Saksliste Vedtakssaker 1/17 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU 3 2/17 Behov for endringer i International Business (INB) profilen 4 3/

Transkript

1 Møtebok: Programutvalget for masterutdanningen ( ) Programutvalget for masterutdanningen Dato: Sted: Kollegierommet Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker 1/17 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU 3 2/17 Behov for endringer i International Business (INB) profilen 4 3/17 Business Analytics oppfølging 5 4/17 Påmelding til emner 9 5/17 Veileder for vurderingsformer 12 6/17 Emneevalueringer høst /17 Årsrapport 2016/2017 behandling i PMU 19 8/17 Oppnevning av opptaksnemnd 2017 master 20 9/17 Studentrapport om ITrettet kurstilbud ved NHH 21 10/17 Tildelt budsjett PMU /17 Dekanen orienterer PMU 50 12/17 Eventuelt PMU 51 Orienteringssaker

3 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG MØTEINNKALLING PMU Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 17/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Forslag til vedtak: Møteprotokoll for 8/16 og møteinnkalling til 1/17 godkjennes. 1 Utvalgsnr

4 Dette punktet i sakslisten er begrenset.

5 INESS ANALYTICS OPPFØLGING Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 16/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: PMU vedtar at Business Analytics (BA) kan inngå som en egen spesialisering innen profilen. For studenter som velger BAspesialiseringen, vil de obligatoriske kurskravene i BA erstatter de generelle kurskravene som gjelder for som hovedprofil. Spesialiseringen i Business Analytics innføres fra høsten 2017, eller så snart som mulig etter det. Bakgrunn: Business Analytics var oppe til første behandling i PMU sitt møte 13/1216. PMU gjorde følgende vedtak i sak nr. 78/16 Business Analytics en spesialisering i profilen: «PMU er positiv til at det opprettes en spesialisering i Business Analytics innenfor profilen, og ber om at en mer detaljert beskrivelse og studieplan fremlegges for endelig vedtak i et senere møte. PMU forventer at kommentarer fremkommet i møte tas hensyn til i den videre saksgangen. Arbeidsgruppen som jobber med BA utvides med representanter for FIN og FSK.» Nåværende arbeidsgruppe har iht. vedtaket sendt inn en mer detaljert beskrivelse av Business Analytics (BA) til PMU sitt møte 1. februar 2017 der bl.a. kravene til kjernekurs er mer klargjort. Oppdatert notat er vedlagt denne saken. I det vanlige løpet skal studentene ha seks kurs (45 studiepoeng) som er godkjent innenfor hovedprofil. Tre av disse seks kursene er obligatoriske og omfatter to kjernekurs og ett empirisk metodekurs. Studentene må ta to av kjernekursene 400 Management Control, 401 Strategiske lønnsomhetsanalyser og prising, 402 Finansregnskap og 403 Supply Chain Management. I den nye BAspesialiseringen vil fem av seks kurs være obligatoriske og omfatter fire BAkurs og ett kjernekurs. To av de fire BAkursene er godkjent som empirisk metodekurs i ordinær hovedprofil. Det er 455 Applied Programming and Data Analysis for Business og ENE420 Decision Modeling in Business. Således blir kravet om obligatorisk empirisk metodekurs oppfylt i BAløpet, mens det ene kjernekurset i ordinær profil erstattes med et obligatorisk BAkurs i den nye spesialiseringen. 1

6 Den foreslåtte BAspesialiseringen er mao. et mer styrt løp enn den vanlige profilen, men det er behov for å justere på kravet til to kjernekurs i for studenter som velger denne spesialiseringen, for å sikre at de vil oppfylle kravene for å få godkjent hovedprofil. Dersom PMU godkjenner Business Analytics som en spesialisering i hovedprofil, er planen å iverksette den fra høsten 2017 dersom det er mulig å få til. Det arbeides med å utvide arbeidsgruppen med representanter fra FIN og FSK samt eventuelt andre, relevante institutt. Den utvidede arbeidsgruppen vil bl.a. se på om en bredere Business Analytics kan bli en egen støtteprofil. 2

7 Business Analytics (BA) specialization in What is Business Analytics? According to Davenport and Harris (2007), the term analytics is defined as the extensive use of data, statistical and quantitative analysis, explanatory and predictive models, and factbased management to drive decisions and actions. This, in a business context, is also how we would like to define business analytics. We interpret this as an intersection of operations research and business statistics. A further division is given by, among others, Davenport (2013): Descriptive analytics (DA): Description and exploration of data, e.g. analysis of what happened in the past or classification of individuals based on similarities of some features. Predictive analytics (PRED): Prediction of the future or of a property of an individual. An example of this is fraud detection in which one computes the likelihood that an individual has committed fraud. Prescriptive analytics (PRES): The activity of prescribing the best action in a given context. This can, e.g., be to find the optimal allocation of vehicles to different nodes in a transportation problem or to make a randomized experiment in order to see which medication is the best to prescribe to patients with a particular condition. Why should NHH offer a specialization in business analytics? The students from NHH will be confronted with decisionmaking for their business or other organizations in one form or another in their daily work after graduation. NHH, as many other business schools, has always been focused on enabling the students with skills in both operations research (optimization etc.) and business statistics. This has been both in order to meet an existing demand for knowledge in factbased decision support and to expose students to academic research, potentially unknown to businesses, which they can bring to their organizations and help improve efficiency. Until recently, however, operations research and business statistics has been seen as two quite separate fields. Business analytics is the term for a more holistic view of this. It aims to give students a toolbox to answer questions of the type How can I use my data in the best possible way to make the best possible decision? We think that our students would benefit greatly by obtaining a comparative advantage in this highly demanded area. Given the competence of NHH faculty, we also think that NHH has a strong potential to do this well, in particular in cooperation with a strong institution such as Louvain School of Management (LSM). The master profile The profile is currently organized with courses that belong to one or more of the following thematic groups: 1. How to organize and manage value creation? 2. How to measure and analyze value creation? 3. How to improve production and logistics processes? 4. How to report and analyze financial information? For each of the four groups there is a core course, as well as a set of specialized (fordypning) and advanced (videregående) courses. In order to take as major, a student needs to take at least 2 of the core courses, as well as 1 methodological course.

8 Proposal for a BA specialization in the major The profile already includes courses that cover many of the BA topics mentioned in the first section. The BA specialization will have 4 mandatory courses: 455 Applied programming and data analysis for business (descriptive, fall semester) 4XX Predictive analytics with R (predictive, to be developed, spring semester) ENE420 Decision modeling in business (prescriptive, fall semester) 423 Simulation of business processes (prescriptive, fall semester) With one exception, the specialization is built on existing courses. The exception is Predictive analytics with R which will introduce the students to statistical methods for business analytic, e.g., methods for fraud detection, market basket analysis, etc. We think that all of the 4 BA courses should be taken in order to give a broad competence within BA. A structure with a core course in BA is not suitable, and the BA specialization will therefore be an alternative to the existing requirements in the major, where students must take 2 core courses plus 1 course in empirical methods. A student that chooses the BA specialization must take the 4 BA courses listed above, combined with 1 of the existing core courses (400, 401, 402 or 403). The methodology requirement will be covered by the BA course sequence, so there is no need for BA students to take a separate methodology course. The BA specialization will be indicated on the students transcripts. This can be done in a similar way as for the research distinction track, i.e., by adding the acronym BA after the title Økonomisk styring, as well as an explanatory footnote. If PMU approves the necessary changes, as outlined above, to the requirements for a major, the new specialization will be available from the fall semester of NHH, January 23, 2017 Endre Bjørndal / Jonas Andersson Reference Davenport, Thomas H., and Jeanne G. Harris. Competing on analytics: the new science of winning. Harvard Business Press, Davenport, Thomas H. What do we talk about when we talk about analytics. In Enterprise analytics: Optimize performance, process and decisions through big data. Edited by Davenport, Thomas H. Pearson, 2013.

9 PÅMELDING TIL EMNER Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 17/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: Vedtak fattes i møtet. Bakgrunn: Det er ofte et stort avvik mellom antall studenter knyttet til et emne i Itslearning, og det antall studenter som faktisk planlegger å ta emnet. Dette er spesielt tilfelle tidlig i semesteret, og gjør det vanskelig for kursansvarlige å planlegge og gjennomføre undervisningen på en god måte. Det har i den forbindelse flere ganger blitt reist spørsmål om det ikke er mulig å få til en bedre påmeldingsrutine som kan sikre at det er større samsvar mellom deltakerlistene i Itslearning og de som faktisk tar emnet. En mulig løsning som har vært diskutert, er muligheten for å i innføre begrensninger på hvor mange emner hver student kan melde seg opp til (dvs være knyttet til i Itslearning). Vedlagte notat gjør rede for hvordan påmelding til emner faktisk foregår, og drøfter muligheter og utfordringer knyttet til å eventuelt innføre begrensninger i antall emner en student kan melde seg til. 1

10 Notat om studentantall på emner i Itslearning Bakgrunn Utenom undervisningen er Itslearning hovedkanal for kommunikasjon mellom studenter og den som underviser. I mange tilfeller er det langt flere studenter knyttet til et emne i Itslearning enn de som etter hvert viser seg å være reelle studenter. Undervisningsplanlegging gjør at det er viktig å få oversikt over det reelle antall studenter så fort som mulig, noe som kommer i konflikt med studentenes ønske om å ha tilgang til emnet i Itslearning. Studentene knyttes til emnet i Itslearning gjennom en undervisningsmelding. Studenten oppretter selv undervisningsmeldingen på Studentweb i forbindelse med semesterregistrering og melding til vurdering. For alle emner som har kursgodkjenning må studenten melde seg til undervisning for å få melde seg til vurdering. Dersom studenten har kursgodkjenning i emnet fra før (som ved gjentak) er det mulig å melde seg til vurdering uten å melde seg til undervisning. For emner uten krav til kursgodkjenning er det ikke krav om å melde seg til undervisning, men studentene er selvfølgelig kjent med at undervisningsmeldingen gir tilgang til emnet i Itslearning og velger derfor å melde seg undervisning. Frem til registreringsfristen 1.februar/1.september kan studentene melde seg av og på emner etter eget ønske. Etter dette kan studenten trekke seg fra vurdering innen trekkfristen som er senest tre uker før første eksamensdato for hvert emne. Hvis han/hun ikke trekker seg, teller vurderingsmeldingen som et forsøk med mindre det leveres legeerklæring. Stort sett er studentene meldt både til undervisning og vurdering i emnet og det gir liten mening å vurdere undervisnings og vurderingsmeldinger uavhengig av hverandre. Et mål bør være at det er antallet ikkereelle undervisnings og vurderingsmeldinger (heretter kalt meldinger) sett under ett som må reduseres, og at hovedpoenget er å redusere dem i starten av semesteret. Problemet er størst i starten av semesteret, før semesterregistreringsfristen, mens avviket er betydelig redusert etter trekkfristen. Årsaken til at studentene melder seg til emner de ikke skal ta, er sannsynligvis behovet for å avklare om emnet er interessant for dem gjennom å få tilgang til forelesningsplan, litteraturliste og annet undervisningsmateriell på Itslearning. Hvis dette er et uttrykk for et faktisk informasjonsbehov hos studenten, bør det veie tungt i vurderingen av om det er ønskelig å innføre begrensninger. Det er vanligvis litt mer enn to uker fra semesterstart til registreringsfristen (1. februar/1.september). Vi har nye masterstudenter hvert semester, og med den valgfriheten vi har på master er det rimelig at studentene trenger noe tid på orientere seg i profil og emnetilbudet. Det er ingen begrensninger på hvor mange emner en student kan ta hvert semester. På masternivå har studentene tre eksamensforsøk i hvert emne. Normalt går hvert emne én gang i året og for studenter som fullfører på normert tid er det lite å tape å være vurderingsmeldt til emner de ikke planlegger å ta. Normal studiebelastning er fire emner/fire vurderingsmeldinger per semester. I tillegg er det en betydelig andel gjentak. Innføring av begrensninger Hvorvidt det er ønskelig å innføre begrensninger må vurderes opp mot studentens ønske om, og/eller behov for informasjonen om emnet i Itslearning. Dersom det er ønskelig å innføre begrensninger må vi vurdere hva som er et rimelig antall meldinger.

11 Våren 2018 begynner vi overgang til nytt LMS, Canvas, hvor det det skal være mulig å gi studentene tilgang til informasjonen som på emnene uten at de må være oppmeldt. Hvorvidt det vil hjelpe er avhengig av hva som er årsaken til at studentene melder seg opp til for mange emner, men det kan tenkes at vi bør utsette innføring av eventuelle begrensninger til vi har testet Canvas. Administrativt er det en stor manuell jobb knyttet til å håndheve en begrensning i antall meldinger. Hverken Fellesstudentsystem eller Itslearning har rutiner som kan brukes til å fange opp de aktuelle studentene. Før fristen for å melde seg til undervisning og vurdering (1.februar/1.september) er det umulig å håndheve en begrensning fordi studenten kan melde seg av og på som de ønsker. Etter fristen kan ikke studentene melde seg til nye emner, og det er mulig å identifisere de aktuelle studentene, kontakte dem, og gjennomføre saksbehandlingen i forhold til antall vurderingsmeldinger, søknader om mer enn det lovlige antallet, og behandle eventuelle klager. Det administrative arbeidet er ikke et argument i seg selv, men saksbehandlingen vil også skape merarbeid for studenter og fagstab. Dersom vi skal innføre en øvre grense for vurderingsmeldinger må følgende avklares: Når skal begrensningen inntre? o Semesterstart, registreringsfristen (1.februar/1.september) eller senere? Hvis fristen settes lik semesterregistreringsfristen må det påregnes noe saksbehandlingstid for å identifisere hvem som overskrider antall lovlige meldinger og deretter må disse varsles før en kan fjerne overtallige meldinger. Konsekvensene av å ha for mange meldinger må avklares. Skal studenten selv få velge hvilke emner han skal trekke seg fra når han mottar varselet, og hva skal i så fall fristen for det være? Hvor mange emner skal det være lov å melde seg til? o En grense på 6 emner i semesteret vil sannsynligvis dekke behovet for de fleste, og det er naturlig å åpne for å søke om flere dersom det er behov for det. Dersom grensen settes for lavt vil det generere mange forespørsler/søknader om å få melde seg til flere emner enn det som er angitt, og det er derfor viktig at grensen settes høyt nok til å unngå for mye saksbehandling knyttet til unntak. o En definert grense for antall vurderingsmeldinger kan medføre at studentene i større grad velger å ha så mange meldinger som de har lov til, slik at konsekvensen blir like mange eller flere meldinger. Alternative tiltak Avviket mellom kandidater (de som er igjen etter at trekkfristen er gått ut) og de som møter til eksamen er akseptabelt. Dette tilsier at studentene stort sett forholder seg til seg til trekkfristen. En mulighet er derfor å sette trekkfristen tidligere på de emnene som har mest problemer med for mange oppmeldte. Alternativt kan vi vente med å åpne for påmelding til etter første forelesning slik at studentene får nødvending informasjon før de tar beslutningen om å melde seg på. Dette innebærer selvfølgelig at man ikke får gitt informasjon til studentene på Itslearning før etter første forelesning.

12 VEILEDER FOR VURDERINGSFORMER Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 17/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: PMU vedtar veileder for vurderingsformer med de endringer som ble gjort i møtet. Bakgrunn: PMU har bedt om en oversikt over forhåndsdefinerte vurderingsformer slik at det blir lettere å utforme emnebeskrivelser og endre vurderingsform på eksisterende emner. Dette er også et punkt i NHHs Handlingsplan for pedagogikk, vedtatt i Vedlagte notat gir en oversikt over hvilke vurderingsformer som kan anses som forhåndsdefinerte i henhold til Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene) 5. Benevnelsene som er brukt er hentet fra forskriften, men siden dette er en veileder er det ikke vist til hver enkelt paragraf. I tillegg er det gitt noen føringer for vurderingsformer som krever begrunnelse når de oversendes til PMU. Informasjonen i veilederen er tenkt brukt i tilknytning til malen for emnebeskrivelser. Avkryssingsboksene er tatt med slik at PMU kan vurdere hvorvidt det bør være avkryssingsbokser i mal for emnebeskrivelser (avsnittet vurderingsformer) når det er snakk om forhåndsdefinerte vurderingsformer. Disse må i så fall erstattes av standardtekster når de publiseres på nettsidene. 1

13 Veiledning for utforming av vurderingsformer Veilederen deler vurderingsformene i to hovedkategorier: 1. Forhåndsdefinerte som ikke trenger begrunnelse når de oversendes til PMU for godkjenning 2. Vurderingsformer som krever begrunnelse ved oversending. Kursgodkjenning og regler for gjentak er også knyttet til vurderingsform og dette er omtalt til slutt. Veilederen tar utgangspunkt i «Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene)», men det er ikke henvist til hver enkelt paragraf. 1. Forhåndsdefinerte vurderingsformer Vi har følgende hovedkategorier som godkjennes uten begrunnelse: Skriftlig skoleeksamen Dersom skoleeksamen er eneste vurderingsform er omfanget normalt 4 timer. Eksamen foregår i skolens lokaler under tilsyn. Skriftlig skoleeksamen er alltid individuell Multiple choiceeksamen kan kun gjennomføres som skriftlig skoleeksamen. Eksamensoppgave publiseres av studieadministrasjonen, og må leveres innen angitt frist Skriftlig skoleeksamen Varighet:. timer Karakterskala:.AF.Bestått/ikke bestått Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen har typisk et utleveringstidspunkt og et innleveringstidspunkt innenfor følgende rammer: Inntil 8 timer: utlevering tidligst kl. 8.00, innlevering senest kl dager eller mer: utlevering dag 1 klokken 8.00, innlevering dag 3 kl Kan gjennomføres i gruppe eller individuelt Oppgaveteksten publiseres av studieadministrasjonen, og må leveres innen angitt frist Hjemmeeksamen bør leveres ut og inn i arbeidstiden slik at studentene kan få hjelp. Det er anledning til å ha kortere tid enn 8 timer, men det er ønskelig å unngå varighet som gir insentiver til å være våken om natten, derav minst 3 dager. Dette er viktig av hensyn til studentens psykiske helse i en travel studiehverdag og med tanke på eksamen i andre emner før og etter. Klokkeslett for inn og utlevering må angis i emnebeskrivelsen. Dato varierer fra semester til semester og publiseres på Studentweb og/eller timeplanen. Varighet angis i dager (ikke døgn), for å unngå uklarhet. Hjemmeeksamen Individuell.. Gruppe/antall../.. Varighet: Karakterskala:.AF.Bestått/ikke bestått

14 Oppgave Denne vurderingsformen omfatter alle skriftlige arbeider som har en innleveringsfrist og som ikke faller i kategorien hjemmeeksamen, f.eks semesteroppgave, casearbeid, prosjektoppgave eller lignende. Det må angis hvorvidt det er en individuell oppgave eller en gruppeoppgave. Gruppestørrelse og omfang (i antall ord) må angis. Omfang angis i antall ord. Oppgave Semesteroppgave Casearbeid Prosjektoppgave Annet: Omfang:.. ord Individuell Gruppe Antall i gr:... Karakterskala:.AF.Bestått/ikke bestått Muntlig skoleeksamen Muntlig skoleeksamen avholdes i skolens lokaler. Varighet skal angis i minutter. Gjennomføres alltid som individuell eksamen jfr «Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene)» 5 (punkt 1.1 og punkt 3.) Det finnes en rekke former for muntlig eksamen (presentasjon, deltagelse) som ikke kommer inn under denne definisjonen, se også kapittelet «Vurderingsformer som må godkjennes spesielt og begrunnes». Muntlig skoleeksamen Omfang:.. minutter Vekting:. prosent Karakterskala:.AF.Bestått/ikke bestått Vurderingsformer med to eller flere elementer Vurderingsformene over kan kombineres fritt, men hver del skal ha egen karakter, og vekting i utregning av totalkarakter for emnet skal angis. Delene, med vekting (angitt i prosent) og emnet i sin helhet blir synlig på karakterutskrift og vitnemål. Omfanget av hver del må reduseres slik at den samlede vurderingsformen ikke blir mer omfattende som følge av at den består av flere deler. Skriftlig skoleeksamen kan f.eks reduseres til 2 eller 3 timer. Det må fremgå hva som er individuelt og hva som er gruppearbeid. Karakterskala for hver del og for emnet som helhet må angis. Hovedregel er å bruke samme skala på alle deler. Det må angis om studentene må ta begge deler på nytt ved gjentak eller om de kan ta gjentak i hver del. Hvert forsøk i én vurderingsdel teller som et av de gyldige eksamensforsøkene.

15 Skriftlig skoleeksamen Varighet:. timer Vekting:. prosent Karakterskala:.AF.Bestått/ikke bestått Oppgave. Semesteroppgave Casearbeid Prosjektoppgave Annet: Omfang:.. ord Individuell Gruppe Antall i gr:... Karakterskala:.AF.Bestått/ikke bestått Hjemmeeksamen Varighet: Vekting: Karakterskala:.AF.Bestått/ikke bestått Muntlig skoleeksamen Varighet: Vekting:..prosent Karakterskala:.AF.Bestått/ikke bestått 2. Vurderingsformer som må godkjennes spesielt og begrunnes Vurderingsformer, enkeltvis eller sammensatt, utover det som fremgår over må begrunnes når emnebeskrivelsen legges frem for godkjenning i PMU. Dette gjelder mappevurdering, muntlig som ikke er individuell skoleeksamen og andre vurderingsformer eller sammensetning av vurderingsformer. Ved utforming av vurderingsordning er det viktig å ivareta studentens klagerett så langt som mulig. Hovedregelen er derfor at når et vurderingselement er uavhengig av et annet og blir gjenstand for vurdering, dvs får en karakter, skal dette synliggjøres i emnebeskrivelsen og for studenten i form av en karakter og en vekting. Karakterer publiseres på Studentweb. Klagerett Det er ulik klageadgang på muntlig eller ikkeetterprøvbare vurderingsformer, skriftlig (etterprøvbare), og gruppeeksamen slik: Muntlig/ikkeetterprøvbar ikke klagerett på karakter, kun på formelle feil Skriftlige elementer klagerett på karakterfastsettelse

16 Gruppeeksamen hele gruppen må samtykke i klage på karakter, programutvalgene kan gi dispensasjon. Mappevurdering er i Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene) definert slik ( 5, punkt 3) «Vurdering av arbeider som leveres inn i løpet av den tiden vedkommende emne pågår, og som inngår i en mappe. Nærmere bestemmelser gis i studieplanen.» Utgangspunktet må være at også for mappe skal klageretten ivaretas slik at det så langt som mulig gis separate karakterer på separate vurderingselementer. Dersom man velger å sette en karakter på et element som er en sammenblanding av kategoriene over, f. eks en skriftlig oppgave og en gruppeoppgave, eller en kombinasjon av skriftlig element og muntlig presentasjon, er studentens rett til å klage på karakteren i realiteten ikkeeksisterende. Dersom man ønsker en vurderingsordning som begrenser studentens rett/mulighet til å klage på karakterfastsettingen må det synliggjøres i begrunnelsen hvilke pedagogiske hensyn som gjøre det rimelig å se bort fra klageretten. I slike tilfeller bør det også gjøres rede for sensorbruk. Når er det rimelig å se bort fra klageretten? I vurderingsordninger der studentens eller arbeidets utvikling over tid utgjør en viktig del i vurderingsgrunnlaget og der deler av vurderingen er ikkeetterprøvbar kan det være rimelig å sette klageretten til side av pedagogiske hensyn. Et eksempel kan være en prosjektoppgave der studenten leverer utkast som blir kommentert. Deretter jobber studenten(e) videre med prosjektoppgaven, og presenterer arbeidet for de andre studentene, får tilbakemeldinger og leverer til slutt et endelig produkt. Det er ikke utenkelig å sette karakterer på enkeltelementer ved en slik vurderingsform, f.eks at presentasjon og den endelige prosjektoppgaven får hver sin karakter, men det kan også tenkes at undervisningsopplegget tilsier at det bør gis en samlet karakter. Dette må i så fall begrunnes når emnebeskrivelsen fremmes for PMU. Krav til kursgodkjenning Kursgodkjenning er valgfritt, men dersom det stilles krav for få gå opp til vurdering skal dette fremkomme i avsnittet «Krav til kursgodkjenning» i emnebeskrivelsen. Dersom det er krav til oppmøte må det tas med i dette avsnittet. Vurderingsuttrykk for kursgodkjenning er Godkjent/ikke godkjent Oppnådd kursgodkjenning er en forutsetning for å gå opp til vurdering, og er normalt gyldig inntil emnet eventuelt skifter vurderingsform. Det må derfor være et tydelig skille mellom kursgodkjenning og vurdering. Gjentak i emner med krav til kursgodkjenning forutsetter at studenten har en gyldig kursgodkjenning i det aktuelle emnet. Dersom en ønsker at studenten må følge undervisningen på nytt for å ta eksamen på nytt (typisk emner med mappevurdering, gruppevurdering, eller case) er det naturlig å si at kursgodkjenningen kun er gyldig i det semesteret den er oppnådd. Dette impliserer at studenten ved gjentak må gjennomføre alle krav til kursgodkjenning på nytt.

17 Visning på karakterutskrift og vitnemål Med emner på 7,5 studiepoeng er det en grense for hvor mange deler det er rimelig å vise på karakterutskrift og vitnemål. PMU kan i så fall vedta å se bort fra kravet om at alle deler skal fremkommer på karakterutskrift og vitnemål. I så fall blir resultatet på hvert enkelt element protokollført og publisert på Studentweb, mens karakterutskrift og vitnemål kun viser totalkarakteren for emnet. Gjentak I henhold til «Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene)» har studentene på masternivå 3 eksamensforsøk i hver emne. Dersom vurderingsformen består av flere separate elementer, må det fremgå hvorvidt studenten ved gjentak må ta alle deler på nytt, eller om de kan ta ny eksamen i hver enkelt del. Ved vurderingsformer hvor gjentak vil innebære selvplagiering (for eksempel emner som bruker samme case flere ganger), er det naturlig å si at gjentak kun er tillatt hvis studenten har strøket. For emner der kursgodkjenning og vurdering er svært ressurskrevende, kan det tenkes at det er rimelig å begrense muligheten for gjentak. Delvis begrunnet med risiko for selvplagiering, og delvis begrunnet med fordeling av undervisningsressurser mellom studentene. Karakterskala NHH bruker følgende karakterskala for vurdering: Bestått/ikke bestått AF, der E er dårligste ståkarakter o Ved utregning av samlet karakter for et emner gis disse følgende tallverdi: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1 For kursgodkjenning er karakterskalaen godkjent/ikke godkjent. Alle vurderingselementer som er definert i vurderingsformen i emnebeskrivelsen får egen karakter som publiseres på Studentweb. Dette gjøres av studieadministrasjon på bakgrunn av signert protokoll for hvert vurderingselement. Utregning av samlet karakter gjøres maskinelt i henhold til vekting og tallverdiene over.

18 Dette punktet i sakslisten er begrenset.

19 Dette punktet i sakslisten er begrenset.

20 OPPNEVNING AV OPPTAKSNEMND 2017 MASTER Saksbehandler Heidi Sund Arkivreferanse 17/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: PMU oppnevner følgende opptaksnemnder til hhv.møa og MRR høsten Opptaksnemnd for MØA bestående av dekan for masterstudiene Jan Haaland, professor Kenneth Fjell og student Frid Helén Hop (oppnevnt av NHHS). Opptaksnemnd for MRR bestående av dekan for masterstudiene Jan Haaland, programdirektør Aasmund Eilifsen og student Glenn Kåre Widenhofer (oppnevnt av NHHS). Bakgrunn: Sammensetning av opptaksnemnd ble vedtatt i PMU (sak 6/16) i tråd med Forskrifter for MØA og MRR: 4 Opptaksnemnd. Av paragrafen framgår at det er opptaksnemnd oppnevnt av PMU som avgjør søknader om opptak. Det foreslås opptaksnemnder som består av dekanen, en fast faglig ansatt og en studentrepresentant oppnevnt av NHHS. Leder av seksjon for opptak vil være sekretær for nemnda. Nemnda vil rådføre seg med relevante fagmiljø ved behov. Det vil være saker knyttet til vurdering av fagkrav og saker som krever særskilt vurdering av utenlandsk utdanning, som vil bli fremlagt for nemnd. Styret vedtok opptaksrammene for høyskolens masterprogrammer i sak 70/16, og det ble vedtatt en opptaksramme på 770 studenter. I forbindelse med statsbudsjettet 2017 fikk NHH tildelt ytterligere 10 studieplasser. I tillegg kommer 50 studenter på ettårig MRR i Oslo. 1

21 STUDENTRAPPORT OM ITRETTET KURSTILBUD VED NHH Saksbehandler Marianne Eskeland Arkivreferanse 17/ Utvalg Programutvalget for masterutdanningen Møtedato Utvalgsnr Forslag til vedtak: PMU tar rapporten til orientering, og mener den gir nyttige innspill til det videre arbeidet med utviklingen av undervisningstilbudet på NHH. Bakgrunn: Den siste tiden har det kommet fram at næringslivet etterlyser mer teknisk kompetanse og forståelse. Høsten 2016 tok studenter ved NHH initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe for å kartlegge etterspørselen blant studenter om det samme. Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer med erfaring fra Fagutvalget, ITgruppen og Kjernestyret. Fokuset til arbeidsgruppen har vært å kartlegge kunnskap, behov og interesse knyttet til IT både hos studenter og næringsliv. Arbeidet har resultert i rapporten «Evaluering av NHH sitt kurstilbud rettet mot teknologisk forståelse og kompetanse» som er vedlagt denne saken. I rapporten kommer arbeidsgruppen med noen anbefalinger som er basert på en undersøkelse de har gjennomført blant studentene, samtaler med bedrifter og kartlegging av eksisterende tilbud på NHH. Arbeidsgruppen har en forhåpning om at rapporten kan være med og bidra til at NHH får enda mer fokus på tekniske kunnskaper og verktøy i sin undervisning og således øke sin satsing på IT og digitalisering ytterligere. 1

22 EVALUERING AV NHH SITT KURSTILBUD RETTET MOT TEKNOLOGISK FORSTÅELSE OG KOMPETANSE Presentasjon av resultater fra arbeidsgruppen for kartlegging av studentenes etterspørsel etter et mer ITrettet kurstilbud ved NHH 1

23 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 Introduksjon 3 Vurdering av dagens tilbud Avsluttende bemerkninger 8 Vedlegg 9 Vedlegg 1 Undersøkelse 12 Vedlegg 2 Kurstilbud høsten

24 INTRODUKSJON Formålet med prosjektet og rapporten har vært å kartlegge studentenes etterspørsel etter mer teknisk kompetanse og teknisk forståelse, og samtidig å få en fortgang i arbeidet med dette på NHH. Prosessen ble igangsatt etter at man observerte en økende etterspørsel i næringslivet og blant studenter. Viktigheten av arbeidsgruppen sitt arbeid ble bekreftet flere ganger i løpet av høsten, blant annet gjennom Lehmkulforelesningen til Erna Solberg. Der uttalte hun at ny teknologi, i kombinasjon med grønne ideer og tanken om en global virksomhet, er oppskriften på framtidig økonomi. Fokuset til arbeidsgruppen har vært å kartlegge kunnskap, behov og interesse knyttet til IT, både hos studenter og næringsliv. Det har vært spesielt viktig for arbeidsgruppen å hente inn studentenes meninger om saken, ettersom medlemmene i gruppen allerede er engasjert i problemstillingen. Vi har derfor valgt å basere våre anbefalinger på en undersøkelse som vi har sendt ut til studentene, samt informasjon om samtaler vi har hatt med bedrifter og kartlegging av eksisterende tilbud på NHH. Undersøkelsen er lagt ved som vedlegg. Undersøkelsen har bidratt til en bedre forståelse av hva studentene ønsker innenfor IT på NHH, og den viste blant annet at det har vært en misoppfatning mellom hva NHH har trodd at studentene ønsker, og hva de faktisk har ønsket seg av fag og fordypning innenfor teknologiforståelse og kunnskap. Dette har vist seg blant annet ved antall påmeldte i de nye fagene Applied programming and data analysis for business og Digitalisering, som har vært flere enn forventet. Vi har tro på at NHH kan bli en utdanningsinstitusjon som omfavner krysningspunktet mellom økonomi og teknologi. Derfor håper vi at denne rapporten kan bli et verktøy i oppstarten av nye fag og prosjekt i utdanningsplanen på skolen. Det er imidlertid viktig for arbeidsgruppen å understreke at vi ikke ønsker at NHH skal konkurrere med andre utdanningsinstitusjoner som NTNU på dette området. NHH skal først og fremst utdanne økonomer, ikke ITkonsulenter. Krysningspunktet vi referer til er etter vår oppfattelse derimot helt sentralt for at fremtidens NHHstudenter skal kunne konkurrere i en stadig mer digital hverdag. Å undervurdere dette området vil ikke være formålstjenelig med NHHs delmål om at NHHs kandidater skal være foretrukne i den nasjonale og attraktive i det internasjonale arbeidsmarkedet. Medlemmene i arbeidsgruppen har ulik erfaring fra Fagutvalget, it.gruppen og Kjernestyret. To av medlemmene har tatt utdannelse i informasjonsteknologi på andre studiesteder enn NHH. Arbeidsgruppen ble dannet i starten av høstsemesteret 2016, og består av følgende medlemmer: Dina Mikalsen Nikolai Belsvik Linda Roald Eirik Berger Anders Dovran Andreas Haugsbø 3

25 Begrepsavklaring For å unngå forvirring rundt hvilke begreper vi bruker videre i rapporten, ønsker vi å avklare følgende begreper. Vi skiller mellom teknisk kompetanse og teknisk forståelse i rapporten. Med teknisk kompetanse mener vi evnen til å forstå og bruke ulike ITverktøy eller programmeringsspråk. Kompetanse i ITverktøy betegnes som kunnskap om bruk av programvare som for eksempel Excel. Programmeringsspråk kan også regnes som et ITverktøy, og krever en dypere forståelse av teknologien ettersom man ikke har et program som utfører ulike funksjoner, og funksjoner må kodes for å kunne brukes. Et eksempel på fag som gir slik kompetanse er det nye kurset, 455, som gir studentene opplæring i språkene Python, R og SQL. Med teknisk forståelse mener vi evnen til å forstå teknisk kompetanse og muligheter IT gir på et mer overfladisk nivå. Dette betyr at man ikke nødvendigvis har dybdeforståelse av ITverktøy eller må kunne programmere, men at man forstår hvordan ulike verktøy kan brukes for å oppnå ulike mål. Digitaliseringskurset STR453, som ble introdusert januar 2017, er et eksempel på kurs som vil øke den tekniske forståelsen og forståelsen for mulighetene teknologi gir i næringslivet. 4

26 VURDERING AV DAGENS TILBUD Evalueringen av NHH sitt studietilbud tar utgangspunkt i publisert informasjon på nhh.no i starten av høstsemesteret En full oversikt over ulike ITverktøy som blir benyttet i de ulike fagene på bachelor og master ligger som vedlegg i rapporten. Teknisk kompetanse Fra oversikten over det eksisterende kurstilbudet i vedlegg 2, er det tydelig at det er varierende bruk av ITverktøy i de ulike kursene. Dette kommer både frem gjennom hva man anser som ITverktøy på tvers av de ulike profilene, men også gjennom hvilke verktøy som faktisk benyttes i de ulike fagene. Mange fag på bachelor og master har et større potensial for benyttelse av ITverktøy enn det som reflekteres i dagens kurstilbud. Eksempler på dette er flere BEDfag på bachelor, hvor de fleste utregninger gjøres for hånd. Excel hadde vært et godt supplement til slike kurs, da det er mer sannsynlig at dette brukes i arbeidslivet. Det er viktig å forstå de bakenforliggende økonomiske beregningene, så ønsket er ikke å erstatte slik kunnskap med et ITverktøy, men i tillegg lære mer anvendelig bruk av teori. På bachelor er det generelt lite bruk av ITverktøy utenom det obligatoriske datakurset MET3. På master er det hyppigere bruk av ITverktøy innenfor noen profiler som Finans, mens det er ikkeeksisterende i andre som Marketing and Brand Management. Teknisk forståelse Det er få fag både på bachelor og master som gir studentene teknisk forståelse. Ved mer utbredt bruk av ITverktøy vil studentenes tekniske forståelse samtidig øke. Det er likevel nyttig for studentene med en bedre forståelse av IT også i de fagene som ikke nødvendigvis har potensialet for benyttelse av rene ITverktøy. Det kunne eksempelvis vært nyttig med bedre teknisk forståelse i strategifag, for å kunne bli bedre beslutningstakere. Strategi er ikke lenger et separert fagområde fra IT, og det bør reflekteres i kurstilbudet. Dette gjelder både for de obligatoriske strategifagene på bachelor, men også i fordypningen i strategi på master. Et godt eksempel på integrering av teknisk forståelse er SOL030, hvor foreleser i MET3 hadde en gjesteforelesning om informasjonssystemer høsten Dette gir studentene viktig forståelse av hvordan IT støtter opp under organisasjoners virkemåte og organisasjonsstruktur. Eksamen I vurderingen av studentene ved eksaminering er det også stor spredning i hvorvidt kandidatene blir vurdert i bruk av ITverktøy. Satsning på ITverktøy vil kreve at andre eksamensformer tilrettelegges. I kurs som benytter programvare sentralt i undervisningen og i kurset forøvrig, bør dette som et minimum være en naturlig del av eksamenen. Dette kan gjennomføres med bruk av hjemmeeksamener eller mappeinnleveringer som tester studentenes kunnskap om bruk av ITverktøy i kombinasjon med relevant fagstoff. Et eksempel er ECN402, Econometric techniques, som har stor grad av opplæring i STATA både i forelesning og i labundervisning, men har kun skriftlig eksamen som ikke tester denne kunnskapen. 5

27 Fra undersøkelsen kom det flere signaler om at det manglende tilbudet av teknisk kompetanse på bachelor gjorde at flere ønsket å bytte over til NTNU eller ta ekstra fag på UiB. Vi tror det derfor er viktig at studenter føler at de har muligheten til å fordype seg i mer tekniske fag allerede på bacheloren. Det virker imidlertid som om det ikke er alles ønske at det skal komme flere obligatoriske fag som kun omfavner teknisk kompetanse. Det kan derfor anbefales at det opprettes valgfag innenfor ulike ITverktøy og teknisk kompetanse, slik at de som er interessert kan velge disse fagene. Det er med andre ord ønskelig at studentene på bachelor skal opparbeide seg teknisk forståelse gjennom de obligatoriske fagene på bachelor, og at de skal ha mulighet til å få teknisk kompetanse gjennom valgfag. Dette krever at de obligatoriske fagene omfavner de teknologiske mulighetene som eksisterer, og sikrer at studentene får en bedre forståelse for hvordan faget kan knyttes til ulike ITverktøy. Videre bør det opprettes flere valgfag der studentene kan lære seg evnen til å håndtere konkrete ITverktøy. På denne måten vil studenter få muligheten til å utvikle sin tekniske kompetanse, samtidig som nivået på den tekniske forståelsen vil øke blant alle studenter, uavhengig av spesialisering gjennom valgfagene. Det nye valgfaget, Business Intelligence, er etter vår mening en god start på dette tilbudet innenfor teknisk kompetanse. Basert på undersøkelsen kan vi konkludere med at studentene på master selv mener at de ikke har god nok teknisk kompetanse. De fleste sier at de har en relativt god forståelse for Excel, men det er også en stor andel som ønsker å lære mer. Videre gir undersøkelsen indikasjoner på at mange studenter ville valgt fag eller spesialiseringer innenfor teknisk kompetanse dersom det hadde eksistert. Det kan med andre ord bekreftes at studentenes etterspørsel etter slike tilbud er høy nok til at man bør sette det i gang. Det bør også nevnes at en majoritet av studentene ikke er fornøyd med ITtilbudet på NHH. Den generelle oppfatning blant studentene er at man ønsker en bedre teknisk forståelse gjennom alle de ulike profilene, og at man bør ha mulighet til å tilegne seg teknisk kompetanse gjennom enkeltfag som tilbys på masternivå. Flere gir uttrykk for at de ønsker seg kurs i spesifikke ITverktøy på lik linje med etikkseminarene, på 2,5 studiepoeng. Spesielt etterspør man muligheten til å kunne velge mellom flere slike seminar for å kunne bygge opp valgfag på 7,5 studiepoeng. Det er stor variasjon mellom tilbudet av ITrelaterte fag på de ulike profilene. Profiler som ECO, ECN og FIN har eksempelvis en større bruk av ITverktøy i sine kurs enn profilene INB, STR og MBM. Studentenes oppfatninger av hva som er optimalt, er også varierende mellom profilene. Det må nevnes at profilene blir vurdert ut i fra fagene som eksisterer med deres kurskode. Dette betyr ikke at vi overser at noen fag hører inn under flere profiler selv om de har en annen fagkode. Av praktiske årsaker har vi samlet noen av profilene som har fått lignende tilbakemeldinger fra studentene. ECO og ECN Fra samtaler med studenter fra ECO og ECN er det tydelig at de er fornøyd med tilbudet som eksisterer i dag, men at de etterspør en bedre forståelse for andre verktøy som eksisterer utenfor studietilbudet, og som de muligens kan møte i arbeidslivet. Noen av studentene identifiserer seg imidlertid ikke som de typiske studentene som går ut i konsulentbransjen, og 6

28 mener derfor at verktøyene eller metodene de lærer gjerne kan være mer akademiske. Andre mener derimot at det er viktig at de lærer nok om verktøyene som de kan møte i arbeidslivet, og etterspør også mer informasjon om hvilke konkrete verktøy som brukes på kjente arbeidsplasser som Norges Bank ol. Studentene er relativt fornøyde med ITverktøyene de lærer seg i profilen, men har et inntrykk av at de vil møte andre verktøy i arbeidslivet. De stiller seg derfor spørrende til valget av ITverktøy som er brukt i ulike fag på profilen. Videre vil de gjerne tilegne seg mer kunnskap om konkrete ITverktøy, men mener også at dette kan gjøres gjennom valgfag eller seminar. Ut fra kartleggingen av teknisk kompetanse i fagtilbudet og samtaler med instituttet, ser vi at finansprofilen er under utvikling. Denne profilen har en stor variasjon av fag, med mulighet for å velge flere tekniske fag dersom det er ønskelig. Studentene er fornøyde med tilbudet på profilen, men ønsker også at kurstilbudet jevnlig oppdateres og reflekterer etterspørselen i næringslivet. Et forbedringspotensial på denne profilen kunne vært simuleringsfag med faktisk bruk av ITverktøy for å sette opp modeller for lønn og bonus med kalkyler. Studenter vil da kunne forstå sammenhengen mellom skatt, avgift og de teoretiske rammeverkene i en digital hverdag. Dette kan gjøres så enkelt som å lære effektivt arbeid i Excel. MBM Studentene fra MBM er ikke tilfreds med nivået av teknisk forståelse eller teknisk kompetanse som de får på sin profil. De peker på at fagene i større grad kunne omfavnet ITverktøy i forbindelse med datainnsamling og markedsanalyser som de vil møte i arbeidslivet. De er imidlertid fornøyd med den teoretiske kunnskapen de har tilegnet seg gjennom profilen, og mener derfor at et bedre tilbud av ITverktøy ville løftet profilen vesentlig. STR, INB og ENE Studentene fra STR, INB og ENE skulle gjerne hatt bedre teknisk kompetanse, men ser også at det ikke nødvendigvis passer inn alle fag på profilen. De etterspør derimot at det blir en større valgmulighet innenfor rene ITfag, der man kan tilegne seg teknisk kompetanse. Studentene fra disse profilene virker interessert i å ta en sideprofil i noe mer teknisk ettersom profilene er relativt teoretiske sammenlignet med andre profiler. De etterspør imidlertid at de eksisterende fagene blir mer teknologisk rettede, og at de i større grad implementerer utviklingen som skjer innenfor Big data og Business Intelligence. Digitaliseringskurset av januar 2017 er et steg i riktig retning. Dette kurset fikk 136 påmeldte til tross for at faget hadde en begrensning på 50 studenter og økte som følge av dette til 60 plasser. MRR Tidligere studenter fra MRR etterspør flere workshops eller innleveringer der man får brukt revisjonsverktøyene som blir brukt i arbeidslivet. En av disse sier blant annet at Jeg gikk hele MRR uten å vite hva et revisjonsbevis egentlig var i praksis, med Excel. Det burde ikke være vanskelig å vise eller få oss til å teste/levere inn eller noe. De påpeker videre at de burde ha lært mer om programvare som regner automatisk fremfor manuelle beregninger for hånd, ettersom det er dette man møter i arbeidslivet. 7

29 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Arbeidsgruppen ønsker at NHH skal være den beste utdanningsinstitusjonen innenfor økonomi og forretningsforståelse i Norge. For å fortsette å være dette mener vi at NHH må følge dagens teknologiutvikling i et raskere tempo enn institusjonen har gjort til nå. Det er av studentenes interesse at NHH er best på dette, og det er også bakgrunnen for studentengasjementet som har oppstått den siste tiden. Arbeid med AACSBakkrediteringen som gjøres nå er særlig relevant i denne sammenheng. Sentralt er vurderingen av læringsmålene på programnivå. Eksempelvis er det første læringsmålet for bachelorprogrammet ved avsluttet studie skal kandidaten holde et høyt analytisk nivå og ha en faglig bredde som gjør kandidaten godt rustet til å møte utfordringer i arbeidslivet og til å kunne gå videre på masterstudier i inn og utland. I vurderingen av hvorvidt kandidatene innehar denne kompetansen mener vi det er sentralt at NHH evaluerer den faglige bredden, og hvilke kompetanse som er etterspurt av næringslivet. Det er også vår oppfattelse at det i arbeidet med akkrediteringen bør vurderes hvorvidt NHH burde ta inn et ytterlige læringsmål knyttet til digitalisering og tilhørende kompetanse. Arbeidsgruppen er videre fornøyd med at NHH allerede har satt i gang arbeidet med en digitaliseringsstrategi og flere ITrelaterte fag på bachelor og master. Vi håper vi har klart å legge frem studentenes syn på digitalisering og teknologi, både gjennom rapporten og den vedlagte undersøkelsen, på en ryddig måte. Det å holde kurstilbudet oppdatert i takt med den teknologiske utviklingen er en stor utfordring for enhver høyskole, og vår erfaring er at også andre institusjoner er usikker på hvordan veien videre blir. I kraft av den visjonen og de målene NHH har satt seg i strategien mener vi imidlertid at NHH bør gripe muligheten til å gå frem som eksempel for andre institusjoner å følge. Konkurransefortrinnet en slik proaktiv holdning til IT vil kunne medføre, vil etter vår mening danne grunnlag for en mer fremtidsrettet utdanning, og følgelig at NHH fortsetter å tiltrekke seg de beste studentene og forskerne. NHH har de siste årene satset på innovasjon, og vi mener at større fokus på tekniske kunnskaper og verktøy er forenlig med denne satsningen. Innovasjon i dag skjer ofte på grunnlag av nye digitale løsninger og produkter, En større satsning på IT vil derfor kunne være nyttig for flere fagområder som NHH satser på. Avslutningsvis vil vi også oppfordre NHH til å markedsføre sine satsninger internt og eksternt. I PBU, PMU, diverse andre utvalg og komitéer gjøres det mye bra, men det er ofte vanskelig for studentene å finne denne informasjonen. At høyskolen nå er inne i en prosess med ny strategi hvor disse temaene diskuteres er interessant for studenter, ansatte og næringslivet. Da er det viktig at det oppfordres til debatt om retning og studiets innhold. Studentene ved Norges Handelshøyskole er samfunnsbevisste og oppmerksom på endringer, og som en slik student er ingenting viktigere enn en dynamisk og fremtidsrettet utdanning. 8

30 Forhåpninger til forbedring NHH må følge dagens teknologiutvikling i et raskere tempo enn institusjonen har gjort til nå. Det bør vurderes hvorvidt NHH burde ta inn et ytterlige læringsmål knyttet til digitalisering og tilhørende kompetanse. NHH bør gripe muligheten til å gå frem som eksempel for andre institusjoner når det gjelder implementering av teknisk kompetanse og forståelse i studietilbudet. NHH bør inkludere tilbud innenfor teknisk kompetanse i sin satsning på en egen innovasjonsprofil på master. NHH bør foreta jevnlig kartlegging blant studenter og næringsliv. NHH bør ha en tydeligere, tosidig kommunikasjon med studentene når det gjelder teknisk kompetanse og forståelse i studietilbudet. Vedlegg Vedlegg 1: Undersøkelse Vedlegg 2: Kurstilbud høsten

31 10

32 VEDLEGG 1: UNDERSØKELSE Oppsummering av undersøkelsen Tidlig høsten 2016 ble det satt ned en komite i Studentforeningen ved Norges Handelshøyskole (NHHS), med formål å se på utdanningstilbudet i ITrelaterte ferdigheter og komme med forslag til endringer. Alle tall som foreligger i denne rapporten er hentet fra spørreundersøkelsen komiteen gjennomførte. Undersøkelsen ble formidlet gjennom itslearning og studentmail til studentene. De spurte inkluderer norske studenter ved NHH på master og bachelornivå. Totalt antall respondenter som fullførte hele undersøkelsen er 243, hvorav 52, 44 og 4 prosent studerer henholdsvis bachelorprogram i økonomi og administrasjon, masterprogram i økonomi og administrasjon og masterprogram i regnskap og revisjon. 57 prosent av utvalget er menn, mens 43 er kvinner. Det er viktig for komiteen å understreke at undersøkelsen ofte har for få respondenter til å trekke signifikante konklusjoner om forskjeller og sammenhenger. Undersøkelsen er gjennomført for å gi en bred kartlegging av selvrapporterte ferdigheter og interesser. Videre tror vi at undersøkelsen i enkelte deler gir en kunstig høy svarprosent i favør økt ITsatsning. Spørsmålene er formulert for å fange opp interesse, og ikke hvorvidt enkelte studenter faktisk hadde valgt et valgfag i for eksempel SQL, selv om de oppgir et ønske om å lære mer om det. Til tross for punktene over gir funnene i denne rapporten flere tydelige indikasjoner på tilstanden i studieprogrammene ved NHH. Funnene i rapporten er rapportert i følgende rekkefølge: Først med en beskrivelse av utvalget (grafikk 13), deretter de store linjene (grafikk 46) før vi gjør et forsøk på å dekomponere svarene (grafikk 79). 11

33 Grafikk 1: Kjønn fordelt på studieprogram ved NHH Grafikk 2: Hovedprofiltilhørighet for MØAstudentene 12

34 Grafikk 3: Sideprofiltilhørighet for MØAstudentene Grafikk 4: Hvor gode kunnskaper har du i følgende metoder/verktøy? 13

35 Grafikk 5: Hadde det vært nyttig å lære seg mer av følgende verktøy? Grafikk 6: Hadde du vært interessert i følgende? 14

36 Grafikk 7: Selvrapporterte ferdigheter fordelt på studieprogram 15

37 Grafikk 8: Ønsker du å lære mer om følgende verktøy/metoder? 16

38 Grafikk 9: Er du fornøyd med ITtilbudet på NHH? 17