Dagsavisen at «for store barnegrupper med for få voksne, mangel på vikarer, samt ulike praktiske oppgaver som stjeler tid fra barna, er viktige forklaringer på at barn savner å bli sett og få hjelp i enkelte situasjoner.» Kommunekutt Omtrent halvparten av barnehagestyrerne opplever kutt i barnehagebudsjettet etter overgang til rammefinansiering i Hele 73 prosent av styrerne som opplever kutt, sier at vikarbudsjettet rammes, men det kuttes også i grunnbemanningen. Det viser en telefonundersøkelse Respons gjennomførte for Utdanningsforbundet i mai i år blant 300 barnehagestyrere. En tilsvarende undersøkelse Fub har gjennomført blant 1511 barnehagestyrere i år, viser nøyaktig samme tendens. Nær halvparten av styrerne opplever budsjettkutt etter overgangen til rammefinansiering. 60 prosent av dem som opplever kutt, sier at kuttene rammer personalressurser. «Ingen kvalitetsindikatorer er viktigere for små barn enn at de har gode og nære relasjoner til de voksne.» May-Britt Drugli, førsteamanuensis Store barnehager gir store barnegrupper Barnegruppene blir stadig større. dette gjelder både småbarnsgrupper, storbarngrupper og aldersblandede grupper. Dette blir slått fast i rapporten «Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet» fra Universitetet i Stavanger og Iris, International Research Institute of Stavanger. Rapporten er laget på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Den går langt i å antyde at ett- og toåringer ikke bør gå i store barnehager. For de yngste barna er det slik at jo større barnehagen er, jo flere ett toåringer forholder voksne seg til, heter det i rapporten, og videre: «Vi kan reise spørsmålet om i hvilken grad de barnehagene der voksne må forholde seg til svært mange ettog toåringer evner å ivareta særlig de aller yngste barnas behov for trygge rammer og gode rammebetingelser ett- og toåringer går nå i barnehage, og stadig flere barn går i store barnehager.» I rapporten slås det fast at gruppestørrelsen øker klart med barnehagens størrelse. Barnehager etablert etter 2005 har vesentlig større gjennomsnittlig gruppestørrelse enn barnehager etablert tidlige barn går nå i barnehager med over 100 barn. Rapporten munner ut med en klar anbefaling til barnehageministeren: Sats sterkere på mellomstore barnehager, rundt 60 barn. De kommer godt ut både med hensyn til de ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognorm, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogisk leders tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Store barnehager kommer tilsvarende dårlig ut: * Jo større barnehagen er, desto mindre av arbeidstida tilbringer de pedagogisk lederne sammen med barna * Jo større barnehage, desto mindre leke- og oppholdsareal * Sykefraværet øker med økt barnehagestørrelse * Jo større barnehage, desto lengre åpningstid som innebærer færre ansatte til stede før 8.30 og etter Utdanning nr. 14/7. september 2012

16 Hovedsaken kvalitet i barnehagen Trenger en lov mot uforsva Lovverket for barnehagene er uklart og mangelfullt, mener jon Christian Fløysvik. foto: lena opseth Lov- og regelverket for barnehager er i dag så dårlig at det muliggjør budsjettkutt. Med et uklart lov- og regelverk taper barnehagene i prioriteringskampen i kommunene. Det hevder jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum, stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Nordrum har vært medlem av barnehagelovutvalgets arbeid med «Til barnas beste» Norges offentlige utredninger 2012:1. På et barnehageseminar i regi av Kristin Halvorsen 21. august utdypet han hvorfor en ny lov for barnehagene bør på plass. I løpet av 30 år har det å gå i barnehage gått fra å være unntak til regel. Over barn går nå i barnehage. Mangfoldet av barnehager har økt, mange barnehager drives på kommersiell basis, finansieringen er overlatt kommunene. Dette krever at vi bør ha en gjennomtenkt lov og et klart regelverk. Det har vi ikke i dag. Det gir grunn til ettertanke at vi har flere lover og forskrifter for oppdrett av fisk enn for barnehagedrift, hevder Nordrum, som i tillegg til å ha vært medlem av lovutvalget for barnehager, også har ledet et lovutvalg som nylig la fram forslag til endringer i akvakulturloven. Er lovverket så dårlig? Det er uklart og mangelfullt. Barnehageloven sier ingenting om bemanningsnorm, i tillegg er forskriften om bemanningsnormen høyst uklar. Det er ikke krav til psykososialt og fysisk miljø i loven slik det er for elever og arbeidstakere. Dette er noen av flere eksempler. Hva kan en ny lov gjøre for barn? Utvalget foreslår en lov med utførlige og godt gjennomtenkte bestemmelser på bemanningsnorm, barnegruppas størrelse, psykososialt arbeidsmiljø, etc. Dette er bestemmelser som gir et godt grunnlag for å argumentere mot nedskjæringer. Utvalget er enstemmig om at en slik lov trengs, dissensen er om bemanningsnormen. Det er viktig å få loven og en klar bemanningsnorm på plass, selve nivået på bemanningen kan eventuelt utsettes. Du har uttalt at kostnadene ved et godt barnehagetilbud er lett å tallfeste, men ikke nytteeffekten. Hvorfor? Kostnader til utdanning og lønning er konkret og lett å tallfeste. Nytten som økt trivsel, trygghet og langsiktige effekter som bedre skoleresultater eller mindre barnevernstiltak, er svært vanskelig å måle og tallfeste. Men for å ta et lite eksempel på hvordan nytten også kan omsettes i økonomiske størrelser, vil jeg anslå at den tryggheten og gleden jeg føler etter å ha levert sønnen min i barnehagen får meg til å yte 30, 50, ja kanskje 70 prosent bedre på arbeid, enn om jeg hadde hatt den minste mistanke om at noe ikke var helt som det skulle være i barnehagen. «Vi har flere lover og forskrifter for oppdrett av fisk enn for barnehagedrift.» Jon Christian Fløysvik Nordrum, jurist Stabilt personale viktigst Loven om kvalitetsbestemmelser for barnehagen må vedtas, sier førskolelærer Stine Gjennestad. foto: lena opseth Det viktigste for at barn skal ha det godt og trives i barnehagen, er at de møter faste voksne som de er trygge på, og som har tid til dem, sier førskolelærer Stine Gjennestad. Hun er pedagogisk leder i en kommunal barnehage i en småbarnsavdeling i Oslo. Selv er hun heldig å jobbe i en barnehage med stabilt personale og god grunnbemanning. Barnehagen kommer inn under kategorien mellomstor, med 72 barn. I småbarnsavdelingen der hun arbeider, er det fire fast ansatte på 14 barm; to pedagogiske leder og to assistenter. I tillegg en assistent i halv stilling. Vi deler inn barnegruppa slik at barna har færre andre barn å forholde seg til, og den voksne har god tid til oppfølging av det enkelte barn. Vi legger vekt på å ha nok tid til barnet, faste rutiner og at både barn og foreldre skal føle seg sett og ivaretatt. Trygghet og forutsigbarhet er viktig både for barn og foreldre, sier Gjennestad, som tilføyer at det ryktes når en barnehage jobber bra og har et kompetent personale. Det gjør det lettere å rekruttere ved nyansettelser. Ansatte blir fulgt opp, får kompetanseheving, møter et faglig miljø. Barnehagen er i en god sirkel. Så her er alt rosenrødt? Jeg er ikke glad for at kommunen praktiserer at toåringer flyttes over fra småbarn- til storbarnavdeling for tidlig og ofte midt i året. I tillegg regnes de som tre år fra 1. august det året de fyller. Noen toåringer er klare for det, andre ikke. Her går økonomiske hensyn foran pedagogiske hensyn og hensynet til barnets beste. Foreldre og barnehageansatte har lite å si. Jeg er heller ikke fornøyd med at kommunen og bydelen kutter i midler til bruk av samarbeidsinstanser som pedagogiskpsykologisk tjeneste, fagsenter og fagkonsulenter. Vi opplever også at styrere får mindre tid til faglig- og personalutvikling. Hva ønsker du deg av barnehageministeren? At hun får fram viktigheten av jobben førskolelærerne gjør. Samfunnet verdsetter ikke jobben vår i tilstrekkelig grad. Statusen i yrket må heves, når ansatte på dispensasjon fra utdanningskravet får samme lønn som førskolelærere, gir det et dårlig signal. Jeg håper hun får politikerne med seg slik at loven om kvalitetsbestemmelser for barnehagen blir vedtatt. Når så å si alle barn går i barnehage, må politikerne sikre et godt barnehagetilbud. 16 Utdanning nr. 14/7. september 2012

17 rlighet Kvaliteten må sikres bedre Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er enig i at kvaliteten på barnehagen kan bli bedre, men er uenig i at hun har for dårlig styring over barnehagene. Nytt lovforslag Tre av fem barnehagebarn synes de voksne har for dårlig tid, ifølge en undersøkelse. ill.foto: KIrSTEN ropeid Lovforslaget fra Øieutvalget, (NOU: Til barnas beste), er grunnlaget for en stortingsmelding som kommer til våren. Øie foreslår en voksen per tre barn under tre år eller en voksen per seks barn over tre år. Tallene for pedagog er seks dersom barna er under tre og 12 hvis barnas er over tre. Barnehagene har jevnt over god kvalitet, men en viktig bakgrunn for å nedsette Øie-utvalget, som har levert utredningen «Til barnas beste», var nettopp å styrke kvaliteten ytterligere. Barnehagestyrere rapporterer at de opplever kutt i barnehagebudsjettene etter overgangen til rammefinansiering. Du har gitt fra deg styringsmuligheten som en øremerking av midler til sektoren ga? Det har vært en forutsetning i mange år at offentlige tilskudd til barnehager skulle bli en del av rammeoverføringen til komunene når full barnehagedekning var nådd. Vi gjennomførte det på et seinere tidspunkt enn forutsatt fordi alle berørte skulle være godt forberedt. Vi følger med på hvordan kommunene prioriterer barnehagen, og så langt er bildet at tilskuddene er omtrent som før. Jeg er likevel kjent med at noen barnehager opplever innstramming. Vil en ny barnehagelov gi deg bedre styringsmulighet? En representant fra Øieutvalget har uttalt at det fins flere lover og regler for oppdrett av fisk enn for barnehagedrift? Vi er ikke uten styringsgrep og har for eksempel en egen pedagognorm. Men Øie-utvalget har levert en rekke forslag som vi nå diskuterer og skal ta stilling til. Den konkrete oppfølgingen av dette blir en stortingsmelding til våren om framtidas barnehager. Hvordan drive kvalitetsutvikling i mellomtiden før lovverket er på plass? Jeg er svært opptatt av tiltak som sikrer gode barnehager. Kunnskapsdepartementet har derfor en egen rekrutteringskampanje Glød for å få flere til å søke førskolelærerutdanning. Årets tall viser en økning på 22 prosent. I tillegg tilbyr vi førskolelærer-tilbud på arbeidsplass, tiltak for å få flere ansatte med fagbrev og en egen styrerutdanning. Vi øker også barnehageforskningen. Hvordan få gjennomslag for lovforslaget? Jeg møter stadig argumentet at barnehagene har vært høyt prioritert i mange år, og det er riktig. Barnehagebudsjettet har økt fra 10 til 30 milliarder siden Men vi ønsker å øke ambisjonsnivået enda mer, en god barndom varer hele livet, derfor er kvalitet så viktig. Hva vil Øie-utvalget koste? Utvalget har en rekke forslag, både om bemanningsnormer og forslag til pedagognormer. Og det er mulig å styrke kvaliteten uten avskrekkende kostnader. Når kan en ny lov være på plass? Vi legger fram en stortingsmelding våren Når den er ferdig behandlet i Stortinget, kan vi sette i gang med arbeidet. Ambisjonene vil også være avhengig av hvem som vinner valget neste høst. Det foreslås videre at minimum 50 prosent av de ansatte må ha førskolelærerutdanning (i dag ca. 30 prosent). I tillegg foreslås at 25 prosent av de ansatte skal ha fagutdanning som barne og ungdomsarbeidere. I barnehageloven står det i dag kun at barnehagen skal ha en daglig leder/ styrer som er utdannet førskolelærer. Videre står det at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en forsvarlig pedagogisk virksomhet. Pedagogisk bemanning er regulert i forskrift. Den sier at det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over tre år, og én pedagogisk leder per sju ni barn når barna er under tre og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. Har barna kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Oslo mot lovfesting av pedagognorm Oslo kommune er ikke enig i å lovfeste kravene om bemanningstetthet, pedagogtetthet og barnehagens utforming slik Øieutvalget foreslår. En lovfesting fratar kommunene den lokale friheten, hevder barnehagebyråd Torger Ødegaard i en pressemelding. Som eier ønsker vi selv å kunne vurdere hvordan barnehagenes førskolelærere og de pedagogiske ressursene skal benyttes til beste for barns. For Oslo er det spesielt viktig å ha stor frihet og velge organisering som passer i vår by, uttaler Ødegaard. 17 Utdanning nr. 14/7. september 2012

18 Kort og godt «Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, og de kloke så fulle av tvil.» Bertrand Russel ( ), britisk matematiker, filosof og logiker og pasifist Malekonkurranse Akershus-jente vant med Klatremus Cappelen Damm, Dyreparken og Nasjonalbiblioteket inviterte nylig alle under 12 år til en malekonkurranse i anledning 100-årsjubileet for Thorbjørn Egners fødsel. Oppgaven var å tegne eller male et bilde som hadde noe med Thorbjørn Egners verden å gjøre. Totalt kom 1318 bidrag. Thorbjørn Egners sønn, Bjørn, valgte vinneren sammen med tegnerne og forfatterne Anna Fiske og Stian Hole. Vinner ble 1.-klassingen Sofie Arntsen fra Bærum i Akershus. Hun får en bokpakke og tur til Dyreparken i Kristiansand med familie. Vinnerbidraget stilles ut på Nasjonalbiblioteket. Ti andre deltakere får også bokpakke fra Cappelen Damm med Thorbjørn Egners bøker. I juryens begrunnelse heter det: «Sofie Arntsens maleri av Klatremus med gitar stakk seg tidlig ut på grunn av det selvstendige uttrykket. Bildet har sin egen personlighet, det er følsomt og fullt av energi. Sofie har brukt hele arket på en modig måte. Og Klatremus, som vi alle kjenner så godt, har fått et spennende, tvetydig uttrykk.» Forelesninger 20. september kan du lære meir om religiøs symbolikk i egyptiske mumier på Historisk museum i Oslo. FOTO KULTURHISTORISK MUSEUM «Klatremus har fått et spennende, tvetydig uttrykk, mener juryen om vinnerbildet. Død og fordervelse på Historisk museum I Historisk museum i Oslo bys det denne høsten på forelesninger med tema «Død og fordervelse». Først ute er stipendiat Anders Bettum, Universitetet i Oslo, 20. september om «Religiøs symbolikk i egyptiske mumier». Entré koster 200 kroner og inkluderer foredrag, vin/ mineralvann og noe å tygge på. 11. oktober følger professor Jan Bill opp med «Vikingenes vei til evig liv», på dansk. 8. november snakker professor og museumsdirektør, Rane Willerslev, også på dansk, om «Døden på steppene» og 6. desember foreleser kunsthistoriker Alf Hammervold om «Kokte, parterte og fordelte helgener». Alle forelesningene begynner kl Nynorsk Nytt og betre nettkurs i nynorsk frå Språkrådet Språkrådet lanserte i sommar eit nytt nynorskkurs, ope for alle, men særleg retta mot elevar i den vidaregåande skulen og offentleg tilsette. Innhaldet er laga i tråd med den nye nynorskrettskrivinga frå 1. august. Gjennom quizoppgåver, utfyllingsoppgåver og omsetjingsoppgåver får brukarane raske og konkrete tilbakemeldingar på kva dei kan og kva dei må øve meir på. Dei kan og setje saman øvingsrekkjer med dei emna dei vil trene på og slå opp i ein nynorsk grammatikk undervegs. Her er lenkja: no/nb-no/tema/skole/nynorsk.nett.no/?id= Undervisningsmetoder Engelsklærere lærer av hverandre September 2010-juni 2012 deltok lærere fra Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik i et internasjonalt Leonardo-partnerskapprosjekt, «Teaching Methods in English». Engelsklærere fra Tyskland, Spania, Romania, Slovakia og Norge deltok, men også administrativt personale samt lærere i andre fag enn engelsk. Skolene omfattet både yrkesfaglige og studiespesialiserende studieretninger. Målet var å lære mer om undervisningsmetoder og sammenligne nasjonale undervisningssystemer. Skoleledelse, klasseledelse og lærerens rolle, bruken av IKT i undervisningen, teoriene om «multiple intelligences», Content and Language Integrated Learning, tverrfaglighet, Computer Assisted Language Learning og tilpasset læring sto i fokus. Aktivitetene besto av sammenkomster og kurs i hvert land, klassebesøk og metodepraktisering. Som forberedelse hadde vi gjort undersøkelser i egen institusjon om nasjonale og lokale føringer for disse temaene, samt hvordan de ble implementert i skolene. Vi har produsert 1) en brosjyre med konkrete undervisningsforslag 2) en rapport der skolesystemene i de respektive landene sammenlignes 3) en nettside 4) DVD-er fra besøkene med læringsmetode-eksempler. Se prj_edit.php?page2show=prj_edit og Av Ingrid Tanner Fra samling i Romania. FOTO TIBOR BENE 18 UTDANNING nr. 14/7. september 2012

19 Ut i verden GJENVINNINGSSKOLEN Bolivia Barn i arbeid GRATIS DVD! 10 FILMER OM KILDESORTERING, GJENVINNING, KLIMA OG MILJØ For ungdomstrinnet, VK1 og VK2 Ved Titicaca-sjøens bredder arbeider barn som fiskere. Her finner man de sivbåtene som Thor Heyerdahl brukte som modell da han bygget Ra-flåtene. Undervisningsopplegg på loop.no FOTO: JP LAFFONT / SYGMA / CORBIS I Bolivia, ved verdens høyest beliggende innsjø, Titicaca-sjøen, arbeider barn som fiskere. Sjøen ligger i Andesfjellene på grensen mellom Peru og Bolivia, 3812 meter over havet og er 8372 km² i utstrekning. Sjøen rommer 41 øyer, deriblant flere bebodde. Flere høykulturer, langt eldre enn inkakulturen, har etterlatt seg spor i området. De 42 kunstige sivøyene i Titicaca, Uros, er dagens største turistattraksjon. De er laget av totora-siv. Turisttrafikken står for hovedinntekten. Øyene ble anlagt under inkatiden av indianere som ønsket å unnslippe fiender. Nå bor det stammer der som taler quechua og aymara. Her finner man de sivbåtene som Thor Heyerdahl brukte som modell da han bygget Ra-ferdenes flåter. Navnet Titicaca er uklart, men har vært oversatt med Den store pumas sjø, ettersom formen kan minne om en puma som jager en kanin. USA Drøyer med å shoppe til skolestart Mange barn, tenåringer og foreldre i USA utsetter nytt utstyr til skolestart, skriver The New York Times. Detaljhandlere og analytikere mener landets dårlige økonomi og det uvanlig varme været veier tungt for den sjeldent trege skolestart-shoppingen. Konsekvensene kan bli alvorlige, siden skolestartsalget er nest mest omfattende (etter vinterferien) for detaljister. For august viser forbrukertallene for familier med barn i skolealder at mindre enn åtte prosent hadde gjort unna skolestart-handlingen, noe som er laveste prosentsats på fire år. Bestill på loop.no 19 UTDANNING nr. 14/7. september 2012

20 Aktuelt Barnehage Mindre lekeareal skaper bryderi Å redusere lekearealet i barnehagene møter problemer i Forskrift om helsevern. TEKST: Fred Harald Nilssen Bystyret i Bergen har vedtatt at barnehagenes lekeareal for barn under tre år skal være fem kvadratmeter. I barnehagelovas bestemmelser for godkjenning av barnehager er den veiledende normen for barn under tre års lekeareal ca. 5,3 kvadratmeter. Vedtaket skaper problem for kommunens etat for helsetjenester når barnehager skal godkjennes ut fra Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole. Bystyret fattet vedtaket om å redusere arealnormen til tross for faglige råd mot endring. Pål Hafstad Thorsen (Ap) fremmet et forslag om at en redusert arealnorm i de kommunale barnehagene for barn under tre år, kunne være i strid med barnehagelova. Han viste til at fagorganisasjonene hadde påpekt dette i drøftingsmøte. Thorsens forslag ble nedstemt. Etter bystyrevedtaket tok etat for helsevern opp saka med Fylkesmannen i Hordaland. Fylkesmannen uttrykker bekymring overfor den framgangsmåten Bergen kommune har valgt i saka, men opplyser at Fylkesmannen ikke har myndighet til å oppheve eller stadfeste vedtaket. Bystyret i Bergen fattet vedtaket om å redusere arealnormen til tross for faglige råd mot endring. ILLUSTRASJONSFOTO KRISTIN ELLEFSEN I svaret sitt begrenser Fylkesmannen seg til å uttale seg om tolkninga av regelverket, samt at han gir råd til etat for helsevern når de skal godkjenne barnehager. I brevet heter det at bystyrets vedtak kan føre til saksbehandlingsfeil når etat for helsetjenester skal behandle de enkelte søknadene om godkjenning av barnehager. Det er fordi vedtaket om reduksjon av arealnormen vil kunne låse etatens skjønnsvurdering på forhånd. «Det kan derfor bli vanskelig for etaten å gi en særskilt faglig forsvarlig begrunnelse om redusert arealnorm i den enkelte sak, når normen på forhånd er lagt lavere enn den allmenne faglige anbefaling, i alle saker. Vi stiller derfor spørsmål om Etat for helsetjenester i realiteten kan foreta en individuell og konkret vurdering i den enkelte god-kjenningssak», heter det svarbrevet. Ifølge avdelingsleder for miljørettet helsevern i etat for helsetjenester, Sonja M. Skotheim, er det 13 av 307 barnehager i Bergen som ikke er godkjent i henhold til «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler». Utdanningsforbundets leder for barnehage i Bergen, Åse Oppheim, opplyser at hun vil ha undersøkt hvilke konsekvenser bystyrets vedtak får. Likelønn for ledere i barnehagene Ifølge Norsk Ledelsesbarometer for 2012 er det én bransje i Norge der kvinnelige og mannlige ledere lønnes likt: barnehagen. Flere bransjer bør se mot barnehagesektoren og deres håndtering av likelønn, mener forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke. Det at barnehagesektoren har fått til likelønn, viser jo at det er mulig, for kvinnene der er jo ikke noe annerledes enn kvinner ellers. Dette bør andre bransjer også klare å få til, sier Brekke i Lederne. Undersøkelsen gjennomføres av organisasjonen Lederne blant 2745 norske ledere fra hele landet. Dette er historisk og virkelig viktig. Honnør til både arbeidsgiver og arbeidstaker som har hatt et systematisk forhold til likelønn mellom kvinner og menn. Denne sektoren bør være et forbilde for andre, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne. Slik er likelønnen på ledernivå: Barnehage: Kvinnelige ledere får 100 prosent av menns lønninger i I 2010: 97 prosent. Vekst og attføring: Kvinnelige ledere får 99 prosent av menns lønninger i I 2010 lå andelen på 98 prosent. Offentlig virksomhet: Kvinnelige ledere får 96 prosent av menns lønninger i I 2010 lå andelen på 89 prosent. Industri: Kvinnelige ledere får 86 prosent av menns lønninger i I 2010 lå andelen på 87 prosent. Servicebedrifter: Kvinnelige ledere får 86 prosent av menns lønninger i I 2010 lå andelen på 85 prosent. Handel: Kvinnelige ledere får 83 prosent av menns lønninger i I 2010 lå andelen på 86 prosent. Luftfart: Kvinnelige ledere får 80 prosent av menns lønninger i I 2010 lå andelen på 88 prosent. Olje og gass: Kvinnelige ledere får 78 prosent av menns lønninger i I 2010 lå andelen på 88 prosent. Kilde: Norsk Ledelsesbarometer 2012 fra Lederne. 20 UTDANNING nr. 14/7. september 2012