Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Line Richardsen (KS) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Kari Støfringsdal (Flora kommune)

Transkript

1 Møte i NUIT Møte 3/2017 Dato 22.november 2017 Tid 10: Sted Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF) Bård Seiersnes (Helse Sør-Øst RHF) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Line Richardsen (KS) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Kari Støfringsdal (Flora kommune) Observatør Jan-Arild Lyngstad (Helsedirektoratet) Wenche P. Dehli (Kristiansand kommune) Anita Schumacher (Helse Sør-Øst RHF) Egil Johannesen (Fastlegerepresentant ) Tor Eid (HOD) Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Endre Sandvik (Oslo kommune) Halvar F. Bergby (Kreftforeningen) Marit E. Larssen (Giske kommune) Gisle Fauskanger (Nasjonal IKT) Sak Tema Sakstype (min) 22/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden samt godkjenning av Godkjenning referat fra /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering 24/17 Veikart for realisering av Én innbygger én journal Drøfting 25/17 Etablering av nasjonal arkitekturstyring Drøfting 26/17 Nasjonal e-helseportefølje 2018 Tilslutning 27/17 Helsedataprogrammet Orientering 28/17 Orientering fra sektoren Orientering 29/17 Eventuelt Sak Tema Sakstype 22/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden samt godkjenning av Godkjenning referat fra Forslag til vedtak: NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet Vedlegg 1: Referat fra NUITmøte /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering Direktoratet for e-helse orienterer om status for nasjonalt e- helsearbeid: Ny leder av produktstyret til helsenorge Modernisering av folkeregisteret EUs personvernforordning GDPR Prosess for forvaltning av nasjonal strategi og handlingsplan Informasjon om rapporter som skal leveres til HOD: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak Informasjonssikkerhet ved bruk av private underleverandører Forslag til vedtak: NUIT tar sakene til orientering. side 1 Vedlegg 2: Nye krav under EUs personvernforordning - GDPR Vedlegg 3: Prosess for forvaltning av nasjonal strategi og handlingsplan Vedlegg 4: Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører

2 24/17 Veikart for realisering av Én innbygger én journal Drøfting Hensikten med saken er å orientere NUIT om status og planlagte aktiviteter knyttet til arbeidet med målbilde og veikart, og få innspill på foreløpige vurderinger. Saken er drøftet med Nasjonalt e-helsestyre 25.10, og skal drøftes med prosjektstyret Forslag til vedtak: NUIT ber prosjektet om å ta med innspill i det videre arbeidet. Vedlegg 5: Veikart for realisering av Én innbygger én journal. 25/17 Etablering av nasjonal arkitekturstyring Drøfting Hensikt med saken er å orientere NUIT om etablering av nasjonal arkitekturstyring og tilhørende styringsgrunnlag. Prosjektet ønsker å få innspill fra NUIT til hvordan arkitekturstyring kan inngå i de ulike prosessene. Vedlegg 6: Etablering av nasjonal arkitekturstyring Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber prosjektet ta med seg innspill i det videre arbeidet. 26/17 Nasjonal e-helseportefølje Tilslutning Hensikten med saken er at NUIT vedtar innstilling til Nasjonal e- helseportefølje 2018 som legges frem for tilslutning i Nasjonalt e- helsestyre. Det vil i møtet gis en nærmere presentasjon av legemiddelområdet, spesielt knyttet til realisering av pasientens legemiddelliste, samt å tydeliggjøre konsekvenser av uavklart finansiering. Vedlegg 7 Nasjonal e- helseportefølje 2018 Vedlegg 7A: Oversikt - Nasjonal e- helseportefølje 2018 side 2 Vedlegg 7B: Samlet rapportering alle aktører (egen fil) Forslag til vedtak: NUIT vedtar innstilling til Nasjonal e-helseportefølje Det gjenstår flere avklaringer knyttet til finansiering av flere av tiltakene. Dette kan gi en endring i prioriteringen. 27/17 Helsedataprogrammet Orientering Hensikten med saken er å orientere NUIT om bakgrunn og pågående arbeid i Helsedataprogrammet. Vedlegg 8: Helsedataprogrammet Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 28/17 Orientering fra sektoren Orientering RHF-ene rapporterer om deres to rapporter til HOD: «Felles plan for utvikling av nye tjenester og løsninger» og «Felles plan for neste generasjon PAS/EPJ for Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF» Kreftforeningens viser filmen «Holly» KS informerer om finansieringsfond i kommunesektoren Vedlegg 9: RHF-enes felles plan for utvikling av nye tjenester og løsninger Vedlegg 9A: RHF-enes felles plan

3 for neste generasjon PAS/EPJ Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering. 29/17 Eventuelt Orientering Vedlegg 1: Referat fra NUIT-møte Vedlegg 2: Nye krav under EUs personvernforordning - GDPR Vedlegg 3: Prosess for forvaltning av nasjonal strategi og handlingsplan Vedlegg 4: Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører Vedlegg 5: Veikart for realisering av Én innbygger én journal Vedlegg 6: Etablering av nasjonal arkitekturstyring Vedlegg 7: Nasjonal e-helseportefølje 2018 Vedlegg 7A: Oversikt - Nasjonal e-helseportefølje 2018 Vedlegg 7B: Samlet rapportering alle aktører (egen fil) Vedlegg 8: Helsedataprogrammet Vedlegg 9: RHF-enes felles plan for utvikling av nye tjenester og løsninger Vedlegg 9A: RHF-enes felles plan for neste generasjon PAS/EPJ side 3

4 Møte 2/2017 Dato 31. mai Tid 10: Sted Referat fra møte i NUIT Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1 Skøyen, Oslo Møterom 4117 Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e- helse) Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF) Per Olav Skjesol (Helse Midt-Norge RHF) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Jan-Arild Lyngstad (Helsedirektoratet) Morten Laudal (Fastlegerepresentant) side 1 Erik Hansen (Helse Vest RHF) Line Richardsen (KS) Kari Støfringsdal (Flora kommune) Halvar F. Bergby (Kreftforeningen) Bård Seiersnes (Helse Sør-Øst RHF) Anita Schumacher (Helse Sør-Øst RHF) Wenche P. Dehli (Kristiansand kommune) Ikke tilstede Endre Sandvik (Oslo kommune) Marit E. Larssen (Giske kommune) Øvrige Håkon Grimstad (Norsk Helsenett SF) Anette Jacobsen (Helsedirektoratet) Finn Gjerull Rygh (Oslo Economics) Nina Bjørlykke (Nasjonal IKT) Stein Schatvet (Oslo kommune) Direktoratet for e-helse Inga Nordberg Hilde Lyngstad Bodil Rabben Camilla Smaadal Frank Gander Christian Mjaanes Are Muri Vidar Mikkelsen Kristin Bang Lene Skjervheim Pernille Skogseth Jarle Øvretveit Strømmen Sak Tema Sakstype (min) 13/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra /17 Orientering fra Direktoratet for e-hele Orientering 15/17 Produktstrategier: Orientering Kjernejournal, e-resept, Helsenorge og grunndata 16/17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting 17/17 Finansieringsmodeller Drøfting 18/17 Tilleggsoppdrag fra HOD til Direktoratet for e-helse: Drøfting IKT organisering i helse- og omsorgssektoren 19/17 Evaluering av Produktstyret til Helsenorge Drøfting 20/17 Orientering fra sektoren Orientering 21/17 Eventuelt Sak Tema Sakstype 13/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra Ingen kommentar til innkalling og dagsorden. Det ble kommentert at setningen «Det har man i stor grad lykkes med» bør strykes fra referatet fra under sak 3/17 i avsnitt 2. Vedtak: NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet /17 Orientering fra Direktoratet for e-helse Orientering

5 Christine Bergland, Direktoratet for e-helse, orienterte om status for nasjonalt e-helsearbeid. Nasjonal e-helsestrategi: Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet i mars Det er viktig at sektoren kommuniserer og benytter strategien i eget arbeid. Strategien skal revideres hvert år i samarbeid med sektoren. Nasjonal arkitekturstyring: Med bakgrunn i e-helsestrategien er det etablert et nasjonalt arkitekturstyringsprosjekt med fire delprosjekter. Et resultat av prosjektet er at prosjektet «Elektronisk helsekort for gravide» er satt på vent frem til veikartet fra arkitekturstyringsprosjektet er klart høsten Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra HOD å gjennomføre et arbeid på informasjonssikkerhet. Direktoratet er i dialog med HOD om å konkretisere oppdraget. Det ble kommentert at det er viktig å ikke la informasjonssikkerhet bli et helsesektorproblem ettersom dette er relevant for alle bransjer. Videre ble det kommentert at dette må ses i sammenheng med Normen og ny personvernsforordning. Det kom også innspill på at det er ønskelig at dette ses opp i mot «Én innbygger én journal» (EIEJ). Finansiering: Nye finansieringsmodeller vil ikke være virksomme for 2018, men det jobbes for få dette til for Man jobber nå i ulike kanaler for å sikre finansiering for Én innbygger én journal: Det jobbes nå med finansieringsmodeller i et eget spor, og finansieringsmodeller i kommunal sektor er meget krevende. Det er blitt holdt fire gode oppstartsmøter med kommunene på dette, og det er en kontinuerlig prosess knyttet til beslutninger rundt kommunal løsning. Helsedataprogrammet: Direktoratet for e-helse har inngått et samarbeid med Forskningsrådet om nasjonal helseanalyseplattform for å kunne utnytte registrene bedre. Vedtak: NUIT tar saken til orientering. 15/17 Produktstrategier: Kjernejournal, e-resept, Helsenorge og grunndata Bodil Rabben og Hilde Lyngstad, Direktoratet for e-helse, orienterte om produktstrategi for e-resept, kjernejournal, Helsenorge og grunndata. Orientering side 2

6 Generelle innspill: Det ble stilt spørsmål til hvor man står i prosessen rundt produktstrategiene, og hvor disse vedtas. Direktoratet for e-helse orienterte om at de er besluttet internt. Det ble kommentert at dersom dette kun skulle være en orienteringssak for NUIT, burde man tydeliggjøre hva som er hensikten med NUIT og hva som er utvalgets mandat. NUIT ønsker å bidra til beslutninger, og ikke kun være en referansegruppe som blir orientert. NUIT uttrykte støtte til den strategiske retningen i produktstrategiene, men kommenterte at det hadde vært ønskelig at de i større grad tok utgangspunkt i pasienten og synliggjør gevinster på en bedre måte. E-resept og kjernejournal: Det ble kommentert at det er viktig å se prosjekter knyttet til legemiddelfeltet i sammenheng. Det ble videre svart ut at dette er ivaretatt gjennom pasientens legemiddelliste med oversikt over avhengigheter til andre prosjekter og tiltak innenfor området. Det ble stilt spørsmål til om tiltakene, f.eks for å sikre kvalitet, er beskrevet på et mer detaljert nivå som kan kommuniseres ut mot klinikere. Direktoratet for e-helse orienterte om at det håndteres i prosjekter, f.eks «Kvalitet i e-resept». Helsenorge: Det ble uttrykt bekymring rundt om satsningene rundt Helsenorge og velferdsteknologi ikke sees godt nok i sammenheng. Det ble stilt spørsmål til hvordan Helsenorge skal forholde seg til valg av leverandør og deres tilbud innen innbyggertjenester i Helseplattformen. Direktoratet for e-helse svarte at dette arbeides det med i nasjonale særtema. Det ble til slutt kommentert at strategiske vurderinger fra Direktoratet for e-helse må ta pasientmobilitet inn over seg. Dette ivaretas gjennom produktstrategiens beskrivelse av basistjenester som skal være tilgjengelig for alle innbyggere på Helsenorge. Grunndata: Det kom ingen spesifikke kommentarer eller innspill til grunndata. Vedtak: NUIT tar produktstrategi for e-resept, kjernejournal, Helsenorge og grunndata til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 16/17 Nasjonal e-helseportefølje Drøfting Kristin Bang og Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om status for 2017-porteføljen og ønsket å drøfte følgende punkter: side 3

7 Hvilke prosjekter og programmer er avhengig av nasjonal innsats og bør derfor inkluderes i den nasjonale e- helseporteføljen Prosess for å lande prioritering for 2018, inkludert hvordan øke kvalitet på analysene som legger grunnlag for prioriteringen, og kriterier for prioritering Kommentarer til 2017-porteføljen og gevinstrealisering: Nina Bjørlykke, Nasjonalt IKT, informerte om at prosjektet «Ny teknologi AMK» er stoppet pga. stor kompleksitet og høy risiko. Det kom innspill på at gode kost-/nyttevurderinger er nødvendig for å sikre riktig prioritering av IT-prosjekter. Disse må inkludere kostnadene i realiseringsfasen og drift og forvaltning. Angående gevinstrealisering kom det innspill på at Velferdsteknologiprogrammet har fokusert på gevinstrealisering helt fra starten av, og metodikken derfra bør kunne gjenbrukes. Kommentarer til prioritering for 2018: Det kom innspill på at det er ønskelig med en presentasjon med hovedformål med nye prosjekter, samt avhengigheter, grensesnitt og sammenhenger mellom prosjekter. Det ble kommentert at prosjektet «En vei inn» (Helsedirektoratet) savnes her ettersom det gjennomføres en høringsrunde på dette i sektoren nå. Det avklares videre at dette prosjektet vil bli meldt inn når høringen er ferdigstilt og prosessen videre er avklart. Det kom innspill på at finansieringen til Velferdsteknologiprogrammet bør økes betraktelig. Det ble kommentert at også virksomhetenes ledelse bør ta ansvar for å gjøre prioriteringer, og at dette ikke kun kan skje på nasjonalt nivå. Det kom innspill på at pasientenes legemiddelliste er det viktigste tiltaket og det bør gjøres i fellesskap. Det ble kommentert at det er utfordrende når de finansielle rammene ikke er kjent når man prioriterer. Samtidig ble det kommentert at rammen er i stor grad kjent og at det viktigste er å vurdere risiko og kost/nytte. Det ble kommentert at det er svært mye som skjer i parallelle, og at dette kan svekke gjennomføringsevnen. Direktoratet for e-helse kommenterte at det er ønskelig å til neste år oppsummere hvor langt man har kommet i realiseringen av strategien. side 4

8 Vedtak: NUIT stiller seg bak foreslått prosess for prioritering av nasjonal e-helseportefølje for NUIT tar for øvrig saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 17/17 Finansieringsmodeller Drøfting Finn Gjerull Rygh, Oslo Economics, orienterte om finansieringsmodeller. Direktoratet for e-helse ønsket drøfting av fordeler og ulemper ved en generell finansieringsmodell for forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader for kjerneløsninger. Det ble kommentert at det er grunn til å tenke at egenfinansiering er det beste alternativet av to grunner: 1) pengene kommer uansett fra staten, og 2) brukerfinansiering gjør ikke nødvendigvis aktørene til mer krevende kunder. Det kom innspill på at en bør finne virksomheter som kan lånefinansiere for å ta puklene, og benytte brukerfinansiering for bruk av disse. Utfordringen er at det er vanskelig å få brukerfinansiering up-front. Videre ble det kommentert at dersom man skal gjøre dette må det være fordi brukersiden påvirker volum og dermed kost. Det ble kommentert at det er vanskelig å se begrunnelsen for dette, og det kan føre med seg byråkrati og mindre nytte. Vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 18/17 Tilleggsoppdrag fra HOD til Direktoratet for e-helse: IKT organisering i helse- og omsorgssektoren Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om mottatt tilleggsoppdrag fra HOD om IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren. Hensikten med saken var å orientere om innretning og starte en drøfting om foreløpige vurderinger med NUIT. Drøfting Inga Nordberg, Direktoratet for e-helse, orienterte om deloppdraget «Myndighetsrollen». Drøfting av myndighetsrollen: Det ble kommentert at det blir viktig å rydde i de to rollene; myndighetsrollen og leverandørrollen. Myndighetsrolleposisjonen man ønsker å ta i fremtiden vil kreve mye mer enn posisjonen man har i dag. Det ble uttrykt enighet rundt at det er krevende å besitte begge rollene samtidig. Det ble kommentert at det er viktig å se på områder som kan overlappe med andre myndighetsorgan, f.eks innen helsefaglig standardisering. Videre ble det kommentert at hensikten med oppdraget oppfattes å være at man ønsker en mer helhetlig vurdering av alle aktører innen IKT i sektoren, og at dette kan være starten på side 5

9 større endringer. Det ble kommentert at troverdighet og omdømme er viktig dersom man skal evne å styre, og ressursene må brukes riktig. Videre ble det kommentert at en bør tenke på risiko, og at det blant fastlegene er større tro på små skritt enn på større prosjekter grunnet risiko. Det kom innspill på at grunnmuren er det aller viktigste, og mindre kontroversiell siden den ikke går inn i virksomhetenes ansvarsområder. Det kan derfor være et bra sted å starte. Christian Mjaanes, Direktoratet for e-helse, orienterte om underoppdraget som omhandler leverandørrollen og leverandørmodeller. Drøfting av leverandørrollen og leverandørmodeller: Kjennetegn ved og kategorisering av nasjonale løsninger: Det ble kommentert at det er virkeflaten og ikke kategorien som avgjør om det er en nasjonal løsning eller ikke. Det ble kommentert at Helseanalyseplattformene er en type nasjonal løsning, men registrene har forskjellige typer formål og er ikke nødvendigvis nasjonale løsninger. Det ble kommentert at kommunene må forholde seg til nasjonale felleskomponenter, og at prinsippene knyttet til disse f.eks fra Digital Agenda bør vurderes. Videre ble det kommentert at felleskomponenter, metadata og masterdata bl.a. kan være nasjonale løsninger. Det ble kommentert at listen over nasjonale løsninger ikke vil være statisk. Den vil være dynamisk ettersom det som starter som lokale løsninger kan vokse seg til å bli nasjonale fellesløsninger. Nasjonal tjenesteleverandørs primære oppgaver: Det kom innspill på at klammen på foilen som beskriver roller og oppgaver bør flyttes litt mot høyre hvilket vil si at den bør bevege seg mer inn i oppgaver knyttet til realisering. Videre kom det innspill på at arkitekturstyring derimot bør være en del av myndighetsrollen, og dermed ligge utenfor klammen. Organisering av en nasjonal tjenesteleverandør: Det kom innspill på at det å være i posisjon til å skaffe finansiering bør være et viktig premiss for organisering. Det kom også innspill på at RHF/HF i realiteten har større nærhet til statsforvaltningen enn statsforetak. Leveranseoppgaver som vil kunne bero i den sentrale forvaltningen: Det ble kommentert at det virker rimelig at noe vil kunne bero i den sentrale forvaltningen i Norge. Det ble også kommentert at det private markedet også må kunne utnyttes inn i dette arbeidet. Modellen bør legge til rette for dette. Det ble videre side 6

10 kommentert at det savnes refleksjoner rundt anskaffelsesregelverk. Are Muri, Direktoratet for e-helse, orienterte om vurderinger fra prosjekt EIEJ. Vedtak: NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med seg innspill i det videre arbeidet. 19/17 Evaluering av produktstyret til Helsenorge Drøfting Bodil Rabben, Direktoratet for e-helse, orienterte om evalueringen av Produktstyret for Helsenorge og ønsket å få innspill til bevarings- og forbedringspunkter. Det ble stilt spørsmål om produktstyrene egentlig bør jobbe med finansiering eller om dette heller bør løftes til NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Det ble kommentert at man opplevde at evalueringen som ble lagt frem i møtet ikke var gjort i forhold til mandatet som foreligger. Vedtak: NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Det anbefales at Produktstyret for Helsenorge fortsetter som før. 20/17 Orientering fra sektoren: Orientering fra KS om sentral styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering Line Richardsen, KS, orienterte om sentralt styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering. Orientering Det arbeides med å etablere en finansieringsmekanisme som gjelder felles kommunale digitaliseringsprosjekter. Pengene settes i en «fondslignenede» ordning som brukes på prosjekter som KommIT-rådet prioriterer. Kriteriene for å bruke av «fondet» er at midlene skal dekke IKT-utvikling på kommunesiden som er av nasjonal betydning. Det er også en forutsetning at kommunene selv bidrar med midler, og at midler føres tilbake i fondet når kommunene tar løsninger i bruk. Vedtak: NUIT tar saken til orientering. 21/17 Eventuelt Ingen saker til eventuelt. side 7

11 Vedlegg 2 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Orienteringssak Fra Saksbehandler Direktoratet for e-helse Birgitte Egset Orientering om nye krav under EUs personvernforordning (GDPR) Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering Hensikt med saken Direktoratet for e-helse orienterer om nye krav under EUs nye personvernforordning General Data Protection Regulation (GDPR). Bakgrunn Direktoratet for e-helse har etablert prosjektet «Forberedelse for innføring av EUs personvernforordning (GDPR)». Prosjektet har bakgrunn i et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å gjøre nødvendige forberedelser for innføring av EUs personvernforordning i 2018, herunder vurdere nødvendige tiltak i egen virksomhet og for sektoren for øvrig. Prosjektet har aktiviteter i 3 spor: 1. Internt kartlegging og ev. tilpasning av behandling av personopplysninger i de nasjonale e- helseløsningene og i direktoratet for øvrig 2. Normen avklare Normens rolle som rettskilde og bruk av den som et virkemiddel for å bidra til etterlevelse av forordningen 3. Informasjonstiltak mot sektoren ved informasjon og veiledning bidra til at behandling av personopplysninger i helse- og omsorgssektoren er i samsvar med forordningen når den trer i kraft Gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett En forordning er en EU-lov som gjelder etter sin ordlyd direkte i EUs medlemsstater. Når forordningen er innlemmet i EØS-avtalen vil den også gjelde i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått at forordningen gjennomføres i norsk rett ved en henvisningsbestemmelse i en ny personopplysningslov. Forslag til nye personopplysningslov har nylig vært på høring. Den nye loven og forordningen vil erstatte nåværende personopplysningslov og tilhørende forskrifter. Den nye personopplysningsloven inneholder generelle bestemmelser om behandling av personopplysninger, der forordningen pålegger eller åpner for nasjonale regler. Sektorspesifikke regler skal fortsatt gis i særlovgivningen. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med tilpasninger i helselovgivningen som følge av forordningen.

12 Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på at den nye personopplysningsloven skal tre i kraft i Norge 25. mai 2018, det vil si til samme tid som forordningen begynner å gjelde i EU. Dette forutsetter at forordningen formelt er innlemmet i EØS-avtalen, og at Stortinget har samtykket til innlemmelsen. Til orientering vises det til Direktoratets høringsuttalelse til utkast til ny personopplysningslov, Nye krav under GDPR Behandling av personopplysninger var tidligere regulert i et EU-direktiv. Forordningsformen innebærer full harmonisering av personvernreglene i EU/EØS. Det er ett av formålene med forordningen å skape et felles regelverk for personvern i hele Europa. Det bidrar til å styrke europeiske borgeres rettigheter og gjør det samtidig enklere for leverandører å tilby sine løsninger i flere land. Det er også et formål med forordningen å styrke tilliten til digitale tjenester og dermed legge til rette for ytterligere digitalisering. Forordningen består av 99 artikler og 173 fortalepunkter, og inneholder både oppdaterte og nye regler. Grunnprinsippene som ble nedfelt i EUs personverndirektiv videreføres og det er tatt inn bestemmelser som klargjør flere rettigheter som er etablert gjennom europeisk rettspraksis. Mange av kravene til behandling av personopplysninger videreføres fra dagens regelverk og det innføres en del nye regler som alle som behandler personopplysninger må ta hensyn til. Blant de viktigste nye kravene er: 1. Styrking av den registrertes rettigheter Den registrerte får noen nye rettigheter, for eksempel retten til dataportabilitet. Det stilles også mer detaljerte krav til hvordan virksomhetene skal oppfylle den registrertes rettigheter. 2. Flere plikter for databehandlingsansvarlig og databehandler Databehandlingsansvarlig og databehandler har både selvstendige og felles plikter. 3. Strengere krav til samtykke Samtykkeskjema må være klart, konsist og ikke unødvendig forstyrrende for bruken av tjenesten. Inaktivitet/passivitet er ikke lovlig samtykke. 4. Krav til innebygd personvern og personvern som standardinnstilling Virksomheter som behandler personopplysninger må bygge personvern inn i løsningene. Det skal tas hensyn til personvern i alle utviklingsfaser av et system eller en løsning. Det minst personverninngripende alternativet skal brukes. 5. Krav til vurdering av personvernkonsekvenser Virksomheter som skal behandle personopplysninger som sannsynligvis vil utgjøre høy risiko for personers rettigheter, må utrede personvernkonsekvensene før behandlingen tar til. 6. Strengere krav til avvikshåndtering Alle avvik som skyldes brudd på personopplysningssikkerheten skal meldes til Datatilsynet. Det stilles krav til at avviksmeldingen skal leveres til Datatilsynet innen 72 timer. Dersom virksomheten ikke har full oversikt over avviket, kan de sende avviksmeldingen trinnvis. 7. Strengere sanksjoner Datatilsynet får mulighet til å ilegge vesentlig høyere overtredelsesgebyr (opp til EUR 20 million eller 4 % av global omsetning). Notat side 2 av 2

13 NUIT Vedlegg 3 Til Dato Saksnummer Type Møte /17 Orientering Fra Saksbehandler Direktoratet for e-helse Irene Olaussen Prosess for forvaltning av nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse ( ) Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse ta med innspill fra møtet i det videre arbeid. Hensikt med saken Direktoratet ønsker å orientere NUIT om utvikling og etablering av prosess for forvaltning av nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse ( ). Overordnet rammeverk for Strategiprosessen er illustrert i figuren under. Lagt ut i tid representerer dette rammeverket en årlig, gjentakende prosess for revidering av strategi og handlingsplan. Denne sykliske prosessen skal gi økt transparens rundt arbeidet med å utvikle og realisere nasjonal strategi for e-helse, og tydeliggjøre når og hvordan det er mulig for aktørene å påvirke revidering av strategi og handlingsplan.

14 Strategiprosessen skal bidra med et robust og velfundert kunnskapsgrunnlag for strategisk beslutningstaking. Årlig publikasjon av situasjonsbeskrivelser vil gi oversikt over strategisk måloppnåelse og identifisere kontekstuelle drivere og trender som kan danne grunnlag for revisjon. Strategiprosessen vil inngå i et produktivt samspill med de andre nasjonale prosessene porteføljestyring, forvaltning av nasjonale løsninger og arkitekturstyring. Strategiprosessen skal legge til rette for at utvalgene i den nasjonale styringsmodellen er aktivt involvert gjennom årshjulets ulike faser. Samlet sett skal dette bidra til at aktørene på e-helseområdet opplever nasjonal strategi for e- helse som aktuell, relevant og virkningsfull. Direktoratet ønsker å invitere NUIT til å drøfte rammeverket som blir presentert og gi innspill til operasjonalisering av dette. Spørsmål til videre drøfting: Tilfredsstiller prosessbeskrivelsens ulike faser utvalgets forventninger til involvering i strategiprosessen? Hvilke organisatoriske skjæringsflater bør etableres for å sikre at kompetansebase i sektoren utnyttes optimalt i utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for revidering av strategi og handlingsplan? o Kan NUIT kontaktene benyttes for å få tilgang til relevant informasjon? Bakgrunn I mars 2017 ble Nasjonal strategi og handlingsplan for e-helse ( ) overlevert Helse- og omsorgsdepartementet. Strategien skal legge til rette for at ambisjonene for Én innbygger én journal nås. Nasjonalt e-helse styre har gitt sin tilslutning til de overordnede føringene i strategien, som er utviklet i samarbeid med et bredt sett av sentrale aktører fra helse- og omsorgssektoren. På oppdrag fra HOD utarbeidet Helsedirektoratet i 2015 Rapporten «Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten». Her pekes det på at de nasjonale ambisjonene for e-helse gjennomgående har vært høye. Samtidig vises det til relativt lav måloppnåelse. I forbindelse med lansering av ny nasjonal strategi for e-helse er det derfor viktig med tiltak som kan bidra til en god og kontinuerlig oppfølging av strategien og tilhørende handlingsplan. På den bakgrunn ønsker Direktoratet nå å etablere en prosess for forvaltning av nasjonal e- helsestrategi og handlingsplan ( ) - Strategiprosessen. Innkomne innspill fra NUFA Strategiprosessen er presentert for NUFA 1. november og Direktoratet for e-helse fikk følgende innspill som tas med videre i arbeidet: Notat side 2 av 5

15 Innspill 1: Det ble kommentert at det er positivt at utvalgene i den nasjonale styringsmodellen blir invitert til å mene noe om dette. Innspill 2: Det ble kommentert at det er krevende, men også viktig at budskapene fra aktørene er koordinert fra de mellom de ulike nasjonale arenaene (NUFA, NUIT og NEHS) Innspill 3: Det er nyttig med en transparent prosess, og publikasjon av tydelige kriterier for strategisk kvalifisering og prioritet. Innspill 4: Vurdere om en kan styrke rollen som foreskriver NEHS i Strategiprosessen. Innspill 5: Det ble kommentert at det er viktig at Direktoratet som del av Strategiprosessen følger med på sektorens overordnede strategiske utvikling, som denne fremkommer gjennom offentlige dokumenter som NOUer, Stortingsmeldinger, tildeling- og oppdragsbrev, mm. Dette bør inngå som del av kunnskapsgrunnlaget for revisjon av strategi og handlingsplan. Samtidig ble det også påpekt at det virker utfordrende å se på alle helserelaterte strategier som ikke nødvendigvis er reflektert i e-helsestrategien omfanget på dette arbeidet er stort. Formål for Strategiprosessen Målsetningen er: Bedre nasjonal styring og økt gjennomføringsevne på e-helseområdet. Samhandling og beslutninger knyttet til nasjonal strategi og handlingsplan er integrert i den nasjonale styringsmodellen. Kunnskapsbasert strategisk styring med utgangspunkt i relevante og robuste situasjonsbeskrivelser og analyser. Økt kjennskap og eierskap til nasjonal strategi og handlingsplan i sektoren og transparens rundt strategiske beslutningsprosesser på nasjonalt nivå. Strategiprosessen vil gjennom en årlig gjennomgang av tiltakene i handlingsplanen bidra til økt kunnskap om strategisk måloppnåelse og ivareta behov for revidering av strategi og handlingsplan. Rammeverk for Strategiprosess Rammeverket for Strategiprosessen består av seks faser: 1. Planlegge 2. Situasjonsbeskrivelse 3. Analysere 4. Revidere 5. Beslutte 6. Kommunikasjonsplan Notat side 3 av 5

16 Fase 1 og 6 er administrative av natur, og skal støtte opp under aktivitetene i de fire andre fasene. Fokus i fase 2-5 er på innholdsproduksjon, dvs. analyse, revisjon og involvering. Under følger en kort beskrivelse av hver fase: 1. Planlegge Den første fasen i strategiprosessen er Planlegge. Den har tre leveranser; et årshjul for strategiprosessen, de strategiske tiltakene fra handlingsplanen organisert i en tiltaksliste med tilhørende KPIer og kriterier for å kvalifisere og prioritere tiltak. 2. Situasjonsbeskrivelse For å kunne utvikle analyser og illustrere alternative veivalg som grunnlag for strategisk diskusjon og beslutning trenger Strategiprosessen oppdaterte situasjonsbeskrivelser fra ulike deler av e-helseområdet. Kunnskapsgrunnlaget som etableres i denne fasen vil bestå av status på tiltak i Handlingsplanen og omgivelsesanalyser innen følgende fire områder: Politikkutvikling og reformarbeid, strategisk styring, utvikling og økonomiske rammer innen IKT, teknologitrender og medisinsk og helsefaglig utvikling. 3. Analysere Analysefasen trekker sammen situasjonsbeskrivelser og andre innspill for å analysere strategisk måloppnåelse og vurdere om det er behov for revisjon av Strategi, Handlingsplan og kriterier for kvalifisering og prioritering av tiltak. Som del av analysefasen vil det gjennomføres en gap-analyse. 4. Revidere Revideringsfasen i Strategiprosessen bygger på analysefasen. Gap-analysen og situasjonsbeskrivelsen denne bygger på, gir et faglig fundament for å vurdere behovet for revisjon på følgende områder: Strategi (ved behov, vurderes årlig), Handlingsplan og kriterier for kvalifisering og prioritering av tiltak. 5. Beslutte Målet er at deltakerne opplever prosessen som transparent, forutsigbar og konsistent. En beslutningsmodell har som mål å løfte strategiske beslutninger til riktig nivå, og samtidig holde de taktiske og operasjonelle beslutningene på et lavest mulig nivå, basert på konsensus blant beslutningstakerne. Forslag til revidering av Strategi, Handlingsplan, kriterier for kvalifisering og prioritering av tiltak skal fremmes i Ledermøte i Direktoratet for e-helse for beslutning og til NEHS for tilslutning. Helse- og omsorgsdepartementet orienteres om revisjoner/endelige versjoner. 6. Kommunikasjonsplan Formålet med en kommunikasjonsplan er å gjøre strategi og handlingsplan kjent, inkl. årlig måloppnåelse, tydeliggjøre målbildet i strategien og hvordan langsiktige og kortsiktige tiltak Notat side 4 av 5

17 underbygger strategien. Kommunikasjonsplanen skal også bidra til å øke eierskapet i strategiprosessen ved å gjøre Strategiprosessen kjent og beslutningsprosessen transparent. Koordinering av nasjonale prosesser og videre arbeid Det vil bli etablert et Strategikontor i Direktoratet for e-helse for å sikre involvering og leveranser tilknyttet Strategiprosessen. Strategikontoret vil samarbeide tett med de andre nasjonale prosessene; Porteføljekontoret, Forvaltning av nasjonale løsninger og Arkitekturstyring. Formålet er å sikre at disse prosessene henger sammen, og at nasjonal strategi for e-helse er førende for sektorens arbeid med e-helse. Samtidig med etableringen av strategiprosessen styrker Direktoratet sin følge-med rolle. Det etableres en Strategisk Følge- med funksjon (SFF) som skal bidra med et oppdatert kunnskapsgrunnlag for strategisk diskusjon og beslutningstaking. Det vil utarbeides omgivelsesanalyser på områdene: Politikkutvikling og reformarbeid, strategisk styring, utvikling og økonomiske rammer innen IKT, teknologitrender, og medisinsk og helsefaglig utvikling. Aktørene i sektor er en viktig kilde til kunnskap og erfaring om e-helse. En viktig oppgave for den strategiske følge-med funksjonen blir derfor ikke bare å følge med på utviklingen blant aktørene i sektor, men også å evne og stimulere til at det dannes nettverk og trekke inn relevant kompetanse i arbeidet med å innhente, analysere, kvalitetssikre og formidle kunnskap og posisjoner. Det blir viktig å finne frem til et organisatorisk grensesnitt mot sektor som gjør innhenting og deling av kunnskap til en god prosess. Det er i den forbindelse ønskelig å kunne benytte NUIT kontaktene som veivisere til relevant informasjon. Det er lagt opp til at NUIT skal involveres i Strategiprosessen gjennom to møter i året, det første i februar som er planlagt i 2018-årshjulet for nasjonal styringsmodell, mens det andre møtet er ønskelig i september for å diskutere revidert handlingsplan og strategirundskriv. I det første møtet vil det legges fram gap-analyser og kriterier for kvalifisering og prioritering av tiltak til diskusjon, mens i det andre møtet vil forslag til revidert handlingsplan og strategirundskriv legges fram for diskusjon. Notat side 5 av 5

18 NUIT Vedlegg 4 Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Orienteringssak Fra Saksbehandler Direktoratet for e-helse /Divisjon strategi Robert Nystuen / Jan Gunnar Broch Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører i helse- og omsorgstjenesten Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering, og ber om at innspill som framkommer i møtet vurderes tatt inn i rapporten. Hensikt med saken Hensikten med saken er å gi en orientering om oppdrag med å gjennomgå informasjonssikkerhet ved bruk av private underleverandører i helse- og omsorgstjenesten, og presentere viktigste funn og konklusjoner i utkastet til rapport. Spørsmål til drøfting: Ser NUIT momenter i funn og konklusjoner som er relevante opp mot nasjonal e-helsestrategi og nasjonal e-helseportefølje? Bakgrunn Direktoratet for e-helse har i Tillegg til tildelingsbrev nr 4. - informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører av 9. juni 2017 fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomgå informasjonssikkerhet ved bruk av private underleverandører i helse- og omsorgssektoren.. I tråd med føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har Direktoratet for e-helse invitert representanter fra spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, andre relevante helsetjenesteaktører og helseforvaltningsorganer som behandler pasientinformasjon til å delta i arbeidet. I tillegg er sentrale kompetansemiljøer som Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Datatilsynet, fagorganisasjoner, tillitsvalgte og brukerorganisasjoner samt representanter for IKT-næringen invitert til å gi innspill. På bakgrunn av dette foreligger det nå utkast til rapport. Noen av de viktigste konklusjoner og funn i rapportutkastet er: Direktoratet for e-helse mener at man på prinsipielt grunnlag ikke kan konkludere med at noen tjenester ikke kan overlates til private leverandører. Det må i hvert tilfelle foretas en risikovurdering av alle tjenester som kan gi tilgang til pasientinformasjon. Direktoratet for e-helse mener at helse- og omsorgssektoren i en slik vurdering må ha en relativt lav risikoappetitt, også lavere enn i mange andre bransjer. Tillit fra innbyggerne til at helse- og omsorgssektoren behandler helseopplysninger på en sikker måte, er en forutsetning for å kunne lykkes med digitalisering.

19 God og reell ledelsesforankring og styring må sikres. Det er behov for bedre prosesser for ledelsesforankring og kompetanseheving innen IKT-sikkerhet og risikovurdering på styre- og ledelsesnivå. Tiltak må gjennomføres både på sektornivå og hos den enkelte virksomhet. Det pekes på at komplekse styringsmodeller og uklart ansvarsforhold kompliserer styring og ledelsesforankring. Databehandlingsansvaret ligger i dag på den enkelte virksomhet, som for eksempel Helseforetak. Dette skaper uklarheter i styring og ansvar ved anskaffelser og innføring av regionale løsninger i et helseforetak eller løsninger på tvers av sektoren. Endringer av databehandlingsansvaret må utredes. Når tjenester overlates til private leverandører, må det foretas en helhetlig risikovurdering slik at den totale risikoen kommer frem og rapporteres til ledelsen. Det er viktig med både periodisk oppfølging og risikovurderinger når det gjøres endringer i tjenesten eller leveransestrukturen. Det er usikkerhet om hvorvidt sikkerhetsloven gjelder for IKT-anskaffelser og løsninger i helse- og omsorgsektoren og hvilke konsekvenser dette har. Det er behov for veiledninger. Det kan foretas oppdatering av Normen med forenklinger og utvidelse med rutiner og kriterier som er foreslått i denne rapporten. Øvrige funn for oppfølging er blant annet vurderinger rundt privat velferdsteknologi, særnorske krav knyttet til behandling av pasientinformasjon og IKT-anskaffelser, samt sertifisering, selvdeklarering eller attestasjon for å forenkle kravstilling og valg. I rapporten foreslås ansvar for oppfølgingstiltak, samt videre arbeid med de funn som det er nødvendig å utrede videre. Frist for oversendelse av rapport til HOD er utsatt fra til Dette gjør det mulig å innarbeide læringspunkter fra Datatilsynets varsel om vedtak til Helse Sør-Øst, samt få tid til en innspillog kvalitetssikringsrunde på rapportutkastet i deler av sektoren. Notat side 2 av 2

20 NUIT Vedlegg 5 Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Programdirektør Ola Jøsendal, Direktoratet for e-helse Anita Lindholt Prosjekt Én innbygger én journal Veikart for realisering av «én innbygger én journal» Forslag til vedtak: NUIT ber prosjektet om å ta med innspill i det videre arbeidet. Hensikt med saken Hensikten med saken er å orientere NUIT om status og planlagte aktiviteter knyttet til arbeidet med målbilde og veikart, og få innspill på foreløpige vurderinger. Saken er drøftet med Nasjonalt e-helsestyre 25.10, og skal drøftes med prosjektstyret Bakgrunn Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å: Utarbeide et veikart for den samlede gjennomføringen av arbeidet med én innbygger én journal. Veikartet må også inkludere de områder som krever nasjonale beslutninger i forbindelse med Helseplattformen. Arbeidet må gjennomføres i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og i samarbeid med de regionale helseforetakene og ha kommunal deltakelse. Overordnet legger prosjektet til grunn utredningens anbefalinger fra januar 2016 og regjeringens behandling i juni 2016: Utredningen av Én innbygger - én journal danner grunnlag for utviklingsretningen. En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger én journal». Realiseringen av «Én innbygger en journal» vil være omfattende og har et langt tidsperspektiv. Derfor ble det anbefalt en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen om en utviklingsretning fremfor et konseptvalg i tradisjonell forstand. Helse- og omsorgssektoren vil de kommende årene gjennomgå mange endringer innen helsefaglig utvikling, organisering og ikke minst

21 digitalisering. Derfor vil det være hensiktmessing at utviklingen skjer stegvis gjennom selvstendige prosjekter som styres overordnet nasjonalt. Programmet «Helseplattformen» i Helse Midt-Norge RHF skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Gjennom utredningen kom det frem at kommunenes behov for å modernisere sine EPJ/PAS-løsninger er store. Hver enkelt kommune sin evne til å tiltrekke seg et større leverandørmarked ble vurdert som begrenset. Det ble derfor anbefalt at etableringen av nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste kan være et neste steg mot å realisere målbildet: Direktoratet for e-helse skal utarbeide et beslutningsunderlag for innføring av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Beslutningsunderlaget skal omfatte gjennomføringsstrategi og fremdriftsplan, anbefalinger knyttet til styring roller og ansvar, kontrakts-/anskaffelsesstrategi, kostnadsoverslag og finansieringsplan, samt plan for gevinstrealisering. Hvilke forutsetninger ble lagt til grunn for anbefalingene fra utredningen i januar 2016 og regjeringens behandling i juni 2016? Arbeidet med veikart forholder seg til forutsetningene beskrevet under: 1. Helseplattformen i Midt-Norge Programmet «Helseplattformen» i Midt-Norge skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal». Dette forutsetter at: a. Anskaffelsesprosessen konkluderer med at leverandørmarkedet kan levere en løsning som dekker de samlede behovene, også de som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester (inkludert fastleger) og avtalespesialister. b. Kommuner, fastleger og avtalespesialister i Midt-Norge utløser opsjonen om å bruke løsningen som etableres av Helseplattformen. 2. Utvikling mot neste generasjons EPJ-/PAS-løsning (inkl. kurve) i RHF-ene Nord, Vest og Sør-Øst I utredningens anbefaling ble det forutsatt «et felles arbeid mellom de regionale helseforetakene og det nasjonale prosjektet for å sikre at pågående og planlagte investeringer i spesialisthelsetjenesten er i tråd med det langsiktige målbildet, samt at potensiale for skalafordeler innen spesialisthelsetjenesten realiseres». Det ble lagt til grunn at: a. Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF gjennomfører regional konsolidering og oppgradering til neste generasjons EPJ/PAS basert på dagens løsningsstrategi. b. Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF gjennomfører oppgradering gjennom felles utvikling slik at løsningene er mer enhetlige enn i dag. c. Spesialisthelsetjenesten deltar aktivt i utviklingen av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. d. Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF etablerer løsninger som inkluderer avtalespesialistene. I utredningens anbefaling ble det lagt til grunn at spesialisthelsetjenesten skulle fortsette sin pågående utvikling og samarbeide slik at en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester lettere kunne integreres med spesialisthelsetjenesten og dermed legge til rette for Notat side 2 av 8

22 bedre samhandling mellom tjenestenivåene. Forutsetningene var forventet oppfylt innen RHFene i Nord, Vest og Sør-Øst skal i oktober 2017 legge frem en felles plan for videre EPJ/PASutvikling for Helse- og omsorgsdepartementet. 3. Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Prosjekt «Én innbygger én journal» skal i 2018 utarbeide et beslutningsunderlag for en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Forutsetningene er at: a. Behovene og kravene til kommuner og fastleger kan løses gjennom en felles anskaffelse. b. Det etableres en styringsmodell og organisering for å ivareta kommunenes (inkludert fastlegene) forpliktende deltakelse og som sikrer effektive beslutningsprosesser for programmet. c. Beslutning om at alle kommuner og fastleger utenfor Midt-Norge tar i bruk den nasjonale løsningen for kommunale helse- og omsorgstjenester. d. Det etableres en nasjonal tjenesteleverandør som sikrer en effektiv etablering og implementering av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester (inkludert fastlegene). 4. Øvrig nasjonal e-helseutvikling Prosjektet vil i det nasjonale veikartet synliggjøre utviklings- og innføringsplaner for andre nasjonale løsninger, for eksempel innen velferdsteknologi, helsedata og helseanalyse og legemiddelhåndtering. Prosjektet forutsetter at øvrige løsninger baserer seg på det nasjonale målbildet om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon. Status på gjeldende forutsetninger Prosjektets vurdering er pågående og foreløpig sammendrag av vurderingen er: 1. Helseplattformen i Midt-Norge Helseplattformen bruker konkurransepreget dialog som anskaffelsesprosedyre. Helseplattformen kunngjorde prekvalifiseringen 29. august Programmet mottok 11 søknader innen fristen 17. oktober Helseplattformen sendte i februar 2017 ut konkurransegrunnlaget til fem kvalifiserte leverandører. Innen fristen 3. mai 2017 leverte fire tilbydere tilbud. Programmet har siden mai vært i det som betegnes som dialogfase 0 med de fire tilbyderne.12. oktober ble det kunngjort at Helseplattformen hadde fullført første evaluering og at tre tilbydere inviteres med i videre i dialog. Anskaffelsesprosessen i Helseplattformen viser så langt at leverandørmarkedet kan tilby løsninger som dekker de samlede behovene, også de som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester (inkludert fastleger) og avtalespesialister. 2. Utvikling mot neste generasjons EPJ-/PAS-løsning i RHF-ene Nord, Vest og Sør-Øst Foreløpig vurdering er basert på møter med Helse Sør-Øst, samt tilgang til følgende dokumenter: Regional EPJ-konsolidering: Alternativ plan, Sak 69/17 i programstyre for Regional klinisk løsning, Helse Sør-Øst RHF. Overordnet utredning «Én Vestlending én journal», Versjon 1.0, Helse Vest RHF Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, 1. juli, Direktoratet for e- helse. Merk: Helse Sør-Øst RHF sine planer for EPJ/PAS er basert på vurderinger og planer som ikke er formelt besluttet. Notat side 3 av 8

23 De tre regionale helseforetakene baserer oppgradering til neste generasjons EPJ/PAS på en løsningsstrategi der en oppgradering til DIPS Arena er sentral. DIPS 18.2 versjon, planlagt levert i slutten av 2018, forventes å være den versjonen hvor spesialisthelsetjenesten kan gjøre det endelige skiftet fra Classic til Arena. DIPS Arena er mao. 2 3 år forsinket. Med unntak av Helse Nord RHF, som har lansert prosjekt FRESK - Fremtidas systemer i klinikken - foreligger det ingen vedtatte planer for utvikling mot neste generasjons EPJ/PAS. Kurvefunksjonaliteten er sentral i det som defineres som en et moderne EPJ/PAS. Foretaksgruppene gjennomfører og har gjennomført anskaffelser og implementering av systemer for kurve- og legemiddelhåndtering. I henhold til de planene som foreligger vil full innføring av løsningene være gjennomført innen utgangen av Det er foreløpig ikke kjent hvilket funksjonalitetsnivå det enkelte regionale helseforetak vil befinne seg på etter at man har tatt i bruk DIPS Arena 18.2, og gjennomført utrullingen av kurve- og legemiddelhåndtering. Med unntak av Helse Nord RHF, som har lansert prosjekt FRESK (Fremtidas systemer i klinikken), er det foreløpig ikke forelagt noen vedtatte felles planer for å kunne realisere neste generasjons EPJ/PAS. Etter at den nye pasientjournalloven trådte i kraft 1. januar 2015 har alle helseforetak lagt og gjennomført planer for å konsolidere sine EPJ/PAS regionalt. Helse Nord RHF og Helse Vest RHF sluttførte sine konsolideringer i 2015/2016 og løsningene gir nå tilgang til journaldokumentasjon for grupper av helsepersonell på tvers av foretakene. I Helse Sør-Øst RHF er det utredet alternative måter for å gjennomføre konsolidering av EPJ/PAS. Alternativ én innebærer at man etablerer regional informasjonsdeling for behandlingsansvarlig lege og at man opprettholder dagens situasjon med 9 DIPS-løsninger. Dette arbeidet kan tidligst starte opp i 4. kvartal 2018 og er estimert ferdigstilt innen 2021/2022. Alternativ to innebærer også en parallell konsolidering av dagens 9 DIPS-løsninger til tre regionale løsninger. Funksjonaliteten er avhengig av DIPS Arena og kan tidligst starte opp i 4. kvartal Videre konsolidering og/eller utbredelse av funksjonalitet for informasjonsdeling til alle med tjenstlig behov vil tidligst kunne starte i 2022 og er estimert sluttført innen De tre regionale helseforetakene har i 2017 styrket sitt samarbeid innen EPJ/PAS-utvikling. Det er for tidlig å si om disse tiltakene vil gi økt fremdrift i oppgradering til neste generasjons EPJ/PAS og prosjektet avventer de tre regionale helseforetakene sin felles plan for videre EPJ/PASutvikling (oktober/november). Gjennomgangen av planene for spesialisthelsetjenesten i Nord, Sør-Øst og Vest viser at usikkerheten har økt med hensyn til å oppfylle regional konsolidering og oppgradering til neste generasjons EPJ/PAS basert på dagens løsningsstrategi. 3. Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Prosjektets arbeid med løsningsbeskrivelse har involvert 44 kommuner og over 200 deltakere. Arbeidet har som formål å konkretisere behovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkl. fastlegene, vurdere konsistens i behovene på tvers av de involverte kommunene, samt avklare løsningens sentrale avgrensninger og integrasjonsbehov. Arbeidet med beslutningsunderlag for nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor Midt-Norge (inkl. fastlege) bekrefter kommunehelsetjenestens selvstendige behov for nye løsninger, og bekrefter at behov i stor grad er sammenfallende med de behov som ligger til grunn i Helseplattformens konkurransedokumentasjon. Notat side 4 av 8

24 Arbeidet med kommunene bekrefter foreløpig at deres funksjonelle behov er konsistent på tvers av geografi og størrelse. De funksjonelle behovene er også foreløpig uavhengige av hvordan den enkelte kommune har valgt å organisere helse- og omsorgstjenesten. 4. Øvrig nasjonal e-helseutvikling I tiden frem mot at den nasjonale løsningen for kommunale helse- og omsorgstjenester er innført, må man gjøre et veivalg for hvordan man skal understøtte den nasjonale utviklingsretningen og oppfylle behovene som de nasjonale løsningene understøtter. Prosjektet vil frem mot desember 2017 vurdere hvordan prioriterte funksjonelle behov skal håndteres, samt gi en overordnet anbefaling til hvordan utvikling innen grunnmur (samhandling, tilgangsstyring, grunndata og terminologi og kodeverk) best kan understøtte Helseplattformen, nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste, og pågående nasjonale løsninger. Er det fortsatt grunnlag, basert på foreløpig vurdering av forutsetningene, å opprettholde det veikartet som er skissert gjennom de nevnte anbefalingene og beslutningene? Prosjektet har vurdert forutsetningene for realisering av målbildet om én nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten (M3) med følgende veikart: 1. Programmet «Helseplattformen» i Helse Midt-Norge RHF gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbildet (M1). 2. Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste for kommuner og fastleger utenfor region Midt-Norge (M2). Beslutningene knyttet til neste steg (M2) vil definere utviklingsretning i perioden fra 2020 og frem til Vurderinger av et neste steg (M3) ligger da så langt fram i tid at vi mener det ikke er hensiktsmessig å beskrive. En sentral del av arbeidet med veikart er å vurdere forutsetningene for fremdrift i spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst. De tre regionale helseforetakene har i 2017 styrket sitt samarbeid innen EPJ-/PAS-utvikling. Det er for tidlig å si om disse tiltakene vil gi økt fremdrift i oppgradering til neste generasjons EPJ/PAS. De tre regionale helseforetakene har utarbeidet en felles plan for videre EPJ-/PAS-utvikling og prosjektet vil gå i dialog med foretaksgruppene for å beskrive tilstandsnivå i perioden frem mot 2020 og Prosjektets foreløpige vurdering er at det samlet sett er økt usikkerhet om fremdrift og måloppfyllelse for konsolidering (Helse Sør-Øst) og modernisering i spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med vurderingene i Dette kan gi følgende konsekvenser for gjeldende veikart; Redusert mulighet for integrasjon mot nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og dermed lavere krav- og måloppfyllelse. I perioden frem mot 2025 kan en vesentlig del av samhandlingen mellom den nasjonale løsningen for kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten måtte basere seg på dokumentdeling, i tillegg til dagens meldingsutveksling. Viktige samhandlingsbehov som er avhengig av gjenbruk og deling av strukturerte helseopplysninger (datadeling), og som ikke lar seg realisere kun gjennom meldingsutveksling og dokumentdeling, er: a. Tilgang på helsefaglige opplysninger, som for eksempel oppsummering (patient summary) inkludert kritisk informasjon, laboratoriesvar, radiologiske undersøkelser, MTU (EKG), og annet. b. Tilgang til samlet og komplett oversikt over sendte henvisninger og søknader og deres status, samt kalenderfunksjon som gir oversikt over ledige timer. Notat side 5 av 8

25 c. Tilgang til en samlet, tverrfaglig plan for utredning og behandling inkludert ytelse av kommunale tjenester til pasienten. Planen vil inneholde status og historikk for tiltak, og informasjon som understøtter koordinering mellom aktører. d. Tilgang til sanntidsoppdatert oversikt over alle ordinerte legemidler, med plan og historikk. Oversikten vil inneholde informasjon om gitte legemidler, og kan understøtte funksjonalitet for interaksjonskontroll, dobbeltordinasjon, dosekontroll og andre varianter av klinisk beslutningsstøtte, samt sikre administrasjon av legemidler når pasienter beveger seg mellom omsorgsnivåene. Det kan bli vanskeligere å få med fastleger i den nasjonale løsningen for kommunale helse- og omsorgstjenester uten en vesentlig forbedret samhandling med spesialisthelsetjenesten. Perioden der man er nødt å opprettholde og investere i parallelle nasjonale løsninger for å kunne løse noen av de høyest prioriterte samhandlingsbehovene, f.eks. innen legemiddelhåndtering blir lengre. Det kan ta lenger tid før man når en situasjon der man kan vurdere neste steg i utviklingsretningen mot en felles nasjonal løsning for hele helse- om omsorgstjenesten. Helseplattformen vil i henhold til gjeldende planer kunne være implementert i alle helseforetak, kommuner, fastleger og avtalespesialister i Midt-Norge innen Innføring av nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste vil kunne starte i 2021/2022. Usikkerheten knyttet til spesialisthelsetjenestens fremdrift innen modernisering og konsolidering vil imidlertid gi en potensielt forsinket oppstart av neste steg i utviklingsretningen mot målbildet. Tatt i betraktning normal avskrivningstid på de investeringene som vil bli foretatt i perioden frem mot , vil et neste vesentlig steg først kunne skje sent på 2030-tallet. Det er ikke hensiktsmessig å planlegge for dette nå. Til det vil de finansielle, demografiske og, ikke minst, de teknologiske rammebetingelsene kunne endre seg altfor mye. Gjennomføringen av mange av de investeringene som det nå planlegges for, som f.eks. pasientens legemiddelliste, laboratoriedatabase og elektronisk helsekort for gravide på tvers av virksomheter, vil også kunne påvirkes i stor grad. Problemstillinger Problemstillingene som adresseres i saken og som prosjektet ønsker å drøfte i NUIT er: 1. Hvilke alternative veikart for realiseringen av målbildet om «Én innbygger én journal» bør vurderes? Alternative veikart Prosjektet arbeider med å beskrive og vurdere følgende alternativer: Alternativ 1. Opprettholde gjeldende beslutning og anbefaling. Dette veikartet innebærer at gjeldende beslutning om at Helseplattformen som en regional utprøvning av det nasjonale målbildet gjennomføres som planlagt, samt at oppdraget til prosjekt Én innbygger én journal om å planlegge for en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste opprettholdes. Foretaksgruppene i Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord samarbeider om målet om felles samordnet PAS/EPJ for de tre regionene. Hvis en av regionene velger å gå ut på Notat side 6 av 8

26 anskaffelse bør det vurderes et samarbeid med øvrige regioner. Tatt i betraktning levetiden på disse investeringene, vil det ikke planlegges for et neste steg i utviklingsretningen nå. Alternativ 2. Startpunkt i kommunesektoren, fleksibilitet for nasjonal løsning. Dette alternativet innebærer å sikre nødvendige realopsjoner 1 for å kunne håndtere de usikkerheter som er identifisert. I vurderingen av de vesentligste forutsetningene er det pekt på den usikkerheten som ligger i fremdriften og måloppfyllelsen for konsolidering (Helse Sør-Øst) og modernisering i spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med vurderingene i En måte å sikre en slik realopsjon på (fleksibilitet) er å utvide oppdraget til prosjekt Én innbygger én journal om å planlegge for etableringen av en nasjonal tjeneste for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon med startpunkt i kommunene, men at det etableres kontraktsmessige og leveransemessige muligheter for å kunne utvide tjenesten til å kunne løse eventuelle behov i spesialisthelsetjenesten i tilfelle at usikkerheten blir en realitet. Alternativ 3. Regionale realiseringer i et samarbeid mellom virksomheter. Dette alternativet innebærer at den anbefalte utviklingsretningen endres til å realisere det nasjonale målbildet gjennom regionale prosjekter og dermed en forsterking av regionsstrukturen. I praksis utsettes beslutningen om neste steg i utviklingsretningen inntil spesialisthelsetjenesten i Nord, Sør- Øst og Vest har konkludert på videre planer om neste generasjon EPJ/PAS. Dette steget kan gjennomføres på to måter: o o Det gjennomføres en nasjonal anskaffelse, men innføring, drift og forvaltning styres regionalt med utgangspunkt i avtaler og leveransekraft som eksisterer regionalt. De regionale helseforetakene og kommunene i hver region etablerer et innkjøpssamarbeid basert på avtaler seg i mellom og gjennomfører regionale anskaffelser på lik linje med modellen som er brukt for Helseplattformen. Følgende alternativer fra utredningen vil ikke beskrives og vurderes: Alternativ 4: Hver virksomhet implementerer felles krav til dokumentasjonspraksis, pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon og prosesstøtte. Dette alternativet ble i utredningen vurdert som konsept 1 og innebærer langt på vei en videreføring av dagens situasjon, men med større krav til standardisering og deling av data/dokumentasjon. Hver virksomhet vil søke å få dekket sin systemstøtte for dokumentasjon av helsehjelp og pasientadministrasjon i det standardiserte programvaremarkedet. I tillegg etableres det et nasjonalt datalag (f.eks gjennomutvidelse av kjernejournal) som virksomhetene overfører et utvalg relevante data og referanser til og dermed gjør utvalgt informasjon tilgjengelig for andre virksomheter. Dette alternativet ble forkastet fordi det ikke godt nok oppfylte de overordnede målene, interessentbehov og krav. En slik løsning vil kunne oppfylle krav knyttet til utveksling av utvalgt pasientinformasjon, forutsatt virksomhetenes oppfyllelse av sentrale, normerende krav til standardisering og kodeverk. Løsningen vil sannsynligvis ha lavere kravoppfyllelse for utveksling av relevant helseinformasjon, samt ha lavere kravoppfyllelse for utveksling av behandlingsplaner og oversikt over kvalitet og ledig kapasitet. Vurderingen våren 2015 var at disse sentrale kravene potensielt kunne få noe oppfyllelse, men at det ville kreve store ressurser innen standardisering og integrasjoner. I tillegg er dette et alternativ som viderefører en «hver virksomhet, sitt system» strategi som ikke er samfunnsøkonomisk fornuftig for «standard» arbeidsprosesser knyttet til dokumentasjon av helsehjelp og pasientadministrasjon. 1 Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, Direktoratet for økonomistyring Notat side 7 av 8

27 Alternativ 5: Regionale løsninger med utgangspunkt i gjenbruk. Dette alternativet ble i utredningen vurdert som konsept 4 og har store likheter med alternativ 3, men baserer seg på at eksisterende løsninger i spesialisthelsetjenesten gjenbrukes og videreutvikles for å dekke behov i kommunal helse- og omsorgstjeneste (inkludert fastleger) og for avtalespesialister. De vesentligste grunnene til at dette alternativet ikke vil bli vurdert er: Videre arbeid o Det vil kreves en unntaksbestemmelse for at en statlig aktør skal kunne levere en e- helsetjeneste til en kommune (gitt en kostnad over grenseverdier) uten at kommunen gjennomfører en anskaffelse. o Alternativet innebærer ikke at usikkerheten om fremdrift og måloppfyllelse for konsolidering (Helse Sør-Øst) og modernisering i spesialisthelsetjenesten blir redusert. Nasjonalt e-helsestyre vil få veikartet til ny behandling Anbefalinger overleveres deretter Helse- og omsorgsdepartementet i desember Notat side 8 av 8

28 NUIT Vedlegg 6 Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Drøfting Fra Saksbehandler Inga Nordberg Vidar Mikkelsen Etablering av nasjonal arkitekturstyring Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber prosjektet ta med seg innspill i det videre arbeidet. Hensikt med saken Hensikt med saken er å orientere NUIT om etablering av nasjonal arkitekturstyring og tilhørende styringsgrunnlag. Prosjektet ønsker å få innspill fra NUIT til hvordan arkitekturstyring kan inngå i prosesser i statsforvaltningen, nasjonal e-helsestrategi, nasjonal e-helseportefølje og nasjonal forvaltningsstyring. Bakgrunn Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan slår fast at det som kan bli løst nasjonalt, skal bli løst nasjonalt. Med flere nasjonale løsninger er det behov for en tydeligere arkitekturstyring, hvor etablering av nasjonal arkitekturstyring er et av tiltakene i handlingsplanen. Nasjonal arkitekturstyring vil bidra til at nasjonale e-helsetiltak vurderes i en helhet og at de utvikles mest mulig kostnadseffektivt. Direktoratet har valgt å organisere arbeidet med nasjonal arkitekturstyring som et prosjekt i Prosjektet utarbeider styringsgrunnlag for arkitekturstyring innen prioriterte områder som målbilde og veikart for utviklingsretningen i én innbygger én journal og målarkitektur for elektronisk samhandling. Prosjektet beskriver også hvordan nasjonal arkitekturstyring bør inngå i etablerte prosesser. Prosjektet er organisert i fire delprosjekt: A. Prosesser og metode B. Målbilde og veikart C. Referansearkitektur helsepersonelltjenester D. Samhandlingsarkitektur Denne saken i NUIT-møtet 22.november omhandler delprosjektene A og B.

29 Prosjektet vil legge frem foreløpig arbeid fra delprosjekt A, og ønsker innspill fra NUIT om hvordan nasjonal arkitekturstyring bør bidra inn i prosesser i statsforvaltningen og i nasjonale prosesser. Delprosjekt B er tett knyttet til prosjekt Én innbygger én journal. I NUIT-møtet 22.november vil Målbilde og veikart presenteres i sak 24/17 Én innbygger én journal, mens denne saken vil orientere kort om sentrale styringsgrunnlag som skal utarbeides i 2018 basert på anbefalt veikart. Prosjektet er presentert og drøftet i NUFA i møtene 26.april 2017, 5.september 2017 og 1.november Prosesser hvor nasjonal arkitekturstyring bør inngå I stortingsmeldingene Én innbygger én journal og Digital agenda varsler regjeringen grep som over tid vil resultere i modernisert IKT-plattform. Et av hovedmålene er å styrke nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Styrkingen vil være nødvendig for å kunne gjennomføre store digitaliseringsløft i sektor. Direktoratet for e-helse har mottatt et tillegg til tildelingsbrev nr. 1 for 2017 som omhandler IKTorganisering i helse- og omsorgssektoren. I oppdraget blir direktoratet bedt om å vurdere en styrkning av myndighetsrollen og utrede mulige virkemidler knyttet til dette. Anbefalinger fra dette oppdraget er relevant for utførelse av nasjonal arkitekturstyring og disse arbeidene skal sees i sammenheng. Med denne bakgrunnen er det etablert et prosjekt for etablering av nasjonal arkitekturstyring hvor en skal se nærmere på hvordan nasjonal arkitekturstyring kan inngå i nasjonale styringsprosesser og hva dette vil kreve. Utførelse av nasjonal arkitekturstyring vil måtte gjøres i rammen av den til enhver tid eksisterende styringsmodell for e-helse, myndighetsroller, e-helsepolitikk og nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan. Det betyr også at evnen til å ta beslutninger og sikre etterlevelse av disse ikke kan være sterkere enn tilgjengelige virkemidler, tildelt myndighet eller inngåtte forpliktelser mellom aktørene. De nasjonale styringsprosesser som prosjektet skal se nærmere på er: Statsforvaltningen Forvaltning av nasjonal e-helsestrategi Nasjonal porteføljestyring Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger Prosjektet ønsker å drøfte foreløpige beskrivelser av hvordan arkitekturstyring kan inngå i de nasjonale styringsprosessene med NUIT. Dette er beskrevet under. Videre arbeid i prosjektet vil fokusere på hvordan arkitekturstyring skal utføres innen disse fire prosessene og hva som kreves av å iverksette dette. Det vil blant annet innebære å se nærmere på hvilke styringsgrunnlag, virkemidler og arkitekturfunksjon det er behov for. Statsforvaltningen Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor ved bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. For helse- og omsorgssektoren vil dette kreve sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen. Nasjonal arkitekturstyring skal bidra til koordinert og samordnet IKT-utvikling for å understøtte den ønskede strategiske retningen for e-helse. Det skal legges til rette for samvirke med tverrsektorielle og europeiske løsninger. Notat side 2 av 4

30 Det overordnede målet ved arkitekturstyring som del av statsforvaltning er å styrke gjennomføring og forutsigbarhet for IKT-utvikling på e-helseområdet. For å nå dette målet må arkitekturstyring knyttes til valg av overordnede rammer som skal gjelde for den samlede e-helseutviklingen i sektoren. Arkitekturstyring kan utøves gjennom ulike roller som premissgiver, fagmyndighet, pådriver og iverksetter. Pådriver i denne sammenhengen vil i stor grad være å påvirke tverrsektorielle og internasjonale aktiviteter for å kunne gjennomføre de strategiske føringer i helse- og omsorgstjenesten. En premissgiver derimot vil ha ansvar for å etablere rammer og retning for utviklingen på e-helseområdet. Det er derfor viktig at arkitekturvurderinger blir en integrert del av nasjonale utredninger og politikkutforming for å kunne etablere gode rammebetingelser for IKTutviklingen i tidlig fase. De viktigste statsforvaltningsprosessene hvor arkitekturstyring vil inngå i er: Å bidra til at det iverksettes tiltak som er i tråd med strategiske føringer i helse- og omsorgstjenesten. Å være pådriver i tverrsektorielle og europeiske initiativ for å sikre at den strategiske retningen på e-helseområdet blir ivaretatt. Iverksette tiltak når tverrsektorielle eller europeiske beslutninger foreligger. Gjennomføre arkitekturvurderinger som del av nasjonale utredninger i helse- og omsorgstjenesten. Forvaltning av nasjonal e-helsestrategi Den nasjonale e-helsestrategien vil bli revidert årlig og er en prosess som er under etablering. Dersom det er behov for å endre mål eller tiltak i e-helsestrategien vil det være behov for å gjøre arkitekturvurderinger. Dette for å sikre at de endrede mål og tiltak fortatt er i tråd med strategiske retning på e-helseområdet. Foreløpige målsettinger ved arkitekturstyring som del av forvaltning av nasjonal e-helsestrategi er: Bidra med arkitekturvurderinger gjennomføres ved justering av strategisk retning, mål og tiltak i nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Nasjonal porteføljestyring Det er etablert en nasjonal portefølje av prosjekter med nasjonal betydning. Porteføljeprosessen er basert på rammeverket Management of Portfolios (MoP). Hoveddelen av porteføljedefinisjon er knyttet opp mot den årlige prioriteringsprosessen for nasjonal portefølje, samt til budsjettprosessen. Det gjøres også mindre revideringer av porteføljen gjennom året. Arkitekturvurderinger bør inngå som en del av porteføljeprosessen for å sikre at prosjekter er i tråd med strategier, målbilder og veikart. I tillegg til å sørge for at overlapp mellom prosjekter kan avdekkes. For å kunne gjøre arkitekturvurderinger vil det være behov for tilstrekkelig prosjektdokumentasjon. Foreløpige målsettinger ved arkitekturstyring som del av nasjonal porteføljestyring er: Bidra til at prosjektene som prioriteres i nasjonal portefølje, er i tråd med styringsgrunnlag Bidra med arkitekturvurderinger i porteføljedefinisjonsprosessen Bidra med arkitekturvurderinger i porteføljeleveranseprosessen Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger Denne prosessen beskriver arkitekturstyring i forbindelse med forvaltning av nasjonale løsninger som benyttes av hele eller deler av sektoren. Dette er løsninger som benyttes for å oppnå e-helsestrategien innenfor ulike områder som samhandling, innbyggertjenester og legemiddelfeltet, og som er direkte Notat side 3 av 4

31 inngripende i andre løsninger. Det er derfor vesentlig å ha nasjonal arkitekturstyring på disse løsningene for å sikre at de er stabile, robuste og anvendelige. Eksempel på løsninger er kjernejournal, e-resept, grunndata og helsenorge. Utover lovkrav og forskrift vil det være behov for utvikling av veiledere og prinsipper som bidrar til ønsket IKT-utvikling i sektor. Målet med arkitekturstyring av nasjonale løsninger er å sikre at forvaltning og videreutvikling av løsningene er i tråd med styringsgrunnlaget for nasjonale løsninger. I dette ligger det at: Forvaltning og videreutvikling av løsningene er i henhold til nasjonal e-helsestrategi. Løsningene følger nasjonale og internasjonale standarder. Løsningene benytter nasjonale felleskomponenter og felleskomponenter i sektoren, for å sikre gjenbruk av funksjonalitet og informasjon slik at det er effektivt å realisere ny funksjonalitet. Notat side 4 av 4

32 NUIT Til Dato Saksnummer Type Møte 3/ /17 Tilslutningssak Vedlegg 7 Fra Saksbehandler Inga Norberg Kristin Bang Nasjonal e-helseportefølje 2017 Forslag til vedtak NUIT vedtar innstilling til Nasjonal e-helseportefølje Det gjenstår flere avklaringer knyttet til finansiering av flere av tiltakene. Dette kan gi en endring i prioriteringen. Hensikt med saken NUIT stiller seg bak omfang og prioriteringen av Nasjonal e-helseportefølje 2018 slik den er lagt fram i møtet. Omfang og prioritering av nasjonal e-helseportefølje skal legges frem for tilslutning i Nasjonalt e- helsestyre den 11. desember. Bakgrunn Nasjonalt e-helsestyre har i 2017 tilsluttet seg Nasjonal e-helsestrategi og nasjonal e- helseportefølje skal bidra til oppfyllelsen av denne. Prosessen 28.september var siste frist for innmelding av prosjekter til Nasjonal e-helseportefølje Det er gjennomført bilaterale 1:1 møter med alle aktørenes NUIT og NUFA medlemmer for å gi innspill til 2018 porteføljen samt at NUFA har gitt innspill i sine møter september og 1.-2.november. RHF-ene er bedt spesielt å vurdere om deres strategiske oppgraderingsprosjekter knyttet til Pas/EPJ og kurveprosjekter bør ligge i den nasjonale e-helseporteføljen ettersom dette bidrar til realisering av den nasjonale e-helsestrategi. Nasjonal e-helseportefølje 2018 Porteføljen omfang Porteføljen består p.t av 47 prosjekter/programmer. Estimert omfang for disse 47 tiltakene er 639 MNOK. Omfanget er ikke reelt fordi det mangler budsjettestimat fra de fleste prosjektene til Helse Midt Norge og Helsedirektoratet. Når det gjelder Helseplattformen er dette ok, fordi det ikke er offentlige tall for dette ennå. For de andre tiltakene antar vi at dette kommer på plass i løpet av av 47 er tiltak som videreføres fra 2017 porteføljen, mens 23 av 47 er nye tiltak. Helse-Midt har, i tillegg til Helseplattformen, meldt inn 5 prosjekter som vurderes til å ha betydning for måloppnåelse for

33 den nasjonale e-helsestrategien. Vi er i konkret dialog med Helse Sør-Øst SØ for å få inn relevante prosjekter. Dette forventes avklart i løpet av november. Dette er en positiv utvikling som vi håper vil føre til at også andre RHF-er synliggjør sine tiltak. Størrelse per strategisk område: Strategisk område Størrelse (MNOK) Antall prosjekter/programmer Digitalisering av arbeidsprosesser 125,3 13 Bedre sammenheng i pasientforløp 141,5 15 Bedre bruk av helsedata 120,5 6 Helsehjelp på nye måter 87,0 1 Felles grunnmur for digitale tjenester 146,1 10 Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring 4,6 1 Ikke kategorisert i strategisk område 0, ,0 47 *Ekskludert 14 mkr programkostnader FIA da disse ikke er fordelt på FIA sine delprosjekter og dermed heller ikke på strategisk område. Størrelse per aktør knyttet til eierskap: Aktør Størrelse (MNOK) Antall prosjekter Direktoratet for e-helse 411,4 16 Helsedirektoratet 104,0 10 Nasjonal IKT (inkl. RHF-ene) 48,8 12 KS/kommunene 7,5 2 Folkehelseinstituttet 12,5 3 NHN 20,5 1 SLV 34, ,0 47 Størrelse per fase: Faser Størrelse (MNOK) Antall prosjekter Konsept 117,0 5 Planlegging 88,9 6 Gjennomføring 386,5 27 Avslutning 0,0 0 Realisering 36,6 4 Ukjent 10, ,0 47 Størrelse knyttet til behov for EPJ-utvikling i 2018: EPJ-utvikling i 2018 Størrelse (MNOK) Antall prosjekter Krever EPJ-utvikling 224,3 12 Krever ikke EPJ-utvikling 414, ,0 47 Notat side 2 av 6

34 Oppsummering av innspill fra NUIT/NUFA medlemmer I samtlige møter hadde vi en dialog om hvilke tiltak som nasjonal portefølje bør omfatte. Vi oppfatter en enighet rundt følgende kriterier: Bidrar til realisering av nasjonal e-helsestrategi o På dette punktet diskuterte man også at andre nasjonale føringer og strategier kunne påvirke om tiltaket skulle inn i porteføljen. Vår tilbakemelding er at vi forsøker å fange relevante strategier/føringer i revidering av strategien. Avhengighet til tiltak i den nasjonale e-helseporteføljen Krever EPJ utvikling Avhengigheter til felles grunnmur for digitale tjenester Aktørenes prosjekter innen legemiddelfeltet (Kurve, lukket legemiddelsløyve, etc.) bør følges ekstra nøye på grunn av prioritet i strategien Konkrete innspill at e-helseporteføljen bør understøtte andre høyt prioriterte strategiske mål som f. eks. antibiotika styringsprogram og beslutningsstøtte for å realisere den helsepolitisk høyt prioriterte målsetningen om å redusere antibiotikabruk og forebygge antibiotika resistens. Dette er innspill som også bør tas med inn strategiprosessen knyttet til revidering av nasjonale e-helsestrategi. I tillegg at HOD bør informeres om hvilke myndighetspålagte prosjekter med øremerkede linjer som har lav strategisk tilknytning til nasjonal e-helsestrategi. Innspill til de viktigste prosjektene å prioritere i portefølje: Det er en unison enighet om at Pasientens legemiddelliste er det viktigste prosjektet i porteføljen samt prosjekter som understøtter fremdrift og realisering av denne. Følgende prosjekter bidrar til å understøtte realiseringen av pasientens legemiddelliste: Nasjonal forskrivningskomponent ***Legemidler og Kjernejournal til PLO(kommunal pleie- og omsorgstjeneste) Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt ***Legemidler og Kjernejournal til PLO(kommunal pleie- og omsorgstjeneste) er det samme som prosjekt Legemidler i PLO Det påpekes at det er krevende å se hvilken rekkefølge disse initiativene må gjøres i for å understøtte realiseringen av Pasientens legemiddelliste. Det kan også være avhengigheter mellom prosjektene FEST som eies av Statens legemiddelverk og SAFEST som eies av Nasjonal IKT som må avklares nærmere. Aktørene ønsker i tillegg å prioritere prosjekter som understøtter samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Omfanget av slike tiltak vil i praksis være avhengig av viljen til samfinansiering. Det er en uttrykt forventning at slike tiltak finansieres over statsbudsjettet. Det kom ønske om å synliggjøre hvilke tiltak som gir nytte på kortere sikt, slik at man kunne sørge for en god balanse mellom nytte på kort og lang sikt. Kommunene trakk i tillegg frem følgende tiltak som høyt prioritert: o Én innbygger - én journal o DigiHelse o Velferdsteknologi o Epikrise til helsestasjonstjenesten Det har i 1:1 møtene med aktørene kommet innspill til at dokumentdeling som samhandlingsform er noe flere ser behov for. I Helse Sør-Øst EPJ-planer ligger komponenten som går på innsyn i journaldokumenter. Den planen bør løftes til å være noe mellom alle 4 RHF-er og at det er viktig med Notat side 3 av 6

35 tydelige tiltak ift å få dele journalinformasjon på tvers. Prosjekt Kjernejournal økt innhold og enklere tilgang til data adresserer dette behovet. Analyse av porteføljen knyttet til prioriteringskriterier Nasjonalt e-helsestyre har vedtatt følgende prioriteringskriterier for 2018 porteføljen: 1. Strategisk tilknytning vekt 60 % 2. Risiko vekt 20 % 3. Nytteverdi vekt 20 % Samt at prosjekter/programmer legges i følgende prioriteringskategorier for 2018 porteføljen. Det er gjort en vurdering av prosjektenes grad av direkte strategisk tilknytning til Nasjonal e-helsestrategi Metoden som er benyttet er å score det enkelte prosjekt fra 1-3/lav, middels, høy direkte tilknytning til innsatsområdene. Det er i tillegg kartlagt hvilke andre nasjonale strategier prosjektene understøtter samt prosjektenes avhengighetsforhold til den nasjonale e-helseporteføljen. Det er gjort en overordnet vurdering av prosjektenes risiko knyttet til gjennomføring og gevinstrealisering. Til dette kan det bemerkes at ingen prosjekter i den nasjonale e-helsestrategien scorer lavt på risiko pga. høy kompleksitet, mange avhengigheter samt eierskap og gevinstrealiseringsansvar på tvers av flere aktører. I NUFA møtene og i 1:1 møtene med NUFA og NUIT medlemmer har det kommet innspill på nytteverdiene og risiko knyttet til prosjektene. Direktoratet for e-helse har tatt utgangspunkt i de tilsluttede prioriteringskriteriene og utarbeidet en prioriteringsmodell. Hensikten med prioriteringsmodellen har vært å kartlegge de foreslåtte prosjektene til portefølje 2018, for å få en helhetlig oversikt mht. de tre prioriteringskriteriene. Dette har vært et arbeidsverktøy for å legge prosjektene inn i de 4 prioriteringskategoriene. Det er gjort skjønnsmessige vurderinger og prioriteringsmodellen har ikke vært brukt som en matematisk modell. Aktørene har underveis i prosessen gitt innspill til grad av strategisk tilknytning og prosjektenes avhengigheter til andre prosjekter i portefølje som er tatt med inn i vurderingene. Plassering av prosjekter i prioriteringskategorier Se vedlagte Exceloversikt over alle prosjekter i Nasjonal e-helseportefølje 2018, vedlegg nr 7A. Prioriteringskategori 1: Prosjekter som er myndighetspålagte med øremerkede midler i 2018 Syv myndighetspålagte prosjekter med øremerkede midler over statsbudsjettet og fra takstforhandlingene mellom HOD og legeforeningen. Følgende tre prosjekter har ikke høy strategisk tilknytning til Nasjonal e- helsestrategi, men til andre nasjonale strategier/føringer: Persontilpasset medisin Notat side 4 av 6

36 GREP - Gevinstrealiseringsprogram for NPR og KPR *«En vei inn» - hovedprosjekt *«En vei inn» er et pilotprosjekt som bør evalueres og besluttes i den nasjonale styringsmodellen før en eventuell bredding. HOD bør orienteres om dette og gi innspill til saken i forbindelse med utforming av tildelingsbrev. Prioriteringskategori 2: Prioriterte prosjekter for gjennomføring tiltak vurderes med høy grad av strategisk tilknytning til både Nasjonal e-helsestrategi og andre nasjonale strategier, høy nytteverdi og akseptabel risiko. Flere av Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets prosjekter har strategisk tilknytning til andre nasjonale prosjekter. Det er avdekket avhengigheter mellom Helseplattformen og PKT og FIA (arkitekturstyringsprosjektet) og at det er nødvendig å avklare og tydeliggjøre hvordan det videre skal arbeides med de nasjonale særtema som er synliggjort knyttet til Helseplattformen. Prioriteringskategori 3: Prosjekter utsettes, eller gjennomføres med redusert omfang prosjekter/programmer som har høy strategisk tilknytning til Nasjonal e-helseportefølje og høy nytteverdi. De er allikevel lagt i denne kategorien på grunn av høy risiko knyttet til uavklart finansiering. Dette gjelder følgende prosjekter: Program for Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) med sine fire prosjekter som inkluderer Pasientens legemiddelliste (PLL) som eies av Direktoratet for e-helse (e-helse) Alle e-helses prosjekter tilknyttet legemiddelområdet og som må vurderes i sammenheng med PLL: o Nasjonal Forskrivningskomponent o Legemidler og Kjernejournal til PLO***(kommunal pleie- og omsorgstjeneste) o Pilotere og innføre Multidose i e-resept nasjonalt API som også må vurderes budsjettmessig i sammenheng med prosjektene innen legemiddelområdet i e-helses VP prosess. Kjernejournal - Økt innhold og enklere tilgang til data som eies av e-helse Program Kodeverk og Terminologi (PKT) som eies av e-helse DIS programmet som eies av NIKT Helsedataprogrammet som eies av e-helse FEST** prosjektet som eies av SLV SAFEST** er avhengig av FEST eies av NIKT Pasientsikkerhetsvarsler eies av SLV I tillegg prosjektet Fødselsepikrise til helsestasjonstjenesten som eies av KS/KommIT er lagt i kategori 3 på grunn av gjennomføringsrisiko. Det ser ut til å være usikkerhet rundt prosjektet formål, eierskap og finansiering. Prosjektet prioriteres høyt fra kommuner, men er relativt lavt prioritert fra RHF-ene. ** Dersom FEST (SLV) ikke finansieres må behovene løses av aktørene (RHF). Dette vil medføre at FEST må løses pr aktør (4x) mot 1 gang dersom tiltaket løses av SLV. Initiativene inngår som del av legemiddelfeltet som er prioritert i e-helsestrategien. Følgelig bør initiativene anbefales finansiert og løftes opp i prioriteringskategori 2. Konsekvenser av redusert omfang En første vurdering av redusert omfang er: Program Kodeverk og Terminologi: Forsinket oppnåelse av målbildet. Dette vil potensielt ha negative konsekvenser for Helseplattformen, Helsedataprogrammet og EIEJ. Vi vil i 2018 ha redusert mulighet til å forberede effektivisering og forbedring av pasientforløpet ved etablering av tverrfaglige behandlingsplaner og strukturert journal med Notat side 5 av 6

37 felles standardisert terminologi som informasjonsbærer. Videre vil det forsinke eller redusere muligheten til å oppnå større grad av automatisert medisinsk koding med bruk av felles standardisert terminologi mappet til medisinske koder. Programmet vil konkretisere konsekvenser gjennom VP-prosessen. Program Felles Infrastruktur og Arkitektur: FIA har i samarbeid med aktører i sektoren kartlagt behovene for felleskomponenter og grunnmurselementer for perioden En rekke aktører og nasjonale og regionale satsinger setter krav til grunnmuren og forutsetter leveranser for realisering av sine målbilder. Dette konkretiseres ytterligere når spesielt Helseplattformen og EIEJ er i en realiseringsfase. Anbefalt omfang for FIA i 2018 er basert på identifiserte behov og programmets styringsgruppe stiller seg bak anbefaling på 100 MNOK, men det er ikke enighet om hvor disse midlene finnes. Programmet vil konkretisere konsekvenser gjennom VP-prosessen i e-helse. Kjernejournal - økt innhold og enklere tilgang til data Spørreundersøkelse fra evalueringsrapport om Kjernejournal viser at klinikerne ønsker mere relevant innhold i kjernejournal, som innsyn journaldokumenter og tett integrasjon kritisk informasjon. Dagens innhold i kjernejournal gir ikke nok nytte sett i forhold til tidsbruken klinikerne bruker på løsningen. Erfaringen i dag er at kjernejournal brukes i en for liten grad. Frem til i dag er det gjennomført proaktive tiltak for at regioner og kommuner skal bruke kjernejournal. Innføringsprosjektet for Kjernejournal avsluttes tidlig neste år og det er risiko for at bruken gradvis vil reduseres hvis ikke løsningen får mere nyttig innhold. Konsekvensen av å fjernes tiltakene for ny funksjonalitet vil kjernejournal på sikt miste interesse hos brukerne, og få liten verdi. Dvs. at de totale investeringene for kjernejournal fra 2012 gir for liten nytte for helsetjenesten. (jfr. samfunnsøkonomiske analyse). Prosjekt DIS Det planlegges det for samme finansieringsnivå i 2018 som for 2017, og evt. redusert finansieringsnivå er ikke vurdert. Det skal være styremøte i Nasjonal IKT HF den hvor formell avklaring av finansiering står på agendaen. Helsedataprogrammet Dersom det ikke bevilges finansering til en realisering av Helseanalyseplattformen etter konseptvalgutredningen er ferdigstilt i andre kvartal 2018, så vil Helsedataprogrammet gå over i et gjennomføringsmodus der oppstart av realiseringen av Helseanalyseplattformen utsettes til tidligst Gjennomføringsplanlegging av Helseanalyseplattformen vil potensielt kunne videreføres i et betydelig redusert omfang, og enkelte påbegynte aktiviteter innen teknisk interoperabilitet og utredning av nye fellestjenester vil videreføres så langt budsjettet tillater. Nye fellestjenester vil ikke utvikles og Helsedataprogrammets medfinansiering til programeksterne initiativ og aktører vil ikke videreføres. Helsedataprogrammets videre reduserte innsats og omprioritering vil i dette scenariet bestemmes av departementene, helsesektorens styringsfora og Helsedataprogrammets styre. Prioriteringskategori 4: Prosjekter gjennomføres ikke 2018 Et prosjekt foreslås lagt i kategori 4 og anbefales derfor ikke gjennomført. Laboratoriedatabase dette prosjektet mangler avklaring knyttet til eierskap og finansiering. Det er uklart om prosjektet har en avhengighet til Helsedataprogrammet, eller til Digital patologi. Dette bør utredes nærmere. Prosjektet kan være relevant på et senere tidspunkt. Prosjekt Pasientreiser tas ut av porteføljen og legges til forvaltningsstyringsprosessen for helsenorge på grunn av omfang og har mer karakter av en forvaltningsoppgave. Notat side 6 av 6

38 Nasjonal e-helseportefølje for 2018 Sist oppdatert Nasjonal e-helseportefølje 2018 Estimat Estimert kostnadsfordeling 2018 Prosjekteier/ Programeier Prioriteringskategori 2018 ID Prosjekt-/ programnavn Ansvarlig virksomhet Digitalisering av arbeidsprosesser Porteføljekontakt Fase for 2018 Krever EPJutvikling i 2018 Status Budsjett 2018 (MNOK) 1 81 Prosjekt Én innbygger - én journal E-helse Christine Bergland Sara Kallevig Planlegging Nei Grønn Persontilpasset medisin (ny) HDIR Johan Torgersen Øyvin Jacobsen Gjennomføring Nei Gul Helseplattformen Helse Midt-Norge RHF Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei Grønn E-helse HDIR RHF NIKT FHI NHN 114 Digital patologi (ny) NIKT HF Gisle Fauskander Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei Grønn 15,5 15,5 115 Anskaffe rammeavtale for publiseringsløsning for (ny) metodebøker NIKT HF Nasjonal IKT Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei 0,3 0,3 117 Digitalisert individuell refusjon legemidler (ny) HDIR Erik Hviding Øyvin Jacobsen Konsept Nei Digital patologi (ny) Helse Midt-Norge RHF Nina Bjørlykke Ukjent Nei 7,4 119 HMN Lab - Anskaffelse av nytt laboratoriesystem i HMN Helse Midt-Norge RHF (ny) Nina Bjørlykke Ukjent Nei Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Ja Gul 9,6 9,6 SAFEST - legemiddelinformasjon til spesialisthelsetjenesten FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten 116 Legemidler til PLO (kommunal pleie- og 3 (ny) omsorgstjeneste) NIKT HF Gisle Fauskanger Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei Rød 0 SLV Helga Festøy Helga Festøy Gjennomføring Nei 10,9 10,9 E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Ja 8,2 8, Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege SLV Dag Jordbru Helga Festøy Planlegging Nei 23,4 (ny) Bedre sammenheng i pasientforløp 1 11 EPJ-løftet E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Ja Grønn En vei inn - hovedprosjekt (ny) HDIR Torunn Janbu Øyvin Jacobsen Gjennomføring Nei Digital dialog fastlege (DDFL) - videreføring E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Realisering Ja Gul Vestlandspasienten/ Alle møter Helse Vest RHF Hilde Christiansen Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja Grønn DigiHelse Oslo kommune Endre Sandvik Egil Rasmussen Realisering Ja Gul 7, Velg behandlingssted - avtalespesialister (ny) HDIR Hanne Narbuvold Øyvin Jacobsen Konsept Nei Samordning og videreutvikling av digitale helsetjenester Ellen Margrethe HDIR (ny) for ungdom Carlsen Øyvin Jacobsen Planlegging Nei 15 6, Pakkeforløp pysikisk helse og rus (ny) HDIR Gitte Huus Øyvin Jacobsen Gjennomføring Nei Generisk funksjonsvurderingsverktøy for rehabilitering i HDIR (ny) spesialisthelsetjenesten Johan Torgersen Øyvin Jacobsen Planlegging Nei esp - monitorering av pasientforløp (ny) Helse Midt-Norge RHF Nina Bjørlykke Ukjent Nei 0 3 Program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) - 21-C Pasientens legemiddelliste E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Ja Gul Fødselsepikrise til helsestasjonstjenesten KS/ KommIT Line Richardsen Egil Rasmussen Gjennomføring Ja Rød 0 DIS Digitale innbyggertjenester for 3 83 NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Ja Grønn spesialisthelsetjenesten Nasjonal forskrivningskomponent (NFK) E-helse Hilde Lyngstad Sara Kallevig Gjennomføring Nei (ny) 3 Kjernejournal - Økt innhold og enklere tilgang til data ( 128 1) Innsyn journal, 2) Tett integrasjon kritisk informasjon E-helse (ny) og 3) reservedrift) E-helse Sara Kallevig Gjennomføring Ja Bedre bruk av helsedata GREP - Gevinstrealiseringsprogram for NPR og KPR (ny) HDIR Sissel Husøy Øyvin Jacobsen Gjennomføring Nei Gul Nasjonalt infeksjonsregister FHI Geir Bukholm Anette O. Jacobsen Planlegging Nei Gul 0,5 0, MRS inn i kvalitetsregister og helsedataprogrammet (ny) Helse Midt-Norge RHF Nina Bjørlykke Ukjent Nei Program for kodeverk og terminologi E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Nei Grønn Helsedataprogrammet E-helse Bodil Rabben Sara Kallevig Konsept Nei Gul Nasjonalt tilgjengelige laboratoriedata FHI Geir Bukholm Helsehjelp på nye måter Anette O. Jacobsen Planlegging Nei Gul Nasjonalt Velferdsteknologiprogram HDIR Kristin Mehre Øyvin Jacobsen Gjennomføring Ja Felles grunnmur for digitale tjenester Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av E-helse Norunn Elin Saure Sara Kallevig Gjennomføring Nei Grønn Folkeregister i helse- og omsorgssektoren (MF Helse) Lars Einar 2 57 Høytilgjengelig infrastruktur Norsk Helsenett SF Håkon Grimstad Realisering Nei Grønn 20,5 20,5 Steinsli edår - Elektronisk innrapportering til Anette O FHI Gun Peggy Knudsen Gjennomføring Ja Grønn Dødsårsaksregisteret Jacobsen Robust Mobilt Helsenett NIKT HF NIKT HF Nina Bjørlykke Gjennomføring Nei Gul Endring av standard for legemiddelinformasjon SLV Helga Festøy Helga Festøy Konsept Nei Gul Ny PKI løsning (ny) Helse Midt-Norge RHF Nina Bjørlykke Ukjent Nei 2,6 3 Program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) - 21-A Samhandling E-helse Hans Löwe Larsen Sara Kallevig Gjennomføring Nei Gul 33 3 Program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) - 21-B Sikkerhetsinfrastruktur E-helse Vidar Mikkelsen Sara Kallevig Gjennomføring Nei Gul D Program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) - (ny) Arkitektur E-helse Vidar Mikkelsen Sara Kallevig Konsept Nei API økosystem E-helse Fredrik Glorvigen Sara Kallevig Gjennomføring Nei (ny) Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Nasjonal e-helsemonitor E-helse Robert Nystuen Sara Kallevig Realisering Nei 4,6 4,6 (ny) Ikke kategorisert i strategisk område Digital forvaltning av helsekrav for førerkort (Vilkår for Ikke HDIR Svein Lie Øyvin Jacobsen Gjennomføring Nei Rød 0 (ny) førerrett) avklart 3 Program for infrastruktur (FIA) - Programkostnader 21-0 (NB! Telles ikke som prosjekt/program - kun for å synliggjøre programkostnader) E-helse Inga Nordberg Sara Kallevig Gjennomføring Nei Grønn ,0 Ikke avklart Fastlege (takstforh.) Andre Trukket fra 35 MNOK som er foreslått finansiert gjennom andre prosjekter i porteføljen: - Program Kodeverk og Terminologi står oppført med 30 mkr som finansieres av andre prosjekter/programmer - Digital dialog fastlege står oppført med 4 MNOK som er budsjettert i EPJ-løftet :30 Side 1 av 1

39 NUIT Vedlegg 8 Til Dato Saksnummer Type Møte x/ /17 Orienteringssak Fra Saksbehandler Bodil Rabben Alexander Gray Helsedataprogrammet Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Hensikt med saken Helsedataprogrammet ønsker å orientere NUIT om bakgrunn og pågående arbeid i Helsedataprogrammet. Bakgrunn Norge har en unik samling med strukturerte helsedata om befolkningen. I kombinasjon med høy digital adopsjonsrate og et digitalisert helsevesen gir dette oss et komparativt fortrinn innen helseforskning og i helsesektoren som helhet. Men vår evne til å utnytte verdien av dataene begrenses i dag av at datakildene er fragmentert: Norge har 17 sentrale helseregistre, 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre, hundrevis av lokale og regionale medisinske kvalitetsregistre, flere hundre biobanker, dusinvis av helseundersøkelser og elektroniske pasientjournaler hos tusenvis av behandlere. Mange land, særlig våre nordiske naboer, har over tid etablert nasjonale infrastrukturer og fellesløsninger for helseanalyse, datatilgjengeliggjøring og forskning og har dermed langt større evne til å tilgjengeliggjøre sine helsedata til forskning, innovasjon, næringsutvikling og kunnskapsutvikling enn det vi har i Norge. For å utvikle en nasjonal forskningsinfrastruktur har Direktoratet for e-helse på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og i samarbeid med helsesektoren, UH-sektoren og Forskningsrådet, etablert Helsedataprogrammet. Programmet vil i løpet av første halvår 2018 ferdigstille en konseptvalgutredning for en nasjonal digital plattform for helseanalyse, i tråd med anbefalingene fra Helsedatautvalget 1. Helseanalyseplattformen skal gi enklere og sikrere tilgang til helsedata og sosioøkonomiske data for forskning, kvalitetsforbedring, styring og næringsutvikling, og i tillegg sørge for bedre personvern og informasjonssikkerhet. Plattformen vil muliggjøre avanserte analyser på tvers av datakilder for et bredt formål. Tilgjengeliggjøring av helsedata for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning er definert som et overordnet mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren i «Én innbygger én journal» 2. 1 «Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata» - HOD, Meld. St. 9 ( )

40 Satsingen på Helsedataprogrammet omfattes av det strategiske området «Bedre bruk av helsedata» i nasjonal e-helsestrategi, og er i tråd med satsingsområdet «Helsedata som nasjonalt fortrinn» i HelseOmsorg21. Forskningsrådets rapport «Enklere tilgang mer forskning» 3 beskriver hvordan en effektiv utnyttelse av de betydelige dataressursene vanskeliggjøres av fragmenteringen av databehandleransvaret, et komplisert lov- og regelverk og byråkratiske og foreldede rutiner. Det er komplisert og tar unødig lang tid for forskere å få tilgang til data til forskningsprosjektene. En undersøkelse utført av Direktoratet for e- helse viser at gjennomsnittlig søknadstid for forskere for å få utlevert data fra mer enn ett register er 17 måneder. Det er 17 måneder der kostnader løper, nye sykdomskurer forblir uoppdaget, forskere i andre land bruker tid på analyse og publisering og motivasjonen til drive med grensesprengende forskning synker. OECDs gjennomgang av den offentlige digitaliseringen i Norge 4 peker på at det i digitaliseringen av Norge vil være viktig å unngå fragmentering og silofinansiering av initiativ og løsninger. Flere land har konsolidert flere av registrene og virksomhetene som forvalter disse datakildene, infrastrukturene og analyseløsningene, mens vi i Norge fortsatt har et fragmentert landskap. For å unngå duplisering av innsats og investeringer anbefaler Husbekkutvalget 5 et sterkere tverrsektorielt samarbeid for å samordne arbeidet med felles digital forskningsinfrastruktur på strategisk og operativt nivå. Som en del av Helsedataprogrammet har Direktoratet for e-helse inngått en samarbeidsavtale med Forskningsrådet der direktoratet forplikter seg til å realisere tekniske løsninger som kommer forskningen til gode, mens Forskningsrådet forplikter seg til å bidra med finansering og rådgivning for å realisere Helseanalyseplattformen. Utover Helse- og omsorgsdepartementets bevilgning på 15 millioner kroner har Forskningsrådet i 2017 bidratt med en bevilgning på 50 millioner kroner til utredning av Helseanalyseplattformen og forberedende arbeid innen nasjonale tekniske fellestjenester og standardisering. I forkant av Forskningsrådets bevilgning ble Helsedataprogrammet, på oppdrag fra Forskningsrådet, grundig evaluert fra et forskningsfaglig perspektiv av et nordisk ekspertpanel. Ekspertpanelet stilte seg bak programmets visjon, mål, prioriteringer og planer, og ga Forskningsrådet en sterk anbefaling om videre finansiering og gjennomføring av programmet. Programmet ble også vurdert og anbefalt av det regjeringsnedsatte Digitaliseringsrådet, der DIFI er sekretariat. 3 Agenda Kaupang «OECD Digital Government Review of Norway» «Samordning mellom universiteter og helseforetak» Notat side 2 av 3

41 Helsedataprogrammets mål Helsedataprogrammet har etablert et målhierarki bestående av samfunnsmål, effektmål og resultatmål som samlet angir retningen for tiltak innen helseregisterfeltet. Helsedataprogrammets mål støtter oppunder målene i den nasjonale helseregisterstrategien: bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Målhierarkiet er oppsummert under. Samfunnsmål: Helsedataprogrammet skal bidra til bedre folkehelse, kunnskapsbaserte helsetjenester og bedre styringsunderlag for å gjøre riktige prioriteringer av ressursbruk, samt mer involverte innbyggere og en styrket pasientrolle. Effektmål: Helsedataprogrammet skal gi: Bedre personvern og informasjonssikkerhet Mer effektiv registerforvaltning Mer og bedre helseforskning Mer innovasjon og næringsutvikling Enklere tilgang til helsedata Enklere innrapportering Bedre datakvalitet Resultatmål: Helsedataprogrammet skal realisere gevinster for programmets målgrupper og bidra til positive samfunnseffekter gjennom organisatoriske, teknologiske og juridiske virkemidler. Når Helsedataprogrammet er avsluttet, skal følgende resultater være oppnådd: Tilpasset regelverk og bidra til likere tolkning på tvers Etablert mer effektive forvaltningstjenester for helsedata og forskning Bidratt til standardiserte og harmoniserte helseopplysninger Tilrettelagt for teknisk interoperabilitet (API) Etablere nasjonale tekniske fellestjenester og analyseinfrastruktur Pågående arbeid Helsedataprogrammets tre prosjekter arbeider for tiden for å realisere programmets resultatmål. På programnivå arbeides det løpende med interessentdialog, sektorsamarbeid, bidrag til styring og koordinering av registerfeltet, og langsiktig finansiering av programmet og tilstøtende initiativ. Prosjekt Standardisering er inndelt i tre delprosjekter som blant annet jobber med å definere et standardisert teknisk tjenestegrensesnitt for helseregistre, bidrag til anskaffelse av en forvaltningsløsning for kodeverk og terminologi og utredning av referanseterminologi (SNOMED CT). Prosjekt Fellestjenester driver prosesser og koordinerer arbeid for å utrede, utvikle og innføre tekniske fellestjenester for helseregistre, med særlig fokus på innbyggertjenester på helsenorge.no, personverntjenester (samtykke), integrasjonstjenester (filoverføring) og grunndatatjenester (virksomhetsinformasjon) Prosjekt Helseanalyseplattformen gjennomfører en konseptutredning for en nasjonal helseanalyseplattform, i tillegg til å gjennomføre en pågående realisering og anskaffelse for en første versjon av en analyseportal for forskere. Notat side 3 av 3

42 Felles plan for utvikling av nye tjenester og løsninger Informasjonsteknologi og digitale tjenester (e-helse) Dato: Versjonsnr: 1.02 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr. 1.02

43 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for dette dokumentet Tilnærming, avgrensning og rammebetingelser Tilnærming Avgrensning Rammebetingelser og utfordringer Felles plan Tidslinjer for pågående prosjekter Informasjon om pågående felles prosjekter Digital patologi Prehospital EPJ Robust mobilt helsenett Automatisk melding om fødsel Forbedre legemiddelinformasjon og FEST Statistisk logganalyse i behandlingsrettede helseregistre Rammeavtale for publiseringsløsning for metodebøker Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret Én innbygger én journal Felles infrastruktur og arkitektur (FIA) Program for kodeverk og terminologi (PKT) Helsedataprogrammet Informasjon om pågående samordningsaktiviteter Medisinske kvalitetsregistre Deling av god praksis Standardisert utveksling av klinisk og administrativ informasjon (HL7) Felles kliniske informasjonsmodeller Samordningsarenaer i Nasjonal IKT samarbeidet

44 Referanser til andre dokumenter Nr. Dokumentnavn Versjon Dato Link 1 Protokoll fra foretaksmøte med helseregionene Link 3

45 1 Innledning og bakgrunn for dette dokumentet I protokoll fra foretaksmøte med den enkelte helseregion den , står det i punkt Informasjonsteknologi og digitale tjenester (e-helse) at «Føretaksmøtet bad dei regionale helseføretaka om å:... utarbeide ein felles plan for utvikling av nye tenester og løysningar som har nasjonal tyding og som har overføringsverdi mellom dei regionale helseføretaka.». De administrerende direktørene i de regionale helseforetakene ba Nasjonal IKT HF og Helse Vest RHF om å følge opp punktet om utarbeidelse av felles plan. Arbeidet ble iverksatt av Helse Vest RHF og Nasjonal IKT, og de øvrige regionale helseforetakene ble mot slutten involvert i arbeidet. 2 Tilnærming, avgrensning og rammebetingelser 2.1 Tilnærming Felles plan er konkret og realistisk, og omhandler pågående prosjekter per i regi av Nasjonal IKT HF og det som gjennomføres sammen med Direktoratet for e-helse, samt utvalgte samordningsaktiviteter. 2.2 Avgrensning Helseregionene utvikler nye tjenester og løsninger med IKT-komponenter, utover det som gjennomføres i regi av Nasjonal IKT og som fremkommer i denne planen. Eksempler på dette er aktiviteter som gjennomføres hos Pasientreiser for å digitalisere pasientreisen, felles nettløsning for helseforetak ved bruk av helsenorge.no plattformen, gjenbruk av IKT-komponenter som innsyn i egen journal som deles mellom Helse Vest og Helse Nord, Helse Vest RHF sitt program for «Alle møter» og deling av erfaring og oppsett av kurveløsninger mellom Helse Sør-Øst og Helse Nord. Alle prosjekter i regi av Nasjonal IKT knyttet til pasientadministrative systemer og elektronisk pasientjournaler er stilt i bero. Årsaken er at det allerede pågår samarbeid mellom de tre regioner som benytter DIPS, samt at de helseregionene som benytter DIPS har fått eget oppdrag om å lage felles plan for innføring av DIPS Arena. Helse Midt deltar ikke i dette samarbeidet da de har igangsatt anskaffelse i regi av Helseplattformen. Det gjøres fortløpende vurderinger av hvilke aktiviteter som bør eller kan gjennomføres for å utvikle tjenester og løsninger som har felles nytte. Noen aktiviteter gjennomføres som prosjekter i regi av Nasjonal IKT eller meldes inn til Direktoratet for e-helse. Andre aktiviteter gjennomføres som samordningsaktiviteter i regi av Nasjonal IKT. Nye idéer og behov som vurderes og prioriteres håndteres i årlige masterplanprosesser, og dette reflekteres ikke i denne planen. 4

46 2.3 Rammebetingelser og utfordringer Nasjonal IKT HF har gjennom styringssignaler fra eierne lagt til grunn de økonomiske rammene for Disse legges også til grunn i økonomisk langtidsplan ( ). I tillegg er det begrenset tilgang til de riktige menneskelige ressursene i sektoren med rett kompetanse og erfaring. Det vil ikke være hensiktsmessig å engasjere eksterne leverandører for å bøte på dette. Det krever inngående kjennskap og involvering som ikke er tilgjengelig gjennom leverandører. I sum utfordrer og påvirker dette hva som kan tas opp i prosjektporteføljen, både til å identifisere de riktige prosjektene og å få dem gjennomført rett: Det er høy grad av ulikhet i systemporteføljene til helseregionene. Helseregionene har ulike behov og mulighetsrom for felles tilnærminger på flere områder. Det gjennomføres store, nødvendige og prioriterte regionale prosjekter som må gjennomføres, i riktig rekkefølge før nasjonale tiltak. Høy prosjektaktivitet i alle regioner begrenser mulighetene på noen områder til felles aktiviteter. Det er ulik grad av økonomisk handlingsrom for IKT-investeringer i helseregionene. 3 Felles plan Dette kapittelet beskriver felles plan som inneholder tidslinje og kort beskrivelse av formål og status for pågående prosjekter per i regi av Nasjonal IKT HF og det som gjennomføres sammen med Direktoratet for e-helse. 5

47 SAMMEN MED DIREKTORATET FOR E-HELSE SAMMEN MED DIREKTORATET FOR E-HELSE NASJONAL IKT 3.1 Tidslinjer for pågående prosjekter DIGITAL PATOLOGI PREHOSPITAL EPJ ROBUST MOBILT HELSENETT AUTOMATISK TILDELING AV FØDSELSNUMMER FORBEDRE LEGEMIDDELINFORMASJON OG FEST STATISTISK LOGGANALYSE I BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE RAMMEAVTALE FOR PUBLISERINGSLØSNING FOR METODEBØKER DIGITALE INNBYGGERTJENESTER I SPESIALISTHELSETJENESTEN MODERNISERE FOLKEREGISTERET - HELSE ÉN INNBYGGER ÉN JOURNAL FELLES INFRASTRUKTUR OG ARKITEKTUR PROGRAM FOR KODEVERK OG TERMINOLOGI HELSEDATAPROGRAMMET Pågående prosjektfase Prognose for neste prosjektfaser Ved ikke angitt tidsperiode, så er dette ikke avklart Figur 1: Pågående prosjekter i masterplan for prosjektporteføljen i Nasjonal IKT HF DIGITALE INNBYGGERTJENESTER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Digitale skjemaer Direkte varsel og videresending Behandlingsrettet dialog Samhandling og m-helse Pågående leveranseområde Prognose for neste prosjektfaser Prognose for når helseregionene har mulighet til å ta i bruk funksjonalitet Figur 2: Tidslinjer for leveranseområder i 'Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten' 3.2 Informasjon om pågående felles prosjekter Digital patologi Formålet med prosjektet er å bidra til kortere tid til diagnose, bedre kvalitet, færre feil og misforståelser, raskere og riktigere behandling, og bedre utnyttelse av kapasitet gjennom samhandling for å håndtere fremtidig økning i prøvemengde. Status: Konsept utarbeidet, og planleggingsfase er startet. Felles interregionale aktiviteter knyttet til terminologi, kodeverk og utvekslingsformater, for å oppnå standardisering og samhandling. Anskaffelser gjennomføres regionalt. Det nasjonale arbeidet understøtter regionenes egne satsninger innen digital patologi. 6

48 3.2.2 Prehospital EPJ Formålet med konseptfasen er å vurdere hvordan helseregionene kan tilnærme seg løsninger for bruk og tilgang til journal og kurve i ambulanser. Status: Stilt i bero og det vurderes ulike tilnærminger. Prosjektet må sees i sammenheng med vurderinger av bruk av andre kurveløsninger eller EPJ løsninger. Helse Vest RHF har i samarbeid med de andre regionene påtatt seg ansvaret for å anskaffe ny AMK teknologi med opsjoner for øvrige regioner Robust mobilt helsenett Formålet med tiltaket er å koble mobile enheter mot helsenettet, som bedrer muligheten for å samhandle elektronisk. Status: Konsept utarbeidet, og planleggingsfasen pågår Automatisk melding om fødsel Løsning er etablert slik at fødselsnummer kan hentes innen 12 timer i stedet for flere uker. Status: 100 % bruk av løsningen. Avsluttes i Forbedre legemiddelinformasjon og FEST Formålet er sammen med Statens legemiddelverk å forbedre legemiddelinformasjon og FEST-registeret for å bidra til å øke pasientsikkerheten. Status: Behov til spesialisthelsetjenesten er analysert, og Statens legemiddelverk har beskrevet løsningsforslag. Pågående avklaringer med Statens legemiddelverk for omfang og finansiering Statistisk logganalyse i behandlingsrettede helseregistre Formålet med tiltaket er å unngå uønskete oppslag i behandlingsrettede helseregistre ved bruk av statistisk logganalyse. Status: En vurderer løsningen foreslått i konseptfasen, samt ser på muligheter og behov for mønstergjenkjenning ved oppslag i behandlingsrettede helseregistre. Pasientenes innsyn i logg fra EPJ-systemene er en alternativ løsning i kombinasjon med stikkprøvekontroller og strukturer for god tilgangsstyring, og er vurdert som tilstrekkelig for kontroll og tilgangsstyring i Helse Vest. Helse Sør-Øst vil sammen med Helse Nord og Helse Midt-Norge gjennomføre dette tiltaket. Helse Vest vil eventuelt på et senere tidspunkt vurdere å tiltre løsningen, dersom effektene og resultatene av løsningen gir merverdi utover egne tiltak. 7

49 3.2.7 Rammeavtale for publiseringsløsning for metodebøker Formålet med prosjektet er å inngå en rammeavtale for digital publiseringsløsning for metodebøker, som kan gjøres tilgjengelig for alle helseforetakene. Status: Startet Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) Prosjektet har som formål å etablere brukervennlige og sikre digitale tjenester for samhandling mellom helsesektoren og innbyggere. Prioriterte prosjekter understøtter beslutningene som i sum danner et mål bilde for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. De overordnede føringene og prinsippene som er lagt til grunn i målbildet er blant annet at tjenester som tilbys innbyggere, vil bli lagt til den nasjonale portalen Helsenorge.no. De fire regionale helseforetakene har gitt sin tilslutning til at helsenorge.no skal være en felles portal løsning for innholdskomponenter som retter seg mot pasienter og pårørende. De tre Helseregionene, Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst, har alle etablert regionale innføringsplaner for ferdigstilte tjenester og søker et tett samarbeid rundt utvikling og gjenbruk av komponenter. Helse Vest og Helse Nord har klare målbilder og lanseringsplaner for innholdskomponenter som vil bli stilt til disposisjon for pasienter og pårørende på helsenorge.no Helse Sør-Øst har ambisjon om å benytte seg av de etablerte innholdskomponentene. Helse Midt-Norge deltar i felles prosjektarbeid, men har valgt å avvente innføring i påvente av avklaringer i arbeidet med Helseplattformen. Leveranseområde Digitale skjema Delprosjektet skal etablere løsning for distribusjon og strukturert datainnhenting via digitale «skjema» som muliggjør gjenbruk av informasjonen til og fra løsningene. Status: Delprosjektet er i gjennomføringsfase. Etablert løsning for distribusjon av skjema til innbygger på helsenorge.no, som kan benyttes med eksisterende skjemaverktøy. Etablert pilotløsning for nasjonal skjemakatalog, med verktøy for registrering og distribusjon av strukturerte skjemadata. Helseregionene kan starte å ta i bruk løsningene. Leveranseområde Direktevarsling og videreformidling Besluttet interregionalt målbilde for digital dialog konkluderer med at innbyggerne i samtlige helseregioner primært skal benytte tjenester for digitale meldinger via helsenorge.no. Disse tjenestene blir etablert som en del av personlig helsearkiv. Tilgang til digitale meldinger via helsenorge.no forutsetter at innbygger er registrert som aktiv bruker. Delprosjektet skal realisere varslingstjenester om relevante hendelser på helsenorge.no, herunder varsling ved nye digitale meldinger. Det skal også etableres støtte for å kunne 8

50 videresende enkle digitale meldinger til DIFI initierte postkassetjenester, dette for å understøtte innbyggere som bevisst har valgt å ikke være aktiv bruker av tjenestene som tilbys via helsenorge.no. Løsningen vil også åpne opp for at regionene kan inngå avtaler om utskriftstjenester for de brukere som har valgt å ikke være digitalt aktive hverken mot helsenorge.no eller DIFI initierte postkassetjenester. Status: Delprosjektet er i gjennomføringsfase. Det etableres tjeneste for distribusjon av digitale brev til innbyggere som ikke er aktive brukere av helsenorge.no. Det etableres tjeneste for å sende varsel til innbygger via SMS eller e-postvarsel. Leveranseområde Behandlingsrettet dialog, 'symptomavklaring og kunnskapsoversikt' Delprosjektet skal realisere kanal for sikker digital dialog med behandler. Flere regioner, herunder Helse Vest og Helse Sør-Øst, har innført tjenester for digital dialog mellom behandler og pasient. Erfaringene fra disse helseregionene gjenbrukes i arbeidet med å konkludere endelig interregionalt konsept for behandlingsrettet dialog. Delprosjektet skal også utrede konsept for innbyggerinitiert symptomavklaring og tilgang til offentlig kvalitetssikret helseinformasjon. Status: Arbeidet med interregional løsning for behandlingsrettet dialog er i konseptfase. Arbeidet med å etablere tjeneste for symptomavklaring og kunnskapsoversikt er i konseptfase. Leveranseområde Samhandling og mobile helseløsninger Delprosjektet skal etablere løsninger innen samhandling, mobile helseløsninger, egenrapportering og samvalg i forløp. Status: Delprosjektet er i konseptfase, og arbeider med å konkretisere behov og løsninger for felles behandlingsplan, gruppedialog, dokumentdeling, deltakeradministrasjon og roller Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret Prosjektet skal sikre god overgang til modernisert folkeregister, ved å utnytte nye muligheter som å digitalisere innsendelse til folkeregisteret og å kontrollere distribusjon av folkeregisteropplysninger i sektoren gjennom felles komponenter, og etablere koordinert forvaltning i sektoren. Direktoratet for e-helse er prosjekteier. Andre deltakere er Helsedirektoratet, Norsk Helsenett, Folkehelseinstituttet, Kommunenes Interesseorganisasjon og Nasjonal IKT. Nasjonal IKT har ansvar for delområde Fødsel. Leveranser planlagt i 2018 er melding om død ferdig digitalisert og mot det moderniserte folkeregisteret, melding om fødsel tilpasset til det moderniserte folkeregisteret, og delleveranser for bruk av informasjonsplattform for å hente persongrunndata. 9

51 Omfanget av modernisert folkeregister vil påvirke mange ulike IKT løsninger utover kliniske systemer i helseregionene, og medføre betydelige kostnader. Status: I planleggingsfase, prosjektet vil pågå over flere år Én innbygger én journal Det pågår et nasjonalt planleggingsarbeid for å vurdere behov og realiseringsmuligheter av en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste i tråd med anbefalingene i utredning av «Én innbygger én journal» og basert på erfaringer fra arbeidet med Helseplattformen. Direktoratet for e-helse er prosjekteier. Status: Ressurser i Nasjonal IKT bistår i arbeidet Felles infrastruktur og arkitektur (FIA) Bidrar til å bedre samhandlingen i helsesektoren på kort- og mellomlang sikt med fokus på meldings-utveksling, sikkerhetsinfrastruktur, og infrastruktur for legemiddelinformasjon, samt arkitekturstyring. Direktoratet for e-helse er prosjekteier. Nasjonal IKT bidrar med finansiering. Status: Langsiktig satsing som leverer fortløpende resultater. Pasientens legemiddelliste er høyest prioritert av spesialisthelsetjenesten Program for kodeverk og terminologi (PKT) Programmet er en nasjonal satsning som bidrar til at prioriterte områder innen helseog omsorgs-sektoren er dekket med nødvendige, oppdaterte kodeverk og terminologier. Direktoratet for e-helse er prosjekteier. Nasjonal IKT bidrar med finansiering. Status: Langsiktig satsing som leverer fortløpende resultater Helsedataprogrammet Helsedataprogrammet skal bidra til bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Direktoratet for e-helse er prosjekteier. Status: Ressurser i Nasjonal IKT bistår i arbeidet. 4 Informasjon om pågående samordningsaktiviteter I tillegg til prosjekter og forumer, arbeides det med en rekke samordningsaktiviteter for helseregionene. 10

52 4.1 Medisinske kvalitetsregistre Det finnes i dag 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Antall registre som har etablert teknisk løsning på godkjent plattform er økende. Registrenes bruk av nye komponenter for presentasjon av resultater og innrapportering fra pasienter er også økende. Det er et overordnet mål å forenkle innregistreringen og redusere graden av dobbeltregistrering i pasientjournal og kvalitetsregister. 4.2 Deling av god praksis Kilden ( er etablert som spesialisthelsetjenestens nettsted for deling av god praksis innenfor e-helse. Kilden benyttes allerede til deling av arkitekturmodeller og til forvaltning av en felles nasjonal løsning. Det arbeides nå med å få på plass mer informasjon rettet mot helsepersonell som er opptatt av e-helse, samt å overføre større deler av teknisk forvaltning til Norsk Helsenett. God praksis for bruk av klinisk IKT er publisert og vedlikeholdes mellom helseregionenes representanter i samordningsforum på Nasjonal IKTs SharePoint. 4.3 Standardisert utveksling av klinisk og administrativ informasjon (HL7) Nasjonal IKT HF bidrar sammen med helseregionene til å øke standardiseringen på integrasjonsområdet med satsing på HL7. Det utvikles HL7 FHIR (Fast Healthcare Interoperability Resources) tjenester og profiler i helseregionene. Det er utarbeidet en norsk oversettelse av HL7 EHR (Electronic Health Record) System Functional Model, som blant annet benyttes i spesifikasjonsarbeidet på Helseplattformen i Helse Midt-Norge. Nasjonal IKT deltar i HL7 Norge og er også innvalgt i styret internasjonalt. HL7 jobber for interoperabilitet på tvers i helsetjenenesten. 4.4 Felles kliniske informasjonsmodeller Nasjonal IKT HF og helseregionene produserer og forvalter felles standardiserte modeller for strukturert klinisk informasjon i Norge ved hjelp av openehr-arketyper. Felles informasjonsmodeller kan benyttes for standardisering av informasjon internt i kliniske systemer eller registre, og som innholdsmessig grunnlag for integrasjonsløsninger. OpenEHR er en åpen standard for elektroniske journaler og et internasjonalt miljø som arbeider med å beskrive helsedata gjennom kliniske informasjonsmodeller. Nasjonal IKT samarbeidet utarbeider og forvalter informasjonsmodeller for bruk i Norge. Nasjonal IKT deltar i styret i den internasjonale ideelle organisasjonen OpenEHR Foundation styret for å bidra til økt standardisering og gjenbruk internasjonalt. 11

53 4.5 Samordningsarenaer i Nasjonal IKT samarbeidet Hovedformålet er å bidra til bedre samordning, gjenbruk og høyere grad av standardisering mellom de fire helseregionene for å oppnå gode og likeverdige helsetjenester. Forum Hovedoppgave Formål Prosjektforum Gir råd og forankrer interregional arkitektur, samt innstiller Nasjonal IKT prosjektportefølje. Oppnår strategisk koordinering, prioritering samt forankring av en felles tilnærming til viktige spørsmål innen e-helse. Fagforum for klinisk IKT Fagforum for arkitektur Fagforum for porteføljestyring Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre Systemeierforum (SEF) SEF Forvaltningsgruppe for journalstruktur og tilgangsstyring Utarbeide beskrivelser av behov, ma lbilder og nytte for nye kliniske systemer. Utarbeide ma larkitektur, prinsipper, referansemodeller og metodikk. Samordne prosjektporteføljen og felles veikart. Samordne god praksis og metode. Definere og gjennomføre tiltak for standardisering av tekniske løsninger for medisinske kvalitetsregistre. Tildeler midler til forma let. Samordner god praksis for implementering, bruk og forvaltning av dagens kliniske informasjonssystemer. Samordner god praksis journalstruktur, rollebenevnelser og tilgangsprinsipper. Sikrer at IKT-løsninger utvikles i henhold til forbedring av klinisk virksomhet. Oppna r mer samordnet virksomhetsarkitektur og felles praksis. Oppna r mer samordnede prosjektporteføljer og felles praksis. Oppna r standardiserte tekniske løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Oppna r mer samordning av dagens kliniske informasjonssystemer. Oppna r mer samordnet systemimplementering for dokumentdeling pa tvers av virksomheter og tekniske systemer. 12

54 SEF Arketypeforvaltning SEF Forvaltningsgruppe mot svikt i pasientadministrativt arbeid SEF Forvaltningsforum for talegjenkjenning Forvalte et nasjonalt arketypebibliotek og sikre at arketyper som tas i bruk i Norge er designet med sa høy kvalitet som mulig. Samordne felles tiltak mot systemsvikt knyttet til bruk av PAS/EPJ-system, og gi innstillinger til felles beste praksis for organisatoriske rutiner og opplæring. Etablerer god praksis for bruk av talegjenkjenning og samordner forvaltning av talegjenkjenning gjennom rammeavtalen som regionene har sammen overfor leverandøren Max Manus AS. Oppna r standard informasjonsmodeller slik at ulike IT-system kan "snakke sammen" om detaljerte kliniske konsept. Oppna r reduksjon av kjent risiko, og samordnet ha ndtering av systemsviktsaker na r de likevel oppsta r. Oppnår felles avtaleforvaltning, endringsstyring og informasjons- og erfaringsutveksling for Max Manus talegjenkjenning. 13