Konseptnotat for blåskjelldyrking i Sagefossbukta i Fedafjorden. Feda Sammendrag

Transkript

1 Konseptnotat for blåskjelldyrking i Sagefossbukta i Fedafjorden Feda Sammendrag Listerskjell AS er etablert for å komme i gang igjen med dyrking av skjell i vår region. Norsk skjellnæring har hittil bare lykkes i begrenset grad. Hovedutfordringene har i tillegg til distribusjon og salg, vært de store problemene med algegifter og akseptabel kvalitet for det utenlandske markedet. Listerskjell AS har planlagt en produksjon som skal gradvis bygges opp ved distribusjon og salg av skjell gjennom lokale «egne» eksisterende kanaler og en samarbeidspart som fra før av produserer blåskjell. Problemene knyttet til algegifter og behov for eventuell avgifting skal løses gjennom et samarbeid med Fjord Service Flekkefjord AS sitt levendelagringsanlegg for skalldyr som driftes med dypvann. 1 Om søker Listerskjell AS består av aksjonærene Hans Aase, Steven Treland, Alf Ingebretsen og Trond Rafoss. Samlet har disse representantene bred erfaring fra akvakultur, fiskeri, håndverk, industri og pedagogikk. Aksjonærene har interesser innenfor sjømatsektoren og et bredt nettverk innenfor omsetning av sjømat. 2 Om behovet for søknaden Akvakultur av blåskjell representerer en miljø- og ressursvennlig matproduksjon. Blåskjell lever av planteplankton og andre partikler i vannmassene og trenger av den grunn ikke å fôres. I områder med stor tilførsel av næringssalter og påfølgende høy primærproduksjon kan oppdrett av skjell med påfølgende uttak av biomassen bedre vannkvaliteten. Havet og biologisk produksjon fra havet trekkes frem som det viktigste satsningsområdet i Norge fremover. Norges produksjon av sjømat satte ny rekord i 2017 der eksporten nådde 95 milliarder. Norsk skjellnæring har dessverre i stor grad mislyktes så langt til tross for relativt store satsninger. Utfordringene har stått i kø. Likevel er det noen få norske produsenter som har overlevd. Data fra FAO (se figur) viser imidlertid at det globalt, og spesielt i Asia, nettopp er de lavtrofiske produksjonene med muslinger og akvatiske planter som vokser mest. Dette må vi også etter hvert lykkes med i vår del av verden. Sagefossbukta der Listerskjell AS søker om akvakulturtillatelse for blåskjell er en tidligere benyttet lokalitet for skjellproduksjon. Dag Evelid og Kåre Heggland drev på 1980-tallet et blåskjellanlegg her

2 med nesten samme størrelse som Listerskjell AS søker om. Listerskjell AS har hatt møter med Dag Evelid og fått kopi av all dokumentasjon fra deres produksjon på 1980-tallet. Evelid kan berette om en veldig god lokalitet for blåskjellproduksjon. Dessverre måtte Evelid og Heggland legge ned driften av anlegget som følge av påvisning av sterkt forhøyede konsentrasjoner av polyaromatiske hydrokarboner (PAH). Det ble senere påvist at opprinnelsen til disse organiske miljøgiftene var industriutslipp fra smelteverksdriften innerst i Fedafjorden. Etterhvert fikk disse problemene økt oppmerksomhet hvilket resulterte i omsetningsforbud for sjømat fra indre Fedafjord og innføring av kostholdsråd fra Mattilsynet. Gjennom 1990-årene ble det investert i rensetiltak og i 2011 ble Fedafjorden friskmeldt. Senere undersøkelser har bekreftet at vannkvaliteten nå er god. Listerskjell AS sin strategi for å bygge en levedyktig produksjon er å starte i liten skala og i første omgang forsyne det lokale og regionale markedet. Listerskjell AS ønsker å samarbeide med Sørskjell AS og benytte samme modell for pakking og distribusjon. I tillegg vil Listerskjell AS forsyne den lokale samarbeidsaktøren Skalldyr Norge AS som etter hvert har fått flere utsalg i regionen, samt leveranser av ferske sjømatprodukter til lokale supermarkedkjeder. Når det gjelder utfordringene med algegifter så har Listerskjell AS en samarbeidsplan med Fjordservice Flekkefjord AS som utvikler og drifter et levendelagringsanlegg for skalldyr basert på temperaturstabilt dypvann fra mer enn 100 meters dyp. Dypvannet har minimalt med mikroalger og vil derfor være fritt for algegifter. Heller enn å legge opp til avgifting av blåskjell som har blitt giftige etter å ha konsumert giftige mikroalger, så vil strategien være å høste blåskjellene når disse har oppnådd god matfylde og størrelse og så lagre disse i tanker på land med temperaturstabilt dypvann for salg gjennom perioder med algegifter i sjø. 3 Kart og anleggsskisse Figur 1. Omsøkt område tegnet inn på kommuneplankart

3 Figur 2. Kart med omsøkt areal samt område angitt som farled i kartverk fra Kystverket Figur 3. Sjøkart med undervannstopografi, inntegnet omsøkt anleggsområde, samt sjøkabler og farled-område inntegnet

4 Figur 4. Anleggsskisser med to alternative oppsett for bøyestrekk Valg av endelig anleggsdesign vil følge beste praksis i bransjen. Anleggsprinsipper som minimerer risiko for skade og havari vil bli benyttet. Anleggstypen med bruk av flyterør i enden til å sammenbinde langlinene har en økt risiko for totalhavari ettersom denne typen sammenkobling via flyterør kan ved sammenbrudd i en av langlinene dra med seg resten av anlegget. Bøyestrekk bestående av langliner/bæreliner enten med separat forankring eller en felles forankring til en bjelke på bunnen kan være et alternativ. 4 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 4.1 Områdebeskrivelse Sagefossbukta er en bukt i Fedafjorden med dybder fra 0 til 77 meter. Ytterst i bukta langs «hovedløpet» av Fedafjorden ligger grunnen Sageflua med dybde fra 4 7 meters dyp (se kart i figur). Sagefossbukta har utløp fra Sagevassdraget som er regulert til vannkraftutnyttelse i Sagefossen kraftstasjon, en av landets eldste. Erfaringene fra tidligere skjellproduksjon i bukta tilsier at det er liten usikkerhet knyttet til lokalitetens egnethet for dette formål (pers. komm. Dag Evelid). 4.2 Skjelldyrking og miljøkonsekvenser Under et skjellanlegg vil det kunne samle seg avføring fra skjellene, skjell som ramler av og annet organisk materiale. Skjellspisende fiskearter, sjøstjerner og mikroorganismer vil forsyne seg av dette materialet, men likevel vil det kunne bygges opp ekstra sedimentasjon fra skjelldyrkingen over tid. Særlig mikroorganismene vil kunne opptre i en slik mengde at de kan bruke opp oksygenet ved bunnen hvis ikke utskiftingen av vannet er god nok. På denne lokaliteten har man imidlertid den erfaringen med skjelldyrking fra før at der nettopp på grunn av stor utskifting av vannmassen hadde

5 ekstra stor tilvekst på skjellene. Basert på disse erfaringene har vi konkludert med at det ikke er nødvendig med strømmålinger for å måle utskiftingshastigheten på lokaliteten. 4.3 Skjelldyrking og forurensninger Det finnes en rekke studier og pilotprosjekter der man har utnyttet næringsrikt avløpsvann i produksjonen av skjell. Det er spesielt fosfor- og nitrogenforbindelser fra landbruk og husholdning som i belastede områder skaper gjødslingseffekt på blant annet planteplankton. Disse småorganismene er det skjelldyrene lever av. En effekt er derfor at skjellene virker som små renseanlegg ved filtrering av vannet der næringsstoffene ender opp i skjellene som høstes og tas på land. Noen millioner slike minianlegg som et skjell er, vil i en overgjødslet fjordarm kunne gi en stor renseeffekt. 5 Om usikkerhet I henhold til naturmangfoldloven, skal graden av usikkerhet i slike vurderinger diskuteres. Dette inkluderer også vurdering av kunnskapsgrunnlaget etter naturmangfoldlovens 8 og 9, som slår fast at når det blir tatt en avgjørelse uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger denne kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Særlig viktig blir dette dersom det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet ( 9). I mange konsekvensutredninger vil kunnskap om biologisk mangfold og mangfoldets verdi ofte være bedre enn kunnskapen om effekten av tiltaket sin påvirkning. I dette tilfellet med virkning av blåskjelloppdrett i fjorder har man imidlertid meget god erfaring fra både forskningsprosjekter og lange overvåkingsserier av slike anlegg. I denne sammenhengen ansees kunnskapsgrunnlaget for å være «meget godt», siden det løpende utføres undersøkelser knyttet til vannkvalitet i Fedafjorden. Produksjon av blåskjell er også fullstendig avhengig av en god vannkvalitet. Når det gjelder fare for skade på miljø som følge av nedleggelse av virksomhet og gjenværende anleggsgjenstander i miljøet så er opprydning ivaretatt gjennom de nye reglene om økonomisk sikkerhetsstillelse for blåskjelltillatelser. 6. Avbøtende tiltak og naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens formål er at naturen med bla. dens biologiske mangfold, skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den nå og i framtiden gir grunnlag for menneskelig virksomhet ( 1). I denne sammenhengen er det 4-14 i kapittel II om «bærekraftig bruk» som er relevant. Det er ikke foreslått videre avbøtende tiltak som tiltakshaver kan gjennomføre for å hindre eller avgrense skade på naturmangfoldet ( 11), siden dette i liten grad blir påvirket. Naturmangfoldlovens 12 slår fast at ved «bygging og drifting av tiltaket skal man så langt som mulig unngå eller avgrense skader på naturmangfoldet, og man skal ta utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultatene ut fra en samlet vurdering av både naturmiljø og økonomiske forhold». Dette vil bli ivaretatt med et godt eksisterende overvåkingsprogram for vannkvalitet i Fedafjorden. Listerskjell AS vil overvåke tilstanden under anlegget. Vedlegg til søknad Sagefossbukta fra Listerskjell AS 1 Konseptnotat for blåskjelldyrking i Sagefossbukta i Fedafjorden 2 vedlegg kvittering for betalt gebyr 3 vedlegg Beredskapsplan

6 4 vedlegg Internkontroll 5 vedlegg Sikkerhetstillelse for blåskjelltillatelser