Blåskjelldyrking i Skagerrakregionen
|
|
- Edith Finstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Blåskjelldyrking i Skagerrakregionen
2 Arbeidsgruppe 3 Fisk og skalldyr - Blåskjelldyrking i Skagerrakregionen UTGIVER REDAKSJON Forum Skagerrak II Arbeidsgruppe 3 Fisk og skalldyr Fiskeridirektoratet Region Sør Postboks Egersund Kontaktperson: Thomas C. Langeland Berit Weiby Gregersen FORSIDEFOTO Stig Sevenius TRYKKEÅR 2007 OPPLAG 300 ISBN-nr Hjemmesider:
3 Blåskjelldyrking i Skagerrakregionen Forum Skagerrak II Arbeidsgruppe 3 Fisk og skalldyr Foto: Stig Sevenius Forord Forum Skagerrak II har som et av arbeidsområdene å jobbe for en bærekraftig blåskjellnæring i Skagerrak. Av de ulike artene som det drives oppdrett på, er det blåskjell som har størst potensial i Skagerrak ut fra naturlige forutsetninger i havet. Blåskjelloppdrett er også en næring som har positive miljøeffekter. Skjell lever av føde de filtrerer fra vannet, alger og andre organiske partikler. Algene representerer "primærproduksjonen" - det aller første trinnet i næringskjeden i havet. Ved å høste skjell bruker vi av produksjonen i havet på den mest ressursvennlige måten, uten å sløse med energi ved å gå videre opp i næringskjeden. Forum Skagerrak II har valgt å legge vekt på kunnskaps- og erfaringsutveksling og nettverksbygging i vårt arbeid med blåskjelloppdrett. Det har vært avholdt to work-shops, i Nykøping Mors, Danmark november 2005 og i Mandal, Norge august Interessen i næringen har vært stor.
4 Foto: Dansk Skaldyrcenter Foto: Dansk Skaldyrcenter Denne rapporten er en oppsummering av de problemstilingene og utfordringene som vi ser dukker opp når det gjelder å utvikle næringen i Skagerrak. Innledning Skjellnæringen i Skagerrak står overfor store utfordringer med hensyn på å utvikle en lønnsom og bærekraftig næring innenfor rammene av de krav som markedene stiller til kvalitet på skjell og forutsigbarhet i leveranser. Den største utfordringen så langt har vært knyttet til å lykkes med produksjonen i sjø. En annen forutsetning for lønnsomhet i dagens og fremtidens skjellnæring er utvikling av en hensiktsmessig struktur både når det gjelder produsenter, pakkerier og logistikkløsninger.
5 Foto: Stig Sevenius Status for næringen i dag På globalt plan er skalldyroppdrett i en rivende utvikling, med Kina som førende nasjon. Blåskjellproduksjonen i Europa er på tonn i året. I Europa har Spania den største produksjonen ( tonn). Den mest utbredte form for dyrkingsmetode i Skandinavia i dag er hengekultur fra langline. Langlinemetoden ble utviklet i Sverige på 1980 tallet. Andre former for blåskjelldyrking er bunnkultur og dyrking fra flåte. Norge På den norske Skagerrakkysten (fra Svenskegrensa til Rogaland) er det i dag rundt 40 konsesjoner, fordelt på 17 selskap. De fleste er i Agderfylkene, i tillegg er det to selskap i Vestfold og ett i Østfold. I 2005 ble det høstet ca 1300 tonn langs Skagerrakkysten. Sverige På den svenske Bohuslänkysten er det 9 selskap av varierende størrelse. Det er et stort potensial for økt dyrking. De ni selskapene har samlet tillatelse til dyrking av ca tonn, men den faktiske årsproduksjonen har så langt ligget på mellom 1000 og 1500 tonn. Danmark I Danmark er det et stort fiske etter blåskjell i Limfjorden. Det skrapes opp ca tonn i året. Det meste av denne fangsten går til kokeri. Når det gjelder oppdrett av blåskjell er det i dag ca 17 selskap. Produksjonen i 2005 var 280 tonn.
6 Alle de tre landene har en produksjon som ligger langt under produksjonskapasiteten. Det antas at med en forsiktig estimering av produksjonskapasiteten kan man med dagens konsesjoner regne med en produksjonskapasitet på ca tonn pr år i hvert av de tre landene innenfor Skagerrakregionen. Hovedutfordringen framover blir hvordan man skal oppnå dette potensialet. For å oppnå dette må det jobbes med alle ledd innenfor verdikjeden. Dette har stort fokus i all de tre landene. Flere prosjekter jobber med ulike aspekter av problemstillingene. Verdikjeden I en hver biologisk produksjon kan man sette opp 4 prinsipielle stadier i produksjonen Rekruttering Påvekst Logistikk etter høsting Marked Rekruttering I mange andre land samler man inn yngel for deretter å sette denne ut igjen i riktig tetthet på lokaliteter for påvekst. Dette blir gjort for sikre god kvalitet på skjellene, god utnyttelse av lokalitetene og for at mengde biomasse produsert skal være forutsigbar. Dette har i liten grad blitt praktisert i Skandinavia, og heller ikke i vår region. Prosessen er arbeidsintensiv og krever godt utstyr og god organisering. For å redusere arbeidsinnsatsen er det vesentlig å investere i riktig utstyr. Dette krever igjen et kritisk minstevolum for at dette skal være lønnsomt. Det har i stor grad vært et problem at produsentene ikke har investert i godt nok utstyr, og driftsenhetene har vært for små til at dette er lønnsomt. En løsning på dette er at flere enheter kan gå sammen for å samarbeide om kvalifisert arbeidskraft og et godt egnet arbeidsfartøy. Dette vil senke arbeidskost pr kg produsert, øke produksjonsvolum, øke forutsigbarhet og kvalitet på produkt og dermed sikre god pris på produktet. Foto: Stig Sevenius Påvekst
7 I påvekstfasen etter utsetting av yngel, er det viktig å etterse og vedlikeholde anlegg på en forsvarlig måte for å ivareta biomassen, for å hindre havari av utstyr og for å få høstet biomassen slik at god kvalitet på produktet kan sikres. Til dette kreves godt utstyr med god motorkraft, hydraulikk, kran, høste-/sorteringsutstyr og arbeidsdekk. Det har vært et problem at arbeidsflåter og/eller arbeidsbåter ofte er underdimensjonert eller fraværende. Foto: Stig Sevenius Foto: Dansk Skaldyrcenter Logistikk etter høsting Etter høsting er det viktig å ivareta kvaliteten på skjellene og å få fylt en bil frem til pakkeri. Sverige og Danmark har pakkeri, mens det i Norge i dag ikke er noe pakkeri innenfor Skagerrakregionen. God kvalitet på skjellene sikrer god pris på skjellene og fulle biler senker fraktkostnadene. For å sikre begge deler er det viktig å ha god høstekapasitet og ha gode fasiliteter for å lande skjellene. Det vil i fremtiden også være ønskelig å få etablert lager for skjellene for å sikre kvalitet på produktet og forutsigbarhet i leveransene. Dette er en problemstilling som det har vært jobbet med i alle de tre landene, og ulike løsninger er foreslått og blir prøvd ut. Et problem er at det er en knapphet på adgang til sjønære arealer for landing av skjell og etablering av næringslokaler (lager til utstyr, lager til skjell, kontor/personale).
8 Foto: Stig Sevenius Foto: Dansk Skaldyrcenter Marked Akvakultur i verden i dag er ansett som den raskest voksende matproduserende sektoren og bidrar med nesten 50 % av all fangst fra fiskeri. Fra 1950 frem til 2004 har det i denne sektoren vært en gjennomsnittlig årlig vekst på 8 %. Kina og resten av Asia bidrar sterkest til denne veksten, med en andel av verdens akvakulturproduksjon på 90 %. Det blir produsert to arter blåskjell i Europa, Mytilus galloprovencialis (Middelhavet) og Mytilus edulis (Atlanteren). Produksjon av blåskjell fra akvakultur i Europa er tonn av M. galloprovencialis og tonn M. edulis i Dette volumet går i all hovedsak til fersk konsum. I tillegg til dette kommer villfangst av blåskjell på tonn (2004), en stor del av volumet fra villfangst blir høstet i Danmark (Limfjorden), og dette går stort sett til koking. Det er kultiverte skjell til fersk konsum som er best betalt, og også det markedet man bør selge blåskjell fra oppdrett for å få lønnsomhet.
9 US$ (mill) 500 Førstehånds verdi blåskjell Europa mellom 1984 og Total produksjon blåskjell Akvakultur Årstall Figur 1: Verdi til dyrker av blåskjellproduksjonen i Europa (kilde: FAO). Figur 1 viser total førstehåndsverdi til dyrker for alle land i Europa for akvakultur. Total verdi dividert på totalt volum gir en gjennomsnittlig kilopris på 0,61 Euro til dyrker (kurs: 1US$ = 0,76 Euro). Pris varierer mye fra marked til marked. For å illustrere dette kan verdi og volum for Spania trekkes ut av regnestykket. Beregninger for total verdi og pris pr kg er vist i tabellen nedenfor. Spania er den desidert største produsent av blåskjell i Europa og er selvforsynt på hjemmemarkedet. Produksjon av blåskjell fra akvakultur i Europa. Verdi og volum Verdi i FAO sin statistikk er oppgitt i US$ (kurs: 1 US$ = 0,76 Euro benyttet) Område Tot. prod. (tonn) Tot. verdi (1000 US$) Tot. verdi (1000 Euro) Pris pr kg (Euro) Europa ,61 Spania ,27 Europa u/spania ,96 Eksport og import av blåskjell Europa mellom 1975 og Eksport (tonn) Import (tonn) Figur 2: Total eksport og import for alle europeiske land (kilde: FAO).
10 Etter 1980 har produksjonen av blåskjell i Europa vært ganske stabil. Dette skyldes først og fremst at produksjonskapasiteten i de tradisjonelle produksjonslandene er utnyttet. Videre er det slik at med et ferskt produkt som blåskjell så er det begrensende at produksjonslokalitetene ligger for langt unna markedene. Dette blir tydeliggjort når man ser på eksport og import i Europa hvor eksport og import mellom land stort sett er likt (se figur 2). Dette er en komparativ fordel for produsenter rundt Skagerrak, som ligger nærme ferskmarkedet i Europa (i forhold til for eksempel land som Chile og Canada). Det er i dag et reelt behov i Europa for å importere blåskjell til fersk konsum for å tilfredsstille etterspørselen i markedet. Skal man lykkes i et etablert marked som blåskjell med klare preferanser på kvalitet og krav til forutsigbarhet i leveranser må logistikk og organisering bygges opp på en profesjonell måte. Dette krever godt samarbeid mellom næringsaktører, og det bør være naturlig for aktørene i et område som Skagerrak å bygge opp nettverk for nettopp dette formålet. Veien videre Utfordringene næringen står overfor er mange, og det vil fremdeles være en lang vei fram til at dyrking av blåskjell blir en viktig næring i Skagerrakregionen. - Men det er ingen grunn til at blåskjellnæringen ikke skal bli stor. Det er naturlige gode forhold for dyrking av skjell og det er kort vei til markedene i Europa. Samarbeid For å få til en god bærekraftig blåskjellnæring vil det være viktig med samarbeid mellom aktørene og mellom aktører og forskningsinstitusjoner. Interesseorganisasjonene i de tre landene spiller en viktig rolle for samarbeid mellom aktørene. Forum Skagerrak II har gjennom to work-shops skapt forbindelser mellom landene, og det vil være en naturlig videreføring for et permanent Forum Skagerrak å fortsette å skape møteplasser for næringsaktørene og for forsknings- og utviklingsmiljøene i de tre landene. Det er etter økonomiske betraktninger ikke anbefalt å etablere pakkeri i et område før man har tilgang på et volum av god kvalitet på tonn årlig. Med den produksjonen som foregår i Skagerrak i dag (ca 3000 tonn i 2005) vil det ikke være lønnsomt med pakkeri i alle tre landene. Det vil sannsynligvis være i næringens interesse å gå inn i samarbeid om
11 pakkerier og vurdere markedsføringsfordelene ved å markedsføre skjell fra Skagerrak sammen. For at markedsføringen av Skagerrakskjell skal bli vellykket er det viktig å ha en god kvalitetskontroll på skjellene. Noe som igjen krever samarbeid om utvikling og kontroll av produksjonsparametrene. Arealdisponering og næringsutvikling Det er stor konkurranse om kystnære areal i regionen. Både bruken av land- og sjøarealene er under press. Det vil være svært viktig for å få en god utvikling av næringen at myndigheter og andre brukere av kysten slipper blåskjellnæringen til som den miljøvennlige og samfunnstjenlige næringen den er. Det er etablert prosjekt i blant annet Lysekil med den hensikt å ta opp næringssalter fra sjøen. Et permanent Forum Skagerrak kan bidra til å synliggjøre de positive effektene blåskjelldyrking har for både miljøet og for en positiv næringsutvikling i kystsamfunnene. Foto: Stig Sevenius Foto: Dansk Skaldyrcenter
12 Pågående og nylig avsluttede prosjekt Opdræt av blåmuslinger, Fase I III, startet i 1999 og avsluttes Et prosjekt som prøver ut oppdrettsteknikker i Limfjorden og samler erfaringer. Dansk Skaldyrcenter leder prosjektet som gjennomføres i samarbeid med DMU og DFU. Kontakt: Ditte Tørring, dt@skaldyrcenter.dk Norska och Svenska musslor til Europa, Interreg 3A Sverige/Norge. Et markedsanalyseprosjekt som ledes i Høgskolen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Vattenbrukarnas Riksforbund. Kontakt: Bjørn Lindblad, bjorn.lindblad@vattenbrukarna.se Kvalitetssäkring och avgiftning av diarrétoxiner i blåmusslor. Et Carpe Mare prosjekt i samarbeid med Scanfjord AB, Tjärnö Marinbiologiska Laboratorium och Lysekils Kommun. Kontakt: Susanne Lindergarth, susanne.lindergarth@tmbl.gu.se Blåskjellodling och nitrogenkvoter. Miljøkonsekvenser av dyrking av blåskjell. Prosjektet er et Interregprosjekt i samarbeid med Kristinebergs marina forskningsstation og Østfold Bærekraftig Utvikling. Kontakt: Odd Lindahl, odd.lindahl@kmf.gu.se Bæreevne og utforming av blåskjellanlegg. Prosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og NIFES. Kontakt: Tore Strohmeier, tore.strohmeier@imr.no Skjellnettverk Sør. Et nettverksutviklingsprosjekt med aktørene langs den norske Skagerrakkysten. Prosjektet består av Sjøsanden Næringshage AS, Skagerrak Skjellforum og Agderforskning. Kontakt: Atle Homme, atle@sjnh.no Biomasseregistrering, kvalitet og logistikk. Prosjektet har opplæring av blåskjelldyrkere og mottaksanlegg som hovedfokus, og er et samarbeid mellom fylkeskommunene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agderfylkene og Innovasjon Norge. FHL er prosjekteier og NIFES er prosjektansvarlig. Kontakt: Arne Duinker, adu@nifes.no Interesseorganisasjoner: Vattenbrukarnas Riksforbund, Foreningen Dansk Skaldyropdræt, Skagerrak Skjellforum v/ Stig Sevenius, e-post: stig@sevenius.no Forskning og utvikling: Dansk Skaldyrcenter, Danmarks Miljøundersøkelser, Danmarks Fiskeriundersøgelser, Havforskningsinstituttet, NIFES, Tjärnö Marinbiologiska Laboratorium, Kristinebergs Marina Forskningsstation, Offentlig forvaltning: Fiskeridirektoratet i Danmark, Fiskeridirektoratet i Norge, Fiskeriverket i Sverige,
13 FORUM SKAGERRAK II SAMARBETE FÖR RENARE HAV OCH KUSTER Regionerna runt Skagerrak, i Sverige, Norge och Danmark, samarbetar i EU-projektet Forum Skagerrak II. Syftet är att öka kunskapen och genomföra konkreta åtgärder för ett renare och attraktivare hav med omgivande kuster. Arbetet bedrivs tillsammans med statliga organisationer och andra intresserade. PROJEKTET OMFATTAR SJU OMRÅDEN: Övergödning i havet Miljöfarliga ämnen, nedskräpning och oljeutsläpp Fisk- och skaldjursfrågor Planeringsfrågor för kusten Samordnad miljöövervakning Ökad kunskap om känsliga djupa havsbottnar Informationsarbete. SAMARBEID OM RENERE HAV OG KYSTER Regionene rundt Skagerrak, i Norge, Sverige og Danmark, samarbeider i EU-prosjektet Forum Skagerrak II. Hensikten er å øke kunnskapen og gjennomføre konkrete tiltak for et renere og mer attraktivt hav med omkringliggende kyster. Arbeidet foregår i samarbeid med statlige organisasjoner og andre intresserte. PROSJEKTET OMFATTER SYV ULIKE OMRÅDER: Overgjødsling i havet Miljøfarlige stoffer, forsøpling og oljeutsipp Fisk- og skalldyr Planlegging av kystsonen Samordnet miljøovervåking Økt kunnskap om utsatte dype havbunner Informasjonsarbeid. SAMARBEJDE OM RENERE HAV OG KYSTER Regionerne omkring Skagerrak, i Danmark, Sverige og Norge, samarbejder i EU-projektet Forum Skagerrak II. Formålet er at få mere viden og gennemføre konkrete tiltag for et renere og mere attraktivt hav med omgivende kyster. Projektet foregår i samarbejde med statslige organisationer og andre interesserede. PROJEKTET ARBEJDER INDEN FOR FØLGENDE SYV OMRÅDER: Tilførslen af næringsstoffer til Skagerrak Miljøfarlige stoffer, affald og oliespild Fisk og skaldyr Planlægning i kystzonen Koordineret miljøovervågning Øget kendskab til bundforhold i de dybe dele af Skagerrak Formidling af ny viden om Skagerrak PARTNERS SWEDEN Länsstyrelsen Västra Götalands län Västra Götalandsregionen Fiskeriverket Tjärnö Marinbiologiska Laboratorium SMHI DENMARK Nordjyllands Amt NORWAY Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen I Vestfold Telemark fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark Aust-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Aust-Agder Vest-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Vest-Agder Fiskeridirektoratet, Region Skagerrakkysten Fagrådet Yttre Oslofjord LINKED FOR A LIVING SEA AND COASTLANDS The regions in Sweden, Norway and Denmark bordering Skagerrak collaborate in the EU project Forum Skagerrak II. The aim is to widen the knowledge of and deliver concrete actions for a cleaner and more attractive sea and coasts. The project work involves governmental and regional organisations as well as other interested parties. THE PROJECT INCLUDES WORK IN SEVEN AREAS: Eutrophication Hazardous substances, marine litter and oil spills Fish and shellfish issues Integrated coastal zone management and planning Coordinated environmental monitoring Mapping for increased knowledge on sensitive deep sea beds Dissemination of information. LINKED FOR A LIVING SEA AND COASTLANDS Forum Skagerrak ll Fyrbodals kommunalförbund Box 305 SE Uddevalla Sweden Telefon +46 (0) info@forumskagerrak.com
Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold
Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold UTGIVET AV Forum Skagerrak II WP6 Ökad kunskap om känsliga djupa havsbottnar LAYOUT Steve Hidinger YEAR 2007
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerMedfinansiering til Interregprosjekt Marint grenseforum Skagerrak
Saksnr.: 2018/9878 Løpenr.: 150368/2018 Klassering: Saksbehandler: Tore Hansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen 17.10.2018 Fylkesutvalget 18.10.2018 Medfinansiering
DetaljerDet store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerEn liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen
En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden
DetaljerKyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon
DetaljerBunntypekartlegging. i forbindelse med bruk og vern av sjøområdene mellom Rauøy og Hvaler, Østfold
Bunntypekartlegging i forbindelse med bruk og vern av sjøområdene mellom Rauøy og Hvaler, Østfold Bunntypekartlegging i forbindelse med bruk og vern av sjøområdene mellom Rauøy og Hvaler, Østfold UTGIVET
DetaljerFISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen
FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk
DetaljerSluttrapport. Kompetansutvikling i blåskjellnæringen - biomasseregistrering, kvalitet og logistikk
Prosjektnamn: Kompetansutvikling i blåskjellnæringen - biomasseregistrering, kvalitet og logistikk Et beslutningsverktøy for økt lønnsomhet ved systematisering av biomassekontroll og kvalitetsmål Prosjektansvarleg:
DetaljerEt nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
DetaljerSmart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy
Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.
DetaljerKonseptnotat for blåskjelldyrking i Sagefossbukta i Fedafjorden. Feda Sammendrag
Konseptnotat for blåskjelldyrking i Sagefossbukta i Fedafjorden Feda 03.08.2018 Sammendrag Listerskjell AS er etablert for å komme i gang igjen med dyrking av skjell i vår region. Norsk skjellnæring har
DetaljerSmart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy
Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur
Detaljer%OnVNMHOOÃVRPÃKDYEUXNVRUJDQLVPHÃ
%OnVNMHOOÃVRPÃKDYEUXNVRUJDQLVPHÃ %M UQÃ% KOHÃRJÃ(LQDUÃ'DKOÃ 9HGÃLQQJDQJHQÃWLOÃHWÃQ\WWÃnUKXQGUHÃHUÃGHWÃIUDÃPDQJHÃKROGÃXWWU\NWÃHQÃVWRUÃ RSWLPLVPHÃRJÃVWRUHÃY\HUÃIRUÃYnUÃJU\HQGHÃEOnVNMHOOQ ULQJÃ'HWWHÃ UHIOHNWHUHVÃLÃHQÃIRUPLGDEHOÃV
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerNorske reker fangst, priser og eksport
Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde
DetaljerKommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen
Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,
DetaljerRåstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?
Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine
DetaljerKyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning
DetaljerTorskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?
Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men
DetaljerEKSPORTEN I SEPTEMBER 2015
1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3
DetaljerValue propositions i nordisk marin sektor
Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven
DetaljerKunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL
Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer
DetaljerMøre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1
Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer
DetaljerUTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER
UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER BINOR PRODUCTS AS ble etablert i 2004 med fire likeverdige eiere - Rolf Jentoft AS - Gunnar Klo AS - Kræmer AS - Båtsfjordbruket
DetaljerI mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.
I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 18. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 706
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerFJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS
FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin
DetaljerReker fangst, priser og eksport
Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst ble redusert med 4300 tonn i 2016, ned fra 23000 tonn i 2015 til 18700 tonn i 2016. Det var en sterk tilbakegang i rekefisket i Barentshavet og kystrekefisket
DetaljerHummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg. Natur, næring og friluftsliv
Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg Natur, næring og friluftsliv Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg UTGIVET AV Forum Skagerrak II WP3 Fish and shellfish LAYOUT
DetaljerNøkkeltall fra norsk havbruksnæring
Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen
DetaljerStatus per utgangen av. April. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no April. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 598 000 tonn 9 % Eksportert
DetaljerTEKMAR. Seminar/idèdugand Trondheim 17. 18. November 2004. Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig?????
TEKMAR Seminar/idèdugand Trondheim 17. 18. November 2004 Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig????? Paul Birger Torgnes, Torgnes AS det ønskelig?? Fokus på kostnadsreduksjon
DetaljerArealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal
Arealbehov Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Regionkontor: - Ålesund
DetaljerKrav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo
Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP
DetaljerMidtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda
Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!
DetaljerSjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com
Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame griegseafood.com 1 Financial highlights Q2 2017 griegseafood.com 2 Business units performance YTD 2017 EBIT before FV adjustment/kg gwt (NOK) griegseafood.com
DetaljerReker fangst, priser og eksport
715 16887 13280 8207 9631 20785 19508 16275 22663 16500 28953 Markedsrapport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 7200 tonn i 2015, opp fra 15984 tonn i 2014 til 23207 tonn i 2015.
DetaljerFlesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL
Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990
DetaljerReker fangst, priser og eksport
Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og
DetaljerVisjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere
BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge
DetaljerMarine ressurser et kjempepotensial for Norge
Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget
DetaljerScalmarin AS. Det finnes mer enn fisk i havet..
Scalmarin AS Det finnes mer enn fisk i havet.. Hvem er vi? Skalldyr-produsent med fokus på kvalitet og bærekraft Alle produkter er håndplukket eller fisket med teiner Alle våre produkter blir lagret levende
DetaljerEKSPORTEN I NOVEMBER 2015
1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9
DetaljerLERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse
LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har
DetaljerStatus per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Oktober 26. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse 673 000 tonn -4
DetaljerRapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket
Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),
DetaljerVindunderlig 3. kvartal
Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret
DetaljerStatus per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn
DetaljerArealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy
Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet.
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse
DetaljerNøkkeltall fra norsk havbruksnæring
Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen
DetaljerLaksenæringen inn i en ny epoke!
Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid
DetaljerStillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen
Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Scandinavian Network on Oyster Knowledge and management (SNOK) For å få et mer effektivt samarbeid
DetaljerDei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?
Dei Tre K ar: Kompetanse Kapital K..? Laks Startfase: 400 kr per kg Kveite: Startfase: 125 kr per kg Torsk: Startfase:. Lønnsemd: Prodkost? Timing? Marknad? Substitutt? Villfangst? Samarbeid? Eigarane?
DetaljerPROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking
PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av Juni. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Juni 7. august Status per utgangen av Juni Nøkkelparametre Juni Endring fra Laks Biomasse 538 000 tonn
DetaljerStatus per utgangen av. November. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no November 22. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametere November Endring fra Laks Biomasse 679 000 tonn
DetaljerNøkkeltall fra norsk havbruksnæring
Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2002 FORORD I forbindelse med omorganiseringen i Fiskeridirektoratet (1. mars 2003) er det nå Statistikkavdelingen som har overtatt publiseringen av nøkkeltallene for
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550
Detaljer2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?
2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring
DetaljerHøring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis.
HOVEDKONTORET Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref.: Vår ref.: 2014/1924-62 Arkiv nr.: 700 Saksbehandler: Henning Osnes Teigene Dato: 30.07.2015 Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg
DetaljerStatus per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.
DetaljerBlått kompetansesenter Sør (BKS)
Blått kompetansesenter Sør (BKS) - vi etablerer nå en felles tverrfaglig samarbeidsarena for det nye marine Agder Forskningssjef Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet «Den blå planeten» Jorda består av
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av November. Nøkkelparametre
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no November 21. desember Status per utgangen av November Nøkkelparametre November Endring fra Laks Biomasse
DetaljerAkvafakta. Status per utgangen av. Oktober. Nøkkelparametere
Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Oktober 24. november Status per utgangen av Oktober Nøkkelparametere Oktober Endring fra Laks Biomasse
DetaljerFiskeridirektoratet. Bergen 2015
Fiskeridirektoratet Bergen 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Næringsminister Statssekretær Politisk rådgiver Fiskeriminister Statssekretær Politisk rådgiver Departementsråd Assisterende departementsråd
DetaljerVIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER
VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest
DetaljerPlanlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone
Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone Plankonferanse Bergen 23.oktober 2018 Liv Liv Holmefjord, fiskeridirektør Eg skal snakke om: Norge som kyst- og havnasjon Vårt samfunnsoppdrag og rolle
DetaljerHvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås
Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås NFKK, Oslo, 19. april 2017 Grunnlaget for inntekter til fellesskapet En offentlig forvaltning av næringen som
DetaljerEUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet
EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag
DetaljerFiskeri og havbruk 2003
Norge Nøkkeltall Fiskeridepartementet Besøksadresse: Grubbegata 1 Postadresse: Postboks 8118 Dep., 32 Oslo Telefon: 22 24 9 9 Telefaks: 22 24 95 85 E-post: postmottak@fid.dep.no Internett: www.fid.dep.no
DetaljerStrategi Riktig Laks!
Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt
DetaljerKommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009
Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens
DetaljerMorgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov
Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Aqkva konferansen, Bergen, 17. januar 2019 Hva betyr egentlig disse målene for veksten til
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerStatus per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mai 23. juni Status per utgangen av Mai Nøkkelparametere Mai Endring fra Laks Biomasse 589 000 tonn 5 % Eksportert kvantum
DetaljerEKSPORTEN I FEBRUAR 2016
EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerÅrsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo
Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske
DetaljerEKSPORTEN I NOVEMBER 2016
EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8
DetaljerMarin arealforvaltning og akvakultur
Marin arealforvaltning og akvakultur Frank Jacobsen Håkonsvern 6.10. 2016 Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig
DetaljerNytt om Trøndelags Europakontor
Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag
DetaljerOrientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord. Nettside:
Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord Nettside: www.ytre-oslofjord.no Etablert 1997 (midlertidig fra 1995) Totalt 6 styremedlemmer og innleid sekretær. Bakgrunnen var krav om nitrogenfjerning ved
DetaljerStatus per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 29. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 664 000 tonn -7 % Eksportert
DetaljerStatus per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Januar 24. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 690 000 tonn 4 % Eksportert
DetaljerKolumnetittel
14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall
DetaljerKartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold
Kartlegging og restaureringsprosjekt av sjøørret i Vestfold Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørret og sjørøye konferanse i Tromsø 25 og 26 mai 2018 Fra forskning til verdiskapning Forskning og
DetaljerProsjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess
Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling
DetaljerØkt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14
Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten
DetaljerInnhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon
Fakta om fiskeri og havbruk 2011 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Hvitfisk 15 Pelagisk fisk 17 Reker 20 Sjøpattedyr 21 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 1 Norsk
DetaljerStatus per utgangen av. April. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no April 24. mai Status per utgangen av April Nøkkelparametere April Endring fra Laks Biomasse 602 000 tonn 4 % Eksportert
DetaljerB) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017
Sak 18/2016 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I 2017 I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det innføres deltakerregulering for fartøy under elleve meter i samsvar
DetaljerStatus per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Mars 30. april Status per utgangen av Mars Nøkkelparametere Mars Endring fra Laks Biomasse 698 000 tonn 4 % Eksportert
DetaljerAkvafakta. Prisutvikling
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerPressekonferanse Aqua Nor - Trondheim
Pressekonferanse 12.08.2003 Aqua Nor - Trondheim Fiskeriminister Svein Ludvigsen Menneskers innsatsvilje og fantasi skaper velstand Man kan ikke vedta verdiskapning Politikken kan gi rom for den, eller
Detaljer