Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Lars Bjørgan Schrøder (HOD)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Lars Bjørgan Schrøder (HOD)"

Transkript

1 Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2017 Dato 25.oktober 2017 Tid Kl Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Skøyen Oslo, møterom 4117 Medlemmer Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) side 1 Lars Vorland (Helse Nord RHF) Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Inger Østensjø (KS) Nina Mevold (Bergen kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Lilly Ann Elvestad (FFO) Ivar Halvorsen (fastlegene) Steffen Sutorius (DIFI) Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Lars Bjørgan Schrøder (HOD) Sak Tema Sakstype 36/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 37/17 Godkjenning av referat fra møtet 13. september 2017 Godkjenning 38/17 Film fra Kreftforeningen: Holly Orientering 39/17 Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Tilslutning 40/17 Tilleggsoppdrag: Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak Tilslutning 41/17 Styringsgruppesaker: Program Én innbygger én journal Orientering/drøfting sak /17 Ny leder for produktstyret Tilslutning 43/17 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 36/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 37/17 Godkjenning av referat fra møtet 13. september 2017 Godkjenning Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet 13.september Vedlegg 1: Referat fra møte i Nasjonalt e- helsestyre 13.september /17 Film fra Kreftforeningen: Holly Orientering Kreftforeningen informerer kort om bakgrunnen og formålet med Ingen vedlegg filmen. 39/17 Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Tilslutning Hensikten med saken er en tilslutning til anbefalingene som framgår i rapporten og synligjøre eventuelle kommentarer fra Nasjonalt e- helsestyre om IKT-organisering før Direktoratet for e-helse oversender rapporten til Helse- og omsorgsdepartementet 15. november Vedlegg 2: Toppnotat Vedtak: Vedlegg 2A: Rapport: IKTorganisering i helse- og omsorgssektoren

2 Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg anbefalingene som framkommer i rapporten om IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren. Nasjonalt e-helsestyret har følgende kommentarer:. 40/17 Tilleggsoppdrag: Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak Tilslutning Direktoratet for e-helse skal gi sine anbefalinger til HOD om finansiering av nasjonale e-helseoppgaver. Hensikten med saken er å få en tilslutning til anbefalingene som framgår i rapporten og synligjøre eventuelle kommentarer fra Nasjonalt e-helsestyre om finansieringsmodeller før Direktoratet for e-helse oversender rapporten til Helse- og omsorgsdepartementet 15. november side 2 Vedlegg 3: Toppnotat Vedlegg 3A: Rapport: Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg anbefalingene som framkommer i rapporten om finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak. 41/17 Styringsgruppesaker: Prosjekt Én innbygger én journal Orientering/ Drøfting Det legges frem følgende saker med egne vedtak: Vedlegg 4: Toppnotat Nr.1 Generell status for «Én innbygger én journal» Orientering Hensikten med saken er å gi Nasjonalt e-helsestyre en orientering om status på arbeidet med «Én innbygger én journal». Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar prosjektets status til orientering. Nr.2 Løsningsbeskrivelse av nasjonal løsning for kommunale helse- og Drøfting omsorgstjenester Hensikten med saken er å informere Nasjonalt e-helsestyre om arbeidet med nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og motta innspill på foreløpige omfangsvurderinger og plan for videre arbeid. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og ber prosjektet om å innarbeide innspill i videre arbeid. Nr.3 Veikart for realisering av «Én innbygger én journal» Drøfting Hensikten med saken er å presentere status og få innspill til foreløpige vurderinger i arbeidet med veikart for realisering av én innbygger én journal. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre ber prosjektet om å ta med innspill i det videre arbeidet. Nr.4 Styring og organisering Drøfting Hensikten med saken er å drøfte sentrale spørsmål knyttet til styring og organisering av program for etablering av en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert fastlegene. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre ber prosjektet om å ta med innspill i det videre arbeidet. 42/17 Ny leder for produktstyret Tilslutning

3 Hensikten med saken er å innstille ny leder av produktstyret for helsenorge. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre innstiller Erik Hansen som ny leder av produktstyret for helsenorge. 43/17 Eventuelt Vedlegg 5: Toppnotat VEDLEGG: Vedlegg 1, sak 37/17: Referat fra møtet i Nasjonalt e-helsestyre 13.september 2017 Vedlegg 2, sak 39/17: Toppnotat tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Vedlegg 2A, sak 39/17: Rapport: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Vedlegg 3, sak 40/17: Toppnotat tilleggsoppdrag: finansieringsmodeller Vedlegg 3A, sak 40/17: Rapport: Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak Vedlegg 4, sak 41/17: Toppnotat styringsgruppesaker: Program «Én innbygger én journal» Vedlegg 5, sak 42/17: Toppnotat ny leder for produktstyret side 3

4 Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2017 Dato 13. september 2017 Tid 13. september kl Sted Radisson Blu Airport, Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Observatører Direktoratet for e-helse Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse Sør-Øst RHF) Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet) Kristin W. Wieland (Bærum kommune) Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Stig Slørdahl (Helse Midt-Norge RHF) Lilly Ann Elvestad (FFO) Bjørn Guldvog (Helsedirektoratet) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Lars Bjørgan Schrøder (HOD) Inga Nordberg Kristin Bang Lene Skjervheim Pernille Skogseth Camilla Smaadal side 1 Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Inger Østensjø (KS) Arild Sundberg (Oslo kommune) Steffen Sutorius (DIFI) Lars Vorland (Helse Nord RHF) Anne-Lise Ryel (Kreftforeningen) Nina Mevold (Bergen kommune) Ivar Halvorsen (fastlegene) Tor Eid (HOD) Bodil Rabben Norunn Elin Saure Ida Møller Solheim Jarle Strømmen Anette Skotland Hansen Sak Tema Sakstype 28/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning 29/17 Godkjenning av referat fra møtet 22.juni 2017 Godkjenning 30/17 Orientering fra Direktoratet fra e-helse Orientering 31/17 Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Drøfting 32/17 Tilleggsoppdrag: Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting 33/17 Nasjonal e-helseportefølje prioriteringskriterier for 2018 Tilslutning 34/17 Velferdsteknologisk knutepunkt Tilslutning 35/17 Eventuelt Orientering Sak Tema Sakstype 28/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning Det kom ingen kommentarer til dagsorden. Det kom innspill på at det er ønskelig at saksunderlaget blir utsendt i et annet format; f.eks Admin Control i stedenfor PDF. Direktoratet for E- helse vil se på muligheten for dette. Herlof Nilssen er møteleder. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner innkalling og dagsorden. 29/17 Godkjenning av referat fra møtet 22. juni 2017 Godkjenning Ingen kommentarer til referatet fra møtet 22. juni Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre godkjenner referat fra møtet 22.juni /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, orienterte om status for:

5 Prosjekt Én innbygger én journal Tilleggsoppdrag: Informasjonssikkerhet ved bruk av private underleverandører SNOMED CT Nasjonale kunnskapsbehov Prosjekt Én innbygger én journal: Det ble orientert kort om prosjektet. Det ble kommentert at sentrale prosjekter bør sees i sammenheng med veikartet som utarbeides. Det ble drøftet hvorvidt det er behov for et tydeligere skille mellom hva som må unntas offentligheten og hva som kan drøftes åpent i arbeidet med Helseplattformen. Nasjonalt e-helsestyre oppfordret Direktoratet for e-helse til å dele diskusjoner fra Helseplattformen som er relevante for kommunal løsning der det er mulig. Informasjonssikkerhet ved bruk av private underleverandører: Det ble orientert kort om oppdraget og at sektoren skal involveres i arbeidet. SNOMED CT: I 2016 ga Nasjonalt e-helsestyre sin tilslutning til en treårig utprøvingsperiode for SNOMED CT, og ble Norge medlem. Resultater så langt peker i retning av videre innføring. Utprøvingsperioden vil fokusere på hvordan Norge bør benytte SNOMED CT. Nasjonale kunnskapsbehov: Det er behov for å utarbeide kunnskapsstatus på alle områdene i den nasjonale e-helsestrategien. I tillegg er det behov for effektstudier på e- helsefeltet. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar innspill fremkommet i møtet med i det videre arbeidet. 31/17 Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Drøfting Inga Nordberg og Bodil Rabben, Direktoratet for e-helse, orienterte om arbeidet med tilleggsoppdraget Direktoratet for e-helse har fått fra HOD. Oppdraget går ut på å utrede Direktoratet for e-helses myndighetsrolle og leverandørfunksjon for IKT-organisering i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med saken var å drøfte foreløpige anbefalinger og få innspill fra aktørene før endelig rapport utarbeides og oversendes til Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonalt e-helsestyre ytret ønske om en prosess rundt dette arbeidet der de kan gi sine tydelige innspill på hvilke anbefalinger de støtter og ikke. Det ble konkludert med at Direktoratet for e-helse legger fram revidert versjon i neste møte i e-helsestyret før endelig leveranse til departementet. Det kom innspill på at aktørbildet med tilhørende roller og ansvar bør beskrives i dokumentet. Nasjonalt e-helsestyre mener at dokumentet må tydeliggjøre at nasjonal side 2

6 styring skal baseres på samstyringen mellom stat og kommune. Det må tydeliggjøres hvordan kommunene skal sikres innflytelse. Det kom innspill på at rapporten fra OECD vedrørende samordning mellom stat og kommune bør nevnes i dokumentet. Nasjonalt e-helsestyre oppfattet dokumentet dit hen at Direktoratet for e-helse i stor grad skal øke sine fullmakter og vokse i omfang. Direktoratet for e-helse svarte at dette ikke er hensikten, og dette vil nyanseres i ny versjon av dokumentet. Det er ikke avklart hvem som skal være nasjonal tjenesteleverandør, og etableringsplan skal utarbeides. Sektoren ønsker å være med i dette arbeidet. Nasjonalt e-helsestyre ønsker at rollen knyttet til utvikling tydeliggjøres og at det presiseres at Direktoratet for e-helse kun bør være pådriver for nye løsninger, og at leverandørposisjonen i direktoratet inngår i en nasjonal tjenesteleverandør. Nasjonalt e-helsestyre mener videre at prinsippet bør være at alle nasjonale løsninger skal overføres til ny tjenesteleverandør uavhengig av modenhet, men at tidspunkt for overføring må avstemmes med ny tjenesteleverandør. Det er videre behov for å definere hva en nasjonal løsning er, og hva som skal ligge i rollen som løsningseier. Nasjonalt e-helsestyre mener at anbefalingen knyttet til Nasjonal IKT bør være å vurdere Nasjonal IKT i en større sammenheng med tjenesteleverandør, Norsk Helsenett, Direktoratet for e-helse, HDO mm. Nasjonalt e-helsestyre påpeker at grunnmursbegrepet må tydeliggjøres, inkludert hvilken rolle Direktoratet for e-helse mener selv de skal ha knyttet til felles grunnmur. Det kom innspill til konkrete endringer i teksten. Dette tar prosjektet med seg i videre utarbeidelse av rapporten. Direktoratet for e-helse tar med seg innspill fremkommet i møtet, og utarbeider et nytt dokument som legges frem i neste møte I leveransen til HOD vil det fremgå tydelig hvilke anbefalinger Nasjonalt e- helsestyre stiller seg bak. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre ber om at rapporten blir justert i henhold til merknader fremkommet i møtet. Nasjonalt e-helsestyre ber om å få rapporten opp til ny behandling i møtet 25. oktober før den oversendes til HOD. 32/17 Tilleggsoppdrag: Finansieringsmodeller for e-helse Drøfting Ida Møller Solheim, Direktoratet for e-helse, orienterte om tilleggsoppdraget finansieringsmodeller. Direktoratet for e-helse skal gi sine anbefalinger til HOD om finansiering av nasjonale e-helseoppgaver. Anbefalingene skal leveres 15.oktober. Hensikten med saken var å diskutere de foreløpige anbefalingene. Det ble stilt spørsmål om tilbakebetalingsløsningen gjelder dersom en annen aktør (som for eksempel kommune) enn den nasjonale tjenesteleverandøren står for utvikling av løsning. Direktoratet for e- helse oppklarer at det ikke har vært en del av mandatet å vurdere dette, men at Direktoratet tar med seg innspill. side 3

7 Det ble videre kommentert at «first mover»-problematikken er en risiko blant annet innen arbeidet med Helseplattformen, så dokumentet om finansieringsmodeller må reflektere dette. Det er behov for å tydeliggjøre hva som menes med bærekraftig finansiering. Nasjonalt e-helsestyre ber om å få saken tilbake i neste møte ettersom den henger såpass tett sammen med sak 31/17 Tilleggsoppdrag: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren. Dette forutsetter utsatt frist også for dette oppdraget. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre ber Direktoratet for e-helse ta med seg innspill fremkommet i møtet og kommer tilbake med ny sak i møtet 25. oktober. 33/17 Nasjonal e-helseportefølje prioriteringskriterier 2018 Tilslutning Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, la frem foreslåtte prioriteringskriterier for 2018-porteføljen. Formålet med saken var at Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg prioriteringskriteriene for Følgende prioriteringskriterier anbefales med vekting av porteføljen: 1. Strategisk tilknytning (60 prosent) 2. Nytteverdi (20 prosent) 3. Risiko (20 prosent) Prioriteringskriteriene ble drøftet og det var bred enighet om at den strategiske tilknytningen var vektet litt for høyt, og nytteverdi og risiko kunne vært vektet noe høyere. Direktoratet for e-helse orienterer om at grunnen til at nytteverdi ikke er vektet høyere er at det er krevende å få tilstrekkelig informasjon om gevinstpotensial i prosjektene på grunn av ulik modenhet på området. Tabellen med prioriteringskategoriene ble kort drøftet og Nasjonalt e- helsestyre uttrykte støtte til denne. Det ble diskutert hvorvidt man skal vurdere strategisk tilknytning, nytteverdi og risiko for prosjekter som er myndighetspålagte med øremerkede midler. Det ble kommentert at det er viktig å gjøre dette for å kunne gi tilbakemelding til HOD på disse oppdragene. Nasjonalt e-helsestyre konkluderte med å teste ut prioriteringskriteriene og prioriteringskategoriene for den nasjonale porteføljen for Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg prioriteringskriterier til bruk for prioritering av nasjonal e-helseportefølje Direktoratet for e-helse ivaretar innspillene fremkommet i møtet, og vektingen av prioriteringskritene må vurdere i arbeidet med prioritering av 2018-porteføljen. 34/17 Velferdsteknologisk knutepunkt Tilslutning Jon Helge Andersen og Thor Steffensen, Direktoratet for e-helse, orienterte om arbeidet med velferdsteknologisk knutepunkt. Oslo kommune har startet et initiativ, kalt velferdsteknologisk informasjonsknutepunkt (evik), som skal samordne integrasjon mellom side 4

8 nye velferdsteknologiske løsninger og eksisterende fagsystemer/epj i kommunen. Dette initiativet har nå blitt nasjonalt og kan brukes av alle kommuner. Det har resultert i en strategi for realisering av et slikt nasjonalt knutepunkt. Hensikten med saken er at Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg strategien for velferdsteknologisk knutepunkt. Det ble stilt spørsmål til hvorfor det er få kommuner i Nord-Norge som er med. Velferdsteknologi-programmet ønsker gode ideer på hvordan man kan mobilisere i nord. Videre ble det kommentert at det skjer mye rundt velferdsteknologi i kommunene som ikke er med i programmet. Det ble kommentert at det er viktig å bruke KommUT videre i forbindelse med Velferdsteknologiprogrammet da det bidrar til å spre utvikling i kommunesektoren. Dette forutsetter videre finansiering av KommUT. Det ble kommentert at det er viktig å få med i rapporten at pasienter skal oppleve trygghet og mestring. Det ble kommentert at dette er et meget bra arbeid og det er viktig at man løfter dette på en internasjonal arena. Vedtak: Nasjonalt e-helsestyre gir sin tilslutning til en forsiktig utprøving av velferdsteknologisk knutepunkt i samarbeid med et fåtall utvalgte kommuneprosjekter, som er formelt forankret i KS, og deres leverandører. Utprøvingen skal evalueres etter ett år. 35/17 Eventuelt Orientering Håkon Grimstad, Norsk Helsenett (NHN), orienterte om at NHN starter et strategiarbeid. Aktørene i Nasjonalt e-helsestyre vil bli kontaktet i forbindelse med intervjuer, og NHN ønsker sterkt at aktørene kan prioritere dette. Strategien skal ferdigstilles innen sommeren 2018, og i forkant av dette vil det gjennomføres høringsrunde. Nasjonalt e-helsestyre evaluerte møtet. Møtet viste at Nasjonalt e- helsestyre er en viktig arena med åpne og gode diskusjoner. side 5

9 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 4/ /17 Drøfting Vedlegg 2 Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg og Bodil Rabben IKT-organisering i helse- og omsorgstjenesten Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg anbefalingene som framkommer i rapport om IKT organisering i Helse- og omsorgssektoren. Nasjonalt e-helsestyret har følgende kommentarer:. Hensikt med saken Hensikten med saken er en tilslutning til anbefalingene som framgår i rapporten og synligjøre eventuelle kommentarer fra Nasjonalt e-helsestyre om IKT-organisering før Direktoratet for e-helse oversendelser rapporten til Helse- og omsorgsdepartementet 15. november Bakgrunn Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å utrede Direktoratet for e-helses myndighetsrolle og leverandørfunksjon for IKT-organisering i helse- og omsorgstjenesten. Som besvarelse har Direktoratet for e-helse valgt å trekke fram anbefalinger som adresserer: - nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne - felles leverandørfunksjon i sektoren - direktoratets oppgaveportefølje En tidligere versjon av dokumentet ble lagt fram for Nasjonalt e-helsestyre Det ble da fremmet et ønske om å få lagt frem rapporten igjen i møtet Dette ønsket er ivaretatt og som følge av dette har Direktoratet for e-helse fått forlenget frist fra departementet til I vedlagt dokument er innspill fra Nasjonalt e-helsestyre innarbeidet. Det har også vært gjennomført 1:1 møter med representanter fra RHFene og et felles møte med representanter fra KS og kommuner. I møte med RHFene har RHFenes NUIT-representant stilt sammen med andre denne har ønsket å ta med seg. I møtet med KS har KS sin NUIT-representant stilt sammen med kommunerepresentanter i Nasjonalt e-

10 helsestyre. Disse møtene har i all hovedsak signalisert en støtte til anbefalingene i rapporten i tillegg til å gi innspill som er innarbeidet i vedlagte dokument. I versjonen som ble lagt fram for Nasjonalt e-helsestyre den 13.9 var det et kapittel som omhandlet samarbeid på tvers av spesialisthelsetjenesten. Dette kapittelet er tatt ut og vurderingen vil inngå som et toppnotat til rapporten komparativ analyse av spesialisthelsetjenesten. Toppnotatet ferdigstilles etter at RHF-ene har levert svar på oppdrag fra HOD vedr. felles prosjekter i spesialisthelsetjenesten og felles plan for EPJ/PAS-utvikling (Nord, Vest og Sør-Øst). Dette betyr at sak om komparativ analyse av RHFene ikke blir en egen sak i Nasjonalt e-helsestyre Rapporten vil oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen Notat side 2 av 2

11 IKT organisering i helse- og omsorgssektoren Versjon 0.9

12 Publikasjonens tittel: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Utgitt: Publikasjonsnummer: [Sett inn nummer her] Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no Postadresse: Postboks 6737 St. Olavs plass, 0130 OSLO

13

14 Innhold 1 Innledning Økt gjennomføringsevne gjennom nasjonal styring av e-helse Bærekraftig finansiering av nasjonale e-helsetiltak må sikres Felles grunnmur for digitale tjenester må etableres Juridiske virkemidler bør utvikles og tas i bruk Nasjonal styringsmodell bør videreutvikles Nasjonale fagmyndigheter må styrkes Leverandørfunksjon for nasjonale løsninger Opprettelse av en nasjonal tjenesteleverandør bør besluttes og operasjonaliseres Eksisterende nasjonale løsninger skal suksessivt overføres til nasjonal tjenesteleverandør Bruk av privat næringsliv skal vektlegges i strategien til nasjonal tjenesteleverandør Konsekvenser for Direktoratet for e-helses oppgaveportefølje Kilder Vedlegg: Aktørbildet i helse- og omsorgssektoren... 34

15 Sammendrag Arbeidet med å digitalisere offentlig sektor er avgjørende for å møte morgendagens behov. Digitalisering bidrar til å møte innbyggernes økte forventninger til offentlige tjenester og til å heve kvalitet og tjenestetilbud på en bærekraftig måte. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet beskriver hvordan dette kan gjøres. Innbyggerne skal stå i sentrum. Digitale tjenester skal være lette å bruke for alle, og informasjon og løsninger skal kunne gjenbrukes. Økt velstand, høyere levealder og digitalisering av samfunnet er med på å endre norsk helsevesen. For å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og bedre ressursbruk, er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i digital teknologi på en bedre måte. Visjonen i nasjonal e-helsestrategi er: Å digitalisere helse- og omsorgstjenesten slik at den oppleves enklere, bedre og mer helhetlig for innbyggerne. Den reelle kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten skal øke og ressursene skal utnyttes bedre. Digitale tjenester skal utformes i samspill mellom pasient og helsetjeneste, slik at pasienten deltar aktivt i beslutninger om egen helse. For å møte morgendagens behov i tide, er det noen utfordringer som må adresseres allerede nå. Et grunnleggende prinsipp er at det som kan bli løst nasjonalt, skal bli løst nasjonalt 1. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å vurdere behov for styrking av myndighetsrollen og etablering av en felles leverandørfunksjon for IKT i helse- og omsorgstjenesten 2. Styrking av direktoratets myndighetsrolle er et av tiltakene i det strategiske området Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne i nasjonal e-helsestrategi Denne rapporten gir anbefalinger knyttet til dette området, som er en grunnleggende forutsetning for å realisere strategien. 1 Direktoratet for e-helse (2017) Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Helse- og omsorgsdepartementet (2017), Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 for 2017 IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren (16/1713) 4

16 Rapporten inneholder anbefalinger knyttet til: - Beslutninger om finansieringsmodeller for nasjonale e-helseoppgaver. Dette temaet beskrives nærmere i egen rapport 3. De viktigste anbefalingene oppsummeres i denne rapporten. - Behov for en felles grunnmur 4 med et tydelig målbilde, og direktoratets rolle knyttet til denne. - Økt bruk av juridiske virkemidler, herunder konkrete forslag til igangsettelse av lovog forskriftsarbeid. - Økt samstyring gjennom videreutvikling av nasjonal styringsmodell innenfor strategi, arkitektur, portefølje og forvaltning. - Utvikling av nasjonale fagmyndigheter innenfor strategiske og normerende områder som eksempelvis helsefaglig standardisering og informasjonssikkerhet. - Beslutning om en nasjonal tjenesteleverandør og igangsetting av et etableringsprosjekt for å berede grunnen for dette. 3 Direktoratet for e-helse - Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak (2017) 4 Se definisjon av grunnmur under 2.2 Felles grunnmur for digitale tjenester må etableres 5

17 1 Innledning Aktørbildet i helse- og omsorgssektoren er komplekst, med om lag aktører som benytter IKT til å realisere sine mål. Gjennom lokale og regionale beslutninger skapes et fragmentert IKT-landskap hvor det er krevende å sikre informasjonsutveksling og samhandling på tvers av sektoren. I tillegg forholder de ulike aktørene seg til ulike styringslinjer, noe som gjør det utfordrende å få til nasjonal koordinering av IKTutviklingen 5. Se vedlegg for beskrivelse av aktørbildet. Nasjonal styringsmodell for e-helse er etablert for å kompensere for parallelle styringslinjer og for å bidra til økt samordning i sektoren. Styringsmodellen endrer ikke de etablerte styringslinjene fra Stortinget, regjeringen og departementer til etater, virksomheter og kommuner. Styringsmodellen er basert på samstyring mellom statlige aktører og med kommunene. Innbyggerperspektivet blir ivaretatt gjennom representasjon fra pasient- og brukerforeninger. Tidligere rapporter og utredninger har understreket behovet for en sterkere nasjonal styring av e-helseområdet for å styrke gjennomføringsevnen i sektoren. Bedre styring av e- helseområdet skal bidra til å realisere e-helse på en raskere og mer kostnadseffektiv måte. Dette er blant annet beskrevet i rapporten Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten (2015) og i Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan I dette kapittelet gis en gjennomgang av utredninger og tidligere arbeid som er grunnlag for anbefalingene i rapporten. I kapittel 2 Økt gjennomføringsevne gjennom nasjonal styring av e-helse og kapittel 3 Felles leverandørfunksjon for nasjonale løsninger presenteres anbefalinger om tiltak som vurderes til å være vesentlige for realisering av nasjonalt målbilde for e-helse. I kapittel 4 Vurdering av dagens oppgaveportefølje i Direktoratet for e- helse oppsummeres konsekvenser (av anbefalingene) for deler av dagens oppgaveportefølje i direktoratet. Det gjennomføres jevnlig offentlige utredninger knyttet til den norske helsetjenesten. Gjennomgående beskrives norsk helsetjeneste som god, men med utfordringer spesielt tilknyttet IKT-området. Nedenfor følger en beskrivelse av utvalgte rapporter. OECD rapport, 2017 OECD publiserte i 2017 rapporten Digital Government Review of Norway 6, som tar for seg digitalisering av offentlig sektor i Norge. Rapporten beskriver Norge som et foregangsland innen bruken av offentlige digitale løsninger, noe som har bidratt til høy gjennomsnittlig brukertilfredshet i befolkningen når det gjelder løsninger i offentlig sektor, deriblant helsesektoren. Allikevel ligger Norge bak når det gjelder digitalisering av helsetjenesten i forhold til en rekke land vi kan sammenlikne oss med, som Spania, Frankrike, Estland, USA og Danmark 7. 5 Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal 6 OECD Digital Government Review of Norway Boosting the digital transformation in the public sector (2017) 7 Hans Nielsen Hauge, Den digitale helsetjenesten, Gyldendal Norsk Forlag AS (2017) 6

18 Utfordringene som hindrer digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor er en utbredt «silotankegang» og desentralisert styring. Det pekes på for lite samordning på tvers av statlige sektorer, og mellom staten og kommunene. En bedre samordning vil blant annet føre til koordinert videreutvikling og implementering av felleskomponenter og innføring av felles retningslinjer for utvikling av digitale tjenester. Rapporten anbefaler at det legges til rette for kunnskapsdeling på tvers av sektorene, og til å videreutvikle løsninger som kan benyttes på tvers av statlige sektorer, samt mellom stat og kommune. OECD-rapporten understreker også at dersom digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor skal lykkes, må det etableres et godt samspill mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor bør ta en styrende rolle og sette føringer for digitaliseringsarbeidet, samtidig som den nyttiggjør seg av kunnskapen privat sektor besitter når det gjelder utvikling og implementering av tekniske løsninger. I følge OECD-rapporten er det viktig at man klarer å formidle hvorfor det haster med å komme i gang med digitalisering og hvordan teknologi kan heve kvalitet, skape rom for nye tjenester og samtidig øke effektiviteten på offentlige tjenester. For å øke digitaliseringstakten i offentlig sektor foreslår OECD tre overordnede strategier: Legge til rette for åpenhet og engasjement Offentlig sektor må sikre en åpen og gjennomsiktig utvikling av IKT-løsninger der personvern ivaretas og relevante aktører blir inkludert. Styre og koordinere utviklingen Staten må ta en aktiv rolle i utviklingen av IKT-løsninger og legge føringer for arbeidet som skal utføres. Det må tilrettelegges for tverrsektorielle IKT-løsninger og sikre oppfølging og koordinering for å påse at interoperabilitet ivaretas. Allokere ressurser til å støtte under implementering Det må avsettes tilstrekkelig med ressurser for å sikre en god implementering av IKT-løsninger. Dette innebærer gode rutiner for innkjøp, tydelige formålsavklaringer og et juridisk rammeverk som støtter opp under digitale løsninger i offentlig sektor. Digital agenda I Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Heretter Digital agenda) presenteres regjeringens overordnede politikk for hvordan Norge kan utnytte IKT for å løse de utfordringene offentlig og privat sektor står ovenfor. Stortingsmeldingen beskriver hvordan IKT kan fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Innbyggerne skal stå i sentrum og skal oppleve gode digitale tjenester som henger sammen. To hovedmålsettinger er førende for hvordan IKT-politikken skal bidra til økt produktivitet og omstilling i offentlig og privat sektor: 1. Brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning 2. Verdiskaping og deltakelse for alle 7

19 For å støtte opp under disse målsettingene har regjeringen lagt frem fem hovedprioriteringer som vil være retningsgivende for IKT-politikken i årene fremover 8 : Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å henvende seg til brukerne på nytt for å spørre om forhold de allerede har oppgitt. IKT er vesentlig for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Styrket digital kompetanse og deltakelse: Digital kompetanse skal styrkes fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet, for å styrke deltakelse og tillit til digitale løsninger. Digitale tjenester skal være lette å forstå og bruke for alle. Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. Godt personvern og god info rmasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon og følges opp gjennom god internkontroll. Én innbygger én journal Meld. St. 9 ( ) - Én innbygger én journal 9 (heretter Én innbygger én journal) danner målbildet for digitaliseringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten og er førende for å skape en effektiv, bærekraftig og papirløs helsesektor. Stortingsmeldingen beskriver behovet for en sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren, og presenterer regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helseog omsorgstjenesten: o Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger o Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester o Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 8 Kortversjon av hovedprioriteringene i Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet s.12 9 Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal 8

20 Styrket gjennomføringsevne Rapporten Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten fra 2015 (heretter Styrket gjennomføringsevne) slår fast at det vil kreve «vesentlig mer nasjonal styring og samarbeid» for å kunne realisere målene i Én innbygger én journal. Mange IKT-systemer som anvendes av helsepersonell støtter i for liten grad opp under at nødvendige helseopplysninger følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. En av årsakene til dette skyldes en fragmentert sektor bestående av mange selvstendige virksomheter som selv har ansvaret for å drive anskaffelser og drift av egne systemer. I samarbeid med aktører i sektoren identifiserte Helsedirektoratet to sentrale utfordringer knyttet til IKT i helsesektoren 10 : 1. Lav gjennomføringsevne: «Dagens styringsmodell gir lav gjennomføringsevne med lite koordinert utvikling av IKT i helse- og omsorgstjenesten. Det mangler en enhetlig og tydelig styringsmodell med sentrale finansielle virkemidler til å sikre en felles porteføljestyring av sektorovergripende IKT-tiltak». 2. Lav utnyttelse av stordriftsfordeler: «Dagens organisering av IKT-funksjonene i sektoren utnytter i liten grad potensialet i stordrift og realiserer få synergier ved anskaffelser, drift, forvaltning og utvikling av løsninger. Det konkurreres om begrenset IKT-kompetanse, hvilket gjør organiseringen sårbar med hensyn til dekning av fremtidig kompetansebehov. Innenfor RHF-ene er det en økende grad av konsolideringer». Nasjonal e-helsestrategi Som et ledd i å realisere Én innbygger én journal anbefalte Direktoratet for e-helse, i samarbeid med Helsedirektoratet, en felles utviklingsretning mot en felles nasjonal løsning som skal gi en gjennomgående digital journalløsning for hele helsetjenesten. I mars 2017 ga Nasjonalt e-helsestyre sin tilslutning til nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan for som tar utgangspunkt i denne anbefalingen. Strategien er utarbeidet i tett samarbeid med sektoren. Nasjonal e-helsestrategi og mål beskriver at e-helseutviklingen skal ivaretas gjennom prioriterte mål innen seks strategiske områder i planperioden: 10 Helsedirektoratet (2015) Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten (2015) s Direktoratet for e-helse (2017) Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan

21 Figur 1 Nasjonal e-helsestrategis strategiske områder Digitalisering av arbeidsprosesser: IKT-landskapet i helse- og omsorgssektoren skal utvikles i retning av én gjennomgående journalløsning for hele helsetjenesten. Digitaliseringen av legemiddelhåndteringen innenfor virksomheter skal fortsette med høy prioritet. Bedre sammenheng i pasientforløp: Prioriterte behov for bedre samhandling som må løses på kort- og mellomlang sikt. Disse skal løses med utgangspunkt i eksisterende IKTinfrastrukturer og løsninger. Den digitale legemiddelkjeden på tvers i helse- og omsorgssektoren skal styrkes og digitale innbyggertjenester skal bidra til styrket implementering av pasientrettighetene. Et utvalg av viktige helseopplysninger skal være tilgjengelige ved behov i den akuttmedisinske kjeden. Bedre bruk av helsedata: Innrapportering, uthenting og sammenstilling av helsedata fra helseregistre skal forenkles. Helsehjelp på nye måter: Det skal legges til rette for raskere spredning og innovasjon av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg definerer strategien to strategiske områder som beskriver mål som er grunnleggende forutsetninger for å realisere gevinstene av strategien på tvers i sektoren: Felles grunnmur for digitale tjenester: Den nasjonale IKT-grunnmuren skal styrkes for å kunne realisere løsninger mellom virksomheter i sektoren. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne: Styring, finansiering, leveranse, organisering og implementering av e-helse skal bidra til å realisere e-helse på en raskere og mer kostnadseffektiv måte. Anbefalingene i denne rapporten er en konkretisering av det strategiske området Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne. 10

22 2 Økt gjennomføringsevne gjennom nasjonal styring av e-helse Realisering av helsepolitiske mål krever nasjonal styring basert på samstyring. Dialog, involvering, forankring og gjensidig tillit skal være et viktig fundament for et godt og velfungerende samarbeid på tvers av aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig er det en erkjennelse at organiseringen av sektoren med tilhørende styringslinjer gjør det vanskelig å sikre fellesløsninger og helhetlig prioritering av lokale og regionale e- helseinitiativ. Beslutninger som fattes hos den enkelte aktør er ofte ikke hensiktsmessige for å ivareta en helhetlig helsetjeneste. Det er behov for mekanismer som sikrer at nasjonale perspektivet i sentrale beslutninger bidrar til å nå det nasjonale målbildet. Samstyring og nye finansieringsmodeller er eksempler på viktige grep for å sikre bedre effekt av investeringer. Helse- og omsorgsdepartementet bør ha et stort ansvar for å legge til rette for helhetlige prioriteringer med tilhørende finansiering. Direktoratet for e-helse bør understøtte dette arbeidet. Anbefalingene adresserer blant annet hvordan Direktoratet for e-helse bør utvikles for å styrke myndighetsrollen. Anbefalingene berører også tilgrensende myndighetsroller, for eksempel knyttet til helsefaglig standardisering. Direktoratet for e-helse sin myndighetsrolle I myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse, slik den er beskrevet i hovedinstruksen, inngår tre roller; premissgiver, fagorgan og pådriver/tilrettelegger. Som premissgiver på e-helseområdet har direktoratet ansvar for å etablere rammer og retning for utviklingen på e-helseområdet. Virkemidlene som ligger til premissgiverrollen er regulering (juridisk styring), instruksjon av enheter som forvalter e-helseløsninger (linjestyring) og finansiering gjennom disponering av årlige budsjettrammer. Som fagorgan har direktoratet ansvar for å utarbeide faglige grunnlag for beslutninger som skal tas i statsforvaltningen og sektoren. Virkemidlene som ligger til et fagorgan er å utvikle kunnskap og å kommunisere denne effektivt til relevante interessenter, eller benytte den som grunnlag for å være premissgiver på et felt. Direktoratet har også ansvar for å følge med på forhold som kan påvirke utviklingen av e-helse, herunder et ansvar for å varsle Helse- og omsorgsdepartementet om vesentlige forhold som det er viktig for dem å kjenne til. Direktoratet må samarbeide med fagmiljøer i sektoren for å utfylle og oppfylle sin rolle som nasjonalt fagorgan godt. Som fagorgan må direktoratet sørge for nasjonal rolle i innog utland innenfor de områder som er tillagt det. Som pådriver/tilrettelegger har direktoratet ansvar for å fasilitere prosesser som bidrar til at sektorens øvrige aktører opptrer samordnet og i henhold til strategi, og å legge til rette for samarbeid rundt felles beslutninger og aktiviteter. Virkemidlene som ligger til denne rollen er prosesseierskap, koordinering og kommunikasjon. Nasjonal styringsmodell er et område som er et eksempel på et slikt arbeid. Dette omfatter arbeidet som forankres i de nasjonale 11

23 fora Fagutvalget (NUFA), Prioriteringsutvalget (NUIT) og nasjonalt e-helsestyre. Dette arbeidet er knyttet til strategiutvikling og oppfølging, nasjonal portefølje og arkitektur og forvaltning av nasjonale løsninger. Andre eksempler på direktoratets pådriverrolle er i form av program- og prosjektledelse og eierskap av blant annet Helsedataprogrammet og Program for kodeverk og terminologi. Direktoratet innehar i dag rollen som leverandør i tillegg til myndighetsrollen. Som leverandør har direktoratet ansvar for at det både anskaffes, utvikles og forvaltes nasjonale løsninger på e-helseområdet. Direktoratet skal benytte etablerte leverandører i markedet der dette er hensiktsmessig. Vurderinger knyttet til rollen som tjenesteleverandør er beskrevet i kapittel 3 og kapittel 4. Bakgrunn for anbefalingene For å vurdere hvordan man på en hensiktsmessig måte kan styrke myndighetsrollen, kan man se på hvilke virkemidler Direktoratet for e-helse eller andre myndighetsorganer behøver for effektivt å bidra til realisering av målbildet beskrevet i Én innbygger - én journal. Rapporten Styrket gjennomføringsevne formulerte ti anbefalinger for å øke gjennomføringsevnen for e-helseutviklingen i sektor. Aktørene i sektoren var tett involvert i arbeidet og styringsgruppen for Én innbygger én journal (forløper til Nasjonalt e- helsestyre) stilte seg bak anbefalingene. Essensen i anbefalingene ble videreført i det strategiske området Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne i Nasjonal e-helsestrategi , og er ytterligere konkretisert i denne rapporten. To av anbefalingene i Styrket gjennomføringsevne var knyttet til at IKT bør være en integrert del av utredningsarbeid og politikkutforming, og at Difis prosjektveiviser skal benyttes for IKT-prosjekter i sektoren. Disse anbefalingene er fortsatt viktige og er til en viss grad implementert. Seks av anbefalingene var knyttet til nasjonal styringsmodell for e-helse (nasjonale fora og nasjonale prosesser), og er i stor grad gjennomført. Mandatene til Fagutvalget (NUFA) og Prioriteringsutvalget (NUIT) er justert i henhold til rapportens anbefalinger, og Nasjonalt e- helsestyre er opprettet. Nasjonal porteføljestyring er videreutviklet, og nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan er utarbeidet. Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger er under etablering. Selv om anbefalingene er implementert, er styringsmodellen ung, og det er behov for å videreutvikling. Dette er gjenspeilt i anbefalingene under. De siste to anbefalingene fra rapporten var knyttet til finansieringsmodeller og nasjonal leverandørfunksjon. På dette området har det vært lite utvikling siden 2015, og dette er derfor videre konkretisert i denne rapporten. Anbefalinger knyttet til nasjonal leverandørfunksjon er beskrevet i kapittel 0. Under er en oversikt over anbefalingene. Disse er utdypet i delkapitlene under. 12

24 ANBEFALINGER for økt gjennomføringsevne av e-helse tiltak gjennom nasjonal styring 1. Bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren må sikres Finansieringsmodell(er) for nasjonale e-helseoppgaver må besluttes og implementeres. Nasjonalt e-helsestyre bør ha en sentral rolle i prioritering og fordeling av midler til e-helsetiltak. Finansieringsmodell(er) må ivareta livsløpskostnadene til nasjonale løsninger. Finansiering for å ivareta myndighetsoppgaver må sikres. I perioden fram til nye finansieringsmodeller er på plass bør løsninger basert på samfinansiering videreføres. 2. Felles grunnmur for digitale tjenester 12 må etableres Direktoratet for e-helse bør være en pådriver i etableringen av en felles grunnmur. Grunnmuren skal bidra til sikker og effektiv samhandling mellom aktørene, bidra til nasjonale helsedata av god kvalitet og raskere og kostnadseffektiv utvikling av nye e-helsetjenester. Målbilde og veikart for en felles grunnmur bør etableres i Juridiske virkemidler bør utvikles og tas i bruk I tråd med Digital agenda 13] skal brukeren være i sentrum for IKT-utviklingen. Det bør derfor igangsettes et lovarbeid med sikte på å innføre rett til digital dialog med helseog omsorgssektoren. Brukernes rettighet bør følges opp med pålegg til sektoren om å tilrettelegge for digital dialog. Ved etablering av nasjonale løsninger kan forskriftsregulering vurderes for å oppnå hensiktsmessig bruk. Lov- og forskriftsarbeid følger utredningsinstruksen slik at alle virkninger blir vurdert og berørte involvert, før eventuelle pålegg fastsettes. Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten bør utvides til et kraftigere virkemiddel for e-helseutviklingen, for eksempel med krav knyttet til arkitektur, informasjonssikkerhet, standarder, kodeverk og terminologi. Ved utarbeidelse av nye krav skal relevante organ i den nasjonale styringsmodellen involveres. 4. Nasjonal styringsmodell bør videreutvikles Nasjonal e-helsestrategi følges opp for å gi innsikt i realiseringstakt og gevinster. Omfanget til nasjonal portefølje utvides med prosjekter fra kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten av nasjonal betydning for å sikre kunnskap om avhengigheter og mulighet for å hente ut synergieffekter. Nasjonale prosjekter skal gjennomføres i henhold til Difis prosjektveiviser slik at porteføljestyringen får enhetlig rapporteringsgrunnlag. Nasjonal forvaltningsstyringsprosess utvikles som en del av nasjonal styringsmodell for å sikre at nasjonale løsninger er godt forankret i sektoren og videreutvikles i tråd med nasjonal e-helsestrategi. Kunnskapsgrunnlaget utarbeidet gjennom nasjonal styringsmodell og gjennom direktoratets fagorganrolle bør benyttes for å bidra til at eierstyringen fra Helse- og omsorgsdepartementet blir mer målrettet med hensyn på realiseringen av e-helsestrategien. 12 Se definisjon av grunnmur under 2.2 Felles grunnmur for digitale tjenester må etableres 13 Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. 13

25 5. Nasjonale fagmyndigheter må styrkes Helsefaglig standardisering får økt betydning gjennom digitalisering. Området krever et tett samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og sektoren. Området bør utredes for å tydeliggjøre innhold, roller og ansvar. Dette bør gjøres i tett samarbeid med utviklingen av Én innbygger én journal. Direktoratet for e-helse bør styrke sin rolle innenfor strategiområdet, blant annet for å sikre at sammenstilt kunnskap og analyser i større grad kan legges til grunn for strategiske beslutninger. For å møte behovet i sektoren bør Direktoratet for e-helse bør styrke sin nasjonale rolle innen personvern og informasjonssikkerhet. For å sikre effektiv og god informasjonsflyt i sektoren bør Direktoratet for e-helse styrke sin nasjonale rolle innen arkitektur, e-helsestandarder, kodeverk og terminologi. 2.1 Bærekraftig finansiering av nasjonale e-helsetiltak må sikres Helse- og omsorgssektoren mangler robuste finansieringsmodeller for å realisere nasjonal e-helsestrategi og målene i Én innbygger én journal. Et av målene i Nasjonal e- helsestrategi er å sikre at det finnes finansielt handlingsrom til å etterleve Nasjonalt e-helsestyre sine tilrådninger for realisering av den nasjonale porteføljen. Nivået på frivillig samfinansiering av den nasjonale porteføljen har vært uendret siden 2015 og finansielle virkemidler (insentiver og sanksjoner) brukes ikke for å stimulere digitalisering. Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak er utredet i rapport Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak 14. Rapporten omfatter både anbefalinger for hvordan nasjonale e-helsetiltak kan finansieres, og hvordan myndighetsrollen kan styrkes når det gjelder finansiering som virkemiddel. De viktigste momentene knyttet til finansiering gjengis nedenfor. Myndighetsoppgaver bør som hovedregel løses av Direktoratet for e-helse og egenfinansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet fra Helse- og omsorgsdepartementet (årlig budsjettfinansiering inkl. eventuelt satsingsforslag). Leveranseoppgaver (utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av e-helseløsninger) bør som hovedregel løses av nasjonal leverandørfunksjon og fullt ut samfinansieres av sektoren. For store nasjonale utviklingsprosjekter bør det likevel vurderes om staten skal sikre deler av investeringskostnadene ved overføringer over statsbudsjettet, jf. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. Leveranseoppgaver i felles grunnmur med utvalgte basistjenester finansieres gjennom obligatorisk samfinansiering. Leveranseoppgaver utenfor felles grunnmur med utvalgte basistjenester finansieres gjennom frivillig kjøp. Prisene må fastsettes for hver enkelt løsning slik at de fulle kostnadene dekkes over tid. Betaling skjer gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon. 14 Direktoratet for e-helse - Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak (2017) 14

26 Prinsippene og modellene i det langsiktige målbildet for finansiering bør implementeres gradvis over tid. I påvente av at nye modeller er fullt implementert, må det etableres midlertidige løsninger. Midlertidige løsninger bør, så langt det lar seg gjøre, være steg på veien til de anbefalte nye finansieringsmodellene. For utdyping av Direktoratet for e-helses vurdering knyttet til finansieringsmodeller, se rapport Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak Felles grunnmur for digitale tjenester må etableres Nasjonal e-helsestrategi fremhever viktigheten av å etablere en felles grunnmur for digitale tjenester. Grunnmuren for digitale tjenester vil typisk bestå av felles standarder, IKT-infrastrukturer og byggeklosser som virksomheter drar nytte av i tjenesteutøvelsen, og som legger til rette for tjenester rettet mot innbyggere og helsepersonell. Med infrastruktur siktes det til infrastruktur som driftes av NHN i dag. En felles grunnmur bidrar til måloppnåelse for initiativ i spesialist- og kommunehelsetjenesten ved for eksempel å legge til rette for samhandling mellom forvaltningsnivåene. Den bidrar til en mer enhetlig og kostnadseffektiv e-helseutvikling, og til næringsutvikling og innovasjon. En slik felles grunnmur vil gi positiv effekt for lokale og regionale anskaffelse for eksempel Helseplattformen, fordi man har en forutsigbar grunnmur som man kan knytte seg til. Meldingsutveksling er et eksempel på et område som er en byggekloss i grunnmuren. Felles grunnmur for helse- og omsorgssektoren må sees i sammenheng med infrastruktur og byggeklosser i andre sektorer. Nasjonale felleskomponenter som er etablert på tvers av sektorer, som for eksempel ID-porten, Altinn og digital postkasse, skal gjenbrukes på en felles og enhetlig måte i helse- og omsorgssektoren. En felles grunnmur for helse- og omsorgssektoren har i dag ikke et definert målbilde og det er ikke avklart hvilke deler av områdene under som løses i felles grunnmur og hva som må håndteres regionalt og/eller lokalt. Dette må utvikles sammen med målbildet og veikart for Én innbygger - én journal. Byggeklosser i den felles grunnmuren vil utvikles over tid og det vil også etableres nye. Felles grunnmur inkluderer ikke IKT-infrastrukturer som er etablert spesifikt for spesialistog kommunehelsetjenesten. I dag består den felles grunnmuren av følgende områder: Styrende dokumentasjon omfatter nasjonale krav, retningslinjer og veiledninger for utvikling av e-helsetjenester. Eksempel på slik dokumentasjon er: (a) Norm for informasjonssikkerhet i helse og omsorgstjenesten (Normen) som er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet basert på lovverket; (b) Kodeverk og terminologi som sikrer entydig bruk av begreper, relasjoner mellom begreper og koder for bruk i IKTsystemer; (c) E-helsestandarder som regulerer hva og på hvilken måte informasjon 15 Direktoratet for e-helse - Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak (2017) 15

27 deles mellom IKT-systemer; (d) Annen styrende arkitekturdokumentasjon som veikart, referansearkitekturer og arkitekturprinsipper Grunndata omfatter opplysninger i de sentrale helseadministrative registrene som for eksempel Personregisteret (Preg) og Adresseregisteret Samhandling og integrasjon omfatter komponenter som bidrar til effektiv og sikker informasjonsdeling mellom virksomhetene. Dagens informasjonsdeling er i stor grad basert på elektronisk meldingsutveksling som skal videreføres. I tillegg vil det være komponenter for effektiv deling av informasjon i form av dokumenter eller data. Informasjonssikkerhet og personvern understøtter at helsepersonell har en enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger uavhengig av hvor informasjon er lagret, og at innbygger skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. IKT-infrastruktur omfatter høytilgjengelig fastnett og mobilnett, monitoreringssenter og driftsløsninger som er etablert nasjonalt, som for eksempel Helsenettet. Direktoratet for e-helse har i dag ansvar for å utvikle og forvalte standarder og helsefaglige kodeverk og terminologi og er også i ferd med å etablere en arkitekturstyring nasjonalt på et overordnet nivå. Ut fra dette er det naturlig at Direktoratet for e-helse har en pådriverrolle i å etablere den felles grunnmuren for digitale tjenester. For å konkretisere og forankre videre arbeid med grunnmuren bør det utvikles målbilde og veikart for en felles grunnmur med formål om raskere, trygg og kostnadseffektiv utvikling av e-helsetjenester. 2.3 Juridiske virkemidler bør utvikles og tas i bruk Det er i dag få juridiske virkemidler i bruk for å sikre nasjonal styring og ibrukstakelse av e- helseløsninger. Dette kan medføre lav gjennomføringsevne og lite kostnadseffektiv utnyttelse av e-helse som verktøy for helsesektoren. Det er et overordnet mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren at innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Det bør igangsettes et lovarbeid med sikte på å innføre en lovfestet rettighet for innbyggerne til digital dialog med sektoren. Dette setter brukeren i sentrum i tråd med Digital agenda og målsettingen om pasientens digitale helsetjeneste. Det er videre en konkret oppfølging av Nasjonal e-helsestrategi OECD anbefaler i sin Digital Government Review of Norway, å tydeliggjøre sterkere digitale rettigheter for innbyggerne. Brukernes rettigheter bør følges opp med pålegg til sektoren om å tilrettelegge for digital dialog. Lovbestemmelsen bør utformes slik at sektoren kan velge forskjellige løsninger for å oppfylle pålegget. I tillegg bør det gis en hjemmel for at det i forskrift kan gis nærmere bestemmelser om slike løsninger, herunder formål, hvilke opplysninger som kan behandles, roller og ansvar, krav til informasjonssikkerhet mv. og hvorvidt de skal være obligatoriske for virksomhetene. Det kan da ved utforming av forskriftene tas stilling til om det skal pålegges bruk av spesifikke løsninger eller spesifikke tjenester, dersom dette vurderes hensiktsmessig. Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren (IKT-forskriften) har som formål at virksomheter i helse- og omsorgssektoren som yter helsehjelp, bruker IKT-standarder 16

28 for å fremme sikker og effektiv elektronisk samhandling. Forskriften stiller i dag krav om at behandlingsrettede helseregistre skal føres elektronisk og stiller krav til funksjonalitet ved meldingsutveksling. Forskriftens virkeområde bør utvides slik at det kan fastsettes krav knyttet til for eksempel informasjonsdeling, arkitektur, informasjonssikkerhet, standarder, kodeverk og terminologi der dette vurderes som hensiktsmessig. Tilsvarende bør Referansekatalogen 16 gjennomgås slik at den gir oversikt over obligatoriske og anbefalte krav innenfor de samme områdene. Ved utarbeidelse av nye krav bør relevante organer i den nasjonale styringsmodellen involveres og det skal legges vekt på å synliggjøre konsekvenser på tvers i sektoren før nye krav fastsettes. Lov- og forskriftsarbeid skal følge utredningsinstruksen og utformes med utgangspunkt i Justis- og beredskapsdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse, bl.a. for å sikre at virkningene av aktuelle tiltak blir utredet og vurdert. Utkast til proposisjoner til Stortinget med forslag til lovvedtak som har vesentlige virkninger for kommunene eller fylkeskommunene, skal forelegges Kommunal- og moderniseringsdepartementet til uttalelse. Sanksjoner ved mangelfull oppfyllelse av obligatoriske krav bør vurderes. Konkrete sanksjonsbestemmelser bør vurderes inn i IKT-forskriften. Relevante tilsynsmyndigheter bør i sine tildelingsbrev få mål/oppgaver knyttet til sektorens ibrukstakelse av e- helseløsninger. Dette vil bidra til at de juridiske virkemidlene får ønsket effekt. 2.4 Nasjonal styringsmodell bør videreutvikles Samstyringsmodell Direktoratet for e-helse etablerte i 2016 nasjonal styringsmodell for e-helse for å styrke samordning og for å oppnå raskere gjennomføring av e-helseutviklingen. Sentrale aktører i helse- og omsorgstjenesten, samt pasient- og brukerorganisasjoner er representert. Modellen har bidratt til økt dialog og tillit mellom aktørene. Nasjonalt e-helsestyre har blant annet gitt sin tilslutning til Nasjonal e-helsestrategi og til årlige prioriteringer av den nasjonale e-helseporteføljen. Nasjonal styringsmodell for e-helse inkluderer nasjonale prosesser for strategi, porteføljestyring og forvaltningsstyring. Arkitekturstyring etableres i tett sammenheng med de nasjonale prosessene. Prosessene, som sørger for felles strategisk retning for e-helse og koordinering og forankring i sektoren, bør videreutvikles og profesjonaliseres. Den nasjonale strategiprosessen startet ved sektorens tilslutning til Nasjonal e- helsestrategi , og en årlig prosess for revidering og oppfølging er under planlegging. 16 Referansekatalogen inneholder oversikt over standarder og kravdokumenter for IKT-systemer som er obligatoriske eller anbefalt for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som foretar elektronisk behandling av helseopplysninger. ( 17

29 Figur 2 Prosesser i den nasjonale styringsmodellen Den nasjonale porteføljestyringen er etablert og er under kontinuerlig videreutvikling i samarbeid med sektoren. Det er ønskelig å inkludere flere prosjekter i den nasjonale porteføljen for å sikre at en større andel av e-helsetiltakene drøftes nasjonalt. Målet med dette er å synligjøre avhengigheter mellom tiltakene og avdekke områder med synergipotensial. Dette gir en åpenhet rundt viktige tiltak i spesialist- og kommunehelsetjenesten som også kan bidra til at risikoreduserende tiltak kan iverksettes. Oppgradering av EPJ/PAS/Kurve-løsningene i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst og Helseplattformen i Helse Midt-Norge er sentrale komponenter i den nasjonale strategien for realisering av Én innbygger én journal og bør derfor ligge i den nasjonale e-helseporteføljen. Helseplattformen er allerede lagt inn og det er synliggjort på hvilke områder det er behov for en nasjonal innsats knyttet til Helseplattformen. Prosjekter av nasjonal betydning fra kommunesektoren bør også innlemmes i den nasjonale porteføljen, men foreløpig finnes ikke en oversikt over disse. Totalt sett vil dette gi sektoren og Helseog omsorgsdepartementet bedre kunnskapsgrunnlag i sine styringsprosesser og bidra til at den nasjonale innsatsen understøtter aktørenes behov. Oppfølgingen av porteføljen bør utvikles til å fokusere på grad av strategisk oppnåelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Den nasjonale porteføljestyringen er en høynivå porteføljestyring av porteføljer og vil ikke gå på tvers av ordinær linjestyring. Nasjonal forvaltningsstyring må styrkes. Slik det er beskrevet i dag, vil det for nasjonale løsninger bli opprettet produktstyrer med representanter fra sektoren. Produktstyrenes hovedoppgave vil være å anbefale målbilde og prioritert veikart for den nasjonale løsningen, samt prioritere større endringer. Store prosjekt som prioriteres skal meldes inn og håndteres som en del av nasjonal porteføljestyring med behandling i NUFA, NUIT og beslutning i Nasjonalt e-helsestyre. Prosessen skal sikre at forvaltning av nasjonale løsninger blir ivaretatt likt på tvers av løsninger. Beslutning om etablering av produktstyrer tas av Nasjonalt e-helsestyre. Prosessen skal omfatte nasjonale løsninger og sikre god forankring på tvers i sektoren og en utvikling i strategisk retning. Prosessen er i dag umoden, og det må blant annet tydeliggjøres kriterier for nasjonale løsninger og roller og ansvar knyttet til disse. Etablering av en nasjonal tjenesteleverandør vil stille sterkere krav til en slik prosess. 18

30 Nasjonal arkitekturstyring skal bidra til at riktige arkitekturvalg styrker gjennomføringsevnen og gir bedre samlet måloppnåelse i helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal arkitekturstyring er under etablering, og skal ikke etableres som en frittstående prosess, men sees i tett sammenheng med de etablerte prosessene innen strategi, portefølje- og forvaltningsstyring. Omfang for nasjonal arkitekturstyring skal defineres, grensesnitt mot etablerte prosesser skal utarbeides, og roller og ansvar skal tydeliggjøres. Linjestyring Styring av direktorater, Norsk Helsenett og de regionale helseforetakene utøves av Helseog omsorgsdepartement i en definert eierlinje og -struktur. Kommunene representerer et eget forvaltningsnivå basert på autonomi i de folkevalgte organene, innenfor rammen av lover, forskrifter og økonomiske styringsmodeller. Konsultasjonsordningen med KS 17 gir rom for en god dialog mellom staten og kommunesektoren om statlige rammebetingelser og måloppnåelse innen kommunal virksomhet. E-helseområdet bør i større grad integreres i eierstyringen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet for e-helse og andre kan bidra med utredninger og analyser (konseptvalgsutredninger, strategiutvikling, forskningsoppdrag, faglige sammenstillinger mv.) som kan utgjøre faglige grunnlag for beslutninger i formelle styringslinjer. Videre bør sentrale myndigheter som direktoratet om e-helse og Helsedirektoratet bidra med faglige innspill i forberedelsen av foretaksmøter og oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. Konkrete krav kan inkluderes i foretaksprotokollene. På samme måte kan sentrale myndigheter bidra med å fremme e-helse i konsultasjonsordningen med KS. Som fagorgan kan Direktoratet for e-helse gi innspill på e-helseområdet i forberedelsen av konsultasjonsmøtene og til de årlige tildelingsbrev til Fylkesmennene. Direktoratet for e-helse sin hovedinstruks bør gjennomgås og utvides slik at rollen som fagorgan som gir innspill til departementets ordinære linjestyring tydeliggjøres. 2.5 Nasjonale fagmyndigheter må styrkes Helsefaglig standardisering er et fagområde hvor digitalisering får stor betydning. De store gevinstene som ligger i digitalisering kan ikke hentes ut dersom helsefaglig standardisering ikke utvikles i parallell med etablering av digitale løsninger. Ved å standardisere arbeidsprosesser vil man unngå uønsket variasjon, og man vil systematisk kunne jobbe med kvalitetsheving av tjenesten til det beste for innbygger og helsepersonell. Helsefaglig standardisering er et bredt område som i dag er lite definert og der ansvaret er fragmentert. Styring og organisering av helsefaglig standardisering bør utredes i tett samarbeid med utviklingen av Én innbygger én journal. Helsedirektoratet bør ha en sentral rolle i dette arbeidet. 17 Regjeringen (2015). Om konsultasjonsordningen. 19

31 For å bidra effektivt med strategiutvikling og rådgivning innen e-helse har Direktoratet for e-helse behov for å styrke sitt arbeid innen strategiområdet. Kunnskap om trender innen e-helse og teknologi, forsknings-, utrednings og analysearbeid vil bidra inn i forvaltningen av e-helsestrategien, videre strategiutvikling og oppfølging. Kost/nytte-vurderinger og samfunnsøkonomisk analyse er områder som er viktige for å gi et realistisk konsekvensbilde. Det er en forutsetning for digitalisering i helse- og omsorgssektoren at pasientsikkerhet, personvern og informasjonssikkerhet blir ivaretatt i alle faser av løsningenes livsløp. Sikkerhetsområdet er et komplekst fagområde, og godt personvern og tilfredsstillende informasjonssikkerhet er virkemidler som krever tiltak innenfor både teknologi, prosess og organisasjon. Direktoratet for e-helse bør styrke sin fagrolle innen disse områdene for å legge til rette for enhetlig implementering av informasjonssikkerhet og personvern. For å bidra til mer enhetlig e-helseutvikling i sektoren har Direktoratet for e-helse startet etablering av nasjonal arkitekturstyring. For å sikre en effektiv og forutsigbar arkitekturstyring er det behov for å konkretisere og videreutvikle styringsgrunnlaget. Styringsgrunnlaget vil bestå av anbefalte og obligatoriske standarder, helsefaglige kodeverk og terminologi, arkitekturkrav, arkitekturprinsipper, referansearkitekturer, veikart og lignende. Noe av dette er på plass i dag, men det er også et større arbeid som gjenstår. En viktig del av utarbeidelsen av styringsgrunnlaget er å vurdere konsekvenser av krav og prioritering med hensyn til å oppnå det overordnede målet om økt gjennomføringsevne og kostnadseffektiv utvikling. Som beskrevet i kapittel 2.4 skal arkitekturstyringen integreres i nasjonal styringsmodell og det skal sikres en tett involvering og forankring i sektoren. Fagområder som standardisering og helsefaglige kodeverk er i sterk utvikling internasjonalt, og det er behov for løpende innsats for å sikre at Norge bygger på internasjonal erfaring og beste praksis, samt gjøre det enklere for helse- og omsorgstjenesten å benytte internasjonale leverandører. Standarder og kodeverk er avgjørende for effektiv gjenbruk av informasjon slik at gevinster ved digitalisering av helsetjenesten kan hentes ut. Dette gir på sikt nye muligheter for tjenester til innbyggere og helsepersonell og andre interessenter som i dag ikke lar seg realisere. Samtidig er det avgjørende at dagens standarder forvaltes og innføres på en effektiv måte. Erfaring viser at enhetlig meldingsutveksling ikke skjer på eget initiativ blant virksomhetene, men trenger en nasjonal prioritering, styring og innføring. 20

32 3 Leverandørfunksjon for nasjonale løsninger Behovet for en nasjonal leverandørfunksjon innenfor e-helse er adressert i en rekke tidligere dokumenter 18. Behovet er et resultat av den omfattende digitaliseringen som finner sted i helsetjenesten. En rekke store programmer vil i fremtiden sette krav til en profesjonell leverandørfunksjon som kan levere nasjonale tjenester til statlige aktører, kommuner og andre virksomheter som leverer helsetjenester på vegne av det offentlige. Krav til samstyring og finansieringsmodeller er faktorer som bidrar til et behov for etablering av en nasjonal tjenesteleverandør. Nasjonale løsninger er løsninger som tas i bruk på tvers av sektoren, hvor det er behov for at det offentlige tar et helhetsansvar. En nasjonal tjenesteleverandør vil for nasjonale løsninger fungere som en samlende tjenesteintegrator, og tjenesteleverandørens ansvar vil inkludere bistand til utvikling, forvaltning (inkludert vedlikehold og videreutvikling) og drift. Tjenesteleverandøren vil også ha en rolle i forbindelse med utvikling/anskaffelse av nasjonale løsninger innen e-helse. Etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør vil ta tid og kreve god planlegging. Det er viktig at dette planleggingsarbeidet igangsettes raskt for å etablere en tjenesteleverandør som kan være aktuell for pågående programmer. For eksempel har Helseplattformprogrammet i regi av Helse Midt-Norge behov for at tjenesteleverandør er etablert allerede i løpet av 2018 for å overholde sin tidsplan. Under er anbefalingene knyttet til felles leverandørfunksjon. Anbefalingene er begrunnet i kapitlene under. ANBEFALINGER vedrørende nasjonal tjenesteleverandør 1. Opprettelse av en nasjonal tjenesteleverandør bør besluttes og operasjonaliseres. Nasjonal tjenesteleverandør bør være helsesektorens felles leverandørfunksjon og tjenesteintegrator. Fremtidig målbilde for nasjonal tjenesteleverandør er at denne aktøren skal ivareta all utvikling, forvaltning, drift, vedlikehold og videreutvikling av nasjonale løsninger. Selskapet bør etableres som et statsforetak. Etableringsplan må utarbeides før operasjonalisering. Som en del av dette må endelig organisasjonsform utformes, og det må vurderes om nasjonal tjenesteleverandør kan ha utfordringer knyttet til statsstøtteregelverket, lov om offentlig anskaffelse, EU forordninger, m.m. 18 Bl.a. Prop. 1 S , Helse- og omsorgsdepartementet (s 328), Styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgssektoren, 2015, NOU 2016_25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten - Hvordan bør statens eierskap innrettes fremover?, Meld.St. nr. 9 ( ) Én innbygger én journal. 21

33 2. Eksisterende nasjonale løsninger skal suksessivt overføres til nasjonal tjenesteleverandør Dagens nasjonale løsninger bør suksessivt overføres til nasjonal tjenesteleverandør etterhvert som tjenesteleverandøren er i stand til å motta disse og basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse av hver enkelt av de nasjonale løsningene. 3. Bruk av privat næringsliv skal vektlegges i strategien til nasjonal tjenesteleverandør Kjøp fra et privat leverandørmarked bør være tilnærmingen der hvor markedet fungerer tilfredsstillende. Bruk av markedet bør skje på en slik måte at det sikrer kvalitet, kostnadseffektivitet og skalerbarhet knyttet til nye brukere og løsninger. Nasjonal tjenesteleverandør skal fungere som en tjenesteintegrator ved benyttelse av eksternt leverandørmarked. Nasjonal tjenesteleverandør bør også arbeide tett med andre aktører i offentlig sektor (for eksempel Difi) for å kunne utnytte eksisterende løsninger og felleskomponenter. 3.1 Opprettelse av en nasjonal tjenesteleverandør bør besluttes og operasjonaliseres Det anbefales etablering av en nasjonal tjenesteleverandør. De to viktigste driverne bak dette er: De mange, omfattende og kompliserte fellesprosjektene som sektoren står overfor i de neste årene (for eksempel Én innbygger én journal, Helseplattformen, Velferdsteknologiprogrammet, og Helsedataprogrammet). Nasjonale og politiske krav til realisering av stordriftsfordeler, effektiv leveransekraft, samt utnyttelse av begrensede menneskelige og finansielle ressurser. En nasjonal tjenesteleverandør må kunne drive anskaffelser, utvikling, forvaltning (inkludert vedlikehold og videreutvikling) og drift. I tillegg er det relevant å yte tilgrensende tjenester som for eksempel å gi bistand til innføring av nasjonale løsninger. Tjenesteleverandøren må være en profesjonell tjenesteintegrator som kan sikre god integrasjon på tvers av løsninger i sektoren og mot mange eksterne leverandører. Velfungerende mekanismer for blant annet avtaleinngåelser som databehandleravtaler, driftsavtaler, serviceavtaler er viktig. Det kreves også et apparat for brukerstøtte og fakturering av tjenester til en rekke ulike kunder som fastleger, kommuner og en rekke andre aktører innenfor sektoren. Fra et nasjonalt samfunnsøkonomisk perspektiv, vil det ikke være formålstjenlig å etablerere mange tjenesteleverandører som alle skal etablere slike mekanismer hver for seg ut mot sektorens aktører. 22

34 På grunn av kompleksiteten i håndteringen av en sammensatt sektor og manglende stordriftsfordeler er det ingen av dagens IKT-aktører som direkte kan påta seg rollen som en felles nasjonal tjenesteleverandør. Nasjonal tjenesteleverandør skal ha ansvar for nasjonale løsninger Forslag til kriterier for valg av nasjonale løsninger har tidligere vært presentert i sektoren, bl.a. i NUIT møte mai 2016 og NUFA møte september Ved etablering av nasjonal tjenesteleverandør må man vurdere behovet for tydeligere kriterier og formalisering av prosess, roller og ansvar knyttet til det å utpeke hva som skal være nasjonale løsninger. Kriterier for definisjonen vil være knyttet til stordriftsfordeler, samfunnsverdier, fordelingshensyn og fellesgoder: Stordriftsfordeler som påvirker markedsmekanismer i leverandørmarkedet Løsninger som det er hensiktsmessig (samfunnsøkonomisk lønnsomt) at kun én aktør anskaffer/utvikler/tilbyr 20. Stordriftsfordeler kan også inkludere økt evne til anskaffelse av løsninger (f.eks. innenfor informasjonssikkerhet/personvern) som frittstående aktører hver for seg ikke har kapasitet/ressurser til å anskaffe Samfunnsverdier Løsninger der det er store samfunnsverdier på tvers av virksomhetsgrenser og -nivåer som ikke blir løst ut fordi hver enkelt lokale aktør ikke har insentiver til å påta seg de ekstra kostnadene som kreves for å løse ut verdier som tilfaller en annen aktør (eksempelvis løsninger for deling av informasjon på tvers av virksomhetsgrenser) Fordelingshensyn Løsninger som er sentrale for å sikre likhet i helsetjenestetilbudet på tvers av befolkningsgrupper og geografi Fellesgoder - Løsninger som det private markedet ikke kan ta betaling for, men som utløser store samfunnsmessige gevinster i bruk Eksempler på nasjonale løsninger er grunnmur, økosystem, plattformer og etablerte løsninger som e-resept, Kjernejournal og Helsenorge, samt løsninger som etableres for Én innbygger én journal, Velferdsteknologi- og Helsedataprogrammet. 19 I NUIT ble det lagt frem en plan for forvaltningsstyring av nasjonale løsninger. I NUFA ble det lagt frem forslag til definisjonskriterier for nasjonale løsninger, og disse ble drøftet av utvalget. Endelig forslag til kriterier har ikke blitt behandlet av Nasjonalt e-helsestyre. (Se referat fra NUIT, sak 16/ og NUFA sak 63/ ) 20 Jfr. Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» og dets grunnleggende prinsipp om at «...det som kan løses nasjonalt skal bli løst nasjonalt» 23

35 Plassering og organisasjonsform En ny nasjonal tjenesteleverandør bør etableres som et eget statsforetak og ikke direkte i statsforvaltningen. Bakgrunnen for dette er knyttet til følgende områder: Entydig plassering av oppgaver, ansvar og myndighet Prinsippet om at rolledelingen skal reflektere en mest mulig entydig plassering av oppgaver, ansvar og myndighet tilsier at IKT leverandørfunksjonen bør rendyrkes som en nøytral organisasjon for å unngå uheldig rolleblanding mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon. Dette prinsippet er tydelig beskrevet og begrunnet flere steder i veiledere, forskningsrapporter og tidligere utredninger 21. Økonomiske behov Det er behov for fleksible finansieringsmodeller og lånemuligheter som ikke er like lett tilgjengelige for en virksomhet direkte i statsforvaltningen. Det må gjennomføres en juridisk analyse av foreslått organisasjonsform og formål i forhold til mulighetsrommet innenfor anskaffelsesregelverket og statsstøtteregelverket (samt eventuelle andre norske relevante lover/forskrifter og EU-direktiv). Det må også vurderes om andre aktører i sektoren har oppgaver og ressurser som bør flyttes til en ny nasjonal tjenesteleverandør. Det anbefales at nasjonal tjenesteleverandør tar organisatorisk utgangspunkt i Norsk Helsenett SF (NHN). 1. NHN representerer et godt utgangspunkt fordi deler av NHNs nåværende oppgaver vil være i tråd med oppgavene en nasjonal tjenesteleverandør er tiltenkt. 2. NHN har en velfungerende infrastruktur for avtaleinngåelse og fakturering av de fleste aktører i sektoren. Framtidens nasjonale tjenesteleverandør vil ha et vesentlig utvidet ansvarsområde sammenlignet med dagens NHN. Et slikt utvidet ansvar vil stille krav til kompetanse og kapasitet som organisasjonen i dag ikke har. Dette gir behov for endring av selskapets samlede kompetanse og kan stille nye krav til ledelse og styresammensetning. Det må blant annet bygges opp en leveranseorganisasjon med tunge kompetansemiljøer innenfor blant annet finansieringsmodeller, anskaffelse, utvikling, sourcing og leverandørstyring, Gjennom et etableringsprosjekt bør man gjøre en grundigere vurdering av hva som må til for å gi NHN gode rammevilkår i transformasjonen til en nasjonal tjenesteleverandør. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) har ansvar for nasjonale løsninger relatert til den akuttmedisinske verdikjede. Dette er et område som kan være relevant å vurdere organisert hos en nasjonal tjenesteleverandør. Det vurderes å være 21 Se f.eks. Difis veileder «Fra stat til marked», Dalen og Sørensen (2001): «Eierskap og tilknytningsformer i offentlig sektor og rapport» samt «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten, 2015» som alle adresserer elementer relatert til behovet for å skille myndighetsregulerende virksomhet fra utøvende tjenesteleveranse. 24

36 større behov for at nasjonal tjenesteleverandør tar ansvar for nye satsinger i en oppbyggingsperiode. Det anbefales derfor at HDO ikke bør inkluderes i en nasjonal tjenesteleverandør fra dag én. For å sikre samstyring må det etableres styringsmekanismer som sørger for god styring av en nasjonal tjenesteleverandør som ivaretar hele sektorens behov. Dette beskrives nærmere i neste avsnitt. Hvordan kan en nasjonal tjenesteleverandør styres? Ved opprettelse av en nasjonal tjenesteleverandør er det essensielt å legge til rette for god samstyring. Det er derfor viktig at sektoren sikres reell innflytelse og påvirkningskraft på nasjonal tjenesteleverandør, og at dette defineres i etableringsfasen. Overordnet kan styring skje langs to akser: 1. Vertikalt gjennom selskapsstyring 2. Horisontalt gjennom løsningsstyring Under er det en kort beskrivelse av hvordan dette kan gjøres. Noe av dette må ytterligere klargjøres gjennom arbeidet med etableringsplanen. Selskapsstyring Et statsforetak følger statsforetaksloven og styres gjennom eierstyring der eiermyndigheten utøves gjennom foretaksmøtet 22. Statsforetak er heleid av staten, og det er statsråden i det aktuelle departementet som representerer staten som eier 23. Gjennom foretaksmøtene vil det blant annet fastsettes vedtekter og opprettes et styre. Styret er et kollegialt organ med ansvar for å styre og drifte virksomheten, og med dette ivareta selskapets interesser. Sammensetningen av styret bør reflektere kompetanse, kapasitet og mangfold. I forhold til en nasjonal tjenesteleverandør vil det være viktig å sikre bred kompetanse fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Løsningsstyring Som nevnt over, skal den nasjonale tjenesteleverandøren være aktøren som har ansvar for å utvikle, integrere, forvalte og drifte nasjonale løsninger ved hjelp av egen og ekstern leveransekapasitet, og som i stor grad bestemmer hvordan dette skal gjøres innenfor rammen av nasjonale føringer. Etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør utløser et behov for en nasjonal løsningseier (for hver nasjonale løsning). Overordnet vil løsningseier være en aktør som tar ansvar for en nasjonal løsning på vegne av sektoren og som, sammen med sektoren, bestemmer hva som skal leveres gjennom god forankring. Løsningseier skal også sørge for etablering av omforent løsningsstrategi, og følge opp leveranser og kvalitet. 22 «Fra stat til marked» (2014). Veileder om utskilling av virksomhet fra staten s «Fra stat til marked» (2014). Veileder om utskilling av virksomhet fra staten 25

37 Løsningseieren vil være den som inngår avtale med tjenesteleverandøren og som følger opp denne. Ulike aktører kan inneha en løsningseierrolle. I dag er Direktoratet for e-helse eksempelvis løsningseier for e-resept og Helsenorge. Andre aktører i sektoren kan også fungere som løsningseiere for utvalgte løsninger. For spesielt store og kompliserte nasjonale løsninger kan det være aktuelt å etablere egne felleseide selskap som løsningseier. Dette må vurderes for hver løsning. Figuren under illustrerer forholdet mellom løsningseier og nasjonal tjenesteleverandør. Figur 3 Relasjonen mellom en nasjonal løsningseier og nasjonal tjenesteleverandør. For å lykkes må løsningseier og nasjonal tjenesteleverandør arbeide tett sammen. Tjenesteleverandøren skal bidra inn i programmer og prosjekter, både for å tilføre og bygge kompetanse og for å sikre god integrasjon med eksisterende løsninger og pågående prosjekter. Løsningseiers rolle og ansvar må vurderes og detaljeres nærmere før etablering av en nasjonal tjenesteleverandør. En slik vurdering bør ta utgangspunkt i eksisterende forvaltningsmodell etablert for Helsenorge, modeller i bruk i og på tvers av RHF ene og eventuelle kommunale modeller. 26

38 Planlegging av etableringen Det bør i 2018 igangsettes et arbeid for å utarbeide en etableringsplan samt beslutningsgrunnlag for endelig iverksetting av etableringen. Dette arbeidet bør omfatte: Overordnet organisasjonsform og formål Virksomhetsstyringsmodell for nasjonal tjenesteleverandør og overordnet organisasjonsdesign Styringsmodeller 24 for nasjonale løsninger. Roller og ansvar relatert til nasjonale løsninger må tydeliggjøres. Finansieringsmodeller (ulike varianter for ulike formål). Vurdering av andre IKT-aktører i sektoren og om hele eller deler av disse bør inkluderes i nasjonal tjenesteleverandør, og eventuelt når en slik integrasjon kan være hensiktsmessig (fra begynnelsen eller senere). Overordnet modell for leveransestyring Førende prinsipper for bruk av det eksterne leverandørmarkedet (overordnete «sourcing prinsipper») Veikart og forventet kostnadsutvikling. Dette inkluderer plan for etablering, eventuell virksomhetsoverdragelse, plan for oppbygging av organisasjonen og en plan for gradvis økende ansvarsomfang. Risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til konseptet, etableringen og bruken av det eksterne leverandørmarkedet. Det antas at en etableringsplan vil kunne utarbeides i løpet av 5-7 måneder, avhengig av endelig omfang og ambisjonsnivå. Ansvaret for etableringsplanen bør ligge utenfor NHN, men utarbeides i tett samarbeid med NHN. Kritiske suksessfaktorer for en nasjonal tjenesteleverandør For å lykkes med etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør er kritiske suksessfaktorer identifisert. De viktigste er: Etablering av samstyring mellom aktørene inn mot tjenesteleverandøren En kritisk suksessfaktor vil være å etablere god samstyring mellom aktørene inn mot nasjonal tjenesteleverandør. Utarbeidelsen av dette må defineres nærmere i løpet av etableringsfasen. 24 Inkludert, men ikke begrenset til styringsmodeller for strategisk styring, eierstyring, behovsstyring, leveransestyring, leverandørstyring, porteføljestyring, forvaltningsstyring, arkitekturstyring og e-helsefaglig styring 27

39 Styrket nasjonal styring innenfor arkitektur og standarder - En kritisk suksessfaktor vil være at nasjonal arkitekturstyring på tvers av nasjonale løsninger styrkes og samordnes på tvers av sektoren. Tilsvarende vil det være viktig å styrke standardisering. Disse områdene er beskrevet i kapittel 2.5. Etableringen av en felles grunnmur for digitale tjenester - Økt krav til samspill/integrasjon, interoperabilitet og effektiv gjenbruk setter krav til en felles grunnmur. Grunnmur for digitale tjenester består av felles IKT-infrastrukturer og byggeklosser som virksomheter og nasjonale e-helseplattformer og -tjenester drar nytte av, og som bidrar til en mer enhetlig og kostnadseffektiv e-helseutvikling. Den legger også til rette for næringsutvikling og innovasjon. Etablering av en felles grunnmur er beskrevet i mer detalj i kapittel kapittel 2.2 En omforent definisjon av nasjonale løsninger og livssyklusen for disse - Det bør etableres en felles forståelse for hva som er dagens nasjonale løsninger, hvordan nye utpekes og livssyklusen for en nasjonal løsning. Livssyklusen må være integrert med eksisterende nasjonale styrings- og forvaltningsmodeller for e-helse. En omforent nasjonal styringsmodell for nasjonale løsninger - Roller og ansvar knyttet til nasjonale løsninger må tydeliggjøres for å sikre strategisk og kostnadsoptimal utvikling av løsningene. Det må tydeliggjøres rammer for hvilke endringer som kan besluttes av henholdsvis løsningseier og nasjonal tjenesteleverandør. Beslutning om nye anskaffelser eller større endringer må integreres godt inn i styringsprosess for nasjonal porteføljestyring. Det må også formaliseres en forvaltningsmodell for nasjonale løsninger. En slik modell bør være bygget på etablerte forvaltningsmodeller for nasjonale e-helseløsninger. Tilstrekkelig fokus på god endringsledelse Etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør bestående av hele eller deler av eksisterende aktører i sektoren vil være en komplisert organisatorisk transformasjon som vil inkludere bruk av virksomhetsoverdragelse. Tilstrekkelig fokus på god endringsledelse vil være kritisk for å beholde kompetansen på de nasjonale løsningene Trinnvis opptrapping og tilstrekkelige transisjonsperioder Dagens løsninger (som f.eks. e-resept) er å anse som virksomhetskritiske i sektoren. Høy grad av fokus på risiko og sårbarhet er et krav. For å redusere risiko for ustabilitet og nedetid i løsningen bør det planlegges med en trinnvis opptrapping av tjenesteleverandørens ansvarsområder, og det må settes av tilstrekkelig lange transisjonsperioder for stabilisering av nasjonale løsninger som suksessivt overføres til ny nasjonal tjenesteleverandør. Det er vesentlig risiko forbundet med etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør. Antall aktører den skal betjene er stor, og det er store og komplekse IKT-løsninger som skal anskaffes, utvikles og leveres. Det er viktig at man gjennom hele oppbyggingen av en nasjonal tjenesteleverandør, overvåker risikobildet og iverksetter korrigerende tiltak ved behov. 28

40 3.2 Eksisterende nasjonale løsninger skal suksessivt overføres til nasjonal tjenesteleverandør I et langsiktig perspektiv bør nasjonal tjenesteleverandør ha ansvar for alle nasjonale løsninger. Konsekvensen av dette er at dagens nasjonale løsninger, bør overføres til nasjonal tjenesteleverandør suksessivt. I hvilket tempo og rekkefølge løsninger skal overføres vil påvirkes av: Risiko- og sårbarhetsvurderinger for overføring av løsninger, både på tvers av løsninger og for den enkelte løsning samt for tjenesteleverandørens evne og kapasitet til å ta imot løsningen. Behov knyttet til finansiering eller andre faktorer som dekkes ved å flytte løsningen. Prioritering av ressurser opp mot andre initiativ. Dette kan være vurdering av behovet på etablering av nye løsninger kontra overføring av eksisterende løsninger. Det vil ta flere år å bygge fremtidens nasjonale tjenesteleverandør. Overføring av dagens nasjonale løsninger vil være en prosess som vil pågå parallelt og bidra til en kompetanseutvikling og modning av tjenesteleverandøren. 3.3 Bruk av privat næringsliv skal vektlegges i strategien til nasjonal tjenesteleverandør Kjøp fra et privat leverandørmarked bør benyttes der markedet fungerer tilfredsstillende. Det bør være en målsetning at man skal benytte leverandørenes innovasjonskraft og risikoevne. Bruk av markedet bør skje på en slik måte at det sikrer kvalitet, kostnadseffektivitet og skalerbarhet knyttet til nye brukere og løsninger. Som en del av etableringsplanen for ny nasjonal tjenesteleverandør skal det utarbeides en overordnet leverandørstrategi med førende prinsipper for bruk av det eksterne leverandørmarkedet. Denne kan også adressere prinsipper for bruk av ulike kontraktsformer og anskaffelsesformer (f.eks. bruk av «innovative anskaffelser»). Det er ikke er en målsetning å bygge en «tykk» nasjonal tjenesteleverandør med alle nødvendige ressurser. Det er en forutsetning at markedet benyttes for å sikre fleksibilitet og skalerbarhet i fremtidig utvikling. Den nasjonale tjenesteleverandøren skal imidlertid fungere som en profesjonell tjenesteintegrator som sikrer helhetlig IKT-støtte på tvers av ulike løsninger og ved bruk av ulike leverandører. Det må vurderes om enkelte nasjonale løsninger bør settes ut i sin helhet til det eksterne leverandørmarkedet eller andre aktører. I disse tilfellene skal nasjonal tjenesteleverandør utøve tjenesteintegrasjon og leverandøroppfølging. 29

41 4 Konsekvenser for Direktoratet for e-helses oppgaveportefølje Anbefalingene om sterkere nasjonal styring og etableringen av en nasjonal tjenesteleverandør vil medføre behov for endringer i oppgaveporteføljen til direktoratet. Den myndighetsutøvende delen av direktoratet må styrkes, mens rollen som leverandør reduseres. Direktoratet skal fortsatt være en pådriver for nasjonale programmer og prosjekter. Eksempler på dette er Helsedataprogrammet, Én innbygger én journal, Program for felles infrastruktur og arkitektur. Dagens nasjonale produkter (e-resept, Kjernejournal, Helsenorge og grunndata) skal suksessivt overføres til ny nasjonal tjenesteleverandør. Ansvaret som overføres inkluderer utvikling, forvaltning (inkludert vedlikehold og videreutvikling) og drift. Tidspunkt og rekkefølge vil vurderes i samarbeid med brukere og nasjonal tjenesteleverandør. Deler av dagens produksjonsnære oppgaver bør flyttes fra Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse og NHN har påbegynt planlegging for overføring av produksjonsnære oppgaver. Myndighetsrollen En styrking av myndighetsrollen vil bety at Direktoratet for e-helse må styrke kompetanse og kapasitet innenfor flere områder. En forutsetning for at Direktoratet for e-helse kan bli en tydeligere premissgiver er videreutvikling av de juridiske virkemidlene. I den forbindelse vil direktoratet både ha behov for å drive utredningsarbeid, være rådgivende fagorgan for HOD innen området og samtidig bidra inn i lov- og forskriftsarbeidet. For å sikre resultater av juridisk virkemiddelapparat, er det behov for løpende oppfølging. Her vil Direktoratet for e-helse kunne ha en viktig rolle gjennom sin «følge med»-rolle. For å kunne inneha en nasjonal fagrolle kreves det robuste fagmiljø. Det er spesielt viktig å styrke innsatsen knyttet til informasjonssikkerhet, personvern og pasientsikkerhet, standarder og helsefaglige kodeverk, arkitektur, samfunnsøkonomiske analyser og strategiarbeid. Standardiseringsfeltet er løftet frem som prioritert område for å kunne realisere målbildet om «Én innbygger - én journal». Eksempler på aktiviteter med økt fokus kan inkludere bedre oversikt over implementering av standarder, løpende oppfølging av arkitekturbeslutninger samt å sørge for at helsefaglige kodeverk benyttes på riktig måte. Direktoratet for e-helse har i dag en viktig rolle som tilrettelegger og pådriver for den nasjonale styringsmodellen. En videreutvikling av styringsmodellen stiller økt krav om 30

42 profesjonalisering av fora, prosesser og beslutningsunderlag. Det er blant annet i økende grad behov for samfunnsøkonomiske analyser og gevinstanalyser. Etablering av forvaltningsstyring av nasjonale løsninger og rollen som løsningseier for utvalgte nasjonale løsninger vil stille krav til direktoratet. Direktoratet for e-helse er i dag pådriver for flere nasjonale programmer og prosjekter og vil fortsette med dette. Leverandørrollen Som beskrevet tidligere i rapporten, er målbildet at nasjonal tjenesteleverandør skal overta leverandøransvaret for nasjonale løsninger. En konsekvens av dette er blant annet at e- resept, kjernejournal og Helsenorge skal overføres til ny nasjonal tjenesteleverandør. I planen som etableres for overføring av ansvar må det tas hensyn til den nasjonale tjenesteleverandørens veikart for oppbygging og en vurdering av risiko for ustabilitet og nedetid. Det vil etableres en plan for overføring for det enkelte produkt, og gjennomføringstid vil avklares i denne planen. Som migreringsstrategi kan en løsning overføres i sin helhet, eller stegvis ved å overføre for eksempel drift og forvaltning først, etterfulgt av øvrige områder på et senere tidspunkt. I tilknytning til produktene har direktoratet i dag oppgaver som innføring, produksjonsoppfølging, tjenesteoppfølging og beredskap på tvers av produkter. Deler av denne oppgaveporteføljen vil også kunne flyttes ut av direktoratet. 31

43 5 Kilder Dalen, M. D. & Sørensen, R. J. (2001). Eierskap og tilknytningsformer i offentlig sektor. Forskningsrapport 9/2001, Handelshøyskolen BIDIFI (2017). Tildelingsbrev Direktoratet for forvaltning og IKT. Hentet fra: Direktoratet for e-helse (2017). Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak Direktoratet for e-helse (2017). Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Direktoratet for e-helse (2017). Referansekatalogen for e-helse. Hentet fra: Direktoratet for forvaltning og IKT (2014), Fra Stat til Marked veileder om utskilling av virksomhet fra staten. Veileder 2014:1 Hans Nielsen Hauge (2017). Den digitale helsetjenesten. Gyldendal Norsk Forlag AS. Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Hovedinstruks for Direktoratet for e-helse. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 for 2017 IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren (16/1713-) Helsedirektoratet (2015). Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet (2017). Informasjon til deg som bruker nødnettet. Hentet fra: KS (2015). Kort om KS. Hentet fra: KS (2016). Mandat. Hentet fra: Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Nasjonal IKT (2017). Styret i Nasjonal IKT HF. Hentet fra: OECD (2017). Digital Government Review of Norway Boosting the digital transformation in the public sector. Hentet fra: Prop. 1 S , Helse- og omsorgsdepartementet, s 328. Hentet fra: rp hoddddpdfs.pdf 32

44 Regjeringen (2015). Om konsultasjonsordningen. Hentet fra: Regjeringen (2016). NOU 2016:25. Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten - Hvordan bør statens eierskap innrettes fremover? Hentet fra: Regjeringen (2017). Fastlegeordningen. Hentet fra: Store Norske Leksikon (2013). Kommunalt Selvstyre. Hentet fra: 33

45 6 Vedlegg: Aktørbildet i helse- og omsorgssektoren Helsesektoren kan hovedsakelig deles inn i kommunehelsetjenesten (inkludert fastleger) og spesialisthelsetjenesten. Figuren under gir et overblikk over aktører som er særlig relevante for digitaliseringsarbeidet i norsk helse- og omsorgssektor og deres styringslinjer. Figur 4 Aktørbildet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det strategiske ansvaret for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren og har et overordnet ansvar for at befolkningen har tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. HOD har underliggende etater (Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet m.m.) som ivaretar rollen som faglig (og på enkelte områder juridisk) forvalter av IKT-løsninger, registre og sektorens felleskomponenter. Departementet eier også de fire regionale helseforetakene og Norsk Helsenett SF. Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt HOD, og har ansvar for å iverksette politikk, samt forvalte lov og regelverk innenfor helse- omsorgssektoren. Helsedirektoratet har også ansvar for den nasjonale beredskapen. Folkehelseinstituttet (FHI) er et forvaltningsorgan underlagt HOD, og en nasjonal kompetanseinstitusjon innen folkehelse. FHI sine virkeområder er i hovedsak helseovervåking, forskning og forebygging, hvor viktige virkeområder er beredskap innen smittevern og miljømedisin, psykisk helse, rusmiddelforskning, helsestatistikk, befolkningsundersøkelser, livsstil og helse, sosiale helseforskjeller og internasjonale helseutfordringer. 34

46 Direktoratet for e-helse ble etablert i Direktoratet har nasjonal myndighet og premissgiverrolle på e-helseområdet og skal være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Et av direktoratets faste oppdrag er å ha ansvar for styring, utvikling og forvaltning av nasjonale løsninger på e-helseområdet. Direktoratets roller og ansvar følger av hovedinstruksen 25 og skal bidra til at vedtatt politikk settes i verk. De regionale helseforetakene (heretter RHF-ene) har ansvar for spesialisthelsetjenesten, forskning og undervisning. For å ivareta IKT på en best mulig måte har de fire RHF ene opprettet egne IKT-selskaper som ivaretar utvikling, drift og forvaltning av løsningene til RHF-et og deres tilhørende HF. Nasjonal IKT HF er eid av de fire RHF-ene. Det ble etablert i 2014 og styres av et foretaksstyre med representanter fra de regionale helseforetakene, samt observatører fra Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett SF og ulike brukerutvalg 26. Nasjonal IKT skal være spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor IKT. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) er eid av de fire RHF ene og er tillagt ansvar for drift, vedlikehold og brukerstøtte til helsetjenestens brukere. 27 Nødnettet er et lukket beredskapsnett for politi, helsetjenesten, brannvesen og andre aktører med et nød- og beredskapsansvar. Hver enkelt kommune har ansvar for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer at kommunene har råderett over lokale anliggender innenfor de formelle styringslinjene gitt av storting, regjering og departement 28. I Meld. St. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel, har regjeringen lagt til grunn at rammestyring skal fungere som hovedprinsipp for styring av kommunene. Dette innebærer at kommunene og fylkeskommunene i stor grad har mulighet til å organisere sine tjenester og virksomheter ut fra lokale prioriteringer og behov. Statlige pålegg ovenfor kommuner og fylkeskommuner må skje i lovs form eller med hjemmel i lov 29. Kommunesektoren skal sikre gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester, og har ansvar for mange viktige velferdstjenester slik som primærhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, barnevern, barnehager og skole 30. Kommunene har ansvar for å tilby en fastlegeordning, der kommunen inngår individuelle fastlegeavtaler med allmennleger. Fastlegeoppgavene er i hovedsak ivaretatt av selvstendig næringsdrivende, og ifølge HELFO (2014) var 94,5 prosent av fastlegene privatpraktiserende, mens de resterende 4,6 prosent var ansatt i kommunen 31. Kommunen styrer primært fastlegetjenesten gjennom inngåelse og oppfølging av individuelle fastlegeavtaler med legene, samt via drøfting av aktuelle spørsmål i Lokalt samarbeidsutvalg (LSU). 25 Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Hovedinstruks for Direktoratet for e-helse. Oslo: Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal 30 Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal

47 KS er kommunesektorens organisasjon hvor alle norske kommuner og fylkeskommuner er medlemmer 32. KS arbeider for å sikre best mulige rammebetingelser for kommunesektoren for å tilrettelegge for lokalt tilpassede velferdstjenester. KommIT-rådet er et rådgivende utvalg for KS innen digitalisering 33. KommIT ble opprettet for å møte de økende forventningene innbyggere og privat næringsliv stiller til digitale tjenester i kommunesektoren. Bakgrunnen for opprettelsen av utvalget ble begrunnet med at viktige tiltak må koordineres mellom stat og kommune i områder der kommunesektoren er sterkt involvert. KommIT-rådet skal bidra til å styrke KS digitale satsing på strategi og utviklingsarbeid, samt delta i arbeidet med å prioritere digitaliseringsstrategien og sette mål for kommuner og fylkeskommunene. Norsk Helsenett (NHN) ble etablert i 2004 (f.o.m. 2009: Norsk Helsenett SF) etter initiativ fra de regionale helseforetakene 34. Norsk Helsenett SF skal påse at det foreligger en sikker og hensiktsmessig infrastruktur som tilrettelegger for effektiv samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Norsk Helsenett SF har et ikke-økonomisk formål og skal bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til det beste for pasienter, helsepersonell og befolkningen for øvrig. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ble opprettet 1. januar 2008 og er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Difis oppdrag er å utvikle og fornye offentlig sektor. Difi skal sette rammer og være premissgiver for samordning og digitalisering av offentlig sektor og skal bidra til å realisere målene i Digital agenda. Difi fører også tilsyn med etterlevelse av forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal: Kapittel. 5 Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren 36

48 Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 4/ /17 Tilslutning Vedlegg 3 Fra Saksbehandler Christine Bergland Ida Møller Solheim Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg anbefalingene som framkommer i rapporten om finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak. Hensikt med saken Hensikten med saken er en tilslutning til anbefalingene som framgår i rapporten og synligjøre eventuelle kommentarer fra Nasjonalt e-helsestyre om finansieringsmodeller før Direktoratet for e-helse oversender den til Helse- og omsorgsdepartementet 15. november Hovedanbefalingene er: Myndighetsoppgaver bør som hovedregel løses av Direktoratet for e-helse og egenfinansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet fra Helse- og omsorgsdepartementet (årlig budsjettfinansiering inkl. eventuelt satsingsforslag). Leveranseoppgaver (utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av e-helseløsninger) bør som hovedregel løses av nasjonal leverandørfunksjon og fullt ut samfinansieres av sektoren. For store nasjonale utviklingsprosjekter bør det likevel vurderes om staten skal sikre deler av investeringskostnadene ved overføringer over statsbudsjettet, jf. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. Leveranseoppgaver for felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester finansieres gjennom obligatorisk samfinansiering. Leveranseoppgaver utenfor felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester finansieres gjennom frivillig kjøp. Prisene må fastsettes for hver enkelt løsning slik at de fulle kostnadene dekkes over tid. Betaling skjer gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon. Bakgrunn Direktoratet for e-helse skal gi sine anbefalinger til HOD om finansiering av nasjonale e-helseoppgaver. Rapporten gir oversikt over overordnede anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet for hvordan bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren kan sikres. Rapporten omfatter både

49 anbefalinger for hvordan nasjonale e-helsetiltak kan finansieres, og hvordan myndighetsrollen kan styrkes når det gjelder finansiering som virkemiddel. Vurderinger av myndighetsrollen for øvrig er gjort i egen leveranse om IKT-organisering. Anbefalingene for finansiering må ses i sammenheng med andre relaterte oppdrag som direktoratet rapporterer på til departementet, herunder blant annet vurderinger knyttet til IKT-organisering. En tidlig versjon av dokumentet ble lagt fram for Nasjonalt e-helsestyre Det ble da fremmet et ønske om å få lagt frem rapporten på nytt i møtet Dette ønsket er ivaretatt og som følge av dette har Direktoratet for e-helse fått forlenget frist fra departementet til Notat side 2 av 2

50 Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak [Rapportnummer]

51 Kolofon Publikasjonens tittel: Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak Utgitt: Publikasjonsnummer: [Sett inn nummer her] Utgitt av: E-helse Kontakt: Postadresse: Postboks 6737 St. Olavs plass, 0130 OSLO

52 Forord x

53

54 Innhold 1 Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet til Direktoratet for e-helse Oppdraget Bakgrunn for oppdraget Forutsetninger og avgrensninger Bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren må sikres Finansiering av nasjonale e-helseløsninger; myndighetsoppgaver Finansiering av nasjonale e-helseoppgaver; leveranseoppgaver Midlertidige finansieringsløsninger i en overgangsfase Bruk av finansiering som virkemiddel Behov for videre arbeid med finansieringsmodeller for e-helse VEDLEGG Vedlegg 1 Oversikt over eksterne leveranser... 29

55 Sammendrag Denne rapporten gir oversikt over overordnede anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet for hvordan bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren kan sikres. Rapporten omfatter både anbefalinger for hvordan nasjonale e-helsetiltak kan finansieres, og hvordan myndighetsrollen kan styrkes når det gjelder finansiering som virkemiddel. Hovedanbefalingene er: Myndighetsoppgaver bør som hovedregel løses av Direktoratet for e-helse og egenfinansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet fra Helse- og omsorgsdepartementet (årlig budsjettfinansiering inkl. eventuelt satsingsforslag). Leveranseoppgaver (utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av e-helseløsninger) bør som hovedregel løses av nasjonal leverandørfunksjon og fullt ut samfinansieres av sektoren. For store nasjonale utviklingsprosjekter bør det likevel vurderes om staten skal sikre deler av investeringskostnadene ved overføringer over statsbudsjettet, jf. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. Leveranseoppgaver for felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester finansieres gjennom obligatorisk samfinansiering: Likviditetsbehov Utviklingskostnaden Store utviklingsprosjekter Behov for likviditet knyttet til store leveranseoppgaver (for eksempel deler av Én innbygger én journal) bør som hovedregel løses gjennom at en nasjonal leverandørfunksjon får innskutt egenkapital, subsidiært en statlig låneadgang. Størrelsen på egenkapitalen eller lånemuligheten bør fastsettes nærmere etter en gjennomgang av hvilke utviklingsprosjekter som bør omfattes av en slik ordning. Samfinansiering fra sektoren gjennom årlige investeringsavdrag etterskuddsvis over løsningenes levetid (slik at egenkapitalen opprettholdes eller lånet nedbetales). Mindre utviklingsprosjekter Mindre leveranseoppgaver finansieres løpende over sektorens budsjetter. Satsingsforslag kan benyttes for å redusere sektorens bidrag der det er hensiktsmessig. Samfinansiering fra sektoren gjennom årlige investeringsbidrag i forkant av investeringene. Kostnader til FDV Samfinansiering av forvaltning, drift og vedlikehold (100 prosent). 5

56 Innretning Prioritering og styring Implementering Samfinansiering bør som hovedprinsipp skje gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon til aktørene i sektoren. Det kan alternativt åpnes for nedtrekk over rammene til virksomhetene og kommunesektoren der dette er hensiktsmessig. Innbyggerantall benyttes som fordelingsnøkkel for kostnadene. Private aktører betaler i henhold til egen nøkkel. Den nasjonale styringsmodellen brukes som mekanisme for prioritering av e-helsetiltak. Det bør i den forbindelse gjøres en gjennomgang av sammensetningen av de nasjonale prioriteringsforaene for å sikre at kommuneperspektivet og kommunal innflytelse er tilstrekkelig ivaretatt i prioritering og finansiering av e-helsetiltak Det anbefales å innfase nye finansieringsprinsipper og -modeller gradvis over fem år. Modellen kan implementeres gjennom forskrift eller øremerking av midler i årlige budsjetter. I påvente av at nye modeller er fullt implementert, må det etableres midlertidige løsninger i en overgangsfase. Midlertidige løsninger bør, så langt det lar seg gjøre, være steg på veien til de anbefalte nye finansieringsmodellene. Det bør vurderes å etablere tilskuddsordninger som avlaster, stimulerer og gir insentiver til (rask) implementering i sektoren. Leveranseoppgaver utenfor felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester finansieres gjennom frivillig kjøp. Prisene må fastsettes for hver enkelt løsning slik at de fulle kostnadene dekkes over tid. Betaling skjer gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon. Hovedprinsippene i det fremtidige målbildet for finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak kan illustreres som følger: Figur 1-1: Hovedprinsipper i framtidig målbildet for finansieringsmodeller 6

57 7

58 1 Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Direktoratet for e-helse 1.1 Oppdraget I tildelingsbrevet til Direktoratet for e-helse for 2017 gir Helse- og omsorgsdepartementet følgende oppdrag: «Innen 1. oktober utarbeide forslag til en modell for fordeling av kostnader ved utvikling av fellesløsninger, jf. oppdrag i tildelingsbrev for 2016 om å levere forslag til modeller for felles finansiering av nasjonale e-helsetiltak.» Direktoratet for e-helse har også i tilleggsoppdrag til tildelingsbrev blitt bedt om å: «vurdere en styrking av myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse.» Denne rapporten gir oversikt over overordnede anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet for hvordan bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren kan sikres, herunder både anbefalinger for hvordan nasjonale e-helsetiltak kan finansieres, og hvordan myndighetsrollen kan styrkes når det gjelder finansiering som virkemiddel. De to oppdragene er samlet i denne rapporten for å kunne gi helhetlige anbefalinger. Vurderinger av myndighetsrollen for øvrig, er gjort i egen leveranse om IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren. Anbefalingene for finansiering må ses i sammenheng med andre relaterte oppdrag som direktoratet rapporterer på til departementet, herunder blant annet vurderinger knyttet til IKT-organisering. Vurderingene må ses som et første steg på veien med å etablere bærekraftige finansieringsordninger for nasjonale e-helsetiltak. Det er flere uavklarte punkter som krever nærmere utredning og vurdering. Det er imidlertid behov for å få tilslutning til hovedprinsipper for det langsiktige målbildet og avklaringer av sentrale veivalg på et overordnet nivå, før det jobbes videre med detaljeringen. Denne rapporten legger grunnlaget for nødvendige avklaringer, og vil være plattformen for det videre arbeidet. Arbeidet med å utarbeide anbefalinger til finansieringsmodeller og -virkemidler for nasjonale e-helseløsninger har foregått dels som interne prosesser i direktoratet, og dels som eksterne oppdrag/ leveranser. Det er utarbeidet flere underlagsrapporter (se vedlegg 1). Temaet har også vært diskutert i flere omganger på møter i de nasjonale foraene. 8

59 1.2 Bakgrunn for oppdraget Ambisjonsnivået for nasjonale e-helseløsninger er høyt. Kostnadene knyttet til investering i nye løsninger og forvaltning, drift, vedlikehold og videreutvikling av eksisterende løsninger vil øke betydelig fremover dersom ambisjonene skal virkeliggjøres. Dagens finansieringsmodell, der en stor del av kostnadene finansieres gjennom Helse- og omsorgsdepartementets årlige budsjettbevilgninger til Direktoratet for e-helse, anses ikke å være skalerbar over tid. For å realisere ambisjonene og tiltak det er tilslutning til, vil det være nødvendig at sektoren i større grad bidrar til finansieringen fremover. En slik utvikling er også i tråd med Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge, der det i kapitlet om digitalisering i helsesektoren (kapittel 10) blant annet fastslås følgende: Økt bruk av fellesløsninger og felles bestillinger krever også nye styrings- og finansieringsmodeller. [ ] Som omtalt i kapittel 9, vil det i liten grad være slik at staten kan fullfinansiere løsninger som har store gevinster for kommunene eller for selvstendig næringsdrivende innenfor sektoren. Kommunene og de selvstendige aktørene må bidra i finansiering og styring av felles IKT-løsninger, slik som fastlegene har gjort i EPJ-løftet. Som et ledd i dette, kan det også vurderes om staten bør ta et større ansvar for å sikre koordinerte bestillinger på vegne av kommunene og andre aktører som mangler et overordnet samarbeidsorgan for utvikling av IKT. Gjennom sin pådriverrolle, kan det vurderes om Direktoratet for e-helse kan ivareta en slik rolle. I helsesektoren bør investeringskostnadene for løsninger som skal brukes av flere finansieres gjennom bidrag fra aktørene. Det kan lages en nøkkel for fordeling av investeringskostnader mellom sentrale myndigheter, regionale helseforetak, kommuner og eventuelle andre brukere av fellesløsningene. For store nasjonale investeringer kan det være nødvendig at staten dekker investeringskostnadene ved overføringer over statsbudsjettet. Regjeringen vil jobbe for økt bruk av felles IKT-løsninger mellom aktørene og nivåene i helse- og omsorgssektoren. Styrings- og finansieringsmodeller som kan understøtte utviklingen skal prøves ut. [ ] Kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av nye løsninger kan finansieres gjennom en aktivitets- og tjenesteprising til virksomhetene som bruker en ny løsning En mer langsiktig, forpliktende finansieringsmodell, der hele sektoren bidrar, vil være et viktig bidrag til arbeidet med de nasjonale e-helseporteføljen. Det er derfor svært viktig at det avklares hva som er det langsiktige målbildet for finansieringsmodeller, og at det iverksettes et arbeid for å konkretisere og realisere dette målbildet. 9

60 1.3 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er lagt til grunn i arbeidet med finansieringsmodeller: Organisering av de samlede oppgavene på e-helseområdet er et viktig premiss for valg av hensiktsmessige finansieringsmodeller. Det er lagt til grunn at direktoratet i andre oppdrag anbefaler at det på sikt vil være slik at; i. Myndighetsoppgaver på e-helsefeltet løses av direktoratet for e-helse. ii. Leveranseoppgaver løses i en nasjonal leverandørfunksjon organisert som et statsforetak. Direktoratet vil komme tilbake til en endelig avklaring av hva som er myndighetsoppgaver og hva som er leveranseoppgaver, se også leveranse om IKT-organisering. i. I hovedsak omfatter myndighetsoppgaver regulatoriske og strategiske oppgaver knyttet til å være premissgiver, fagorgan, tilrettelegger og pådriver innenfor e- helsefeltet. ii. I hovedsak omfatter leveranseoppgaver utvikling av nye nasjonale e-helseløsninger og ny funksjonalitet i eksisterende løsninger, samt forvaltning, drift og vedlikehold av løsningene. De nasjonale e-helseløsningene skal utgjøre en felles grunnmur for digitale tjenester med basistjenester som er obligatoriske i bruk. Omfanget av dette defineres nærmere i andre leveranser. Arbeidet med finansieringsmodeller har omfattet direkte kostnader tilknyttet nasjonale e-helseløsninger (myndighets- og leveranseoppgaver). Modellene omfatter ikke hvordan implementeringskostnader lokalt skal håndteres. Selv om modeller for å støtte innføring av nasjonale e-helseløsninger (hos virksomhetene i sektoren) ikke er utredet og vurdert i denne omgang, påpekes det likevel at det er behov for tilskuddsordninger som stimulerer og gir insentiver til (rask) implementering i sektoren. Dette for å bygge opp under sektorens gevinstrealisering, da særlig i forbindelse med de større e-helseprosjektene. Det bør gjøres et selvstendig arbeid for å utrede mulige ordninger for dette. Som en del av arbeidet bør blant annet mulighetene for omdisponering av midler i eksisterende tilskuddsordninger i sektoren vurderes. Dette kan være en måte å få denne typen finansieringsordninger raskt på plass. Anbefalingene for finansieringsprinsipper har ikke innebyggede omfordelingsmekanismer i de tilfellene der kostnader oppstår hos andre enn dem som høster gevinster ved implementering av en løsning (fordelingseffekter). Denne typen forhold tenkes løst ved ulike tiltaksspesifikke omfordelingsmekanismer som må besluttes før investeringer gjøres. Detaljer for hvordan dette gjøres bør utredes nærmere, for å unngå at slike kostnadsforhold hindrer implementering av hensiktsmessige løsninger. E-helseløsninger gir gevinster både for sektoren og for pasienter/innbyggere. Pasientbetaling er diskutert i arbeidet med finansieringsmodeller, men dette er ikke særskilt utredet. Arbeidet er i denne omgang konsentrert om finansieringsmodeller som omfatter betaling fra virksomhetene i sektoren. Dette utelukker ikke at pasientbetaling kan være aktuelt å introdusere på et senere tidspunkt. 10

61 2 Bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren må sikres Et av målene i nasjonal e-helsestrategi er å sikre at det finnes finansielt handlingsrom til å realisere Nasjonalt e-helsestyres tilrådninger for realisering av den nasjonale porteføljen. I dag benyttes kombinasjoner av egenfinansiering over budsjett og frivillig og obligatorisk samfinansiering fra sektoren for å finansiere myndighetsoppgaver og leveranseoppgaver i arbeidet med nasjonale e-helseløsninger. Finansieringen avgjøres i hvert enkelt tilfelle, og det er ikke nødvendigvis like finansieringsmodeller for likeartede oppgaver eller tjenester. På lang sikt er det et mål å få på plass omforente og tydelige finansieringsprinsipper og -modeller for ulike kategorier av oppgaver og tjenester. Slike prinsipper og modeller krever klargjøring av juridiske og organisatoriske forhold. Dette innebærer at finansieringsprinsippene og -modellene må implementeres over tid, og at man i en overgangsfase må håndtere midlertidige løsninger. I det følgende redegjøres det for anbefalinger til sentrale finanseringsprinsipper og - modeller for ulike typer oppgaver og tjenester i det langsiktige målbildet (kapittel 2.1 og 0). Deretter redegjøres det for anbefalinger for finansieringsløsninger i en overgangsfase (kapittel 2.3). Vurdering av direktoratets rolle i bruk av finansiering som virkemiddel i arbeidet med digitalisering av sektoren adresseres i et eget kapittel (kapittel 3). 2.1 Finansiering av nasjonale e-helsetiltak; myndighetsoppgaver Myndighetsoppgaver omfatter ulike regulatoriske og strategiske oppgaver i arbeidet med nasjonale e-helseløsninger. I hovedsak innebærer dette å være: Premissgiver med ansvar for å etablere rammer og retning for utviklingen på e-helseområdet. Virkemidlene som ligger til premissgiverrollen er regulering (juridisk styring), instruksjon av enheter som forvalter e-helseløsninger (linjestyring) og finansiering gjennom disponering av årlige budsjettrammer. Fagorgan med ansvar for å utarbeide faglige grunnlag for beslutninger som skal tas i statsforvaltningen og sektoren. Virkemidlene som ligger til et fagorgan er å utvikle kunnskap og å kommunisere denne effektivt til relevante interessenter, eller benytte den som grunnlag for å være premissgiver på et felt. 11

62 Pådriver og tilrettelegger med ansvar for å fasilitere prosesser som bidrar til at sektorens øvrige aktører opptrer samordnet og i henhold til strategi, og å legge til rette for samarbeid rundt felles beslutninger og aktiviteter. Virkemidlene som ligger til denne rollen er prosesseierskap, koordinering og kommunikasjon. I dag finansieres myndighetsoppgaver dels gjennom egenfinansiering (bevilgninger over statsbudsjett) og dels gjennom frivillig samfinansiering fra sektoren Hovedprinsipp for finansiering av myndighetsoppgaver Et hovedskille i finansieringsmodeller går mellom egenfinansiering over statsbudsjettet eller samfinansiering fra sektoren. Egenfinansiering og samfinansiering har ulike egenskaper og det er ikke nødvendigvis gitt hvilken modell som er den beste. På et generelt grunnlag vil det være en sammenheng mellom hvilke oppgaver som skal finansieres og finansieringsmodellen, jf. illustrasjon i Figur 2-1. Figur 2-1: Oppgaver og finansieringsmodeller Som et overordnet prinsipp kan man si at jo nærmere en oppgave er å være regulatorisk jo mer egnet er egenfinansiering som finansieringsmodell. Og motsatt, jo nærmere man er å levere en tjeneste til en bruker, jo mer egnet er samfinansiering som modell. Myndighetsoppgaver bør gjennomføres på en nøytral og uavhengig måte uten sektorbindinger eller sektorføringer. Samfunnet og sektoren skal forholde seg lojale til reguleringer, nasjonale retningslinjer og føringer som utarbeides. Det skal i liten grad være rom for at særgrupper påvirker myndighetsutøvelse, og det må ikke være slik at myndighetsutøvelse påvirkes av måten disse oppgavene finansieres på. Behovet for å sikre uavhengighet og habilitet i myndighetsoppgavene, at oppgavene har nytte for hele sektoren, samt at oppgavene har en forholdsvis stabilt løpende kostnadsprofil, taler for at denne typen oppgaver som hovedregel bør egenfinansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet (egenfinansiering). Egenfinansiering kan også motiveres ut fra et argument om å styrke gjennomføringsevnen. Dersom det innføres en kostnad (samfinansiering) for å ta del i arbeidet med prioritering og porteføljeforvaltning (for eksempel i NUFA, NUIT, NEHS), vil det kunne medføre at viktige aktører ikke prioriterer å delta i arbeidet. Uten en nasjonal styringsmodell er det en risiko for at prosjekter og interessenter ikke koordineres og samordnes på en hensiktsmessig måte, og at prosjekter dermed ikke realiseres, eller realiseres på en lite optimal måte. 12

63 2.1.2 Finansieringsmodell for myndighetsoppgaver Myndighetsoppgaver (regulatoriske og strategiske oppgaver) løses av direktoratet, jf. leveranse fra Direktoratet for e-helse til Helse- og omsorgsdepartementet om IKTorganisering. Basert på vurderingene over er anbefalingen knyttet til finansiering av direktoratets myndighetsoppgaver som følger: Anbefaling: Langsiktig målbilde, finansiering av myndighetsoppgaver: Myndighetsoppgaver bør som hovedregel egenfinansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Forbigående økt kostnadsnivå i forbindelse med store løft (som for eksempel programledelse) kan søkes finansiert særskilt gjennom satsingsforslag. Modellen kan illustreres som i Figur 2-2. Figur 2-2: Illustrasjon av betalingsmodell for myndighetsoppgaver 13

64 2.2 Finansiering av nasjonale e-helsetiltak; leveranseoppgaver Leveranseoppgaver omfatter på den ene side utvikling av nye nasjonale e-helseløsninger og ny funksjonalitet i eksisterende løsninger, og på den andre side forvaltning, drift og vedlikehold av løsningene. I dag finansieres nasjonale leveranseoppgaver i hvert enkelt tilfelle dels gjennom egenfinansiering over statsbudsjettet og dels gjennom frivillig og/eller obligatorisk samfinansiering fra sektoren. Det bør etableres felles prinsipper og modeller for like løsninger, avhengig av karakteristika ved løsningene Hovedprinsipper for finansiering av leveranseoppgaver Egenfinansiering (over statsbudsjettet) eller samfinansiering fra sektoren Finansieringsmodeller for leveranseoppgaver må være egnet til å stimulere utvikling og drift av sikre, nødvendige og prioriterte e-helseløsninger, som gir god samfunnsøkonomisk lønnsomhet og dermed mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. I motsetning til myndighetsoppgaver, er det i leveranseoppgaver et større behov for å skape nærhet mellom tjenesteutviklere og finansieringskilde. Egenfinansiering og samfinansiering har ulike egenskaper som finansieringskilde for denne typen oppgaver. I Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge legges det til grunn at utvikling, drift, forvaltning og vedlikehold av nasjonale felleskomponenter som hovedregel skal egenfinansieres. 1 Per 2017 er det definert syv nasjonale felleskomponenter som omfattes av dette finansieringsregimet. Det er mulig å argumentere for at nasjonale e-helseløsninger har tilsvarende karakteristika og egenskaper som nasjonale felleskomponenter, avgrenset til én sektor. Dette skulle i så fall tilsi at leveranseoppgaver innenfor nasjonale e-helseløsninger egenfinansieres over statsbudsjettet. En slik modell gir lave barrierer for implementering og bruk av e-helseløsningene som utvikles, fordi det er «gratis» for brukerne (utover egne implementeringskostnader). I tillegg er modellen administrativ enkel. Egenfinansiering har imidlertid svakheter knyttet til flere sentrale forhold: Modellen vil kunne virke begrensende på utvikling av e-helseløsninger, fordi utviklingen i budsjettbevilgningene ikke nødvendigvis vokser i takt med behovet. Direktoratet har en klar oppfatning av at en fremtidig budsjettvekst til nasjonale fellesløsninger i den størrelsesorden som ambisjonsnivået innen e-helse tilsier, ikke er sannsynlig. Modellen er slik sett lite skalerbar. Modellen har i utgangspunktet få innebygde insentivmekanismer for å sikre riktig prioritering av tjenester og kvalitetsnivå, kostnadseffektivitet i utvikling og drift, samt gevinstrealisering fordi brukerne ikke eksponeres for kostnader. Selv om dette til dels kan ivaretas gjennom andre styringsmekanismer (produktstyrer etc.), vil ikke dette fullt ut kompensere for denne svakheten. 1 Registerkomponenter egenfinansieres i sin helhet. Løsningskomponenter egenfinansieres med unntak av variable kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. 14

65 Det kan også argumenteres med at sektoren bør ha et helhetlig ansvar for alle kostnader som kreves for å levere helsetjenestene, herunder kostnader til e- helseløsninger. Egenfinansiering av e-helseløsninger («gratistjenester») bryter med ved et slikt prinsipp. Det er gode argumenter for å benytte samfinansiering fra sektoren for leveranseoppgaver. Dersom kundene eller brukerne finansierer, vil de også ha insentiver til å etterspørre riktige, behovsorienterte og kostnadseffektive løsninger i utvikling og drift. Dette hindrer overinvesteringer sammenlignet med en situasjon hvor tjenester oppfattes som gratis, og vil kunne gi et riktigere bilde av en virksomhetenes faktiske kostnader til drift. Det fremste argumentet synes likevel å være hensynet til gevinstrealisering (særlig dersom løsningene er obligatoriske i bruk). Dersom brukerne eksponeres for kostnadene ved løsningene vil de ha insentiver til å realisere gevinstene, gjennom å avvikle eventuelle eksisterende systemer og tilpasse virksomheten til nye løsninger. Slik gevinstrealisering vil kunne være en nødvendig forutsetning for å frigjøre midlene som skal benyttes til å betale for bruken av e-helseløsningen. Samfinansiering innebærer mer krevende inndrivingsprosesser enn egenfinansiering og dermed administrasjonskostnader som egenfinansiering ikke har. Det er imidlertid slik at det i dag allerede finnes etablerte og tilgjengelige løsninger som gjør det mulig å håndtere kundeadministrasjon, uten betydelige merkostnader. Gjennom Norsk Helsenett eksisterer det kundeavtaler og faktureringssystemer som inkluderer de langt fleste aktørene i sektoren. Samfinansieringens positive egenskaper vurderes å gi nyttegevinster som forsvarer de ekstra administrasjonskostnadene. Leveranseoppgaver for de nasjonale e-helseløsningene bør som hovedregel samfinansieres av sektoren. Dette vil sikre gevinstrealisering i sektoren, og øke sannsynligheten for at ambisjonene i e-helsestrategien kan oppfylles. Samfinansieringen bør omfatte kostnader til utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold Obligatorisk eller frivillig samfinansiering Samfinansiering av leveranseoppgaver for de nasjonale e-helseløsningene kan enten være obligatorisk eller frivillig. Obligatorisk samfinansiering betyr at alle virksomhetene i en definert gruppe må betale. Denne gruppen kan variere fra tilfelle til tilfelle. To hovedtyper av obligatorisk samfinansiering er samfinansiering der alle potensielle brukere av en løsning må betale, og samfinansiering der bare de faktiske brukerne betaler. Samfinansiering kan gjøres obligatorisk gjennom ulike virkemidler; for eksempel gjennom forskrift, vedtekter, tildelingsbrev o.l. Obligatorisk samfinansiering der bare de faktiske brukerne av løsningen betaler, kan etableres som et kunde-leverandørforhold, uten ytterligere regulering/styring. Frivillig samfinansiering betyr at hver enkelt aktør kan velge hvorvidt de vil betale for tjenesten eller ikke. Det vil si at brukere av en tjeneste kan velge å ikke betale, mens en aktør som ikke bruker en tjeneste, i teorien kan velge å likevel betale for tjenesten. 15

66 Obligatorisk finansiering er generelt administrativt enkelt og forutsigbart for de som omfattes av betalingen. Det kan likevel oppleves som urimelig dersom tjenesten ikke benyttes av aktørene som pålegges å betale. Frivillig samfinansiering er mer ressurskrevende å administrere og gir liten forutsigbarhet for tjenesteeier. Ved frivillig samfinansiering vil det ofte være mye arbeid for å få aktørene til å bidra med midler, og det er krevende å binde aktørene til å bidra over tid. Det vil være en betydelig risiko for at ordningen forvitrer dersom ikke alle involverte aktører bidrar i samme grad. Manglende forutsigbarhet gjør at frivillig samfinansiering er mindre egnet for forvaltning, drift og vedlikehold av en løsning over tid. Frivillig samfinansiering kan, som obligatorisk samfinansiering, også oppleves som urimelig fordi noen bærer en større kostnad enn andre. Hvem som bør være omfattet i en modell for obligatorisk samfinansiering er nært knyttet til om de nasjonale e-helseløsningene er obligatoriske eller frivillige i bruk. I direktoratets leveranse om IKT-organisering har direktoratet anbefalt hvilke leveranseoppgaver som bør inngå i en obligatorisk «felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester». Obligatorisk bruk av leveranseoppgaver i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester bør følges av obligatorisk betaling fra alle de potensielle brukerne, uavhengig av om brukerne faktisk har implementert (etter en frist). Dette vil sikre at løsningene implementeres og brukes, at alternative løsninger avvikles og at gevinster kan realiseres. Leveranseoppgaver som ikke er definert som en del av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester bør være frivillige i bruk. Dette vil typisk være tjenester hvor behovene varierer mellom aktørene, eller hvor det finnes alternative løsninger i markedet. Leveranseoppgaver som ikke er definert som en del av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester (ikke obligatoriske i bruk) men som likevel er egnet for samfinansiering, bør finansieres tjeneste for tjeneste gjennom obligatorisk samfinansiering for faktiske brukere, basert på tjenestekjøp med tilhørende prising. Leveranseoppgaver som er definert som del av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester bør som hovedregel finansieres gjennom obligatorisk samfinansiering fra virksomhetene i sektoren. I forbindelse med etablering av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester må det formelle grunnlaget for at innholdet er obligatorisk i bruk og i finansiering sikres. Dette må utredes nærmere. Leveranseoppgaver som ikke er definert som del av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester bør som hovedregel finansieres gjennom tjenestekjøp med tilhørende prising, det vil si en modell med obligatorisk samfinansiering for faktiske brukere Betaling gjennom faktura eller nedtrekk på budsjettrammer justering av satser Betalingen i samfinansieringsmodeller (uavhengig av om det er frivillig eller obligatorisk samfinansiering) kan innrettes på flere måter: 16

67 Samfinansiering kan skje ved at aktørene får redusert sine budsjettrammer (der det er mulig) eller ved at det skjer en form for sentralt oppgjør (justering i satser eller lignende). Dette innebærer at de som finansierer aldri hverken «ser pengene» eller eksponeres for en faktura for de tjenestene de betaler for. De reduserte rammene for brukerne overføres til den som har kostnadene ved e-helseløsningene. Samfinansiering kan skje ved at brukerne eksponeres for en faktura for løsningene de betaler for. Fakturaen betales over brukernes egne budsjetter til den aktøren som har kostnadene ved e-helseløsningene. Generelt vil betaling etter faktura medføre en større administrativ byrde enn nedtrekk på rammer. Betaling gjennom faktura synliggjør imidlertid en kunde-leverandørrelasjon (også selv om betalingen er obligatorisk) og gir mulighet for transparens. I en betalingsmodell som omfatter både budsjettfinansierte aktører og privatfinansierte aktører vil det uansett være behov for at deler av brukergruppen mottar fakturaer. Den administrative kostnaden ved fakturering kan i dette tilfelle begrenses, fordi sektoren allerede er eksponert for fakturering for Helsenettet. Denne faktureringen bør samordnes med fakturering for andre e-helseløsninger. Betalingen i en samfinansieringsmodell bør som hovedregel skje gjennom faktura. Dersom særlige hensyn tilsier det kan det åpnes for nedtrekk på budsjettrammer eller justering i relevante satser En rekke tjenestespesifikke finansieringsmodeller eller én felles finansieringsmodell Individuelle finansieringsmodeller for hver enkelt løsning gir størst mulighet til å utarbeide optimale modeller. Samtidig gir mange modeller opphav til administrative kostnader, og det kan også oppleves som lite transparent for brukerne. Én felles modell for mange løsninger er administrativ enkel og forutsigbar når den først er etablert. Én modell vil også være skalerbar i betydningen at lignende nye løsninger enkelt kan tas opp i modellen, dersom oppgaven eller løsningen har fellestrekk med løsningene som allerede inngår i modellen. Én modell vil også være transparent, dersom det synliggjøres hvilke spesifikke tjenester og kostnader som omfattes av betalingen i modellen. Så lenge løsningene som er omfattet har felles egenskaper knyttet til hvordan og av hvem de brukes, vil det ikke være en betydelig ulempe at finansieringsmodellen ikke blir helt optimal for enkeltløsningene. Leveranseoppgavene som defineres inn i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester vil ha en rekke fellestrekk; alle løsningene vil bære preg av å være en felles infrastruktur for sektoren, som alle aktører i helsevesenet skal benyttes seg av. For obligatorisk samfinansiering av leveranseoppgaver i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester ligger det derfor til rette for å etablere én felles betalingsmodell som gjelder hele det aktuelle tjenestespekteret for alle obligatoriske brukere. Leveranseoppgaver som ikke er en del av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester (ikke er obligatoriske i bruk) vil i hovedsak måtte dekkes av obligatorisk samfinansiering for faktiske brukere (frivillig kjøp), og prises særskilt i hvert 17

68 enkelt tilfelle. Riktig prising er avgjørende for å gi riktig implementering og bruk, og prisingen må derfor avgjøres enkeltvis for hver enkelt tjeneste. Det bør fastsettes priser som gjør at kostnadene dekkes over tid. Dersom tjenestene også selges til aktører utenfor statlig sektor, må prisene være satt på markedsmessige vilkår. Dersom bruken av tjenesten ikke er tilstrekkelig til å forsvare kostnadene, bør tjenesten avvikles. Det bør etableres én felles betalingsmodell for alle obligatoriske brukere av leveranseoppgaver som omfattes av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester, for å unngå for mange parallelle modeller med tilhørende administrative kostnader. Leveranseoppgaver utenfor felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester som hovedregel bør prises på selvstendig grunnlag i ordinære tjenestekjøpsmodeller Ulike fordelingsnøkler ved samfinansiering I utgangspunktet kan kostnader i en (felles) samfinansieringsmodell fordeles etter en rekke ulike nøkler. Følgende fordelingsnøkler kan være aktuelle: Udifferensiert fordelingsnøkkel; det vil si at alle betaler det samme (flat sats) Differensierte fordelingsnøkler; det vil si at betalingen reflekterer forskjeller mellom brukerne for eksempel: i. Størrelsesfordelt: For eksempel budsjettstørrelser, pasientgrunnlag eller lignende. ii. Bruksfordelt: Faktisk/antatt bruk (input/output), for eksempel antall transaksjoner, meldinger eller lignende. Kombinasjoner av de to ovennevnte Ideelt sett bør en fordelingsnøkkel være så robust at det er mulig å ta inn nye oppgaver og tjenester uten at nøkkelen må endres. Dette gjør modellen skalerbar, forutsigbar og enkel å administrere når den først er etablert. Det finnes ikke en fordelingsnøkkel som enkelt kan skalere mellom alle obligatoriske brukere, på tvers av forvaltningsnivåer, private og offentlige tjenesteleverandører og ulike tjenestetilbydere. Fordelingsnøkkelen som ligger bak medlemskapsavgiften i Norsk Helsenett ivaretar dels størrelse, ved at det er lavere avgift for mindre brukere (for eksempel betaler et RHF mer enn en fysioterapeut). Likevel er avgiften dels lite differensiert innenfor én og samme gruppe (for eksempel betaler et lite fastlegekontor like mye som et stort fastlegekontor). Å fordele kostnader basert på innbyggerantall i kommuner og RHF (innbyggerantall i opptaksområdet) er en enkel modell som ivaretar størrelsesforskjeller. Fordelingsnøkkelen er mer krevende å anvende på andre brukere, som fastleger, avtalespesialister, private sykehus og apotek. For slike aktører bør det søkes å finne enkle nøkler som tar utgangspunkt i størrelsen på pasientgrunnlaget. Dette må utredes nærmere. For å forenkle modellen og redusere administrasjonskostnaden, er det en mulighet at kommunene betaler på vegne av hele primærhelsetjenesten (inkludert fastleger) og RHF-ene betaler på vegne av hele spesialisthelsetjenesten (inkludert avtalespesialister). Det kan videre 18

69 etableres løsninger for at kommuner og RHF kan fordele kostnaden videre. For eksempel kan det gjøres justeringer i basistilskuddet til fastlegene. Tilsvarende kan det gjøres justeringer i avtalene RHF-ene har med avtalespesialistene. Fordelingsnøkkelen i én felles betalingsmodell for leveranseoppgaver bør være differensiert, og reflektere variasjon mellom brukerne. Hensynet til enkelhet, transparens og rimelig økonomisk fordeling bør tillegges vekt ved valg av fordelingsnøkkel. Innbyggerantall er den mest egnede fordelingsnøkkelen mellom RHF-ene og kommunene. Private aktører bør betale etter egne nøkler, som må utredes særskilt når det er avklart hvilke oppgaver og tjenester som inngår i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester. Fordelingsnøkkel basert på innbyggertall avviker fra den fordelingsmodellen som i dag ligger bak medlemskapsavgiften i Norsk Helsenett. Det bør over tid skje en harmonisering av fordelingsnøklene Anvendelse av prinsippene I hvilken grad finansieringsprinsippene kan etterleves vil være avhengig av organisasjonsformen til den virksomheten som utfører leveranseoppgavene. Et direktorat har et begrenset økonomisk handlingsrom enn sammenlignet med et foretak. Et utgangspunkt for vurderingen av finansieringsmodeller for leveranseoppgaver er at leveranseoppgaver som hovedregel skal løses av nasjonal leverandørfunksjon organisert i foretaksform, jf. direktoratets leveranse om IKT-organisering. Direktoratet anbefaler i leveransen om IKT-organisering at nasjonal tjenesteleverandør i et langsiktig perspektiv bør være den profesjonelle tjenesteintegratoren som utvikler, forvalter og drifter alle nasjonale løsninger. Finansieringsprinsippene slik de er drøftet over bør så langt som mulig legges til grunn for leveranseoppgaver som tilligger nasjonal leverandørfunksjon. I det følgende beskrives anbefalinger til finansieringsmodeller for leveranseoppgaver fra nasjonal leveransefunksjon basert på anvendelse av de anbefalte finansieringsprinsippene. Oppsummert er prinsippene som legges til grunn følgende: Leveranseoppgaver for de nasjonale e-helseløsningene bør som hovedregel samfinansieres av sektoren. Leveranseoppgaver som er definert som del av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester bør som hovedregel finansieres gjennom obligatorisk samfinansiering fra virksomhetene i sektoren. i. Det bør etableres én felles betalingsmodell for alle obligatoriske brukere av leveranseoppgaver som omfattes av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester. ii. iii. Fordelingsnøkkelen i én felles betalingsmodell bør være differensiert, og reflektere variasjon mellom brukerne. Betalingen i én felles betalingsmodell bør som hovedregel skje gjennom faktura. 19

70 Leveranseoppgaver som ikke er en del av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester (ikke er obligatoriske i bruk) vil i hovedsak måtte dekkes av obligatorisk samfinansiering for faktiske brukere (frivillig kjøp), og prises særskilt i hvert enkelt tilfelle Finansieringsmodeller for leveranseoppgaver i felles grunnmur for digitale tjenester med tilhørende basistjenester Finansieringsmodeller for leveranseoppgaver omfatter finansiering av utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av e-helseløsninger Finansiering av store utviklingsprosjekter 2 Noen forestående store utviklingsprosjekter innenfor e-helse (for eksempel deler av Én innbygger én journal) krever betydelig finansiell kapasitet. For å opprettholde et tempo i digitaliseringen av sektoren og kunne bære store løft, må finansieringsmodellene håndtere slike store engangskostnader som gjerne oppstår tidlig i et livsløp (pukkelkostnader). Det kan være utfordrende for sektoren å samfinansiere utvikling av store e-helseløsninger før det er mulig å realisere gevinster (likviditetsutfordringer). Jo større denne utfordringen er, desto større er behovet for å finne andre finansieringsmekanismer enn dagens. Finansieringsmodellene i det langsiktige målbildet må derfor ivareta likviditetsbehov ved utvikling av e-helseløsninger med særlig omfattende investeringskostnader. Finansiering av likviditetsbehov Likviditetsbehov for store utviklingsprosjekter som tilligger en nasjonal leverandørfunksjon bør håndteres ved å gi leverandørfunksjonen tilstrekkelig egenkapital eller en form for låneordning i statskassen. Dette forutsetter at nasjonal leverandørfunksjon organiseres i en foretaksform (selvstendig rettssubjekt), slik direktoratet anbefaler i leveransen om IKT-organisering. Selvstendige rettssubjekt omfattes ikke av Stortingets bevilgningsmyndighet, og kan uavhengig av reglene i statens bevilgnings- og budsjettsystem disponere over midler det har fått tilført fra staten eller selv har tjent. Generelt vil en slik organisasjonsform gi tiltakseier mer fleksibilitet gjennom å kunne disponere overskudd og underskudd på tvers av budsjettår, aktivere og avskrive i regnskapet og ta opp lån. Dette er egenskaper som er fordelaktige i finansieringsøyemed. Egenkapitalen eller lånemuligheten bør fastsettes etter en nærmere gjennomgang av hvilke utviklingsprosjekter som bør omfattes av en slik ordning. Tiltak i forbindelse med realisering av Én innbygger én journal er eksempler på investeringer som kan tenkes å omfattes av slik ordning. Egenkapitalen eller lånemuligheten bør både kunne brukes til investeringer i forbindelse med nyutvikling, og til å «kjøpe ut» lokale løsninger som viser seg å være egnet som nasjonale løsninger. Det siste for å sikre at lokale initiativ ikke hindres som følge av en sentral finansieringsmodell. Slike «utkjøp» må besluttes på lik linje med og etter samme prosesser som nyinvesteringer. 2 Utviklingsprosjekter omfatter alle former for anskaffelser av e-helseløsninger. 20

71 Helse- og omsorgsdepartementet beslutter investeringer i nasjonal portefølje for e- helsetiltak og gir oppdrag til nasjonal leverandørfunksjon. Formelt sett vil egenkapital ligge til nasjonal leverandørfunksjon (foretaket). Den nasjonale styringsmodellen bør brukes som mekanisme for prioritering og fordeling av midler til e-helsetiltak som finansieres gjennom denne modellen. Eventuelle behov for styringsmessige endringer i de nasjonale foraene for at disse skal kunne ha en slik funksjon, må utredes nærmere. For å sikre nasjonal styring er det antagelig hensiktsmessig at nasjonal leverandørfunksjon gjennom vedtektene er begrenset til å benytte egenkapitalen til investeringer i tjenester som er prioritert gjennom den nasjonale styringsmodellen. De styringsmessige detaljene for å ivareta styringen og disponeringen av midlene må utredes nærmere. Samfinansiering av utviklingskostnaden gjennom årlige investeringsavdrag Ettersom utviklingsoppgaver obligatorisk skal samfinansieres av sektoren, innebærer dette at sektoren tilbakebetaler til foretakets egenkapital (eventuelt nedbetaler foretakets lån) over løsningenes levetid. Med andre ord samfinansieres utviklingskostnaden i disse tilfellene etterskuddsvis gjennom årlige investeringsavdrag. Sektoren samfinansierer som hovedregel hele utviklingskostnaden (100 prosent). Dette betyr at sektoren tilbakebetaler til foretakets egenkapital eller nedbetaler foretakets lån over løsningenes levetid. Det bør vurderes om staten skal dekke deler av investeringskostnadene ved overføringer over statsbudsjettet for store nasjonale utviklingsprosjekter, jf. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. Det innebærer at tilbakebetalingen til egenkapitalen settes lavere enn 100 prosent. De årlige investeringsavdragene samordnes med betalingen for forvaltning, drift og vedlikehold (se punkt ). Anbefaling Langsiktig målbilde, finansiering av likviditetsbehov og utviklingskostnader i store leveranseoppgaver i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester: Finansiering av likviditet knyttet til store utviklingsprosjekter (pukkelkostnader) bør som hovedregel løses gjennom at nasjonal leverandørfunksjon (foretaksorganisert) får statlig innskutt egenkapital, subsidiært statlig lånemulighet, som benyttes til utvikling av nasjonale e-helseløsninger. Størrelsen på egenkapitalen eller lånemuligheten bør fastsettes etter en nærmere gjennomgang av hvilke utviklingsprosjekter som bør omfattes av en slik ordning. Den nasjonale styringsmodellen bør brukes som mekanisme for prioritering og fordeling av midler til e-helsetiltak der likviditeten finansieres gjennom denne modellen. Finansieringsbehov og -finansieringsmodell avklares som en del av behandlingen i de styrede organer. Dette sikrer sammenheng mellom prioritering og finansiering. Det bør gjøres en gjennomgang av sammensetningen av de nasjonale prioriteringsforaene for å sikre de ulike aktørene innflytelse i prioriteringen av e-helsetiltak. 21

72 Utviklingskostnaden i store utviklingsprosjekter bør som hovedregel fullfinansieres gjennom en obligatorisk samfinansieringsmodell: Utviklingskostnadene finansieres over tjenestenes levetid. Det vil si at sektoren tilbakebetaler utviklingskostnadene gjennom etterskuddsvise investeringsavdrag, og slik at egenkapitalen i nasjonal leverandørfunksjon i utgangspunktet opprettholdes (lånet nedbetales). Det bør likevel vurderes om staten skal dekke deler av investeringskostnadene ved overføringer over statsbudsjettet for store nasjonale utviklingsprosjekter, jf. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. Det betyr at tilbakebetalingen til egenkapitalen settes lavere enn 100 prosent. I forbindelse med nye, større tiltak kan satsingsforslag brukes til å øke egenkapitalen i leveranseforetaket. Innbyggerantall benyttes som fordelingsnøkkel for kostnadene, slik at både RHF-ene og kommunene betaler et gitt beløp per innbygger de har ansvar for. Private aktører betaler i henhold til egen nøkkel. Betaling skjer enten gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon eller gjennom nedtrekk på ramme, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig Finansiering av mindre utviklingsprosjekter Noen utviklingsprosjekter medfører mindre omfattende investeringskostnader (for eksempel videreutvikling av tjenester i dagens portefølje). For mindre prosjekter er det enklere for sektoren å samfinansiere engangskostnadene gjennom dagens finansieringsmekanismer, for eksempel ved omprioritering innenfor de årlige budsjettene. Finansiering av likviditetsbehov Likviditetsbehov for mindre utviklingsprosjekter som tilligger en nasjonal leverandørfunksjon bør håndteres ved at sektoren samfinansierer over egne budsjetter i forkant av at investeringskostnaden påløper. Den nasjonale styringsmodellen bør, som for store utviklingsprosjekter, også brukes som mekanisme for prioritering av hvilke e- helsetiltak som finansieres gjennom denne modellen. Det bør årlig besluttes en prosjektportefølje som skal gjennomføres, og fastsettes størrelsen på investeringsbidraget som er nødvendig for å realisere denne porteføljen. Samfinansiering av utviklingskostnaden gjennom årlige investeringsbidrag 22

73 Sektoren samfinansierer som hovedregel hele utviklingskostnaden (100 prosent). Sektoren samfinansieringer utviklingskostnader forskuddsvis gjennom årlige investeringsbidrag. Der det er hensiktsmessig kan satsingsforslag benyttes til å redusere innsatsen fra sektoren. De årlige investeringsbidragene samordnes med betalingen for forvaltning, drift og vedlikehold (se punkt ). I motsetning til modellen for store og komplekse investeringsprosjekter finansieres utviklingskostnaden dermed over en mye kortere tidsperiode, og i forkant av investeringen. Anbefaling Langsiktig målbilde, finansiering av likviditetsbehov og utviklingskostnader i mindre leveranseoppgaver i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester: Utviklingskostnaden i mindre utviklingsprosjekter finansieres løpende over sektorens årlige budsjetter: Utviklingskostnadene finansieres forskuddsvis gjennom årlige investeringsbidrag. Den nasjonale styringsmodellen bør brukes som mekanisme for prioritering av hvilke e-helsetiltak som finansieres gjennom denne modellen. Det bør årlig besluttes en prosjektportefølje som skal gjennomføres, og fastsettes størrelsen på investeringsbidraget som er nødvendig for å realisere denne porteføljen. Dette sikrer sammenheng mellom prioritering og finansiering. Det bør i gjøres en gjennomgang av sammensetningen av de nasjonale prioriteringsforaene for å sikre de ulike aktørene innflytelse i prioriteringen av e-helsetiltak. Innbyggerantall benyttes som fordelingsnøkkel for kostnadene, slik at både RHF-ene og kommunene betaler et gitt beløp per innbygger de har ansvar for. Private aktører betaler i henhold til egen nøkkel. Betaling skjer enten gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon eller gjennom nedtrekk på ramme, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. Satsingsforslag kan brukes til å redusere investeringsbidragene der det er hensiktsmessig Finansiering av forvaltning, drift og vedlikehold Samfinansiering av forvaltning, drift og vedlikehold I henhold til finansieringsprinsippene etableres det en obligatorisk samfinansieringsmodell for forvaltning, drift og vedlikehold knyttet til leveranseoppgaver i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester. Modellen omfatter i utgangspunktet 100 prosent av kostnadene, og kostnadene fordeles etter innbyggerantall for kommuner og RHF-er og selvstendige nøkler for andre aktører. Dette betyr i praksis at totalkostnadene først fordeles slik at RHF-ene samlet og kommunene samlet betaler like mye, og deretter at RHF-enes totalbetaling og kommunenes totalbetaling fordeles på henholdsvis RHF-ene 23

74 og kommunene basert på antall innbyggere de har ansvar for. Samtlige RHF-er og samtlige kommuner inngår i finansieringen. Forvaltning, drift og vedlikehold faktureres sektoren løpende sammen med det årlige investeringsavdraget eller investeringsbidraget. Anbefaling Langsiktig målbilde, finansiering av forvaltning, drift og vedlikehold av leveranseoppgaver i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester Obligatorisk samfinansiering av forvaltning, drift og vedlikehold (100 pst) av nasjonale tjenester i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester. Samtlige RHF-er og samtlige kommuner inngår i finansieringen. I tillegg bør private virksomheter som bruker løsningene bidra med finansiering. Innbyggerantall benyttes som fordelingsnøkkel. Private aktører betaler i henhold til egen nøkkel. Betaling skjer enten gjennom faktura fra nasjonal leverandørfunksjon eller gjennom nedtrekk på ramme, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig Implementering Oppsummert kan det langsiktige målbildet for finansieringsmodeller av leveranseoppgaver i felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester illustreres som i Feil! Fant ikke referansekilden. og Feil! Fant ikke referansekilden.. Figur 2-3: Illustrasjon av samfinansieringsmodell for store utviklingsprosjekter Figur 2-4: Illustrasjon av samfinansieringsmodell for mindre utviklingsprosjekter 24

75 Det anbefales at det langsiktige målbildet med obligatorisk samfinansiering av utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av leveranseoppgaver i felles grunnmur for digitale tjenester implementeres gjennom en femårsperiode. De konkrete beløpene til investeringsavdragene eller -bidragene samt tilhørende kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold avklares årlig. Et vesentlig premiss med den obligatoriske samfinansieringsmodellen er at den må være forpliktende å følge opp. Dette for å skape en gjensidig forutsigbarhet og trygghet for alle parter om at finansieringen er sikret for de prioriterte prosjektene. En slik forpliktelse kan implementeres på flere måter. En mulighet er å utarbeide en forskrift som regulerer partenes forpliktelser. Alternativt kan de årlige budsjettprosessene brukes til å øremerke midler til investeringsavdragene eller - bidragene samt tilhørende kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold for de aktuelle prosjektene. Forslagene til samfinansieringsmodeller for utviklingsprosjekter kan gi noen praktiske implikasjoner for hvordan kommuner fører sine utgifter (driftsbudsjett vs. investeringsbudsjett). Det bør gjøres en nærmere avklaring av de praktiske implikasjonene, herunder omfang og potensielle tiltak for å minimere eventuelle ulemper. Forslaget til samfinansieringsmodeller for e-helseløsningene innebærer videre at kommunenes midler til dette trekkes ut av kommunenes samlede digitaliseringsportefølje. Dette utfordrer kommunenes mulighet til å tenke helhetlig om digitaliseringsløsninger på tvers av sektorer og fagområder. Det bør søkes å finne samarbeidsmetoder som ivaretar at kommunene må vurdere investeringene i e-helseløsningene i en større sammenheng Finansieringsmodeller for leveranseoppgaver utenfor felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester Leveranseoppgaver som ikke er en del av felles grunnmur for digitale tjenester med utvalgte basistjenester (ikke er obligatoriske i bruk) vil i hovedsak måtte dekkes av obligatorisk samfinansiering for faktiske brukere (frivillig kjøp), og prises særskilt i hvert enkelt tilfelle. Det bør fastsettes priser som gjør at kostnadene dekkes over tid. Dersom tjenestene også selges til aktører utenfor statlig sektor, må prisene være satt på markedsmessige vilkår. Dersom bruken av tjenesten ikke er tilstrekkelig til å forsvare kostnadene, bør tjenesten avvikles. 25

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2017 Dato 13. september 2017 Tid 13. september kl. 10.00-16.00 Sted Radisson Blu Airport, Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Observatører Direktoratet

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2017 Dato 25. oktober 2017 Tid 25.oktober kl. 10.00-16.00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Skøyen Oslo, møterom 4117 Medlemmer Til stede

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 5/2016 Dato 10. - 11. november 2016 Tid Torsdag 10. november kl. 13:00 fredag 11. november 12:00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer

Detaljer

Orientering 41/16 Eventuelt Orientering

Orientering 41/16 Eventuelt Orientering Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2016 Dato 16. september 2016 Tid 10:00 16:00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse)

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2017 Dato 22. juni 2017 Tid 22. juni kl. 10.00-16.00 Sted Radisson Blu Airport, Gardermoen Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse)

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 8/2018 Dato 6.desember 2018 Tid Kl Radisson Blu Gardermoen Medlemmer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 8/2018 Dato 6.desember 2018 Tid Kl Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 8/2018 Dato 6.desember 2018 Tid Kl. 10.00 15.00 Sted Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Observatører Direktoratet for e-helse Christine

Detaljer

Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Inger Østensjø (KS) Kristin W Wieland (Bærum kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune)

Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Inger Østensjø (KS) Kristin W Wieland (Bærum kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2016 Dato 14.april 2016 Tid 10:00 17:00 Sted Radisson Blu Plaza Hotell, Oslo Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Herlof Nilssen (Helse

Detaljer

Saksnummer Tema Sakstittel Vedtak 6/16 Nasjonal portefølje Nasjonal e-

Saksnummer Tema Sakstittel Vedtak 6/16 Nasjonal portefølje Nasjonal e- Nasjonalt e-helsestyre skal: Tilrå nasjonal e-helsestrategi og fireårige handlingsplaner, inkludert virkemidler for å sikre gjennomføring Tilrå prioriteringer i nasjonal e-helseportefølje, inkludert finansiering

Detaljer

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE

CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE CHRISTINE BERGLAND DIREKTØR FOR DIREKTORATET E-HELSE ET ENKLERE HELSE-NORGE Et enklere helse-norge 1. Juni 2016 Christine Bergland Direktør Etablering av direktoratet for e-helse Bakgrunn Helsesektoren

Detaljer

IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren

IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Publikasjonens tittel: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Utgitt: 15.11.2017 Publikasjonsnummer: IE-1010 Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt:

Detaljer

Olav Valen Slåttebrekk (stedfortreder, Helsedirektoratet) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Joakim Lystad (HOD) Bjørn Astad (HOD, sak 1-4)

Olav Valen Slåttebrekk (stedfortreder, Helsedirektoratet) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Joakim Lystad (HOD) Bjørn Astad (HOD, sak 1-4) Møte i Nasjonalt e-helsestyre og SG Forprosjekt én innbygger én journal Møte 1/2016 Dato 11.-12. februar 2016 (møtet ble gjennomført i sin helhet 11.februar 2016) Tid 12:00 13:00 Sted Soria Moria Hotell,

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2018 Dato 14. mars 2018 Tid Kl. 10.00-16.00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Christine Bergland (Direktoratet

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 7/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Formål for NUIT og NUFA Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 12.02.2016 8/16 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland Roar Olsen Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Forslag til vedtak

Detaljer

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016

Nasjonal styringsmodell for e-helse. Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Nasjonal styringsmodell for e-helse Nasjonalt møte for EPJ-leverandører, 10. mars 2016 Et enklere helse-norge Pådriver for gode e-helseløsninger To roller: Myndighet Leverandør Nasjonalt e-helsestyre 3

Detaljer

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder Lyngdal 1. november 2017 Christine Bergland Kort status fra det nasjonale programmet Det går absolutt riktig vei og Agderkommunene er med på en meget god måte!

Detaljer

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi i Norge. Ole Bryøen 12. oktober 2017

Nasjonal e-helsestrategi i Norge. Ole Bryøen 12. oktober 2017 Nasjonal e-helsestrategi i Norge Ole Bryøen 12. oktober 2017 Helsepolitiske mål angir et samlet digitalt ambisjonsnivå Tverrsektorielle mål Utvikling av helse- og omsorgstjenesten Kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD)

Observatører Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Tor Eid (HOD) Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2017 Dato 13.september 2017 Tid Kl. 10.00-16.00 Sted Radisson Blu Airport, Gardermoen Medlemmer Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse

Detaljer

15. januar Christine Bergland

15. januar Christine Bergland "Hvordan arbeider vi med å styrke digital samhandling på dagens plattformer, og hva blir det konkrete resultatet av arbeidet med En innbygger en journal". 15. januar 2018 Christine Bergland Utfordringene

Detaljer

En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste En innbygger en journal og helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste 21.03.2019 Ålesund Heidi Slagsvold Spesialrådgiver, e-helse Strategisk IKT og digitalisering «En

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 består av tre dokumenter: Side 2 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur

Detaljer

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør

Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Nasjonal styringsmodell og e-helsestrategi 2017-2022 Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Nasjonal styringsmodell Nasjonal styringsmodell for e-helse og overordnede myndighet og roller Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester

Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester NSH Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester 13. desember 2018 Idunn Løvseth Kavlie Én innbygger

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Referat fra møte i NUIT Møte 1/2017 Dato 8. mars 2017 Tid 10:00 15:00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Oslo Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Bjørn Nilsen

Detaljer

Sak Tema Sakstype 1/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden.

Sak Tema Sakstype 1/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Møte i NUIT Møte 1/2016 Dato 3.mars 2016 Tid 10:00 15:00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Oslo Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF)

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi Felles utfordringer, felles løsninger

Nasjonal e-helsestrategi Felles utfordringer, felles løsninger Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Felles utfordringer, felles løsninger Karl Vestli, Divisjonsdirektør Strategi 18. april 2018 Felles utfordringer krever felles løsninger vi har ikke råd til å la være

Detaljer

Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste - status etter KS1-rapport Nasjonalt e-helsestyre 15. februar 2019 Ekstern kvalitetssikrer har levert

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1. Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 1 «Én innbygger én journal»

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING

PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING Vedlegg 4A PROSJEKTMANDAT FOR ETABLERING AV NASJONAL ARKITEKTURSTYRING Saksnummer i 360: Versjonsnummer: 1.00 Godkjent dato: Godkjent av virksomhetsleder: Utarbeidet av: 15.03.2017 Inga Nordberg Hans Löwe

Detaljer

Om Direktoratet for e-helse

Om Direktoratet for e-helse Om Direktoratet for e-helse ET ENKLERE HELSE-NORGE Vis film Hovedmål Digitalisere for å øke kvaliteten og pasientsikkerheten Forbedre og forenkle helsehverdagen, for alle. Bakgrunn Helsesektoren består

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017 2022 E-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren Oppdatert 2019 Nasjonal e-helsestrategi 2017 2022 er helse- og omsorgssektorens felles strategi for IKT og digitalisering

Detaljer

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning

Statlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Referat fra møte i NUIT Møte 3/2017 Dato 22. november Tid 10:00 15.00 Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse)

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Møte 2/2017 Dato 31. mai Tid 10:00 15.00 Sted Referat fra møte i NUIT Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e- helse)

Detaljer

E-helse - på kort og lang sikt

E-helse - på kort og lang sikt E-helse - på kort og lang sikt Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Alnabru, 12.10.2015 Norge var tidlig ute med digitalisering i helse- og omsorgssektoren Siden 2010 er viktige nasjonale fora

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 1/2017 Dato 15. - 16. mars 2017 Tid 15.mars kl. 12:45 16.mars kl. 11:30 Sted Scandic Hell, Trondheim Medlemmer Tilstede Ikke tilstede Observatører Direktoratet

Detaljer

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode

Strategi for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor. Strategiperiode Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet for nasjonale felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor periode 2016-2018 Versjon 1.0 17.11.15 for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 5/2018 Dato 22. juni 2018 Tid Kl. 10:00-16:00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Observatører Direktoratet for

Detaljer

«Direktoratet for e-helse informerer om hvordan de jobber internt med forberedelse og forankring inn mot eksterne fora»

«Direktoratet for e-helse informerer om hvordan de jobber internt med forberedelse og forankring inn mot eksterne fora» «Direktoratet for e-helse informerer om hvordan de jobber internt med forberedelse og forankring inn mot eksterne fora» Styringsmodellen for e-helse og prosessene i samarbeidet med hele helse- og omsorgssektoren

Detaljer

Referat fra møte 22.oktober 2015.

Referat fra møte 22.oktober 2015. Referat fra møte 22.oktober 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 22.oktober 2015 kl. 10.00 14.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Møte 6/18 29. August 2018 Direktoratet for e-helse Sak 32/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Nasjonalt e-helsestyre 29. august 2018 Forslag til vedtak Nasjonalt e-helsestyre

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Møte 1/2018 Dato 14. februar Tid 10:00 15.00 Sted Referat fra møte i NUIT Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-

Detaljer

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Økt velstand, høyere levealder og digitalisering av samfunnet er med på å endre norsk helsevesen. Livskvalitet er ikke bare knyttet til god helse eller til graden av

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2019 Dato 19. juni 2019 Tid Kl Radisson Blu Gardermoen Medlemmer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2019 Dato 19. juni 2019 Tid Kl Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 3/2019 Dato 19. juni 2019 Tid Kl. 10.00 14.30 Sted Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Observatører Direktoratet for e-helse Herlof

Detaljer

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/

Detaljer

«Én innbygger en journal»

«Én innbygger en journal» «Én innbygger en journal» Hvorfor framtidens journalløsninger? Vil bidra til å redusere unødig lidelse og død! Feilmedisinering Økt behov for helsetjenester som følge av eldrebølgen! Fra 70 000 til 120

Detaljer

Møte på Nasjonal arena for samhandling med fag- og interesseorganisasjoner

Møte på Nasjonal arena for samhandling med fag- og interesseorganisasjoner Saksunderlag Til Dato 20.04.2018 Type Møte på Nasjonal arena for samhandling med fag- og interesseorganisasjoner Orienteringssak Strategiprosess og strategisk gap-analyse Hensikt med saken Orientering

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 12.02.2016 9/16 Beslutning Fra Saksbehandler Christine Bergland Bodil Rabben Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger og oppstart av pilot for

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Inga Nordberg Karl Vestli Bodil Rabben Marianne Bårtvedt van Os (sak 12/19) Direktoratet for e-helse

Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Inga Nordberg Karl Vestli Bodil Rabben Marianne Bårtvedt van Os (sak 12/19) Direktoratet for e-helse Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2019 Dato 22.mars 2019 Tid Kl. 10.00 15.00 Sted Radisson Blu Gardermoen Medlemmer Til stede Ikke til stede Herlof Nilssen (Helse Vest RHF) Stig Slørdahl

Detaljer

Én innbygger én journal» og status for e-helse

Én innbygger én journal» og status for e-helse Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell

Detaljer

Tillegg til tildelingsbrev nr 4 - Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører

Tillegg til tildelingsbrev nr 4 - Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører v4-29.07.2015 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: 17/1131 Vår ref.: 16/1114-19

Detaljer

Hva mener KS om digitalisering? KS` interessepolitiske posisjoner i digitaliseringsarbeidet

Hva mener KS om digitalisering? KS` interessepolitiske posisjoner i digitaliseringsarbeidet Hva mener KS om digitalisering? KS` interessepolitiske posisjoner i digitaliseringsarbeidet 2017 2020 1 Innledning Som samfunn står vi overfor en rekke utfordringer som krever nye svar. Vi bare aner konturene

Detaljer

Referat fra møte i NUIT

Referat fra møte i NUIT Referat fra møte i NUIT Møte 2/2018 Dato 30.05 2018 Tid 10:00 15.00 Sted Medlemmer Til stede Ikke til stede Øvrige Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom

Detaljer

Standardisering, utfordrende og nødvendig

Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet

Detaljer

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health informatics @ NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital Conflicts of interests Nothing to declare Emne e-helse

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 5. april 2017 Direktoratet for e-helse

Produktstyre e-helsestandarder. 5. april 2017 Direktoratet for e-helse Produktstyre e-helsestandarder 5. april 2017 Direktoratet for e-helse Agenda Sak Tema Sakstype 1/17 Mandatet for dette produktstyret Orientering 2/17 Etablering av strategi for e-helsestandarder Orientering

Detaljer

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25.

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25. Møte i NUIT Møte 2/2016 Dato 25.-26.mai 2016 Tid 10:00 25.mai 15:00 26.mai Sted Olavsgaard hotell Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF) Thomas Bagley

Detaljer

Møte i Nasjonalt e-helsestyre

Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2019 Dato 12. september 2019 Tid Kl. 10:40 13:30 Sted Medlemmer Observatører Møte i Nasjonalt e-helsestyre Scandic Ørnen, Bergen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo,

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo, Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet Steffen Sutorius Direktør Oslo, 06.12.2017 Innhold Status prioriterte tiltak i digitaliseringsstrategien

Detaljer

Møte i Nasjonalt e-helsestyre

Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 6/2018 Dato 29. aug 2018 Tid Kl. 10.00-13.30 Sted Medlemmer Observatører Møte i Nasjonalt e-helsestyre Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018 Én innbygger én journal Nasjonalt veikart Romsdal Regionråd 18. oktober 2018 Helse- og omsorgssektoren - organisering og nøkkeltall ORGANISERING TJENESTER 3 700 000 Innbyggere i kontakt med fastlege FASTLEGER

Detaljer

Referat fra møte 26.mars 2015.

Referat fra møte 26.mars 2015. Referat fra møte 26.mars 2015. Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 26.mars 2015 kl. 12.00-15.00, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Lars Bjørgan Schrøder Kommunal-

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Møte i Nasjonalt e-helsestyre

Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 5/2017 Dato 11.desember 2017 Tid Kl. 10.00-16.00 Sted Medlemmer Møte i Nasjonalt e-helsestyre Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus

Detaljer

Referat fra møte 5.mars 2015.

Referat fra møte 5.mars 2015. Referat fra møte 5.mars 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 5.mars 2015 kl. 10.00-15.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder

Produktstyre e-helsestandarder Produktstyre e-helsestandarder Møte 1/2017 Dato 5. april Tid 13:30-14:00 Sted Medlemmer Direktoratet for e-helse Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Anne Bjørlykke (Helse

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre

Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 7/2018 Dato 12. sept 2018 Tid Kl. 09.30-14.00 Sted Nordlandssykehuset, Bodø Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 60/16 Helseplattformen Nasjonal forankring Saksbehandler Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Stig Slørdahl Saksmappe 16/291 Dato for styremøte 27. juni 2016 Forslag til vedtak:

Detaljer

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor

Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Styring og samordning av IKT i offentlig sektor Hvor langt er det ønskelig å gå? Senter for rettsinformatikk, 15. september 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Difi pådriver

Detaljer

Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Trine Storhaug (Helse Sør-Øst RHF)

Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst RHF) Trine Storhaug (Helse Sør-Øst RHF) Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 4/2018 Dato 10.12.2018 Tid 1230-1400 Sted Til stede Ikke til stede Øvrige til stede Oslo Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Anne Bjørlykke (Helse Vest

Detaljer

Referat fra møte 23.juni 2015.

Referat fra møte 23.juni 2015. Referat fra møte 23.juni 2015. Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Tirsdag 23.juni 2015 kl. 12.00-15.00, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Jan Hjelle Kommunal- og

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 3/2017. Dato Tid Sted. Direktoratet for e-helse.

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 3/2017. Dato Tid Sted. Direktoratet for e-helse. Møtereferat Produktstyre e-helsestandarder Møte 3/2017 Dato 23.10.2017 Tid 12.00 13.00 Sted Til stede Direktoratet for e-helse Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse) Ulf E W Sigurdsen (Helse Sør-Øst

Detaljer

Møte i Nasjonalt e-helsestyre

Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 8/2018 Dato 6.desember 2018 Tid Kl. 10.00-15.00 Sted Medlemmer Observatører Møte i Nasjonalt e-helsestyre Radisson Blu Gardermoen Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Cathrine Lofthus (Helse

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018 SAK NR 35-2018 Innspill til oppdragsdokument 2019 Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 14. juni 2017 Produktstyre e-helsestandarder 14. juni 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 4/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 5/17 Oppsummering eksisterende meldingsstandarder - Drøfting prioritering

Detaljer

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering

Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Difis og Skates bidrag til mer, bedre og samordnet digitalisering Partnerforums vårkonferanse 3. juni 2016 Birgitte Egset Fagdirektør, avdeling digital forvaltning, Difi Digital agenda Stortingsmeldingen

Detaljer

Vedlegg: Illustrasjoner Sak 2-18 Samkjøring av Difis tverrgående digitaliseringsstrategi og Skates veikartarbeid

Vedlegg: Illustrasjoner Sak 2-18 Samkjøring av Difis tverrgående digitaliseringsstrategi og Skates veikartarbeid Vedlegg: Illustrasjoner Sak 2-18 Samkjøring av Difis tverrgående digitaliseringsstrategi og Skates veikartarbeid Steffen Sutorius Direktør Oslo, 21.3.2018 Regjeringens planlagte strategi og Difis tverrgående

Detaljer

Én innbygger én journal

Én innbygger én journal Én innbygger én journal Seniorrådgiver Kirsten Petersen, avdeling e-helse. Desember 2013 Det overordnede utfordringsbildet er kjent Hovedutfordringer beskrevet i Meld. St. 9 Papir med strøm dagens løsning

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Oppdragsbrev 2017: HOD og Helse Nord RHF

Oppdragsbrev 2017: HOD og Helse Nord RHF SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Oppdragsbrev 2017: HOD og Helse Nord RHF Saksnummer 4/2017 Avsender Senterleder Møtedato 23.03.2017 Bakgrunn for saken Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE), underlagt Helse

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 3/18 24.04.2018 16/18 Orientering Fra Saksbehandler Christine Bergland NEO-programmet Etablering av ny tjenesteleverandør Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Dokumentasjonskonferansen 23-24 april 2018, Tromsø. Ruthie Berg Én innbygger én journal og mål definert av stortingsmelding

Detaljer

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk

Visjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always

Detaljer

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal ehelse 2018 Christina L. Johannessen Ruthie Berg Én innbygger én journal og mål definert av stortingsmelding 9 (2012 2013)

Detaljer

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING

AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet

Detaljer

Produktstyre e-helsestandarder. 23. oktober 2017

Produktstyre e-helsestandarder. 23. oktober 2017 Produktstyre e-helsestandarder 23. oktober 2017 Agenda Sak Tema Sakstype 6/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 7/17 Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Orientering 8/17 Status Henvisning

Detaljer