Saksframlegg. Kommunedelplan for vannforsyning , offentlig ettersyn

Transkript

1 Saksframlegg Kommunedelplan for vannforsyning , offentlig ettersyn Arkivsak.: 14/24947 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å legge forslag til Kommunedelplan for vannforsyning ut til offentlig ettersyn, samtidig som planen sendes på høring. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningslovens Saken gjelder Formannskapet fastsatte i møte den , sak 199/14, planprogram for kommunedelplan for vannforsyning Rådmannen har nå utarbeidet et forslag til ny kommunedelplan for vannforsyning som foreslås lagt ut på høring. Bakgrunn og planprosess Kommunedelplan for vannforsyning er den overordnede planen for vannforsyning i Trondheim og er førende for handlings- og økonomiplan som rulleres årlig. Gjeldende hovedplan for vannforsyning ble vedtatt av bystyret Ny hovedplan for perioden fram til 2028 er valgt lagt fram som en kommunedelplan. Det har i hovedsak sammenheng med at tiltak for å sikre vannkilder kan føre til konflikter der tiltakene er i strid med andre brukerinteresser. Kommunedelplan for vannforsyning utarbeides i tråd med reglene i plan- og bygningsloven. Den setter bl.a. bestemte krav til informasjon og sikrer medvirkning fra berørte myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner. Da planprogrammet ble lagt på høring i 2014, kom det innspill fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Mattilsynet, Miljøenheten i Trondheim kommune og Idrettsrådet i Trondheim med flere med brukerinteresser rundt Jonsvatnet. Flere tverrfaglige arbeidsgrupper har arbeidet med delprosjekt innenfor de enkelte utredningstemaene i planprogrammet. De enkelte delprosjektene sine konklusjoner har så blitt brukt som grunnlag når hovedarbeidsgruppa har utarbeidet plandokumentene. Melhus kommune har deltatt i ei arbeidsgruppe som har arbeidet med saker som berører drikkevannsrestriksjoner rundt Benna og Jonsvatnet. Det har også vært kontakt med andre nabokommuner i forbindelse med ulike planer og utredninger. Mattilsynet har deltatt i møter i forbindelse med utarbeidelse av ROS-analyse og har også bidratt med opplysninger angående private vannverk. Det har vært møter med Jonsvatnet grunneierlag og Idrettsrådet angående klausulering rundt Jonsvatnet og tema som berører Litlvatnet. Saksfremlegg - arkivsak 14/

2 Rådmannens forslag Trondheim vannverk leverer i dag vann til abonnenter i Trondheim, Malvik og Melhus kommuner. I tillegg arbeides det med reservevannforsyning til Klæbu kommune. Vannforsyningssystemet til Trondheim kommune forsyner mer enn personer og har en viktig regional betydning. I følge drikkevannsforskriftens bestemmelser, har Trondheim kommune som vannverkseier ansvar for at drikkevann som leveres tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. Vannverkseier skal kartlegge mulige farer forbundet med drikkevannets helsemessige trygghet og ha styring med punkter og prosesser som er kritiske. Drikkevannsforskriftens krav, samt ønsket om effektiv tjenesteyting, gjenspeiler seg i hovedmålene for vannforsyning i planprogrammet: Nok vann Godt vann Sikkert vann Effektiv tjenesteyting I planprogrammet ble det lagt fram forslag til utredningstema som har vært grunnlaget for planarbeidet. Videre følger det en oppsummering for de enkelte utredningstemaene: Framtidig vannbehov Trondheim vannverk har i dag to vannkilder, Jonsvatnet og Benna. Vannmangel vil ikke oppstå i hovedplanperioden i en normalsituasjon, det vil si når begge vannkildene er i drift. Dette gjelder også fram til utgangen av beregningsperioden som er fram til år Benna og Jonsvatnet er gjensidige reservevannkilder. Det betyr at hvert vannverk alene skal kunne forsyne hele området i en krisesituasjon, ved vedlikehold eller driftssituasjoner der det blir nødvendig å koble ut den ene vannkilden. Dersom levering fra Jonsvatnet stopper opp, kan Benna med dagens vannforsyningssystem levere nok vann til hele forsyningsområdet i ca. 6 måneder i et tørrår og måneder i et år med normal nedbør. Jonsvatnet har i dag kapasitet til å forsyne hele området alene. Med økt framtidig forbruk vil vannkildenes kapasitet som gjensidige reservevannkilder begrenses. Det er i forbindelse med hovedplanarbeidet laget en prognose for framtidig vannbehov fram til år 2100, se vedlegg 6 i hovedplanen. Videre er det utført beregninger angående kildekapasitet, og effekten av klimaendringer er vurdert. Rapporter angående klimaendringer viser en trend til noe økt gjennomsnittlig årlig avrenning i vannkildene. Vårflommen opphører, men det blir flere flommer over året, og det forventes også lange perioder med tørke. En av de viktige faktorene for å begrense vannforbruket er å redusere vanntapet. Vanntap er forskjellen mellom vannmengden som er produsert ved vannverket og vannforbruk hos abonnentene, samt offentlig forbruk. Vanntapet gir en indikasjon på lekkasjeandelen på offentlig og privat ledningsnett. I Trondheim ligger vanntapet på litt under 30 %, men Norsk Vann setter nivået for akseptabelt vanntap til under 20 % av produsert vann. For å begrense økningen i vannforbruket må det i tillegg til fornyelse av ledningsnettet og etablering av vannbesparende løsninger hos abonnentene, også legges ned en betydelig innsats både i eksisterende og nye metoder for lekkasjesøking og lekkasjekontroll. Det understrekes at det i de utførte beregningene for vannbehov og kildekapasitet, er en usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser, klimaprognoser og stipulerte verdier for framtidig forbruk og lekkasjereduksjon. Saksfremlegg - arkivsak 14/

3 Litlvatnet Planprogrammets vedtak inneholder følgende merknad: Følgende flertallsmerknad fra partiene Ap, H og FrP følger saken Merknadsstiller viser til saksfremstilling og til at bystyret vedbehandling av Hovedplan for vannforsyning 2005 til 2013 vedtok at For å kontrollere strømningen mellom Storvatnet og Litlvatnet bygges en dam i Valen. Konsekvensutredning og tiltak for å begrense eventuelle negative konsekvenser legges frem for formannskapet før igangsetting av prosjektet. Litlvatnet opprettholdes som reservevann. Siden den gang er arbeidet med Benna som reservevannkilde igangsatt. Merknadsstiller understreker at ved å ta ut Litlvatnet som reservevannkilde kan det åpne for at vannet og området rundt vannet kan benyttes til friluftsformål. I forbindelse med hovedplanarbeidet er det laget en egen rapport Vurderinger av muligheter og konsekvenser ved å fjerne Litlvatnet som en del av vannforsyningssystemet til Jonsvatnet, vedlegg 7 i hovedplandokumentet. Ulike utredninger i hovedplanarbeidet er sammenstilt, og vannbehovet i ulike forsyningssituasjoner er vurdert nærmere. Rapporten poengterer at det er store usikkerheter i underliggende beregninger som befolkningsprognoser, klimaprognoser, vannforbruk tilknyttet prosessen i utvida vannbehandling, framtidige verdier for vanntap og vannforbruk per person. I rapporten oppsummeres fordeler og ulemper med en dam i Valen. En dam vil bl.a.hindre at eksisterende og fremtidige forurensingskilder rundt Litlvatnet kan nå inntaket. Arealene kan frigis til formål som i dag ikke er tillatt på grunn av drikkevannsrestriksjoner. Dette betyr eksempelvis at det kan tillates bading, telting og sportslige arrangement, gjødselrestriksjoner for jordbruk opphører og at innlagt vann i hytter kan tillates på samme måte som i øvrige LNF-områder i kommunen. Tiltaket vil medføre redusert kildekapasitet og konsekvenser for omgivelsene. En etablering av dam må konsesjonsbehandles av NVE og vurderes i henhold til Vannforskriften. Litlvatnet har en noe dårligere vannkvalitet enn i Storvatnet. En dam i Valen antas å forbedre vannkvaliteten i Storvatnet ved at en unngår tilfeldig innstrømming fra Litlvatnet. Vannkvaliteten i Litlvatnet har likevel hatt en positiv utvikling de senere årene og vannkvaliteten er nå egnet for drikkevannsforsyning. Drikkevann som tidligere har blitt frigitt til friluftsformål i Trondheim har ikke hatt samme tilfredsstillende vannkvalitet. I konklusjonen i rapporten vises det til at det både i internasjonale, nasjonale og lokale mål vektlegges at det skal tas spesielt hensyn til drikkevannskilder og at det er behov for å sikre vannkilder i et langsiktig perspektiv. I planforslaget legges det ikke opp til at det bygges dam i Valen i planperioden. Dette begrunnes med at kommunen ved gjennomføring av restriksjoner har klart å oppnå en tilfredsstillende vannkvalitet i Litlvatnet. Videre viser prognoser at det er et økt behov for drikkevann i regionen i framtida. Strategi for nedbørfelt og kilde Trondheim kommune har holdt en restriktiv strategi for å beskytte drikkevannskildene. Det er lagt begrensninger på bruk av arealene i nedbørfeltene rundt Benna og Jonsvatnet. I kommuneplanens arealdel for Trondheim heter det i hensynssonebestemmelsene 38.2: Ved utøvelse av kommunal myndighet og eierskap skal drikkevannsinteressen være overordnet alle andre interesser innenfor hensynssonen. Det er viktig å beskytte eksisterende kilder da det ikke finnes nye gode vannkilder. Selv i et godt Saksfremlegg - arkivsak 14/

4 drevet vannverk kan vannbehandlingen svikte, og en god råvannskvalitet vil være en ekstra sikkerhet i slike situasjoner. Tillatt aktivitet i nedbørfeltene må drives slik at faren for forurensing av drikkevannet er så lav som mulig. Praksisen ved å kjøpe ut eiendommer og husdyrdrift vil videreføres der kommunen ser at det er nødvendig for å sikre drikkevannet. Videre er det ønskelig å få samme praksis for restriksjoner ved Jonsvatnet som ved Benna. Vannbehandling Trondheim vannverk har to vannbehandlingsanlegg, Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg (VIVA) ved Jonsvatnet og Benna vannbehandlingsanlegg. Nye Benna vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i Vannbehandlingen består i UV- behandling og klorering for desinfisering av vannet. Vannkvaliteten vil i årene framover bli fulgt opp for å se om vannbehandlingen er tilstrekkelig. Vannbehandlingen ved VIVA består av korrosjonskontroll ved karbonatisering som hever ph og innholdet av kalk i vannet. I tillegg desinfiseres vannet med UV-behandling og klortilsetting. Planforslaget anbefaler at det etableres utvidet vannbehandling ved VIVA. Begrunnelsen for dette er at en ved dagens drift har erfart at forurensninger kan nå inntaket. Strømningsanalyser bekrefter at slike hendelser kan skje til tross for omfattende klausuleringstiltak. Klimaendringer vil medføre flere flommer, mulig økt fargetall som medfører at vannet trenger mer rensing, og lengre omrøringsperioder i vannet der overflatevann kan nå inntaket. Pilotprosjekt og utredninger konkluderer med at det bør velges en metode med koagulering/ kontaktfiltrering. Sikkerhet i vannforsyninga ROS-analysen har vært viktig for videre utredninger og konklusjoner spesielt når det gjelder utredningstema som vannbehandling, kapasitet i ledningsnettet og vannbehov. Arbeidet med ROS-analysen har avdekket behov for å øke kompetansen og prioritering av informasjonssikkerhet for alle som er involvert i arbeidet med vannforsyning. Som vannverkseier er Trondheim kommune forpliktet til å ha en beredskap knyttet til vannforsyningen som også er beskrevet i en beredskapsplan. Trondheim kommune ser fram til at nasjonalt kompetansenettverk blir opprettet, og som vannverkene kan benytte som en ressurs i krisesituasjoner. Videre skal behov for nødvannsmateriell i kommunen utredes, og her er det naturlig å se på et samarbeid med andre kommuner i regionen. Kapasitet i ledningsnettet Gjennomført ROS-analyse konkluderer med at vannforsyningen nå fremstår som robust etter at det ble etablert gjensidig reservevannforsyning med Melhus kommune. Utredninger viser videre at ledningsnettet generelt har god kapasitet for både dagens og framtidig forventet forbruk. De fleste utbyggingsområdene i kommunen ligger, med noen unntak, innenfor eller nær eksisterende vannforsyningssystem som generelt har god kapasitet. Det er også områder i kommunen som er avhenging av én forsyningsledning og mangler ønsket leveringssikkerhet. Tilgjengelig bassengkapasitet i kommunen er generelt god, men østre deler av byen har noe dårligere kapasitet fram i tid. Det er videre foreslått tiltak for å sikre brannvannsdekning. Aktuelle tiltak for å bedre kapasiteten i ledningsnettet er lagt inn i handlingsplanen i plandokumentet. Fornyelse av kommunalt ledningsnett For å bevare kvaliteten på vannledningsnettet, etterstrebes det å skifte riktig ledning til riktig tid. Dette betyr at levetida til ledningen utnyttes samtidig som ledningen skiftes ut før den gir driftsproblem som ledningsbrudd og lekkasjer. Det er utført analyser som konkluderer med at det er behov for å fornye minimum 7 km med vannledningsnett hvert år, dvs. 0,9 % av den totale vannledningslengden. Noe av ledningsnettet må også fornyes før levetiden er oppbrukt pga. Saksfremlegg - arkivsak 14/

5 samordning med andre utbyggingsprosjekter, veganlegg og behov for separering av avløpsnett. Trondheim kommune har lang erfaring med bruk av gravefrie metoder for fornyelse av ledninger. Kommunen bør fortsatt være en pådriver for utvikling av nye renoveringsmetoder som er miljømessig fordelaktig og reduserer ulempene for publikum. Dammer Trondheim kommune følger som vannverkseier opp en rekke dammer i kommunen i henhold til NVEs regelverk. I hovedplanarbeidet er det laget en oversikt over disse samt lagt inn rehabiliteringsbehov som kommunen er pålagt å utføre. Energiledelse og effektivisering Det er satt som mål at energibruk ved vannforsyningsanlegg skal søkes redusert, og det skal arbeides for å bruke miljøvennlige energikilder. På kort sikt må det arbeides for å få bedre oversikt over energiforbruket for de ulike elementene i vannforsyningen. Det foreslås etablering av program for energioppfølging (EOS), systematisk registrering av energidata ved de enkelte anlegg, driftsovervåking og styring med fokus på energiøkonomisering. Energieffektivisering skal også vektlegges ved nye investeringer. Private felles ledninger og anlegg. Forholdet til brukerne. Retningslinjer for overtakelse av private felles ledninger og anlegg ble vedtatt av bystyret Disse retningslinjene gjelder for større ledninger som er definert som private fellesledninger som betjener flere eiendommer. Med stikkledninger menes ledning fra og med tilknytningspunktet til offentlig ledning og fram til bygningens grunnmur. Stikkledningen er abonnentens eiendom og ansvar. Den skal være i god stand og uten lekkasjer. For mange er dette et krevende ansvar, spesielt under offentlig veg der det er krevende å gjennomføre gravearbeider. Trondheim kommune deltar nå i Norsk Vann sitt arbeid for å utrede ulike eiergrensesnitt og vil vurdere endringer i eierforhold når arbeidet er ferdigstilt. Økonomiske konsekvenser for kommunen I planforslaget legges det fram tre alternativer for investeringsplaner og utvikling i vanngebyr. I alternativene ligger det inne et årlig effektiviseringskrav på 0,7 %. Samtidig vokser byen og forsyningssystemet blir mer omfattende, noe som betyr økte driftskostnader. I sum er derfor lagt inn en årlig vekst i driftskostnadene på 1 %. I tillegg kommer lønns- og prisstigning på 2,5 %. For 2017 er alternativene samsvarende med det som ligger inne i forslaget til økonomiplan for perioden Ambisjonsnivå 1: Behovsstyrt investeringsnivå Alternativet inneholder det omfanget av tiltak som anses å være nødvendig for å oppfylle pålagte lover og forskrifter. I tillegg oppnås tilstrekkelig sikkerhet i vannforsyningen og en sikrer en bærekraftig forvaltning av infrastrukturen for vannforsyning. Det er utfordringer knyttet til kapasitet når det gjelder gjennomføring av tiltakene, men det kan også være stordriftsfordeler som totalt sett gjør det lettere å gjennomføre investeringene. Ambisjonsnivå 2: Forskjøvet investeringsnivå Flere investeringer, som utvidet vannbehandling, er forskjøvet til slutten av planperioden og videre inn i neste planperiode for å redusere økningen i vanngebyr. Alternativet innebærer at en aksepterer usikkerheten knyttet til vannbehandling i mange år framover. I tillegg aksepteres det Saksfremlegg - arkivsak 14/

6 også mangler i brannvannsdekning og at områder med dårlig/ ensidig forsyning fortsatt vil ha dette fram til neste planperiode. Ambisjonsnivå 3: Kun rehabilitering og inngåtte forpliktelser Flere investeringer, som utvidet vannbehandling, blir ikke gjennomført. Alternativet innebærer at en aksepterer usikkerheten knyttet til vannbehandling i lang tid framover. I tillegg aksepteres det også mangler i brannvannsdekningen og at områder med dårlig/ensidig forsyning fortsatt vil ha dette ut over planperioden. Ellers vil kun den nødvendigste rehabilitering av eksisterende anlegg samt allerede forpliktende prosjekter, bli gjennomført. Dette vil på sikt medføre forringelse av vannledningsnettet. Dette er et alternativ der det er tatt utgangspunkt i at vanngebyret skal ligge på tilsvarende nivå som i Figuren viser vanngebyr for en gjennomsnittlig husholdning inkl mva per år ved de ulike investeringsnivå. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Planforslaget legger blant annet opp til at energieffektivisering skal vektlegges ved investeringer, drift og vedlikehold. Økt bruk av gravefrie metoder vil redusere CO 2 utslipp, støv og støy ved anleggsgjennomføring. Rådmannens vurdering og konklusjon Litlvatnet er den delen av Jonsvatnet der det i dag er størst utfordringer knyttet til aktivitet som kan skade drikkevannet. Brukerinteresser ønsker at Litlvatnet tas ut av vannforsyninga ved at det bygges en dam i Valen og at området frigjøres til friluftsformål. I planforslaget er det lagt opp til at dam i Valen ikke gjennomføres i planperioden og at Litlvatnet beholdes i vannforsyningen. Prognoser viser at det vil være et økt behov for drikkevann i regionen i framtida. Andre aktuelle råvannskilder, som Selbusjøen og Fremo har store utfordringer knyttet til kvalitet og/eller kapasitet. Rådmannen vil her understreke at selv om Litlvatnet har en begrenset kapasitet, er Litlvatnet en av drikkevannsressursene i regionen som bør sikres for framtidig bruk. Ved hjelp av gjennomførte klausuleringstiltak og restriksjoner har vannkvaliteten blitt forbedra og rådmannen anbefaler at dette arbeidet videreføres. Saksfremlegg - arkivsak 14/

7 Ved sluttbehandling skal økonomisk nivå avklares, dette gjelder spesielt avgjørelser i forhold til utbygging av utvida vannbehandling og investeringsnivå. Ambisjonsnivå 1 representerer investeringsnivået som er nødvendig for å oppfylle pålagte lover og forskrifter, oppnå tilstrekkelig sikkerhet i vannforsyningen samt sikre en bærekraftig utvikling og forvaltning av infrastrukturen for vannforsyning. Ved ambisjonsnivå 2 er vannbehandling og tiltak for å sikre leveringssikkerhet og brannvannsdekning forskjøvet til slutten av planperioden. Dette gir et noe lavere vanngebyr, men utsettelsen innebærer at en i mange år framover må aksepterer en større usikkerhet i vannforsyningen enn ved alternativ 1. Ambisjonsnivå 3 anbefales ikke da dette vil gi en forringelse av kvaliteten på vannforsyningen. Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Anne Kristine Misund Teknisk sjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Vedlegg 1: Sammendragsrapport Vedlegg 2: Kommunedelplan vannforsyning Vedlegg 3: Rapport - Litlvatnet Saksfremlegg - arkivsak 14/