MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Gruppelederne fra Venstre og KRF innkalles til informasjons- og arbeidssakene før vedtaksmøte. Tidsramme for denne delen settes til inkl. lunsj. Statens vegvesen sitt møte med formannskap, innspill til neste handlingsprogram. Kl Kommunereformen. Kl Lunsj. (Servering i kommunestyresalen) Planstrategi, gjennomgang og presentasjon av det foreløpige utfordringsdokumentet. Kl V / Trine Økseter Knutsen Behandling av vedtak starter ca kl Total tidsramme for møtet. Kl SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/16 15/949 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 11 BNR 1 I ALVDAL, KLAGEBEHANDLING 10/16 15/1023 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG 11/16 16/201 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - H. HEKTOEN 12/16 15/506 KLAGESAK VEDR. DELEGERT VEDTAK - OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET GID 12/35 13/16 15/1053 KJØP ELLER LEIE AV KOMMUNAL EIENDOM TIL FORMÅL DYRKING. 20/268 14/16 16/235 OPPSTART REVIDERING AV FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

2 Alvdal, den Johnny Hagen /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: H tirsdag 15. mars kl Kammerset V tirsdag 15. mars kl Kammerset AP tirsdag 15. mars kl Kommunestyresalen Krf onsdag 16. mars kl Kammerset SP onsdag 16. mars kl Kommunestyresalen

3 Sak 9/16 Møtebok for Formannskapet Sak 9/16 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 11 BNR 1 I ALVDAL, KLAGEBEHANDLING Arkiv: GARD 11/1 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Gunhild Fløttum Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 405/15 Delegert administrasjonen /16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg 1. Melding om delegert vedtak konsesjon for erverv av tilleggsareal, del av eiendommen gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal. 2. Konsesjon for erverv av tilleggsareal, del av eiendommen gnr. 11 bnr 1. i Alvdal klage på vedtak Erik Gjelten Dystebakken 3. Klage/innspill på vedtak som er satt i forbindelse med konsesjon på skog på gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal kommune Svein Ove Wennes Andre dokumenter i saken Søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom Foreløpig svar - søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom gar 11/ Konsesjon for erverv av tilleggsareal, del av eiendommen gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal Konsesjon for erverv av tilleggsareal, del av eiendommen gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal - klage på vedtak Orientering om klage på vedtak ang konsesjon på gnr 11 bnr 1 i Alvdal Klage/innspill på vedtak som er satt i forbindelse med konsesjon på skog på gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal kommune Melding om vedtak sendes til Erik Gjelten Dystebakken, Folldalsveien 5735, 2560 Alvdal Svein Ove Wennes, Randmælsveien 85, 2560 Alvdal Ola Aashaug, Ringsakerveien 1178, 2355 Gaupen Saksopplysninger Erik Gjelten Dystebakken har påklagd vilkår satt i forbindelse med delegert vedtak 405/15 knyttet til hans søknad om konsesjon av skog og seterjord på gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal. Klagen er datert og er framlagt innen klagefristens utløp. Gjelten Dystebakken søkte konsesjon på til sammen sju teiger fra eiendommen gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal. Rådmannen ved enhet landbruk og miljø satte imidlertid vilkår om at den ene teigen, seterteigen på Djupdalssætra på 12 dekar, skulle videreselges til Svein Ove Wennes. Wennes eier naboteigen og bruker setra aktivt i sitt sauehold. Vedtaket i sin helhet så slik ut: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 24

4 Sak 9/16 1. Alvdal kommune, rådmannen, gir Erik Gjelten Dystebakken, konsesjon på erverv av til sammen dekar skog og utmark, del av landbrukseiendommen Nestebyjordet, gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal kommune, til en pris på kr Det er et vilkår at konsesjonssøker videreselger setertrøa i Djupdalen, omlag 10,5 dekar fulldyrka setervoll og 1,5 dekar uproduktiv skog, til eier av naboseter til konsesjonseiendommen i Djupdalen, Svein Ove Wennes, innen Det er videre et vilkår at konsesjonseiendommen legges til og drives sammen med søkers øvrige landbrukseiendom(mer) i Alvdal. Erverver må sørge for aktiv drift av skog- og utmarksarealene. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11. Gjelten Dystebakken begrunner klagen med at han trenger beitet og beiterettene som følger seterteigen, og nevner ungdyr/kalver spesielt. Prisen på setervangen er også framholdt for lav i klagen. Klager påpeker videre at Wennes allerede har beiterett i området, noe søkeren ved det satte vilkåret ikke vil få. Gjelten Dystebakken nevner også at han har planer om å dyrke i skogteigen i Djupdalen. Avslutningsvis pekes det på at søker allerede har tilgrensende skogteiger i området. Vedtaket var begrunnet med at Wennes grenser til seterteigen og løsningen vil være arronderingsmessig gunstig. Det faktum at søkeren allerede innehar to setre var også argument i saksfremlegget. Wennes har ikke klagerett i saken, men har fått komme med innspill til klagen. Wennes ønsker at vedtak 1 blir endret slik at Gjelten Dystebakken må videreselge både seterteigen (Djupdalssætra) og skogteigen (Djupdalen) på 300 daa til Wennes. Wennes eier ellers naboteigen til skogteigen hvor Gjelten Dystebakken ønsker å dyrke, og har også dyrkingsplaner for denne. Wennes skriver avslutningsvis at det allerede er press på utmarksbeitet i området, samtidig som han bestrider at det er gode jord- og beiteforhold i Djupdalen. Saksvurdering For det juridiske grunnlaget vises det til innledningen «om lovgrunnlaget» i saksvurderingen i delegert vedtak 405/15 (vedlegg 1), hvor det blant annet står om muligheten til å stille vilkår i konsesjonsbehandlingen. I klagen er det påpekt at det i saksutredningen i det delegerte vedtaket er opplyst feil i forhold til beskrivelsen om tilgrensende eiendommer. Vi ser dette kan medføre riktighet i forhold til skogteigene. Inn mot selve seterteigen er det imidlertid riktig at søker ikke har tilgrensende eiendommer, selv om søker ut fra konsesjonsvedtaket vil bli nær nabo gjennom den største skogteigen (Djupdalsteigen) som her inngår, sør for seterteigen. Det er denne teigen det nå opplyses om dyrkingsplaner for. I forhold til at vilkåret er satt for setereiendommen, vurderes imidlertid ikke dette som tungtveiende, opp mot den arronderingsmessig gunstige løsningen som oppnås for brukeren Wennes, framfor at små teiger skal deles på to brukere. Wennes er dessuten tilgrensende nabo til det aller meste av seterteigen, i nord. Side 4 av 24

5 Sak 9/16 Det er ikke nevnt noe om eventuelle beiteretter i det delegerte vedtaket. Dette er beklagelig, da det i punkt 12 i konsesjonssøknaden er sagt at rettigheter tilknyttet skog- og utmarksteigene er en del av det omsøkte ervervet, og burde således vært nevnt i saken. Eventuelle beiteretter er ikke påvist med noe konkret antall i saken, men må antas å gjelde, og kommunen har forståelse for at både Wennes og Gjelten Dystebakken har nytte av så vel beiteretter, som seterteigen det her er uenighet om. I følge Gårdskart på nett disponerer Erik Gjelten Dystebakken nå 362 dekar jordbruksjord til sammen på sine eiendommer i Folldal og Alvdal. I følge søknad om produksjonstilskudd august 2015 leide Gjelten Dystebakken og Gjelten samdrift til sammen 297 dekar jord. I følge klagen leier han nå 470 dekar jord, noe som i så fall er en sterk økning i antall dekar. Det er uansett forståelig at søker ønsker mer selveid areal, og dyrkingsplanene som er skissert i klagen, kan følgelig virke fornuftige. Dette er uansett nye saksopplysninger, og sett i lys av at den eventuelle dyrkingsteigen og den aktuelle seterteigen på 12 dekar ikke har felles grense, kan ikke dyrkingsargumentet tillegges vekt i klagen. Dette all den tid det fortsatt vurderes arronderingsmessig mer gunstig at Wennes får kjøpe seterteigen. Eventuell beiterett i utmark kan imidlertid utgjøre en forskjell, og her kan det være aktuelt å se på en lemping av konsesjonsvilkåret gjennom at eventuelle beiteretter tillegges skogteigen i området. Dette i lys av at det må antas å høre slike retter til seterteigen, og at det tilsvarende hører slike til seterteigen til Wennes. Kommentaren om at det er press på utmarksbeitet i området, og at kvaliteten på dette er moderat, tillegges ikke vekt ut over at rådmannen på generelt grunnlag mener at utmarksbeitene i Alvdal lider mer av for lavt beitetrykk, kontra for høyt i forhold til potensialet for fôrproduksjon. I kommunens verdivurdering i saken ble dyrka jord på setra satt til en verdi på kr per dekar. Ifølge departementets rundskriv M-3/2002 om priser på landbrukseiendommer bør minste verdi for fulldyrka jord i dette området være kr per dekar. I gode jordbruksområder kan fulldyrka jord så prises høyere, og i rundskrivet er det antydet kr per dekar. Avlingsforhold og driftsforhold skal vurderes, og for tilleggsjord kan det aksepteres noe høyere verdsetting. Eventuelle beiteretter er som nevnt ikke definert med antall, og følgelig heller ikke prissatt spesifikt i saken. Den prisvurdering som er gjort i saken er ikke satt som noen endelig pris ved eventuelt videresalg av seterteigen, slik klager har påpekt. Det er likevel slik at salg av landbruksareal skal skje til en pris som landbruksmyndighetene kan akseptere. Således er den verdivurderingen som ble gjort i det delegerte vedtaket en pekepinn på hva vi ser på som akseptabelt nivå. Et nytt moment i saken er at Wennes sier seg interessert i å kjøpe skogen i Djupdalsteigen, i tillegg til seterteigen på Djupdalssætra. Dette ble ikke vurdert i det delegerte vedtaket. Ut fra at Wennes kun er gitt mulighet til å kommentere det delegerte vedtaket og klagen fra søker, ser ikke rådmannen dette som aktuelt å vurdere nå heller. Det kan imidlertid kort sies at kartet over dyrkbar jord i området viser at det er lite sammenhengende potensial for oppdyrket areal i grense mellom den nevnte Djupdalsteigen og skogteigen ved Djupdalssætra som Wennes eier. Således ville ikke dette gi noen bedre arronderingsmessig løsning, enn hva tilfellet blir ved å tilkjenne søker konsesjon på teigen. Side 5 av 24

6 Sak 9/16 Wennes har som nevnt i tidligere saksfremlegg ingen setereiendom i andre deler av kommunen. Dette i motsetning til Gjelten Dystebakkens to setrer i Einunndalen og i Langåsen. Rådmannens konklusjon Vilkåret om at konsesjonssøker skal videreselge seterteigen på Djupdalssætra til Svein Ove Wennes ble begrunnet i at det gir en bedre arronderingsmessig løsning. Kommunen kan ikke se at det er framkommet noe i klagebehandlingen som gjør det aktuelt å endre på dette. Arealet som Gjelten Dystebakken eventuelt skal dyrke, henger ikke direkte sammen med seterteigen, og et eventuelt erverv av seterteigen ville derfor ikke gi en bedre arronderingsmessig løsning. Rådmannen tilkjenner imidlertid konsesjonssøker de eventuelle beiterettene i området, da disse var uteglemt nevnt i det første vedtaket. Dette regnes ikke som omgjøring av vedtak, kun en presisering. Wennes har allerede beiterett i området. Rådmannen mener en opprettholdelse av det opprinnelige vedtaket, dog med nevnte presisering om beiteretter, er det som gir den beste driftsmessige løsninge på både kort og lang sikt. Saken sendes til Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Vedtaket har ingen negative konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, tar Erik Gjelten Dystebakkens klage bare delvis til følge i forhold til vilkår satt i delegert vedtak 405/15. a) Erik Gjelten Dystebakken gis konsesjon på erverv av til sammen dekar skog og utmark, fra del av landbrukseiendommen Nestebyjordet, gnr. 11 bnr. 1 i Alvdal kommune, til en pris på kr Rettigheter tilhørende skog- og utmarksarealene følger konsesjonen. b) Det er et vilkår at Gjelten Dystebakken videreselger seterteigen på Djupdalssætra med om lag 10,5 dekar fulldyrka areal og 1,5 dekar uproduktiv skog, til eier av nabosetra, Svein Ove Wennes, gnr. 10 bnr. 53. Gjelten Dystebakken tilkjennes de eventuelle beiterettene tilhørende seterteigen, og disse tillegges skogteigen kalt Djupdalsteigen. c) Videresalget skal skje innen til en pris som landbruksmyndighetene kan akseptere. Wennes skal deretter søke konsesjon på seterteigen. d) Det er videre et vilkår at konsesjonseiendommen legges til og drives sammen med søkers øvrige landbrukseiendom i Alvdal. Erverver må sørge for aktiv drift av skog- og utmarksarealene. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11. Saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Side 6 av 24

7 Sak 10/16 Møtebok for Formannskapet Sak 10/16 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/16 Formannskapet /16 Formannskapet Andre dokumenter i saken: MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON Melding om vedtak sendes til Aina Kveberg Saksopplysninger I formannskap 21. januar 2016 ble søknad fra Aina Kveberg vedtatt utsatt. Bakgrunnen for utsettelsen var uenighet i formannskapet om behandlinga av søknaden. Aina Kveberg søker i brev datert om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder tilsyn av seterhus på Kvislåsetra, samt transport av ved. Setra blir brukt til fritidsformål, men leies ut iblant på sommerstid. Kjøreruta går langs vintermerka trasé fra Dølbekken retning Kvislåtjønna, men tar av og følger Kjelkedalen og sommervei til Kvislå. Det søkes om tillatelse til å kjøre fem turer med snøskuter hver vinter. Det er ikke spesifisert antall år, men med årvisse behov er det vanlig å behandle søknad for fire år av gangen. Førere av snøskuter er Aina Kveberg, Agnar Kveberg og Ole-Martin Håtveit. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdsellovverket Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 24

8 Sak 10/16 påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Formålet med transporten til Kvislåsetra er tilsyn av seterhus som ligger omlag 7 km fra brøyta veg. I tillegg var det et ønske om mulighet for å transportere ved i sekk ved transport inn for tilsyn, men dette var ikke hovedformålet med søknaden. Det er sommerveg inn til setra, noe som tilsier at ved og annet tyngre utstyr kan fraktes inn sommerstid. Setereiendommen funger i dag som fritidsbolig, da det ikke er seterdrift knytta til drift av gården. Det er mange i Alvdal som har fritidsbolig som ligger et stykke fra brøyta veg. Flere av disse vil kunne mene at tilsyn med fritidsboligen vinterstid er viktig. Rundskriv T-1/96 påpeker at «hver enkelt søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi». Ved å innvilge søknaden slik den er framlagt vil kommunen åpne for at flere fritidsboligeiere vil kunne søke tillatelse til samme type kjøring, noe som ikke kan sees å være i tråd med lovens formål. Det er formålet med transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Tilsyn med fritidsbolig ansees ikke som et særlig behov etter 6. Ei heller at eiendommen ligger et stykke fra vinterbrøyta veg. Det påpekes i rundskrivet at det ikke skal gis tillatelse dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Denne transporten kan, slik rådmannen ser det, dekkes gjennom eksisterende leiekjøringsordning. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal saken videre vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. Området hvor transporten skal foregå ligger innafor leveområde og helårsbeite til villreinen i Sølnkletten. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet Side 8 av 24

9 Sak 10/16 ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Villrein på vinterbeite i nærheten av kjøretraseen vil kunne forstyrres av transporten. Denne transporten isolert sett er av såpass beskjedent omfang, og dersom det tas hensyn til rein som skulle oppholde seg i området, ansees transporten uproblematisk. Her er det imidlertid viktig å se på samla belastning som vil oppstå, dersom det åpnes opp for denne typen kjøring. Om denne søknaden innvilges, og flere tilsvarende søknader kommer inn, vil det kunne ha betydelig påvirkning på villreinen i en sårbar tid på året. Alvdal vestfjell er lite besøkt vinterstid med unntak av vinter- og påskeferie, og er stille og rolig for villreinen. Ved å åpne for at de med fritidsbolig i området kan søke om å kjøre fire turer per vinter, vil det kunne bli en betydelig trafikk i fjellet. Ved at transporten foregår på frossen og snødekket mark eller etter etablert vegtrasé, vil ikke vegetasjon eller terreng bli skada. Utover dette er det ikke registrert andre arter som vil kunne ta skade av transporten. Rådmannens vurdering Transport med snøskuter for å holde tilsyn med fritidsbolig ansees ikke som et særlig behov, og er typisk en oppgave som leiekjører kan påta seg. Alvdal kommune har innført leiekjøringsordning og dermed gitt signal om at lovverket vil bli tolka strengt og restriktivt. Det opplyses i søknaden om at fritidsboligen leies ut, men etter samtale med søker er dette svært sporadisk utleie. Det kan derfor ikke regnes som utmarksnæring for fastboende etter 5 bokstav d, som krever at utleien er av en viss næringsmessig betydning. For fritidsboliger der det er vegforbindelse sommerstid, vil det kunne fraktes materialer, ved og annet tyngre utstyr med bil på sommeren. Det har det også vært snakk om i denne saken. Hovedgrunnen til søknaden er tilsyn av fritidsbolig, mens transport av ved og materialer er nevnt som en mulighet i tilfelle behov. Dersom det skulle bli behov for å frakte inn materialer og arbeidsfolk for å reparere skader som kan oppstå vinterstid av for eksempel vind eller store snømengder, vil dette være en annen vurdering. Rådmannen mener ut fra dette at det ikke er riktig å innvilge søknaden. Eventuell innvilgelse vil kunne være presedensskapende for kommunens praksis i motorferdselssaker. Dette i henhold til rundskriv T-1/96 hvor det står at «hver enkelt søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi». Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Vedtaket har ingen konsekvenser for klima og miljø Innstilling: 1. Alvdal kommune, rådmannen, avslår søknad fra Aina Kveberg om dispensasjon fra forbudet om motorferdsel i utmark for transport med snøskuter fra Dølbekken til Kvislåseter. Side 9 av 24

10 Sak 10/16 Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Vedtaket begrunnes med at søker ikke påviser et særlig behov, og henvises derfor til leiekjører. Behandling i Formannskapet : Felles forslag fra H / Sp Alvdal kommune innvilger søknad fra Aina Kveberg om dispensasjon fra forbudet om motorferdsel i utmark fra Dølbekken til Kvislå. Begrunnelsen for å innvilge søknaden,er tilsyn av seterhus.dette betinger bruk av den eksisterende skutertrase. Antall turer begrenses til 4 turer hver vinter. Forslag fra Mona Murud Sp. Saken utsettes. Utsettelsesforslaget vedtatt med 4 mot 3 stemmer Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes Side 10 av 24

11 Sak 11/16 Møtebok for Formannskapet Sak 11/16 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - H. HEKTOEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/16 Formannskapet Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - H. HEKTOEN Melding om vedtak sendes til Halvor Hektoen Kopi Dovrefjell nasjonalparkstyre Saksopplysninger Halvor Hektoen søker i brev datert om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder transport på både bar- og snødekket mark for transport av ved i sekk, proviant og materialer for vedlikehold av seterhus. Setra blir brukt til fritidsformål. Kjøreruta går etter den ubrøyta Rødalsveien fra Gardvikåsen i Alvdal, videre inn til Rødalssetrene i Tynset og etter elva og veien til setra ved Vesl-Marsjøen i Knutshø landskapsvernområde. Søker ønsker å kunne kjøre både sommer og vinter fra fram til og med barmarkssesongen Det søkes tillatelse til å kjøre fire turer per år. Søker har hatt tillatelse til tilsvarende kjøring tidligere, sist søknad om transport med snøskuter ble behandla av administrasjonen i Setra ligger i Knutshø landskapsvernområde og søknaden ble behandla etter verneforskriften for landskapsvernområdet av Dovrefjell nasjonalparkstyre 16. februar Det ble da gitt tillatelse til fire turer per år på snødekket mark. Søknaden om transport på barmark vil ikke gjelde for Alvdal kommune. Førere av snøskuter er oppgitt å være Halvor Hektoen, Merete Hektoen og Asbjørn Strømseng. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 24

12 Sak 11/16 Vurdering etter motorferdsellovverket Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurdering av om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Søker er eier av setereiendom ved Vesl-Marsjøen, og i den forbindelse er det ønske om transport av ved i sekk, proviant og materialer i forbindelse med vedlikehold av seterhus. På barmark er det kjørespor helt fram til setra, men da det kan være bløtt i kjøresporet langs elva mellom sjøen og setrene er det en fordel at mest transport foregår på frossen og snødekket mark. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. Området der det søkes om transport er innafor leveområde og barmarksbeite til villreinen i Knutshø. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Side 12 av 24

13 Sak 11/16 Villreinen på barmaksbeite vil ikke bli forstyrra av transporten da denne foregår på snødekket mark på en tid av året da reinen ikke oppholder seg i området. Ved at transporten foregår på frossen og snødekket mark, vil ikke vegetasjon eller terreng bli skada. Utover dette er det ikke registrert andre arter som vil kunne ta skade av transporten Rådmannens vurdering I områder der transport på barmark må skje etter kjørespor som tidvis er bløtt, er det en fordel at mest mulig av transporten foregår på frossen og snødekket mark. Dovrefjell nasjonalparkstyre behandla søknaden etter verneforskriften for Knutshø og ga tillatelse til å kjøre fire turer per vinter. Dette vedtaket er veiledende for antall turer Alvdal kommune kan gi tillatelse til. Rådmannen anbefaler derfor at søker innvilges fire turer per år med snøskuter i årene Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Vedtaket har ingen konsekvenser for klima og miljø Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Halvor Hektoen dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark for bruk av snøskuter til transport av ved i sekk, proviant og materialer til egen seter ved Vesl-Marsjøen. Transporten vil i Alvdal kommune foregå etter Rødalsveien til Rødalssetrene. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. november 20. april årene april er sluttdato det enkelte år, eller 3. påskedag dersom denne kommer senere Halvor Hektoen, Merete Hektoen og Asbjørn Strømseng kan benyttes som sjåfører Det gis tillatelse til fire turer per sesong Tillatelsen må medbringes i tilfelle kontroll Det skal føres felles kjørebok med Tynset kommune. Kjøreboka skal fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Alvdal kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Begrunnelsen for vedtaket er at det er en fordel å transportere mest mulig ved, proviant og materialer på vinterføre da kjørespor på barmark er bløtt. Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Side 13 av 24

14 Sak 12/16 Møtebok for Formannskapet Sak 12/16 KLAGESAK VEDR. DELEGERT VEDTAK - OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET GID 12/35 Arkiv: GID 12/35 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 257/15 Delegert administrasjonen /15 Delegert administrasjonen /16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Delegert vedtak 257/15, datert , med kart over eiendommen vedlagt 2. Klage i saken mottatt fra adv.firmaet Stokholm Svendsen AS 3. Flyfoto av seterteigen gnr. 10 bnr. 11 på Nysætra Andre dokumenter i saken: OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET GID 12/ FORELØPIG SVAR - ENDRING AV MATRIKKELENHET GID 12/ DELEGERT VEDTAK VEDR. FRADELING AV SETERTEIG FRA GNR. 12 BNR MELDING OM DELEGERT VEDTAK - UTSATT KLAGEFRIST VEDR. DELINGSSAK GNR. 12 BNR ANG. KLAGE OVER VEDTAK AV SØKNAD OM FRADELING AV BEBYGD SETERTEIG GNR. 12, BNR 35 I ALVDAL FORELØPIG SVAR VEDR. KLAGE OVER VEDTAK AV SØKNAD OM FRADELING AV BEBYGD SETERTEIG GNR. 12, BNR 35 I ALVDAL VEDR. OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET GID 12/ VEDR. BEHANDLINGSTID KNYTTET TIL OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET GID 12/35 Melding om vedtak sendes til Ann Mari Engebretsen, 2560 ALVDAL Adv.firmaet Stokholm Svendsen AS, Pb. 71, 7261 SISTRANDA Saksopplysninger: Om søknaden Ann Mari Engebretsen søkte 5.juni 2015 om å få fradele en bebygd setervang på 5,5 dekar ved Nysætra på Østkjølen til fritidsformål. Fortrinnsvis ønsket søker å fradele hele seterteigen til formålet, alternativt kun seterbebyggelsens naturlige areal på inntil 1,5 dekar. Seterteigen med Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 24

15 Sak 12/16 gnr. 10 bnr. 11 tilhører i dag søkers landbrukseiendom gnr. 12 m.fl. bnr. 35 m.fl. ved Høyegga, 20 km sør for Alvdal. Seterbebyggelsen er ønsket fradelt til fritidsformål, ut fra at søkeren vurderer å selge den øvrige landbrukseiendommen gnr. 12 m.fl. bnr. 35 m.fl. Tidspunkt for dette er ikke oppgitt i søknaden, men i dialog med saksbehandler er det framholdt at dette kan bli aktuelt. Eiendommen har i følge Gårdskart fra NIBIO et totalareal på dekar, hvorav kun 15 dekar er fulldyrka jord og 0,5 dekar beite. Ved gården på Høyegga er det altså 11 dekar fulldyrka jord, mens den øvrige dyrkamarka ligger på seterteigen. Alt øvrig areal er skog og utmark, henholdsvis 1 168,6 dekar i middels og lav bonitet, knapt 430 dekar uproduktiv skog, mens det resterende er jorddekt fastmark, skrinn fastmark, myr og bebyggelse. Det er i dag ikke husdyrhold på eiendommen. All jord blir leid ut. Søker framholdt i saken at grunnlaget for egen aktiv drift på eiendommen ikke lenger er til stede, og at det er behov for omfattende restaureringer dersom aktiv landbruksdrift skal tas opp igjen. Området ved setereiendommen er i kommuneplanens arealdel et LNF-område. I disse områdene er det i utgangspunktet ikke tillatt med deling og bygging til annet formål enn landbruk. Det finnes imidlertid noen hyttetomter fra tidligere opprinnelse, nord på Nysætra, med grense inn mot setervangene. All bebyggelse nord for den omsøkte teigen er i dag å betrakte eid av fritidsboende. I kommuneplanen er det ellers skissert opp fire ulike hytteområder med til sammen rom for 173 nye hytter fra Tronsvangen i nord, i retning Nysætra. I den andre retningen mot Brenna og Alvdal sentrum er det så lagt inn to hytteområder med plass til totalt 170 hytter ovenfor og nedenfor Sjulhusvangen. Fritidsbebyggelsen i området må slik sett sies å være til stede, og er forutsatt økende. Det delegerte vedtaket I delegert vedtak 257/15 (vedlegg 1), avslo rådmannen den omsøkte fradelingen da det ikke ble funnet forsvarlig ut fra landbrukseiendommens totale ressursgrunnlag. En fradeling av seterbebyggelsen og tilliggende jordbruksareal til fritidsformål ville gitt en fritt omsettelig fritidseiendom i et seterområde hvor det fortsatt er aktiv landbruksdrift, noe som kan medføre driftsmessige ulemper for landbruksdrifta i området. Det går videre fram av de politisk vedtatte retningslinjene for behandling av jordlovssaker i Alvdal at fradeling av seterhus til fritidsbebyggelse i slike områder bør avslås. Rådmannen har forståelse for at søker ønsker å beholde eiendommens seterbebyggelse på tomt i forbindelse med et eventuelt framtidig videresalg av landbrukseiendommen. Det er imidlertid ikke tatt noen beslutning om salg eller rasjonalisering av eiendommen. Omsøkte deling var derfor å betrakte som en delvis rasjonalisering av søkerens landbrukseiendom for å opprette en fritidseiendom. Dette er ikke ønskelig, verken vurdert etter jordlovens bestemmelser eller kommunens vedtatte retningslinjer for behandling av slik saker. Etter en samlet vurdering av alle momentene i saken konkluderer rådmannen med at søknaden avslås, og det ble fattet følgende vedtak: Side 15 av 24

16 Sak 12/16 1. Alvdal kommune, rådmannen, avslår Ann Mari Engebretsens søknad om fradeling av hele eller deler av teigen gnr. 10 bnr. 11 på Nysætra til fritidsformål, fra landbrukseiendommen Høieggen gnr. 12 mfl. bnr. 35 mfl. i Alvdal. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at delingen ikke ivaretar hensynet til vern av landbrukets arealressurser. Om klagen Etter en utsatt klagefrist på det delegerte vedtaket, sendte søkeren klage via advokatfirmaet Stokholm Svendsen AS den 23.november I klagen gjentas innledningsvis formålet med fradelingen. Klagen inneholder ellers mye den samme informasjon omkring eiendommens størrelse, den forholdsvis beskjedne andelen som den omsøkte seterteigen utgjør av totalarealet, samt at den peker på avstanden for boplassen ved Høyegga er forholdsvis lang (20 km). Alt dette framholdes som argumenter for å innvilge fradelingen. Det samme gjelder i forhold til kommunens saksframstilling, der det er pekt på nåværende og potensiell fritidsbebyggelse i området, og i klagen menes det at dette da bør tale for en fradeling. Det er i klagen videre framholdt at seterhuset er bygd som en hytte, noe som bør tale for en fradeling. Videre sies det fra advokat Kristine Stokholm Østerballe «at man har kjennskap til andre i nærheten som har fått tillatelse til fradeling i lignende saker, og at hun (søker) derfor føler seg urettferdig forskjellsbehandlet i denne saken.» På bakgrunn av dette anmoder derfor advokaten om at det innvilges en fradeling til fritidsformål som omsøkt, enten med hele den bebygde setervangen inkludert jordarealene, alternativt av seterbebyggelsen med inntil 1,5 dekar. Saksvurdering: Om lovbestemmelsene I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Side 16 av 24

17 Sak 12/16 Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Dette er omtalt i rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den er på samme eierhånd og, etter departementet sitt skjønn, må regnes som en driftsenhet. Retningslinjer for behandling av jordlovssaker i Alvdal kommune Alvdal kommunestyre har vedtatt retningslinjer for behandling av jord- og konsesjonslovsaker i Alvdal. Rådmannen skal ved sin behandling av søknader om deling, legge til grunn både jordloven og kommunens vedtatte retningslinjer. I følge retningslinjene generelt sett er kommunens mål å skape robuste gårdsbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Ved samtykke til deling kreves det løsninger som innebærer at drifts- og arronderingsmessige forhold forbedres. Mindre teiger langt unna driftssenteret skal lettest kunne fradeles. Deling for salg av jord som leies bort, imøtekommes der salget gir en driftsmessig god løsning for kjøperen. Videre påpekes det at det ved søknader om bruksrasjonalisering av eiendommer med tjenlig bebyggelse og arealer over konsesjonsgrensa, skal vurderes om eiendommen fortsatt bør opprettholdes som selvstendig bruk. Oppretting av nye landbrukseiendommer ved deling av større landbrukseiendommer tillates ikke. I retningslinjene er det pekt på at fradelinger til fritidsformål ikke skal godkjennes i sentrale jordbruksområder. Der dette likevel innvilges, bør tomtene legges på lavproduktiv skogmark, og størrelsen på tomter skal normalt være 1-2 dekar. Retningslinjene har også et eget avsnitt i forhold til etablering av nye fritidseiendommer i seterområder, hvor det heter at dette skal behandles restriktivt. Bebyggelse som tidligere er oppført som fritidsbolig kan vurderes fradelt. Det skal tas hensyn til arealstatus i henhold til kommuneplanens arealdel. I seterområder med aktivt husdyr-/beitebruk eller potensial for dette, vil fradeling av seterhus kunne medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. I følge retningslinjene bør fradelinger til fritidsformål avslås i disse områdene. Side 17 av 24

18 Sak 12/16 Om klagen Klagen har i all hovedsak ikke pekt på nye momenter ut over de som ble drøftet i vår vurdering, i forbindelse med det delegerte vedtaket, og rådmannen finner det derfor vanskelig å vurdere saken spesielt annerledes denne gang. Rådmannen kan ha forståelse for familiens ønsker om å fradele seterbebyggelsen til fritidsbruk, mot at det resterende vurderes solgt, enten ved en fullstendig rasjonalisering av eiendommen, eller det søkes opprettholdt som en landbruksenhet. Fortsatt er det ikke pekt på en klar plan for når et slikt salg av landbrukseiendommen vil kunne bli aktuelt. Omsøkte fradeling er da å betrakte som en delvis oppstykking av søkerens totale landbrukseiendom. En slik deling vil i utgangspunktet bety en forringelse av Høieggen som potensielt drivbar enhet i landbruket. Søkerens totale driftsenhet er som før omtalt å betrakte som en forholdsvis ressurssvak driftsenhet i landbruket, spesielt når det gjelder jordbruksareal. En fradeling av omsøkte arealer til fritidsformål taler derfor mot fradeling. En eventuell fradeling av seterteigens jordareal til aktive bruk i området ville kunne forsvares, men også dette svekker landbruksenheten. Ut fra avstand mellom seterteigen og tunet på Høieggen vil det arronderingsmessig være bedre om aktive seterbruk i området ved Nysætra overtok jordressursene på setra, om en deling skulle bli aktuelt. Dette hadde rådmannen imidlertid sett at kom ved en eventuell fullstendig rasjonalisering av eiendommen, slik søker tydeligvis vurderer. Som vi skrev i forbindelse med det delegerte vedtaket er det i de kommunale retningslinjene pekt på at mindre teiger langt fra driftssentre lettere skal kunne fradeles. Dette taler for en fradeling av jordarealene, men vi minner om at det i saken er fradeling til fritidsformål som er det sentrale å vurdere. En fradeling til fritidsformål måtte med bakgrunn i de kommunale retningslinjene i så fall innebære at det ble satt vilkår om at jordressursene på setra ble solgt til aktive seterbruk i området. I gjeldende kommuneplan er det, som tidligere nevnt, lagt ut områder for framtidig hyttebygging fra Nysætra i retning både Tronsvangen og Sjulhusvangen. Seterområdet Nysætra vil på denne måten kunne få fritidsbebyggelse på begge sider, noe som kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket ved seterområdet Nysætra. Vangene på Nysætra er fortsatt i bruk ved slått/beite, og må anses som et viktig element i kulturlandskapet på Østkjølen. Dette er et forhold som taler mot deling. Når det gjelder etablering av fritidseiendommer i seterområder, er det pekt på at dette skal unngås ut fra risikoen for at dette medfører drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Dette taler mot en deling. Delingen i seg sjøl innebærer på kort sikt neppe noen endret bruk av arealene rundt bebyggelsen i forhold til dagens bruk, så lenge den forblir i søkerens eie. Ved å gjøre bebyggelsen til en fritt omsettbar fritidseiendom, vil det imidlertid være vanskelig å forutse hvordan bruken og eventuelle ulemper for det aktive landbruket ved Nysætra, vil kunne bli lenger fram i tid. Dette taler mot en fradeling. Side 18 av 24

19 Sak 12/16 Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. En eventuell fradeling vil endre deler av seterteigen siden landbrukseiendommen skrenkes inn og bebyggelsen endrer status til en sjølstendig og fritt omsettelig fritidseiendom. På kort sikt er det vanskelig å se for seg at dette skal få særlige negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Rådmannens konklusjon Rådmannen mener at omsøkte fradeling ikke bør godkjennes med bakgrunn i landbrukseiendommens totale ressursgrunnlag, samt at formålet gjelder fradeling til fritidsformål. En fritt omsettelig fritidseiendom i et seterområde hvor det fortsatt drives aktiv landbruksdrift ved slått og beite, er ikke ønskelig i forhold til de driftsmessige ulemper dette kan få for landbruksdrifta i seterområdet. Denne tolkningen er i tråd med retningslinjene for behandling av jordlovssaker i Alvdal kommune. Rådmannen har forståelse for at søker ønsker å beholde eiendommens seterbebyggelse på tomt i forbindelse med en eventuell framtidig bruksrasjonalisering. Så lenge det ikke er tatt standpunkt til dette er det imidlertid ikke ønskelig å omgjøre det tidligere delegerte vedtaket. Avgjørelsen er i tråd med både jordlovens bestemmelser og kommunens vedtatte retningslinjer for behandling av slike saker. Det innstilles dermed på at klagen avslås, og saken sendes Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Innstilling: 1. Alvdal kommune, rådmannen, avslår Ann Mari Engebretsens klage på delegert vedtak 257/15 vedrørende fradeling av hele eller deler av seterteigen gnr. 10 bnr. 11 på Nysætra til fritidsformål, fra landbrukseiendommen Høieggen gnr. 12 mfl. bnr. 35 mfl. i Alvdal. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, samt Alvdal kommunes retningslinjer for behandling av jordlovssaker, og begrunnes i hovedsak med at delingen ikke ivaretar hensynet til vern av landbrukets arealressurser. 3. Saken oversendes Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Side 19 av 24

20 Sak 13/16 Møtebok for Formannskapet Sak 13/16 KJØP ELLER LEIE AV KOMMUNAL EIENDOM TIL FORMÅL DYRKING. 20/268 Arkiv: GARD 16/12 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 13/16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Søknad om kjøp eller langtidsleie av eiendommen gnr. 20 bnr Kartutsnitt som viser omsøkt parsell, M=1:2500 Kartutsnitt som viser omsøkt parsell i forhold til søkers driftssenter, M=1: Andre dokumenter i saken: Etiske retningslinjer vedtatt av kommunestyret sak 13/12 Prinsipper for bruk av kommunale eiendommer som ledd i næringsutvikling, vedtatt av kommunestyret sak 9/13. Handlingsplan for landbruket i Alvdal , vedtatt av kommunestyret sak 11/05. Kommunedelplan Alvdal Tettsted (20), vedtatt av kommunestyret sak 63/11. Melding om vedtak sendes til Erland Furuli, Skaret 24, 2560 Alvdal. Saksopplysninger: Erland Furuli søker Alvdal kommune om kjøp, eventuelt langtidsleie av kommunens skogteig med gnr. 20 bnr Søker begrunner søknaden med ønske om å styrke og utvide drifta av landbrukseiendommen som arbeidsplass. Parsellen som ønskes ervervet eventuelt leid ligger i overkommelig nærhet til driftssenteret, ca. 2 kilometer langs fylkesvei. Den beskrives som lettdyrket og jordarten egner seg for korndyrking. Furuli opplyser at han ikke har egne arealer som egner seg for nydyrking. Furuli eier og driver landbrukseiendommen Eggemoen gnr. 16 bnr. 12. Drifta på eiendommen er basert på kornproduksjon. Det drives ikke aktiv husdyrproduksjon. Eiendommen har følgende arealressurser, 655 dekar skog, derav 345 dekar produktiv skog og 69 dekar dyrkamark. Det leies i tillegg noe areal. Kommunens skogteig gnr. 20 bnr. 268 ligger nord for Sandeggen. Området er i gjeldende kommunedelplan avsatt til framtidig fritids- og turistformål. I tidligere kommunedelplan var skogteigen avsatt til framtidig kirkegård. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 24

21 Sak 13/16 Handlingsplan for landbruket i Alvdal som fortsatt er gjeldende har mål om økt utnyttelse av, økt produksjon på og økt areal dyrkamark i kommunen. Videre er det uttrykt som tiltak/strategi i planen av Alvdal kommune skal til enhver tid eie skog som kan benyttes i makeskifte, dette er nevnt som strategi for å nå mål om rasjonelle enheter med tanke på eiendomsstruktur. Kommunens etiske retningslinjer og prinsipper for avhending av eiendom legger til grunn at salg av arealer skal gjøres på en slik måte at en sikrer å ivareta samfunnets verdier. Salg av landbrukseiendom er underlagt konsesjonsbestemmelser med tilhørende prisvurdering. Likeså skal salg gjøres etter offentlig kunngjøring, dvs det skal i prinsippet være kjent at eiendom er til salgs slik at aktuelle interessenter kan melde seg. Avhending av kommunens landbrukseiendommer der dette ikke er som ledd i gjennomføring av vedtatte utbyggingsprosjekter avgjøres av kommunestyret. Alvdal kommune eier i dag 1 parsell med dyrkamark på ca. 16 dekar med restriksjoner for bruk av husdyrgjødsel og plantevernmidler. I tillegg eier kommunen ca dekar skog, derav ca dekar produktiv skogsmark fordelt på 12 forskjellige teiger. Saksvurdering: Alvdal kommune eier landbruksarealer i form av dyrkamark og skog. Disse brukes aktivt som ledd i gjennomføring av vedtatte arealplaner og utbyggingsprosjekter. Erfaringsmessig viser dette seg å være effektive virkemidler som sikrer muligheten for gode løsninger også for landbrukseiendommer der disse blir berørt gjennom arealbeslag ved utbygginger med større samfunnsinteresse som kommunen går inn i. I flere saker er det disponert vesentlige arealer av kommunens jord- og skogeiendommer. Tidligere hadde kommunen gjennom konsesjonslovens bestemmelser muligheten for å benytte forkjøpsrett for å sikre seg nye landbruksarealer når eiendom var på salg. Denne muligheten er tatt bort og kommunen er nå på lik linje med andre avhengig av frivillige avtaler om kjøp/salg. Dette medfører at kommunen i større grad må husholdere med sine arealer ut fra vurdering av samfunnsnytte og tilgjengelighet. Det er kjent for saksbehandler at Erland Furuli også tidligere har vist interesse for denne eller eventuelt andre parseller begrunnet med samme behov. Også andre eiere og drivere av landbrukseiendommer har henvendt seg tilsvarende. Det er stort ønske og behov for mer produksjonsareal i form av dyrka jord og/eller skog på mange eiendommer. Dersom kommunen som eier skal selge landbrukseiendom etter slike søknader vil det utløse flere og vurdering av behov og prioritering av kjøpere vil være vanskelig. En kan ikke se at salg eller langtids utleie av eiendom som her er søkt om vil være i tråd med kommunens egne planer, retningslinjer og prinsipper. Formålet med henvendelsen er behov for og ønske om nydyrking. Det er ikke i tråd med gjeldende kommunedelplan Alvdal Tettsted. Nydyrking i dette området krever i så måte en konsekvensvurdering opp mot dette. Rådmannen ser søkers behov og ønske om å videreutvikle drifta på sin landbrukseiendom, dette er svært positive signaler og holdninger som det ville være ønskelig støtte opp under. Likevel ut fra en helhetlig vurdering kan ikke rådmannen tilrå salg av kommunens landbruksarealer eller langsiktige forpliktelser ved utleie som søker ønsker. Side 21 av 24