Møte i NUIT Møte 2/2017

Transkript

1 Møte i NUIT Møte 2/2017 Dato 31. mai Tid 10: Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF) Bård Seiersnes (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Line Richardsen (KS) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Kari Støfringsdal (Flora kommune) Jan-Arild Lyngstad (Helsedirektoratet) Endre Sandvik (Oslo kommune) Morten Laudal (Fastlegerepresentant) Wenche P. Dehli (Kristiansand kommune) Halvar F. Bergby (Kreftforeningen) Marit E. Larssen (Giske kommune) Anita Schumacher (Helse Sør-Øst RHF) Observatør Tor Eid (HOD) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Gisle Fauskanger (Nasjonal IKT) Sak Tema Sakstype 13/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra /17 Orientering fra Direktoratet for e-hele Orientering 15/17 Produktstrategier: Orientering Kjernejournal, e-resept, helsenorge og grunndata 16/17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting 17/17 Finansieringsmodeller Drøfting 18/17 Tilleggsoppdrag fra HOD til Direktoratet for e-helse: Drøfting IKT organisering i helse- og omsorgssektoren 19/17 Evaluering av Produktstyret til helsenorge Drøfting 20/17 Orientering fra sektoren Orientering 21/17 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 13/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra Forslag til vedtak: NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet Vedlegg 1: Referat fra NUITmøte /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering Direktoratet for e-helse orienterer om status for nasjonalt e- Ingen vedlegg. helsearbeid. Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering. 15/17 Produktstrategier: Orientering Kjernejournal, e-resept, helsenorge og grunndata Direktoratet for e-helse orienterer om produktstrategi for e-resept, kjernejournal, helsenorge og grunndata. Vedlegg 2: Toppnotat Forslag til vedtak: NUIT tar produktstrategi for e-resept, kjernejournal, helsenorge og grunndata til orientering og ber om at innspill side 1 Vedlegg 2a: Presentasjon

2 fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 16/17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting Direktoratet orienterer om status for 2017-porteføljen og ønsker Vedlegg 3: å drøfte følgende punkter: Saksnotat Hvilke prosjekter og programmer er avhengig av nasjonal innsats og bør derfor inkluderes i den nasjonale e- helseporteføljen Prosess for å lande prioritering for 2018, inkludert hvordan øke kvalitet på analysene som legger grunnlag for prioriteringen, og kriterier for prioritering Vedlegg 3a: Oppdatert oversikt over den nasjonale e-helseporteføljen 2017 Vedlegg 3b: Statusrapportering for den nasjonale e- helseporteføljen 2017 Forslag til vedtak: NUIT stiller seg bak foreslått prosess og kriterier for prioritering av nasjonal e-helseportefølje for Vedlegg 3c: Foreløpige innspill fra aktørene til den nasjonale porteføljen for 2018 NUIT tar for øvrig saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 17/17 Finansieringsmodeller Drøfting Direktoratet for e-helse ønsker drøfting av fordeler og ulemper ved en generell finansieringsmodell for forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader for kjerneløsninger. side 2 Vedlegg 4: Toppnotat Vedlegg 4a: Presentasjon Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 18/17 Tilleggsoppdrag fra HOD til Direktoratet for e-helse: IKT Drøfting organisering i helse- og omsorgssektoren Direktoratet for e-helse har mottatt et tilleggsoppdrag fra HOD om IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren. Hensikten med Vedlegg 5: Toppnotat saken er å orientere om innretning og starte en drøfting om foreløpige vurderinger med NUIT. Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med seg innspill i det videre arbeidet. 19/17 Evaluering av produktstyret til helsenorge Drøfting Direktoratet for e-helse ønsker å orientere om evalueringen av Produktstyret for Helsenorge og få innspill til bevarings- og forbedringspunkter. Vedlegg 6: Toppnotat Vedlegg 6a: Mandat Produktstyret for

3 Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Det anbefales at Produktstyret for Helsenorge fortsetter som før. 20/17 Orientering fra sektoren: Orientering fra KS om sentral styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering KS orienterer om sentralt styrevedtak om å avsette midler i fond Helsenorge Vedlegg 6b: Presentasjon Orientering Ingen vedlegg. til digitalisering. Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering. 21/17 Eventuelt Orientering Vedlegg 1: Referat fra NUIT-møte Vedlegg 2: Toppnotat Produktstrategier Vedlegg 2a: Presentasjon av Produktstrategier Vedlegg 3: Saksnotat Nasjonal e-helseportefølje Vedlegg 3a: Oppdatert oversikt over den Nasjonale e-helseporteføljen 2017 Vedlegg 3b: Statusrapportering for den nasjonale e-helseporteføljen 2017 Vedlegg 3c: Foreløpige innspill fra aktørene til den nasjonale porteføljen for 2018 Vedlegg 4: Toppnotat finansieringsmodeller Vedlegg 4a: Presentasjon av finansieringsmodeller Vedlegg 5: Toppnotat om tilleggsoppdrag fra HOD Vedlegg 6: Toppnotat evaluering av Produktstyret Helsenorge Vedlegg 6a: Mandat Produktstyret for Helsenorge Vedlegg 6b: Presentasjon av Produktstyret side 3

4 Referat fra møte i NUIT Møte 1/2017 Dato 8. mars 2017 Tid 10:00 15:00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Oslo Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anita Schumacher (Helse Sør-Øst RHF) Line Richardsen (KS) Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Kari Støfringsdal (Flora kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Morten Laudal (privatpraktiserende lege) Halvar F. Bergby (Kreftforeningen) Endre Sandvik (Oslo kommune) Marit E. Larssen (Giske kommune) Ikke til stede Øvrige Direktoratet for e-helse Jan-Arild Lyngstad (Helsedirektoratet) Wenche P. Dehli (Kristiansand kommune) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett) Tor Eid (HOD) Nina Bjørlykke (Nasjonal IKT) Inga Nordberg Idunn Løvseth Kavlie Kristin Bang Lene Skjervheim side 1 Erik Hansen (Helse Vest RHF) Thomas Bagley (Helse Sør-Øst RHF) Gisle Fauskanger (Nasjonal IKT) Jo W. Harbitz (Helsedirektoratet) Norunn Elin Saure Birgitte Jensen Egset Pernille Skogseth Sak Tema Sakstype 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra møtet /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 3/17 Nasjonal e-helseportefølje Orientering 4/17 Leveranser Nasjonale e-helseportefølje Orientering 5/17 Prosjekt Èn innbygger èn journal Drøfting 6/17 Helsedataprogrammet Drøfting 7/17 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan Drøfting 8/17 Finansieringsmodeller Orientering 9/17 Status for produktstyret til helsenorge.no Orientering 10/17 Orientering fra sektoren Orientering 11/17 Pilotering av uttrekk av MORS-journaler fra elektroniske Orientering pasientjournaler og fagsystemer for avlevering til norsk helsearkiv 12/17 Eventuelt Sak Tema Sakstype 1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat Godkjenning fra møtet Det ble kommentert at saksunderlaget var stort. Det ble også kommentert at det er ønskelig med et sammendrag før møtene med informasjon om hva man ønsker råd på fra NUIT, og hva medlemmene skal ta stilling til. Ingen kommentarer til referat fra møtet 27. oktober Vedtak: NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet 27. oktober /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering

5 Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, orienterte om tilleggsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet knyttet til IKTorganisering i helse- og omsorgssektoren. Oppdraget går ut på å beskrive nasjonal leverandørfunksjon og Direktoratets myndighets- og leverandørrolle. Oppdraget inkluderer også å utføre en vurdering av RHF-enes IKT-arbeid ved å oppdatere den komparative analysen fra Sektoren skal bli involvert i arbeidet med å svare ut oppdraget. Det ble kommentert at man ønsker dette oppdraget velkomment og det ble støttet opp under oppdraget. Det ble drøftet om man skal benytte tilsvarende metode som da komparativ analyse ble utført i 2014, og det ble kommentert at det er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i metodikken fra sist da det ble brukt mye tid på arbeidet den gangen. Vedtak: NUIT tar til orientering informasjon om Direktoratet for e-helses budsjett og oppdrag i /17 Nasjonal e-helseportefølje Orientering Kristin Bang, Direktoratet for e-helse, orienterte om balansert portefølje for 2017 med forankret finansiering, og viste utvalgte analyser av porteføljen. Det ble kommentert at prosjekter i EPJ-løftet også treffer spesialisthelsetjenesten og dette bør synliggjøres. Det ble kommentert fra Direktoratet for e-helse at det har vært et mål å samordne EPJutviklingen bedre. Det har man i stor grad lykkes med. Videre ble det kommentert at det er ønskelig med en vurdering av porteføljen fra Direktoratet for e-helse, f.eks. om porteføljen inneholder de riktige områdene samt en vurdering av gjennomføringsevne og takt. Det kom også innspill på at de prosjektene som ikke er blitt prioritert bør inkluderes i oversikten for å vise at de er blitt behandlet. Det ble kommentert at det er ønskelig med økt implementeringskraft i sektoren. I dag er vi ikke tydelige nok på behov i implementeringsfasen, og det er vanskelig å få grep om hva de ulike aktørene skal implementere hvert år. Informasjon om dette bør brukes til å forventningsstyre aktører. Vedtak: NUIT tar til orientering oppdatert Nasjonal e-helseportefølje for 2017 og plan for porteføljestyringsprosessen i /17 Leveranser Nasjonale e-helseportefølje Orientering Hans Løwe Larsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om Program felles infrastruktur (FIA). Hensikten med saken var å orientere om leveranser fra ytterligere fem prosjekter fra den nasjonale porteføljen i møtet. Informasjon om disse blir sendt ut til medlemmene og ble ikke presentert i møtet. Vedtak: NUIT tar saken til orientering. 5/17 Prosjekt Èn innbygger èn journal Drøfting side 2

6 Are Muri, Direktoratet for e-helse, orienterte om prosjekt Én innbygger én journal. Innspill til tema 1: Prosjektmandat Det ble kommentert at den faglige normerende myndighetsrollen til Helsedirektoratet bør synliggjøres. Det kom innspill på at involvering av fastlegene bør tydeliggjøres i mandatet. Det kom også innspill på at det er viktig at man inkluderer små og mellomstore kommuner fra starten av da de skal levere de samme tjenestene som store kommuner. Man trenger verktøy tilpasset mindre organisasjoner da disse organiserer seg ulikt og bruker kompetansen ulikt. Det ble kommentert at kommunene trenger gode løsninger inntil en journalløsning er på plass, og at man derfor bør involvere leverandører i prosjektet. Prosjektet kommenterte at det er planlagt at leverandørene skal involveres i arbeidet med kontraktstrategi, men man må være bevisst på hvordan leverandørene brukes gitt at anskaffelsesfasen nærmer seg. Til slutt kom det innspill på at metoden for å involvere innbyggere/brukere må tydeliggjøres. Innspill til tema 2: Arbeidsprosess for å utarbeide løsningsspesifikasjon sammen med kommunene Det kom innspill på at det er ønskelig med brukerhistorier på eldre i heldagsbemannet bolig. Det ble så kommentert at erfaringer viser at pasientene må involveres i arbeidet med brukerhistorier. Brukerhistorier utarbeidet av helsepersonell kan ofte være mindre hensiktsmessig. Det kom innspill på at fokuset ikke kun bør rettes mot eldre, men også inkludere funksjonshemmede og andre grupper. Det ble kommentert at prosjektet bør gjenbruke mest mulig av metodikken fra Helseplattformen der det er hensiktsmessig. Det kom innspill på at omfanget og antall kommuner er meget stort. Prosjektet orienterte om at det er en aktuell risiko, men at man ser argumenter for at alle regioner bør være inkludert. Det kom også innspill på at KomUT kan være en nyttig referansegruppe. Innspill til tema 3: Samarbeid med Helseplattformen vedrørende Nasjonale særtema Det kom innspill på at beslutningsstøtte og forutsetning for beslutningsstøtte bør synliggjøres som et eget særtema og Helsedirektoratet bør ta ansvaret for dette temaet. Innspill til tema 4: Rammer for utarbeidelse av nasjonalt veikart for side 3

7 realisering Det ble kommentert at kommunikasjonen av usikkerheten rundt forutsetningene som legges til grunn for arbeidet med veikart er viktig. Det kom innspill angående forutsetning 1b på at det er ønskelig at opsjonen stiller fastlegene fritt i å ta dette i bruk uavhengig av hva som skjer kommunalt eller regionalt. Innspill til tema 5: Rammer for arbeid med styring, roller, ansvar og finansiering Kontraktstrategi ble kort drøftet. Vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 6/17 Helsedataprogrammet Drøfting Roar Olsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om Helsedataprogrammet. Det ble kommentert at orienteringen i møtet var god og at dette har vært et godt arbeid, men at saksunderlaget var vanskelig å forstå slik at forankringen i egen organisasjon har vært utfordrende. Det kom innspill på at Helsedirektoratet har flere roller på register- og dataområdet, og at spesielt «følge med»-rollen er viktig og burde være involvert i programmet. Det kom innspill på at det er viktig å ha kontroll på master data management. Det ble kommentert at det foreløpig ikke er kartlagt hvordan man skal løse det faktum at dette vil kreve en investering i eksisterende EPJløsninger i kommunene. Det ble kommentert at modellen med deltakelse ikke er konsistent med det som står i teksten i dokumentet. I tillegg kom det innspill på at brukerinvolvering er viktig og bør tydeliggjøres. NUIT ber om at presentasjonen vedlegges referatet. Vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 7/17 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Drøfting Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om det tredelte saksunderlaget til sak 7. Det er kun vedlegg 5c) Nasjonal e- helsestrategi prosjektet skal be om tilslutning fra Nasjonalt e-helsestyre på. De to andre vedleggene 5a) Nasjonal e-helsestrategi og mål og 5b) Nasjonal handlingsplan for e-helse er vedlagt kun til orientering. Vidar Mikkelsen, Direktoratet for e-helse, orienterte om Nasjonal e- helsestrategi Det ble kommentert at dokumentet har fått et betydelig løft og ambisjonsnivået denne gang virker mer fornuftig. side 4

8 Det ble kommentert at pasient/innbygger/pårørende er blitt utydelig i dokumentet. Det ble foreslått å definere en visjon i dokumentet som sier noe om samspillet mellom pasient og helsetjenesten. Det kom innspill på at Nasjonalt e-helsestyre skal ha finansielt handlingsrom i stedet for reell innflytelse over midler. Det kom innspill på at nåsituasjonen i kommunesektoren når det gjelder velferdsteknologi bør tydeliggjøres. Det kom innspill på å fjerne «Konsolidere» fra «Konsolidere og modernisere EPJ» fra RHF-enes strategier. Prosjektet ble gjort oppmerksom på en feil i dokumentet der det står at kommune fikk e-resept ferdig innført i Dette må rettes opp da kommunene ikke har e-resept ferdig innført ennå. Kommunerepresentantene ga prinsipiell innspill til at eventuelle forslag til endringer i finansieringsordninger som en følge av videre utredning av finansieringsmodeller for e-helse må løftes og håndteres på et politisk nivå. Det ble kommentert at prosjektet bør endre setningen i innsatsområde 2.6.2: «Den valgte strategien innebærer at store, kapitalkrevende oppgaver som har ligget ute i kommuner og regionale helseforetak samles nasjonalt». Her må man få frem at det ikke er oppgavene som samles nasjonalt, men at man skal benytte nasjonale løsninger. Prosjektet innarbeider endringene foreslått. Vedtak: NUIT anbefaler at Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi i deres møte mars 2017 med forbehold om at innspill fra NUIT innarbeides. 8/17 Finansieringsmodeller Orientering Finn Gjerull Rygh, Oslo Economics, orienterte om finansieringsmodeller. Rapporten vedlegges referatet til NUIT. Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, ønsker å gå i dialog med HOD vedrørende hvilke finansieringsmodeller man skal jobbe videre med. NUIT vil holdes informert om dette. Det ble kommentert at det må avklares hvem som skal bære de administrative kostnadene ved en eventuell innføring av brukerfinansiering. Det ble kommentert at det ble orientert mye om kostnadssiden i møtet og mindre om gevinstsiden, og at de som høster gevinster bør få regningen. Det ble kommentert at styring og finansiering må henge sammen og at de som skal betale kommer til å kreve å mene noe om tjenestene de får levert. Vedtak: side 5

9 NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. 9/17 Status for produktstyret til helsenorge.no Orientering Saken utgikk som følge av for lite tid. 10/17 Orientering fra sektoren Orientering Saken utgikk som følge av for lite tid. Underlag fra Helsedirektoratet vedlegges referatet til NUIT. 11/17 Pilotering av uttrekk av MORS-journaler fra elektroniske Orientering pasientjournaler og fagsystemer for avlevering til norsk helsearkiv Jens G. Gleditsch, Norsk helsearkiv, orienterte om pilotering av uttrekk av MORS-journaler fra elektroniske pasientjournaler og fagsystemer for avlevering til Norsk helsearkiv. Det ble orientert om at lovens hovedregel er at journaler skal avleveres til Norsk helsearkiv etter 10 år, og der skal journalen ligge arkivert for evig. Det ble også orientert om at Norsk helsearkiv i følge forskriftene kun skal behandle journaler fra spesialisthelsetjenesten, og at primærhelsetjenesten er utenfor deres domene. Vedtak: NUIT tar saken til orientering. 12/17 Eventuelt Ingen saker under eventuelt. side 6

10 Vedlegg 2 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Orientering Fra Saksbehandler Bodil Rabben Kari Jørgensen Produktstrategi for e-resept, kjernejournal, helsenorge og grunndata Forslag til vedtak Utvalget tar til orientering produktstrategi for e-resept, kjernejournal, helsenorge og grunndata og ber om at innspill i møtet tas med i det videre arbeidet med produktene. Bakgrunn Parallelt med arbeidet for en nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan har det vært behov for å peke ut en strategisk retning for de nasjonale e-helseløsningene e-resept, kjernejournal, helsenorge og grunndata. Dette arbeidet har pågått fra høsten 2016 og frem til mai Produktstrategiene viser til: - nåsituasjonen for produktene - trender og føringer - alternative veivalg - valgt retning inkl. strategiske fokusområder. Med bakgrunn i de strategiske fokusområdene er det per produkt i tillegg blitt utarbeidet veikart for tiltak for de neste årene. Veikartene for de enkelte produktene er nå førende for de tiltak og prosjekter som blir meldt inn til den nasjonale porteføljen for de kommende årene. Produktstrategiene er også samordnet med den nasjonale e-helsestrategien og handlingsplanen for planperioden Dvs. at tiltak som finnes i veikartene samsvarer med de overordnede tiltakene i den nasjonale handlingsplanen for e-helse. Følgende blir vedlagt til møtet for orientering: - Kortversjon av produktstrategiene for e-resept, kjernejournal, helsenorge.no og grunndata.

11 Produktstrategi for nasjonale digitale helseløsninger fokusområder for videre utvikling av e-resept, kjernejournal, helsenorge og grunndata Vedlegg 2a

12 Nasjonal e-helsestrategi Produktstrategi e-resept Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur for digitale tjenester Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 2

13 Bakgrunn Om e-resept E-resept for sikrere og bedre legemiddelhåndtering Lege og apotek/bandasjist får tilgang til god oversikt over pasientens gyldige resepter Løsningen er tett integrert i eksisterende arbeidsverktøy God prosess- og beslutningsstøtte for forskrivning av legemidler (FEST) Forenkling av økonomisk oppgjørsløsning mellom apotek og HELFO E-resept er en suksess og en nasjonal komponent for å realisere fremtidens legemiddelinformasjonsløsninger! Nettapotek I oktober 2016 ble nettapotek i e-resept lansert. Løsningen muliggjør at innbygger trygt og enkelt kan handle reseptpliktige varer via internett. E-resept ble innført nasjonalt i 2013 for: Fastleger Avtalespesialister Legevakter Apotek og bandasjist Per desember 2016 har de fleste helseforetak innført e-resept Under innføring Sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste Tannleger, jordmødre, helsesøstre 2000 Rekvirentvirksomheter 88 % solgte pakninger er basert på e-resepter 24,1 MILL E-resepter årlig logger inn på mineresepter.no månedlig

14 Nåsituasjon Status på målbilde Gjennomført Ikke gjennomført Etablert drift og forvaltning Sluttført nasjonal innføring inkludert sykehus Pilot av multidose i e-resept Innført støtte for H-resept Tilrettelagt for nettapotek Etablert innsynsløsning for innbygger Kartlegging av kvalitet i e-resept Kilde for resept- og legemiddelopplysninger for kjernejournal Nasjonal innføring av multidose i e-resept * Sluttført innføring av ny meldingsversjon Støtte for magistrelle resepter Innføring av e-resept i kommunal helse- og omsorgstjeneste * Innføring av e-resept hos jordmødre, helsesøstre og tannleger * Tiltak for økt kvalitet i forskrivning i e-resept * Felles visning av resept- og legemiddelopplysninger på Helsenorge.no * Forutsetning for «pasientens legemiddelliste» Produktstrategi e-resept 4

15 Strategi E-resept skal være... Pålitelig Enkel E-resept skal alltid være tilgjengelig, og skal alltid vise pasientens gyldige resepter og gjeldende legemiddelliste. E-resept gjør hverdagen enklere for innbyggere og helsepersonell. E-resept tilrettelegger for god beslutningsstøtte og forskrivning tett integrert i aktuelt fagsystem. E-resept sikrer at pasienten får utlevert sine legemidler uavhengig av hvilket apotek eller bandasjist som oppsøkes. Nyttig Trygt Forskrivere får beslutningsstøtte, og kan se gjeldende forskrivning i sammenheng med pasientens gyldige resepter. Pasienten får god oversikt over gyldige resepter via helsenorge.no. Utlevere og helseforvaltningen får forenklet oppgjør og administrasjon. E-resept bidrar til økt pasientsikkerhet ved å gi helsepersonell rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasientens resepter og gjeldende legemiddelliste. E-resept ivaretar pasientens personvern og beskytter opplysninger fra uautorisert tilgang, samtidig som korrekte og oppdaterte opplysninger er tilgjengelige for de som har tjenstlige behov. 5

16 Strategi Strategisk retning Én autoritativ kilde til pasientens legemiddelopplysninger Begrunnelse Helsepersonell har ikke oversikt over pasientens legemiddelliste Legemiddelfeltet er satsningsområde Strategi E-resept skal være sentral kilde til pasientens legemiddelopplysninger for helsepersonell E-resept er sentral løsning i etablering av pasientens legemiddelliste Ferdigstille påbegynte tiltak som Multidose, for å oppnå økt pasientsikkerhet Samlet oversikt over pasientens legemidler gir økt pasientsikkerhet 6

17 Strategi Overordnet strategi e-resept VISJON Én autoritativ kilde til pasientens legemiddelopplysninger E-resept skal være sentral kilde til pasientens legemiddelopplysninger for helsepersonell Trygg og sikker formidling av legemiddelopplysninger STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER 1 STRATEGISK INITIATIV Høy kvalitet i e-reseptkjeden 1. Sikre korrekt bruk av e-resept 2. Revidere gjeldende e-resept dokumentasjon 3. Sikre kvalitet i eksisterende fagsystemer i kjeden (inkl forskrivningsstøtte) 4. Sikre kvalitet i innhold i forskrivningsstøtte (FEST) 5. Revidere eksisterende personvernmekanismer i e- reseptløsningen 6. Tett samarbeid med sektoren og relevante faginstanser 2 Ta ut potensialet i e-reseptløsningen 1. Utvikle og innføre løsning for multidose i e-resept 2. Utrede og hvis mulig utvikle en felles nasjonal forskrivningskomponent 3. Bidra til innføring av «pasientens legemiddelliste» 4. Sikre økt anvendelse av løsningen (redusere andel papirresepter) 5. Bidra i arbeidet med neste generasjons systemer i apotek 3 Tydeliggjøre ansvar og myndighetsrolle 1. Tydeliggjøre ansvar og myndighetsrolle for e-resept 2. Opprette og inngå samarbeidsavtaler med aktørene i e-reseptkjeden 3. Bidra i arbeidet med nødvendig regelverksutvikling for å ivareta visjonen for e-resept MISJON Sammen skal vi skape gode løsninger for innbygger og helsepersonell ved å formidle en oppdatert og korrekt oversikt over pasientens resepter og legemiddelliste VERDIER Pålitelig Enkelt Nyttig Trygt 7

18 Nasjonal e-helsestrategi Produktstrategi Kjernejournal Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur for digitale tjenester Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 8

19 Bakgrunn Om Kjernejournal Nytteeffekter 1...kan forebygge uønskede hendelser i utredning, diagnostikk og behandling 2...kan gi økt trygghet (opplevd og reell) for helsepersonell og pasienten 3...kan øke effektiviteten i kritiske situasjoner 4...kan gi pasienten større medinnflytelse og dermed kunne sikre korrekt informasjon i uventede situasjoner pr/uke Oppslag per 4/2017 Fastleger Legevakt Sykehus Akuttmottak AMK (113) Helsepersonell har brukt Kjernejournal per 4/2017 5,3 millioner Alle innbyggere har Kjernejournal Kjernejournal er et helseregister der vesentlig pasientinformasjon gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov Alle innbyggere har fått Kjernejournal Innføring og opplæring av helsepersonell i akuttmedisinsk kjede avsluttes i 2017 Kommunale akutte døgnplasser, hjemmesykepleien og sykehjem står for tur 1 promille av innbyggerne har reservert seg per 4/2017

20 Pris til kjernejournal 25.1 For effektiv ressursbruk i staten Om Bedre stat- prisen Direktoratet for økonomistyring (DFØ) kårer hvert år det virksomhetstiltaket som best har bidratt til å realisere vår visjon om effektiv ressursbruk i staten. Årets Bedre stat-pris går til Direktoratet for e- helse for det nasjonale tiltaket kjernejournal «Tilgang på informasjon mellom institusjoner og på tvers av nivåene i denne sektoren er en helt nødvendig forutsetning for å få til god samhandling. Tiltaket er viktig i denne sammenhengen. Løsningen bidrar til bedre samordning, og det ligger et potensiale for å spare betydelig tid og ressurser på tvers.»

21 Strategi Kjernejournal skal være... Pålitelig Enkel Kjernejournal skal være oppdatert med de mest vesentlige opplysningene om pasienten. Ved oppslag basert på tjenstlig behov skal behandler kunne finne gjeldende opplysninger. Det skal være enkelt å slå opp opplysninger i kjernejournal. Fortrinnsvis skal opplysninger kunne gjøres sømløst tilgjengelig i EPJ slik at helsepersonell slipper å logge inn mer enn en gang. Helsepersonell skal ikke behøve å måtte registrere de samme opplysningene flere ganger. Nyttig Trygt God pasientbehandling forutsetter tilgang til de mest vesentlige opplysningene om pasienten. Kjernejournal skal inneholde slike vesentlige opplysninger og må derfor utvides noe utover dagens informasjonsinnhold. Pasienter blir ofte behandlet av ulike helseinstitusjoner og personell både planlagt og akutt. Kjernejournal skal bidra til økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til informasjonen når og der helsepersonell trenger den. Kjernejournal skal oppleves som trygg i bruk og ivareta innbyggers personvern. 11

22 Strategi Strategisk retning Nasjonal tjeneste for vesentlig pasientinformasjon Begrunnelse størst nytteeffekt både økonomisk og kvalitetsmessig supplement til meldingsbasert informasjonsutveksling. Helsetjenesten kan dele de vesentligste helseopplysningene Strategi Kjernejournal skal være den nasjonale tjenesten for tilgjengeliggjøring av vesentlig pasientinformasjon for hele helsetjenesten om pasienten behov for enklere pålogging, tilgang til data direkte i journalsystemet og at det er behov for deling av ytterligere informasjon støtter opp om realiseringen av initiativ som pasientens legemiddelliste størst gjenbrukspotensiale ved realisering av en innbygger en journal 12

23 Strategi Overordnet strategi Kjernejournal VISJON Nasjonal tjeneste for vesentlig pasientinformasjon STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER 1 Enkel og sikker tilgang til data 2 Kjernejournal skal være den nasjonale tjenesten for tilgjengeliggjøring av vesentlig pasientinformasjon for hele helsetjenesten Heve bruk 3 Innsyn journaldokumenter Rask tilgang til vesentlige helseopplysninger MISJON Helsepersonell skal få sikker og enkel tilgang på vesentlige pasientopplysninger for å kunne ta gode beslutninger om behandling STRATEGISK INITIATIV 1. Forenklet pålogging 2. Forenklet tilgang til data direkte i EPJ 3. Utvide med relevant innhold 1. Sikre bedre kunnskap om kjernejournal 2. Sikre nye brukergrupper tilgang til kjernejournal 3. Etablere og innføre prosedyrer for bruk av kjernejournal i sektoren 4. Utrede muligheter for automatisk innlesing av «kritisk informasjon» fra medisinske kvalitetsregistre 1. Tilby oversikt over journaldokumenter i kjernejournal 2. Utrede og levere løsning for utveksling av journaldokumenter basert på dokumentreferanse i kjernejournal 3. Utrede og levere løsning for logg over dokumentutveksling mellom ulike virksomheter VERDIER Pålitelig Enkelt Nyttig Trygt 13

24 Nasjonal e-helsestrategi Produktstrategi Helsenorge Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur for digitale tjenester Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 14

25 Bakgrunn Om helsenorge Helsenorge er innbyggernes inngang på nett til en samlet digital helsesektor. Aktører i helsesektoren kobler seg på helsenorge for effektiv samhandling med innbyggerne. Helsenorge vil muliggjøre flere og mer verdifulle digitale helsetjenester i samarbeid med helse- og omsorgssektor og næringsliv. Besøk Opp 51% i % økning i innloggede sidevisninger i % flere innlogginger i Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Åpne sider med kvalitetssikret informasjon om helse, rettigheter, sykdommer og forebygging Innloggede sider med selvbetjeningsløsninger Innbyggernes vindu inn i andre løsninger, som kjernejournal og e-resept. Aktører som tilbyr innloggede innbyggertjenester: HELFO Pasientreiser ANS ca 40 fastlegekontorer (jan 16) To av fire helseregioner Pilotbruk i omsorgssektoren i 2017 Produktstrategi helsenorge.no +51 % flere besøk i ,7 mill besøk i 2016 Side 15

26 Strategi Mål Helsenorge skal Bedre samhandling Helsenorge skal gi bedre muligheter for samhandling mellom helseaktører og innbyggere. Innbyggere skal oppleve bedre sammenheng i pasientforløp på tvers av ulike behandlere. Helsenorge skal være den viktigste offentlige informasjons- og kommunikasjonkanalen innen helse - og skal være en integrert del av helsetjenestene på tvers av geografi og behandlere. Forenkle helsesektoren Helsenorge skal gi mer effektiv innbyggerdialog, og muliggjøre effektivisering og forenklling av arbeidsprosesser. Den skal frigjøre ressurser for helsetjenestene og helseforvaltningen. Den skal gi mer effektiv deltagerdialog og enklere datatilgang for forskningsmiljøer. Fremme helse Helsenorge skal fremme bedre helse ved å muliggjøre et bedre helsetilbud med økt kvalitet. Løsningene skal støtte forebygging og folkehelse og bedre effekt av behandling - ved at behandlere får bedre forutsetninger for samhandling og at pasienter kan ta mer aktivt del i egen behandling og gode valg om egen helse. Bidra til innovasjon Helsenorge skal, i tett samarbeid med leverandører, næringsliv, sektoren og innbyggere, tilrettelegge for et rikt tilbud av kvalitetssikrede digitale helsetjenester. Vi er til for Innbyggere: Nettstedet som hjelper meg å navigere i helsetjenesten slik at jeg opplever den som oversiktlig og forståelig. Jeg får enklere bistand når jeg trenger det og opplever samarbeidet som godt. Opplysningene mine er trygge, og jeg har tillit til at mitt personvern ivaretas. Helsesektoren: Plattformen som gjør det mulig å kommunisere bedre og enklere med innbyggere og som understøtter sikker og effektiv helsehjelp. Næringslivet, forskere og innovatører: Plattformen som gjør terskelen lavere for å tilby flere og mer verdifulle helserelaterte, digitale tjenester innenfor regelverket både praktisk og kostnadsmessig. Samfunnet: Digitalisering og effektivistering Produktstrategi helsenorge.no 16

27 Strategi Strategisk retning Strategi Flere typer helseaktører Flere av aktørene Flere innbyggerbrukere Flere samarbeidspartnere Flere som drar i samme retning Høyere utviklingstakt Høyere gevinstrealisering Øke nedslagsfelt, øke bruksmulighet og dele aktivt Begrunnelse For å realisere gevinster fra nasjonale løsninger, må de tas i bruk av både sektor og innbygger. Derfor må vi sørge for at helse- og omsorgsaktørene kobler seg på (nedslagsfelt) og at innbygger opplever nok verdi (bruksmulighet) til å ville ta helsenorge i bruk. For å akselerere leveransekraften i retning samfunnsmålet vårt, må vi samspille godt med næringsliv og leverandører, slik at vi kan dra nytte av hverandres styrker og innovasjonskraft sammen med de nasjonale løsningene (dele aktivt). Produktstrategi helsenorge.no 17

28 Strategi Overordnet strategi helsenorge VISJON Øke nedslagsfelt, øke bruksmulighet og dele aktivt STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER Flere typer helseaktører Flere av aktørene Flere innbyggerbrukere Flere samarbeidspartnere Flere som drar i samme retning Høyere utviklingstakt Høyere gevinstrealisering Veien inn til helhetlige, fremtidsrettede, digitale helsetjenester, for effektiv samhandling og bedre helse 1 STRATEGISK INITIATIV Ta ut potensiale og øke anvendelse 2 Realisere verdiøkende tjenester for forebygging og behandling 3 Utvikle kultur og infrastruktur for trygg deling av informasjon MISJON Sammen skaper vi gode, enkle og sikre digitale helsetjenester 1. Få på flere helseaktører, for å få mer likhet i tilbud på tvers av geografier og aktører. 2. Få på flere innbyggere gjennom styrket brukervennlighet, større opplevd nytteverdi, og målrettet markedsføring. 3. Gjøre nødvendige tiltak innen personvern, sikkerhet, og drift og forvaltning for å understøtte økt bruk. 1. Målrettet utvidelse av tjenestetilbudet. 2. Enklere for aktørene i sektoren å delta i tjenestetilbudet. 3. Gjennomgående sikkerhet og personvern. 4. Økt tilgjengelighet for innhold, styrket informasjonsarkitektur og gode redaksjonelle verktøy. 1. Muliggjøre gjenbruk av ressurser og innhold 2. Økt forutsigbarhet i målbilder, utviklingsplaner, muligheter og rammevilkår for eksterne 3. Samspill med funksjonalitet fra andre og pådriver for at sektoren tar i bruk nye digitale muligheter VERDIER Nytte Kvalitet Tydelighet Samarbeid 18

29 Strategi Basistjenester helsenorge - én vei inn og økosystem For å gi innbygger én vei inn, må alle behandlingssteder/behandlere bidra til å gi innbyggeren en felles kontekst på tvers Henvisninger og timeavtaler; avtaleoversikt og timebestilling og gi innbygger varsel om aktuelle hendelser/ny informasjon på helsenorge.no Helsenorge varsler om mottatt melding/hendelse iht. innbyggers varselprofil. Dialog; «innboks» med meldinger og evt. svarmulighet Helsekontakter; oversikt over behandlere og andre kontaktpunkter; kontaktmulighet og inngang til tjenester Behandlingsopplegg/digitale ressurser; oversikt over pågående og tidligere kurs, mestringsverktøy Inngang til journalinnsyn Annet: Legemiddelliste, prøvesvar, Produktstrategi helsenorge.no 19

30 Nasjonal e-helsestrategi Produktstrategi Grunndata Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur for digitale tjenester Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 20

31 Bakgrunn Om Grunndata Grunndata er en viktig byggestein for å sikre informasjonsflyt innen helsesektoren i dag. Det er ekstremt høye krav til tilgjengelighet og kvalitet i dataene. Grunndata skal være sannhetskilden som helsesektoren har tillitt til. 0,02 NOK Kostnad per oppslag Bedriftsregisteret 0,1 Virksomheter/RESH 0,2 Koderegisteret Helsetjenestekatalog Legestillinger 0,2 0,6 0,8 Mill. oppslag November % av bruk fra sektor (14% fra nasjonale løsninger) Fastlege 1,8 Helsepersonell 9,3 Kopi av folkereg. 11,5 Adresseregisteret 73,2 1,2 milliarder Estimerte oppslag 2017 Nasjonale løsninger hos Direktoratet for e-helse (Kjernejournal, Helsenorge.no, e- resept) Helsesektoren (primær-, spesialisthelse og kommunale tjenester) Andre offentlige etater (NAV, SSB, Hdir, Helfo) Private virksomheter m.fl. Laboratorier Rekrutteringsbyråer Gründervirksomheter Produktstrategi Grunndata % Trafikkøkning i 2016

32 Nåsituasjon Historikk Samling av sentrale fellesregistre for helse- og omsorgsektoren Ble overført til Direktoratet for e-helse i forbindelse med fisjonen med Helsedirektoratet den Inneholder administrativ informasjon om tjenester, personell, organisering mm. Tilbyr tjenester for søk, oppslag, lagring og distribusjon Porteføljen av registre eies av Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett, og plattformen driftes av Norsk Helsenett Registrene har en tett kobling og avhengighet og er i hovedsak en teknisk løsning pr. i dag. Grunndata er benevnt med mange navn Grunndata Helseadministrative registre HARE Helseadministrative register porteføljen - HARP Registerplattformen NHN Registerplattformen Bedriftsregisteret Helsepersonell- Legestillings- Fastlege-registeret Helsepersonell- Helsetjeneste- Fastlege-registeret Personregisteret registeret. (Forløper registeret (kopi av NAV-base) registeret (ny versjon) katalogen (ny løsning) Adresseregisteret versjon, aller første Kodeverksregister Register over versjon i 1986) (ny versjon) enheter i spesialisthelsetjenesten Kodeverksregister Produktstrategi Grunndata 22

33 Strategi Anbefalt strategisk retning Autorisasjonskilde Begrunnelse Strategi Grunndata tilrettelegges for bruk som kilde til identitets- og tilgangsstyring. Grunndata løftes ved å øke kvalitet på forvaltning, styring og utvikling. Det vurderes å utvide Grunndata med flere nye tjenester som ikke inneholder helseopplysninger, samt å gi sømløs tilgang til andre etaters data. En forutsetning for vedtatt målbilde og utviklingsretning for EIJE at nødvendige autorisasjonskilder for personell(ansatte, autorisasjoner), organisasjonsenheter og virksomheter og innbygger(m.a. bosted) etableres i fortrinnsvis nasjonale kilder, men også regionale kan vurderes(f.eks rolle og ansvarsområde). Stort behov for enhetlige nasjonale informasjonstjenester som bidrar til felles utviklingsretning og innovasjon Struktur og styring i sektor har gitt mange lokale kopier, dårlig datakvalitet og er ressurskrevende Behov for bedre datakvalitet- og tilgjengelighet for å ta ned risiko som kan gi store konsekvenser for helsesektoren og pasientbehandlingen Sikre datakvalitet ved å vurdere å samle relevante informasjonskilder for helsesektoren som sømløse tjenester Produktstrategi Grunndata 23

34 Strategi Overordnet strategi grunndata VISJON Autorisasjonskilde STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER Grunndata tilrettelegges for bruk som kilde til identitets-, rolle- og tilgangsstyring for helsepersonell og pasienter. Grunndata løftes ved å øke kvalitet på forvaltning, styring og utvikling. Det vurderes å utvide Grunndata med flere nye tjenester som ikke inneholder helseopplysninger, samt å gi sømløs tilgang til andre etaters data. Sikrer tilgang til lik informasjon på tvers av systemer og aktører MISJON 1 STRATEGISK INITIATIV Økt kvalitet ved Heve bruk bedre styring 2 3 Utvide innhold Tilbyr sikker og kvalitetssikret distribusjon og oppslag i data for helsetjenesten og dens leverandører for riktig flyt av informasjon 1. Tydeliggjøre direktiver og prosedyrer for kvalitet 2. Styrke tilgangsstyring og sikkerhet 3. Etablere automatiske valideringstjenester 4. Tydeliggjøre rollefordeling, ansvar og eierskap 5. Tydeliggjøre identitet og posisjon i fremtidig e- helselandskap 1. Planlegge og mottak av modernisert folkeregister, og transformasjon til felles informasjonsplattform 2. Arbeide for økt bruk i sektoren gjennom bedre kunnskap om grunndatas muligheter(tjenestekatalog) 3. Sterkere arkitekturstyring og kommunikasjon av dette 4. Tilrettelegging for åpne data 1. Avklare og utvikle grunndata sitt innhold for eksempel som autorisasjonskilder. 2. Utvikle prosess for vurdering av nye tjenester og registre 3. Etablere prosess for behovskartlegging i sektor med gevinstkartlegging VERDIER Tilgjengelig Sikkert Kvalitetssikret Sannhetskilde Produktstrategi Grunndata 24

35 Vedlegg 3 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Inga Nordberg Kristin Bang Nasjonal e-helseportefølje Forslag til vedtak NUIT stiller seg bak foreslått prosess og kriterier for prioritering av nasjonal e-helseportefølje for NUIT tar for øvrig saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Bakgrunn og hensikt med saken Direktoratet for e-helse innhenter jevnlig status fra alle prosjekter og programmer i den nasjonale porteføljen. Informasjonen hentes inn via aktørenes porteføljekontakter. I tillegg til statusrapportering har aktørene meldt inn foreløpige innspill til den nasjonale porteføljen for Det gjelder både videreføring av eksisterende prosjekter/programmer og nye prosjekter/programmer. NUIT skal gi sin innstilling til prioritering for 2018 i sitt møte 22. november, og Nasjonalt e-helsestyre skal gi sin tilslutning til denne i deres møte 11.desember. Nasjonal e-helsestrategi , som Nasjonalt e-helsestyre ga sin tilslutning til i sitt møte mars 2017, vil sammen med andre kriterier gi viktige føringer for den nasjonale porteføljen og prioriteringer for Hensikt med saken er todelt: 1. NUIT er orientert om status på den nasjonale e-helseporteføljen per mars/april NUIT stiller seg bak videre prosess for prioritering av den nasjonale e-helseporteføljen for 2018 Drøftingspunkter i saken er følgende: Hvilke prosjekter og programmer er avhengig av nasjonal innsats og bør derfor inkluderes i den nasjonale e-helseporteføljen Prosess for å lande prioritering for 2018, inkludert hvordan øke kvalitet på analysene som legger grunnlag for prioriteringen, og kriterier for prioritering 1

36 Status på den nasjonale e-helseporteføljen per mars/april 2017 Prosjektinformasjonen fremstår stadig bedre bearbeidet, men generelt mangler det tilstrekkelig informasjon om blant annet gevinster. Det er fremdeles krevende for noen porteføljekontakter å få inn rapportering. Porteføljens historikk Nasjonal e-helseportefølje for 2017 består av 35 prosjekt- og program med totalbudsjett på 557 MNOK, en økning på 48 MNOK siden siste rapportering. Helseplattformens budsjett er ikke inkludert. Et kort historisk tilbakeblikk viser følgende for den nasjonale e-helseporteføljen: Nasjonal e-helseportefølje for 2015:110 prosjekter/programmer og 620 MNOK Nasjonal e-helseportefølje for 2016: 60 prosjekter/programmer og 770 MNOK. Nasjonal e-helseportefølje for 2017: 35 prosjekter/programmer og 557 MNOK I realiteten har størrelsen på porteføljen økt siden 2015, fordi prosjekt Helseplattformen i Helse Midt- Norge er inkludert uten budsjettestimat. Tiltakene i porteføljen er siden 2015 aggregert og samlet i større prosjekter og programmer, og porteføljen reflekterer i stadig større grad den faktiske e-helseutviklingen med nasjonal betydning. Prosjekt Helseplattformen ligger inne i den nasjonale porteføljen. Helseplattformen er en regional pilot for den nasjonale målsettingen "Én innbygger - én journal", og har avhengigheter til nasjonal innsats på flere områder. Disse områdene er under kartlegging og tydeliggjøring i prosjekt én innbygger én journal under overskriften nasjonale særtema. Foreløpig er følgende særtema identifisert: 1. Kjernejournal og digitale innbyggertjenester 2. Legemidler og e-resept 3. Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur 4. Kodeverk og terminologi 5. Velferdsteknologi 6. Register og helseanalyse 7. Personvern og informasjonssikkerhet 8. Helsefaglig standardisering og beslutningsstøtte Temaene er i stor grad overlappende med virkemidlene som beskrives i nasjonal handlingsplanen for e- helse, og tilhørende tiltak. Det er grunn til å tro at flere prosjekter og programmer i sektoren er avhengige av nasjonal innsats innenfor disse områdene, og at disse prosjektene og programmene bør ligge i den nasjonale porteføljen. Et eksempel er Helse Sør-Øst RHFs prosjekt Regional klinisk løsning (RKL). I møtet 31.mai ønsker man å drøfte med NUIT hvilke prosjekter og programmer som er avhengig av nasjonal innsats og som derfor bør inkluderes i den nasjonale e-helseporteføljen. Porteføljens status per mars/april 2017 Porteføljen har samlet sett moderat til høy risiko per mars/april De fleste prosjektene i porteføljen rapporterer overordnet risiko til å være gul, men det er også en del røde risikopunkter som det arbeides med. Den nasjonale e-helseporteføljen for 2017 er foreløpig kategorisert områdene i tabellen under. Denne kategoriseringen gjenspeiler den forrige nasjonale handlingsplanen for e-helse ( ). Notat side 2 av 7

37 Kategori Andel av totalt budsjett Budsjett (MNOK) Innbyggertjenester 30% 166,7 Helsepersonelltjenester 21% 117,7 Data og informasjon 19% 104,3 Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi 30% 168,7 Direktoratet for e-helse arbeider med å tydeliggjøre de strategiske områdene i nasjonal e-helsestrategi i kategorisering av porteføljen fremover. Det er verdt å merke seg er at området Infrastruktur, standardisering, kodeverk, terminologi (Felles grunnmur for digitale tjenester) har bygget seg opp til å være på samme nivå som innbyggertjenester, som frem til nå har vært det største området med investeringer over 200 MNOK i Økte investeringer innen Infrastruktur, standardisering, kodeverk, terminologi er i tråd med anbefalinger fra de nasjonale utvalgene i styringsmodellen. Området Data og informasjon er fordoblet siden siste rapportering. Hovedårsaken til dette er økt finansiering fra Forskningsrådet til Helsedataprogrammet. Direktoratet for e-helse eier halvparten av porteføljen, Helsedirektoratet eier 21 %, Norsk Helsenett 10 % og RHF/Nasjonal IKT 9 %. RHF/Nasjonal IKT og Norsk Helsenett bidrar i tillegg med samfinansiering av Program for felles infrastruktur (FIA) og Program for kodeverk og terminologi (PKT). Kommuner/KS eierandel er nå større enn tidligere med 23 MNOK og utgjør 4 % av porteføljen. Årsak til økningen er at Oslo kommune m.fl. eier og finansierer prosjekt Digitale innbyggertjenester i kommuner. Aktør Andel av totalt budsjett Budsjett (MNOK) Direktoratet for e-helse 50% 280,0 Helsedirektoratet 21% 118,8 Norsk Helsenett 10% 58,0 Nasjonal IKT (inkl. RHF-ene) 9% 51,5 Kommunene/KS 4% 23,5 FHI 3% 16,5 SLV 1% 5,0 Pasientreiser 1% 4,0 13 % av porteføljen (andel av totalt budsjett) er i konseptfase, 83 % er i planlegging- og gjennomføringsfase og kun 4 % i realisering. Den høye andelen i planlegging og gjennomføring tilsier at sektoren må forberede seg på innføring og realisering i årene som kommer. Notat side 3 av 7

38 Fase Andel av totalt budsjett Budsjett (MNOK) Konsept 13 % 71,1 Planlegging 9 % 48,6 Gjennomføring 74 % 412,7 Realisering 4 % 24,5 Avslutning 0 % 0,4 Foreløpig kartlegging av porteføljen i henhold til nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan ble levert i mars 2017 og er nå et viktig styringsdokument for e-helseutviklingen i sektoren. Direktoratet for e-helse vil benytte strategien og handlingsplanen for å øke innsikten i porteføljen og dens strategiske retning, samt for å etablere underlag for å prioritere for Direktoratet har startet innledende arbeid med å kartlegge porteføljen opp mot strategi og handlingsplan, og vil jobbe videre med analysene fremover. Det er stadig behov for en ytterligere forståelse av den nasjonale portefølje; både hvordan porteføljen bidrar til å innfri den nasjonale e-helsestrategien, og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for å levere prosjektene og programmene i porteføljen, samt å ta ut planlagte gevinster. Målet er at en økt forståelse vil være et verktøy for mer robust styring og prioriteringer av den nasjonale porteføljen, og dermed økt gjennomføringsevne på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse har startet arbeidet med å kartlegge porteføljen opp mot nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Fokus på denne kartleggingen er i hvilken grad porteføljen treffer målene i strategien og i hvilken grad porteføljen er har forutsetninger knyttet til virkemidlene i handlingsplanen. Metoden for analysene av porteføljen opp mot nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan og erfaringene med denne vil presenteres nærmere i NUIT møtet 31. mai. Direktoratet vil jobbe med å videreutvikle analysene fremover. Når det gjelder analyse i henhold til målene i strategien så er foreløpige observasjoner at de aller fleste målene i strategien er understøttet av prosjekter og programmer i den nasjonale porteføljen. Når det gjelder kartlegging av forutsetninger som må være på plass for å levere porteføljen så er dette gjort opp mot de ni virkemiddelområdene som er beskrevet i handlingsplanen (WHO-modellen). Disse er vist i figuren under. Foreløpige observasjoner er at mange prosjekter har forutsetninger innen flere områder. Innledende analyser og foreløpige observasjoner vil legges frem i møtet. Notat side 4 av 7

39 Videre prosess for prioritering av den nasjonale e-helseporteføljen for 2018 Videreutvikling av porteføljestyringsprosessen i 2017 Oversikten under viser viktige møtedatoer og frister for porteføljestyringsprosessen i NUIT skal gi sin innstilling til prioritering for 2018 i november, og Nasjonalt e-helsestyre skal gi sin tilslutning til denne i desember. I forkant av NUIT-møtet i november er det planlagt møter med NUIT- og NUFA-medlemmene for å få aktørenes innspill. Møtene gjennomføres per aktør. Det er også planlagt å fremlegge analyser av porteføljen for NUFA for å få faglige vurderinger fra dem. Direktoratet for e-helse arbeider med å videreutvikle analyser av porteføljen i henhold til nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan , som beskrevet tidligere i notatet. Analysene vil være viktig input til prioriteringsprosessen for En erkjennelse er at det er behov for å øke kvaliteten på informasjonsgrunnlaget som analysene er bygget på, og dette må gjøres i samarbeid med aktørene. Dette bør sees i sammenheng med planlagte 1:1 møter med aktørenes NUFA- og NUIT-medlemmer. Det er spesielt to prosjekter som vil gi innspill til videre porteføljestyringsprosess i Direktoratet for e- helse eier Prosjekt metodestøtte, et prosjekt i den nasjonale porteføljen. Prosjektet er i konseptfasen, har gjennomført to arbeidsmøter med aktører fra hele sektoren. Spesialisthelsetjenesten er godt representert med høy kompetanse på området, men det er en risiko for at prosjektet har for liten representasjon fra kommunesiden. Prosjekt metodestøtte synliggjør så langt kompleksiteten i gevinstrealiseringsarbeid i porteføljestyringsprosessene hos alle aktører. Prosjekt Etablering av nasjonal arkitekturstyring er etablert som del av Program for felles infrastruktur og arkitektur (FIA), og vil sees i sammenheng med nasjonal porteføljestyring og prosjekt metodestøtte. De to prosjektene vil påvirke til videreutvikling av den nasjonale porteføljestyringsprosessen fremover. Foreløpige innspill fra aktørene til den nasjonale e-helseporteføljen for 2018 Det er fem prosjekter som avsluttes i 2017 (nasjonal innføring av kjernejournal er allerede avsluttet). De fem prosjektene er vist i oversikten under, og skal ikke videreføres i Notat side 5 av 7

40 Øvrige prosjekter og programmer i dagens portefølje er foreslått videreført i Aktørene har gjennom deres porteføljekontakter gitt sine første innspill til nye prosjekter og programmer for Direktoratet for e-helse har spilt inn åtte nye prosjekter. Øvrige aktører har til sammen spilt inn to nye prosjekter, og disse er «Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege» fra SLV og «Prehospitale tjenester (P-EPJ)» fra Nasjonal IKT. Begge disse manglet finansiering for Nye prosjekter som er spilt inn for 2018 er vist under. Forslag til prioriteringskriterier for 2018 Den nasjonale e-helseporteføljen for 2017 er prioritert etter fire prioriteringskategorier, som vist i tabellen under. Da prioriteringen for 2017 ble landet i NUIT og Nasjonalt e-helsestyre høsten 2016 var ikke Notat side 6 av 7

41 nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan ( ) levert, og prioritering i kategori 2 og 3 ble gjort basert på foreløpige strategiske vurderinger. Nå som nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan er levert vil de dokumentene benyttes som styringsgrunnlag for prioritering av den nasjonale porteføljen. Dokumentene vil være førende og spesielt viktige ved prioritering for I tillegg bør man vurdere andre kriterier som input til analyser og som grunnlag for prioritering. Det bør også drøftes hvordan NUIT håndterer prosjekter som er myndighetspålagte med øremerkede midler (prioriteringskategori 1), men som ikke er i henhold til nasjonal e-helsestrategi. Mulige kriterier for prioritering av porteføljen for 2018: Grad av knytning til nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Grad av knytning til nasjonale arkitekturmålbilder og -vurderinger Gevinstpotensial Gjennomførbarhet for prosjektet/programmet (herunder kapasitet for å løse forutsetninger, finansiering, m.m.) I møtet 31.mai ønsker man å drøfte foreslått prosess for å lande prioritering for 2018, inkludert hvordan øke kvalitet på analysene som legger grunnlag for prioriteringen og kriterier for prioritering. Vedlegg til saken: Vedlegg 3a: Oppdatert oversikt over den nasjonale e-helseporteføljen 2017 (excel) Vedlegg 3b: Statusrapportering for den nasjonale e-helseporteføljen 2017 (ppt) Vedlegg 3c: Foreløpige innspill fra aktørene til den nasjonale porteføljen for 2018 (ppt) Notat side 7 av 7

42 Nasjonal e-helseportefølje 2017 Endelig prioritering og finansiering av nasjonal e-helseportefølje for 2017 Sist oppdatert Vedlegg 3a Budsjett 2017 (MNOK) Kostnadsfordeling 2017 ID Prosjekt-/programnavn Ansvarlig virksomhet Prosjekteier/ Programeier Porteføljekontakt Fase for 2017 Krever EPJutvikling i 2017 Budsjett 2017 (MNOK) E-helse HDIR RHF NIKT Kommu ne FHI NHN Fastlege (takstforh.) Andre Kommentar finansiering 2017 Prosjektet avsluttes i 2017 Viktigste leveranser 2017 Prioritering 2017 Overordnet status mars/april Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse 5 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram HDIR Kristin Mehre Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja Starte spredningsarbeidet i kommunene gjennom en tilskuddsordning Påbegynne arbeidet med å realisere felles nasjonal plattform og infrastruktur på velferdsteknologiområdet (sammen med Oslo kommune) Følge opp videre utprøving av avstandsoppfølging, og legge til rette for storskala spredning (juridiske/finansielle hindere) Følge opp våre forpliktelser knyttet til Be Healthy Be Mobile og vurdere veien videre innen 1 mai. Følge opp «sosial kontakt» og «barn og unge»-prosjektene. Tilskudd og prosjektoppfølging. 1 Grønn 65 Mine pasientreiser del 2 (forvaltning) Pasientreiser ANS Steinar Marthinsen Øystein Næss Gjennomføring 4 4 Andre er Mine Pasientreiser Videreutvikling av digital selvbetjeningsløsning etter lansering Videreutviklingen vil bestå i å lansere reise med tillegg, implementere funksjonalitet for gjenværende brukergrupper, elektronisk klagefunksjonalitet og for forbedring av eksisterende funksjonalitet og brukeropplevelse. Det er i tillegg ønskelig å introdusere mulighet for å søke på vegne av andre gjennom fullmakt. 2 Ikke rapportert 51 Vestlandspasienten/ Alle møter Helse Vest RHF Hilde Christiansen/ Finn Olav Mjærum Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja Helse Vest Se time, bekrefte time, status henvisning, sende og motta meldinger, visning av journal via nett, selvbooking av timer, forløpskoordinator. 2 Grønn 3 Digital dialog fastlege (DDFL) videreføring E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Realisering Ja 14,3 5 9,3 EPJ-løftet finansierer gjennom takstforhandling Innføring av e-konsultasjon, e-kontakt, Reseptfornyelse, timebestilling 2018 og utover: - Brevutsending og videreformidling DPI - Utvidet dialog (eksempelvis symptomavklaring) - Oppstart avtalespesialister og fysioterapeuter 2 Gul 83 DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja Videreutvikling av løsning for digitale skjema Utvikling av løsning for direktevarsling og videreformidling av brev til innbygger Videreutvikle målbilde og spesifikasjon av tjenester for implementering i 2018 for behandlingsrettet dialog og samhandling 2 Grønn 84 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg Oslo kommune Endre Sandvik Egil Rasmussen Gjennomføring Ja 23,4 11,9 7,7 Spleiselag mellom KS/KommIT/KMD, deltakerkommunen e, K10-kommunene, Fylkesmannen i OA. Prosjektet har fått tilsagn om 12,5 MNOK fra Difi, dette blir først tatt med når det er formelt tildelt. Utvikling av løsning for sikker dialog, kalendervisning og varsling Utvikling av løsning for ansatte i tjenesten i Gerica, Visma og DocDoc Utvikling av løsning for innbyggere på helsenorge.no 2 Gul Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning 87 Elektronisk helsekort for gravide (EHG) E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Gjennomføring Ja En felles nasjonal løsning for alle relevante aktører, tilgjengeliggjort for den gravide gjennom helsenorge.no 1 Gul 81 Program én innbygger - én journal E-helse Christine Bergland Sara Kallevig Planlegging Nei Styrings- og beslutningsunderlag for gjennomføring Veikart for realisering av «én innbygger én journal» 2 Gul 11 EPJ-løftet E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Ja Andre: finansieres gjennom takstforhandlinger med fysioterapeutene Løpende levere løsningsbeskrivelser med kravdokumenter, bestilling og gjennomføring av utvikling av EPJ-funksjonalitet for fastleger, avtalespesialister, fysioterapeuter og omsorgssektoren. 2 Grønn 13 Nye leverandører e-resept E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Ja 4 4 Ja Dokumentasjon for å få nye leverandører på e-resept Standardisert arbeidsprosess for å komme gjennom definert godkjenningsløp Opplæringsmateriell som støtter oppunder faglige krav 2 Gul 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Ja 9,6 9,6 79 Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR) NIKT HF Eli Stokke Rondeel Nina Bjørlykke Avslutning Nei 0,42 0,42 Finansiering er eks. mva Ja Pilotering av multidoseapoteksystem (Boots) Pilotering av det enkelte EPJ-system Nasjonal innføring av løsningen Løsning for prosessen «sending av fødselsmelding;» og «mottak av fødselsmelding» er implementert nasjonalt. Den integrerte løsningen for prosessen «mottak av fødselsnummer» er pilotert. Forvaltning etablert. 2 Gul 2 Grønn :55 Side 1 av 3

43 Nasjonal e-helseportefølje 2017 ID Prosjekt-/programnavn Ansvarlig virksomhet Prosjekteier/ Programeier Porteføljekontakt Fase for 2017 Krever EPJutvikling i 2017 Budsjett 2017 (MNOK) E-helse HDIR RHF NIKT Kommu ne FHI NHN Fastlege (takstforh.) Andre Kommentar finansiering Nasjonal innføring av kjernejournal E-helse Rune Røren Sara Kallevig Gjennomføring Ja 10,2 10,2 Ja 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten KS/ KommIT Line Richardsen Egil Rasmussen Gjennomføring Ja 0,14 0,14 Stavanger kommune Prosjektet avsluttes i 2017 Viktigste leveranser 2017 Innføre kjernejournal i akuttmedisinsk kjede. (Primær- og spesialisthelsetjenesten) Utvikle og begynne innføring av kjernejournal i PLO (2017) (leveransen er flyttet til prosjekt legemidler i PLO 2018) Ferdigstille nasjonal innføring i PLO (2019) (leveransen er flyttet til prosjekt legemidler i PLO 2018) Bidra til utbredelse av elektronisk epikrise fra fødeavdeling til helsesøstertjeneste og jordmortjeneste, sammen med KomUt og Nasjonal IKT Overføring til forvaltning 88 Ny teknologi AMK NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 13,2 13,2 Kontrakt på anskaffet løsning 2 Gul Prioritering 2017 Overordnet status mars/april 2 Ikke rapportert 2 Gul 104 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger HDIR Kristin Mehre Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja 1 1 En teknisk/funksjonell kravspek som skal være en del av en bestilling til fagsystemleverandørene. En vurdering av mulige meldingstyper, deres egnethet og funksjonell fremstilling i leverandørsystemene. Oppfølging og testing av meldingsutveksling med vedlegg i samarbeid med avd. standardisering i Direktoratet for e-helse, NHN og leverandørene. 2 Gul 105 Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Ja 7,1 5 2,1 EPJ-løftet finansierer gjennom takstforhandling 1 Kommunikasjonstiltak for endringer i holdning til å rydde i RF 2 Endringer i utdanningsløp for leger 3 Endringer i kravspek EPJ og FM 4 Innspill til endringer i lovverk 2 Grønn 111 Helseplattformen Helse Midt- Norge RHF Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking Nina Bjørlykke 0 1 Ikke rapportert 28 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) HDIR Olav Slåttebrekk Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja Ferdigstilling og produksjonssetting av KPR v. 1.0 basert på KUHR-data. Pilotere IPLOS-data i KPR, forberedelse til økt hyppighet i innrapportering 1 Grønn 107 Helsedataprogrammet E-helse Roar Olsen Sara Kallevig Avklare konseptfase etter styringsdokumentasjon i mai Nei 60 11,5 48,5 Andre er Norges forskningsråd Fellestjenester for helseregistrene Helseanalyseplattform 1 Grønn 58 edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret FHI Gun Peggy Knudsen Anette O. Jacobsen Gjennomføring Ja Andre er Difi Utvikle webklient, mottak og formidler av dødsmeldinger, samt integrasjon mot EPJ. Juridiske tilpasninger Gevinstrealiseringsplan 2 Grønn 60 Nasjonalt infeksjonsregister FHI Geir Bukholm Anette O. Jacobsen Konsept Nei 0,5?? < 0,5 Prosjektets budsjett er estimerte kostnader for FHIs interne ressurser. Ressursdiskusjoner med E-helse og Hdir er ikke påbegynt. Forankring av implementeringsløp, inklusiv eierskap Planlegging av prosjektet 2 Grønn 112 Nasjonale laberatoriedata (Skilt ut av ID 60) FHI Geir Bukholm Anette O. Jacobsen Konsept Nei 2 2 Konseptutredning/ konsekvensanalyse av nasjonalt tilgjengelige laboratoriedata Tiltakseier for videre arbeid 2 Grønn 92 Fristbrudd - fase 2 (FRIDA) HDIR Steinar Mathisen Ulrikke Bachmann Planlegging Nei 4 4 Ja Nytt saksbehandlingssystem/fagmodul Oppdateringer og endringer i Fristbruddportalen som understøtter dialog med spesialisthelsetjenesten og formidling av nødvendige helseopplysninger og funksjonalitet for leverandører Mulighet for å ta ut statistikk/styringsdata 2 Grønn 25 Integrasjon og modernisering av NPR og KPR HDIR Unn Elisabeth Huse Ulrikke Bachmann Konsept Ja 6,3 6,3 Levere et system for å håndtere feil i innrapportert materiale til NPR Gi enklere tilgang til et komplett historisk datagrunnlag for styring og forbedring Videreutvikling av løsning for validering av data Ferdigstille en mottaksløsning som kan benyttes for både KPR og NPR 3 Gul 27 Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester HDIR Olav Slåttebrekk Ulrikke Bachmann Gjennomføring Ja 2,5 2,5 Kodeverk og informasjonsmodell i Norge. Nøkkelstatistikk for akuttmedisinske tjenester i Norden Felles nordisk-amerikansk benchmark for akuttmedisin inkl. STEMI, hjertestans og hjerneslag. Forankret IKT-målbilde for akuttmedisinske tjenester hos lederne i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten 3 Gul Infrastruktur, standardisering, kodeverk og terminologi 47 Program for kodeverk og terminologi E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Nei 18,3 12,3 6 Prosjekt Kodeverk: utrede, etablere og innføre nye kodeverk, samt større revideringer av eksisterende kodeverk Prosjekt Terminologi: utrede, etablere og innføre felles terminologi (SNOMED-CT) Prosjekt Kodingskvalitet: vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak for å bedre kodingskvaliteten i helsesektoren i Norge Prosjekt IKT-støtte: utrede, etablere og innføre IKT-løsning for administrasjon, forvaltning og tilgjengeliggjøring av kodeverk og terminologier 2 Grønn :55 Side 2 av 3

44 Nasjonal e-helseportefølje 2017 ID Prosjekt-/programnavn Ansvarlig virksomhet Prosjekteier/ Programeier Porteføljekontakt Fase for 2017 Krever EPJutvikling i 2017 Budsjett 2017 (MNOK) E-helse HDIR RHF NIKT Kommu ne 21 Program for infrastruktur (FIA) E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Ja FHI NHN Fastlege (takstforh.) Andre Kommentar finansiering 2017 Prosjektet avsluttes i 2017 Viktigste leveranser 2017 Samhandling: Enhetlig adressering, modernisering, forvaltning og meldingsvalidator Sikkerhet: Autentiseringstjenester og tilgangskontroll Felles legemiddelliste: Kjernejournal til PLO Arkitekturprosjektet: Modell og prosess, målbilde og veikart Prioritering 2017 Overordnet status mars/april 2 Grønn 57 Høytilgjengelig infrastruktur Norsk Helsenett SF Norsk Helsenett SF Lars Einar Steinsli Gjennomføring Nei Endret fra forrige rapportering, pga. at investeringer kommer senere enn opprinnelig planlagt. Prosjektet «Regional utvidelse av stamnettet» skal i løpet av 2017 flytte stamnettet ut til alle lokalsykehus i Helse Nord og Helse Midt-Norge. Tilsvarende prosess startes i Helse Vest i 2017, og fullføres i Prosjektet «Høytilgjengelig registerplattform» skal avsluttes i løpet av første halvår 2017, og overleveres til drift og forvaltning. Det er stor sannsynlighet for at det startes flere prosjekter innenfor dette strategiområdet i løpet av Ikke rapportert 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren E-helse Norunn Elin Saure Sara Kallevig Planlegging Nei 8 8 Andre er Skatteetaten Fra planleggingsfasen: Teknisk og funksjonell løsningsbeskrivelse, teststrategi, innføringsstrategi, juridisk grunnlag, gevinststrategi og styringsdokument for gjennomføringsfasen. 2 Grønn 101 Robust Mobilt Helsenett NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Planlegging Nei 2,35 2,35 Ikke budsjettert for kjøp av AMKløsning. Kartlegging leverandørmarked Detaljerte kravspesifikasjoner Anskaffelsesstrategi Drift- og forvaltningsmodell 2 Grønn 102 SAFEST NIKT HF Gisle Fauskanger Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 0,5 0,5 Bemannet forvaltningsfunksjon for fremtidige krav til legemiddelinformasjon. Øvrige leveranser kommer fra Statens Legemiddelverks realiseringsprosjekt. 2 Gul 108 Endring av standard for legemiddelinformasjon SLV Dag Jordbru Dag Jordbru Konsept Ja 0,8 0,8 Andre er SLV 109 FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten SLV Dag Jordbru Dag Jordbru Planlegging Ja 4,2 3,2 1 Andre er SLV Plan for implementering av nye standarder i nye nasjonale tjenester og tilknyttede systemer Legemiddelinformasjon (FEST) levert i henhold til nye standarder Nytt, standardisert utvekslingsformat for FEST for sykehus Etablere ny FEST-tjeneste for sykehus som inneholder prioritert informasjon i tillegg til M30 Etablere informasjonskjede for ernæring og utvidet pakningsinformasjon (strekkode) Kvalitetsheving og komplettering av virkestoff-ordineringsinformasjon i henhold til krav 1 og 2 fra SAFEST-prosjekt Ikke rapportert 2 Gul 110 Metodestøtte nasjonal porteføljestyring E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Konsept Nei 1,5 1,2 0,3 O,3 MNOK fra NIKT er årsverk Ja Beskrivelse av krav til beslutningsunderlag hos aktørene Videreutviklet rapportering og innmelding i nasjonale beslutningsprosesser Avdekket behov og krav til samhandlingsrom 2 Grønn :55 Side 3 av 3

45 Vedlegg 4 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Christine Bergland Finn Gjerull Rygh Finansieringsmodeller for e-helse - orienteringssak Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet Bakgrunn for saken I NUIT 8/ og NEHS 15/ ble det orientert om arbeidet som er gjennomført av konsulentene Oslo Economics og Agenda Kaupang, som har ledet frem til en rapport om finansieringsmodeller for e- helse-tiltak (ferdigstilt 1/3 2017). Arbeidet er blitt videreført, sett i lys av de innspill som fremkom i NUIT og NEHS. Det anses hensiktsmessig å presentere deler av dette arbeidet slik det foreligger, for å muliggjøre innspill fra NUIT. Beskrivelse av sakens innhold Oslo Economics og Agenda Kaupang har siden april arbeidet videre med å vurdere finansieringsmodeller langs følgende hovedlinjer: Utarbeidelse av mulig generell, ikke tjenestespesifikk modell, med drøftelse av fordeler og ulemper med en slik tilnærming Utarbeidelse av anbefalt finansieringsmodell for tjenesten Grunndata Utarbeidelse av anbefalt finansieringsmodell for tjenesten Meldingsutveksling Utarbeidelse av anbefalt finansieringsmodell for tjenesten Kjernejournal Utarbeidelse av anbefalt finansieringsmodell for tjenesten HelseNorge I tillegg bistår de to konsulentselskapene i innledende diskusjoner om finansiering av tjenestene Helsedata og Velferdsteknologi. Arbeidet følger rammeverket som ble etablert i rapporten «Finansieringsmodeller for e-helse». Ved å vurdere fire nye tjenester i tillegg til e-resept som allerede er vurdert, kan det tenkes at det fremkommer noen egnede hovedmodeller som fungerer for å finansiere ulike tjenestetyper. Disse modellene kan i så fall senere appliseres på nye, lignende tjenester. Vurderingen av en generell, ikke tjenestespesifikk modell er viktig fordi en slik modell kan ha den fordel at den er administrativt enkel; dersom det kan etableres enighet om en slik generell modell, vil det ikke være

46 behov for å administrere like mange tjenestespesifikke modeller. Det kan likevel tenkes ulemper med en slik generell modell, og disse ulempene er viktige å få belyst. Arbeidet vil ikke være ferdigstilt før i slutten av juni, men det anses hensiktsmessig å få innspill på arbeidet knyttet til en generell, ikke tjenestespesifikk modell slik det nå foreligger. Presentasjonen for NUIT vil derfor gjennomgå hvordan en slik modell kan tenkes utformet (hvilke kostnadselementer skal inngå, hvem skal betale, hvordan skal kostnadene fordeles, hvordan skal ordningen administreres) og hvilke fordeler og ulemper en slik finansieringsmodell medfører. Saken har et vedlegg i tillegg til dette notatet. De konkrete beløpene i det vedlegget (vedlegg 4a_Presentasjon finansieringsmodeller) er kun eksempler. Det er selve modellen som ønskes drøftet. Notat side 2 av 2

47 Generell finansieringsmodell for FDV-kostnader knyttet til kjerneløsninger Presentasjon for styringsgruppen Oslo, 19/5 2017

48 En generell modell med brukerfinansiering av FDV-kostnader kan være hensiktsmessig Brukerfinansiering vs. egenfinansiering Dagens modell med egenfinansiering gjennom budsjett er den modellen som er aller enklest å administrere. Brukerfinansiering av FDV-kostnader kan gi rom for utvikling av flere prioriterte e- helsetjenester fordi «det frigjøres midler». 2 Det vil kunne inngå elementer av myndighetsutøvelse i FDV-kostnadene for tjenestene, og myndighetsutøvelse bør i utgangspunktet egenfinansieres Brukerfinansiering kan redusere incentivet til implementering, men dette er ikke relevant dersom tjenestene som omfattes er obligatoriske å bruke. Brukerfinansiering kan gi noe mer krevende kunder, og dermed økt incentiv til kostnadseffektiv drift. Brukerfinansiering kan sikre høyere grad av gevinstrealisering.

49 En generell modell med brukerfinansiering av FDV-kostnader kan være hensiktsmessig Generell modell vs. flere spesifikke modeller Det blir mer krevende å sikre en rimelig fordeling av kostnadene når flere tjenester ses samlet enn når hver enkelttjeneste sees isolert. Når modellen først er implementert, er den forutsigbar og enkel å administrere sammenlignet med å ha flere parallelle tjenestespesifikke modeller. Det vil være krevende å finne riktige incentiver for implementering og bruk for hver enkelt tjeneste dersom de er av svært ulik karakter. Dersom alle tjenestene som omfattes er av lignende karakter, vil en felles finansieringsmodell kunne gi riktige incentiver til implementering, bruk og gevinstrealisering. 3

50 Tjenestene som finansieres med denne modellen bør være «obligatoriske» og ha en lignende bruk Kriterier for kostnader som skal inngå i modellen: FDV(U)-kostnader Kostnader for tjenester som er obligatoriske, enten gjennom forskrift eller i praksis Kostnader for tjenester som brukes både i spesialist- og primærhelsetjenesten Kostnader for tjenester der nytten i størst mulig grad fordeler seg mellom brukerne på en ensartet måte 4

51 Tjenestene som finansieres med denne modellen bør være «obligatoriske» og ha en lignende bruk Kriterier for kostnader som skal inngå i modellen: FDV(U)-kostnader Kostnader for tjenester som brukes både i spesialist- og primærhelsetjenesten I utgangspunktet bør modellen kun inkludere kostnader Kostnader knyttet for tjenester til å opprettholde som er eksisterende obligatoriske, tjenester, enten gjennom ikke videreutvikling. forskrift eller Utvikling bør i all i praksis hovedsak skilles ut og synliggjøres i et tydelig kundeleverandørforhold Kostnader for tjenester der nytten i størst mulig grad fordeler seg mellom brukerne på en ensartet måte 5

52 Tjenestene som finansieres med denne modellen bør være «obligatoriske» og ha en lignende bruk Mulige tjenester i modellen (FDV-kostnader): Helsenettet ~150 millioner Meldingsutveksling? HelseNorge ~100 millioner Grunndata ~30 millioner Fremtidig felles journal? Kjernejournal ~60 millioner Reseptformidleren ~45 millioner 6

53 Modellen bør inkludere alle kommuner og RHF-er, men antagelig ikke andre brukere av tjenestene Kommuner Fastleger Andre kommunale Kommunene tar regningen på vegne av primærhelsetjenesten. RHF-ene tar regningen på vegne av spesialisthelsetjenesten. RHF-er Avtalespesialister Andre statlige Dersom man tar inn andre aktører i modellen, vil det komplisere fordelingsnøklene betraktelig. Apotek Tannleger Andre private En modell som dette er i tråd med lignende modeller i Sverige. 7

54 Deler av kostnadene kan løftes ut og faktureres særskilt dersom det er andre brukere som ikke inngår i modellen Mulige tjenester i modellen (FDV-kostnader): Helsenettet Meldingsutveksling? HelseNorge ~100 millioner Grunndata ~30 millioner Kjernejournal ~60 millioner Fremtidig felles journal? Reseptformidleren ~45 millioner En del av beløpet kan faktureres apotekene, mens det resterende fordeles gjennom generell modell 8

55 Deler av kostnadene kan løftes ut og faktureres særskilt dersom det er andre brukere som ikke inngår i modellen Mulige tjenester i modellen (FDV-kostnader): Helsenettet Meldingsutveksling? HelseNorge ~100 millioner Grunndata ~30 millioner Kjernejournal ~60 millioner Fremtidig felles journal? Reseptformidleren ~45 millioner En del av beløpet kan faktureres Helsedirektoratet mens det resterende fordeles gjennom generell modell 9

56 Ulike fordelingsnøkler gjør stort utslag på aktørenes kostnad Fordelingsnøkkel 1 Fordelingsnøkkel 2 1 Tre store aktører; spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten (og PLO) og «samfunnet for øvrig» på vegne av pasienter Lik fordeling Lik fordeling Prosent Kroner Per RHF/kommune Staten sentralt dekker på vegne av innbyggere 33, Spesialisthelsetjenesten dekker 33, Kommunene dekker 33, Andre

57 Ulike fordelingsnøkler gjør stort utslag på aktørenes kostnad Fordelingsnøkkel 1 Fordelingsnøkkel 2 2 Tre store aktører; spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten (og PLO) og «samfunnet for øvrig» på vegne av pasienter Lik fordeling Innbyggerfordelt Prosent Kroner Staten sentralt dekker på vegne av innbyggere 33, Spesialisthelsetjenesten dekker 33, Kommunene dekker 33, Andre SSB inndeling Kostnadsintervaller Storr innbyggere Storr innbyggere Storr innbyggere Storr innbyggere Storr innbyggere Storr innbyggere Storr innbyggere eller flere Innbyggere Kostnad Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord

58 Ulike fordelingsnøkler gjør stort utslag på aktørenes kostnad Fordelingsnøkkel 1 Fordelingsnøkkel 2 3 Fordeling etter konsultasjon Antall konsultasjoner Diverse SHT Somatikk: Det var 5,8 millioner polikliniske konsultasjoner, om lag dagbehandlinger og i overkant av døgnopphold= 6,95 mill konsultasjoner +Psykisk helsevern/rus 1,92 Mill. konsultasjoner Totalt PHT Fastlege og legevakt, inst Prosent Kroner Staten sentralt dekker på vegne av innbyggere - Spesialisthelsetjenesten dekker 35 % Kommunene dekker 65 % Andre

59 Ulike fordelingsnøkler gjør stort utslag på aktørenes kostnad Fordelingsnøkkel 1 Fordelingsnøkkel 2 4 Fordeling etter finansiering av helsetjenester Budsjettandeler Diverse HF Statlig forvaltning HF.2-4 Husholdningenes egenbetalinger mv. HF Kommunene HF.1.2 Folketrygden Totalt Innregnet Prosent Kroner Staten (Folketrygden) 6 % Spesialisthelsetjenesten dekker 48 % % Kommunene dekker 35 % % Andre (husholdningene) 11 % %

60 En generell modell kan muligens implementeres som en del av helsenettet Implementering av modell kan skje gjennom utarbeidelse av forskrift som tydelig beskriver hvilke komponenter som anses å være en del av en felles kjerneløsning for sektoren (med enerett), og som angir at denne fellesløsningen skal brukerfinansieres etter en bestemt modell. Selve modellen kan fremkomme ved forhandlinger mellom RHF-er og representanter for kommunene. Eventuelt kan det tenkes at modellen kan innføres ved å utvide definisjonen av helsenettet (som ikke synes å være tydelig definert i dag) og endre dagens prising av helsenettet. Det kan se ut som om avtalene NHN har med brukerne av Helsenettet åpner for at prisene kan endres med tre måneders varsel. Prisene fastsettes av NHNs ledelse. Dette kan være en veldig smidig implementering, men fremgangsmåten kan skape protester i sektoren. 14

61 Implementering bør uansett antagelig være gradvis, slik at deler av FDV-kostnadene fortsatt egenfinansieres i en periode En full innføring av modellen over en femårsperiode kan da medføre at staten bærer en stadig synkende andel av kostnadene; 80 %, 60 %, 40 %, 20 % og 0 % i hvert av de fem årene 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Ny modell innføres Modell fullt implementert Statens andel Sektorens andel 15

62 Notat til HOD om arbeid med finansieringsmodeller Presentasjon for styringsgruppen Oslo, 19/5 2017

63 Vi har utarbeidet utkast til notat til HOD om arbeidet Innledning Viser til formulering i tildelingsbrev Om foreliggende konsulentutredning Gjengir store deler av sammendraget i rapporten Om konsulentens arbeid frem til sommeren Gjengir hovedpunktene i mandatet Om direktoratets videre arbeid Behandles foreløpig overordnet, men beskriver behandling i NUIT/NEHS i november/desember 17

64 Status for arbeidet med finansieringsmodell for enkelttjenester Presentasjon for styringsgruppen Oslo, 19/5 2017

65 Vi er godt i gang med arbeidet, men mye gjenstår Scoringsworkshop Informasjonsinnhenting Dokumentasjon Diskusjon med produkteier Fremleggelse styringsgruppe Kjernejournal HelseNorge Grunndata Meldingsutveksling 19

66 Vedlegg 5 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Inga Nordberg Jarle Strømmen og Are Muri Tilleggsoppdrag fra HOD til Direktoratet for e-helse: IKT organisering i helse- og omsorgssektoren Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med seg innspill i det videre arbeidet. Bakgrunn Direktoratet for e-helse har mottatt et tillegg til tildelingsbrev nr. 1 for 2017 som omhandler IKTorganisering i helse- og omsorgssektoren. I oppdraget blir direktoratet bedt om å vurdere en styrkning av myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse og utrede mulige virkemidler knyttet til dette. Direktoratet bes videre om å avklare ansvar for utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger og løsninger for én innbygger én journal. Rapporten vedrørende en styrkning av direktoratets myndighetsrolle har frist 1.september 2017 og vil også inneholde forslag til ansvar for nasjonale fellesløsninger som direktoratet i dag eier. Roller og ansvar for andre nasjonale løsninger som for eksempel èn innbygger - èn journal vil leveres i løpet av 2.halvår Direktoratet er i tilleggsoppdraget også bedt om å oppdatere komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området fra Rapporten skal inneholde Direktoratet for e-helse sin vurdering av de regionale helseforetakenes evne til å samordne IKT-utviklingen og foreslå eventuelle tiltak for å sikre en mer enhetlig utvikling av IKT i de regionale helseforetakene, herunder eventuelle forslag til organisatoriske grep for bedre samordning. Rapporten skal leveres innen 1.juli For å sikre involvering og forankring i sektoren, vil arbeidet involvere både NUIT og Nasjonalt e- helsestyre gjennom perioden. Det vil i tillegg gjennomføres intervjuer av nøkkelpersoner i tilknytning til deler av oppdraget. Hensikt med saken i møtet 31.mai er å orientere om innretning og starte en drøfting om foreløpige vurderinger med NUIT. Styrkning av direktoratets rolle «Det er behov for å vurdere en styrkning av myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse». (Tillegg til tildelingsbrev nr. 2017)

67 En rekke utredninger peker på at det er behov for å styrke nasjonal styring av e-helsefeltet for at sektoren skal nå de langsiktige ambisjonene i én innbygger én journal». I dagens styringsmodell brukes det få og til dels svake virkemidler for å understøtte de nasjonale e-helsemålene, noe som begrenser måloppnåelsen. Nasjonale myndigheter har tatt i bruk få virkemidler som understøtter rollen som premissgiver. Den etablerte samstyringsmodellen forutsetter konsensus i de nasjonale foraene og lojalitet til de beslutningene som blir fattet. I nasjonal e-helsestrategi er ett av seks strategiske områder «Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne». Dette området er sammen med det strategiske området «felles grunnmur for digitale tjenester» forutsetninger for de fire andre strategiske områdene som gir en direkte verdi til helsetjenesten. E-helsestrategien for peker på behovet for å etablere nye finansierings- og leveransemodeller, utnytte mulighetene i samarbeidet med den private e-helsenæringen samt styrke gjennomføringsapparatet. Dette er utdypet med utgangspunkt i følgende innsatsområder: Innsatsområde #6.1 Styrke og videreutvikle nasjonal styring Mål 2022: Nasjonalt e-helsestyre har finansielt handlingsrom til den nasjonale porteføljen Juridiske og finansielle styringsvirkemidler er i utprøving Nasjonal arkitekturstyring og IKT- og helsefaglig standardisering er etablert Beslutninger knyttet til e-helsetiltak baseres på tilstrekkelig og enhetlig kunnskapsgrunnlag Innsatsområde #6.2 Skape en skalerbar og bærekraftig nasjonal leveransekraft Mål 2022: Finansierings- og leveransemodeller er forutsigbare for alle aktører, kostnadseffektive, og gir rom for å skalere de nasjonale løsningene Modell for brukerfinansiering av nasjonale løsninger er i utprøving Nasjonale leveranseoppgaver løses i virksomheter som har en organisasjonsform som er godt egnet med hensyn til styring, gjennomføringsevne og effektiv ressursbruk Skape en nasjonal og skalerbar leveransekraft Innsatsområde #6.3 Styrke innførings- og implementeringsapparatet Mål 2022: Tilskuddsordninger til innførings- og implementeringsaktiviteter av e-helse er i utprøving E-helse og digitalisering som grunnkompetanse er del av utdanning og videreutdanning av helsepersonell Det er kjennskap og eierskap til nasjonal e-helsestrategi hos virksomhetsledere i sektoren I handlingsplanen knyttet til e-helsestrategi er det en gjennomgang av virkemidlene tilgjengelig for å realisere strategien. Kapittel 1.6 omhandler nasjonal styring og peker på følgende tiltak: Styrke og spisse nasjonal styringsmodell for e-helse Tydeliggjøre myndighetsroller Under tydeliggjøring av myndighetsroller trekkes det spesielt fram at det bør etableres tydeligere myndighetsroller innen arkitekturstyring og helsefaglig standardisering. I NUIT-møtet ønskes en å starte en drøfting av hva som skal til for å nå målene i strategien ut fra handlingsplanens tiltak. Notat side 2 av 3

68 Leveransemodeller for nasjonale fellesløsninger som direktoratet har ansvar for «Det er behov for å avklare ansvar for utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger i direktoratet». (Tillegg til tildelingsbrev nr. 2017) E-helsestrategi og handlingsplan peker på flere anskaffelser av nasjonale løsninger i perioden. Dette aktualiserer behovet for en leverandørmodell for nasjonale løsninger som kan ligge til grunn for rolle- og ansvarsdiskusjoner i disse prosjektene. I henhold til e-helsestrategien er det også et behov for å utnytte leverandørmarkedet stadig bedre. - Markedet skal benyttes i størst mulig grad til utvikling av nye tjenester og løsninger. - E-helse skal bidra til å danne grunnlag for nyskapning, bedre tjenester og næringsutvikling. - E-helse skal benytte innovative offentlige anskaffelser der dette er relevant. For å adressere framtidig leverandørmodeller har vi valgt å starte med en vurdering av direktoratets nasjonale løsninger. I NUIT-møtet ønskes en drøfting av leverandørmodeller, kriterier og definisjon av eierskap for innspill til videre prosess. Leveransemodeller for én innbygger én journal I forprosjektet for én innbygger én journal skal det utarbeides et beslutnings- og styringsunderlag som gjør at regjeringen kan ta stilling til om og hvordan en nasjonal EPJ-/PAS-løsning for kommunale helseog omsorgstjenester kan etableres. Det skal også anbefales en prosjektstrategi. Prosjektstrategien skal beskrive hvordan etableringen av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste skal gjennomføres for å oppnå best måloppfyllelse. I tillegg til nasjonalt veikart for den samlede gjennomføringen av arbeidet med én innbygger én journal skal strategien beskrive: 1. Organisering av leveranserollen gjennom programmets ulike faser. 2. Styringsstruktur og ansvarsdeling mellom et programstyre, de etablerte og formelle styringslinjene, og de nasjonale styringsforaene i programmets ulike faser 3. Modell for finansieringen i programmets ulike faser og for løsningen etter at denne er i drift/forvaltning og videreutvikling Arbeidet med leveransemodeller for nasjonale fellesløsninger som direktoratet har ansvar for ses i sammenheng med arbeidet vedrørende styring, organisering og finansiering i Én innbygger én journal. Valg av styrings- og organisering av gjennomføringen av Én innbygger én journal, herunder valg av leverandørmodell påvirker mulighetsrommet for finansieringsmodeller. Samtidig vil valg av finansieringsmodell begrense hvilken organisering av leverandørfunksjonen som er mulig innenfor gjeldende konkurranselovgivning og økonomireglement. Foreløpige modeller vil bli lagt frem i møtet. Komparativ analyse av RHFene på IKT-området «For å følge opp sterkere nasjonal styring er det behov for en nærmere vurdering av de regionale helseforetakenes arbeid med å tilrettelegge for koordinert utvikling mot én innbygger én journal og status på utvikling, innføring og bruk av nasjonale IKT-løsninger». (Tillegg til tildelingsbrev nr. 2017) Arbeidet med og oppdatere den komparative analysen er startet og det er gjennomført intervjuer av alle RHF-ene og av Nasjonal IKT. I NUIT-møtet vil det orienteres om status og hovedfunn. Notat side 3 av 3

69 Vedlegg 6 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 2/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Bodil Rabben Maria E. Pretorius Evaluering av Produktstyret for Helsenorge Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Det anbefales at Produktstyret for Helsenorge fortsetter som før. Bakgrunn Produktstyret for Helsenorge ble opprettet våren 2016 på bestilling fra Nasjonalt e-helsestyre (NEHS). Formålet med Produktstyret for helsenorge.no er å sikre helhetlig utvikling, forvaltning og drift av helsenorge.no i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer, samt at helsenorge.no som plattform tilrettelegges for at markedsaktører kan gjenbruke data og tekniske tjenester til innovasjon og tjenesteutvikling. Produktstyret skal også bidra til at tjenester på helsenorge.no skal gi nytte for helsepersonell i møte med innbygger. Produktstyret skal: anbefale veikart og målbilde for helsenorge.no beslutte endringer i prosjektporteføljen ved behov beslutte løsningsvalg på tvers av tjenesteeiere ved behov anbefale/innstille rammebetingelser for vedlikehold og forvaltning av helsenorge.no for behandling i nasjonal styringsmodell Direktoratet for e-helse har sekretariatsfunksjonen for produktstyret for helsenorge, og eventuelle eskaleringer tas i denne linjen, jf. figur 1. Produktstyrets mandat i sin helhet kan leses i Vedlegg 6a: Mandat Produktstyret for Helsenorge. Medlemmer av produktstyret er behovseiere og IKT-ansvarlige fra de regionale helseforetakene, kommunene, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Nasjonal IKT, Legeforeningen (fastlegene) samt en representant fra brukersiden. NHN er observatør.

70 Fig 1: Produktstyret for Helsenorge og sammenheng med den nasjonale styringsmodellen for e-helse Saker og møtevirksomhet Produktstyret har siden sitt første møte i april 2016 gjennomført syv møter, hvorav ett av disse var et ekstraordinært møte. For en oversikt over behandlede saker, se Vedlegg 6b: Presentasjon Produktstyret har i 2016 og 2017 hatt spesielt fokus på produktstrategi og innholdsstrategi for Helsenorge. Produktstrategi for Helsenorge ble tilsluttet i produktstyremøte 29.mars I tillegg har Produktstyret blant annet behandlet saker innen finansiering, forvaltning, sikkerhet, tiltak og prioriteringer. Evaluering Det ble i møtet 29.mars 2017 gjennomført en intern evaluering av Produktstyret. Oppsummert kom Produktstyret frem til følgende bevarings- og forbedringspunkter: Bevaringspunkter: En viktig arena med mulighet for å spille inn saker man ellers ikke ville fått spilt inn, andre nasjonale utvalg blir for overordnet Direktoratet for e-helse får mulighet til å sparre med sine aktører En god arena for å diskutere hvordan en løsning påvirker andre aktører Tvinger fram en nasjonal tankegang, selv om dette kan smerte på «hjemmebane» Gode diskusjoner i møtene Arbeidet med produktstrategi har vært viktig og er en forutsetning for videre arbeid Forbedringspunkter: Sakskartet kan vris mot mer taktiske/strategiske saker Produktstyret kan bli bedre på det økonomiske aspektet og tenke mer langsiktig Det savnes en tydeligere stemme fra brukersiden Direktoratet for e-helse er en relativt ny organisasjon og har ikke alltid svar på alle spørsmål Det ønskes mer fokus på og innspill fra primærhelsetjenesten Notat side 2 av 3

71 Det kan være utfordrende for medlemmene å forankre sakunderlag i egen virksomhet i forkant av møtene Notat side 3 av 3

72 Revidert mandat produktstyret for helsenorge.no juni 2016 Vedlegg 6a Mandat for «Produktstyret for helsenorge.no» 1. Bakgrunn Dette dokumentet beskriver mandat for Produkstyret for helsenorge.no. Produkstyret for helsenorge.no er underlagt den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Nasjonal styringsmodell for e-helse er beskrevet i «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse-og omsorgstjenesten». Figuren under beskriver plassering av myndighet, ansvar og oppgaver for produktstyret i forhold til nasjonal styringsmodell og pågående prosjekt og operativ forvaltning. Nasjonalt e-helsestyre NUIT (Strategiutvalg) NUFA (Fagutvalg) Produktstyret for helsenorge.no Nasjonal styringsmodell STRATEGISK NIVÅ Hvem: Sektor (toppleder, strategisk, fag) Hva: Tilrår nasjonal strategi, prioriteringer og strategiske veivalg for e-helse som gir rammebetingelser for nasjonale løsninger «Styringsforum» for nasjonal løsning - TAKTISK NIVÅ Hvem: Forretningssiden/behovseiere/IKT-ansvarlig i sektoren Hva: Behandler strategiske og taktiske saker for den nasjonale løsningen Prosjekt1 Prosjekt2 Prosjekt3 Forvaltning Prosjekter og Forvaltning - OPERATIVT NIVÅ Hvem: Prosjekt1 n : Prosjekteier: Virksomheter i sektoren Forvaltning: Direktoratet for e-helse Hva: Gjennomfører prosjekter og operative forvaltningsaktiviteter

73 Revidert mandat produktstyret for helsenorge.no juni 2016 Vedlegg 6a 2. Formål Formålet med Produktstyret for helsenorge.no er å sikre helhetlig utvikling, forvaltning og drift av helsenorge.no i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer, samt at helsenorge.no som plattform tilrettelegges for at markedsaktører kan gjenbruke data og tekniske tjenester til innovasjon og tjenesteutvikling. Produktstyret skal også bidra til at tjenester på helsenorge.no skal gi nytte for helsepersonell i møte med innbygger. Produktstyret skal: anbefale veikart og målbilde for helsenorge.no beslutte endringer i prosjektporteføljen ved behov beslutte løsningsvalg på tvers av tjenesteeiere ved behov anbefale/innstille rammebetingelser for vedlikehold og forvaltning av helsenorge.no for behandling i nasjonal styringsmodell 3. Oppgaver og ansvar Oppgaver og ansvarsområder for Produktstyret: Forslag til veikart og målbilde for helsenorge.no i samsvar med nasjonal e-helse strategi ivareta et oppdatert veikart for tjenester på helsenorge.no foreslå nye prosjekter til nasjonal portefølje Vurdere behov og forslag til større endringer i produktet: vurdere og beslutte behov og forslag til større endringer, som utgjør vesentlige endringer av funksjonalitet, brukeropplevelse og tjenestens innhold på tvers av tjenesteeiere Være orientert om status for utvikling av helsenorge.no og innstille til beslutning om eskalerte saker. Bidra til riktige rammebetingelser for vedlikehold og forvaltning av helsenorge.no evaluere dagens forvaltning og vurdere forbedringer og nye rammebetingelser finansieringsmodell for forvaltning Dersom det er uenighet i Produktstyret helsenorge.no, kan uenighet eskaleres i nasjonal styringsmodell. 4. Sammensetning Nasjonalt e-helsestyre utpeker leder for Produktstyret. Produktstyrets sekreteriat er Direktorat for e-helse. Virksomheter som deltar i produktstyret er tjenesteeiere med tjenester under utvikling eller tjenester i produksjon på helsenorge.no. Virksomhetene møter med personer med ansvar for å legge til rette for digitale innbyggertjenester i egen virksomhet. I tillegg til tjenesteeiere skal en pasient-/brukerforening være representert. Det skal utpekes faste vararepresentanter.

74 Revidert mandat produktstyret for helsenorge.no juni 2016 Vedlegg 6a 5. Sekreteriat og møteplan Direktoratet for e-helse har sekreteriatfunksjonen for Produktstyret. Produktstyret helsenorge.no skal avholde fire-seks møter hvert år, og disse skal være koordinert med møtene i Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. 6. Funksjonstid Produktstyrets mandat bør evalueres ved endringer i styringsmodeller eller organisering av e- helsefeltet. Det er Nasjonalt e-helsestyre som beslutter endringer i Produktstyrets mandat. Funksjonstid i Produktstyret er to år.

75 Vedlegg 6b Evaluering av produktstyret NUIT

76 Formål med produktstyret helsenorge.no Formålet med produktstyret for helsenorge.no er å sikre helhetlig utvikling, forvaltning og drift av helsenorge.no i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer, samt at helsenorge.no som plattform tilrettelegges for at markedsaktører kan gjenbruke data og tekniske tjenester til innovasjon og tjenesteutvikling. Produktstyret skal også bidra til at tjenester på helsenorge.no skal gi nytte for helsepersonell i møte med innbygger. Produktstyret skal: anbefale veikart og målbilde for helsenorge.no beslutte endringer i prosjektporteføljen ved behov beslutte løsningsvalg på tvers av tjenesteeiere ved behov anbefale/innstille rammebetingelser for vedlikehold og forvaltning av helsenorge.no for behandling i nasjonal styringsmodell 2

77 Produktstyre i nasjonal styringsmodell Helse- og omsorgsdepartementet Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre NUIT (Strategiutvalg) NUFA (Fagutvalg) Nasjonal styringsmodell Hvem: Sektor (toppleder, strategisk, fag) Hva: Tilrår nasjonal strategi, prioriteringer og strategiske veivalg for e-helse som gir rammebetingelser for nasjonale løsninger Produktstyret for helsenorge.no Styringsforum for nasjonal løsning Hvem: Forretningssiden/behovseiere/IKT-ansvarlig i sektoren Hva: Behandler strategiske og taktiske saker for den nasjonale løsningen Prosjekt1 Prosjekt2 Prosjekt3 Forvaltning Prosjekter og Forvaltning Hvem: Prosjekt1 n : Prosjekteier: Virksomheter i sektoren Forvaltning: Direktoratet for e-helse Hva: Gjennomfører prosjekter og operative forvaltningsaktiviteter

78 Deltakere i produktstyret for helsenorge.no Navn Organisasjon Thomas Bagley (leder) Anne-Lise Härter Bodil Rabben Berit Kolberg Rossiné Bjørn Nilsen Camilla Lyngen Gisle Fauskanger Gun Peggy Knudsen Finn Olav Mjærum Kjartan Olafsson Kjetil Århus Siri Berg Stein Schatvet Ola Stenseth (observatør) Helse Sør-Øst RHF Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Helsedirektoratet Helse Nord RHF Unge funksjonshemmede Nasjonal IKT Folkehelseinstituttet Helse Vest RHF Fastlege, Legeforeningen Bergen kommune Helse Midt-Norge, Hemit Oslo kommune Norsk Helsenett SF Side 5