Laksevåg/ Nordrevågen Vurdering i forhold til naturmangfoldloven og Vannforskriften

Transkript

1 NOTAT 1 av 7 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Turid Winther-Larsen / Til Harald Bjørnstad Line Stabell Selvaag Laksevåg/ Nordrevågen Vurdering i forhold til naturmangfoldloven og Vannforskriften Området Nordrevågen, bukten utenfor ubåtbunkeren inngår i «Vannområde Byfjorden indre del». Vannforekomsten har ID C. Den er klassifisert med risiko for ikke å beholde eller oppnå god eller svært god miljøtilstand innen I forslag til forvaltningsplan for Hordaland for perioden heter det at miljøtilstanden i 2012 er dårlig, at den økologiske tilstand er moderat, og at god økologisk tilstand antas å kunne nås først i For hele Byfjorden indre del er det kostholdsråd knyttet til dioksiner, PCB og kvikksølv. Det nevnes at det i ulike delområder planlegges tiltak som kombinert mudring og tildekking. Generelt I henhold til prosedyre FBKS «Håndtering av naturmangfold» skal naturmangfoldet ivaretas og utvikles innenfor rammen av Forsvarssektorens virksomhet. Videre skal man ved planlegging av prosjekter og aktiviteter, danne seg et bilde av naturen i planområdet. Informasjon i offentlige baser Når det ikke er snakk om en ny aktivitet, anses det som finnes av kartlegginger og informasjon i nasjonale databaser, som tilstrekkelig. I vårt tilfelle er det snakk om å gjennomføre tiltak som tar de forurensede sedimentene ut av sirkulasjon; dvs. en ny aktivitet med miljøforbedring som formål. Det finnes lite informasjon om Nordvågen, i «Naturbase» og «Vannmiljø». Nedenforstående informasjon er alt som er funnet. Det er vist i Figur 1 under. BA : Område for andefugl. Rasteområde. Lokalt viktig. Ikke-prioritert art. Svartand, Melanitta nigra, er observert i Denne fuglen er oppgitt som «nær truet» i Naturbase. Bergen havn 7/8, Nordrevågen: Overvåking av forurenset sjøbunn referanse til arbeider i regi av Universitet i Bergen/Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sluttrapport fase 1, vedlegg 2. Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar

2 2 av 7 Figur 1. Sammenstilling av opplysninger hentet fra Naturbase og Vannmiljø, skravert område viser rasteplass for andefugl. Informasjon fra Fylkesmannen i Hordaland For søknadspliktige tiltak skal tiltakshaver innhente tillatelse før aktiviteten starter opp. Det er opp til den myndighet som skal fatte beslutning i saken, å avgjøre hvor grundig forholdet til naturmangfoldet skal behandles, deriblant om kunnskapsgrunnlaget for beslutningen er tilstrekkelig. Kontakt har vært tatt med Fylkesmannen i Hordaland (FMHO), Miljøvernavdelingen v/ Haakon Kryvi, på telefon 2. og 6. oktober 2014, og via e-post 6. oktober (2014) så langt uten hell. Forsøkene på å få avklart hva FMHO vektlegger for å avgjøre om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldlovens 8-12 er oppfylt, har derfor mislyktes. I e-posten er informasjon om hvor omfattende en beskrivelse av artsmangfoldet i et område bør være, etterspurt. Spørsmål er stilt til om denne informasjonen må være til artsnivå, eller om det holder det med grupper av dyr. Undersøkelser som burde ses nærmere på og vurdere egne funn i forhold til, er også spurt om. Det har så langt ikke lykkes i å få innspill fra den myndighet som kan pålegge ytterligere undersøkelser.

3 3 av 7 Informasjon fra Internett Etter søk på Internett er flere dokumenter gått gjennom. Under følger en oversikt av hva som er funnet; I «Tiltaksplan for Bergen havn» datert , står det at store deler av Bergen havn har en fattig fauna. Planen inkluderer Nordrevågen. Ved undersøkelser av sedimentene innerst mot ubåtbunkeren og i dypet utenfor, ble det den gangen ikke gjennomført undersøkelser av bunndyr. I «Byfjordsundersøkelsen - overvåking av fjordene rundt Bergen. Marinbiologisk miljøundersøkelse i 2004» innehar «Område 4» to prøvetakingsstasjoner nær Nordrevågen henholdsvis Vågen og Lyreneset. Disse anses som lite aktuelle for situasjonen i Nordrevågen og synes lite egnet til sammenligning. I et dokument fra Universitetet i Bergen at det i bunndyrsprøver fra uforurensede områder, vanligvis vil være minst arter i én grabbprøve (0,1 m 2 ). Det er heller ikke uvanlig å finne 50 arter. I tiltaksplanen for Fase II fra 2005, er det to stasjoner nær/i Nordrevågen hvor det er tatt prøver av overflatesediment. Det er ikke vist til undersøkelser av bunndyr. Undersøkelser i regi av Forsvarsbygg Forsvarsbygg har utført undersøkelser i sediment i forbindelse med tiltaksvurderingen. Disse undersøkelsene er rapportert i 2014: «Sedimentundersøkelse Nordrevågen. Datarapport. COWI-oppdrag A044959/ COWI-rapport » og «Sedimentundersøkelse Nordrevågen. Risikovurdering. COWI-oppdrag A044959/ Forsvarsbyggrapport 2014/255». Datarapporten inneholder beskrivelser av funn av dyr og planter i alle grabbprøvene totalt tjueen stykker. Under står en oppsummering av funnene. Kun to av prøvene inneholdt nok dyr til å analysere for tungmetall- og miljøgiftinnhold. Fra hvert område ble det tatt ut minst tre delprøver av sedimentene til toksisitetstesting. Nordrevågen ble delt inn i fire underområder, jf. Figur 2. Figuren er tatt fra COWIs datarapport.

4 4 av 7 Figur 2. Prøvetakingspunktene. I grabbene fra de ulike underområdene (Figur 2), er følgende dyr funnet: Område A (området lengst ut): Sjøstjerner, sjøpølser, skjell, krabbe, eremittkreps med anemone på skallet, og børstemark. Generelt sett var det få bunndyr i prøvene, og hva som fantes i hver grabb varierte. Område B (øst for ubåtbunkeren): Krepsdyr, sjøpølser, slangestjerner, sjøstjerne og børstmark. Dyr ble funnet kun i prøvene fra to stasjoner,og kun noen få dyr. I en prøve var det mange tomme blåskjell. Område C (nærmest ubåtbunkeren): Dyr ble ikke funnet i alle prøvene, men funnene bestod av skjellfragmenter, slangestjerner, sjøpølser, børste- og flat mark, samt noe tare. Det var generelt få dyr. Område D (vest for ubåtbunkeren): Generelt få dyr, men funn av krabber, sjøstjerner, slangestjerner, trådtynn mark, annen mark, sjøpølser, krepsdyr og skjell, samt tare. Risikovurderingene vurderinger av økologisk effekt/skader på økosystemet - viser at grenseverdien for tungmetaller, PAH16, PCB7 og TBT overskrides. TBT og kvikksølv er vurdert til å ha omfattende toksikologisk effekt, mens bly, kobber, PAH og PCB viser akutt toksiske effekter ved korttids-eksponering.

5 Sedimentene i Nordrevågen er sterkt forurenset av en rekke stoffer som utgjør risiko for effekt på sedimentlevende organismer, inkludert dioksiner og dioksinlignende PCBer. Disse funnene kan understøtte det lave antallet dyr og arter funnet i grabbprøvene. 5 av 7

6 6 av 7 Oppsummering av funnene Totalt tjueen grabbprøver er tatt av sedimentene. En grovkartlegging av plante- og dyrelivet er gjort for hver av disse. Dette har gitt en rimelig oversikt over typen biota som finnes i området. Antallet dyr var lite i alle prøvene. Toksisitetstestene og risikovurderingene støtter dette funnet. Dyrene som ble funnet ble ikke artsbestemt. Vi kan derfor ikke opplyse om artene er av de som anses å være forurensningstolerante - eller ikke. For Byfjorden indre del, viser også andre undersøkelser at området har et lavt antall sediment-levende dyr. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Regelverket sier at naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig, skal sikres i levedyktige bestander. Vi skal også ta vare på den variasjonen som finnes i naturtyper, landskap og geologi. Alle har derfor ansvar for å ivareta naturmangfoldet. Naturmangfoldloven (nml) skal sikre dette. Forvaltningsmålet i nmls 4 er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde. I dette inngår å ivareta artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. I Nordrevågen er «naturtypen» sterkt forurenset sjøbunn. En slik tilstand er ikke aktuell å ivareta videre. I henhold til nml 8 skal beslutningene, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapen om de faktiske artene funnet i Nordrevågen er mangelfullt. Men, vi har et rimelig godt bilde av hvilke dyregrupper som er representert, samt mengdene av disse. Området er fattig på dyr. Dette kan skyldes forurensningene i området. Toksisitetstestene viser også stor, negativ påvirkning. Dette kan være indikasjoner på at reproduksjonsforholdene for dyrene er dårlig. Vi mener at vi har et tilstrekkelig bilde av den økologiske tilstanden, og grunnlag nok for å kunne gjennomføre tiltak som skal gjøre sjøbunnen renere. Situasjonen i Nordrevågen tilsvarer situasjonen i andre deler av Vannområdet Bergen indre del. Ut fra vurderingene etter nml 8, og at det verken er viktige naturtyper eller arter i området, anser vi at føre-var-prinsippet i nmls 9 ikke trenger å tillegges vekt i denne saken. Dette selv om dagens planter og dyr vil kunne dø både ved mudre- og tildekkingsoperasjoner. Området står i nær kontakt med vannmassene utenfor, og vil derfor sannsynligvis raskt reetableres. Ved tilførsel av nye rene masser, vil den nye bunnen bli attraktiv også for arter som har lavere toleranse for forurensninger enn de artene vi har funnet ved undersøkelsene som er utført. At arter dør er en uønsket skade, men å tilrettelegge for reetablering og etablering av arter som gir et større biologisk mangfold, er et positivt tiltak som også styrker naturmangfoldet. Den samlete belastningen ved tilførsel av masser vil derfor være til gode for økosystemet. Området blir rent og grunnlaget for økt biologisk mangfold er lagt. Når nye arter slår seg ned, vil området kunne bidra positivt til andre områder av Byfjorden indre del:

7 7 av 7 Området kan bli et rekrutteringsområde for reetablering av en mer mangfoldig fauna flere steder. Vi mener derfor at 10 er oppfylt. Forsvarsbygg dekker kostnadene for å finne frem til og dimensjonere tiltakene for å forbedre miljøtilstanden. Vi mener at kravene i 11 således også er oppfylt. Konklusjon Alle typer inngrep i naturen kan true naturmangfoldet, selv der forurensningsnivået er rimelig likt. Vi må derfor alltid vurdere betydningen av lokale inngrep selv de som skal bidra til å forbedre forholdene eksempelvis oppryddingstiltak i sjø. Det lave antallet dyr og det manglende biologiske mangfoldet, tyder på at leveforholdene i Nordrevågen i dag er lite attraktive. Andre undersøkelser i Byfjorden indre del, støtter opp om våre funn. Utredningsplikten i henhold til naturmangfoldlovens anses som oppfylt. Nordrevågen er strømrik og sjøbunnen karakteriseres av mye sand og grus og lavt innhold av organisk stoff. Ny sjøbunn, dvs. tilføring av masser som bidrar til renere bunn og bunnforhold tilsvarende dagens, vil gi et godt grunnlag for økning i det biologiske mangfoldet. Dette vil også tilfredsstille krav satt i Vannforskriften om å oppnå en god økologisk tilstand. Renere sjøbunn og tiltak som tar tungmetallene og miljøgiftene ut av sirkulasjon, vil også medføre at vannkvaliteten bedres. God kjemisk tilstand vil kunne oppnås. Med vurderingene som er gjort over, mener vi at kravene til utredning og vurdering etter 8-12 er oppfylt. Anbefalinger for oppfølging Massene som skal brukes til tildekking, må kunne tåle strøm- og vindforholdene i området. Massene må også kunne tåle de økte kreftene området vil bli utsatt for fremover som følge av klimaendringene. Slike vurderinger vil støtte opp under kravene i naturmangfoldlovens 12. Tildekkingsmassene bør være av en kvalitet som er attraktive for dyr og planter å slå seg ned på. Tilleggstiltak som utsetting av kunstige rev og lignende, bør vurderes nærmere i samråd med miljømyndighetene. Tidspunktene for gjennomføring av tiltak må avklares. Dette blant annet for ikke å forstyrre fugl i rasteperiodene. Avklaringer om dette bør gjøres i samråd med miljømyndighetene. Punktene over bør sikres innarbeidet i videre dokumenter også for selve gjennomføringen.