Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 2012-2021"

Transkript

1 Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Målsjøen Foto: Roald Klausen

2 FORORD Forvaltningsplanen for vannforekomster i Klæbu kommune er utarbeidet med det formål å få til et tverrsektorielt verktøy slik at vannforekomstene i Klæbu kommune skal oppnå kravet om god økologisk tilstand innen I arbeidet har både interne og eksterne konsulenter bidratt. Bakgrunn og historikk: Vannforskriften gjør EUs vanndirektiv gjeldende her i landet. Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Resultatene fra arbeidet skal rapporteres til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), slik at forholdene i Norge kan sammenlignes med EU-landene. Vannforskriften 20, vedlegg 1 angir hvilke fylkeskommuner som er vannregionmyndighet for den enkelte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften. I 2008 startet vannregionmyndigheten arbeidet med å fastsette miljøtilstand og utarbeide forvaltningsplan med tiltaksprogram i alle vannområder i Norge. Alle forvaltningsplaner skal foreligge innen utgangen av 2015 og vil inneholde en vurdering av miljøtilstand i alle vannforekomstene i Norge. I tråd med dette ble det utarbeidet en Forvaltningsplan - for vannregion Trøndelag for planperioden , som ble vedtatt i begge fylkeskommuner høsten Det er her utformet tilstandsbeskrivelser og tiltaksprogram for de ulike vannområder. Når det gjelder aktuelle tiltak er det sektormyndighetene selv som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede forslag til typer tiltak, og avklare hvilke ressurser som er nødvendige og som har størst virkning. Klæbu kommune har fulgt arbeidet med forvaltningsplan for Nidelva vannområde. Kommunestyret uttalte seg til forslag til den regionale forvaltningsplan i sak 26/09. Basert på denne forankring har Klæbu kommune arbeidet med et forslag til lokal sektorovergripende forvaltningsplan som vil være det lokale verktøy som sørger for å prioritere tiltak i tiltaksprogrammet, samt ev. andre tiltak i ulike sektorer som er nødvendige for å nå gitte krav og målsettinger. Under departementets behandling av forvaltningsplan for Trøndelag (fra 2009, jf. over) går det fram at..forvaltningsplanen omfatter en rekke tiltak hvor det er meldt behov for statlig finansiering. Godkjenning av forvaltningsplaner etter vannforskriften omfatter imidlertid ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser må vurderes i de årlige budsjettprosessene....godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak, før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt Det gjøres spesielt oppmerksom på at tiltakene skal være operative og at fremdrift skal rapporteres til EU innen utgangen av Det blir derfor en viktig oppgave for vannregionmyndigheten å følge opp planen og rapportere gjennomføringen til sentrale myndigheter.. Forvaltningsplanen gir en tiltaksoversikt som fanger opp tiltak i ulike sektorplaner, rapporterer ift. sentrale målsettinger, og sørger for at økonomiske konsekvenser blir innarbeidet i kommunens planverk og budsjett. Et av tiltakene som gjennomføres allerede våren 2011 er en utredning omkring alternativ framtidig felles VA-løsninger med Trondheim kommune. 1

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG OG PRIORITERTE TILTAK OVERORDNEDE FØRINGER...5 A. EUs vannrammedirektiv og vannforskriften (se også forord)...5 B. Kommuneplan UTFORDRINGER OG TILSTANDSBESKRIVELSER...6 A. Generelt om utfordringene for Nidelva og Klæbu kommune...7 B. Overvannshåndtering og klimaendringer...7 C. Tilstandsbeskrivelse av vannforekomster i Klæbu kommune...7 D. Risikovurderinger av vannforekomster i Klæbu kommune MÅLSETNING FOR FORVALTNINGSPLANEN A. Hovedmålsetninger B. Forvaltningsplanens målsetning for ulike tiltaksplaner TILTAKSPROGRAM FOR VANNFOREKOMSTER A. Hovedplan for vannforsyning B. Hovedplan for avløp C. Tiltaksdel landbruk D. Tiltaksdel grunnforurensning E. Tiltaksdel biologisk mangfold F. Tiltaksdel overvåking G. Tiltakslistenes oppbygging H. Viktigste tiltak fra tiltaksdeler fordelt på vannforekomster KOSTNADER TILTAKSPROGRAM A. Kostnader tiltak 2011/ VEDTAKSDELER OG VEDLEGGSOVERSIKT A. Forvaltningsplanens øvrige vedtaksdeler, hovedvedlegg: B. Vedlegg, forslag til retningslinjer for områdene vann og avløp C. Underlagsdokumenter og nettsider:

4 1. SAMMENDRAG OG PRIORITERTE TILTAK Planen tar for seg alle vannforekomstene i Klæbu kommune. Det skal gjøres tiltak for å nå godkjent miljøtilstand for alle vannforekomster i Klæbu kommune. Tiltakene er prioritert, eller skal prioriteres lagt til de vannforekomster som er vurdert til å være i risiko, eller som er vurdert til å være i mulig risiko for ikke å nå godkjent miljøtilstand innen For tiltak i avløps- og vannforsyningssektor, kan utbyggingshensyn endre noe på denne prioriteringen. Administrasjonens prioriteringer i perioden listes i tabell. Tabell 1 Prioriteringsliste alle tiltak i perioden [i kr] Tiltaksbeskrivelse SUM V A N N A V L Ø P D R I F T I N V D R I F T Revisjon av hovedplan for vannforsyning Lekkasjesøkingsprogram inkl. sonemåling Tilstandsanalyse/saneringsplan for ledningsnett ROS-analyse for alle kommunale vannverk Revisjon av beredskapsplan 100 Vannettmodell med systemanalyse Sum driftstiltak Hovedledning Gjellan - Trøåsen Rehabilitering/utskifting ihht saneringsplan Hovedledning Haugdalen - Hallset sør Hovedledning Haugdalen-Husbytrøa Utskifting hovedledn. Svaankorsen Søråsen Sum investeringer Revisjon av hovedplan for avløp 200 Utredning av framtidig slamhåndtering og tiltak Tilstandsanalyse/saneringsplan ledningsnett Tilstandsovervåking av vannforekomster ROS-analyse for alle kommunale avløpsanlegg 150 Revisjon av beredskapsplan Sum driftstiltak I Pumpestasjon Haugdalen N ledn. Haugdalen-Flåtådalen (kvikkleiresikring) V SPV/OV-ledn. v/rydland N. høy myrfylling Rehabilitering/utskifting ihht saneringsplan Pumpestasjon ved Svebakken Spillvannsanlegg Haugdalen-Husbytrøa Avløpsledning Osbekken-Lysklett Sum investeringer LANDBRUK Gårdsbesøk/tilsyn Amunddalen 50 1 Gårdsb./tilsyn øvrige nedbørfelt Egenandel ikke avklart. Det er søkt om skjønnsmidler GRUNN- FORURENSNING BIOLOGISK MANGFOLD VANN- OVERVÅKING Kartleggingstiltak oljetanker Kartleggingstiltak deponi Kartleggingstiltak virksomheter Kartlegging Amundbekken Kartlegg. Osbekken/Løksbekken Tiltakskartlegging prioritet Tiltakskartlegging prioritet Tiltaks- og tilstandsovervåking Miljøtiltak generelt i henhold til vannrammedirektivoppfølging Må gjøres - prioritet 1 3 Meget god miljøløsning vektet med evt. + for viktighet 2Kan utsettes 3

5 Økonomiske konsekvenser av handlingsprogram for vann: og avløp gebyrutvikling: Utviklingen i gebyrinntektene i tabell forutsetter en årlig tilknytning av 40 nye abonnenter i 2011 og deretter 30 nye abonnenter årlig, og ingen endring av gebyrene i perioden. Tabell 2 Gebyrutvikling vannforsyning i perioden Vanngebyrer (tall i kroner, eksklusive mva) Årlig gebyrendring 0,0 % 0,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) Forbruksgebyr, pris pr m³ 17,00 17,00 17,00 17,00 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 141 m³ Økonomiske konsekvenser av handlingsprogram for avløp: Utviklingen i gebyrinntektene i tabell forutsetter en tilknytning av 50 nye abonnenter 2011, og deretter 40 nye abonnenter årlig. Tabell 3 Gebyrutvikling avløp i perioden Vanngebyrer (tall i kroner, eksklusive mva) Årlig gebyrendring 10,0 % 5,0 % 5,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) Forbruksgebyr, pris pr m³ 17,00 18,70 19,64 20,62 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 141 m³ Økonomiske konsekvenser alle tiltaksdeler: Tabell 4 Kostnader for alle tiltaksområder [i kr] Tiltaksområde Totalkostnad Kostn. komm VA selvkost VA gebyr Driftskonsekvenser Vannforsyning Uendret 1 - Avløp kr 1 - Landbruk Grunnforurensning Biologisk mangfold Vannovervåking (300) Miljøtiltak generelt Sum Forutsetninger om tilknytninger per år 2 Andel fra avløpsavgifter Det vises for øvrig til pågående utredningsarbeid som vil gi klare føringer for valg av hovedrenseanlegg og reservevannsforsyning. Utredningsarbeidet vil være grunnlag for en revisjon av hovedplan for vann og avløp. Utredningsarbeidet vil likeledes være førende for store deler av forvaltningsprogrammet. Dette begrunnes med at det er alle tiltakene i sum som vil føre til en forbedret vannmiljøtilstand. Derfor legges det opp til en utvidelse av programmet når utredningsarbeidet er klart. I den første utgaven av forvaltningsplan med tiltaksdeler, er det derfor kartlegging som vil være de første tiltakene i hver tiltaksdel. 4

6 2. OVERORDNEDE FØRINGER A. EUs vannrammedirektiv og vannforskriften (se også forord) Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EUs rammedirektiv for vann fra Hovedformålet med direktivet og forskriften er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. I henhold til vannforskriften skal alle vannforekomster opprettholde eller minimum oppnå god tilstand eller godt potensial innen seks år etter at første forvaltningsplan er trådt i kraft (se tabell). For Nidelva vannområde blir dette i Andre førende lovverk og forskrifter er Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven, Naturmangfoldloven, Vannressursloven, Matloven, Forurensningsforskriften, Lokale forskrifter, Forskrift om gjødselplanlegging. Listen er ikke uttømmende. Tabell 5 Tilstandsklasse for vannforekomster Tilstandsklasser og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv Klasse Statusmål tilfredsstilt Meget god Miljømål tilfredsstilt God Moderat Tiltak nødvendige for å nå Dårlig miljømål Meget dårlig Tilstandsvurderinger (VRM) B. Kommuneplan Kommuneplanen er det overordnede kommunale styringsverktøy for forvaltningsplanen. I kommuneplanen skal rullerende tiltaksplaner for vannforsyning og avløp utarbeides. Forvaltningsplanen er således tenkt å danne en paraply som skal sørge for helhetlig forvaltning av vannforekomstene i Klæbu kommune også ut over disse tiltaksområdene. Kommuneplanen bygger på en antatt folketallsutvikling i en periode over 50 år. I prognosene tas det i utgangspunkt fra arbeidet med Interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for På grunn usikkerhet på lang sikt tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr. år fram til 2020, deretter 1,5 % pr. år til 2030, og 1,2 % etter dette: Figur 1 Befolkningsutvikling i Klæbu kommune Folketall Folketall Veksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Med grunnlag i utbyggingsmønsteret som går fram av kommuneplanen, legges følgende til grunn: 5

7 Tabell 6 Befolkningsutvikling fordelt på områder i Klæbu kommune Folkemengde etter område Lysklett, Bostad, Rønningen m.m Tanem Sentrum m.m Tulluan, Hyttfossen Brøttem, Sjøbygda Uoppgitt grunnkrets Sum (avrundet fra 2020) I kommuneplanen legges det opp til en utbygging slik tabellen under viser. Tabell 7 Utbyggingsområder i Klæbu kommune i perioden Område Antall boliger Gjellan-Trøåsen 280 Hallset 80 Fortetting av sentrum 50 Tanem utvidelse mot sør (Langmoen) 80 Vassfjellet 50 Moen, Hyttfossen 20 Fjærem, Søråsen, Brøttem 20 Spredt utbygging ellers 20 Totalt 660 Kommunens beliggenhet medfører mange pendlere. Et betydelig antall pendler også fra andre kommuner til Klæbu, i dag tilsvarer dette ca. 1/3 av arbeidsplassene i Klæbu. Antall arbeidsplasser i kommunen i tida framover er svært vanskelig å forutsi. Det er nå ca personer som har sitt arbeidssted i Klæbu. Dersom andelen fortsetter på samme nivå, vil antallet bli i løpet av 50 år. Det knytter seg stor usikkerhet i forhold til hvor disse arbeidsplassene vil bli lokalisert, slik at det må tas hensyn til de eventuelle nye belastninger dette kan få og risikovurdere vannforekomstene etter dette. 3. UTFORDRINGER OG TILSTANDSBESKRIVELSER Kapittelet skal gi en kort beskrivelse av problemstillingene for vannforekomstene i Klæbu kommune. Utfyllende beskrivelser er vedlagt, enten på papir eller som henvisning til nettsider. Tilsynelatende idyll - Vangsmobekken Sandabekken - ikke fullt så idyllisk Foto: Roald Klausen Foto: Roald Klausen 6

8 A. Generelt om utfordringene for Nidelva og Klæbu kommune Nidelva har en sammensatt miljøpåvirkning i tillegg til at den er regulert til vannkraftproduksjon. Nedenfor er påvirkningsfaktorene til Nidelva og betydningen av disse forsøkt vektlagt for Klæbu kommune spesielt. Betydning for Klæbu komm. Tabell 8 Påvirkningsfaktorer til Nidelva vannområde og betydning for Klæbu kommune Påvirkningsfaktorer Nidelva generelt Overgjødsling Kommunal kloakk med utette ledninger og overløp I stor grad Avrenning fra spredt bebyggelse I stor grad Avrenning fra landbruksarealer. I stor grad Overvannsavrenning bidrar også. I moderat grad Industri Avrenning av miljøgifter (prioriterte stoffer). I mindre grad Grunnforurensning Avrenning av miljøskadelige stoffer fra gamle nedlagte I moderat grad deponier og forurenset grunn i vannområdet. Vassdragsreguleringer Kraftverksutbygging. I stor grad Drikkevannsforsyning. I mindre grad Fysiske inngrep Vegutbygging, kulverter - ofte fysiske barrierer for I mindre grad vannlevende dyr Sikringstiltak Forebygging av kvikkleireskred. I stor grad Flomsikring. I moderat grad Fremmede arter Introduserte fiske- og plantearter I moderat grad B. Overvannshåndtering og klimaendringer På grunn av trender i nedbørmengder/klimaendringer vil det være viktig å få en bedre håndtering av overvann. Effekter av klimaendringer på vannforekomster kan særlig knyttes til - Økt erosjon og overflateavrenning - Økt rasfare - Økt fare for flom og oversvømmelser - Endringer i vannføringsmønstre - Endringer i grunnvannsdannelsen - Mest sannsynlig også økt naturlig eutrofiering/plantevekst (lagring av næringssalter i innsjøens sedimenter, og en senere tilbakeføring av disse til vannet i innsjøen). Det vises til forslag til retningslinjer vedlagt forvaltningsplan for overvannshåndtering. C. Tilstandsbeskrivelse av vannforekomster i Klæbu kommune Tilstanden for vannforekomstene er illustrert ved direkte uttrekk fra NVE sine karttjenester, og ved bruk av karttjenestene, samt ved bruk av tiltaksmatriser laget av Trondheim kommune. Ytterligere tilstandsbeskrivelser er å finne i nylig revidert tilstandsrapport fra Rambøll som viser utviklingen siden 2001, se vedlegg. 1. Generell tilstandsframstilling for vannforekomster i Klæbu kommune Miljøtilstanden for vannforekomster presenteres på et oversiktsnivå, her er et eksempel som viser tilstanden og risikovurdering for elver og bekker i Klæbu kommune. Framstillingen her viser at 61 % av elver og bekker er i en slik tilstand at det kreves tiltak. Ytterligere statistikk er å finne i NVE sine sider og linken til denne er: 7

9 Figur 2 Tilstands- og risikovurderinger for elver og bekker i Klæbu kommune (fra vann-nett) 2. Spesifikk tilstandsbeskrivelse Nedenfor vises hvordan en prøver å tilnærme seg problematikken for den enkelte vannforekomst, med alt fra miljømål til kvalitetsvurderinger opp i mot dette, samt tiltak og kostnadsvurderinger. Det gjøres oppmerksom på at dette er et foreløpig arbeidsdokument. Tilstandsbeskrivelser legges ved. Noen er ufullstendige og vannforekomster er vurdert skjønnsmessig. Tabell 9 Eksempel av tilstandsbeskrivelse for vannforekomst 8

10 D. Risikovurderinger av vannforekomster i Klæbu kommune Vannforekomstene er vurdert av vannregionmyndigheten for å se om de er i risiko for ikke å nå godkjent miljøtilstand i Grafisk framstilling av risikovurderinger for vannforekomster. Risikovurderingen for vannforekomster i Klæbu kommune presenteres i planen på et oversiktsnivå. Til detaljvurderingene vises det til vedlegg og til vann-nett (NVE). I kartutdraget under er det vist et eksempel på risikovurdering for elver, bekker og innsjøer i Klæbu kommune. Figur 3 Risikovurderinger av vannforekomster i Klæbu kommune (modifisert kartutdrag - fra vann-nett). 2. Samlet tilstands og risikovurderinger for vannforekomster Som nevnt innledningsvis, i tabell tilstandsklasser, er det nødvendig å treffe tiltak der den økologiske tilstanden er moderat eller dårligere, men også der tilstanden forventes å bli verre 9

11 uten tiltak. Den økologiske tilstanden gjenspeiler som regel den fysiske og kjemiske vannkvaliteten, og de parametrene er derfor utelatt her i framstillingen under. For slik utdypning vises til vedlagte rapporter av tidligere målinger og tilstandsvurderinger. Nedenfor presenteres en liste, i henhold til vannregionmyndighetens vurderinger, over vannforekomster i Klæbu kommune som er I RISIKO for ikke å nå godkjent miljømål i 2015: Tabell 10 Vannforekomster i Klæbu kommune i risiko for ikke å nå målet i 2015 Vannforekomst- Navn Økologisk tilstand ID* R Amundbekken Dårlig R Haugdalsbekken - Storvollbekken Moderat R Krokbekken Meget dårlig R Løksbekken Dårlig R Mjølkhusbekken ovenfor Nordsetfossen Dårlig R Mælbudalsbekken Moderat R Nidelva Hyttfossen- Bjørsjøen Moderat R Nidelva Hyttfossen-Svean Dårlig R Nidelva Øvre Leirfoss- Svean Moderat R Osbekken Meget dårlig R Solemsbekken Meget dårlig R Svartdalsbekken Dårlig R Ulsetbekken (Sandabekken) Meget dårlig R Vangsmobekken Moderat R Villmobekken Dårlig L Målsjøen Dårlig L Trongfossen-Hyttfossen Moderat L Selbusjøen Moderat *R = river= elv, L= lake= innsjø, G = groundwater = grunnvann Nedenfor presenteres en liste, i henhold til vannregionmyndighetens vurderinger, over vannforekomster i Klæbu kommune som er I MULIG RISIKO for ikke å nå godkjent miljømål i 2015: Tabell 11 Vannforekomster i Klæbu kommune i mulig risiko for ikke å nå målet i 2015 Navn Vannforekomst- ID R Bekker til Nidelva i Bratsberg og Tiller 1 Moderat R Hallbekken nedenfor Fjæremsfossen Moderat R Litjelva i Klæbu Moderat R Tullbekken Moderat L Bjørsjøen Moderat L Rassvæta God G Langvatnet / G God 1 samlekategori for noen av de minste bekkene (i alt 3 bekker i Klæbu) Økologisk tilstand (grunnvann = kjemisk og kvantitativ tilstand) 3. Klæbu kommunes vurdering av vannregionmyndighetens risikobilde. 25 vannforekomster er vurdert å være i risiko eller i mulig risiko for og ikke nå godkjent miljøstatus i Når NEA som vassdrag blir slått sammen med Nidelva i 2015 som vannområde må risikobildet utvides noe, og risikovurderinger øst for Bjørsjøen tas inn. I tillegg tas det høyde for at noen vurderinger kan være basert på for få målinger og det legges 10

12 derfor til grunn en utvidet liste for vannforekomstene i Klæbu kommune, se vedlegg for mer utfyllende begrunnelse. Det skal uansett ikke settes tiltak i gang uten innledende prøvetaking rett forut for tiltaket, som eventuelt kan friskskrive noen av dem. Den reviderte listen av vannforekomster viser at det må lages et tiltaksprogram for i alt 46 vannforekomster eller 7 av 10 vannforekomster, se tabell under. Tabell 12 Antall vannforekomster i Klæbu kommune fordelt på risiko for ikke å nå godkjent tilstand i Type vannforekomst I risiko Mulig risiko Antall i R eller MR Ikke i risiko + I alt Elver og bekker % Innsjøer % 3 9 Grunnvann % 1 2 Sum % Inklusive samlekategorien vannforekomster i utmark 69 % MÅLSETNING FOR FORVALTNINGSPLANEN A. Hovedmålsetninger 1. Effektmål for vannforekomster i Klæbu kommune: Vannrammedirektivets innføring i Klæbu kommune skal føre til et renere vannmiljø, i og langs vannforekomsten. Vannmiljøet skal være i henhold til brukerinteresser for vannforekomsten, og være av god økologisk og kjemisk tilstand eller bedre. 2. Resultatmål for vannforekomster i Klæbu kommune - antallsmålsetning: 6 av 10 vannforekomster i Klæbu kommune skal minst ha god økologisk tilstand eller godt økologisk potensial i 2015, eller det skal i det minste være satt i gang tiltak for å oppnå dette. I dag er det kun 3 av 10 som er av god økologisk tilstand. 9 av 10 vannforekomster skal ha god økologisk tilstand eller bedre i 2021, eller det skal i det minste være satt i gang tiltak for å oppnå dette. 3. Resultatmål for vannforekomster i Klæbu kommune - egnethet for bading Badevannskvaliteten skal innen 2015 være utmerket i henhold til EUs badevannsdirektiv i alle større vannforekomster overfor Tanem bru i hovedvannstrengen Selbusjøen Nidelva. Innen 2018 skal dette også gjelde vannforekomster nedenfor Tanem bru i hovedvannstrengen. For resterende vannforekomster skal minimum god badevannskvalitet oppnås innen Tabell 13Egnethetsmål for bading i Klæbu kommune Vassdrag Vannforekomst Måloppfølging Nidelva N. Tiller bru - Nordsetfossen/ R Jevnlig ved Nordset 2 N. Nordsetfossen-Fjæremsfossen/ R Stikkprøver 2 N. Fjæremsfossen- Tanem bru/ r Jevnlig ved Ostangen 2 N. Tanem bru - Svean/ R Jevnlig ved Svean bad N. Svean - Hyttfossen/ R Stikkprøver N. Hyttfossen - Trongfossen/ L Stikkprøver N. Trongfossen - Bjørsjøen/ R Stikkprøver Selbusjøen Selbusjøen Vest Trongsundet/ L Stikkprøver Selbusjøen/ L Stikkprøver Bjørsjøen Jevnlig Jevnlig ved Brøttem bru Målsjøen Jevnlig ved Midtli Øvrige vannforekomster Stikkprøver 1Vannkvalitet ihht. til tilstandsklasser i EU sitt badevannsdirektiv Utmerket (< 250 E.coli per 100 ml) 11 God ( E.coli per 100 ml) 2Ved store nedbørsmengder vil det erfaringsmessig bli dårligere badevannskvalitet på grunn av at kloakk går i overløp. Bading frarådes derfor normalt i 1-2 døgn etter store regnskyll.

13 B. Forvaltningsplanens målsetning for ulike tiltaksplaner Forvaltningsplanen vil i dette delkapittel gi følgende føringer for målsetning for de ulike tiltaksplanene: 1. Målsetning for hovedplan vannforsyning: Hovedmålsetning: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal sikres tilstrekkelig vannforsyning av tilfredsstillende kvalitet i henhold til drikkevannsforskriften. Resultatmål: 1. Det skal tas stilling til om Mosve eller en løsning mot Trondheim (Jonsvatnet) blir ny reservevannsforsyning i løpet av inneværende år. 2. Alle som er i rimelig nærhet til offentlige vannledninger skal tilknyttes det kommunale vannledningsnettet, og innen 1 år etter ferdigstillelse eller etter pålegg. 3. Alle som er tilknyttet private vannverk skal tilknyttes det kommunale vannverket der dette er rimelig i henhold til lover og regelverk og i rimelig nærhet til det kommunale ledningsnettet innen Det skal utarbeides retningslinjer for tilknytning (punkt 2 og 3) i løpet av inneværende år. Forslag ligger vedlagt. 2. Målsetning for hovedplan avløp: Hovedmålsetning: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal til enhver tid være tilknyttet offentlige eller private godkjente avløpsanlegg. Resultatmål: 1. Det skal tas stilling til om Ostangen renseanlegg skal oppgraderes, eller om hovedavløpet skal videreføres til Trondheim og til Høvringen renseanlegg i løpet av inneværende år. I løpet av inneværende år skal tiltaksdelen for avløpsutbygging revideres i henhold til punkt Innen 2012 skal det skrives ut varsel og pålegg som skal påse at hovedmålet blir nådd etter føringer i revidert tiltaksplan. 3. Overløpsmengden målt på Ostangen RA skal uansett utfall av avgjørelse i punkt 1 reduseres med 10 % årlig i perioden , og 5 % årlig etter dette. 4. Innen 2012 skal det i all planlegging benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner, og lokal overvannshåndtering skal benyttes der dette er mulig. 5. Alle som er i rimelig nærhet til kommunalt avløpsnett, skal, i henhold til lover og regelverk, tilknyttes det offentlige avløpsnettet innen 1 år etter at kommunal ledningsnett er ferdig i de enkelte områder. 6. Det skal utarbeides retningslinjer for avløpsområdet, og spesielt vedrørende krav og tilsyn av private avløpsanlegg og for overvannshåndtering (punkt 4), samt for sanering og for tilknytning (punkt 5) innen Forslag ligger vedlagt. 3. Målsetning for tiltaksdel landbruk: Hovedmålsetning: Økologisk bærekraftig skog- og landbruk som ikke forurenser vannforekomster. Resultatmål: 1. Alle gårdsbruk skal ha godkjent Miljøplan trinn 2 innen utgangen av 2014, for å kunne søke om midler til miljørettede tiltak i landbruket (SMIL) eller tilskudd etter regionale miljøprogram (RMP). 12

14 4. Målsetning for tiltaksdel grunnforurensning: Hovedmålsetning: Alle diffuse avrenningskilder er under god kontroll og forurenser ikke. Resultatmål: 1. Det skal, som et minimum, utarbeides en detaljert tiltaksplan for kartlegging og kontroll av nedgravde oljetanker innen Alle bedrifter skal kartlegges for mulige utslipp av miljøgifter innen Alle deponier skal i 2015 ha måleverdier som holder seg innenfor tillatte utslipp eller ha igangsatt tiltak for å oppnå dette. 5. Målsetning for tiltaksdel biologisk mangfold: Hovedmålsetning: I og i vannforekomsters nærhet skal det være god økologisk tilstand og naturmangfold. Resultatmål: 1. Det skal utarbeides en detaljert tiltaksplan for mulighetene for gjeninnføring av biologisk mangfold i minst 3 vannforekomster innen 2015, hvor minimum en vannforekomst skal søkes gjenopprettet i perioden , og ytterligere 2 i perioden Målsetning for tiltaksdel vannovervåking: Hovedmål: Vannovervåkingen skal lede til bedre beskyttelse av vannforekomster. Resultatmål: 1. Alle vannforekomster som er vurdert til å være i risiko for ikke å nå miljømålet skal innen 2015 ha startet tiltaksovervåking, det vil si tiltak skal ha startet eller skal gjøres innen Vannforekomster som er i vurdert mulig risiko-gruppen for ikke å nå miljømålet innen 2015 skal som minimum kontrollkartlegges før tiltak settes inn, og kartleggingen skal skje innen TILTAKSPROGRAM FOR VANNFOREKOMSTER Det er utarbeidet tiltaksplaner og retningslinjer for noen av ansvarsområdene til kommunen vedrørende oppfølging i forhold til vannrammedirektivet, se tabell under. Resterende tiltaksdeler skal kompletteres for de ulike ansvarsområdene som vist i tabell under: Tabell 14 Oversikt over tiltaksdeler og kommunale ansvarsområder KOMMUNALE ANSVARS- OG TILTAKSOMRÅDER Utbygging. Klausulering. Drikkevann. Reservevannskilde. Kraftproduksjon. Private vannverk. Lekkasjekontroll. Kommunalt avløp. Avløp i spredt bebyggelse. Lekkasjekontroll. Overvannskontroll. Punktutslipp. Gjødseloppfølging. Endret jordbearbeiding. SMIL. RMP. Skogavvirkning. Hydrotekniske anlegg. Forsøpling. Masselagring. Deponier. Nedgravde oljetanker. Virksomheter. Byggeplasser. Påslippskontroll. Forsøpling (visuell/ kjemisk). Regulering av utbygging. Etablering av kantsoner. Fremmede arter. Tilbakeføring av arter. Fysiske tiltak. Oppfølging. Overvåking. Vannkvalitet. Vannkjemi. Biologiske indikatorer. TILTAKSDELER Status Vannforsyning. Hovedplan. Avløp. Hovedplan. Landbruk. Tiltaksdel. Grunnforurensning. Tiltaksdel. Biologisk mangfold. Tiltaksdel Overvåking. Tiltaksdel. Revideres/ferdig -stilles 2011/12 Flere tiltak foreslått Flere tiltak foreslått - Innledende tiltak/kartl. Innledende tiltak /kartlegging Innledende tiltak /kartlegging Administrativt verktøy 13

15 A. Hovedplan for vannforsyning Sammendrag og handlingsprogram Klæbu kommune har gjennomført store investeringer for å etablere Fremo grunnvannsanlegg som ny hovedvannkilde for det kommunale hovedvannverket. I tillegg til dette er det bygget ut et omfattende hovedledningssystem som gir de fleste innbyggerne i Klæbu kommune tilgang til vann fra en av landets beste drikkevannskilder. Selv om det meste av kommunens vannforsyningssystem er ferdig utbygd, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. I tillegg mangler etablering av ny reservevannforsyning, der Selbusjøen fungerer som reservevannkilde inntil videre. Nedenfor fremgår prioriterte tiltak for vannforsyningen i Klæbu kommune frem til og med De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årlige budsjett. Utbyggingstiltak av vannledningsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av avløpsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for avløp. Når pågående utredning av mulige felles VA-løsninger med Trondheim er ferdig utredet, vil handlingsplanen bli revidert med en tidshorisont frem til og med Alle kostnader i priser. LINK til plan. Tabell 15 Handlingsprogram vannforsyning til 2014 Tiltaksbeskrivelse Driftstiltak Revisjon av hovedplan for vannforsyning 200 Vannettmodell med systemanalyse 50 Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet 150 ROS-analyse for alle kommunale vannverk 150 Revisjon av beredskapsplan 100 Revisjon av driftsplan (utføres årlig i egen regi) Lekkasjesøkingsprogram inkl. sonemåling Sum driftstiltak Investeringer Hovedledning Gjellan - Trøåsen Utskifting hovedledning Svaankorsen - Søråsen boligfelt 500 Hovedledning Haugdalen - Hallset sør Hovedledning Haugdalen-Husbytrøa Overtakelse av vannledning til Nideng (avtale med Statnett) 0 Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting) Utbygging av reservevannforsyning (under utredning) Sum investeringer Økonomiske konsekvenser av handlingsprogrammet gebyrutvikling: Utviklingen i gebyrinntektene i tabell forutsetter en årlig tilknytning av 40 nye abonnenter i 2011 og deretter 30 nye abonnenter årlig, og ingen endring av gebyrene i perioden. Tabell 16 Gebyrutvikling vannforsyning i perioden Vanngebyrer (tall i kroner, eksklusive mva) Årlig gebyrendring 0,0 % 0,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) Forbruksgebyr, pris pr m³ 17,00 17,00 17,00 17,00 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 141 m³

16 B. Hovedplan for avløp Sammendrag og handlingsprogram Klæbu kommune har gjennomført en omfattende utbygging av avløpsanlegg på basis av forslagene i forrige hovedplan for avløp. Dette har resultert i at nesten all bebyggelse vest for Nidelva fra Hyttfossen til Tanem nå er tilknyttet avløpssystemet frem til Ostangen RA. Selv om mye av kommunens avløpssystem er ferdig utbygd, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. I tillegg er kommunens hovedrenseanlegg på Ostangen overbelastet, og denne situasjonen vil forverre seg etter hvert som befolkningen og tilknytningen vokser. Det gjenstår derfor betydelige investeringer før avløpssituasjonen blir tilfredsstillende. Nedenfor fremgår prioriterte tiltak for avløpsanleggene i Klæbu kommune frem til og med De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årlige budsjett. Utbyggingstiltak av avløpsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av vannledningsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for vannforsyning. Når pågående utredning av mulige felles VA-løsninger med Trondheim er ferdig utredet, vil handlingsplanen bli revidert med en tidshorisont frem til og med Alle kostnader i priser. LINK til plan. Tabell 17 handlingsprogram for avløp Tiltaksbeskrivelse Driftstiltak Revisjon av hovedplan for avløp 200 Utredning av framtidig slamhåndtering Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet Tilstandsovervåking av Nidelva med sidebekker, prøvetakingsprogram Registrering av bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg 0 0 Nye retningslinjer for saksbehandling av utslippssaker 0 0 ROS-analyse for alle kommunale avløpsanlegg 150 Revisjon av beredskapsplan 100 Revisjon av driftsplan Sum driftstiltak Investeringer Pumpestasjon Haugdalen Omlegging avløpsledninger Haugdalen-Flåtådalen pga kvikkleiresikring Omlegging SPV-/OV-ledninger ved Rydland Nord pga høy myrfylling Pumpestasjon ved Svebakken Spillvannsanlegg Haugdalen-Husbytrøa Avløpsledning Osbekken-Lysklett Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting) Sum investeringer Økonomiske konsekvenser av handlingsprogrammet gebyrutvikling Utviklingen i gebyrinntektene i tabell forutsetter en tilknytning av 50 nye abonnenter 2011, og deretter 40 nye abonnenter årlig. Tabell 18 Gebyrutvikling avløp i perioden Vanngebyrer (tall i kroner, eksklusive mva) Årlig gebyrendring 10,0 % 5,0 % 5,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) Forbruksgebyr, pris pr m³ 17,00 18,70 19,64 20,62 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 141 m³

17 C. Tiltaksdel landbruk Sammendrag og handlingsprogram Det skal gjennomføres et prosjekt i samarbeid med Trondheim kommune for den nordlige del av Klæbu kommune, i Amundbekkens nedbørfelt. Der skal det gjennomføres en kartlegging av gårdsdriftas påvirkning på miljøet. Gårdsbesøk skal danne grunnlaget for en miljøplan trinn 2 for dette området. Samtlige gårder i Klæbu kommune skal etter hvert få besøk og kartlegging, og til slutt miljøplan trinn 2. Tiltaket skal føre til at detaljerte tiltaksplaner for den enkelte vannforekomst kan utarbeides, og gårdbrukere kan få tilskudd gjennom ulike ordninger til å sette tiltak for å bedre miljøet i og omkring vannforekomstene. LINK til plan. Tabell 19 Antatte kostnader tiltaksprogram landbruk hele perioden År KOSTNADER [i kroner] Tiltak ihht liste Sum Ikke prioriterte tiltak og estimerte oppfølgingskostnader Sum Pri. 1 Pri. 2 Hva Delsum totalt Samarbeidsprosjekt gårdsbesøk/tilsyn/kartlegging Gårdsbesøk/tilsyn/kartlegging øvrige felt Oppfølging Amundbekkens nedbørfelt Oppfølging prioriterte nedbørfelt Oppfølging andre nedbørfelt Sum Sum oppfølging Kostnadene er ikke fordelt/skjønnsmidler er søkt 2 NB! Kostnadstall usikre Snittkostnader per år 550 Det foreslås en inndekningsmodell for utgifter til miljøtiltak som tabellen under viser. Tabell 20 Forslag til inndekning av antatte tiltakskostnader [i kr] Tiltaksperiode Totalkostnader Tilskudd (SMIL /RMP) % Næring 0-30 % Kommune nettoandel Eventuelt fra samlet pott for miljøtiltak i henhold til vannrammedirektivet D. Tiltaksdel grunnforurensning Sammendrag og handlingsprogram Det skal utarbeides en detaljert tiltaksplan for kartlegging og kontroll av nedgravde oljetanker. Alle bedrifter skal kartlegges for mulige utslipp av miljøgifter. Alle deponier skal kontrolleres med målinger og det skal utføres tiltak for å begrense eventuell utlekking. Tabell 21 Antatte kostnader tiltaksprogram grunnforurensning hele perioden År KOSTNADER [i kroner] Tiltak ihht. liste Sum Ikke prioriterte tiltak og estimerte oppfølgingskostnader Sum Pri. 1 Pri. 2 Hva Delsum Kartlegging Kartlegging Oppfølgingskostnader, eventuell opprydding etc Oppfølgingskostnader, eventuell opprydding etc. 2 Sum Sum oppfølging Kostnadene er ikke fordelt ennå 2 Kartlegging avgjør oppfølgingskostnader Snittkostnader per år 30 16

18 E. Tiltaksdel biologisk mangfold Handlingsprogram Det skal utarbeides en detaljert tiltaksplan for mulighetene for gjeninnføring av biologisk mangfold i vannforekomster i Klæbu kommune. Prioriterte vannforekomster skal søkes opprettet. Det skal gjøres tiltaksgrep for å sikre minstevannføring i aktuelle elver og bekker ved revisjoner og konsesjonsbehandling. Tabell 22 Antatte kostnader tiltaksprogram biologisk mangfold hele perioden År KOSTNADER [i kroner] Tiltak ihht. liste Sum Ikke prioriterte tiltak og estimerte oppfølgingskostnader Sum Pri. 1 Pri. 2 Hva Delsum Kartlegging av potensialet for gjenoppretting til naturtilstand i prioriterte vannforekomster Kartleggingstiltak øvrig del av kommunen Oppfølgingskostnader Oppfølgingskostnader 1 Sum Sum oppfølging Gjenopprettingskostnader ved fysiske tiltak kan være store Snittkostnader per år Det foreslås en inndekningsmodell for utgifter til miljøtiltak som tabellen under viser. Tabell 23 Forslag til inndekning av antatte tiltakskostnader Tiltaksperiode Kostnad Stat 1 Trondheim/ Melhus Klæbu kommune Eventuelt fra samlet pott for miljøtiltak i henhold til vannrammedirektivet F. Tiltaksdel overvåking Sammendrag og handlingsprogram FØR alle større tiltak iverksettes skal, det der det er tvil om tiltakets berettiget, utføres en tiltakskartlegging, en problemkartlegging. På grunn av at det kan ta tid før tiltak utføres etter at problemkartleggingen er gjort, skal det tiltaksovervåking startes FØR tiltaksgjennomføring for å verifisere behovet og for å få en oppdatert referansemåling. Tabell 24 Kostnader for alle tiltak [i kr] År KOSTNADER [i kroner] TO TK Sum Ikke prioriterte tiltak og estimerte oppfølgingskostnader Sum Pri. 1 Pri. 2 Hva Delsum A Prøvetaking for jevnlig oppfølging m.m A A B Estimerte oppfølgingskostnader etter TK+A A+B Sum Sum oppfølging Staten ved FM bidrar/evt. Forskutterer Snittkostnader per år 179 Kostnadsoverslaget skal synliggjøre behovet for avsetting i Hovedplan for avløp, samt for tilleggsbevilgning over kommunebudsjettet. Tabell 25 Forslag til inndekning av antatte tiltakskostnader [i kr] Tiltaksperiode Kostnad Stat Trondheim Kommune /Melhus Kostnad 1 Over avløpsgebyrer Bevilgning per år Omtrentlig beløp - staten ved FM bidrar/evt. forskutterer i Avhengig av samarbeidsprosjekt med Trondheim 17

19 G. Tiltakslistenes oppbygging Tiltakslistene er i henhold til regional forvaltningsplan med tiltaksprogram, og med hovedinndelingene som vist i tabellen under. Tabell 26 Tiltakskoder for vannforekomst Påvirkning Tiltakskoder Overgjødsling Landbruk A-D Kommunalt avløp E Spredt avløp F Overvannsavrenning G Erosjonssikring H Miljøgifter M Fremmede arter FA Vassdragsreguleringer/fysiske inngrep S-T H. Viktigste tiltak fra tiltaksdeler fordelt på vannforekomster Fullstendig liste for alle vannforekomster vil bli laget til neste revidering av hovedplan for vann og for avløp, og med tilhørende revidering av forvaltningsplan. Tabell 27 Viktigste tiltak i perioden Vannforekomst Tiltak Kode Pri Kostnaholder Kostnads- År orit # for (oppgitt med vann-nettnummer der dette finnes) I henhold til lister med koder i regionalt et i 1000 (Klæbu kommune= tiltak 20.. tiltaksprogram 1-2 [kr] KK) Amundbekken/ R Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/TK/ST 11/12 Kartlegging mangfold S-T 1 60 KK/TK/ST 2012 Solemsbekken / R Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/ST 11/12 Svartdalsbekken / R Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/ST 11/12 Ulset/Sandabekken / R Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/ST 11/12 Kartlegging fylling. M 1 30 PR 2012 Tanembekken/122-xx-R Kartlegging fylling. M 1 30 PR 2012 Håggåbekken/ R Tilknytning komm.nett F KK 12/14 Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/ST 2012 Mælbudalsbekken/ R Tilknytning komm.nett F KK 12/14 Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/ST 2012 Osbekken / R Kartlegging mangfold Omlegging av ledning Flere aktuelle tiltak 2 S-T 1 60 KK/ST 2013 E KK 2012 (A-D) KK/ST 2012 Løksbekken/ R Kartlegging mangfold S-T 1 60 KK/MK/ST 2013 KK KK KK KK Vangsmobekken / R Tilknytning komm.nett F Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/ST 2012 Stamphusbekken/ R Tilknytning komm.nett F / Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/ST 2012 Brøttemsbekken/ Tilknytning komm.nett F / Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/ST 2012 Bjørsjøen/ L Tilknytning komm.nett F / Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) KK/ST Kostnadsfordeling i samarbeidsprosjektet ikke avklart 2 Gårdsbesøk skal avklare tiltak # Kostnadsholdere: Klæbu kommune (abonnentene) KK Staten v/fylkesmannen ST Private PR Landbruk LA Utbyggere UB Skogbruksnæringen SK Energi- og kraftselskaper Trondheim/Melhus kommune EV TK/MK Frivillige organisasjoner Andre FO AN 18

20 6. KOSTNADER TILTAKSPROGRAM A. Kostnader tiltak 2011/ Her summeres alle kostnader av prioriterte tiltak for perioden 2011/ Tabell 28 Kostnader for alle tiltaksområder [i kr] Tiltaksområde Totalkostnad Kostn. komm VA selvkost VA gebyr Driftskonsekvenser Vannforsyning Uendret 1 - Avløp kr 1 - Landbruk Grunnforurensning Biologisk mangfold Vannovervåking (300) Miljøtiltak generelt Sum Forutsetninger om tilknytninger per år 2 Andel fra avløpsavgifter 7. VEDTAKSDELER OG VEDLEGGSOVERSIKT A. Forvaltningsplanens øvrige vedtaksdeler, hovedvedlegg: TILTAKSPROGRAM FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE Vedlegg VANNFORSYNING. +kart Hovedplan. Tiltaksplan for bærekraftig utnyttelse av vannforekomster til 1 vannforsyning og til utvikling av samfunnet AVLØP. +kart Hovedplan. Tiltaksplan overfor den enkelte vannforekomst. 2 LANDBRUK Tiltaksdel for vannkvalitetsforbedring i et bærekraftig skog- og landbruk. 3 B. Vedlegg, forslag til retningslinjer for områdene vann og avløp Retningslinjer vedrørende vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune Retningslinjer vedrørende sanering av avløp i spredt bebyggelse i Klæbu kommune Retningslinjer vedrørende private avløpsanlegg i Klæbu kommune Retningslinjer vedrørende overvannshåndtering i Klæbu kommune C. Underlagsdokumenter og nettsider: Klæbu kommunes vurdering av risikobildet for vannforekomster/revidert liste Tiltaksmatriser for vannforekomster i Klæbu kommune Lokal forskrift for Klæbu kommune vedrørende avløp for bolighus, hytter og lignende. Regional forvaltnings- og tiltaksplan for Nidelva vannområde: Kommuneplan: Klima - og energiplan Meny/planer/Kommuneplan/Energi--og-klimaplan-pa-horing-og-til-ettersyn1/ Hovedplan for vannforsyning 1998 Hovedplan for avløp 1998 Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu - Forurensningstilstand revidert 2011 (Rambøll) Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Forurensningstilstand vedleggsdel IKS-fagrapport og miljøtilstand

21 IKS-rapport del Klæbu og miljøtilstand utvalgte bekker 2007 Veileder lokale miljømål IKS-samarbeid Målsjørapporten (Vannmiljø/overvåkingsdata) (Vannområder) (Mattilsynet) (EUs rammedirektiv for vann, vannforskriften, m.fl.) Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (Norges vassdrags- og energidirektorat; klima/revisjoner/kvikkleire m.m.) (Folkehelseinstituttet) (Direktoratet for naturforvaltning) (Norges geologisk undersøkelser) (Statens kartverk) (Bioforsk) 20

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksplan for vannkvalitetsforbedring i et bærekraftig skog- og landbruk. del av Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 2012-2021 HENSIKT MED TILTAKSDEL Tiltaksdel

Detaljer

Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune

Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 202-202 Målsjøen 2.6.2007 Foto: Roald Klausen Mai 20 FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 FORORD Forvaltningsplanen for vannforekomster

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 HØRING-FORVALTNINGSPLANER FOR VANN Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre slutter seg til framlagt Forvaltningsplan

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING APRIL 2011

KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING APRIL 2011 KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING APRIL 2011 Hovedplan for vannforsyning 2 FORORD Hensikten med revisjon av Hovedplan for vannforsyning av 1998 er å belyse dagens forsyningssituasjon med de tiltak

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Innhold

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden 28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/3378-9 Dato: 29.08.2014 KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedlegg: Vedlegg 1: Hovedplan for vann og avløp 2014, inklusive

Detaljer

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG Samlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG Saksansvarlig Jan Henrik Dahl Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for teknikk og miljø

Detaljer

Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde

Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde 2018-2021 Bakgrunn for opprettelsen av vannområdet I 2007 vedtok Stortinget «Forskrift om rammer for vannforvaltningen» (vannforskriften), som

Detaljer

Fylkeskommunen som prosessleder

Fylkeskommunen som prosessleder Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/ Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR

Detaljer

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier 2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften Status

Arbeidet med vannforskriften Status Arbeidet med vannforskriften Status Rådgiver/Lars Ekker 06.03.2012 1 Innhold Kort om vannforskriften Status og videre fremdrift Gjennomgang av vannområdene i nordre del av Nordland Litt om ansettelse av

Detaljer

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Vanndirektivet/Vannforskriften Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune Foredrag 29. mai 2018. Eidsvoll kommune, Panorama kino. Av: Helge

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet Politikeropplæring 24-25.2.2016 Avdelingsdirektør for landbruk og miljø - Gunhild Dalaker Tuseth Disposisjon Forurensningslovens

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

Et løft for vannmiljøet

Et løft for vannmiljøet Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell

Detaljer

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Regionale tiltaksprogrammer på høring Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Arbeidet mot 2016 Regionale vannforvaltningsplaner: Miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Deltakelse i Ytre Namsen vannområde

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Deltakelse i Ytre Namsen vannområde Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/6099-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Deltakelse i Ytre Namsen vannområde Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/1520-44 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høring - Regional plan for vannforvaltning og tiltaksprogram

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP

PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 27.04.2017 Innhold 1 Innledning... 3 2 Planprogrammet... 3 3 Planens formål... 4 4 Utredningsbehov... 4 5 Planprosessen... 5 5.1 Frister... 5 5.2 Deltakere... 6 6 Medvirkning...

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: M41 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/156-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: M41 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/156-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Langørgen Arkiv: M41 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/156-3 HOVEDPRINSIPP REVIDERING AV HOVEDPLAN AVLØP OG HOVEDPLAN VANNFORSYNING - NY BEHANDLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Hei! Oversender høringsuttalelse fra Tydal kommune.

Hei! Oversender høringsuttalelse fra Tydal kommune. From: Hilde R. Kirkvold Sent: 18. februar 2015 08:34 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal

Detaljer

Status Vannområde Glomma og Grensevassdragene - Mindre avløpsanlegg

Status Vannområde Glomma og Grensevassdragene - Mindre avløpsanlegg SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for Samfunnsutvikling 11.06.2019 030/19 Kommunestyret 20.06.2019 092/19 Saksbeh.: Andreas Fuglum Arkiv: 19/816 Arkivsaknr.: Status Vannområde Glomma og Grensevassdragene

Detaljer

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,

Detaljer

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Jon Lasse Bratli Foto: Paal Staven

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde 16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Vannforvaltning

Fylkesmannen i Telemark Vannforvaltning Vannforvaltning Regional plan i vannregion Vest-Viken 2016-2012 1 Regional plan 75 kommuner / 8 fylker. Tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Vedtatt i

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no

Detaljer

Vannforskriften en gjennomgang av

Vannforskriften en gjennomgang av Vannforskriften en gjennomgang av sentrale bestemmelser Jenny Hanssen, Direktoratet for naturforvaltning Samling for Fylkeskommunen, 22. september 2009 En oversikt Forholdet til plan- og bygningsloven

Detaljer

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer? Mari Olsen «Ny Mjøsaksjon» - miljøgifter i Mjøsa Politisk initiativ fra Gjøvik kommune - 2015 - En «ny Mjøsaksjon» skal sikre en god økologisk status i Mjøsa

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/662 SØNDRE FOSEN VANNOMRÅDE - PLANPROGRAM FOR FASE 2 VANNREGION TRØNDELAG Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: K54 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 146/14

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

RISSA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Rissa Kommunestyre. Arkiv: M00 Dato: Saksbehandler: Sara Zambon

RISSA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Rissa Kommunestyre. Arkiv: M00 Dato: Saksbehandler: Sara Zambon RISSA KOMMUNE Arkiv: M00 Dato: 28.11.2011 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Sara Zambon DELTAKELSE I NORDRE FOSEN VANNOMRÅDE Sakens bakgrunn og innhold: Bakgrunnen for

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Vannområdeutvalgets Administrative gruppe

Vannområdeutvalgets Administrative gruppe Vannområdeutvalgets Administrative gruppe Prosessen i Sør- og Midt-Troms Viktor Lavik Dyrøy 24.05.2019 Vannområdekoordinator Lenvik er vertskommune for stillingen Vannområdekoordinator jobber for alle

Detaljer

Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover!

Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover! Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover! Presentasjon Møte for Haugalandet vannområdeutvalg, 23. mars 2017 Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Hovedplan for avløp Klæbu kommune

Hovedplan for avløp Klæbu kommune Hovedplan for avløp Klæbu kommune 2017-2021 Vedtatt av kommunestyret XX.XX.XXX ESA sak 16/1085 2 FORORD Hovedplan for avløp for Klæbu kommune ble vedtatt sist i 2011 og gjaldt for perioden 2012-2015. Hensikten

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer TEKNISK By- og samfunnsenheten Dato 16. mai 2019 Saksnr.: 201906146-5 Saksbehandler Marianne Bliksås Saksgang Møtedato By- og miljøutvalget 06.06.2019 Formannskapet 12.06.2019 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Planområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg.

Planområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg. 2 INNLEDNING I kommunens planstrategi for 2017-2020 ble det lagt opp til oppstart av arbeid med ny hovedplan for avløp i 2018. Gjeldende hovedplan avløp for Bø kommune er fra 2002, og siden både regelverket

Detaljer

I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv.

I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv. I det daglige arbeidet er det lett å fordype seg i detaljer i karakterisering, klassifisering, overvåking, tiltaksanalyser, kost/nytte osv. Da kan man lett glemme HVORFOR vi holder på med dette: det er

Detaljer