Referat fra møte i NUIT

Transkript

1 Møte 2/2017 Dato 31. mai Tid 10: Sted Referat fra møte i NUIT Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e- helse) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Per Olav Skjesol (Helse Midt-Norge RHF) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Jan-Arild Lyngstad (Helsedirektoratet) Morten Laudal (Fastlegerepresentant) side 1 Erik Hansen (Helse Vest RHF) Line Richardsen (KS) Kari Støfringsdal (Flora kommune) Halvar F. Bergby (Kreftforeningen) Bård Seiersnes (Helse Sør-Øst RHF) Anita Schumacher (Helse Sør-Øst RHF) Wenche P. Dehli (Kristiansand kommune) Ikke tilstede Endre Sandvik (Oslo kommune) Marit E. Larssen (Giske kommune) Øvrige Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Anette Jacobsen (Helsedirektoratet) Finn Gjerull Rygh (Oslo Economics) Nina Bjørlykke (Nasjonal IKT) Stein Schatvet (Oslo kommune) Direktoratet for e-helse Inga Nordberg Hilde Lyngstad Bodil Rabben Camilla Smaadal Frank Gander Christian Mjaanes Are Muri Vidar Mikkelsen Kristin Bang Lene Skjervheim Pernille Skogseth Jarle Øvretveit Strømmen Sak Tema Sakstype (min) 13/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra /17 Orientering fra Direktoratet for e-hele Orientering 15/17 Produktstrategier: Orientering Kjernejournal, e-resept, Helsenorge og grunndata 16/17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting 17/17 Finansieringsmodeller Drøfting 18/17 Tilleggsoppdrag fra HOD til Direktoratet for e-helse: Drøfting IKT organisering i helse- og omsorgssektoren 19/17 Evaluering av Produktstyret til Helsenorge Drøfting 20/17 Orientering fra sektoren Orientering 21/17 Eventuelt Sak Tema Sakstype 13/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra Ingen kommentar til innkalling og dagsorden. Det ble kommentert at setningen «Det har man i stor grad lykkes med» bør strykes fra referatet fra under sak 3/17 i avsnitt 2. NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering

2 Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, orienterte om status for nasjonalt e-helsearbeid. Nasjonal e-helsestrategi: Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet i mars Det er viktig at sektoren kommuniserer og benytter strategien i eget arbeid. Strategien skal revideres hvert år i samarbeid med sektoren. Nasjonal arkitekturstyring: Med bakgrunn i e-helsestrategien er det etablert et nasjonalt arkitekturstyringsprosjekt med fire delprosjekter. Et resultat av prosjektet er at prosjektet «Elektronisk helsekort for gravide» er satt på vent frem til veikartet fra arkitekturstyringsprosjektet er klart høsten Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra HOD å gjennomføre et arbeid på informasjonssikkerhet. Direktoratet er i dialog med HOD om å konkretisere oppdraget. Det ble kommentert at det er viktig å ikke la informasjonssikkerhet bli et helsesektorproblem ettersom dette er relevant for alle bransjer. Videre ble det kommentert at dette må ses i sammenheng med Normen og ny personvernsforordning. Det kom også innspill på at det er ønskelig at dette ses opp i mot «Én innbygger én journal» (EIEJ). Finansiering: Nye finansieringsmodeller vil ikke være virksomme for 2018, men det jobbes for få dette til for Man jobber nå i ulike kanaler for å sikre finansiering for Én innbygger én journal: Det jobbes nå med finansieringsmodeller i et eget spor, og finansieringsmodeller i kommunal sektor er meget krevende. Det er blitt holdt fire gode oppstartsmøter med kommunene på dette, og det er en kontinuerlig prosess knyttet til beslutninger rundt kommunal løsning. Helsedataprogrammet: Direktoratet for e-helse har inngått et samarbeid med Forskningsrådet om nasjonal helseanalyseplattform for å kunne utnytte registrene bedre. NUIT tar saken til orientering. 15/17 Produktstrategier: Kjernejournal, e-resept, Helsenorge og grunndata Bodil Rabben og Hilde Lyngstad, Direktoratet for e-helse, orienterte om produktstrategi for e-resept, kjernejournal, Helsenorge og grunndata. Orientering side 2

3 Generelle innspill: Det ble stilt spørsmål til hvor man står i prosessen rundt produktstrategiene, og hvor disse vedtas. Direktoratet for e-helse orienterte om at de er besluttet internt. Det ble kommentert at dersom dette kun skulle være en orienteringssak for NUIT, burde man tydeliggjøre hva som er hensikten med NUIT og hva som er utvalgets mandat. NUIT ønsker å bidra til beslutninger, og ikke kun være en referansegruppe som blir orientert. NUIT uttrykte støtte til den strategiske retningen i produktstrategiene, men kommenterte at det hadde vært ønskelig at de i større grad tok utgangspunkt i pasienten og synliggjør gevinster på en bedre måte. E-resept og kjernejournal: Det ble kommentert at det er viktig å se prosjekter knyttet til legemiddelfeltet i sammenheng. Det ble videre svart ut at dette er ivaretatt gjennom pasientens legemiddelliste med oversikt over avhengigheter til andre prosjekter og tiltak innenfor området. Det ble stilt spørsmål til om tiltakene, f.eks for å sikre kvalitet, er beskrevet på et mer detaljert nivå som kan kommuniseres ut mot klinikere. Direktoratet for e-helse orienterte om at det håndteres i prosjekter, f.eks «Kvalitet i e-resept». Helsenorge: Det ble uttrykt bekymring rundt om satsningene rundt Helsenorge og velferdsteknologi ikke sees godt nok i sammenheng. Det ble stilt spørsmål til hvordan Helsenorge skal forholde seg til valg av leverandør og deres tilbud innen innbyggertjenester i Helseplattformen. Direktoratet for e-helse svarte at dette arbeides det med i nasjonale særtema. Det ble til slutt kommentert at strategiske vurderinger fra Direktoratet for e-helse må ta pasientmobilitet inn over seg. Dette ivaretas gjennom produktstrategiens beskrivelse av basistjenester som skal være tilgjengelig for alle innbyggere på Helsenorge. Grunndata: Det kom ingen spesifikke kommentarer eller innspill til grunndata. NUIT tar produktstrategi for e-resept, kjernejournal, Helsenorge og grunndata til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 16/17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting Kristin Bang og Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om status for 2017-porteføljen og ønsket å drøfte følgende punkter: side 3

4 Hvilke prosjekter og programmer er avhengig av nasjonal innsats og bør derfor inkluderes i den nasjonale e- helseporteføljen Prosess for å lande prioritering for 2018, inkludert hvordan øke kvalitet på analysene som legger grunnlag for prioriteringen, og kriterier for prioritering Kommentarer til 2017-porteføljen og gevinstrealisering: Nina Bjørlykke, Nasjonalt IKT, informerte om at prosjektet «Ny teknologi AMK» er stoppet pga. stor kompleksitet og høy risiko. Det kom innspill på at gode kost-/nyttevurderinger er nødvendig for å sikre riktig prioritering av IT-prosjekter. Disse må inkludere kostnadene i realiseringsfasen og drift og forvaltning. Angående gevinstrealisering kom det innspill på at Velferdsteknologiprogrammet har fokusert på gevinstrealisering helt fra starten av, og metodikken derfra bør kunne gjenbrukes. Kommentarer til prioritering for 2018: Det kom innspill på at det er ønskelig med en presentasjon med hovedformål med nye prosjekter, samt avhengigheter, grensesnitt og sammenhenger mellom prosjekter. Det ble kommentert at prosjektet «En vei inn» (Helsedirektoratet) savnes her ettersom det gjennomføres en høringsrunde på dette i sektoren nå. Det avklares videre at dette prosjektet vil bli meldt inn når høringen er ferdigstilt og prosessen videre er avklart. Det kom innspill på at finansieringen til Velferdsteknologiprogrammet bør økes betraktelig. Det ble kommentert at også virksomhetenes ledelse bør ta ansvar for å gjøre prioriteringer, og at dette ikke kun kan skje på nasjonalt nivå. Det kom innspill på at pasientenes legemiddelliste er det viktigste tiltaket og det bør gjøres i fellesskap. Det ble kommentert at det er utfordrende når de finansielle rammene ikke er kjent når man prioriterer. Samtidig ble det kommentert at rammen er i stor grad kjent og at det viktigste er å vurdere risiko og kost/nytte. Det ble kommentert at det er svært mye som skjer i parallelle, og at dette kan svekke gjennomføringsevnen. Direktoratet for e-helse kommenterte at det er ønskelig å til neste år oppsummere hvor langt man har kommet i realiseringen av strategien. side 4

5 NUIT stiller seg bak foreslått prosess for prioritering av nasjonal e-helseportefølje for NUIT tar for øvrig saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 17/17 Finansieringsmodeller Drøfting Finn Gjerull Rygh, Oslo Economics, orienterte om finansieringsmodeller. Direktoratet for e-helse ønsket drøfting av fordeler og ulemper ved en generell finansieringsmodell for forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader for kjerneløsninger. Det ble kommentert at det er grunn til å tenke at egenfinansiering er det beste alternativet av to grunner: 1) pengene kommer uansett fra staten, og 2) brukerfinansiering gjør ikke nødvendigvis aktørene til mer krevende kunder. Det kom innspill på at en bør finne virksomheter som kan lånefinansiere for å ta puklene, og benytte brukerfinansiering for bruk av disse. Utfordringen er at det er vanskelig å få brukerfinansiering up-front. Videre ble det kommentert at dersom man skal gjøre dette må det være fordi brukersiden påvirker volum og dermed kost. Det ble kommentert at det er vanskelig å se begrunnelsen for dette, og det kan føre med seg byråkrati og mindre nytte. NUIT tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 18/17 Tilleggsoppdrag fra HOD til Direktoratet for e-helse: IKT organisering i helse- og omsorgssektoren Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om mottatt tilleggsoppdrag fra HOD om IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren. Hensikten med saken var å orientere om innretning og starte en drøfting om foreløpige vurderinger med NUIT. Drøfting Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om deloppdraget «Myndighetsrollen». Drøfting av myndighetsrollen: Det ble kommentert at det blir viktig å rydde i de to rollene; myndighetsrollen og leverandørrollen. Myndighetsrolleposisjonen man ønsker å ta i fremtiden vil kreve mye mer enn posisjonen man har i dag. Det ble uttrykt enighet rundt at det er krevende å besitte begge rollene samtidig. Det ble kommentert at det er viktig å se på områder som kan overlappe med andre myndighetsorgan, f.eks innen helsefaglig standardisering. Videre ble det kommentert at hensikten med oppdraget oppfattes å være at man ønsker en mer helhetlig vurdering av alle aktører innen IKT i sektoren, og at dette kan være starten på side 5

6 større endringer. Det ble kommentert at troverdighet og omdømme er viktig dersom man skal evne å styre, og ressursene må brukes riktig. Videre ble det kommentert at en bør tenke på risiko, og at det blant fastlegene er større tro på små skritt enn på større prosjekter grunnet risiko. Det kom innspill på at grunnmuren er det aller viktigste, og mindre kontroversiell siden den ikke går inn i virksomhetenes ansvarsområder. Det kan derfor være et bra sted å starte. Christian Mjaanes, Direktoratet for e-helse, orienterte om underoppdraget som omhandler leverandørrollen og leverandørmodeller. Drøfting av leverandørrollen og leverandørmodeller: Kjennetegn ved og kategorisering av nasjonale løsninger: Det ble kommentert at det er virkeflaten og ikke kategorien som avgjør om det er en nasjonal løsning eller ikke. Det ble kommentert at Helseanalyseplattformene er en type nasjonal løsning, men registrene har forskjellige typer formål og er ikke nødvendigvis nasjonale løsninger. Det ble kommentert at kommunene må forholde seg til nasjonale felleskomponenter, og at prinsippene knyttet til disse f.eks fra Digital Agenda bør vurderes. Videre ble det kommentert at felleskomponenter, metadata og masterdata bl.a. kan være nasjonale løsninger. Det ble kommentert at listen over nasjonale løsninger ikke vil være statisk. Den vil være dynamisk ettersom det som starter som lokale løsninger kan vokse seg til å bli nasjonale fellesløsninger. Nasjonal tjenesteleverandørs primære oppgaver: Det kom innspill på at klammen på foilen som beskriver roller og oppgaver bør flyttes litt mot høyre hvilket vil si at den bør bevege seg mer inn i oppgaver knyttet til realisering. Videre kom det innspill på at arkitekturstyring derimot bør være en del av myndighetsrollen, og dermed ligge utenfor klammen. Organisering av en nasjonal tjenesteleverandør: Det kom innspill på at det å være i posisjon til å skaffe finansiering bør være et viktig premiss for organisering. Det kom også innspill på at RHF/HF i realiteten har større nærhet til statsforvaltningen enn statsforetak. Leveranseoppgaver som vil kunne bero i den sentrale forvaltningen: Det ble kommentert at det virker rimelig at noe vil kunne bero i den sentrale forvaltningen i Norge. Det ble også kommentert at det private markedet også må kunne utnyttes inn i dette arbeidet. Modellen bør legge til rette for dette. Det ble videre side 6

7 kommentert at det savnes refleksjoner rundt anskaffelsesregelverk. Are Muri, Direktoratet for e-helse, orienterte om vurderinger fra prosjekt EIEJ. NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med seg innspill i det videre arbeidet. 19/17 Evaluering av produktstyret til Helsenorge Drøfting Bodil Rabben, Direktoratet for e-helse, orienterte om evalueringen av Produktstyret for Helsenorge og ønsket å få innspill til bevarings- og forbedringspunkter. Det ble stilt spørsmål om produktstyrene egentlig bør jobbe med finansiering eller om dette heller bør løftes til NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Det ble kommentert at man opplevde at evalueringen som ble lagt frem i møtet ikke var gjort i forhold til mandatet som foreligger. NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Det anbefales at Produktstyret for Helsenorge fortsetter som før. 20/17 Orientering fra sektoren: Orientering fra KS om sentral styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering Line Richardsen, KS, orienterte om sentralt styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering. Orientering Det arbeides med å etablere en finansieringsmekanisme som gjelder felles kommunale digitaliseringsprosjekter. Pengene settes i en «fondslignenede» ordning som brukes på prosjekter som KommIT-rådet prioriterer. Kriteriene for å bruke av «fondet» er at midlene skal dekke IKT-utvikling på kommunesiden som er av nasjonal betydning. Det er også en forutsetning at kommunene selv bidrar med midler, og at midler føres tilbake i fondet når kommunene tar løsninger i bruk. NUIT tar saken til orientering. 21/17 Eventuelt Ingen saker til eventuelt. side 7