Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD)"

Transkript

1 Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2017 Dato 13.september 2017 Tid Kl Sted Radisson Blu Airport, Gardermoen Medlemmer Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Lars Vorland (Helse Nord RHF) Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Inger Østensjø (KS) Nina Mevold (Bergen kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Lilly Ann Elvestad (FFO) Ivar Halvorsen (fastlegene) Steffen Sutorius (DIFI) Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD) Sak Tema Sakstype 28/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 29/17 Godkjenning av referat fra møtet 22.juni 2017 Godkjenning 30/17 Orientering fra Direktoratet fra e-helse Orientering 31/17 Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Drøfting 32/17 Tilleggsoppdrag: Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting 33/17 Nasjonal e-helseportefølje prioriteringskriterier for 2018 Tilslutning 34/17 Velferdsteknologisk knutepunkt Tilslutning 35/17 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 28/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 29/17 Godkjenning av referat fra møtet 22.juni 2017 Godkjenning Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet 22.juni Vedlegg 1: Referat fra møtet i Nasjonalt e-helsestyre 22.juni /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering Direktoratet for e-helse ved Christine Bergland orienterer om status for Prosjekt Én innbygger én journal Informasjonssikkerhet ved bruk av private underleverandører SNOMED CT Nasjonale kunnskapsbehov side 1 Vedlegg 2: Status for Prosjekt Én innbygger én journal Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 31/17 Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Drøfting Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra HOD å utrede Direktoratet for e-helses myndighetsrolle og leverandørfunksjon for IKT-organisering i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med saken er å drøfte foreløpige anbefalinger og få innspill fra aktørene før endelig rapport utarbeides og oversendes til Helse- og Vedlegg 3: Toppnotat Vedlegg 3a: Anbefalinger

2 omsorgsdepartementet 15. oktober Vedlegg 3b: Bakgrunnsinformasjon Forslag til vedtak: Direktoratet for e-helse tar med seg innspill fra møtet i Nasjonalt e- helsestyre i det videre arbeidet med ferdigstilling av rapporten. 32/17 Tilleggsoppdrag: Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting Direktoratet for e-helse skal gi sine anbefalinger til HOD om finansiering Vedlegg 4: av nasjonale e-helseoppgaver. Anbefalingene skal leveres 15.oktober. Toppnotat Hensikten med saken er å diskutere de foreløpige anbefalingene. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre ber Direktoratet for e-helse ta innspill fremkommet i møtet til orientering. 33/17 Nasjonal e-helseportefølje prioriteringskriterier 2018 Tilslutning Formålet med saken er at Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg prioriteringskriteriene for Følgende prioriteringskriterier anbefales med vekting av 2018-porteføljen: 1. Strategisk tilknytning (60 prosent) 2. Nytteverdi (20 prosent) 3. Risiko (20 prosent) Vedlegg 5: Toppnotat Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg prioriteringskriterier til bruk for prioritering av nasjonal e-helseportefølje /17 Velferdsteknologisk knutepunkt Tilslutning Oslo kommune har startet et initiativ, kalt velferdsteknologisk informasjonsknutepunkt (evik), som skal samordne integrasjon mellom nye velferdsteknologiske løsninger og eksisterende fagsystemer/epj i kommunen. Dette initiativet har nå blitt nasjonalt og kan brukes av alle kommuner. Det har resultert i en strategi for realisering av et slikt nasjonalt knutepunkt. Vedlegg 6: Toppnotat Vedlegg 6a: Realiseringsstrategi for velferdsteknolog isk knutepunkt. Hensikten med saken er at Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg strategien for velferdsteknologisk knutepunkt. Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg realiseringsstrategien for velferdsteknologisk knutepunkt. 35/17 Eventuelt Orientering side 2

3 VEDLEGG: Vedlegg 1, sak 29/17: Referat fra møtet i Nasjonalt e-helsestyre 22.juni 2017 Vedlegg 2, sak 30/17: Status for Én innbygger én journal Vedlegg 3, sak 31/17: Toppnotat om IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Vedlegg 3a, sak 31/17: Anbefalinger Vedlegg 3b, sak 31/17: Bakgrunnsinformasjon Vedlegg 4, sak 32/17: Toppnotat om finansieringsmodeller for e-helse Vedlegg 5, sak 33/17: Toppnotat om Prioriteringskriterier for 2018 Vedlegg 6, sak 34/17: Toppnotat om Velferdsteknologisk knutepunkt Vedlegg 6a, sak 34/17: Realiseringsstrategi for velferdsteknologisk knutepunkt side 3

4 Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2017 Dato 22. juni 2017 Tid 22. juni kl Sted Radisson Blu Airport, Gardermoen Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Ikke tilstede Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Lilly Ann Elvestad (FFO) Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD) Direktoratet for e-helse Inga Nordberg Vidar Gjellestad Mikkelsen Lene Skjervheim Are Muri Pia Braathen Schønfeldt Ola Jøsendal 1 Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Inger Østensjø (KS) Nina Mevold (Bergen kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Steffen Sutorius (DIFI) Ivar Halvorsen (fastlegene) Lars Vorland (Helse Nord RHF) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Bodil Rabben Kristin Bang Camilla Smaadal Pernille Skogseth Christian Mjaanes Sak Tema Sakstype 17/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 18/17 Godkjenning av referat fra møtet mars 2017 Godkjenning 19/17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting 20/17 Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting 21/17 Tilleggsoppdrag: IKT-organisering Drøfting 22/17 Komparativ analyse av RHF-ene, del av oppdrag IKT-organisering Orientering 23/17 Produktstyret for Helsenorge Orientering 24/17 Helsedataprogrammet Orientering 25/17 KS orienterer om fond for digitalisering Orientering 26/17 sak 1-3 Styringsgruppesaker: Program «Èn innbygger èn journal» Tre saker med egne vedtak Vedlegg 1 Drøfting/ tilslutning 27/17 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 17/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Herlof Nilssen er møteleder Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 18/17 Godkjenning av referat fra møtet mars 2017 Godkjenning Sak 5/17: Det står skrevet i referatet at Bjørn Astad presiserer at eventuelle omorganiseringer skal gjøres i dialog med aktørene. Det ble

5 kommentert at det er ønskelig at det heller står forslag til omorganisering. I tillegg står det skrevet at den mest aktuelle kandidaten til nasjonal leverandørrolle er Norsk Helsenett, og det er ønskelig at det heller står at én aktuell kandidat kan være Norsk Helsenett. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre ber om at Direktoratet for e-helse innarbeider innspillene til referatet, og godkjenner referat fra møtet mars /17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting Vidar Mikkelsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om status for porteføljen og ønsket å drøfte følgende punkter: Hvilke prosjekter og programmer er avhengig av nasjonal innsats og bør derfor inkluderes i den nasjonale e-helseporteføljen. Prosess for å lande prioritering for 2018, inkludert kriterier for prioritering. Det ble kommentert at: Det er ønskelig å benytte de samme kategoriene for prioritering for 2018 som for 2017 og begrepene prioriteringskategorier og prioriteringskriterier blir tydeliggjort og forklart hvordan de vil bli brukt. Det er viktig å få inn prosjekter i porteføljen tidlig, selv om det ikke foreligger et konkret oppdrag, for å sikre transparens. Det er viktig at flere initiativ fra sektoren inkluderes i den nasjonale porteføljen for å kunne identifisere avhengigheter og for å kunne tilpasse veikart for arbeidet knyttet til nasjonal grunnmur for digitale tjenester, jf. Direktoratet for e-helse. Det er ønskelig med en tydeliggjøring av saken i neste møte. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak foreslått prosess for prioritering for 2018 og ber om ny sak om nasjonalt porteføljestyring i møtet i september Nasjonalt e-helsestyre tar for øvrig saken til orientering. 20/17 Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting Finn Gjerull Rygh, Oslo Economics, orienterte om finansieringsmodeller. Direktoratet for e-helse ønsket å drøfte fordeler og ulemper ved en generell finansieringsmodell for forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader for kjerneløsninger. Direktoratet for e-helse kommenterte at dagens modell med kun statlig finansiering ikke er skalerbar og bærekraftig. Direktoratet ønsker å utfordre HOD på hvordan de har tenkt seg dette fremover, og foreslå modell som fungerer på kort/mellomlang sikt. Nasjonalt e-helsestyre ser behovet for finansieringsmodeller hvor sektoren bidrar, men det er viktig at modellene ikke gir negative incentiver til aktører som tar i bruk løsningene først. Flere elementer må analyseres og drøftes før man lander på en modell. Det må også ses i sammenheng med Én innbygger én journal. Det ble kommentert at: Det er problematisk å gå fra en modell der staten finansierer alt til en modell der staten ikke finansierer noe. Det bør være en 2

6 kombinasjon av statsfinansiering og brukerfinansiering. Måten prissettingen i Norsk Helsenett skjer på er uheldig. Sektoren bør ha innflytelse. I tillegg må dette ses i sammenheng med fremtidig nasjonal leverandørfunksjon. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 21/17 Tilleggsoppdraget fra HOD til Direktoratet for e-helse: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Inga Nordberg og Christian Mjaanes, Direktoratet for e-helse, orienterte om Tilleggsoppdraget om IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren som Direktoratet for e-helse har mottatt fra HOD. Hensikten med saken er å orientere om innretning og starte en drøfting om foreløpige vurderinger. Det ble kommentert at: Drøfting De samme problemstillingene er aktuelle i Prosjekt Én innbygger én journal og at disse arbeidene koordineres. Premissgiverrollen ikke bør ligge hos en leverandør. Eierskap av nasjonale løsninger ble styringsmekanismer for en nasjonal tjenesteleverandør ble drøftet. Man også har kommunalt eide felleskomponenter som er viktige for nasjonale løsninger. Her vil det være grensesnitt som må ses i sammenheng. Det tverrsektorielle må også drøftes i forbindelse med leverandørfunksjon. I diskusjonen om hvilke roller direktoratet for e-helse må utvikle, ble det kommentert at: Direktoratet for e-helse har for mye fokus på leverandørrollen og at Direktoratet heller bør rendyrke myndighetsrollen og bli en tydeligere premissgiver. For Direktoratet for e-helse at det er krevende å få midler og fokus til myndighetsrollen dersom man fortsetter i rollen som tjenesteleverandør. På den annen side ble det kommentert at det er flere fordeler med fortsatt å beholde kraften som det å kunne være tjenesteleverandør gir. Det ble uttrykt enighet rundt at det er viktig å benytte anledningen til å rydde opp og tenke myndighet og premiss på en side og leverandør på den andre siden og at det er viktig å belyse hvordan man kan gjøre dette stegvis. Det ble kommentert fra Direktoratet for e-helse at det er en god del premisser som må på plass før flytting av plattformer kan gjennomføres. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med seg innspill inn i det videre arbeidet. 22/17 Komparativ analyse av RHF-ene, del av oppdraget IKT-organisering Orientering Are Muri, Direktoratet for e-helse, orienterte om at Direktoratet har fått i oppdrag å oppdatere komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, jf. rapport i Rapporten må sees i 3

7 sammenheng med direktoratets øvrige oppdrag knyttet til IKTorganisering. Det ble kommentert at den siste delen av rapporten kan utvides og nyanseres mer slik at den reflekterer rundt Direktoratet for e-helses etablering og effekt av dette på Nasjonalt IKT. Det ble poengtert at de RHF-enes ulike utgangspunkt på IKT-området bør synliggjøres og at det er pågående felles aktivitet knyttet til avtalespesialister. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med seg innspill i det videre arbeidet. 23/17 Produktstyret for Helsenorge Orientering Bodil Rabben, Direktoratet for e-helse, orienterte om Produktstyret for Helsenorge og evaluering av dette. Valg av ny leder er utsatt og Bodil Rabben fungerer som leder av leder av produktstyret inntil ny leder er på plass. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering. 24/17 Helsedataprogrammet Orientering Bodil Rabben og Alexander Gray, Direktoratet for e-helse, orienterte om status i programmet og sentrale deler av styringsdokumentet. Det ble kommentert at: Det er en utfordring at man forutsetter at registrene utvikler og moderniserer seg. Mange av registrene har budsjettkutt og det er viktig å være oppmerksom på dette fremover. Det ble videre kommentert at det vil være nyttig at programmet kommenterer på hvordan registerfeltet fungerer. Det bør tydeliggjøres hvem som beslutter konseptutredningen. Det er ønskelig med god meldestruktur som er inkorporert i EPJsystemene til fastlegene. Det kom innspill på at det bør fokuseres på kommunikasjon og synliggjøring av gevinster for aktørene i større grad. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre er orientert om status i Helsedataprogrammet samt styringsdokumentet. 25/17 Orientering fra KS om sentral styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering Inger Østensjø og Arild Sundberg, KS, orienterte om sentralt styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientert. Orientering 26/17 Styringsgruppesaker: Prosjekt Én innbygger én journal Orientering Det ble lagt frem tre følgende saker med egne vedtak: Nr.1 Status for arbeidet Are Muri, Direktoratet for e-helse, presenterte status for arbeidet. Det ble kommentert at det er ønskelig med en orientering om risiko 4

8 Nr.2 knyttet til særtema (jf. vedtak fra sak 9/17-4). Veikart: Det ble kommentert at: Det må tydeliggjøres i Veikart 1 hvordan samhandling på tvers av kommune og spesialisthelsetjenesten skal ivaretas. Veikartet eventuelt skal til vurdering i regjeringen i Dersom det skal være en regjeringsbeslutning på Veikartet tidlig i 2018, så er ikke RHF-enes situasjon knyttet til EPJ avklart før det. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. Løsningsbeskrivelse av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Are Muri, Direktoratet for e-helse, orienterte om status for arbeidet med løsningsbeskrivelsen, foreløpige funn/problemstillinger og prosess for videre arbeid med løsningsbeskrivelsen. Det kom innspill på at: Personer med funksjonshemming, som er en veldig sentral gruppe, må bedre inn i kartleggingen. Det anbefales prosjektgruppen å snakke med de som jobber med kommunale plattformer og KommIT-rådet. Orientering Det ble kommentert at delingen «Barnevern kommune» og «Barnevern stat» bør synliggjøres». Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill i videre arbeid. Nr.3 Styring, organisering og finansiering Drøfting og tilslutning Are Muri, Direktoratet for e-helse, ønsket å drøfte ulike modeller for styring og organisering av gjennomføringen av programmet i dets ulike faser. Direktoratet ønsket også innspill på identifiserte modeller for styring og organisering, samt innspill på vurderingen gjort av prosjektstyret. Angående leverandørrollen kom det innspill på at en leverandør ikke skal ha ansvar for styring ettersom det er en premissgiverfunksjon. I tillegg ble det kommentert at det foreløpig ikke er realistisk med etablering av en nasjonal kommunal tjenesteleverandør. Nasjonalt e-helsestyre fremhever viktigheten av en rask avklaring knyttet til nasjonal leverandørfunksjon. Angående finansiering ble det kommentert at gjennomføring av målbildet om «Én innbygger én journal» forutsetter investeringsmidler utover eksisterende økonomiske ramme. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre vurderer at den mest aktuelle modellen krever etablering av en nasjonal tjenesteleverandør, samt at styringen av tiltaket for realisering av «Én innbygger én journal» bør plasseres i Direktoratet for e-helse. 5

9 Nasjonalt e-helsestyre peker på nødvendigheten av en rask avklaring av nasjonal tjenesteleverandørfunksjon. Anbefalingen bør inngå som en del av det beslutningsunderlaget som skal oversendes HOD. For å realisere målbildet i «Én innbygger én journal» understreker Nasjonalt e-helsestyre nødvendigheten av økt statlig finansiering og viser til forutsetning i vedtak i sak 23/16. 27/17 Eventuelt Ingen saker under eventuelt. 6

10 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Orientering Vedlegg 2 Fra Saksbehandler Ola Jøsendal Anita Lindholt Prosjekt Én innbygger én journal Sak Type Tema Forslag til vedtak Vedlegg 30/17 Orientering Status for arbeidet Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. Sak 30/17: Orientering fra Direktoratet for e-helse- Prosjekt Én innbygger én journal Forslag til vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. Fremdrift er iht. plan og budsjett. Prosjektet jobber frem vurderinger og anbefalinger for behandling i Prosjektstyre og Nasjonalt e- helsestyre Kort om status per hovedaktivitet: 1. Veikart for realisering av en «felles løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» og det nasjonale målbilde. Anbefalinger skal overleveres Helse- og omsorgsdepartementet i 2017, jf. sak 26/17-3 i Nasjonalt e-helsestyre. Arbeidet legger til grunn anbefalinger fra utredningen januar 2016 og regjeringens behandling i juni Vurderinger omfatter avklaring av strategier, investeringsplaner og fremdriftsplaner i spesialisthelsetjenesten, samt vurdering av avhengigheter til andre nasjonale løsninger og tiltak. Sammenlignet med vurderinger fra 2015 og 2016 tyder arbeidet på økt usikkerhet om fremdrift og måloppfyllelse for konsolidering og modernisering i spesialisthelsetjenesten. Nasjonalt e-helsestyre vil få veikartet til behandling og Løsningsbeskrivelse av «felles løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» Andre møteserie med de fire kommunegruppene gjennomføres i september (Bergen: 8.9, Kristiansand: 20.9, Tromsø: 25.9 og Bærum: 28.9). Hovedtema er behov for og krav til

11 integrasjon og samhandling med øvrige kommunale tjenesteområder og spesialisthelsetjenesten. Faktisk deltakelse fra fastleger og spesialisthelsetjenesten avgjør om vi gjennomfører ekstra møteaktivitet. Eventuelle tilleggsmøter med spesialisthelsetjenesten vil også ha innretning mot arbeidet med veikart, jf. punkt 1. Møte nummer tre for kommunegruppene (november) vurderes gjennomført som et fellesmøte hvor hver kommunegruppe oppnevner et mindre antall representanter (f.eks. 3-4) og vi søker å oppnå en samlet nasjonal innstilling som skal behandles i Prosjektstyre og Nasjonalt e-helsestyre hhv og Styrings- og beslutningsunderlag Styrings- og beslutningsunderlaget, utformet iht. krav i Finansdepartementets KS-ordning, har leveranse i Arbeidet pågår, jf. sak 26/17 i Nasjonalt e-helsestyre, og vil legge til grunn anbefalinger og beslutninger som kommer i tilknytning til arbeid med IKT-organisering og finansiering (jf. sak 31/17 og 32/17). Høsten 2017 er arbeidet fokusert mot å utarbeide forslag til styringsmodell og finansieringsmodell for realisering av «felles løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester», samt sentrale juridiske avklaringer knyttet til kontraktsstrategi og anskaffelse. Nasjonalt e-helsestyre vil få ovennevnte tema til behandling og Innen kost- og nytteestimering bistår Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) ved å gjennomføre en undersøkelse av tid brukt til informasjonsbehandling og rapportering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Undersøkelsen som omfatter helsepersonell i ulike tjenesteområder går ut til over 280 kommuner. 4. Helseplattformen Det nasjonale prosjektet følger Helseplattformen gjennom representasjon i Helseplattformens programstyre og helsefaglige referansegruppe. Det gjenstår avklaringer av arbeidsomfang innen «nasjonale særtema» og oppdatering av konkurransegrunnlag. Avklaringene er knyttet til Helseplattformens beslutning i sep./okt. om nedvalg av tilbydere samt vurdering av hvilke beslutninger som eventuelt må tas som del av dialogprosessen. Når behovet er nærmere avklart vil direktoratet gå i dialog med kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten for å sikre bidrag inn i arbeidet med å gi Helseplattformen nasjonale innspill og eventuelle føringer eller beslutninger. Notat side 2 av 2

12 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Drøftingssak Vedlegg 3 Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg og Bodil Rabben IKT-organisering i helse- og omsorgstjenesten Forslag til vedtak Direktoratet for e-helse tar innspill fremkommet i møtet med seg i det videre arbeidet. Hensikt med saken Anbefalingene i dette notatet er foreløpige. Hensikten med saken i Nasjonalt e-helsestyre er å drøfte foreløpige anbefalinger og få innspill fra aktørene før endelig rapport utarbeides og oversendes til Helseog omsorgsdepartementet 15. oktober Direktoratet vil også gi sine endelige anbefalinger i lys av rapporter fra spesialisthelsetjenesten til Helseog omsorgsdepartementet, jf. oppdrag i møteprotokoller Bakgrunn Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å utrede Direktoratet for e-helses myndighetsrolle og leverandørfunksjon for IKT-organisering i helse- og omsorgstjenesten. Som besvarelse har Direktoratet for e-helse valgt å trekke fram anbefalinger som adresserer: - Tiltak vedrørende nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne - Tiltak knyttet til en felles leverandørfunksjon i sektoren - Tiltak for å styrke samarbeid i spesialisthelsetjenesten - Tiltak vedrørende direktoratets oppgaveportefølje

13 Vedlegg 3a Til Nasjonalt e-helsestyre Kopi Dato Saksnr. 31/17 Fra Ansvarlig Christine Bergland Inga Nordberg og Bodil Rabben

14 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Innhold 1 Bakgrunn Anbefalinger vedrørende nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne Bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren må sikres Direktoratet for e-helse må ha en sentral rolle i å etablere felles grunnmur for digitale tjenester i sektor Juridiske virkemidler må utvikles og tas i bruk Nasjonal styringsmodell må videreutvikles Nasjonale fagmyndigheter må styrkes Samstyringsmodell for kommunene må utredes Anbefalinger vedrørende leverandørfunksjon for nasjonale løsninger Opprettelse av en nasjonal tjenesteleverandør bør besluttes. Etableringsplan må utarbeides før operasjonalisering Eksisterende nasjonale løsninger som anses som modne bør overføres til nasjonal tjenesteleverandør Bruk av privat næringsliv skal vektlegges i strategien til nasjonal tjenesteleverandør Anbefalinger på bakgrunn av rapport «Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området» Sterkere krav til samarbeid i spesialisthelsetjenesten Etablering av nasjonal tjenesteleverandør påvirker organisering i spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HF bør avvikles, alternativt bør rammebetingelsene vesentlig styrkes Tiltak for å hente ut gevinster av sikker og enhetlig meldingsutveksling bør iverksettes og følges opp Anbefalinger vedrørende vurdering av dagens oppgaveportefølje i Direktoratet for e-helse Styrkning av myndighetsrollen medfører økt behov for ressurser i den myndighetsutøvende delen av Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse bør beholde og styrke sin rolle som pådriver av utvalgte nasjonale prosjekter og innovative løsninger, men redusere sin rolle knyttet til forvaltning/drift av disse Ansvaret for drift og forvaltning av e-resept og kjernejournal bør ligge hos NHN Helsenorge bør inntil videre utvikles og forvaltes av Direktoratet for e-helse. Drift av helsenorge bør forbli hos Norsk Helsenett Videre arbeid

15 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) 1 Bakgrunn Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet beskriver hvordan IKT kan fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Innbyggerne skal stå i sentrum og skal oppleve gode digitale tjenester som henger sammen. Rapport for styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren (2015) 1 peker på at e-helsetiltak har: Lav gjennomføringsevne Lav utnyttelse av stordriftsfordeler Rapporten peker på flere anbefalinger for å øke gjennomføringsevnen i sektor og oppnå en realisering av målene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal 2. Disse anbefalingene har som mål at: Sektoren har relevante, forpliktende og realistiske IKT-strategier og mål Bedre måloppnåelse og raskere gevinstrealisering gjennom o o Raskere utvikling og innføring av ny funksjonalitet og nye løsninger Raskere realisering av endringer og tilpasninger i eksisterende løsninger Bedre utnyttelse av ressurser og ny teknologi Noen av anbefalingene gitt i rapporten er iverksatt, mens noen områder er pekt på som nødvendige i nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi beskriver at e-helseutviklingen skal ivaretas gjennom prioriterte mål innen seks strategiske områder i planperioden. Fire av disse er funksjonelle strategiske områder: Digitalisering av arbeidsprosesser: IKT-landskapet i helse- og omsorgssektoren skal utvikles i retning av én gjennomgående journalløsning for hele helsetjenesten. Digitaliseringen av legemiddelhåndteringen innenfor virksomheter skal fortsette med høy prioritet. Bedre sammenheng i pasientforløp: Prioriterte behov for bedre samhandling som må løses på kort- og mellomlang sikt. Disse skal løses med utgangspunkt i eksisterende IKTinfrastrukturer og løsninger. Den digitale legemiddelkjeden på tvers i helse- og omsorgssektoren skal styrkes og digitale innbyggertjenester skal bidra til styrket 1 Helsedirektoratet (2015), Styrket gjennomføringsevne for IKT- utvikling i helse- og omsorgstjenesten. 2 Meld. St. 9 ( ). Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 3

16 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) implementering av pasientrettighetene. Et utvalg av viktige helseopplysninger skal være tilgjengelige ved behov i den akuttmedisinske kjeden. Bedre bruk av helsedata: Innrapportering, uthenting og sammenstilling av helsedata fra helseregistre skal forenkles. Helsehjelp på nye måter: Det skal legges til rette for raskere spredning og innovasjon av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg har strategien to strategiske områder som beskriver mål som er grunnleggende forutsetninger for å realisere gevinstene av strategien på tvers i sektoren: Felles grunnmur for digitale tjenester: Den nasjonale IKT-grunnmuren skal styrkes for å kunne realisere løsninger mellom virksomheter i sektoren. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne: Styring, finansiering, leveranse, organisering og implementering av e-helse skal bidra til å realisere e-helse på en raskere og mer kostnadseffektiv måte. Strategidokumentet fremhever at dagens styringsmodell bruker få og til dels svake virkemidler for å understøtte de nasjonale e-helsemålene, noe som begrenser måloppnåelsen. Nasjonale myndigheter har tatt i bruk få virkemidler som understøtter rollen som premissgiver. Den etablerte styringsmodellen forutsetter konsensus i de nasjonale foraene og lojalitet til de beslutningene som blir fattet. For at sektoren skal nå de langsiktige ambisjonene i Én innbygger én journal er det behov for å styrke nasjonal styring av e-helsefeltet. De seks strategiske områdene er vist i figuren under. Anbefalingene i dette dokumentet er knyttet til Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne. Figur 1 - Strategiske områder 4

17 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Direktoratet for e-helse (E-helse) ble etablert og har nasjonal myndighet og premissgiverrolle på e-helseområdet. Direktoratets roller og ansvar følger av hovedinstruksen 3 og av denne kan det utledes at de har fire roller overfor sektoren; premissgiver, fagorgan, pådriver/tilrettelegger og tjenesteleverandør. Direktoratet for e- helse skal, med utgangspunkt i disse rollene og i tråd med de føringene Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gir, bidra til at vedtatt politikk settes i verk. Som premissgiver på e-helseområdet har direktoratet ansvar for å etablere rammer og retning for utviklingen på e-helseområdet. Virkemidlene som ligger til premissgiverrollen er regulering (juridisk styring), instruksjon av enheter som forvalter e-helseløsninger (linjestyring) og finansiering gjennom disponering av Direktoratet for e-helses årlige budsjettramme. Som fagorgan har direktoratet ansvar for å utarbeide faglige grunnlag for beslutninger som skal tas i statsforvaltningen og sektoren. Virkemidlene som ligger til et fagorgan er å utvikle kunnskap og å kommunisere denne effektivt til relevante interessenter, eller benytte den som grunnlag for å være premissgiver på et felt. Direktoratet har også ansvar for å følge med på forhold som kan påvirke utviklingen av e-helse, herunder et ansvar for å varsle Helse- og omsorgsdepartementet om vesentlige forhold som det er viktig for dem å kjenne til. Direktoratet innehar en fagorganrolle innen personvern og informasjonssikkerhet, standardisering og helsefaglige kodeverk og terminologi. Som pådriver/tilrettelegger har direktoratet ansvar for å fasilitere prosesser som bidrar til at sektorens øvrige aktører opptrer samordnet og i henhold til strategi, og å legge til rette for samarbeid rundt felles beslutninger og aktiviteter. Virkemidlene som ligger til denne rollen er prosesseierskap, koordinering og kommunikasjon. Nasjonal styringsmodell inneholder fire hovedprosesser som direktoratet har ansvar for. Dette er strategiprosessen, porteføljestyring, forvaltningsstyring og arkitekturstyring. Som tjenesteleverandør har direktoratet ansvar for at det både anskaffes, utvikles og forvaltes nasjonale løsninger på e-helseområdet. Direktoratet skal benytte etablerte leverandører i markedet der dette er hensiktsmessig. Det er behov for å styrke direktoratets arbeid innenfor rollene premissgiver, fagorgan og tilrettelegger, mens direktoratets rolle og ansvar som tjenesteleverandør bør endres. Hvordan tjenesteleverandørrollen bør endres må vurderes videre. Det er en målsetning at direktoratet unngår forvaltnings- og driftsansvar og det må tydeliggjøres hvor direktoratet eventuelt skal ha en utviklingsrolle. Dette støttes av drøftinger i de nasjonale fora i styringsmodellen. Det presiseres at anbefalingene i dette dokumentet er foreløpige, og at de vil kunne bli endret i endelig versjon av rapporten (som skal leveres til Helse- og omsorgsdepartementet ), basert på innspill fra Nasjonalt e-helsestyre, sektoren generelt eller som følge av interne diskusjoner i Direktoratet for e-helse. 3 Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Hovedinstruks for Direktoratet for e-helse. Oslo:

18 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) 2 Anbefalinger vedrørende nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne Anbefalingene under omhandler hvordan Direktoratet for e-helse kan styrke sin rolle i tråd med behovene som er identifisert for realisering av nasjonal e-helsestrategi. Anbefalingene adresserer også behov for utvikling av nødvendige virkemidler. Anbefalingene presenteres nedenfor, og utdypes i kapitlene som følger. ANBEFALINGER vedrørende nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne 1. Bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren må sikres Finansieringsmodell(er) for nasjonale e-helseoppgaver må besluttes og implementeres. Direktoratet for e-helse og Nasjonalt e-helsestyre bør ha en sentral rolle i prioritering og fordeling av midler til e-helse tiltak. Direktoratet for e- helse bør få i oppdrag å forvalte finansieringsmodellene. Finansieringsmodell(er) må ivareta sikker og effektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av nasjonale løsninger. Finansiering for å ivareta økt omfang av myndighetsoppgaver må sikres. I perioden fram til nye finansieringsmodeller er på plass bør det etableres midlertidige løsninger basert på styrt samfinansiering. Direktoratet for e-helse bør få et mandat som gir reell innflytelse på finansieringsordninger som treffer virksomhetene. 2. Direktoratet for e-helse må ha en sentral rolle i å etablere felles grunnmur for digitale tjenester i sektor Grunnmur for digitale tjenester består av felles IKT-infrastrukturer og byggeklosser som virksomheter og nasjonale e-helseplattformer og -tjenester drar nytte av. Det bør etableres målbilde og veikart for en felles grunnmur som gir mulighet for raskere og kostnadseffektiv utvikling av e-helsetjenester. Eksisterende løsninger i sektoren bør vurderes for innlemmelse i en felles nasjonal grunnmur. 3. Juridiske virkemidler må utvikles og tas i bruk Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten bør videreutvikles med nasjonale krav knyttet til arkitektur, informasjonssikkerhet, standarder, kodeverk og terminologi. Forskriften bør inngå som en aktiv del av den nasjonale styringsmodellen. Eksempelvis kan dette bety at et tiltak krever godkjenning før det iverksettes. Ved etablering av nasjonale løsninger kan forskriftsregulering vurderes for å oppnå hensiktsmessig bruk. 6

19 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) 4. Nasjonal styringsmodell må videreutvikles Nasjonal e-helsestrategi gjøres mer forpliktende gjennom tydeligere resultat og tidsmål. Omfanget til nasjonal portefølje utvides med utvalgte prosjekter fra kommuner og spesialisthelsetjenesten. Profesjonalisering av rapportering fra nasjonale prosjekter for å følge opp nasjonale krav og planer for gevinstrealisering. Etablere nasjonal forvaltningsstyringsprosess for nasjonale løsninger i tråd med nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonal styring av e-helse bør styrkes gjennom sterkere og helhetlig eierstyring fra Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for e-helse bør utvikles til et instrument for dette. 5. Nasjonale fagmyndigheter må styrkes Styring og organisering av helsefaglig standardisering bør utredes i tett samarbeid med utviklingen av Én innbygger én journal. Direktoratet for e-helse bør styrke sin nasjonale rolle som premissgiver og fagorgan for personvern og informasjonssikkerhet. Direktoratet for e-helse bør styrke sin nasjonale rolle som premissgiver og fagorgan innen arkitektur, e-helsestandarder, kodeverk og terminologi. 6. Samstyringsmodell for kommunene bør utredes Direktoratet for e-helse bør i samarbeid med KS og kommunesektoren utarbeide forslag til mer forpliktende styringsmodeller for utvikling, drift og forvaltning av e- helseløsninger. 2.1 Bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren må sikres Helse- og omsorgssektoren mangler robuste finansieringsmodeller for å realisere nasjonal e-helsestrategi og målene i Meld. St. nr. 9 ( ) Én innbygger én journal. For å kunne realisere målet om økt bruk av nasjonale fellesløsninger og for å skape bedre forutsigbarhet innen finansiering av disse, er det behov for nye finansieringsmodeller og finansielle virkemidler. Dette utredes i et eget oppdrag som gir konkrete anbefalinger knyttet til fremtidige finansiering av digitalisering i helsesektoren. De viktigste momentene knyttet til finansiering gjengis nedenfor. Ett av målene i nasjonal e-helsestrategi er å sikre at det finnes finansielt handlingsrom til å etterleve Nasjonalt e-helsestyre sine tilrådninger for realisering av den nasjonale porteføljen. Frivillig samfinansiering av den nasjonale porteføljen har vært uendret siden 2015 og finansielle virkemidler (insentiver og sanksjoner) brukes ikke for å stimulere digitalisering. Nivå og innretning gir ikke tilstrekkelig fremdrift. Dagens finansieringsmodeller for kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og (videre)utvikling (FDVU) for nasjonale løsninger er lite bærekraftig og Direktoratet for e- 7

20 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) helses rolle i å ivareta e-helseperspektivet i utforming av virksomhetenes finansieringsordninger er for svak. Inntil nye finansieringsmodeller er på plass må finansiering av nasjonale e-helseoppgaver løses ved at Helse- og Omsorgsdepartementet pålegger statlige aktører innen helsesektoren å delta i finansieringen. Kommunesektoren kan på kort sikt bidra gjennom frivillig samfinansiering eller via enighet om omdisponeringer av budsjettrammer. Direktoratet for e-helse vil få flere myndighetsoppgaver i forbindelse med realisering av målbildet i Én innbygger én journal og nasjonal e-helsestrategi. Finansiering av dette må sikres. 2.2 Direktoratet for e-helse må ha en sentral rolle i å etablere felles grunnmur for digitale tjenester i sektor Nasjonal e-helsestrategi fremhever viktigheten av å etablere en felles grunnmur for digitale tjenester. Grunnmur for digitale tjenester består av felles IKTinfrastrukturer og byggeklosser som virksomheter og nasjonale e-helseplattformer og - tjenester drar nytte av, og som bidrar til en mer enhetlig og kostnadseffektiv e- helseutvikling. Den legger også til rette for næringsutvikling og innovasjon. Byggeklosser i grunnmuren vil utvikles over tid og det vil også etableres nye. I dag er byggeklossene i den felles grunnmuren følgende områder: Styrende dokumentasjon omfatter krav, retningslinjer og veiledninger for utvikling av e-helsetjenester. Eksempel på slik dokumentasjon er: (a) Norm for informasjonssikkerhet helse og omsorgstjenesten (Normen) som er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet basert på lovverket; (b) Kodeverk og terminologi som sikrer entydig bruk av begreper, relasjoner mellom begreper og koder for bruk i IKTsystemer; (c) E-helsestandarder som regulerer hva og på hvilken måte informasjon deles mellom IKT-systemer; (d) Annen styrende arkitekturdokumentasjon som veikart, referansearkitekturer og arkitekturprinsipper Grunndata omfatter opplysninger i de sentrale helseadministrative registrene som for eksempel Personregisteret (Preg) og Adresseregisteret Samhandling og integrasjon omfatter komponenter som sikrer effektiv og sikker informasjonsdeling mellom virksomhetene. Dagens informasjonsdeling er i stor grad basert på elektroniske meldingsutveksling som skal videreføres. I tillegg vil det være komponenter for effektiv deling av informasjon i form av dokumenter eller data. Informasjonssikkerhet og personvern omfatter mekanismer for å sikre at helseopplysninger og annen informasjon kun gis til de som skal ha tilgang. IKT-infrastruktur omfatter høytilgjengelig fastnett og mobilnett, monitoreringssenter og driftsløsninger. Helse- og omsorgstjenesten vil også gjenbruke byggeklosser som de nasjonale felleskomponentene i de situasjoner det er mulig. 8

21 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Det bør etableres målbilde og veikart for en felles grunnmur som gir mulighet for raskere og kostnadseffektiv utvikling av e-helsetjenester. Eksisterende løsninger/komponenter i sektoren bør vurderes for innlemmelse i en felles nasjonal grunnmur. Grunnmuren bør etableres nasjonalt og Direktoratet for e-helse bør ha en sentral rolle i dette. For området styrende dokumentasjon har direktoratet en sentral rolle i dag, og denne bør videreutvikles, jf. anbefalinger knyttet til at nasjonale fagmyndigheter må styrkes. Innen de andre områdene i grunnmuren bør direktoratet ha en sentral rolle som pådriver og programeier, som for eksempel i pågående Program for felles infrastruktur og arkitektur og Program for kodeverk og terminologi. 2.3 Juridiske virkemidler må utvikles og tas i bruk Det er i dag få juridiske virkemidler i bruk for å sikre nasjonal styring og ibrukstakelse av e- helseløsninger. Dette medfører lav gjennomføringsevne og lite kostnadseffektiv utnyttelse av e-helse som verktøy for helsesektoren. Som nevnt i kapittel 2.2 vil grunnmuren bestå av blant annet standarder, kodeverk, arkitektur, grunndata, informasjonssikkerhet og terminologi. Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren har som formål at virksomheter i helse- og omsorgssektoren som yter helsehjelp, bruker IKT-standarder for å fremme sikker og effektiv elektronisk samhandling. Forskriftens virkeområde gjelder per i dag bruk av behandlingsrettede helseregistre. Forskriftens virkeområde bør utvides slik at det kan fastsettes obligatoriske krav til bruk av andre sentrale elementer i grunnmuren. Tilsvarende bør referansekatalogen utvides slik at den gir oversikt over obligatoriske og anbefalte standarder innenfor de samme områdene. Endringene i referansekatalogen kan på forhånd behandles i den nasjonale styringsmodellen. Når det etableres nasjonale løsninger kan forskriftsregulering vurderes for å oppnå hensiktsmessig bruk. En tilnærming med insentiver for tidlig ibrukstakelse kan gjøre overgangen til pålagt bruk mer smidig. Sanksjoner ved mangelfull oppfyllelse av obligatoriske krav bør vurderes i større utstrekning. Relevante tilsynsmyndigheter bør i sine tildelingsbrev få mål/oppgaver knyttet til sektorens ibrukstakelse av e-helseløsninger. 2.4 Nasjonal styringsmodell må videreutvikles Nasjonal styringsmodell for e-helse inkluderer nasjonale prosesser for strategi, porteføljestyring og forvaltningsstyring. Disse prosessene sørger for felles strategisk retning for e-helse og koordinering og forankring i sektoren. Disse prosessene bør videreutvikles og profesjonaliseres. Nasjonal handlingsplan beskriver at det er en ambisjon for perioden å inkludere flere prosjekter i den nasjonale porteføljen. Dette for å sikre at en større andel av e-helsetiltakene prioriteres og drøftes nasjonalt, for å synligjøre avhengigheter mellom 9

22 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) tiltakene, og for å skape transparens rundt viktige tiltak i spesialisthelseregionene og kommunene. Dette vil gi sektoren og Helse- og omsorgsdepartementet bedre beslutningsgrunnlag i sine styringsprosesser. Oppfølgingen av porteføljen bør utvikles til å fokusere på grad av strategisk oppnåelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Nasjonal arkitekturstyring må utvikles for å sikre at det etableres en felles grunnmur for digitale tjenester og at denne tas i bruk. Dette innebærer for eksempel krav til og oppfølging av etterlevelse av standarder, kodeverk og bruk av felleskomponenter i sektoren. Det vil også gjøres vurdering av om prosjekter og løsninger er i henhold til etablerte målbilder og veikart. Nasjonal forvaltningsstyring må styrkes. Prosessen skal omfatte etablerte nasjonale løsninger og sikre en styring med god forankring på tvers i sektoren og i henhold til nasjonal strategi. Dette innebærer at nasjonale løsninger må defineres og roller og ansvar knyttet til disse avklares. Etablering av en nasjonal tjenesteleverandør vil stille sterkere krav til en slik prosess og vil måtte tydeliggjøres også i forbindelse med dette. Direktoratet for e-helse etablerte i 2016 nasjonal styringsmodell for e-helse. Sentrale aktører i helse- og omsorgstjenesten, samt pasient- og brukerperspektivet, er representert, og modellen har bidratt til økt dialog og tillit mellom aktørene. Nasjonalt e-helsestyre har blant annet gitt sin tilslutning til nasjonal e-helsestrategi og til årlige prioriteringer av den nasjonale e-helseporteføljen. I dagens styringsmodell brukes det få og til dels svake virkemidler for å understøtte de nasjonale e-helsemålene, noe som begrenser måloppnåelsen. Fremover vil det være behov for sterkere styring langs de formelle styringslinjene for å muliggjøre realisering av nasjonal e-helsestrategi og målene i Meld.St. nr. 9 ( ) Én innbygger én journal. Dette kan eksempelvis gjøres ved tydeligere involvering av Direktoratet for e-helse i utforming av de regionale helseforetakenes foretaksprotokoller. Krav som kan inkluderes i foretaksprotokollene kan for eksempel være å inkludere e-helsetiltak av nasjonal betydning i den nasjonale porteføljen. Det anbefales at RHF-enes langtidsplaner og strategiske IKTprosjekter gjennomgås av direktoratet for vurdering av inkludering i nasjonal portefølje. Direktoratets rolle skal ikke endre de juridiske styringslinjene, men være et supplement for å gi Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring et bedre beslutningsgrunnlag. Det anbefales også en sterkere styring knyttet til krav om overholdelse og nasjonale krav innenfor e-helse og etablering og bruk av en felles grunnmur. 2.5 Nasjonale fagmyndigheter må styrkes For å sikre enhetlig utvikling mot målbildet i Én innbygger én journal er det behov for å forsterke myndighetenes oppgaver innen flere fagområder. Nasjonal e-helsestrategi fremhever behovet for en tydeliggjøring av myndighetsrollene knyttet til arkitektur, IKT- og helsefaglig standardisering. Direktoratet har startet en etablering av nasjonal arkitekturstyring som et ledd i nasjonal styringsmodell. For å sikre en effektiv arkitekturstyring er det behov for å konkretisere og videreutvikle styringsgrunnlaget. Styringsgrunnlaget vil bestå av anbefalte og obligatoriske 10

23 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) standarder, helsefaglige kodeverk og terminologi, arkitekturprinsipper, referansearkitekturer, veikart og lignende. Noe av dette er på plass i dag, men det er også et større arbeid som gjenstår. I parallell må prosessene for å sikre etterlevelse og forvaltning av et slikt styringsgrunnlag på plass. Fagområder som standardisering og helsefaglige kodeverk er i sterk utvikling internasjonalt og det er behov for løpende innsats for å sikre at Norge innen e-helse bygger på internasjonal erfaring og beste praksis. Helsefaglig standardisering er et fagområde som er i sterk vekst og drevet av digitalisering. De store gevinstene som ligger i digitalisering kan ikke hentes ut dersom helsefaglig standardisering ikke utvikles i parallell med etablering av digitale løsninger. Ved å standardisere arbeidsprosesser vil man unngå uønsket variasjon og man vil systematisk kunne jobbe med kvalitetsheving av tjenesten til det beste for innbygger og helsepersonell. Helsefaglig standardisering er et bredt område som i dag er lite definert og der ansvaret er fragmentert. E-helse har bare et potensial når innbyggere og helsepersonell har tillit til at sensitiv informasjon behandles trygt og i tråd med gjeldende regler. Det er en forutsetning for digitalisering i helse- og omsorgssektoren at personvern og informasjonssikkerhet blir ivaretatt i alle faser av løsningenes livsløp. Sikkerhetsområdet er et komplekst fagområde. For å etablere trygge e-helseløsninger vil det være behov for at informasjonssikkerhet etableres i den felles grunnmuren. Godt personvern og tilfredsstillende informasjonssikkerhet er virkemidler som krever tiltak innenfor både teknologi, prosess og organisasjon. Nasjonal handlingsplan beskriver tiltaksområder innen personvern og informasjonssikkerhet som må implementeres i perioden for å understøtte målene i de strategiske områdene digitalisering av arbeidsprosesser, bedre sammenheng i pasientforløp, bedre bruk av helsedata og helsehjelp på nye måter. Direktoratet for e-helse må få mandat (f.eks. i sin hovedinstruks), som styrker rollene som premissgiver og fagorgan for å kunne gi føringer innen digitalisering av helsektoren («digitaliseringsrundskriv for helsesektoren» e.l.). Dette forutsetter en rolleavklaring mellom Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratets rolle som fagorgan mot sektor innen helsetjenesteutvikling. 2.6 Samstyringsmodell for kommunene må utredes Nasjonale løsninger vil i økende grad være på tvers av spesialisthelsetjeneste og den delen av helsetjenesten som kommunene har ansvar for. I forbindelse med Én innbygger én journal skal Direktoratet for e-helse utarbeide et beslutningsunderlag for innføring av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Beslutningsunderlaget skal blant annet beskrive hvordan usikkerhet og sentrale beslutningsområder skal håndteres gjennom programmets levetid. Noen av de viktigste beslutningsområdene som skal beskrives i styringsmodellen er: Hvordan skal kommunene forplikte seg til funksjonelle behov og krav og standardisering av samhandling. Funksjonelle behov og krav for løsningen vil i mange tilfeller være avhengig av hvordan sentrale prosesser i den kommunale helse- og 11

24 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) omsorgstjenesten utføres og organiseres. Flere rapporter viser at det er variasjon i hvordan tjenesten er løst og hvilke strategier som er valgt i den enkelte kommune. Styringsmodellen må derfor ivareta behovet for å vurdere og beslutte standardisering av prosesser i helse- og omsorgstjenesten, som er avgjørende for anskaffelsen av løsningen. Hvordan sikre at kommunene forplikter seg til å løse ut opsjoner for å benytte felles løsning. I tillegg må disse virksomhetene forplikte ressurser til etablering av lokale/regionale innføringsprosjekter. Hvordan systemeierskapet skal håndteres operativt i implementerings- og drift/forvaltningsfasen, dvs. hvordan videreutvikling av løsningen skal prioriteres og finansieres. De til enhver tid etablerte formelle styringslinjene fra Stortinget, regjering og departement til kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre virksomheter definerer de overordnede rammene for hvordan styringsmodellen for programmet utformes. Det vil imidlertid påføre programmet en vesentlig risiko å måtte forholde seg til alle virksomhetene individuelt. Derfor anbefales det at arbeidet med å beskrive styringsmodellen i programmet tar utgangspunkt i den etablerte nasjonale styringsmodellen for e-helse (samstyringsmodellen). Det vil imidlertid være nødvending å videreutvikle den nasjonale styringsmodellen ved at roller og ansvar blir tydeliggjort, herunder hvilke beslutninger som fortsatt må følge de etablerte formelle styringslinjene, og hvilke beslutninger som kan håndteres av programstyret og de nasjonale styringsfora gjennom fullmakter og mandater. Det anbefales også at konsultasjonsordningen 4 bør også omfatte digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet bør bidra med innspill til temaer og målsetninger. Løsningene som man finner for Én innbygger - én journal vil også være til bruk for andre sentrale initiativer. 4 Jfr. Meld. St. 12 ( ) som omtaler konsultasjonsordningen som pedagogisk virkemiddel. I Kommuneproposisjon 2018 (KMD, mai 2017) foreslår HOD i kap. 5.2 («Bedre effektivitet og bedre tjenester», side 44-45) at samhandlingen på tvers av kommune og stat i forbindelse med IKT prosjekter skal styrkes, og at ordningen skal forankres i konsultasjonsordningen mellom staten og KS. 12

25 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) 3 Anbefalinger vedrørende leverandørfunksjon for nasjonale løsninger Behovet for en nasjonal leverandørfunksjon innenfor e-helse er adressert i en rekke tidligere dokumenter 5. En rekke utredninger og rapporter har pekt på behovet for at det etableres en nasjonal tjenesteleverandør. Dette behovet er først fremst et resultat av den digitaliseringen som helsetjenesten som helhet har behov for framover. Etableringen av en nasjonal EPJ-løsning, felles plattform for velferdsteknologi, og nasjonal analyseplattform for helsedata er alle eksempler på store, komplekse prosjekter som setter krav til en profesjonell leverandørfunksjon/tjenesteintegrator. Tilrettelegging for økt bruk av markedet og økt innovasjon vil være enklere å oppnå dersom det bygges et miljø som tidlig deltar i utviklingen av nasjonale løsninger og som kan ta ansvar for forvaltning og drift. En slik aktør vil også kunne være aktuell som ansvarlig for forvaltning og drift av dagens nasjonale løsninger som Direktoratet for e-helse i dag utvikler, forvalter og drifter. Anbefalingene presenteres nedenfor, og utdypes i kapitlene som følger. ANBEFALINGER vedrørende nasjonal tjenesteleverandør 1. Opprettelse av en nasjonal tjenesteleverandør bør besluttes. Etableringsplan må utarbeides før operasjonalisering. Nasjonal tjenesteleverandør bør være helsesektorens felles leverandørfunksjon og tjenesteintegrator. Selskapet bør etableres som et statsforetak. Det må vurderes nærmere om Norsk Helsenett bør benyttes som et organisatorisk utgangspunkt for den nye nasjonale tjenesteleverandøren og om deler av andre IKT-miljøer i sektoren bør inkluderes. En etableringsplan må utarbeides før operasjonalisering. Som en del av dette må endelig organisasjonsform utformes, og det må vurderes om nasjonal tjenesteleverandør kan ha utfordringer knyttet til statsstøtteregelverket, lov om offentlig anskaffelse, EU forordninger, m.m. 2. Eksisterende nasjonale løsninger som anses som modne bør overføres til nasjonal tjenesteleverandør Nasjonal tjenesteleverandør bør være den nasjonale profesjonelle tjenesteintegratoren som forvalter/drifter modne løsninger. 5 Prop. 1 S , Helse- og omsorgsdepartementet (s 328), Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren, 2015, NOU 2016_25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten - Hvordan bør statens eierskap innrettes fremover?, Meld.St. nr. 9 ( ) Én innbygger én journal 13

26 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Modne løsninger som i dag kan være kandidater å vurdere for overlevering til en nasjonal tjenesteleverandør er e-resept og kjernejournal. 3. Bruk av privat næringsliv skal vektlegges i strategien til nasjonal tjenesteleverandør Kjøp fra et privat leverandørmarked bør være tilnærming der hvor markedet fungerer tilfredsstillende. Bruk av markedet bør skje på en slik måte at det sikrer kvalitet, kostnadseffektivitet og skalerbarhet knyttet til nye brukere og løsninger. 3.1 Opprettelse av en nasjonal tjenesteleverandør bør besluttes. Etableringsplan må utarbeides før operasjonalisering Overordnet anbefaling Det er direktoratets anbefaling at det etableres en ny nasjonal tjenesteleverandør. De to viktigste driverne bak dette er: De mange, omfattende og kompliserte fellesprosjektene som sektoren står overfor i de neste år (f.eks. Én innbygger én journal, Helseplattformen, felles velferdsteknologiplattform, felles analyseplattform for helsedata, m.m.) Nasjonale og politiske krav til realisering av stordriftsfordeler, effektiv leveransekraft, samt utnyttelse av begrensede menneskelige og finansielle ressurser. En ny nasjonal tjenesteleverandør må kunne drive anskaffelser, utvikling, forvaltning, drift og bistand til innføring av utvalgte nasjonale løsninger i primær-, spesialisthelsetjenesten og til private aktører (fastleger, etc.). Tjenesteleverandøren må, i tillegg til rollen som leverandør, bli en profesjonell nasjonal tjenesteintegrator som kan sikre god integrasjon på tvers av systemtekniske fellesløsninger i sektoren. Etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør vil medføre et behov for opprettelsen av en nasjonal løsningseier og en tydeliggjøring av roller/ansvar. Løsningseier defineres i den nasjonale forvaltningsstyringsprosessen som inngår i den nasjonale styringsmodellen. Løsningseier skal være den profesjonelle aktøren som klarer å samle sektoren rundt behov og HVA som skal utvikles, mens den nasjonale tjenesteleverandøren skal være den profesjonelle aktøren som klarer å utvikle/integrere/drifte/forvalte løsninger fra en rekke leverandører. Sammenhengen er illustrert i figur 2 nedenfor. 14

27 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) For å lykkes må løsningseier og nasjonal tjenesteleverandør arbeide tett sammen. De bør være lokalisert i nærheten av hverandre og opptre mer som partnere enn kundeleverandør. Et godt samarbeidsklima på alle nivå er en forutsetning for å lykkes. Tjenesteleverandør skal bidra med ressurser inn i utviklingsprosjekter i en tidlig fase, både for å tilføre og bygge kompetanse og for å sikre god integrasjon med eksisterende løsninger og pågående prosjekter. Arbeidsmetodene bør understøtte agile metoder. Behovet for (og ansvaret til) en løsningseier og samspillet mellom nasjonal tjenesteleverandør og løsningseier vil bli beskrevet i mer detalj i avsnittene nedenfor og i vedlegg med bakgrunnsinformasjon, del 2. Direktoratet er av den oppfatning at en nasjonal tjenesteleverandør vil komme i tillegg til de leverandørorganisasjoner som er etablert i helseregionene og kommunene i dag. 15

28 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Figur 2 Løsningseier og nasjonal tjenesteleverandør Plassering og organisasjonsform Direktoratet anbefaler at ny nasjonal tjenesteleverandør etableres som et eget statsforetak og ikke direkte i statsforvaltningen (f.eks. som en del av Direktoratet for e-helse). Bakgrunnen for dette er i all vesentlighet følgende: Entydig plassering av oppgaver, ansvar og myndighet Prinsippet om at rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av oppgaver, ansvar og myndighet tilsier at IKT leverandørfunksjonen bør rendyrkes som en nøytral organisasjon for å unngå uheldig rolleblanding mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon. Dette prinsippet er tydelig beskrevet og begrunnet flere steder i veiledere, forskningsrapporter og tidligere utredninger 6. Økonomiske behov Behovet for fleksible finansieringsmodeller, periodiserte regnskapsprinsipper og lånemuligheter som ikke er tilgjengelige for en virksomhet direkte i statsforvaltningen. Strategiske behov og føringer Det ligger ikke i Direktoratet for e-helses strategi at direktoratet skal bli en stor og nasjonal tjenesteleverandør. Det antas dessuten at det ikke vil finnes politisk støtte til å utvide direktoratets virksomhet i den størrelsesorden som en nasjonal tjenesteleverandør vil ha om 5-10 år Utarbeidelse av etableringsplan Det bør igangsettes et arbeid for å utarbeide en etableringsplan samt beslutningsgrunnlag for å iverksette etableringen. Som en del av arbeidet må man se på bl.a. følgene elementer: Overordnet organisasjonsform og formål. Det må tidlig gjennomføres en juridisk analyse av foreslått organisasjonsform og formål mht. mulighetsrommet innenfor anskaffelsesregelverket og statsstøtteregelverket (samt eventuelle andre norske relevante lover/forskrifter og EU-direktiv). Det bør analyseres om eksisterende leverandørorganisasjoner kan transformeres til en ny nasjonal tjenesteleverandør, eller om det bør opprettes et nytt statsforetak. Det må samtidig vurderes om andre aktører i sektoren har oppgaver/ressurser som bør flyttes til en ny nasjonal tjenesteleverandør 7. 6 Se f.eks. Difis veileder «Fra stat til marked», Forskningsrapport 9/2001 «Eierskap og tilknytningsformer i offentlig sektor og rapport samt «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten, 2015» som alle adresserer elementer relatert til behovet for å skille myndighetsregulerende virksomhet fra utøvende tjenesteleveranse. 7 Se avsnitt 5.3 for en oversikt over hvilke oppgaver i Direktoratet for e-helses egen oppgaveportefølje som er kandidater å vurdere for en overføring 16

29 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Som en del av denne aktiviteten vil det være naturlig å vurdere om nasjonal tjenesteleverandør bør ta utgangspunkt i Norsk Helsenett SF (NHN). NHN representerer et godt utgangspunkt når det gjelder oppgaver relatert til drift og deler av forvaltning. Fremtidens nasjonale tjenesteleverandør vil imidlertid være nokså ulik dagens NHN med tanke på både kompetanse (styring, ledelse, arkitektur/systemutvikling/program-/prosjektledelse, m.m.) og kapasitet. HDOs rolle og kompetanse må også vurderes opp mot fremtidige nasjonale fellesløsninger relatert til den akuttmedisinske verdikjede og kommunikasjonsløsninger (f.eks. felles plattform for velferdsteknologi). Styringsmodeller (for strategisk styring, eierstyring, behovsstyring, leveransestyring, leverandørstyring, porteføljestyring, forvaltningsstyring, arkitekturstyring, e-helsefaglig styring, m.m.) for nasjonale løsninger må utformes og etableres. Som en del av dette arbeidet vil man måtte tydeliggjøre roller/ansvar relatert til nasjonale løsninger, herunder hvordan samarbeid mellom Direktoratet for e-helse og en ny nasjonal leverandør skal foregå og hvilke modeller som vil være aktuelle. Dette punktet omtales også mer inngående i vedlegg med bakgrunnsinformasjon, del 1 og 2. Finansieringsmodeller (ulike varianter for ulike formål). Virksomhetsstyringsmodell for nasjonal tjenesteleverandør og overordnet organisasjonsdesign av nasjonal tjenesteleverandør. Overordnet prosjektmodell for leveransestyring. Veikart og forventet kostnadsutvikling som inkluderer plan for etablering, virksomhetsoverdragelse (i den grad det er aktuelt), styrking av organisasjonen og en gradvis utvikling av leverandørorganisasjonen og dens portefølje (inklusiv en plan for overføring og stabilisering av aktuelle oppgaver som overføres). Det vil trolig være realistisk å utarbeide en detaljert etableringsplan i løpet av 5-7 måneder, avhengig av endelig omfang Kritiske suksessfaktorer En rekke kritiske suksessfaktorer for å lykkes med etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør er identifisert. Et utvalg av disse er: Styrket styring innenfor arkitektur og standarder - En kritisk suksessfaktor vil være at nasjonal arkitekturstyring på tvers av nasjonale løsninger styrkes vesentlig og samordnes på tvers av sektoren. Tilsvarende vil det være viktig å styrke e- helsefaglig standardisering (kodeverk, felles grunndata, etc.). Disse områdene er for øvrig beskrevet i mer detalj i rapportens avsnitt 2.5. Etableringen av en felles grunnmur for digitale tjenester - Økt krav til samspill/integrasjon, interoperabilitet og effektiv gjenbruk setter krav til en felles grunnmur. Grunnmur for digitale tjenester består av felles IKT-infrastrukturer og byggeklosser som virksomheter og nasjonale e-helseplattformer og -tjenester drar nytte av, og som bidrar til en mer enhetlig og kostnadseffektiv e-helseutvikling. Den 17

30 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) legger også til rette for næringsutvikling og innovasjon. Etablering av en felles grunnmur er beskrevet i mer detalj i rapportens avsnitt 2.2. En omforent definisjon av nasjonale løsninger og livssyklusen for disse - Det bør etableres en felles forståelse for hva som er nasjonale løsninger og livssyklusen for en nasjonal løsning. Livssyklusen må være integrert med eksisterende nasjonale styrings- og forvaltningsmodeller for e-helse. Se vedlegg med bakgrunnsinformasjon, del 1 for mer informasjon. En omforent og formalisert nasjonal styringsmodell for livssyklusen til nasjonale løsninger - Roller og ansvar knyttet til nasjonale løsninger må tydeliggjøres for å sikre strategisk og kostnadsoptimal utvikling av løsningene. Blant annet må det etableres en sterk/profesjonell løsningseier for hver enkelt nasjonale løsning. Beslutning om nye/større anskaffelser/ endringer/etc. må integreres godt inn i styringsprosess for nasjonal porteføljestyring, og en forvaltningsmodell for nasjonale løsninger må formaliseres. En slik modell bør være bygget på etablerte forvaltningsmodeller for nasjonale e-helseløsninger. Se vedlegg med bakgrunnsinformasjon, del 2 for mer informasjon. Tilstrekkelig fokus på god endringsledelse Etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør bestående av hele eller deler av eksisterende aktører i sektoren vil være en komplisert organisatorisk transformasjon som trolig vil inkludere bruk av virksomhetsoverdragelse. Tilstrekkelig fokus på god endringsledelse vil være kritisk. Trinnvis opptrapping og tilstrekkelig lange transisjonsperioder Dagens løsninger (som f.eks. e-resept) er å anse som virksomhetskritiske i sektoren. Høy grad av fokus på risiko og sårbarhet er et krav. For å redusere risiko for feil bør det planlegges med en trinnvis opptrapping av tjenesteleverandørens ansvarsområder, og det må settes av tilstrekkelig lange transisjonsperioder for stabilisering av nasjonale løsninger som suksessivt overføres til ny nasjonal tjenesteleverandør. 3.2 Eksisterende nasjonale løsninger som anses som modne bør overføres til nasjonal tjenesteleverandør I et langsiktig perspektiv bør nasjonal tjenesteleverandør være den profesjonelle tjenesteintegratoren som utvikler/forvalter/drifter alle nasjonale løsninger. Eksisterende nasjonale løsninger som allerede i dag kan anses modne for overføring bør trolig overføres til nasjonal tjenesteleverandør 8. 8 For ordens skyld presiseres det at denne anbefalingen ikke skal forstås dithen at nasjonal tjenesteleverandør ikke kan/skal anskaffe/utvikle også andre (ikke modne) løsninger. 18

31 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) For å vurdere om en løsning er «moden for overføring» kan man evaluere den aktuelle løsning opp mot syv kriterier: Moden løsning sett opp mot sin livssyklus (i drift/forvaltning) Grad av innovasjon Krav til politisk styring/kontroll Grad av nasjonal kritikalitet Behov for ekstern (privat) finansiering Behov for fleksibel bruksfakturering av mange ulike aktører Behov for kommersialisering En evaluering av dagens løsninger opp mot kriteriene indikerer at e-resept og kjernejournal er kandidater å vurdere for overlevering til en nasjonal tjenesteleverandør fra Direktoratet for e-helse. Helsenorge er en kandidat med lavere score og vil vurderes for overføring til nasjonal tjenesteleverandør på et senere tidspunkt. I tillegg kan det finnes andre løsninger (utenfor direktoratet) som bør vurderes for overføring til nasjonal tjenesteleverandør. Dette bør vurderes som en del av arbeidet med etableringsplanen. 3.3 Bruk av privat næringsliv skal vektlegges i strategien til nasjonal tjenesteleverandør Kjøp fra et privat leverandørmarked bør være tilnærming der hvor markedet fungerer tilfredsstillende. Det bør være en målsetning at man skal benytte leverandørenes innovasjonskraft. Bruk av markedet bør skje på en slik måte at det sikrer kvalitet, kostnadseffektivitet og skalerbarhet knyttet til nye brukere og løsninger. Som en del av etableringsplanen for ny nasjonal tjenesteleverandør skal det utarbeides en leverandørstrategi som skal være premissgivende for fremtidig tjenesteutsetting. Denne bør også adressere prinsipper for bruk av ulike kontraktsformer og anskaffelsesformer (f.eks. bruk av «innovative anskaffelser»). Det presiseres at det ikke er en målsetning å bygge en «tykk» nasjonal tjenesteleverandør med alle nødvendige kapabiliteter. Det er en forutsetning at markedet benyttes for å sikre fleksibilitet og skalerbarhet i fremtidig utvikling. Enkelte nasjonale løsninger vil kunne settes ut i sin helhet til det eksterne leverandørmarkedet. I de tilfeller vil nasjonal tjenesteleverandør i all vesentlighet ha fokus på å utøve tjenesteintegrasjon og leverandøroppfølging. 19

32 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) 4 Anbefalinger på bakgrunn av rapport «Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKTområdet» Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet leverte Direktoratet for e-helse 1. juli 2017 en rapport 9 med oppdaterte nøkkeltall mm. for IKT-operasjonen i de regionale helseforetakene, Nasjonal IKT HF, Helseforetakenes Driftsorganisasjon for Nødnett (HDO) og Sykehusinnkjøp HF. Rapporten viste en vekst i IKT-driftskostnadene per DRG-poeng i alle foretaksgruppene for perioden , men likevel en reduksjon i andelen av foretaksgruppenes totale driftskostnader. De regionale helseforetakene har i 2017 et budsjett for IKT-driftskostnader som er 33 % høyere enn i 2014 (korrigert for mva-fritak fra 2017). Totale budsjetterte IKT-driftskostnader i 2017 er 6,3 mrd. kroner (ekskl. mva). Planlagte investeringer i 2017 er 2,4 mrd. kroner, 17 % høyere enn i Måloppfyllelsen i perioden er gjennomgående høy, men sammenlignet med strategier fra 2012/2014 er det særlig mangelfull måloppfyllelse innen etablering av regionale løsninger for EPJ/PAS/Kurve med oppgradert funksjonalitet for bl.a. prosesstøtte og beslutningsstøtte. Med hensyn til samhandling og elektronisk meldingsutveksling viser rapporten at det elektroniske meldingsvolumet er økende, og i flere regioner er det høy eller full utbredelse. Papir er derimot regelen for samhandling mellom regionene, og papir brukes fortsatt i stor grad internt i regionene. Anbefalingene presenteres nedenfor, og utdypes i kapitlene som følger. ANBEFALINGER knyttet til rapport Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området (juli 2017) 1. Sterkere krav til samarbeid i spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten bør få i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å styrke samarbeidet innen modernisering av løsninger for dokumentasjon av helsehjelp, pasientadministrasjon, prosess- og beslutningsstøtte. 2. Etablering av nasjonal tjenesteleverandør påvirker organisering i spesialisthelsetjenesten Fremtidig organisering av funksjoner for utvikling, drift, overvåking, vedlikehold og brukerstøtte av nasjonal infrastruktur bør vurderes som en 9 Direktoratet for e-helse (2017), Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKTområdet 20

33 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) del av det videre arbeidet med nasjonal tjenesteleverandør. 3. Nasjonal IKT HF bør avvikles, alternativt bør rammebetingelsene vesentlig styrkes Nasjonal IKT har ikke de nødvendige rammebetingelsene til å være å være spesialisthelsetjenestens arena for strategisk prioritering og koordinering på tvers av de fire foretaksgruppene. Vi vurderer at det beste alternativet er å gå for en avvikling av Nasjonal IKT. En avvikling vil bidra til en sterkere nasjonal tilnærming til strategi, prioritering og styring samt gi bedre grunnlag for å håndtere risiko og avhengigheter. Et alternativ til nedlegging er å vesentlig styrke Nasjonal IKTs rammebetingelser gjennom for eksempel mer konkrete oppdrag og føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet, øremerking av midler, direkte finansiering av Nasjonal IKT, samt overføring av kompetanse og kapasitet fra de fire foretaksgruppene. 4. Tiltak for å hente ut gevinster av sikker og enhetlig meldingsutveksling bør iverksettes og følges opp Spesialisthelsetjenesten bør få i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å følge opp arbeidet prioritert gjennom Produktstyret for e-helsestandarder, samt legge fram en plan for å iverksette tiltak for å hente ut gevinster av sikker og enhetlig meldingsutveksling, eksempelvis besparelser i tid og kostnad ved avvikling av doble rutiner og papir. 4.1 Sterkere krav til samarbeid i spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten bør få i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å styrke samarbeidet innen modernisering av løsninger for dokumentasjon av helsehjelp, pasientadministrasjon, prosess- og beslutningsstøtte. Anbefalingene fra utredning av Én innbygger én journal forutsetter videre konsolidering og modernisering av spesialisthelsetjenestens løsninger for dokumentasjon av helsehjelp, pasientadministrasjon, samt prosesstøtte og beslutningsstøtte (EPJ/PAS/Kurve). Det gjenstår mye arbeid innen dette området. Helse Sør-Øst RHF skal konsolidere, Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF skal migrere til og videreutvikle en mer strukturert EPJ-løsning, og Helse Midt-Norge RHF skal anskaffe, tilpasse og innføre en regional løsning for Midt-Norge. Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst har samsvarende løsningsstrategier, særlig innen EPJ/PAS. I tillegg til å bedre samordnet styring og bestillinger til fellesleverandører bør de tre regionale helseforetakene få i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å styrke samarbeidet innen modernisering av løsningene, særskilt for EPJ/PAS, men også for integrasjon mellom EPJ og Kurve. Oppdragene bør også 21

34 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) omfatte å bedre møte behovet for integrasjon og samhandling med andre virksomheter. Helse Midt-Norge RHF bør delta i arbeidet med mål om å oppnå mer enhetlig nasjonal utvikling i spesialisthelsetjenesten. I tillegg til bedre bruk av begrensede IKT-ressurser bør oppdraget knyttes til mål om å øke pasientsikkerhet og pasientkvalitet gjennom redusert variasjon og forbedring av arbeidsprosesser. Oppdragene bør ta utgangspunkt i spesialisthelsetjenestens egne anbefalinger til Helseog omsorgsdepartementet i oktober 2017 og anbefalinger fra Direktoratet for e-helse i rapport om veikart for realisering av Én innbygger én journal (desember 2017). Prosjekter som kan være gjenstand for samordning bør i sterkere grad fanges opp (og behandles) av nasjonal porteføljestyring (jfr. kapittel 2.4). Det anbefales at prosjekter i spesialisthelsetjenesten som er av nasjonal interesse skal meldes inn i prosjektporteføljen av nasjonale prosjekter og diskuteres i tråd med dagens prosesser for strategisk porteføljestyring. 4.2 Etablering av nasjonal tjenesteleverandør påvirker organisering i spesialisthelsetjenesten Fremtidig organisering av funksjoner for utvikling, drift, overvåking, vedlikehold og brukerstøtte av nasjonal infrastruktur bør vurderes som en del av det videre arbeidet med nasjonal tjenesteleverandør. Både Helseforetakenes Driftsorganisasjon for Nødnett (HDO) og Norsk Helsenett SF drifter, forvalter og videreutvikler kritisk infrastruktur for store deler av helsetjenesten. Begge virksomhetene opererer 24/7/365 drifts- og overvåkingssentraler og det bør være mulige synergier knyttet til disse funksjonene, og eventuelt innen infrastruktur og datasentertjenester. Mest sentralt er det å vurdere hvordan HDOs og NHNs rolle og ansvar bør organiseres i lys av en nasjonal tjenesteleverandør, opp mot nye behov og løsninger innen f.eks. velferdsteknologi og i den akuttmedisinske kjeden, samt i grensesnittene mot kommunal helse- og omsorgstjeneste, spesialisthelsetjenesten og Direktoratet for e-helse. HDOs organisering og styringsmodell bør også vurderes i lys av omfanget på tjenester som leveres utenfor spesialisthelsetjenesten, med tilhørende økt finansiering fra kommunene. 4.3 Nasjonal IKT HF bør avvikles, alternativt bør rammebetingelsene vesentlig styrkes Nasjonal IKT har ikke de nødvendige rammebetingelsene til å være spesialisthelsetjenestens arena for strategisk prioritering og koordinering på tvers av de fire foretaksgruppene. Nasjonal IKT har ikke en ledende rolle i de strategiske IKTprosjektene. Manglende rammebetingelser må forstås i lys av etableringen av Direktoratet for e-helse og nasjonal styringsmodell for e-helse, samt foretaksgruppenes regionale investeringer og delvis ulike ståsted knyttet til fremdriften i realisering av regionale IKTstrategier og ulike teknologi-/løsningsvalg. 22

35 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Vi vurderer at det beste alternativet er å gå for en avvikling av Nasjonal IKT. En avvikling vil bidra til en sterkere nasjonal tilnærming til strategi, prioritering og styring samt gi bedre grunnlag for å håndtere risiko og avhengigheter. Et annet alternativ er å vesentlig styrke Nasjonal IKTs rammebetingelser gjennom for eksempel mer konkrete oppdrag og føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet, øremerking av midler, direkte finansiering av Nasjonal IKT, samt overføring av kompetanse og kapasitet fra de fire foretaksgruppene. Dette vil kunne bety en gradvis utvikling av en «konsern»-funksjon for IKT på tvers av de fire foretaksgruppene. Et annet alternativ er å avvikle Nasjonal IKT som en arena for strategisk prioritering og koordinering og overføre denne til den nasjonale samstyringsmodellen for e-helse i regi av Direktoratet for e-helse. Uavhengig av alternativ bør spesialisthelsetjenestens felles prosjekter inngå i den nasjonale porteføljen og koordineres på nasjonale arenaer i regi av Direktoratet for e- helse, jf. anbefaling i kapittel 2.4. For begge hovedalternativene bør det skje en bedre koordinering eller sammenslåing av de fag- og styringsfora som administreres av Nasjonal IKT og fora og styringsgrupper i den nasjonale samstyringsmodellen, administrert av Direktoratet for e-helse. Nasjonal IKT har medarbeidere med svært relevant og etterspurt kompetanse. Ressursene kan styrke foretaksgruppene innenfor egen IKT-styring og prosjektportefølje eller inngå i fellesprosjekter som i dag, alternativt styrke videreutviklingen av Direktoratet for e-helse eller gå inn i etableringen av nasjonal tjenesteleverandør. 4.4 Tiltak for å hente ut gevinster av sikker og enhetlig meldingsutveksling bør iverksettes og følges opp Med bakgrunn i utfordringene påpekt i Riksrevisjonsrapporten 10 arbeider Direktoratet for e- helse, i samarbeid med aktørene i sektoren, med å løse utfordringene knyttet til elektronisk meldingsutveksling i sektoren. Som et ledd i dette ble Produktstyret for e-helsestandarder etablert i Produktstyret er satt sammen av representanter fra sektoren og fungerer som et prioriteringsorgan for å sikre at de viktigste behovene løses først og at løsningene breddes. Direktoratet for e-helse leder dette Produktstyret og koordinerer arbeidet med å styrke mangelfulle områder i dagens elektroniske meldingsutveksling. Det er identifisert en rekke gevinster ved innføring av tiltakene, blant annet knyttet til avvikling av doble rutiner og bruk av papir. En forutsetning for å ta ut gevinstene er at alle virksomheter følger opp med å implementere de e-helsestandardene som har vært prioritert, og hvor gjeldende krav er spesifisert. Spesialisthelsetjenesten ved helseforetakene representerer den største samhandlingsparten i meldingsutvekslingen og det er derfor avgjørende at helseforetakene gjennomfører nødvendige endringer for å tilpasse seg en enhetlig meldingsutveksling i henhold til standarder prioritert av Produktstyret. Andre samhandlingsparter (kommuner, fastleger, tannleger etc.) som kommuniserer elektronisk med helseforetakene vil lettere kunne implementere nødvendige 10 Riksrevisjonen, Dokument 3:6 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren 23

36 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) endringer i sin meldingsutveksling dersom helseforetakene følger standardene. I motsatt fall blir det mer krevende for samhandlende aktører å implementere endringer i sine systemer, og det er sannsynlig at det blir mer krevende å få fremdrift i implementeringen. Det anbefales at HOD gir konkrete føringer overfor helseforetakene om at de implementerer elektronisk meldingsutveksling i henhold til gjeldende standarder, og at de planlegger for å realisere gevinstene som er knyttet til avvikling av doble rutiner og papirpost. På kort sikt innebærer det en tydelig beslutning om å kutte papirpost der doble rutiner praktiseres og der den elektroniske meldingsutvekslingen tilfredsstiller kravene. Å kutte papirpost vil gi store besparelser både i materielle kostnader (ark, print, konvolutt, porto) og i tidsbesparelser ved at avsender og mottaker slipper å håndtere doble rutiner. Kun elektronisk meldingsutveksling vil også gi en kvalitetsgevinst ved at avsender kan være sikker på at informasjonen kommer frem til riktig mottaker når «samtalen» i én meldingsutveksling innebærer at avsender får kvittering på at meldingen er tatt inn i mottakers fagsystem. 24

37 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) 5 Anbefalinger vedrørende vurdering av dagens oppgaveportefølje i Direktoratet for e-helse Som beskrevet i kapittel 2 er det behov for å styrke Direktoratet for e-helses myndighetsrolle gjennom virkemidler/tiltak innenfor rollene premissgiver, fagorgan og pådriver/tilrettelegger, mens direktoratets arbeid innenfor rollen som tjenesteleverandør bør endres, jfr. kapittel 3. Ved en etablering av en nasjonal tjenesteleverandør vil dette påvirke oppgavene som direktoratet gjør i dag. En nasjonal tjenesteleverandør vil på sikt overta ansvar for forvaltning, videreutvikling og drift av de nasjonale løsningene som direktoratet i dag har ansvar for. For å sikre direktoratets mulighet til å bygge opp kompetanse og kapasitet på områder direktoratet får økt ansvar for, er det vesentlig at midler som eventuelt frigjøres ved utflytting av oppgaver forblir i direktoratet. En framtidig nasjonal tjenesteleverandør og direktoratet vil ha behov for et tett samarbeid for å lykkes med sine oppgaver. Flytting av oppgaver må skje trinnvis for risiko reduseres og kompetanse opprettholdes. Anbefalingene presenteres nedenfor, og utdypes i kapitlene som følger. ANBEFALINGER vedrørende Direktoratet for e-helses oppgaveportefølje 1. Styrkning av myndighetsrollen medfører økt behov for ressurser i den myndighetsutøvende delen av Direktoratet for e-helse Det er behov for å styrke Direktoratet for e-helse innen bl.a. områdene personvern og sikkerhet, standarder og kodeverk, arkitektur og strategi. Det er behov for å styrke arbeidet med nasjonal styringsmodell, forvaltningsstyringsprosessen, utvikling av prosessene knyttet til denne og oppfølgingen av etterlevelse av nasjonale krav. 2. Direktoratet for e-helse bør beholde og styrke sin rolle som pådriver av utvalgte nasjonale prosjekter og sin rolle som utvikler av innovative løsninger, men redusere sin rolle knyttet til forvaltning/drift av disse Direktoratet for e-helse bør beholde og styrke sin rolle som en pådriver og eier av viktige nasjonale prosjekt/program (f.eks. helsedataprogrammet, Én innbygger én journal, etc). Direktoratet for e-helse bør beholde sin rolle knyttet til selv å ha ansvaret for utvikling av innovative løsninger i en tidlig fase. 3. Ansvaret for drift og forvaltning av e-resept og kjernejournal bør ligge hos NHN I påvente av etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør, anbefales de modne løsningene overført til drift/forvaltning hos Norsk Helsenett 25

38 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) E-resept og kjernejournal er vurdert til modne produkter, med den konsekvens at de kan overføres til NHN. Man bør starte med én løsning, utarbeide en transisjonsplan og høste erfaringer av gjennomføringen før ny løsning overføres. Løsningseier skal være Direktoratet for e-helse. 4. Helsenorge bør inntil videre utvikles og forvaltes av Direktoratet for e-helse. Drift bør forbli hos Norsk Helsenett. Helsenorge er midt i sin utvikling og profesjonalisering og er ennå ikke et modent produkt. Produktstrategien beskriver mål og veikart fram mot Det må vurderes når en plan for overføring av forvaltning/videreutvikling til nasjonal tjenesteleverandør skal etableres. 5.1 Styrkning av myndighetsrollen medfører økt behov for ressurser i den myndighetsutøvende delen av Direktoratet for e-helse En styrkning av myndighetsrollen vil bety at Direktoratet for e-helse må bygge opp kompetanse og kapasitet innenfor flere områder. En forutsetning for at Direktoratet for e-helse kan bli en tydeligere premissgiver er videreutvikling av de juridiske virkemidlene. I den forbindelse vil Direktoratet for e-helse både ha behov for å drive utredningsarbeid, være rådgiver for HOD innen området og samtidig bidra inn i lov- og forskriftsarbeidet. For å sikre resultater av et forsterket juridisk virkemiddelapparat, er det behov for videre oppfølging. Her vil Direktoratet for e-helse ha en viktig rolle gjennom sin oversikt over sektoren og sin «følge med»-rolle. For å kunne ivareta dette må det juridiske feltet styrkes i Direktoratet for e-helse. Standardiseringsfeltet er løftet frem som et av de viktigste områdene de nærmeste årene for å kunne realisere målbildet om Én innbygger - én journal. For å klare å sette nødvendige premisser for standardiseringsområdet og sikre oppfølging av disse må miljøene som arbeider med dette bygges opp. Dette vil innebære å ha oversikt over implementering av standarder, følge opp arkitekturbeslutninger og sørge for at kodeverk benyttes på riktig måte. For å kunne inneha en nasjonal fagrolle kreves det oppbygging av robuste fagmiljø. Om fagmiljøene ikke har tillitt fra sektoren eller ikke har kapasitet til å gjennomføre arbeidet kan det resultere i opprettelse av andre miljøer i sektoren som kan svekke Direktoratet for e-helse som nasjonal faginstans. Områdene som blir spesielt viktig å styrke vil være personvern og sikkerhet, standarder og kodeverk, arkitektur og strategiarbeid. Direktoratet for e-helse har i dag en viktig rolle som tilrettelegger/pådriver gjennom fasilitering av den nasjonale styringsmodellen. Dette innbærer å være sekretariat for nasjonale samarbeids- og styringsfora innen e-helse, drive strategiprosessen og følge opp nasjonal strategi for e-helse, ivareta porteføljestyring av nasjonale prosjekter og lede forvaltningsstyringsprosessen for nasjonale løsninger. Dette er et ressurskrevende arbeid hvor det er vesentlig at det er nok kapasitet til å skape kvalitet i arbeidet slik at legitimitet til prosesser opprettholdes og nødvendig involvering og forankring sikres i sektoren. En utvidelse av den nasjonale porteføljen og økt profesjonalisering av beslutningsunderlag og 26

39 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) -prosesser vil medføre behov for å bygge opp kapasitet innen porteføljestyring. I tillegg vil det være behov for å bygge opp program- og prosjektkompetanse og tilhørende kompetanse blant annet innen samfunnsøkonomiske analyser og gevinstarbeid, som kan understøtte programmene. Økt profesjonalisering av forvaltning av nasjonale løsninger vil kreve ressurser til å fasilitere prosessene og å følge opp beslutninger som tas. I dag er forvaltningsstyring kun etablert for noen nasjonale løsninger og en videre etablering av forvaltningsstyring for resterende løsninger vil kreve vesentlig høyere kapasitet enn direktoratet i dag har innenfor dette området. 5.2 Direktoratet for e-helse bør beholde og styrke sin rolle som pådriver av utvalgte nasjonale prosjekter og innovative løsninger, men redusere sin rolle knyttet til forvaltning/drift av disse Direktoratet for e-helse er i dag en aktiv pådriver for en rekke nasjonale prosjekter som er i en utviklingsfase (jfr. vedlegg med bakgrunnsinformasjon, del 1, for definisjon av denne fasen). Historiske prosjekter i denne kategorien inkluderer f.eks. e-resept og kjernejournal. Pågående prosjekter inkluderer f.eks. helsenorge og felles analyseplattform for helsedata. Fremtidige prosjekter kan inkludere Én innbygger én journal. Direktoratet er av den oppfatning at vi skal beholde denne rollen og styrke den fremover i takt med forventet økning av antallet nasjonale løsninger. Som beskrevet i vedlegg med bakgrunnsinformasjon, del 1 vil en slik rolle naturlig kunne overføres til en rolle som løsningseier i forbindelse med overlevering av den spesifikke nasjonale løsningen fra utvikling til Forvaltning/Drift/Vedlikehold/(videre)Utvikling (FDVU). Det er Direktoratet for e-helse sin strategi å forbli en sterk pådriver for nye innovative løsninger. I tillegg til å utøve den fremtidige rollen som løsningseier for utvalgte nasjonale løsninger, ønsker direktoratet å fortsette å inneha kapabiliteter til selv å kunne utvikle innovative løsninger innenfor e-helse. Vi tror at dette er strategisk viktig for å forbli relevante innenfor e-helse og for å sikre innovasjonstakt innenfor nye områder. På det tidspunktet et konsept strekker seg utover «proof-of-concept» bør det overføres til enten et større utviklingsprogram i regi av nasjonal styringsmodell for e-helse eller en løsning som kan overføres direkte til nasjonal tjenesteleverandør for videreutvikling/drift/forvaltning. Løsningseier vil på samme tidspunkt måtte utpekes for den aktuelle løsning. Det er viktig at alle utviklingsprosjekter skjer i tett samarbeid med ny tjenesteleverandør slik at man ikke får konkurrerende miljøer. Det er viktig at ny tjenenesteleverandør deltar med ressurser i prosjektene for å sikre at tjenesteleverandøren får tilført kompetanse, samt for å gi faglige innspill og vurdere integrasjon med eksisterende løsninger og pågående prosjekter. 27

40 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) 5.3 Ansvaret for drift og forvaltning av e-resept og kjernejournal bør ligge hos NHN Det vil ta tid å få etablert en nasjonal tjenesteleverandør og det er mange usikkerheter knyttet til dette på nåværende tidspunkt. Vår anbefaling er derfor at Norsk Helsenett kan ta et ansvar for drift og forvaltning av to nasjonale løsninger som Direktoratet for e-helse i dag har et ansvar for. Dette gjelder løsning for e-resept og kjernejournal. En slik overføring av oppgaver og ansvar må håndteres profesjonelt og gis de riktige rammevilkår for å sikre stabilitet og kvalitet. Det må derfor planlegges transisjonsprosjekter der tidspunkt for formell overtakelse av ansvar og oppgaver bestemmes. Når nasjonal tjenesteleverandør er etablert og Norsk Helsenett sin rolle som en del av dette er definert, må man vurdere videre ansvar for disse løsningene. Direktoratet for e-helse bør inneha rollen som løsningseier for de to løsningene. E-resept er en suksess og en nasjonal komponent for å realisere fremtidens legemiddelinformasjonsløsninger. Utvikling av e-resept startet i E-resept ble innført nasjonalt i 2013 for fastleger, avtalespesialister, legevakter og apotek og bandasjist. I 2016 og 2017 har også alle helseforetak innført e-resept. Og i 2016 kom også nettapotek. E-resept er svært viktig for pasientens legemiddelopplysninger og vil fortsatt videreutvikles slik at multidose og pasientens legemiddelliste kommer på plass. Kjernejournal er et helseregister der vesentlig pasientinformasjon gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov. Utvikling av kjernejournal startet i Alle innbyggere har fått kjernejournal. Kjernejournal er innført hos fastleger, legevakt, sykehus, AMK-sentraler og akuttmottak. Innføring og opplæring av helsepersonell i akuttmedisinsk kjede avsluttes i 2017, Kommunale akutte døgnplasser, hjemmesykepleien og sykehjem står for tur. 5.4 Helsenorge bør inntil videre utvikles og forvaltes av Direktoratet for e-helse. Drift av helsenorge bør forbli hos Norsk Helsenett. En vurdering av helsenorge opp mot de syv kriteriene nevnt i kapittel 3.2 tilsier at helsenorge ikke er så modent for overføring som e-resept og kjernejournal. Den nasjonale løsningen er fremdeles midt i sin utviklingsfase, og det gjenstår bredding av flere tjenester. I tillegg er aktørbildet komplisert, og forvaltnings og utviklingsprosessen gjennomgår et profesjonaliseringsarbeid som ikke er avsluttet. Målbildet for helsenorge beskriver hvilken støtte innbyggere skal få. Helsenorge har støtte for flere tjenester, som i høy grad forenkler og effektiviserer innbyggers helsehverdag. Det er viktig at disse blir tilgjengelige fra alle helseaktører og at tjenestene blir breddet (for eksempel innsyn i journal og timeadministrasjon). I dag er det kun halve Norges befolkning som har tilbud om disse tjenestene. 28

41 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) I tillegg beskriver målbildet en rekke tjenester med høyt verdipotensial som ennå ikke er støttet. Dette er tjenester som vil gi bedre helse og nye muligheter for innbyggere som aktive deltagere i egen helsehverdag. Eksempler på dette er innen oversikt og egenregistreringer, kunnskap og mestring, og innen oppfølging og behandling. Dette er inkludert i veikartet i årene som kommer og er knapt påbegynt. Det er et komplisert aktørbilde for helsenorge og mange aktører som ivaretar behovssiden. Alle aktørene sitter i helsenorges produktstyre som blant annet ivaretar veikart og målbilde. Direktoratet for e-helse jobber i dag med profesjonalisering av prosesser, roller og ansvar og er ikke i mål med dette. Redaksjonen til helsenorge anses som en myndighetsoppgave og jobber svært tett sammen med tjenestedesignere og utvikling og det er viktig at disse er samlokalisert og jobber tett sammen fremover. Summen av disse punktene gjør at løsningen innebærer en høy grad av risiko, og det forutsettes dermed at helsenorge fremdeles vil bli videreutviklet i Direktoratet for e-helse. På det tidspunktet ny nasjonal tjenesteleverandør er etablert, og etter at de første nasjonale løsningene er overført (e-resept og kjernejournal), kan man vurdere overføring av helsenorge. 29

42 Vedlegg Anbefalinger (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) 6 Videre arbeid Etter behandling i Nasjonalt e-helsestyre vil anbefalingene detaljeres og inkluderes i en endelig rapport som vil oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen 15. oktober Direktoratet for e-helse vil ta med seg innspill som fremkommer i møtet i Nasjonalt e-helsestyre inn i det videre arbeid med ferdigstilling av rapporten. 30

43 Vedlegg 3b Til Nasjonalt e-helsestyre Kopi Dato Saksnr 31/17 Fra Ansvarlig Christine Bergland Inga Nordberg og Bodil Rabben

44 Vedlegg - Bakgrunnsinformasjon (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Del 1 En omforent definisjon av nasjonale løsninger og livssyklusen for disse Definisjonen av nasjonale løsninger Nasjonale løsninger defineres som løsninger som tas i bruk på tvers av sektoren, hvor det er behov for at det offentlige tar ansvar for anskaffelse/utvikling og innføring. Kriterier for definisjonen vil være knyttet til stordriftsfordeler, samfunnsverdier, fordelingshensyn og fellesgoder: Stordriftsfordeler løsninger der investeringene er så store at det på samfunnsnivå er hensiktsmessig at kostnaden bare tas én gang Samfunnsverdier løsninger der det er store samfunnsverdier på tvers av virksomhetsgrenser og -nivåer som ikke blir løst ut fordi hver enkelt lokale aktør ikke har insentiver til å ta ekstra kostnader for å løse ut verdier som tilfaller en annen aktør (eks. løsninger for deling av informasjon på tvers av virksomhetsgrenser) Fordelingshensyn løsninger som er sentrale for å sikre likhet i helsetjenestetilbudet på tvers av befolkningsgrupper og geografi Fellesgoder - Løsninger som det private markedet ikke kan ta betaling for, men som utløser store samfunnsmessige gevinster i bruk Kandidater kan typisk være følgende: Infrastruktur, økosystem, felles plattformer (f.eks. velferdsteknologiplattform og felles analyseplattform for helsedata), kjerneløsninger («tung IT»), felles løsninger for beslutnings- og prosess-støtte, informasjonstjenester ut mot innbyggere, grunndata/helseregistre, m.m. Livssyklusen til en nasjonal løsning Den nøyaktige livssyklusen for én bestemt nasjonal løsning vil kunne variere for ulike løsninger (basert på f.eks. type teknologi, omfang av interessenter, størrelse og kompleksitet). På et overordnet nivå bør imidlertid livssyklusen følge nasjonale standarder (Difis Prosjektveiviser) og integreres med nasjonale styringsmodeller. Figur 1 skisserer livssyklusen til en nasjonal løsning. Denne består av fem hovedfaser: Idé/behov En idé (eller et behov) oppstår, og det fattes en beslutning om å gjennomføre en konseptvurdering. Vurdering av igangsettelse av konseptvurdering bør drøftes gjennom nasjonal porteføljestyringsprosess. Beslutningen om gjennomføring av en konseptvurdering kan fattes av flere aktører, f.eks. nasjonal styringsmodell for e- 2

45 Vedlegg - Bakgrunnsinformasjon (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) helse (i praksis av NEHS), av Direktoratet for e-helse eller direkte fra styrende politisk organ. Besluttende organ vil måtte sikre finansiering av konseptvurderingsfasen og plassering av ansvar/eierskap for denne fasen. Konseptvurdering Som en del av denne fasen avklares behovet og ulike konsepter evalueres. I tillegg identifiseres rasjonale og effektmål. Konseptvurderingsfasen skal munne ut i beslutningsunderlag for: o Valg av overordnet løsningskonsept o Valg av fremtidig løsningseier (mer om løsningseier i Del 2) o o o o o o Overordnede premisser og føringer (f.eks. om det skal være obligatorisk å benytte den nasjonale løsningen) Behov for forskriftsendringer Virkemiddelstrategi Finansieringsmodell Overordnede effektmål og overordnet gevinstrealiseringsstrategi Resultatmål, plan og kostnadsestimat for utviklingsfasen Utviklingsfasen I denne fasen skal konseptet realiseres, dette kan innebære en endring eller utvikling av en eller flere nasjonal løsninger. En eksisterende eller fremtidig løsningseier må involveres i prosjektet/programmet. Som en del av utviklingsfasen kan konseptvalg ha vært pilotert hos utvalgte behovshavere. Etter utviklingsfasen er den nasjonale løsningen typisk klar for ibrukstakelse på nasjonalt plan samtidig som løsningen formelt overføres til Forvaltning/Drift/Vedlikeholde/(videre)Utvikle (FDVU). Ibrukstakelse I denne fasen vil den nasjonale løsningen bli innført hos behovshavere, og behovshavere er ansvarlige for videre gevinstrealisering av effektmålene. Forvaltning/Drift/Vedlikeholde/(videre)Utvikle (FDVU) I denne fasen overføres ansvaret for FDVU til nasjonal tjenesteleverandør og løsningen underlegges nasjonal forvaltningsmodell (jfr. Del 2). 3

46 Vedlegg - Bakgrunnsinformasjon (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Figur 1 Livssyklus for en nasjonal løsning 4

47 Vedlegg - Bakgrunnsinformasjon (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Del 2 En omforent og formalisert nasjonal styringsmodell for livssyklusen til nasjonale løsninger For hver nasjonale løsning må det etableres en styringsmodell som dekker en rekke styringsområder. For hvert styringsområde må det etableres gode styringsmekanismer i form av tverrsektorielle prosesser, forum, arenaer, roller, ansvarsmatriser og prinsipper/regler. Styringsmekanismene må koordineres tett opp mot eksisterende nasjonale styringsmodell for e-helse. En god styringsmodell for nasjonale løsninger vil være en kritisk suksessfaktor for å lykkes med etableringen av nasjonal tjenesteleverandør og realiseringen av nasjonale løsninger. De viktigste styringsområdene som det må defineres styringsmekanismer for inkluderer bl.a. følgende: Strategisk styring Overordnet strategiske beslutninger og forventet langsiktig utvikling (ambisjon) for en bestemt nasjonal løsning Finansiell styring Sikring av langsiktig finansiering samt oppfølging av budsjett på akkumulert nivå (ikke dag-til-dag styring/oppfølging) Behovsstyring (inklusiv porteføljestyring) Innsamling og prioritering av behov fra sektor samt evnen til å skape en enhetlig og omforent beskrivelse av hva som skal leveres av nasjonal tjenesteleverandør. Behovsstyring vil finne sted på flere nivåer, fra operative dag-til-dag behov (som typisk håndteres av nasjonal tjenesteleverandør) til store nyutviklingsløp (som typisk besluttes gjennom nasjonale prosesser, f.eks. nasjonal porteføljestyring for e-helse) Forvaltningsstyring Løpende forvaltning/support samt mekanismer for tjenestestyring (typisk basert på SIAM, ITIL, m.m.). For forvaltningsstyring vil det være naturlig å bygge videre på allerede eksisterende nasjonale forvaltningsmodeller. I tillegg kreves gode styringsprosesser for arkitekturstyring og e-helsefaglig standardisering/styring. Disse to områdene er imidlertid omtalt i vedlegg med anbefalinger, avsnitt 2.4, og følgelig ikke beskrevet her. Det presiseres at både styringsområder og styringsmekanismer vil kunne variere for ulike nasjonale løsninger. Det bør imidlertid være en klar ambisjon å skape felles gjenbrukbare styringsmodeller på tvers av flere nasjonale løsninger, gjerne i formen av 2-3 ulike varianter basert på f.eks. løsningens størrelse/kompleksitet og bredden av aktører i sektoren som er interessenter tilknyttet den aktuelle nasjonale løsningen. En spesifikasjon av styringsmodell bør skisseres parallelt med etableringsplanen beskrevet i forrige avsnitt. Det vil være naturlig å skissere styringsmodellen overordnet (uavhengig av én spesifikk løsning) samt detaljert for løsninger som eventuelt skal overføres til nasjonal tjenesteleverandør som en del av virksomhetens etablering. Disse innledende styringsmodeller vil i fremtiden vurderes og forfines løpende etterhvert som nye nasjonale løsninger fremskrider (f.eks. i forbindelse med EIEJ). 5

48 Vedlegg - Bakgrunnsinformasjon (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Spesielt om rollen som løsningseier Som beskrevet i vedlegg med anbefalinger, avsnitt 3.1.1, vil det være viktig å formalisere rollen som nasjonal løsningseier med ansvar for en rekke områder: Sikre overordnet utviklingsstrategi og overordnete premisser for den aktuelle nasjonale løsningen Etablere gode styringsprosesser (jfr. avsnittet over) og løpende utøve god styring i tråd med definerte styringsområder/styringsmekanismer Spesifisere HVA som skal leveres av nasjonal tjenesteleverandør på et overordnet nivå og inngå nødvendige avtaler med nasjonal tjenesteleverandør Sikre finansiering for utviklingsfasen og for større nyutviklinger i tråd med besluttet finansieringsmodell og oppfølging av økonomi Sikre leveransestyring (på et overordnet nivå ikke detaljstyring) Forestå leverandøroppfølging (oppfølging av inngåtte avtaler med nasjonal tjenesteleverandør) Ivareta kommunikasjon mellom viktige interessenter Fungere som en pådriver for innføring og gevinstrealisering Sikre kvalitet, juridisk etterlevelse og beredskap For utvalgte nasjonale løsninger vil det, som beskrevet i Del 1, være naturlig at løsningseier også er programeier for programmet som har ansvaret for hovedanskaffelsen/utviklingsfasen. Det mer operative ansvaret kan så overføres til nasjonal tjenesteleverandør som en del av innføring og ved overføring til FDVU-fasen. For andre nasjonale løsninger kan det være aktuelt at nasjonal tjenesteleverandør er ansvarlig for både anskaffelse og utvikling. Nøyaktig rollefordeling mellom løsningseier og nasjonal tjenesteleverandør i forbindelse med anskaffelses-/utviklingsfaser vil måtte defineres for hver nasjonale løsning. For å skille premissgivende arbeid og tjenesteleveranse, vil det være nødvendig at løsningseier er en rolle utenfor nasjonal tjenesteleverandør (løsningseier er en viktig rolle mellom sektor og nasjonal tjenesteleverandør). Det overordnede rollebildet knyttet til styringsmodellen er illustrert i Figur 2 nedenfor. 6

49 Vedlegg - Bakgrunnsinformasjon (IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren) Figur 2 Overordnede roller i styringsmodellen For mange nasjonale løsninger (spesielt tverrsektorielle) vil det være naturlig at Direktoratet innehar rollen som løsningseier. Direktoratet har som ambisjon å utvikle seg til å bli den profesjonelle aktøren som kan samle sektoren i forhold til det å artikulere og prioritere HVA som skal utvikles/leveres samt å ivareta alle områdene nevnt over. Dette er en utfordrende (men kritisk) oppgave som vil kreve en styrking av Direktoratet innenfor en rekke områder, inkludert (men ikke begrenset til): Program-/prosjektledelse, endringsledelse og relasjonsbygging Økonomistyring og gevinstrealisering Behovsanalyse/-spesifikasjon, f.eks. i form av funksjonelle arkitekter, tjenestedesignere, produkteiere (Scrum), m.m. Arkitektur (virksomhetsarkitekter, løsningsarkitekter, informasjonsarkitekter, m.m.) Testledelse og kvalitetssikring Informasjonssikkerhet og personvern Anskaffelse Leverandøroppfølging/samarbeid For å unngå tvil så presiseres det at områdene over beskriver ansvarsområder for løsningseier. En løsningseier vil naturligvis måtte etablere sin egen leverandørstrategi, og flere av ansvarsområdene kan vurderes tjenesteutsatt. Visse områder vil kunne tjenesteutsettes til den nasjonale tjenesteleverandøren, men der dette ikke er hensiktsmessig (f.eks. som følge av ønske om deling av roller), så kan utvalgte ansvarsområder tjenesteutsettes til det private leverandørmarkedet. 7

50 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Drøfting Vedlegg 4 Fra Saksbehandler Christine Bergland Norunn Saure Hensikt med saken Direktoratet for e-helse skal gi sine anbefalinger til HOD om finansiering av nasjonale e-helseoppgaver. Anbefalingene skal leveres 15.oktober. Hensikten med saken er å beskrive og diskutere de foreløpige anbefalingene. Forslag til vedtak Direktoratet for e-helse tar innspillene fremkommet i møtet til orientering.

51 Innhold 1. Om oppdraget Oppdraget Forutsetninger og avgrensninger Hovedanbefalinger... 4 [ANBEFALINGENE ER FORELØPIGE OG KAN BLI ENDRET] Bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren må sikres Direktoratets rolle i bruk av finansiering som virkemiddel Finansiering av myndighetsoppgaver Finansieringsmodell for leveranseoppgaver... 6 Notat side 2 av 8

52 1. Om oppdraget 1.1 Oppdraget I tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse for 2017 gir Helse- og omsorgsdepartementet følgende oppdrag: «Innen 1. oktober utarbeide forslag til en modell for fordeling av kostnader ved utvikling av fellesløsninger, jf. oppdrag i tildelingsbrev for 2016 om å levere forslag til modeller for felles finansiering av nasjonale e-helsetiltak.» Direktoratet for e-helse har også i tilleggsoppdrag til tildelingsbrev blitt bedt om å [ vurdere en styrkning av myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse]. Anbefalinger for hvordan myndighetsrollen kan styrkes når det gjelder finansiering som virkemiddel, er omtalt i denne leveransen. Dette for å samle anbefalinger knyttet til finansiering. For øvrig er vurderinger av myndighetsrollen gjort i egen leveranse. Dette notatet oppsummerer [foreløpige] anbefalinger som vil bli levert til HOD i et mer utfyllende notat. Anbefalingene for finansiering må ses i sammenheng med andre oppdrag som direktoratet arbeider med, herunder blant annet vurderinger knyttet til IKT-organisering. Oppdraget vil inngå i en samlet leveranse til HOD med anbefalinger på flere relaterte temaer. Anbefalingene i dette notatet finnes derfor også på overordnet nivå i et felles notat [sak 31/17] som beskriver helheten i Direktoratets anbefalinger til HOD, på de relaterte oppdragene. Arbeidet med å utarbeide anbefalinger til finansieringsmodeller og -virkemidler for nasjonale e- helseløsninger har foregått dels som interne prosesser i direktoratet, og dels som eksterne oppdrag/leveranser. Det er utarbeidet flere underlagsrapporter. Temaet har også vært diskutert i flere omganger på møter i de nasjonale foraene. Dette notatet gir oversikt over direktoratets [foreløpige] anbefalinger for hvordan bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren kan sikres,. 1.2 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er lagt til grunn i arbeidet med finansieringsmodeller: Det er lagt til grunn at direktoratet i andre oppdrag anbefaler at; myndighetsoppgaver i arbeidet med e-helseløsninger løses av direktorat, og at leveranseoppgaver som hovedregel løses i en nasjonal leverandørfunksjon organisert som et foretak.]. Direktoratet vil komme tilbake til en endelig avklaring av hva som er myndighetsoppgaver og hva som er leveranseoppgaver. Det er lagt til grunn at deler av det nasjonale e-helsetjenstetilbudet skal utgjøre en grunnmur m/utvalgte basistjenester. Omfanget av dette presiseres i andre leveranser. Finansieringsmodeller for å støtte innføring av nasjonale e-helseløsninger (hos virksomhetene i sektoren) er ikke grundig utredet og vurdert i denne omgang. Direktoratet påpeker likevel at det er en fordel med blant annet tilskuddsordninger som stimulerer og gir insentiver til (rask) implementering, at det bør gjøres et arbeid for å utrede mulige ordninger for dette. Direktoratet for e-helses bør ha en rolle i et slikt arbeid. E-helseløsninger gir gevinster for både for sektoren og for pasienter/innbyggere. Pasientbetaling er diskutert i arbeidet med finansieringsmodeller, men dette er ikke særskilt utredet. Direktoratet har i denne omgang konsentrert arbeidet om finansieringsmodeller som omfatter betaling fra Notat side 3 av 8

53 virksomhetene i sektoren. Dette utelukker ikke at pasientbetaling kan være aktuelt å introdusere på et senere tidspunkt. 1.3 Hovedanbefalinger [ANBEFALINGENE ER FORELØPIGE OG KAN BLI ENDRET] Direktoratets hovedanbefalinger kan oppsummeres som følger: Finansieringsmodell(er) for nasjonale e-helseoppgaver må besluttes og implementeres. Direktoratet for e-helse og Nasjonalt e-helsestyre bør ha en sentral rolle i prioritering og fordeling av midler til e- helsetiltak. Direktoratet for e-helse bør få et mandat som gir reell innflytelse på finansieringsordninger som treffer virksomhetene. Finansiering for å ivareta økt omfang av myndighetsoppgaver må sikres. Myndighetsoppgaver bør som en hovedregel egenfinansiers gjennom bevilgninger over statsbudsjettet fra HOD til direktoratet (årlig budsjettfinansiering inkl. satsingsforslag). Finansieringsmodell(er) for nasjonale e-helseløsninger må ivareta sikker og effektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av disse. Leveranseoppgaver (utvikling, FDV av e-helseløsninger) bør som en hovedregel fullt ut samfinansieres av sektoren. Samfinansieringen vil dels være obligatorisk, dels frivillig avhengig av oppgavene og tjenestenes egenskaper. Samfinansiering bør som hovedprinsipp skje gjennom faktura fra tjenesteeier til sektoren. Det kan åpnes for nedtrekk over rammene til RHF-ene og kommunesektoren der dette er hensiktsmessig. Behov for likviditet knyttet til større leveranseoppgaver (pukkelkostnader) bør som hovedregel løses gjennom at en nasjonal leverandørfunksjon får innskutt egenkapital subsidiært en statlig låneadgang som benyttes i utviklingen av nasjonale e-helseløsninger. Egenkapitalen/låneadgangen bør være i størrelsesorden 10 mrd. NOK. Samfinansieringen fra sektoren (jf. over) innebærer at aktørene tilbakebetaler utviklingskostnader (opprettholder kapitalen/nedbetaler lånet) over løsningenes levertid. Direktoratet og Nasjonalt e-helsestyre bør ha en sentral rolle i prioritering og fordeling av midler til e-helsetiltak som finansieres gjennom denne modellen. Behov for likviditet i leveranseoppgaver som ligger i direktoratet løses gjennom egenfinansiering inkl. satsingsforslag, obligatorisk eller frivillig samfinansiering. Det anbefales å innfase nye finansieringsprinsipper- og modeller gradvis. I påvente av nye modeller må det etableres midlertidige løsninger. Midlertidige løsninger bør, så langt det lar seg gjøre, være steg på veien til nye finansieringsmodeller. Det anbefales at forslag om styrt obligatorisk samfinansiering av nasjonale e-helseoppgaver i Direktoratet for e-helse for 2018, beskrevet i eget notat til AD-møtet for RHF-ene datert , tas til følge og iverksettes. Forslaget innebærer en obligatorisk samfinansiering fra RHFene på til sammen 220 millioner kroner for Direktoratet for e-helse bør få i oppdrag å forvalte og foreslå finansieringsmodeller for nasjonale e- helseoppgaver. Notat side 4 av 8

54 2. Bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren må sikres Et av målene i nasjonal e-helsestrategi er å sikre at det finnes finansielt handlingsrom til å realisere Nasjonalt e-helsestyre sine tilrådninger for realisering av den nasjonale porteføljen. I dag benyttes kombinasjoner av egenfinansiering over budsjett og frivillig og obligatorisk samfinansiering fra sektoren for å finansiere myndighetsoppgaver og leveranseoppgaver i arbeidet med nasjonale e- helseløsninger. Finansieringen avgjøres i hvert enkelt tilfelle, og det er ikke nødvendigvis like finansieringsmodeller for likeartede oppgaver eller tjenester. Frivillig samfinansiering av den nasjonale porteføljen har vært uendret siden 2015 og finansielle virkemidler (insentiver og sanksjoner) brukes ikke for å stimulere digitalisering. Nivå og innretning gir ikke tilstrekkelig fremdrift. Dagens finansieringsmodeller for kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og (videre)utvikling (FDVU) for nasjonale løsninger er lite bærekraftig og Direktoratet for e-helses rolle i å ivareta e-helseperspektivet i utforming av virksomhetenes finansieringsordninger er for svak.. På lang sikt er det et mål å få på plass omforente og tydelige finansieringsprinsipper og -modeller for ulike kategorier av oppgaver og tjenester. Slike prinsipper og modeller krever klargjøring av juridiske og organisatoriske forhold. Dette innebærer at finansieringsprinsippene og -modellene må implementeres over tid, og at man i en overgangsfase må håndtere midlertidige løsninger. I det følgende redegjøres det for direktoratets anbefalinger til direktoratets rolle i bruk av finansiering som virkemiddel, samt konkrete finansieringsprinsipper og -modeller for ulike oppgaver og tjenester på lang sikt (det langsiktige målbildet) samt anbefalinger for finansieringsløsninger i en overgangsfase 2.1 Direktoratets rolle i bruk av finansiering som virkemiddel Finansielle virkemidler (insentiver og sanksjoner) brukes i dag ikke for å stimulere digitalisering. Ordninger som finansierer virksomhetene i sektoren kan imidlertid vurderes å tilpasset slik at de har gode insentivstrukturer også til digitalisering. Direktoratet for e-helses rolle i å ivareta e-helseperspektivet i utforming av virksomhetenes finansieringsordninger er i dag for svak. Det anbefales at Direktoratet for e- helse: får et mandat til å ivareta e-helseperspektivet i forvaltningen av hhv finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten (ISF/DRG/KPP/KBF-systemene) og finansieringsordningene for fastlegene (Normaltariffen) og tilhørende egenandelsordninger få et mandat til å ivareta e-helseperspektivet i prioritering og utforming av tilskuddsordninger får et mandat til å løpende evaluere og vurdere hensiktsmessigheten av gjeldende finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetjenester og foreslå endringer i disse, samt foreslå finansieringsmodell for nye tjenester som etableres 2.2 Finansiering av myndighetsoppgaver Myndighetsoppgaver omfatter ulike regulatoriske og strategiske oppgaver i arbeidet med nasjonale e- helseløsninger. I dag finansieres myndighetsoppgaver dels gjennom egenfinansiering (budsjett) og dels gjennom frivillig samfinansiering fra sektoren. Myndighetsoppgaver bør gjennomføres på en nøytral og uavhengig måte uten sektorbindinger eller - føringer. Dette taler for at denne typen oppgaver som hovedregel bør egenfinansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet (budsjettfinansiering). Store løft kan eventuelt søkes finansiert særskilt gjennom satsingsforslag. Notat side 5 av 8

55 Direktoratet arbeider med en nærmere avklaring av hvilke konkrete oppgaver som bør tilligge myndighetsfunksjonen i egen leveranse. Denne avklaringen bør ligge til grunn for hvilke oppgaver som på lang sikt bør egenfinansieres. Direktoratets anbefaling: Premiss: Langsiktig målbilde, finansieringsmodeller: Overgangsfase: Myndighetsoppgaver (regulatoriske og strategiske oppgaver) løses av direktoratet. Myndighetsoppgaver egenfinansieres som hovedregel gjennom bevilgninger over statsbudsjettet (inkludert satsingsforslag). Gradvis innføring av egenfinansiering gjennom årlige endringer i statsbudsjettet, i takt med økt samfinansiering av leveranseoppgaver (se under). 2.3 Finansieringsmodell for leveranseoppgaver Leveranseoppgaver omfatter utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av e-helseløsninger. I dag finansieres nasjonale leveranseoppgaver i hvert enkelt tilfelle dels gjennom egenfinansiering over statsbudsjettet og dels gjennom frivillig og/eller obligatorisk samfinansiering fra sektoren. Det bør etableres felles prinsipper og modeller for like løsninger, avhengig av karakteristika ved løsningene. Finansieringsmodeller for leveranseoppgaver må være egnet til å stimulere utvikling og drift av sikre, nødvendige og prioriterte e-helseløsninger, som gir god samfunnsøkonomisk lønnsomhet og dermed mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. For at de riktige løsningene skal utvikles og gevinster realiseres bør det være en tydelig kobling mellom prioritering av hvilke løsninger som skal utvikles og finansiering av disse. Dette taler for at sektoren samfinansierer utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale e- helseløsninger som sektoren har stilt seg bak gjennom de nasjonale e-helseforaene. Som hovedregel bør utvikling, forvaltning og drift av tjenester som er definert som del av en «grunnmur» eller en portefølje av «basistjenester» ha obligatorisk samfinansiering fra aktørene i sektoren. Direktoratet arbeider med en klargjøring av hvilke oppgaver og tjenester som er en del av en slik grunnmur/portefølje av basistjenester som en del av egen leveranse om IKT-organisering. Tjenester som ikke er definert som en del av grunnmur eller basistjenester bør være frivillige i bruk og prises på selvstendig grunnlag. Det kan være krevende for sektoren å finansiere utvikling av e-helseløsninger før det er mulig å realisere gevinster. Det kan oppstå likviditetsutfordringer. Finansieringsmodellene må ivareta likviditetsbehov ved utvikling/anskaffelse av e-helseløsninger (finansiering av pukkelkostnader). Prinsippene og modellene bør implementeres gradvis over tid. I påvente av nye modeller bør det etableres midlertidige løsninger i en overgangsfase. Midlertidige løsninger bør, så langt det lar seg gjøre, være steg på veien til nye finansieringsmodeller. Direktoratets anbefaling: Premiss: Langsiktig målbilde finansieringsmodeller: Leveranseoppgaver løses som hovedregel av nasjonal leverandørfunksjon. Noen leveranseoppgaver vil kunne tilligge direktoratet. Leveranseoppgaver samfinansieres som hovedregel av sektoren Notat side 6 av 8

56 Leveranseoppgaver levert fra nasjonal leverandørfunksjon Leveranseoppgaver levert fra direktoratet Finansiering av likviditet knyttet til større investeringer (pukkelkostnader) bør som hovedregel løses gjennom at nasjonal leverandørfunksjon (foretaksorganisert) får statlig innskutt egenkapital, subsidiært statlig lånemulighet, som benyttes til investeringer i utvikling/anskaffelse av nasjonale e-helseløsninger. Egenkapitalen/lånemuligheten bør være i størrelsesorden 10 mrd. NOK. Det bør særskilt vurderes hvordan risiko for mislykkede prosjekter skal håndteres Direktoratet og Nasjonalt e-helsestyre bør ha en sentral rolle i prioritering og fordeling av midler til e-helsetiltak som finansieres gjennom denne modellen. Obligatorisk samfinansiering av utvikling/anskaffelse (100 pst) av nasjonale tjenester i grunnmur/basistjenester over tjenestenes levetid. Det vil si at sektoren tilbakebetaler utviklingskostnadene slik at egenkapitalen i nasjonal leverandørfunksjon opprettholdes. Innbyggertall benyttes som fordelingsnøkkel. Private aktører betaler ihht. egen nøkkel. Betaling skjer enten gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon eller gjennom nedtrekk på ramme, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. I forbindelse med nye, større tiltak kan satsingsforslag brukes til å øke egenkapitalen i leveranseforetaket. Obligatorisk samfinansiering av drift, forvaltning og vedlikehold (100 pst) av nasjonale tjenester i grunnmur/basistjenester. Innbyggertall benyttes som fordelingsnøkkel. Private aktører betaler ihht. egen nøkkel: Betaling skjer enten gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon eller gjennom nedtrekk på ramme, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. Innføres gradvis over 5 år. Samfinansiering (frivillig kjøp) av utvikling, drift, forvaltning og vedlikehold (100 pst) for tjenesteleveranser som ikke inngår i grunnmur/basistjenester. Betaling skjer gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon. Samfinansiering av utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale tjenester som ligger i direktoratet: I all hovedsak videreføre dagens finansieringsmodell; egenfinansiering, satsingsforslag og/eller frivillig samfinansiering. Styrke forpliktelsen i samfinansieringen der det er mulig gjennom aktiv bruk av HODs styringsmuligheter for sektoren (gjøre obligatorisk der det er mulig), og i samråd med KMD for å involvere kommunesektoren. o RHF: Instruksjon via HOD. Jf. direktoratets forslag til samfinansiering fra RHF-ene i Innbyggertall som fordelingsnøkkel). Betaling via faktura fra direktoratet eller nedtrekk på ramme. o Kommunesektoren: Dialog via KMD/KS). Innbyggertall som fordelingsnøkkel. Betaling via nedtrekk på ramme. Nasjonale løsninger som er utviklet i direktoratet bør som en hovedregel leveres over til nasjonal leverandørfunksjon når løsningen er i en driftsfase, og følge deres etablerte betalingsmodeller. Notat side 7 av 8

57 Overgangsfase: Styrt obligatorisk samfinansiering fra RHF-ene og kommunesektoren av leveranseoppgaver knyttet til nasjonale tjenester i grunnmur/basistjenester (utvikling, drift, forvaltning, vedlikehold): Utvikling: o Instruksjon via HOD. Faktura fra direktoratet eller nedtrekk på ramme. o Dialog via KMD/KS. Faktura fra direktoratet eller nedtrekk på ramme. Forvaltning, drift og vedlikehold: o Øke betalingen fra aktørene gjennom at nasjonale løsninger defineres som en del av helsenettet. Øke medlemskapsavgiften i NHN (faktura fra direktoratet til NHN) o Etablere formelt grunnlag (vedtak, forskrift e.l.) for å fakturere aktørene direkte fra direktoratet for forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale tjenester som leveres av direktoratet. Kostnadsgrunnlag for oppgaver og tjenester som skal samfinansieres må avklares og fordelingsnøkler bør harmoniseres. Supplere styrt obligatorisk samfinansiering med satsingsforslag der det anses som mulig å oppnå friske midler. Samfinansiering (frivillig kjøp) av tjenester som ikke er en del av grunnmur/portefølje av basistjenester. Overgangsordning for obligatorisk samfinansiering av nasjonale oppgaver i Direktoratet for e-helse for 2018, er foreslått i eget notat til AD-møtet for RHF-ene datert Innretningen på forslaget følger modellen som her er foreslått som overgangsmodell for leveranseoppgaver som leveres av Direktoratet for e-helse. Det anbefales at forslaget tas til følge og iverksettes. Forslaget innebærer en obligatorisk samfinansiering fra RHFene på til sammen 220 millioner kroner for Notat side 8 av 8

58 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Tilslutningssak Vedlegg 5 Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Nasjonal e-helseportefølje prioriteringskriterier for 2018-porteføljen Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg prioriteringskriterier til bruk for prioritering av nasjonal e-helse portefølje Hensikt med saken Nasjonalt e-helsestyre beslutter prioriteringskriterier som skal brukes for prioriteringen av Nasjonal e-helseportefølje Bakgrunn Jf. gjeldene mandat til Nasjonalt e-helsestyre er det Nasjonalt e-helsestyre som beslutter prioriteringskriterier for Nasjonal e-helseportefølje. Nasjonalt e-helsestyre ble i sak 19/17 den orientert om prosessen fram mot en prioritert nasjonal e-helseportefølje I Vedtaket i saken står det: Nasjonalt e-helsestyre stiller seg bak foreslått prosess for prioritering for 2018 og ber om ny sak om nasjonal porteføljestyring i møtet i september Denne saken er en oppfølging av sak 19/17 der prioriteringskriterier tydeliggjøres for beslutning. Porteføljestyring er et verktøy for å realisere en strategi. Vedtatt nasjonal e-helsestrategi med handlingsplan er sektorens samlede strategi som nasjonal porteføljestyring legger til grunn. Jf. Prioriteringer i helsesektoren Verdigrunnlag, status og utfordringer, rapport 2012 fra Helsedirektoratet, er det tre kriterier som alle er relevante i prioriteringssammenheng i helsesektoren: 1. Tilstandens alvorlighet 2. Tiltakets nytte 3. Tiltakets kostnadseffektivitet Det en hovedprioritering å sette brukeren i sentrum og at målsettingen er å lage så gode og effektive IKTløsninger at de blir tatt i bruk, Jf. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Dette legger føringer for at prioriteringskriteriene inkluderer vurderingsmomenter som gjenspeiler nytte for brukere, både innbyggere/pasienter og helsepersonell.

59 Prioriteringskriterier bestemmes ut fra den konteksten en portefølje befinner seg i og legger føringer for hva som spesielt bør vektlegges. Helse Vest har arbeidet systematisk med utvikling av porteføljestyring over tid og benytter følgende prioriteringskriterier: 1. Strategisk tilknytning (40 %) 2. Gevinstpotensial (20 %) 3. Risiko (20 %) 4. Kvalitativ nytte (20 %) På grunn av at vi i dag ikke har gevinstberegninger i prosjektene som informasjonsgrunnlag for å kunne bruke gevinstpotensial som et prioriteringskriterium for 2018 porteføljen, anbefaler vi at punkt 2 og 4 slås sammen til et felles punkt Nytteverdi. Nytteverdi er derfor et kriterie som vil vurderes skjønnsmessig ut fra tilgjengelig informasjon. Anbefaling Følgende anbefales følgende prioriteringskriterier med vekting for 2018-porteføljen: 1. Strategisk tilknytning (60 %) 2. Nytteverdi (20 %) 3. Risiko (20 %) Prioriteringskriterium nr. 1 vurderer prosjektenes grad av strategisk tilknytning til nasjonal e-helsestrategi Vurderingen her vil omfatte strategisk arkitekturvurdering opp mot framtidig målbilde og avhengigheter mellom prosjekter. Prioriteringskriterium nr. 2 vurderer prosjektenes nytteverdi og inkluderer både kvantitativ og kvalitativ nytte. Prioriteringskriterium nr. 3 vurderer prosjektenes risiko knyttet til både gjennomføring av prosjektet og mulighet for gevinstrealisering. For alle tre kriterier vil vurderingene ha et element av skjønn. Vi legger derfor vekt på en åpen prosess med stor grad av involvering. Prioriteringskriterier har vært drøftet med NUFA og NUIT og prioriteringskriteriene over er i samsvar med innspillene fra NUFA og NUIT. Prioriteringskategorier for 2018 En prioritering av prosjektene i en portefølje fører ofte til at prosjektene rangeres i en orden fra 1 til n, der n er antall prosjekter. På grunn av at nasjonal porteføljestyring er en porteføljestyring av ulike aktørers porteføljer oppnår vi ikke en slik detaljering. Isteden foreslår vi å videreføre praksisen med at prioriteringen fører til at prosjektenes kategoriseres i fire ulike kategorier. I forrige møte i Nasjonalt e- helsestyre kom det innspill på at prioriteringskategoriene bør reflekterer at det er viktig å ta høyde for myndighetspålagte prosjekter i prioriteringen av den nasjonale e-helseporteføljen. Selv om prosjektene er myndighetspålagt vil det gjennomføres en vurdering knyttet til de tre prioriteringskriteriene slik at vurderingen er kjent for sentrale beslutningstagere. Prioriteringskategori 1 består av myndighetspålagte prosjekter med øremerkede midler. De resterende tre prioriteringskategoriene for 2018 baserer seg på de tre prioriteringskriteriene nevnt ovenfor; strategisk tilknytning, nytteverdi og risiko. Det vil være prosjektene som plasseres i kategori 1 og 2 som anbefales gjennomført for Notat side 2 av 3

60 Notat side 3 av 3

61 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Tilslutningssak Vedlegg 6 Fra Saksbehandler Christine Bergland Thor Steffensen Velferdsteknologisk knutepunkt Forslag til vedtak NEHS gir tilslutning til realiseringsstrategien for velferdsteknologisk knutepunkt Hensikt med saken Vi ønsker tilslutning fra NEHS for de overordnede valg gjort i strategien for realisering av velferdsteknologisk knutepunkt som fremkommer under: 1. Det er behov for en nasjonal løsning (knutepunkt) som sørger for dataflyt mellom VFTløsninger og kommunale EPJer. Kommuner er entydige om behovet for automatisert dataflyt mellom VFT-løsninger og deres EPJer. Dette kan løses enten ved en-til-en integrasjon for hver enkelt løsning eller ved hjelp av en felles løsning (knutepunkt) som sørger for dataflyt ved at hver VFT- og EPJ-løsning kun integreres en gang mot knutepunktet. En potensiell skalering, ved at stadig nye VFT-løsninger blir introdusert og man ser at VFT-løsningene har behov for datautveksling med flere e-helseløsninger, tilsier at en en-til-en integrasjonsstrategi ikke er hensiktsmessig. Det anbefales derfor at det realiseres en nasjonal løsning (knutepunkt). 2. Starte en forsiktig stegvis implementering av knutepunktet i samarbeid med et fåtall utvalgte kommuneprosjekter og deres leverandører. Det er i dag ikke klart på detaljnivå hvilke behov tjenesten har for datautveksling mellom VFTløsninger og EPJ. Noen grunnleggende behov viser seg imidlertid å være tilstede hos de fleste. Ytterligere behov vil bli tydeligere etter hvert som tjenestene utvikler seg i kommunene. Det er ønskelig at behovene blir mer harmonisert mellom kommunene. Med et behovsbilde som er i bevegelse er det anbefalt en strategi hvor realiseringen gjøres i små steg, og hvor kravene blir definert i tett samarbeid kommuner og deres leverandører. Gjennom dette samarbeidet vil det bli spesifisert integrasjonsgrensesnitt som skal kunne gjenbrukes av andre kommuner og leverandører. Denne forsiktige implementeringen vil foregå ut 2018 og kalles fase 1 av realiseringen. 3. Teknisk realisering av knutepunktet i fase 1 vil gjøres så enkel og kostnadseffektiv som mulig basert på testrealiseringen som Oslo kommune har gjennomført våren 2017 (Proof of Concept). Realiseringen av knutepunktet kan gjennomføres i henhold til 3 alternative prinsipper; bygge videre på nasjonale løsninger/plattformer som allerede finnes, inngå kontrakt med en «totalleverandør», eller utvikle funksjonalitet og grensesnitt etter behov på en standard skybasert

62 integrasjonsplattform (Integration Platform as a Service, IPaaS). Realiseringen av knutepunktet er for øyeblikket beheftet med flere usikkerheter: Hva er funksjonelle behov og fremtidig bruksvolum? Hvordan vil knutepunktet passe inn i en helhetlig arkitektur for e-helse, og hvilke felleskomponenter kan man støtte seg på (f.eks. hvor mye av funksjonaliteten vil bli dekket i en API-management løsning)? Hvordan vil knutepunktet passe inn i en helhetlig arkitektur for digitalisering i kommunene, og hvilke nasjonale felleskomponenter utover e-helse kan være aktuelle å bruke (f.eks. FIKS)? På grunn av disse usikkerhetene er det anbefalt en forsiktig teknisk realisering der funksjonalitet og grensesnitt utvikles gradvis etter behov på en slik måte at grensesnittene kan gjenbrukes om det velges en annen type teknisk løsning senere. Oslo kommune har, i samarbeid med NHN, utviklet en testløsning som beviser at en slik realisering er gjennomførbar. Fase 1 vil da være en typisk beta-fase bestående av utvalgte brukere som forplikter seg til å bidra til å bygge erfaring innen spesifisering, utvikling, implementering, drift og forvaltning av et slikt knutepunkt. Ved slutten av fase 1 vil erfaringene bli oppsummert i en evalueringsrapport som også vil anbefale veien videre, både mht funksjonalitet, volumprognose, teknisk realisering, drift, forvaltning og finansiering. 4. Organisering og finansiering av realisering i fase 1 gjøres innenfor rammene av VFTprogrammet, med bidrag fra NHN og deltakende kommuner. Det er ikke naturlig å etablere en egen forvaltningsorganisasjon og betalingsmodell for knutepunktet i fase 1. En beta-fase er en del av et utviklingsløp der et tett samarbeid med brukerne er påkrevet. Brukerne (kommuner og deres leverandører) vil i denne fasen dekke sine egne kostnader (ressurser og eventuelle tekniske tilpasninger i deres løsninger). Det er derfor ikke naturlig at de i denne fasen i tillegg skal betale for å bruke knutepunktet. NHN har bidratt i prosjektet så langt der de har dekket egne kostnader knyttet til ressursbruk. Det anbefales at NHN fortsetter denne praksisen gjennom fase 1. NHN vil gjennom dette prosjektet få erfaring med utvikling, drift og forvaltning av et nasjonalt knutepunkt og vil med basis i dette kunne bidra i planlegging og budsjettering etter lansering av det endelige knutepunktet. Oslo kommune har deltatt med 4 ressurser i prosjektet våren 2017 og vil fortsette med det. Disse vil i tillegg til å sikre implementering i Oslo kommune også bidra til å støtte de andre kommuneprosjektene. Oslo kommune dekker kostnadene for disse ressursene. Det anbefales videre at VFT-programmet dekker kostnadene knyttet til øvrige prosjektdeltakere og nødvendig utvikling knyttet til knutepunktet i fase 1 (budsjettdekning for 2017, MNOK i 2018 avhengig av omfang). Bakgrunn Det nasjonale programmet for velferdsteknologi har gjennom flere år arbeidet med arkitektur, standardisering og anbefalinger knyttet til implementering av velferdsteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Flere kommuner er nå i gang med implementeringen og det er uttrykt et sterkt ønske om at det nasjonale velferdsteknologiprogrammet tar et initiativ for å samordne integrasjon mellom nye velferdsteknologiske løsninger og eksisterende fagsystem/epj i kommunene. Oslo kommune startet et eget initiativ for å realisere en slik integrasjon for eget behov, kalt velferdsteknologisk informasjonsknutepunkt (evik). I løpet av 2016 besluttet Oslo kommune, sammen med det nasjonale velferdsteknologiprogrammet, å løfte initiativet til Oslo kommune opp til å bli et nasjonalt informasjonsknutepunkt som kan brukes av alle kommuner. Dette samarbeidet har nå resultert i en strategi for realisering av et slikt nasjonalt knutepunkt. Utkastet til denne realiseringsstrategien er tidligere behandlet i KS sin Faggruppe for arkitektur, KommIT-rådet, K10 Helse og Velferd, Arkitekturrådet i Direktoratet for e-helse, ledermøtet i Direktoratet for e-helse og NUFA. Det vises til vedlagt dokument «Realiseringsstrategi for velferdsteknologisk knutepunkt» for detaljer. Notat side 2 av 2

63 Vedlegg 6a REALISERINGSSTRATEGI VELFERDSTEKNOLOGISK KNUTEPUNKT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET PROSJEKT ARKITEKTUR OG INFRASTRUKTUR 1

64 Saksnummer i 360: Versjonsnummer: 1.0 Godkjent dato: Godkjent av: Utarbeidet av: Christine Bergland Thor Steffensen Innhold 1. Behov og mål Bakgrunn Om behov Gjennomføringsprinsipper Mål Realiseringsalternativer Alternativ A: Gjenbruke og tilpasse en eksisterende, nasjonal plattform Alternativ B1: Kjøpe spesifikk pakkeløsning fra én totalleverandør Alternativ B2: Utvikle stegvis basert på behov Oppsummering og anbefaling Gjennomføring Gjennomføringsmodell Rask oppstart Stegvis utvikling bygge erfaring, lære og evaluere Gjennomføringsplan fase Prioritert funksjonalitet i fase Tidsplan fase Finansiering av fase Kritiske suksessfaktorer Risiko Underliggende dokumenter Ordliste

65 1. BEHOV OG MÅL 1.1. Bakgrunn Velferdsteknologiprogrammet har gjennom en rekke utprøvingsprosjekter nå god dokumentasjon på at velferdsteknologi gir positive effekter for brukerne, tjenesten og på helse- og omsorgssektorens bruk av ressurser. På tross av gevinstpotensialet er likevel ikke velferdsteknologi en integrert del av det norske helse- og omsorgstilbudet i dag. Erfaringer fra de kommunene som har kommet lengst med innføringen av velferdsteknologi viser at tekniske utfordringer med skalering, informasjonssikring og sammenkobling med de kommunale fagsystemene er en sentral barriere for kommunene. Fraværet av en felles infrastruktur hemmer utbredelsen av velferdsteknologi. Med dette som bakgrunn er det identifisert et behov for et nasjonalt velferdsteknologisk knutepunkt (heretter kalt knutepunkt) som kan sørge for nødvendig informasjonsflyt mellom velferdsteknologiske løsninger og forskjellige ITsystemer som benyttes i helse- og omsorgssektoren (f.eks. EPJ) på en sikker og enhetlig måte. Oslo kommune har i samarbeid med Norsk Helsenett utviklet en proof-of-concept (PoC) som viser hvilke muligheter som ligger i å benytte eksisterende infrastruktur i helsenettet og standard skybaserte tjenester for å knytte sammen velferdsteknologi med et kommunalt EPJ-system. Dette illustrerer muligheten for å utvikle knutepunktfunksjonalitet stegvis, i tett samarbeid med kommunene som kjenner behovene, uten store investeringer eller ressursbruk. Dette dokumentet beskriver alternative måter å realisere et slikt knutepunkt på, angir en anbefalt gjennomføringsmodell og en implementeringsplan for den anbefalte modellen. Et slik knutepunkt vil i første omgang løse spesifikke behov innenfor helse- og omsorg, men vil også kunne inngå i en helhetlig digital infrastruktur med tilhørende felleskomponenter og tjenesteplattformer. Dokumentet oppsummerer innhold fra mer detaljerte, underliggende dokumenter. Dokumentene omhandler blant annet behov og arkitektur. For detaljer henvises det til disse dokumentene (se kapittel 5) Om behov Den manglende felles infrastrukturen som skal benyttes for VFT-tjenester må ivareta noen sentrale behov før velferdsteknologi kan skaleres fra utprøving i smått til spredning i stort: Trygg og forsvarlig håndtering av informasjonen som kommer inn fra VFT-løsningene. Tilgang til nødvendig og relevant informasjon om tjenestemottaker for de hos tjenesteyter som har et tjenstlig behov for denne informasjonen. Påkobling av nye VFT-løsninger skal skje enkelt, uten store kostnader og på en måte som sikrer nødvendig datautveksling med eksisterende løsninger hos tjenesteyter. Disse behovene er ikke ivaretatt på en tilfredsstillende måte i dag. Markedet for VFT- løsninger preges av at kommuner og foretak kjøper inn VFT-utstyr og forsystemer fra leverandører i separate løsningskjeder. Dette gir gode tjenester for brukerne, men når antallet løsningskjeder og utstyr øker, 3

66 oppstår det en utfordring når systemene ikke er integrert og dermed ikke «snakker med» hverandre. Det skapes separate siloløsninger for ulike typer velferdsteknologi, som mangler integrasjon med kommunens fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten. Kommunene peker på at dette gir merarbeid ved at det må dokumenteres parallelt i flere systemer, og at det etter hvert blir vanskelig å forholde seg til mange forskjellige systemer samtidig. Dette skaper frustrasjon og motvilje blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å ta nye løsninger i bruk. Mange kommuner er i gang med anskaffelser av, eller har allerede anskaffet, nye digitale VFT-løsninger. Nesten samtlige av disse har sett behovet for å få til en integrasjon mellom disse løsningene og de kommunale EPJ-ene. Noen kommuner er allerede i gang med å etablere slike integrasjoner, i samarbeid med sine leverandører. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det lite hensiktsmessig å gjøre det på denne måten, og det vil også skape utfordringer for ambisjonen om en helhetlig arkitektur for e-helse. At hver enkelt kommune etablerer slike integrasjoner uten at det gjøres på en enhetlig måte som sikrer dataflyt mellom systemer nasjonalt, er veldig kostbart når det er samme type integrasjoner mot noen få typer av EPJ-systemer det er snakk om. Det haster derfor å tilby kommuner og leverandører denne type integrasjon gjennom et nasjonalt velferdsteknologisk knutepunkt. Merverdien av et slikt knutepunkt er illustrert under: Figuren gir konkrete eksempler på effekter av et nasjonalt knutepunkt, knyttet opp til de fire samfunnsmålene for denne satsningen: Effektiv kommunal ressursbruk (bærekraftig tjenestetilbud) Bedret tjenestekvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Opplevd tjenestekvalitet (for innbyggere) Støtte næringsutvikling og markedsinnovasjon på velferdsteknologiområdet 4

67 1.3. Gjennomføringsprinsipper Grunnleggende prinsipper og føringer for gjennomføring av offentlige digitaliseringsprosjekter er gitt gjennom stortingsmeldingen Digital agenda 1. Disse handler i hovedsak om å redusere størrelsen og kompleksiteten i de enkelte prosjektene, samt å rette oppmerksomheten mot gevinstrealisering gjennom hyppige leveranser som bidrar til tydelige nytteeffekter. Stortingsmeldingen sier at «forenkling og forbedring av offentlig sektor må skje kontinuerlig, og i små steg, ikke gjennom store prosjekter». Disse prinsippene og føringene legges til grunn som rammer for gjennomføring, som bidrag til å redusere risiko og øke nytteverdien. To av de fem hovedprinsippene fra stortingsmeldingen er spesielt relevante i denne sammenheng for valg av løsningstilnærming og gjennomføringsmodell: Prinsipp Beskrivelse Relevans for realisering av knutepunkt Tenk stort start smått Sett ambisiøse mål og tenk helhetlig. Reduser prosjektstørrelse og ambisjonsnivå i det enkelte prosjekt. Del større satsinger i mindre kompliserte prosjekter med hyppige leveranser. Slik blir risikoen lavere og gevinstene kan realiseres raskere. Ta hensyn til fremtidig forvaltning av løsningen allerede i planleggingsfasen. Målbildet for et knutepunkt er en felles løsning som kan brukes av alle kommuner til støtte for innføring av VFTløsninger. Løsningen skal inngå i en helhetlig nasjonal arkitektur for e-helse, samt spille sammen med øvrige tjenester i framtidens digitaliserte kommuner. Over tid vil også spesialisthelsetjenesten kunne «koble seg på» for utveksling av data på tvers av behandlingsnivåer. Dette er et landskap hvor det pågår mange initiativer i parallell, og det er betydelig usikkerhet knyttet til flere av utviklingsområdene. Det er derfor viktig å starte i det små, i form av en innledende utviklingsfase med avgrenset omfang. Slik kan man unngå store investeringer før man får mer erfaring med hvordan løsningstilnærmingen møter behovene, og holde flest mulig veivalg åpne inntil omgivelsene blir mer tydelige. Lever hyppig skap nytte hele veien Sørg for hyppige leveranser underveis i prosjektet. Juster løsningen basert på tilbakemeldinger fra brukerne. Realiser gevinster både i løpet av prosjektet og i etterkant. Strategien baserer seg på å realisere de høyest prioriterte funksjonene først samt å innføre og teste disse ut i samarbeid med kommunene som deltar i prosjektet. Dette gir muligheter til å gjøre løpende justeringer for å treffe behovene best mulig. Flere funksjoner legges til gradvis, steg for steg. Prioriteringen av nye funksjoner gjøres etterspørselsbasert og ut fra vurderinger av kost/nytte hver ny funksjon skal være en kostnadseffektiv måte å skape merverdi for kommunene

68 Det er en rekke usikkerhetsfaktorer forbundet med å etablere en nasjonal løsning innen velferdsteknologi og e-helse, som er et område i rask utvikling med en del uavklarte rammebetingelser. De viktigste områdene som vil eller kan påvirke prosjektet er: Oppfølging og videreutvikling av nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Digitaliseringssatsinger i kommune-norge, og da særlig pågående anskaffelser og initiativer knyttet til velferdsteknologi Prosessen rundt realisering av én innbygger én journal, Helseplattformen i Region Midt-Norge Etableringen av nasjonal arkitekturstyring for e-helse, og utviklingen av felles komponenter («felles grunnmur for digitale tjenester» 2 ) Pågående utredninger og diskusjoner om modeller for utvikling, finansiering og forvaltning av nasjonale felleskomponenter innen e-helse Utviklingen i disse prosessene kan åpne nye muligheter for videre utvikling av knutepunktet, men de kan også medføre behov for tilpasninger, justeringer og endringer etter hvert som ulike brikker faller på plass. Hvis omfattende arbeid og større investeringer legges ned i en tidlig fase av prosjektet, øker risikoen for at slike endringer vil være tunge og kostnadskrevende å gjennomføre Mål Effektmålene for et velferdsteknologisk knutepunkt er å: - Understøtte videre utbredelse og implementering av velferdsteknologi - Sikre velfungerende samhandling i kommunale helse- og omsorgstjenester som benytter velferdsteknologi - Bidra til åpne løsninger og et velfungerende marked for velferdsteknologi Knutepunktet har også som ambisjon å ivareta informasjonssikkerhet og personvern på en bedre måte enn det som er tilfelle med dagens løsninger. Effektmålene skal nås gjennom følgende resultatmål: - Lansere et knutepunkt for minst én kommune med kobling mot minst én EPJ og minst én VFTløsning - Verifisere at et nasjonalt knutepunkt kan dekke prioriterte behov hos flere kommuner - Identifisere faktorer som skal til for å skalere knutepunktet til bruk for alle landets kommuner - Bygge opp kompetanse og en gjennomføringsmodell for tilkobling til knutepunktet som kan videreføres i en linjeorganisasjon Disse resultatmålene gjelder for en første innledende fase i realiseringen av knutepunktet, se kapittel 3. 2 Ref. e-helsetrategien, 6

69 2. REALISERINGSALTERNATIVER Det er tre hovedalternativer man kan velge for å løse behovene. Nedenfor drøftes kort disse alternativene Alternativ A: Gjenbruke og tilpasse en eksisterende, nasjonal plattform Felleskomponenter er IT-komponenter som utvikles og forvaltes på vegne av minst to sektorer, og skal forhindre at flere i samme sektor utvikler den samme funksjonaliteten. Det er syv nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor i dag; Altinn, Digital post til innbygger, ID-porten, Kontakt - og reservasjonsregisteret, Folkeregisteret (DSF), Enhetsregisteret og Matrikkelen. Innenfor helsesektoren omtaler man også e-resept, Kjernejournal, Helsenorge.no og Grunndata som felleskomponenter. I kommunesektoren er det ambisjon om å bygge opp FIKS som en felles plattform til støtte for digitalisering av kommunale tjenester. Av de nevnte felleskomponentene er det fire plattformer som kan være aktuelle som utgangspunkt for realisering av knutepunktet: Altinn, Helsenorge.no, Nasjonal Kjernejournal og FIKS 3. Ingen av disse plattformene har i dag løsninger for kommunal integrasjon mellom velferdsteknologi og fagsystemer, men de kan være aktuelle å benytte som grunnleggende utviklingsplattformer med tilhørende utviklingsmiljø og kompetanse. Gjenbruk av et eksisterende utviklings- og forvaltningsmiljø kan redusere risiko og senke oppstartskostnader. Det funksjonelle innholdet, inkludert grensesnitt mot velferdsteknologi og fagsystemer, må uansett utvikles spesifikt for velferdsteknologi i dette alternativet. Muligheten for samspill med disse nasjonale plattformene vil selvsagt være til stede selv om et av de andre realiseringsalternativene velges Altinn for en ny tid Altinnstrategi

70 Altinn I strategidokumentet for Altinn 4 vises det til at selv om transaksjonsvolumet har økt de siste årene har det vært liten vekst i antall tjenesteeiere (les: «kunder»). Det er få kommuner som benytter Altinn. Pr juni 2017 har Oslo Kommune, Fredrikstad, Bergen og Drammen pilotavtale med Altinn. Skedsmo kommune har egen samarbeidsavtale (regulær avtale). Altinn skal ikke ha noen rolle i det å samordne kommunenes tjenester og løsninger, og skal heller ikke utvikle tjenester for kommunene. Dette må kommunene selv håndtere 4. Med den innretningen som pekes ut for utvikling av Altinn videre, ser vi det som lite realistisk å få kommunenes behov for integrasjon av VFT-løsningskjeder inn som et prioritert utviklingsområde. Det vil sannsynligvis være en ikke ubetydelig oppstartskostnad knyttet til å tilrettelegge Altinn for en type tjenester plattformen ikke har i dag, og det er grunn til å tro at det vil ta en del tid både å få besluttet og rigget en slik løsning. Prosjektet vurderer det derfor slik at Altinn ikke er aktuell som basis for utvikling av knutepunktet. Kjernejournal Kjernejournal er en løsning som samler viktige helseopplysninger og gjør dem tilgjengelig både for innbygger og helsepersonell. Det er den første digitale løsningen for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Alle innbyggere i Norge har fått sin kjernejournal, og alle sykehus i Norge har innført kjernejournal. Legevakter og legekontor som ennå ikke har tatt kjernejournal i bruk, innfører tjenesten fortløpende i Kjernejournalløsningen er en spesifikk løsning bygget på en integrasjonsplattform. Det er plattformen som kan vurderes til gjenbruk. Kjernejournalplattformen er ikke i dag en åpen plattform for tredjepartsutviklere. Selv om prosjektet anser kjernejournal som en viktig e-helsekomponent med berøringspunkter inn mot velferdsteknologiøkosystemet, er prosjektets vurdering at selve kjernejournalplattformen ikke er aktuell å bruke for utvikling av knutepunktet. Kjernejournal vil derimot kunne tilby funksjoner og grensesnitt som det er aktuelt for knutepunktet å knytte seg opp til. FIKS FIKS-plattformen er en samling av kommunale applikasjonstjenester som benyttes i offentlige tjenester. KS har ansvaret for FIKS-plattformen. Plattformen utvikles i tett samarbeid med medlemmene og bygger opp under deres behov for gjennomføringskraft i digitaliseringen. «Plattformen skal i hovedsak levere skybaserte applikasjonstjenester som er helhetlige og modulbaserte og i størst mulig grad sektoruavhengige.» 6 Integrasjonsplattformen består av løst koblede komponenter som støtter opp under kommunesektorens digitale tjenester. Eksempel på komponenter i FIKS er SvarUt, SvarInn, edialoger og grensesnitt mot kommunale arkiv- og fagsystemer. SvarUt brukes eksempelvis av 345 kommuner, som støtte til utsendelse av kommunale saksdokumenter: «KS FIKS Meldingformidler er en sentralisert løsning som formidler dokumenter mellom avsender og mottaker via ulike kanaler.» 7 Fellesløsninger for kommunal sektor kan gjøres tilgjengelig på FIKS-plattformen, og komponenter kan endres og skiftes ut uten omfattende endringer på kommunenes etablerte tjenester. 4 Altinnstrategi 2016, kap

71 Dagens tjenestetilbud på FIKS-plattformen er i stor grad basert på den sentrale Meldingsformidleren, og er orientert mot dokumentbasert meldingsutveksling. Dette kan i tillegg til PDF-dokumenter også være dokumenter i form av strukturerte data, som kan hentes inn til videre bruk i kommunale fagsystemer/ saksbehandlingsløsninger. Et typisk løsningsmønster vil kunne være utfylling (med forhåndsinnhentede data som det offentlige allerede har) i en digital dialog med innsending av søknad som sluttpunkt hvor søknadsdata deretter plukkes opp og behandles videre i det kommunale saksbehandlingssystemet. i-kommunal-sektor/ 7 Bruken av Meldingsformidleren i FIKS til asynkron dokumentutveksling er på mange måter en parallell til helsesektorens utveksling av elektroniske meldinger over helsenettet. Ingen av disse løsningene dekker behovet for en mer synkront orientert datautveksling, som knutepunktet har behov for ved håndtering av alarmer i responstjenesten. Prosjektet anser ikke at FIKS per nå har en innretning som gjør det til en egnet utviklingsplattform for knutepunktet, men det vil absolutt være aktuelt å ha samspill med og benytte tjenester fra FIKS i senere faser. Prosjektet anser ikke at FIKS per nå har en innretning som gjør det til en egnet utviklingsplattform for knutepunktet, men det vil absolutt være aktuelt å ha samspill med og benytte tjenester fra FIKS i senere faser. Helsenorge.no og Helsenorge-plattformen Helsenorge.no er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge og eies, videreutvikles og forvaltes av Direktoratet for e-helse. Helsenorge-plattformen har utviklet seg over tid fra å være en portal til å bli en plattform. Plattformen har også komponenter som kan gjenbrukes, eksempelvis personvernkomponenten, og kommer til å ha økt fokus fremover på åpning av grensesnitt som muliggjør ekstern innovasjon. Det vil derfor være gode mulighet for synergier i arbeidet rundt åpning av grensesnitt og håndtering av et eksternt økosystem av leverandører. Et av de viktigste initiativene i denne sammenhengen er innføring av en løsning som kan eksponere grensesnitt mot Helsenorge, Kjernejournal, Grunndata, eresept og andre e-helseløsninger 5. Siden Helsenorge.no ikke inneholder en integrasjonsplattform vil det være behov for å innføre en integrasjonsplattform for å kunne realisere knutepunktet som en videreutvikling av Helsenorgeplattformen. En slik integrasjonsplattform vil da kunne benyttes både til utvikling av knutepunktet og til annen videreutvikling av Helsenorge.no. På grunn av muligheten for å gjenbruke komponenter, kunnskap og prosesser fra Helsenorgeutviklingen, ser vi en samordning av knutepunktsarbeidet med den videre utviklingen av helsenorge.no som et mulig alternativ. I totalvurderingen mellom alternativene A, B1 og B2 legger vi derfor til grunn at alternativ A er gjenbruk av Helsenorge-plattformen (med nødvendig utvidelse som omtalt over), og at knutepunktet utvikles og forvaltes sammen med Helsenorge.no. 5 Denne type løsninger omtales gjerne som «API Management». 9

72 En ulempe med denne modellen er at Helsenorge.no skal dekke et svært bredt spekter av tjenester og aktører i Helse-Norge. Å legge utvikling av velferdsteknologisk knutepunkt inn som en del av Helsenorgeplattformen kan medføre mindre fokusert oppmerksomhet på og prioritering av kommunenes behov. «Konkurransen» med andre gode formål, med høy prioritet for tjenesteutvikling rettet mot innbyggere, spesialisthelsetjeneste og fastleger kan medføre at man ikke klarer å holde tritt med behov og etterspørsel på velferdsteknologiområdet. En utvidelse av Helsenorge.no-plattformen, både med nye tekniske komponenter (integrasjonsplattform) og et utvidet tjenestespekter, vil også fort gi høyere kompleksitet og eskalerende kostnader knyttet til forvaltning og videreutvikling av plattformen Alternativ B1: Kjøpe spesifikk pakkeløsning fra én totalleverandør Med en spesifikk pakkeløsning menes en plattform eller løsning levert av nisjeaktører med spisskompetanse på velferdsteknologi og nødvendige integrasjoner. Gjennom markedsdialogen som Oslo kommune utførte i 2016 kom det frem at ingen leverandører kunne levere all ønsket funksjonalitet i form av en «ferdig pakke», og at det derfor uansett vil måtte gjennomføres en del utviklingsarbeid. Blant de leverandørene som hadde mest ferdig utviklede løsninger var det lite fokus på å tilby åpne grensesnitt til andre leverandører som del av et åpent økosystem. Valg av en totalleverandør kan derfor være et hinder for offentlig sektors ønske om et åpent marked for velferdsteknologi, selv om også denne type løsning i prinsippet bør kunne tilpasses og tilrettelegges som et åpent økosystem for velferdsteknologi. Fordelene med en mer eller mindre «nøkkelferdig» løsning er at det kan gi raskere implementering av en del integrasjonstjenester og dermed nå markedet raskere enn en egenutviklet løsning, selv om disse funksjonene muligens ikke helt treffer kommunenes høyest prioriterte behov. Implementerings- og forvaltningskostnadene antas også å være lavere for å få grunnleggende integrasjonstjenester på plass. Dette kan igjen gi lavere risiko rundt videre utvikling og tilpasning, og gi bedre kontroll over livsløpskostnadene for knutepunktet. Ved kjøp av ferdige løsninger svekkes det offentlige eierskapet og muligheten for sterk påvirkning i utviklingen av løsningene. Som følge av dette kan det være vanskeligere å få tilpasset løsningene til endrede og nye behov, samt å få løsningen til å samspille med en helhetlig e-helsearkitektur. Valg av en pakkeløsning fra en leverandør tilpasset velferdsteknologi vil kunne redusere muligheten for fleksibel tilpasning til framtidige muligheter og rammebetingelser. Det kan gjøre det vanskeligere å gjenbruke felleskomponenter, og kan derfor bidra til å bygge siloer innenfor den overordnede e-helsearkitekturen. Velferdsteknologi er foreløpig ikke en integrert del av helsetjenesten omfanget og utbredelsen er så langt ikke stor. Samtidig er den teknologiske endringstakten høy, og digitaliseringen av samfunn og næringsliv utfordrer etablerte strukturer og aktører. Dette gjør at usikkerheten rundt valg av teknologi, aktører og fremtidige verdikjeder er relativt høy. Det samme gjelder den fremtidige etterspørselen etter integrasjonstjenester fra det nasjonale knutepunktet. Det er to prinsipielle tilnærminger som er vurdert for anskaffelse av en spesifikk pakkeløsning: 10

73 - Kjøp av en løsning der leverandøren får betalt for sitt produkt og tilhørende tjenester ved etablering. I dette alternativet tar kjøper (her: Staten) hovedrisikoen. - Kjøp av en tjeneste der leverandøren ikke får betalt for etableringen, men for sine løpende tjenester (f.eks fra tilknyttede kommuner eller leverandører). I dette alternativet tar leverandøren hovedrisikoen. Som nevnt over er det betydelig usikkerhet rundt teknologiutvikling og etterspørsel, noe som gjør at usikkerheten tilknyttet en anskaffelse for begge tilnærminger vurderes som for høy Alternativ B2: Utvikle stegvis basert på behov En alternativ tilnærming er å benytte en åpen, skybasert integrasjonsplattform som grunnlag for å utvikle enkle behovsrettede integrasjonstjenester. En slik plattform kan typisk leveres av store, internasjonale aktører som tilbyr åpne og skalerbare løsninger på tvers av flere industrier. I en startfase vil velferdsteknologiske integrasjonsløsninger bli utviklet på denne plattformen som del av prosjektet, med gjenbruk av noen eksisterende komponenter fra for eksempel helsenorge.no. I dette alternativet vektlegges det å utvikle inkrementelt og bare ha fokus på de aller viktigste integrasjonsfunksjonene i tidlig fase. Denne type plattform kan tilby stor fleksibilitet og være basis for flere anskaffelser med ulike leverandører av spesifikke moduler, samt egenutviklede integrasjonsløsninger med mulighet for ulike kommunale tilpasninger (konfigurasjoner) på toppen av plattformen. Dermed kan løsningen utvikles stegvis i takt med behov og bruksvolum. Et grunnleggende premiss er at forskjellige leverandører kan bidra og levere løsninger på denne plattformen som del av den langsiktige utviklingen av økosystemet dette forutsetter da at det benyttes en plattform som mange aktører i markedet har kompetanse på. I tillegg til muligheten for en inkrementell innføring av løsninger for det velferdsteknologiske knutepunktet, antas en slik tilnærming å gjøre det enklere å bruke andre offentlige felleskomponenter og gjøre tilpasninger til nasjonale arkitekturføringer som er under utarbeidelse. Eksempler på gjenbruk av tjenester fra felleskomponenter kan være: Benytte personvernkomponenten og kommunale grensesnitt som er utviklet til Helsenorge.no. Benytte Kjernejournal som lagringskomponent for egenbehandlingsplaner for medisinsk avstandsoppfølging, og videreformidling av medisinopplysninger. Benytte Altinns samtykketjeneste for å «ta med seg» egne velferdsteknologidata som grunnlag for ulike typer elektroniske søknader o.l. Benytte tjenester fra FIKS for samspill med det øvrige kommunale tjenestetilbudet, samt hvis det skulle være aktuelt å sende ut brev til bruker eller andre berørte aktører. Ulempen med å ta mer grep om utviklingsarbeidet selv er at det offentlige tar på seg et ansvar som kan generere langsiktige utviklings-, drifts- og forvaltningskostnader som kan være vanskelig å forhåndsberegne. Det kan bli utfordrende for de aktuelle aktørene å håndtere dette på sikt. Men selv 11

74 om det legges opp til offentlig styring av utviklingsarbeid og forvaltning i en startfase, vil det etter hvert være mulig å tjenesteutsette utvikling, forvaltning og/eller drift til en eller flere leverandører i markedet. Dette valget gir derfor flere opsjoner for fremtidig utvikling og låser ikke det offentlige til en spesifikk leverandørmodell. Ulempen med å ta mer grep om utviklingsarbeidet selv er at det offentlige tar på seg et ansvar som kan generere langsiktige utviklings-, drifts- og forvaltningskostnader som kan være vanskelig å forhåndsberegne. Det kan bli utfordrende for de aktuelle aktørene å håndtere dette på sikt. Men selv om det legges opp til offentlig styring av utviklingsarbeid og forvaltning i en startfase, vil det etter hvert være mulig å tjenesteutsette utvikling, forvaltning og/eller drift til en eller flere leverandører i markedet. Dette valget gir derfor flere opsjoner for fremtidig utvikling og låser ikke det offentlige til en spesifikk leverandørmodell Oppsummering og anbefaling Alternativ A (gjenbruke og tilpasse en eksisterende, nasjonal plattform) har ikke god nok dekning ift behovet, samt at forholdene for rask og enkel realisering ikke er til stede i tilstrekkelig grad. Alternativ B1 (kjøpe spesifikk pakkeløsning fra én totalleverandør) er et godt alternativ både når det gjeder rask realisering og kostnadsbildet for implementering og forvaltning. Usikkerheten tilknyttet teknologiutvikling og etterspørsel vurderes imidlertid som for høy til at dette alternativet kan forsvares. Det er dermed alternativ B2 (utvikle stegvis basert på behov) som er det anbefalte alternativet. Alternativet ivaretar behovet for lave investeringer, lav kompleksitet og rask oppstart best. Det aktuelle tekniske løsningsalternativet er verifisert gjennom Oslo kommunes PoC, hvor de i samarbeid mellom med Norsk Helsenett har utviklet en knutepunkt-tjeneste med utgangspunkt i eksisterende infrastruktur og standard skybaserte tjenester. Alternativet ivaretar også best Digital agendas anbefaling om forenkling gjennom kontinuerlig forbedring i små steg. 3. GJENNOMFØRING 3.1. Gjennomføringsmodell Anbefalt gjennomføringsmodell baserer seg på prinsippene «Tenk stort start smått» og «Lever hyppig skap nytte hele veien». Det fokuseres på inkrementell innføring av høyt prioritert funksjonalitet styrt av reelle behov i kommunene. Det gir mulighet til å kontrollere ambisjonsnivå og funksjonalitetsomfang, og tilpasse det etter den faktiske etterspørselen fra kommunene. Dermed unngås risiko for å kjøpe en overdimensjonert løsning med mye funksjonalitet som ikke tas i bruk, og man unngår at fremtidige forvaltningskostnader blir høyere enn nødvendig i forhold til faktisk bruk av løsningen. Modellen baseres på en innledende utviklings- og etableringsfase heretter kalt «fase 1» eller «startfasen» der enkel grunnleggende funksjonalitet i knutepunktet etableres. Dette vil skje i tett samarbeid med utvalgte kommuneprosjekter som til sammen representerer et bredt spekter av velferdsteknologileverandører og EPJ-systemer. Figuren under illustrerer foreslått faseinndeling, hvor 12

75 fase 1 avsluttes i et beslutningspunkt for videre veivalg. Figuren viser også hvordan det vil være gjensidig påvirkning mellom prosjektet og sentrale aktiviteter / utviklingstrekk i omgivelsene. Det anbefalte realiseringsalternativet (B2) ivaretar rask oppstart og stegvis utvikling av knutepunktet i fase 1, men det er viktig å understreke at den valgte tilnærmingen for fase 1 ikke gir føringer for gjennomføringen av de etterfølgende fasene. Vurderingen av modell og tilnærming for videre gjennomføring vil bli utført som en del av underlaget for beslutning av veien videre høsten Rask oppstart For å støtte videre utbredelse av velferdsteknologi i kommunene er det viktig at fase 1 kan påbegynnes raskt. Det er spesielt to sentrale valg som gjør dette mulig: Norsk Helsenetts avtale for bruk av skytjenester kan benyttes. Det vil med andre ord ikke være behov for å gjennomføre anskaffelse av en skybasert integrasjonsplattform i fase 1. Løsningskonsept og erfaringer fra Oslo kommunes proof-of-concept danner grunnlaget for de første funksjonene som skal utvikles. Oslo kommune har i samarbeid med Norsk Helsenett (NHN) utviklet en proof-of-concept (PoC) som viser hvilke muligheter som ligger i å benytte eksisterende infrastruktur i helsenettet og standard skytjenester for å knytte sammen velferdsteknologi med et kommunalt EPJ-system. PoCen benytter: Skytjenester fra standard plattform 6 for mottak, omformatering, logging og videreformidling av data fra et velferdsteknologisk forsystem 6 Den aktuelle plattformen er av typen som gjerne omtales som en skybasert integrasjonsplattform (ipaas, Integration Platform as a Service). For mer informasjon om denne type løsning, henvises det til arkitekturdokumentet (se oversikt over relevante dokumenter i kapittel 5). 13

76 Helsenettet som sikker infrastruktur for tilknytning mellom skytjeneste og kommunal EPJ Eksisterende teknisk grensesnitt (API) mot Oslo kommunes EPJ for pleie- og omsorgstjenesten Løsningen er basert på standardkomponenter i den skybaserte integrasjonsplattformen, som er tilrettelagt for å være skalerbar. Tilknytning til helsenettet er basert på veileder fra Norsk Helsenett for tilknytning og sikring av skytjenester, og er gjort i samarbeid med NHN. PoCen viser at knutepunktet kan realiseres ved hjelp av denne type skyteknologi en standard verktøykasse med komponenter som kan skalere både i funksjonalitet, i antall forsystemer og i antall EPJer. For mer informasjon om PoC, henvises det til beskrivelse i eget dokument (se oversikt over relevante dokumenter i kapittel 5) Stegvis utvikling bygge erfaring, lære og evaluere Gjennom fase 1 opparbeides erfaring med utvikling, implementering og forvaltning av knutepunktet, og ikke minst med håndtering av brukere (kommuner) og løsningspartnere (velferdsteknologi- og EPJleverandører). Erfaringene vil gi et sikrere grunnlag for å vurdere framtidig etterspørsel (bruksvolum og funksjonalitetsbehov), samt for å vurdere egnede løsningstilnærminger for veien videre. Fase 1 vil også gi erfaringsbasert kunnskap som kan være nyttige innspill til andre sentrale aktiviteter slik som helhetlig digitaliseringsarbeid i kommunene, utviklingen av nasjonal e-helsearkitektur samt modeller for finansiering og forvaltning av nasjonale felleskomponenter. Deltakende kommuner i fase 1 kan sammenliknes med såkalte beta-brukere, som får anledning til å prøve ut ny funksjonalitet tidligere enn andre, og mulighet til å påvirke utvikling av tjenesten fram til lansering av ferdig produkt. Dette innebærer en forpliktelse til aktiv deltakelse, en viss toleranse for feil og mangler som oppdages underveis, men gir til gjengjeld betydelig innflytelse i utformingen av løsningene. Fase 1 planlegges å starte høsten Høsten 2018 gjøres en evaluering av erfaringene så langt, av rammer som blir gitt gjennom andre sentrale aktiviteter og modenheten til nasjonal arkitektur og felleskomponenter. Basert på dette utarbeides en revidert realiseringsstrategi og videre gjennomføringsplan for knutepunktet. Evalueringen som gjøres høsten 2018 kan eksempelvis resultere i følgende alternative veivalg: 1. Vi utvider tidsrammen for fase 1 og fortsetter en stund til med samme tilnærming, fordi erfaringer og rammer fra annet arbeid fortsatt er mangelfulle. 2. Vi tilpasser videre realisering av knutepunktet til oppdaterte prognoser for volum- og behovsutvikling, samt til nye rammer fra andre sentrale aktiviteter. 3. Vi beslutter og gjennomfører en styrt avvikling av knutepunktet fordi interessen/behovet ikke er stort nok, estimerte kostnader knyttet til utvikling, drift og forvaltning er større enn betalingsviljen for bruk og/eller markedet har løst behovet på en annen måte. 4. Man anskaffer en pakkeløsning (som omtalt i kapittel 2.2) da erfaringene fra fase 1 viser at løsningen ikke er tilpasset behovet 14

77 3.2. Gjennomføringsplan fase 1 Fase 1 gjennomføres i regi av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet i samarbeid med Oslo kommune og Norsk Helsenett. Flere kommuner tas gradvis med i utviklingsløpet. Det vil bli lagt opp til at ca. fem kommuneprosjekter bidrar inn i fase 1. Et kommuneprosjekt kan gjerne inneholde flere kommuner som samarbeider om felles VFT-løsninger. Utvelgelse av kommuneprosjekter vil gjøres av VFT-programmet basert på følgende kriterier: Kommunen har inngått avtale med VFT-leverandør og er klare for utrulling til sine innbyggere Kommunen har identifisert klare behov for datautveksling med fagsystem/epj Kommunen kan avsette ressurser til å delta i samarbeid med VFT-prosjektet iht prosessen som er beskrevet i dette kapittelet Kommunen er villig til å finansiere tilpasninger hos sine leverandører hvis ikke de nødvendige grensesnitt allerede eksisterer Det samlede spekter av valgte kommuneprosjekter skal representere et bredest mulig spekter av VFT-leverandører og EPJ-leverandører. Gjennomføringen av kommuneprosjektene vil som nevnt gjøres i regi av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet, og være bemannet med faste team for å ivareta gjenbruk og sikre synergier. Programmet vil sørge for styring og kontroll av arbeidet samt strategiske forankring mot andre relevante aktiviteter som nasjonal finansierings- og forvaltingsmodell. Tentativt vil følgende hovedaktiviteter følge hvert kommuneprosjekt: Behov Behovsaktiviteten vil identifisere og prioritere reelle behov for dataflyt mellom VFT-løsning og EPJ. Aktiviteten vil også inkludere juridiske og tjenestlige vurderinger knyttet til dokumentasjonsplikt. Sikkerhet og risikovurdering Omfatter ROS-analyser knyttet til informasjonssikkerhet basert på Normen, og vil bli gjennomført med deltakelse fra aktuell kommune, Direktoratet for e-helse og representanter fra leverandør og NHN. Videreutvikling av referansearkitektur og spesifikasjon av grensesnitt og funksjonalitet inngår i arbeidet. Et sentralt punkt er også muligheter for standardisering og gjenbruk på tvers av kommuner. Utvikling Basert på spesifikasjoner fra ovennevnte aktiviteter utvikles og testet funksjonalitet og grensesnitt. Drift og forvaltning Når spesifisert funksjonalitet er verifisert i tråd med definerte krav settes tjenesten i drift og forvaltes videre. Utover løpende drift inngår aktiviteter som feilretting, forebyggende vedlikehold, endringshåndtering, brukerservice med mer. Erfaringer knyttet til utvikling, drift og forvaltning av nye tjenester i knutepunktet skal jevnlig rapporteres fra kommunen og deres leverandører. Erfaringene skal bl.a. gi grunnlag for å diskutere praktiske betalingsmodeller for videre bruk av knutepunktet etter fase 1. 15

78 I figuren nedenfor er det listet opp noen punkter som viser mer i detalj hva kommunen må bidra med og hva kommunen kan forvente å få igjen Prioritert funksjonalitet i fase 1 I behovsbeskrivelsen i vedlegg 1 er det utarbeidet en bruttoliste av funksjoner for knutepunktet som er aktuelle å realisere for å imøtekomme behovene beskrevet i kapittel 1.2. Ut fra dette er det gjort en vurdering av hvilke funksjoner som bør implementeres først. Denne prioriteringen er blitt gjort ut fra følgende hovedkriterier: Etterspørsel i hvilken grad vil en gitt funksjon bidra til at det nasjonale knutepunktet tas i bruk av kommunene? Hva er estimert volum for bruk? Vil næringslivet ha insentiver for å utvikle nye tjenester som bruker knutepunktet? Kompleksitet hvor vanskelig (teknisk, juridisk mv) er det å realisere en gitt funksjon? Gevinstpotensial hvilke gevinster vil utløses dersom vi realiserer en gitt funksjon? Får vi økt kvalitet i tjenesten for innbyggere? Forenkler vi hverdagen til helsepersonell? Sparer vi tid? Følgende funksjoner er foreløpig vurdert til å være viktigst, og er derfor prioritert som innhold i fase 1: Formidle hendelsesdata fra forsystem Automatisk journalføring av hendelser direkte fra forsystem til EPJ Automatisk journalføring av hendelser fra responsløsning til EPJ Formidle varsler/alarmer fra forsystem til responsløsning Overføre bruker- og tjenesteinformasjon fra EPJ til responsløsning Hente tjenesteinformasjon fra EPJ som støtte til vurdering av handlingsalternativer Hente helseinformasjon fra EPJ som støtte til medisinsk vurdering Formidle informasjon til hjemmetjenesten Opprette oppdrag i EPJ 16

79 Denne listen vil danne utgangspunktet for arbeidet med behov i kommuneprosjektene. Tilbakemeldinger fra kommuneprosjektene kan gi justeringer i denne listen underveis Tidsplan fase 1 Realiseringen i fase 1 vil jobbe etter følgende tidsplan: Tidsplanene til de fem kommuneprosjektene er her kun vist illustrativt. Endelige tider for oppstart og idriftsettelse må avtales i hvert enkelt prosjekt. Mobilisering: Mobilisering er arbeidet med å bemanne teamene og planlegge arbeidet i hver aktivitet. Arbeidet med å identifisere aktuelle kandidater og avtale med andre kommuneprosjekter starter her. Strategi: Håndtere overordnede strategiske valg i prosjektet basert på dialog med andre strategiske aktiviteter i Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, KS og kommunene. Drive prosessen for evaluering og justering av strategien for videre realisering av knutepunktet høsten Arkitektur og standardisering: Videreutvikle nasjonal referansearkitektur for velferdsteknologi og nasjonale spesifikasjoner/standarer for grensesnitt (APIer). Sørge for at dette arbeidet er koordinert med andre relevante aktiviteter innen standardisering og arkitektur i Direktoratet for e-helse, og med utviklingen i KS og kommuneprosjektene. Kommuneprosjektene: Ved beslutning om oppstart av fase 1 vil kommuneprosjekt 1 (Oslo) starte arbeidet med å bygge basisfunksjonalitet på knutepunktet basert på erfaringene fra Oslo kommunes PoC. Planen er at en integrasjon mellom Oslo kommunes medisindispenserløsning levert av Dignio og Oslo kommunes EPJ (Gerica fra Tieto) gjennom knutepunktet skal idriftssettes senhøstes Det vil videre bli arbeidet med realisering av behov identifisert i påfølgende 17

80 kommuneprosjekter i henhold til hovedprinsippene om gjenbruk. Det vil si det skal legges opp til å gjenbruke mest mulig av analyser og implementeringer fra forutgående kommuneprosjekter, og alle funksjoner som utvikles skal legges til rette for gjenbruk av andre kommuneprosjekter. Utvikle drifts- og forvaltningsfunksjonen: Her inngår løpende aktiviteter knyttet til utvikling (koding) av grensesnitt og funksjonalitet i knutepunktet, idriftsettelse av løsningene i kommuneprosjektene, løpende drift og de sentrale forvaltningsprosesser, for eksempel avtaleforvaltning, feilhåndtering og support. Utvikling (koding) av grensesnitt og funksjonalitet i knutepunktet, etter oppdrag fra teamet «Arkitektur og standardisering», vil kreve innsats (kompetanse og ressurser) både fra divisjon Utvikling i Direktoratet for e-helse og fra NHN i tillegg til nødvendige bidrag fra kommunene og deres leverandører. Forvaltningsmodell skal defineres og etableres i denne fasen. Dette betyr å definere hvem gjør hva og hvem har ansvar for hva gjennom hele verdikjeden for hele aktørbildet. Videre må kontrakter etableres, tjenestebeskrivelser og prosesser utvikles og beskrives med mer. Aktiviteten skal blant annet besvare: o Hvilke kontrakter må etableres mellom hvilke parter? o Hvordan skal kunder/brukere av knutepunktet håndteres ift brukerstøtte, feilhåndtering mv? Hvordan ser prosessene ut? Hvem gjør dette? o Hvordan skal bestillinger og tilhørende leveranser håndteres? o Hvordan håndtere økonomi for drift og videreutvikling av knutepunktet? Kan det f.eks. etableres en modell for bruksbasert betaling (per tjeneste og/eller bruksvolum)? o Hvordan følge opp inngåtte avtaler og hvem gjør dette? Gjennom fase 1 opparbeides erfaring som bidrar til utvikling av drifts- og forvaltningsfunksjonen. Denne erfaringen vil også gi grunnlag for en bedre fundert estimering av løpende drift- og forvaltningskost, og behovet for kompetanse og kapasitet i forvaltningsorganisasjonen, for å håndtere en videre oppskalering av knutepunktet med flere tjenester og flere brukere (kommuner) Finansiering av fase 1 Dette kapittelet omhandler kun finansiering av fase 1. Etter fase 1 legges det opp til at knutepunktet finansieres i henhold til modeller som etter hvert vil benyttes på andre felles e-helsekomponenter. En form for samfinansiering vil være aktuell modell. Mulige modeller for samfinansiering vil bli vurdert basert på erfaringer og dialog med kommuneprosjektene i fase 1, samt i tråd med det som skjer ift finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetjenester i regi av Direktoratet for e-helse. Kommunene som er med i fase 1 vil kunne bruke knutepunktet vederlagsfritt ut fase 1. Når fase 1 avsluttes (tidligst i årsskiftet 2018/2019) så vil også disse kommunene bli belastet med vederlag basert på valgt modell. Fase 1 gjennomføres og finansieres som et prosjekt i det nasjonale VFT-programmet med følgende prinsipper: Ressurser fra direktoratene (e-helse og Helsedirektoratet) og teknisk utvikling finansieres gjennom det nasjonale VFT-programmet 18

81 Ressurser fra involverte kommuner finansieres av kommunene selv Ressurser fra NHN finansieres av NHN 3.6. Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer for at et nasjonalt knutepunkt skal tas i bruk er definert som: Tilslutning fra kommuner at mange kommuner opplever at dette imøtekommer deres behov, og dermed ønsker å benytte løsningen At vi får etablert nødvendig integrasjon med kommunale EPJ-systemer Tilslutning fra leverandører av velferdsteknologiløsninger at mange ønsker å kople seg til løsningen At løsningen har tilstrekkelig fleksibilitet og endringsevne, slik at den kan videreutvikles i takt med utviklingen på velferdsteknologiområdet og kommunenes behov for støtte til tjenesteutvikling At løsningen oppleves som pålitelig og sikker At det blir etablert en kompetent og skalerbar forvaltningsorganisasjon som kan håndtere forholdet til kundene/kommunene og leverandørene profesjonelt og effektivt At det etableres en betalingsmodell som føles rettferdig i forhold til kommunens størrelse og at den ikke bremser viljen til å innføre nye tjenester med nye teknologier i kommunen At løsningen kan støtte seg på og samspille med helhetlige nasjonale arkitekturer for e-helse og helhetlige digitaliseringsstrategier i kommuner, utover helsesektorielle behov. 4. RISIKO For at valgt gjennomføringsmodell skal lykkes er vi avhengig av raskt å kunne opparbeide erfaring gjennom fase 1. Gjennomføringstid er derfor den mest kritiske parameteren i tillegg til sikkerhet. Det er også viktig at det blir utviklet og satt i drift et visst volum (antall tjenester/integrasjoner og antall brukere/kommuner) for at vi skal få nok erfaringsdata. For påfølgende faser, hvor fokus vil være på økt bruksvolum, er finansiering en av de største risikoene. Betalingsviljen må være stor nok til at den dekker kostnadene knyttet til videreutvikling, drift og forvaltning. I tabellen under er det listet opp potensielle risikopunkter knyttet til fase 1. Risikopunktene er vurdert ut fra sannsynlighet for at risikoen inntreffer og konsekvensen det vil ha for måloppnåelse dersom risikoen inntreffer. 19

82 Nr Risikopunkt 1 Liten interesse og etterspørsel fra kommunene 2 Det viser seg vanskelig eller tar lang tid å etablere integrasjon med kommunale EPJ-systemer 3 Liten interesse fra leverandører av velferdsteknologi få vil kople seg til knutepunktet 4 Valgt løsningstilnærming viser seg lite fleksibel, og blir etter hvert vanskelig å videreutvikle og tilpasse i takt med kommunenes prioriterte (og mulig varierte) løsningsbehov 5 Knutepunktet oppfattes ikke å ivareta krav til informasjonssikkerhet i tilstrekkelig grad 6 Mangelfull forankring hos og forpliktelse fra deltakende aktører 7 Klarer ikke å styre skalering av forvaltningsorganisasjon 8 Knutepunktløsningen som utvikles i fase 1 viser seg vanskelig å tilpasse til samspill med helhetlige nasjonale arkitekturer for e-helse og helhetlige digitaliseringsstrategier i kommuner, utover helsesektorielle behov 5. UNDERLIGGENDE DOKUMENTER Nedenfor er relevante underlagsdokumenter angitt. Disse er å anse som arbeidsdokumenter som vil oppdateres løpende. Nr Tematikk 1 Behovsbeskrivelse og tilhørende brukerhistorier 20

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2017 Dato 22. juni 2017 Tid 22. juni kl. 10.00-16.00 Sted Radisson Blu Airport, Gardermoen Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse)

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 5/2016 Dato 10. - 11. november 2016 Tid Torsdag 10. november kl. 13:00 fredag 11. november 12:00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2017 Dato 13. september 2017 Tid 13. september kl. 10.00-16.00 Sted Radisson Blu Airport, Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Observatører Direktoratet

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2017 Dato 25. oktober 2017 Tid 25.oktober kl. 10.00-16.00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Skøyen Oslo, møterom 4117 Medlemmer Til stede

Detaljer

Orientering 41/16 Eventuelt Orientering

Orientering 41/16 Eventuelt Orientering Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2016 Dato 16. september 2016 Tid 10:00 16:00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse)

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 8/2018 Dato 6.desember 2018 Tid Kl Radisson Blu Gardermoen Medlemmer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 8/2018 Dato 6.desember 2018 Tid Kl Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 8/2018 Dato 6.desember 2018 Tid Kl. 10.00 15.00 Sted Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Observatører Direktoratet for e-helse Christine

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Inger Østensjø (KS) Kristin W Wieland (Bærum kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune)

Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Inger Østensjø (KS) Kristin W Wieland (Bærum kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2016 Dato 14.april 2016 Tid 10:00 17:00 Sted Radisson Blu Plaza Hotell, Oslo Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Herlof Nilssen (Helse

Detaljer

Olav Valen Slåttebrekk (stedfortreder, Helsedirektoratet) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Joakim Lystad (HOD) Bjørn Astad (HOD, sak 1-4)

Olav Valen Slåttebrekk (stedfortreder, Helsedirektoratet) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Joakim Lystad (HOD) Bjørn Astad (HOD, sak 1-4) Møte i Nasjonalt e-helsestyre og SG Forprosjekt én innbygger én journal Møte 1/2016 Dato 11.-12. februar 2016 (møtet ble gjennomført i sin helhet 11.februar 2016) Tid 12:00 13:00 Sted Soria Moria Hotell,

Detaljer

Saksnummer Tema Sakstittel Vedtak 6/16 Nasjonal portefølje Nasjonal e-

Saksnummer Tema Sakstittel Vedtak 6/16 Nasjonal portefølje Nasjonal e- Nasjonalt e-helsestyre skal: Tilrå nasjonal e-helsestrategi og fireårige handlingsplaner, inkludert virkemidler for å sikre gjennomføring Tilrå prioriteringer i nasjonal e-helseportefølje, inkludert finansiering

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2018 Dato 14. mars 2018 Tid Kl. 10.00-16.00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Christine Bergland (Direktoratet

Detaljer

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE Et enklere helse-norge 1. Juni 2016 Christine Bergland Direktør Etablering av direktoratet for e-helse Bakgrunn Helsesektoren

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 7/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Formål for NUIT og NUFA Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre

Detaljer

Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Lars Bjørgan Schrøder (HOD)

Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Lars Bjørgan Schrøder (HOD) Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2017 Dato 25.oktober 2017 Tid Kl. 10.00-16.00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Skøyen Oslo, møterom 4117 Medlemmer Christine Bergland (Direktoratet for

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 1/2017 Dato 15. - 16. mars 2017 Tid 15.mars kl. 12:45 16.mars kl. 11:30 Sted Scandic Hell, Trondheim Medlemmer Tilstede Ikke tilstede Observatører Direktoratet

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Møte 2/2017 Dato 31. mai Tid 10:00 15.00 Sted Referat fra møte i NUIT Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e- helse)

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING

PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING Vedlegg 4A PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING Saksnummer i 360: Versjonsnummer: 1.00 Godkjent dato: Godkjent av virksomhetsleder: Utarbeidet av: 15.03.2017 Inga Nordberg Hans Löwe

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 består av tre dokumenter: Side 2 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur

Detaljer

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge

Detaljer

Sak Tema Sakstype 1/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden.

Sak Tema Sakstype 1/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Møte i NUIT Møte 1/2016 Dato 3.mars 2016 Tid 10:00 15:00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Oslo Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF)

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Referat fra møte i NUIT Møte 1/2017 Dato 8. mars 2017 Tid 10:00 15:00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Oslo Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Bjørn Nilsen

Detaljer

IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren

IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Publikasjonens tittel: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Utgitt: 15.11.2017 Publikasjonsnummer: IE-1010 Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt:

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 12.02.2016 8/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Roar Olsen Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Forslag til vedtak

Detaljer

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi 2017-2022 Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Nasjonal styringsmodell Nasjonal styringsmodell for e-helse og overordnede myndighet og roller Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Referat fra møte i NUIT Møte 3/2017 Dato 22. november Tid 10:00 15.00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse)

Detaljer

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Et enklere helse-norge Pådriver for gode e-helseløsninger To roller: Myndighet Leverandør Nasjonalt e-helsestyre 3

Detaljer

Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste - status etter KS1-rapport Nasjonalt e-helsestyre 15. februar 2019 Ekstern kvalitetssikrer har levert

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 5/2018 Dato 22. juni 2018 Tid Kl. 10:00-16:00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Observatører Direktoratet for

Detaljer

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester NSH Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester 13. desember 2018 Idunn Løvseth Kavlie Én innbygger

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2019 Dato 19. juni 2019 Tid Kl Radisson Blu Gardermoen Medlemmer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2019 Dato 19. juni 2019 Tid Kl Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2019 Dato 19. juni 2019 Tid Kl. 10.00 14.30 Sted Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Observatører Direktoratet for e-helse Herlof

Detaljer

En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste 21.03.2019 Ålesund Heidi Slagsvold Spesialrådgiver, e-helse Strategisk IKT og digitalisering «En

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi i Norge. Ole Bryøen 12. oktober 2017

Nasjonal e-helsestrategi i Norge. Ole Bryøen 12. oktober 2017 Nasjonal e-helsestrategi i Norge Ole Bryøen 12. oktober 2017 Helsepolitiske mål angir et samlet digitalt ambisjonsnivå Tverrsektorielle mål Utvikling av helse- og omsorgstjenesten Kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Én innbygger én journal» og status for e-helse Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Møte 6/18 29. August 2018 Direktoratet for e-helse Sak 32/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Nasjonalt e-helsestyre 29. august 2018 Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre

Detaljer

15. januar Christine Bergland

15. januar Christine Bergland "Hvordan arbeider vi med å styrke digital samhandling på dagens plattformer, og hva blir det konkrete resultatet av arbeidet med En innbygger en journal". 15. januar 2018 Christine Bergland Utfordringene

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Møte 1/2018 Dato 14. februar Tid 10:00 15.00 Sted Referat fra møte i NUIT Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-

Detaljer

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Lyngdal 1. november 2017 Christine Bergland Kort status fra det nasjonale programmet Det går absolutt riktig vei og Agderkommunene er med på en meget god måte!

Detaljer

Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Inga Nordberg Karl Vestli Bodil Rabben Marianne Bårtvedt van Os (sak 12/19) Direktoratet for e-helse

Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Inga Nordberg Karl Vestli Bodil Rabben Marianne Bårtvedt van Os (sak 12/19) Direktoratet for e-helse Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2019 Dato 22.mars 2019 Tid Kl. 10.00 15.00 Sted Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Stig Slørdahl

Detaljer

Møte i Nasjonalt e-helsestyre

Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2019 Dato 12. september 2019 Tid Kl. 10:40 13:30 Sted Medlemmer Observatører Møte i Nasjonalt e-helsestyre Scandic Ørnen, Bergen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 12.02.2016 9/16 Beslutning Fra Saksbehandler Christine Bergland Bodil Rabben Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger og oppstart av pilot for

Detaljer

SAMARBEIDSMODELL MELLOM HELSEPLATTFORMEN OG NASJONALT ARBEID MED «ÉN INNBYGGER - ÉN JOURNAL»

SAMARBEIDSMODELL MELLOM HELSEPLATTFORMEN OG NASJONALT ARBEID MED «ÉN INNBYGGER - ÉN JOURNAL» SAMARBEIDSMODELL MELLOM HELSEPLATTFORMEN OG NASJONALT ARBEID MED «ÉN INNBYGGER - ÉN JOURNAL» 1 ENDRINGSHISTORIKK Versjon Dato Endring Produsent Godkjent 0.1 30.8 Første utkast oversendt Helseplattformen

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

«Én innbygger en journal»

«Én innbygger en journal» «Én innbygger en journal» Hvorfor framtidens journalløsninger? Vil bidra til å redusere unødig lidelse og død! Feilmedisinering Økt behov for helsetjenester som følge av eldrebølgen! Fra 70 000 til 120

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Økt velstand, høyere levealder og digitalisering av samfunnet er med på å endre norsk helsevesen. Livskvalitet er ikke bare knyttet til god helse eller til graden av

Detaljer

Økt digitalisering i kommunal sektor

Økt digitalisering i kommunal sektor Økt digitalisering i kommunal sektor Ordning for finansiering av felles digitaliseringsprosjekter for kommuner og fylkeskommuner PRINSIPPNOTAT Dette dokumentet beskriver prinsipper for finansiering og

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1. Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 1 «Én innbygger én journal»

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017 2022 E-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren Oppdatert 2019 Nasjonal e-helsestrategi 2017 2022 er helse- og omsorgssektorens felles strategi for IKT og digitalisering

Detaljer

Axel Anders Kvale (Norsk Helsenett)

Axel Anders Kvale (Norsk Helsenett) Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 2/2017 Dato 14.06.2017 Tid 11.00 12.00 Sted Til stede Ikke til stede Øvrige til stede Direktoratet for e-helse Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Ulf

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Referat fra møte i NUIT Møte 2/2018 Dato 30.05 2018 Tid 10:00 15.00 Sted Medlemmer Til stede Ikke til stede Øvrige Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom

Detaljer

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder

Produktstyre e-helsestandarder Produktstyre e-helsestandarder Møte 1/2017 Dato 5. april Tid 13:30-14:00 Sted Medlemmer Direktoratet for e-helse Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anne Bjørlykke (Helse

Detaljer

Referat fra møte 22.oktober 2015.

Referat fra møte 22.oktober 2015. Referat fra møte 22.oktober 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 22.oktober 2015 kl. 10.00 14.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 5. april 2017 Direktoratet for e-helse

Produktstyre e-helsestandarder. 5. april 2017 Direktoratet for e-helse Produktstyre e-helsestandarder 5. april 2017 Direktoratet for e-helse Agenda Sak Tema Sakstype 1/17 Mandatet for dette produktstyret Orientering 2/17 Etablering av strategi for e-helsestandarder Orientering

Detaljer

Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Trine Storhaug (Helse Sør-Øst RHF)

Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Trine Storhaug (Helse Sør-Øst RHF) Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 4/2018 Dato 10.12.2018 Tid 1230-1400 Sted Til stede Ikke til stede Øvrige til stede Oslo Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Anne Bjørlykke (Helse Vest

Detaljer

Møte i Nasjonalt e-helsestyre

Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 6/2018 Dato 29. aug 2018 Tid Kl. 10.00-13.30 Sted Medlemmer Observatører Møte i Nasjonalt e-helsestyre Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine

Detaljer

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 3/2017. Dato Tid Sted. Direktoratet for e-helse.

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 3/2017. Dato Tid Sted. Direktoratet for e-helse. Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 3/2017 Dato 23.10.2017 Tid 12.00 13.00 Sted Til stede Direktoratet for e-helse Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst

Detaljer

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal ehelse 2018 Christina L. Johannessen Ruthie Berg Én innbygger én journal og mål definert av stortingsmelding 9 (2012 2013)

Detaljer

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health informatics @ NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital Conflicts of interests Nothing to declare Emne e-helse

Detaljer

Møte på Nasjonal arena for samhandling med fag- og interesseorganisasjoner

Møte på Nasjonal arena for samhandling med fag- og interesseorganisasjoner Saksunderlag Til Dato 20.04.2018 Type Møte på Nasjonal arena for samhandling med fag- og interesseorganisasjoner Orienteringssak Strategiprosess og strategisk gap-analyse Hensikt med saken Orientering

Detaljer

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 2/2018. Dato Tid

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 2/2018. Dato Tid Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 2/2018 Dato 18.06.2018 Tid 1230-1400 Sted Til stede Ikke til stede Øvrige til stede Oslo Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Ulf E W Sigurdsen (Helse

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018 SAK NR 35-2018 Innspill til oppdragsdokument 2019 Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 23.09.2015 Sak 18-2015 Beslutningssak Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, leveranse 3: Skisse til strategi og handlingsplan Historikk/bakgrunn

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25.

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25. Møte i NUIT Møte 2/2016 Dato 25.-26.mai 2016 Tid 10:00 25.mai 15:00 26.mai Sted Olavsgaard hotell Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF) Thomas Bagley

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 7/2018 Dato 12. sept 2018 Tid Kl. 09.30-14.00 Sted Nordlandssykehuset, Bodø Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus

Detaljer

Tillegg til tildelingsbrev nr 4 - Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører

Tillegg til tildelingsbrev nr 4 - Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører v4-29.07.2015 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: 17/1131 Vår ref.: 16/1114-19

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 3/18 24.04.2018 16/18 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland NEO-programmet Etablering av ny tjenesteleverandør Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Møte i Nasjonalt e-helsestyre

Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 5/2017 Dato 11.desember 2017 Tid Kl. 10.00-16.00 Sted Medlemmer Møte i Nasjonalt e-helsestyre Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Dokumentasjonskonferansen 23-24 april 2018, Tromsø. Ruthie Berg Én innbygger én journal og mål definert av stortingsmelding

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 60/16 Helseplattformen Nasjonal forankring Saksbehandler Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Stig Slørdahl Saksmappe 16/291 Dato for styremøte 27. juni 2016 Forslag til vedtak:

Detaljer

E-helse - på kort og lang sikt

E-helse - på kort og lang sikt E-helse - på kort og lang sikt Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Alnabru, 12.10.2015 Norge var tidlig ute med digitalisering i helse- og omsorgssektoren Siden 2010 er viktige nasjonale fora

Detaljer

Referat fra møte i NUIT Møte 3/2018 Dato Tid 10:

Referat fra møte i NUIT Møte 3/2018 Dato Tid 10: Referat fra møte i NUIT Møte 3/2018 Dato 21.11 2018 Tid 10:00 15.00 Sted Medlemmer Til stede Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Ole Johan Kvan (Helse Sør-Øst RHF) Rune

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017 Produktstyre e-helsestandarder 14. juni 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 5/17 Oppsummering eksisterende meldingsstandarder - Drøfting prioritering

Detaljer

Referat fra møte 26.mars 2015.

Referat fra møte 26.mars 2015. Referat fra møte 26.mars 2015. Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 26.mars 2015 kl. 12.00-15.00, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Lars Bjørgan Schrøder Kommunal-

Detaljer

Om Direktoratet for e-helse

Om Direktoratet for e-helse Om Direktoratet for e-helse ET ENKLERE HELSE-NORGE Vis film Hovedmål Digitalisere for å øke kvaliteten og pasientsikkerheten Forbedre og forenkle helsehverdagen, for alle. Bakgrunn Helsesektoren består

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Økt velstand, høyere levealder og digitalisering av samfunnet er med på å endre norsk helsevesen. Livskvalitet er ikke bare knyttet til god helse eller til graden av

Detaljer

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi

Detaljer

E-helse og legemidler

E-helse og legemidler E-helse og legemidler - status og det langsiktige målbildet v/pia Braathen Schønfeldt Agenda Hva sier "En innbygger en journal" om ambisjonene på legemiddelfeltet? Kort om bakgrunn, oppdrag og prosess

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

Referat fra møte 5.mars 2015.

Referat fra møte 5.mars 2015. Referat fra møte 5.mars 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 5.mars 2015 kl. 10.00-15.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 23. oktober 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 23. oktober 2017 Produktstyre e-helsestandarder 23. oktober 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 6/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 7/17 Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Orientering 8/17 Status Henvisning

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder

Produktstyre e-helsestandarder Produktstyre e-helsestandarder Møte 2/2017 Dato 14. juni Tid 11:00-12:00 Sted Medlemmer Direktoratet for e-helse Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anne Bjørlykke (Helse

Detaljer

«Direktoratet for e-helse informerer om hvordan de jobber internt med forberedelse og forankring inn mot eksterne fora»

«Direktoratet for e-helse informerer om hvordan de jobber internt med forberedelse og forankring inn mot eksterne fora» «Direktoratet for e-helse informerer om hvordan de jobber internt med forberedelse og forankring inn mot eksterne fora» Styringsmodellen for e-helse og prosessene i samarbeidet med hele helse- og omsorgssektoren

Detaljer

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Hvor langt er det ønskelig å gå? Senter for rettsinformatikk, 15. september 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Difi pådriver

Detaljer

Standardisering, utfordrende og nødvendig

Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet

Detaljer

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Partnerforums vårkonferanse 3. juni 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Digital agenda Stortingsmeldingen

Detaljer

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget

Nasjonalt fagutvalg - Fagutvalget Nasjonalt fagutvalg - Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Sekreteriat ehelsegruppen ehelsegruppen Endringslogg Versjon Dato Endring 0.1 16.12.2011 Første versjon 1.0 Xx.xx.xxxx Godkjent

Detaljer

Ny e-helseorganisering

Ny e-helseorganisering Ny e-helseorganisering - tydeliggjøring av myndighetsrollen Tillegg til tildelingsbrev nr. 15 2018 Ny e-helseorganisering - tydeliggjøring av myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse Versjon 1.0 IE-1046

Detaljer

Oppdragsbrev 2017: HOD og Helse Nord RHF

Oppdragsbrev 2017: HOD og Helse Nord RHF SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Oppdragsbrev 2017: HOD og Helse Nord RHF Saksnummer 4/2017 Avsender Senterleder Møtedato 23.03.2017 Bakgrunn for saken Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE), underlagt Helse

Detaljer

Én journal for hele helsetjenesten

Én journal for hele helsetjenesten Én journal for hele helsetjenesten Sist oppdatert 21.mars 2017 2 Om Helseplattformen o o o o «Helseplattformen» er programmet som skal anskaffe og innføre ny pasientjournal for hele Midt-Norge For første

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi Felles utfordringer, felles løsninger

Nasjonal e-helsestrategi Felles utfordringer, felles løsninger Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Felles utfordringer, felles løsninger Karl Vestli, Divisjonsdirektør Strategi 18. april 2018 Felles utfordringer krever felles løsninger vi har ikke råd til å la være

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet

Detaljer

Plan for utvikling av Felles grunnmur for digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten v1.0

Plan for utvikling av Felles grunnmur for digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten v1.0 Plan for utvikling av Felles grunnmur for digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten v1.0 IE-1040 Publikasjonens tittel: Plan for utvikling av Felles grunnmur for digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

AKSON - Program for helhetlig samhandling og felles kommunal journal i kommunesektoren. 03. september 2019 Versjon 1.0

AKSON - Program for helhetlig samhandling og felles kommunal journal i kommunesektoren. 03. september 2019 Versjon 1.0 AKSON - Program for helhetlig samhandling og felles kommunal journal i kommunesektoren 03. september 2019 Versjon 1.0 Endringslogg Versjon Dato Tillegg/Endring Utarbeidet av V 1.0 3. september Første versjon

Detaljer