SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: K70 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: K70 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar «Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune », datert , med tilhørende hovedplaner, «Hovedplan for avløp », datert ; «Hovedplan for vannforsyning », datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Saksframlegg fra møte Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune , datert Hovedplan for avløp , datert Hovedplan for vannforsyning , datert Høringsuttalelse fra Fylkesmannen 6. Høringsuttalelse fra Trondheim kommune 7. Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu 8. Høringsuttalelse fra Statkraft 9. Høringsuttalelse fra Trønerenergi Saksopplysninger Vannforskriften er hjemlet i EUs vanndirektiv. Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Det vises for øvrig til saksframlegg vedlegg 1 for øvrig bakgrunn. Planarbeidet har resultert i en overordnet plan, samt to hovedplaner for henholdsvis vann og avløp. I forvaltningsplanen ble det foreslått 4 vannforekomster som skal prioriteres framfor andre. Dette er Målsjøen og Løksbekken, Amundsbekken, Storvollbekken og Tullbekken. Utvalg for miljø vedtok i sak 2/17 å legge forslag til forvaltningsplan for vannforekomster med tilhørende hovedplaner ut til offentlig etttersyn og sende det på høring til aktuelle parter. Innkomne merknader skal nå vurderes, og eventuelle endringer/tilføyelser til planforslaget foreslås. Gjennomgang av høringsuttalelser: Tilføyelser i planene er merket med blått, og det som foreslås fjernet er merket med rød skrift og overstrøket. Følgende har sendt uttalelse: 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert

2 2. Trondheim kommune (ved notater fra møte med kommunalteknikk), datert Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu, datert Statkraft, datert Trønderenergi, datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: «Klæbu kommune har tatt et langt steg videre i forhold til helhetlig plan for vannforvaltning i kommunen gjennom rullering av forvaltningsplan for vannforekomster, hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp. Kommunen har på en veldig god måte tatt regional plan for vannforvaltning ned på et kommunalt nivå, og integrert regional plan i sitt videre arbeid.» Det bemerkes imidlertid at Fylkesmannen savner en kobling opp mot folkehelse og badevannskvalitet, samt at enkelte lovverkhenvisninger skulle vært tilføyd. Det bemerkes videre at det foregår viktige prosjekter i Selbusjøen som kan være av interesse for kommunen, samt ønsket om fokus om tiltak mot villfyllinger. For øvrig er det en del presiseringer av ordbruk og mindre endringer. Det vises til vedlegg. Rådmannens kommentar: Badevannskvalitet er innarbeidet med et eget delkapittel, som vil hensynta dette. Øvrige høringsinnspill er innarbeidet i planene. 2. Trondheim kommune (ved notater fra møte med kommunalteknikk): Trondheim kommune er gjennomgående enige i de store føringer i planene. De bemerker også at sideanlegg til hovedavløps- og reservevannsprosjektet mellom Klæbu og Trondheim i vesentlig grad bør utføres slik det er tenkt, gitt at det er økonomisk forsvarlig med hensyn på forholdet mellom antall tilknytninger og en sum per tilknytning (anslagsvis 2 G). Foreløpig synes dette å være tilfelle for sideprosjektene Bostad, Rønningen, Lysklett, Rønningen og Nordset. Trondheim kommune mener at investeringsprogrammet er noe ambisiøst, men innenfor det som er akseptabelt sett i forhold til størrelsesforskjellen på kommunene, og det at dette ikke er uvanlig at det må påregnes større utgifter per innbygger i en liten kommune enn i en stor. Kalsiumtiltak for vannkilden bør eksempelvis bestå som tiltak, samt klausuleringstiltak. Målsjøen bemerkes som et prosjekt som kan være hensiktsmessig. For øvrig går det på detaljer vedrørende hovedplaner for vann og avløp som etterspør noe mer detaljer rundt enkelte ting. Rådmannens kommentar: Selv om investeringsnivået synes OK fra Trondheim kommune, er det likevel gjort noe små endringer. Det er strøket noen poster etter , som går på investeringer ved Selbusjøen. Noen detaljer er rettet på etter innspillet, men ikke noe som går på helheten. 3. Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu: Naturvernforbundet har sett på enkeltvannforekomster i Klæbu. Det bemerkes at Rassveita er nevnt som gjenstand for begroing/eutrofiering, samt nedstrøms Ostangen. Amundsbekken, Storvollbekken og Målsjøen nevnes som vassdrag som ikke har en plan for påkobling av avløp. Det bemerkes at Tullbekken blant annet mangler fangdammer for å hindre kjemikalier å nå vassdraget. Videre at gifter i Selbusjøen er skadelig for gravide, samt at vegsalting er skadelig for vannmiljøet. Miljøgifter fra deponi i Litjelva bemerkes også.

3 Rådmannens kommentar: Å ta vannforekomst for vannforekomst er en god tilnærming til problematikken, og det er flere innspill som en har valgt å ta inn. Dette gjeldes spesielt dette med kulvert under Kambrua som er et fiskevandringshinder. Rassveita er ikke prioritert, men påkoblingstiltak ved en framtidig Målsjøledning vil få en positiv konsekvens også for Rassveita. Litjelva er også bemerket av Naturvernforbundet. Den er ikke prioritert, men kommer inn under kapittelet om overvåking av deponier. Dette gjelder også for deponi ved Tanem nedre, som nevnes i høringsuttalelsen. Vedrørende om begroing nedstrøms Ostangen. Uavhengig av om dette er fakta, så vil ombygging av Ostangen renseanlegg til pumpestasjon innen 2020 medføre at overløpssituasjonen på Ostangen blir vesentlig forbedret, og eventuell begroing som følge av dette kunne reverseres på sikt. Innspillet om gifter i Selbusjøen er det et nasjonalt forskningsprogram på. Dette står omtalt planen, og behandles ikke her. Innspillet om vegsalting er et nasjonalt anliggende og tas ikke inn her. Klæbu kommune har en plan for påkobling. Det er en tiltakspakke som går på opprydding i spredt avløp ved tilkobling for alle de priorterte vannforekomster. Det er også en tiltakspakke som går på biotopforbedrende tiltak for disse vannforekomstene. Dette gjelder Amundsbekken, Solemsbekken, Haugdalsbekken/Storvollbekken, Målsjøen og Tullbekken. De helt konkrete tiltakene for disse bekkene er ennå ikke fastsatt helt, men kursen og innretningen på tiltakspakken er rett. 4. Statkraft: Det vises til at oppstrøms Leirfossen ikke er prioritert med hensyn på tiltak som berører vannkraften (det vil si at det ikke er aktuelt å heve minstevannføringen i noe særlig grad, eller andre kostbare tiltak), og at det derfor må tilstrebes miljømålet godt økologisk potensiale (GØP), og at avbøtende tiltak er godt nok. Det nevnes også at klimatilpasning er flomvern og det at Nidelva er regulert er positivt med hensyn på endringer i klimaet. Rådmannens kommentar: Innspillene er innarbeidet i planene. 5. Trønderenergi: Trønderenergi er positiv til dialog omkring temaene i planene. Rådmannens kommentar: Innspillet tas til orientering og vil tas tak i når dette blir aktuelt. Samlet vurdering: På bakgrunn av innkomne høringsinnspill bekreftes i hovedsak de vurderingene som er gjort i planene, med noen endringer. Forvaltningsplanen for vannforekomster er tverrsektoriell, og fordi det vil kreve medvirkning fra flere kommunale ansvarsområder, ble det i en tidlig fase av planarbeidet gjort en vurdering av tiltak som det kan være mulig å få til i inneværende planperiode. Innspillene som har kommet tyder på at planens prioriteringer har blitt godt mottatt.

4 Det foreslås å opprettholde den prioriteringslisten som ble presentert ved utleggelse av forvaltningsplan, men med forsterkning av enkelte tiltak for å gjøre planen bedre, og i og med at det ikke vil være fokus på alle vannforekomstene, legges det opp til å få noe mer kunnskap om de øvrige vannforekomstene ved å øke prøvetakingen. Foreslåtte, prioriterte prosjekter (se beskrivelse i forvaltningsplan): Målsjøen og Løksbekken Amundsbekken Storvollbekken Tullbekken Økonomiske og administrative konsekvenser Forutsetninger: Planperioden for vann og avløpsplanene strekker seg fra Klæbu kommune står foran store og kostnadskrevende prosjekter på vann- og avløpssiden, se tabeller. [Kostnader i 1000 kroner eks.mva.] INVESTERING AVLØP Sum Avløp Trondheim Sideanlegg til hovedprosjekt Prosjekter i Haugdalen Øvrige tiltak Sum avløp INVESTERING VANN Sum Reservevann fra Trondheim Sideanlegg til hovedprosjekt Prosjekter i Haugdalen Øvrige tiltak Sum vann Kostnader som ikke dekkes av vann- og avløpsgebyrer er ikke konkretisert for de enkelte prioriterte vannforekomstene, og bør følges opp med egen økonomiplan senere. Tilskuddsordninger nevnes i forvaltningsplanen. Klæbu kommune er inne i en periode med gebyromlegging til vannmålerbasert avregning, og kan ikke si hvordan dette gjør seg utslag på totalen ennå. Samtidig er det i intensjonsavtale med Trondheim kommune bestemt at gebyrnivået skal harmoniseres. Det er positive fond for vann og avløp. Fondet på vann er på 10,4 millioner kroner og for avløp er fondet på 2,3 millioner kroner. Effekten av de foreslåtte tiltakene vil derfor ikke rekke å gi noen vesentlig endring av gebyrnivået for Klæbu kommune, men vil få en liten negativ effekt for den sammenslåtte kommunen. Det opparbeidede fondet vil brukes til å justere nivået inn mot sammenslåingen. Gebyrene vurderes årlig i forbindelse med budsjettprosesser. Konklusjon og anbefaling: Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune , datert (med prioriterte tiltak), samt Hovedplan for avløp Klæbu kommune , datert og Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune , datert anbefales vedtatt.

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: K70 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune høringsforslag Rådmannens innstilling Utvalg for miljø og samferdsel vedtar å legge forslag om «Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune », samt Hovedplan for avløp Klæbu kommune og Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte parter. Fristen er 6 uker. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Hovedplan for avløp Hovedplan for vannforsyning Saksopplysninger Vannforskriften er hjemlet i EUs vanndirektiv. Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Vannregionen Trøndelag gikk 1. januar 2016 inn i en ny planperiode. Dette legger grunnlag for en revisjon og oppdatering av forvaltningsplan for vannforekomster for perioden i Klæbu kommune. Planarbeidet har resultert i en overordnet plan, samt to hovedplaner for henholdsvis vann og avløp. I forvaltningsplanen er det foreslått 4 vannforekomster som skal prioriteres framfor andre. Landbruk har ikke en egen tiltaksdel, men landbrukstiltak er inkludert i tiltakene i de prioriterte vannforekomstene. All informasjon og navn på vannforekomster er hentet fra og I planperioden som vi har lagt bak oss har det meste av arbeidet vært fokusert på å få gjennom de store overføringsledningene til Trondheim, avløp og reservevann, i tillegg til flere planleggingstiltak. Det er gjennomført folkemøter vedrørende avløp og landbruksforurensning. Det er avholdt gårdsbesøk i nordre deler av kommunen for å få gårdbrukere til å medvirke for å få til gode tiltak langs vannforekomster. Vurdering

6 Vannforvaltningsarbeid er tverrsektorielt, og fordi det vil kreve medvirkning fra flere kommunale ansvarsområder, ble det i en tidlig fase av planarbeidet gjort en vurdering av tiltak som det kan være mulig å få til i inneværende planperiode. Hovedplan for avløp og hovedplan for vannforsyning er egne, selvstendige tiltaksplaner. Utbygging av kommunalt avløpsnett, for dermed å kunne sanere eldre og dårlige avløpsanlegg, er et tradisjonelt grep for å få kontroll med forurensningene. I forvaltningsplanen er det med bakgrunn i noen avkloakkeringsgrep, foreslått å forsterke avløpstiltakene med en helhetlig tiltakspakke som også omhandler landbrukstiltak. Separate planer for hver enkelt prioritert vannforekomst gjør at det ikke er behov for en egen tiltaksdel for landbruk. Det legges derfor fram en plan som vil gjøre at flere av vannforekomstene i Klæbu kommune vil få en bedre kvalitet som følge av de foreslåtte avkloakkeringsforslagene, dersom de kommer til utførelse i inneværende planperiode. Dette gjelder landbrukstiltak, tilbakeføring av biologisk mangfold (reetablering av fisk og eventuelt elvemusling), samt flere andre tiltak. I planen er noen vannforekomster prioritert fulgt opp med en egen tiltakspakke. Noen inngår i planlagte tiltak. Et eksempel er avkloakkeringen av Bostad som vil gjøre vannmiljøet i Solemsbekken og dermed også Amundsbekken bedre. Trondheim får avviklet renseanlegget i Bratsberg og ført avløpet til Høvringen RA ved fjorden i stedet for at det går i Amundsbekken. Denne løsningen deles med Klæbu som skal føre hovedavløpet til Høvringen. Tiltakene ved kommunegrensa mot nord vil gjøre at Nidelva helt til Trondheim blir renere, samt at Amundsbekken igjen blir gytebekk for storørretten. Andre krever en ny tiltakspakke, jamfør utfordringene ved Målsjøen. Der legges det opp til samarbeid med Melhus kommune. Forslag til prioriterte prosjekter (se beskrivelse i plan, vedlegg 1): Målsjøen og Løksbekken Amundsbekken Storvollbekken Tullbekken I og med at det ikke vil være fokus på alle vannforekomstene, legges det opp til å få noe mer kunnskap om de øvrige vannforekomstene ved å øke prøvetakingen. Økonomi: Planperioden for vann og avløpsplanene strekker seg fra Kommunesammenslåingen mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune krever at framtidige investeringer i stor grad må ha en felles gjennomgang i kommende planperiode for investeringer allerede fra Det er derfor satt opp forslag til investeringer i disse planene for , samt uprioriterte tiltak etter planperioden. I planforslaget for vann og avløp utgjør samarbeidsprosjektene for reservevann og avløp mellom Klæbu og Trondheim kommuner 104 millioner kroner eks.mva. eller ca 54 % av de samlede investeringer som det er behov for i planperioden fra Mange av prosjektene vil det være naturlige å se til vår samarbeidspartner Trondheim kommune for innspill om hvorvidt de skal gjennomføres. Planen er like fullt retningsgivende for de

7 utfordringene Klæbu kommune står overfor. Tabellene under illusterer med grå farge de investeringene som det er naturlig at Trondheim kommune involveres i. Tiltaksbeskrivelse INVESTERING AVLØP Sum Avløp Trondheim Sideanlegg til hovedprosjekt Prosjekter i Haugdalen Øvrige tiltak Sum avløp Tiltaksbeskrivelse INVESTERING VANN Sum Reservevann fra Trondheim Sideanlegg til hovedprosjekt Prosjekter i Haugdalen Øvrige tiltak Sum vann Økonomiske og administrative konsekvenser Klæbu kommune står foran svært store og kostnadskrevende prosjekter på vann- og avløpssiden. Tidligere års beslutninger om investeringer på vann- og avløpssektoren har vært knyttet til gebyrsituasjonen og holdt på det jevne i antall bevilgede kroner. I nåværende situasjon er det i dag knyttet stor usikkerhet til hvilket gebyrnivå som skal være gjeldende for Klæbu kommune på kort og lang sikt. Årsaken er at Klæbu kommune er inne i en gebyromlegging til vannmålerbasert avregning, og kan ikke si hvordan dette gjør seg utslag på totalen ennå. Samtidig er det i intensjonsavtale med Trondheim kommune bestemt at gebyrnivået skal harmoniseres. Derfor er det ikke beregnet hvilke gebyrendringer tiltakene medfører. Det er tidligere estimert til at tilsvarende investeringsforslag som det legges opp til vil føre til mellom % økning av gebyrene ut fra satsene for Konklusjon: Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune (med prioriterte tiltak), samt Hovedplan for avløp Klæbu kommune og Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune anbefales lagt ut på høring. Høringsparter vil være innbyggerne i Klæbu, Trondheim og Melhus kommuner, samt Fylkesmann og fylkeskommune. Høringstiden er 6 uker

8 1 Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret XX.XX.XXXX ESA sak 16/1085

9 2

10 Forord Vannregionen Trøndelag gikk 1.januar 2016 inn i en ny planperiode. Dette legger grunnlag for en revisjon og oppdatering av en forvaltningsplan for vannforekomster for perioden i Klæbu kommune. Planen er bygd opp med en generell del som omhandler forholdet til lovverk og regionalt vannområdearbeid, samt tiltaksdelene for prioriterte vannforekomster. Planen har som formål å ivareta de vannforekomstene som har god tilstand i Klæbu kommune, samt sørge for tiltaksplaner for vannforekomster som har behov for det. Tiltaksdelene skal rulleres ved behov. Målet for den tidligere forvaltningsplanen for Klæbu kommune var at alle vannforekomster i Klæbu skulle ha tilstandsklassen «god økologisk og kjemisk tilstand» innen Dette målet ble ikke nådd, og hensiktsmessig å videreføre til den nye perioden. Alle kostnader som det refereres til er i 1000 kroner eks. mva. Innhold 1. Sammendrag Overordnede føringer Vannforskriften Regional plan for Trøndelag vannregion Kommuneplan for Klæbu Når skal vi sette inn tiltak? Mål Dagens tilstand for vannforekomster i Klæbu kommune Inndeling av forekomster Tilstandsoversikt og risikooversikt Oversikt over vannforekomster etter antatt tilstand Hvilke typer tiltak kan være aktuelt? Generelle utfordringer og deres betydning for Klæbu kommune Tiltak i arealplaner Avløp Overvann og klimatilpasninger Landbruk Biologisk mangfold Overvåking og tilstandsrapportering Overvåking av deponier og grunnforurensning Overvåking av badevannskvalitet Det er kun én tilrettelagt badeplass i kommunen, ved Brøttemsneset i Bjørsjøen. Klæbu kommune vil ta prøver av badevannskvaliteten 7-9 ganger i skoleferietiden. Resultatene vil bli lagt ut på hjemmesiden. Resultatene vil vises med farge i henhold til innhold av tarmbakterier i henhold til EUs badevannsdirektiv, se figur Tiltaksplaner for prioriterte vannforekomster i Klæbu kommune Overvåking og tilstandsrapportering som tiltak Målsjøen og Løksbekken Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag Storvollbekken Tullbekken Uprioriterte tiltak Mjølkhusbekken Selbusjøen Figur 1: Tilstandsmål og tiltaksbehov i henhold til vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no

11 Figur 2: Grafisk fremstilling av økologisk tilstand av alle overflatevann i Klæbu kommune Figur 4: Oversikt over økologisk tilstand for vannforekomster. Hentet fra 8 Figur 5: Grafisk fremstilling av prosentvis og antall vannforekomster av overflatevann i risiko i Klæbu kommune Figur 6: Badevannskvalitet Tabell 1: Prioriterte vannforekomster Tabell 2: Antall av de ulike vannforekomstene i Klæbu kommune, med angitt samlet størrelse Tabell 3: Oversikt over vannforekomster med en antatt tilstand som kan gjøre det nødvendig å sette inn tiltak... 9 Tabell 4: Vannforekomster som er antatt å være i god nok tilstand... 9 Tabell 5: Påvirkningsfaktorer til Nidelva vannområde og betydning for Klæbu kommune Tabell 6: Oversikt over ansvarsområder og eksempler på innrapportering Tabell 7: Oversikt over myndighetspålagt overvåkning i Klæbu kommune (KK) Tabell 8: Avløpstiltak Målsjøen og Løksbekken Tabell 9: Landbrukstiltak 1 - tilsyn og kartlegging Tabell 10: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 11: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tabell 12: Overvåkingsprogram Tabell 13: Avløpstiltak Amundsbekken med sidevassdrag Tabell 14: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tabell 15: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 16: Øvrige biotopforbedrende tiltak - som kan være RMP-berettiget Tabell 17: Overvåkingsprogram Tabell 18: Avløpstiltak Storvollbekken Tabell 19: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tabell 20: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 21: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tabell 22: Overvåkingsprogram Tabell 23: Avløpstiltak Tullbekken Tabell 24: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tabell 25: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tabell 26: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tabell 27: Overvåkingsprogram Tabell 28: Oversikt over årlige prioriteringer for Mjølkhusbekken. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak26 Tabell 29: Oversikt over prioriteringer i Selbusjøen med sidebekker. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak

12 1. Sammendrag 2 av 3 vannforekomster i Klæbu kommune har dårlig økologisk tilstand, og står i fare for å ikke nå miljømålene innen Forvaltningsplanen skal bidra til et mer effektivt arbeid med få vannforekomstene i Klæbu opp til en god økologisk tilstand. Det har vært viktig å prioritere tydelig, slik at vi får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. Dette skjer gjennom å fremme de mest kostnadseffektive tiltakene først. Ambisjonsnivået må justeres i forhold til mengden av utfordringer kommunen står overfor, samt kapasitet til å gjennomføre og finansiere tiltak. Tiltaksdelen setter derfor fokus på noen av vannforekomstene i Klæbu kommune, og vil med denne prioriteringen sørge for en mer helhetlig løsning for disse vannforekomstene. Øvrige vannforekomster skal overvåkes, først og fremst for å unngå forringelse, men samtidig for å bygge opp en kunnskapsbank som vil sørge for de riktige tiltakene når de vassdragene som prioriteres nå skal avløses. Tabell 1: Prioriterte vannforekomster Vannforekomst Merknad Kostnader Oppstartsår [i 1000 kr] Målsjøen og Løksbekken Samarbeid med Melhus kommune Amundsbekken med sidevassdrag Samarbeid med Trondheim komm. * Storvollbekken Tullbekken * er andel som skal brukes til bortføring av avløp til Trondheim. Noe av dette kommer direkte Amundsbekken til gode i form av biotopforbedrende tiltak i vassdraget. Direkte verdi av dette er vanskelig å sette. Derfor er hele beløpet brukt. Øvrig netto til vassdraget er Overordnede føringer 2.1 Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltning, vannforskriften, har vært gjeldende i Norge siden 2007, og beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal finne sted her i landet. Utgangspunktet for vannforskriften finnes i EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet. Vannforskriften omsetter vanndirektivet i norsk rettspraksis og forvaltning Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Resultatene fra arbeidet skal rapporteres til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), slik at forholdene i Norge kan sammenlignes med EUlandene. Forvaltningsarbeidet vil være sektorovergripende, og ulike lover og forskrifter vil derfor påvirke gjennomføringen av tiltak. Her nevnes spesielt plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, vannressursloven, forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, forskrift om bærekraftig skogbruk og forskrift om nydyrking. 2.2 Regional plan for Trøndelag vannregion Det ble i juni 2016 vedtatt en ny Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag for planperioden , som skal avløse den gamle. Tiltaksprogrammet skal vare fram til 2021, hvor målet er god økologisk og god kjemisk tilstand for alle vannforekomster i regionen. Planen er sektorovergripende og vil være retningsgivende for sektorenes videre forvaltning av vannressursene. Lokal forvaltningsplan for Klæbu kommune bygger på denne. 5

13 Tiltakene som i planen blir vurdert som nødvendige, skal være igangsatt innen Dersom kommunen ikke klarer å legge frem et planverk som rettes mot de felles målsetningene i regional forvaltningsplan, gir det rett til grunnlag for å fremme innsigelse mot kommunens planer. 2.3 Kommuneplan for Klæbu Kommuneplanens samfunnsdel har som hovedmål at «Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. Et av delmålene her (3.3 punkt 3) er «aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet.» 3. Når skal vi sette inn tiltak? Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier. Dette gjelder både den økologiske og den kjemiske tilstanden. For enkelte "sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)" kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie som om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. I slike tilfeller settes målet "godt potensial" som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir forskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i 6 eller 12 år. Selbusjøen og Nidelva er utpekt som SMVF i Klæbu kommune. Unntaksvis kan det fastsettes mindre strenge miljømål. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til manglende teknisk gjennomførbarhet, uforholdsmessige kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov. For øvrige vannforekomster gjelder generelt tiltaksgrenser som definert i figuren under, se denne. Tilstandsklassene benyttes av portalene vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no, og disse fargekodene vil være gjennomgående for denne rapporten. Figur 1: Tilstandsmål og tiltaksbehov i henhold til vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no I vannforekomster hvor miljømål ikke oppnår godkjent tilstandskrav (under rød linje) skal det utføres tiltak som fører til forbedring. Det skal også iverksettes forebyggende tiltak for å forhindre forringelse av vannforekomster med tilfredsstilte miljømål. 4. Mål 1. Det skal iverksettes tiltak innen 2019 i alle vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. Tiltak skal prioriteres for vannforekomstene Målsjøen (og Løksbekken), Amundbekken med sidevassdrag, Storvollbekken og Tullbekken. 2. Ingen vannforekomster skal forringes. 6

14 5. Dagens tilstand for vannforekomster i Klæbu kommune Dette kapittelet gir en innføring i hvordan dagens tilstand er, hvilke problemstillinger som er relevante for Klæbu kommune, og hvordan utviklingen har vært i etterkant av første planperiode. De grafiske fremstillingene er hentet ned fra NVE sine informasjonssider på Inndeling av forekomster Det er definert 65 vannforekomster i Klæbu kommune. Nidelva er delt inn i 6 deler, som telles som én vannforekomst hver. Fem av de seks delene utgjør alle de fem SMVF. Mindre tilløpsbekker og lignende som er så vidt innenfor kommunegrensen er ikke inkludert videre i forvaltningsplanen. Totalt antall vil derfor ikke være det samme i alle tabeller og figurer. Tabell 2: Antall av de ulike vannforekomstene i Klæbu kommune, med angitt samlet størrelse. Vanntype Antall SMVF Størrelse Elver og bekkefelt ,45 km Innsjøer 5 1 1,36 km 2 Grunnvann ,87 km 2 Antall vannforekomster totalt Tilstandsoversikt og risikooversikt Dataene hos NVE er basert på både kjemiske analyser og fangstprøver, men også observasjoner og lokal kunnskap. Dette danner grunnlaget for fremstilling av økologisk tilstand, kjemisk tilstand og en vurdering av risiko for de ulike vannforekomstene. Det er stor variasjon i hvilke type undersøkelser som er gjort i de ulike vannforekomstene, og hvor mye de har å si for klassifiseringen. På grunn av manglende kartlegging er tilstand ofte antatt i påvente av sikre data. I de to neste figurene vises fordeling med hensyn på tilstand, samt en grov kartskisse over hvor de er lokalisert. Kartet viser klart at dårligst tilstand finner vi nær bebyggelse og landbruksområder. Figur 2: Grafisk fremstilling av økologisk tilstand av alle overflatevann i Klæbu kommune. 7

15 Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand for vannforekomster. Hentet fra I tillegg til å fremstille de ulike tilstandene er det gjort en risikovurdering av de ulike vannforekomstene. Dette er risikoen for ikke å nå miljømålene i 2021, se figur og forklaring under. Det skal nevnes at vannforekomster med lite datagrunnlag og få prøvetakinger er plassert i risiko på grunn av at en ikke med sikkerhet kan si at forekomsten er i en slik tilstand som ikke vil kunne forverre seg innen Figur 4: Grafisk fremstilling av prosentvis og antall vannforekomster av overflatevann i risiko i Klæbu kommune. 8

16 5.3 Oversikt over vannforekomster etter antatt tilstand Tabell 3: Oversikt over vannforekomster med en antatt tilstand som kan gjøre det nødvendig å sette inn tiltak ID 123- Navn Tilstand, samt påvirkningsfaktor 586-R Solemsbekken, påvirket nedre del Landbruk. Spredt avløp. 115-R Ulsetbekken (Sandabekken) Landbruk. Spredt avløp. Avrenning deponi. 540-R Krokbekken Landbruk. Spredt avløp. 79-R Osbekken Landbruk. Spredt avløp. 582-R Elveplassbekken Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. 597-R Nidelva, Hyttsaga Løkaunet Regulering Løkaunet. Ørekyt 93-R Mjølkhusbekken Fiskehinder. 584-R Amundsbekken Landbruk. Spredt avløp. 585-R Tilløpsbekker, Amundbekken Landbruk. Spredt avløp. 97-R Svartdalsbekken Landbruk. Spredt avløp. 82-R Villmobekken Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. 576-R Langmyrbekken Landbruk. Spredt avløp. Søppelfylling. 602-R Nidelva, Tanem bru Fjæremsfossen Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. Ørekyt L Målsjøen Avrenning landbruk. Ørekyt 589-R Tilløpsbekker fra Tanem, Krokan og Fjærem Landbruk. Spredt avløp. 101-R Vangsmobekken Landbruk. Spredt avløp. 580-R Tullbekken Landbruk. Spredt avløp. Avrenning deponi. Komm. avløp. 588-R Storvollbekken Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. Fiskehinder. 591-R Tilløpsbekker, Storvollbekken Landbruk. 81-R Mælbudalsbekken Landbruk. Spredt avløp. 578-R Vulubekken Litjelva Fiskehinder. Landbruk og avløp. Deponi ved utløp. 596-R Løksbekken Landbruk. Spredt avløp. Ørekyt. 561-R Brøttemsbekken Landbruk. Spredt avløp. 136-R Korsmobekken Landbruk. Spredt avløp. 558-R Bjørklibekken Landbruk. Spredt avløp. 565-R Kvernbekken Landbruk. Spredt avløp. 452-R Nesnelva/Dyrbekken Spredt avløp. 443-R Dånnøyelva Avrenning skogbruk 90-R Nidelva, Hyttfossen Bjørsjøen Regulering Hyttdammen (vannhøyde). Ørekyt. 599-R Nidelva, Løkaunet Moodden Regulering Løkaunet (vannhøyde). 600-R Nidelva, Moodden Tanem bru Regulering Svean (vannhøyde). Ørekyt 603-R Nidelva, Fjæremsfossen - Øvre Leirfoss Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp L Selbusjøen Landbruk. Spredt avløp. Regulering. Ørekyt, mysis, gjedde L Trongfossen-Hyttfossen Regulering. Ørekyt Tabell 4: Vannforekomster som er antatt å være i god nok tilstand ID 123- Navn Tilstand ID 123- Navn Tilstand 587-R Solemsbekken, upåvirket øvre del 560-R Sagelva 581-R Tilløpsbekker, Tullbekken 644-R Tilløpsbekker, Jonsvatnet 579-R Tilløpsbekker, Vulubekken L Tangvollsjøen 85-R Stabbekken L Storavatnet 595-R Rangåa 545-R Hallbekken 592-R Tilløpsbekker, Bjørsjøen 130-R Espåa 88-R Stamphusbekken 448-R Brunga 573-R Tilløpsbekker fra Brungmarka til 446-R Tilløpsbekker, Brunga Selbusjøen 563-R Ytterbekken 574-R Tilløpsbekker, Tangvolla 569-R Bekkefelt Aunbekken-Merkesbekken, 442-R Tilløpsbekker, Dånnøyelva Selbus. 453-R Tilløpsbekker, Nesnelva/Dyrbekken 444-R Bekkefelt til Storavatnet 441-R Tangvolla 324-G Langvatnet L Storavatnet 367-G Svean Udefinert tilstand. Antatt god. 9

17 6. Hvilke typer tiltak kan være aktuelt? 6.1 Generelle utfordringer og deres betydning for Klæbu kommune Nidelva har en sammensatt miljøpåvirkning i tillegg til at den er regulert til vannkraftproduksjon. I tabellen under summeres de ulike påvirkningsfaktorene til Nidelva og i hvilken grad de kan ha betydning for Klæbu kommune spesielt. De viktigste utfordringene for Klæbu når det gjelder påvirkning på vannforekomstene er avrenning fra landbruk, avrenning fra private og kommunale avløp og fysiske inngrep nær og i vannforekomsten. Tabell 5: Påvirkningsfaktorer til Nidelva vannområde og betydning for Klæbu kommune Påvirkningsfaktorer Spesifikt Betydning for Klæbu kommune Kommunal kloakk med utette ledninger og overløp Stor Overgjødsling Avrenning fra spredt bebyggelse Stor Avrenning fra landbruksareal Stor Industri Avrenning av miljøgifter Liten Grunnforurensing Avrenning fra deponi og forurenset grunn Moderat Vassdragsregulering Kraftverkutbygging Stor Fysiske inngrep Vegutbygging, kulverter fysiske barrierer for fisk Moderat Sikringstiltak Forebygging av kvikkleireskred Moderat Fremmede arter Introduserte fiske- og plantearter Stor Klimaendring Økt avrenning Moderat 6.2 Tiltak i arealplaner Det viktigste tiltaket er å utarbeide arealplaner som ikke forringer vannforekomster og heller åpner opp for forbedringer. 6.3 Avløp Regional forvaltningsplan legger vekt på at Trøndelag har et stort behov for å kartlegge og forbedre sitt avløpsnett. Dette gjelder både spredte avløp, private og kommunale renseanlegg. Tiltakene er ofte kostbare, men effekten på vannforekomstene vil ha stor effekt. Klæbu kommune har igangsatt et stort avløpsprosjekt som skal avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune, og samtidig avkloakkere nordre deler av kommunen. Det er imidlertid behov for ytterligere tiltak. Klæbu kommune bør fokusere på de følgende tiltakene presentert i den regionale planen: - Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse. - Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg. - Oppretting av hensynssoner rundt drikkevannskilder, ref. vannforskriftens Utbedring av separate avløpsanlegg i spredt bosetting. - Redusere overløpstilfeller av spillvann og innlekking av fremmedvann på kommunalt nett - Avskjæringstiltak og etablering av nye hoved kloakkledninger for tilknytning til kommunale anlegg. - Nye eller oppgraderte renseanlegg for vann og avløpsvann med mulighet for utvidelse. I kommunedelplanens arealdel, er det vedtatt et utbyggingsmønster som legger føring på at tilskudd av ny bebyggelse skal skje i tettstedene Klæbu sentrum og på Tanem. Det vises for øvrig til «Hovedplan for Avløp» for utbyggingsplaner vedrørende kommunalt avløpsnett. 6.4 Overvann og klimatilpasninger På grunn av trender i nedbørmengde/klimaendringer er det viktig å få bedre håndtering av overvann. Kommunal beredskap ligger under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og er ikke 10

18 håndtert i regional forvaltningsplan for vannforekomster. Det oppfordres til å ta høyde for klimatilpasninger når man utarbeider tiltak, spesielt med tanke på dimensjonering av rør og kulverter, levetid på tiltaket og effekt på klima og miljø. Med bakgrunn i forventet klimaendring er det viktig at Klæbu kommune har en god plan for overvannshåndtering, helst ved lokal infiltrasjon i egnede masser eller ved separering av avløpsvann for å begrense overvann inn på spillvannsnettet. Arealplaner kan legge til rette for at overvannet kan utnyttes som ressurs i stedet for et problem, ved å legge til rette for at vannets kretsløp og selvrensningsevne bevares best mulig. Dette gjøres for eksempel ved å bevare kantvegetasjon og myrområder ved å åpne bekker og ved å redusere bruken av harde og tette overflater i utsatte områder. Riktig arealhåndtering vil også begrense skader ved flom. På grunn av at Nidelva er regulert vil Klæbu kommune allerede være sikret med hensyn på elveflom, slik at tiltak kan rettes mot mindre vannforekomster. 6.5 Landbruk Landbruket har blitt satt med høy prioritet, på grunn av dets høye bidrag av påvirkning på vannkvaliteten på de ulike vannforekomstene. Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. Informasjon om midler man kan søke på bør sees i sammenheng med informasjon om hvilke tiltak som er mest nytteverdige for hvilke type jordbruk. I dette inngår holdningsskapende arbeid, veiledning og kompetansebygging. Nedenfor er tiltakene som er prioritert for regionen: - Kunnskapsinnhenting og problemkartlegging. - Gjødslingsplanlegging. - Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. - Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. - Miljøtilpasset jordbearbeiding. - Gjennomføring av tilsyn med landbruket. - Utbedring av gjødsellager og/eller etablering av felles gjødselanlegg - Utbedringer av anlegg for silopressaft - Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) 6.6 Biologisk mangfold I den regionale forvaltningsplanen fokuseres det her på forbedring av tilstanden for laks og ørret. Klæbu kommune kan bidra via å forbedre vannkvaliteten generelt. For lokal bunnfauna og ørret vil disse generelle tiltakene være nødvendige: - Restaurering av leveområder - Revisjon av konsesjonsvilkår - Kompenserende tiltak i regulerte vassdrag - Bestandsovervåking - Bekjempelse av mysis, gjedde og ørekyt - Fjerning av fysiske fiskevandringshindre 11

19 Mange sidebekker til Nidelva er gyteområder for ørret, og små tiltak kan føre til store forbedringer for ørreten. Det er registrert mange fysiske hinder i kommunen, men det er fortsatt behov for en kartlegging. Slike hinder er ikke nødvendigvis menneskeskapte hinder som kulverter og demninger, men kan også være masser rast ned i vannforekomsten eller trær/buskas som har skapt et hinder. Åpning av bekker i jordbruksområder og i tettbygde strøk vil ha en positiv effekt på det biologiske livet i tillegg de estetiske verdiene i landskapet. I tillegg til landbruket er skogbruk en påvirkningsfaktor, spesielt i de sør-østlige deler av kommunen. Disse områdene er preget av vannforekomster i god økologisk tilstand, og bør derfor inngå i en plan for å hindre en negativ endring av det. 6.7 Overvåking og tilstandsrapportering Kommunen er ansvarlig for vannforekomstene innenfor kommunegrensen. Overvåkning av kjemisk kvalitet gjennomføres for å kvalitetssikre og dokumentere tilstanden til vannforekomsten. Hyppigere prøvetaking kan gi et mer nøyaktig bilde av variasjoner og trender i vannforekomsten. Det er kostbart og krever mye arbeid å ha full oversikt over alle vannforekomster i en kommune. Noen vannforekomster må derfor prioriteres over andre, spesielt hvor påvirkninger og mulig skade er av høyere risiko. Overvåkningen kan også brukes for å avdekke uforutsett problematikk og forurensinger. Dette vil gjøre det mulig å avdekke nye kilder til forurensing (villfyllinger etc.), og samtidig forhindre forringelse av vannforekomster i god tilstand. Et nettverk av prøvetakingspunkter kan inngå i en strategisk plan med prøvepunkter før og etter kritiske områder eller rene referanseområder. Gjennom en slik overvåkning kan man tydeliggjøre faktiske påvirkninger fra påvirkningskilder, for eksempel avløp eller landbruk. Biologiske indikatorer og fordeling mellom arter er en god indikasjon på både den økologiske og den kjemiske tilstanden på en vannforekomst. I hovedsak er det oppførte kostnadsestimatet i tabell 20 en beregning på fiskeundersøkelser i bekker og elver etter utført tiltak. Det kan oppstå behov for bunndyrundersøkelser i vannforekomster hvor man påviser forurensing. Bunndyr er en god indikator for i hvilken grad vannforekomsten er påvirket, og i hvilken grad det er mulig for fisk å etablere seg. Det er tatt høyde for mulig behov for slike undersøkelser i kostnadsestimatet. Tilstandsrapportering er et tiltak i seg selv. Under følger en oversikt over hva en kan og bør rapportere på eller ha et bevisst forhold til. Tabell 6: Oversikt over ansvarsområder og eksempler på innrapportering Arbeidsområder Rapportering Avløp Private anlegg, tilsynsrapporter, lekkasjer, tilkoblinger til kommunalt anlegg, tilstand renseanlegg. Overvann Tilstandsanalyse, tiltaksbehov Landbruk Endringer i landbruksområder, utbygde hydrotekniske anlegg, endring i jordbearbeiding, ulykker, tilsynsrapporter etc. Skogbruk Nye områder tatt i bruk, tilsynsrapporter, endringer i drift Vannkvalitet Tilstandsbeskrivelser av vannforekomster, prøveresultater, oppdatere overvåkningsprogrammet Biologisk Mangfold Observasjoner, populasjonstilstander, prøveresultater 12

20 6.8 Overvåking av deponier og grunnforurensning Det er flere aktive og nedlagte deponier i Klæbu kommune. Noen av de avsluttede deponiene har ikke lenger overvåkning fra hverken Fylkesmannen eller fra den som opererte deponiet. Tabellen under legger frem vannforekomster i områder med aktive eller døde deponi og grustak. Oversikten dekker også hvem som er ansvarlig for prøvetaking i vannforekomsten. Per i dag overvåkes kun vannforekomstene ved enkelte deponier. Tabell 7: Oversikt over myndighetspålagt overvåkning i Klæbu kommune (KK) Deponi/aktør Rockwool AS Deponi Ulsetsand Gn r 14/ 3 Søbstad AS 37/ Myrdeponi Tulluan 2 Forset Grus AS 38/ 2 Type Hyppighet Ansvarl ig Sigevannsmengde Kvartalsvis Fylkesm Sigevannets sammensetning nedstrøms og Kvartalsvis annen i oppstrøms deponiet Sør- Bunndyrundersøkelser nedstrøms Hvert 3. år Trøndel Overvannsmengder Kvartalsvis ag Overvannets sammensetning Kvartalsvis (FMST) Vannprøver metal, PAH, THC og generelt Hver KK måned Vannprøver nitrogen, fosfor og suspendert stoff Jevnlig FMST Fylkesmannen og Klæbu kommune kan ved behandlinger av nye tiltak eller eksisterende tiltak som søker utvidelse, legge inn krav om overvåkning av tilstanden av vannforekomsten. Disse resultatene må på lik linje med andre prøveresultater meldes inn både til kommune og til miljødirektoratets vannmiljø-portal. For flere av vannforekomstene kan overvåking av tilsig fra deponier pålegges private aktører. Eksempler på dette er Ulset(sand)bekken og Tullbekken. Ved Tanemsbekken og Litjelva finnes «døde» deponi, hvor regelmessige sjekker er nødvendig for å forhindre usette endringer. Ved prøveresultater som antyder bekymring vil det være nødvendig med ytterligere prøvetakinger. 6.9 Overvåking av badevannskvalitet Det er kun én tilrettelagt badeplass i kommunen, ved Brøttemsneset i Bjørsjøen. Klæbu kommune vil ta prøver av badevannskvaliteten 7-9 ganger i skoleferietiden. Resultatene vil bli lagt ut på hjemmesiden. Resultatene vil vises med farge i henhold til innhold av tarmbakterier i henhold til EUs badevannsdirektiv, se figur. Figur 5: Badevannskvalitet 13

21 7. Tiltaksplaner for prioriterte vannforekomster i Klæbu kommune Det har vært viktig å prioritere tydelig, slik at vi får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. Dette skjer gjennom å fremme de mest kostnadseffektive tiltakene først. Ambisjonsnivået må justeres i forhold til mengden av utfordringer kommunen står overfor, samt kapasitet til å gjennomføre og finansiere tiltak. Tiltaksdelen setter derfor fokus på noen av vannforekomstene i Klæbu kommune. Med de foreslåtte prioriteringene vil en kunne oppnå en helhetlig tiltakspakke. Øvrige vannforekomster skal overvåkes, først og fremst for å unngå forringelse, men også for å bygge opp en kunnskapsbank som vil sørge for de riktige tiltakene når de vassdragene som prioriteres nå skal avløses. De øvrige vannforekomster som ikke prioriteres inn i denne planen vil kunne tas inn i tiltaksplanen ved rullering av tiltaksdel. Det legges opp til at en skal starte opp en kartlegging av de øvrige vannforekomstene for å se til at de vil bli fulgt opp med en tiltaksplan i samarbeid med Trondheim kommunes overvåkingsprogram som vil bli en realitet når Klæbu kommune blir en del av Trondheim kommune. Følgende vannforekomster behandles her: - Målsjøen og Løksbekken. - Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag - Storvollbekken - Tullbekken 7.1 Overvåking og tilstandsrapportering som tiltak Et viktig verktøy for å nå målene for vannforskriften er å føre en viss kontroll med vannforekomstene. Dette utføres med prøvetaking av vannforekomster. Selv en begrenset overvåking vil bidra til å avdekke ny problematikk, overvåke effekt av tiltak og hindre forringelse av vannkvaliteten. Dette er foreslått i avløpsplanen under driftstiltak. Tiltaksbeskrivelse overvåking Sum Tilstandsovervåking av vannforekomster, prøvetaking

22 7.2 Målsjøen og Løksbekken Tiltak i Målsjøen og Løksbekken vil være et samarbeid mellom Melhus og Klæbu kommune. Løksbekken har store deler av sin vannføring på Melhus sin side, mens Målsjøen har størstedelen av sitt areal i Klæbu. Løksbekken renner ut i Nidelva. Ørekyten som forekommer i Målsjøen og som gyter i Løksbekken har stor betydning for kvalitetstilstanden til begge vannforekomstene. Ved å øke kvaliteten til Løksbekken kan man bidra til at ørret blir den dominerende på gyteområdene. Det er ellers vanskelig å si hvordan den økologiske utviklingen vil være i både bekken og sjøen. Generelt for begge forekomstene er at det er mye avrenning fra landbruk, med stor fare for økt eutrofiering. I tillegg er sannsynligvis en del private avløpssystemer årsak til forurensing. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Målsjøen og Løksbekken. Tabellen under viser hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Tabell 8: Avløpstiltak Målsjøen og Løksbekken Tiltaksbeskrivelse AVLØP Sum 1 Avløpstilknytning Målsjøen Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak Avløpstilknytning Målsjøen: Det er foreslått en utredning sammen med Melhus kommune for å vurdere en felles løsning for avløp fra private boliger i området. Det er da aktuelt at Kneppet boligfelt i Melhus kommune kobler seg på dette anlegget. En pumpeløsning med tilknytning til kommunal ledning ved Hyttfossen vil her være aktuell, med tilknytning av ca 15 boenheter i Klæbu og ca 20 boenheter i Melhus. 2. Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. Om eventuelt alle private avløp i området skal inngå i denne kontrollen med oppfølging vil avhenge av resultatet av utredningen som skal gjennomføres i samarbeid med Melhus kommune. Landbruk Et hydroteknisk anlegg som skulle begrense avrenning fra nærliggende landbruksområder til Målsjøen ble bygd i Tilsyn for å vurdere hvordan dette fungerer og om det er behov for oppgradering bør gjennomføres. Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. 15

23 Tabell 9: Landbrukstiltak 1 - tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging Etablere samarbeid med Melhus kommune om felles tiltak X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP 3 Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Etablere samarbeid med Melhus kommune om felles tiltak: Prosjektet tar sikte på å få til et samarbeid med Melhus kommune om felles tiltak i landbrukssektoren. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe for at bønder i nedslagsfeltet vannområde Målsjøen/Løksbekken benytter seg av disse midlene. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell 10: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles gjødselanlegg X 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak (fangdammer) 5 Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Øvrige tiltak er ikke nødvendigvis knyttet til landbruk, men kan utløses ved andre tiltak som vegbygging etc. Tabell 11: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X X 16

24 Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Tabell 12: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse overvåking Prøvetaking Målsjøen: Algeprøver X X Bakterielle prøver X X Næringsstoffprøver X X Prøvetaking Løksbekken: Bakterielle prøver X X Næringsstoffprøver X X Fiskebiologiske prøver X X 17

25 7.3 Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag Sikringstiltak er påbegynt i Amundsbekken som følge av utbygging av vann- og avløpsledning. Klæbu har flere av tilløpsbekkene til Amundsbekken innenfor sin kommunegrense, hvor alle er i dårlig tilstand. Klæbu kommune bør gjøre tiltak i Svartdalsbekken, Solemsbekken, Ulsetbekken og tilløpsbekker til Amundsbekken. Hovedkildene virker å være spredt avløp og landbruk, slik at flere sikringstiltak er nødvendig. Det må utføres en problemkartlegging samtidig som man utfører tilsyn på mulige avrenningskilder. Spesialtilfeller, som det er henvist til i ulike rapporter og prøvetakinger, er hestesenteret som påvirker Svartdalsbekken og mindre tilløpsbekker. Et annet tilfelle er avrenning fra deponi, som gjelder spesielt for Ulsetbekken. I tillegg er det noen kulverter, som skulle vært undersøkt ved lav vannføring, om disse er som fører til vandringshinder for fisk. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Amundsbekken med sidevassdrag, hvor Solemsbekken er den viktigste for Klæbu. Det legges opp til en avkloakkering (tilkobling til kommunalt avløp) av flere av de nordlige grendene i Klæbu. I tabellen under vises hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Tabell 13: Avløpstiltak Amundsbekken med sidevassdrag Tiltaksbeskrivelse AVLØP Sum 1 Avløp Trondheim Forprosjekt sideanlegg avløp Avløpstilknytning, Bostad Avløpstilknytning Rønningen Avløpstilknytning Storugla Avløpstilknytning Lysklett Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak * er andel som skal brukes til bortføring av avløp til Trondheim. Noe av dette kommer direkte Amundsbekken til gode i form av biotopforbedrende tiltak i vassdraget. Direkte verdi av dette er vanskelig å sette. Derfor er hele beløpet brukt. Øvrig netto til vassdraget er Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og ha stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. Tiltaket åpner opp for avkloakkering av grendene som vist fra 2-7 i tabellen. 8.Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. 18

26 Landbruk Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. Tabell 14: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging Etablere samarbeid med Trondheim kommune om felles tiltak X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Etablere samarbeid med Trondheim kommune om felles tiltak: Prosjektet tar sikte på å få et samarbeid med Trondheim kommune om felles tiltak i landbrukssektoren. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell 15: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles gjødselanlegg X 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) 5 Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Øvrige tiltak er ikke nødvendigvis knyttet til landbruk, men kan utløses ved andre tiltak som vegbygging etc. Tabell 16: Øvrige biotopforbedrende tiltak - som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. Det nevnes spesielt at kulverten ved Kambrua er et fiskehinder. Statens vegvesen er ansvarlig for kulverten, og må påvirkes til å gjøre et tiltak. X 19

27 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Det er gjort en del prøvetaking de siste årene slik at dette forutsettes kontrollert ordentlig først etter en del tiltak er gjort. Tabell 17: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse OVERVÅKING Prøvetaking Amundsbekken: Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Fiskebiologiske prøver X Prøvetaking Solemsbekken: Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Fiskebiologiske prøver X Prøvetaking Ulsetsandbekken: Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Sigevannsprøver X X X X 20

28 7.4 Storvollbekken Det pågår et sikringstiltak rundt Hallsetplatået. Tiltaket skal sikre bebyggelse, og vil samtidig åpne opp for noen gode tiltak slik at Storvollbekken (også kalt Håggåbekken) kan få ørreten tilbake fra Nidelva. Det er et vandringshinder i kulvert under fylkesveg 885, som hindrer oppgang av fisk fra Nidelva. Vandringshinderet skal fjernes ved at det bygges ny kulvert gjennom vegen. Den kommunale kloakkpumpestasjonen har mange overløpstilfeller, og det er også flere dårlige private anlegg i området. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Storvollbekken. Det legges opp til en avkloakkering (tilkobling til kommunalt avløp) for Husbytrøa. I tabellen under vises hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Kun de viktigste tiltak er beskrevet litt nærmere her. Tabell 18: Avløpstiltak Storvollbekken Tiltaksbeskrivelse AVLØP Sum 1 Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Seminarplassen- Hallset- sanering Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak : Omleggingstiltak som vil sørge for nye, tette kommunale avløpsledninger, samt ny pumpestasjon som gjør at antall overløpstilfeller vil bli på et minimum. 5.Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa: Husbytrøa har i lengre tid blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. I og med at sikringen og omleggingen av avløpsledninger i Haugdalen gjennomføres vil dette være et mer oppnåelig prosjekt når tilknytningspunktet flyttes nærmere grenda. Vannforekomststiltak for Mælbudalsbekken og Haugdalsbekken. Tilknytning av ca 20 boenheter. 6.Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. Landbruk Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. 21

29 Tabell 19: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget: Prosjektet tar sikte på å få et samarbeid med bondelaget om tiltak. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell 20: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles gjødselanlegg X 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) 5 Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Øvrige tiltak er ikke nødvendigvis knyttet til landbruk, men kan utløses ved andre tiltak som vegbygging etc. Tabell 21: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X X Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Det er gjort en del prøvetaking de siste årene slik at dette forutsettes kontrollert ordentlig først etter en del tiltak er gjort. 22

30 Tabell 22: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse OVERVÅKING Prøvetaking Storvollbekken Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Fiskebiologiske prøver X 23

31 7.5 Tullbekken Tullbekken er mulig gytebekk. Det er ikke funnet noen elvemusling i bekken i nyere tid, men rester antyder mulighet for enkeltindivider. Bekken renner forbi flere grustak og deponier, som kan ha effekter på bekkens kvalitet, og tilsyn antyder at ikke alle krav om bevaring av vegetasjon mot bekken er opprettholdt. I tillegg er det antydninger fra siste prøvetakning at det er avrenning av næringsstoffer og bakterielle utslipp i bekken. Utløpet i Nidelva tyder på veldig høy partikkelføring, som kan by på problemer både for kvaliteten i Tullbekken, men også Nidelva. Det er avrenning fra kommunalt renseanlegg og fra private avløp. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Tullbekken. Det legges opp til en utskifting av eldre renseanlegg og noe avkloakkering (tilkobling til kommunalt avløp) for husstander i Husbytrøa. I tabellen under vises hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Kun de viktigste tiltak er beskrevet nærmere her. Tabell 23: Avløpstiltak Tullbekken Tiltaksbeskrivelse AVLØP Sum 1 Bromstadtrøa RA Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre, kommunalt renseanlegg og bygging av pumpestasjon med ledningsnett. Vannforekomststiltak for Tullbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. 2.Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. Landbruk Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. Tabell 24: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget: Prosjektet tar sikte på å få et samarbeid med bondelaget om tiltak. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse 24

32 midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell 25: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles X gjødselanlegg 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) 5 Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Øvrige tiltak er ikke nødvendigvis knyttet til landbruk, men kan utløses ved andre tiltak som vegbygging etc. Tabell 26: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X X Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Det er gjort en del prøvetaking de siste årene slik at dette forutsettes kontrollert ordentlig først etter en del tiltak er gjort. Tabell 27: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse OVERVÅKING Prøvetaking Tullbekken Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Fiskebiologiske prøver X Partikkelprøver* X X X X *Partikkelprøver tas jevnlig i deponier rundt Tullbekken. 25

33 8. Uprioriterte tiltak Det er ikke ressurser til å prioritere alle vannforekomster med aktive tiltak. Derfor presenteres det i dette kapittelet vannforekomster som det kan være aktuelt å se på ved neste rullering. 8.1 Mjølkhusbekken En kulvert i Mjølkhusbekken fungerte som vandringshinder for fisk. Kulverten har ingen funksjon i forhold til vei. En fjerning av kulverten ville kunne bidra til økt gyteareal fra 20 meter til 750 meter. Det krever undersøkelser av kulverten for videre å kunne gjøre en vurdering av hvordan man skal ta dette videre. Det er trolig et enkelt utført tiltak, med tilsynelatende stor effekt. Tabell 28: Oversikt over årlige prioriteringer for Mjølkhusbekken. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak TILTAK Kartlegging/Tilsyn Fjerning av kulvert Biologiske fiskeprøver Kjemisk analyse av vannkvalitet 2021 X X X X 8.2 Selbusjøen I 2016 startet tre ulike prosjekter overvåking i Selbusjøen. Selbusjøen er utpekt til å være med i den nasjonale basisovervåkingen av store innsjøer, og Miljødirektoratet finansierer overvåkingsprogrammet ØKOSTOR og «Fisk i store innsjøer» FIST. ØKOSTOR blir gjennomført av NINA OG NIVA, og FIST blir gjennomført av NINA og NTNU. Programmene skal se på planteplankton, vannvegetasjon, bunndyr og fisk. I tillegg finansierer Statkraft fiskebiologiske undersøkelser som en oppfølging av utsettingspålegg av fisk til Selbusjøen. et samlet prosjekt mellom Statkraft, Miljødirektoratet, NIVA, NINA, NTNU og NVE begynne å samle inn prøver i Selbusjøen. Prosjektet er i utgangspunktet fiskebiologiske prøver, i regi av Statkraft, etter pålegg fra NVE. De ulike aktørene vil i den sammenheng utføre flere ulike prøver i Selbusjøen og i sidevassdrag, for å gjøre en større evaluering av den biologiske tilstanden i Selbusjøen. I anledning prosjektene er kommunene Klæbu og Selbu oppfordret til å ta del gjennom sitt ansvar for tilstanden til sidevassdragene. Sidevassdragene er viktige for Selbusjøen, både gjennom rekruttering gjennom gyting og med tilførsel av næringsstoffer og forurensing. Tilstanden til bekker fra Klæbu til Selbusjøen er stort sett i god tilstand, men noen bekker er i risiko for forringelse, gjennom bidrag fra landbruk og spredt avløp. Det er derfor viktig at Klæbu kommune utfører problemkartlegging, jobber tett med landbruk og gjør seg kjent med tilstanden på spredt avløp, spesielt opp mot hytter i området. Tabell 29: Oversikt over prioriteringer i Selbusjøen med sidebekker. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak TILTAK 2021 Tilsyn/Kartlegging X Bistå i samarbeidsprosjekt X Pålegg om private anlegg (X) Tilknytning kommunalt anlegg (X) 26

34 Hovedplan for avløp Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret XX.XX.XXX ESA sak 16/1085

35 FORORD Hovedplan for avløp for Klæbu kommune ble vedtatt sist i 2011 og gjaldt for perioden Hensikten med revisjon av Hovedplan for avløp er å belyse dagens avløpssituasjon, samt å beskrive grunnlag og tiltak for framtidig komplettering av avløpsanleggene i kommunen. Denne reviderte hovedplanen er samordnet med kommunens nye forvaltningsplan for vannforekomster som nå også legges fram til politisk behandling. Forvaltningsplanen har sin bakgrunn i EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) og Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) som trådte i kraft i Den legger til rette for å sikre en helhetlig vannforvaltning i Norge. Her er det gitt føringer for utarbeidelse av sektorovergripende forvaltningsplaner innen hver vannregion, og Klæbu kommunes forvaltningsplan er en del av forvaltningsplanen for Nea-Nidelva vannområde. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand opp mot naturtilstand i alle vannforekomster. Hensikten med utarbeidelsen av Forvaltningsplan for vannforekomster og Hovedplan for avløp er å sette alle utslippsaktiviteter inn i en helhet, og vurdere ulike hensyn samlet. Planene vil sammen gi et bedre styringsredskap for å bestemme hvor tiltak og investeringer skal settes inn, og hvor de gir størst miljøgevinst. Et viktig grunnlag for planarbeidet er å kartlegge vannkvaliteten i ferskvannsforekomster og grunnvann i Klæbu og sammenlikne dette mot ønsket vannkvalitet eller naturtilstand i vannforekomstene. Ut fra dette kan en vurdere aktuelle tiltak og kostnader for å oppnå ønsket vannkvalitet. Prognoser for folketallsutviklingen i et tidsperspektiv på 50 år skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen, og dette gjelder også for overordnede sektorplaner i kommunen. Spesielt viktig er dette for hovedplaner for vannforsyning og avløp, som omfatter infrastrukturanlegg med lang levetid utover et tidsperspektiv på 50 år. Tiltakene i Hovedplan for avløp er samkjørt med tiltakene i Hovedplan for vannforsyning der dette er hensiktsmessig. Innholdsfortegnelse 1. Mål for avløpshåndteringen i Klæbu kommune Rammebetingelser Planforutsetninger Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Utvikling i folketallet Dimensjonerende avløpsvannmengder Eksisterende avløpsanlegg Handlingsplan avløp Driftstiltak: Investeringer:... 6 Vedtatte tiltak i perioden Forslag til tiltak for perioden Uprioriterte tiltak etter

36 3.3. Tiltak i øvrige områder: Gebyrutvikling... 9 Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Tabell 1: Driftstiltak Tabell 2: Vedtatt investeringsprogram Tabell 3: Forslag til investeringstiltak Tabell 4: Uprioriterte tiltak etter Tabell 5: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for Tabell 6: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for Mål for avløpshåndteringen i Klæbu kommune Hovedmål: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal være tilknyttet offentlige eller private godkjente avløpsanlegg. Delmål: Kommunale avløpsanlegg skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale avløpsanlegg skal være selvfinansierende ved innkreving av avløpsgebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet. 2. Rammebetingelser 2.1. Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for avløp er en del av det kommunale plansystemet, og må følge føringer som legges i kommuneplan og økonomiplan. Hovedplan for avløp angir hvordan kommunen skal oppfylle utvalgte mål knyttet til området. Videre fastslår planen hvordan kommunen som ansvarlig for egne avløpsutslipp og forurensningsmyndighet for øvrige avløpsanlegg skal følge opp konkrete krav i lover og forskrifter. Hovedplanen er grunnlagt på fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for avløpsanlegg i kommunen. Dette omfatter alle systemelementer, inkludert samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene. 3

37 2.2. Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Følgende sentrale lover og forskrifter er lagt til grunn for hovedplanarbeidet (se lovdata.no for nærmere utdyping): Rammedirektivet for vann, Direktiv 2000/60/EC Avløpsdirektivet. Rensing av avløpsvann fra byområder, Direktiv 91/271/EEC Forurensningsloven Kostnadsinndekning ved innkreving av avløpsgebyr er hjemlet i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 er viktig i forvaltningen. Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 16 fastsetter regler for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget (selvkostprinsippet). Kommunale vannverkseiere plikter å ha oversikt over kostnader til investering og drift av avløpsanleggene og utarbeide budsjetter for utviklingen. Det er ikke lovpålagt at kommunen skal ha full inndekning av sine utgifter, men intensjonen er at årskostnader knyttet til sektoren skal dekkes inn gjennom avgifter. Ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg kan det kreves inn et engangsgebyr, en tilknytningsavgift. Årsgebyret beregnes ut fra vannforbruk, eller ved en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på måling eller stipulert anslag. Det skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapitalkostnader for de nærmeste tre til fem år. I tillegg skal det foreligge en oversikt over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe Utvikling i folketallet Planen skal bygge på antatt folketallsutvikling i en periode på 50 år. Som utgangspunkt for dette foreligger prognoser som er utarbeidet i forbindelse med interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for Det er stor usikkerhet, særlig på lang sikt. På denne bakgrunn tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr år fram til 2020, deretter 1,5 % pr år til 2030, og 1,2 % etter dette. Figuren viser en grafisk fremstilling av dette. Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Folketall Folketall Folketallsveksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Selv om det nå viser seg at det er noe mindre vekst enn antatt da denne prognosen ble laget velger en likevel å ta høyde for tidligere antakelser av forsiktighetsåtgjerder i forbindelse med planleggingen av infrastrukturtiltak. Derfor kalkuleres det inn at det vil være personer i Klæbu kommune i

38 2.4. Dimensjonerende avløpsvannmengder Selv om gjeldende prognoser for folketall og arbeidsplasser nå er betydelig lavere enn i 1998, finner vi det riktig å ta utgangspunkt i dimensjonerende vannforbruk som ble lagt til grunn i hovedplanene for vannforsyning og avløp den gang. Følgende legges til grunn for det totale vannforbruket i Klæbu kommune i år 2060: Midlere døgnforbruk: m³/d Maks døgnforbruk: m³/d Klæbu vannverk har i dag tilknyttet ca personer, og har en midlere døgnproduksjon på ca m³/d Eksisterende avløpsanlegg Klæbu kommune har gjennomført en omfattende utbygging av avløpsanlegg på basis av forslagene i forrige hovedplan for avløp. Dette har resultert i at nesten all bebyggelse vest for Nidelva fra Hyttfossen til Tanem nå er tilknyttet avløpssystemet frem til Ostangen RA. Ostangen RA ble bygget i Det har vært ombygget flere ganger i ettertid. Den seneste større ombyggingen var ferdig i Renseanlegget har krav til rensing av fosfor, men ikke organisk stoff. Anlegget drives derfor som et rent kjemisk renseanlegg. Etter forbehandling tilsettes avløpsvannet fellingskjemikalie, går gjennom flokkulering og føres deretter til sedimenteringsbasseng. Renset avløpsvann føres til utslipp i Nidelva. Som følge av anleggets tilknytning, større enn 2000 PE og utslipp til ferskvannsresipient, faller det inn under kapittel 14 i Forurensningsforskriften, der Fylkesmannen er forurensningsmyndighet. Nidelva er en god resipient og tåler en del utslipp, og utslippstillatelsen hensyntar dette (rensekrav: BOF7: 70 % reduksjon, Tot-P: 90 % reduksjon og SS: 90 % reduksjon). Når så FM likevel har trukket tilbake utslippstillatelsen, er det på grunn av stor tilførsel av fremmedvann til avløpssystemet, noe som gjør at renseanlegget tidvis er sterkt overbelastet. Dette medfører at Betydelige avløpsvannmengder går i overløp til Nidelva. Fordeles overløpet jevnt over hele året, går avløpet fra ca. 50 personer rett i Nidelva til enhver tid. Målinger har vist at tillatelsen på 3800 PE + 25 % (vesentlig) ble overskredet ved flere overløpssituasjoner i Det er derfor fattet vedtak om avvikling av ORA og om bortføring av avløpsvann til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Det er to mindre kommunale avløpsrenseanlegg, ett ved Brøttem boligfelt og ett ved Bromstadtrøa. Bromstadtrøa renseanlegg viser en nedadgående rensekapasitet og må avvikles, mens Brøttem RA er et infiltrasjonsanlegg som har antas å ha noe restkapasitet. Avløpsnettet i kommunen er et separatsystem, hvor spillvann og overvann føres i separate ledninger. Kvaliteten på avløpsnettet er svært varierende, med stedvis stor innlekking av grunnvann i rørskjøter og kummer. Videre er det til dels stor tilførsel av overvann og takvann på grunn av feilkoblinger. Selv om mye av kommunens avløpssystem er ferdig utbygd, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. Det gjenstår derfor betydelige investeringer før avløpssituasjonen blir tilfredsstillende. 5

39 3. Handlingsplan avløp Handlingsplan med budsjett for drifts- og investeringstiltak frem til og med 2019 er satt opp i tabellen under. Kostnader er oppgitt i 1000 kr, eks. mva. Alle kostnader er med prisnivå i De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Utbyggingstiltak av avløpsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av vannledningsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for vannforsyning Driftstiltak: Driftstiltak er både planlagte og oppdukkende behov som kommunen bør og må gjøre. Til dette arbeidet benyttes i stor grad eget mannskap. Noen av tiltakene er nærmere beskrevet under tabellen. Tabell 1: Driftstiltak Tiltaksbeskrivelse DRIFTSTILTAK Sum 1 Utredning og innføring av framtidig slamhåndtering Tilstandsanalyse/saneringsplan (VA-kart) Tilstandsovervåking av vannforekomster, prøvetaking Revisjon av driftsplan (utføres årlig i egen regi) Utføring av driftstiltak i henhold til driftsplan Sum driftstiltak Framtidig slamhåndtering: Kommunen har en utfordring når det gjelder slammet fra Ostangen. Slammottaket i Meldal er stengt og slammet kjøres til Verdal p.t. Det må utredes hvilket alternativ Klæbu kommune skal benytte seg av i en mellomperiode inntil Klæbu og Trondheim får denne felles utfordringen. Det må derfor påregnes noe større utgifter for slamhåndtering en periode fram til sammenslåing med Trondheim. 2. Tilstandsvurdering og saneringsplan: I dag kommer det alt for mye fremmedvann inn i spillvannsledningene på grunn av innlekking og feilkoblinger, noe som fører til at betydelige avløpsvannmengder går i overløp til Nidelva ved regnvær. Det pågår en omfattende kartlegging av VA-nettet for å få en best mulig tilstandsoversikt. Kartleggingen vil gjøre Klæbu kommune i bedre stand til å analysere hvor behovet for rehabilitering og utskifting av ledninger er størst. I tillegg vil utbedring av feilkoblinger føre til økt kapasitet på renseanlegg ved at det blir reduserte mengder som skal renses og pumpes der dette må gjøres. Klimaendringer medfører sannsynligvis større nedbørsmengder i fremtiden, og dette må det tas høyde for når en skal vurdere løsninger og kapasitet på overvannssystemene. 3. Tilstandsovervåking av vannforekomster: Kontroll med utslipp fra boliger krever også oppfølging av vannmiljøet. Derfor foreslås det brukt en forholdsmessig andel av avløpsmidler fra fellesskapet til dette. 4. Revisjon av driftsplan (utføres årlig i egen regi): Tiltak som kan redusere feilkoblinger og innlekking av fremmedvann er prioritert. 5. Utføring av driftstiltak i henhold til driftsplan: Utføres til stor del av egne ressurser og avdekking av små og mindre arbeider følger av VA-kartleggingsarbeidet Investeringer: Handlingsplanens investeringsplan er delt i to: Den første delen er vedtatte og igangsatte tiltak, som hovedledningen med kloakk til Trondheim. 6

40 Den andre delen er tiltak som det kan være en alternativ løsning på eller tiltak som det kan være aktuelle å vurdere i samråd Trondheim kommune, spesielt i forhold til ambisjonsnivået, men også for å få tilpasset planprogrammet med Trondheim kommunes planer. Tiltak i denne delen av investeringsplanen vil i all hovedsak kun få innvirkning på den sammenslåtte kommunen med hensyn på avskrivninger og lånekostnader. Den tredje delen består i uprioriterte tiltak etter For å gjennomføre utbyggingstiltakene inngår elementer som: Detaljplanlegging Registreringer Rettighetserverv Tilknytning av mindre, private fellesanlegg med overtakelse av eksisterende ledningsnett. Vedtatte tiltak i perioden Tabell 2: Vedtatt investeringsprogram Tiltaksbeskrivelse INVESTERINGSTILTAK DEL Sum 1 Avløp Trondheim Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Avløp generelt, inkludert saneringstiltak Seminarplassen- Hallset- sanering Bromstadtrøa RA Revisjon hovedplan avløp Forprosjekt sideanlegg avløp Sum investeringer del Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og ha stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. 2. Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen: Områdene hvor eksisterende spillvannsledning ligger må sikres mot utglidninger på grunn av dårlige grunnforhold med kvikkleire. Vannforekomststiltak for Storvollbekken/Håggåbekken. 3. Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen: Dagens stasjon holder ikke mål i forhold til dagens og framtidens krav og kapasitet. Den blir dessuten liggende midt i et område som må sikres på grunn av kvikkleire. 4. Flåttådalen del avløp: Omlegging grunnet sikringsarbeider. Vannforekomststiltak for Storvollbekken/Håggåbekken. 5. Avløp generelt, inkludert saneringstiltak: I det vesentligste er dette tiltak for å hindre innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet. Tiltaket vil redusere belastningen på Ostangen renseanlegg, samt sørge for reduserte overføringskostnader når Ostangen blir avviklet. Spillvannsledning fra Brannåsen til Nidelva vil være hovedfokus. Vannforekomststiltak for Elveplassbekken og Nidelva. 6. Seminarplassen- Hallset- sanering: Sanering av fellesavløpssystem med separatsystemer for henholdsvis spillvann og overvann. Dette er et tiltak for å øke kapasiteten på renseanlegget 7. Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre, kommunalt renseanlegg og bygging av pumpestasjon med ledningsnett. Vannforekomststiltak for Tullbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. 8. Revisjon av hovedplan for avløp: Inneværende bevilgning vil bli brukt for å kvalitetsikre egne utredninger som det legges opp til i dette forslaget. 7

41 9. Forprosjekt sideanlegg avløp: utredning av avløpstilknytninger i forbindelse med hovedprosjekt mot Trondheim Forslag til tiltak for perioden Tabell 3: Forslag til investeringstiltak Tiltaksbeskrivelse INVESTERINGSTILTAK DEL * Sum 1 Avløpstilknytning, Bostad Avløpstilknytning Rønningen Avløpstilknytning Nordset Avløpstilknytning Storugla Avløpstilknytning Lysklett Avløpstilknytning Tanemsåsen Avløpstilknytning Skjøla og Nideng Omlegging SPV/OV-ledning langs ny fv Avløpstilknytning Målsjøen Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa Ny avløpspumpestasjon på Svebakken Sum investeringer del *Noen tiltak kan få sin endelige utførelse i Det gjøres oppmerksom på at dette er foreløpige disposisjoner og overslag. I tillegg kan det komme endringer som følge av de forprosjekter som skal gjøres i år. 1. Avløpstilknytning, Bostad: Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 50 boenheter. 2. Avløpstilknytning Rønningen: Vannforekomststiltak for Svartbekken, Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 12 boenheter. 3. Avløpstilknytning Nordset: Vannforekomststiltak for Nidelva. Tilknytning av ca 20 boenheter, industri, med mer. 4. Avløpstilknytning Storugla: Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. 5. Avløpstilknytning Lysklett: Vannforekomststiltak for Vangsmobekken, Sandabekken, Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 40 boenheter. 6. Avløpstilknytning Tanemsåsen: Vannforekomststiltak for Hallbekken. Tilknytning av ca 15 boenheter. 7. Avløpstilknytning Skjøla og Nideng: Vannforekomststiltak for Mjølkhusbekken og Hallbekken. Tilknytning av ca 20 boenheter. 8. Omlegging SPV/OV-ledning langs ny fv 704: Det er behov for noe omlegging av avløpsledninger langs ny fylkesveg. 9. Avløpstilknytning Målsjøen: Et samarbeidsprosjekt med Melhus som vil avkloakkere Kneppet boligfelt gjør at en pumpeløsning vil være formålstjenlig for begge parter, med tilknytning mot Hyttfossen. Vannforekomststiltak for Målsjøen, Løksbekken, Rassvæta, Svartbekken, Vulubekken Litjelva, Langmyrbekken. Tilknytning av ca 15 boenheter i Klæbu og 20 boenheter i Melhus. 10. Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa: Husbytrøa har i lengre tid blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. I og med at sikringen og omleggingen av avløpsledninger i Haugdalen gjennomføres vil dette være et mer oppnåelig prosjekt når tilknytningspunktet flyttes nærmere grenda. Vannforekomststiltak for Mælbudalsbekken og Haugdalsbekken. Tilknytning av ca 20 boenheter. 11. Ny avløpspumpestasjon på Svebakken: Ved å etablere denne stasjonen kan bebyggelsen fra Svebakken til Brøttem boligfelt føre spillvann fram til renseanlegget ved boligfeltet. 8

42 Pumpeledning for spillvann ble lagt sammen med den nye vannledningen fra Fremo med avgrening ved Målsjøen. Vannforekomststiltak for Stamphusbekken, Brøttemsbekken, Bjørsjøen. Tilknytning av ca 10 boenheter. Tiltaket kan diskuteres som en del av en totalløsning for Selbusjøen område, med Brøttem boligfelt som p.t. diskuteres utvidet. Uprioriterte tiltak etter Tabell 4: Uprioriterte tiltak etter Tiltaksbeskrivelse INVESTERINGSTILTAK DEL 3 ETTER Sum 1 Hovedavløpsledning Søråsen (fra Lysklett eller Rønningen) Hovedavløpsledning Gjellan-Trøåsen Hovedavløpsledninger Brøttem boligfelt Avkloakkering av hyttefelt Bjørklia Sum investeringer del Hovedavløpsledning Søråsen (fra Lysklett eller Rønningen): Vannforekomststiltak for Svartbekken, Sandabekken, Krokbekken, Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 40 boenheter. 2. Gjellan-Trøåsen hovedavløpsledninger: Framtidig hovedavløpsløsning for boligfeltet, kommunal del. 3. Hovedavløpsledninger Brøttem boligfelt: kommunal andel av utvidelsen av boligfelt. 4. Avkloakkering av hyttefelt Bjørklia: Kommunal andel av avløpsprosjekt til museet og for avkloakkering av hyttefelt Tiltak i øvrige områder: Vedrørende eiendommer som ligger i områder som ikke vil bli utbygd med kommunale avløpsledninger innen 2021, må eier selv sørge for å få et godkjent avløpsanlegg innen en nærmere fastsatt frist i eget brev fra kommunen. Der gjenstår å se om den vedtatte anleggsbidragmodellen som tillater bruk av påkoblingstvang for husstander som ikke ligger lengre unna en økonomisk avstand på 2G (grunnbeløpet i folketrygden), om denne metoden fortsatt kan benyttes i den pågående sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune. Uavhengig av dette er det noen enkeltområder som ikke kan knyttes på offentlig avløpsnett og må rydde opp i avløpene selv, og spesielt i området langs Selbusjøen fra Teigen og østover. 4. Gebyrutvikling Kostnader til investering og drift av de kommunale avløpsanleggene finansieres gjennom avløpsgebyrer. For år 2015 og 2016 ble årsregnskapene som vist i tabellene: Tabell 5: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for 2015 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter Fondsavsetninger (overskudd) Tabell 6: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for 2016 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter

43 Fondsavsetninger (underskudd) Fondet per er på 2,3 millioner kroner. I 2016 ble gebyrendringer foretatt for å stimulere til installasjon av vannmåler. Dette medførte endret inntektsgrunnlag, noe som også får konsekvenser for avløpsinntektene, som også baseres på vannmålere. Prosessen vil medføre noe mindre inntekter fram til sammenslåing med Trondheim gjøres , også i lys av at gebyrnivået skal harmoniseres i de to kommunene. Effekten av de foreslåtte tiltakene vil ikke rekke å gi noen vesentlig endring av gebyrnivået for Klæbu kommune, men vil få en liten negativ effekt for den sammenslåtte kommunen. Det opparbeidede fondet vil brukes til å justere nivået inn mot sammenslåingen. Gebyrene vurderes årlig i forbindelse med budsjettprosesser. Framtidig effekt av sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune gjør at gebyrutvikling må avventes til de prosessene er klare. 10

44 1 Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret XX.XX.XXX ESA sak 16/1085

45 2

46 Forord Hovedplan for vannforsyning for Klæbu kommune ble vedtatt sist i 2011 og gjaldt for perioden Hensikten med revisjon av Hovedplan for vannforsyning av 2011 er å belyse dagens forsyningssituasjon med de tiltak som er utført fram til nå, samt å beskrive grunnlag og føringer for framtidig komplettering av drikkevannsforsyningen i kommunen. Prognoser for folketallsutviklingen i et tidsperspektiv på 50 år skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen, og dette gjelder også for overordnede sektorplaner i kommunen. Spesielt viktig er dette for hovedplaner for vannforsyning og avløp, som omfatter infrastrukturanlegg med lang levetid utover et tidsperspektiv på 50 år. Forvaltningsplan for vannforekomstene i Klæbu kommune er under utarbeidelse og må sees i sammenheng med Hovedplan for vannforsyning når det gjelder sikring av vannressurser til drikkevannsformål. Forvaltningsplanen berører først og fremst Hovedplan for avløp. Tiltakene i Hovedplan for vannforsyning er samkjørt med tiltakene i Hovedplan for avløp der dette er hensiktsmessig. Innhold 1. Mål for vannforsyningen i Klæbu kommune Rammebetingelser Planforutsetninger Forvaltning av sentrale lover og forskrifter... 4 Generelt... 4 Beskyttelse av drikkevannskilder... 5 Kostnadsinndekning ved innkreving av vanngebyr Utvikling i folketallet... 6 Dimensjonerende vannforbruk Eksisterende vannforsyning Private vannverk Handlingsplan vannforsyning Driftstiltak: Investeringer i perioden Vedtatte tiltak i perioden Forslag til tiltak for perioden Uprioriterte tiltak etter Gebyrutvikling Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til

47 Tabell 1: Vannverk i Klæbu kommune med mer enn 20 abonnenter eller over 50 personer... 7 Tabell 2: Driftstiltak Tabell 3: Vedtatt investeringsprogram Tabell 4: Forslag til investeringstiltak Tabell 5: Uprioriterte tiltak etter Tabell 6: Klæbu vannverk, årsregnskap Tabell 7: Klæbu vannverk, årsregnskap Mål for vannforsyningen i Klæbu kommune Hovedmål: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal sikres tilstrekkelig vannforsyning av tilfredsstillende kvalitet i henhold til drikkevannsforskriften. Delmål: Alle vannverk i Klæbu kommune skal etterleve regelverket, og godkjenningspliktige vannverk skal fremme søknad om godkjenning til Mattilsynet Kommunale vannverk skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale vannverk skal være selvfinansierende ved innkreving av vanngebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet 2. Rammebetingelser 2.1. Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for vannforsyning er en del av det kommunale plansystemet, og må følge føringer som legges i kommuneplan og økonomiplan. Hovedplan for vannforsyning angir hvordan kommunen skal oppfylle utvalgte mål knyttet til området. Videre fastslår planen hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyningen skal følge opp konkrete krav i lover og forskrifter. Hovedplanen er grunnlagt på fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for kommunal vannforsyning. Dette omfatter alle systemelementer fra kilde via fordelingsnett og fram til forbruker, samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Generelt Kommunen som vannverkseier må forholde seg til en rekke lover og forskrifter ved utbygging, forvaltning og drift av sine anlegg. Forskrift om vannforsyning og drikkevann av med kortformen Drikkevannsforskriften, legger føringer for hvordan kommunen som vannverkseier skal 4

48 sørge for bygging og drift av vannforsyningsanlegg. Forskriften forvaltes av Mattilsynet, og stiller krav om: 1. Vannverkseier må levere hygienisk sikkert og bruksmessig godt vann fram til forbruker. 2. Vannforsyningen skal sikre tilstrekkelig vann i normale situasjoner. 3. Det stilles krav til beredskap som sikrer reservevannforsyning under kriser og katastrofer i fredstid og ved krig. 4. Vannverkseier skal ha et internkontrollsystem i henhold til drikkevannsforskriftens 5 7. Forskriften slår fast at et vannverk må være godkjent av Mattilsynet som myndighet hvis det forsyner minst 20 husstander eller minst 50 personer, samt hvis det forsyner næringsvirksomhet, helseinstitusjoner og skoler/barnehager med vann. Kommunen som vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden. Kommunen skal sørge for at det finnes til sammen minimum to uavhengige barrierer i vannforsyningssystemet, der den ene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Beskyttelse av drikkevannskilder Klæbu kommune som vannverkseier plikter å gjennomføre nødvendig beskyttelse av vannkildene for å forhindre fare for forurensning i drikkevannet, jf. Drikkevannsforskriftens som lyder som følger: «Vannverkseieren skal sikre at råvannet behandles slik at drikkevannet tilfredsstiller kravene i 5. Vannbehandlingen og kildebeskyttelsen etter 12 skal til sammen gi tilstrekkelige hygieniske barrierer. Dette innebærer at vannbehandlingen skal være tilpasset a) råvannskvaliteten b) farene identifisert i samsvar med 6 og c) mengden produsert vann per døgn. En vannbehandlingsmetode som fjerner eller inaktiverer sykdomsfremkallende virus, bakterier, parasitter eller andre mikroorganismer, skal alltid inngå, med mindre vannforsyningssystemet har grunnvannskilde og farekartleggingen etter 6 tilsier at det ikke er nødvendig. Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan vannbehandlingsanlegget skal driftes og vedlikeholdes, og at denne planen er oppdatert og følges.» Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Kommunen kan gjennomføre nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder ved utarbeidelse av lokal forskrift og klausulering. Hovedvannkilden til Klæbu vannverk er en grunnvannsforekomst på Fremo i Melhus kommune, som er beskyttet med restriksjoner og klausulering godkjent av Mattilsynet. Den er sikret med en ekstra barriere, behandling med UV. UV-behandlingen inaktiverer parasitter og bakteriesporer. Behandlingen skjer ved at vannet sendes gjennom et kammer der det belyses av lamper som gir ultrafiolette stråler. Derimot er reservevannkilden Selbusjøen ikke beskyttet med lokal forskrift eller klausulering. I og med at grunnvannsuttaket på Fremo er så godt beskyttet er det ikke et krav fra Mattilsynet per i dag om en bedre reservevannkilde, men at dette er ønskelig. Reservevannkilden er heller ikke godkjent av Mattilsynet. 5

49 Kostnadsinndekning ved innkreving av vanngebyr I tillegg til drikkevannsforskriften er Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 viktig i forvaltningen av vannforsyningen. Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 16 fastsetter regler for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget (selvkostprinsippet). Kommunale vannverkseiere plikter å ha oversikt over kostnader til investering og drift av vannforsyningssystemet og utarbeide budsjetter for utviklingen. Det er ikke lovpålagt at kommunen skal ha full inndekning av sine utgifter, men intensjonen er at årskostnader knyttet til sektoren skal dekkes inn gjennom avgifter. Ved tilknytning til kommunal vannforsyning kan det kreves inn et engangsgebyr, en tilknytningsavgift. Årsgebyret beregnes ut fra vannforbruk, eller ved en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på måling eller stipulert anslag. For eiendommer hvor vannmåler ikke er installert, skal det stipulerte forbruket tilsvare reelt forbruk beregnet på grunnlag av bygningens størrelse. Kommunen eller gebyrpliktig kan kreve at årsforbruket fastsettes ut fra målt forbruk. Gebyrpliktig må påkoste målingen, som utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Det skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapitalkostnader for de nærmeste tre til fem år. I tillegg skal det foreligge en oversikt over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe Utvikling i folketallet Planen skal bygge på antatt folketallsutvikling i en periode på 50 år. Som utgangspunkt for dette foreligger prognoser som er utarbeidet i forbindelse med interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for Det er stor usikkerhet, særlig på lang sikt. På denne bakgrunn tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr år fram til 2020, deretter 1,5 % pr år til 2030, og 1,2 % etter dette. Figuren viser en grafisk fremstilling av dette. Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Folketall Folketall Folketallsveksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Selv om det nå viser seg at det er noe 6

50 mindre vekst enn antatt da denne prognosen ble laget velger en likevel å ta høyde for tidligere antakelser av forsiktighetsåtgjerder i forbindelse med planleggingen av infrastrukturtiltak. Derfor kalkuleres det inn at det vil være personer i Klæbu kommune i Dimensjonerende vannforbruk Selv om gjeldende prognoser for folketall og arbeidsplasser nå er betydelig lavere enn i 1998, finner vi det riktig å opprettholde beregnet dimensjonerende vannforbruk som ble lagt til grunn i hovedplanen den gang. Følgende legges til grunn for det totale vannforbruket i Klæbu kommune i år 2060: Midlere døgnforbruk: m³/d Maks døgnforbruk: m³/d Klæbu vannverk har i dag tilknyttet ca personer, og har en midlere døgnproduksjon på ca m³/d (21 l/s) Eksisterende vannforsyning Følgende fellesvannverk forsyner over 20 abonnenter i Klæbu kommune, og er dermed godkjenningspliktige: Tabell 1: Vannverk i Klæbu kommune med mer enn 20 abonnenter eller over 50 personer Vannverk Eierforhold Kilde Forsyningsområde Antall personer Klæbu Kommunalt Grunnvann Sentrum, Tanem, Tulluan, Osen, Bostad, vannverk Rønningen, Lysklett, Brøttem, Sjøbygda Fremo vannverk Privat Grunnvann Deler av bosettingen ved Målsjøen, + bebyggelse i Melhus 30 (i Klæbu) Trondheim vannverk Kommunalt Jonsvatnet Nordset + bebyggelse i Trondheim 30 (i Klæbu) Klæbu kommune har gjennomført store investeringer for å etablere Fremo grunnvannsanlegg som ny hovedvannkilde for det kommunale Hovedvannverket. I tillegg til dette er det bygget ut et omfattende hovedledningssystem som gir de fleste innbyggerne i Klæbu kommune tilgang til vann fra en av landets beste drikkevannskilder. Grunnvannskilden på Fremo har meget god vannkvalitet, og har rikelig kapasitet. Det er innført restriksjoner og inngått avtaler med grunneiere for å sikre kilden mot forurensning. Det eksisterende grunnvannsanlegget på Fremo består av følgende hovedelementer: 3 grunnvannsbrønner hver med kapasitet 50 l/s Luftebasseng 3 rentvannspumper hver med kapasitet l/s I tillegg er det satt ned en ekstra brønn. Ved behov kan pumpe og øvrig nødvendig utrustning samt tilknytning til grunnvannsanlegget etableres. Overføringskapasiteten fra grunnvannsanlegget mot avgrening til sentrum/tanem og Brøttem er pr i dag ca 65 l/s. Midlere vannforbruk i 2015 var ca 22 l/s, noe som viser at både grunnvannsanlegget og overføringssystemet har god kapasitet i dagens situasjon. Det er følgelig ikke behov for utvidet kapasitet på grunnvannsanlegget i overskuelig fremtid. 7

51 Hovedledningssystemet i sentrum og Tanem har også tilstrekkelig kapasitet i dagens situasjon, mens det på sikt vil være behov for et nytt høydebasseng når utbyggingen av Gjellan/Trøåsen er kommet godt i gang. Tilsvarende vil det på sikt kunne bli behov for et nytt høydebasseng vest for Nidelva hvis utbygging av boliger og næring utvikler seg slik prognosene tilsier. Selv om det meste av kommunens vannforsyningssystem er ferdig utbygd ut fra dagens behov, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. I tillegg mangler etablering av ny reservevanns-forsyning. Dette vil løses nå med pågående utbygging av ledning til Trondheim. Inntil nå har Selbusjøen fungert som reservevannkilde med inntak i krafttunnelen ved Svean inntil videre. Denne tunnelen skal settes ut av drift om noen år. I tillegg har kommunen avtale med Fremo private vannverk, men dette har en kapasitetsbegrensning på 12 l/s Private vannverk Følgende private vannverk er meldepliktige i henhold til drikkevannsforskriftens 10 a (opplysninger om status mottatt fra Mattilsynet): Vassfjellet skisenter Eier: Vassfjellet skisenter Mottakere Ingen fastboende. Vannforsyning til skisenteret, inkludert serveringsvirksomhet. Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 (godkjent 2005 etter daværende godkjenningsordning, bortfalt ved innføring av meldeplikt 2007) Vannkvalitet: så langt kjent: i samsvar med drikkevannsforskriftens krav Vassfjellkapellet Eier: Trondheim Kristelige studentforening Mottakere: ingen fastboende, sporadisk bruk i tilknytting til bruk av kapellet til matservering, overnatting Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 Vannkvalitet (så langt kjent): høyt innhold av jern, over drikkevannsforskriftens krav, delvis avvikende smak, som gjør at det delvis brukes medbrakt vann til matlaging og drikke Gjenvollhytta Eier: Klæbu idrettslag Mottakere: ingen fastboende, sporadisk bruk. Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 (godkjent 2005 etter daværende godkjenningsordning, bortfalt ved innføring av meldeplikt 2007) Vannkvalitet: så langt kjent: i samsvar med drikkevannsforskriftens krav 8

52 3. Handlingsplan vannforsyning Handlingsplan med budsjett for prioriterte drifts- og investeringstiltak frem til og med 2019 er satt opp i tabellen under. Kostnader er oppgitt i 1000 kr, ekskl. mva. Alle kostnader er med prisnivå i De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens handlings- og økonomiplan og årsbudsjett. Utbyggingstiltak av vannledningsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av avløpsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for avløp Driftstiltak: Driftstiltak er både planlagte og oppdukkende behov som kommunen bør og må prioritere gjøre. Til dette arbeidet benyttes i stor grad eget mannskap. Noen av Tiltakene er nærmere beskrevet under tabellen. Tabell 2: Driftstiltak Tiltaksbeskrivelse DRIFTSTILTAK Sum 1 Tilstandsanalyse/saneringsplan for ledningsnett (egenregi) Kartlegging (VA-kartprosjekt ved innleie og i egenregi) Revisjon av driftsplan (i egenregi) 4 Driftstiltak Lekkasjesøk (innleie/egenregi) Sum driftstiltak Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet: Det er viktig å få en oversikt over tilstanden på ledningsnettet, slik at feil og mangler kan rettes opp. I den forbindelse vil det være aktuelt med utskifting av eksisterende asbestsementrør. VA-kartprosjektet er det viktigste verktøyet i dette arbeidet. 2. Kartlegging (VA-kartprosjekt ved innleie og i egenregi): Kartlegginga utføres i egenregi og det leies inn ressurs for å erstatte rørleggerfunksjon. 3. Revisjon av driftsplan (i egenregi): Utføres av driftsavdelinga i henhold til de budsjetter som er vedtatt. 4. Driftstiltak: Tiltaksbehov som kan redusere lekkasjeandelen vil det bli økt fokus på, og noe mer penger foreslås brukt til dette. Dette vil være løpende tiltak som avdekkes i tilstandsanalysen i forbindelse med VA-kartprosjektet. 5. Lekkasjesøk (innleie/egenregi): Utføres til stor del av egne ressurser og avdekking av små og store lekkasjer gjøres under kartleggingsarbeidet Investeringer i perioden Handlingsplanens investeringsplan er delt i tre: Den første delen er vedtatte og allerede igangsatte tiltak i handlings- og økonomiplan for , som hovedledningen for vannforsyning som skal sørge for tilstrekkelig og godt nok reservevann fra Trondheim. Tiltakene i denne delen kategorien er supplert med nødvendige tiltak for å nå de mål og krav med hensyn på forurensning. Den andre delen er tiltak som det kan være en alternativ løsning på eller tiltak som det kan være aktuelle å vurdere i samråd Trondheim kommune, spesielt i forhold til ambisjonsnivået, men også for å få tilpasset planprogrammet med Trondheim kommunes planer. Tiltak i denne delen av 9

53 investeringsplanen vil i all hovedsak kun få innvirkning på den sammenslåtte kommunen med hensyn på avskrivninger og lånekostnader. Den tredje delen er uprioriterte tiltak etter For å gjennomføre utbyggingstiltakene inngår elementer som: Detaljplanlegging Registreringer Rettighetserverv Nedlegging av mindre vannverk med overtakelse av eksisterende ledningsnett Vedtatte tiltak i perioden Tabell 3: Vedtatt investeringsprogram Tiltaksbeskrivelse INVESTERING DEL Sum 1 Hovedvannledning for reservevann fra Trondheim Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering/utskifting) Hovedvannledning Hallset sør -Haugdalen Klausulering Fremo grunnvann (utvidelse av beskyttelsesomr.) Hovedvannledning Flåttådalen omlegging sikringsarbeider Revisjon hovedplan vannforsyning Forprosjekt sideanlegg vann Sum investeringer del Hovedvannledning for reservevann fra Trondheim (Jonsvatnet): Hovedtiltak på vannforsyningssiden. Reservevannskapasitet bygges ved en ledning som legges i sin helhet langs fylkesveg 885 fra Trondheim via Tine Bugges veg til høydebassenget på Lauvåsen. Dette gir en svært god forsyningstrygghet for rent vann for innbyggerne i Klæbu, samt en sikkerhetsventil (med begrenset kapasitet) for innbyggerne i Trondheim. 2. Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting): Utskifting av eternittledninger (asbestsement) er hovedfokus. Sanering av eternittledning parallelt med Haugdalen er første grep i Hovedvannledning Hallset sør - Haugdalen:Det er påvist kvikkleire i området, og det skal av den grunn gjennomføres sikringstiltak. I den forbindelse må eksisterende vannledninger legges om, og det foreslås i tillegg å legge ny DN150 vannledning i Haugdalen. 4. Klausulering av Fremo grunnvannsanlegg (utvidelse av beskyttelsesområdet): Sonebeskyttelsen rundt grunnvannskilden på Fremo er vurdert som god, men ikke tilstrekkelig god nok til å få sikret grunnvannet for all framtid. 5. Hovedvannledning Flåttådalen omlegging sikringsarbeider: Prosjektet er nødvendig for å sikre ledninger mot brudd ved sikringsarbeider. 6. Revisjon hovedplan vannforsyning: Inneværende bevilgning vil bli brukt for å kvalitetsikre egne utredninger som det legges opp til i dette forslaget. 7. Forprosjekt sideanlegg vann: Del av hovedprosjektet fra Trondheim og tas i forbindelse med forprosjektet for avløp for samme område. 10

54 Forslag til tiltak for perioden Tabell 4: Forslag til investeringstiltak Tiltaksbeskrivelse INVESTERING DEL * Sum 1 Hovedvannledning Bostad/eternittsanering Hovedvannledning Rønningen Hovedvannledning Nordset Hovedvannledning Haugdalen-Husbytrøa Hovedvannledning Tanemsåsen (omlegging/oppgradering) Kalsiumtiltak på Fremo Vannledning fv 704 (forsterkningsledning fra Trondheim) 8 Sanering eternitt Finnmyra (Darres veg, Lunheimvegen, m.fl.) Sum investeringer del *Noen tiltak kan få sin endelige utførelse i Det gjøres oppmerksom på at dette er 300 foreløpige disposisjoner og overslag. I tillegg kan det komme endringer som følge av de forprosjekter som skal gjøres i år. 1. Hovedvannledning Bostad/eternittsanering: Den gamle hovedvannforsyningen fra Bostad til Klæbu sentrum kan ved å legge ny ledning parallelt med avkloakkeringsledningen gjennom Bostad gjøre vannforsyningen til Bostad mindre sårbar ved toveis forsyning, og legge opp til mulig sanering av gammelledningen ved trekking av en mindre ledning gjennom denne. 2. Hovedvannledning Rønningen: Legging av ny ledning som vil danne et ringsystem med eksisterende ledning til Rønningen. Dette vil gi tilstrekkelig slokkevann. Ledningen legges parallelt med avkloakkeringsledningen fra Rønningen og ned til påkobling ved fylkesvegen (885). 3. Hovedvannledning Nordset: Ledningen som forsyner Nordset i dag kan oppgraderes til å frakte tilstrekkelig slokkevann til industriområdet og bebyggelsen der når ny hovedvannledning til Klæbu vil gå forbi området. Dette gjøres parallelt med avkloakkeringsledningen fra Nordset. 4. Hovedvannledning Haugdalen-Husbytrøa: Det foreslås også å legge ny vannledning til Husbytrøa i felles grøft med planlagt spillvannsledning, slik at eksisterende DN100 asbestsementledning blir skiftet ut. Dette vil samtidig resultere i en forsterkning av kapasiteten og gi tilstrekkelig brannvannsforsyning. 5. Hovedvannledning til Tanemsåsen (omlegging/ oppgradering ny Fv 704): Tanemsåsen har lavt trykk og utilfredsstillende vannmengder. 6. Kalsiumtiltak på Fremo: Kalsiummengden fra grunnvannsuttaket har vist en tendens til å øke gradvis. Dette gjør at enkelte driftskomponenter opplever slitasje ut over det som er forsvarlig i lengden. 7. Vannledning gjennom Skjøla bør legges ned i forbindelse med ny fylkesveg 704 for å få en robust forsyningssituasjon. 8. Sanering av eternittledninger Finnmyra: Bør gjøres i forbindelse med vegprosjekt i Finnmyrvegen. 11

55 Uprioriterte tiltak etter Tabell 5: Uprioriterte tiltak etter Tiltaksbeskrivelse INVESTERING DEL 3 ETTER Sum 1 Hovedvannledning Søråsen (fra Lysklett eller fra Rønningen) Hovedvannledning Gjellan - Trøåsen Trykkøkningsstasjon Tanem Vannledning til Bjørklia ved Selbusjøen Hovedvannledning til travbane, skisenter etc Sum investeringer del Hovedvannledning Søråsen (fra Lysklett eller Rønningen): Søråsen boligfelt og Fjærem boligfelt og annen bebyggelse i området har per i dag ikke god nok forsyningstrygghet, og noe mangelfullt vanntrykk til tider. Slokkevannskapasiteten i området er høyst mangelfull. Dette kan løses ved å legge ny vannforsyning i framtidig spillvannstrase enten fra Lysklett eller fra Rønningen. 2. Hovedvannledning Gjellan Trøåsen: For at framtidig høydebasseng ovenfor Gjellan/Trøåsen også skal kunne forsyne tilbake til sentrum og øvrige områder i Klæbu ved behov, må det legges en returledning ned til sentrum. 3. Trykkøkningsstasjon Tanem: Ny bebyggelse i Kleiva eller framlegging av vannledning til bebyggelse i Skjøla, samt det eksisterende behovet på Tanemsåsen kan tvinge fram en ny trykkøkningsstasjon i inneværende planperiode. 4. Vannledning til Bjørklia ved Selbusjøen: Forsterkning av vannledning til museet og videre til hyttefelt. 5. Hovedvannledning til travbane, skisenter etc: Framtidig tilknytning av næring ved vassfjellfoten 4. Gebyrutvikling Kostnader til investering og drift av vannforsyningen finansieres gjennom vanngebyrer. For år 2015 og 2016 ble årsregnskapene for Klæbu vannverk som vist i tabellene: Tabell 6: Klæbu vannverk, årsregnskap 2015 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter Fondsavsetninger (overskudd) Tabell 7: Klæbu vannverk, årsregnskap 2016 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter Fondsavsetninger (overskudd) Fondet per er på 10,4 millioner kroner. I 2016 ble gebyrendringer foretatt for å stimulere til installasjon av vannmåler. Dette medførte endret inntektsgrunnlag, og noe mindre overskudd. Prosessen vil medføre noe mindre inntekter fram til 12

56 sammenslåing med Trondheim gjøres , også i lys av at gebyrnivået skal harmoniseres i de to kommunene. Effekten av de foreslåtte tiltakene vil ikke rekke å gi noen vesentlig endring av gebyrnivået for Klæbu kommune, men vil få en liten negativ effekt for den sammenslåtte kommunen. Det opparbeidede fondet vil brukes til å justere nivået inn mot sammenslåingen. Gebyrene vurderes årlig i forbindelse med budsjettprosesser. Framtidig effekt av sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune gjør at gebyrutvikling må avventes til de prosessene er klare. 13

57 E E Dokld (16/1085-7) El-.. mmm.m:mm,, rlkesmannen. Fylkesmannens vurdenn av i Sør-Trøndelag :tboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Itralbord: , Telefaks \y nesøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Iver Tanem / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref / K70 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Fylkesmannens vurderinger av forvaltningsplan for vannforekomster for Klæbu kommune Viser til tilsendt høringsbrev datert deres ref. 16/ K70, med svarfrist , samt mailkorrespondanse med Roald Klausen datert med godkjent søknad om utsatt frist til ut uke 13. Klæbu kommune har tatt et langt steg videre i forhold til en helhetlig plan for vannforvaltning i kommunen gjennom rulleringen av forvaltningsplan for vannforekomster, hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp. Kommunen har på en veldig god måte tatt regional plan for vannforvaltning ned på et kommunalt nivå, og integrert regional plan i sitt videre arbeid. Det er en god sammenheng mellom forvaltningsplan for vannforekomster og hovedplan for avløp og hovedplan for vannforsyning. En av fellesnevnerne som kommer tydelig frem gjennom alle dokumentene er fokuset på å bedre vannmiljøet i kommunen. Dette signalisererat arbeidet med vann må gå på tvers av fagavdelinger i kommunen. Det er også bra at kommunen har gjort tydelige prioriteringer på satsningsområder og at dagens kunnskapsgrunnlag legges til grunn for videre arbeid. Kommunentydeliggjør også behov for mer kunnskapstilfangi områder før man kan begynneå se på tiltak. Planen synliggjør også behovet for og mulighetene gjennom ordningene innen landbrukssektoren. Andre virkemidler som kan hjelpe kommunen til å bedre vannmiljøet burde ha vært bedre synliggjort. Naturmangfoldloven er relevant. Ellers er kantsoner langs vassdrag viktige i forhold til bl.a. arealavrenning. Her kunne lovverk som f.eks. vannressursloven ( 11), forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ijordbruket ( 4), forskrift om bærekraftig skogbruk ( 3 og 5) og forskrift om nydyrking ( 6) som alle omhandler kantsoner, vært bedre tydeliggjort. Fylkesmannen savner en kobling opp mot folkehelse gjennom f.eks. et program for badevannsovervåking på kommunens mest brukte badelokaliteter. Dette er nevnt i kapittel 7.3. i forvaltningsplanen for vannforekomster i forklaringen til tabell 13 og kap 3.2 i hovedplan avløp i forklaringen til tabell 2, men ikke utdypet videre. Om kommunens badelokaliteter er i god tilstand i dag, kan det likevel være bra for kommunen å ha data gjennom sesongen som bekrefter dette. E-post: fmstbostmottak@fvlkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

58 2 Videre er det er fokus på og foreslått tiltak i forhold til generell forsøpling, men vi kunne ogsåtenkt oss å ha et fokus på f.eks. villfyllinger som er et gjennomgåendeproblem i de fleste kommuner og som kan ha stor påvirkning på både vannmiljø og naturopplevelse. Under er det listet opp detaljer som kan/bør rettes opp: Forvaltninqsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Kap Fjerning av fysiske fiskehlnder foreslås endret til; fjerning av fysiske fiskevandringshindre. Kap 6.8. side 12 Fylkesmannen skrives med stor <<F>>. Fylkesmannen fylkesmannen som person. med liten <<f>>betyr Kap 7.2. side 16 Itabellforklaringen til tabell 9, pkt 2 står det i siste setning;..., og kommunen bør jobbe aktivt utad for at bønderi vannområde Må/sjøen/Løksbekken benytter seg av disse midlene. Denne setningen foreslås endret til..., og kommunen bør jobbe aktivt for at bønder i nedslagsfeltet Målsjøen/Løksbekken benytter seg av disse midlene. Kap 8.2. Førsteavsnitt må skrives om for å få dette riktig. Nytt forslag; I løpet av 2016 vil tre ulike prosjekter starte overvåking i Selbusjøen. Selbusjøen er utpekt til å være med i den nas'onale basisovervåkingen av store innsjøer, og Miljødirektoratet finansierer overvakingsprogrammene ØKOSTQR og «Fisk i store innsjøer» (FIST). ØKOSTOR blir gjennomført av NINA og NIVA, og FIST blir gjennomført av NINA og NTNU. I tillegg finansierer Statkraft fiskebiologiske undersøkelser som en oppfølging av utsettingspålegg av fisk til Selbusjøen. Undersøkelsene gjennomføres av NTNU og NINA. Statkraft er i tillegg pålagt av NVE å overvåke reguleringssonen som følge av nytt manøvreringsreglement. ØKOSTOR og FIST er starten på den nasjonale overvåkingen av store innsjøer som Norge er forpliktet til å gjennomføre i oppfølgingen etter vannforskriften. Økologisktilstand skal fastsettes og, med et fast tidsintervall, overvåkespå grunnlag av data om planteplankton, vannvegetasjon, bunndyr og fisk. Overvåkingen vil i stor grad bli samordnet mellom de ulike prosjektene. Generell kommentar til tabellene, eks tabeller side 19: hva betyr X? er det når ting skal være igangsatt? Ferdig? Ukjent kostnad? Interne ressurser? Hovedplan for avløp Klæbu kommune Forord, 2. avsnitt siste setning, endringsforslag; «Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand opp mot naturtilstand i alle vannforekomster». Vannforskriften stiller krav om minst god økologisk tilstand. Nivået over er svært od økologisk tilstand som er tilnærmet naturtilstand. Kostnadsforskjellenpa å oppnågod tilstand og svært god tilstand kan være

59 3 betydelig. Selv innenfor «god» tilstand kan det være betydelig økonomiske forskjeller om man tar sikte på være innenfor nedre eller øvre halvdel av det spennet som tilstandsklassen definerer. Vi foreslår å endre teksten til; Hovedmålet er å sikre god miljøti/stand i alle vannforekomster. Kap 2.5., nest siste avsnitt Avsnittet beskriver problemer med til dels store mengder overvann i kommunens spillvannledninger (separatsystem). En av forklaringene er tilføring av overvann og takvann grunnet feilkoblinger. Da er det kanskje også sannsynlig å tro at avløp et tilsvarende feilkoblet og går til overvannsledning. Her bør det synliggjøres behov i forhold til overvåking etter vannforskriften av utslippsresipienter til overvann og evt. behov for tiltak i forhold til feilsøking. Hovedgalan for vannforsxmingklæbu kommune Ingen kommentarer. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) Iver Øfsti Tanem Ass. miljøverndirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

60 Fra: Maren Blomset Malvik [] Til: Roald Klausen Kopi: Sendt: :58:21 Emne: Hovedplaner vann og avløp: innspill fra Trondheim kommune Vedlegg: image001.png Oppsummering fra møte med Trondheim kommune 3. april: -TK reviderer sin hovedplan hvert fjerde år -KK har ingen langtidsplan, er dette problematisk? VANN Antall personer i 2040/ Hva er riktig? Dette er beskrevet i teksten. Det henvises til gammel drikkevannsforskrift. I forhold til barrierer gjelder nå et tilstrekkelig antall, fra før gjaldt det to stk. Sjekk tabell investeringer feil summert TK enig i at det er fornuftig å utrede kalsiumtiltak. Involver TK i vurdering om det er aktuelt å investere. Høydebasseng på Lauvåsen 3600 m3. Mulig å bland TK og KK vann. Pkt 7 i tabell om investeringstiltak mangler et ord. TK vurderer utbygging av VA i hyttefelt ved Selbusjøen som marginalt Kommuneplan bør komme først Mulighet for vannledning i tunnel fv704? Antall PE på private vannverk, sjekk hos Mattilsynet AVLØP Nummerering mellom tabell og tekst stemmer ikke Målsjøen: TK synes det er fornuftig å tilknytte «Døde» ledninger Er 23 mill i 2019 realistisk? Prioritere/vise at enkelte tiltak kan utføres senere

61 Legg til mer informasjon om overløp til Nidelva fra ORA. F.eks fra hvor mange personer urenset kloakk per år utslippet tilsvarer. Driftstimer i året. Hva er akseptabelt overløp i Nidelva? Med vennlig hilsen Maren Blomset Malvik Prosjektleder Vann og Avløp Klæbu Kommune Telefon: Mail: HYPERLINK "mailto:maren.blomset.malvik@klabu.kommune.no"maren.blomset.malvik@klabu. kommune.no Kommunevåpen

62 Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu Hovin 24.mars 2017 Hovinåsen 13 B 7236 Hovin melhusklaebo@naturvernforbundet.no Klæbu kommune Postboks Klæbu E-post: postmottak@klabu.kommune.no Høringsuttalelse til Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune , samt av hovedplaner for vann og avløp i samme periode Naturvernforbundets lokallag har følgende merknader til den aktuelle forvaltningsplanen: 1. Amundsbekken Ny vann og -avløpsledning legges langs kanten av bekken fra strekningen Nordseth bru til der Solemsbekken,møter Amundsbekken. Fiskehinder ved Nordseth bru, der rør henger for høyt til at fisk kan gå opp i bekken. Det er ikke lagt inn midler til å ordne dette fiskehinderet. Det foreligger ingen plan over hvem som kobler seg på avløp, slik at utslipp av avløp fra husholdning fortsatt kan forekomme. Fra Trondheim kommuns side er alt i orden. De forurenser ikke til Amundsbekken etter at nytt avløp er lagt. 2. Solemsbekken har en egen bekkeørretstamme som Naturvernforbundets lokallag vil bevare. Her må det settes inn tiltak for å bevare stammen og forbedre forholda for arten. Ytterligere forurensning og utslipp til Solemsbekken bør ikke forekomme. Klæbu kommune bør prioritere å ordne opp i eksisterende anlegg på strekningen for å beskytte denne lokale ørretstammen. Ørreten holder til på en bestemt strekning; den kommer seg ikke ut eller opp i Amundsbekken p.g.a. fiskehinderet og ikke lengre opp p.g.a. forurensning. Utslipp fra deponi på Ulsethsanden, - der bekkene skifter navn, -må det ryddes opp i.et konkret tiltak kan f.eks. være fangdammer. 3. Haugdalsbekken er en del av Storvoldbekken og renner ut i Nidelva. Her er det kun Haugdalsbekken som blir ryddet opp i. Igjen samme forholdet som i Amundsbekken. En får en sone nær Nidelva med forurensing, som det ikke foreligger planer om å ordne opp i. Dermed er en like langt med å ordne opp i Haugdalsbekken. 4. Løksbekken En del i Klæbu og en del i Melhus. Her inviterer Klæbu kommune til samarbeid om løsninger da mye er avhengig av Melhus kommune. Løksbekken renner gjennom et dyrkningsfelt fra etter andre verdenskrig. Drensrørene i dyrkamarka ligger nå i høyde med vannoverflata i bekken og dermed opplever gårdbrukerne problemer i nedbørsperioder. En senkning av bekkeløpet vil endre dette forholdet og være 1

63 rimeligere enn at gårdbrukerne skal grøfte på nytt. I tillegg må utslipp fra husholdninger og jordbruk ryddes opp i. Det foreligger flere rapporter å vise til her, som alle konkluderer med det samme. Foreløpig ser det ut til at Melhus kommune har forholdt seg passiv til utviklinga. Løksbekken er levested til en rødlista øyestikkerart og hadde elveperlemusling før dyrkinga tok til. 5. Tullbekken er i dag et tragisk syn. Det var et tilsyn fra Multiconsult på oppdrag fra kommunen sommeren Det ble da avdekket flere avvik på tiltak langs med bekken. Her er det mangel av fangdammer som var en del av vilkår for drift. Det lagres MgCl i Furuhaugen, uten fangdammer. Tullbekken renner rett ved siden av veien inn til anlegget i Furuhaugen, og det brukes MgCl, der klorionene ikke er bra for vannsystemene. I veisalt tilsettes ferrocyanid, i surt miljø (myr) og sollys spaltes ferrocyanid til jern og blåsyre. (Klæbu har en brønn som overvåkes som følge av tilførsel av veisalt). Dette er svært farlig for vannet i bekken. I tillegg kommer produksjon av kunstsnø i Vassfjellet (som ikke skjer på miljøvennlig måte), så er det allerede et stort pårtykk fra utslipp av kjemikalier i Tullbekken. Dette adderes ytterligere nedløps da det er flere deponi og gruvevirksomheter langs bekken (Søbstad A/S, Ramlo A/S og Forseth grus A/S). Magnesiumklorid brukes også for å dempe støvflukt i tørre perioder. Alle disse mangler fangdammer, for å hindre kjemikalier å nå vannsystemet Tullbekken - Nidelva. Som om ikke dette er nok, så er det høy partikelforurensing til vassdraget fra grus- og pukkproduksjon (knusing av stein). Med sprenging av berg så følger utslipp av kjemikalier fra rester av sprengstoff. Dette er igjen avhengig av type sprengstoff som blir benyttet. Sprenging av stein lager mikropartikler med skarpe kanter som bunnfeller i vannsystem. De skarpe kantene er problem for bunndyr og fisk, som puster ved hjelp av gjeller. De fester seg til gjellene, med døden til følge. Rett utenfor utløpet av Tullbekken i Nidelva er det bygget seg opp en sandbanke av finpartikulært materiale. Ved nylig godkjent utvidelse av anlegget vil ikke dette problemet bli mindre, men øke i omfang. Derfor haster det med tiltak som hindrer kjemikalier og partikler i å nå vassdraget. Et fiskehinder finnes like ved stedet hvor Vassfjellveien og anleggsvei til Søbstad A/S møtes. Dette består av to rør som er for underdimensjonerte der Tullbekken passerer under veien. Rørene henger i lufta og p.g.a. sin for snevre dimensjon får vannet for høy hastighet til at fisken kan gå opp. Som tiltak foreslår Naturvernforbundet at f.eks. Søbstad A/S kan bekoste innkjøp av større rør som vil gi en betraktelig bedring av situasjonen. Dette er et miljøvennlig tiltak som virkelig monner og det viser at nevnte firma er villig til å legge til rette for naturmangfold side om side med industri. Rasveita En innsjø som holder på å gro igjen. Rasveita nevnes ikke i planen, men har rødlista naturtype og arter i sørlige ende av innsjøen. Enkle tiltak kunne ha blitt utført her, for å hindre forurensing til vassdraget. Litjelva Utslipp av tungmetaller fra gammel søppelfylling i Moadalen. Uten foreslåtte tiltak. Naturvernforbundet vil benytte anledningen til å påpeke at her haster det med tiltak. Vi mistenker at deponiet ved Lyngstadsvingen inneholder forurensing av et eller annet slag, - det gror nemlig ingenting der. Like nedafor renner Litjelva forbi. 2

64 Deponi ved Tanem nedre Nidelva renner like ved. Her er det utslipp av tungmetaller, bly, cadmium og kvikksølv. Vi merker oss at Klæbu kommune foretar seg lite i saken. Sommeren 2015 ble det påvist så høye verdier at deponi ble anbefalt inngjerdet slik at dyr ikke kunne beite der. Hvordan er det med grunnvannet på lokaliteten? Foreligger det kontroll av grunnvannet, siden Nidelva er like ved? Nidelva fra Fjæremsfossen (demning) til utløp av Tullbekken Det rapporteres om kraftig økning av vegetasjon i vannet. En kan ikke lengre ro sluk på strekningen, da det er for mye planter. Næringstilsig både fra overløp på Ostangen renseanlegg samt utslipp av sprengstoffrester kan være viktige kilder til den økte begroingen i vannet. Sikten i vannet er også kraftig redusert på strekningen. Ferskvannsfisk Klæbu kommunestyre ble via en interpellasjon om forurensing av fisk i Selbusjøen, orientert våren Dette er vel dokumentert i rapporter som alle ligger på Nasjonalbiblioteket som e- bøker, søk Selbusjøen og kvikksølv, og bli redd. Rapportene forteller at allerede i 1985 anbefalte Mattilsynet at fisken over 1 kg ikke ble spist av gravide og ammende p.g.a. innholdet av kvikksølv, cadmium og bly. Siden er dette kontrollert to ganger til, dessverre med økende innehold av disse giftene. En privat fisker undersøkte ørretfisket i Svean i Nidelva; fisken var uspiselig p.g.a. innhold av tungmetaller og parasitter. Naturvernforbundet mener at fisken må overvåkes kontinuerlig. Anbefalinger om kostholdsråd må publiseres på kommunens nettsider. Dette er potensielt et alvorlig folkehelseproblem. Veisalt og vannmiljø En rapport 1 som NIVA har skrevet på oppdrag for Statens vegvesen i 2006, viser at saltingen har mer alvorlige effekter enn hva en tidligere har trodd. Det er påvist at veisalting påvirker både ferskvann, grunnvann, vegetasjon og biologi. Statens vegvesen har selv gjort en del undersøkelser på effekten og miljøkonsekvensene av veisalting. Grovt sett er miljøkonsekvensene omtrent like store for både natriumklorid og magnesiumklorid. Sterke saltpulser, spesielt i starten av smelteperioder, kan føre til akutte toksiske problemer når vannet infiltrerer ned i grunnen eller renner av som overflatevann til bekker og vassdrag. Nye undersøkelser viser at mange små tjern og innsjøer som ligger langs veiene, får salt bunnvann. Det tunge bunnvannet resulterer i oksygenmangel og endring av de naturgitte forholdene i innsjøer. Det er da fare for algeoppblomstring og frigivelse av andre stoffer som kan være biologisk svært uheldig, for eksempel giftig gass (hydrogensulfid), tungmetaller og organiske miljøgifter som PAH. Dette kan både ha store konsekvenser for livet i og omkring innsjøene og gjøre dem uegnet som badevann og kilder for vanningsvann. Eksempler fra USA viser at tilstanden noen steder er blitt så ille at ferskvann i praksis har blitt brakkvann og til og med ferskvannsfisk får store problemer med å overleve. En tredel av undersøkte innsjøer (18 av 59) er sterkt forurenset av veisalt. Bare i Sør-Norge ligger totalt 1200 innsjøer innenfor en 200 meters grense fra saltet vei. Mye av veisaltet ender i grunnvannet. Grunnvannskvaliteten kan bli betydelig forringet, og grunnvannet kan bli uegnet som drikkevannskilde. En campingplass ble stengt da Mattilsynets 1 Bækken, T. & Haugen, T. (2006). Kjemisk tilstand i vegnære innsjøer: Påvirkning fra avrenning av vegsalt, tungmetaller og PAH. Oslo: Norsk institutt for vannforskning, NIVA 3

65 prøver av vannet i en grunnvannsbrønn, avslørete en saltmengde som var farlig for både mennesker og dyr, nesten 500 ganger over normalen. Med vennlig helsing, Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu v/ Kjell André Brevik (leder) Tlf.: E-post: kjellabrevik@gmail.com 4

66 E - Doknd170101e9 16I1085-5) Hgnngssvar av rorvalmngsalan 'Of vannforekomsta ' -4 ", Statk ra ft fa Klæbu kommune "POSTADRESSE Statkraft Energi AS Postboks 200 Postboks 200Lilleaker 7541 KLÆBU W505-0 Norge BESZKSADRESSE: Fykan 8160GLOMFJORD _'TLF +4724oe7 00 FAX: +4724oe7001 DERESREF./DATO: VARREF.: STED/DATO: "INTERNETT / Glomfjord W"-SW3"-" E-POST: post@statkraf1.com HØRING AV FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU MERKNAD FRA STATKRAFT ENERGI AS Vi viser til mottatt utkast til Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune samt av hovedplaner for vann og avløp isamme periode. Det er positivt å se at kommunen nå fremmer oppdaterte hovedplaner for vann og avløp som en del av vannforvaltningsplanarbeidet i Klæbu kommune, og på denne måten arbeider for å bedre den økologiske tilstanden i sidevassdragene til Nidelva og vassdraget i sin helhet. Da Statkrafts virksomhet og vår påvirkning av vannforekomstene er omtalt ønsker vi å knytte noen kommentarer til planforslaget, selv om tiltakene som er foreslått og omtalt ikke direkte berører vår virksomhet. Våre kommentarer under gjelder teksten i de delene av planutkastet som beskriver forholdet til regional vannforvaltningsplan, tiltaksplanlegging og beskrivelse av tilstand og risiko. Vedr. tab. 3: Nidelva er som kjent, og som det og framgår av planteksten, påvirket av vannkraftproduksjon og klassifisert som en «sterkt modifisert vannforekomst» (SMVF). Tabell 3 viser bla. en rekke vannforekomster i Nidelva som er definert som SMVF og som derfor har fått miljømålet «godt økologisk potensiale» (GØP). Gjennom nasjonal godkjenning av regional vannforvaltningsplan for Sør-Trøndelag har KLD vedtatt at Nidelva (oppstrøms Nedre Leirfoss) ikke er prioritert mhp. tiltak som berører vannkraften. Dette betyr at GØP tilsvarer dagens tilstand (med dagens avbøtende tiltak). Vi mener derfor at tabellteksten bør endres for å unngå misforståelser: «som gjør det nødvendig å sette inn tiltak» - bør fjernes. Det bør også framgå av tabellen hva som er satt som miljømål i regional plan og godkjent som mål gjennom KLDs nasjonale godkjenning av de regionale vannplanene. Vedr. fig. 3: Vi vil også peke på at kartet i Fig. 3 ikke viser økologisk tilstand i alle vannforekomstene. Bla. mangler det meste av Nidelva og Selbusjøen. "EAKSBEHANDLER/ADMENHET 'WLF/FAX "E-PosT "slde Svein Arne Normann l SveinArne.Normann@statkraft.com 1/2

67 Vedr. pkt Overvann og klimatilpasninger: Vi ser gjerne at effekten av vannkraftreguleringens flomreduserende evne blir nærmere beskrevet i dette avsnittet. En kjenner til at reguleringen av vassdraget i flere tilfeller har redusert de skadelige konsekvensene av store flommer. Dette er sist beskrevet i artikkel publisert av forskningssenteret Cedren: Er det behov for nærmere opplysninger i saken, ber vi Dem ta kontakt med miljøràdgiver i Statkraft Energi AS, Region Midt-Norge: Trine Hess Elgersma, tlf , e-post: trinehess.elqersma@statkraft.com. Med vennlig hilsen for Statkraft Energi AS?""*2.?-? " ormo rlslansen (N.Veif m Ogw\(m_W Fagleder n- rne Normann Saksbehandler SIDE 2/2

68 Fra: Jane-Kristin Norhagen Til: Postmottak [] Kopi: Sendt: :32:27 Emne: 17/ Høring av Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune samt av hovedplaner vann og avløp Vedlegg: Hei! Vi har ingen kommentarer til planen, men ønsker å komme i dialog med tanke på synergier i felles prosjekt i det aktuelle tidsrommet for planen. Med vennlig hilsen Jane Kristin Norhagen overingeniør TrønderEnergi Nett AS 07250

69 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L32 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Navnsetting av veg og bru i Klæbu Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret «Treskovegen» som navn på veg på Haugamyra som vist på vedlagt kart datert Med hjemmel i 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret «Hallbrua» som navn på bru på ny fylkesveg 704 over Hallbekken som vist på kart datert SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, «Treskovegen» og «Hallbrua» 2. Kart, «Treskovegen» 3. Kart - «Hallbrua» Saksopplysninger Det er fradelt flere boligtomter på Haugamyra og det er behov for ny veg og nye adresser. Ny veg blir bygd fra Vinteråsvegen mot sør, se vedlagt kart. På ny fylkesveg 704 vil det bli bygd ny bru over Hallbekken. Det er behov for å gi brua navn. Lovverk Matrikkelloven Ifølge 21 i matrikkelloven er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Vedtak i henhold til matrikkelloven er i Klæbu delegert til tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk. I matrikkelforskriften gis det nærmere regler for utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse. Ifølge forskriftens 51 skal kommunen tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes imidlertid etter reglene i stadnamnlova. I merknadene til forskriften sies det at navnet bør mest mulig følge den lokale namneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Også private veger og områder kan tildeles navn av kommunen. Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere eier/fester og andre som avgjørelsen får virkning for, slik at disse skal få anledning til å uttale seg, jf. forskriften 50 p.7. Uttaleretten er imidlertid, ifølge veilederen, knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten har. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således ikke påklages. Lov om stadnamn

70 Det er viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på veger, bustadfelt ol. 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at namnekonsulentene har rett til å uttale seg om skrivemåten. Videre har grunneier/festere rett til å uttale seg mht. gårdsnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres. Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Det er viktig å få avklart hva som er primærfunksjonen for navnet. I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven «har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn» klage på vedtak om skrivemåte. Adressenavnet kan ikke påklages. Behandling i Navnekomiteen Forslag til navn på veg og bru ble behandlet i Navnekomiteen som har foreslått følgende navn: Treskovegen veg på Haugamyra Hallbrua ny bru over ny fylkesveg 704 Navnekomitten sendte navneforslagene på høring til Historielaget og aktuelle velforeninger/grendelag. Saken har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Innkomne uttalelser Kun Historielaget har kommet med innspill til navnene. De støtter Navnekomiteens forslag til navn og skrivemåte, Treskovegen og Hallbrua. De oppgir at det har vært diskusjon om navnet på brua, dvs. om den burde hete Hallanbrua eller Hallbrua. Kommenetar Navnet Hallan og Hall ble sjekket hos navnekonsulentene. Hallan er flertallsform av navnet, og når navnet er sammensatt og ifølge rettskrivingsreglene strykes flertalsformen an. Brua bør således hete Hallbrua Vurdering Rådmannen slutter seg til Navnekomiteens forslag til navn, dvs. Treskovegen og Hallbrua. Økonomiske og administrative konsekvenser Vegskilt bekostes av kommunen som besørger oppsetting av skiltene. Grunneier er pliktig til å bekoste nummerskilt.

71 Oversiktskart- Bru og veg 1: Norkart AS

72

73 Navnsetting av veg på Haugamyra 1:2000 Norkart AS

74

75 "Hallbrua" 1: Norkart AS

76

77

78 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: K20 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/710-4 Energi- og klimaplan - rullering av tiltak Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar forslag til «Tiltak datert », i «Energi- og Klimaplan Klæbu kommune , Visjon, mål og tiltak datert ». Tiltakene i gjeldende plan utgår. Innen utgangen av 2019 skal det vurderes om målsettingene i planen er oppnådd. Tiltak med behov for egen bevilgning vurderes tatt inn i handlings- og økonomiplan for SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Tiltak , Energi- og Klimaplan Klæbu kommune, , datert Energi- og Klimaplan Klæbu kommune, , Visjon, mål og tiltak, datert Energi- og Klimaplan Klæbu kommune, , Fakta om Klæbu, datert Saksopplysninger Energi- og klimaplan for Klæbu kommune ble vedtatt av kommunestyret Den har status som kommunedelplan. Planen består av en faktadel og en tiltaksdel. Hovedmål med planen har vært å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsettinger. Planen omfatter mål og tiltak innenfor energibruk, energiforsyning og holdningsskapende arbeid i kommunen. Faktadelen viste blant annet at: - Det brukes mindre energi i kommunen enn det som produseres. - Det er store muligheter for produksjon av ny energi fra skog og småkraftverk. - Det finnes et stort enøkpotensiale. - For å redusere utslipp av klimagasser må tiltak i hovedsak settes inn mot landbruk og trafikk. - Husholdninger/privatpersoner er viktige mht energibruk og utslipp. Hovedmål i planen er følgende: A. Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt tonn CO 2 -ekvivalenter B. Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses

79 Totalt stasjonært energibruk for hele kommunen skal være maksimalt 82 GWh i 2018 (ca 10 % reduksjon). Energibruk i kommunale bygg skal reduseres med minimum 0,5 GWh innen 2013 (ca 10 %). Totalt i kommunen skal det være 2,5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (ifht. 2006). Innen 2012 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr m² i sin bygningsmasse. Tiltaksdelen er bygd opp rundt følgende innsatsområder/strategier: 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 2. Transport- og arealplanlegging 3. Landbruk 4. Kampanjer rettet mot husholdninger GJENNOMGANG AV STATUS FOR TILTAK I GJELDENDE PLAN 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 1.1 Kommunen som byggeier og aktør Nr Beskrivelse Gjennomført Ikke gjennomført 1 Nye bygg eller eksisterende bygg som rehabiliteres i x kommunal regi, skal vurderes bygd/rehabilitert etter passivhus-standard. 2 Benytte års- og levetidskostnader som et element ved x vurdering av alternative løsninger og egne byggeprosjekt. 3 Klæbu kommune sin bygningsmasse skal Delvis energieffektiviseres etter EPC-modell. Utarbeidelse av Klæbu EPC-dokument i 2010, effektueres i ungdomsskole Sørborgen barneskole Klæbu 4 Feriestengte skoler og barnehager. Tilbudet om opphold i ferieperioden opprettholdes, men samles for eks. til en skole og en barnehage. (dette vil blant annet gi reduserte energikostnader). 5 I løpet av 2009 har kommunen finansiert og iverksatt to tiltak som vil føre til en reduksjon i utslipp av klimagasser. Dette er energiøkonomisering av fyrrom og ventilasjonsrom ved Klæbu ungdomsskole og Sørborgen skole. sykehjem x x Videreføres x I endret form x Vurderes om nye bygninger er x 1.2 Kommunens rolle etter pbl

80 Nr Beskrivelse Gjennomført Ikke gjennomført 1 Boligprosjekter større enn 10 boliger eller mer enn 500 x m² plasseres og utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible, miljøvennlige energiløsninger. En utredning skal foreligge ved behandling av detaljert reguleringsplan. 6 I forhåndskonferanser etter plan- og bygningsloven informere utbygger om kommunens energimål, og hvordan man kan ta energihensyn og aktuelle energiløsninger. Sjekkliste/rutine utarbeides. x Delvis x Delvis. x Delvis x x Videreføres x Tilføyes at skal tas opp i oppstartmøte for regulering. x Siste setning tas ut Endres x Strykes på grunn av endrede krav i TEK x Merknader: - Utbygging av Gjellan-Trøåsen synes å dra ut i tid. Det er usikkert når det vil være aktuelt å bygge ut kommunens del av feltet. Rådmannen foreslår derfor et «Forbildeprosjekt» på Hallset med klimavennlig utbygging. (pkt 3) - Det har vært noe uklart i tiltaksplanen om hvor i den kommunale prosessen føringer og informasjon mot tiltakshaver mht til klimavennlig utbygging skal ligge. I nye forslag til tiltak tydeliggjøres dette. Det er viktig at dette skjer allerede i reguleringsplanprosessen. 1.3 Innkjøp og forbruk i kommunen Nr Beskrivelse Gjennomført Ikke gjennomført 1 Ved innkjøp eller leasing av nye biler i kommunal regi, x skal man vurdere elbil eller hybridbil fremfor dagens Vurdert for bensin/dieselbiler. kostbart med leasing 2 I gatebelysning i kommunal regi skal det benyttes x energisparende pærer der det er mulig. 3 Kommunen skal ha en aktiv strategi for å endre x overordnede rammevilkår, dvs. blant annet fremme overfor fylkeskommunen et ønske om å skjerpe miljøkravene i den fylkeskommunale innkjøpsordning. 4 Etablere 6 lade punkt for elbiler. Fått tilskudd fra x Transnova på kr til tiltaket. Videreføres x x Ikke prioritert 2 Ta i bruk utbyggingsavtaler og gå i en aktiv dialog med utbygger ved planlegging av nye byggefelt. Avtaler og vilkår følger byggesaksbehandlinger. 3 Forbildeprosjekt lavenergihus/passivhus i Gjellan- Trøåsen. 4 Benytte tre som materiale i nye bygg i størst mulig grad (minimere bruk av stål/betong/andre materialer med store klimagassutslipp). 5 Sørge for at nye utbyggingsområder utredes med minst ett alternativ til elektrisk oppvarming Ungdomsskolen og Tanem oppvekstsenter 5 Alle kopimaskiner skal ha tosidig utskrift og svart/hvitt Delvis; x

81 som standard. 6 Minst 30 % av all mat som serveres i forbindelse med kommunal virksomhet skal være kortreist, og gjerne økologisk produsert. minus svart/hvitt x Kostnadene vurdert for høye x Endret 1.4 Klima og energiundervisning i skole og barnehage Beskrivelse Gjennomført Ikke gjennomført Det skal undervises i emnet energi- og klima i skolene og Delvis barnehagene. Tanem skole og Sørborgen skole blir Regnmakerskoler. Etablere Grønt flagg ved skolene i Klæbu. Grønt Flagg er norsk betegnelse på den internasjonale Eco-Schools ordningen. Målet med Grønt Flagg er å stimulere barnehager og skoler til å styrke undervisning for bærekraftig utvikling. Det er nå nærmere 700 bhg og skoler som deltar i Norge ( internasjonalt i 44 land). For å komme i gang skal bhg/skolen fylle ut et registreringsskjema og en miljøhandlingsplan. Trondheim kommune har en meget omfattende Grønt Flagg aktivitet. Hesteskoen barnehage har «Grønt flagg» X Har vært vurdert. Videreføres x Mål om regnmakerskoler tas ut. Avventer sammenslåing med Trondheim Merknader: - Skolene har ikke ønsket å etablere «Grønt flagg». De har hatt sine egne opplegg. Det foreslås derfor at dette avventes til Klæbu kommune blir sammenslått med Trondheim kommune. Trondheim har tilført ekstra ressurser til dette arbeidet og har her et gjennomarbeidet opplegg. - Bruk av energitilhengeren som eies av Klæbu kommune forslås innarbeid i undervisningen. Tilhengeren inneholder utstyr som kan brukes til ulike praktiske aktiviteter som krever bruk av energi. 1.5 Økt kompetanse i kommunen Nr Beskrivelse Gjennomført Ikke gjennomført 1 Kommunens virksomhet skal sertifiseres etter Delvis, dvs. miljøfyrtårn. I 2010 skal rådmannens stab sertifiseres. forarbeid 2 Kursing og sertifisering av teknisk personell i x energioppfølging (EOS), sentral driftskontroll (SD), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) med mer. 3 Kurs i øko-kjøring for alle ansatte. Kostnader forbundet x med dette er en samling med simulator. Priser ligger på ca kr 5000 for 2 timer teori/trening med 15 deltagere. Det foreslås ca 30 personer på kurs i 2011 (kommunale biler) og ca 200 personer i Videreføres x Prioriteres ikke

82 2012. Merknad: - Miljøsertifisering ble ikke gjennomført pga at rådhuset ikke var godkjent mht brannsikkerhet. Tiltak er nå gjennomført, men rådmannen ser ingen hensikt i å sertifisere rådhuset pga snarlig sammenslåing med Trondheim kommune. Det er krav om at en sertifisering må følges opp. - Oppgradering av kompetanse når det gjelder klimatilpasning er lagt inn som forslag til tiltak under klimatilpasning, strategi 5. 2 Transport- og arealplanlegging Nr Beskrivelse Gjennomført Ikke gjennomført 1 Samordnet areal- og transportplanlegging i x kommuneplanen i hht interkommunal arealplan (IKAP) 2009 og føringer i egen kommuneplan. Vekst i og ved sentrum, men fortsatt noe utbygging på Tanem, og forsiktig utbygging i andre deler av kommunen. Tett utnytting og fortetting Næringslokalisering ut fra hensynet til minimal transport. 2 Motivere barn til å gå/sykle mer. Gjennomføres ved x hver skolestart med oppfølging gjennom skoleåret. 3 Holdningsendring og opplysning til foreldre når det x gjelder bringing og henting av barn på skolen. Informasjon fra skolen. Det er sunt for barna å gå! Gjennomføres ved hver skolestart med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene. (Trafikksikkerhetsplan ) 4 Dialog med fylkeskommunen, Team trafikk og x Klæburuta for å bedre kollektivtilbudet i kommunen. 5 Tilrettelegge bedre for myke trafikanter x Utarbeiding av reguleringsplan for Sørborgen (2010). Delvis. Gjennomgang av trafikkfarlige skoleveger. Ingen helhetlig (Trafikksikkerhetsplan ) For andre plan for sikkerhetstiltak vises det til denne planen. trafikkfarlige skoleveger. Videreføres X Noe endring 6 Gang- og sykkelveg Sentrum - Lysklett. x X Noe endring 7 Gang- og sykkelveg Tanemkrysset Trondheim grense. Eget prosjekt x X Noe endret x x x 3 Landbruk Nr Beskrivelse Gjennomført Ikke gjennomført 1 Tiltak i energi- og klimaplan skal benyttes aktivt som et Delvis ledd i KSL og miljøplan i landbruket. Stimulere til økt kunnskap om gjødselplanlegging Bondelaget Informere om alternative spredeteknikker av har fulgt opp Videreføres Videreføres noe endret

83 husdyrgjødsel og tilskuddsordninger. Stimulere til at flere samvirke/gårdbrukere går til innkjøp av nytt og mer effektivt spredeutstyr for gjødsel (innebærer også økonomisk stimulans). Kartlegge kapasitet på eksisterende gjødselslager, og vurdere hvordan dette kan utnyttes optimalt (2010). 2 Informasjon og gårdsbesøk hvor gårdbrukerne får innspill på hva de kan gjøre for bedre klima/miljø. Dette er et samarbeid med landbruksrådgivningen, og vil omfatte et vist antall områder/bruk. Noe av kostnadene dekkes inn med egenandel fra gårdeiere som vil ha tilbudet. Kostnad ca 6000 kr pr bruk. Det er ca 40 bruk i kommunen. Det søkes om eksterne midler (SMIL midler e.l.) 3 Ved bortleie/salg av landbrukseiendom prioriteres nabobruk 4 Delfinansiere pådrivestilling i Nidaros skogforum med sikte på klimavennlige tiltak. 5 Økt satsing på planting, ungskogpleie og markberedning med tanke på Klæbus framtidige klimaskog en del av dette. Også gjennom Bostadprosjektet. Delvis gjennomført. Bondelaget har gjennomført prosjekt i Bostad x x x minus markberedning Markberedning, ikke utbetalt tilskudd Videreføres i annen form x Delvis videreføring Merknad: - Markberedning har liten effekt i Klæbu. Helst benyttet i høyereliggende skog. Det er viktig å få opp barskog som tar opp CO 2. (pkt 5) - Informasjon og tiltak mot gårdsbruk samkjøres med tiltak i «Forvaltningsplan for vannforekomster». (pkt 1 og 2) 4. Kampanjer rettet mot husholdninger Nr Beskrivelse Gjennomført Ikke gjennomført 1 Etablere og vedlikeholde informasjon om energi- og I liten grad klima på web. 2 Motivere innbyggerne til å benytte park & ride anlegget x i sentrum, sykle og samkjøre. 3 Etablere tilskuddsordning for utskiftning av gamle x vedovner til nye rentbrennende ovner, slik at partikkelutslipp/svevestøv og ufullstendig forbrenning reduseres med minst 50 % av beregningen vist i faktadelen. Begrenset til kr 1000 til 20 husstander pr år. 4 Samarbeid med Envina for å initiere kurs i x hjemmekompostering. 5 Stimulere flere innbyggere til å si nei takk til uadressert reklame, ved å sende ut nei takk klistremerker sammen med en kort veiledning. x 6 Samarbeid med Envina om å etablere miljøstasjon. x Forsøkt Videreføres x x x Tilskudd endret Innsamlings ordning overført til Tr.heim Ikke prioritert videre Innsamlings ordning

84 etablert overført til Tr.heim 7 Kommunen skal sammen med Envina vurdere bedre innsamlingsordning for spesialavfall. x En vurdering er gjort Innsamlings ordning overført til Tr.heim 8 Oppfordre bedrifter i Klæbu til miljøsertifisering. x x 5 Klimatilpasning Nr Beskrivelse Gjennomført Ikke gjennomført 1 Kartlegg klimasårbarhet mht. ekstrem nedbør, flom og x skred. Tiltak utredes. Jfr. overordnet ROS-analyse. Ordinært budsjett. 2 Overvannshåndtering som ivaretar regnflommer og x rasfare/utglidninger pga klimaendring skal vurderes i alle reguleringsplaner. 3 Tiltak for håndtering av ekstremnedbør skal vurderes i x Hovedplan for avløp. 4 Sikringstiltak for å hindre erosjon i bekkedaler x (kvikkleireprosjektet). Eget budsjett Videreføres x x x x Merknad: Dimensjonering av avløpsrør er endret de siste årene pga klima. VURDERING En del av tiltakene i planen er gjennomført eller delvis gjennomført. Flere viktige tiltak i planen er imidlertid ikke gjennomført pga av nedprioriteringer i kommunens handlingsplan med økonomiplan og budsjett. Dette har medført at det er tvilsomt om vi har greid eller vil greie å oppnå målene vi har satt oss. Vi kan fastslå at mål om at Klæbu kommune skal ha fylkets laveste energiforbruk pr m 2 i sin bygningsmasse innen 2012 ikke er nådd. Det foreslås at en innen utgangen av 2019 skal ha beregnet i hvilken grad mål på klimautslipp og energiforbruk er oppnådd. Det kreves ressurser og noe tid for å gjennomføre dette. En del av tiltakene i gjeldende plan foreslås videreført. I tillegg foreslås enkelte nye tiltak. En har forsøkt å være realistisk ved forslag av nye tiltak, dette pga anstrengt økonomi, begrenset med ressurser gjennom arbeidskraft og det at vi ikke har mange år igjen som egen kommune. Noen av tiltakene som foreslås videreført, og enkelte av de nye tiltakene som foreslås, skal kommenteres. Klæbu ungdomskole, Klæbu sykehjem og Sørborgen barneskole er energieffektivisert etter EPC-modell. EPC (Energy Performanca Contracting) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiverseringstiltak i eksisterende bebyggelse med garantert besparelse energisparekontrakt. Simens som fikk kontrakten, har vurdert 9 kommunale bygg i forhold til energieffektivisering etter EPC-modell. De 3 byggene som ble plukket ut var blant de mest lønnsomme. Rådmannen vil foreslå at kommunen vurderer om det kan være aktuelt å gjennomføre tiltak i noen av de øvrige 6 byggene for energieffektivisering etter EPC-modell.

85 Kulturhuset var ikke med blant de 9 bygningene som ble vurdert. Ventilasjons- og avfuktingsanlegget i kulturhuset er gammelt og sluker mye energi. Nytt anlegg er foreslått i tiltaksplanen. Plan for ny kunstgressbane på Sørborgen samsvarer ikke med intensjonen i energi- og klimaplanen om redusert vekst i energibruk. Rådmannen mener at en eventuell tilknytning til etablert bioanlegg på området bør veie tungt. En bør videre vurdere redusert drift i svært kalde perioder. «Forbildeprosjekt», lavenergihus/passivhus i Gjellan-Trøåsen, i gjeldende plan foreslås endret til et klimavennlig byggeprosjekt på Hallset. Utbygging av Gjellan-Trøåsen synes å dra ut i tid. Det er usikkert når det vil være aktuelt å bygge ut kommunens del av feltet. Rådmannen foreslår derfor et «Forbildeprosjekt» på Hallset med klimavennlig utbygging. Det er satt opp ladepunkt ved rådhuset og sykehjemmet. Det foreslås i ny plan at det også etableres landepunkt ved Sørborgen ungdomsskole/parkering idrettshall og ved Tanem oppvekstsenter. Det foreslås videre at det kjøpes inn to elsykler som kan brukes i arbeidstiden av kommunalt ansatte. Skolene i Klæbu har ikke ønsket å etablere «Grønt flagg». De har hatt sine egne opplegg. Det foreslås derfor at en eventuell innføring av grønne skoler i Klæbu avventes til etter Trondheim har tilført ekstra ressurser til dette arbeidet og har her et gjennomarbeidet opplegg. Når det gjelder transport- og arealplanlegging er det finansiert tiltak for gang- og sykkelveg og «park & ride» anlegg på Tanem gjennom «Miljøpakken». En bør ved videre plan for fylkesveg 704, fra Tanem til Tulluan, sikre myke trafikanter. Plan for gang- og sykkelveg for strekningen Sentrum Lysklett er finansiert av statlige midler. Eventuell utbygging her må finansieres. For endel av tiltakene henvises det til trafikksikkerhetsplan. Klimatiltak innenfor landbruk ses i sammenheng med tiltak i forvaltningsplan for vannområder. Gårdsbesøk vil her være aktuelt. Trondheim kommune har en ordning der befolkningen kan bestille prøvesykling med elsykkel, ved et depositum, hos en del sportsbutikker. Vi har vært i kontakt med Trondheim kommune som åpner for at befolkningen i Klæbu også kan benytte seg av dette. Av andre tiltak som henvender seg mot befolkningen kan nevnes etablering av bruktbutikk og støtte til utskifting av gamle vedovner. Sistnevnte er en videreføring av tiltak i gjeldende plan, men det har ikke vært bevilget penger til dette. Tiltak for klimatilpasning ble satt noe på vent i gjeldende plan. Det var på det tidspunkt hvor planen ble utarbeidet ikke utarbeidet mange statlige føringer med hensyn til dette. Plan, eiendom og kommunalteknikk har meldt seg på «kommunalt nettverk om klimatilpasning»

86 som arrangeres av KS. Her deltar kommuner fra hele Norge, også Trondheim kommune. Tiltaket er lagt inn i forslag til plan. Rådmannen vil foreslå at nye forslag til energi- og klimatiltak datert vedtas. Økonomiske og administrative konsekvenser Dette er vurdert i forslag til plan.

87 Tiltak mars 2017 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune

88 Energi og klimaplan Klæbu kommune Visjon og hovedmål VISJON Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miljøbelastningene skal reduseres, og kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje med grunnlag i nasjonale forpliktelser innen klima og energi. HOVEDMÅL A. Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt tonn CO2-ekvivalenter. * B. Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses. * ST-fylke legger opp til en klimagassreduksjon på 30 % lavere i 2020 enn Kommunen mener at målsettingen om 30 % lavere enn 1991 er for ambisiøst for Klæbu, og vil i første omgang konsentrere seg om et lavere mål. STRATEGIER Følgende strategier/innsatsområder er valgt for å nå hovedmålene: 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 2. Transport- og arealplanlegging 3. Landbruk 4. Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter 5. Klimatilpasning

89 Strategi 1: Kommunens virksomhet som byggeier og aktør Tiltak 1.1 Kommunen som byggeier og aktør Nr Beskrivelse Kostnad Framdrift 1 Nye bygg og eksisterende bygg som rehabiliteres i kommunal regi skal vurderes bygd/rehabilitert som energieffektive og med redusert klimautslipp fra materialer. 2 Benytte års- og levetidskostnader som et element ved vurdering av alternative løsninger ved egne byggeprosjekt. 3 Vurdere å gjennomføre flere tiltak i kommunen sin bygningsmasse for Kr ? 2018 energieffektivisering etter EPC-modell. Det vises her til utredning gjennomført av Simens datert Nytt ventilasjons- og avfuktingsanlegg i Klæbu kulturhus Kr 1 mill Feriestengte skoler og barnehager. Tilbudet om opphold i ferieperioden opprettholdes, men samles for eks. til en skole og en barnehage. (Dette vil blant annet gi reduserte energikostnader). 6 Ny kunstgressbane ved Sørborgen. Krav om tilknytning til bioanlegg veies tungt. Idrettslaget oppfordres til å reduseres strømbruken i de kaldeste månedene, spesielt januar og februar.? Betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. 1.2 Kommunens rolle etter pbl Nr Beskrivelse Kostnad Framdrift 1 Boligprosjekter større enn 10 boliger eller mer enn 500 m² plasseres og utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible, miljøvennlige energiløsninger. En utredning skal foreligge ved behandling av detaljert reguleringsplan. Tas opp i oppstartmøte for regulering. 2 Ta i bruk utbyggingsavtaler og gå i en aktiv dialog med utbygger ved planlegging av nye byggefelt. 3 Forbildeprosjekt, klimavennlig byggeprosjekt på Hallset. Føringer legges inn ved salg av kommunen sin eiendom. Kanskje noe mindre inntekt på ? 4 I størst mulig grad benytte tre som materiale i nye bygg (minimere bruk av stål/betong/andre materialer med store klimagassutslipp ved produksjon). Tas opp i oppstartmøter ved regulering og ved oppstart av planlegging av kommunale bygg. 5 I oppstartmøter og forhåndskonferanser etter plan- og bygningsloven informere utbygger om kommunens energimål, hvordan man kan ta tomta energihensyn og aktuelle energiløsninger. 6 Sjekkliste for klimavennlig utbygging utarbeides Betyr at kostnader tas over ordinært budsjett.

90 1.3 Innkjøp og forbruk i kommunen Nr Beskrivelse Kostnad Framdrift 1 Ved innkjøp eller leasing av nye biler i kommunal regi, skal man Må regne vurdere elbil eller hybridbil fremfor dagens bensin/dieselbiler. med noe i tillegg 2 Innkjøp av to el-sykler Kr I gatebelysning i kommunal regi skal det benyttes energisparende pærer der det er mulig. 4 Etablere ladepunkt: Sørborgen 4 stk Kr Tanem oppvekstsenter 2 stk 5 Alle kopimaskiner skal ha tosidig utskrift og svart/hvitt som standard serveringer til politiske utvalg skal være kortreist (fra Trøndelag) og gjerne økologisk produsert Betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. 1.4 Klima- og energiundervisning i skole og barnehage Nr Beskrivelse Kostnad Framdrift 1 Det skal undervises i emnet energi- og klima i skolene og barnehagene Bruk av energikamptilhengeren innarbeides i undervisningen ved skolene; 4. til 7. skoletrinn. Tilhengeren eies av kommunen og inneholder utstyr som kan brukes til ulike praktiske aktiviteter som krever bruk av energi. Opplegg med konkurranse Betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. 1.5 Økt kompetanse i kommunen Nr Beskrivelse Kostnad Framdrift (kr) 1 Opplæring av teknisk personell i energioppfølging (EOS), sentral driftskontroll (SD), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) med mer. EOS gjennom EPCprosjekt 2 Oppgradering av kompetanse, klimatilpasning. Se tiltak under klimatilpasning, strategi Betyr at kostnader tas over ordinært budsjett.

91 Strategi 2: Transport- og arealplanlegging Tiltak Nr Beskrivelse Kostnad Framdrift 1 Klimavennlig areal- og transportplanlegging Vekst i og ved sentrum, men fortsatt noe utbygging på Tanem, og forsiktig utbygging i andre deler av kommunen. Tett utnytting og fortetting i sentrale områder Næringslokalisering ut fra hensynet til minimal transport. Effektiv arealutnytting i områder avsatt til næringsbebyggelse 2 Motivere barn til å gå/sykle mer. Gjennomføres ved hver skolestart med oppfølging gjennom skoleåret. 3 Holdningsendring og opplysning til foreldre når det gjelder bringing og henting av barn på skolen. Informasjon fra skolen. Det er sunt for barna å gå! Gjennomføres ved hver skolestart med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene. 4 Tiltaksplan for trafikksikkerhet for Sørborgen følges opp i forbindelse med nytt tilbygg. Se Trafikksikkerhets Redusere strekninger med farlig skoleveg. (Det søkes om midler til utbygging gjennom Miljøpakken) plan Se Trafikksikkerhetsplan Gang- og sykkelveg Sentrum - Lysklett Plan finansiert av statlige midler, ved sammenslåing med Tr.heim 7 Gang- og sykkelveg for del av strekningen Sentrum - Lysklett. Utbygging settes som rekkefølgekrav ved utbygging av nordre del av Gjellan-Trøåsen 8 Gang- og sykkelveg Tanem-Sandmoen. Finansiert gjennom Miljøpakken 9 «Park & ride» anlegg på Tanem Finansiert gjennom Miljøpakken Plan Eventuell utbygging? --? Utvide område for «Park & ride» i sentrum? Sikre myke trafikanter ved regulering av fylkesveg 705 Tanem- Finansiert Tulluan. gjennom 12 Dialog med fylkeskommunen og AtB for å bedre kollektivtilbudet i kommunen. -- Betyr at kostnader tas over ordinært budsjett Miljøpakken

92 Strategi 3: Landbruk Tiltak Nr Beskrivelse Kostnad Framdrift 1 Økt satsing på planting og ungskogpleie. Rentemidler skogfond 2 Oppfordre til at naboeiendom prioriteres ved bortleie/salg av landbrukseiendom 3 Gårdsbesøk til alle produsenter av husdyr Stimulere til vårpløying - Kontroll av gjødselplan - Informasjon om gjødselspredning -drenering av fuktige områder - Informere om tilskuddsordninger 4 Delta i møter i Bondelaget for å informere om prioriterte tiltak i kommunen Betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. Strategi 4: Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter Tiltak Nr Beskrivelse Kostnad Framdrift 1 Etablere og vedlikeholde informasjon om energi- og klima på hjemmesida. 2 Motivere innbyggerne til å benytte «park & ride»-anlegg i kommunen, sykle og samkjøre. 3 Etablere tilskuddsordning for utskiftning av gamle vedovner til nye Kr rentbrennende ovner, slik at partikkelutslipp/svevestøv og ufullstendig forbrenning reduseres med minst 50 % av beregningen vist i faktadelen. Begrenset til kr 2000 til 15 husstander pr år. 4 Prøvekjøring av elsykkel, bestilling på hjemmeside gjennom Miljøpakken. 5 Samarbeid med Trondheim Renholdsverk for etablering av bruktbutikk Samordne aktuelle tiltak med Trondheim Renholdsverk Oppfordre bedrifter i Klæbu til miljøsertifisering Betyr at kostnader tas over ordinært budsjett.

93 Strategi 5: Klimatilpasning Tiltak Nr Beskrivelse Kostnad Framdrift 1 Kartlegg klimasårbarhet mht. ekstrem nedbør, flom og skred. Tiltak utredes. Jf. overordnet ROS-analyse. 2 Overvannshåndtering som ivaretar regnflommer og rasfare/utglidninger pga klimaendring skal vurderes i alle reguleringsplaner. 3 Tiltak for håndtering av ekstremnedbør skal vurderes i Hovedplan for avløp. 4 Sikringstiltak for å hindre erosjon i bekkedaler (kvikkleireprosjektet). Kommune Eget budsjett og stat 5 Oppgradering av kompetanse gjennom «Nettverk klimatilpasning». Alle Kr aktuelle ved PEK deltar. Heidi K Eggen hovedkontakt. 4 samlinger. 6 Ved oppgradering av kommunale avløp skal overvann separeres Betyr at kostnader tas over ordinært budsjett.

94 Energi- og klimaplan Klæbu kommune Visjon, mål og tiltak 27. mai 2010

95 Innholdsfortegnelse Energi- og Klimaplan Klæbu kommune INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 KLIMA OG ENERGISTATUS FOR KLÆBU KOMMUNE... 5 VISJON... 8 HOVEDMÅL... 8 STRATEGIER... 8 STRATEGI 1: KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR KOMMUNEN SOM BYGGEIER KOMMUNENS ROLLE ETTER PBL INNKJØP OG FORBRUK I KOMMUNEN KLIMA OG ENERGIUNDERVISNING I SKOLE OG BARNEHAGE ØKT KOMPETANSE I KOMMUNEN...12 STRATEGI 2: TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING...13 STRATEGI 3: LANDBRUK...15 STRATEGI 4: KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER OG BEDRIFTER...17 STRATEGI 5: KLIMATILPASNING...18 TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN...19 VERDISETTING AV KLIMAGASSUTSLIPPENE I KLÆBU KOMMUNE...20 side 2

96 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune INNLEDNING Dette dokumentet er Klæbu kommune sin tiltaksdel til kommunedelplan for energi og klima. Som underlag til tiltaksdelen er det utarbeidet en faktadel. Denne beskriver kommunen med energibruk, klimagassutslipp, energiressurser med mer. Statistikken strekker seg flere år tilbake, og prognosene gjelder frem til år Faktadelens viktigste funksjon er å gjøre kommunen i stand til å foreta riktige valg for hvordan energibruk og klimagassutslipp skal få utvikle seg i framtiden. For de som vil vite mer om situasjonen i egen kommune, anbefales å lese faktadelen som ligger på kommunens hjemmeside. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved framtidige bygge- og utbyggingssaker, og den skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den er integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima, faktadel og tiltaksdel. Planen har fått støtte fra Enova under programmet kommunal energi og miljøplanlegging, og er dermed utformet med tanke på de rammene som gjelder for dette programmet. Energidelen henter data fra Regional energiutredning Trøndelag og Lokal energiutredning i Klæbu kommune. Miljødata er hentet fra Statistisk sentralbyrå, Statens forurensningstilsyn (nå Klima- og forurensningsdirektoratet) og nettstedet Miljøstatus i Norge. Planarbeidet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. Medlemmene i arbeidsgruppa er Tove Kummeneje, rådgiver miljø (leder), Svein Rodø, enhetsleder drift og vedlikehold, Knut Brauteset, enhetsleder nærings- og utbyggingstjenesten og Geir Magne Sund, plansjef. Liv Berit Hansen, rådgiver skole, er assosiert medlem. Øyvind Moe fra AF Energi- og Miljøteknikk (tidligere Tempero Energitjenester) har vært sekretær og har utformet plandokumentet. side 3

97 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune SAMMENDRAG En viktig del av klimautfordringen er å utvikle miljøvennlige virksomheter og levemåter. Kommunene har virkemidler som er knyttet til stasjonær energibruk, areal- og transportplanlegging, landbruk og avfall. Det er viktig at disse virkemidlene tas i bruk. Klæbu kommune ønsker å ta i bruk virkemidder i plan- og bygningslov i forbindelse med etableringer og reguleringsendringer. Dette gjelder ved etablering av næring, industri eller nye byggefelt, hvor det kan være aktuelt å lage utbyggingsavtaler med ekstra krav til hvordan feltet skal bygges ut. Kommunen ønsker at det utarbeides energi- og effektbudsjett tidlig i planleggingsfasen av nye bygninger, både kommunale og private. Målet for kommunen er reduserte utslipp, utvikling av fornybar energi og mer effektiv energibruk. Utslipp knyttet til offentlig og privat forbruk er i kraftig vekst på landsbasis. Klæbu kommune har valgt målsettinger som bygger opp under Stortingets klima- og energimålsettinger. Kommunen har formulert en erklæring som ledende for sitt arbeid med reduksjon av klimagassutslipp og en bærekraftig energibruk og energiproduksjon: Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miljøbelastningene skal reduseres, og kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje med grunnlag i nasjonale forpliktelser innen klima og energi. Det er definert to overordnede mål for kommunens arbeid med energi- og klimatiltak: Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt tonn CO 2 -ekvivalenter Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses Totalt stasjonært energibruk for hele kommunen skal være maksimalt 82 GWh i 2018 (tilsvarer ca 10 % reduksjon). Energibruk i kommunale bygg, foretak og selskap skal reduseres med minimum 0,5 GWh innen 2013 (ca 10 %). Totalt i kommunen skal det være 2,5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (ifht 2006). Innen 2012 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr m² i sin bygningsmasse. Målene forsøkes oppnådd gjennom følgende strategier: 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 2. Transport- og arealplanlegging 3. Landbruk 4. Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter 5. Klimatilpasning Klæbu kommune sitt klimamål tilsvarer omtrent samme utslippsmengde som om du kjørte bil ganger pr år tur/retur Klæbu - Trondheim, dvs ca 600 turer pr dag. Det betyr at dersom hver person i Klæbu tar bussen 38 ganger i løpet av et år, så når man målet om reduksjon i klimagassutslipp. side 4

98 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune KLIMA OG ENERGISTATUS FOR KLÆBU KOMMUNE Her gjengis et kort utdrag av planens faktadel. For mer utdypende informasjon viser vi til denne. Klæbu er en kommune i sterk vekst, noe som bl.a. skyldes nærheten til Trondheim. Frem mot 2025 forventes det at befolkningsutviklingen vil øke med ca 15 %, og at det i 2020 vil være ca 6500 bosatte i kommunen. En slik vekst skaper mange utfordringer, og en av dem er utbygging av kollektivtilbud. Det er ca 2400 personer som regnes som pendlere i kommunen, og dette antallet har økt med ca 22 % siden år Antallet utpendlere er høyere enn antall innpendlere, og utgjør en andel på ca 82 %. I 2007 dro ca 92 % av utpendlerne til Trondheim, mens ca 3 % dro til Melhus. Det er flest sysselsatte innen helse- og sosialtjenester i kommunen. I 2007 utgjorde helse/sosial ca 36 % av alle sysselsatte, mens bygge- og anleggsvirksomhet utgjorde ca 12 % (inkludert innpendlere). Hovedvekten av areal innen bygningsmasse er private boliger, og ca 70 % av disse er eneboliger. Tilsvarende for Malvik er 76 %. Hver husstand i Klæbu bruker i gjennomsnitt ca kwh/år, mens det tilsvarende i Malvik ligger på ca kwh/år. Dersom alle husstander i Klæbu hadde vært bygd som passivhus, ville energibruken til bolig være redusert med ca 36,5 GWh (ca 29 millioner kroner). Dette tilsvarer en reduksjon i globale klimagassutslipp på ca tonn CO 2 ekvivalenter (ca 1,8 ganger mer enn klimagassutslippene i Klæbu i 2006). Det er viktig at bygg som bygges nå og i fremtiden bygges mest mulig energieffektivt. Antall fritidsboliger i kommunen er pr ca 130 stk, og de bruker i snitt ca 2000 kwh/år (i tillegg til ved). Ca 90 % av fritidsbyggene har strøm som energikilde. I Klæbu kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. Men også biobrensel er en betydelig energibærer i kommunen. Det er sannsynlig at elektrisitet også i fremtiden er dominerende energibærer til oppvarming i kommunen. Det produseres energi fra vannkraft i kommunen. Produksjonen er ca tre ganger større enn forbruket i kommunen, og man er på den måten selvforsynt med energi. Det er 12 yrkesbygg med vannbåren varme i kommunen, og ca 6 % av alle boenheter har vannbåren varme. Det er fjernvarme i kommunen hvor hovedparten produseres på bioenergi. Som vist i figurene til høyre, har stasjonært energibruk (all energibruk utenom transport) økt i perioden Det er forbruk av elektrisitet som har økt mest. Økningen i forbruk er mest knyttet til husholdning og tjenesteytende næring. Ca 70 % av alt forbruk i kommunen er elektrisk, og ca 20 % er bioenergi. GWh Husholdningene står for ca 70 % av alt energiforbruk, mens andel til tjenesteytende næring er ca 29 %. Elektrisitet Ved, treavfall Fjernvarme Gass Diesel, fyringsolje Sum side 5

99 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Prognoser for fremtidig stasjonært energibruk viser at forbruket vil øke med ca 19 GWh mot år 2020 (ca 2 7 %). Forbruksøkningen knyttes til husholdninger og tjenesteytende næring. Det er belyst en del alternative energiressurser i kommunen, hvor de med størst potensial knyttes til skogen og småkraftverk. GWh Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritid Industri Det er anslått at det er mulig å produsere ca 40 GWh (ink enøkpotensial) gjennom alternative energiressurser. I tillegg til dette kommer et potensial fra passiv soloppvarming Norge ST-fylke Tydal Selbu Malvik Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Agdenes Ørland Frøya Hitra Snillfjord Hemne Trondheim Klimagassutslipp fordelt på antall innbyggere, gitt i tonn CO 2 -ekvivalenter per innbygger (2006) Utslipp av klimagasser fra Klæbu kommune utgjorde i 2005 ca 0,6 % av alle klimagassutslipp i Sør- Trøndelag fylke. Utslippene var ca tonn CO 2 ekvivalenter, dvs ca 2,3 tonn CO 2 -ekvivalenter pr innbygger. Dette er vist i figuren til venstre. I 2006 sto landbruk for ca 28 % av klimagassutslippene, og trafikk for ca 59 %. Fremskrivning av klimagassutslippene viser at utslippene vil øke til ca tonn CO 2 ekvivalenter i 2020, og at biltrafikk vil stå for en økende andel. Klimagassutslippene pr innbygger har gått ned, noe som skyldes en sterk befolkningsøkning. Om det ikke iverksettes tiltak vil utslippene i 2020 være ca 2,1 tonn pr innbygger. side 6

100 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune I faktadelen ble følgende sektorer belyst spesielt: Energiforsyning (muligheter og ressurser), husholdning, primærnæring (jordbruk og skogbruk), tjenesteytende sektor, industri, transport og kommunen som byggeier og aktør. Av disse ble de viktigste i forhold til potensielle reduksjoner i klimagassutslipp vurdert til å være kommunens virksomhet som byggeier og aktør, transport- og arealplanlegging, landbruk, kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter og klimakampanjer. Tiltak mot husholdninger og bedrifter vil hovedsakelig bli av informativ art. Faktadelen til energi- og klimaplanen viser et potensial for nye energikilder. Kapittel 3.3. og viser at følgende nye energikilder er av størst interesse i Klæbu kommune: Småkraftverk, Energiuttak skog (skogbruk) og Biogass. I tillegg kommer realisering av enøkpotensial og binding av klimagassutslipp i skog (netto tilvekst). I forhold til Norges klimagassregnskap får man ikke godskrevet binding av klimagass i skog, men vi har tatt det med for å vise anslått størrelsesorden. tonn CO2 ekvivalenter Potensiell global klimagassreduksjon Klimaskog Skogbruk Mikrokraftverk Enøk Biogass Som beskrevet i faktadelen er skogens tilvekst ca m³/år. Dersom vi legger dette til grunn får vi en netto binding av CO 2 lik ca tonn vist som klimaskog, dvs ca 1,8 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i I forhold til denne vurderingen vil de største potensialene for klimagassreduksjon fra nye energikilder i Klæbu kommune være som i figuren over. Som vi ser er binding av klimagasser i skog, skogbruk og mikrokraftverk svært betydningsfulle i global sammenheng. side 7

101 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune VISJON Det er utformet en viljeserklæring som beskriver i hvilken retning kommunen ønsker at utviklingen skal gå i Klæbu kommune med hensyn på energibruk og klimagassutslipp. Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune. Miljøbelastningene skal reduseres, og kommunen skal utvikles innenfor naturens bæreevne. Dette skal skje med grunnlag i nasjonale forpliktelser innen klima og energi. HOVEDMÅL A. Klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt tonn CO 2 -ekvivalenter * B. Veksten i totalt stasjonært energiforbruk skal begrenses Totalt stasjonært energibruk for hele kommunen skal være maksimalt 82 GWh i 2018 (ca 10 % reduksjon). Energibruk i kommunale bygg skal reduseres med minimum 0,5 GWh innen 2013 (ca 10 %). Totalt i kommunen skal det være 2,5 GWh mer vannbåren varme i 2020 (ifht. 2006). Innen 2012 skal Klæbu kommune ha fylkets laveste energiforbruk pr m² i sin bygningsmasse. * ST-fylke legger opp til en klimagassreduksjon på 30 % lavere i 2020 enn Kommunen mener at målsettingen om 30 % lavere enn 1991 er for ambisiøst for Klæbu, og vil i første omgang konsentrere seg om et lavere mål. For å sikre kontinuitet i arbeidet med energi- og klimaplan er det en forutsetning at arbeidsgruppe for energiog klimaplan møtes årlig for å synliggjøre og prioritere energi- og klimaplanarbeidet i økonomiplan og årsmelding (iverksatte tiltak m.m.). Innspill og prioriteringer fra arbeidsgruppen utarbeides i god tid før økonomiplan, og behandles politisk. I 2012 og i 2016 skal status på klimagassutslipp vurderes og ytterligere tiltak for å nå målene skal settes inn om nødvendig. Klæbu kommune forplikter seg til målet på 10 % reduksjon av klimagassutslipp for å sikre at målet nås skal Klæbu kommune ha en årlig evaluering innen 1. november hvert år. Dersom målet om klimagassreduksjon ikke nås, vil Klæbu kommune investere i energi- og klimatiltak tilsvarende kostnaden ved kjøp av klimakvoter inntil målet er nådd. STRATEGIER Følgende strategier/innsatsområder er valgt for å nå hovedmålene: 1. Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 2. Transport- og arealplanlegging 3. Landbruk 4. Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter 5. Klimatilpasning side 8

102 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune STRATEGI 1: KOMMUNENS VIRKSOMHET SOM BYGGEIER OG AKTØR Kommunen har en særdeles viktig rolle som aktør og byggeier, ikke bare i egen virksomhet, men også som et forbilde. Eksisterende virksomhet bør gjennomgås slik at energibruken og klimagassutslippene blir så lave som mulig. Ved nybygging/større rehabiliteringer av kommunale bygg bør en sikre at en ivaretar krav til energiøkonomiserende løsninger, godt inneklima og minst mulig påvirkning av ytre miljø. I tillegg til å vite hva kommunen her må ta hensyn til, skal en også vite når i en nybyggings-/rehabiliteringsprosess det bør fokusere på de ulike hensyn. Det bør utarbeides en kravspesifikasjon for nybygging for å sikre at de bygg hvor kommunen skal være driftsansvarlig, og betale driftskostnadene i mange år framover, bygges slik at det gir muligheter for energiøkonomisk drift, samtidig som en sikrer at offentlige krav oppnås. Det er viktig at kommunen tidlig i prosjektet kommer med sine krav/innspill til arkitekt/prosjektlederfirma og til de rådgivende konsulenter. Dette må gjøres før en starter med utarbeidelse av anbud, og må følges opp i hele anbudsperioden fram til anbud sendes ut. Når anbud er utsendt og entreprenør valgt vil de fleste endringer være mye dyrere enn om ting gjøres riktig første gang. Dette er nærmere omtalt i faktadelen (kap. 5.6). Stiller man krav tidlig i byggeprosessen kan også store deler av ansvaret for at et bygg blir bygd energiøkonomisk flyttes fra kommunen til entreprenør. En gjennomgang av forbruk ved kommunale bygg viste at det er et stort behov for en nærmere vurdering av sparepotensialet og enøktiltak. I forhold til normtall er det, i perioden , anslått en mulig besparelse på ca 1 million kroner ved Rådhuset. Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i eksisterende bebyggelse med garantert besparelse - energisparekontrakt. EPC innebærer at en ekstern aktør, en energientreprenør, står for gjennomføringen av avtalte energitiltak. Gjennom en resultatavtale garanteres besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Kapasitet, både når det gjelder tid og kunnskap (om både energi og innkjøp), er ofte barrierer i kommunen. EPC er et godt og sikkert verktøy for kommunene for å gjennomføre tiltak for energieffektivisering i egne bygg. EPC veileder samt maler for anbudsdokument/kontrakt er utarbeidet og finnes tilgjengelig. EPC er en konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring ihht lov om offentlige anskaffelser. Kommunen har som mål å ha laveste energiforbruk pr m² i sin bygningsmasse i fylket. Som vist i faktadelen krever dette noen tiltak, særlig på bygg innen helse, barnehage og på rådhuset. For å nå målet må energibruken i rådhuset reduseres med nesten 50 %, helse- og omsorg med ca 35 % og barnehagene med ca 16 %. side 9

103 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Ny fornybar energi I Norge har vi hatt tilgang på billig vannkraft i lang tid, noe som blant annet har ført til at de aller fleste bygg som er satt opp bruker strøm til oppvarming. Som figuren viser er ca 69 % av all energibruk til oppvarming av bygninger i Norge, knyttet til strøm. I Sverige utgjør samme type oppvarming bare 24 %, og i Danmark bare 5 %. Norske myndigheter har i lang tid arbeidet for at man skal minimere bruken av elektrisitet til oppvarming av bygninger. Dette fordi man vil frigjøre elektrisk energi (som er en knapphetsressurs) til andre formål Den elektrisiteten som frigjøres kan i teorien eksporteres til Europa og blant annet erstatte strøm produsert på kullkraft. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 69 % 12 % 16 % 3 % 24 % 5 % 16 % 19 % 18 % 13 % 11 % 16 % 12 % 45 % 47 % 48 % 9 % 2 % 89 % Norge Sverige Danmark Finland Island Fjernvarme Bio Olje Gass/ (other) Elektrisitet Sett i en større sammenheng bør man arbeide for å bli mindre avhengig av elektrisk energi, særlig til oppvarming. Det bør derfor satses på lavere forbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder. Dette vil være positivt både lokalt og nasjonalt, gjennom bedre miljø og mindre press på utbygging av nye vassdrag. Dersom man tok i bruk de ulike energikilder som beskrevet i kapittel 3.3. i faktadelen og realiserte enøk potensialet, ville kommunen bidra med ca 38 GWh ny elektrisitet til Europa. Om vi legger miks UCPTE til grunn (se kap i faktadel) ville dette gi en global klimareduksjon på ca tonn CO2-ekvivalenter. Dette er ca 1,8 ganger mer enn hva Klæbu kommune hadde av klimagassutslipp i år Kommunen har som mål å få til 2,5 GWh mer vannbåren varme. En eventuell sterkere fjernvarmesatsning fordrer at man har bygg med vannbåren varme som er lokalisert i sentrale områder. Kommunen bør derfor legge til rette for at eventuelle nye bygg eller bygg som rehabiliteres vurderes med vannbåren varme. side 10

104 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Tiltak Kommunens virksomhet som byggeier og aktør 1.1 Kommunen som byggeier Nr. Beskrivelse Kostnad (kr) Fremdrift 1 Nye bygg eller eksisterende bygg som rehabiliteres i kommunal regi, skal vurderes bygd/rehabilitert etter passivhusstandard Benytte års- og levetidskostnader som et element ved vurdering av alternative løsninger og egne byggeprosjekt. Ordinært budsjett Klæbu kommune sin bygningsmasse skal energieffektiviseres etter EPC-modell. Utarbeidelse av EPC-dokument i 2010, effektueres i Feriestengte skoler og barnehager. Tilbudet om opphold i ferieperioden opprettholdes, men samles for eksempel til en skole og en barnehage. (dette vil bl.a. gi reduserte energikostnader) betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. I løpet av 2009 har kommunen finansiert og iverksatt to tiltak som vil føre til en reduksjon i utslipp av klimagasser. Dette er energiøkonomisering av fyrrom og ventilasjonsrom ved Klæbu ungdomsskole og Sørborgen skole. Disse er ikke med i tabellen over. 1.2 Kommunens rolle etter pbl Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Boligprosjekter større enn 10 boliger eller mer enn 500 m² plasseres og utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible, miljøvennlige energiløsninger. En utredning skal foreligge ved behandling av detaljert reguleringsplan. 2 Ta i bruk utbyggingsavtaler og gå i en aktiv dialog med utbygger ved planlegging av nye byggefelt. Avtaler og vilkår følger byggesaksbehandlinger Forbildeprosjekt lavenergihus/passivhus i Gjellan-Trøåsen Benytte tre som materiale i nye bygg i størst mulig grad (minimere bruk av stål/betong/andre materialer med store klimagassutslipp) Sørge for at nye utbyggingsområder utredes med minst ett alternativ til elektrisk oppvarming I forhåndskonferanser etter plan- og bygningsloven informere utbygger om kommunens energimål, og hvordan man kan ta energihensyn og aktuelle energiløsninger. Sjekkliste/rutine utarbeides betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 11

105 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune 1.3 Innkjøp og forbruk i kommunen Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Ved innkjøp eller leasing av nye biler i kommunal regi, skal man vurdere elbil eller hybridbil fremfor dagens bensin/diselbiler I gatebelysning i kommunal regi skal det benyttes energisparende pærer der det er mulig Kommunen skal ha en aktiv strategi for å endre overordnede rammevilkår, dvs. blant annet fremme overfor fylkeskommunen et ønske om å skjerpe miljøkravene i den fylkeskommunale innkjøpsordning. 4 Etablere 6 lade punkt for elbiler. Fått tilskudd fra Transnova på kr til tiltaket Alle kopimaskiner skal ha tosidig utskrift og svart/hvitt som standard Minst 30 % av all mat som serveres i forbindelse med kommunal virksomhet skal være kortreist og gjerne økologisk produsert. -- Fra betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. 1.4 Klima og energiundervisning i skole og barnehage Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Det skal undervises i emnet energi- og klima i skolene og barnehagene. Tanem skole og Sørborgen skole blir Regnmakerskoler Etablere Grønt flagg ved skolene i Klæbu. Grønt Flagg er norsk betegnelse på den internasjonale 2 Eco-Schools ordningen. Målet med Grønt Flagg er å stimulere barnehager og skoler til å styrke 1200 kr Vurderes i undervisning for bærekraftig utvikling. Det er nå nærmere 700 bhg og skoler som deltar i Norge pr skole 2010 ( internasjonalt i 44 land). For å komme i gang skal bhg/skolen fylle ut et registreringsskjema pr år og en miljøhandlingsplan. Trondheim kommune har en meget omfattende Grønt Flagg aktivitet. -- betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. 1.5 Økt kompetanse i kommunen Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Kommunens virksomhet skal sertifiseres etter miljøfyrtårn. I 2010 skal rådmannens stab sertifiseres Kursing og sertifisering av teknisk personell i energioppfølging (EOS), sentral driftskontroll (SD), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) med mer Kurs i øko-kjøring for alle ansatte. Kostnader forbundet med dette er en samling med simulator. Priser ligger på ca kr 5000 for 2 timer teori/trening med 15 deltagere. Det foreslås ca 30 personer på kurs i 2011 (kommunale biler) og ca 200 personer i betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 12

106 STRATEGI 2: TRANSPORT- OG AREALPLANLEGGING Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Transportsektoren sto for 61 % av klimagassutslippene i Klæbu i 2007, og av dette utgjorde personbiltrafikken 74 % og lastebil/buss 26 %. Det resterende av utslipp kommer fra landbruksmaskiner, snøscootere m.m. Å øke andelen biler med lavt drivstofforbruk kan være et effektivt tiltak for å redusere utslipp fra vegtransporten. Dette kan gjøres ved at institusjoner eller enkeltpersoner velger drivstoffgjerrige biler ved nykjøp. Samtidig vil en generell fornyelse av bilparken føre til lavere utslipp av CO 2, hvis en slik fornyelse ikke fører til en større total bilpark. Utslipp fra privatbiler i Klæbu kommune utgjorde i 2007 ca tonn CO 2 - ekvivalenter. Det er ca 0,8 tonn pr person, noe som tilsvarer at hver person kjører ca 56 ganger tur/retur Klæbu Trondheim pr år. Energiforbruket ved kollektivtransport er normalt lavere enn ved bruk av privatbil. Transportselskapene og kommunene i regionen vil kunne legge til rette for et bedre tilbud til innbyggerne enn hva som er tilfellet i dag. I tillegg vil disse tiltakene ha positive effekter for lokalmiljøet og trafikksikkerheten. Plan- og bygningsloven er et av de mest langsiktige klimavirkemidlene vi har. Loven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystemer. Arealplanlegging etter loven kan blant annet bidra til at boliger lokaliseres nært bussruter og lokale tjenester. Loven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering og utvikle gang-, sykkel- og turveier. Virkningen av de enkelte tiltakene i transportsektoren er små på kort sikt. Det er derfor viktig å se transportsektoren i et helhetlig og langsiktig perspektiv. For at kommunen skal nå sine hovedmål må klimagassutslipp fra transport reduseres med minimum 15 % i 2020 i forhold til 2007, dvs. ca 1400 tonn. Dette tilsvarer ca 17 turer pr innbygger tur /retur Trondheim Klæbu. Målet nås dersom alle lar bilen stå og tar bussen 17 ganger i løpet av et år. Tiltak som vil føre til redusert bilbruk finnes også under strategi 1, kommunens virksomhet som byggeier og aktør og strategi 4, kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter. Dette er blant annet informative tiltak, og fokus på kjøring i kommunal regi. Det forutsettes også en drahjelp gjennom statlige virkemidler som fører til endringer i kollektivtrafikken og bilparken. Summen av dette vi vil føre til at Klæbu kommune vil nå sin målsetting om reduksjon i klimagassutslipp fra transportsektoren. side 13

107 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Tiltak Transport- og arealplanlegging Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Samordnet areal- og transportplanlegging i kommuneplanen i hht interkommunal arealplan (IKAP) 2009 og føringer i egen kommuneplan. Vekst i og ved sentrum, men fortsatt noe utbygging på Tanem, og forsiktig utbygging i andre deler av kommunen Tett utnytting og fortetting Næringslokalisering ut fra hensynet til minimal transport. 2 Motivere barn til å gå/sykle mer. Gjennomføres ved hver skolestart med oppfølging gjennom skoleåret. -- Fra Holdningsendring og opplysning til foreldre når det gjelder bringing og henting av barn på skolen. Informasjon fra skolen. Det er sunt for barna å gå! Gjennomføres ved hver skolestart med oppfølging gjennom skoleåret. Ansvar: Skolene. -- Fra 2010 (Trafikksikkerhetsplan ) 4 Dialog med fylkeskommunen, Team trafikk og Klæburuta for å bedre kollektivtilbudet i kommunen Tilrettelegge bedre for myke trafikkanter Utarbeiding av reguleringsplan for Sørborgen (2010). Gjennomgang av trafikkfarlige skoleveger. (Trafikksikkerhetsplan ) For andre sikkerhetstiltak vises det til denne planen. 6 Gang- og sykkelveg Sentrum - Lysklett Gang- og sykkelveg Tanemkrysset Trondheim grense. Eget prosjekt betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 14

108 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune STRATEGI 3: LANDBRUK Det er viktig å merke seg at landbruket utgjør mye av løsningen på klimaproblematikken gjennom opptak i skog og myr, men også ved å utnytte alternative fornybare energiressurser og innen matproduksjon. Visste du at kua slipper fra seg ca 11 tonn med gjødsel per år. Det er mye energi i den møkka, og den kan utnyttes. Landbrukssektoren sto for 25 prosent av klimagassutslippene i kommunen i 2007, men bare for en liten andel av energiforbruket. Det er hovedsakelig lystgass og metan som utgjør klimagassutslippene fra jordbruket. Lystgassutslipp er knyttet til gjødselspredning, erosjon, jordavrenning/flom, restavlinger, myrdyrking. Metanutslipp kommer fra husdyra, lagring og spredning av gjødsel, tett jord (jordpakking/myr, brenning av biomasse). En liten andel CO 2 -utslipp er knyttet til bruk av fossil energi og nedbryting av organisk materiale i jord. Flere undersøkelser viser at økologisk landbruk gir lavere utslipp CO 2 per arealenhet enn konvensjonell drift bl.a. fordi energiforbruket er lavere. Dette skyldes: Ingen bruk av lettløselig kunstgjødsel. Ingen bruk av kjemiske sprøytemidler Begrenset bruk av langtransportert fôr Bruk av lokale og fornybare ressurser. Ei ku raper bl.a. metan noe som utgjør ca 1,1 tonn CO 2 ekvivalenter pr år. I Klæbu blir dette ca 200 tonn pr år. av Klæbu kommune anser det som riktig å fokusere på reduksjon av klimagassutslipp fra landbruket gjennom tiltak som berører drift. Landbruket må gjøre tilpasninger til et endret klima, og det må også fungere som virkemiddel mot klimaendringer. Viktige områder å gripe fatt i er utslipp og binding av klimagasser fra landbruket, binding av karbon gjennom bærekraftig skogbruk, og mer bruk av trevirke og satsing på bioenergi. Slik det er i dag får ikke Norge godkjent binding av skog som et klimatiltak. Som beskrevet i faktadelen er netto binding av CO 2 i Klæbu kommune ca tonn, tilsvarende ca 1,5 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i For at kommunen skal nå sine hovedmål må landbruket redusere sine klimagassutslipp med ca 20 %, dvs ca 600 tonn. - Det er gjennomført et åpent møte med næringen med ønske om innspill til planen. side 15

109 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Tiltak Landbruk Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift Tiltak i energi- og klimaplan skal benyttes aktivt som et ledd i KSL og miljøplan i landbruket. Stimulere til økt kunnskap om gjødselplanlegging Informere om alternative spredeteknikker av husdyrgjødsel og tilskuddsordninger. 1 Stimulere til at flere samvirke/gårdbrukere går til innkjøp av nytt og mer effektivt spredeutstyr for gjødsel (innebærer også økonomisk stimulans). Kartlegge kapasitet på eksisterende gjødselslager, og vurdere hvordan dette kan utnyttes optimalt (2010) Informasjon og gårdsbesøk hvor gårdbrukerne får innspill på hva de kan gjøre for bedre klima/miljø. 2 Dette er et samarbeid med landbruksrådgivningen, og vil omfatte et vist antall områder/bruk. Noe av kostnadene dekkes inn med egenandel fra gårdeiere som vil ha tilbudet. Kostnad ca 6000 kr pr bruk Det er ca 40 bruk i kommunen. Det søkes om eksterne midler (SMIL midler e.l.) 3 Ved bortleie/salg av landbrukseiendom prioriteres nabobruk Delfinansiere pådrivestilling i Nidaros skogforum med sikte på klimavennlige tiltak Økt satsing på planting, ungskogpleie og markberedning med tanke på Klæbus framtidige klimaskog betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 16

110 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune STRATEGI 4: KAMPANJER RETTET MOT HUSHOLDNINGER OG BEDRIFTER Husholdninger og enkeltpersoner er en viktig nøkkel i arbeidet med redusert energibruk og utslipp. Transport, mat og bosted er viktige momenter for en husholdning. Kommunen er viktig aktør som rådgiver, nettverksbygger og tilrettelegger med fokus på viktige miljøkonsekvenser. Klimagassutslipp i 2007 utgjorde 2,3 tonn pr innbygger Klæbu kommune skal bruke tilgjengelige virkemiddel i plan og bygningslov i forbindelse med etableringer og reguleringsendringer i byggefelt. Tiltak for dette finnes under kommunen som byggeier og aktør. I forhold til klimagassutslipp fra husholdninger ønsker kommunen først og fremst å arbeide med tiltak for bevisstgjøring. I 2007 produserte hver enkelt innbygger i Klæbu ca 280 kg avfall. Det er særlig innen områdene transport, energibruk og avfallsminimering at hver enkelt innbygger kan bidra. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. I tillegg til de direkte utslippene kommer indirekte utslipp som følge av produksjon av mobiler, MP3 spillere, flatskjermer m.m. I følge forbruksstudier, utført av industriell økologi ved NTNU og SSB, utgjør disse indirekte utslippene ca 50 % av norske husholdningers totale CO 2 utslipp. For at Klæbu kommune skal nå sine klimamål, må utslippene fra husholdning reduseres med ca 150 tonn CO2 ekvivalenter. Dette betyr at hver enkelt innbygger må redusere sine klimagassutslipp med ca 23 kg CO 2 ekvivalenter. I 2007 utgjorde utslipp fra husholdningene ca 77 kg pr person (utslipp fra transport kommer i tillegg). Visste du at dersom alle husstander i Klæbu reduserte energibruken med 10 %, ville klimagassutslippene reduseres med ca 190 tonn. Om denne elektrisiteten ble eksportert til Europa ville de globale klimagassutslippene reduseres med ca tonn CO 2 ekvivalenter. Tiltak Kampanjer rettet mot husholdninger og bedrifter Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 etablere og vedlikeholde informasjon om energi- og klima på web motivere innbyggerne til å benytte park & ride anlegget i sentrum, sykle og samkjøre etablere tilskuddsordning for utskiftning av gamle vedovner til nye rentbrennende ovner, slik at partikkelutslipp/svevestøv og ufullstendig forbrenning reduseres med minst 50 % av beregningen vist i faktadelen. Begrenset til kr 1000 til 20 husstander pr år. 4 samarbeid med Envina for å initiere kurs i hjemmekompostering. -- Fra stimulere flere innbyggere til å si nei takk til uadressert reklame, ved å sende ut nei takk klistremerker sammen med en kort veiledning samarbeid med Envina om å etablere miljøstasjon Kommunen skal sammen med Envina vurdere bedre innsamlingsordning for spesialavfall Oppfordre bedrifter i Klæbu til miljøsertifisering betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 17

111 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune STRATEGI 5: KLIMATILPASNING I løpet av de siste hundre årene har temperaturen på jorda steget med 0,74 grader. Mesteparten av denne økningen har kommet de siste 30 årene. Nedsmeltingen av havisen i Arktis skjer også raskere enn forventet. Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. Det er derfor nødvendig å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. Definisjonen på klimatilpasning som både FNs Klimapanel og nasjonale myndigheter legger til grunn er den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. Til nå er det få kommuner som har tatt inn over seg hvilken betydning forventede klimaendringer vil ha for kommunal planlegging. På statlig nivå er det igangsatt et arbeid for å utarbeide strategier for dette arbeidet. I det ligger også at staten vil bidra aktivt til kompetanseoppbygging i kommunene på dette området. Det er her spesielt behov for regelverk og retningslinjer i forhold til kommunal myndighetsutøvelse. Hvor omfattende klimaendringer skal vi planlegge for, og hvilken tidshorisont skal vi legge til grunn? Det er betydelig usikkerhet om hvordan klimaendringene vil slå ut regionalt og lokalt. Modellene blir stadig bedre. Det er ikke gjennomført noen modellering av klimaendringer i Klæbu, men studier som er gjort i Trondheim viser følgende klimaendringer mot år 2100: Årlig gjennomsnittstemperatur øker med ca 2,5 ºC Havnivået stiger med ca 42 cm mot år 2100 (7 cm i 2050) Årsnedbør for perioden vil være ca 20 % høyere enn for perioden (økningen kommer i hovedsak som regn) Færre dager med snødekke Flere dager med ekstremnedbør og økt fare for erosjon, flom og skred Effekter på biologisk mangfold Det er behov for grundigere forståelse av Klæbu kommune sin klimasårbarhet. Et viktig tiltak blir derfor å kartlegge dette. Arbeidet bør koples opp mot de erfaringer man har i Trondheim, og bør omfatte naturlig sårbarhet i forbindelse med ekstremnedbør, flom og skred. Tiltak Klimatilpasning Nr. Beskrivelse Kostnad Fremdrift 1 Kartlegg klimasårbarhet mht. ekstrem nedbør, flom og skred. Tiltak utredes. Jfr. overordnet ROS-analyse. Ordinært budsjett Overvannshåndtering som ivaretar regnflommer og rasfare/utglidninger pga klimaendring skal vurderes i alle reguleringsplaner Tiltak for håndtering av ekstremnedbør skal vurderes i Hovedplan for avløp Sikringstiltak for å hindre erosjon i bekkedaler (kvikkleireprosjektet). Eget budsjett betyr at kostnader tas over ordinært budsjett. side 18

112 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune TILTAKENES EFFEKT PÅ KLIMAGASSUTSLIPP I KOMMUNEN Klæbu kommune har som mål at klimagassutslippene i 2020 skal være ca 10 % lavere enn i 1991, dvs at klimagassutslippene ikke skal være høyere enn tonn CO 2 - ekvivalenter. Prognosene for klimagassutslipp i 2020 viser en mengde på ca tonn CO 2 - ekvivalenter. Det betyr at Klæbu kommune må redusere sine klimagassutslipp med tonn CO 2 - ekvivalenter. I forhold til folketallet i 2020 betyr dette en reduksjon på ca 0,5 tonn pr person. Beregninger viser at tiltakene vil føre til en reduksjon i utslipp av CO 2 - ekvivalenter lik tonn. Dette gir en klimagassreduksjon på ca 22 %. For å nå dette målet er det nødvendig med reduksjon i utslipp fra trafikk og fra landbruk. I tillegg er det nødvendig å realisere enøk potensialet, og deler av potensialet for ny fornybar energi. Figurene under viser hva man vil oppnå i reduksjon av energibruk og klimagassutslipp, dersom foreslåtte tiltak i planen gjennomføres. tonn CO2 ekvivalenter GWh Utvikling i klimagassutslipp Historisk utslipp prognose med tiltak Utvikling i energiforbruk prognose uten tiltak Hovedmål, Klæbu kommune tonn CO2 ekvivalenter Mål i 2020 (10% < 1991) uten tiltak med tiltak Mobile kilder Prosessutslipp Stasjonær forbrenning historisk forbruk prognose med tiltak prognose uten tiltak For reduksjon av klimagasser i Klæbu kommune er 45 % av effekten fra tiltakene knyttet til trafikk, 29 % til landbruk/avfall og 26 % til stasjonært energibruk. De foreslåtte tiltak vil også føre til en reduksjon i utslipp av lokale gasser som NOx, SO2, CO og partikler/svevestøv. side 19

113 Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Verdisetting av klimagassutslippene i Klæbu kommune. Markedet for Carbon Emission allowanses og Carbon Credits er en konsekvens av Kyotoprotokollen. Ordningen dekker både utviklingsland og industriland. Bare industriland har forpliktet seg i henhold til Kyoto protokollen med hensyn til bindende utslippsreduksjoner av drivhusgasser. Med bakgrunn i dette innførte Europa parlamentet et direktiv (2003/87/EC) hvor de etablerte et regime for utslipp av drivhusgasser og utslippstillatelser (EU ETS). I tillegg til regionale muligheter for å handle CO 2 kvoter finnes også andre muligheter for handel med CO 2 kvoter under Kyoto protokollens fleksible mekanismer. Dette er CDM (Clean developement mechanism), JI (Joint Implementation) og AAU s (assignment amount units). Alle disse mekanismene kan i teorien bli brukt av Klæbu kommune. En European Union Allowance (EUA) er det offisielle navnet på en utslippskvote for land innenfor EU i tillegg til bl.a Norge. En EUA gir eieren av kvoten en rett til å slippe ut drivhusgasser tilsvarende ett tonn CO 2 ekvivalenter. Det er slike kvoter som handles bl.a på Nord Pool. Kvotene omsettes på en børs lik alle andre børser. Prisene blir fastsatt av tilbud og etterspørsel. Figuren viser hvordan prisene på CO 2 kvoter (for årene ) varierte gjennom Sommeren 2008 var prisen på en utslippskvote handlet på Nord Pool ca. 240 kroner. Siden den gang har prisene på utslippskvoter falt jevnt, og var ved årsskiftet rundt 160 kr. I månedsskiftet januar/februar 2009 har de falt ytterligere og nærmer seg nå 100 kr. Hovedgrunnen til denne prisreduksjonen tilskrives redusert aktivitet i Europeisk industri, noe som gir en større tilbudsside for salg av utslippskvoter. Det er ventet at kvote prisen vil stige opp mot 600 kr/tonn. Dersom vi legger forventet kvotepris til grunn: har klimagassutslippene i Klæbu (år 2020) en prislapp på ca 8,4 millioner kr. er verdien på beregnet nødvendig reduksjon av klimagassutslippene (2020) ca 1,8 millioner kr. har reduksjonen av globale klimagasser fra alternative energikilder (UCPTE) en verdi på ca 13,8 millioner kr. side 20

114 Energi- og Klimaplan Fakta om Klæbu Kommune

115 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Innholdsfortegnelse FORORD Innledning Bakgrunn Utredningsprosessen Fakta om kommunen Befolkningsutvikling Næringsliv Sysselsatte Pendlerfordeling Bygningsmasse Kommunale planer Energiforsyning Generelt Miljøkonsekvens Energikvalitet Aktuelle energikilder til oppvarming Varmedistribusjon Ny utbygging av vannkraft Energisystemet i Klæbu kommune Distribusjonsnett Energiproduksjon Fjernvarme og utbredelse av vannbåren varme Energiressurser i kommunen ENØK Bioenergi Naturgass og propan Vindkraft Mikrokraftverk Spillvarme Solvarme Varmepumper Stasjonært energibruk i kommunen Stasjonært energibruk i kommunen fordelt på energikilder Stasjonært energibruk i kommunen fordelt på brukergrupper Stasjonært energibruk pr energikilde (gjennomsnitt , kwh/innbygger) Stasjonært energibruk pr brukergruppe (gjennomsnitt , kwh/innbygger) Sammenstilling av stasjonært energibruk mot andre kommuner, prosentvis fordeling Fremtidig stasjonært energibruk i kommunen Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år Energibruk til transport i kommunen Klima og miljø Globalt og Nasjonalt perspektiv Klimagasser og kilder til utslipp Luftkvalitet og lokalmiljø Forbruk og avfall...46 AF Energi & Miljøteknikk Side 2

116 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Nasjonalt og internasjonalt arbeid Valg av koeffisienter ved beregning av CO 2 -utslipp Nasjonal klimaforpliktelse Tidligere lokal klimaforpliktelse i Klæbu kommune Utslipp av klimagasser i kommunen Utslipp av lokale gasser i kommunen Viktige sektorer Energiforsyning og produksjon Husholdning Primærnæring Tjenesteyting Industri Transport Kommunen som byggeier og aktør Klimatilpasning VEDLEGG 1: Begreper /Ordliste...91 AF Energi & Miljøteknikk Side 3

117 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 FORORD Dette dokumentet er Klæbu kommune sin faktadel til kommunedelplan for energi og klima. I tillegg finnes det en tiltaksdel som beskriver visjoner, mål og tiltak, samt en estimering på tiltakenes effekt på klimagassutslippene. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Formannskapet har vedtatt at energi- og klimaplanen skal ha status som kommunedelplan. Den skal integreres i kommuneplanen. Planen har fått støtte fra Enova under programmet kommunal energi og klimaplanlegging, og er utformet med tanke på de rammene som gjelder for dette programmet. Planen vurderer historikk og utvikling i energibruk og utslipp, både samlet i kommunen og innen ulike sektorer. Energidelen henter data fra Regional energiutredning Trøndelag og Lokal energiutredning i Klæbu kommune. Klimadata er hentet fra SSB, SFT og Miljøstatus i Norge. Planarbeidet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. Medlemmene i arbeidsgruppa er Tove Kummeneje, rådgiver miljø (leder), Svein Rodø, enhetsleder drift og vedlikehold, Knut Brauteset, enhetsleder nærings- og utbyggingstjenesten og Geir Magen Sund, plansjef. Liv Berit Hansen, rådgiver skole, er assosiert medlem. Øyvind Moe fra AF Energi- og Miljøteknikk (tidligere Tempero Energitjenester) har vært sekretær og utformet plandokumentet. AF Energi & Miljøteknikk Side 4

118 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Arbeidet med å utarbeide en egen kommunedelplan for energi og klima, er et resultat av flere parallelle prosesser som vedrører energi og klimaspørsmål, og et ønske om å se disse i en større sammenheng. Aktuelle stikkord er bl.a. lokal energiutredning og tidligere fjernvarmeutredninger i kommunen. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den tar for seg både offentlige og private bygg, næringsvirksomhet, transport og energiforsyning. Den blir integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima. 1.2 Utredningsprosessen Enova SF har etablert en stønadsordning for kommuner som ønsker å utarbeide energi- og klimaplaner. Planene skal følge gitte rammer, og vil normalt være basert på lokale energiutredninger for den aktuelle kommunen. Klæbu kommune har fått støtte fra Enova på kr og skjønnsmidler fra fylkesmannen på kr En energiplan vil håndtere aktuelle spørsmål knyttet til energibruk og energiforsyning i en kommune. Dette gjelder bl.a. planer om utbygging av små kraftverk, fjernvarme og alternative løsninger for bygg og anlegg. En energiplan kan også omhandle mål for energibruk innen ulike områder, eller ordninger for å stimulere til energiøkonomiske løsninger og tiltak. En klimaplan har som primær målsetning å komme frem til systemløsninger som vil redusere utslipp, slik at både den lokale og den globale klimabelastningen blir redusert. Den viktigste årsaken til klimagassproblemer er bl.a. utslipp av CO2 fra fossile energibærere, og det er derfor en sterk sammenheng mellom klima og energibruk. AF Energi & Miljøteknikk Side 5

119 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune FAKTA OM KOMMUNEN Klæbu kommune ligger sør for Trondheim omkring vestenden av Selbusjøen og Nidelvas dalføre. Viktige næringer er jord- og skogbruk, bygg- og anleggsvirksomhet og service. Over 70 % av den yrkesaktive befolkningen arbeider utenfor kommunen, hovedsakelig i Trondheim. I Klæbu ligger tre av kraftverkene i Nidelva; Løkaunet, Svean og Fjæremsfossen. Tabell 1: Nøkkeltall for Klæbu kommune [SSB 2009] Nøkkeltall Areal (km²) 185 Innbyggere Administrasjonssenter Klæbu Tettsteder Klæbu (55 %) Tanem (20 %) Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 6 Skogbruk 47 Ferskvann 6 Annet areal 41 Sysselsetting (2007) % Jordbruk, skogbruk og fiske 3,7 Industri, bergv., olje- og gassutv. 4,9 Kraft- og vannforsyning 0,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 12,2 Varehandel, hotell/restaurant 8,4 Transport og kommunikasjon 6,9 Finansiell tjenesteyting 2,1 Forretningsmessig tjenest/eiendomsd. 5,3 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 6,1 Undervisning 12,1 Helse- og sosialtjenester 36,3 Andre sosiale og personlige tjenester 2,6 km Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke Figur 1: Kommunens areal sammenlignet med andre kommuner Figur 2: Befolkningstetthet sammenlignet med andre kommuner Bosetting og boforhold 2004 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 28 14,2 14,1 Andel bosatte i tettbygde strøk (%) Andel bosatte i blokk/bygård (%) 0,3 11,8 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 86,5 70,5 66,9 befolkning pr km Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke km2 (kun ST-fylke) AF Energi & Miljøteknikk Side 6

120 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Befolkningsutvikling Klæbu kommune har ingen konkret og politisk vedtatt målsetting, og det er stor usikkerhet omkring utviklingen i boligmarkedet. Sannsynligheten for fortsatt sentralisering er meget stor, og Klæbu har store utbyggingsareal og potensial for vekst. Over tid må man derfor regne med betydelig vekst i Klæbu. Et folketall mellom 7000 og i 2030 kan være et utgangspunkt. Utbyggingsplanene tilsier med andre ord at utviklingen kan komme til å ligge i overkant av SSB s prognoser. Figur 3 viser tidligere utvikling i folketall og SSB s fremskriving. Det forventes en positiv utvikling i årene fremover Antall innbyggere Historikk Middels nasjonal vekst Figur 3: Befolkningshistorikk og utvikling, Klæbu kommune For Klæbu kommune har vi tatt utgangspunkt i Middels nasjonal vekst som en potensiell utvikling mht. befolkningsvekst fram mot år Ut fra denne vil befolkningsøkningen være 936 personer i perioden fra 2008 til Figur 4 viser befolkningsutvikling som prosent i den enkelte kommune, basert på SSB sine tall for 2008 og 2025 (middels nasjonal vekst). Den røde søylen viser befolkningsvekst i Klæbu kommune i prosent. Vi ser at Klæbu har en estimert befolkningsutvikling som er nest størst sammenlignet med lignende kommuner. % Klæbu Malvik Midtre Gauldal Trondheim Skaun Melhus Orkdal ST-fylke Figur 4: Befolkningsutvikling for perioden AF Energi & Miljøteknikk Side 7

121 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Næringsliv Næringslivet i kommunen er sammensatt av flere ulike typer. Figurene viser fordelingen av virksomheten innenfor primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring i kommunen, Trøndelag og Norge (tall fra SSB og vist som enheter/bruk). Til primærnæring regnes jordbruk, skogbruk og fiske. Sekundærnæring er industri og tertiærnæring er tjenesteytende næringer. Tallene er fra 4 kvartal i år Som vist i Figur 5 er det et stort antall bedrifter knyttet til tertiærnæring i kommunen. Vi ser også at det er liten andel næring knyttet opp mot primærnæring. En generell kommentar som kan knyttes til primærnæring er at antall gårdsbruk blir færre, men at enhetene blir større enn tidligere. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Klæbu Bjugn Malvik Skaun NTfylke STfylke Norge Primærnæring Tertiærnæring Sekundærnæring Figur 5: Sammenligning av næringsliv (2008, 4. kvartal) antall enheter K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 Primærnæring Tertiærnæring Sekundærnæring Figur 6: Fordeling av næringsliv i Klæbu Primærnæring Tertiærnæring Sekundærnæring Tidsserien over viser at fordelingen mellom de ulike næringsgruppene har vært relativt stabil gjennom perioden. Tjenesteytende næring (tertiærnæring) i Klæbu hatt en økning i perioden fra ca 246 enheter til ca 282 enheter, og utgjorde i 2008 ca 78 % av alt næringsliv i kommunen (regnet ut fra enheter). Antall enheter i primærnæringen har hatt en svak nedgang, fra ca 64 til ca 57, og utgjorde i 2008 en andel på ca 16 % av alt næringsliv i kommunen. Andelen sekundærnæring har i perioden hatt en svak oppgang, fra ca 18 til ca 23 enheter, og utgjorde ca 6 % av fordelingen i De enheter det kanskje er enklest å forholde seg til er enheter innen primærnæring, da disse er relativt klart definert. AF Energi & Miljøteknikk Side 8

122 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Sysselsatte Figur 7 er basert på statistikk fra SSB og viser sysselsatte med arbeidssted Klæbu mellom år, prosentvis fordelt på type næring. Som vi ser er helse- og sosialtjenester dominerende næring i kommunen, med bygg- og anlegg og undervisning på delt andre plass. Antall arbeidsplasser innen jordbruk/skogbruk/fiske har blitt redusert siden år I 2007 utgjorde helse/sosial ca 36 % av alle sysselsatte (inkl pendlere), mens jordbruk/skogbruk/fiske utgjorde ca 3,7 % Prosent Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., oljeog gassutv. Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Figur 7: Sysselsatte med arbeidssted i Klæbu kommune Antall sysselsatte har i perioden endret seg som vist i Tabell 2 og Figur 8. Tabell 2: Endring i sysselsatte (antall) Antall sysselsatte endring Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., olje- og gassutv Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurant Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester sum Andre sos./pers. tjen. Helse- og sosialtjenester Undervisning Off.adm/forsvar/sosialforsikr. Foretnings.tjenester/eiend. Finansiell tjenesteyting Transport/kommunikasjon Varehandel/hotell/restaurant Bygg/anleggsvirksomhet Kraft/vannforsyning Industri Jordbruk/skogbruk/fiske Sosiale og personlige tjenester antall I alt, alle næringer Figur 8: Differanse i antall sysselsatte perioden AF Energi & Miljøteknikk Side 9

123 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Pendlerfordeling I statistikken fra SSB (pendlerstatus for sysselsatte i aldersgruppen år) finner vi at total antall pendlere i 2007 var ca 2386 stk, og at antallet har økt med ca 425 personer siden år 2000 (ca 22 %). Antallet utpendlere er høyere enn antall innpendlere, og utgjør en andel på ca 82 %. Det er i antall utpendlere som har økt mest i perioden, ca 287 personer (ca 17 %). Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltids-sysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. I 2007 dro ca 92 % av utpendlerne til Trondheim, mens ca 3 % dro til Melhus. Av innpendlerne kommer ca 70 % fra Trondheim, og ca 17 % fra Melhus antall Innpendlere Utpendlere Sum Figur 9: Pendlere til/fra Klæbu kommune Innpendlere, prosentvis fordeling andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i ST-fylke andre kommuner i ST-fylke Malvik Skaun Melhus Melhus Trondheim Trondheim Figur 10: Utpendlere, prosentvis fordeling 2007 Figur 11: Innpendlere, prosentvis fordeling 2007 AF Energi & Miljøteknikk Side 10

124 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Figur 12 viser sysselsatte med pendlerstatus i alderen år, fordelt på ulike typer næring. Som vi kan se er det en betydelig andel personer som pendler inn til kommunen pga av jobb innen offentlig forvaltning og annen tjenesteyting (ca 55 % av alle innpendlere). Ca 33 % av utpendlerne jobber innen det samme Utpendlere Innpendlere 40 Prosent Jordbruk, skogbruk, fiske Utvinning av råolje og naturgass industri og bergverksdrift Kraft og vannforsyning bygge- og anleggsvirksomhet varehandel, hotell og restaurant transport og kommunikasjon finansiell og forretningsmessig tjenesteyting Figur 12: Sysselsatte med pendlerstatus i Klæbu kommune, fordelt etter næringstype off. forvaltning og annen tjenesteyting Som vi skal se under kapittelet mobilt energibruk, så har forbruk til dette steget relativt mye de senere år men bare en liten del av dette skyldes pendling. Dette betyr at problemstillinger knyttet til transport vil utgjøre en relativt viktig faktor for Klæbu kommune, i form av utslipp til globalt og lokalt miljø og energibruk. Anslag: Dersom vi i all enkelhet antar at de som jobber innen samme næring kunne byttet arbeidssted, ville dette totalt for alle næringer utgjøre ca 438 personer (ca 17 % av alle pendlere). Dersom vi videre antar at bare 20 % av dette lot seg gjennomføre, ville det bety ca 88 personer. Dersom vi antar at en person kjører ca 2 mil ekstra en vei til jobb, utgjør dette 4 mil ekstra hver dag. Om vi videre antar at personen jobber 250 dager i året, utgjør dette ca 1000 mil ekstra. Dersom disse personene i snitt benytter bil med et forbruk på ca 0,6 l/mil ville dette føre til en reduksjon i samlet reiselengde på ca mil og ca 53 tonn i mindre forbruk av drivstoff. Dersom vi grovt regner på dette tilsvarer dette utslipp av ca 156 tonn CO2, i tillegg til en del lokale gasser som bl.a. CO, NOx og svevestøv. Utslipp av CO2 er et globalt problem mens de andre utslippene er av lokal karakter. AF Energi & Miljøteknikk Side 11

125 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Bygningsmasse Hovedvekten av areal er private boliger. De fleste innbyggerne bor i og rundt tettstedene Klæbu og Tanem. Tabell 3 viser en oversikt over registrerte boliger (bebodde og ubebodde) i kommunen, fylket og landet. Tallene kommer fra SSB og gjelder for år Kategorien Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Tabell 3: Bygningsmasse i noen kommuner, fylket og landet i 2007 (bebodd og ubebodd), antall Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Sum Figur 13 viser prosentvis fordeling av boligtyper i 2007 (bebodd og ubebodd). Som vi ser er det en stor andel eneboliger i kommunen. På bakgrunn av kommuneplaner er det liten grunn til å regne med noen vesentlig endring i bostruktur i tiden fremover. Figur 14 viser antall husstander i kommunen (oppgitt av posten), og figur 15 viser forbruk av energi pr husstand. Som vi ser er det ca 2000 husstander i Klæbu kommune, og disse brukte i 2006 ca kwh pr stk. Prosent Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Boligblokk Bygning for Andre bofellesskap bygningstyper Figur 13: Prosentvis fordeling av boligtyper i 2007 antall, stk Bjugn Klæbu Malvik Skaun 2006 Figur 14: Antall husstander (2006) kwh pr husholdning Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 15: Forbruk av energi i husstander (2006) AF Energi & Miljøteknikk Side 12

126 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Vi ser av Figur 16 at det prosentmessig er flest boliger rundt ca m² i Klæbu. ST-fylke og Norge har prosentmessig flest boliger innen m² Prosent Bjugn Skaun Klæbu Malvik ST fylke Norge < 30 m² m² m² m² m² m² m² m² m² m² >350 m² Figur 16: Bruksareal per bolig for Klæbu, sammenlignbare kommuner, fylket og landet Fra folke- og boligtellingen i 2001 finner vi følgende tall for antall bosatte pr bolig, gjengitt i tabell 4. Som vi ser er gjennomsnittlig husstandsstørrelse over landsgjennomsnittet. Det er grunn til å forvente at også energiforbruk pr husstand er høyere enn landsgjennomsnittet. Fra folke- og boligtellingen i 2001 finner vi følgende tall for antall bosatte pr bolig (tabell 4). Som vi ser er gjennomsnittlig husstandsstørrelse over landsgjennomsnittet. Tabell 4 Klæbu ST-fylke Norge ,0 2,7 2, ,9 2,4 2, ,7 2,3 2,3 Fra folke- og boligtellingen i 2001 får vi også underlag til å sette opp figur 16. Husholdninger med barn utgjorde i 2001 ca 43 % av husholdningene i kommunen. Ca 76 % av husholdningene var flerpersonshusholdninger. Det er naturlig å forvente at flerpersonshusholdninger bruker mer energi enn enpersonshusholdninger, og dette øker med antall i husholdningen. 100 % 80 % % % % % Bjugn Klæbu Malvik Skaun ST-fylke Norge Enpersonshusholdning Flerpersonshusholdning uten barn Flerpersonshusholdning med barn Figur 17: Prosentvis fordeling av antall personer per husstand AF Energi & Miljøteknikk Side 13

127 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Kommunens egne bygg/anlegg er ca 69 stk inkludert 22 utleieboliger (ca 53 leiligheter), 12 pumpestasjoner og 37 km med veilys. Til sammen brukte disse i 2007 ca 5,8 GWh. Det er flere næringsbygg i Klæbu kommune, og disse hadde til sammen et forbruk på ca 8 GWh i Figur 18 viser antall fritidsbygninger i kommunen. Dette er tall fra SSB som tar utgangspunkt i GAB registeret. Som vi ser er antallet fritidseiendommer i Klæbu kommune ca 126 i år 2008, og det har vært en svak reduksjon i mange år. De siste 10 årene har det blitt ca 15 stk fritidseiendommer mindre. I 2008 er det ca 10 % mindre fritidseiendommer enn i I følge renovasjonsavgiften var det i 2008 ca 95 hytter i kommunen. Fra GAB har kommunen selv registrert ca 133 Fritidsbygg (hytter sommerhus etc.), ca 23 Seterhus og lignende og ca 44 Skogs- og utmarkskoie/gamme. De to sistnevnte kategorier ligger i Nordmarka og Brungmarka, dvs. lang fra offentlig veg. Personer som bor i Klæbu betaler ikke renovasjon, derfor flere bygg her. Det kan også være at det finnes flere hytter på samme eiendom/tun. antall Bjugn 1657 Skaun 1662 Klæbu 1663 Malvik Figur 18: Antall fritidsbygninger, enheter 2008 Forbruk av strøm til fritidsbygninger er oppgitt av e-verket, og var i 2008 ca kwh. Forbrukstall registrert hos SSB er basert på omsatt mengde, og følgelig vil ikke forbruk av ved som hugges selv være med i statistikken. Det antas at det brukes en god del ved innen fritidsbebyggelse. I Klæbu kommune har ca 90 % av hyttene strøm som energikilde, og de bruker i snitt ca 2000 kwh/år. AF Energi & Miljøteknikk Side 14

128 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Kommunale planer Kommuneplanen for Klæbu gjelder for perioden Revisjon av planens langsiktige del forutsettes igangsatt i 2009, og man antar at bl.a. energi- og miljømål kan bli tema der Kommunen opplyser at det i perioden ble det tatt i bruk i gjennomsnitt ca 34 boenheter pr. år. På 1980-tallet 50 boenheter pr. år. Det antas at det vil utvikles ca 45 boenheter pr. år mot år Utvidelse av skoler og bygging av ny skole og barnehager kan bli aktuelt. Status for aktuelle utbyggingsområder: Hallset: Skanska Bolig AS har avtale med kommunen om utbygging av ca. 35 dekar boligarealer i nordlig del av området. Det er foreløpig planlagt bygging av ca. 170 leiligheter (terrasseblokk og lavblokk), dvs. et totalt areal på ca m 2. Området har også plass til ytterligere boliger, kanskje mer. Ca. 65 boliger er hittil oppført, innenfor et areal på ca. 10 dekar. Byggene tilknyttes fjernvarmenettet. Øvrige deler av Hallset-området har også potensial for omfattende boligbygging, men er ikke detaljplanlagt ennå. Markedssituasjonen gjør framdriften usikker. Sentrum: Utbygging av Holthegården er igangsatt. I alt planlegges et næringsareal på m 2 og ca. 50 leiligheter. Et annet sentrumsareal på ca. 10 dekar, nord for Devlegården, er også aktuelt for bygging av næringsareal og boliger. Skole/kulturhus: Det foreligger planer for ny barneskole nord i tilknytning til og nord for Kulturhuset. Prosjektet omfatter også rehabilitering av Kulturhuset. Utbygging er foreløpig utsatt. Gjellan/Trøåsen: Reguleringsplan er vedtatt. Prosjektet vil strekke seg over lang tid. Antall boliger er usikkert, men kan være i størrelsesorden boliger. Bygging vil muligens komme i gang i 2010, med sannsynligvis en blanding av ulike former for småhusbebyggelse. Granmo: Området er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Det har vært arbeidet med skisser som viser en utbygging av boliger. Framdriften er usikker. Tanem: Det er potensial for minst 100 boliger innenfor regulerte områder. Tulluan/Moen: Reguleringsplaner for bortimot 400 dekar næringsareal, og ca. 50 dekar boligareal er vedtatt. Utbygging vil tidligst kunne starte i Hyttfossen: Det er avsatt et boligområde av tilsvarende størrelse som ved Tulluan/Moen. Reguleringsplanarbeidet har stoppet opp, og det er foreløpig stor usikkerhet om framdrift. Kommunen forventer økt energibehov ved tilrettelegging av næringsområdet på Tulluan. Flere bedrifter vokser, herunder energibehov. Vassfjellet skisenter (større heisanlegg), Forset Grus AS, Matpartner, Per Grendstad AS. Tabell 4 viser næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent (kilde SSB, folke- og boligtelling 2001) Tabell 4: Næringsstruktur i kommunen, fylket og landet % Klæbu kommune ST-fylke Hele landet Jordbruk, skogbruk og fiske 2,9 5 4,1 Utvinning av råolje og naturgass 0,4 Industri og bergverksdrift 9, ,3 Kraft- og vannforsyning 1,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 9,0 7,6 7,3 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 18,7 17,3 18 Transport og kommunikasjon 6,6 6,9 7,3 Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 10,5 12,3 12 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale tjenester, undervisning m.m 41,4 38,3 36,3 Uoppgitt 0,5 0,6 0,7 AF Energi & Miljøteknikk Side 15

129 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Figur 19 viser bl.a. planlagte boligområder i kommunen. Det er stor usikkerhet omkring utbyggingstakten. Den største mengden antas å komme i sentrumsnære områder som Hallset og Gjellan/Trøåsen, kanskje helt opp i boliger pr. år. En del vil komme på Tanem, anslagsvis boliger pr. år, mens diverse andre områder kan medføre en utbygging på samme nivå. Det kan antas at det vil bli en blanding av boligstørrelser og typer, men at andelen større boliger/familieboliger blir høyere enn i Trondheim. Figur 19: Oversikt over kommunale planer ( ) Utvikling av næringsareal forventes først og fremst i Tulluan-området og i sentrum. Her er usikkerheten svært stor når det gjelder utbyggingen framover. Dette vil avhenge av etterspørselen og planleggingen i regionen. Mangel på areal i regionen, kombinert med høy etterspørsel, kan gi stor utbygging. Mulighetene kan spenne fra f.eks. 500 m 2 næringslokaler pr. år til 5000 m 2, og enda mer. Ambisjonene er høye. Prosjekter hvor aktører vil bygge ut boliger er vist under. Usikkerheten i markedet er stor akkurat nå, men følgende konkrete boligprosjekt er under planlegging eller i gang: Holthegården antagelig 25 nye boliger, i tillegg til de som er bygd, kombinert med forretningslokaler. Trøbakken (Hallset) nye boliger. Semtrumskvartal B/F 1 (nord for Devlegården) 40 boliger, men forretningslokaler prioriteres. Gjellan/Trøåsen potensial boliger. Sagmyra, Tanem boliger to utbyggere. Langmo, Tanem boliger, privat reguleringsforslag er fremmet. Moen boligfelt reguleringsplan er vedtatt. Det fins ingen hytteprosjekt eller forventet nedleggelse av industri. Det har vært mange henvendelse om industritomt, men dette har foreløpig ikke resultert i konkrete prosjekt. Per Grendstad AS har på egen eiendom, like nord for sentrum, fremmet reguleringsplan for forretninger/kontor/industri (ca. 26 dekar). Her ønskes oppført elementfabrikk på ca m 2 og andre lager-, forretnings- og kontorbygg på ca m 2. Planen er vedtatt av kommunestyret, men p.g.a. jordvernkonflikt må saken avgjøres av Miljøverndepartementet. AF Energi & Miljøteknikk Side 16

130 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune ENERGIFORSYNING 3.1 Generelt I Norge har vi tradisjonelt brukt mye elektrisitet, også til oppvarming. I boliger har vi også benyttet biobrensel, og til en viss grad olje til oppvarming. I næringsbygg har man stort sett benyttet el og olje til oppvarming. Vi har produsert elektrisiteten fra vannkraft, en fornybar ressurs som gir lite utslipp til luft, og det har derfor vært liten konflikt mellom energibruk og miljø. Det betyr at Enøk stort sett har blitt vurdert i energisparesammenheng, og ikke i forhold til miljø Miljøkonsekvens Økt forbruk, og lite ny utbygging, har i dag ført til at vi i deler av året importerer stadig mer elektrisk energi fra utlandet. Dette er i hovedsak energi som er produsert ved kull-, olje-, gass- eller atomkraftverk. Dette er kilder som er vesentlig mer problematiske i forhold til klima og miljø. Sett over et år er produksjon og forbruk av energi i noenlunde balanse, men med naturlig variasjon ut fra klima og nedbør. I 2005 var netto eksport av elektrisk kraft ca 12 TWh, dvs 10 % av samlet elektrisk forbruk, mens vi året før hadde en netto import av samme størrelse Energikvalitet Det er vanlig å snakke om høyverdig og lavverdig energi. Høyverdig energi er lett omsettelig, og kan lett utnyttes til å utføre et arbeid (f.eks tenne en lyspære). Lavverdig energi er mindre omsettelig, og har færre praktiske bruksområder (f.eks vannbåren varme). Å endre form fra høyverdig til lavverdig energi er relativt enkelt og gir lite tap, mens andre veien er betydelig vanskeligere og gir større tap (som regel tap i form av varme). Tar vi utgangspunkt i dette er det mest lønnsomt å bruke rett energi til rett bruksområde, dvs at man bør benytte lavverdig energi til oppvarming. Om man vil øke energikvaliteten, f.eks produsere strøm fra gass, er dette mest lønnsomt dersom man kan utnytte tapet (lavverdig) til oppvarming. Slike anlegg omtales som kogen-anlegg, og får høy virkningsgrad på energiomdanningen ved at det lavverdige tapet også blir utnyttet Aktuelle energikilder til oppvarming I mange tilfeller kan det være god økonomi å benytte alternative energikilder. For å gjøre en reell vurdering av ulike alternativ må man se sammenhengen mellom energipris, forventet energibruk, investering og vedlikehold, og benytte dette for å vurdere års- eller levetidskostnader. Generelt bør års- og levetidskostnader vurderes fremfor investeringskostnader ved valg av energiløsninger. Det kan være lønnsomt å ha to parallelle energikilder til oppvarming, slik at man til enhver tid kan velge den som gir best økonomi. Dette kalles for energifleksibilitet. Mer enn to alternativ er sjeldent lønnsomt pga investeringskostnader. Noen energikilder må ha lang brukstid for å være lønnsomme, og bør brukes som grunnlast, mens andre med fordel kan benyttes som tilskudd i perioder med stort effektbehov. Bioenergi Bioenergi blir som regel benyttet til oppvarming, og kan være aktuelt i alt fra små anlegg hos enkelthus til store anlegg for fjernvarme. Råstoff kan blant annet være trevirke, skogsflis, treavfall, energivekster m.m. Brenslet kan i varierende grad være foredlet til ved, flis, briketter eller pellets. Økt grad av foredling gir som regel mer ensartet og kontrollert brensel, men også høyere kwh pris. Bioenergi er som oftest mest lønnsomt som grunnlast i et anlegg. AF Energi & Miljøteknikk Side 17

131 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Varmepumper Varmepumpen benytter lavtemperert varmeenergi i kombinasjon med elektrisk kraft. Ved å tilføre 1 kwh elektrisk kraft vil en typisk få levert 2 4 kwh varme til oppvarming av rom og tappevann. Varmekilde kan f.eks være grunnvann, jordvarme, sjø, elv, uteluft eller avtrekksluft. Varmepumper har best økonomi dersom de får lang driftstid, og bør derfor planlegges som grunnlast i et anlegg. Elektrisk energi Elektrisk energi er svært anvendelig. Installasjon er relativt rimelig, og den kan lett benyttes som topplast i perioder med høyt effektbehov. Olje Olje har tidligere blitt benyttet mye som varmekilde i Norge. Teknologien er enkel og installasjonen rimelig, men krever mer oppfølging enn f.eks en elektrokjel. Olje kan lett benyttes som topplast i perioder med høyt effektbehov. Gass Gass har tidligere blitt lite utnyttet som varmekilde i Norge, men blir stadig mer aktuell. Gass er relativt rimelig i installasjon, er lett å regulere og egner seg godt som topplast i perioder med høyt effektbehov. Solenergi Energien fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Plassering, orientering og utforming av bygg vil ha stor betydning ved passiv utnyttelse av solenergi. Med lavere varmetap og økende mengde av teknisk utstyr kan den passive solvarmen ofte bli et problem i moderne næringsbygg, og fører til større behov for komfortkjøling. Tilpasning av bygg for å utnytte passiv solenergi må i stor grad gjøres i prosjekteringsfasen. Aktiv utnyttelse av solenergi kan skje med en solfanger, et varmelager og et system for fordeling av varme. Varmelageret er nødvendig som buffer da varmebehov og tilgang ofte ikke er sammenfallende i Norge. Systemet kan benyttes til romoppvarming og tappevann. Aktiv utnyttelse av solenergi kan også skje ved å benytte solceller til å lage elektrisk energi. I dag har dessverre disse høy kostnad og lav virkningsgrad, og blir først og fremst benyttet der man ikke har tilgang på annen elektrisk energi Varmedistribusjon Energibruk til oppvarming og tappevann utgjør normalt en stor del av et byggs energibruk. Her finnes mange alternative energikilder som f.eks el, olje, gass, bioenergi, varmepumper og solvarme. En del av disse har som forutsetning at bygget har et system for vann- eller luftbåren distribusjon av varmen internt i bygget. Varme kan også distribueres til (eller mellom) bygg i et avgrenset område gjennom nær- eller fjernvarmenett, og blir da transportert i form av varmt vann. Varmesentralen kan benytte f.eks olje, bio, gass eller varmeenergien kan være et biprodukt av andre prosesser (spillvarme). Som regel forutsetter utbygging av fjernvarme at flere eksisterende (eller planlagte) bygg i et område har vannbåren varme, som kan utnytte den tilgjengelige varmekilden Ny utbygging av vannkraft Utbygging av store vassdrag møter etter hvert vesentlig motstand, og det er i dag stadig færre områder som er tilgjengelige for store vannkraftutbygginger. Til gjengjeld har utvikling i teknologi, kunnskap og kraftpris gjort det stadig mer lønnsomt å bygge ut små elver og vassdrag, og mange grunneiere har gjort dette til en ekstrainntekt. I dag er det flere argument som taler for å bygge ut små kraftverk. Et argument kan være at AF Energi & Miljøteknikk Side 18

132 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 utbygginger er med på å øke leveringssikkerheten i en del områder. Det blir også sett på som positivt at lokale grunneiere får utnytte den ressursen som elver representerer. Et motargument er ofte at elver og vassdrag har stor flerbruksverdi, og dette blir sterkt vektlagt i forbindelse med konsesjonsvurderinger. Det er vanlig å definere alle anlegg med installert effekt under 10 MW ( kw) som små kraftverk, med følgende undergrupper: Under 100 kw : Mikrokraftverk kw : Minikraftverk over 1000 kw : Småkraftverk Alle planer om utbygging skal vurderes av NVE. Større prosjekter som sannsynligvis vil få vesentlige konsekvenser for vannføring, biologisk mangfold og flerbruksverdi må regne med krav om utarbeidelse av konsesjonssøknad før de eventuelt får konsesjon. Små prosjekter kan unngå dette og bli håndtert som en vanlig byggesøknad etter plan og bygningsloven (PBL). Saksgangen vil da bli slik: Utbygger sender melding til NVE, som avgjør om det er konsesjonsfritak eller konsesjonsplikt. Dersom konsesjonsplikt må utbygger sende inn en konsesjonssøknad, som skal på høringsrunde før vedtak i NVE. Dersom konsesjonsfritak sender utbygger en byggesøknad til kommunen, som fatter vedtak etter PBL. Den skisserte saksgangen skal sørge for at alle utbyggingsprosjekter som kan være problematiske eller konfliktfylte skal få nødvendig utredning, og at alle relevante instanser skal få uttale seg. Dersom et prosjekt med konsesjonsplikt får konsesjon fra NVE, vil prosjektet også automatisk få byggetillatelse. Man trenger da altså ikke å sende inn en egen byggesøknad til kommunen. Den relativt store veksten i utbygging av små kraftverk har ført til en økende uro for at selv om hvert enkelt prosjekt er akseptabelt, vil summen av utbyggingene kunne bli problematisk. Stadig flere ser derfor behov for å se de ulike utbyggingene i sammenheng. Soria Moria erklæringen har et punkt om at det skal utarbeides fylkesvise planer for småkraftverk. Som et resultat av dette har NVE, på oppdrag fra OED, utarbeidet faglige retningslinjer for fylkesvise planer for småkraftverk, som er ute på høring. Høringsdokumentet danner grunnlag for utarbeidelse av fylkesvise planer. I Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke er det utarbeidet en Regional energiutredning, som samler alle opplysninger fra de lokale energiutredninger. AF Energi & Miljøteknikk Side 19

133 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Energisystemet i Klæbu kommune Figur 20 viser sammensetningen av energiforbruket i kommunen, fylket og Norge. I Klæbu kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. Men også biobrensel er en betydelig energibærer i kommunen. Elektrisitet vil også i fremtiden sannsynligvis bli dominerende energibærer. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Klæbu kommune ST-Fylke NT-Fylke Norge Elektrisitet Gass Ved Fyringsolje Figur 20: Prosentvis fordeling av energibærere (2004) Distribusjonsnett Det meste av stasjonær energibruk i Klæbu kommune dekkes av elektrisitet levert gjennom kraftnettet tilhørende Trondheim Energiverk Nett AS. Distribusjonsnettet får all effekt tilført fra overliggende regionalnett i 2 transformatorstasjoner. For noen transformatorstasjoner er det begrenset overføringsevne på reserveinnmatingen og man kan derfor i høylast risikere langvarig underskudd som må løses ved sonevise utkoblinger. Trondheim Energi Nett har avdekket slike flaskehalser for hele Klæbu kommune. Sannsynligheten er liten og den samfunnsmessige risikoen er liten Energiproduksjon Trondheim Energi sin kraftproduksjon foregår i dag i 14 heleide kraftstasjoner i Nea/Nidelva hvorav flere ligger i Klæbu kommune samt 5 deleide kraftstasjoner i Orkla/Grana (KVO). På Svean har det i fjor vært et mindre havari på et aggregat, men dette er nå rettet opp Fjernvarme og utbredelse av vannbåren varme Det er fjernvarme i Klæbu og varmesentralen på Hallset består av: 2 oljekjeler på hhv 1,5 og 1,8 MW El.kjel på 2,4 MW Biokjel m/flisfyring (paller og rivningsvirke) på 1,2 1,5 MW. Kjelen er dimensjonert for briketter og flis med fuktighet inntil 40 % fuktighet. I dag benyttes flis fra rivningsvirke. Kjelen oppnår 1,5 MW med bruk av briketter/1,2 MW med bruk av fuktig flis. Trondheim Energi Fjernvarme AS overtok fjernvarmenettet i Klæbu i Fjernvarmenettet dekker Hallsetområdet og ble utbygd på 60 tallet. Fjernvarmenettet er vist i Figur 21. Kundene er private, næringskunder og kommunale bygg. Fjernvarmenettet har i dag en utstrekning på ca 2 km og er sammenhengende på Hallsetplatået fra syd mot nord. I 2005 produserte varmesentralen ca 5,0 GWh/år. Biobrenselanlegget har hatt en del barnesykdommer og andelen bioenergi har til tider vært ca 40 %. I dag produseres ca 6 GWh/år, og bioenergi andelen er ca 80 % (ca 4,8 GWh/år). Bruken av olje og el. bestemmes av prisen på disse energikildene. I 2005 var olje kostbar og oljekjelene var derfor nesten ikke i drift. AF Energi & Miljøteknikk Side 20

134 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Eksisterende hovedledninger (eldre nett) Eksisterende hovedledninger (nyere nett) Figur 21: Plan over eksisterende og planlagt fjernvarmenett Omfanget av eksisterende bebyggelse eller næring med vannbåren varme, forteller noe om energifleksibiliteten i kommunen. Figur 22 viser antall registrerte næringsbygg/kommunale bygg med vannbåren varme, og omfatter blant annet Klæbu Helsesenter (delvis fjernvarme), Klæbu Rådhus (fjernvarme), Klæbu Sparebank (Kjelkraft), Selli rehabiliteringssenter (Kjelkraft), Sørborgen barneskole (Kjelkraft), Trøbakken (65 leiligheter) og ca. 10 næringsbygg Hallset (Fjernvarme). Holtegården m.m. er klargjort for tilkobling av fjernvarme. I tillegg til disse kan det være næringsbygg som har vannbåren varme som ikke er tilknyttet fjernvarme og ikke har uprioritert overføringstariff (kjelkraft). Figur 23 viser at ca 5,4 % av alle boenheter (enebolig, tomannsbolig, rekkehus, blokk) i kommunen har vannbåren varme. Dette er på rundt samme andel som lignende kommuner i fylket. Figurene er laget med bakgrunn i folke- og boligtellingen til SSB (2001) Antall Prosent Bjugn Klæbu Malvik Skaun Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 22: Registrere næringsbygg med vannbåren varme Figur 23: Boenheter med vannbåren varme AF Energi & Miljøteknikk Side 21

135 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Energiressurser i kommunen Ved å bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan en redusere bruken av elektrisitet. Ved å etablere energifleksible løsninger, blir man mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Det meste av stasjonært energibruk i kommunen dekkes i dag av elektrisitet. På sikt kan deler av elektrisiteten til varmeformål erstattes av alternative energikilder. De ressurser som er listet opp under kommer fra lokal energiutredning, og for mer informasjon om disse viser vi til lokal energiutredning 2007 med vedlegg ENØK Man bør ikke ensidig fokusere på omlegging til nye fornybare energikilder men også på tiltak som gjør at forbruk av energi kan reduseres. Det er viktig ved rehabilitering/nye bygg at man vurderer energibruken tidlig i planleggingsfasen, da både valg av teknologi og utforming/konstruksjon bestemmer byggets energibruk. Med enøktiltak menes endringer i rutiner/atferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. I eksisterende byggmasse er det vanlig å regne med 5-10 % varig energisparing med gjennomføring av enkle enøktiltak. I snitt vil potensialet for innsparing ligge på omkring 15 kwh/m². Ved beregning av det teoretiske enøkpotensial er det mange faktorer som spiller inn, f.eks tiltakstype, bygningens alder, bygningstype, energipriser m.m. Beregninger utført på et nasjonalt plan, Energidata i 1998, viste til et enøkpotensial som svarte til ca 20 % av det stasjonære elektrisitetsforbruket i boliger/næringsbygg (eksl. industri). Disse overslagene innbefatter bare investeringstiltak, hvor redusert energibruk gjennom atferdsendring/holdninger/vaner er ikke tatt med. Ut fra dette kan vi anta et teoretisk enøkpotensial i kommunen på ca 13,8 GWh (20 % av totalt forbruk i år 2006). Det har i årenes løp blitt utført en del enøkanalyser i kommunen som har ført til en reduksjon i energiforbruket. I arbeidet med Energi- og klimaplan er det lagt noen føringer på at man skal etterstrebe i hvert fall 10 % reduksjon i energiforbruk, dvs ca 6,9 GWh. I våre beregninger har vi derfor lagt dette til grunn. Anslag: Dersom vi antar at enøkpotensialet på 10 % blir innfridd, og at denne energien tidligere var en miks av ulike energibærere (se kapittel 4.1.5), ville dette bety: Global klimagassreduksjon ca 4200 tonn CO2 ekvivalenter. Lokal klimagassreduksjon ca 214 tonn CO2 ekvivalenter Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse hvor biomassen omdannes til energi ved forbrenning. Bioenergi regnes som CO 2 nøytralt (om biomasse forbrennes eller bindes i skogen slipper det ut like mye CO 2 ), og er en fornybar energikilde. Biomasse kan benyttes direkte i forbrenning eller videreforedles. Målet med videreforedling er å gjøre brenselet bedre egnet for transport, ved at det får et høyere energiinnhold pr. volumenhet. Foredlet biobrensel kan også formes slik at det lettere kan erstatte brensel i eksisterende varmeanlegg. Kostnadene ved videreforedling av biomasse kan være høye. I Sør-Trøndelag er det satt gang prosjekter for å øke verdiskapningen og bruken av biomasse til energiformål. En stor del av bioenergien er ikke kommersiell, dvs at den blir skaffet av forbrukeren selv gjennom f.eks vedhogst. Myndighetene satser på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbåren varme er avgjørende for utbredelse av bioenergi, selv om den kan brukes til punktkildeoppvarming og kraftproduksjon. AF Energi & Miljøteknikk Side 22

136 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Landbruk Norge har lite dyrket areal pr. innbygger. Potensialet for økt uttak av bioenergi fra landbruket vil derfor være bruk av biprodukter og avfall fra matproduksjonen. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster samt husdyrgjødsel. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr, men det er også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. Samlet potensial for energi fra halm i Norge er beregnet til å være 4,5 TWh. I Klæbu kommune er det ca 2383 dekar kornåker. Energimengden fra dette arealet er beregnet til å være 3,1 GWh/år (fra tørr halm). Denne energimengden blir i dag ikke utnyttet. Skogbruk Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Statistikk fra Skog-Data AS viser avvirkning av rundvirke i kommunen, som vist i Tabell 5. Tabell 5: Avvirkning av rundvirke (gran og furu) i Klæbu kommune Avvirkning Energimengde (GWh) År (fast m3) Hogstavfall (30 % av avvirkning) Totalt (avfall og virke) ,9 12, ,8 15, ,6 18, ,4 24, ,7 15, ,5 11,6 Gjennomsnitt ,0 16,6 Fra offentlig statistikk viser tall for 2006 en tilvekst på m³. Legger vi normalt uttak til grunn gir dette en netto binding av CO2 lik ca tonn, dvs tilsvarende ca 1,5 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i Ifølge skogoversikten fra 1992 er tilveksten for gran og furu ca m3/år i produktivt skogareal (over 0,13 tilvekst pr daa pr år). Normalt uttak er anslått til ca m3/år. Vi antar total tilvekst kan utnyttes fullt ut, og at 40 % av dette kan gå til energiformål. Dette utgjør en energimengde på ca 12,3 GWh. Ca 60 % av massevirket går til bygningsformål, og en andel av det resterende går til papirvirke. Å benytte 40 % av total tilvekst til energiformål uttrykker derfor handlingsrommet til utnyttelse av tilvekst til energiformål. Anslag: Vi antar at total tilvekst kan utnyttes full ut, og at ca 40 % av dette gikk til energiproduksjon og resten til massevirke. Vi antar videre at denne energien erstatter elektrisitet som ble produsert på en miks av ulike energibærere (se kapittel 4.1.5), noe som gir en: Global klimagassreduksjon ca 2500 tonn CO2 ekvivalenter. Lokal klimagassreduksjon ca 127 tonn CO2 ekvivalenter. AF Energi & Miljøteknikk Side 23

137 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Avfall Sentrale myndigheter ønsker en utvikling der en mindre del av avfallet går til deponi. Innen år 2010 er det et mål at 75 % av avfallet gjenvinnes enten i form av energi eller som materialer. Dette tenkes oppnådd gjennom bl.a. økte avgifter og tilskudd til anlegg for energiutnytting. Nærmere 50 % av energileveransen fra etablerte fjernvarmenett i Norge blir levert fra energigjenvinningsanlegg for avfall. Envina er et interkommunalt renovasjonsselskap som betjener innbyggere og næringsliv i kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. Avfallsmengden levert til forbrenning fra Klæbu kommune utgjør ca 1086 tonn. Trondheim Energiverk Fjernvarme antar at energiproduksjonen pr. kg avfall er 2,4 kwh/kg. Avfall fra kommunen er beregnet til å avgi en energimengde på ca 2,6 GWh/år. Ut fra tabell i kapittel ser vi at hver innbygger i Klæbu i 2007 var opphav til 284 kg avfall. I 2007 var det 5444 innbyggere, og samlet var altså husholdningene opphav til 1500 tonn avfall. Dersom vi legger til grunn at ca 75 % av avfallet gjenvinnes og at ca 60 % av dette gikk til energigjenvinning gir det en energimengde lik 1,2 GWh (forutsatt at energiutnyttelsen ved varmesentralen var ca 75 %). I følge befolkningsprognoser er det ca 6494 innbyggere i Klæbu i Om vi forutsetter samme mengde avfallsgenerering fra husholdningene i 2020, vil dette føre til en avfallsmengde på ca 1850 tonn. Med samme forutsetninger gir dette en energimengde på ca 1,7 GWh (forutsatt at energiutnyttelsen ved Heimdal varmesentral er 85 %). Potensialet for mer energi fra husholdningsavfallet er dermed beregnet til å være ca 0,5 GWh. Biogass Biogass er en fornybar energikilde som hittil har vært lite utnyttet i Norge. Den inneholder hovedsakelig CO 2 og metan og må renses til minst 96 prosent metan for å kunne brukes som drivstoff i transportsektoren. Biogass lages ved anaerob nedbrytning (uten kontakt med luft) av organisk avfall/husdyrgjødsel. Biogass består av volumprosent Metan og volumprosent CO 2. De resterende deler er nitrogen, oksygen, hydrogen, ammoniakk og hydrogensulfid. Biogass brukes som brensel i et kraftvarmeverk (kogen anlegg) som produserer både høyverdig (strøm) og lavverdig (varme) energi. Produsert elektrisitet kan selges inn på elnettet til det lokale energiverk, og varmen kan benyttes i et fjernvarmeanlegg. Noe av produsert energi (både strøm og varme) må benyttes i interne prosesser, men overskuddet kan selges. I løpet av prosessen er det kun det organiske innholdet i husdyrgjødslen som minker, mens konsentrasjonen av de andre næringsstoffene øker (som f.eks nitrogen). Man får altså høykvalitets gjødsel tilbake. Det oppstår av og til luktproblemer på alle biogassanlegg for våtorganisk avfall. Det er først og fremst mottaksanlegget og eventuelle etterkomposteringsanlegg som skaper luktproblemer, men også ved rengjøring av råtnetanker kan det oppstå slike problemer. Det er derfor viktig å lokalisere anleggene slik at naboer ikke blir unødig sjenert, og i størst mulig grad bygge inn mottaksanleggene og installere avgassrensing. Et biogassanlegg vil ha behov for renseanlegg til røykgass og luktproblematikk. Hvilke krav som stilles til slike, og kostnader forbundet med dette er noe usikkert. Forbrenning av biogass fra et biologisk behandlingsanlegg er en svært ren forbrenningsprosess, og norske miljømyndigheter har ikke satt spesielle krav slik man for eksempel har gjort til avfallsforbrenning. Regjeringen har gjennom stortingsmelding nr 34 (Norsk klimapolitikk) foreslått et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra Avfall, herunder nedbrytbart avfall, som legges på deponi, vil fortsatt bli ilagt deponiavgift. Videre sier stortingsmeldingen: "Tiltak for å øke energiutnyttelsen av organisk avfall, herunder produksjon av biogass, el, biodrivstoff, og utbygging av tilhørende infrastruktur for industrivarme/fjernvarme til bolig vil også vurderes." AF Energi & Miljøteknikk Side 24

138 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Side 70 (under landbrukskapittelet): "Regjeringen vil foreslå å "opprette et eget utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket over jordbruksavtalen, herunder tiltak for å redusere lystgassutslipp, og å øke kunnskap om biogassproduksjon (... og) vil videre vurdere å stimulere til økt produksjon av biogass." Regjeringen har stor tro på å samordne avfalls- og landbrukssektoren (side 125): "Økt samarbeid mellom den kommunale avfallsseksjonen og jordbruket vil kunne bidra til reduksjon av norske klimagassutslipp." Ved forbrenning av biogass omdannes metan til CO 2 og vann, mens spor av andre organiske forbindelser, for eksempel luktkomponenter forbrennes samtidig. H 2 S oksideres til svoveldioksid. Som ved en hver forbrenningsprosess kan det dannes nitrogenoksider, nitrogendioksid og kullos, avhengig av forbrenningens temperatur, oppholdstid og tilgang på oksygen. Forbrenning av biogass fra et biologisk behandlingsanlegg er en svært ren forbrenningsprosess, og norske miljømyndigheter har ikke satt spesielle krav slik man for eksempel har gjort til avfallsforbrenning. For å opprettholde en ren forbrenningsprosess er det likevel viktig at utstyret vedlikeholdes og at man drifter i henhold til leverandørens spesifikasjoner. Siden det dannede CO 2 har et organisk opphav, f.eks fra matavfall eller hage- parkavfall regnes denne forbrenningsprosessen som klimanøytral (null-utslipp av klimagassen CO 2 ). Med det nevnte forbudet mot deponering av kloakkslam fra 2009, er det sannsynlig at man får betalt for å behandle slikt avfall. For at biogassanlegget skal kunne bli lønnsomt må man kanskje ta i mot slikt slam. Dette vil føre til økte inntekter og dermed bedre lønnsomhet. En annen fordel med biogassen er at om strømleveransen svikter, så kan man ta i bruk biogass i f.eks kommunale kjøretøy. Dette er med på å øke anleggets fleksibilitet, og salg av biogass kan gi større inntekter enn salg av strøm. I følge oversikt fra kommunen var det i 2007 ca 179 melkekyr i kommunen. I følge landbruksdepartementet legger ei ku fra seg ca kg avføring pr dag (høytytende kyr). Om vi tar utgangspunkt i melkekyrne gir dette ca 5,3 tonn avføring pr år. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i 2008 kartlagt landbrukets biogassressurser i Sør-Trøndelag. I følge deres rapport er biogasspotensialet fra husdyr i Klæbu ca 0,8 GWh. I tillegg kan man benytte slakteavfall, ensilasje fra rød kløver og ensilasje fra hvete planter. De to sistenevnte gir en stor biogassproduksjon. Anslag: Vi antar at biogasspotensialet ble brukt til strømproduksjon og at denne energien erstatter elektrisitet produsert på en miks av ulike energibærere (se kapittel 4.1.5), noe som gir en: Global klimagassreduksjon ca 500 tonn CO2 ekvivalenter. Lokal klimagassreduksjon ca 25 tonn CO2 ekvivalenter. AF Energi & Miljøteknikk Side 25

139 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Naturgass og propan Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. For Klæbu kommune er ikke naturgass tilgjengelig via rørnett, og skal det tas i bruk naturgass må det derfor bli i form av flytende naturgass (LNG) eller eventuelt som komprimert naturgass, CNG. For at dette skal være aktuelt må det være et område med behov for å konvertere større mengder olje med naturgass eller ved bruk i kogenereringsanlegg på steder der en har et energibehov, og det samtidig er mulig å gjøre seg nytte av varmen som produseres i anlegget. Propan har den siste tiden blitt aktuell som energikilde. De fleste forbinder propan med hytter og camping, men propan har i mange år blitt brukt i industri og storkjøkken. Flere oljeselskap markedsfører propan som en aktuell energikilde for boliger til oppvarming og matlaging, og man regner med at etterspørselen vil øke Vindkraft Det er ikke vindkraftverk i kommunen. Det er heller ingen fremtidige planer om vindkraftutbygning i kommunen Mikrokraftverk Temaet små kraftverk har fått økt aktualitet de senere år. NVE har foretatt en ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Kartleggingen er gjengitt i en rapport (finnes på med en ressursoversikt som angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet. Tabell 6: Sammenligning av kartlegging mikrokraftverk, NVE vs Mikrast NVE Mikrast % forskjell mellom Mikrast og NVE sin kartlegging Antall MW GWh Antall MW GWh MW GWh Trondheim 2 0,4 1,7 2 0,2 0, ,2 Bjugn 3 0,4 1,5 3 0,2 0,8 50,0 53,3 Skaun 4 3,7 13,1 3 0,6 2,54 17,4 19,4 Klæbu 11 5,2 21,4 2 2,9 12,1 57,0 56,5 Malvik 9 7,9 30,7 2 0,2 1 3,1 3,3 SUM ST-fylke ,4 839, ,7 354, ,2 Tabell 6 viser NVE sin kartlegging opp mot Mikrast sine vurderinger. De fleste kommuner kjenner seg bedre igjen i Mikrast sin vurdering av potensialet for mikrokraftverk i egen kommune. MIKRAST (Miljøvennlig vannkraftutbygging i Sør-Trøndelag) er et prosjekt som skal stimulere til bygging av flere miljøvennlige mikro/mini/småkraftverk i fylket. Initiativtakere er Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag som samarbeider med Sør-Trøndelag Bondelag, Kommunenes Sentralforbund(KS), Grunneierlaget og andre interesseorganisasjoner, Trønder Energi AS og Mikro- og Minikraft AS. Småkraft AS er involvert i planlegging av to småkraftverk ved Brøttem (Brunga, Rangåa). Prosjektet er i en søkefase og har en energiproduksjon på ca 10 GWh. Kommunen opplyser at det er et minikraftverk under prosjektering i Bostad området. Anslag: Dersom vi antar at energien fra småkraftverk (mikrast) innfris fullt ut, og at denne erstatter strøm produsert en miks av ulike energibærere (se kapittel 4.1.5), ville dette gi en: Global klimagassreduksjon ca 7500 tonn CO2 ekvivalenter. Lokal klimagassreduksjon ca 375 tonn CO2 ekvivalenter. AF Energi & Miljøteknikk Side 26

140 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Spillvarme En del av energien som industrien bruker, slippes ut igjen i form av varmt vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen kan variere fra noen grader høyere enn omgivelsene til flere hundre grader. Spillvarme med lav temperatur kan utnyttes ved hjelp av varmepumper eller i veksthus og akvakultur. Men spillvarme kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende bygninger. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er ofte problemer med å utnytte det. Dersom man skal transportere varme over lange avstander blir det ofte svært kostbart, og det beste er å utnytte spillvarmen innen en radius av ca 10 km fra spillvarmekilden. Trondheim Energi kraft opplyser at i alle kraftstasjonene deres, går retur kjølevann fra lager og transformatorer tilbake til elva. Det er fra transformatorene det er energi av betydning, og spesielt gamle større transformatorer som går på høy last. Temperatur på retur kjølevann vil ligge fra 15 og opp mot 50 C (avhengig av hvor mye kjølevann som brukes). Svean Kraftverk kjøres bestandig med minst 1 (av 3) aggregat. Hvis Løkaunet Kraftverk ikke kjøres, kjøres minst 2 aggregat i Svean. I flomperioder går alle 3 aggregatene. Hvert aggregat har en ytelse på ca 10 MW. Typisk drift er 1 aggregat. ca 6MW, 2 aggregat. 12 MW Solvarme Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette om lag ganger hele verdens årlige energiforbruk. Det er imidlertid en utfordring å konsentrere eller omgjøre solenergien til nyttbar form på en økonomisk lønnsom måte. Solinnstrålingen kan benyttes til oppvarming, dagslys eller den kan omgjøres til elektrisitet. Produksjon av elektrisitet med dampturbin fra termiske solenergianlegg krever fokusering av solstrålene. Dette er kun aktuelt i områder med stor andel direkte stråling, det vil si mellom 35 N og 35 S, så fremt de lokale forholdene ligger til rette. Oslo ligger på ca 59 ºN og Trondheim på ca 63 ºN. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca 700 kwh/m² i nord til vel 1100 kwh/m² i sør. Til sammenlikning er den årlige solinnstrålingen ved ekvator 2100 kwh/m². Variasjonene er dessuten store over året, en god skyfri junidag gir i Sør-Norge omlag 8,5 kwh/m², mens en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m². Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold grunnet liten solinnstråling midtvinters når behovet er størst. Solinnstrålingen er minimal i desember og januar. Om høsten og om våren er det imidlertid lange perioder med varmebehov kombinert med rimelig bra solinnstråling. Nyttbar solinnstråling til romoppvarming er faktisk større i Tromsø enn i Oslo fordi fyringssesongen er lenger i Tromsø. Likevel er det bruksområder med store behov for varme i sommerhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmtvann i hoteller etc, som er spesielt gunstige for solvarmeutnyttelse, og da er forholdene bedre i Sør-Norge enn lenger nord. Solvarme kan enten nyttiggjøres direkte (passiv) eller indirekte ved å varme opp et arbeidsmedium (aktiv). Begrepet passiv solvarme er knyttet til bruk av bygningskonstruksjoner for å utnytte innstrålt solenergi mot en bygning til oppvarming, lys eller kjøling. Motiveringen for å bygge passive solvarmeanlegg er ofte ikke energibesparelsen alene, men økte bomessige kvaliteter i form av glassrom/vinterstuer og økt bruk av dagslys. Solvarmen kan brukes direkte til romoppvarming ved at glass og andre transparente materialer slipper gjennom kortbølget solstråling. Denne energien absorberes i golv, vegger, tak og møbler som i neste omgang avgir langbølget varmestråling. Glass absorberer eller reflekterer den langbølgete varmestrålingen AF Energi & Miljøteknikk Side 27

141 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 slik at den ikke slipper ut igjen. En bygning med sydvendte vinduer fungerer dermed i prinsippet som en solfanger. For norske klimaforhold vil en god utforming og bruk av kommersielt tilgjenglige produkter kunne redusere oppvarmingsbehovet i et bolighus med prosent. Kostnadene for passiv solvarme er vanskelig å angi ettersom dette er sterkt avhengig av byggets utforming og bruk. Utnyttelse av passiv solvarme skjer oftest ved at tradisjonelle bygningsmaterialer brukes på en energibevisst måte. Dette trenger ikke å bety økte kostnader. Passiv solvarmeutnyttelse innebærer imidlertid betydelige bygningsmessige tilpasninger og vil derfor bare være aktuell i forbindelse med nybygg eller rehabilitering. Dette kan kommunen som planlegger ta hensyn til ved utforming av fremtidige boligfelt. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Strålingen absorberes i solfangeren og transporteres som varme til et forbrukssted. Solvarmeanlegget kan være frittliggende fellesanlegg som leverer varme via et rørsystem til ulike brukere som industri, badeanlegg eller bygninger. Anlegget kan også være en integrert del av en bygning, og har da ofte andre funksjoner i tillegg til å forsyne bygningen med varme. Solfangeren er i prinsippet bygget opp med en svart væske- eller luftkjølt plate (absorbator), med isolasjon på baksiden og langs kantene. Over absorbatoren benyttes vanligvis et gjennomskinnelig dekklag av glass eller plast som begrenser varmetapet. Nyttbar varme transporteres bort fra solfangeren ved hjelp av væske eller luft. Solinnstrålingen er væravhengig og varierer over døgnet. Et korttids varmelager kan jevne ut svingninger innenfor mindre enn en uke. Beregninger viser at en lagerkapasitet på liter/m² solfanger er nødvendig for varmtvannsanlegg. Anlegg for kombinert romoppvarming og forbruksvann trenger omlag halvparten så stort lager per m² solfanger. I en normal enebolig vil 5-10 prosent av den årlige solinnstrålingen mot vegger og tak være tilstrekkelig til å dekke boligens totale årlige varmebehov. Det meste av strålingen kommer imidlertid i sommerhalvåret. Effektive systemer som kan lagre varme fra sommer til vinter er en forutsetning for å kunne bygge hus som er selvforsynt med solenergi til oppvarming i Norge. Fjernvarmeanlegg åpner muligheter for å investere i store sesongvarmelagre, gjerne større enn m³. I gode, store varmelagersystemer kan 90 prosent av lagret sommervarme gjenvinnes i vinterhalvåret. Aktiv solvarme regnes som en relativt moden teknologi. Det forventes ingen store tekniske forbedringer når det gjelder bruk av solvarme til oppvarmingsformål. Det største potensialet for kostnadsreduksjoner er knyttet til produksjon og installasjon av solfangere, varmelagre og varmefordelingssystemer. Utnyttelse av solenergi er ved siden av enøk, trolig de mest miljøvennlige av de eksisterende energiteknologiene. Behovet for energi til drift er lite, og anleggene gir heller ikke skadelige utslipp. Solfangeren bygges ofte opp med aluminium. I Sverige er det regnet med at totalt energibehov for framstilling av 1 m² solfanger utgjør ca 150 kwh, hvilket betyr at solfangeren har tilbakebetalt sitt energiforbruk på under et halvt år. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi, men kostnadene er foreløpig såpass høye at det normalt ikke er lønnsomt å bruke det i vanlig energiforsyning. AF Energi & Miljøteknikk Side 28

142 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Figur 24 og 25 viser solstråling på en breddegrad som tilsvarer Klæbu kommune. Solstrålingen består av direkte solstråling og diffus solstråling. Diffus stråling er solstråling som er spredt eller reflektert i forskjellige atmosfæriske komponenter. Skyer er den faktoren som medvirker mest her. Direkte stråling er solstråling som går upåvirket gjennom atmosfæren ned til jordoverflaten JANUAR 89 FEBRUAR 169 MARS 228 APRIL 276 MAI JUNI JULI 222 AUGUST 147 SEPTEMBER 83 OKTOBER 39 NOVEMBER 5 DESEMBER Som vi kan se er solstrålingen størst i perioden mars til september, noe som samsvarer godt med fyringsperioden i kommunen. Om man kunne utnytte både diffus og direkte solstråling ville dette utgjøre ca 1300 kwh/m² pr år, med en effekt på ca 1,78 kw/m². Om man bare fikk utnyttet direkte solstråling utgjør denne ca 890 kwh/m² pr år, dvs ca 1,2 kw/m². I Klæbu kommune vil det ikke være utbredt bruk av aktive solvarmeanlegg de nærmeste årene, og solceller vil for det meste bare bli brukt i hytter o.l. Figur 24: Solstråling som effekt, W/m² (diffus og direkte. Trondheim) JANUAR 60 FEBRUAR 126 MARS 164 APRIL 205 MAI JUNI Figur 25: Solstråling som energi, kwh/m² (diffus og direkte. Trondheim) JULI 165 AUGUST 106 SEPTEMBER 62 OKTOBER 28 NOVEMBER 4 DESEMBER Varmepumper Varmepumper kan benyttes til punktoppvarming og sentralfyringssystemer i bygninger og boliger, og som grunnlast i varmesentraler for mindre nærvarmenett. Varmepumper utnytter energi fra omgivelsene til å avgi varme. Varmepumpen tilføres elektrisitet for å frakte energi fra varmekilden. Varmepumpens lønnsomhet er avhengig av varmekildens egenskaper. Varmekildens egenskaper avgjør hvor mye energi varmepumpen kan avgi pr. enhet tilført elektrisitet. Gode varmekilder har en stabil temperatur over fyringssesongen. Temperaturer i enkelte varmekilder som uteluft og ferskvann er lave ved dimensjonerende utetemperatur. Disse varmekildene vil derfor ikke kunne avgi mye varme når utetemperaturen er lav. Varmepumper har få miljømessige konsekvenser, men kan i dag være en forurensingskilde ved lekkasjer av syntetiske arbeidsmedier. Det finnes varmepumper som utnytter følgende energikilder: sjøvann, ferskvann, berggrunn, jordvarme, luft og grunnvann. Varmepumper har blitt et relativt vanlig enøktiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg. Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker begge deler, ofte med vannbasert distribusjonssystem. AF Energi & Miljøteknikk Side 29

143 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Økt bruk av varmepumper vil ofte redusere elektrisitetsforbruket til oppvarming, men lønnsomheten er avhengig av bl.a. investeringskostnad, energi- og effektbehov (til oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Det må undersøkes i hver enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type man bør installere. Bergvarme Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det bores dype brønner. Kostnadene for boring, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. En måte er å sirkulere vann/glykol i et lukket rørsystem gjennom borehullet og fram til varmepumpen. Brønner i fjell bores vanligvis ned til m og mulig varmeuttak vil variere med bl.a. bergart, oppsprekking, terreng etc. Variasjoner i effektuttak er mellom W/m. Ved varmepumpe basert på bergvarme må man ha et stort antall borehull for å forsyne de aktuelle bygg. Hvert hull vil bli ca 200 m dyp og koste ca 200 kr/m i fjell, med et tillegg på ca 600 kr/m om det er løsmasser. Da varmepumpen vanligvis dimensjoneres for å dekke ca 50 % av effektuttaket, er det denne effekten som avgjør hvor mange borehull man trenger. Et borehull vil avgi et effektuttak på ca 10 kw (50 W/m). Grunnvann Grunnvann er i mange spesifikke og generelle utredninger, dokumentert å være vårt kvalitativt beste og økonomisk gunstigste alternativ som kilde til drikkevann og prosessvann. Grunnvann utgjør også en viktig energiressurs. Sett i europisk sammenheng kan norske grunnvannsforekomster karakteriseres som relativt små og grunne, men grunnvannsforekomstene har regionalt og lokalt stor betydning over hele landet. De største og viktigste forekomstene ligger i åpne sand og grusavsetninger dannet under eller etter siste istid. Hoveddelen av disse løsmasseforekomstene ligger i dalbunner langs vassdrag og står i hydraulisk kontakt med elver eller innsjøer. Overbelastning av slike grunnvannsforekomster forekommer sjelden, men vannets kvalitet og oppholdstid kan endres ved større uttak. Temperaturmessig er grunnvann en god varmekilde for varmepumper. I Norge vil grunnvannstemperaturen ligge på 2-10 ºC avhengig av beliggenhet i landet og av magasinets dybde. I grunnvannsmagasiner dypere enn 10 m under marknivå er temperaturen praktisk talt konstant gjennom året. Det er forholdsvis små driftsproblemer ved slike løsninger. Aktuelle problemer kan være partikler/sandkorn i grunnvann ved direkte overføring. Det bores brønner ned til grunnvannet som pumpes direkte inn på varmepumpens fordamperside eller varmeveksles. AF Energi & Miljøteknikk Side 30

144 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Figur 26 viser grunnvannsressurser og registrerte brønnboringer i kommunen. Som vi kan se er det foretatt en god del boringer, men dessverre er det kun få av de som er registrert med vannmengder. Vi kan derfor ikke si noe om hvor stort potensialet er for energi fra grunnvann, annet enn at det er tilstede. Registrerte vannføringer viser verdier opp mot 5 l/s. Dette er i underkant til å utnytte som energikilde i større anlegg. Figur 26: grunnvannsressurser og registrerte brønnboringer. Uteluft Uteluft er tilgjengelig overalt og representerer en sikker og utømmelig varmekilde. Ved systemutformingen må man ta hensyn til at varmebehovet er størst når utetemperaturen er lavest, og at fordamperen må avrimes jevnlig ved fordampningstemperaturer under 0 C. Behovet for tilleggseffekt fra andre varmekilder er langt større enn andre typer varmepumper, og andre varmekilder må dimensjoneres for å kunne dekke hele varmebehovet i de kaldeste periodene. Det finnes ingen oversikt over installerte luft/luft varmepumper i Klæbu. Kloakk/avløpsvann Avløpsvann fra husholdning, industri og annen virksomhet representerer store energimengder. Normalt har avløpsvann meget gunstig temperatur, gjerne 10 C (sept-mai), noen grader lavere i snøsmelteperioder. Den forholdsvis høye middeltemperaturen er den største fordelen med avløpsvann som varmekilde. Under snøsmeltingen kan det imidlertid oppstå perioder med temperaturer ned mot ca. 4 C. Da det største varmebehovet normalt er på ettervinteren og vi samtidig har laveste temperaturer på avløpsvannet, kan vi ikke regne med større temperatursenking på kloakken enn 3 C (lokale forhold kan være mer gunstig og må måles). Kommunen har først og fremst ett stort renseanlegg, Ostangen, som ligger nord for Tanemsbrua. Anlegget tar i mot kloakk fra tettstedene Klæbu og Tanem. Kommunen opplyser at avløpsmengden hit er ca 14 l/s. Basert på dette og en anslått driftstid på et evt varmepumpeanlegg (3000 timer) har vi beregnet mulig effektuttak og energimengde. Beregninger viser at det vil være mulig å ta ut ca 200 kw (temperatursenkning på vannet ca 3 C) på kondensatorsiden. Dette gir en energimengde på ca kwh. Erfaring viser at renseanleggenes plassering i forhold til evt avtagere av varme, ofte hindrer effektiv utnyttelse av energimengden med unntak av bruk i bygningsmassen som huser renseanlegget. Dersom anlegget til tider får tilført mye overflatevann, vil dette påvirke temperaturforhold og redusere et evt varmeuttak. Beregningene har ikke tatt hensyn til dette, og evt målinger bør foretas. AF Energi & Miljøteknikk Side 31

145 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Stasjonært energibruk i kommunen Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. På de neste sidene kan man se hvordan energiforbruket i kommunen har variert i sammensetning og fordeling de siste årene. I lokal energiutredning finner man tilsvarende for Sør-Trøndelag fylke og Norge. Figurene viser totalt graddagskorrigert forbruk fordelt på ulike energikilder og brukergrupper. For mer informasjon viser vi til lokal energiutredning for Klæbu kommune Stasjonært energibruk i kommunen fordelt på energikilder Figur 27 viser at forbruket har økt jevnt i perioden , og da særlig forbruk av elektrisitet. Mot år 2006 falt forbruket av diesel/fyringsolje. Dette i takt med at elektrisitet ble billigere. Forbruk av ved er omsatt mengde, og inneholder følgelig ikke de som hugger ved selv eller selger ved uten kvittering. Forbruk av ved ute i kommunene er derfor høyere enn hva som kommer frem av offentlig statistikk. Mye av økningen i vedforbruk fra 2004 til 2005, skyldes at tallmaterialet i offentlige registre har blitt bedre og representerer derfor ikke er reell økning i vedforbruk. Trenden er heller motsatt i takt med økende installasjon av luft/luft varmepumper. I perioden har forbruket økt med ca 40 %, og forbruk av elektrisitet utgjør ca 69 % av alt forbruk i kommunen. Tabell 7: Energiforbruk i kommunen fordelt på energikilder Forbruk (GWh) Endring i perioden (GWh) Endring i perioden (%) Andel av forbruk (%) Elektrisitet 40,6 47,7 7, ,4 69,0 Gass 0,3 0,2-0,1-11 0,5 0,3 Ved, treavfall 5,6 14,8 9, ,2 21,3 Diesel, lett fyringsolje 3,5 2,5-1,0-20 6,4 3,6 Fjernvarme 0,0 3,9 3, ,0 5,7 SUM 50,0 69,2 19, % 100,0 % GWh ,3 % 4 % 6 % 21 % 69 % Figur 27: Energiforbruk fordelt på energikilder Figur 28: Prosentvis fordeling av energibærere, 2006 GWh Elektrisitet Gass -5 Ved, Diesel, Fjernvarme Sum treavfall fyringsolje Elektrisitet Gass Ved, treavfall Diesel, fyringsolje Fjernvarme Sum Figur 29: Forbruksendring AF Energi & Miljøteknikk Side 32

146 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Stasjonært energibruk i kommunen fordelt på brukergrupper Figur 30, 31 og 32 viser at forbruket til husholdning har økt med ca 17 GWh i perioden, og utgjorde i 2006 ca 70 % av alt forbruk i kommunen. Det er forbruk til husholdninger og tjenesteytende sektor som vokser mest. Forbruk til industri har gått ned i samme periode. Mye av økningen i forbruk til husholdning i år 2004 til 2005, skyldes offentlige registre på vedforbruk og representerer ikke en reell økning i forbruket (som forklart på forrige side). Tabell 8: Totalt energibruk i kommunen fordelt på brukergrupper Forbruk (GWh) Endring i perioden (GWh) Endring i perioden (%) Andel av forbruk (%) Husholdning 31,7 48,4 16, ,0 70,0 Tjenesteyting 14,4 20,1 5, ,1 29,0 Primærnæring 0,0 0,2 0, ,1 0,2 Fritid 0,2 0,4 0, ,3 0,5 Industri 3,7 0,2-3,6-93 5,5 0, GWh % % Figur 30: Energibruk fordelt på brukergrupper Figur 31: Prosentvis fordeling mellom brukergrupper, 2006 GWh Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritid Industri Figur 32: Endring i perioden Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritid Industri AF Energi & Miljøteknikk Side 33

147 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Stasjonært energibruk pr energikilde (gjennomsnitt , kwh/innbygger) kwh/innbygger Hemne Orkdal Sør-Trøndelag Røros Frøya Oppdal Tydal Snillfjord Bjugn Trondheim Holtålen Rennebu Ørland Selbu Rissa Hitra Midtre Gauldal Hemne u/holla Agdenes Meldal Figur 33: Totalt temperaturkorrigert energiforbruk Roan Malvik Osen Åfjord Skaun Melhus Klæbu kwh/innbygger kwh/innbygger Bjugn Malvik Klæbu Skaun 0 Bjugn Skaun Malvik Klæbu Figur 34: Forbruk av elektrisitet Figur 35: Forbruk av gass kwh/innbygger kwh/innbygger Skaun Bjugn Malvik Klæbu Figur 36: Forbruk av ved/treavfall 0 Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 37: Forbruk av fyringsolje/diesel Totalt har Klæbu kommune et forbruk tilsvarende ca kwh pr innbygger pr år. Dette er lavt sammenlignet med de øvrige kommunene i Sør-Trøndelag fylke. AF Energi & Miljøteknikk Side 34

148 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Stasjonært energibruk pr brukergruppe (gjennomsnitt , kwh/innbygger) kwh/innbygger Holtålen Røros Snillfjord Selbu Bjugn Oppdal Tydal Midtre Gauldal Rissa Orkdal Ørland Malvik Rennebu Sør-Trøndelag Meldal Frøya Trondheim Hemne Hitra Klæbu Osen Roan Melhus Skaun Åfjord Agdenes Figur 38: Forbruk til husholdning kwh/innbygger kwh/innbygger Bjugn Klæbu Malvik Skaun 0 Bjugn Skaun Malvik Klæbu Figur 39: Forbruk til tjenesteytende sektor Figur 40: Forbruk til primærnæring kwh/innbygger 500 kwh/innbygger Bjugn Skaun Malvik Klæbu Figur 41: Forbruk til fritidsboliger 0 Skaun Bjugn Malvik Klæbu Figur 42: Forbruk til industri/bergverk Forbruk innen de fleste brukergrupper i Klæbu, ligger ganske lavt sammenlignet med en del andre kommuner i Sør-Trøndelag fylke. AF Energi & Miljøteknikk Side 35

149 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Sammenstilling av stasjonært energibruk mot andre kommuner, prosentvis fordeling Vi ser fra figur 43 at Klæbu dekker over 85 % av sitt energiforbruk med elektrisitet. Dette mer enn de fleste andre kommuner i Sør-Trøndelag. Forbruk av Ved og fyringsolje, på henholdsvis 10 % og 5 %, ligger lavere enn de fleste andre kommuner. % av totalt forbruk i den enkelte kommune År % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Bjugn Ørland Hemne Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Holtålen Midtre Gauldal Klæbu Malvik Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Trondheim Elektrisitet Gass Ved, treavfall fyringsolje Agdenes Skaun Melhus Meldal Selbu Orkdal Sør-Trøndelag Fylke Figur 43: Forbruk av energikilder, prosentvis fordeling 100 % % av totalt forbruk i den enkelte kommune År % 60 % 40 % 20 % 0 % Bjugn Ørland Hemne Snillfjord Frøya Hitra Osen Roan Åfjord Holtålen Midtre Gauldal Klæbu Malvik Oppdal Rennebu Rissa Røros Tydal Trondheim Agdenes Skaun Melhus Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritid Industri Fjernvarme Meldal Selbu Orkdal Sør-Trøndelag Fylke Figur 44: Forbruk til brukergrupper, prosentvis fordeling AF Energi & Miljøteknikk Side 36

150 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Fremtidig stasjonært energibruk i kommunen Figur 45 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. GWh prosentil 50 prosentil 5 prosentil Historisk forbruk Figur 45: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 69 GWh i 2006 og opp til ca. 88,5 GWh i Dette er en økning på ca. 27 % eller ca 1,8 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene husholdning og tjenesteytende næring. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større industri utbygginger. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. For mer detaljer om prognosen viser vi til Lokal energiutredning for Klæbu kommune. Av kjente planer som vil påvirke energibruken framover nevnes følgende: Kommunens egen prognose viser en økning i folketallet på ca. 8 % fra 2006 til 2009 (dvs ca. 2,5 % pr. år). På Hallset/Trøbakken er det bygd ca. 65 leiligheter i Her vil det sannsynligvis bli videre utbygging i årene som kommer. I tillegg bygges det på boligfeltene Sagmyra (kommunalt) og Flatheim på Tanem (privat). I Holthe-gården i sentrum planlegges det et næringsareal på m² samt ca. 50 leiligheter. Et energispareprosjekt har ført til 3 % reduksjon i forbruket i kommunal bygningsmasse i Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 19 GWh, til ca 90 GWh i år AF Energi & Miljøteknikk Side 37

151 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Endringen i forbruk frem mot år 2020 vil fordele seg slik som vist i figur 46. Forbruk av fjernvarme er tatt med i brukergruppene husholdning og tjenesteytende sektor. Figur 47 og 48 viser sammensetningen av forbruket i 2006 og 2020, og som vi ser forventes det ikke noen stor endring i fordelingen mellom brukergruppene GWh Husholdning Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri Sum Figur 46: Stasjonært energibruk, forventet endring % 29 % 71 % 70 % Figur 47: Fordeling av stasjonært forbruk, prosent (2006) Figur 48: Fordeling av stasjonært forbruk, prosent (2020) Husholdning Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri AF Energi & Miljøteknikk Side 38

152 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2020 Figur 49 viser produksjon og forbruk av energi i kommunen i 2006, og hva som forventes i I dag brukes det mindre energi i kommunen enn det som produseres, og kommunen har på den måten en positiv energibalanse. Dersom ingenting endres vil dette være tilfelle også i Allikevel finnes det flere muligheter for å ta i bruk andre ressurser, som på sikt kan erstatte bruk av elektrisitet. Det er f.eks betydelige muligheter for energi fra skog og småkraftverk. Realisering av enøkpotensialet anses som en selvfølge. For mer detaljer om de enkelte ressurser viser vi til kapittel 3.3. Den grønne stolpen i øverste figur er summen av de grønne stolpene i nederste figur. På den måten kan man se hvor de største potensialene er, og hvor mye de utgjør i praksis. Potensielle nye energiressurser ink enøkpotensiale Produksjon 2020 Energi Produksjon 2006 Forbruk 2020 Forbruk 2006 GWh Mulige ressurser Enøkpotensiale (anslått) Biogass Varmepumpe (avløp) Spillvarme Småkraftverk (40 %) Rivningsavfall potensial energiuttak skog Halm Restavfall (mer) GWh Figur 49: Energiforbruk, produksjon og mulige ressurser i Klæbu kommune AF Energi & Miljøteknikk Side 39

153 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Energibruk til transport i kommunen Mobilt energibruk innbefatter bruk av energi til mobile formål som veitrafikk, fly og skip. I Sør-Trøndelag fylke (ST-fylke) og Klæbu kommune er det veitrafikk som står for størst andel av mobilt energiforbruket. Tabell 9: Mobilt energibruk i Klæbu kommune (2006) GWh Veitrafikk Annen mobil forbrenning Sum 1991 Alle 18,8 2,6 21, Alle 17,8 3,6 21, Alle 24,5 2, Alle 21,9 4,3 26, Alle 22 3,9 25,9 Alle 22,5 4,8 27,3 Gass Bensin, parafin 11,1 0,3 11,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 11,4 4,5 15,9 Tungolje, spillolje 0 GWh Figur 50: Forbruk til mobile kilder, ST-fylke GWh Figur 51: Forbruk til mobile kilder, Klæbu kommune Veitrafikk Fly Skip Annen mobil forbrenning Sum Diesel-, gassog lett fyringsolje, spes.destillat 57 % Tungolje, spillolje 0 % Gass 0 % Bensin, parafin 43 % Diesel-, gassog lett fyringsolje, spes.destillat 58 % Tungolje, spillolje 0 % Gass 0 % Bensin, parafin 42 % Figur 52: Forbruksfordeling til mobile kilder, ST (2005) Figur 53: Forbruksfordeling til mobile kilder, Klæbu (2006) Figur 50 viser at fylkets forbruk til mobile kilder reduseres i perioden Figur 51 viser at forbruk til mobile kilder i Klæbu øker i samme periode. AF Energi & Miljøteknikk Side 40

154 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Figur 54 viser at bensinforbruket til veitrafikk har minket i perioden Alternativ drivstoff har hatt en svak økning i samme periode. Som vi ser har forbruket av bensin/parafin innen veitrafikk vært avtagende, mens forbruk av diesel har økt. I dag brukes det mer diesel enn bensin. Sistnevnte forbruk dominerer helt klart innen forbruk til Annen mobil forbrenning GWh GWh Figur 54: Energikilder (veitrafikk), Klæbu 2006 Figur 55: Energikilder (annen mobil forbrenning), Klæbu 2006 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Annen mobil forbrenning er i følge SSB definert slik: Jernbane o Nasjonalt forbruk av diesel til lokomotiver hentes fra NSB Miljøregnskap. Kommunefordelingen er gitt av antall vognkilometer på hver bane med dieseldrift, oppdelt på kommuner etter kommunens andel av banelengden. Kvaliteten på fordelingen vurderes til å være tilstrekkelig god for formålet. Motorredskap o Aktiviteten omfatter forbruk fra bruk av motorredskaper i bl.a. skogbruk, jordbruk, forsvar og bygg- og anlegg. Kommunefordelingen gis for det meste av antall traktorer og andre redskaper i den enkelte kommune. Forbruk fra redskaper innen skogbruk fordeles etter hogstvolum. Forbruk fra redskaper innen industri og bergverk fordeles etter dieselforbruk ifølge industristatistikken, mens forbruk i husholdningene fordeles med antall husholdninger. Tallene antas å gi et tilfredsstillende bilde av trenden. Snøscootere o Nasjonalt forbruk beregnes ut fra antall kjøretøyer, antatt gjennomsnittlig kjørelengde og gjennomsnittlig drivstofforbruk. Forbruket kommunefordeles etter antall snøscootere i kommunene. Kvaliteten på fordelingen vurderes å være tilstrekkelig god. Småbåter o Kommunefordelingen til fritidsbåter er først fordelt på fylke etter antall registrerte båter under 25 bruttotonn unntatt fiskebåter. Forbruk til fiske er først fordelt på fylke etter petroleums-statistikken, og kommunefordelingen innen hvert fylke er den samme som for marine brensler og bygger på levert fangstmengde. Kvaliteten på fordelingen vurderes til å være tilstrekkelig god. AF Energi & Miljøteknikk Side 41

155 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune KLIMA OG MILJØ 4.1 Globalt og Nasjonalt perspektiv Den globale middeltemperatur stiger, og trenden viser en økning på ca 0,3-0,6 ºC de siste 100 år. På grunn av de store naturlige klimavariasjonene er det vanskelig å kunne si hva som skyldes menneskelig påvirkning, men FN sitt klimapanel (IPCC) konkluderer med at vi nå har nye og sterkere vitenskapelige bevis for at den viktigste årsaken til økt global oppvarming skyldes menneskelig aktivitet. Panelet spår videre vekst i CO2 utslipp fremover, og at dette vil gi økt konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren. Det er beregnet at dette vil gi en økning i den globale middeltemperaturen på mellom 1,4 5,8 C innen år 2100, og en økning i havnivået på mellom 0,1 0,9 m. Figur 56: Global middeltemperatur De senere årene har temperaturen i Norge vært høyere enn normalen. I 2003 var middeltemperaturen 1,3 C og i ,4 C over normalen. Middeltemperaturen for 2005 var 1,5 C over normalen. I 2006 var den 1,8 C over normalen. Dette er en tangering av de tidligere rekordårene 1934 og Årene 2007 og 2008 var litt mer moderate med henholdsvis 1,3 C og 1,4 C over normalen. I Arktis var avvikene enda større. Årstemperaturen for Svalbard lufthavn var 2,3 C over normalen i 2003 og 2004, mens verdien for 2005 lå 3,6 C over normalen. Årstemperaturen i 2006 var hele 5 C over normalen. Dette er den høyeste registrerte verdien på Svalbard var ikke langt etter med 4,2 C over normalen. Figur 57: Middeltemperaturen i Norge Klimaproblemene er et av de problemene som henger tettest sammen med samfunnsutviklingen, både i industriland og utviklingsland. Menneskenes påvirkning av miljøet er avhengig av flere faktorer som folketall, energiforbruk, varehandel, produksjon, transport m.m. Folketallet i verden har blitt mer en doblet siden 1950, og øker nå med mer enn 90 millioner pr år. Fremskrivninger av folkeveksten tilsier at vi vil bli ca 10 milliarder før år 2050 (ca 6 milliarder i dag). Det er ventet at ca 95 % av veksten skjer i utviklingsland. AF Energi & Miljøteknikk Side 42

156 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 En langsiktig utvikling som legger opp til vårt forbruksmønster i hele verden er langt fra bærekraftig. Endringer i produksjons- og forbruksmønster er helt nødvendig særlig i industriland. Til tross for en lav vekst i folketall i industriland ser vi en sterk økning i forbruk. Det har skjedd grunnleggende endringer i sammensetningen av forbruket i de industrialiserte landene, bl.a. fordi inntektsnivå og totalforbruk har økt. For eksempel vokser omfanget av tjenester (som transport) raskere enn totalforbruket. I et globalt perspektiv er den raske oppvarmingen av atmosfæren en av de største trusler i vårt århundre. Klimakonvensjonen er et uttrykk for at industrilandene må gå sammen for å redusere utslippene av klimagasser. Det man forplikter seg til i Kyotoprotokollen er et første steg i riktig retning. Mange av de konkrete tiltakene vil måtte gjennomføres i lokalsamfunnet, og kommunene spiller en viktig rolle som pådriver og koordinator i klima- og Figur 58: Utslipp av klimagasser energipolitikken. Rio-konferansen om bærekraftig utvikling gir et viktig moment for kommunenes engasjement: tenk globalt handle lokalt Klimagasser og kilder til utslipp Drivhusgassene slipper gjennom det meste av energien fra sola (kortbølget stråling), samtidig som de bremser tilbakestrålingen fra jorda (infrarød langbølget varmestråling). Sammenhengen er komplisert, og ikke nødvendigvis entydig, men det er stort sett akseptert at drivhusgasser fører til økt temperatur i den nedre delen av atmosfæren. De viktigste klimagassene er CO 2 (karbondioksid), CH 4 (metan), N 2 O (lystgass) og KFK (klorfluor og fluorholdige gasser). Karbondioksid oppstår først og fremst ved forbrenning av organisk materiale. De viktigste kildene til CO 2 utslipp i Norge er utslipp fra transport, industri- og petroleumsvirksomhet. Andre store kilder er avfallsfyllinger, landbruk og oppvarming av bosted. Metan oppstår gjennom naturlige prosesser i naturen. De viktigste kildene til utslipp av Metan i Norge er fra avfallsfyllinger (deponigass) og husdyrhold. Figur 59: Utslipp av klimagasser, etter kilde AF Energi & Miljøteknikk Side 43

157 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Lystgass blir i hovedsak produsert i forbindelse med jordbruks- og industriaktiviteter, og da først og fremst fra bruk av kunst og naturgjødsel. KFK er en gruppe svært alvorlige klimagasser, med alvorlige konsekvenser og høy oppvarmingsfaktor. Noen av disse har tidligere blitt brukt som medium i kjøle- og fryseanlegg (også brannslukkingsanlegg), men har etter hvert blitt ulovlig å omsette og bruke. Andre har blitt brukt i isolasjonsmateriale for høyspenningsanlegg og i ekspanderende byggeskum/isolasjonsmateriale. Ikke alle gassene har gode alternativ for bruk i eksisterende utstyr, og noen av gassene er derfor i bruk i eldre anlegg. Det er etablert innsamlingsordninger som skal fange opp disse ved utskiftning og demontering (jfr innsamling av kjøleskap/frysebok). Å redusere lokale klimagassutslipp betyr å særlig redusere forbrenning av fossile brensel og utslipp av metan og lystgass fra avfallsdeponi og jordbruk. En del av tiltakene vil også ha positive effekter på det lokale miljøet. Tiltak som reduserer oljefyring og bensinforbruk vil i tillegg kunne gi bedre luftkvalitet, mindre støy og høyere livskvalitet i byer og tettsteder. F.eks vil et enøktiltak kunne redusere forbruk av fossil brensel, som igjen vil føre til mindre utslipp av NO x, SO 2 og støv. Disse er i utgangspunktet ikke definert som klimagasser, men vil kunne ha stor påvirking på lokal luftkvalitet. Virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser kan deles inn i følgende grupper: Samfunnsvitenskapelige/økonomiske virkemiddel. F.eks internasjonale klimaforhandlinger, avgifter, kvoter, felles gjennomføring m.m. Teknologi som direkte reduserer eller fjerner utslipp innen olje/energisektor, industri, transport, avfallsdeponi m.m. Bruk av andre energikilder og energibærere som reduserer eller fjerner utslipp, nye fornybare energikilder eller mer effektiv energiteknologi. Oppførsel og holdninger knyttet til energibruk, transportvaner, generell miljø- og energipolitikk, effektivisering av energiforsyning, energieffektive bygninger m.m. Arealplaner som setter premisser for etablering av bosted og næring. Det er viktig at disse utformes med tanke på bærekraftig utvikling. De mest effektive virkemidlene for klimapolitikken er sannsynligvis internasjonale og nasjonale forhandlinger, avgifter, kvoter, felles gjennomføring etc. Virkemidler på nasjonalt nivå er viktige forutsetninger for det lokale arbeidet, samtidig som de bør gi rom for lokalt tilpassede virkemiddel og tiltak. Denne planen er en lokal energi- og miljøplan for Klæbu kommune, og det er derfor naturlig å fokusere på lokale virkemidler. Kommunen ønsker allikevel at de lokale målene skal følge opp og reflektere nasjonale mål der dette er naturlig. AF Energi & Miljøteknikk Side 44

158 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Luftkvalitet og lokalmiljø Flere gasser og partikler har stor påvirkning på den lokale luftkvalitet, selv om disse ikke har direkte innvirkning på det globale miljøet. Den store påvirkningen av lokal miljøet gjør at de allikevel er relevante i denne planen. De viktigste gassene er: NOx Økt utslipp av NOx er en viktig faktor til økt forekomst av bakkenær ozon. Ozon ved bakken er farlig for både miljø og menneske, dersom konsentrasjonene blir for store. Dette kan føre til helseproblem, redusert jord og skogbruksproduksjon og materialskader. Bakkenært ozon anses som et miljøproblem i Norge. N 2 O (lystgass) er i tillegg en alvorlig helserisiko som kan gi nedsatt lungefunksjon og økt forekomst av luftveissykdommer. VOC Petroleumssektoren er den viktigste europeiske kilden til utslipp av flyktige organiske forbindelser. De norske utslippene av VOC er blant de høyeste i Europa (målt per innbygger), og de har i perioden økt med 35 %. Et eksempel på VOC utslipp er bensindampen over bensinlokket når man fyller bensin. De største utslippene for VOC i Norge er petroleumsvirksomhet og veitrafikk. I tillegg vil bruk av andre olje- eller løsemiddelbaserte produkter som maling og lakk være med å øke utslippene. Partikler: Svevestøv er bitte små partikler som kan pustes inn i luftveiene. Svevestøv kan f.eks være blomsterpollen, kjemiske forbindelser knyttet til vanndråper, forbrenningspartikler eller støv fra jord. De største partiklene blir avsatt i de øvre luftveier, mens mindre partikler kan følge med lufta vi puster helt ned i lungene. Eksponering av svevestøv virker å gi økt forekomst av luftveissykdommer, og forsterkede allergireaksjoner. Hovedkilden til svevestøv i byer i Norge er veitrafikk og vedfyring. Veitrafikken genererer mineralpartikler fra asfaltslitasje og er dominerende for grovt svevestøv, mens dominerende kilde for fint svevestøv er forbrenningspartikler fra vedfyring. SO 2 Svoveldioksid blir dannet ved forbrenning av stoff som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull. I Norge vil de største konsentrasjonene av SO 2 finnes i områder med prosessindustri. Bidrag fra veitrafikk er lite i denne sammenheng. CO Utslipp av karbonmonoksid til luft skyldes hovedsakelig ufullstendig forbrenning av organisk materiale. De fleste forbrenningsprosesser vil derfor være med på å øke CO nivået i uteluft. I byer og tettsteder er biltrafikk den største kilden, selv om vedfyring også kan stå for en god del. Høg konsentrasjon av CO kan føre til hodepine og kvalme, og vil gjennom omdanning til CO 2 bidra til danning av ozon. AF Energi & Miljøteknikk Side 45

159 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Forbruk og avfall Økonomisk vekst har ført til økt produksjon og forbruk, og er den viktigste drivkraften bak økte avfallsmengder. I perioden 1974 til 2005 økte mengden husholdningsavfall pr person i Norge fra 174 kg til 407 kg hvert år. De siste årene har også økningen i resirkulering og gjenvinning av materiale vært stor. Avfall og avfallshåndtering er en potensiell kilde til flere miljøproblem, og kan føre til utslipp av klimagasser, tungmetaller og andre miljøgifter. Næringsvirksomhet har i stor grad fått nasjonale retningslinjer og pålegg om avfallshåndtering, mens private husholdninger er mindre regulert. Potensialet for økt bevissthet om forbruk og avfall er stort, både for næring og private husholdninger, og bør derfor prioriteres Nasjonalt og internasjonalt arbeid Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse mange av dagens miljøproblem. Norge prioriterer miljøsamarbeid om: Biologisk mangfold Helse- og miljøfarlige kjemikalier Klima Havspørsmål Norge arbeider for at det internasjonale samarbeidet blir videreutviklet med sikte på å få frem ambisiøse og forpliktende avtaler. Prinsippene om å være føre var og ikke overskride naturens tålegrenser bør ligge til grunn for avtalene. EU er vår viktigste samarbeidspartner i Europa. Det europeiske miljøsamarbeidet foregår innen rammene av EØS-avtalen og FN sin økonomiske kommisjon for Europa (ECE). Her står samarbeid med land i Sentral- og Øst Europa sterkt. For å begrense utslippene av klimagasser må man ta i bruk virkemiddel som ofte er mer omfattende enn hva som er vanlig for andre typer forurensning. Dette skyldes ofte den nære sammenhengen mellom CO 2 utslipp og den økonomiske utviklingen, og at det ofte er for dyrt å rense CO 2 utslippene. Virkemidlene blir derfor ofte i stor grad et kompromiss mellom miljøinteresser og andre interesser. AF Energi & Miljøteknikk Side 46

160 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Valg av koeffisienter ved beregning av CO 2 -utslipp For å beregne CO 2 -utslippet som følge av energiforsyning til en bygningsmasse, er det viktig å danne et helhetlig bilde av hva som skal til av alle former for energi for at hvert bygg skal få tilfredsstilt sitt energibehov. Det er med andre ord viktig å tenke på at elektrisiteten har vært gjennom en lang prosess før den kan benyttes til belysning, oppvarming, matlaging m.m. Det er derfor utarbeidet faktorer som skal inkludere CO 2 -utslippet som følge av all primærenergien som er brukt for at elektrisiteten kan anvendes direkte i bygget. Dette inkluderer utslipp som følge av blant annet utvinning, prosessering, lagring, transport og distribusjon. Med begrepet primærenergi menes energi som på ingen måte er omgjort eller overført gjennom en prosess. Hvilken type energibærer som benyttes, både med tanke på el- og varmeforsyning til en bygning, vil også ha stor innvirkning på hvor stort CO 2 -utslippet vil være. For å ta hensyn til dette er det i en Europeisk standard (EN 15603:2008) nedfelt veiledende verdier for CO 2 produksjonskoeffisienter i tabell 10. Den nyeste Norske standarden NS 3031:2007 henviser til disse verdiene når totale CO 2 -utslipp knyttet til energiforsyning til bygninger skal beregnes. Tabellen viser at bruk av elektrisitet fra kullkraft eller UCPTE miks gir større utslipp enn fyringsolje, men man skal være oppmerksom på at dette gjelder globale utslipp av CO 2. Bruk av fyringsolje vil, i tillegg til utslipp av klimagasser, også føre til utslipp av bl.a. NO X, SO 2 og partikler. Dette er det ikke tatt hensyn til i tabellen. Som kjent har stortingets energi- og miljøkomité gått inn for en utfasing av oljefyringsanlegg i Norge. Tabell 10: CO2-produksjonskoeffisienter Energibærer faktor [kg/mwh] Fyringsolje 330 Gass 277 Steinkull 394 Brunkull 433 Koks 467 Pellets 4 Tømmer 14 Bøk 13 Gran 20 Elektrisitet fra vannkraft 7 Elektrisitet fra kjernekraft 16 Elektrisitet fra kullkraft 1340 Elektrisitet fra miks UCPTE 617 Det er på bakgrunn av dette lett å vite hvilken faktor som skal benyttes så lenge man vet hva slags energibærer som forsyner bygningen med varme. For å kartlegge CO 2 -utslippet på bakgrunn av byggets el-forbruk er dette spørsmålet imidlertid langt mer sammensatt. Det vil være umulig å vite hvilket elproduserende anlegg hver kwh i strømnettet kommer fra. Det man med sikkerhet kan si, er at Norge kontinuerlig eksporterer og importerer elektrisk kraft med sine naboland gjennom store overføringskabler. Norge er med andre ord en del av et Nordisk kraftmarked, der prisene på primærenergien i forhold til elprisene er en bestemmende faktor for hvilke anlegg som vil være i drift. Når en videre vet at vannkraft utgjør de laveste marginalkostnadene, mens kullkraft gir de desidert høyeste, er det åpenbart at kullkraftverkene først vil stanses når etterspørselen etter elektrisk kraft synker. Det er også kjent at norsk vannkraft har stor fleksibilitet, både med hensyn på lagring og kortsiktig effektregulering. AF Energi & Miljøteknikk Side 47

161 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Dette gjør at man i Norge selger elektrisk kraft på dagtid når etterspørselen i hele Europa er stor og prisene deretter høye, mens det på nattetid kjøpes elektrisk kraft når etterspørselen er liten og prisene lave. I tillegg til elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft og kullkraft består det Nordiske kraftmarkedet av elektrisitet generert fra vind, kraftvarme (industri og fjernvarme), kjernekraft og reservekraft (gassturbin m.m.). Videre vet vi at det stadig legges nye overføringskabler blant annet til Tyskland og Nederland, som vil føre til enda større utveksling av kraft rettet mot det Europeiske markedet. Imidlertid kan man til en viss grad hevde at mye av den elektrisiteten vi benytter i Norge, stammer fra vannkraft. SSB og SFT sin beregning av klimagassutslipp har ikke tatt hensyn til EN 15603:2008, og følgelig vil en beregning av reduksjon i klimagassutslipp basert på denne standarden være misvisende i og med at klimagassreduksjonen blir større enn klimagassutslippet. Etter samtaler med SFT har vi kommet frem til at en mer riktig faktor for beregning av klimagassreduksjon fra strømsparende tiltak i den enkelte kommune, baseres på en nordisk miks av strøm som består av 95 % vannkraft og 5 % kullkraft. Vi må dermed ha et globalt og et lokalt perspektiv på reduksjon av klimagasser. Globalt perspektiv: en kwh mindre forbruk av strøm, gir en reduksjon i klimagassutslipp på ca 617 g/kwh. Lokalt perspektiv: en kwh mindre forbruk av strøm, gir en reduksjon i klimagassutslipp på ca 31 g/kwh. AF Energi & Miljøteknikk Side 48

162 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Nasjonal klimaforpliktelse Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser for å redusere utslippene av CO 2, NO x, nm VOC (no methane VOC) og SO 2. Global klimaforurensning er internasjonalt regulert under FNs Klimakonvensjon. Norge har opprettet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge fra 2005 til 2007 som oppfølging av Kyoto-protokollen. Industrilandene har gjennom Kyotoprotokollen forpliktet seg til å redusere samlet klimagassutslipp. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen medfører at utslippene i gjennomsnitt for årene ikke må øke med mer enn 1 % i forhold til utslippsnivået i Fremskrivning av utviklingen (uten tiltak) tilsier en økning på hele 22 % innen 2010, og målet om 1 % krever derfor tiltak og vesentlige endringer av utviklingen fremover. Figur 60: Fremskriv av klimagassutslipp Ikke alle gasser har samme drivhuseffekt, og det er derfor innført et internasjonalt system slik at man kan sammenligne de ulike gassers effekt på klimaet. Her blir CO 2 brukt som basis for sammenligningen, og globale oppvarmingsfaktor (GWP) er satt til 1. Ut fra denne nøkkelen blir utslipp av de andre gassene målt i CO 2 ekvivalenter. Helt vesentlig i dette blir produktet mellom oppvarmingsfaktor og mengde, og planarbeidet må derfor kanskje ta hensyn til gasser med vesentlig lavere utslippsmengde enn CO 2. Dette er vist i tabell 11. Figur 61 viser historisk utvikling og framskriving av klimagassutslipp i Norge. Utslipp som gir regionale miljøkonsekvenser er regulert i ulike protokoller under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen fra 1979). Norge er et av de land som har vært mest berørt av svovelutslipp fra andre land. Sammen med USA, Canada og andre europeiske land, undertegnet Norge i 1999 Gøteborgprotokollen som søker å løse miljøproblemene forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon. Tabell 11: Global oppvarmingsfaktor for ulike klimagasser Klimagass GWP CO 2 1 CH 4 21 N 2 O 270 HFK-134a 1300 HFK HFK-143a 3800 SF Figur 61: Klimagassutslipp i Norge Gøteborgprotokollen trådte i kraft 17. mai 2005, og er foreløpig siste protokoll under LRTAP-konvensjonen, og den omhandler Svoveldioksid (SO2), Nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser med unntak av Metan (NMVOC). AF Energi & Miljøteknikk Side 49

163 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Tiltakene i Gøteborgprotokollen ble bestemt ut fra prinsippet om at en gitt miljøforbedring skal nås til lavest mulig kostnad. Det er miljøbelastningenes omfang, den geografiske fordelingen i Europa og Nord-Amerika og hvordan utslippene transporteres fra land til land, som bestemmer hvilke land som må redusere utslippene. Utslippsreduksjonene blir bestemt ut fra hvor store miljøforbedringer man ønsker å oppnå, og de skal skje til lavest mulig kostnad for Europa sett under ett. Det er viktig å understreke at nytteverdien av å redusere forurensende utslipp er minst dobbelt så stor som kostnadene. Gevinsten er: færre helseskader mindre skader på materialer og bygninger færre skader på fisk og naturlig vegetasjon reduserte avlingstap Å redusere forurensende utslipp er god samfunnsøkonomi. Tiltakene blir bestemt ut fra prinsippet om størst miljøforbedring til lavest samlet kostnad for Europa. Gjennomføringen av Gøteborgprotokollen vil koste Europa anslagsvis milliarder kroner i året. Norges andel av regningen er anslått til et sted mellom 350 og 550 millioner kroner årlig, dvs ca kr pr innbygger. Gevinstene i Norge er anslått til å være mellom millioner, dvs ca kr pr innbygger. Norges forpliktelser etter Gøteborgprotokollen tilsier at vi innen 2010, sammenlignet med utslipp i 1990: må redusere utslippene av NOx med 29 %, dvs ned til ca tonn. må redusere utslippene av SO 2 med 58 %, dvs ned til ca tonn. må redusere utslippene av nmvoc med 35 %, dvs ned til ca tonn. kan øke utslippene av NH3 med ca 13 %, dvs opp til ca tonn. Utslippene av NMVOC ble redusert med drøyt 11 prosent fra 2005 til 2006 og lå siste året på tonn. Med denne kraftige reduksjonen i 2006 er Norge nå nesten nede ved utslippskravet i Gøteborg-protokollen. NMVOC-utslippene nådde toppen i 2001, da var utslippene oppe i tonn, og reduksjonen i løpet av 5 år er dermed på nesten 50 prosent. Det er først og fremst reduserte utslipp fra lasting og lagring av råolje på sokkelen som har ført til nedgangen i de totale utslippene siden Dette var også hovedårsaken til nedgangen i Utslipp av NMVOC fra veitrafikk er også kraftig redusert de siste årene og slik var det også i Dette skyldes avgasskravene som er innført, særlig kravet om katalysator i 1989 og senere skjerping av kravene. I tillegg har antall bensinbiler begynt å gå gradvis nedover igjen. Antall dieselbiler øker kraftig, men de har mye lavere NMVOC-utslipp enn selv moderne katalysatorbiler. I følge nye tall fra SSB var utslippene av NOx i 2006 redusert til ca tonn, dvs at det mangler ca tonn (20 %) før man når forpliktelsen i Gøteborg protokollen. Når det gjelder NMVOC mangler det bare 1000 tonn (ca 1 %) før forpliktelsen er nådd. Olje- og energidepartementets jobber bl.a. for å: få til en overgang fra elektrisitet til bruk av vannbåren varme, og at det produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. få folk til å spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. AF Energi & Miljøteknikk Side 50

164 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Gjennom klimaforliket av 17 januar 2008 er forpliktelsene i stortingsmelding 34 (Norges forpliktelser i Kyotoavtalen) ytterligere skjerpet. Noen av hovedpunktene er: Norge skal være karbonnøytralt innen Norge skal frem til 2020 kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Norge skal skjerpe sin Kyotoforpliktelse med 10 prosentpoeng til 9 % under 1990 nivå. 2/3 av kuttene skal tas nasjonalt. Bidrag til forskning på fornybar energi skal økes gradvis til å bli likestilt med bidrag til petroleumsforskningen i Den offentlige bilparken skal være klimanøytral innen Det skal satses på kollektivtransport, bevilgningene til investeringer i jernbane økes mens avgiftene på diesel og bensin økes. Det blir krav om energifleksible systemer i offentlige bygg. Det forberedes også et forbud mot oljefyring i offentlige bygg og næringsbygg over 500 m² ved erstatning av gamle oljekjeler eller hovedombygging som berører varmeanlegg. Nasjonale utslippsmål Norge har satt seg følgende nasjonale mål for kutt i utslipp av klimagasser: Perioden : Det gjennomsnittlige utslippet av klimagasser for perioden skal være 10 % lavere enn utslippet i 1990 År 2020: Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være 30 % lavere enn i /3 av utslippsreduksjonen skal skje gjennom nasjonale tiltak, resten tas i form av kvotekjøp År 2030: Norge skal være klimanøytralt i år Dette oppnås gjennom ytterligere reduksjoner i nasjonale utslipp samt kvotekjøp for å nøytralisere resterende nasjonale utslipp. AF Energi & Miljøteknikk Side 51

165 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Tidligere lokal klimaforpliktelse i Klæbu kommune Det er et mål at energiforbruket i kommunale bygg reduseres med min. 5 % i f.t. foregående år. I tillegg har kommunen arbeidet med energiforbruket gjennom prosjektet Miljøledelse, hvor det foreligger resultatmål og tiltak m.m. for de ulike enheter i kommunen. Kommunen opplyser at man gjennom disse prosjekt har klart å oppnå en reduksjon i energiforbruket på ca 3 %. Årsaken til at man ikke har oppnådd målet på 5 % er bl.a. lengre driftstid på enkelte objekt. Kommunen følger plan om å etablere SD (sentral driftsovervåkning) på alle ny prosjekter, samt å etablere på eksisterendes større bygg. Kommunen vil forsøke å redusere energiforbruket ved kommunale bygg ytterligere. Kommunen er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet i som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk AF Energi & Miljøteknikk Side 52

166 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Utslipp av klimagasser i kommunen Vi har benyttet statistikk fra SSB og SFT til å fremstille utslipp til luft fra stasjonært energibruk og mobilt energibruk i kommunen. Statistikken fra SSB omfatter bare tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyoto-protokollen. Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i At ikke dekningsgraden er 100 prosent av klimagassene, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner. For de nær ti kommunene som har industribedrifter innenfor produksjon av aluminium eller magnesium vil imidlertid gassene PFK og SF 6 være svært betydningsfulle for den samlede trenden, og dette må det tas hensyn til ved tolkning av tallene. For å kunne si noe om fremtidige klimagassutslipp fremskriver vi fra SFT og SSB. Framskriving defineres her som en beskrivelse av forventet utvikling av klimagassutslipp og energiforbruk, hvis det ikke iverksettes nye virkemidler enn de som allerede er vedtatt. Framskrivinger av forventede utslipp er snarere en beskrivelse av det som ikke bør inntreffe enn slik det kommer til å bli. En framskriving er viktig både som hjelp til å finne realistiske mål for reduksjon av klimagasser og energiforbruk, og for å vurdere handlingsbehov i kommunen. Framskrivninger over klimagassutslipp i kommunene eller regionen kan lages ved å legge inn antagelser over forventet vekst i utslipp fra de ulike utslippssektorene. For framskrivninger av energibruk og energiforsyning har vi tatt utgangspunkt i lokal energiutredning. SFTs anbefaling er å knytte den lokale framskrivingen opp mot de nasjonale framskrivingene av klimagassutslippene. De nasjonale tallene vil som regel ikke stemme med den faktiske utviklingen i den enkelte kommune. Nøkkeltallene for de enkelte sektorene kan allikevel være en hjelp til kommunen ved at de gir en pekepinn på det samlede forventede utslippet fra alle landets kommuner og danne grunnlaget for en vurdering av forventede klimagassutslipp i den enkelt kommune fram mot På landsbasis vil to tredjedeler av prosessindustriens klimagassutslipp være fra CO2. Rundt 18 % av utslippene kommer fra gjødselproduksjon. Fra avfalldeponier vil utslippene stort sett være forårsaket av metangassutslipp. I landbruket vil utslippene være fordelt mellom lystgass (60 %) og metan (40 %). Utslippene fra avfallsdeponier vurderes derfor særskilt. Tabell 12: Forventet økning av klimagassutslipp i Norge Årlig vekst i prosent Norge Stasjonær forbrenning uten offshore 0,41 Ikke konsesjonspliktig industri 1,45 Privat og offentlig tjenesteyting 1,55 Boligoppvarming 0,91 Prosesser 0,23 Avfall (CH4) -0,85 Landbruk (CH4 og N20) -0,15 Mobile kilder 1,00 Veitransport 1,00 Sjøtransport 0,15 Lufttransport 0,68 Tabell 12 viser forventet økning av utslipp av klimagasser, målt som CO2-ekvivalenter, for noen sektorer. Dette er antagelser for hele Norge som kan variere fra region til region og fra kommune til kommune. Nasjonale beregninger tilsier en årlig vekst på rundt 1 % for utslippene fra veitrafikken for perioden fram mot AF Energi & Miljøteknikk Side 53

167 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Det kan være en fordel å justere disse framskrivingene med hensyn på særegenheter i kommunen. For Klæbu sin del har vi vurdert forholdene slik: Kommunen er en presskommune med forventet befolkningsøkning. Det planlegges utvidelser av veinettet, eller forbedringer. Det forventes økt trafikk. Det bygges tidvis boligfelt eller næringsområder et stykke unna sentrum. Utslippene av klimagasser fra stasjonær forbrenning vil særlig være avhengig av veksten fra industrisektoren og privat og offentlig tjenesteyting. Hvis kommunen har store bedrifter, er det tilrådelig å innhente og vurdere informasjon om planlagt produksjon i disse bedriftene. Det er også viktig å synliggjøre usikkerheten i veksttallene og betydningen av store produksjonsutvidelser eller nedleggelser. I arbeidet med energi- og klimaplan har gruppen forsøkt å tallfeste årlig vekst i prosent. Dette er vist i tabell 13. Fremskrivning av stasjonær forbrenning er hentet fra lokal energiutredning. Tabell 13: Forventet årlig vekst i klimagassutslipp Årlig vekst i % Kommentar Klæbu Stasjonær forbrenning Industri 0,6 Annen næring 1,1 Basert på lokal energiutredning Husholdninger 1,5 Annen stasjonær forbrenning Prosessutslipp Industri 0,6 Forventes noe økt aktivitet, energiforbruk og økte utslipp Deponi -0,8 Landbruk -0,2 I tråd med nasjonal trend Andre prosessutslipp -0,2 Mobile kilder Veitrafikk 1,2 Personbiler 1,3 Lastebiler og busser 1,2 Forventer økt trafikk. Skip og fiske 0,0 Andre mobile kilder 1,0 AF Energi & Miljøteknikk Side 54

168 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Figur 62 og 63 er laget på bakgrunn av statistikk fra SSB/SFT og viser utslipp av klimagasser i alle kommuner i Sør-Trøndelag fylke som prosent av totalt utslipp i fylket og kommunevis fordeling som tonn pr innbygger Norge ST-fylke Tydal Selbu Malvik Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Agdenes Ørland Frøya Hitra Snillfjord Hemne Trondheim Figur 62: Klimagassutslipp fordelt på antall innbyggere, gitt i tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2005) Tydal Selbu Malvik Klæbu Skaun Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Osen Roan Åfjord Bjugn Rissa Agdenes Ørland Frøya Hitra Snillfjord Hemne Trondheim Figur 63: Prosentvis fordeling av klimagassutslipp i Sør- Trøndelag, gitt i CO 2 -ekvivalenter (2005) Figur 62 viser at utslipp av klimagasser i Klæbu kommune utgjorde ca 2,5 tonn CO2 ekvivalenter pr innbygger. Figur 63 viser at klimagasser fra Klæbu kommune utgjorde i overkant av 0,6 % av alle klimagassutslipp i Sør-Trøndelag fylke. Klimagassutslippene pr innbygger i Klæbu kommune, har utviklet seg som vist i figur 64. Om det ikke iverksettes tiltak vil klimagassutslippene i 2020 være ca 2,1 tonn pr innbygger. Dette skyldes bl.a at innbyggertallet øker raskere enn utslippene Figur 64: Utslipp av CO2 ekvivalenter, tonn per innbygger AF Energi & Miljøteknikk Side 55

169 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Figur 65, 66, 67, 68 og 69 er laget på bakgrunn av statistikk fra SSB/SFT og viser utslipp av klimagasser i Klæbu kommune, inklusive prognoser frem mot år 2012 og % % 37 % 1991 Stasjonær energibruk prosess/deponi Landbruk Trafikk Figur 65: Utslipp i Klæbu kommune % tonn CO2 ekvivalenter % 28 % Trafikk Landbruk Stasjonær energibruk prosess/deponi Figur 66: Utvikling av utslippsfordeling i Klæbu kommune ( ) 2006 Stasjonær energibruk prosess/deponi Landbruk Trafikk Figur 67: Utslipp i Klæbu kommune % 24 % 63 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Malvik Skaun Bjugn Klæbu ST-fylke Norge Stasjonær energibruk Landbruk 2020 prosess/deponi Trafikk Landbruk stasjonært energibruk Avfallsdeponigass trafikk Industri og bergverk Olje- og gassutvinning Figur 69: Estimert utslipp i Klæbu kommune 2020 Figur 68: Sammenlignbare kommuner/fylket * * utslipp på kontinentalsokkelen, Jan Mayen eller Svalbard er ikke tatt med. Figur 66 viser at Klæbu kommune hadde et utslipp av klimagasser på ca tonn CO 2 ekvivalenter i Figur 67 viser at i 2006 sto landbruk for ca 28 % av klimagassutslippene, og trafikk for ca 59 %. Figur 68 viser fordeling av klimagassutslipp i andre kommuner i 2006, og viser at profilen for Klæbu ikke er så ulik f.eks Skaun kommune. For å redusere utslipp av klimagasser må tiltak i hovedsak settes inn mot landbruk og trafikk. Utslippene fra landbruket har vært relativt stabilt, mens andel trafikk har økt. Fremskrivning av klimagassutslippene viser at disse vil øke til ca tonn CO 2 ekvivalenter i 2020, og at biltrafikk vil stå for en økende andel. AF Energi & Miljøteknikk Side 56

170 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Som vist i figur 70 sto landbruket for ca 28 % av utslippene i kommunen i 2006, dvs ca tonn CO 2 ekvivalenter. Personbiltrafikken sto for 34 %, dvs ca tonn CO 2. Dersom vi ser på utslipp til trafikk samlet står denne kategorien for ca 60 % av utslippene (CO2 ekvivalenter). Prosent Industri Annen næring Husholdninger Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Personbiler Lastebiler og busser Skip og fiske Andre mobile kilder CO2 CH4 N20 Andre mobile kilder Skip og fiske Lastebiler og busser Personbiler Andre prosessutslipp Landbruk Deponi Husholdninger Industri og annen næring Figur 70: Prosentvis fordeling av utslipp av CO2 ekvivalenter Prosent Figur 71: Spesifisert utslipp av klimagasser (2006) Som vi kan se i figur 71 sto landbruket for ca 81 % av alle utslipp av Metan i kommunen, og ca 77 % av utslipp av lystgass i Metan regnes som 21 ganger verre enn utslipp av CO2, og lystgass som 270 ganger verre. Det betyr at relativt små utslipp av disse klimagassene vil ha stor betydning for totalutslippet, og dermed en relativt stor andel av CO2 ekvivalentene. Personbiltrafikken alene står for ca 52 % av CO2 utslippene, men samlet står trafikk for ca 88 % av CO2 utslippene. Om ingenting gjøres for å redusere klimagassutslipp vil disse i perioden 2006 til 2020 øke med ca 1400 tonn CO 2 ekvivalenter, andel mobile kilder vil øke mest. AF Energi & Miljøteknikk Side 57

171 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Utslipp av lokale gasser i kommunen I tillegg til tall for utslipp av klimagasser, publiserer SSB også kommunefordelte tall for utslipp av stoffer som bidrar til lokal luftforurensning. Utslipp av stoffer som svevestøv (PM 10 ) og nitrogenoksider (NO X ) bidrar til dårlig luftkvalitet mange steder i Norge. Svevestøvutslippene domineres av vedfyring, eksos og asfaltslitasje i de fleste områder av Norge. For nitrogenoksider utgjør veitrafikk (eksos) gjennomsnittlig omtrent halvparten av utslippene i kommunene. Disse utslippene er imidlertid kraftig redusert på 1990-tallet, som følge av strengere avgasskrav til kjøretøyene. I enkelte kommuner er industri og innenriks sjøfart viktige kilder for utslipp av nitrogendioksider. Det er viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet. Tallene som presenteres her gjelder utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Ulike utslippskilder gir ulikt bidrag til konsentrasjonen av skadelige stoffer i uteluft. Konsentrasjon av gassene/partiklene er viktig når det skal vurderes om gassene/partiklene er farlige for mennesker å puste inn. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere over bakken enn for eksempel eksos fra bilene og oppvirvling av piggdekkstøv. Slik fortynnes ofte vedfyringsutslipp mer før vi puster det inn. Derfor er ofte ett tonn svevestøv fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn ett tonn fra eksos og piggdekkstøv, siden de sistnevnte oppstår i en høyde der menneskene oppholder seg. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Malvik Klæbu Skaun Bjugn ST-fylke Norge CO Partikler NOx NMVOC NH3 SO % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % SO2 stasjonært energibruk Landbruk Løsemidler/bensindistr Figur 73: Fordeling av utslipp av lokale gasser i Klæbu Figur 72: Utslipp til luft fra lokale gasser (2005) (2005) Figur 72 viser at det i Klæbu kommune har mest utslipp av CO (ufullstendig forbrenning), etterfulgt av partikler (vedfyring). Klæbu har større utslipp av partikler enn lignende kommuner i fylket. Som vi ser i figur 73 fordelte utslipp av lokale gasser i 2005 seg slik at stasjonært energibruk sto for ca 80 % av partikkelutslippene og det aller meste av dette stammer fra husholdning (vedfyring). Trafikken står for det meste av utslipp av NOx (91 %) og CO (61 %). Landbruket sto for det meste av utslipp av NH3 (ammoniakk). Utslippene som tonn er vist i tabell 14. Tabell 14: Fordeling i utslipp, gitt i tonn (2005) SO2 NOx CO Partikler NMVOC NH3 Husholdning, stasjonært energibruk Andre næringer, stasjonært energibruk persontrafikk, bil/motorsykkel/snøscooter motorredskap lastebiler Landbruk 77 Løsemidler/bensindistribusjon 24 Industri 4 SUM NOx CO Trafikk Industri Partikler NMVOC NH3 AF Energi & Miljøteknikk Side 58

172 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune VIKTIGE SEKTORER Dette kapitlet inneholder en del fakta om kommunen, så vel som litt diskusjon rundt de ulike tema. Diskusjonen har som hensikt å gi en forståelse for hvilke sektorer man bør prioritere først når det gjelder tiltak for reduksjon av klimagasser. Følgende sektorer er omtalt: Energiforsyning (muligheter og ressurser) Husholdning Primærnæring (jordbruk og skogbruk) Tjenesteytende sektor Industri Transport Kommunen som byggeier og aktør 5.1 Energiforsyning og produksjon Kommunen er i dag selvforsynt med energi, men har mulighet til å ta i bruk flere ulike ressurser som erstatning for elektrisk oppvarming. Det er et potensial innen ulike energikilder i kommunen (ca 32 GWh), i tillegg til et enøkpotensiale på ca 7 GWh. Kommunen bør legge til rette for å ta i bruk noen av de ressurser som finnes i lokale områder, og det er fornuftig at den mest hensiktsmessige energikilden benyttes til enhver tid. Dette vil frigi elektrisitet som kan benyttes andre steder, og f.eks erstatte strøm produsert på kullkraft i Europa. Mest interessant er utnyttelse av skog og småkraftverk. Realisering av enøkpotensiale anses som en selvfølge. Dersom man tar i bruk ulike energikilder og realiserer enøkpotensialet, vil kommunen frigi ca 39 GWh elektrisitet i Sør-Trøndelag fylke. Sett i en større sammenheng bør man arbeide for å bli mindre avhengig av elektrisk energi, særlig til oppvarming. Det bør derfor satses på lavere forbruk, økt energifleksibilitet og bruk av alternative energikilder. Dette vil være positivt både lokalt og nasjonalt, gjennom bedre miljø og mindre press på utbygging av nye vassdrag. Strategiske vurdering Dette er et viktig arbeid og man bør prioritere tiltak som går på mer kortreist energi, og utnyttelse av lokale ressurser. Kommunen vil selv prioritere arbeid i egne bygg med utgangspunkt i planen, men kan også ta rollen som en aktiv pådriver i forhold til private og offentlige aktører. Dette kan gjøres gjennom ulike virkemiddel som bruk av plan og bygningslov, tilrettelegging ved etablering av ny næring og etablering av fond og tilskuddsordninger. AF Energi & Miljøteknikk Side 59

173 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Husholdning Det er behov for å sette inn tiltak og redusere forbruket til husholdninger i kommunen. Dersom vi tar alt forbruk til husholdning i kommunen og fordeler på antall innbyggere, får vi ca kwh/innbygger. Dette er lavere enn i Bjugn (11 158). Husholdning står for det meste av forbruket av biobrensel i Klæbu kommune. Størsteparten av svevestøv utslippene (ca 80 %) og ca 3,8 % av CO 2 utslippene kommer fra husholdning, og da først og fremst fra stasjonær forbrenning (mest ved). Mye av veden brennes i eldre ovner, som gir høy luftforurensning til lokalmiljø. Det er ventet en økning i bruk av biobrensel, og utvikling av utslipp blir da i stor grad avhengig av utskiftningstakten av eldre ovner. Husholdning står i utgangspunktet for en relativt liten del av totale klimagassutslipp i kommunen (i denne sammenhengen regnes biobrensel som CO 2 nøytralt). I datagrunnlaget er ikke privatbilisme medregnet, men er en del av sektoren transport. Det er imidlertid klart at dersom man skal få reduksjoner i klimagassutslipp fra biltransport, må en del av tiltakene rettes mot private husholdninger. Et annet sentralt område for husholdning er avfall. Utfordringen er å produsere mindre avfall, men samtidig å samle inn mest mulig av det avfallet som blir produsert. Det er også viktig at innlevert avfall kildesorteres for best mulig håndtering og gjenvinning. Fra nettestedet Miljøstatus i Norge finner vi data for husholdningsavfall i kommunen, noen nærliggende kommuner og fylket. Dette er vist i figur 74 og tabell 15. Husholdningsavfall omfatter avfall fra normal virksomhet i en husholdning, bl.a. matrester, emballasje, papir og kasserte møbler. Kg pr person, Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke Norge Figur 74: Husholdningsavfall i Klæbu kommune, kg/person (2007) Tallene er justert for innblanding av næringsavfall i husholdnings-avfallet og for direktelevert grovavfall fra husholdningene. De kommunefordelte tallene er justert for antall hytteabonnenter. Datasettet fremskaffes gjennom årlig rapportering fra kommunene (KOSTRA) og interkommunale selskaper. Som vi ser utgjorde avfallsmengden fra husholdninger i Klæbu kommune i 2007 ca 284 kg/person. Tabell 15: Husholdningsavfall i Klæbu, lignende kommuner, fylket og landet, kg per person Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke Norge Figur 75 viser at avfallsmengden fra husholdninger i Klæbu kommune i perioden 2003 til 2007 økte med ca 20 %. Vi anser avfallsmengdene før 2003 som litt usikker, og benytter derfor senere tall i vurderingen av endringer i avfallsmengden. AF Energi & Miljøteknikk Side 60

174 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 prosentvis endring Klæbu Bjugn Malvik Skaun STfylke Norge Figur 75: Utvikling av husholdningsavfall prosentvis endring Klæbu Bjugn Malvik Skaun STfylke Norge Figur 76: Utvikling av husholdningsavfall Om vi ser på endringen fra 2005 til 2007 i figur 76, ser vi at det har blitt generert ca 7 % mer avfall i kommunen i 2007 enn i Strategisk vurdering Husholdning og privatpersoner er en viktig nøkkel i arbeidet med energibruk og utslipp, også fordi de i stor grad påvirker andre sektorer som transport og tjenesteyting. Plangruppen ønsker derfor å fokusere på husholdning og holdningsskapende arbeid. Transport, mat og bosted er de viktigste forholdene for husholdninger. Tilpasning til forventet klimaendring er et viktig stikkord, som går ut på å ta hensyn til mulige klimaendringer i utbygginger og planarbeid. Som vi ser av faktadelen har kommunen et stasjonært energiforbruk til husholdninger på ca kwh/innbygger. Ser vi nærmere på forbruket til husholdninger utgjør forbruk av elektrisitet ca 68 % og forbruk av ved ca 25 % (ca 14,8 GWh). I kommunen er forbruk av ved ca Fakta: Andel av stasjonært energibruk i 2006: 75 % Prognosert endring (2014): + 8,39 GWh Lokale utslipp til luft i 2005: SO2: 1 tonn NOx: 2 tonn CO: 256 tonn Partikler: 186 tonn NMVOC: 16 tonn Andel av klimagassutslipp i 2006: 4,6 %. CO2: 306 tonn CH4: 12 tonn N20: 100 kg CO2 ekvivalenter: 570 tonn Prognosert endring : CO2-ekvivalenter: tonn, dvs ca 41 % økning. kwh/innbygger. Oversikten viser bare vedforbruk som er omsatt i kommunen, og tar ikke hensyn til alle de som hugger ved i egen skog. I tillegg antas det at det forekommer salg av ved som ikke oppgis til sentrale register. Det er derfor grunn til å anta at reelt vedforbruk i kommunen er høyere enn 14,8 GWh. Utskiftning av gamle vedovner til nye rentbrennende ovner, fører ofte til 80 % reduksjon i utslipp av svevestøv og 15-20% bedre utnyttelse av energiinnholdet i ved. Dersom vi antok at alt det oppgitte vedforbruket skjer i gamle vedovner, og at disse ble skiftet ut med nye rentbrennende ovner ville dette føre til at man kunne greie seg med ca 80 % av dagens vedforbruk men allikevel få samme komfort. Energimengden reduseres altså fra ca 14,8 GWh til ca 11,8 GWh, men i tillegg gir det ytterligere reduksjon i utslipp av partikler fra resterende forbruk. Dette gir en reduksjon i utslipp til luft på ca 510 kg NOx, 720 kg SO2 og ca 3,6 tonn svevestøv/partikler. (CO2 holdes utenfor da ved slipper ut samme mengde CO2 om den råtner eller brennes). AF Energi & Miljøteknikk Side 61

175 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Lavenergihus I forhold til boliger og energibruk er det i dag slik at lavenergihus er sikret lånefinansiering fra husbanken. Byggeforskriftene vil sannsynligvis bli innskjerpet, og i løpet av planperioden vil sannsynligvis alle nye boliger måtte bygges innenfor kravene til lavenergi. De aktuelle klassene for nybygg vil da være lavenergi, passiv og passiv+ (ref Et passiv hus er et lavenergihus med naturlig ventilasjon, diffusjonsåpen konstruksjon og som utnytter passive designprinsipper som orientering, isolasjon, planutforming. Hovedfokus på et godt inneklima gjennom god fukt og temperatur regulering bruk av hygroskopiske og massive materialer. I følge normtall ligger en enebolig (midt Norge innland, 1997 byggeforskrifter) på et forbruk på ca 124 kwh/m². Tyske passivhus ligger på ca. 65 kwh/m² i total energibruk, og om vi antar at dette også ville gjelde i Norge gir dette en reduksjon i energiforbruk pr bolig lik 59 kwh/m². Det er prosentvis flest boenheter i kommunen med en størrelse på ca m², og vi benytter dette i beregningene. Det er ca 2000 husstander i Klæbu kommune, og i følge fakta i kapittel 2.5 brukte disse ca kwh pr stk. Gjennomsnittlig størrelse på boenhetene er ca 135 m², og dette gir da et gjennomsnittlig energiforbruk på ca 200 kwh/m². Om disse hadde vært bygget etter passivhus standard ville energibruken vært redusert med 135 kwh/m², dvs ca 36,5 GWh/år (ca 65 % av alt energibruk til husholdninger i 2006). Dette tilsvarer en total energibesparelse på ca 29 millioner kr, og en reduksjon av globale klimagasser på ca tonn CO2-ekvivalenter (ca 1,8 ganger mer enn totale klimagassutslipp i Klæbu kommune i 2006). Vi må bygge for fremtiden og det må være energieffektive boenheter. Avfall er et annet sentralt punkt for husholdninger. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. Ved å fokusere på avfall og kildesortering f.eks gjennom egne prosjekt i skolen, er man med å påvirke holdningene til barn og unge. Lett tilgjengelige miljøpunkt for innlevering i bygdene og kampanjer i vårsesongen kan gi mer kontrollert innsamling av hage-/grovavfall og mindre privat avfallsforbrenning. Fra tidligere vet vi at husholdningsavfall fra kommunen i gjennomsnitt i perioden utgjorde ca 261 kg/person. I tillegg til de direkte utslippene kommer indirekte utslipp som følge av produksjon av mobiler, MP3 spillere, flatskjermer m.m. I følge forbruksstudier utført av industriell økologi ved NTNU og SSB utgjør disse indirekte utslippene ca 50 % av norske husholdningers totale CO 2 utslipp. AF Energi & Miljøteknikk Side 62

176 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Uadressert reklame Undersøkelser viser at rundt prosent av befolkningen ikke ønsker å motta uadressert reklame i postkassen. Hvert år dumper omtrent tonn uadressert reklame ned i postkassene våre. Beregninger som Grønn Hverdags deltakere har gjennomført viser at hver husstand mottar rundt 45 kilo uadressert reklame årlig. Det utgjør i overkant av tonn papir i året, med utgangspunkt i at 32 prosent av husstandene i Norge har reservert seg. De som ikke ønsker å motta reklame i postkassen må i dag selv sørge for å si fra ved å sette en nei takk -lapp på postkassa. Selv om papir lages av fornybare råvarer, betyr ikke det at reklameproduksjon og distribusjon er miljøvennlig. Beregninger fra Framtiden i våre hender viser at produksjon av papir gir klimagassutslipp tilsvarende mellom 0,7 og 1,8 kilo CO 2 per kilo papir, avhengig av papirtype og produksjonsland. Dette er for øvrig et konservativt anslag: I tillegg til produksjon av papiret kommer utslipp fra produksjon på trykkeriet, utslipp fra transport av reklamen og utslipp av metangass fra reklamebrosjyrer som havner på avfallsdeponi. Dessuten bidrar reklamen til økt forbruk, som igjen genererer klimagassutslipp. I en undersøkelse som Norsk Respons utførte for Naturvernforbundet i 2007, svarte kun 29 prosent at de ikke ønsket å reservere seg mot uadressert reklame. I kommunen er det i 2007 registrert ca husstander (SSB), dvs at det årlig distribueres ca 92 tonn med uadressert reklame i kommunen, noe som igjen betyr et klimagassutslipp fra produksjon på ca tonn CO 2 ekvivalenter. AF Energi & Miljøteknikk Side 63

177 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Primærnæring. Primærnæring er en viktig faktor til direkte utslipp av klimagasser. Dette gjelder i første rekke metan og lystgass. Utslipp fra husdyr- og handelsgjødsel står for mer enn halvparten av lystgassutslippene fra jordbruket i Norge. I konvensjonelt landbruk tilføres jorden nitrogen gjennom kunstgjødsel. Det dannes også lystgass, metan og CO 2 ved kunstgjødselproduksjon. Lystgass dannes gjennom nedbryting av nitrogenforbindelser i jord og husdyrgjødsel som lagres under oksygenfattige forhold. For høy bruk av kunstgjødsel medfører også nedbryting og frigjøring av lystgass. Utslipp av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold, temperatur i jorden samt hva som dyrkes. Ved overgjødsling klarer ikke plantene å nyttiggjøre seg alt tilført nitrogen. Overskuddet vil etter hvert omdannes til lystgass til atmosfæren. Enkelte jordbruksaktiviteter er opphav til direkte utslipp av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O). Lystgasstapene oppstår i hovedsak ved nitrifikasjonsprosessene i jorda. Disse prosessene er dels avhengig av nitrogeninnhold og form, og dels av de fysiske forholdene i jorda. Tapene har derfor sammenheng med tilførsel av handels- og husdyrgjødsel, dekomponering av restavlinger, kultivering av myrområder, biologisk nitrogenfiksering og nedfall av ammoniakk. Ved gjæring under fordøyelsesprosessen produserer drøvtyggende husdyr metan, hovedsakelig fra fiberholdig fôr som halm og høy. Et prosjekt i Australia har blant annet målt metangassutslipp fra ku, og de har funnet ut at en høytytende ku slipper ut ca 200 liter metan pr døgn gjennom tarmgass og raping. Dersom kua hadde rapet mindre ville den kunne utnyttet mer av metangassen til eget energibehov, og dermed hatt behov for mindre for. Det er anslått at riktig foringspraksis kan redusere utslipp fra raping med ca %. Metangassutslippene fra en sau utgjør bare 4 % av det en ku slipper ut. I tillegg kommer metantap fra husdyrgjødsel ved lagring og spredning. Utslipp fra husdyr og nedbryting i oksygenfritt miljø står for til sammen 39 prosent av det norske utslippet av metan. Utslippene av ammoniakk kommer i hovedsak fra husdyrgjødsel, men også via handelsgjødsel og ammoniakkbehandling av halm. Tapene av ammoniakk fra husdyrgjødsel skjer i hele håndteringsprosessen fra husdyrrom, via lager og ved spredning. Nesten 90 prosent av ammoniakk utslippene knyttes til ulike jordbruksaktiviteter. Til tross for at det ikke foreligger noen enkle tiltak, så er det en rekke enkelttiltak som i sum kan bidra til en reduksjon av klimagasser i jordbruket. Typiske problemstillinger er: Kartlegg behovene for reparasjon av åker og eng. Overflateforming for å sikre utløp for vann, kanalskuldre må vekk, punktdrenering av oppkommer, avskjæring av tilsig m.m. Dette for å hindre setningsskader ved kjøring på for bløt mark, noe som pakker jorda og gir dårligere utnyttelse av nitrogenet. Reparer jordskader og drener godt. Våronn i eng. Tromling før det blir for tørt. Unngå sundkjøring (pass vekt, dekk og antall kjøringer). Reparer kjøreskader snarest mulig (ofte nok å kjøre over og trykke ned skadene med en traktor med tvillinghjul) AF Energi & Miljøteknikk Side 64

178 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Virkning av husdyrgjødsel. Nedmolding gir full effekt på kalium og Fosfor. Virkningsgrader ved nedmoldning av bløtgjødsel kan beregnes. F.eks Uorganisk Nitrogen i bløtgjødsel fra ku ved nedmoldning straks gir virkningsgrad 90 %, etter 3 timer ca 73 %, etter 24 t ca 54 % og etter 3 døgn ca 44 %. Mer vann gir mindre tap av ammoniakk. Ammoniakktapet minsker med ca 11 % for hvert prosentpoengs reduksjon av tørrstoffinnholdet. F.eks 10 % tørrstoff gir ca 90 % ammoniakktap, mens 6 % gir ca 50 % tap. Nedpløying av møkk bør gjøres med akseltrykk under 6 t/daa (3-4 t er greit). Ikke pløy ned møkk i tett myrjord. Overflatespredd møkk gir i noen tilfeller bare 25 % utnyttelse av Nitrogenet (ca 1 kg N pr tonn). 50 % utnytelse er oppnåelig, noe som gir en gevinst på ca 75 kr pr daa (Opti NS, 1 kg ca 15 kr). Virkning for ikke utblandet møkk kan summeres til: Nitrogen 0,5 2 kg/tonn, Fosfor 0,6 kg/tonn, Kalium 2,5 4 kg/tonn og Svovel 0 kg/tonn. Bedre utnyttelse av Nitrogenet kan gjøres f.eks ved å blande 1 m³ møkk med 1 m³ vann (100 % N, mindre tørrstoff), rask nedmolding (100 % N) eller stripespredning (50 % mer N). Møkka bør kjøres ut tidligst mulig. Om våren (men uten kjøreskader), etter 1. slåtten men unngå tørke, etter 2.slåtten hvis man skal ta avling etterpå. Ideelt sett før 15 august (plantene bør ikke gjødsles etter det). Størrelse på møkkakjellere kan i mange tilfeller være for små, slik at møkk må spres på ugunstig tidspunkt. Kartlegg kapasiteten og utnytt overkapasitet der det er mulig. Nye spredemetoder o DGI (Direct Ground Injection). Fordeler: skyter gjødsla 5-10 cm ned i bakken, hindrer fordampning. God utnyttelse av næringsstoffer også på tørre solrike dager. Nesten uavhengig av arrondering, krever lite planlegging (kan kjøre når det passer). Ulemper: stort marktrykk, effektkrevende, liten arbeidsbredde, dyrt i innkjøp, mye teknikk som skal virke. Innkjøpskostnad, eksempel: DGI, fordeler, 12 m³ vogn ca kr. Dieselkostnad ca 3,9 kr pr m³. o Slangevogn. Fordeler: kan kjøres i stående åker, enkel i bruk, robust konstruksjon, nesten uavhengig av arrondering, krever lite planlegging (kan kjøre når det passer). Ulemper: stort marktrykk, for mye vann gir dårlig N-utnytting. Innkjøpskostnad, eksempel: fordeler ferdigmontert på vogn, 12 m³ vogn ca kr. Dieselkostnad ca 2,6 kr pr m³. o Slepeslange. Fordeler: Stor kapasitet, lite marktrykk, fleksibelt med tanke på tidspunkt. Ulemper: krever litt planlegging, avhengig av arrondering. Innkjøpskostnad, eksempel: fordeler, slangetrommel, tilførselspumpe, tilførselsslang (800 m) og slepeslange ca kr. Dieselkostnad ca 1,96 kr pr m³. Tilskuddsordninger fra 2009 bl.a. for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Tilskudd betinger at møkka er spredd før 1 august. Bare 1 prosent av de norske CO 2 -utslippene kom fra jordbruket (forbrenning av fossile energivarer). AF Energi & Miljøteknikk Side 65

179 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Energiforbruket i landbruket kan deles i direkte og indirekte energibruk. Direkte energibruk er blant annet diesel til traktor og maskiner og strøm til melkemaskiner. Indirekte er energien som trengs til framstilling og transport av kunstgjødsel, sprøytemidler, bygningsmaterialer og andre hjelpemidler. Produksjonen av kunstgjødsel står for prosent av energiforbruket i konvensjonelt landbruk. Klima, terrengforhold, driftsmåte og transportbehov betyr mye for energibehovet og vil spille inn både for økologisk og konvensjonell driftsmetode. Det betyr altså mye hvor god bonde du er uansett driftsmåte. Den økologiske fellesorganisasjonen Oikos har fått midler fra statens landbruksforvaltning til å utrede klimaeffekter ved økologisk landbruk. Prosjektet er støttet med midler fra Statens landbruksforvaltning gjennom Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. Metoder som vekstskifte med kløvereng, bruk av husdyrgjødsel og grønngjødsling, som er vanlig i økologisk landbruk, har potensial til å binde mer karbon i jorda enn ensidig åkerbruk, som ofte er praksis i konvensjonelt landbruk, sier Oikos. Flere undersøkelser viser at økologisk landbruk gir lavere utslipp av CO 2 per arealenhet enn konvensjonell drift bl.a. fordi energiforbruket er lavere. Dette skyldes: Ingen bruk av lettløselig kunstgjødsel. Den mest miljøvennlige produksjonsmåten av kunstgjødsel ved Norsk Hydro forårsaker 1,5 tonn CO 2 -ekvivalenter for hvert tonn kunstgjødsel som produseres. (FIVH-rapport 2/2004) Ingen bruk av kjemiske sprøytemidler Begrenset bruk av langtransportert fôr Bruk av lokale og fornybare ressurser, kortreiste matvaresystemer. Regelverket for økologisk landbruksproduksjon er hjemlet i forskrift fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Debio er utøvende kontrollinstans, og alle økologiske bruk må godkjennes av de. I tillegg skal de inspiseres minst en gang i året. Debio publiserer årlig tall for bruk med godkjent økologisk drift eller som er under omlegging til økologisk drift. Nasjonale mål sier at 10 % av samlet jordbruksareal skal være omlagt til økologisk produksjon innen år 2010, og at 15 % av matproduksjon/forbruk skal være økologisk innen Tall fra Debio, en utøvende kontrollinstans for økologisk produksjon, foredling og salg av økologisk mat, viser at jordbruksbedrifter hadde lagt om til økologisk drift i 2006, i 1996 var tallet 950. I 2006 var det 16 kommuner som hadde nådd grensen på 10 % av samlet jordbruksareal til økologisk produksjon. Totalt ble det i 2006 drevet økologisk på ca dekar jordbruksareal, dvs ca 4,3 % av alt jordbruksareal i Norge. Tilsvarende tall for NT-fylke var 5,2 %, ST-fylke 7,7 % og MR-fylke 3,7 %. Landbruket er blitt en viktig forbruker av ulike plastprodukter (f.eks fôr- og gjødselsekker, ensileringsfolie og rundballesekker), og et viktig mål for næringen er å gjenvinne mest mulig av plasten. Tall for 2006 (Norge) viser at det ble levert 161 kg landbruksplast per jordbruksbedrift, mot 132 kg året før. Totalt har innsamlet mengde økt fra i underkant av tonn i 1995 til tonn i Det har til nå ikke vært satt i verk spesielle tiltak for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket. I Stortingsmelding nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, et det foreslått flere tiltak på området. Blant annet ønsker man å utvikle regionale miljøprogram til å omfatte tiltak for å redusere utslipp til luft, og myndighetene vil sannsynligvis fra 2008 innføre tilskudd for bruk av miljøvennlige spredeteknikker for husdyrgjødsel. I utgangspunktet er innholdet av karbon i skog tilnærmet konstant over tid fordi den mengde CO 2 som trær og planter tar opp under veksten i det lange løp balanseres av nedbrytningsprosesser som frigjør samme mengden. De nordligste skogøkosystemene, som skogen i Norge er en del av, skiller seg fra en slik likevektstilstand ved at det foregår en netto opptak av CO 2, i hovedsak på grunn av akkumulering av torv i myrene. I Norge er drenering og dyrking av myr årsak til store CO 2 -tap fra jord. Det er observert en årlig synking på omlag 2 centimeter, som tilsvarer omlag 2 tonn CO 2 per dekar. Dyrket myr er dessuten en av AF Energi & Miljøteknikk Side 66

180 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 hovedkildene til utslipp av lystgass, i størrelsesorden 10 ganger så mye som fra mineraljord per arealenhet. Redusert areal av dyrket myr vil derfor føre til mindre utslipp av både CO 2 og lystgass. Restaurering av dyrket myr til naturlig tilstand bør ha spesiell interesse for arealer som er i ferd med å bli tatt ut av produksjon som følge av grunn torv over fjell eller problemer med drenering. De norske skogøkosystemene inneholder totalt 1,9 milliarder tonn karbon. Selv om hovedopptaket foregår i trærne, utgjør de bare 10 prosent av karbonlagrene i skogene prosent av skogøkosystemets karbonlager finnes i skogsjord, mens myr utgjør 35 prosent. Den årlige skogstilveksten på landsbasis er på 25 mill m 3 hvert år, men kun 10 mill m 3 tas ut. I følge Allskog er det dårlig utbygde skogsvegnettet Nordafjells en hindring for bedre utnyttelse av skogressursene. I følge NIJOS står 65 prosent av gammelskogen i Trøndelag lengre enn en kilometer fra nærmeste vei. Økt bruk av bioenergi er et bidrag til å oppfylle klimapolitiske mål, og mål om økt energifleksibilitet. Økt bruk av bioenergi vil bidra til å redusere utslipp av CO 2, men vil kunne føre til økt lokal forurensing til luft (svevestøv m.m.). IPCC (FNs klimapanel) har i sin siste rapport (Kilde: IPCC Fourth Assessment Report, 2007) listet opp skogbruk/skognæring som et av sju teknologiske hovedtiltak for å endre den negative klimautviklingen. Her listes skogreising, planting, god forstlig skogbehandling, redusert avskoging, bruk av trematerialer og bioenergi opp som kommersielt tilgjengelige tiltak i dag. Planteforedling for å øke biomasseproduktiviteten og dermed karbonbindingen i trærne, og likeså å øke karbonbindingsmulighetene både i vegetasjon og jordsmonn, anses som kommersielt mulige tiltak fra Når man frigjør CO 2 gjennom forbrenning, enten det kommer fra fossilt eller biologisk materiale, må man samtidig sørge for at like mye CO 2 bindes gjennom fotosyntesen for å holde balansen i atmosfæren. Som eksempel må man ved bruk av bioenergi, samtidig øke den biologiske bindingen tilsvarende. Dette fordi man forbrenner virke som fortsatt kunne bevart sitt CO 2 -innhold i flere tiår. På kort sikt vil derfor ikke økt bruk av bioenergi bidra til å redusere CO 2 -utslippene, med mindre man aktivt går inn for å øke produksjonen av biologisk materiale tilsvarende. Noen fakta om CO 2 og binding i skog/skogsystemene: Gjennom fotosyntesen bindes karbon i biologisk materiale. Karbon i biologisk materiale forblir bundet til det gjennom forbrenning/forråtnelse frigis. De to største bindingssystemene på klodens overflate er havet og skogene. Binding og frigjøring av CO 2 fra verdenshavene kan ikke menneskene påvirke særlig, men bindingen i skog og skogprodukter er mulig å påvirke. Bindingen i skog begrenser seg ikke bare til det trevolumet som finnes i trærnes stammer. i tillegg kommer volumet i kvister og røtter som i enkelte tilfeller kan være nesten like stort som volumet i stammen. For det andre kommer volumet i skogens årlige strøfall. Dette er betydelige mengder som bidrar til å bygge opp karboninnholdet i skogsjorda. I 1997 la Landbruksdepartement fram en rapport som heter Skog og klima. Skog og treprodukters potensiale for å motvirke klimaendringer. Rapporten konkluderte bl.a. med følgende anbefalinger: Økt binding av karbon i skogbiomassen. Konkrete tiltak var Planting etter hogst, Tettere planting, Treslagsskifte og Skogreising Reduserte utslipp av karbon gjennom økt bruk av trevirke til energiformål og i bygningskonstruksjoner. Konkrete tiltak var Økt bruk av tre og økt bruk av bioenergi Det er antatt at det på lang sikt er stort potensiale for økt CO 2 -binding i skog og skogsystemene i kystskogbruket. Dette først og fremst fordi skogen delvis er glissen og kan produsere betydelig større volum AF Energi & Miljøteknikk Side 67

181 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 pr. arealenhet enn den gjør i dag. Det er sannsynligvis også mer å hente gjennom planmessig skogsgrøfting som følge av betydelig høyere nedbør. Tre kan ha meget stor betydning som erstatning for materialer som gir store utslipp av klimagasser. I Norge har boligmassen en høy andel av trehus. Boligbebyggelsen ellers i Europa domineres derimot av hus i mur og betong byggematerialer som er framstilt ved energi fra fossile energibærere, og som følgelig bidrar til et netto utslipp av CO 2 til atmosfæren. Trematerialene i et hus binder derimot kulldioksidet i hele husets levetid. Hver kubikkmeter tre som brukes i stedet for andre byggematerialer gir reduserte klimagassutslipp. Norges skogeierforbund antyder en gjennomsnittlig verdi på sparte utslipp av CO 2 ved bruk av trevirke som byggematerialer istedenfor andre byggematerialer lik 0,9 tonn CO 2 pr m³ trevirke. I tillegg antydes at 1 m³ tilvekst av gjennomsnittlig treslagssammensetning tilsvarer en binding på ca 1,48 tonn CO 2. Landbruks- og matpolitikken har i tillegg til nærings-, distrikts- og bosettingsmål m.v., viktige miljømål knyttet til blant annet biologisk mangfold, klima, vannkvalitet og giftstoffer. Landbruks- og matdepartementets (LMD) miljøstrategi skal bidra til å nå de nasjonale miljømålene. LMD har startet opp arbeid rettet mot landbrukets klimautfordringer og vil våren 2009 legge fram en stortingsmelding om landbruk og klima. Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi , mål: Et bærekraftig skogbruk som grunnlag for økt verdiskaping og økt satsing på bioenergi, trebruk og utmarksnæring. Norge har betydelige skogressurser. Skogen dekker 38 pst. av landarealet og bidrar positivt i klimasammenheng ved at den tar opp og binder karbon i stående biomasse og i jorda. 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Målsettingen innebærer at det innen 2015 skal drives økologisk produksjon på 15 % av det samlede norske jordbruksarealet og at 15 pst. av matforbruket, målt på basis av omsetning i kroneverdi, skal baseres på økologisk produserte varer. LMD vil fastsette en handlingsplan for økologisk matproduksjon og matforbruk for perioden Styrke og synliggjøre skogens positive bidrag i klimasammenheng. Skogen har en sentral rolle i klimasammenheng gjennom bl.a. opptak og binding av karbon i den stående biomassen. SFT sitt klimagassregnskap viser at skogen i Norge årlig tar opp om lag millioner tonn CO 2. Dette tilsvarer ca 50 % av de totale norske utslippene av klimagasser. Videre har skogbruket en viktig rolle som leverandør av råstoff til CO 2 nøytral energi, konstruksjonsvirke og andre treprodukter. Begrense utslippene til luft fra produksjon, foredling og forbruk av mat. Hovedmålet er å redusere klimabelastningen og total miljøbelastning pr produsert vare der det tas hensyn til at ulike matvarer har ulik næringsverdi. Dette temaområdet vil bli grundigere belyst gjennom stortingsmeldingen om landbruk og klima, som skal legges fram for Stortinget i vårsesjonen LMD har opprettet et utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket over jordbruksavtalen. Gjennom programmet skal klimatiltakene i jordbruket videreutvikles og kostnadsvurderes. Videre skal eventuelle nye tiltak testes. Mer om LMD sine mål og tiltak finnes på deres hjemmeside AF Energi & Miljøteknikk Side 68

182 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Fakta om primærnæring i kommunen Primærnæring i Klæbu kommune vil i hovedsak være jordbruk og skogbruk. Sysselsatte innen primærnæring i kommunen utgjør ca 3,7 %, noe som er over landsgjennomsnittet på 2,7 % (2007). I Klæbu kommune står landbruket for ca 81 % av metangassutslippene i kommunen, og ca 77 % av lystgassutslippene. Utviklingen i landbruket kan være vanskelig å forutse. Man kan se for seg noen strukturelle endringer, men det er ikke ventet dramatiske endringer i total aktivitet de neste årene. I datagrunnlaget kan grensen mellom husholdning og jordbruk være uklar, og all transport er regnet inn i sektor for transport. Det kan virke som om økologisk jordbruk medfører noe mindre utslipp enn konvensjonelt jordbruk, og det kan derfor være fornuftig å stimulere til ytterligere økt bruk av økologiske prinsipper i næringen. Fakta: Andel av stasjonært energibruk 2006: 0,2 % Prognosert endring mot 2020: +0,05 GWh Lokale utslipp til luft i 2006 (motorredskap): NH3: 16 tonn NOx: 12 tonn CO: 31 tonn Partikler: 6 tonn NMVOC: 7 tonn SO2: 0 tonn Andel av klimagassutslipp (2006): 28 %. CO2: 0 tonn CH4: 88 tonn N20: 5,2 tonn CO2 ekvivalenter: 3452 tonn Prognosert endring mot 2020: CO2-ekvivalenter: tonn, dvs ca -4 %. I tillegg til egne utslipp vil også næringen virke inn på mobilt energibruk og utslipp fra transport. Her vil begrepet kortreist mat, med økt lokal foredling og omsetning være sentralt. Plangruppen ser det som en utfordring at det er vanskelig for lokalproduserte varer på generell basis å få innpass i dagligvarehandelen. Det er likevel registrert en positiv utvikling på området ved at kjedebutikker åpner for lokalt produserte varer i stor skala. Landbruk Dyreholdet i Klæbu kommune er vist i tabell 16. Tallene tar utgangspunkt i innleverte søknader om produksjonstilskudd pr hvert år. Tabell 16: Dyrehold i Klæbu kommune Antall dyr Bruk Dyr Bruk Dyr Bruk Dyr Bruk Dyr Bruk Dyr Melkekyr Ammekyr Øvrige storfe Hest Sau Lam Gris 2 2 Høns AF Energi & Miljøteknikk Side 69

183 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Tabell 17 viser antall bruk med husdyrproduksjon. Tabell 17: Fordeling av bruk i kommunen Antall bruk Husdyrhold Melkeproduksjon Kjøttproduksjon Sau Hest Tabell 18 viser gjennomsnitts størrelse på brukene, og det totale antallet dekar i Klæbu kommune. Tabell 18: Oversikt over jordbruksareal i kommunen Fulldyrka eng Overflatedyrka eng Innmarksbeite Annet grovfor Bygg Havre Potet Ute av drift Sum drift i kommunen Antall bruk Sum dekar pr bruk Tabell 19 viser økologisk produksjon i Klæbu kommune. Tabell 19: Økologisk produksjon i kommunen bruk daa bruk daa bruk daa bruk daa bruk daa Korn til modning Annet areal Grønngjødsling Sum økologisk I 2009 er det ingen bruk med økologisk produksjon. AF Energi & Miljøteknikk Side 70

184 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 I Klæbu som andre steder er det etter hvert en betydelig leie av jord fra nedlagte gårdsbruk. I lengre tid har det dannet seg leieforhold som gjør at antall transportkilometer etter veg er vesentlig større enn de kunne vært hvis man kunne satt i verk en utskiftningsprosess. Men så er det jo slik at leiekontrakter opprinnelig inngås på bakgrunn av vennskap, familierelasjoner eller en tankegang om at naboen ikke skal leie det, så utfallet av en slik prosess er usikkert. Leiejordsandelen i Klæbu lå på ca 30 % i Frøya Holtålen Hitra Røros Osen Selbu Hemne Agdenes Malvik Snillfjord Tydal Orkdal Bjugn Roan Åfjord Rennebu Rissa Meldal Skaun Ørland Oppdal Melhus Klæbu Trondheim Midtre G.dal Leiejordsandel % (2004) Figur 77: Leiejordsandel for Klæbu og lignende kommuner Skogbruk Fra offentlig statistikk viser tall for 2006 en tilvekst på m³. Legger vi normalt uttak til grunn gir dette en netto binding av CO2 lik ca tonn, dvs tilsvarende ca 1,5 ganger mer enn klimagassutslippene i kommunen i Ifølge skogoversikten fra 1992 er tilveksten for gran og furu ca m3/år i produktivt skogareal (over 0,13 tilvekst pr daa pr år). Normalt uttak er anslått til ca m3/år. Mer om skogbruk finnes i kapittel Strategisk vurdering Denne sektoren står for 28 % av klimagassutslippene men bare 0,2 % av energiforbruket. Det bør være et fokus på reduksjon av klimagassutslipp gjennom tiltak som berører drift. Kommunen har gjennomført særmøte med representanter for landbruket. AF Energi & Miljøteknikk Side 71

185 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Tjenesteyting Sektoren inkluderer både privat og offentlig tjenesteyting, og representerer den nest største forbrukeren av stasjonært energibruk. Ser vi på antall sysselsatte i kommunen utgjorde andel innen helse og sosialtjenester ca 36 % i Næringen representerer en stor del av bygningsarealet i kommunen, hvor de aller fleste bygg har elektrisk oppvarming. For perioden fram til 2012 foreligger det planer for 3 større bygg i sentrumsområdet. Dette er 2. etappe på Holthegården, med næringslokaler og boliger, nytt forretningsbygg nord for Devlegården, samt rehabilitering og utvidelse av Prix. Nye barnehagebygg, antagelig i privat regi, er aktuelle både ved sentrum og på Tanem. For kommunens del foreligger det for øyeblikket ingen konkrete planer om større nybygg i perioden. Næringen står for relativt lite direkte klimagassutslipp, og en relativt liten del av den lokale luftforurensningen. Det er likevel verdt å merke seg at næringen indirekte bidrar til en viktig del av klimagassutslipp gjennom transport. Fakta: Andel av stasjonært energibruk 2006: 19 % Prognosert endring : +8,0 GWh Lokale utslipp til luft i 2005: SO2: 0 tonn NOx: 1 tonn CO: 5 tonn Partikler: 3 tonn NMVOC: 0 tonn Andel av klimagassutslipp i 2006: 4,1 %. CO2: 500 tonn CH4: 0,3 tonn N20: 0,0 tonn CO2 ekvivalenter: 508 tonn Prognosert endring : CO2-ekvivalenter: +92 tonn (ca 18% økning fra 2006) Strategisk vurdering Innenfor denne sektoren finner vi både offentlig og privat næring. Sektoren står for bare 4,1 % av klimagassutslippene, og 19 % av stasjonært energiforbruk. Energi- og miljøbelastningen kan i hovedsak deles i 3: Belastning fra bygg og produksjon, transportbelastning på grunn av kunder og transportbelastning fra ansatte. Kommunen anser ikke sektoren som i primærgruppen for tiltak på reduksjon av klimagasser, men vil legge til rette for dialog og informative tiltak. Mål og tiltak i forhold til transportbelastning blir sett nærmere på under sektor for transport. AF Energi & Miljøteknikk Side 72

186 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Industri Om vi ser på antall sysselsatte i kommunen utgjør andel innen industri ca 4,9 %. Antall sysselsatte har i perioden økt med ca 3 personer. Sektoren har, sammen med primærnæringen, minst forbruk av stasjonært energibruk. Næringen står for en liten del av direkte klimagassutslipp, og antas å bidra lite til direkte lokal luftforurensning. Det er likevel verdt å merke seg at næringen indirekte bidrar til en viktig del av klimagassutslipp gjennom transport. Noen av de bedrifter i Klæbu kommune som har mye transport: Hovstein Cont og Gjennvinning. - Tar i mot og sorterer rivingsavfall. Forset Grus AS - Sanduttak og steinuttak pluss sortering og knusing. Tanem Olav Tellugen grustak - kun uttak av sand/grus. Aunet oppfyllingsområde - driftes av Forset Grus AS, like nord for Klæbu sentrum. Per Grendstad, byggvarer og byggmester - nord for Klæbu sentrum. Fakta: Andel av stasjonært energibruk 2006: 0,2 % Prognosert endring mot 2014: +0,04 GWh Lokale utslipp til luft i 2005: SO2: 0 tonn NOx: 0 tonn CO: 0 tonn Partikler: 31 tonn NMVOC: 0 tonn Andel av klimagassutslipp i 2006: 2,1 %. CO2: 25 tonn CH4: 0,0 tonn N20: 0,0 tonn CO2 ekvivalenter: 25 tonn Prognosert endring mot 2020: CO2-ekvivalenter: +4,6 tonn (ca 18% økning fra 2006) Strategisk vurdering Det finnes noe industri i Klæbu kommune, og det er naturlig at kommunen setter fokus på energibruk og miljø sammen med de største bedriftene. Sektoren står for bare 2,1 % av klimagassutslippene i kommunen, og er av den grunn ikke rangert i første rekke mhp tiltak. Kommunen bør innlede dialog angående reduksjoner i energibruk og klimagassutslipp, og legge gode føringer for at industri som etableres i fremtiden ikke øker utslippene vesentlig. AF Energi & Miljøteknikk Side 73

187 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Transport Transport sto samlet for ca 59 % av klimagassutslippet i 2006 (ca 7148 tonn CO 2 ekvivalenter). Dersom vi bryter opp dette i mindre enheter sto personbiler alene for ca 35 % (ca 4191 tonn CO 2 -ekvivalenter) av alt klimagassutslipp i kommunen, og lastebil/buss ca 12 % (ca 1523 tonn CO 2 -ekvivalenter). Datagrunnlaget omfatter privat transport, tjenesteyting, industri og gjennomgangstrafikk. Utviklingen fremover vil i stor grad være avhengig av samlet transportmengde og alder/tilstand på kjøretøy. Nye kjøretøy vil som hovedregel føre til mindre utslipp, men den nasjonale trenden med økt bruk av dieselbiler kan virke i motsatt retning. Transport står for store deler av luftforurensing til lokalmiljø. Statens vegvesen gjennomfører et omfattende IT-prosjekt for å realisere Nasjonal Vegdatabank (NVDB) med informasjon om alle veier i Norge. Fakta: Mobilt energibruk 2006 (veitrafikk): 22,5 GWh Prognosert årlig endring: + 0,7 % Lokale utslipp til luft i 2005: SO2: 0 tonn NOx: 32 tonn CO: 165 tonn Partikler: 15 tonn NMVOC: 30 tonn NH3: 1 tonn Andel av klimagassutslipp i 2006: 47 %. CO2: 7148 tonn CH4: 1,4 tonn N20: 0,8 tonn CO2 ekvivalenter: 7148 tonn Prognosert endring mot 2020: CO2-ekvivalenter: tonn (ca 17% økning). Figur 78: Trafikkantall i Klæbu kommune Som vist i figur 78 er det noe trafikk i Klæbu, særlig mot Trondheim. Som vi så tidligere i faktadelen var antall pendlere relativt høyt. Vi har valgt å trekke ut det mest trafikkerte området, som vist i tabell 20. Da kan man se at bl.a. FV 926 skiller seg ut som mer trafikkert. Mørkeblå veier har en ÅDT (Års Døgn Trafikk) på omtrent Informasjon innhentet fra Statens veivesen viser at FV 926 i dette området i 2007 hadde en ÅDT rundt AF Energi & Miljøteknikk Side 74

188 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Tabell 20: ÅDT for kommunens mest trafikkerte strekninger, 2007 Veg Fra Stedsnavn Til Stedsnavn Parsell Lengde ÅDT Lange kjøretøy % R V 704 KLÆBU GRENSE TANEMSFLATA XF R V 704 TANEMSFLATA XF921 TANEM R V 704 TANEM R V R V R V 704 BRØTTEM *F F V 712 MELHUS/KLÆBU HYTTFOSS X F V 876 TRONDHEIM/KLÆBU F V 876 KLÆBU/SELBU F V 885 TRONDHEIM/KLÆBU STORUGLA XF F V 885 STORUGLA XF924 LYSKLETT N XF F V 885 LYSKLETT N XF923 LYSKLETT S XF F V 885 LYSKLETT S XF924 KLÆBU F V 885 KLÆBU HESTTRØ XF F V 885 HESTTRØ XF921 SVEAN F V 885 SVEAN MOEN X F V 921 TANEMSFLATA X704 TANEM XF F V 921 TANEM XF922 HESTTRØ V F V 921 HESTTRØ V HESTTRØ XF F V 922 TRONDHEIM/KLÆBU NORSET F V 922 NORSET VANGSMO XF F V 922 VANGSMO XF923 TANEM XF F V 923 LYSKLETT N XF885 VANGSMO XF F V 924 STORUGLA XF885 SOLEM F V 924 SOLEM LYSKLETT S XF F V 925 TULLUAN X704 VASSFJELLET SKIS F V 926 BRØTTEM *704 BJØRKLI SNUPLASS Kommunal bruk av transporttjenester: Når det gjelder antall flyreiser har disse vært som vist i tabell personer brukte i 2008 fly i tjenestereise. Til sammen har disse flyturene gitt et CO2 utslipp på ca 28 tonn. Tabell 21: Oversikt over flyreiser utført av kommunalt ansatte 2008 Antall passasjerer Reisemål 1 Ålesund 13 Bergen 7 København 3 Molde 67 Oslo 8 Sandefjord 6 Stavanger 1 Tromsø 14 Vaasa AF Energi & Miljøteknikk Side 75

189 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Kommunen har i dag 18 biler i sin bilpark. Figur 79 og tabell 22 viser hvordan utviklingen i antall kjørte km har vært i perioden for kommunalt ansatte med private biler. Som vi kan se var antall kjørte km i 2008 ca km, og dette er en reduksjon i antall km på ca km ifht Om vi benytter en gjennomsnittsfaktor for utslipp fra mobile kilder (bensin) får vi at kommunens egen bilpark i 2008 hadde et klimagassutslipp på ca 17 tonn CO 2, i tillegg til en del lokale gasser som NOx og svevestøv. antall km Figur 79: Utvikling i kjørte km/år i Klæbu kommune Tabell 22: Utvikling i kjørte km/år i Klæbu kommune Kjørte km Differanse Kommunestyre/formannskap Rådmann m/lederteam og stab barneskoler, 1 ungd. Skole, 2 SFO Barnehager Helse Barne- og familie Sykehjem Hjemmetjenesten Kjøkken/kantine Drift- og vedlikehold Næring og utbygging Kultur Sum AF Energi & Miljøteknikk Side 76

190 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Figur 80 viser fordelingen av kjøring i Som vi ser har gruppen barne- og familie kjørt mest i 2008, og har dermed størst utslipp av klimagasser i den perioden. Figur 81 viser endring i utslipp fra bilkjøring i kommunal regi i perioden , og er basert på årlig kjørelengde. De røde søylene viser økte utslipp, mens de grønne viser reduserte utslipp. Kultur Næring og utbygging (oppmåling, Drift- og vedlikehold Kultur Næring og utbygging (oppmåling, byggesøk.,landbruk) Drift- og vedlikehold Kjøkken/kantine Kjøkken/kantine Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten Sykehjem Sykehjem Barne- og familie Barne- og familie Helse Helse Barnehager 2 barneskoler, 1 ungd.sk., 2 skofri. Rådmann m/lederteam og stab Kommunestyre/formannskap Barnehager 2 barneskoler, 1 ungd.sk., 2 skofri. Rådmann m/lederteam og stab Kommunestyre/formannskap tonn CO2 (2008) Figur 80: Utslipp fra kommunal kjøring (Klæbu) endring i utslipp av CO2 i perioden, tonn Figur 81: Endring av utslipp i perioden Som vi ser har den største endringen funnet sted hos gruppen drift- og vedlikehold. Noe av årsaken til dette kan delvis være at brannbil og feiebil er borte. Brannvesen er nå eget foretak sammen med blant annet Trondheim. Det er flere kommunale biler og færre kjører egen bil, i tillegg til at det er solgt noen biler. AF Energi & Miljøteknikk Side 77

191 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Økokjøring: Økokjøring handler om at alle trafikanter gjennom enkle grep kan redusere sitt CO2-utslipp. Det handler om kjørestil, vedlikehold og ekstrautstyr, og valg av kjøretøy og drivstoff. Ved å redusere CO2-utslipp får man også en økonomisk gevinst. Ved økokjøring mener sentrale myndigheter at det er mulig å redusere sine CO2- utslipp med prosent. Det gjelder uansett om bilen er drivstoffgjerrig eller ikke, om den er manuelt eller automatisk giret. Drivstofforbruket påvirkes av kjørestilen. Man bør tilstrebe jevn hastighet og unngå rykkekjøring. Noen hovedelementer: Bruk høyest mulig gir og hopp over gir Bruk 1. gir minst mulig og ikke utover 1 til 2 billengder. Bruk så høyt gir og lavt turtall som mulig uten at motoren protesterer. Det skader ikke en moderne motor. Hopp over gir (f.eks. 3. til 5. gir). Det er unødvendig å gå gjennom hele tallrekken. Bruk gasspedalen omtenksomt, slipp den i nedoverbakke Kjør med jevnt trykk på gasspedalen etter å ha akselerert raskt og behagelig til ønsket hastighet. Slipp gassen tidlig og la motoren redusere farten. Gå ikke direkte fra gass til brems for å redusere farten. I tillegg til å spare drivstoff øker dette komforten og gir et tydelig signal til andre trafikanter om din hensikt. Slipp gassen helt ut like før bakketopp og i nedoverbakke og kutt drivstoffinnsprøytning. Du kjører gratis. Kjør med plass omkring deg og velg din egen rytme uten å stanse mer enn nødvendig Sørg for å ha oversikt langt fram og rundt bilen slik at du kan forutse hendelser og lese muligheter til å unngå unødvendig stans. Velg felt og rytme slik at du slipper å stanse. Hold god avstand slik at du selv har kontroll på kjøringen. Unngå tomgangskjøring Selv moderne bilmotorer bruker mye drivstoff ved tomgangskjøring. Går motoren på tomgang 1/2 time om dagen, tilsvarer det et merforbruk på 121 liter i året. Ved en drivstoffpris på kr. 12,00 utgjør det et pengetap på kr. 1452,- og over 300 kg unødvendig CO2-utslipp. Blir du stående i ro i mer enn 20 sekunder, lønner det seg å slå av motoren. Planlegg kjørerute og tidspunkt Det er viktig å velge veier og tider hvor det er lite stopp. Unngå kø eller lysregulering. Kan du under rushet velge en vei hvor trafikken flyter er det ofte lønnsomt, selv om det blir omvei. Unngå unødvendig bruk av takstativ, skibokser og last i bilen. Økt vekt og friksjon øker drivstofforbruket. Sørg for riktig trykk i dekkene og vedlikehold bilen. Nok luft i dekkene betyr mindre rullemotstand og dermed spart drivstoff. Bruk motorvarmer I en kald motor er oljen tyktflytende og det øker friksjonen. Da bruker motoren mer energi. Samtidig er slitasje større på en kald motor. Motorvarmeren skal ikke stå på hele natten. Ved temperaturer mellom +5 C og -5 C er det bare behov for en 1/2 time. Mellom -5 C og -10 ºC er det nok med 1 time. Under -10 ºC holder det med 2 timer. Lenger tid er sløsing med energi. Tenk miljø når du kjøper bil og velger drivstoff Biodrivstoff i diesel- og bensinmotorer er tatt i bruk og produseres i stort omfang i deler av verden. Slikt drivstoff kan også tilsettes ordinær bensin og diesel uten tekniske tilpasninger (inntil 5 %). Elektriske biler er tilnærmet utslippsfrie. Batterikapasitet gjør at rekkevidden er begrenset. Flere nye modeller har utvidet rekkevidde. Elektrisitet er ikke en energikilde men en energibærer, og utfordringen er miljøvennlig produksjon (f.eks vannkraft kontra brunkull). Hybridbiler lages av flere store produsenter. Ulike tekniske løsninger med el-drift i kombinasjon med tradisjonelt drivstoff, gir betydelig reduksjon i drivstofforbruk og CO2-utslipp. Hydrogen oppfattes ofte som fremtidens drivstoff, enten ved bruk i brenselceller eller som gass i en vanlig forbrenningsmotor. Utslippet fra biler drevet av hydrogen er praktisk talt bare rent vann. Hydrogen er ikke en energikilde men en energibærer, og utfordringen er miljøvennlig produksjon. LPG (propan) og LNG (naturgass) er drivstoff som kan være aktuelle om forholdene er lagt til rette for det gjennom fyllestasjoner m.v. Bruk av slike drivstoff krever imidlertid en relativt omfattende tilpasning av bl.a. bilens drivstoffsystem. Velg kollektivt, ta sykkel eller bruk bena om det er mulig Kjør sammen med andre - kollektiv kjøring gir mindre bilbruk, lavere utgifter og lavere CO2-utslipp. AF Energi & Miljøteknikk Side 78

192 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Strategisk vurdering Transportsektoren er en viktig kilde til utslipp av både klimagasser og lokal luftforurensning. I denne planen inkluderer transportsektoren all transport. Det betyr at i tillegg til tiltak mot transportnæringen kan mange av de aktuelle tiltakene være rettet mot de andre sektorene. Det er i utgangspunktet to felt som vil ha hovedfokus: Transport internt i kommunen og transport av varer til og fra kommunen. Tiltak for reduksjon av dette vil i stor grad være knyttet til planlegging, kompiskjøring m.m. Tiltak rettet mot transport av varer til og fra kommunen vil ofte være rettett mot næringsvirksomhet, og i stor grad handle om lokal foredling og omsetting, dvs kortreist mat. Pendlingsaktiviteten i regionen er økende og de viktigste transportaktivitetene grupperer seg slik sett ut fra deres geografiske utstrekning: a) kortere transporter av folk og gods innenfor de lokale sentre og i deres nære omland b) litt lengre reiser mellom de ulike lokale sentre og kommunesenteret c) reiser til landsdelssenteret og til andre regionale sentre d) reiser ut av regionen Det er behov for at de ulike reise- og fraktbehovene for folk må presiseres bedre, og i den sammenheng er det behov for å se de ulike samferdselstilbud (buss og bil) i sammenheng. Her er det også behov for å se utover det geografiske området til kommunen. Endelig kan man i et lengre tidsperspektiv tillate seg å vurdere hvordan man kan endre terskelverdiene for (og derved konkurranseforholdet mellom) de ulike trafikkløsninger og kanskje framskaffe populære reisemåter som i dag ikke er så utbredt. De konkrete tiltakene kan innbefatte følgende: a) langsiktige strukturtiltak med standard trafikkløsninger for de ulike sentertypene, investeringer i nye veier, busser, lastebiler, godsterminaler etc. b) langsiktig forberedelse av innføring av mer klimavennlig transportteknologi: elbiler og busser, innføring av virtuell kommunikasjonsteknologi til erstatning for fysisk transport, etc. c) holdningsskapende tiltak rettet mot den enkelte, barn eller voksne, stigmatisering av ufornuftig transportpraksis, etc. d) økonomiske virkemidler rettet mot det økonomiske regnestykket for de ulike transportaktørene Vi tar utgangspunkt i to innbyggere som pendler fra Klæbu til Trondheim på jobb (ca 2 mil pr vei) med hver sin privatbil. Dersom disse to, ved hjelp av kompiskjøring, kan kjøre en bil istedenfor to vil dette redusere bilbruken med ca 250 turer i året, dvs ca mil. I perioden har de spart samfunnet for utslipp av ca 1,78 tonn CO 2, i tillegg til en del lokale gasser som NOx og svevestøv. I følge pendlerstatistikken i underlagsdelen pendler ca personer daglig mellom Klæbu og Trondheim. Om 30 % av disse lot bilen stå, ville det bety en reduksjon i utslipp av CO2 lik ca 1120 tonn, noe som tilsvarer ca 9 % av totale klimagassutslipp i AF Energi & Miljøteknikk Side 79

193 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Kommunen som byggeier og aktør Avfall er et sentralt punkt for kommunen som aktør. Fokus på kjøp av kvalitetsvarer som varer lengre, og redusert bruk av emballasje er viktig. Reduksjon i avfallsmengden er viktig, f.eks viser beregninger fra Framtiden i våre hender at produksjon av papir gir klimagassutslipp tilsvarende mellom 0,7 og 1,8 kilo CO 2 per kilo papir, avhengig av papirtype og produksjonsland. I tillegg kommer utslipp fra transport, deponering etc. I 2008 startet man med å sende ut sakskart på e-post til formannskap, og fra mars 2009 blir det også sendt til kommunestyre og hovedutvalg. Det trykkes ikke opp noen sakspapirer som kan hentes. I følge oversikt fra kommunen var bruk av papir (antall ark/konvolutter) i 2006/2007/2008 som vist i tabellen under: (antall ark) Rådhuset Skoler/barnehager Andre Klæbu kommune hadde et papirforbruk i 2008 som veide ca 92,9 tonn. Produksjonen av blandet papir benyttet i kommunal virksomhet har i 2008 gitt et klimagassutslipp på ca tonn CO 2 ekvivalenter. Kommunen med sine bygg og tjenester er i utgangspunktet regnet som en del av sektor for tjenesteyting, men det er likevel viktig å sette en del interne mål for kommunen i denne planen. Kommunen er en stor byggeier i Klæbu, og det er naturlig at energibruk i egne bygg får fokus i planen. I tillegg har kommunen en del anlegg som det vil være mulig å kartlegge nærmere i forhold til reduksjon av stasjonært energibruk. Dette gjelder for eksempel veilys, pumpestasjoner m.m. Klæbu kommune sitt forbruk på egne bygg utgjør ca 5,3 % av alt stasjonært forbruk i kommunen. Innen kategorien tjenesteyting utgjør forbruk i kommunens egne bygg og anlegg ca 28,1 %. 10 % 15 % 0 % 40 % 11 % 11 % 0 % 39 % 35 % 0 % 36 % 3 % skoler Administrasjonsbygg omsorg og helse barnehager idrettshall andre bygg skoler Administrasjonsbygg omsorg og helse barnehager idrettshall andre bygg Figur 82: Fordeling av forbruk i kommunale bygg (2005) Figur 83: Fordeling av forbruk i kommunale bygg (2008) Det er i felleskap med kommunen utarbeidet en oversikt over bygg der kommunen står som eier. Dette har for Klæbu kommune vist seg å være en utfordrende oppgave. Blant annet opplyses det fra Trondheim energi at det i flere bygg er etablert fjernvarme selv om det i deres datasystemer tilsynelatende skal være el-kjeler. AF Energi & Miljøteknikk Side 80

194 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Vi har imidlertid greid å skaffe en viss oversikt over 11 bygg av kommunal bygningsmasse i Klæbu, deriblant skolene, kulturhuset, rådhuset, Klæbuhallen og noe av kommunens helseinstitusjoner. Disse har et samlet areal på ca m². Til sammen hadde disse byggene et forbruk på ca 4 GWh i 2008 fordelt på ulike typer bygg vist i figur 83. Figuren viser at blant disse byggene er sektoren for skoler (Klæbu ungdomsskole, Sørborgen skole og Tanem oppvekstsenter) og sektoren for administrasjonsbygg (Kulturhuset og Rådhuset) som står for mesteparten av energibruken. Sørborgen skole utgjorde ca 48 prosent av forbruket innen skolesektoren i Videre står Klæbu ungdomsskole og Tanem oppvekstsenter for ca 26 prosent hver. Innenfor administrasjonssektoren var forbruket nokså jevnt fordelt mellom Kulturhuset og Rådhuset i 2008, med henholdsvis 53 og 47 prosent. Figur 82 og 83 viser at fordelingen mellom de ulike sektorene er forholdsvis lik i 2005 og i Bakgrunnen for at det ikke er registrert forbruk for barnehagesektoren i 2005, er manglende datamateriale. Å anslå utslippet av klimagasser som følge av byggenes totale energiforbruk er en sammensatt problemstilling, spesielt når det kommer til forbruk av elektrisk energi. Dette gjør at verken Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) eller Olje- og energidepartementet (OED) per dags dato har tatt stilling til hvilke retningslinjer som skal følges. Det er uansett viktig å skille mellom lokale og globale utslipp av klimagasser. Dette betyr i første omgang at man må skille de forskjellige klimagassene etter hvordan utslippsforløpet ser ut. NOx, SO 2 og svevestøv/partikler er eksempler på klimagasser som medfører lokale utslipp. Når det gjelder utslipp av CO 2, er dette et åpenbart globalt klimagassutslipp. Det er likevel gjennom nasjonale målsetninger for å tilfredsstille koyotoprotokollens rammevilkår, i enkelte tilfeller valgt å fokusere på lokale utslipp også når det gjelder CO 2. I denne rapporten er det derfor valgt å beregne både lokale og globale utslipp av CO 2 som følge av elforbruk. For å beregne lokalt CO 2 -utslipp har vi etter anbefalinger fra Statens forurensingstilsyn valgt å benytte en såkalt Nordisk miks, der det opereres med at 95 prosent av elektrisitetsproduksjonen kommer fra Norsk vannkraft og 5 prosent fra Dansk kullkraft. Lokale utslipp kan dermed regnes som utslipp innenfor Norges grenser, samt en liten del i Danmark.. Det globale utslippet beregnes etter NS EN 15603, som er gjeldende Europeisk standard fra Her benyttes en såkalt UCPTE eller en Europa miks. Det vil si at det er tatt høyde for at elektrisiteten er produsert gjennom flere forskjellige energiprosesser som for eksempel vannkraft, vindkraft, kjernekraft, kullkraft, osv, og at Europeiske land forhandler elektrisitet seg imellom i det europeiske systemet for eldistribusjon (the European Electricity Grid). Det skal nevnes at European Energy Performance off Buildings Directive (EPBD), som nå er klart for vedtak i EU-parlamentet, sier at alle medlemsland skal ta hensyn til de Europeiske standardene når energiegenskapene til bygninger skal evalueres. Samlet energiforbruk i Klæbu kommune var som nevnt ca 4 GWh i Av dette utgjør oljeforbruket ca kwh og elforbruket ca kwh. I tillegg er det en del bygninger som er tilknyttet fjernvarme. For disse finnes det som nevnt ingen sikre tilgjengelige opplysninger om, noe som gjør det umulig å beregne klimagassutslipp som følge av fjernvarmeforbruket i kommunen. Klæbu kommune bør derfor i stor grad prioritere å utarbeide en god oversikt over fjernvarmeforbruket i kommunen. Det vil si å sørge for å få oversikt over hvilke bygg som har fjernvarme, og sørge for at det på ingen måte kan misforstås hvilken måler AF Energi & Miljøteknikk Side 81

195 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 som er tilknyttet de forskjellige anlegg. Ut fra de opplysninger vi har er det beregnet at olje- og elforbruket i de aktuelle 11 bygg i sto for et samlet utslipp av ca 2400 tonn CO 2 globalt og ca 145 tonn CO 2 lokalt. I samarbeid med kommunen har vi som tidligere nevnt, satt opp en oversikt over stasjonært forbruk i 11 kommunale bygg og anlegg. Kommunen har registrert forbruk (olje, el og fjernvarme) ved egne bygg i 2005 til Forbruket er temperaturkorrigert og dermed sammenlignbart fra år til år. Tabell 23 viser antall kommunale bygg fordelt på byggtyper, samt endringer som har skjedd fra 2005 til Det knytte usikkerhet til om de tre barnehagene som er med i denne oversikten er nybygd eller om det kun mangler energidata. Tabell 23: Endring i forbruk fordelt på byggtype Totalt Antall 2008 Endringer i perioden 2005 til 2008 Forbruk, kwh Fastk. Elkjel Oljekjel Fjernv Sum. kwh/m² m² Skoler Barnehager Administrasjonsbygg Idrettsbygg Omsorg og helse Andre bygg Sum Figur 84 viser den samme endringen framstilt grafisk Klæbu ungdomsskole Sørborgen skole Tanem oppvekstsenter Sletten bh Folkets hus Kulturhuset Rådhuset Klæbuhallen Dementavdelingen (Klæbu sykehj), vikingv 18 Klæbu sykehjem kwh Skoler/BH adm idr Helse Sum Figur 84: Endring i perioden Vi ser at det totale temperaturkorrigerte energiforbruket har sunket drastisk i perioden De tre skolene er en av bidragsyterne til dette. Det som kan bemerkes er at man fra 2005 til 2006 har en nedgang i energibruken med ca 20 prosent. I de påfølgende tre år er energibruken nokså stabil. Hvilke tiltak som eventuelt ble gjort fra 2005 til 2006, spesielt ved Sørborgen skole er av stor interesse, og bør oppfølges videre fra kommunen. Det tas forbehold om datamateriale stemmer. AF Energi & Miljøteknikk Side 82

196 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Også Rådhuset, har hatt en stor nedgang fra 2005 til 2008 med ca 23 prosent. I dette bygget har energibruken vært jevn i årene 2005 til 2007, og deretter hatt nedgang til Fastkraftsabonnementet er uten de store endringer, men forbruket til el-kjel har sunket. Fra dokumenter fremkommer det at bygningsmassen har installert fjernvarme, noe som sannsynligvis forklarer nedgangen fordi det som nevnt knyttes usikkerhet rundt målinger til fjernvarmen. Dette bør avklares i samsvar med Trondheim energi. I tilfellet med Klæbu sykehjem opplyses det fra driftsansvarlig at bygget har endret areal og installert fjernvarme. Det bør også i denne bygningsmassen skaffes en oversikt over fjernvarmeforbruk. Figur 85 viser hvordan den kontinuerlige utviklingen i spesifikk energibruk har vært i perioden Figuren viser at det er spesielt i omsorg- og helsesektoren det har vært betydelig nedgang i elektriske energibruken. Totalt te mpe raturkorrigert forbruk kwh/m skoler barnehager Adm.bygg idrettshall omsorg og helse andre bygg Figur 85: Oversikt over utviklingen av spesifikk energibruk i perioden Figur 86 viser et utvalg av bygg i Klæbu kommune sammenlignet med normtall, som skal være veiledende verdier for hva bygget bør bruke av energi i forhold til byggtype og byggeår. Normtallene er utarbeidet av Enova, og kan finnes i Manual for enøk normtall. AF Energi & Miljøteknikk Side 83

197 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune kwh Klæbu ungdomsskole Sørborgen skole Tanem oppvekstsenter Sletten bh Folkets hus Kulturhuset Rådhuset Dementavdelingen (Klæbu sykehj), vikingv 18 Klæbu sykehjem Skoler Bh Adm Helse Faktisk forbruk Forventet forbruk Figur 86: Faktisk forbruk i perioden sammenlignet med normtall Figuren viser at spesielt Kulturhuset og Rådhuset har merforbruk i perioden i forhold til normtall. Det er viktig å poengtere at bak normtallene ligger at krav om inneklima i forhold til blant annet luftmengder i ventilasjonsanleggene og temperaturer er tilfredsstilt. Dette er i realiteten ikke alltid tilfelle, spesielt i eldre bygg. Figur 86 viser at Rådhuset er det bygget med størst merforbruk i forhold til normtall. Figur 87 viser en detaljert normtallssammenligning for Rådhuset i perioden 2005 til Forbruk ved Rådhuset kwh Faktisk forbruk forventet forbruk ifht normtall Unødig merforbruk Figur 87: Rådhuset i forhold til normtall AF Energi & Miljøteknikk Side 84

198 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Figuren viser at det er et merforbruk på ca kwh i denne perioden. Regnet om i utslipp av CO 2, vil dette merforbruket tilsvare ca 925 tonn globalt og ca 45 tonn lokalt. Med en el-pris på 70 øre/kwh, vil dette utgjøre ca kroner. Dette eksempelet viser at det er et stort potensial for energisparing både økonomisk og miljømessig. Det vil være essensielt for Klæbu kommune å kartlegge potensialet i hvert bygg, hvis det ønskes å oppnå besparelser som er skissert i dette eksempelet. Følgende tiltak bør igangsettes snarest i forbindelse med videre enøkarbeid i tilknytning til kommunal bygningsmasse i Klæbu kommune: Skaffe en god oversikt over hvilke bygg kommunen eier eller drifter, og oppdater eventuelle arealendringer. Vær nøye med videre loggføring av energibruk i alle disse byggene både for fastkraft, olje, el-kjeler og fjernvarme. Sørg for å ha fullstendig kontroll over hvilke målere som er tilknyttet fjernvarme og hvilke målere som er tilknyttet el-kjeler, gjerne i samarbeid med Trondheim energi. AF Energi & Miljøteknikk Side 85

199 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i forhold til en del andre kommuner er vist i figur 88. Som vi ser er Klæbu kommune best i klassen når det gjelder forbruk i skolebygg, men med litt mer varierende resultater innen de andre bygningskategoriene. 250 Forbruk ved skolebygg i ST-fylke 300 Forbruk ved barnehager i ST-fylke kwh/m kwh/m Orkdal Rissa Bjugn Frøya Hitra Oppdal Meldal Malvik Melhus Selbu Røros Åfjord Skaun Osen Midtre Gauldal Rennebu Tydal Klæbu 0 Hitra Tydal Oppdal Åfjord Melhus Selbu Orkdal Meldal Rennebu Bjugn Midtre Gauldal Malvik Skaun Frøya Osen Klæbu Rissa Røros 300 Forbruk ved rådhus i ST-fylke 400 Forbruk ved helsebygg i ST-fylke kwh/m2 150 kwh/m Hitra Klæbu Oppdal Tydal Meldal Malvik Røros Rissa Skaun Orkdal Bjugn Melhus Midtre Gauldal Åfjord Rennebu Selbu Osen Frøya Oppdal Bjugn Skaun Orkdal Malvik Rennebu Hitra Rissa Meldal Tydal Røros Klæbu Melhus Åfjord Midtre Gauldal Selbu Frøya Osen Figur 88: Forbruk pr kvadratmeter i kommunale bygg 0 AF Energi & Miljøteknikk Side 86

200 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Strategisk vurdering Kommunen anser det som en selvfølge å feie for egen dør og vil ta grep for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp fra egen aktivitet og bygningsmasse. Særskilt ser kommunen at det må tas mange hensyn ved nybygging/større rehabiliteringer av kommunale bygg om en ønsker å sikre at en ivaretar krav til energiøkonomiserende løsninger, godt inneklima og minst mulig påvirkning av det ytre miljø. I tillegg til å vite hva kommunen må ta hensyn til, skal en også vite når i en nybyggings-/rehabiliteringsprosess det bør fokusere på de forskjellige ting. Om en ønsker å få et mest mulig energioptimalt bygg viser alle erfaringer at det er svært viktig å gjøre ting riktig første gang og på rett tidspunkt i byggeprosessen. Det viser seg at de som skal bruke/drifte bygg alt for ofte kommer for sent inn i prosessen med sine krav. Dette fører ofte til at nye bygg ender opp med dårligere løsninger enn nødvendig og samtidig betydelig høyere energi- og effektforbruk enn både normtall, energidirektivet og også tilsvarende eksisterende bygg skulle tilsi når de går over i driftsfasen. Selv enkle endringer i forhold til planer/anbudspapirer er ofte både vanskelig å få til og ikke minst for dyre å implementere når anbud er utsendt og entreprenør valgt. Figur 89 illustrerer sammenhengen mellom påvirkningsmuligheter og kostnader i et prosjekt fordelt på hovedprosjekteringsfasene. Kommunen, som byggherre må kunne gi klare retningslinjer tidlig i en byggefase om hvilke krav en stiller til energieffektivitet og inneklima. Dette krever kompetanse. Finnes ikke denne i egne rekker må dette skaffes eksternt. Et energieffektivt bygg vil gi merverdi både for kommunen innbyggere og for de som jobber i kommunen. Figur 89: Påvirkingsmulighet vs kostnad gjennom levetiden til et prosjekt Spesielt ved totalentrepriser er det viktig at byggherreorganisasjonen er i stand til å møte og være på samme kunnskapsmessige nivå som entreprenørorganisasjonen. Erfaringer viser at uten en slik likevekt er en ikke i stand til å ivareta nødvendige kvalitetskrav med tanke på energieffektiv drifting og tilfredsstillende inneklima. At en kommune har flere typer bygg, alt fra skoler til kontorbygg og svømmehaller gjør det ikke enklere. Det vil måtte stilles forskjellige krav til forskjellige byggtyper. Skal en nå målene for effektiv energibruk må de ansvarlige i kommunen sette av tid til å utforme både en overordnet energipolicy, en målsetting, en strategi og ikke minst en konkret handlingsplan for å nå målene. Når det gjelder bygg må det være klare krav til byggenes energieffektivitet. Dette kan for eksempel måles i kwh/m2/år. AF Energi & Miljøteknikk Side 87

201 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 EKSEMPEL policy, mål og strategi Kommunens overordnede energipolicy: Våre bygg skal være blant de mest energieffektive i kommune Norge. Det skal være fokus på å tilrettelegge for økonomisk drift, også når det gjelder energibruk. Et av hovedmålene er: Vi skal ha bygg hvor det ligger til rette for energieffektiv drift. Energirelaterte kostnader skal være lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare bygg. Eksempel på strategi (for å nå mål): Det skal utarbeides kravspesifikasjoner ifbm nybygging og større rehabiliteringer Ved rehabilitering og nybygging skal det utarbeides kravspesifikasjoner/settes krav til energi- effektbruk ved valgte løsninger. Det skal fokuseres både på investeringskostnader og driftskostnader. Det skal beregnes livsløpskostnader for forskjellige alternativer før valg gjøres slik at det ikke ensidig blir fokus på investeringskostnadene. Ved rehabilitering og ved større vedlikeholdstiltak skal en alltid vurdere mulighetene for å gjennomføre enøktiltak (tiltakene blir ofte mye billigere når man likevel skal rehabilitere/bygge om). Det bør foreligge en enøkanalyse før slike tiltak settes i verk. Ved større ombygginger/nybygging må systemløsninger for energitilførsel vurderes (energifleksibilitet). En av hovedhensiktene med en kravspesifikasjon for nybygging er å sikre at de bygg hvor kommunen skal være driftsansvarlig/betale driftskostnadene i mange år framover, bygges slik at det gir muligheter for energiøkonomisk drift, samtidig som en sikrer at kravene til inneklima oppnås. Ved å utarbeide en kravspesifikasjon ifbm nybygging vil kommunen få et nyttig verktøy i dette arbeidet. Stiller man krav tidlig i byggeprosessen kan også store deler av ansvaret for at et bygg blir bygd energiøkonomisk flyttes fra kommunen til entreprenør. Kommunen må beskrive funksjonskrav for energi allerede i prosjektidé fasen. Dette gjøres svært sjelden. Grunn til dette kan være flere, en er ofte manglende kompetanse rund energieffektiv drift av bygninger samt hva som kreves av systemløsninger og tekniske anlegg. Det er en fordel både for komunen/byggeier, arkitekt, forprosjektgruppen og evt leietakere at funksjonskrav stilles så tidlig som mulig i et prosjekt. Når målsettingen er klar må en ha en strategi og handlingsplan for å nå målene. Under ser en noen punkter som bør være omtalt i en slik handlingsplan. Kommunens minimumskrav til energibruk og inneklima. Hvilke krav stiller kommunen. Utarbeidelse av Energi- og effektbudsjett, og aktiv bruk av dette fra før anbudsfasen og gjennom hele byggeperioden og videre i garantiperioden. Årskostnadsberegninger/levetidskostnadsberegninger bør gjennomføres der en har flere mulige tekniske løsninger som vil påvirke energiforbruket forskjellig. Leveringsavtaler/energipriser bør være et av utgangspunktene for slike beregninger (dvs. en må ha tilbud fra leverandører før valg tas). Valg av energiforsyning (vannbåren, kun el., gass, bio, varmepumpe etc.). Energifleksibilitet i valgte løsninger. Energisoner i bygget, internlaster Tilpassning av teknisk utstyr/automatikk (slik at det snakker sammen) Krav til inneklima Måling av energiforbruk i forskjellige energisoner i hotellet energioppfølging Byggets påvirkning på eksternt miljø Kommunens krav til informasjon/oppfølging i byggeperioden, i test og overtakelses fasen samt krav til driftsdokumentasjon (tilpasset kommunen driftsavdeling). AF Energi & Miljøteknikk Side 88

202 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Det er viktig at kommunen tidlig i prosjektet kommer med sine krav/innspill til arkitekt/prosjektlederfirma og til de rådgivende konsulenter. Dette må gjøres før en starter med utarbeidelse av anbud, og må følges opp i hele anbudsperioden fram til anbud sendes ut. Når anbud er utsendt og entreprenør valgt vil de fleste endringer være mye dyrere enn om ting gjøres riktig første gang. En kravspesifikasjon kan være delt opp i følgende hovedområder: 1. Energipolicy, mål og strategi for energibruk 2. Generelt om krav til energibruk og inneklima i kommunens bygningsmasse 3. De forskjellige faser i byggeprosjektet når må krav til tekniske løsninger besluttes 4. Innspill til arkitekt/prosjektlederfirma 5. Innspill til rådgivende konsulenter 6. Før anbudspapirer sendes ut 7. Kommunen sin oppgaver/krav i byggeperioden 8. Kommunen sine oppgaver/krav i overtakelses fasen 9. Kommunen sine krav til driftsdokumentasjon Gruppen ser det som fornuftig at kommunen utvikler en kravspesifikasjon for energiøkonomiserende løsninger og godt inneklima ved nybygging og større rehabilitering. AF Energi & Miljøteknikk Side 89

203 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune Klimatilpasning I løpet av de siste hundre årene har temperaturen på jorda steget med 0,74 grader. Mesteparten av denne økningen har kommet de siste 30 årene. Nedsmeltingen av havisen i Arktis skjer også raskere enn forventet. Selv om vi skulle lykkes med å få til betydelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser på kort sikt, vil klimaendringene forsterke seg utover i dette århundret. Det er derfor nødvendig å tilpasse seg de klimaendringene som kommer. Definisjonen på klimatilpasning som både FNs Klimapanel og nasjonale myndigheter legger til grunn er den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. Til nå er det få kommuner og regioner i Norge som har tatt inn over seg forventede klimaendringer og hvilken betydning disse bør ha for kommunal planlegging. På statlig nivå er det igangsatt et arbeid med å utarbeide strategier for å klimatilpasse Norge. I dette ligger også at staten vil bidra aktivt til kompetanseoppbygging i kommunene på dette området. Det er her spesielt behov for regelverk og retningslinjer for hvordan kunnskapen om forventede klimaendringer skal oversettes til kommunal myndighetsutøvelse. Hvor omfattende klimaendringer skal vi planlegge for og hvilken tidshorisont skal vi legge til grunn? Trondheim kommune arrangerte våren 2007 en åpen høring om forventede klimaendringer. Høringen viste at Trondheim kommune på grunn av sin beliggenhet trolig er mindre sårbar overfor klimaendringer enn kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge. Noe av dette kan overføre til Klæbu kommune. Det er betydelig usikkerhet om hvordan klimaendringene vil slå ut regionalt og lokalt. Modellene blir stadig bedre. Det er ikke gjennomført noen modellering av klimaendringer i Klæbu, men studier som er gjort i Trondheim viser følgende klimaendringer mot år 2100: Årlig gjennomsnittstemperatur øker med ca 2,5 ºC Havnivået stiger med ca 42 cm mot år 2100 (7 cm i 2050) Årsnedbør for perioden vil være ca 20 % høyere enn for perioden (økningen kommer i hovedsak som regn) Færre dager med snødekke Flere dager med ekstremnedbør Økt fare for erosjon, flom og skred Effekter på biologisk mangfold Økning i temperatur og nedbør forventes å bli størst om høsten og vinteren Dersom temperaturen på jorda stiger med mer enn 2-2,5 grader er det bekymring for at man passerer en terskelverdi med selvakselererende klimaendringer. Dette er også grunnen til at både EU og Norge har satt som mål å begrense økningen i global temperatur til 2 grader. Det er behov for en mer grundig forståelse av Klæbu kommune sin klimasårbarhet. Et viktig tiltak blir derfor å kartlegge dette. Arbeidet bør koples opp mot de erfaringer man har i Trondheim, og bør omfatte naturlig sårbarhet som havstigning, ekstremnedbør, flom og skred. AF Energi & Miljøteknikk Side 90

204 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune VEDLEGG 1: BEGREPER /ORDLISTE Arealplan: Biomasse: Biobrensel: Bioenergi: Brennverdi: Bærekraftig utvikling: CO2-ekvivalenter Drivhuseffekten: Effekt: Effektfaktor: Energi: Energibærer: Energikvalitet: Energiledelse: Del av kommuneplan, lovpålagt. Fastlegger hvordan arealene skal utnyttes, for eksempel boliger, hytter, næringsbygg, landbruk etc. Trær og planter. Brensel som har sitt utgangspunkt i biomasse. Kan foreligge i fast, flytende eller gassaktig form. Eks. ved, pellets, briketter, flis, bark, biodiesel etc. Energi som avgis fra biomasse. Energi fra avfall regnes i noen sammen henger som bioenergi. Energiinnhold pr. enhet brensel. Angir den kjemisk bundne energimengde som frigjøres når et stoff forbrenner fullstendig. En samfunnsutvikling med økonomisk vekst hvor uttak og bruk av alle slags ressurser tilpasses Jordas økologiske forutsetninger slik at livsgrunnlaget for dagens og kommende generasjoner kan opprettholdes og forbedres. CO 2 -ekvivalent er en omregning av den drivhuseffekten en klimagass har sammenlignet med CO 2. Atmosfærens evne til å slippe gjennom kortbølget stråling (solstråler), og å absorbere langbølget stråling (varmestråler) fra jorda. Det skilles mellom den naturlige og den menneskeskapte drivhuseffekt. Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet, enhet Watt (W), kw Forholdet mellom avgitt kulde-/varmeeffekt og tilført elektrisk effekt i f. eks en kjølemaskin. Evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid. Enhet kilowattimer (kwh) eller joule (J). Finnes i en rekke former: potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk etc. Fysisk form som energi er bundet i. Energikilder som olje, kull, gass og elektrisitet kan også være energibærere. I bygg kan vann, vanndamp, væsker (som kjølemedium for eksempel glykol) og luft også være energibærere. Evnen til å utføre mekanisk arbeid. Nyttigheten av ulike energiformer. En kan si strøm har høgere kvalitet enn ved. Energiledelse er den del av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien utnyttes effektivt. Energibegreper: kwh (kilowattimer), MWh (megawattimer = 1000 kwh), GWh (gigawattimer= 1000 AF Energi & Miljøteknikk Side 91

205 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 MWh og 1 mill kwh), TWh (terrawattimer = 1000 gigawattimer og 1 milliard kwh). (Det norske forbruk av elektrisk energi er i gjennomsnitt på ca 125 TWh/år) Fjernvarme: Forbrenning: Fornybar energiressurs: Fossilt brensel: Grønne familier: Klimagass: Klimakvote: Varme i form av varmt vann som fordeles til forbrukere via distribusjonsnett. Fjernvarme kan forsyne tettsteder, deler av byer eller en hel by fra en eller flere varmesentraler. Omforming av kjemisk bundet energi til varmeenergi ved kjemiske reaksjoner. Brenselets hydrogen og karbon reagerer med oksygen ved høy temperatur. Energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp og dermed kontinuerlig "fornyes". Dette er kretsløp med svært kort omløpstid i forhold til tiden det tar å danne olje, kull og gass. I Norge er vannkraft den viktigste fornybare energikilden. Fellesnavnet for karbonholdige materialer med biologisk opprinnelse og som har gjennomgått omdannings- og lagringsprosser i jordskorpen og som kan utnyttes som brensel. Grønne familier er en samlebetegnelse på husstander som vil gjøre en miljøinnsats ved å legge om sine egne vaner. Gass som bidrar til å forsterke drivhuseffekten, og som dermed kan skape endringer i det globale klima. CO 2 Karbondioksid og CO Karbonmonoksid. CO 2 er den mest vanlige klimagassen som bl.a. dannes ved forbrenning. Internasjonal handel med CO 2 -kvoter, f.eks tonn CO 2 -ekvivalenter, er blant mekanismene i Kyotoavtalen. Klimameldingen Norsk klimapolitikk, fastsatt av stortingsmelding nr. 34( ). Lokal energiressurs: En energiressurs som utvinnes og brukes i et geografisk avgrenset område. Luftforurensning: Naturgass: NVE Overføringslinjer: PBL: Samtidig effektbehov: Gasser, væskedråper eller faste partikler som finnes i slike konsentrasjoner i lufta at det er til skade eller ubehag for mennesker, dyr, planter eller materialer. Ikke fornybar energikilde. LNG (liquid natural gas), CNG (compressed natural gas) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. Ledninger som overfører elektrisk energi. Alle linjer med spenning høyere enn 1000 Volt (I kv) kalles høyspentlinjer. Plan- og bygningsloven. Summen av installerte effekter multiplisert med samtidighetsfaktoren. Resultatet kan benyttes som dimensjoneringsunderlag for tilførselsledninger/kabler. AF Energi & Miljøteknikk Side 92

206 Energi og klimaplan Faktadel, Klæbu kommune 2009 Sentralvarmeanlegg: Spesifikk energibruk: Varmeanlegg hvor varmt vann eller luft produseres ett sted og sendes rundt i bygningen. Varmen kan avgis i lukket rørkrets i ulike varmeapparater, for eksempel radiatorer. Energibruk i forhold til oppvarmet areal og tidsenhet. Spillvarme: SFT Tariff: Ufullstendig forbrenning: Vannbårent varmeanlegg: Varmepumpe: Varmesentral: Virkningsgrad: Årskostnad: Årsvirkningsgrad: Varme fra f. eks industrielle prosesser, som skilles ut til vann og luft, og kan utnyttes ved gjenvinning via en varmeveksler. Statens forurensningstilsyn (SFT) er et direktorat under Miljøverndepartementet som skal bistå ved utforming og gjennomføring av miljøpolitikken. Tariff er det samme som pris. Tariffen for elektrisk strøm består av tre ledd: nettleie (overføring), kraftpris (energi) og offentlige avgifter. Forbrenning hvor noe av brenselets kjemiske energiinnhold ikke nyttes -f. eks fordi lufttilførselen ved forbrenningen ikke er tilstrekkelig. Et varmeanlegg hvor vann er energibærer. En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere temperaturnivå, hvor varmen avgis. En varmepumpe gir vanligvis ca. 3 ganger så mye varme som den mengde elektrisitet som tilføres. En sentral hvor varme produseres og distribueres til de forskjellige forbruksstedene. Forholdet mellom utnyttet energi og tilført energi. (Ord som energiutnyttingsgrad og energiutbytte brukes også) Samlede kostnader over en periode på flere år, diskontert til nåverdi og fordelt jevnt over hvert år. Forholdet mellom tilført energimengde i et brensel og avgitt nyttiggjort energi i løpet av året. AF Energi & Miljøteknikk Side 93

207 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Klæbu sentrum, Hallset-området - forutsetninger for planlegging og utbygging Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar følgende prinsipper og forutsetninger for videre detaljregulering og utbygging i sentrum og på Hallset-området: a. Krav om næring i 1. etasje videreføres i samsvar med arbeidsgruppas forslag til «skal»-områder. b. Forretningsvirksomhet konsentreres til «skal»-områdene. c. Torget ved Coop utvikles med vesentlige grønne innslag, i samarbeid mellom Coop, sameiet, utbyggere, kommunen og andre. d. Det gjennomføres et reguleringsplanarbeid med tanke på park- og aktivitetsareal på nordsiden av Ljosheimvegen. Arbeidet må også omfatte utearealer ved Kulturhuset og offentlig parkering, herunder utvidelse av innfartsparkering. e. Det vurderes kommunalt kjøp dersom nevnte eiendommer ved Ljosheimvegen legges ut for salg. f. Opparbeidelse av Tine Bugges veg som sentrums-/miljøgate gjennomføres parallelt med utbygging av nye vann- og avløpsledninger. g. Rådhuset med tilhørende uteareal utvikles i sammenheng med Klæbu helse- og velferdssenter med grunnlag i mulighetsstudien fra Skibnes Arkitekter AS og arbeidsgruppas innspill. Området må fortsatt eies av kommunen og legges til rette med fokus på helse og omsorg, men også med botilbud og andre tjenester og funksjoner. h. Hallset-området videreutvikles i samsvar med gjeldende regulering, med hensyn til næring, boliger, grøntareal og bevaring, og med vekt på bl.a. følgende: o Innenfor området utvikles service, kunst, håndverk og lett industri. o Areal og lokaler til næring opprettholdes i minst samme omfang som før, men kombinasjoner med boliger kan vurderes. o Grønne næringer i form av f.eks. andelslandbruk og kolonihager kan vurderes på landbruksarealene ved sentrum/hallset. o Forbildeprosjekt med natur- og klimavennlige løsninger for boliger gjennomføres innenfor Hallset-området. i. Det fokuseres på boligbygging nært sentrum, inklusive Gjellan/Trøåsen. Boligtilbudet skal være variert, med både familieboliger i rekke/kjede og leilighetsbygg. Eneboliger er ikke aktuelt i sentrum og på Hallset-området. j. Slettentomta med tilgrensende arealer beholdes som områder for offentlig tjenesteyting. Utnytting av området utover det som allerede er forutsatt, må avklares nærmere i reguleringsplan eller andre mer detaljerte arealplaner. 2. Økonomiske konsekvenser og behov for bevilgninger som følge av vedtakets pkt. 1 vurderes nærmere ved behandlingen av budsjett for SAKSUTREDNING

208 Vedlegg 1. Arbeidsgruppa for sentrum oppsummering med vurderinger og konklusjoner, dat Referat fra arbeidsgruppas møte , med gjennomgang av uttalelser 3. Formannskapets sak 116/16, møte Kommunestyrets sak 67/16, møte Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum, rapport fra Rambøll dat Saksopplysninger Bakgrunn Formannskapet vedtok at det skulle utarbeides en nærmere vurdering av behov for areal for næring, tjenesteyting og bolig for Hallset og sentrumsområdet. Innbyggere og aktuelle aktører skulle involveres. En utredning ble så utarbeidet av Rambøll og lagt fram for formannskapet og kommunestyret i oktober-november Kommunestyret vedtok da å oppnevne en arbeidsgruppe bestående av politikere. Gruppa ble bedt om å involvere næringsliv og organisasjonsliv til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Som grunnlag for arbeidet ble 5 utfordringer og tema prioritert. Arbeidsgruppas vurderinger og konklusjoner går fram av vedlegg 1. Planstrategien for Klæbu kommune forutsetter bl.a. at det skal gjennomføres «Analyse- og utredningsarbeid for sentrum og Hallset-området, med fastlegging av prinsipper for videre detaljregulering og utbygging». Arbeidsgruppas konklusjoner Nedenfor følger en punktvis oppstilling av arbeidsgruppas innspill og råd innenfor de 5 temaene se ellers vedlegg 1. Når det gjelder sentrumsområdet, har arbeidsgruppa gitt følgende innspill: Det må fortsatt være krav om næringsareal i 1. etasje langs Tine Bugges veg, jf. kart. Torget ved Coop må oppgraderes, med vesentlige grønne innslag. Det forventes at Coop i samarbeid med sameiet og andre, også kommunen, samarbeider om dette. Torget ved Coop må kobles bedre sammen med resten av sentrumskjernen, spesielt i retning Devlegården. 2 eneboliger nord for Ljosheimvegen bør etter hvert fjernes, og arealet bør for en vesentlig del omdisponeres til offentlig park/torg. Spørsmålet må bli gjenstand for nærmere vurdering av løsninger og konsekvenser, før det eventuelt utarbeides forslag til reguleringsendring. Leke- og aktivitetsmuligheter må vektlegges. Lokalisering av aktivitets- og parkområder, parkeringsareal og andre uteareal ved Kulturhuset bør vurderes nærmere før større permanente anlegg bygges eller flyttes. Senkning av terrenget på vestsiden av Kulturhuset, i form av en avtrapping ned mot Tine Bugges veg. Miljøgata kan gjøre det mer attraktivt å handle i sentrum.

209 Det bør skaffes mer areal for innfartsparkering. Av arbeidsgruppas råd for framtidig bruk av rådhuset skal følgende konkrete forslag nevnes: Helse- og omsorgstjenester knyttet til Klæbu servicesenter/helse- og velferdssenter, legesenter og andre beslektede offentlige og private tjenester Aktivitetslokaler, øvingslokaler, møteplass/samlingssted Aktivitetsarealer og/eller utbygging på utearealene Kontorer Undervisning, skole Delingstjenester verktøy, utstyr «maker space» Når det gjelder Hallset-platået, er gruppas holdning følgende: Næring bør først og fremst beholdes der det er etablert i området i dag. Service, håndverk og lett industri kan innpasses. Virksomhetene bør ligge i en klynge. Ellers bør det fokuseres på næring i sentrumskjernen, og det er spesielt viktig at typisk forretningsvirksomhet konsentreres til dette området. Gruppa er i hovedsak enig i de løsninger som gjeldende reguleringsplaner forutsetter, og som er fulgt opp i Rambølls forslag til «kan»-områder når det gjelder næring. Området ved Hallsetvegen, der husene nå er revet, er en mulig plassering for næring. Kunstnermiljøet som er etablert i området må ha muligheter for videreutvikling. Seminarplassen er et viktig og bevaringsverdig bygnings- og parkområde. Gruppa ser muligheter for grønne næringer og boligløsninger både innenfor Hallsetområdet og på landbruksarealene ved sentrum. Det siste f.eks. i form av andelslandbruk og kolonihager. Aktivitetspark nord for Kulturhuset er aktuelt. Det er viktig å ta vare på tidligere regulerte parkareal, som parken sør for Trøbakken, areal sør og vest for CTM, og areal sørover mot og ved Seminarplassen. Håggåbekkdalen har mange kvaliteter som sentrumsnært friluftsområde og grøntareal. Sikringsarbeidet i Håggåbekkdalen må sluttføres på en slik måte at kvalitetene som sentrumsnært friluftsområde utnyttes med bl.a. stier og en eller flere dammer langs bekkeløpet, samt vegetasjon. Boliger bygges ut fra tidligere planer, først og fremst på Trøbakken og sør for Seminarplassen. Gruppa har ikke spesielle motforestillinger til at arealer ved Åsvegen, inn mot Trøåsen, etter hvert omdisponeres fra næring til boliger. Under temaet Boligareal i et langsiktig perspektiv foreslår gruppa følgende: Gjellan/Trøåsen og andre faktorer vil gi en vesentlig økning i antall innbyggere ved sentrum, og skape etterspørsel etter varer og tjenester, og dermed også behov for næringsareal i sentrum. Boliger nært sentrum vil styrke, og gi liv i sentrum. Det er viktig med en god aldersbalanse, og en sammensetning av boligtilbudet som legger til rette for dette. Rekke/kjedehus i tillegg til leilighetsbygg er mest aktuelt. Det er ikke behov for eneboliger helt nært sentrum. Det må være en differensiering med hensyn til boligtyper og tetthet i Klæbu. Også eneboliger må være et element. Trondheim kommunes tetthetskrav på 6 boliger pr. dekar i nye boligområder er for høyt i denne sammenheng, men kan være akseptabelt i de mest sentrale områdene.

210 Det bør være mulig å lage seg en boligkarriere i Klæbu, med leiligheter av moderat størrelse i starten, og flytting til boliger med mer areal/høyere standard senere. Det bør legges til rette for bygging av «grønn» blokk og passivhus. Man kan starte med et lite boligfelt. Til det siste temaet, Utvikling av Klæbu sentrum som handelssenter, som henger nært sammen med det første, legger gruppa bl.a. vekt på at Klæbu er et helhetlig lokalsamfunn, med skoler, barnehager, fritids- og kulturtilbud m.m. Dette er med på å skape lokal identitet. Gruppa ser i denne forbindelse negativt på Rambølls sammenligning med Fossegrenda, som er et område preget av industri. Selv om det er relativt store areal ledig til forretning, legger arbeidsgruppa mer vekt på at det ikke er mye ledig tomteareal i sentrum nå, og at det må tenkes langsiktig. Gruppa ønsker å utvide «skal»-området, med krav om næringsareal i 1. etasje, jf. tidligere forslag. Jo flere boliger det bygges ved sentrum, jo raskere vil det bli behov for næringsareal. Tema som arbeidsgruppa ikke har gått inn på, og ikke sett som sitt mandat, er følgende: Plassering av skole Butikk på Tanem Vurdering Saken reiser mange prinsipielt viktige spørsmål som angår både sentrum og Tanem. Rådmannen er av den oppfatning at en del prinsipper og forutsetninger nå bør avklares, slik at aktuelle prosjekter kan videreutvikles. Nedenfor følger vurderinger av forhold som rådmannen ser som viktig. Vurderingene er fulgt opp med forslag til prinsipper og forutsetninger i rådmannens innstilling. Prinsippene vil ikke være juridisk bindende bestemmelser, men fungere som retningslinjer for senere politisk og administrativ behandling av aktuelle saker. Sentrumsområdet Rådmannen har ikke innvendinger til arbeidsgruppas forslag til «skal»-område med hensyn til næring i 1. etasje. Arealet er antagelig større enn nødvendig. Samtidig er det ikke forhold som tilsier at 1. etasje i disse områdene er godt egnet for boliger. Det anbefales en konsekvent holdning til kravet. Mellomløsninger der det først bygges boliger som senere forutsettes gjort om til næring, er vanskelig å håndtere, og anbefales ikke. Forslaget om oppgradering av torget ved Coop bør følges opp slik arbeidsgruppa foreslår. Rådmannen viser i denne forbindelse til egen sak om organisering og finansiering av næringsarbeidet fram mot Her anbefales brukt midler til utredning og gjennomføring av fellesprosjekter, og konkret at næringsfondets grunnkapital anvendes til oppgradering og forskjønning av Klæbu sentrum. Sammenkobling av torget ved Coop og Devlegården er også et sentralt spørsmål. Det er opplagt at bebyggelsen på nordsiden av Ljosheimvegen har en beliggenhet som gjør den utsatt for omdisponering og store endringer, i hvert fall på sikt. Rådmannen mener arealet har potensial til å bli et park- og aktivitetsareal som binder sammen sentrum, både mellom Coop og Devlegården, og mellom Kulturhuset og helse- og velferdssenteret. Rådmannen foreslår at

211 det gjennomføres et reguleringsplanarbeid for dette området. Planen bør også omfatte utearealer ved Kulturhuset, slik at offentlige utearealer i størst mulig grad blir sett i sammenheng. Dessuten bør parkering være tema, herunder utvidelse av innfartsparkeringen. Spørsmål om bevilgning til planarbeidet tas opp ved behandlingen av budsjettet for En eventuell omregulering av de nevnte nærings- og boligeiendommene til offentlig park/torg, gir rett til ekspropriasjon, og kan medføre krav om innløsning. Et alternativ vil være frivillige avtaler med eierne. For øvrig bør det vurderes kommunalt kjøp dersom noen av eiendommene skulle bli lagt ut for salg. Framtidig bruk av rådhuset Rådmannen viser til mulighetsstudien som nettopp er utarbeidet av Skibnes Arkitekter AS. Det er i stor grad samsvar mellom denne studien og arbeidsgruppas innspill. Begge har fokus på helse, omsorg, botilbud og andre tjenester og funksjoner som passer sammen med helseog velferdssenteret. Det er viktig at bygget ikke blir en konkurrent til andre sentrumsbygg med næringslokaler, og at det fortsatt eies av kommunen. Hallset-platået Arbeidsgruppas forslag stemmer godt med de gjeldende reguleringsplanene for området. Rådmannen er enig i gruppas vurderinger. Bl.a. legges det vekt på næring der det allerede er etablert virksomhet, særlig i den midtre delen av området. Dessuten at det vil være riktig å satse på service, håndverk og lett industri, og at typisk forretningsvirksomhet bør konsentreres til sentrumskjernen. Med en «kan»-holdning til næring vil området etter hvert bli mer preget av boliger. Gruppas forslag om «grønne» næringer og boligløsninger er en nisje som det er naturlig å satse på i Klæbu. Dette passer også godt inn i energi- og klimaplanens forutsetning om et forbildeprosjekt med klimavennlig bygging på Hallset. Boligareal i et langsiktig perspektiv Rådmannen har ingen innvendinger til arbeidsgruppas fokus på boligbygging ved sentrum, inklusive Gjellan/Trøåsen. Variert boligtilbud i sentrum og på Hallset-området, med både leilighetsbygg og mer typiske familieboliger i rekke/kjede, er en nødvendig forutsetning for en god alderssammensetning blant de som bor her. Det er også nødvendig for at Klæbu skal være attraktivt som bosted. Slettentomta Slettentomta og en del tilliggende areal utgjør et stort område i sentrum. Det er i gjeldende reguleringsplan avsatt ca. 30 dekar til offentlig tjenesteyting, inklusive Kulturhuset, Sletten barnehage og Grindvollen. I kommuneplanen er det avsatt ytterligere ca. 10 dekar. Et mulig salg av Slettentomta ble i kommunestyrets vedtak stilt i bero inntil utbyggingssituasjonen i og omkring Klæbu sentrum var mer avklart. Samtidig la vedtaket opp til at området kunne disponeres til aktivitet i påvente av mer permanente tiltak. I utbyggingsavtale med Sentrumstomta AS (nærings- og boligprosjektet på motsatt side av Tine Bugges veg) er det avtalt et anleggsbidrag på 1 mill kr til opparbeiding av offentlig lekeareal på Slettentomta. Med unntak av at deler av utearealene ved Kulturhuset bør vurderes nærmere, ser rådmannen ingen grunn til at det skal skje endringer av gjeldende planer for dette området nå, eller salg. Utviklingen i og ved sentrum vil forsterke behovet for områder for offentlig tjenesteyting.

212 Det er ikke behov for areal til næring, og det er stort potensial for boliger ellers i og ved sentrum. Det er behov for aktivitets- og lekeareal, men det er fare for at etablering av slike anlegg gir uønskede føringer for senere utnytting. Videre disponeringer av området bør derfor avklares nærmere i reguleringsplan eller andre mer detaljerte arealplaner. Spørsmål om storhall Den siste tida har spørsmål om bygging av en storhall kommet opp. I tillegg til store økonomiske utfordringer vil størrelsen gjøre det umulig å plassere et slikt prosjekt innenfor dagens sentrum eller Hallset-området. Også den nedre delen av Slettentomta er for knapp til dette, og grunnforholdene begrenser mulighetene til å gjøre større inngrep i terrenget. Butikk på Tanem Temaet berører mandatets pkt. E, om utvikling av Klæbu sentrum som handelssenter, og bør tas opp. Rådmannen mener en handelsetablering på Tanem vil svekke sentrums kundegrunnlag. Formannskapet har i tidligere drøfting uttrykt tvil til dette og gitt positive signaler til butikk på Tanem. En butikk her vil nok fange opp en del kunder som ellers ville ha handlet i f.eks. Tiller-området, noe som også framgår av Rambølls rapport. Problemet er at den også vil trekke kunder som i dag handler i sentrum. Det trenges antagelig en del års samlet utvikling og boligvekst for at både dagens forretningstilbud i sentrum og en ny etablering på Tanem skal få et godt grunnlag. Uansett vil man svekke mulighetene for et sterkere sentrum, og dermed grunnlaget for å utvikle Klæbu sentrum som et tydelig lokalsenter. Rådmannen mener at det ikke er riktig å åpne for butikk på Tanem, slik utviklingen i Klæbu er nå. En alternativ konklusjon vil betinge at ulike konsekvenser av aktuell lokalisering må belyses godt før det eventuelt vedtas en reguleringsplan med ny butikktomt. Kommunen har som reguleringsmyndighet et stort ansvar for at arealer blir disponert ut fra samfunnsmessige hensyn. Markedet kan ikke alene få bestemme hvor forretninger skal etableres.

213 Klæbu kommune Arbeidsgruppa for sentrum Oppsummering vurderinger og konklusjoner Innledning I forbindelse med en gjennomgang av forutsetninger for planlegging av sentrum og Hallsetområdet vedtok formannskapet i april 2016 at det skulle utarbeides en nærmere vurdering av behov for areal for næring, tjenesteyting og boliger i dette området. Rambøll ble engasjert til å bistå kommunen, og la fram en slik utredning i oktober Utredningen ble lagt fram for kommunestyret , sak 67/16. Her ble det vedtatt å utnevne en arbeidsgruppe bestående av politikere. Gruppa ble bedt om å involvere næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Følgende utfordringer og tema ble prioritert: A. Arealutnyttelse og krav til næringsvirksomhet i første etasje i sentrumskjernen B. Bruk av Rådhuset etter C. Hallsetplatået fra Grindvollen til og med Skarpsnovegen. Fordelingen av arealer næringsvirksomhet og bolighus, samt områder grøntarealer og fritidsaktiviteter D. Utrede boareal i et langt perspektiv E. Utvikling av Klæbu sentrum som handelssenter Arbeidsgruppa har gjennomført i alt 5 møter, og har hatt 1 møte med Klæbu Næringsforum/ Næringsforeningen i Trondheimsregionen v/kaare Hagerup. Videre har 2 av gruppas medlemmer deltatt i et frokostmøte i regi av NiT Gruppa har gjennomført en høring i perioden Uttalelsene som kom inn er oppsummert og vurdert i referat fra gruppas møte A. Arealutnyttelse og krav til næringsvirksomhet i 1. etasje i sentrumskjernen Krav til næring i 1. etasje Arbeidsgruppa ser at det er begrenset interesse for næringslokaler, og at det er urealistisk å få bygd ut så mye næringsareal som gjeldende reguleringsplaner forutsetter. Gruppa mener det fortsatt må stilles krav om næring i 1. etasje i den sentrale del av sentrum. Minimering av sentrumsarealet er et viktig poeng, men Rambølls forslag til «skal»-område synes likevel for snevert. I hovedsak bør det fokuseres på at det etableres næringsareal langs Tine Bugges veg, mellom rundkjøringene, dvs. fra Klæbu Sparebank sitt bygg til Rydlandvegen. Langs Vikingvegen kan man lette på kravet. Forslag til endring framgår her:

214 Utvidelsen innebærer et totalt potensial på m 2 BRA til næringsformål innenfor «skal»- området. Bakgrunnen for forslaget er at gruppa mener det må tenkes langsiktig. Selv om Rambøll peker på at det er store areal ledig til forretninger, er det ikke mye ledig tomteareal til dette formålet i sentrum nå. Det er også et viktig moment at boliger på gateplan ut mot Tine Bugges veg vil bli lite trivelige. Dette gjelder både selve boligene og eventuelt uteareal, ut fra trafikkmessige forhold, innsyn og behov for avskjerming. En eventuell heving av 1. etasje i forhold til gatenivået vil være til hinder for senere bruk til næring. På denne bakgrunn går gruppa ikke inn for boliger i 1. etasje i Quartetts prosjekt på Coops eiendom. Begrunnelsen er både byggets meget sentrale beliggenhet, og at leiligheter på gateplan vil bli lite attraktive. Det er også stor sannsynlighet for at eventuelle boliger, og utearealet foran, blir tett skjermet, slik at 1. etasje blir svært «lukket» mot torget. Arbeidsgruppa har ikke innvendinger til Rambølls øvrige forslag til «kan»-områder, heller ikke at sykehjemsområdet (Klæbu helse- og velferdssenter) er med i dette området, på grunn av servicefunksjoner som kan knyttes til et slikt område. Rambøll mener enkle lokaler til rimelig leie er lite tilgjengelig, og at det bør vurderes krav om små næringslokaler i sentrale eller store boligprosjekt, også utenfor «skal»-området. Arbeidsgruppa ser fare for at dette kan stoppe nybygging, og mener det er vanskelig å stille slike krav. Eksisterende bygg på Hallset-området, og kanskje deler av rådhuset, kan ha en slik rolle. Rambøll sier også at det bør vurderes krav om transformasjonsmulighet fra bolig til forretningslokale på gateplan. Arbeidsgruppa vil ikke ekskludere en slik mulighet, f.eks. hvis

215 det er tale om kommunalt eide lokaler. Gruppa er likevel skeptisk også på dette punktet. Slike ombygginger er mulig, men det vil være vanskelig å få private utbyggere til å gjennomføre dette. Boliger på gateplan er for øvrig lite gunstig på areal som kunne ha vært aktuelle. Torg, aktivitetsareal, andre uteareal Coop er i likhet med andre dagligvareaktører opptatt av god parkeringsdekning på terrengnivå. Dagens uteområde ved Coop er imidlertid for sterkt preget av parkering, stein og asfalt. Det er behov for vesentlige grønne innslag i området. Gruppa forventer at Coop sørger for en oppgradering av arealet, i samarbeid med sameiet og andre som kan bidra. Kommunen bør ha en aktiv rolle i videre planlegging og gjennomføring, men har ikke muligheter til å yte større økonomiske bidrag. Arbeidsgruppa ser også stort behov for å koble torget ved Coop bedre sammen med resten av sentrumskjernen, spesielt i retning Devlegården. Sistnevntes forretningsdel vender ryggen mot Coop-kvartalet, og det aktuelle nybygget ved Ljosheimvegen vil vende ryggen mot Devlegården. En mer åpen forbindelse gjennom deler av området, opp mot Tine Bugges veg, kan bidra til bedre sammenheng. Dette medfører at 2 eneboliger etter hvert bør fjernes, og at vesentlige deler av tomtene omdisponeres til offentlig park/torg. Eneboligen nord for Devlegården er også til hinder for videreutvikling, og er lite aktuell å opprettholde på sikt. Slike tiltak har store konsekvenser for berørte, og kan innebære større økonomiske utlegg for kommunen. Vårt hovedpoeng er at disse spørsmålene må bli gjenstand for en nærmere vurdering av løsninger og konsekvenser, før man eventuelt utarbeider et forslag til reguleringsendring. Arbeidsgruppa har ellers kommet til følgende: Å ivareta hensynet til barn og unge, og leke- og aktivitetsmuligheter, må vektlegges, og kan være et viktig grep for å gjøre Klæbu attraktiv som bydel. Lokalisering av aktivitets- og parkområder, parkeringsareal og andre uteareal ved Kulturhuset bør vurderes nærmere før større permanente anlegg bygges eller flyttes. Senkning av terrenget på vestsiden av Kulturhuset, i form av en avtrapping ned mot Tine Bugges veg, vil binde sammen områdene på hver side av vegen på en bedre måte. Parken sør for Trøbakken er et viktig rekreasjonsområde, og har høy kvalitet. Miljøgata kan gjøre det mer attraktivt å handle i sentrum. Dagens løsning for buss kan videreføres, men det bør skaffes mer areal for innfartsparkering. B. Bruk av rådhuset etter Arbeidsgruppa ser som sin oppgave å legge fram ideer i et bredt og langsiktig perspektiv. En nær kobling til helse- og velferdssenteret, og utvikling av bygget som del av en offentlig virksomhet, vil neppe gi særlig rom for privat næring. Med grunnlag i innspill som er innhentet og egne vurderinger vil gruppa trekke fram følgende ideer: Helse- og omsorgstjenester knyttet til Klæbu servicesenter/helse- og velferdssenter, legesenter og andre beslektede offentlige og private tjenester Aktivitetslokaler, øvingslokaler, møteplass/samlingssted Aktivitetsarealer og/eller utbygging på utearealene Kontorer Undervisning, skole

216 Delingstjenester verktøy, utstyr «maker space» Arbeidsgruppa har ellers kommet til følgende: Det er viktig med liv på kveldstid, og en blanding av eldre og unge. Kantina kan fungere som et vrimleareal, som bydelskafe med enkel servering, og som knutepunkt mellom ulike aktiviteter og funksjoner i huset. Virksomhet bør ikke opprettes i konkurranse med etablerte bedrifter, og det er også et moment at det ikke opprettes funksjoner som reduserer Kulturhusets betydning. Kontorlokaler er aktuelt, men etterspørselen synes liten, og det er antagelig overkapasitet allerede. Man bør være «på banen» når utflytting av statlig virksomhet vurderes. Det koster å drive huset, og det er behov for aktivitet som medfører inntekter, ikke bare velferdstjenester. En del ideer forutsetter private initiativtakere som er interessert i å ta ansvar for å etablere og drive virksomhet. Parkeringsplassen kan ha potensial for omdisponering og utbygging, men bør være et reserveareal. Det er også behov for parkering. Boliger i og ved rådhuset synes lite aktuelt. Det må i tilfelle være botilbud nært knyttet til helse- og omsorgsoppgavene. Her skal også nevnes at det nå foreligger en egen mulighetsstudie, utarbeidet av Skibnes Arkitekter AS. Studien omfatter hele området fra sykehjemmet i sør til parkeringsplassen nord for rådhuset. C. Hallsetplatået fordeling av areal til næringsvirksomhet og bolighus, grøntarealer og fritidsaktiviteter Arbeidsgruppa ser først og fremst grunnlag for å beholde næring som er etablert i området i dag, og lite grunnlag for noe nytt. Service, håndverk og lett industri, kan innpasses. Ellers bør det fokuseres på næring i sentrumskjernen, og det er spesielt viktig at typisk forretningsvirksomhet konsentreres til dette området. Næringsvirksomhetene bør ligge i en klynge, synlig fra sentrum, som et «utstillingsvindu». Gruppa ser ikke behov for næring sør for Seminarplassen, og er i hovedsak enig i den løsning som gjeldende reguleringsplaner forutsetter, og som er fulgt opp i Rambølls forslag til «kan»- områder. Området ved Hallsetvegen, der husene nå er revet, kan være en mulig plassering for næring. Kunstnermiljøet som er etablert i området må ha muligheter for videreutvikling, gjerne utvidelse med flere kunstnere. Seminarplassen er et viktig og bevaringsverdig bygnings- og parkområde. Vedlikehold er en utfordring. Gruppa ser muligheter for grønne næringer og boligløsninger både innenfor Hallset-området og på landbruksarealene ved sentrum. Det siste f.eks. i form av andelslandbruk og kolonihager. Det er et poeng å by på andre kvaliteter enn byen, og som gjør det attraktivt å bo i eller besøke Klæbu.

217 Gruppa ser aktivitetspark nord for Kulturhuset som aktuelt. En omfattende boligbygging vil tvinge fram ny skole, men holdningen i det politiske miljøet er delt med hensyn til plassering på Sletten-tomta (ved Kulturhuset). Gjellan/Trøåsen er en annen, aktuell plassering. Det er viktig å ta vare på tidligere regulerte parkareal. Vi tenker særlig på parken sør for Trøbakken, areal sør og vest for CTM, og areal sørover mot og ved Seminarplassen. Håggåbekkdalen har mange kvaliteter som sentrumsnært friluftsområde og grøntareal. Sikringsarbeidet som nå er under gjennomføring, må sluttføres på en slik måte at disse kvalitetene utnyttes. Bl.a. vil stier og en eller flere dammer langs bekkeløpet, samt vegetasjon, bidra til dette. Boliger kan bygges ut fra tidligere planer, først og fremst på Trøbakken og sør for Seminarplassen. Gruppa har heller ikke spesielle motforestillinger til at arealer ved Åsvegen, inn mot Trøåsen, etter hvert omdisponeres fra næring til boliger. D. Boareal i et langsiktig perspektiv Arbeidsgruppa mener Rambøll er for pessimistisk med hensyn til utviklingsmulighetene, og mener bl.a. at Gjellan/Trøåsen er et attraktivt område med stort potensial. Dette vil gi en vesentlig økning i antall innbyggere ved sentrum, og skape etterspørsel etter varer og tjenester, og dermed også behov for næringsareal i sentrum. Gruppa ser flere faktorer som kan virke som katalysatorer for vekst som ny fv. 704, god tilgang til utbyggingsmuligheter, og lavere boligpriser i Klæbu enn i byen. Gruppa er enig med Rambøll i at boliger nært sentrum styrker, og gir liv i sentrum. Når det gjelder boligsammensetning og tetthet, er det viktig med en god aldersbalanse, og en sammensetning av boligtilbudet som legger til rette for dette. Rekke/kjedehus i tillegg til leilighetsbygg er mest aktuelt. Det er ikke behov for eneboliger helt nært sentrum. Sett i sammenheng med omliggende områder mener gruppa det må være en differensiering med hensyn til boligtyper og tetthet. Også eneboliger må være et element. Trondheim kommunes tetthetskrav på 6 boliger pr. dekar i nye boligområder er for høyt i denne sammenheng, men kan være akseptabelt i de mest sentrale områdene. Det bør være mulig å lage seg en boligkarriere i Klæbu, med muligheter til å etablere seg i leiligheter av moderat størrelse, og flytting til boliger med mer areal/høyere standard senere. Gruppa mener det bør legges til rette for bygging av «grønn» blokk og passivhus, med grunnlag i ideer fra bl.a. Tyskland. Man kan starte med et lite boligfelt. Det kan imidlertid være en utfordring å skaffe finansiering og utbygger til slike prosjekt. Det vil neppe være mulig uten offentlig medvirkning. E. Utvikling av Klæbu sentrum som handelssenter Dette punktet omhandler hvilke ambisjoner Klæbu kommune skal ha med hensyn til utvikling av sitt sentrum, og har nær sammenheng med punkt A.

218 I intensjonsavtalen mellom Trondheim kommune og Klæbu kommune understrekes det at Klæbu sentrum skal være et viktig lokalsenter i den nye kommunen. I Rambølls rapport framgår at dagens folketall i Klæbu er relativt lavt, omtrent på nivå med bl.a. Fossegrenda. Arbeidsgruppa ser negativt på denne sammenligningen, og oppfatter Fossegrenda som et område preget av industri. Det er et viktig poeng for gruppa at Klæbu er et helhetlig lokalsamfunn, med skoler, barnehager, fritids- og kulturtilbud m.m. Dette er med på å skape lokal identitet. Som nevnt tidligere mener Rambøll det er store areal ledig til forretning. Arbeidsgruppa legger mer vekt på at det ikke er mye ledig tomteareal i sentrum nå, og at det må tenkes langsiktig. Gruppa ønsker å utvide «skal»-området, med krav om næringsareal i 1. etasje, jf. punkt A. Jo flere boliger det bygges ved sentrum, jo raskere vil det bli behov for næringsareal. I Rambølls rapport kommer det fram at butikk på Tanem vil svekke sentrum. Arbeidsgruppa ser at dette kan være en mulig konsekvens, men har ikke gått grundig inn i dette spørsmålet, og ser heller ikke dette som sitt mandat Arbeidsgruppa for sentrum: - Torkil Bakken, leder (AP) - Øystein Iversen (SV) - Laila Aanstad (SP) - Jomar Aftret (FrP) - Regine Bianca Ness (MDG) - Håkon Hofstad (H) - Henriette Vaagland (V)

219 Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk Møtereferat Tidspunkt: Tirsdag 7. mars 2017, kl Sted: Klæbu rådhus, møterom 241 Til stede: Kopi til: Referent: Torkil Bakken, Jomar Aftret, Regine Bianca Ness, Henriette Vaagland, Laila Aanstad, Håkon Hofstad, Øystein Iversen Geir Magne Sund Møtedeltakerne Geir Magne Sund Saks- og dok.nr. Arkivkode Dato 15/ L Arbeidsgruppa for sentrum - referat fra møte Gjennomgang av uttalelser Med utgangspunkt i sin oppsummering datert gikk arbeidsgruppa gjennom innkomne uttalelser og vurderte hvilke endringer det er behov for. Det ble gjennomført høring i tidsrommet Arbeidsgruppa hadde 15. februar møte med Klæbu Næringsforum/NiT v/kaare Hagerup, og 2 av gruppas medlemmer deltok i NiT s frokostmøte 28. februar der sentrumsplan, arbeidsgruppas forslag og Rambølls utredning var tema. Det foreligger uttalelser fra følgende: 1. Sameiet Klæbutorget, Ljosheimv. 10, brev dat Klæbu Fysioterapi, brev dat Tore Tellnes og Ann Elisabeth Sønstelien, Ljosheimv. 3, brev dat Julie Therese Nilsen og Torstein Altin, Ljosheimv. 1, brev dat HAW Entreprenør AS/HAW Gruppen AS v/roger Grindflaten, 2 brev dat HÅNI Utvikling AS v/håvard Grenstad, e-post dat Sameie i Trøbakken Bygg A og B, brev dat NiT, brev dat (fikk utsatt uttalefrist) 9. Trondheim kommune, byplankontoret, e-post dat Nedenfor følger en oppsummering av uttalelsene, og arbeidsgruppas vurdering. 1. Sameiet Klæbutorget Det er aller viktigst å få etablert et idrettsareal/oppholdsareal i sentrum. Dette kan plasseres nord for kulturhuset og bør gi rom for flere aktiviteter. Flytting av miljøgata til Vikingvegen er nødvendig, på grunn av stor trafikk. For å få mer farge i det grå foreslås i første omgang trær langs Tine Bugges veg. I «firkanten» utenfor Coop er det nødvendig med sittegrupper. Det kan plantes blomster i store, tunge kasser.

220 Legekontoret foreslås flyttet til rådhuset, og fysioterapi/helsestasjon m.m. bør legges hit. Parkeringsplassen nord for rådhuset må kunne brukes til parkering for de som tar buss. Det bør reserveres plass til ny skole og framtidig kultur-/flerbrukshus nord for kulturhuset. Arbeidsgruppas vurdering Vi ser det som uaktuelt å flytte miljøgata til Vikingvegen. Aktiviteten i sentrum henvender seg i hovedsak mot Tine Bugges veg, og tiltakene her er nødvendig bl.a. for å dempe fart der folk går, og oppgradere vegen til en sentrumsgate. Det kan også være behov for tiltak i Vikingvegen, men Tine Bugges veg må prioriteres. Gruppa er enig i at det er behov for trær og grønt, men planting av trær langs Tine Bugges veg må vente til aktuell hovedavløpsledning er bygd langs vegen. Dette vil være en del av miljøgateprosjektet. Sameiet bør gå sammen med Coop om møblering av torget. Ellers er uttalelsen stort sett i tråd med våre holdninger, men vi ser ikke skolelokalisering som del av vårt mandat. 2. Klæbu fysioterapi Positiv til forslag om lokaler i rådhuset. Arbeidsgruppas vurdering Uttalelsen tas til etterretning. 3. Tore Tellnes og Ann Elisabeth Sønstelien, Ljosheimv. 3 De har lagt ned mye arbeid og kapital i oppgradering/vedlikehold av sin eiendom. Hele forslaget som omhandler kobling av Coop-kvartalet og Devlegården, med offentlig park/torg, må tas ut. Dagens reguleringsplan for området må beholdes uendret. Det er direkte feil at en mer åpen forbindelse opp mot Tine Bugges veg kan bidra til bedre sammenheng. Man må uansett gå rundt Devlegården på eksisterende fortau eller gangfelt. Konsekvensene av forslaget om at 2 bolighus etter hvert må fjernes, er dramatisk, og betyr full innløsning av eiendommer og boliger til markedspris. Kostnadene for kommunen kan umulig forsvare nytteverdien. Et område med torg/park vil sannsynligvis bli brukt som møtested på kveld og natt og medføre støy og konflikter med naboene. Arbeidsgruppas vurdering Vi mener fortsatt det er stort behov for bedre sammenkobling av kvartalene, og at de to eneboligene er aktuell å fjerne på sikt. Disse eiendommene ligger uansett utsatt til for framtidig oppkjøp og omdisponering. Vårt hovedpoeng er at disse spørsmålene må bli gjenstand for en nærmere vurdering av løsninger og konsekvenser, før man eventuelt utarbeider et forslag til reguleringsendring. Alle tomtene langs Ljosheimvegens nordside må da vurderes med tanke på at hele området etter hvert vil få en mer sentrumspreget utbygging og utnytting. Gjeldende regulering forutsetter næring i 1. etasje, og har allerede lagt opp til en annen utbyggingsform enn i dag. 4. Julie Therese Nilsen og Torstein Altin, Ljosheimv. 1 Forslaget om park/møteplass på bekostning av eneboliger må strykes fra videre arbeid med regulering av sentrum. Forslaget fører til stor usikkerhet, og planer om videre utbedring og vedlikehold blir stående på vent. Finansiering blir vanskelig knyttet til usikkerhet om eiendommens verdi. Arbeidsgruppas vurdering Samme vurdering som for uttalelse nr. 3.

221 5. HAW Gruppen AS Hovedårsaken til at prosjektet på Sentrumstomta ikke er realisert, er kravet om næring i 1. etasje. Aktuelle aktører melder tilbake at det er for lite innbyggertall i Klæbu til at de vil satse. Hele tomta bør endres til «kan»-område med hensyn til næring. Gnr 21/37 og deler av 21/3 (Nordal) er ikke med i Rambølls forslag til boareal. Dette er et sentrumsnært område, og bes hensyntatt med tanke på framtidige boområder i sentrum. Det er et naturlig valg å videreføre omsorgsleiligheter a la Nordalstunet. Arbeidsgruppas vurdering Vi ser ingen god grunn til å endre vår vurdering av «skal»- området. HAW vil ut fra vårt forslag raskt kunne komme i gang med byggetrinn 1 og 2 på Sentrumstomta. Når det gjelder Nordal, går dette området klar av «skal»-området for næring. Det var opprinnelig regulert til utvidelse av Selli Rehabiliteringssenter sin virksomhet. 6. HÅNI Utvikling AS Fra Rambølls utredning siteres påstand om at handelsetableringer på Tanem vil virke negativt på sentrum. Det er positivt med næringsutvikling i sentrum, men det bes om forståelse for at sentrumsområdet ikke prioriteres på en slik måte at det blir til hinder for/ stopper etableringer på Tanem. Arbeidsgruppas vurdering Vi vurderer ikke dette spørsmålet til å ligge innenfor vårt mandat. Uttalelsen tas til orientering. 7. Sameie Trøbakken Bygg A og B Sameiet peker på behovet for å ta vare på de små grønne lungene som er igjen i Hallsetområdet bl.a. parkområdene sør for Trøbakken, mellom CTM og husene som er revet ved Hallsetvegen, mellom CTM og Kulturhuset, og arealene mot og ved Seminarplassen. De går imot at disse omreguleres til boliger eller annen aktivitet. Arbeidsgruppas vurdering Uttalelsen er stort sett i tråd med vår vurdering, men vi er ikke enig i at deler av kvartalet mellom Hallsetvegen og CTM skal bevares som grøntareal. Området er bl.a. egnet til næring. 8. Næringsforeningen i Trondheimsregionen Det er viktig med en tett/ kompakt sentrumsutvikling og høy boligandel inn mot sentrum. Det bør tilrettelegges for fleksible løsninger som gjør det mulig å endre bruken av bygningsmassen etter behov. Del av sentrum med krav om næring i 1. etasje bør vurderes nøye. Prosjekter kan være vanskelig å realisere dersom andel næringsareal ikke er tilpasset etterspørselen. Publikumsrettet virksomhet i 1. etasje er særdeles viktig mot torv. Håndtering av parkeringssituasjonen bør adresseres i planen. Sentrumsplanen bør ha opp mot 40 års perspektiv, være fleksibel og ikke for omfattende. Det er viktig at rekkefølgekrav ikke blir så omfattende og kostnadskrevende for aktørene at det hemmer sentrumsutviklingen. Tanem bør drøftes som mulig handelsknutepunkt. Det vil være naturlig å ta kontakt med aktører som har planer i Klæbu. Det planlegges tusentalls boenheter i sentrum. Infrastrukturen er ikke dimensjonert for så betydelig økning i trafikk. En sentrumsplan bør drøfte alternative vegløsninger.

222 Næringslivet ønsker ikke at rådhuset skal komme i en konkurransesituasjon i forhold til andre prosjekter. Lokalene kan imidlertid benyttes til subsidiert tilrettelegging for gründervirksomhet eller annen publikumsrettet aktivitet i kommunal regi. Arbeidsgruppas vurdering Vi mener næringsforeningen understøtter mye av det vi har sagt, men vurderer ikke spørsmålene omkring Tanem som handelsknutepunkt og veg til sentrum som del av vårt mandat. Når det gjelder bruk av rådhuset, har vi tidligere bl.a. nevnt undervisning som en mulighet. Det kan også være et poeng å være «på banen» når utflytting av statlig virksomhet vurderes. 9. Trondheim kommune, byplankontoret Det vises til vedtatt planstrategi for Trondheim kommune, der «Tematisk kommunedelplan for utvikling av lokalsentra og knutepunkt» er prioritert i perioden I saksframlegget er det noen nye tanker som det er relevant å ta i betraktning i det videre arbeidet for Klæbu sentrum. Fortetting og transformasjon er langsomme prosesser, og systematisk planarbeid knyttet til disse områdene er viktig for å bidra til en utvikling i riktig retning. I lys av bymiljøavtalen, nullvekstmålet for personbiltrafikk og kommunens ambisjoner når det gjelder utslipp fra transport, kombinert med målet om attraktive lokalsentra, styrkes arbeidet med lokalsentra og knutepunkt. En tematisk kommunedelplan skal si noe om innhold og funksjoner i de ulike lokalsentra og hvordan utviklingen av dem best kan gjennomføres, bl.a. gjennom samarbeid kommune og lokale arealutviklere. En slik plan kan bidra til at bydelene blir satt på sakskartet for fullt, og at attraktiviteten økes. Arbeidsgruppas vurdering Vi ser uttalelsen først og fremst som et signal om at utvikling av lokalsentra vil få stor oppmerksomhet i Trondheim kommunes planarbeid, og at dette også vil få betydning for Klæbu sentrum. Den inneholder enkelte føringer for dette planarbeidet, men vi kan ikke se at den inneholder konkrete anbefalinger rundt de spørsmål vi har tatt opp. Uttalelsen tas til etterretning. Videre arbeid Arbeidsgruppa anser seg ferdig med sitt arbeid, ut fra det mandatet som er gitt. Tidligere oppsummering med vurderinger og konklusjoner bearbeides ut fra gjennomgangen ovenfor og oversendes rådmannen som ifølge mandatet skal sørge for at «saken kommer til endelig behandling i de rette utvalg og kommunestyret.». Endringene av denne oppsummeringen avklares på e-post.

223 Sak 116/16 Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 116/16 Formannskapet Formannskapets vedtak 1. Rapporten legges frem i kommunestyret så raskt som mulig. 2. Kommunestyret utfordres til å trekke ut punkter fra innholdet i rapporten som omhandler utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted. 3. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars som også settes som høringsfrist. 4. Ordføreren legger frem rapporten i felles formannskapsmøte med Trondheim. 5. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken, offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. 6. Videre detaljregulering og annen planlegging gjennomføres av den enkelte utbygger. 7. Detaljregulering for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen kan fremmes med utgangspunkt i at området i hovedsak reguleres til boliger. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. Formannskapet behandling : Ved åpningen av saken var det orientering og svar på spørsmål ved Svein Rasmussen fra Rambøll. Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av V/H/FrP: Nye punkt i tillegg til og før rådmannens innstilling: «1. Rapporten legges frem i kommunestyret så raskt som mulig. 2. Kommunestyret utfordres til å trekke ut punkter fra innholdet i rapporten som omhandler utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted. 3. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars som også settes som høringsfrist. 4. Ordføreren legger frem rapporten i felles formannskapsmøte med Trondheim». Side 1 av 4

224 Sak 116/16 Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Ved votering ble Bjønnes tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken, offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. 2. Videre detaljregulering og annen planlegging gjennomføres av den enkelte utbygger. 3. Detaljregulering for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen kan fremmes med utgangspunkt i at området i hovedsak reguleres til boliger. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. SAKSUTREDNING Vedlegg Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum, rapport dat Saksopplysninger I forbindelse med en ny gjennomgang av forutsetningene for en helhetlig planlegging av sentrum og Hallset-området vedtok formannskapet i møte , sak 47/16, følgende: «Formannskapet vedtar å omprioritere planarbeidet for Hallset og sentrum. Formannskapet ber rådmannen prioritere følgende: Det igangsettes snarest mulig detaljregulering av området mellom Rydlandvegen og Langelandvegen med sikte på boliger, og eventuelt næring/tjenesteyting. Samtidig med dette, og som grunnlag for forslaget til detaljregulering, utarbeides en nærmere vurdering av behov for areal for næring, tjenesteyting og bolig for Hallset og sentrumsområdet. Involvering av innbyggere og aktuelle aktører, skal ivaretas i vurderingen. Når vurderingene er gjort, kommer saken tilbake til formannskapet.» Arbeidet ble startet opp i mai med bistand fra Rambøll. Resultater fra første del av arbeidet med analyse av arealbehov ble presentert for formannskapet Detaljregulering for området ved Rydlandvegen og Langelandvegen ble igangsatt i august. Forslag til plan for dette området forventes å foreligge i løpet av oktober. For analysens vedkommende foreligger det nå en sluttrapport som legges fram for formannskapet til drøfting og behandling se vedlegg. Rambøll vil bli bedt om å orientere og svare på spørsmål i møtet. Rapporten har til hensikt å legge til rette for videre tenkning rundt sentrums rolle og innhold, og omfatter en del vurderinger og råd som grunnlag for dette. Rådmannen vil trekke fram følgende: Klæbu sentrum er et lite senter sammenlignet med bydels-/lokalsentra i Trondheim, men bør over tid bli mer «robust» et funksjonelt lokalsenter i hht SSB s definisjon og Trondheim kommunes mål. Sentrum er sårbart med hensyn til handel. Side 2 av 4

225 Sak 116/16 Klæbu er delt i to. Varehandel på Tanem vil svekke sentrums kundegrunnlag i betydelig grad. Befolkningsgrunnlaget i Klæbu sentrumsområde innenfor radius 2 km burde øke til for å bli mer «bærekraftig» som lokalsenter. Utbyggingstettheten i selve sentrum må økes betydelig. Det kan samtidig være et mål å oppnå en betydelig andel barnefamilier. Det er småhus (eneboliger og rekkehus) disse er interessert i, ikke leiligheter i blokk. Det kan dermed være en motsetning mellom dette målet og et mål om høy tetthet. Det er vist lokaliteter for boliger som vil styrke sentrum bl.a. området nord for Devlegården, ved Langelandvegen/Rydlandvegen, byggetrinn 2 av Holthegården, Grindvollen, Trøbakken. Det er uklart om det er gunstig å bygge ut Gjellan/Trøåsen. Krav om næring på gateplan ser ut til å være til hinder for oppføring av boliger i sentrum. Man må revurdere omfanget av det området hvor man skal kreve næring. Det foreslås en gradering, bl.a. med et «skal»-område med hensyn til krav om næring på gateplan, kun avgrenset til kvartalene fra Nordalsvegen i sør til og med Devlegården i nord. Det foreslås at «skal»-området ivaretas i reguleringsbestemmelser. Bestemmelser for «kan»-området bør vurderes, for å kunne ha en sikker nok begrensning på hvor en etablering av publikumsretta funksjoner kan være. Sentrum har store tomtereserver der næring kan innpasses. Enkle lokaler til rimelig leie er lite tilgjengelig. Det bør vurderes krav om små næringslokaler i sentrale eller store boligprosjekt, også utenfor «skal»-sonen. Det bør vurderes krav om transformasjonsmulighet fra bolig til forretningslokale på gateplan. Sosialt er skoleanlegget på Sørborgen sannsynligvis et langt viktigere senter enn sentrum. Først når det eventuelt blir bygd skole i sentrum, vil det bli en bedre balanse. For å sikre eller øke folks bruk av sentrum når det fortettes med utbygging av boliger, må samtidig sentrums attraktivitet økes. Rapporten inneholder også en del innspill om videre arbeid med offentlige veganlegg, fellesareal m.m. Rådmannen vil her trekke ut følgende: Aktivitetsparken bør vurderes flyttet sør for kulturhuset. Å flytte parkeringsplassen til nord for kulturhuset er en mulighet. Sambruk av parkeringsplasser. Dagens regulerte firkant for gående (torget) mangler «enhver attraktivitet og brukbarhet». Området trenger et betydelig innslag av grønt. Det er skissert utvidelse av torget i nordøst. Parkeringsplasser for næringsdrivende opprettholdes, mens gjesteparkeringsplasser flyttes ut og legges langs kantstein i tverrgata. I miljøgata bør framfor alt krysningspunkter realiseres. Det bør vurderes en tverrforbindelse for gående som knytter de to sentrumskvartalene bedre sammen. Vurdering Det første spørsmålet som må besvares, er hvordan prosessen fram mot beslutninger bør være. Analysen reiser mange og i stor grad prinsipielle spørsmål ved den videre utvikling og utbygging i sentrum og Hallset-området, og også på Tanem. Det er fare for at en enkel behandling direkte mot en raskest mulig politisk avgjørelse kan føre til lite gjennomtenkte Side 3 av 4

226 Sak 116/16 svar. Samtidig er det viktig at det snarest mulig skjer en del prinsipielle avklaringer som grunnlag for videre utvikling. Arbeidet med analysen har medført involvering av både næringsaktører og innbyggere. Resultatet av arbeidet er imidlertid ikke presentert offentlig ennå. Det er også et moment at administrasjonen har hatt begrenset tid til å vurdere mer konkret hvordan rådene i rapporten skal følges opp. Rådmannen vil foreslå at rapporten, med skissering av en del sentrale utfordringer og spørsmål, offentliggjøres gjennom først og fremst Klæbuposten og kommunens hjemmeside, med en frist på 3 uker til å komme med innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret med tanke på vedtak av prinsipper og retningslinjer for videre detaljregulering og utbygging. Det er ellers rådmannens oppfatning at videre detaljplanlegging må gjøres av den enkelte utbygger. I de fleste tilfeller vil dette si private utbyggere, men for offentlige bygg og anlegg vil kommunen ha ansvaret. Det er opp til hver enkelt når man vil starte detaljregulering. Klæbu sentrum må bli mere robust som bydels-/lokalsenter. Når det gjelder sentrale utfordringer, spørsmål og mulige prinsipper for å legge til rette for dette, vil rådmannen skissere følgende: Mulighetene for å etablere varehandel på Tanem begrenses sterkt. Det forutsettes tett og omfattende boligbygging i og nært sentrumsområdet, men samtidig tilrettelegging for en betydelig andel familieboliger i rekke-, kjedehus o.l. Sentrumskjernen, med krav om næring på gateplan, reduseres i tråd med forslag i rapporten, og gradering av krav og føringer ellers. Slettentomta stilles fortsatt i bero med tanke på framtidige behov. Torget videreutvikles og forbedres i samarbeid med grunneier og utbygger, med sikte på forbedringer og et betydelig innslag grønt. Miljøgata opparbeides videre samordnet med avløpsutbygging. Eventuell etablering av permanente offentlige parker, aktivitetsanlegg o.l. må skje med grunnlag i reguleringsplan og konsekvensvurderinger. Rådmannen ser ikke behov for utvidelser av sentrums- og Hallset-området utover de byggeområder som er avklart i gjeldende kommuneplan. Det er nok arealer til boliger, næring og tjenesteyting i lang tid framover. Når det gjelder detaljreguleringen for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen, gir rapporten tydelige signaler om at området kan benyttes til boliger. Ut fra denne forutsetningen, og for å spare litt tid, foreslås at rådmannen gis fullmakt til å vedta offentlig ettersyn for denne planen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser for kommunen er først og fremst knyttet til realisering av kommunale bygg og anlegg i området. Rådmannen vil advare mot å skape forventninger om større kommunale engasjement og investeringer utover det som allerede er forutsatt gjennomført eller videreført i perioden fram mot Rådmannen vil også advare mot at det legges opp til større kommunale planarbeider utover den fastlegging av prinsipper som denne saken skal føre fram til. Side 4 av 4

227 Sak 67/16 Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 67/16 Kommunestyret Kommunestyrets vedtak 1. Kommunestyret vil ut fra innholdet i den framlagte rapporten peke på følgende utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted: A. Arealutnyttelse og krav til næringsvirksomhet i første etasje i sentrumskjernen B. Bruk av Rådhuset etter C. Hallsetplatået fra Grinvollen til og med Skarpsnovegen. Fordelingen av arealer næringsvirksomhet og bolighus, samt områder grøntarealer og fritidsaktiviteter D. Utrede boareal i et langt perspektiv E. Utvikling av Klæbu sentrum som handelssenter 2. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars. Som medlemmer i gruppen oppnevnes følgende: Torkil Bakken (AP) Øystein Iversen (SV) Laila Aanstad (SP) Jomar Aftret (FrP) Regine Bianca Ness (MDG) Håkon Hofstad (H) Henriette Vaagland (V)» Som leder: Torkil Bakken (AP). 3. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Høringsfristen settes til 1. mars. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. Kommunestyret behandling : Omforent forslag: «Tema som prioriteres: Side 1 av 3

228 Sak 67/16 A. Arealutnyttelse og krav til næringsvirksomhet i første etasje i sentrumskjernen B. Bruk av Rådhuset etter C. Hallsetplatået fra Grinvollen til og med Skarpsnovegen. Fordelingen av arealer næringsvirksomhet og bolighus, samt områder grøntarealer og fritidsaktiviteter D. Utrede boareal i et langt perspektiv E. Utvikling av Klæbu sentrum som handelssenter Som medlemmer i gruppen oppnevnes følgende:torkil Bakken (AP) Øystein Iversen (SV) Laila Aanstad (SP) Jomar Aftret (FrP) Regine Bianca Ness (MDG) Håkon Hofstad (H) Henriette Vaagland (V)» Som leder: Torkil Bakken (AP). Ved votering ble innstillingen med omforent forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling basert på formannskapets vedtak Kommunestyret vil ut fra innholdet i den framlagte rapporten peke på følgende utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted: a.. b. 2. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars. Som medlemmer i gruppen oppnevnes følgende: 3. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Høringsfristen settes til 1. mars. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Formannskapets sak 116/16, møte Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum, rapport dat Saksopplysninger Med bakgrunn i tidligere vedtak i formannskapet har Rambøll utarbeidet en analyse av sentrum se vedlegg 2. Rapporten har til hensikt å legge til rette for videre tenkning rundt sentrums rolle og innhold dels i lys av kommunesammenslåing, dels i lys av erfaringer de Side 2 av 3

229 Sak 67/16 siste 15 år. Formannskapet behandlet rapporten i møte og fattet følgende vedtak, jf. vedlegg 1: 1. Rapporten legges frem i kommunestyret så raskt som mulig. 2. Kommunestyret utfordres til å trekke ut punkter fra innholdet i rapporten som omhandler utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted. 3. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars som også settes som høringsfrist. 4. Ordføreren legger frem rapporten i felles formannskapsmøte med Trondheim. 5. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken, offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. 6. Videre detaljregulering og annen planlegging gjennomføres av den enkelte utbygger. 7. Detaljregulering for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen kan fremmes med utgangspunkt i at området i hovedsak reguleres til boliger. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. Vurdering Rådmannen har avgitt innstilling i saken tidligere, og formannskapet har fattet et vedtak som inneholder anbefalinger og grunnlag for kommunestyrets behandling. Rådmannen har ut fra dette utformet en innstilling som kan være utgangspunkt for behandlingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Under formannskapets behandling ble det bedt om et overslag for de utgifter som prosessen fram til 1. mars vil medføre. Rådmannen har tatt utgangspunkt i følgende forutsetninger: Det oppnevnes en arbeidsgruppe med 5 medlemmer. Det gjennomføres 5-6 møter, derav 3 arbeidsgruppemøter, minst 2 møter med interessenter, eventuelt åpent møte. De fleste møter gjennomføres på kveldstid, og antas i liten grad å medføre utgifter til dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Møtegodtgjørelse er kr 680,- pr. medlem pr. møte. Sekretærbistand fra administrasjonen anslås til i alt 40 timer. Dette vil medføre behov for tilsvarende innleie av bistand til andre oppgaver. Arbeidet gjennomføres med faglig støtte fra Rambøll, og anslås til timer. Kostnadsoverslag: Møtegodtgjørelse, ev. andre møteutgifter kr pr. møte kr Sekretærbistand kr Bistand fra Rambøll kr Sum kr Det antas at utgiftene vil fordele seg med ca. kr i 2016 og i Side 3 av 3

230 Beregnet til Klæbu kommune Dokument type Rapport/arealutredning Dato Planarbeid i Klæbu sentrumsområde UTREDNING AV FRAMTIDIG AREALBEHOV FOR BOLIGER OG VIRKSOMHET I SENTRUM

231 Revisjon 0 Dato Utført av SRNTRH Kontrollert av EGlTRH Godkjent av Beskrivelse Arealutredning Prosjektnr. Filnavn: /Analysefasen/Rapport arealutredning Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F

232 Innhold 1.1 INNLEDNING KLÆBU SENTRUM SOM NYTT LOKALSENTER I TRONDHEIM VIRKSOMHET I KLÆBU MED HELE BYEN SOM MARKED Konsekvens for reisemønster ABC-modellen 2.3. LOKALT SENTER FOR LOKALT KUNDEGRUNNLAG HVOR SÅRBART ER SENTRUM? Handelen Klæbu er delt i to Møteplass og tilknytning 2.5. HVA ER ET FUNKSJONELT LOKALSENTER? Et robust lokalsenter Boligbygging som grunnlag for lokalsenteret Møteplass og tilknytning 2.6. BYGDESENTRA AREALER FOR FRAMTIDIG NÆRINGSVIRKSOMHET Næringsvirksomhet kategorier Revurdering av bestemmelsen om næringsareal på gateplan «SKAL»-område «KAN»-område «KAN»-område for ikke-publikumsretta næring Bruk av reguleringsbestemmelser Arealreserver for næring - i sentrum Interimsløsninger? Arealreserver for næring i Hallsetområdet FRAMTIDSUTSIKTER FRA ET NÆRINGSLIVSPERSPEKTIV Potensialet for næringsutvikling Organisering, arkitektur og estetikk Boligbygging Fritid og uformelle møtesteder Flyktninger som ressurs for stedsutviklingen Hvem bærer kostnadene? Kritiske faktorer - oppsummert OPPSUMMERING AV ÅPENT MØTE Innspill og synspunkter fra gruppene 2.10 NOEN SLUTNINGER 24 2

233 3

234 1.1 INNLEDNING Utredningen er en behovs-/funksjonsanalyse for Klæbu sentrumsområde, med vekt på framtidig behov for areal til bolig- og næringsformål. Analysen kan derfor oppfattes som en programfase, som følges opp av arealplan. Utredningen skal være grunnlag for en videre tenking rundt sentrums framtidige rolle og innhold dels i lys av kommunesammenslåing, dels i lys av de erfaringer man har gjort seg med utvikling i sentrum de siste 15 år. Det skal vurderes om det i arealbrukssammenheng har konsekvenser at Klæbu sentrum blir bydelssentrum i en større by, i tilfelle hva disse kan bestå i. Også enkelte av dagens planforutsetninger blir vurdert, uavhengig av denne nye situasjonen. Analyseområdet er av kommunen avgrenset på kart, men det er formålstjenlig i forhold til metodikken også å definere det som bebygd areal innenfor en radius på 2 km fra sentrumskjernen. Metodikkens utgangspunkt vil være komparative undersøkelser med grunnlag i bl.a. Trondheim kommunes handelsanalyse og bydelssenteroversikt, Trondheim KPA, Trondheimsregionen 2040, o.a. Forekomsten av Sentrums omland innenfor radius 2 km målt langs veinettet. egnete tomteareal, eksisterende lokaler, relative tomtepriser, kommunikasjoner, næringsmiljø, skoler/barnehager, o.s.v. vil trekkes inn, i tillegg til rene markedsforhold. Intervjuer med næringsdrivende er brukt for å få god forståelse av dagens situasjon. Medvirkningsopplegg i åpent møte er brukt for å fange opp noen av allmennhetens syn på sentrumsområdet. Opplysningene som er skaffet fram er vurdert. Disse vurderingene anvendes i samspill med funksjonsanalysen, som «realitetsforankring» eller korreksjon av de sammenliknende behovs- eller markedsvurderinger. Figuren viser hvordan utredningen er ordnet: Vurderinger og konklusjoner må bli skjønnsmessige, men ved å være tydelig på det anvendte vurderingsgrunnlaget, vil alt være etterprøvbart og diskuterbart. Det vil på dette breie grunnlaget bli vurdert hva Klæbu kan «ha i vente» i løpet av de nærmeste år. Neste trinn vil evt. være om det bør bli formulert utfordringer som konklusjon på analysen. 4

235 2.1. KLÆBU SENTRUM SOM NYTT LOKALSENTER I TRONDHEIM Trondheim kommune har laget en analyse av byens lokalsentra, for å sikre i plan (KPA) at alle bydeler har tilgang til komplett og godt nok lokalsenter innenfor gang- og sykkelavstand. Samtidig skal sentrenes størrelse begrenses, sånn at de ikke trekker til seg trafikk fra andre bydeler. Østmarkvegen Lade Handelsanalysens tabell 2. «Handelsanalyser med katalog over lokalsentre, Trondheim kommune 2012.» (Midtbysonen er utelatt her.) Bare noen helt små lokalsentra (Migo, Rye, Bratsberg, Spongdal og Ranheim) er ikke med i Trondheims handelsanalyse fordi de ikke har svart til SSBs krav til sentrumssone. Det er verdt å merke seg at heller ikke Klæbu sentrum er med på SSBs kart over sentrumssoner. 1 ) I SSBs oversikt over tettsted er Klæbu derimot registrert med to tettsteder. To tettsteder i Klæbu kommune. 1 ) Det skal i hht SSB være 4 hovednæringsgrupper, som Klæbu har: privat tjenesteyting, offentlig tjenesteyting, varehandel, servering. Det skal også være maks 50m «mellom bedriftene». Kanskje er ikke tettheten høy nok til at sentrum er registrert som sentrumssone. Det kan også være mangler i bedriftsregistreringene, som har endt opp med for få hovednæringsgrupper i Klæbu sentrum. 5

236 Trondheim kommune har i kommuneplanen (KPA) lagt inn 13 lokalsentra, med bestemmelsesområde og restriksjoner på alle andre sentra. Følgende kriterier er brukt for dette utvalget: Et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag i nære omland eksist. eller forventa vekst. Kollektivknutepunkt eller tilknytning til kollektivnettet. Potensiale for transformasjon/utvidelse. Lokal forankring, etablerte senter prioriteres i identifiserte områder. I forhold til «Tabell 2», er følgende sentra dessuten kommet til i KPA: Stavset, Munkvoll, Ranheim og Dragvoll. De tre siste fordi de forventes å oppfylle kriteriene om få år. Ytterligere fire små lokalsentra er forkastet for framtidig satsning, fordi de ikke oppfyller kriteriene: Dalgård og Jakobsli pga. små utviklingsmuligheter, Fossegrenda og Grilstad pga. lavt befolkningsgrunnlag, flere av disse også pga. svak tilknytning til kollektivnettet. I planbeskrivelsen til Trondheims kommuneplan 2012 er tilføyd: I områder der det ikke foreslås lokalsentre vil det ikke åpnes for nytt handelsareal. Det betyr at dagens tilbud kan opprettholdes, men at mulighetene til utvidelse av handelsarealet begrenses.» Klæbu sentrum ville etter denne beskrivelsen åpenbart vært i faresonen for å ikke bli bydels- eller lokalsenter i kommuneplanens planrettslige forstand. Derfor er det kanskje gjennom kommunefusjonen en må få fastslått status VIRKSOMHET I KLÆBU MED HELE BYEN SOM MARKED Avstand til Klæbu fra Midtbyen er vesentlig større enn (og tilgjengelighet vesentlig svakere enn) til alle andre bydelssentra. Til sammenlikning: Fra regionalt handelssenter på Tiller og Heimdal, er avstanden til Klæbu sentrum 11 km, til industriområdet på Øysand 12 km og til både Buvika og Melhus 14 km. Fra Midtbyen er avstanden til Klæbu sentrum 21 km og til Sveberg 20 km. Klæbu sentrum skiller seg fra disse andre lokalitetene ved dårligere veiforbindelser, ikke minst ved å være en «blindvei». Klæbu sentrum vil av den grunn kunne oppleves som mindre sentralt enn f.eks. Melhus sentrum. Det er ingen spesiell grunn til å tro at status som bydelssenter eller lokalsenter i seg selv vil endre på dette Konsekvens for reisemønster Det er beregnet transportkonsekvens av reisemønster for regionens kommuner (IKAP). Bilfører i Klæbu ligger på den dobbelte reisemengde av bilfører i Trondheim. Bilfører i Melhus ligger på den tredobbelte, mens Malvik og Stjørdal ligger bare litt over Klæbu. 2 ) Kollektivtilgjengeligheten er svakere enn for lokalsentra med en tilsvarende størrelse: Klæbu sentrum (rute 47): hvert 30. minutt morgen rusj og hvert 15. minutt ettermiddag, hver time ellers. Rute 48 trafikerer dessuten via Bratsberg i gjennomsnitt hver time. Saupstad senter (rute 4): hvert 10. minutt i rusj, hvert 15. minutt imellom, hvert 30. minutt kveld. Fossegrenda (rute 55): hvert 15. minutt i rusj, hvert 30. minutt ellers. 2 ) Fra Sluppen er avstanden 17,8 km om E6, og 14,8 km om Amundsdalsvegen. Begge veiene er på Finn angitt med kjøretid 20 minutter. 6

237 Rapporten «Trondheimsregionen 2040» skriver at kollektivtilbudet er sammenlignbart med Skaun og Melhus, dog dårligere totalt sett ABC-modellen IKAP og IKAP-2, Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, er et samarbeid om en sammenhengende arealstrategi for regionen, med horisont Den gjelder særlig boligbehov og arealkrevende næring, etter ABC-prinsippene, «alt på rett plass». Retningslinjer (februar 2015) er kommunene forplktet til å følge opp i alt planarbeid. En vurdering i forhold til ABC-modellen gir følgende: Mens Skaun og Melhus nås langs hovedveinett og kan tilby B-områder (til en viss grad også A-område i sentrum), vil hele Klæbu være C-område, også sentrum, relatert til Trondheim som byområde. Sentrumsområdet i Klæbu er ikke egnet for typiske C-funksjoner. I utgangspunktet er sentrum i første rekke egnet for tjenesteytende virksomhet som skal betjene befolkningen, i kraft av bydelssenter eller lokalsenter. Virksomheter med hele byen som kundegrunnlag vil som hovedregel ikke velge Klæbu sentrumsområde som base. Lokalt næringsliv er samstemt om dette. Vurderinger av tilgjengelige tomter og leielokaler kan likevel modifisere denne konklusjonen. Virksomheter som ikke er avhengig av å kjøre ut til kunder, og heller ikke av at kundene møter opp fysisk, kan også godt finne Klæbu passende, basert på f.eks. rimelige husleier, noe det også er gode eksempler på. Personlig tilknytning til Klæbu kan også være grunn nok til etablering i Klæbu. Samtidig er det å forvente at eiendomsprisene i sentrum fort vil stige når tomtene er aktuelle for boligbygging. Dermed blir de uaktuelle for f.eks. noen typer håndverksbedrifter LOKALT SENTER FOR LOKALT KUNDEGRUNNLAG Ved sammenslåing med Trondheim faller Klæbu sentrum ut av IKAP-retningslinjene 2 og 4 om besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet, og om fortetting og boligbygging i sentra. 7

238 Andre kriterier (Trondheim kommunes) vil dermed i stedet gjelde for fordeling mellom sentrum, tunge kollektivknutepunkt og andre bydelssentra. (Eksempelvis krever IKAPs retningslinjer at maks 25 /35% av tomtearealet for kontor/ forretning skal nyttes til bakkeparkering, mens Trondheim kommunes krav er strengere: 15 /25%.) Et strategimål i IKAP som derimot fortsatt vil gjelde for Trondheim og Klæbu: «Grende- /lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. Boligbygging i bygde- og lokalsenter skal ha et omfang som er tilpasset senterets offentlige og private service». OFFENTLIGE ARBEIDSPLASSER I dag Etter Adm. Helse og omsorg (rådhuset) 4 0 Annen adm. som kan utgå (rådhuset) 45 0? Klæbu sykehjem/ «Klæbu helsehus» Hjemmetj. (Vikingv. 20 og 22) 7 60 Kjøkkenet (Vikingv. 10) 6 11 NAV Klæbu (rådhuset) 3 0 Helse- og familietjenesten (rådhuset) Kulturhuset 6 6 SUM PRIVATE ARBEIDSPLASSER 500 SUM 680 Befolkningsopplandet innenfor 2 km radius fra Klæbu sentrumskjerne er mindre enn for alle 14 lokalsentra i «Tabell 2». Innenfor 2 km radius er det ca bosatte. 3 ) Ettersom handelsanalysen opererer med begrepet «bosatteekvivalenter» = bosatte + 40,5% av de ansatte, er det også for Klæbu stipulert antall ansatte i sentrum/sentrumsområdet: ) En ny linje for Klæbu sentrum nederst i «Tabell 2» vil se sånn ut: Senter Bosatteekv. 0-2 km Tilordnet nærmeste senter Klæbu Det er siste kolonne som skal sammenliknes med de øvrige. I handelsanalysens kategorisering i robuste lokalsentre, store lokalsentre og små lokalsentre, vil Klæbu sentrum i dag falle inn i den siste. Bare ett av handelsanalysens undersøkte lokalsentra har mindre befolkningsoppland, og Klæbu ligger på linje med Fossegrenda. Til tross for dette har Klæbu sentrum to store dagligvarebutikker. Tallene kan derfor kanskje tyde på en viss overkapasitet av handelsflate til dagligvarer i forhold til sammeliknbare lokalsentra. Handelsanalysen tolker oversikten over lokalsentra («Tabell 2») i retning av at det er en nedre grense for bosatteekvivalenter rundt , for at et lokalsenter skal kunne 3 ) Dette tallet er litt for stort i forhold til andre lokalsentra, angitt i handelsanalysens tabell 2, fordi en der har regnet med bare 30% av de bosatte mellom 1 og 2 km gangavstand. Vi har ikke hatt mulighet for å beregne denne modifikasjonen for Klæbu sentrum. 4 ) Antall ansatte personer i privat sektor er ikke telt. Geir Magne Sund i administrasjonen har antatt at 2/3 av de 1230 personer som har arbeidssted innenfor Klæbu kommunes grenser, har arbeidsplass i sentrumsområdet eller med klar kobling til dette, dvs. ca. 800 personer. Dette tilsier 620 i privat sektor. Kåre Hagerup i Klæbu Næringsforum har antatt at arbeider i sentrum. Forskjellen på antallet personer og antall årsverk tilsier i seg selv at presisjonsnivået ikke kan bli høyt. Det et valgt å bruke 500 ansatte personer i privat sektor, og forutsatt definert som i handelsanalysen. (Seinere undersøkelser i regionen antyder for øvrig at antall handelsturer med utgangspunkt i arbeidsstedet har gått en del ned.) 8

239 ha en viss bredde og omfang i servicetilbudet, og dermed kunne anbefales kalt lokalsenter. Klæbu sentrum ligger under en slik nedre grense. Trondheim KPA skriver (s. 36 i planbeskrivelsen) at analysen viser at et lokalsenter i kommuneplanens forstand bør ha minst bosatte og ansatte i sitt nære omland (<2 km) HVOR SÅRBART ER SENTRUM? Handelen Sentrums sosiale funksjon posisjon som arbeids- og møtested henger mye sammen med handel. Det ventes mindre offentlig administrasjon i Klæbu sentrum, men tapet antas over tid å bli mer enn veid opp av flere arbeidplasser innen sykehjem og hjemmetjeneste. Trondheimsregionen 2040, rapport 2015, har beregning av behov for arealer og investering i kommunale tjenester , i Trondheims nabokommuner. Klæbu er her oppført uten omsorgsboliger, og flere personer i sykehjem relativt sett, enn andre kommuner. Kommunen legger selv opp til en kraftig vekst i hjemmebasert omsorg. Denne yrkesmessige forskyvningen kan tenkes å bety at andelen arbeidsreiser til Trondheim likevel ikke øker, men kanskje minker. Det er dermed ikke noe i Klæbus egen arbeidsplassutvikling som tyder på at handelslekkasjen ut vil øke. Handelsanalysen antyder at det kan være et mål at 50% av forbruket bør skje lokalt. Handelsanalysen har gjort beregninger for noen få lokalsentra (bl.a. Byåsen og Migo, som i forhold til Klæbu har sammenlignbare antall bosatte i opplandet) for å finne ut hvor stor del av personenes totalforbruk som skjer lokalt. Denne lå på 31-44%. Klæbu øst for elva (< 2km ift. sentrum) kan ha tilsvarende, dvs. at en tredjedel av handelen skjer lokalt. I en beregning av hvordan ulike sentra i regionen vil reagere på en ytterligere storutbygging av handelssenteret på Tiller (Handelsanalysen), vil Klæbu redusere sin markedsandel fra dagens 0,7% til 0,5-0,6%. Dette er et tap på 14%, mens Melhus og Skaun taper ca 10% og Malvik 4%. Dette viser at «bunnen» ikke er nådd - det er potensiale for tap av omsetning, og i en grad i forhold til andre bygdesentra som en kunne forvente Klæbu er delt i to For områdene vest for elva er sentrums markedsandel langt mindre, både fordi det er generelt konstatert at brorparten av lokalsenter-brukere bor innenfor 2 km, og fordi trafikken fra Tanem stort sett (65%) går mot vest, ikke til eller gjennom Klæbu sentrum. Kundegrunnlaget i denne delen av kommunen er det Tiller og Trondheim som i størst grad får glede av. Veikrysset på Tanem har bare 5 minutter lenger kjøretid til handlesenteret på Tiller enn til eget sentrum. Befolkningsgrunnlaget vest for elva er ikke stort nok for etableringer 9

240 rettet mot et lokalt marked. Det er likevel mulig å tenke seg en etablering av varehandel på Tanem, fordi den ville kunne fange opp alle som har arbeidsreise til Trondheim via E6. I tillegg ville en etablering her kunne fange opp innpendlere til Sørborgen og til Tulluan. Dette ville svekke sentrums kundegrunnlag i betydelig grad Møteplass og tilknytning Sosialt er sannsynligvis skoleanlegget på Sørborgen et langt viktigere senter enn sentrum, og ligger også mer sentralt i kommunen enn sentrum. Men dette gjelder bare for barn og barneforeldre. Lokalsenter er ikke bare handel, og et senter uten sosial tilknytning blir sårbart. Sørborgens posisjon som sosialt knutepunkt for Klæbu er det krevende for sentrum å komme opp mot. Dagens kommunesenter er knapt noen betydelig møteplass, med viktig unntak for de 180 offentlige arbeidsplassene. Først når det eventuelt blir bygd skole, vil det kunne bli en bedre balanse mellom de to senterdannelsene sosialt HVA ER ET FUNKSJONSDYKTIG LOKALSENTER? Et robust lokalsenter Ifølge Trondheim KPA kjennetegnes et robust og attraktivt lokalsenter av: Tilknytta hovedkollektivnettet og ha god infrastruktur for gange og sykkel. Følgende funksjoner: - variert handelstilbud med dagligvarer, - annen offentlig og privat tjenesteyting, - offentlig møteplass for mange brukergrupper i form av torg eller plasser, - kulturarenaer. Høy tetthet av boliger i, eller innenfor kort avstand fra senteret. Sentrum i Klæbu bør over tid bli mer «robust» - et funksjonelt lokalsenter i hht SSBs definisjon, og i hht. Trondheim kommunes mål om at større del av handelen bør skje lokalt - med tilstrekkelig tilbud til befolkningen, og møteplass lokalt. Betegnelsen «robust» betyr minst 40 ansatte i varehandel og minst 6 Strøket står det fortsatt på kartet. senterfunksjoner. Karakteristikken brukes av handelsanalysen på sentrene Heimdal, Valentinlyst og Moholt/Vegamot, som derfor kalles bydelssentre Boligbygging som støtte for lokalsenteret Med sin spesielle beliggenhet, og med todelingen i Klæbu kommunes geografi, ser det ut til at befolkningsgrunnlaget i Klæbu sentrumsområde (dvs. bosatteekvivalenter) innenfor radius 2 km burde øke til for å bli mer «bærekraftig» som lokalsenter. Utbyggingstettheten i selve sentrum i Klæbu må derfor økes betydelig om sentrum i framtida skal fungere i tråd med mål for de sentra som får status som lokalsenter i Trondheims KPA. Boligbygging i det øvrige sentrumsområdet er også viktig for å styrke sentrums grunnlag. 10

241 Hvorvidt det er gunstig dessuten å bygge ut Gjellan-Trøåsen er langt mindre klart, ettersom trafikk som betjener dette området kan komme til å gå utenom sentrum. Hvis arbeidsplasser ikke følger med, må en være forberedt på at en utbygging i denne størrelsesorden kan være i strid med Trondheim kommunes overordna planmål, og med RPR for areal- og transportplanlegging. At boligbygging i Klæbu uansett i tilfelle bør skje konsentrert, er også en konsekvens av disse målene og retningslinjene. Det kan være et mål å oppnå en betydelig andel barnefamilier, dels for å balansere eldrebølgen, dels for å styrke grunnlaget for en eventuell ny skole, og generelt gi mer aktivitet i sentrumsområdet og rundt Kulturhuset. Det er småhus (eneboliger og rekkehus) innflyttede barnefamilier til Klæbu er interessert i, ikke leiligheter i blokk. Det kan dermed synes å være en motsetning mellom dette målet og et mål om høyt antall boliger, dvs. høy tetthet, dvs. leilighetsbygg/blokk. Dette vil derfor i praksis begrense antall boliger som det er mulig eller ønskelig å oppføre innenfor 2 km radius. Arealtilgangen er i seg selv begrenset. Bildet viser lokaliteter for boliger som vil styrke sentrum. Antall boliger: På bildet er ikke tatt med de areal som vil gjenstå som mulige for boligbygging i nord, etter at en eventuell skole (blå firkant) er plassert. (Disse arealene er ikke regulert til boligformål.) I tillegg kommer også eventuell boligbygging langs Skarpsnovegen, og eventuell erstatning for eller bruksendring av det tidligere Hallsetheimens bygninger sør for Trøbakken (AB 3.2). Det følger av det som er sagt i analysen at arealreserver i hovedsak bør forbeholdes boligbygging. Dette gjelder både kvartalet helt i nord, og kvartalet med bensinstasjon, som med mulige mindre unntak bør brukes til boliger i sin helhet. Området som i dag brukes til p-plass for rådhuset bør ses i sammenheng med framtidig bruk av rådhusbygningen. Hel 11

242 eller delvis bruk til boliger er likevel også tenkbart her. Trøbakken bør fullføres med rein boligbebyggelse. Kvartalet mellom Conoptica og CTM kan sies å ligge i et næringsmiljø, men flere typer formål kan være tenkbare her, evt. i blanding med boliger Møteplass og tilknytning Senterfunksjon er mer enn handel, og Trondheim KPA skriver: «For at et lokalsenter skal være noe mer enn et kjøpesenter må det legges til rette for andre funksjoner. En møteplass i form av et offentlig, allment tilgjengelig sted (torg/plass, bibliotek o.l.) er en viktig forutsetning for at et lokalsenter skal ha et utvidet innhold og opplevelser utover rene handelsarealer.» For å sikre eller øke folks bruk av sentrum når det fortettes med utbygging av boliger, må samtidig sentrums attraktivitet økes. Med flere boliger kan det bli grunnlag for flere private tjenester. Med økende befolkning i sentrumsområdet vil Kulturhuset kunne bli viktigere som sosial arena. Særlig vil en ny barneskole og ballplass være viktig for sentrums sosiale funksjon og folks opplevelse av tilhørighet. Det kan være et mulig mål å bygge ut nok boliger i, eller nær sentrum, til at behovet for skole utløses. Det kan være vanskelig å få de vestre deler av kommunen til å bruke sentrum mer. Framtidig utvikling bør fortsatt ha som mål at sentrum skal dekke hele den nåværende kommunen, men i realiteten er det bare lokal utbygging i de østre deler som kan gi sentrum robusthet og attraktivitet. Dette er viktig for dem som bor i det umiddelbare nærområdet, men også for øvrige innbyggere, som vil kunne knytte seg nærmere til sentrum, og dermed velge bort fjernere alternativer for handel og besøk. I perioden skjedde 67% av boligbyggingen i Klæbu innenfor det «definerte tettstedet» (SSB). Andelen er relativt høy, og bedre enn Malvik (50,8%), Melhus (37,4%) og Skaun (24,3%). Den gode tendensen bør styrkes ytterligere, om det skal få betydning for utvikling av sentrum. Sentrum har allerede to store dagligvarebutikker, derfor er det alt det andre som bør komme med et større befolkningsgrunnlag BYGDESENTRA Avslutningsvis nevnes at Trondheim også har et tredje senternivå bygdesentrene: Bratsberg, Klett, Spongdal og Rye. Eksempelvis Spongdal ligger geografisk i forhold til byen på en tilsvarende måte som Klæbu sentrum, og i noenlunde samme avstand fra byen. Disse har langt lavere befolkningsoppland enn lokalsentra, og de gis ikke vekstmuligheter i KPA. Trondheims politikk overfor bygdesentrene er å sikre stabilitet, og i de fleste tilfelle en meget forsiktig vekst for å holde barnetallet på skolene oppe. Klæbu sentrum er langt større enn disse, og til tross for likhet i beliggenhet, kan denne kategorien ikke være aktuell for Klæbu. 12

243 2.7. AREALER FOR FRAMTIDIG NÆRINGSVIRKSOMHET Næringsvirksomhet faller i ulike kategorier: 1. Næring som kommer til kommunen fordi det er tomtegrunnen som er etterspurt. Dermed vil også logistikken og nærheten til overordna veinett være en sentral faktor. Det vil helst være industri, verksted, avfallsbehandling, pukkverk, lager og garasjer/kjøretøyoppstilling som er aktuelle næringer. For Klæbu er det primært Tulluan som er forberedt for denne typen næringer, som dermed faller utenom sentrumsanalysen. 2. Næringer som har «verden» som marked, bl.a. nettbaserte bedrifter, som ikke er opptatt av verken sentralitet, eller nærheten til Trondheim, eller til overordna veinett. Enkelte bedrifter kan være særlig interessert i lav husleie og er aktuelle for rimelige eksisterende lokaler. Selv om ingen av disse har spesiell interesse av å ligge i Klæbus sentrumsområde, kan de likevel med fordel innpasses der, hvis de ikke har negativ effekt på omgivelsene i form av støy eller andre utslipp. Det bør finnes rom for denne typen bedrifter i sentrumsområdet, men ikke nødvendigvis i sentrum hvis bedriften ikke henvender seg positivt til allmennhet eller byrom. 3. Næring som er et resultat av lokalbefolkningens egen aktivitet og etterspørsel. Denne kan være en direkte følge av økt antall bosatte og deres etterspørsel: forretning og tjenesteyting som er direkte vendt mot publikum. Slik virksomhet bør ligge i sentrum. Det kan også være kontor, verksted eller håndverk knytta til at eier allerede bor og har sitt nettverk i kommunen. Det vil være positivt for mangfold og liv om slike virksomheter ligger i sentrumsområdet, eventuelt sentrum. I denne kategorien kommer også offentlige tjenester som vil bli dimensjonert etter størrelsen på befolkningen, som henvender seg til denne, og som bør ligge i sentrum. Slike tjenester kan også være direkte publikumshenvendte og i grenselandet mot privat næring, som frisør, kafe, helsesenter Revurdering av bestemmelsen om næringsareal på gateplan Det har vært en ambisjon i kommunen å sikre sentrumskarakter og tilstrekkelig gulvareal for sentrumsfunksjoner, ved å påby næring på gateplanet. En vil også unngå boliger på gateplanet i sentrum, der det forventes en annen type vegger i de offentlige rommene. Erfaring med denne ordningen har imidlertid vist at handelstilbudet samles i de to store dagligvarebutikkene, og at det heller ikke er mange nok interessenter som kan tenkes å ville drive spesialbutikk eller tjenestevirksomhet, som ønsker lokaliteter i 1. etasje mot gate. Bestemmelsen stanser boligprosjekt, og ser dermed ut til å være til hinder for oppføring av boliger i sentrum. Det er derfor nødvendig å revurdere bestemmelsen. Målsettingen med sentrumsmiljøet og synet på gaterommet i sentrum er ikke endret, men en må revurdere omfanget av det området hvor en skal kreve næring på gateplanet. En av foranledningene til analysearbeidet er sammenslåingen med Trondheim by, som medfører at Klæbu sentrum blir lokalsenter i Trondheim. Det er ikke klart om endringen til status lokalsenter vil bety noe i seg selv. Med Klæbus beliggenhet er det langt mer trolig at det heller er størrelsen på befolkningen innenfor gangavstand fra sentrum som avgjør i hvor stor grad en får til å skape et sentrum med urbane kvaliteter. 13

244 Det er i denne analysen konkludert med at det er en forutsetning for vekst i sentrum at befolkningen innenfor gangavstand også vokser (betydelig). Det er også sett på dette opplandets arealpotensiale for boliger, som i realiteten er sterkt begrensende for mulighetene (2.5.2.). Det vurderes dermed riktig at «skal»-området i sentrum den del av sentrum der det skal kreves næringsvirksomhet på gateplanet - blir betydelig redusert. Kartet viser forslag til omfang med mørk blå strek. 14

245 «SKAL»-område Dette området omfatter eksisterende bebyggelse som har næring på gateplan. Umiddelbart gjelder «skal»-bestemmelsen bare 400m 2 som ikke enda er oppført eller under oppføring. Imidlertid omfatter området også det grønne kvartalet mellom de to senterkvartalene. Framtidig kan dette kvartalet komme til å inneholde både park og sentrumsbebyggelse. Det er kategori 3 ovenfor som hører hjemme i «SKAL»-området. Kategori 2 kan også tenkes innpasset «KAN»-område Det er også tenkbart at det ønskes etablert publikumsretta forretninger, tjenester eller håndverksbedrifter i sentrum, utenfor «SKAL»-området. Bakgrunn for kartets «KAN»-sone er at det er ønskelig å samle mest mulig publikumsretta virksomhet i sentrum. Slik virksomhet bør derfor ikke legges uteom sentrum. Kartets «KAN»-område omfatter de offentlige kvartalene, bl.a. rådhuset, som vil bli disponibelt. Videre omfattes en randsone til «SKAL»-området. Kartet viser omfang med mellom-blå strek. Det er kategori 2 og 3 ovenfor som hører hjemme i «KAN»-området «KAN»-område for ikke-publikumsretta næring Dette er området for kategori 2-bedrifter. Slik fungerer den aktuelle delen av Hallsetområdet i dag Bruk av reguleringsbestemmelser Det foreslås at en bestemmelse for «SKAL»-området tas inn i framtidig plan. Hva angår de to øvrige sonene og de oppsatte tre kategorier næringsvirksomhet, foreslås disse ikke nødvendigvis inntatt i plan. Drøftingen her kan eventuelt ses som veiledende i sammenheng med tilrettelegging for privat virksomhet og planlegging av den offentlige virksomheten. Hvorvidt også «KAN»-området bør inn i bestemmelser bør nok likevel vurderes, for å kunne ha en sikker nok begrensning på hvor en etablering av publikumsretta funksjoner kan være. I så fall må det være en forutsetning at det finnes faktiske valgmuligheter for en etablerer innenfor KAN-området. Tomter er ikke alltid byggeklare, og lokaler står oftest ikke ledige. I de kvartaler hvor det ikke skal kreves næring på gateplan, vil det likevel kunne være aktuelt å ha annen funksjon enn boliger. Bortsett fra der kontor er dagens situasjon (rådhuset), kan det være fordi situasjonen er mindre egnet for boliger (Holthe 2). Dette kan gjøre det aktuelt å forby etasjen på gateplanet brukt til parkering. Følgende formulering kan brukes: «Parkering innenfor bygningskroppen skal skje i kjeller, der min. 2/3 av kjellerens høyde, målt ved fortau, ligger under terreng.» Det er i Klæbu sentrum kommet flere eksempler på at etasjen på gateplanet også av en annen grunn er helt lukket mot gate en butikk med stor salgsflate og ingen behov for vinduer. Klæbu kommune har imidlertid i snart 10 år hatt Estetiske retningslinjer som sier at butikker bør ha vinduer mot gate. En bør derfor vurdere om enkelte av formuleringene i retningslinjene bør gjøres til bestemmelser. 15

246 OVERSIKT OVER AREAL FOR NÆRING STATUS FOR SENTRUM Område i reg.plan Reguleringsstatus Tomteareal daa Eiere Eksisterende næringsareal, BRA hovedetasje Ikke utbygd næringsareal *) Merknader K9 Holthegården. Næring/bolig 5,7 Sameie og Holthe m m 2 Halve tomta Sum 54, m m 2 Basert på at kun 1. etasje benyttes til næring, og på konkrete utbyggingsplaner eller reguleringsplanens utnyttingsgrad STATUS FOR HALLSET-OMRÅDET Område i reg.plan Reguleringsstatus B/F 9 Banken m.v. Næring/bolig 5,8 Klæbu Sparebank, 1900 m m 2 Halve tomta kommunen m.fl. B/F 5 Coop. Næring/bolig 2,2 Coop Midt-Norge 1393 m 2 0 B/F 6 Torget. Næring/bolig 0,8 Coop Midt-Norge m 2 Rammetillatelse B/F 7 Vikingtunet. Næring/bolig 1,0 Nordal Park AS 579 m 2 0 B/F 8 Torget. Næring/bolig 1,0 Sameie 560 m 2 0 B/F 3-4 Næring/bolig 3,7 3 private eiendommer 190 m m 2 En andel også aktuell som park B/F/T Devlegården. Næring/bolig 4,4 Sameie 1730 m 2 0 B/F 2 Næring/bolig 0,9 Privat bolig m 2 B/F 1 Næring/bolig. (Ubebygd) 10,6 Sentrumstomta AS m 2 Industri Rydlandveien.Tjenesteyting i kpa 14,8 Kommunen, Krimar Eiendom AS 1062 m 2 0 Foreslås reg. til boligformål Bensinstasjon Bensinstasjon 3,7 Eiendomsselskapet Klæbu Bil og Bensin 600 m m 2 En del av tomta Tomteareal daa Eiere Eksist. næringsareal, BRA Ikke utbygd næringsareal Merknader K1-6 Komb.form. verneverdig 4,7 Kommunen, privat 800 m 2 0 Kunstverksted/galleri, forsamlingshus, boliger K8 Kontor/industri. (Tidligere 2,4 Kom. selskap, 3100 m 2 0 Trolig endel ledige lokaler? adm.bygning m.v.) privat K7 Komb.formål. (Ubebygd) 2,6 Privat 0 0 Boligprosjekt AB 3.1 Kontor/industri 6,3 Privat Conoptica 1200 m m 2? Teor. potensiale. AB 3.2 Kontor/industri. Regulert næring 7,1 Kommunen, kom. selskap 2700 m m 2? Teor. potensiale. 300 m 2 boliger i dag. Aktuelt til boliger. K10 Kontor/verksted 4,6 Privat CTM 600 m m 2? Herav 700 m 2 ledig inne. K11 Bolig/næring. (Ubebygd etter revet bebyggelse) 6,5 Kommunen m 2? Aktuelt som boligprosjekt, men også næring. Stor usikkerhet, en del er mer Sum 98, m m 2 aktuelt til boliger, tvil om bygg til? næring blir utvidet. Farget felt: eiendom aktuell for næring. Rødt felt: krever riving. Grønt felt: krever ominredning fra bolig. 16

247 Arealreserver for næring i sentrum Tabellen viser at det i sentrum er store tomtereserver der næringsareal kan innpasses i nybygg. I eksisterende bygningsmasse er det derimot lite tilgjengelig pr. i dag. Rådhuset kan bli tilgjengelig, men kan også bli omdisponert til annet ofentlig formål. Dette betyr at enkle lokaler til rimelig leie bare kan tenkes tilgjengelig i B/F 3-4 (det «grønne kvartalet»). Om bare nye bygg er tilgjengelig, begrenser det muligheten for å få inn virksomhet som ikke har høy inntjening som forutsetning. En problemstilling er at den store arealreserven vil bli redusert etter hvert som det bygges ut boliger uten næringslokaler. Ettersom boligbygging i seg selv genererer etterspørsel, vil det være riktig å vurdere krav om små næringslokaler i sentrale eller store boligprosjekt, også utenfor den generelle «SKAL»-sonen. En må unngå at manglende etterspørsel etter næringslokaler i tida før en stor boligutbygging, fører til at smånæring (frisør, blomster, kioskvarer, småverksted, tahjem-mat, kafe/bakeri, helse etc.) ikke har noen etableringsmulighet etter at et stort antall boliger med tilhørende økt etterspørsel - er kommet på plass Interimsløsninger? Det bør vurderes å regulere krav om transformasjonsmulighet fra bolig til forretningslokale på gateplan. Det må da stilles krav til at gulv ligger på/nær gateplan, og til at plassering av bærende konstruksjoner og våtrom ikke er til hinder. Slike boliger må være utleieenheter. Eier av enhetene må ikke være eiere av boligseksjoner, men enten et sameie, et privat selskap eller kommunen. Bare da vil eieren av lokalene kunne respondere når behovet for næringslokaler oppstår. En privat eier vil i de aller fleste tilfelle velge den mest rentable bruken av lokalene, og derfor ikke nødvendigvis skifte til næringsformål. Kommunen eller boligsameiet vil kunne tenke bredere Arealreserver for næring i Hallsetområdet Hallsetområdets tomtereserver for næringsformål er vesentlig større enn for sentrum, først og fremst fordi det kan føres opp bygninger med næring i alle etasjer. Hallsetområdet har etter hvert i mindre grad eksisterende bebyggelse med lav husleie. Muligheter er bygninger innenfor AB 3.2 som kan ominnredes, og det tidligere administrasjonsbygget m.v. (K8) er trolig ikke fullt utnyttet. 17

248 2.8. FRAMTIDSUTSIKTER FRA ET NÆRINGSLIVSPERSPEKTIV Kapittelet inneholder betraktninger basert på intervjurunde med en rekke sentrale næringslivsaktører i Klæbu. Utskrift av intervjuene finnes som «utrykt vedlegg». Gjennom samtalene ble det avdekket at private preferanser knyttet til etablering av næringsvirksomhet har vært viktig, - sammen med økonomiske forutsetninger. Aktørene som er intervjuet kan derfor kategoriseres på følgende måte: Eiendomsutviklere Med tilknytning til Klæbu Uten tilknytning til Klæbu Handel og tjenesteyting Med tilknytning til Klæbu Uten tilknytning til Klæbu Større næringsaktører innen primærnæringene Potensialet for næringsutvikling Det er en gjennomgående oppfatning at Klæbu er en «blindvei», som ligger i samme handelsområde som Trondheim. Klæbu har ingen gjennomgangstrafikk og er således avhengig av: Primærnæringer/naturressurser Lokalhandel Spesialprodukter for et større marked Primærnæringene er knyttet til konkrete arealer og avhengig av overordnete politiske føringer. Disse preger ikke sentrumsutviklingen i Klæbu. All handel er rettet mot lokalmarkedet, dvs de som bor og virker i Klæbu. Handel innenfor andre varegrupper enn dagligvare er begrenset og skjer i konkurranse med kjøpesentre og tilbud i Trondheim. Mange av disse aktørene har personlige relasjoner til Klæbu, og opplever det som viktig å drive sin virksomhet der. Det er flere næringsaktører som har spesialisert seg for et marked utenfor Klæbu og har Trondheim, Trondheimregionen, og verden for øvrig som markedsområder. Lokalisering av disse bedriftene i Klæbu baserte seg på personlige preferanser for eier. Tilknytning har over tid over tid holdt seg som viktig i spørsmålet om tilstedeværelse i Klæbu. Til sammenlikning med mer sentrale områder og områder med større attraktive lokaliteter vil risikovurderingen knyttet til næringsbygg være høy i Klæbu. Dette henger sammen med vurdering av alternativ bruk av bygget, dersom virksomheten må avvikle. Risikovurdering knyttet til kraqvet om næringsandel i første etasje i sentrumsbygg vurderes som det viktigste forholdet knyttet til finansieringsmulighetene av bebyggelse i sentrum. Det kom til uttrykk et behov for ny fv 704, og at dette kunne lette næringsetableringen i Klæbu noe. Imidlertid kom det også fram at handelsetableringer på Tanem vil vikre svært negativt for Klæbu sentrum. I et slikt tilfelle vil trolig noe handel i sentrum måtte avvikle. 18

249 Samlet sett er oppfatningen at næringsutviklingen i Klæbu vil være avhengig av befolkningsmengde og offentlige krav og tilbud. Det er en oppfatning at handelstilbudet i Klæbu er på mange måter er mettet, og nye etableringer vil gå smått, og i takt med befolkningsutviklingen. Alle som er intervjuet mener kravet til næringsetablering i nye bygg i sentrum må lettes, slik at boligbyggingen lettere kan realiseres. På den måten vil også det lokale handelsmarkedet kunne utvikles noe Organisering, arkitektur og estetikk Det er åpenbare forskjeller i oppfatning av betydningen av og syn på arkitektur og estetikk. Noen mener variasjonen og friheten i arkitektur og estetiske uttrykk er helt ok, mens andre mener at en felles formingsveileder skulle ligge i bunn og respekteres og reelt sett være førende for sentrum. (At det fins en formingsveileder synes ikke å være kjent.) De som har liten egentilknytning til Klæbu sentrum tenderer til å være fornøyd med sentrum. Dette begrunnes med god oversikt og lett tilgang til de tjenester som er tilgjengelig. Tilgang til parkering er et «must», noe som gruppen mener er tilfredsstillende. Disse er mindre opptatt av rommene mellom byggene og hvordan bebyggelsen virker på opplevelse og tilstedeværelse. Bebyggelse i sentrum med høye, «døde» fasader virker fremmedgjørende på de som engasjerer seg i spørsmålet. Det reises spørsmål om sterkere krav til arkitekoniske uttrykk med lavere eller aktive fasader kan legges til grunn også for de som skal ha volum og høyder i effektive næringsarealer på innsiden. Antatt boligpotensiale i kommuneplanens arealdel 19

250 Boligbygging I kommuneplanen for Klæbu er det lagt opp til betydelig boligbygging i og omkring Klæbu sentrum. De prosjektene som aktørene i intervjuene står bak, summerer seg opp til 284 leiligheter i sentrumskjernen og 1570 når Granmo og Gjellan/Trøåsen medregnes. De mest sentrumsnære prosjektene er leilighetsbygg. Det gis uttrykk for at leilighetene er vanskelig å selge i Trondheimsmarkedet, og at det i hovedsak er snakk om intern flytting i Klæbu. Markedet er dermed i hovedsak rettet mot 3.-gangsbeboere. I Trondheimregionen har Klæbu vært oppfattet som et «mulighetens land» for de som ønsker å etablere seg med familie i enebolig eller kjede-/rekkehus til en «rimelig» penge. Økt krav til utnyttelsegrad gjelder alle kommuner og begrunnes i stor grad ut fra behovet for jordvern. Det oppfattes som riktig å kreve høy utnyttelse i sentrumskjernen, men det reises spørsmål om konkurransefortrinnene for Klæbu forsvinner når kravet til utnyttelsesgrad blir like høyt i de mer mellom-/perifere områder Fritid og uformelle møtesteder I dette spørsmålet går det et klart skille mellom dem som føler tilhørighet til Klæbu, og særlig Klæbu sentrum, og dem som ikke gjør det. De med personlig tilknytning skryter av organisasjonslivet i Klæbu, tilgang til natur og muligheten for «luftig» boform. De uten lokal tilknytning eller lokalt engasjement, var lite opptatt av spørsmålet om levesett og sosialt liv i Klæbu. De som har lokal tilknytning gir videre klart uttrykk for behovet for et samlingssted der ulike aldersgrupper og kulturer kan møtes uformelt og uorganisert er stort. Det må være et område med mulighet for aktivitet og som har skydd mot de trønderske byger. Det pekes på 4 viktige lokaliteter for dette: 20

251 Hallsetvegen Aktivitetshus Noen mener et uformelt møtested bør være et aktivitetshus. Her kan eldre være «motoren» i hobby-/verkstedsaktiviteter i møte mellom folk i Klæbu. Dette kan realiseres på en rimelig måte i noen av de gamle byggene i området. Skoletomta I forbindelse med kommuneplanleggingen ble området nord for kulturhuset vurdert og avsatt som framtidig skoletomt. I forbindelse med nødvendige undersøkelser ble fotballbanen/løkka revet/fjernet. Dette var et viktig møtested for bygdas barn og unge og savnes i dag. Flere peker på behovet for en aktivitetspark. En aktør er i ferd med et prosjekt for slik etablering. Dette synes å være ukjent for mange. Det synes ikke å ha vært noen lokal medvirkningsprosess som har involvert beboerne i området. Det er derfor usikkert om prosjektet «treffer» behovet. Kvartalet vest for kulturhuset mot rådhuset Dette kvartalet framstår som lite integrert eller utviklet, aktiv del av sentrum. Det pekes på behovet for og potensialet i å utvikle aksen mellom kulturhuset og rådhuset som park. Dette innebærer i så fall innløsning og opparbeidelse av park med paviljong og møbler/aktivitetsapparater/-muligheter. Torget Torget er et særdeles viktig knutepunkt i sentrum, men ansees som «tapt» som uformelt, attraktivt/hyggelig møteplass. Alle mener det er viktig å kjøre helt fram til butikk og kunne parkere på torget. Men torget framstår som en overdimensjonert parkeringsplass, med parkeringsbegrensninger (2 timer). Selv om parkeringsplassen aldri er full, innebærer dette at det er mangel på parkering ved arrangementer ut over to timer (for eksempel i kulturhuset). Dette fører til parkering i gatene i området. Flere mener det er behov for å se på organiseringen av torget. Dagens avsatte «park» er steinsatt og ikke i bruk til noe. Kan det tenkes en reorganisering av parkering, i kombinasjon med en mindre, grønn lunge? En sentral aktør på torget emner en kombinasjon av parkeringsplass og inntil 100 kvm uteareal inntil fasade kan være tilfredsstillende, og at store arealer til torg uansett ikke vil bli brukt Flyktninger som ressurs for stedsutviklingen Noen ser på bosettingen av en større gruppe flyktninger som problematisk. Samtidig vurderes gruppen til å være en stor ressurs som vil kunne være med å prege sentrumsutviklingen i Klæbu. Klæbu Industrier har kompetanse og kapasitet til å ta ansvar i integrering i arbeid og næring, i samarbeid med øvrige aktører i Klæbu. I hovedsak handler det om et lavterskeltilbud, med også aktører med høyere kompetansekrav og som er internasjonalt rettet ser potensialet for arbeidskraft i denne gruppen. 21

252 Hvem bærer kostnadene? Alle peker på at kommunen har hovedansvar for de grep som må tas. Det er videre et skille mellom aktørene når det gjelder bidrag til å gi sentrum et attraktivitetsløft. Eiendomsutviklerne, med unntak av en aktør, mener andre (les kommunen) skal ta ansvar for å gjøre Klæbu sentrum mer attraktiv og interessant. Andre næringslivsaktører ser det som nødvendig at næringslivet bidrar, enten gjennom sponsing eller egne prosjekt Kritiske faktorer - oppsummert 1. Utvikle lokalmarkedet gjennom økt boligbygging 2. Etablere en attraktiv sentrumspark. 3. Lempe på kravene til næringsetablering i nye bygg i sentrum 4. Ny veg gjennom Skjøla (Fv 704) 5. Avstå fra handelsetableringer(senter) på Tanem Kilder for kapittelet: intervjuer (utskrifter) med: Trondheim næringsforening og Klæbu næringsforum (Hagerup) Klæbu sparebank og Fagrådet (Riise) Amanda kjøkkeninnredning HAW Holthe 2 Coop Midt-Norge Klæbu Håndbakeri Kunstnere, Seminarplassen Forset Grus Klæbu Industrier Tønne Huitfeldt Granmo Eiendomsutvikling Block Watne Skanska Bolig Quartett TOBB 22

253 2.9. OPPSUMMERING AV ÅPENT MØTE Det har vært ønskelig å legge vekt på å fange opp hvordan næringsdrivende og allmennhet ser på situasjonen rundt sentrum i Klæbu. Bruk av åpent møte med gruppearbeid har derfor vært en av bestanddelene i dette prosjektet. Åpent møte ble avholdt i Kulturhuset, på biblioteket, mandag 12. september Etter innledninger av Rambøll, fordelte ca 20 deltakere seg i 3 grupper, for å arbeide med disse problemstillingene: - Hva slags type møteplasser fins i sentrum i dag/ - Er det behov for nye plasser? - Hvilke kvaliteter ligger i en god møteplass? - Hvor bør den ligge? Innspill og synspunkter fra gruppene, tematisk ordnet av oss GRØNT: Mer grønt. Ønsker hele sentrum mer frodig Finaleparken i Trondheim er et fint eksempel på parkområde Færre trær i kvartalet med eneboliger og flere trær på Coop-p-plassen Kortsiktige grep: trær og gangstier Bedre kontakt med marka. TORGET: Dårlig i dag, trengs trær, grønt Fillan sentrum godt eksempel Benker m.v., gjør noe fint ut av firkanten på torget, uten å fjerne p-plasser Parkeringa hindrer tivoli og markedsdag Trengs solvegg med opphold på torget Flytt firkanten til den eksisterende kafeen. Utnytt eksisterende kafe Ny fontene! Selv om den gamle var noe utsatt for hærverk Det må bli sambruk av p-plassene på torget særlig for kulturhuset Coop skal ikke kunne bøtlegge folk etter 2 timer, uakseptabel ordning ANDRE MULIGHETER: Plassen vis-a-vis torget, ved sida av kulturhuset, bør tas i bruk, bedre enn nord for bygget Flytt kulturhusets p-plass nord for bygget Kulturhuset er flott! Etabler ball-løkka på nytt vil skape aktivitet Ballbinge Hundeluftegård en møteplass Rådhuset er en fin bygning og plassen er hyggelig. Men bruk av plassen krever at det blir noe av interesse i bygningen Det trebevokste kvartalet er en syns-barriere i sentrum Bunnprisbygget burde åpnes mot sør, og få sammenheng med Torget, tvers gjennom det grønne eneboligkvartalet. Tenkt nybygg ved Torget bør derfor ikke oppføres. 23

254 De mulige møteplasser i sentrum som ble diskutert. Ingen av dem er i dag anvendelige som møteplasser, eller har fått en funksjon som møteplass/torg/park. Alle alternativ trenger opparbeiding. De må vurderes i forhold til hvor folk ferdes i hverdagen, og i forhold til synskontakt med der folk er. Veggene kan være viktige: som solvegger, og med lokaler som blir besøkt, som kafe og småbutikker. Trær og grønt kan være viktig hvis omgivelsene er grå. Viktige bindeledd for gangtrafikken er vist lys grønne. MILJØGATE: Flytt heller miljøgata til Vikingveien Miljøgate må realiseres Gode fotgjengeroverganger trengs ANNET: Mer info-skilting ved Tanem VGS ved og i kommunehuset Polutsalg! Det trekker NOEN SLUTNINGER Det er ikke lett å trekke en fellesnevner ut av gruppearbeidet. Følgende kan etter vårt syn være innspill å arbeide videre med: Arealet vis-a-vis torget, der en del er p-plass for kulturhuset, mens det øvrige er plen. Kunstnernes aktivitetspark bør vurderes flyttet dit, ettersom stedet hvor det pr. i dag planlegges oppfattes som bakside og skyggeside, hvor det også er lite synlig, og trolig blir mindre brukt enn ved en mer synlig plassering. Ideen om hundeluftegård kan følges opp her. Kulturhusets p-plass er gjerne enten for stor eller for liten. Det oppleves som en urimelighet og en utfordring at det store parkeringsanlegget på torget i den grad er privat at andre enn kunder bøtlegges. På et lite sted som Klæbu bør man sambruke areal når det er hensiktsmessig i forhold til åpningstider i butikkene og i forhold til større arrangement i Kulturhuset. Arealet sør for Kulturhuset kan da utnyttes bedre. 24

255 Å flytte p-plassen til nord for Kulturhuset, som ble foreslått, er en mulighet. Det ble også foreslått å reparere plassen og få tilbake ball-løkka, evt. som ballbinge, ettersom dette vil styrke sentrum som sted for barn/ungdom. Dagens regulerte firkant for gående mangler ikke bare enhver attraktivitet og brukbarhet, den vil også være usynlig deler av året. Vesentlige tiltak er påkrevet. Det er et godt poeng å flytte «torget» inntil den veggen hvor det allerede er kafe, som det ble foreslått. Dette kan vuderes. Et forhold som likevel taler for å utvide oppholdsarealet med utgangspunkt i der det i dag er regulert, er at både Coop og butikkene vil ønske å beholde parkering nær inngangene. Det taler også for å beholde dagens plassering at planlagt nybygg blir solside, og når nybygget nå tenkes vesentlig smalere, frigjøres en del gang- /oppholdsareal. Dette gjør igjen at et utvidet torg mot nordøst i stor grad kan få parkmessig opparbeiding. Det store plassrommet trenger et betydelig innslag av grønt for å dempe og balansere dagens grå preg av parkeringsanlegg. Anlegget kan reduseres med plasser ved å flytte ut av torget de p-plassene som ikke trenger å ligge der: gjesteplassene for boligene. De kan legges langs kantstein i tverrgata. Det kan dessuten vises til fylkeskommunens kommentar til reguleringsendringen (Planbeskrivelsen, punkt 5, side 13): «Det kan også diskuteres om det er nødvendig å avsette spesifikke plasser for gjesteparkering. Alternativet er å se hele parkeringen - eller hele sentrum for den del som sambruksparkering» Dette forslaget opprettholder i sin helhet antall parkeringsplasser for Coop og andre næringsdrivende. Disse vil ikke berøres. Skisserte tiltak her kan knyttes til avtaler om planlagt nybygg. Uansett bruk av nybyggets første etasje fra start, vil denne etasjen generere et normert parkeringsbehov. En bør en beholde beregnet antall p-plasser for næringsareal (kafe, butikker). som den endelige bruk av dette etasjeplanet. 25

256 I miljøgata, som har vært under planlegging i mange år, bør framfor alt realiseres krysningspunkter, opphøyde og med kraftig tydelig markering med skilt, trær og busker. Viktigst i denne sammenhengen er å å få til slike krysningspunkt i en mulig akse i flukt med Kulturhusets nordvegg, og vis-a-vis torget (jfr. bildet side 2). Dette handler ikke bare om trafikksikkerhet, men like mye om tydeliggjøring av sammenheng på tvers av veien. Det savnes sammenheng mellom de to kvartalene hvor det er dagligvarebutikker. Begge de to kvartalene har sentrumsfunksjoner, og med det potensielt typiske møteplasser. Begge har bl.a. kafe/restaurant. Det er ingen visuell sammenheng, og ingen sammenheng utenom i gatene. Bunnprisbygget (Devlegården) har dessuten en struktur som pr. i dag er helt lukket mot sør. Det er tidligere i forslag til reguleringsplan for Klæbu sentrum vist innregulert en tverrforbindelse for gående som deler det grønne kvartalet i to. Denne gangveien bør vurderes tatt inn, som en start henimot et langsiktig mål om å knytte de to sentrumskvartalene bedre sammen. Delingen vil også gjøre det lettere på et seinere tidspunkt å makeskifte ut en del av kvartalet som park. Dette kan gjelde den vestre (B/F3), østre (B/F4), eller den midtre eiendommen, alt etter hva som kan falle på plass i forhold til eiersituasjonen i kvartalet. En eventuell ny sentrumsskole er tenkt rett øst for sentrum. En skole vil i sterk grad styrke sentrum, og den vil ligge sentralt og ideelt i forhold til alt potensiale for tett boligbebyggelse i sentrumsområdet. Den vil også kunne binde Trøbakken bedre til sentrum, og legge grunnlaget for større andel familieboliger i framtidig utbygging. *** 26

257 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &15 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Fritak fra politiske verv - oppnevning Rådmannens innstilling Kommunestyret gir Kristin Kulseth fritak fra sine politiske verv i Klæbu kommune. Ny 1.vara for Høyre i kommunestyret: Trond Vegard Hovdal øvrige vara rykker opp. Ny 1.vara for listesamarbeidet H/FrP/V/MDG i utvalg for omsorg: Ny 3.vara for listesamarbeidet H/FrP/V/MDG i utvalg for oppvekst: Ny vararepresentant til Klæbu sparebanks forstanderskap: Nytt medlem og nestleder i likestillingsutvalget: SAKSUTREDNING Vedlegg Oversikt over aktuelle organ. Saksopplysninger Kristin Kulseth har medelt at hun 3.april 2017 flyttet ut av kommunen. Kristin Kulseths verv: Resultat av valg: 1.vara for Høyre i kommunestyret. Kommunestyrets oppnevninger: 1.vara for listesamarbeidet H/FrP/V/MDG i utvalg for omsorg. 3.vara for listesamarbeidet H/FrP/V/MDG i utvalg for oppvekst. Vararepresentant til Klæbu sparebanks forstanderskap. Medlem og nestleder i likestillingsutvalget. Utvalg for oppveksts oppnevninger: Vararepresentant til samarbeidsutvalget ved Klæbu ungdomsskole. Vurdering Ihht. valgloven 3-3 pkt. 2 er forutsetningen for å være valgbar at en er: «folkeregisteret som bosatt i kommunen» Og kommuneloven sier: «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette» Kommuneloven Hvis medlemmer av kommunestyret, herunder vara, trer endelig ut: «trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg».

258 Fritaket og Kulseths 1.varaplass for Høyre i kommunestyret. Se innstillingen og vedlagte oversikt. Kommuneloven om andre folkevalgte organer: «trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn». Kommuneloven «vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt». Velges altså fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Det minnes også om at hvis varalisten er representert med mindre enn 40 prosent av et kjønn, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Valgnemnda innstiller til kommunestyret. Oppnevningen til samarbeidsutvalget ved Klæbu ungdomsskole legges snarest fram for oppvekstutvalget. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

259 Kristin Kulseths verv Kommunestyret Høgre Vara 1. Lillian Hofnes Waaden Medlem 1. Kristin Kulseth 2. Terje Ekle 2. Trond Vegard Hovdal 3. Håkon Andre Hofstad 3. Jan Erik Engan 4. Øyvind Hågenstad Ranum 5. Håvard Sollie 6. Steinar Noem Utvalg for oppvekst Felleslisten AP/SP/SV 1. Reidar Kløven Sether, AP nestleder 2. Kari Brøttemsmo, AP 3. Sjur Inge Øgaard, AP 4. Laila Irene Aanstad, SP Vara: 1. Britt Hukkelås, SV 2. Morten Kjøren, AP 3. Monica Selnes, AP 4. Julian Kristiansen, SV 5. Marita Nørrelund Nerdal, AP 6. Elin Johanne Småøien Flatjord, SP Felleslisten H/FrP/V/MDG 1. Lillian Hofnes Waaden, H leder 2. Henriette Vaagland, V 3. Jørgen Krokstad, MDG Vara: 1. Monica Vollum, FrP 2. Trond Vegard Hovdal, H 3. Kristin Kulseth, H 4. Steinar Noem, H 5. Paal Christian Bjønnes, V Utvalg for omsorg Felleslisten AP/SP/SV 1. Alf Steinar Tømmervold, AP leder 2. May Olaug Aarø, AP 3. Randi Karin Villmo, AP 4. Kai Nordseth, AP Vara: 1. Øystein Iversen, SV

260 2. Torkild Bakken, AP 3. Ruth Torvik, AP 4. Bjørn Sellesbakk, AP 5. Sissel Nordseth, AP 6. Atle Magnus Elverum, SP Felleslisten H/FrP/V/MDG 1. Tonje Østby Ranum, V 2. Terje Ekle, H nestleder 3. Frøy Torun Kvernrød, FrP Vara: 1. Kristin Kulseth, H 2. Håvard Solli, H 3. Geir Liang, V 4. Steinar Noem, H Representanter til Klæbu sparebanks forstanderskap Likestillingsutvalg Per Høiås (AP) Kari Brøttemsmo (AP) Sverre Lillemo (FrP) Paal Christian Bjønnes (V) Vara: Øystein Iversen (SV) Kristin Kulseth (H) Julian Kristiansen (SV) leder Kristin Kulseth (H) nestleder Hanne Cecilie Flatjord (SP) Ole Horgøien (FrP) Vara: Ola Buan Grendstad (SP) Frøy Torun Kvernrød (FrP)

261 Styrer, råd og utvalg oppnevnt av Utvalg for oppvekst Representant til Samarbeidsutvalgene Barnehage/Skole Hesteskoen barnehage SUHB Repr.: Monica Vollum (FrP) Vara: Jørgen Krokstad (MDG) Brannåsen barnehage SUBB Repr.: Kari Brøttemsmo (AP) Vara: Britt Hukkelås (SV) Sletten barnehage SUSLB Repr.: Sjur Inge Øgaard (AP) Vara: Morten Kjøren (AP) Sørborgen skole SUSS Repr.: Laila Aanstad (SP) Vara: Kari Brøttemsmo (AP) Tanem oppvekstsenter SUTO Repr.: Reidar Sether (AP) Vara: Trond Vegard Hovdal (H) Klæbu ungdomsskole SUKU Repr.: Henriette Vaagland (V) Vara: Kristin Kulseth (H)

262 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret ble orientert om arbeidet med sammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim i det forrige møtet den 2.mars. Etter den tid har det vært følgende politiske møter: - Partssammensatt utvalg (satt opp den 20.april, men ble avlyst). - Fellesnemnda den 25.april med følgende agenda: o Klæbu helse- og velferdssenter status og framdrift o Invitasjon til å delta i lokaldemokratiprosjekt o Kommunikasjonsplan for kommunesammenslåing Klæbu-Trondheim o Antall representanter i nytt kommunestyre o Utredning politiske møter på dagtid o Søknad om å få beholde kommunenummer o Orientering Kartlegging av IT-avtalene i Klæbu og Trondheim kommune o Orientering Valg av revisor Fellesnemndas og partssammensatt utvalgs sakspapir og protokoll klikk på lenke til Trondheim kommunes innsynsløsning. Se også Klæbu kommunes hjemmesider Politikk Saksdokument. Videre møteplan før ferien: Partssammensatt utvalg har møte 7.juni, og fellesnemnda 13.juni. Den administrative prosjektgruppen som består av medarbeidere fra begge kommuner, har i perioden siden sist orientering hatt 6 møter. Arbeidet har i stor grad bestått i å forberede saker for fellesnemnda. Gruppen har i tråd med prosjektplan initiert og igangsatt arbeid med omstillingsavtale for ansatte. Spørsmålet om økt personellressurs for Klæbus del er avklart ved at fellesnemnda dekker 60 % av stillingens kostnader og Klæbu kommune de resterende 40 %. Kommunikasjonsplan er utarbeidet og var sak for fellesnmenda 25.april. Innen informasjonsområdet er arbeidet med ny felles nettside igangsatt, samt prosess rundt profil og andre virkemidler for informasjonsarbeid. Det er avholdt forberedende møter om felles økonomiplan for perioden Spørsmålet om tidlig sammenslåing av tjenester er tema på møtene. Rådmannen m.fl. har i den sammenheng hatt avklarende samtaler med fylkesmannen om mulighetene for utstrakt samarbeid mellom kommunene før den formelle sammenslåingen i Det kan se ut som at veien her er via vertskommuneavtale.

263 Stortinget behandler saken om kommunereformen den 8.juni. Ordførerne i Klæbu og Trondheim tar sikte på å være til stede. Økonomiske og administrative konsekvenser Ihht. budsjett for fellesnemnda.

264 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 &29 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Interpellasjon vedr. Makerspace i Klæbu Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon Makerspace i Klæbu. Prosjektbeskrivelse. Saksopplysninger Interpellasjon fra Astrid Grendstad (MDG) om Makerspace.

265 Makerspace i Klæbu Miljøpartiet de Grønne Klæbu I Klæbu har vi et rikt utvalg av forskjellige aktiviteter for både barn og voksne. Vi er gode spesielt på idrett og har også et bredt engasjement innenfor kommunens kulturskole. Alt dette tilsammen er med og gir oss en levende bygd. Fritidsaktivitetene, spesielt for de unge, er med på å forme den enkeltes identitet, og skaper glede for hele bygda. Engasjementet krever også en egeninnsats fra de voksne, som å være med på å bringe barna og organisere det hele. Det fører blant annet til en god integrering og bedre samhold. MDG Klæbu synes dette er bra; vi er opptatte av å ha noe som er for alle, uansett alder og bakgrunn. Vi ønsker oss et sted som kan engasjere og være for alle. De siste to årene i Norge har vært preget av en nedgang i oljebransjen, og fokuset på omstilling har nå blitt mer aktuelt enn på lenge. Hele økonomien, lokalt som globalt, er i endring. Spesielt er utviklingen av ny teknologi en av de store driverne. Klæbu har som kommune i liten grad klart å omstille seg; skatteinntektene er fortsatt avhengige av skatt fra jordbruk og råvareproduksjon. Vi har sett etter aktivitetstilbud som kan ha en egennytte for den enkelte og engasjere hele samfunnet, og som på sikt også kan være et nyttig bidrag til nytenkning og innovasjon. Et Makerspace! Klæbu skal være Trondheims grønne lunge; et Makerspace mener vi vil være et viktig bidrag for at Klæbu kan kalle seg grønn lunge, og bli en inkubator for næringa. Hva er et Makerspace? Et Makerspace, teknologiverksted, digital sløyd, innovasjonsverksted - kjært barn har mange navn! Det skal være en plass som tilbyr adgang til et kreativt miljø med verktøy, maskiner, plass og kunnskap. Det skal være et utklekkingssted for idémakere og gründere. Det skal være et møtested for alle, for de som ønsker å bruke hendene, lage, og lære ting. Treffe likesinnede, utvikle ferdigheter og vennskap. Det skal kunne fremme idémakere og gründere, men samtidig være et lavterskeltilbud ved at det er for alle, og at det blir lagt til bygda vår. Et Makerspace kan være hva som helst; det er opp til de som bruker det å avgjøre hva det skal være. Sentralt i et innovasjonsverksted/makerspace så har vi 3D-printeren. Maskinene som gjør det digitale om til virkelige ting. Dette er den ultimate maskin for den kreative, og finnes etterhvert i en del småindustri/verksteder som ønsker å produsere og skape/gjenskape en gjenstand i fysisk form. I makerspace-bevegelsen er det også et eget miljø, og det kan være tilrettelagt for å vise frem sine gjenstander produsert fra 3D-printere. En 3D-printer kan i praksis lage hva som helst. Det handler om de tre frihetsgradene X, Y, Z: det tredimensjonale rom. På noen printere kan skrivehodet byttes ut med det verktøyet som er ønskelig. Det kan være en plastsprøyte, eller et skjærehode som kan kutte i både tre og metall. Det finnes til og med muligheter for å lage sine egen 3D-printer. Her har vi snakket mye om 3D-printere, men annet elektronisk utstyr kan også være del av et innovasjonsverksted, som datastyrte strikke- og symaskiner, elektronisk verktøy - her er det bare fantasien som setter grenser. Det er det å skape som er viktig.

266 Fokuset i makerspace-bevegelsen har et noe teknologisk preg, med fokus på elektronikk. Det har blitt svært tilgjengelig å sette sammen komponenter til å gjøre de mest fantastiske ting. Hovedårsaken til dette er at elektronikk har blitt så billig og anvendelig, tar liten plass og kan i prinsippet lage hva som helst. Det har også kommet produkter for opplæring og for å fremme forståelsen innenfor elektronikk. Moduler settes sammen, og man får frem forskjellige egenskaper når man setter dem sammen. Nå trenger man ikke lenger å være ingeniør eller ha den fulle forståelsen for å kunne lage avanserte duppeditter - forståelsen kommer til etterhvert. En kan i praksis lage hva som helst: roboter, droner, verktøy, smarthus, for å nevne noe - kun fantasien setter begrensninger! Spesielt har utviklingen av Raspberry Pi (En liten billig datamaskin, opprinnelig laget for opplæring) vært viktig. Flere jobber sammen i clouds/skyer, koder og deler seg imellom. For noen av de erfarne og som er veldig inne i det, hender det at de kommer opp med produkter som er billigere enn det markedet kan tilby, og i noen tilfeller ender man opp med noe helt nytt og revolusjonerende. K oding er mye av det sentrale i et Makerspace. For å lage noen av disse duppedittene er det en fordel å kunne programmere. Dette i seg selv er ikke et kriterium for å kunne være med, men for alle som har lyst. Det skal være et tilbud og gi mulighet for alle til å lære seg programmering, for å skape det de har lyst til å lage. Koding er en forutsetning for at vi i fremtiden skal kunne være innovative og kunne skape nye arbeidsplasser. Det har blitt gjennomført prosjekter der de klarer å få barn til å kode og lage apper i slummen i Mumbay. Er dette mulig der, burde vi kunne klare det også i Klæbu..! Koding for kidsa snakkes det mye om for tiden; mange mener at det er på tide at barna lærer seg mer av dette i grunnskolen. Hvordan kunne realisere og tilrettelegge for et Makerspace i Klæbu? Det kan gjøres billig, alt etter hvilket nivå man skal legge seg på. Har kommunen fasiliteter og kan tilby billig, aller helst et gratis, oppholdssted, gjerne i kombinasjon med en kafé, hadde det vært tilstrekkelig for å kunne sette i gang. Kunne kulturhuset, eventuelt å bruke ledige rom på Rådhuset (når Klæbu i nær fremtid blir en del av Trondheim), vært en mulighet? Kanskje kan mye av finansieringen/ressursene omdisponeres innenfor allerede eksisterende budsjetter? Dersom en legger opp til samarbeid med Klæbu industrier, skolen, bibliotek og næringsliv så kan det være muligheter for synergieffekter. Klæbu industrier kan for eksempel hjelpe til med driften. På dagtid kan skoleklasser bruke rommet som et klasserom, eventuelt igangsette prosjekter på skolen tilknyttet Makerspace. Større kostnader til drift kan være hvis en satser, og ansetter personell til drift for å kunne kurse folk i koding. Det finnes også støtteordninger fra blant andre DNB til investeringer av utstyr (ikke drift). Det viktigste for at det det skal bli et Makerspace er uansett at en får stor oppslutning fra folk. Det bør være høy grad av interesse og frivillighet forbundet med tiltaket. Men å prøve det, begynne forsiktig burde være overkommelig og forsøket verdt, for å prøve å skape noe nytt i bygda. Innovasjonsverkstedet bør kunne holdes åpent så ofte som mulig. På dagtid er det en fordel at det er et sted for de som for eksempel er hjemme og på turnus og for pensjonister, og på kveldstid og i helgene for de andre som ønsker å bruke sin fritid der. Oppsummert for å få til et Makerspace: Oppholdssted: kommunen bidrar Oppstartsmidler: kommunen bidrar Det etableres et styre/stiftelse for drift Investeringer: div. fond og næringsliv bidrar Engasjement fra folk Det begynner å komme opp flere Makerspace i Norge. De fleste er tilknyttet større foretak som universiteter og museum/vitensentre. I Trondheim er det flere, i fjor sommer etablerte Trondheim vitensenteret et Makerspace. Det er også kommet til i noen kommuner, deriblant Kristiansand og Haugesund.

267 Spørsmål til ordfører: 1. Hvordan ser ordfører på innovasjonsverksted som et bidrag til bygda? 2. Det er behov for en ressurs som kan koding; samme ressurs kan brukes i skolen og innovasjonsverksted, på samme måte som skolen kan bruke innovasjonsverkstedet i undervisning. Hvordan tenker ordfører angående finansiering av en slik ressurs? 3. Hvordan kan næringslivet og kommunen delta, både i planleggings-, etablerings- og driftsfasen? 4. Hva kan ordfører selv bidra med i et Makerspace? Forslag til vedtak: Utvalg for oppvekst, og utvalg for miljø, næring og samferdsel skal arbeide videre med et forslag om hvordan vi etablerer innovasjonsverksted i Klæbu. Det ferdige forslaget legges fram for formannskap/kommunestyre. Linker norwaymakers.org um

268 Makerspace ved Norske vitensentre En konseptbeskrivelse av Norway Makers

269 Etablering av makerspaces ved de regionale vitensentrene i Norge Norge har et skrikende behov for kompetanse innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørkunst og matematiske fag, men for få unge velger seg disse utdanningene. Norge har få gründere og entreprenører og scorer dårlig sammenliknet med våre naboland når det gjelder innovasjon. Det ønsker Norway Makers å bidra til å endre. Vår visjon er å dyrke frem skaperglede og innovasjon i skjæringspunktet mellom kunst, teknologi og vitenskap ved å bygge opp under «the maker movement». «The maker movement» får stor oppmerksomhet fra næringsliv, presse og offentlige myndigheter verden fordi den stimulerer folk fra å være forbrukere til å bli skapere. I USA og Europa etableres det nå en rekke undervisningsrom for «making», såkalte «makerspaces» ved skoler, vitensentre, museer og biblioteker for å styrke innovasjon og entreprenørskap. Det finns i dag ingen offentlig drevne makerspaces som er tilgjengelig for allmennheten i Norge. Det ønsker Norway Makers å gjøre noe med. Norway Makers ønsker å etablere opptil ti offentlig tilgjenglige makerspaces ved de regionale vitensentrene innen 2016.

270 Hvorfor etablere makerspaces? Det finnes i dag ingen offentlig drevne makerspaces som er tilgjengelig for allmennheten i Norge. Ved å etablere makerspaces ved regionale vitensentre i Norge har vi muligheten til å styrke Norges posisjon innen naturvitenskap, teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Det er et mål at disse makerspacene skal være forbilder for og kunne utvikles i samarbeid med skoler, høyskoler, universitet og biblioteker i Norge. Direktørene ved samtlige regionale vitensentre har respondert positivt på forslaget vårt om etablering av makerspaces. Vitensentrene i Norge har kompetanse med teknisk personell til driftingen og pedagoger til gjennomføringen av undervisningstilbudet. De regionale vitensentrene i Norge gir i dag et landsdekkende tilbud og har én million besøkende, hvorav elever. Norway Makers styre har erfaring med å bygge opp og drive makerspaces. Vi har også et nettverk av folk ved de fremste vitensentre og museer i verden som i dag driver makerspaces i USA og Europa. Dette vil benyttes til utvikling av makerspacene.

271 Hva er et makerspace? Et makerspace er en form for digital sløyd, et rom fylt av verktøy og nyskapende teknologi som f.eks. 3D-printere, laserskjærere, loddebolter, symaskiner og roboter som lar deg skape ting på nye måter. Makerspacet skal kunne brukes til lengre undervisningsopplegg på hverdagene (3 4 timer) og til åpne drop-in-aktiviteter i helger og ferier med enklere byggeaktiviteter. Tilbudet vil strekke seg fra lavterskel aktiviteter som å bygge konstruksjoner med sugerør, til mer avanserte langvarige, undervisningstilbud, til å laserskjære og 3d-printe. Makerspacet bør også være et sted som oppleves som fremtidens klasseværelse ved å ha nyskapende og innovativ teknologi. Det vil også kunne benyttes av hobbyklubber og studenter ved universitet og høyskoler. Vi ønsker at et makerspace skal inspirere de besøkende til å gå fra å være forbrukere til å bli skapende mennesker ved å kombinere kunst, teknologi og vitenskap på nye og innovative måter. Det skal være et sted man forlater med en fysisk gjenstand man selv har laget. Vår målgruppe er bred, både når det gjelder kjønn, alder og interesser.

272 Allsidig og lavterskel Med Strawbees kan du bygge flotte konstruksjoner i sugerør. Ved hjelp av en rulle og noen stanseformer kan du lage Strawbeesformer som du kan bruke til å bygge med. En typisk byggeoppgave kan være å lage en to meter lang brokonstruksjon. Sugerørene lar deg enkelt erfare styrker og svakheter i konstruksjonen.

273 Innovativ teknologi littlebits er et prisvinnende elektronisk byggesett som lar deg koble elektroniske komponenter sammen ved hjelp av magnetiske byggebrikker. På få minutter klarer hvem som helst å koble lysdioder, motorer, trykksensorer og lydgeneratorer sammen til fabelaktige konstruksjoner. Enkle moduler lar deg koble byggesettet til Internet slik at du kan få en tekstmelding hver gang katten sitter utenfor på dørmatten og vil inn. Det er ikke rart littlebits kalles LEGO for ipad-generasjonen.

274 Fremtidens klasserom På makerspacet skal elevene få førstehånds erfaring med ny og innovativ teknologi som skaper fascinasjon og interesse for teknologi og trigger skapertrangen. Eksempler kan være Sphero, en robot formet som en ball, som du kan programmere ved hjelp av din egen telefon. Eller Lix, en penn som lar deg skrive former i 3 dimensjoner, eller 3D-skrivere og laserskjærere som lar deg gjøre om tegninger på datamaskinen til fysiske former.

275 Digital sløyd for en ny generasjon skapere

276 På den digitale sløyden får elevene designe og skape noe selv. Etter endt gjennomføring vil elevene sitte igjen med noe de kan ta med hjem og bruke.

277 Sosiale byggeaktiviteter Aktivitetene på makerspacet skal også omfatte sosiale byggeaktiviteter der man samarbeider om store konstruksjoner. Et eksempel er en kjederaksjon, en Rube-Goldberg-maskin. To og to jobber sammen ved og bygge en del av kjedereaksjonen ved å ta i bruk hjul, baller, papp, sugerør, tau, lodd og motorer. Etter en times bygging settes alle delene sammen og hele kjedereaksjonen settes i gang.

278 Programmering og mikrokontrollere På makerspacet skal man få en innføring i hvordan man kan bruke programmering til å styre fysiske ting. Arduino er en revolusjonerende mikrokontroller som enkelt lar elever styre elektroniske kretser. På dette undervisningsopplegget lærer elevene å programmere den selv og styre sensorer, motorer og lys.

279 Andre undervisningsopplegg og aktiviteter Lag en: tegnerobot automatverksted blinkerefleks vanndrevne flaskebåter Makey makey musikkverksted kulebane børsterobot mikroskop spaghettibro treklossbil lysdiodekart fyrtårn ballongbil LEGO-mekanikk rakettverksted multicopterverksted scann og print deg selv i 3D bygg en løgndetektor bygg elektronikk med Arduino lag ditt eget 3D-printede mobilcover

280 Makerspace og lærerplanen Tilbudet i makerspacet vil dekke store deler av lærerplanen på ulike klassetrinn og vil derfor være svært attraktivt for lærerne og elvene trinn Teknologi og design, Matematikk: geometri, Matematikk: måling, Matematikk: statistikk og sannsynlighet, Matematikk: tall og algebra trinn: Forskerspiren, Matematikk: måling, Matematikk: tall og algebra, Teknologi og design, Fenomener og stoffer trinn: Teknologi og design, Idéutvikling og produksjon, Fenomener og stoffer, Matematikk: tall og algebra VG1 3: Energi for fremtiden, Design og produktutvikling, Fysikk og teknologi, Den unge ingeniøren, Geometri, Klassisk fysikk, Produksjon, Teknikk og industriell produksjon, VG1 Yrkesfag, VG2 Yrkesfag.

281 Et nasjonalt nettverk av makerspaces i Norge Norway Makers ønsker å etablere et nasjonalt nettverk av makerspaces ved de regionale vitensentrene i Norge. Initiativet har støtte blandt samtlige ledere/direktører ved vitensentrene. 1. Tromsø: Nordnorsk Vitensenter 2. Trondheim: Vitensenteret i Trondheim 3. Bergen: VilVite 4. Sandnes: Jærmuseet 5. Oslo: Norsk Teknisk Museum 6. Sarpsborg: Inspira Science Center 7. Gjøvik: Vitensenteret Innlandet 8. Porsgrunn: DuVerden 9. Arendal: Sørlandet Vitensenter

282 Norway Makers styre pr. november 2014: Fra venstre: Jon Haavie (Vitensenteret, Norsk Teknisk Museum), Fredrik Winther (Oslo Business Region), Ida Faldbakken (Nye og Kloke Hoder) og Roger Antonsen (Universitetet i Oslo).