Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune

Transkript

1 1 Hovedplan for vannforsyning Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret ESA sak 16/1085

2 2

3 Forord Hovedplan for vannforsyning for Klæbu kommune ble vedtatt sist i 2011 og gjaldt for perioden Hensikten med revisjon av Hovedplan for vannforsyning av 2011 er å belyse dagens forsyningssituasjon med de tiltak som er utført fram til nå, samt å beskrive grunnlag og føringer for framtidig komplettering av drikkevannsforsyningen i kommunen. Prognoser for folketallsutviklingen i et tidsperspektiv på 50 år skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen, og dette gjelder også for overordnede sektorplaner i kommunen. Spesielt viktig er dette for hovedplaner for vannforsyning og avløp, som omfatter infrastrukturanlegg med lang levetid utover et tidsperspektiv på 50 år. Forvaltningsplan for vannforekomstene i Klæbu kommune er under utarbeidelse og må sees i sammenheng med Hovedplan for vannforsyning når det gjelder sikring av vannressurser til drikkevannsformål. Forvaltningsplanen berører først og fremst Hovedplan for avløp. Tiltakene i Hovedplan for vannforsyning er samkjørt med tiltakene i Hovedplan for avløp der dette er hensiktsmessig. Innhold 1. Mål for vannforsyningen i Klæbu kommune Rammebetingelser Planforutsetninger Forvaltning av sentrale lover og forskrifter... 4 Generelt... 4 Beskyttelse av drikkevannskilder... 5 Kostnadsinndekning ved innkreving av vanngebyr Utvikling i folketallet... 6 Dimensjonerende vannforbruk Eksisterende vannforsyning Private vannverk Handlingsplan vannforsyning Driftstiltak: Investeringer i perioden Vedtatte tiltak i perioden Forslag til tiltak for perioden Uprioriterte tiltak etter Gebyrutvikling Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til

4 Tabell 1: Vannverk i Klæbu kommune med mer enn 20 abonnenter eller over 50 personer... 7 Tabell 2: Driftstiltak Tabell 3: Vedtatt investeringsprogram Tabell 4: Forslag til investeringstiltak Tabell 5: Uprioriterte tiltak etter Tabell 6: Klæbu vannverk, årsregnskap Tabell 7: Klæbu vannverk, årsregnskap Mål for vannforsyningen i Klæbu kommune Hovedmål: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal sikres tilstrekkelig vannforsyning av tilfredsstillende kvalitet i henhold til drikkevannsforskriften. Delmål: Alle vannverk i Klæbu kommune skal etterleve regelverket, og godkjenningspliktige vannverk skal fremme søknad om godkjenning til Mattilsynet Kommunale vannverk skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale vannverk skal være selvfinansierende ved innkreving av vanngebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet 2. Rammebetingelser 2.1. Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for vannforsyning er en del av det kommunale plansystemet, og må følge føringer som legges i kommuneplan og økonomiplan. Hovedplan for vannforsyning angir hvordan kommunen skal oppfylle utvalgte mål knyttet til området. Videre fastslår planen hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyningen skal følge opp konkrete krav i lover og forskrifter. Hovedplanen er grunnlagt på fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for kommunal vannforsyning. Dette omfatter alle systemelementer fra kilde via fordelingsnett og fram til forbruker, samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Generelt Kommunen som vannverkseier må forholde seg til en rekke lover og forskrifter ved utbygging, forvaltning og drift av sine anlegg. Forskrift om vannforsyning og drikkevann av med kortformen Drikkevannsforskriften, legger føringer for hvordan kommunen som vannverkseier skal 4

5 sørge for bygging og drift av vannforsyningsanlegg. Forskriften forvaltes av Mattilsynet, og stiller krav om: 1. Vannverkseier må levere hygienisk sikkert og bruksmessig godt vann fram til forbruker. 2. Vannforsyningen skal sikre tilstrekkelig vann i normale situasjoner. 3. Det stilles krav til beredskap som sikrer reservevannforsyning under kriser og katastrofer i fredstid og ved krig. 4. Vannverkseier skal ha et internkontrollsystem i henhold til drikkevannsforskriftens 5 7. Forskriften slår fast at et vannverk må være godkjent av Mattilsynet som myndighet hvis det forsyner minst 20 husstander eller minst 50 personer, samt hvis det forsyner næringsvirksomhet, helseinstitusjoner og skoler/barnehager med vann. Kommunen som vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden. Kommunen skal sørge for at det finnes til sammen minimum to uavhengige barrierer i vannforsyningssystemet, der den ene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Beskyttelse av drikkevannskilder Klæbu kommune som vannverkseier plikter å gjennomføre nødvendig beskyttelse av vannkildene for å forhindre fare for forurensning i drikkevannet, jf. Drikkevannsforskriftens 13 som lyder som følger: «Vannverkseieren skal sikre at råvannet behandles slik at drikkevannet tilfredsstiller kravene i 5. Vannbehandlingen og kildebeskyttelsen etter 12 skal til sammen gi tilstrekkelige hygieniske barrierer. Dette innebærer at vannbehandlingen skal være tilpasset a) råvannskvaliteten b) farene identifisert i samsvar med 6 og c) mengden produsert vann per døgn. En vannbehandlingsmetode som fjerner eller inaktiverer sykdomsfremkallende virus, bakterier, parasitter eller andre mikroorganismer, skal alltid inngå, med mindre vannforsyningssystemet har grunnvannskilde og farekartleggingen etter 6 tilsier at det ikke er nødvendig. Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan vannbehandlingsanlegget skal driftes og vedlikeholdes, og at denne planen er oppdatert og følges.» Kommunen kan gjennomføre nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder ved utarbeidelse av lokal forskrift og klausulering. Hovedvannkilden til Klæbu vannverk er en grunnvannsforekomst på Fremo i Melhus kommune, som er beskyttet med restriksjoner og klausulering godkjent av Mattilsynet. Den er sikret med en ekstra barriere, behandling med UV. UV-behandlingen inaktiverer parasitter og bakteriesporer, samt beskytter mot de fleste andre mikrober. Behandlingen skjer ved at vannet sendes gjennom et kammer der det belyses av lamper som gir ultrafiolette stråler. Derimot er reservevannkilden Selbusjøen ikke beskyttet med lokal forskrift eller klausulering. I og med at grunnvannsuttaket på Fremo er så godt beskyttet er det ikke et krav fra Mattilsynet per i dag om en bedre reservevannkilde, men at dette er ønskelig. Kostnadsinndekning ved innkreving av vanngebyr I tillegg til drikkevannsforskriften er Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 viktig i forvaltningen av vannforsyningen. 5

6 Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 16 fastsetter regler for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget (selvkostprinsippet). Kommunale vannverkseiere plikter å ha oversikt over kostnader til investering og drift av vannforsyningssystemet og utarbeide budsjetter for utviklingen. Det er ikke lovpålagt at kommunen skal ha full inndekning av sine utgifter, men intensjonen er at årskostnader knyttet til sektoren skal dekkes inn gjennom avgifter. Ved tilknytning til kommunal vannforsyning kan det kreves inn et engangsgebyr, en tilknytningsavgift. Årsgebyret beregnes ut fra vannforbruk, eller ved en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på måling eller stipulert anslag. For eiendommer hvor vannmåler ikke er installert, skal det stipulerte forbruket tilsvare reelt forbruk beregnet på grunnlag av bygningens størrelse. Kommunen eller gebyrpliktig kan kreve at årsforbruket fastsettes ut fra målt forbruk. Gebyrpliktig må påkoste målingen, som utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Det skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapitalkostnader for de nærmeste tre til fem år. I tillegg skal det foreligge en oversikt over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe Utvikling i folketallet Planen skal bygge på antatt folketallsutvikling i en periode på 50 år. Som utgangspunkt for dette foreligger prognoser som er utarbeidet i forbindelse med interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for Det er stor usikkerhet, særlig på lang sikt. På denne bakgrunn tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr år fram til 2020, deretter 1,5 % pr år til 2030, og 1,2 % etter dette. Figuren viser en grafisk fremstilling av dette. Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til Folketall Folketall Folketallsveksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Selv om det nå viser seg at det er noe mindre vekst enn antatt da denne prognosen ble laget velger en likevel å ta høyde for tidligere antakelser av forsiktighetsåtgjerder i forbindelse med planleggingen av infrastrukturtiltak. Derfor kalkuleres det inn at det vil være personer i Klæbu kommune i

7 Dimensjonerende vannforbruk Selv om gjeldende prognoser for folketall og arbeidsplasser nå er betydelig lavere enn i 1998, finner vi det riktig å opprettholde beregnet dimensjonerende vannforbruk som ble lagt til grunn i hovedplanen den gang. Følgende legges til grunn for det totale vannforbruket i Klæbu kommune i år 2060: Midlere døgnforbruk: m³/d Maks døgnforbruk: m³/d Klæbu vannverk har i dag tilknyttet ca personer, og har en midlere døgnproduksjon på ca m³/d (21 l/s) Eksisterende vannforsyning Følgende fellesvannverk forsyner over 20 abonnenter i Klæbu kommune, og er dermed godkjenningspliktige: Tabell 1: Vannverk i Klæbu kommune med mer enn 20 abonnenter eller over 50 personer Vannverk Eierforhold Kilde Forsyningsområde Antall personer Klæbu Kommunalt Grunnvann Sentrum, Tanem, Tulluan, Osen, Bostad, vannverk Rønningen, Lysklett, Brøttem, Sjøbygda Fremo Privat Grunnvann Deler av bosettingen ved Målsjøen, + 30 (i vannverk Trondheim vannverk bebyggelse i Melhus Klæbu) Kommunalt Jonsvatnet Nordset + bebyggelse i Trondheim 30 (i Klæbu) Klæbu kommune har gjennomført store investeringer for å etablere Fremo grunnvannsanlegg som ny hovedvannkilde for det kommunale Hovedvannverket. I tillegg til dette er det bygget ut et omfattende hovedledningssystem som gir de fleste innbyggerne i Klæbu kommune tilgang til vann fra en av landets beste drikkevannskilder. Grunnvannskilden på Fremo har meget god vannkvalitet, og har rikelig kapasitet. Det er innført restriksjoner og inngått avtaler med grunneiere for å sikre kilden mot forurensning. Det eksisterende grunnvannsanlegget på Fremo består av følgende hovedelementer: 3 grunnvannsbrønner hver med kapasitet 50 l/s Luftebasseng 3 rentvannspumper hver med kapasitet l/s I tillegg er det satt ned en ekstra brønn. Ved behov kan pumpe og øvrig nødvendig utrustning samt tilknytning til grunnvannsanlegget etableres. Overføringskapasiteten fra grunnvannsanlegget mot avgrening til sentrum/tanem og Brøttem er pr i dag ca 65 l/s. Midlere vannforbruk i 2015 var ca 22 l/s, noe som viser at både grunnvannsanlegget og overføringssystemet har god kapasitet i dagens situasjon. Det er følgelig ikke behov for utvidet kapasitet på grunnvannsanlegget i overskuelig fremtid. Hovedledningssystemet i sentrum og Tanem har også tilstrekkelig kapasitet i dagens situasjon, mens det på sikt vil være behov for et nytt høydebasseng når utbyggingen av Gjellan/Trøåsen er kommet godt i gang. Tilsvarende vil det på sikt kunne bli behov for et nytt høydebasseng vest for Nidelva hvis utbygging av boliger og næring utvikler seg slik prognosene tilsier. 7

8 Selv om det meste av kommunens vannforsyningssystem er ferdig utbygd ut fra dagens behov, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. I tillegg mangler etablering av ny reservevanns-forsyning. Dette vil løses nå med pågående utbygging av ledning til Trondheim. Inntil nå har Selbusjøen fungert som reservevannkilde med inntak i krafttunnelen ved Svean inntil videre. Denne tunnelen skal settes ut av drift om noen år. I tillegg har kommunen avtale med Fremo private vannverk, men dette har en kapasitetsbegrensning på 12 l/s Private vannverk Følgende private vannverk er meldepliktige i henhold til drikkevannsforskriftens 10 a (opplysninger om status mottatt fra Mattilsynet): Vassfjellet skisenter Eier: Vassfjellet skisenter Mottakere Ingen fastboende. Vannforsyning til skisenteret, inkludert serveringsvirksomhet. Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 (godkjent 2005 etter daværende godkjenningsordning, bortfalt ved innføring av meldeplikt 2007) Vannkvalitet: så langt kjent: i samsvar med drikkevannsforskriftens krav Vassfjellkapellet Eier: Trondheim Kristelige studentforening Mottakere: ingen fastboende, sporadisk bruk i tilknytting til bruk av kapellet til matservering, overnatting Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 Vannkvalitet (så langt kjent): høyt innhold av jern, over drikkevannsforskriftens krav, delvis avvikende smak, som gjør at det delvis brukes medbrakt vann til matlaging og drikke Gjenvollhytta Eier: Klæbu idrettslag Mottakere: ingen fastboende, sporadisk bruk. Vannkilde grunnvannsbrønn i fjell Vannbehandling: ingen Meldepliktig, Meldt til Mattilsynet 2004 (godkjent 2005 etter daværende godkjenningsordning, bortfalt ved innføring av meldeplikt 2007) Vannkvalitet: så langt kjent: i samsvar med drikkevannsforskriftens krav 8

9 3. Handlingsplan vannforsyning Handlingsplan med budsjett for prioriterte drifts- og investeringstiltak frem til og med 2019 er satt opp i tabellen under. Kostnader er oppgitt i 1000 kr, ekskl. mva. Alle kostnader er med prisnivå i De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens handlings- og økonomiplan. Utbyggingstiltak av vannledningsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av avløpsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for avløp Driftstiltak: Driftstiltak er både planlagte og oppdukkende behov som kommunen må prioritere. Tiltakene er nærmere beskrevet under tabellen. Tabell 2: Driftstiltak Tiltaksbeskrivelse DRIFTSTILTAK Sum 1 Tilstandsanalyse/saneringsplan for ledningsnett (egenregi) Kartlegging (VA-kartprosjekt ved innleie og i egenregi) Revisjon av driftsplan (i egenregi) 4 Driftstiltak Lekkasjesøk (innleie/egenregi) Sum driftstiltak Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet: Det er viktig å få en oversikt over tilstanden på ledningsnettet, slik at feil og mangler kan rettes opp. I den forbindelse vil det være aktuelt med utskifting av eksisterende asbestsementrør. VA-kartprosjektet er det viktigste verktøyet i dette arbeidet. 2. Kartlegging (VA-kartprosjekt ved innleie og i egenregi): Kartlegginga utføres i egenregi og det leies inn ressurs for å erstatte rørleggerfunksjon. 3. Revisjon av driftsplan (i egenregi): Utføres av driftsavdelinga i henhold til de budsjetter som er vedtatt. 4. Driftstiltak: Tiltaksbehov som kan redusere lekkasjeandelen vil det bli økt fokus på, og noe mer penger foreslås brukt til dette. Dette vil være løpende tiltak som avdekkes i tilstandsanalysen i forbindelse med VA-kartprosjektet. 5. Lekkasjesøk (innleie/egenregi): Utføres til stor del av egne ressurser og avdekking av små og store lekkasjer gjøres under kartleggingsarbeidet Investeringer i perioden Handlingsplanens investeringsplan er delt i tre: Den første delen er vedtatte og allerede igangsatte tiltak i handlings- og økonomiplan for , som hovedledningen for vannforsyning som skal sørge for tilstrekkelig og godt nok reservevann fra Trondheim. Tiltakene i denne delen er supplert med nødvendige tiltak for å nå de mål og krav med hensyn på forurensning. Den andre delen er tiltak som det kan være en alternativ løsning på eller tiltak som det kan være aktuelle å vurdere i samråd Trondheim kommune, spesielt i forhold til ambisjonsnivået, men også for å få tilpasset planprogrammet med Trondheim kommunes planer. Tiltak i denne delen av 9

10 investeringsplanen vil i all hovedsak kun få innvirkning på den sammenslåtte kommunen med hensyn på avskrivninger og lånekostnader. Den tredje delen er uprioriterte tiltak etter For å gjennomføre utbyggingstiltakene inngår elementer som: Detaljplanlegging Registreringer Rettighetserverv Nedlegging av mindre vannverk med overtakelse av eksisterende ledningsnett Vedtatte tiltak i perioden Tabell 3: Vedtatt investeringsprogram Tiltaksbeskrivelse INVESTERING DEL Sum 1 Hovedvannledning for reservevann fra Trondheim Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering/utskifting) Hovedvannledning Hallset sør -Haugdalen Klausulering Fremo grunnvann (utvidelse av beskyttelsesomr.) Hovedvannledning Flåttådalen omlegging sikringsarbeider Revisjon hovedplan vannforsyning Forprosjekt sideanlegg vann Sum investeringer del Hovedvannledning for reservevann fra Trondheim (Jonsvatnet): Hovedtiltak på vannforsyningssiden. Reservevannskapasitet bygges ved en ledning som legges i sin helhet langs fylkesveg 885 fra Trondheim via Tine Bugges veg til høydebassenget på Lauvåsen. Dette gir en svært god forsyningstrygghet for rent vann for innbyggerne i Klæbu, samt en sikkerhetsventil (med begrenset kapasitet) for innbyggerne i Trondheim. 2. Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting): Utskifting av eternittledninger (asbestsement) er hovedfokus. Sanering av eternittledning parallelt med Haugdalen er første grep i Hovedvannledning Hallset sør - Haugdalen:Det er påvist kvikkleire i området, og det skal av den grunn gjennomføres sikringstiltak. I den forbindelse må eksisterende vannledninger legges om, og det foreslås i tillegg å legge ny DN150 vannledning i Haugdalen. 4. Klausulering av Fremo grunnvannsanlegg (utvidelse av beskyttelsesområdet): Sonebeskyttelsen rundt grunnvannskilden på Fremo er vurdert som god, men ikke tilstrekkelig god nok til å få sikret grunnvannet for all framtid. 5. Hovedvannledning Flåttådalen omlegging sikringsarbeider: Prosjektet er nødvendig for å sikre ledninger mot brudd ved sikringsarbeider. 6. Revisjon hovedplan vannforsyning: Inneværende bevilgning vil bli brukt for å kvalitetsikre egne utredninger som det legges opp til i dette forslaget. 7. Forprosjekt sideanlegg vann: Del av hovedprosjektet fra Trondheim og tas i forbindelse med forprosjektet for avløp for samme område. 10

11 Forslag til tiltak for perioden Tabell 4: Forslag til investeringstiltak Tiltaksbeskrivelse INVESTERING DEL * Sum 1 Hovedvannledning Bostad/eternittsanering Hovedvannledning Rønningen Hovedvannledning Nordset Hovedvannledning Haugdalen-Husbytrøa Hovedvannledning Tanemsåsen (omlegging/oppgradering) Kalsiumtiltak på Fremo Vannledning fv 704 (forsterkningsledning fra Trondheim) 8 Sanering eternitt Finnmyra (Darres veg, Lunheimvegen, m.fl.) Sum investeringer del *Noen tiltak kan få sin endelige utførelse i Det gjøres oppmerksom på at dette er 300 foreløpige disposisjoner og overslag. I tillegg kan det komme endringer som følge av de forprosjekter som skal gjøres i år. 1. Hovedvannledning Bostad/eternittsanering: Den gamle hovedvannforsyningen fra Bostad til Klæbu sentrum kan ved å legge ny ledning parallelt med avkloakkeringsledningen gjennom Bostad gjøre vannforsyningen til Bostad mindre sårbar ved toveis forsyning, og legge opp til mulig sanering av gammelledningen ved trekking av en mindre ledning gjennom denne. 2. Hovedvannledning Rønningen: Legging av ny ledning som vil danne et ringsystem med eksisterende ledning til Rønningen. Dette vil gi tilstrekkelig slokkevann. Ledningen legges parallelt med avkloakkeringsledningen fra Rønningen og ned til påkobling ved fylkesvegen (885). 3. Hovedvannledning Nordset: Ledningen som forsyner Nordset i dag kan oppgraderes til å frakte tilstrekkelig slokkevann til industriområdet og bebyggelsen der når ny hovedvannledning til Klæbu vil gå forbi området. Dette gjøres parallelt med avkloakkeringsledningen fra Nordset. 4. Hovedvannledning Haugdalen-Husbytrøa: Det foreslås også å legge ny vannledning til Husbytrøa i felles grøft med planlagt spillvannsledning, slik at eksisterende DN100 asbestsementledning blir skiftet ut. Dette vil samtidig resultere i en forsterkning av kapasiteten og gi tilstrekkelig brannvannsforsyning. 5. Hovedvannledning til Tanemsåsen (omlegging/ oppgradering ny Fv 704): Tanemsåsen har lavt trykk og utilfredsstillende vannmengder. 6. Kalsiumtiltak på Fremo: Kalsiummengden fra grunnvannsuttaket har vist en tendens til å øke gradvis. Dette gjør at enkelte driftskomponenter opplever slitasje ut over det som er forsvarlig i lengden. 7. Vannledning gjennom Skjøla bør legges ned i forbindelse med ny fylkesveg 704 for å få en robust forsyningssituasjon. 8. Sanering av eternittledninger Finnmyra: Bør gjøres i forbindelse med vegprosjekt i Finnmyrvegen. 11

12 Uprioriterte tiltak etter Tabell 5: Uprioriterte tiltak etter Tiltaksbeskrivelse INVESTERING DEL 3 ETTER Sum 1 Hovedvannledning Søråsen (fra Lysklett eller fra Rønningen) Hovedvannledning Gjellan - Trøåsen Trykkøkningsstasjon Tanem Vannledning til Bjørklia ved Selbusjøen Hovedvannledning til travbane, skisenter etc Sum investeringer del Hovedvannledning Søråsen (fra Lysklett eller Rønningen): Søråsen boligfelt og Fjærem boligfelt og annen bebyggelse i området har per i dag ikke god nok forsyningstrygghet, og noe mangelfullt vanntrykk til tider. Slokkevannskapasiteten i området er høyst mangelfull. Dette kan løses ved å legge ny vannforsyning i framtidig spillvannstrase enten fra Lysklett eller fra Rønningen. 2. Hovedvannledning Gjellan Trøåsen: For at framtidig høydebasseng ovenfor Gjellan/Trøåsen også skal kunne forsyne tilbake til sentrum og øvrige områder i Klæbu ved behov, må det legges en returledning ned til sentrum. 3. Trykkøkningsstasjon Tanem: Ny bebyggelse i Kleiva eller framlegging av vannledning til bebyggelse i Skjøla, samt det eksisterende behovet på Tanemsåsen kan tvinge fram en ny trykkøkningsstasjon i inneværende planperiode. 4. Vannledning til Bjørklia ved Selbusjøen: Forsterkning av vannledning til museet og videre til hyttefelt. 5. Hovedvannledning til travbane, skisenter etc: Framtidig tilknytning av næring ved vassfjellfoten 4. Gebyrutvikling Kostnader til investering og drift av vannforsyningen finansieres gjennom vanngebyrer. For år 2015 og 2016 ble årsregnskapene for Klæbu vannverk som vist i tabellene: Tabell 6: Klæbu vannverk, årsregnskap 2015 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter Fondsavsetninger (overskudd) Tabell 7: Klæbu vannverk, årsregnskap 2016 Årsregnskap, hovedelementer Tall i kroner Drifts- og kapitalkostnader Sum gebyrinntekter Fondsavsetninger (overskudd) Fondet per er på 10,4 millioner kroner. I 2016 ble gebyrendringer foretatt for å stimulere til installasjon av vannmåler. Dette medførte endret inntektsgrunnlag, og noe mindre overskudd. Prosessen vil medføre noe mindre inntekter fram til 12

13 sammenslåing med Trondheim gjøres , også i lys av at gebyrnivået skal harmoniseres i de to kommunene. Effekten av de foreslåtte tiltakene vil ikke rekke å gi noen vesentlig endring av gebyrnivået for Klæbu kommune, men vil få en liten negativ effekt for den sammenslåtte kommunen. Det opparbeidede fondet vil brukes til å justere nivået inn mot sammenslåingen. Gebyrene vurderes årlig i forbindelse med budsjettprosesser. 13