Styrket beredskap etter 22. juli

Transkript

1 Styrket beredskap etter 22. juli Saken gjelder: Riksrevisjonens kritikk av JD. Riksrevisjonens kritikk Alvorlige svakheter i utøvelsen av samordningsansvaret svekker samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Tre av ni departementer har i liten grad fulgt opp anbefalingene fra tidligere tilsyn utført av DSB på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementets styring og oppfølging av fylkesmennenes beredskapsarbeid er mangelfull Det er utfordringer med læring etter øvelser og hendelser Svakheter ved Justis- og beredskapsdepartementets styring og oppfølging av DSB DSBs virksomhetsstyring bidrar i begrenset grad til god mål- og resultatoppnåelse JDs kommentarer til kritikken Kritikken rammer ikke samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet generelt, men deler av Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Regjeringen har iverksatt svært mange tiltak for å øke samfunnets sikkerhet og beredskap. Nedenfor kommer en rekke eksempler. Dette er ikke en uttømmende liste. Tiltak Det er vedtatt en ny instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsyn og sentral krisehåndtering, fastsatt ved kongelig resolusjon 15. juni Det er innført en årlig rapportering til Stortinget om samfunnssikkerhet og beredskap gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett. Fra 2013 gjennomføres det i større grad differensierte tilsyn basert på vurderinger av risiko og vesentlighet, og JD involverer DSB tettere i oppfølgingsarbeidet. Innføring av «brudd på krav» fra 2014 har gjort det tydeligere hva som skal prioriteres i oppfølging av tilsyn. DSB gjennomfører systematiske tilsyn med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i departementene. Regjeringen blir systematisk orientert om funn og oppfølging etter tilsyn i departementene. Rapporter fra tilsyn er offentlige ved innsyn. DSB gav i januar 2015 ut en revidert veileder for departementenes systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. DSB har i tildelingsbrevet for 2015 fått i oppdrag å evaluere tilsynsarbeidet gjennomført med departementene etter nytt tilsynsregime. Dette vil inngå i en større evaluering av tilsynsarbeidet etter tilsynsrunde tre som JD vil ta initiativ til i Evalueringene vil være et sentralt grunnlag i planleggingen av tilsynsarbeidet videre. DSB iverksatte i 2014 styringsdialogmøter med Fylkesmannen, hvor måloppnåelse og rammebetingelser for oppgaveløsningen diskuteres. En evaluering av styringsdialogmøtene viser at møtene oppleves av både DSB og fylkesmennene som gode og konstruktive, og at de bør videreføres. En ny instruks for fylkesmennenes samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid har vært på høring og forventes å tre i kraft i løpet av 2015 og tydeliggjør embetenes ansvar og oppgaver. 1

2 JD deltar i prosjektet Bedre styring av Fylkesmannen, i regi av KMD, som blant annet skal foreslå tiltak knyttet til ny styringsstruktur som ivaretar føringene som klare overordnede mål, mindre detaljstyring og færre rapporteringskrav. Strategisk koordineringsarbeid Regjeringen har jevnlige møter hvor spørsmål som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap drøftes særskilt. Regjeringen har som kollegium gjennomført beredskapsøvelser. Regjeringens sikkerhetsutvalg møtes hyppigere for å motta briefer og diskutere samfunnssikkerhet- og beredskap. Ledelsen i Justis- og beredskapsdepartementet (politisk og administrativ) briefes ukentlig om beredskapssituasjonen i et felles møte med Hovedredningssentralen, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Det gjennomføres faste månedlige møter i Kriserådet hvor overordnede beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer drøftes. JD har avholdt møter i Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet i juni og oktober 2014, og mars og mai Departementsrådskollegiet gjennomfører hvert halvår seminarer om samfunnssikkerhet og beredskap. I Sentralt totalforsvarsforum møter de mest sentrale etater og direktorater innenfor samarbeidet i Totalforsvaret. Det er bedre systematikk i evalueringen av øvelser. DSB er gitt i oppdrag å gå gjennom alle øvelser de siste 10 år for å gi en samlet analyse. I tillegg er evaluering av øvelser tema i for møter i regjeringen, sikkerhetsutvalget og andre fora. Prioriterte endringsmål for beredskapsarbeidet Antall mål for samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden er redusert til fire (4), og dette reflekteres i tildelingsbrevet til DSB for bedre ledelse og styrket ledelseskultur 2. styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering 3. kunnskapsbasert forebygging 4. redusert sårbarhet i samfunnet. DSB innførte i 2013 et ledelses og styringsverktøy som letter styring og kontroll av virksomhetens aktiviteter, styringsparametre og måloppnåelse gjennom kalenderåret. I 2014 innførte DSB en felles prosess for arbeidet med virksomhetsplanen og implementerte systematisk risikovurdering på lavere nivå i virksomheten enn tidligere. JD følger opp forventningene om god mål- og resultatoppnåelse gjennom styringsdialogen med DSB. I JD er det gjennomført en intern omorganisering som blant annet innebærer at to nye avdelinger er etablert med virkning fra 1. januar 2015: Avdeling for krisehåndtering, beredskap og sikkerhet og Avdeling for forebyggende samfunnssikkerhet og analyse. Evnen til sentral krisehåndtering er styrket med etableringen av et sivilt situasjonssenter som er døgnbemannet fra andre kvartal JD nedsatte i januar 2015 en arbeidsgruppe, hvor også POD og DSB deltok, som utredet behov for styrket samordning på direktoratsnivå. Forslaget om å opprette et krisehåndteringsforum på direktoratsnivå sendes i disse dager ut på høring. JD har fastsatt en intern strategi som beskriver innretning og ambisjonsnivå for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap for en fireårsperiode. I strategien angir JD om lag 60 punktvise tiltak som skal være styrende for departementets prioriteringer i det videre arbeidet innen samfunnssikkerhetsområdet. 2

3 Styrking av beredskapsarbeidet som Riksrevisjonen ikke har sett på: Redningstjenesten er forsterket. Det er inngått kontrakt med leverandør om innkjøp av 16 redningshelikoptre med opsjon på ytterligere 6 helikoptre. Bevilgningene til Hovedredningssentralen ble økt med 9 mill. kroner årlig i For å øke sikkerheten og bedre beredskapen er det i statsbudsjettet for 2015 lagt inn en økning til PST på 68 millioner kroner, herunder: 8,8 millioner til styrket kapasitet for å forebygge radikalisering(spaning og informasjonsinnhenting på nye kommunikasjonsplattformer og andre radikaliseringsarenaer) 8 millioner kroner til å forebygge digitale trusler og ulovlig etterretning. IKT- tiltak i PST for 31,2 millioner kroner. IKT- satsningen vil føre til et mer effektivt og målrettet PST. økning i bevilgningen til livvakttjenesten med 20 millioner kroner. Økningen skal brukes til å tilsette flere livvakter, nytt utstyr og kompetanseutvikling. Vi styrket bevilgningene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Sivilforsvaret med henholdsvis 16 og 5,4 mill. kroner i 2014 og sørget for at flere virksomheter har anledning til å benytte nødnettet. Sivilforsvaret ble ytterligere styrket med 7,3 mill. kroner i I juni 2014 lanserte vi en ny handlingsplan mot radikalisering. I april 2015 ble det lansert en ny nasjonal veileder som kommunene kan bruke i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. I tillegg arbeider Justis- og beredskapsdepartementet, i samarbeid med de andre departementene, med å gjennomgå beredskaps- og tilsynsansvar innen hele samfunnssikkerhetsområdet. Gjennom dette arbeidet vil vi få bedre oversikt over beredskapsutfordringene og behov for tiltak for å forebygge og begrense sårbarheter. Vi arbeider også for å styrke det nordiske samarbeidet om krise- og beredskapsarbeid. Tryggheten er viktig for den grunnleggende friheten til folk flest. Hverdagskriminalitet må bekjempes og samfunnet må reagere tydelig på lovbrudd og ta trusselen fra organisert kriminalitet på alvor. Følgende tiltak er allerede iverksatt for å sørge for en mer effektiv straffesakskjede: Vi har redusert antall mål og oppgaver i politiet, for å konsentrere innsatsen om kjerneoppgavene. Kommunene har fått adgang til å forby tigging på offentlig sted. Kapasiteten i kriminalomsorgen er økt tilsvarende 88 fengselsplasser i I budsjettet for 2015 er det bevilget midler til 41 nye lukkede fengselsplasser ved Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø fengsler. I tillegg har vi bevilget 20 mill. kroner i 2015 til en ny ungdomsenhet på Østlandet. Vi jobber for at flere kriminelle utlendinger skal sone straffe i hjemlandet, bl.a. ved at politiet skal følge utenlandske statsborgere som soningsoverføres til hjemlandet, og dekke utgifter til transport. Vi har gitt toll- og avgiftsetaten i oppdrag å utrede hvordan grensekontrollen kan styrkes ved å gi etaten begrenset politimyndighet. Vi har fått fjernet foreldelsesfristen for drap, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Vi har også gjennomgått vilkårene for løslatelse fra forvaring og fått hevet maksimal minstetid for forvaring, jf. Prop 96 L ( ) Endringer i Straffeloven 1902 (foreldelse og forvaring). Vi har lagt til rette for å øke bruken av frivillige og ideelle organisasjoner i kriminalomsorgen gjennom å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner med 2,5 mill. kroner i 2014 og ytterligere 2 mill. kroner i Bevilgninger/Ressurser Budsjett for politi og påtalemyndighet er betydelig styrket de siste årene. Bevilgningene til politi- og påtaleområdet er økt med om lag 545 millioner kroner fra 2012 til Pengene har blant annet 3

4 gått til styrking av PST, beredskapstroppen, cybersikkerhet og helikopterberedskap, og etablering av et beredskapssenter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble styrket med 45 millioner kroner i statsbudsjettet for Formål: Regjeringen har gitt JD et tydelig overordnet ansvar for nasjonale øvelser i sivil sektor, jf. Meld. St. 29 ( ). DSB forutsettes å koordinere planleggingen og gjennomføringen av større fullskalaøvelser som øver samvirket mellom norske og internasjonale samarbeidspartnere. DSB skal ha oversikt over øvelser i sivil sektor. Formålet var videre økt vekt på å utvikle nasjonale planverk og styrke arbeidet med oversikt over risikoforhold i samfunnet. Formålet var vel og at JDs tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap skulle styrkes jf at tilsyn er et sentralt virkemiddel i departementets utøvelse av samordningsrollen. Det er gjennomført en rekke omstillinger, moderniseringer og investeringer i Sivilforsvaret. Det er nødvendig å sikre at Sivilforsvaret har operativt materiell i tilstrekkelig mengde og kvalitet slik at det kan løse sitt forsterkningsoppdrag. Hittil er det gjennomført engangsinvesteringer på vel 100 millioner kroner. Totalbehovet er 162 millioner. Hovedredningssentralene ble i statsbudsjettet 2014 stryket med 9 mill. kroner årlig. Formålet var bl.a. å styrke HRS sin operative evne til å lede og koordinere redningsaksjoner, øke tilsynet med de lokale redningssentralene og ivareta viktige samvirkeoppgaver. Tiltak i politiet Vi har bevilget penger til 700 nye polititjenestestillinger. Fra 2015 er det innført krav til politiets responstid. Responstiden på helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss er redusert fra to timer til én time fra 1. januar Helikoptrene kan yte både transport- og håndhevelsesbistand. Varslingssystem innad i og mellom politidistriktene samt ny riksalarm er iverksatt. Ressurssituasjonen til å løse skarpe oppdrag er bedret ved blant annet pansrede kjøretøy i alle politidistrikt og fremskutt lagring av våpen i politiets biler og helikoptre. Operasjonssentralene i politiet er blitt styrket med krav til minimumsbemanninger på henholdsvis to personer ved de små og tre ved de større sentralene. Kompetansen for tjenestepersonene er styrket ved at våpentrening for politistudentene er blitt doblet, og for de uteksaminerte er det igangsatt økt trening både for den største kategorien innsatspersonell, IP4, fra 40 til 48 timer årlig, samt at det er gjennomført og fortsatt gjennomføres en betydelig heving av antall tjenestepersoner, som inngår i politiets utrykningsenhet, UEH, såkalt IP3 personell. Både PST og POD har ferdigstilt en IKT- strategi og utviklingsarbeidet på flere områder relatert til IKT er iverksatt. Forsvarets høygraderte system er koblet til PSTs graderte nett som er tilgjengelig på alle operasjonssentraler. Felles rutiner for innsats mellom nødetatene på farlige skadesteder implementeres fra våren Midlertidig bevæpning: JD har samtykket til at uniformert innsatspersonell i kategori 1, 3 og 4 kan bevæpnes med pistol frem til 7. juni Nærpolitireformen er fremlagt for Stortinget 6. mars Prop. 61 LS behandles i Stortinget 10. juni Konseptvalgutredning for Senter for politiets nasjonale beredskapsressurser ble ferdigstilt 19. mai 2015, konklusjoner fra KS1 vil foreligge 25. juni Innføringen av nødnett i politiet vil være gjennomført innen utgangen av

5 FD og JD har i 2014 etablert nye rutiner for anmodning om håndhevelsesbistand fra Forsvaret til Politiet. «Nasjonal prosedyre: Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO)» ble fastsatt med virkning fra 2. mars 2015 og vil være fullt implementert innen 1. juni Fra fikk Kripos rollen som nasjonalt kontaktpunkt for meldinger om «bombekjemikalier». Antall mannskaper i politiets utrykningsenheter, IP3, økes til 1200 innen utgangen av POD har utarbeidet en veileder for hvordan politiet på best mulig måte skal ivareta sin rolle og sitt ansvar overfor pårørende og evakuerte i en krisesituasjon med mange involverte. Opptaket på 720 nye studenter på Politihøgskolen årlig er videreført både i 2014/15 og videreføres i skoleåret 2015/16. Fra 1. juli 2014 har politiet sammen med andre beredskapsaktører fått prioritet i mobilnettet. PST har omorganisert egen virksomhet i tråd med anbefaling 25. i NOU 2012: 14. Innfasing av ny organisasjon ble ferdigstilt Felles kontraterrorsenter ble etablert i 2014 og innebærer en sterkere formell struktur for samarbeidet mellom PST og E- tjenesten innenfor kontraterrorarbeidet. Ny Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble fremlagt 10. juni tiltak med konkret oppfølgingsansvar. Blant annet er: forebyggingskontakter etablert i syv politidistrikter med særskilte utfordringer flere forskningsprosjekter er igangsatt veileder for førstelinjen er publisert rutiner for varsling til kommunene om hjemvendte fremmedkrigere er etablert Regjeringen sendte i juni 2014 på høring et lovforslag som forbyr privatpersoners deltakelse i væpnet konflikt. JD har nå saken til behandling. Responstiden på helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss er redusert fra to timer til én time fra 1. januar Helikoptrene kan yte både transport- og håndhevelsesbistand. Nærpolitireformen er fremlagt for Stortinget 6. mars Prop. 61 LS behandles i Stortinget 10. juni Konseptvalgutredning for Senter for politiets nasjonale beredskapsressurser ble ferdigstilt 19. mai 2015, konklusjoner fra KS1 vil foreligge 25. juni FD og JD har i 2014 etablert nye rutiner for anmodning om håndhevelsesbistand fra Forsvaret til Politiet. «Nasjonal prosedyre: Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO)» ble fastsatt med virkning fra 2. mars 2015 og vil være fullt implementert innen 1. juni Fra fikk Kripos rollen som nasjonalt kontaktpunkt for meldinger om «bombekjemikalier». Antall mannskaper i politiets utrykningsenheter, IP3, økes til 1200 innen utgangen av POD har utarbeidet en veileder for hvordan politiet på best mulig måte skal ivareta sin rolle og sitt ansvar overfor pårørende og evakuerte i en krisesituasjon med mange involverte. Fra 1. juli 2014 har politiet sammen med andre beredskapsaktører fått prioritet i mobilnettet. PST har omorganisert egen virksomhet i tråd med anbefaling 25. i NOU 2012: 14. Innfasing av ny organisasjon ble ferdigstilt Felles kontraterrorsenter ble etablert i 2014 og innebærer en sterkere formell struktur for samarbeidet mellom PST og E- tjenesten innenfor kontraterrorarbeidet. Budsjett PST ble i 2014 styrket med 73,6 mill. kr. blant annet til IKT, styrking av livvakttjenesten og nye stillinger. I 2015 har PST blitt styrket med 68,0 mill. kr.til livvakttjenste, IKT, spaning og innhentingskapasitet. 5

6 I revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslo regjeringen at PST blir ytterligere styrket med 63,5 mill. kroner. Det ble i 2014 bevilget 15 mill. kr. til 13 nye stillinger i politiets beredskapstropp for å styrke den nasjonale beredskapskapasiteten. Dette gir en mer robust styrke og øker beredskapstroppens evne til å håndtere flere alvorlige. Det skjerpede trusselbildet medfører behov for økt beredskap og vakthold, blant annet på Stortinget, ved demokratiske symbolbygg og andre objekter med beskyttelsesbehov i hovedstaden. Det ble derfor foreslått bevilget 38,8 mill. kroner til Oslo politidistrikt i revidert nasjonalbudsjett for I revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble det foreslått å etablere en tilskuddsordning for kommunene til lokalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, med en ramme på 10 mill. kroner. Midlene går til konkrete prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er i revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslått å bevilge 1,2 mill. kroner for å forebygge radikalisering og rekruttering av fremmedkrigere til lokale PST- enheter i politidistriktene. Dette innebærer etablering av fem nye stillinger med virkning fra 1. oktober Radikalisering, økt innslag av fremmedkrigere i norske miljøer og økende polarisering mellom ekstreme miljøer påvirker situasjonen i landet. Stadig flere personer har dratt fra Norge til Syria og Irak for å delta i kamper som fremmedkrigere. Det ble derfor bevilget 13,6 mill. kroner til etablering av til sammen 30 nye stillinger til PST til arbeid med fremmedkrigere i revidert nasjonalbudsjett for Øvelser Riksrevisjonen ble i eget brev gjort oppmerksom på at det er fastsatt at det skal gjennomføres systematisk evaluering etter alle gjennomførte øvelser og hendelser. Slike evalueringer gjennomføres rutinemessig, eksempelvis ble evalueringen etter terrortrusselen sommeren 2014 offentliggjort i ugradert versjon 12. mai Andre eksempler er sivil nasjonal øvelse 2014 (SNØ14) og øvelse Gemini som er en felles øvelse mellom justis- og forsvarssektor. Sivile nasjonale øvelser inngår i en overordnet rammeplan, der scenarier og tilnærming er basert på det nasjonale risikobildet samt funn fra tidligere hendelser og øvelser. Alle øvelsene evalueres fortløpende og læringspunktene tas inn i utformingen av nye øvingsmål for neste øvelse. DSB har i løpet av en toårsperiode gjennomført øvelser for samtlige av landets fylkesmannsembeter og det er skrevet evalueringsrapporter i etterkant hvorav konkrete forbedringspunkter er nedfelt. I august 2014 var DSB ferdig med første fase i systematiseringen av funn og forbedringspunkter fra evalueringsrapporter etter øvelser og hendelser de siste ti år. JDs samlede kriseorganisasjon øves årlig. Regjeringen har organisert arbeidet i en samfunnssikkerhets- og beredskapskjede. Denne ble presentert i Prop 1 S for 2014 sammen med ny målstruktur. Planverk og støttesystemer Sivilt Beredskapssystem (SBS) er revidert. Ny versjon ble vedtatt i statsråd april 2015, og revisjonen ble gjort sammen med revisjonsarbeidet av beredskapsplanverk for Forsvaret (BFF). JDs interne kriseplan revideres nå årlig, og siste versjon er fra 1. januar I siste revisjon ble det blant annet innarbeidet et tydeligere skille mellom JDs sektoransvar og lederdepartementsansvar. 6

7 For å sikre felles situasjonsbilde ved kriser og hendelser ble det i 2014 utarbeidet en revidert mal for situasjonsrapportering for departementsfelleskapet, og er lagt inn i KSE- CIM. I 2013 ble øvingsforum for justissektoren opprettet med relevante avdelinger i JD i tillegg til POD og DSB. Øvingsforum utformet i 2013 og 2014 årsrapport med oversikt over læringspunkter fra gjennomførte nasjonale øvelser til bruk i oppfølgingsarbeidet med utforming av nye øvingsmål. Andre sikkerhetstiltak Områder hvor det er bevilget midler: Etablere gradert samband for departementene og Fylkesmannen. Det ble bevilget 12. millioner kroner i Et lavgradert IKT system er under utrulling og ferdigstilles i løpet Det er implementert et lavgradert mobiltelefonsystem. Sikring av de midlertidige lokalene til departementene. Det er lagt ned betydelige ressurser for sikring av JDs lokaler i Nydalen. Midler til slik sikring er bevilget over KMDs budsjett. Revisjon av sikkerhetsloven: Forslag til endringer i gjeldende lov er på departementsforeleggelse med sikte på fremleggelse for Stortinget i løpet av året. Lovarbeid Stortinget har vedtatt å gjøre det straffbart å forberede terrorhandlinger, motta terrortrening og delta aktivt i terrororganisasjoner. Endringene trådte i kraft 21. juni Vi har endret passloven slik at politiet har hjemmel til å benytte opplysninger fra passregisteret for å forebygge eller etterforske en handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. JD har avklart at PST kan utlevere informasjon fra kommunikasjonskontroll til E- tjenesten når det skjer til formål som nevnt i politiloven 17 f, som blant annet omfatter bevis for en terrorhandling (jf. anbefaling 28 fra 22. juli- kommisjonen). Tolloven er endret slik at slik at tollvesenet kan utlevere opplysninger til politiet i flere tilfeller. Politilovens bestemmelser om bistand fra Forsvaret er foreslått endret, og er til behandling i Stortinget. Departementet arbeider med ny våpenlov. Utkastet har vært på høring. Det samme gjelder utkast til ny våpeninstruks. Det arbeides med delproposisjon 2 om politiets bruk av skjulte tvangsmidler etter høringen av Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll. Ventes første halvår Første delproposisjon ble fremmet våren 2013 og vedtatt av Stortinget 20. juni Regjeringen har sendt på høring et lovforslag som forbyr privatpersoners deltakelse i væpnet konflikt. Den nye straffeloven er vedtatt innført fra 1. oktober Utvalg/kommisjoner/prosjekter/handlingsplaner/meldinger Stortingsmelding om Samfunnssikkerhet overlevert Rapport fra 22. juli- kommisjonen overlevert Gjennomgang av PST av Traavik- utvalget. Over 50 forslag til forbedringer overlevert 3. desember Politianalysen overlevert Stortingsmelding om terrorberedskap lagt fram for Stortinget 20. mars Det er iverksatt en konseptvalgutredning for et beredskapssenter for de nasjonale beredskapsressursene som nå inne i fasen for KS1. Ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme kom 10. juni

8 Syv politidistrikt har ansatt egne koordinatorer som skal arbeide mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er igangsatt et forskningsprosjekt i samarbeid med KS og Justis- og beredskapsdepartementet for å kartlegge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene. JD har satt i gang forskningsprosjekt om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. Prosjektet gjennomføres av Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, og skal være ferdig i juni Bakgrunn for prosjektet er behovet for mer kunnskap om norske fremmedkrigere som har reist til Syria og deres kapasitet og intensjon om å bruke vold etter at de returnerer til Norge. Det er etablert et formelt nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme. Formålet er blant annet å sikre effektiv informasjonsutveksling mellom nordiske land om forebygging av voldelig ekstremisme. En felles samarbeidsavtale mellom disse landene ble signert 26. januar Det er etablert et nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier på Kripos. Tiltak under utarbeidelse Lovforslag om kriminalisering av fremmedkrigere fremmes etter planen i mai/juni Vurderingen om opprettelse av en nasjonal skalerbar operasjonssentral må ses i sammenheng med nærpolitireformen. Alle skjermingsverdige objekter i justissektorene er sikret i henhold til sikkerhetsloven. Etablering av langsiktige permanente sikringstiltak for enkelte skjermingsverdige objekter gjenstår. 8