Hovedplan for avløp Klæbu kommune

Transkript

1 Hovedplan for avløp Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret ESA sak 16/1085

2 FORORD Hovedplan for avløp for Klæbu kommune ble vedtatt sist i 2011 og gjaldt for perioden Hensikten med revisjon av Hovedplan for avløp er å belyse dagens avløpssituasjon, samt å beskrive grunnlag og tiltak for framtidig komplettering av avløpsanleggene i kommunen. Denne reviderte hovedplanen er samordnet med kommunens nye forvaltningsplan for vannforekomster som nå også legges fram til politisk behandling. Forvaltningsplanen har sin bakgrunn i EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) og Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) som trådte i kraft i Den legger til rette for å sikre en helhetlig vannforvaltning i Norge. Her er det gitt føringer for utarbeidelse av sektorovergripende forvaltningsplaner innen hver vannregion, og Klæbu kommunes forvaltningsplan er en del av forvaltningsplanen for Nea-Nidelva vannområde. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i alle vannforekomster. Hensikten med utarbeidelsen av Forvaltningsplan for vannforekomster og Hovedplan for avløp er å sette alle utslippsaktiviteter inn i en helhet, og vurdere ulike hensyn samlet. Planene vil sammen gi et bedre styringsredskap for å bestemme hvor tiltak og investeringer skal settes inn, og hvor de gir størst miljøgevinst. Et viktig grunnlag for planarbeidet er å kartlegge vannkvaliteten i ferskvannsforekomster og grunnvann i Klæbu og sammenlikne dette mot ønsket vannkvalitet eller naturtilstand i vannforekomstene. Ut fra dette kan en vurdere aktuelle tiltak og kostnader for å oppnå ønsket vannkvalitet. Prognoser for folketallsutviklingen i et tidsperspektiv på 50 år skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen, og dette gjelder også for overordnede sektorplaner i kommunen. Spesielt viktig er dette for hovedplaner for vannforsyning og avløp, som omfatter infrastrukturanlegg med lang levetid utover et tidsperspektiv på 50 år. Tiltakene i Hovedplan for avløp er samkjørt med tiltakene i Hovedplan for vannforsyning der dette er hensiktsmessig. Innholdsfortegnelse 1. Mål for avløpshåndteringen i Klæbu kommune Rammebetingelser Planforutsetninger Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Utvikling i folketallet Dimensjonerende avløpsvannmengder Eksisterende avløpsanlegg Handlingsplan avløp Driftstiltak: Investeringer:... 6 Vedtatte tiltak i perioden Forslag til tiltak for perioden Uprioriterte tiltak etter

3 3.3. Tiltak i øvrige områder: Gebyrutvikling... 9 Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Tabell 1: Driftstiltak Tabell 2: Vedtatt investeringsprogram Tabell 3: Forslag til investeringstiltak Tabell 4: Uprioriterte tiltak etter Tabell 5: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for Tabell 6: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for Mål for avløpshåndteringen i Klæbu kommune Hovedmål: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal være tilknyttet offentlige eller private godkjente avløpsanlegg. Delmål: Kommunale avløpsanlegg skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale avløpsanlegg skal være selvfinansierende ved innkreving av avløpsgebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet. 2. Rammebetingelser 2.1. Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for avløp er en del av det kommunale plansystemet, og må følge føringer som legges i kommuneplan og økonomiplan. Hovedplan for avløp angir hvordan kommunen skal oppfylle utvalgte mål knyttet til området. Videre fastslår planen hvordan kommunen som ansvarlig for egne avløpsutslipp og forurensningsmyndighet for øvrige avløpsanlegg skal følge opp konkrete krav i lover og forskrifter. Hovedplanen er grunnlagt på fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for avløpsanlegg i kommunen. Dette omfatter alle systemelementer, inkludert samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene. 3

4 2.2. Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Følgende sentrale lover og forskrifter er lagt til grunn for hovedplanarbeidet (se lovdata.no for nærmere utdyping): Rammedirektivet for vann, Direktiv 2000/60/EC Avløpsdirektivet. Rensing av avløpsvann fra byområder, Direktiv 91/271/EEC Forurensningsloven Kostnadsinndekning ved innkreving av avløpsgebyr er hjemlet i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 er viktig i forvaltningen. Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 16 fastsetter regler for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget (selvkostprinsippet). Kommunale vannverkseiere plikter å ha oversikt over kostnader til investering og drift av avløpsanleggene og utarbeide budsjetter for utviklingen. Det er ikke lovpålagt at kommunen skal ha full inndekning av sine utgifter, men intensjonen er at årskostnader knyttet til sektoren skal dekkes inn gjennom avgifter. Ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg kan det kreves inn et engangsgebyr, en tilknytningsavgift. Årsgebyret beregnes ut fra vannforbruk, eller ved en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på måling eller stipulert anslag. Det skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapitalkostnader for de nærmeste tre til fem år. I tillegg skal det foreligge en oversikt over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe Utvikling i folketallet Planen skal bygge på antatt folketallsutvikling i en periode på 50 år. Som utgangspunkt for dette foreligger prognoser som er utarbeidet i forbindelse med interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for Det er stor usikkerhet, særlig på lang sikt. På denne bakgrunn tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr år fram til 2020, deretter 1,5 % pr år til 2030, og 1,2 % etter dette. Figuren viser en grafisk fremstilling av dette. Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Folketall Folketall Folketallsveksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Selv om det nå viser seg at det er noe mindre vekst enn antatt da denne prognosen ble laget velger en likevel å ta høyde for tidligere antakelser av forsiktighetsåtgjerder i forbindelse med planleggingen av infrastrukturtiltak. Derfor kalkuleres det inn at det vil være personer i Klæbu kommune i

5 2.4. Dimensjonerende avløpsvannmengder Selv om gjeldende prognoser for folketall og arbeidsplasser nå er betydelig lavere enn i 1998, finner vi det riktig å ta utgangspunkt i dimensjonerende vannforbruk som ble lagt til grunn i hovedplanene for vannforsyning og avløp den gang. Følgende legges til grunn for det totale vannforbruket i Klæbu kommune i år 2060: Midlere døgnforbruk: m³/d Maks døgnforbruk: m³/d Klæbu vannverk har i dag tilknyttet ca personer, og har en midlere døgnproduksjon på ca m³/d Eksisterende avløpsanlegg Klæbu kommune har gjennomført en omfattende utbygging av avløpsanlegg på basis av forslagene i forrige hovedplan for avløp. Dette har resultert i at nesten all bebyggelse vest for Nidelva fra Hyttfossen til Tanem nå er tilknyttet avløpssystemet frem til Ostangen RA. Ostangen RA ble bygget i Det har vært ombygget flere ganger i ettertid. Den seneste større ombyggingen var ferdig i Renseanlegget har krav til rensing av fosfor, men ikke organisk stoff. Anlegget drives derfor som et rent kjemisk renseanlegg. Etter forbehandling tilsettes avløpsvannet fellingskjemikalie, går gjennom flokkulering og føres deretter til sedimenteringsbasseng. Renset avløpsvann føres til utslipp i Nidelva. Som følge av anleggets tilknytning, større enn 2000 PE og utslipp til ferskvannsresipient, faller det inn under kapittel 14 i Forurensningsforskriften, der Fylkesmannen er forurensningsmyndighet. Nidelva er en god resipient og tåler en del utslipp, og utslippstillatelsen hensyntar dette (rensekrav: BOF7: 70 % reduksjon, Tot-P: 90 % reduksjon og SS: 90 % reduksjon). Når så FM likevel har trukket tilbake utslippstillatelsen, er det på grunn av stor tilførsel av fremmedvann til avløpssystemet, noe som gjør at renseanlegget tidvis er sterkt overbelastet. Betydelige avløpsvannmengder går i overløp til Nidelva. Fordeles overløpet jevnt over hele året, går avløpet fra ca. 50 personer rett i Nidelva til enhver tid. Målinger har vist at tillatelsen på 3800 PE + 25 % (vesentlig) ble overskredet ved flere overløpssituasjoner i Det er derfor fattet vedtak om avvikling av ORA og om bortføring av avløpsvann til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Det er to mindre kommunale avløpsrenseanlegg, ett ved Brøttem boligfelt og ett ved Bromstadtrøa. Bromstadtrøa renseanlegg viser en nedadgående rensekapasitet og må avvikles, mens Brøttem RA er et infiltrasjonsanlegg som har antas å ha noe restkapasitet. Avløpsnettet i kommunen er et separatsystem, hvor spillvann og overvann føres i separate ledninger. Kvaliteten på avløpsnettet er svært varierende, med stedvis stor innlekking av grunnvann i rørskjøter og kummer. Videre er det til dels stor tilførsel av overvann og takvann på grunn av feilkoblinger. Selv om mye av kommunens avløpssystem er ferdig utbygd, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. Det gjenstår derfor betydelige investeringer før avløpssituasjonen blir tilfredsstillende. 5

6 3. Handlingsplan avløp Handlingsplan med budsjett for drifts- og investeringstiltak frem til og med 2019 er satt opp i tabellen under. Kostnader er oppgitt i 1000 kr, eks. mva. Alle kostnader er med prisnivå i De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Utbyggingstiltak av avløpsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av vannledningsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for vannforsyning Driftstiltak: Driftstiltak er både planlagte og oppdukkende behov som kommunen bør og må gjøre. Til dette arbeidet benyttes i stor grad eget mannskap. Noen av tiltakene er nærmere beskrevet under tabellen. Tabell 1: Driftstiltak Tiltaksbeskrivelse DRIFTSTILTAK Sum 1 Utredning og innføring av framtidig slamhåndtering Tilstandsanalyse/saneringsplan (VA-kart) Tilstandsovervåking av vannforekomster, prøvetaking Revisjon av driftsplan (utføres årlig i egen regi) Utføring av driftstiltak i henhold til driftsplan Sum driftstiltak Framtidig slamhåndtering: Kommunen har en utfordring når det gjelder slammet fra Ostangen. Slammottaket i Meldal er stengt og slammet kjøres til Verdal p.t. Det må utredes hvilket alternativ Klæbu kommune skal benytte seg av i en mellomperiode inntil Klæbu og Trondheim får denne felles utfordringen. Det må derfor påregnes noe større utgifter for slamhåndtering en periode fram til sammenslåing med Trondheim. 2. Tilstandsvurdering og saneringsplan: I dag kommer det alt for mye fremmedvann inn i spillvannsledningene på grunn av innlekking og feilkoblinger, noe som fører til at betydelige avløpsvannmengder går i overløp til Nidelva ved regnvær. Det pågår en omfattende kartlegging av VA-nettet for å få en best mulig tilstandsoversikt. Kartleggingen vil gjøre Klæbu kommune i bedre stand til å analysere hvor behovet for rehabilitering og utskifting av ledninger er størst. I tillegg vil utbedring av feilkoblinger føre til økt kapasitet på renseanlegg ved at det blir reduserte mengder som skal renses og pumpes der dette må gjøres. Klimaendringer medfører sannsynligvis større nedbørsmengder i fremtiden, og dette må det tas høyde for når en skal vurdere løsninger og kapasitet på overvannssystemene. 3. Tilstandsovervåking av vannforekomster: Kontroll med utslipp fra boliger krever også oppfølging av vannmiljøet. Derfor foreslås det brukt en forholdsmessig andel av avløpsmidler fra fellesskapet til dette. 4. Revisjon av driftsplan (utføres årlig i egen regi): Tiltak som kan redusere feilkoblinger og innlekking av fremmedvann er prioritert. 5. Utføring av driftstiltak i henhold til driftsplan: Utføres til stor del av egne ressurser og avdekking av små og mindre arbeider følger av VA-kartleggingsarbeidet Investeringer: Handlingsplanens investeringsplan er delt i to: Den første delen er vedtatte og igangsatte tiltak, som hovedledningen med kloakk til Trondheim. 6

7 Den andre delen er tiltak som det kan være en alternativ løsning på eller tiltak som det kan være aktuelle å vurdere i samråd Trondheim kommune, spesielt i forhold til ambisjonsnivået, men også for å få tilpasset planprogrammet med Trondheim kommunes planer. Tiltak i denne delen av investeringsplanen vil i all hovedsak kun få innvirkning på den sammenslåtte kommunen med hensyn på avskrivninger og lånekostnader. Den tredje delen består i uprioriterte tiltak etter For å gjennomføre utbyggingstiltakene inngår elementer som: Detaljplanlegging Registreringer Rettighetserverv Tilknytning av mindre, private fellesanlegg med overtakelse av eksisterende ledningsnett. Vedtatte tiltak i perioden Tabell 2: Vedtatt investeringsprogram Tiltaksbeskrivelse INVESTERINGSTILTAK DEL Sum 1 Avløp Trondheim Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Avløp generelt, inkludert saneringstiltak Seminarplassen- Hallset- sanering Bromstadtrøa RA Revisjon hovedplan avløp Forprosjekt sideanlegg avløp Sum investeringer del Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og ha stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. 2. Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen: Områdene hvor eksisterende spillvannsledning ligger må sikres mot utglidninger på grunn av dårlige grunnforhold med kvikkleire. Vannforekomststiltak for Storvollbekken/Håggåbekken. 3. Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen: Dagens stasjon holder ikke mål i forhold til dagens og framtidens krav og kapasitet. Den blir dessuten liggende midt i et område som må sikres på grunn av kvikkleire. 4. Flåttådalen del avløp: Omlegging grunnet sikringsarbeider. Vannforekomststiltak for Storvollbekken/Håggåbekken. 5. Avløp generelt, inkludert saneringstiltak: I det vesentligste er dette tiltak for å hindre innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet. Tiltaket vil redusere belastningen på Ostangen renseanlegg, samt sørge for reduserte overføringskostnader når Ostangen blir avviklet. Spillvannsledning fra Brannåsen til Nidelva vil være hovedfokus. Vannforekomststiltak for Elveplassbekken og Nidelva. 6. Seminarplassen- Hallset- sanering: Sanering av fellesavløpssystem med separatsystemer for henholdsvis spillvann og overvann. Dette er et tiltak for å øke kapasiteten på renseanlegget 7. Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre, kommunalt renseanlegg og bygging av pumpestasjon med ledningsnett. Vannforekomststiltak for Tullbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. 8. Revisjon av hovedplan for avløp: Inneværende bevilgning vil bli brukt for å kvalitetsikre egne utredninger som det legges opp til i dette forslaget. 7

8 9. Forprosjekt sideanlegg avløp: utredning av avløpstilknytninger i forbindelse med hovedprosjekt mot Trondheim Forslag til tiltak for perioden Tabell 3: Forslag til investeringstiltak Tiltaksbeskrivelse INVESTERINGSTILTAK DEL * Sum 1 Avløpstilknytning, Bostad Avløpstilknytning Rønningen Avløpstilknytning Nordset Avløpstilknytning Storugla Avløpstilknytning Lysklett Avløpstilknytning Tanemsåsen Avløpstilknytning Skjøla og Nideng Omlegging SPV/OV-ledning langs ny fv Avløpstilknytning Målsjøen Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa Ny avløpspumpestasjon på Svebakken Sum investeringer del *Noen tiltak kan få sin endelige utførelse i Det gjøres oppmerksom på at dette er foreløpige disposisjoner og overslag. I tillegg kan det komme endringer som følge av de forprosjekter som skal gjøres i år. 1. Avløpstilknytning, Bostad: Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 50 boenheter. 2. Avløpstilknytning Rønningen: Vannforekomststiltak for Svartbekken, Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 12 boenheter. 3. Avløpstilknytning Nordset: Vannforekomststiltak for Nidelva. Tilknytning av ca 20 boenheter, industri, med mer. 4. Avløpstilknytning Storugla: Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. 5. Avløpstilknytning Lysklett: Vannforekomststiltak for Vangsmobekken, Sandabekken, Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 40 boenheter. 6. Avløpstilknytning Tanemsåsen: Vannforekomststiltak for Hallbekken. Tilknytning av ca 15 boenheter. 7. Avløpstilknytning Skjøla og Nideng: Vannforekomststiltak for Mjølkhusbekken og Hallbekken. Tilknytning av ca 20 boenheter. 8. Omlegging SPV/OV-ledning langs ny fv 704: Det er behov for noe omlegging av avløpsledninger langs ny fylkesveg. 9. Avløpstilknytning Målsjøen: Et samarbeidsprosjekt med Melhus som vil avkloakkere Kneppet boligfelt gjør at en pumpeløsning vil være formålstjenlig for begge parter, med tilknytning mot Hyttfossen. Vannforekomststiltak for Målsjøen, Løksbekken, Rassvæta, Svartbekken, Vulubekken Litjelva, Langmyrbekken. Tilknytning av ca 15 boenheter i Klæbu og 20 boenheter i Melhus. 10. Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa: Husbytrøa har i lengre tid blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. I og med at sikringen og omleggingen av avløpsledninger i Haugdalen gjennomføres vil dette være et mer oppnåelig prosjekt når tilknytningspunktet flyttes nærmere grenda. Vannforekomststiltak for Mælbudalsbekken og Haugdalsbekken. Tilknytning av ca 20 boenheter. 11. Ny avløpspumpestasjon på Svebakken: Ved å etablere denne stasjonen kan bebyggelsen fra Svebakken til Brøttem boligfelt føre spillvann fram til renseanlegget ved boligfeltet. 8

9 Pumpeledning for spillvann ble lagt sammen med den nye vannledningen fra Fremo med avgrening ved Målsjøen. Vannforekomststiltak for Stamphusbekken, Brøttemsbekken, Bjørsjøen. Tilknytning av ca 10 boenheter. Tiltaket kan diskuteres som en del av en totalløsning for Selbusjøen område, med Brøttem boligfelt som p.t. diskuteres utvidet. Uprioriterte tiltak etter Tabell 4: Uprioriterte tiltak etter Tiltaksbeskrivelse INVESTERINGSTILTAK DEL 3 ETTER Sum 1 Hovedavløpsledning Søråsen (fra Lysklett eller Rønningen) Hovedavløpsledning Gjellan-Trøåsen Hovedavløpsledninger Brøttem boligfelt Avkloakkering av hyttefelt Bjørklia Sum investeringer del Hovedavløpsledning Søråsen (fra Lysklett eller Rønningen): Vannforekomststiltak for Svartbekken, Sandabekken, Krokbekken, Solemsbekken og Amundsbekken. Tilknytning av ca 40 boenheter. 2. Gjellan-Trøåsen hovedavløpsledninger: Framtidig hovedavløpsløsning for boligfeltet, kommunal del. 3. Hovedavløpsledninger Brøttem boligfelt: kommunal andel av utvidelsen av boligfelt. 4. Avkloakkering av hyttefelt Bjørklia: Kommunal andel av avløpsprosjekt til museet og for avkloakkering av hyttefelt Tiltak i øvrige områder: Vedrørende eiendommer som ligger i områder som ikke vil bli utbygd med kommunale avløpsledninger innen 2021, må eier selv sørge for å få et godkjent avløpsanlegg innen en nærmere fastsatt frist i eget brev fra kommunen. Der gjenstår å se om den vedtatte anleggsbidragmodellen som tillater bruk av påkoblingstvang for husstander som ikke ligger lengre unna en økonomisk avstand på 2G (grunnbeløpet i folketrygden), om denne metoden fortsatt kan benyttes i den pågående sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune. Uavhengig av dette er det noen enkeltområder som ikke kan knyttes på offentlig avløpsnett og må rydde opp i avløpene selv, og spesielt i området langs Selbusjøen fra Teigen og østover. 4. Gebyrutvikling Kostnader til investering og drift av de kommunale avløpsanleggene finansieres gjennom avløpsgebyrer. For år 2015 og 2016 ble årsregnskapene som vist i tabellene: Tabell 5: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for 2015 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter Fondsavsetninger (overskudd) Tabell 6: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for 2016 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter

10 Fondsavsetninger (underskudd) Fondet per er på 2,3 millioner kroner. I 2016 ble gebyrendringer foretatt for å stimulere til installasjon av vannmåler. Dette medførte endret inntektsgrunnlag, noe som også får konsekvenser for avløpsinntektene, som også baseres på vannmålere. Prosessen vil medføre noe mindre inntekter fram til sammenslåing med Trondheim gjøres , også i lys av at gebyrnivået skal harmoniseres i de to kommunene. Effekten av de foreslåtte tiltakene vil ikke rekke å gi noen vesentlig endring av gebyrnivået for Klæbu kommune, men vil få en liten negativ effekt for den sammenslåtte kommunen. Det opparbeidede fondet vil brukes til å justere nivået inn mot sammenslåingen. Gebyrene vurderes årlig i forbindelse med budsjettprosesser. 10