FYSISK AKTIVITET, FOLKEHELSE

Transkript

1 FYSISK AKTIVITET, FOLKEHELSE OG SAMHANDLING INNHERREDSMODELLEN TRINN 1 SLUTTRAPPORT FORPROSJEKT

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG- ANBEFALINGER...5 DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER BAKGRUNN OG MÅL FOR FORPROSJEKTET BAKGRUNN Frisklivssentral (FLS) Samfunnsøkonomiske perspektiv BAKGRUNN OG MÅL FOR FORPROSJEKTFASEN KUNNSKAPSGRUNNLAGET TEORETISK REFERANSERAMME EKSTRAKT FRA REVIEW / KUNNSKAPSOVERSIKT Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon KUNNSKAPSGRUNNLAGET FRA HUNT MATERIALET FORANKRING I LOVVERK, FORSKRIFTER, VEILEDER OG KOMMUNALT PLANSYSTEM FRISKLIVSSENTRALER (FLS) I VERDAL OG LEVANGER PROSJEKTGRUPPAS FORSLAG MÅL OG MÅLGRUPPE FRISKLIVSRESEPT HENVISNING OG OPPFØLGING AKTIVITETER / TILTAK Frisklivssamtalen og individuell veiledning om helseatferd Fysisk aktivitet Kosthold Tobakksavvenning Deltakerstyrte tiltak Informasjonsarbeid Kobling til HMS-arbeid i Innherred samkommune Tverrsektorielt samarbeid om aktiviteter og tiltak Forsknings- og utviklingsarbeid EVALUERING / FOU Hvorfor viktig med evidensbaserte beslutninger - kunnskapsbasert folkehelsearbeid? Forskningsmuligheter og samarbeidsaktører DRIFT, ORGANISERING OG LOKALISERING Samhandling med privat og frivillig sektor Lokaler og lokalisering KOMPETANSE I FRISKLIVSSENTRALEN (FLS) RESSURSER OG PERSONELL Samarbeidsaktører i partnerskapet... 33

3 3.8 SAMHANDLINGSMODELL ØKONOMI, FINANSIERING Budsjettforslaget opererer med stipulerte utgifter og inntekter Rammefinansiering Prosjektmidler FLAGGSKIPSFUNKSJON OG SPREDNINGSEFFEKT ANBEFALINGER VEDLEGG Vedlegg 1: Organisering av prosjektet Vedlegg 2: Evaluering av delprosjektet Vedlegg 3: Forankring i lovverk, forskrifter, veileder og kommunalt plansystem Vedlegg 4: Program for konferansen "Frisklivssentraler: Samhandling om fysisk aktivitet og folkehelse" arrangert av prosjektgruppa

4 Prosjektgruppa har bestått av: Arne Okkenhaug Prosjektleder HNT HF Dina von Heimburg Prosjektdeltaker Levanger- og Verdal kommune Tore Fjerdingen Prosjektdeltaker Levanger kommune Ingrid Hallan Prosjektdeltaker HNT HF Monica Lillefjell Prosjektdeltaker HiST/NTNU Vegar Rangul Prosjektdeltaker HiNT Line Oldervoll Prosjektdeltaker HiST/NTNU Turid Krizak Prosjektdeltaker Verdal kommune Alf Birger Rostad Prosjektdeltaker NAV Levanger Odd Håpnes Prosjektdeltaker Levanger kommune Terje Rønning Prosjektdeltaker HiNT

5 SAMMENDRAG- ANBEFALINGER I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU og Høgskolen i Nord Trøndelag gjennomført et forprosjekt kalt: Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1. Hovedmålet for forprosjektet har vært å: Utvikle et tilbud om fysisk aktivitet og helsefremmende opplæring for mennesker med behov for støtte til livsstilsendring. Den primære målgruppen er i alderen år og har av helsemessige eller sosiale årsaker behov for endring av levevaner Prosjektet har pågått i perioden september 2010 til mars Utilstrekkelig fysisk aktivitetsnivå i befolkningen er en stor helseutfordring. 4 av fem voksne i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter og de fleste nordmenn spiser i tillegg for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett. Vi ser også at forekomsten av fedme og overvekt øker. Stortingsmelding nr. 16, Resept for et sunnere Norge, retter søkelyset mot folkehelsearbeidet i Norge, med fokus på mer forebygging og mindre reparering. Stortingsmelding nr. 47, Samhandlingsreformen, peker blant annet på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Det er behov for å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene, og etablere tiltak som bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene (FLS) er og vil være et bidrag i dette arbeidet fremover og anbefaler opprettelse av FLS i alle kommuner i Norge. Ved opprettelse av nye FLS i Norge anbefales det at forskning og utviklingsarbeid vektlegges og at det settes fokus på forskningsprosessen allerede i planleggingsfasen. Pr dags dato er det opprettet over 100 kommunale FLS. I Nord-Trøndelag finnes per dags dato ingen frisklivssentraler. I kapitel 3 legger prosjektgruppa frem forslag om å etablere frisklivssentral (FLS) som et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. FLS skal ha et strukturert henvisningsog oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd der deltakere blir henvist til tilbudet gjennom en frisklivsresept. Sentralen bør i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Dette gjør det mulig for Levanger - og Verdal kommune å bli de første nord- trønderske kommuner som følger Helsedirektoratets anbefalinger om opprettelse av frisklivssentraler.

6 Kapitel 2.1 under Kunnskapsgrunnlaget er forfattet av forsker Monica Lillefjell og kap 2.2 er skrevet av forsker Line Oldervoll ved Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU. Kunnskapsgrunnlaget fra HUNT materialet (kap. 2.3) er skrevet av Prodekan Vegar Rangul ved HiNT. Kunnskapsoppsummeringen viser at bruk av frisklivsresept har effekt, men det er behov for mer kunnskapsutvikling på området. Data fra HUNT-undersøkelsen viser at det er behov for etablering av et frisklivstilbud i Levanger og Verdal, blant annet med hensyn til inaktivitet og overvekt/fedme i befolkningen vår. Prosjektgruppa anbefaler følgende mål: Innen etableres det et tilbud i kommunene Levanger og Verdal med mål om at flest mulig mennesker med behov for støtte til livsstilsendring får et tilbud om fysisk aktivitet og annen helsefremmende opplæring. Tilbudet er tenkt drevet av Verdal- og Levanger kommune, men med felles oppgaver forankret i Innherred samkommune. Tilbudet utvikles i samhandling med HNT HF, HiNT, NAV, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU og andre naturlige samarbeidspartnere som frivillig organisasjoner, private aktørere og brukerorganisasjoner. Prosjektgruppa mener at frisklivssentralen må ha som målsetting å bli et kraftsenter for endring av levevaner i et livsløpsperspektiv innen 4 år. Dette innebærer å fremstå som et eksempel på beste praksis, og bidra til opprettelse og utvikling av andre frisklivstilbud, regionalt og nasjonalt. Prosjektgruppen anbefaler følgende prosess for å nå hovedmålet: Det legges fram sak om etablering av frisklivssentraler i Levanger og Verdal til politisk behandling i april/mai 2011 med innstilling om etablering FLS i Levanger og Verdal. Det opprettes to stillinger (a 100 %) som daglig leder i henholdsvis Levanger og Verdal FLS innen Daglig leder vil få ansvaret for avtalefesting med samarbeidsaktører, lokalisering Daglig drift av sentralene forankres i hver morkommune. Det overordnede ansvaret for FoU og partnerskap/samarbeid mellom Levanger -, Verdal kommune og eksterne aktører legges til ISK (v/ kommuneoverlege, folkehelsekoordinator og samhandlingskoordinator). Samarbeidet skal ha som mål å frambringe ny kunnskap, etablere beste praksis og styrke koblingen mellom utdanning, forskning og praksisfeltet. Det lages en opptrappingsplan for kompetanseutvikling og økning av personellressurser ved frisklivssentralene. En tentativ plan skisseres i denne prosjektrapporten (kap. 3.9). Ved et politisk vedtak om etablering av FLS i Levanger og Verdal, anbefaler prosjektgruppa at det gjennomføres et oppstartsmøte med administrativ ledelse i kommunene, aktuelle fagpersoner og samarbeidsaktører i offentlig, privat og frivillig sektor. 6

7 DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER Frisklivstilbud Frisklivstilbud kan defineres som individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap (Helsedirektoratet, 2011). Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. En frisklivssentral har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. (Helsedirektoratet, 2011) Frisklivsresept En frisklivsresept er en blankett for henvisning til en frisklivssentral etter en helse-/ sosialfaglig vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Begrepet reseptperiode brukes i denne rapporten om den tidsavgrensede strukturerte oppfølgingen ved en frisklivssentral. Helseatferd Helseatferd er atferd og levevaner som har stor betydning for helsa. Noen av de mest kjente eksemplene er kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk, seksualvaner og bruk av illegale rusmidler (Helsedirektoratet, 2010). Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (Helsedirektoratet, 2010).

8 Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid er en prosess som gjør at den enkelte så vel som fellesskapet får mer kontroll over forhold som virker inn på helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre sin egen helse (Sosial og helsedepartementet, 1998). Sykdomsforebyggende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid er innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær forebygging), alternativt minske følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging) (Sosial og helsedepartementet, 1998). Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og med flere aktører som samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001). Lavterskeltilbud Lavterskeltilbud kjennetegnes av at de er lett tilgjengelige fysisk, sosialt og kulturelt. Barrierer for deltakelse er bygget ned slik at det blir enklere å delta (Helse og omsorgsdepartementet, 2004). Lavterskeltilbud krever ikke henvisning, de er åpne for alle. Frisklivsresept er et strukturert oppfølgingstiltak med henvisning og derfor pr. definisjon ikke et lavterskeltilbud. Frisklivssentralen fungerer i tillegg som et lavterskeltilbud ved å tilby veiledning, råd og eventuell oppfølging til personer som oppsøker FLS på eget initiativ uten henvisning (Helsedirektoratet, 2011). Motiverende samtale Endringsfokusert veiledning, også kalt endringsfokusert rådgivning, motiverende samtale, Motivational Interviewing (MI), er en kombinasjon av støttende og empatisk veiledning som bygger på en teori om at mennesker i større grad følger opp de endringsmålene man selv formulerer og forsvarer (Hettema et al, 2005). MI er en dokumentert effektiv metode for å hjelpe personer til å endre helseatferd når den benyttes av kompetent personell (Martins et al, 2009). 8

9 1 BAKGRUNN OG MÅL FOR FORPROSJEKTET 1.1 BAKGRUNN I løpet av relativt kort tid har samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til krav om fysisk aktivitet. For bare år siden, var fysisk aktivitet en naturlig del av hverdagen. Svært mange gikk eller syklet for å komme til skole, arbeid, butikk eller postkontor. I dag benytter vi i stor utstrekning bilen, også på svært korte turer. I tillegg er arbeidsoppgaver som før krevde betydelig muskelkraft erstattet av maskiner, ofte i kombinasjon med monotont, stillesittende arbeid. Vår livsstil har også endret seg dramatisk. Hverdagsaktiviteten reduseres, noe som fører til at behovet for fysisk aktivitet er større nå, enn tidligere. I Norge er fire av fem voksne ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter etter helsedirektoratet anbefaling på 30 minutter daglig fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2009). Fysisk aktivitet er en naturlig del av den menneskelig aktivitet og inngår som kilde til glede, livsutfoldelse og mestringsfølelse, og bidrar til styrking av positive helseressurser som bedret selvfølelse, vitalitet og overskudd (Fox, 1999; Penedo & Dahn, 2005). Fysisk aktivitet sammen med andre mennesker har også en sterk sosial verdi. De fleste nordmenn spiser i tillegg for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett (Folkehelseinstituttet, 2010). 21 % av den voksne befolkningen røyker daglig (Helsedirektoratet, 2010, IS 1841). Det som er positivt med det utfordringsbildet som møter oss, er at det i stor grad er utfordringer og sykdomstilstander som det kan gjøres noe med. Mange sykdomstilstander kan forebygges, og mange, som allerede har utviklet sykdom, kan bedre sin tilstand ved positive endringer i levevaner. Beskjedne, men vedvarende lavterskeltilbud og forbedringer i kosthold og livsstil i befolkningen kan ha stor betydning for folkehelsen FRISKLIVSSENTRAL (FLS) Folkehelsearbeidet skal forankres i alle sektorer helse skapes i hovedsak utenfor helsesektoren! Det er sagt at helsesektoren kan påvirke 10 % av faktorer som har betydning for helsa vår; helse skapes i hovedsak der folk bor, arbeider, lærer og leker. Om lag 90 % av faktorer som påvirker helsa vår befinner seg utenfor helsesektorens kontroll. Likevel er det slik at endring av levevaner er en vanskelig og langvarig prosess for mange mennesker; en prosess som kan kreve individuell og/eller gruppetilpasset veiledning og oppfølging over tid i et støttende miljø (Helsedirektoratet, 2010). Helsedirektoratet anbefaler at det etableres frisklivssentraler (FLS) i alle landets kommuner, gjerne i interkommunalt samarbeid. Etablering av kommunale FLS er et godt bilde på

10 samhandlingsreformens mål om å reorientere helsetjenesten i en mer helsefremmende retning for å styrke folk til å ta ansvar for egen helse. Med dette som bakgrunn publiserte Helsedirektoratet en veileder for etablering av kommunale FLS i februar FLS kan defineres som individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap (Helsedirektoratet 2010). Helsedirektoratet anbefaler at FLS forankres i kommunehelsetjenesten, og gjennom dette underlegges relevante lovverk, reguleringer og kvalitetskrav. Som et kraftssenter for endring av livsstil vil imidlertid FLS også samhandle med alle sektorer for å bedre helseatferden til hele befolkningen i kommunen fra før fødsel til livets slutt SAMFUNNSØKONOMISKE PERSPEKTIV Det knytter seg store samfunnsøkonomiske utgifter til livsstilsykdommer; innbefattet blant annet direkte forbruk av helsetjenester, sykefravær og trygdeutgifter. En svensk undersøkelse beregner samfunnskostnadene på grunn av overvekt og fedme til å utgjøre om lag 13,6 milliarder NOK årlig, og man regner med at kostnadene vil fordobles innen 2030 dersom utviklingen fortsetter (Livsmedelverket och Statens Folkhälsoinstitut, 2005). Når det gjelder røyking er samfunnskostnadene i Sverige beregnet til om lag 24 milliarder norske kroner (Statens Folkhälsoinstitut, 2004). I Norge er helseutgiftene doblet på under 10 år og utgjør i ,6 % av BNP (Helsedirektoratet, 2008). Danmark har beregnet at % av helsevesenets kostnader er knyttet til kroniske sykdommer. Tilsvarende beregninger fra Norge er ikke kjent, men det antas at verdiene er sammenlignbare for norske forhold. (Helsedirektoratet, 2008). Basert på data fra British Columbia i Canada er det beregnet at de årlige kostnadene relatert til inaktivitet er i størrelsesorden 3,9 milliarder kroner (Colman, Walker 2004). British Columbia er sammenlignbart med Norge på befolkningsstørrelse og livsstil. For å kunne vurdere nytten av fremtidig ressursbruk i helsesektoren må helseeffekten av både forebyggings- og behandlingstiltak måles. Det er behov for mer kunnskap, og en økt satsning på forsknings- og utviklingsarbeid er derfor nødvendig. Økt fysisk aktivitet i befolkningen kan potensielt spare samfunnet for enorme kostnader gjennom reduserte behandlingskostnader, høyere produktivitet, lavere sykefravær og reduserte trygdeutgifter. God helse påvirker den økonomiske utviklingen, både på individnivå og nasjonsnivå, gjennom: høyere produktivitet, økt tilbud av arbeidskraft, bedre ferdigheter som resultat av høyere utdanning og opplæring og økt sparing som kan anvendes for investering i både fysisk og intellektuell kapital. (Helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune, 2010). 10

11 1.2 BAKGRUNN OG MÅL FOR FORPROSJEKTFASEN I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Helse Nord-Trøndelag HF, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger og 3 kommuner tidligere samhandlet om et prosjekt vedrørende fysisk aktivitet og psykiske lidelser; prosjekt treningskontakter. Denne positive samhandlingen har vi bygget videre på for å kunne foreslå etablering av et tilbud om støtte til endring av levevaner med hovedfokus på fysisk aktivitet. Formålet er å gjennomføre et forprosjekt kalt; Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1. Hovedmål for trinn 1 i prosessen er: Utvikle et tilbud om fysisk aktivitet og helsefremmende opplæring for mennesker med behov for støtte til livsstilsendring. Den primære målgruppen er i alderen år og har av helsemessige eller sosiale årsaker behov for endring av levevaner Forprosjektplanen skisserer 8 delmål, der hovedfokus var å utvikle en beste praksis basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter, aktuelle samarbeidspartnere og forskningsbasert kunnskap. Et viktig mål var å tilrettelegge for forsknings- og fagutviklingsarbeid i samspill med kunnskapsbedrifter. 11

12 2 KUNNSKAPSGRUNNLAGET 2.1 TEORETISK REFERANSERAMME Folkehelsepolitikkens overordnende mål er flere leveår med god helse i befolkningen og reduserte sosiale helseforskjeller (Høringsnotat; Forslag til ny folkehelselov, 2010). Det internasjonale begrepet health promotion ble for alvor etablert med Ottawa-charteret (WHO, 1986). Health promotion dekker det vi gjerne benevner som folkehelsearbeid, og omfatter både det helsefremmende og forebyggende arbeidet. I det helsefremmende arbeidet dreier det seg primært om å styrke helsen blant folk, altså en salutogen tilnærming som først og fremst vektlegger positive ressurser for helse (Antonovsky, 1979; 1987; Eriksson, 2008). Logisk nok må folkehelsearbeidet også inkludere innsatser for å motvirke at helsen svekkes. Når det gjelder mål og innsatsområder er ikke skillet mellom det helsefremmende og det forebyggende arbeidet så tydelig, men derimot er det klare forskjeller i ideologi, arbeidsmåter og valg av virkemidler (Mæland, 2005). En utvidet definisjon av helse, jfr. WHO (1986) gir i langt større grad plass for tiltak som ikke bare har til formål å forhindre sykdom og skade, men også å fremme trivsel og livskvalitet. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse (Ottawa-charteret, WHO 1986). Selv om Ottawa-charteret må betegnes som et utgangspunkt, og ikke en endelig definisjon, har idègrunnlaget fått internasjonalt gjennomslag og stimulert til nytenkning rundt gjennomføringen av det helsefremmende og forebyggende arbeidet som viktige komplementære strategier. På mange måter kan man si at Ottawacharteret la grunnlaget for et paradigmeskifte i folkehelsearbeidet med sitt brede samfunnsperspektiv på helse og fordeling av helse (Helsedirektoratet, 2010). Dette innebærer en økende forståelse for at folkehelsearbeidet må ta utgangspunkt i faktorer som påvirker helsen (helsedeterminanter). Eksempel på slike helsedeterminanter kan være utdanning, arbeid, inntekt, bo- og nærmiljø, sosial inkludering, tilgang til tjenester, tilgang til friskfaktorer som ren luft, naturområder, gang og sykkelstier med mer. Begrepet empowerment står sentralt i folkehelsearbeidet (Høringsnotat; Forslag til ny folkehelselov, 2010). Empowerment benevnes gjerne som synonymt med begrep som myndiggjøring og mestring, og handler om å styrke egenskapene hos enkeltmennesket, det å kunne påvirke strukturelle forhold og livsbetingelser, samt å legge til rette for at den enkelte skal kunne delta i prosesser som har betydning for å kunne ta kontroll over eget liv og helse (Mæland, 2005; Borge, 2007; Engeset, 2010). Med andre ord fordrer en helsefremmende tilnærming et fokus på tiltak for å bedre livskvaliteten for enkeltindividet, i lokalmiljøet og i samfunnet (Raphael, 2010). Dette er i tråd med den salutogene orienteringen som fremhever at det ultimate fokuset i det helsefremmende arbeidet er aktiviteter/tiltak som muliggjør et godt liv, og hvor opplevd god helse betraktes som en sentral determinant for livskvalitet (Lindsstöm & Eriksson, 2010). 12

13 2.2 EKSTRAKT FRA REVIEW / KUNNSKAPSOVERSIKT BAKGRUNN Kroniske ikke-smittsomme sykdommer utgjør en betydelig helseutfordring i Norge i dag. Hjerte/kar- og kreftsykdommer de vanligste dødsårsakene. Sentrale risikofaktorer for disse sykdommene er blant annet fysisk inaktivitet, tobakksbruk og usunt kosthold. Til tross for tilgjengelig kunnskap går samfunnsutviklingen i retning av en mer stillesittende livsstil. Utilstrekkelig fysisk aktivitetsnivå i befolkningen er en stor helseutfordring. 4 av fem voksne i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter. Samtidig ser man at forekomsten av fedme og overvekt øker (Helsedirektoratet 2009). I følge siste rapporten fra HUNT Folkehelse i endring Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag HUNT1 ( ) HUNT 2 ( ) HUNT 3 ( ) er det en økning av overvekt og fedme i nesten alle aldersgrupper. Det er mest uttalt hos de unge voksne, og betydelig mer hos menn enn hos kvinner. Gledelig er det imidlertid at det har vært en betydelig reduksjon av antall røykere i Norge i løpet av de siste årtier. Reduksjonen kom først hos menn, men fra slutten av 90-tallet rapporteres det også reduksjon blant kvinner. Det er imidlertid verdt å merke seg er at det er store sosiale skjevheter. 25 % av alle med høyere utdanning tilfredstiller anbefalinger om fysisk aktivitet mens bare 16 % av dem med grunnskoleutdanning gjør det. Forekomst av røykere er tre ganger høyere hos de med lav utdanning enn blant de med høyskoleutdanning eller mer. Man finner også at personer med lav utdanning har mer usunt kosthold enn de med høy utdanning (Folkehelseinstituttet, 2010). Sykefraværet i Norge er høyt. I 2009 lå det på 7.7 % og 11 % av den yrkesaktive befolkning mottok uføreytelser. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til trygdeytelser (Helsedirektoratet, 2010). Utfordringene hos disse målgruppene må gjerne ses i sammenheng, da muskel- og skjelettlidelser assosieres med negative emosjoner som depresjon, sinne, og angst. Betydningen av psykososiale faktorer i forhold til funksjon antas generelt også å være sterkere hos personer med diffuse smertetilstander i muskel- og skjelett sammenliknet med befolkningen forøvrig. St. meld. nr 16 ( ) Resept for et sunnere Norge retter søkelyset mot folkehelsearbeidet i Norge, med fokus på mer forebygging og mindre reparering. Senere kom St.meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen som blant annet peker på at det er behov for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Det er behov for å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene er og vil være et bidrag i dette arbeidet fremover og anbefaler opprettelse av frisklivssentraler i alle kommuner i Norge. Frisklivssentralene skal i følge helsedirektoratet ha tilbud som skaper flere leveår med god helse i befolkningen og mindre helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Ved organisering av kommunale 13

14 frisklivssentraler er målsettingen å bidra til kontinuitet og kvalitet i tilbudene. Tilbudet ved frisklivssentralene skal være individuelt tilpasset og samtidig gi deltakerne en følelse av å delta i et fellesskap. I tråd med dette tilbyr sentralene gjerne individuell veiledning og motivasjonssamtaler sammen med gruppetilbud for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt (Martins 2009). Flere av eksisterende frisklivstilbud i Norge baserer seg på helsesamtaler ved bruk av metoden motiverende intervju (MI). Veileder for etablering av kommunale frisklivssentraler (Helsedirektoratet, 2011) anbefaler bruk av MI som metode i individuell veiledning. MI har et mestringsorientert fokus, og har dokumenterte effekter i forhold til å skape endringer i helseatferd (Resnicow, m.fl., 2005; Lai, m.fl., 2010; Rubak, m.fl., 2009). Videre fremheves viktigheten av at Frisklivssentralene skal fungerer som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. På oppdrag fra prosjektgruppa har Senter for helsefremmende forskning HIST/NTNU utarbeidet en kunnskapsoversikt. Hovedmålet med kunnskapsoversikten er å gi en oversikt over hva som per i dag er beste praksis for organisering og innholdet i en frisklivssentral basert på tilgjengelige informasjon og resultater fra upubliserte og publiserte rapporter og studier METODE Materialet er hentet og sammenstilt fra gjennomgang av søk i relevant databaser, rapporter, hjemmesider og vitenskapelige studier med fagfellesvurderinger (refereeordning) RESULTATER I evaluering av arbeidsmetoden med Frisklivssresepten i Norge fant man at det er viktig med et tett samspill mellom regionalt og lokalt nivå. Det er viktig med forankring lokalt, spesielt hos kommunelege 1. Kommunelege 1 har en nøkkelfunksjon for å få de andre legene med på ordningen.kjennskapen til, kunnskapen om og bruken av ordninga er avhengig av kontinuerlig informasjon (Båtevik et al., 2008). Legene rapporterer at de er fornøyd med arbeidsmetoden og henvisningene til Frisklivssentraler. De opplevde at det var en bra metode for å nå pasienter som hadde vanskeligheter med å komme i gang med fysisk aktivitet som behandling (Båtevik 2008). Rapporter fra flere studier viser at 2/3 av deltakerne i trening på resept er kvinner, gjennomsnittsalderen ligger rundt 50 år og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ligger rundt 30. Data med henblikk på sosial status på deltakeren er mer usikre. Noen studier viser at man treffer deltakere med lav sosial status, mens andre studier peker i andre retninger. Per i dag finnes ingen vitenskapelige artikler på effekter av frisklivssentraler på pasientnivå publisert i tidsskrift med fagfellesvurdering fra Norge, men en studie er nylig avsluttet og resultatene er innsendt til tidsskrift (Lerdahl & Celius, 2011). En studie med 90 deltakere viser at trening på resept i tre måneder førte til redusert vekt, økt fysisk kapasitet (styrke og kondisjon) og bedret selvrapportert helse. Ved 12 måneders oppfølging etter avsluttet tilbud ble nivået delvis 14

15 opprettholdt (Helgerud & Eithun, 2010). En mastergradsoppgave fra Norges Idrettshøyskole viser at de risikofaktorer og diagnosene som oftest fører til henvisning er overvekt, diabetes type 2, fysisk inaktivitet, muskel-skjelettlidelser, hjerte-karsykdommer, kronisk obstruktiv lungesykdom og psykiske lidelser (Blom, 2008). I Sverige og Danmark har flere doktorgradsavhandlinger og studier de siste 5 årene vært koblet til de svenske og danske modellene av fysisk aktivitet på resept (Kallings 2008; Leijon 2009; Hagberg 2007; Sørensen 2008; Bredahl 2010). Kort oppsummert viser studiene at deltakelse i trening på resept fører til at pasientene øker sitt aktivitetsnivå og får bedre fysisk form, og at det opprettholdes ved 6 og 12 måneders oppfølging. Ulike helseøkonomiske studier med kobling til trening på resept er også gjennomført og viser at det er samfunnsøkonomisk gunstig (Hagberg 2007). Mer intensiv intervensjon med trening i gruppe 3 ggr per uke og kostråd hos pasienter med moderat til høy risiko for utvikling av hjerte-karsykdom fører til økt fysisk aktivitetsnivå umiddelbart etter intervensjonen og også tre år etter sammenliknet med kontrollgruppen som får standard behandling (Eriksson et al., 2009; Eriksson et al., 2010). Det å ha det artig når man trener er av betydning for om man fortsetter med fysisk aktivitet på sikt (Hagberg et al., 2009) KONKLUSJON Hovedkonklusjonen er at trening på resept har en effekt på kort og mellomlang sikt. Langtidseffekten vet vi foreløpig lite om. Det er trolig viktig med individuell tilpasning og den fysiske treningen må tilpasses inn i folks hverdag hvis det skal bli en rutine i hverdagen. Selv om data fra flere studier viser positive funn er det stor mangel på evidens på mange områder. Vi vet lite om hvem som benytter tilbudene i forhold til sosial status, hvem faller fra underveis og hvem er de som ikke velger å delta tilbudet. Primært har det vært fokus på å måle effekt på fysisk form og fysisk aktivitetsnivå. Der i liten grad brukt målemetoder som måler individets evne til mestring og deltakelse i arbeidslivet eller samfunnet for øvrig f. eks kulturdeltakelse. En sentralt og viktig utfordring for målgruppene for henvisning til frisklivssentralen er hvordan man kan øke aktiviteten i hverdagen. En annen utfordring er hvordan man får folk til å fortsette med egenaktivitet etter at de er ferdig med reseptperioden. Det er et utstrakt behov for kunnskapsbaserte tiltak som rettet både mot personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseatferd. Ved opprettelse av nye frisklivssentraler i Norge anbefales det derfor at forskning og utviklingsarbeid vektlegges og at det settes fokus på forskningsprosessen allerede i planleggingsfasen. Videre bør man forsøke å etablere et nasjonalt samarbeid hva gjelder bruk av evalueringsverktøy. Dette med tanke på å utvikle en kunnskapsdatabase som gir mulighet for evaluering av effekten av anbefalte tiltak over tid, kunne sammenligne effekt av ulike tilbud og ikke minst bidra til kunnskapsutvikling på fagområdet. 15

16 2.3 KUNNSKAPSGRUNNLAGET FRA HUNT-MATERIALET Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, omfatter alle innbyggere i fylket som er 13 år og eldre. Det ble samlet inn data gjennom spørreskjema og kliniske undersøkelser. HUNT 1 ble gjennomført i , HUNT 2 i og HUNT 3 i Det er voksen delen (20 år og oppover) av disse tre undersøkelsene, for Levanger og Verdal kommune, fra tre forskjellige tiår, som utgjør datagrunnlaget for beskrivelsen av trender og utviklingstrekk i dette kapitlet. Mens når det beskrives sammenhenger er det data fra HUNT 3, for Verdal og Levanger kommune som benyttes. I løpet av relativt kort tid har samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til krav om fysisk aktivitet. Vår livsstil har endret seg ganske dramatisk, og hverdagsaktiviteten reduseres. Noe som fører til at behovet for fysisk aktivitet er større nå, enn tidligere. Fysisk aktivitet har dyptgripende virkninger blant annet på kroppsmassesammensetningen og omsetning av næringsstoffer. Det kan være hensiktsmessig å skille mellom energiforbruk og kondisjon. Lett aktivitet vil ikke styrke kondisjonen like godt som aktivitet med moderat og høy intensitet. Trening med høy intensitet er nødvendig for å bedre kondisjonen og fører blant annet til at hvilepulsen går ned. God kondisjon vil gjøre at man kan jobbe ved høyere intensitet uten å bli andpusten og virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Slik trening klarer man ikke å holde på med over særlig lang tid, noe som kan innebære at vi kun forbruker en moderat mengde energi. Dette kan være forklaringen på at folk fortsetter å gå opp i vekt til tross for at de trener mer enn før. Vi forbruker ikke nok energi på korte treningsøkter til å oppveie den negative effekten av en sedat livsstil. For mosjonister som ikke har trent kondisjonstrening tidligere eller som er overvektige, anbefales det å begynne trening med enten sykling, svømming, langrenn eller rask gange. Overvektige bør ikke starte å trene med løping, siden det kan gi belastningsskader. For å forebygge muskel- og skjelettlidelser er styrketrening den mest målretta treningsformen. I Norge og andre vestlige land har det de siste 10 årene vært en stor økning i antall rygglidelser. Styrketrening av buk- og ryggmuskulatur er viktig for å forebygge rygglidelser og for å gi en bedre kroppsholdning. 16

17 Figur 1. Fysisk aktivitets utvikling de siste 20 årene i Levanger og Verdal kommune (andelen er i %). I HUNT- undersøkelsen ble deltagerne spurt om hvor ofte driver de fysisk aktivitet i uka (gjennomsnittlig). Svarene er slått sammen slik at de som regnes som lav FA, rapporterer fysisk aktivitet 1 gang i uka eller mindre. De som rapporterte 2-3 ganger i uka er middels FA, og høy FA er de som rapporterte fysisk aktivitet nesten hver dag. Som en ser av figur 1, så er det generelt er en positiv trend knyttet til endring i fysiske aktivitetsnivået. Det er en svak nedgang i andelen som rapporterer fysisk aktivitet 1 gang i uka eller mindre (lav FA) fra HUNT 1 til HUNT 2, og en stor nedgang fra HUNT 2 til HUNT 3 på nesten 20 % reduksjon i andelen som er lite fysisk aktiv. Når vi ser på de som driver mye fysisk aktivitet i henhold til de nasjonale anbefalingene, ser vi ingen endring fra HUNT 1 til HUNT 2, mens det er en liten økning (4 %) fra HUNT 2 til HUNT 3. Hvis en har målsetting om å få flest mulige til å nå anbefalingen, er det allikevel et langt stykke til å nå dette, da bare 17, 8 % av den voksne befolkningen i Levanger og Verdal driver fysisk aktivitet i henhold til anbefalingene. Det er interessant å observere at vi ikke kan se en tydelig polarisering i aktivitetsnivået, der vi får en reduksjon i andelen som driver moderat fysisk aktivitet og økning i lav og høy aktivitet. Denne polariseringen ser vi tydelig i andre internasjonale studier. Forskjellen i endring av aktivitetsnivå blant voksne, men også ungdom, kan indikere at det er viktig å gjøre tiltak i tidlig alder. Folkehelsesatsning knyttet til fysisk aktivitet bør gjelde hele livsløpet. Det samme ser vi blant ungdommene i Nord-Trøndelag som rapportert i HUNT 2 og HUNT 3. 17

18 Figur 2. Forekomst (Prosentandelen) av fysisk aktivitetsnivå blant menn og kvinner i Levanger og Verdal kommune i HUNT 3 (n=11744). I Levanger og Verdal kommuner ser vi at over halvparten av de voksne rapporterer at de driver fysisk aktivitet mer en gang i uka (fig.2). Men, fortsatt er det mange som rapporterer lite fysisk aktivitet. En avdekker også at det er stor forskjell mellom kjønn, der en større andel menn rapporterer et lavt aktivitetsnivå, og kvinner er mer aktive enn menn. Blant ungdommer (13-19år) er bilde motsatt der gutter er mer aktive enn jenter. Figur 3. Forekomst (Prosentandelen) av overvekt og fedme blant menn og kvinner (levanger og Verdal kommune) i HUNT 3 (n=11829). 18

19 Forekomst av overvekt og fedme er basert ved bruk av kroppsmasseindeks (KMI). Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefalinger er benyttet, der overvektige er de som har en KMI mellom 25-29,9 og fedme er definert som dem som har en KMI på 30 eller mer. Forekomsten av fedme har økt hele verden, og en vet at fedme øker risikoen for en rekke sykdommer. Gjennomsnittlig KMI har økt hos menn fra 25,3 (HUNT 1) til 27,5 (HUNT 3), hos kvinner tilsvarende fra 25,1 til 26,9, samtidig har forekomsten økt betraktelig fra HUNT 1 til HUNT 3 i alle kommuner i Nord-Trøndelag (figur 4 og 5). Av figur 3, ser en at forekomsten av fedme i Levanger og Verdal kommune er lik for begge kjønn, mens det er en betydelig høyere andel menn som er overvektige i HUNT 3. Denne forekomsten er lik resten av Nord-Trøndelag. Det er bekymringsfullt at over 70 % av menn i Levanger og Verdal kommune har en BMI som gjør at de blir definert som overvektig, samtidig som også vet at blant ungdommene i HUNT 3, har andelen av overvektige økt betraktelig. Hvis en ser denne overvekt og fedme utviklingen opp mot fysisk aktivitet, så kan fysisk aktivitet ikke alene løse de utfordringene vi har knyttet til problematikken. Men, en ser av tabell 1, at blant de som er definert i fedme gruppen, så er det en større andel av dem som har et lavt aktivitets nivå, enn de som er normalvektige og overvektige. Samtidig viser tabellen også at fysisk aktivitet ikke kan løse overvekts problematikken alene, da de som er overvektige rapporterer både et lavt og høyt aktivitetsnivå. 19

20 Andel menn med fedme i kommunene (kroppsmasseindeks lik eller over 30) HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( ) 12, ,8 7,1 9,9 6 7,7 10,1 9 8,7 10,7 9,8 10,8 9,1 7,3 11, ,6 11,9 12,1 21,7 13,5 15,3 15,1 25,3 17,2 12,9 17,1 28,3 26, ,9 21,7 33,8 23,4 30,2 23,1 34,5 27,6 33,3 24,2 9,3 7,9 9,1 5 8,1 7,9 8,2 8,1 9, ,1 17,4 16,3 10,5 21,1 15,3 13, ,7 19,1 21,3 31,8 26,5 15,8 24,4 21, ,9 22,6 29,1 5-9,9% 10-14,9% 15-19,9% 20-24,9% 25-29,9% 30-40% Age group Age group Age group Percent Percent Percent Figur 4. Prosentandelen menn med fedme (KMI lik eller over 30) i de ulike kommunene i fylket. I tabell 1 ser en det er en høyere andel som rapporterer lavt aktivitetsnivå (inaktiv, mindre en 1 dag i uka fysisk aktivitet), og samtidig rapporterer at de er misfornøyd og ser på sin helse som dårlig/ikke god, enn blant de som er aktive. Når en ser på røyking og snusbruk, ser en at de som bruker snus og blant de som røyker, er det en høyere andel av de som rapporterer lavt aktivitetsnivå. Forskjellene er større for røyking enn snus. 20

21 Tabell 1. Prosentvis og antall med fordeling av livsstil, livskvalitet, type arbeid og KMI for inaktivitet og aktivitet (N=11744). Fysisk aktivitet Inaktiv Aktiv n % n % Fornøyd med tilværelsen Ganske, meget, svært fornøyd Både og/misfornøyd Selvopplevd helse God eller svært god Dårlig/ikke god Alkohol, vært beruset (siste 4 uker) Nei Ja Alkohol, frekvens siste 12 mnd. 1 gang i uka eller mindre ganger i uka eller mer Røyking Ikke røyker Røyker Snus, bruker snus Nei Ja Kosthold, frokost 5-6 g/uka og mindre Hver dag Sitting, timer pr.dag Mindre enn 4 timer til 8 timer Mer enn 8 timer Type arbeid Stillesittende Går og/-eller løfter mye Tungt kroppsarbeid KMI Normalvekt Overvekt Fedme n = antall personer Inaktiv = Mindre enn 1 gang i uka med fysisk aktivitet Aktiv = 1 dag i uka eller mer fysisk aktivitet 21

22 Når en ser på alkohol (beruselse), er tendensen den samme som røyk og snus knyttet til de som har drukket alkohol siste 4 uker, og drukket slik at de har kjent seg beruset (full), er andelen blant disse høyere for de som rapporterer inaktivitet, enn de som rapporterer fysisk aktivitet. Men, knyttet til alkohol, frekvens siste 12 måneder ser en motsatt tendens. De som rapporterer at de har drukket alkohol 2-3 ganger eller mer i uka siste 12 måneder, er høyere blant dem som er aktiv sammenlignet med dem som er inaktiv. Sett i forhold til type arbeid, om det er stillesittende eller forskjellig grad av fysisk arbeid og hvor mange timer de rapporterer en sitter i ro på en vanlig hverdag, så henger nok disse variablene like mye sammen med hverandre som med fysisk aktivitet. Men det er jo en utfordring at det er nesten 26,8 % av de som rapporterer at de er inaktive i fritiden har et type arbeid som er stillesittende. Knyttet til levevaner og livsstil (tabell 1) er det viktig å legge merke til at den vesentlige forskjellen i andelen som har en positiv eller negativ livsstil er mellom de som er inaktive og de som er som aktive. Dette illustrerer betydningen av å legge til rette for intervensjoner som har fokus på lavterskeltilbud. 2.4 FORANKRING I LOVVERK, FORSKRIFTER, VEILEDER OG KOMMUNALT PLANSYSTEM Følgende lov og planverk har vært aktuelt som forankring av prosjektgruppa sin anbefaling: Lov om helsetjenesten i kommunen (Kommunehelsetjenesteloven) 1-2, Forskrift for habilitering og rehabilitering Lov om sosiale tjenester (Sosialtjenesteloven) 1-1 og 3-1. Forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Forslag om ny folkehelselov. Forslag om ny nasjonal helse- og omsorgsplan. Veileder for organisering og etablering av kommunale frisklivssentraler. Felles kommuneplan Levanger og Verdal. Samarbeidsutvalget mellom HNT HF og kommunene i Nord Trøndelag sin strategi Helhetlige helsetjenester Felles ansvar. Se vedlegg 3: Forankring i lovverk, forskrifter, veileder om kommunalt plansystem for utdypende informasjon. 22

23 3 FRISKLIVSSENTRALER (FLS) I VERDAL OG LEVANGER PROSJEKTGRUPPAS FORSLAG Prosjektgruppa baserer seg på Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler (Helsedirektoratet, 2011) i våre forslag og anbefalinger til etablering av FLS i Levanger og Verdal. Prosjektgruppas anbefalinger er tuftet på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap tilpasset lokale forhold i våre kommuner. Prosjektgruppa legger med dette fram forslag om å etablere frisklivssentralen (FLS) som et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. FLS skal ha et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen bør i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen FLS i Verdal og Levanger sin viktigste oppgave skal være å identifisere og ta i bruk positive helsefaktorer og støtte folk til å ta ansvar for egen helse. Dette innebærer å kunne bygge opp individets mestringsfølelse og kapasitet for å bedre sin helseatferd og takle hverdagens krav. 23

24 3.1 MÅL OG MÅLGRUPPE Mål: Etablere tilbud og arena for livsstilsendring Frisklivssentralene skal tilby ulike helsefremmende tiltak innenfor fysisk aktivitet, røyking og kosthold Ha oversikt over og koordinere tilbudet i sammenheng med eksisterende folkehelsetilbud. Bidra til økt livskvalitet og mestringsfølelse for den enkelte gjennom aktivitet, kunnskap og deltakelse i sosialt nettverk Målgruppe: Personer som har økt risiko for eller som allerede har sykdommer / lidelser og som kan ha helsemessige nytte av økt fysisk aktivitet, endret kosthold og/eller røykeslutt. I en oppstart av frisklivsentral foreslår prosjektgruppa at fokus primært er rettet mot aldersgruppen år. Målsetting: Prosjektgruppa mener at frisklivssentralen må ha som målsetting å bli et kraftsenter for endring av levevaner i et livsløpsperspektiv innen 4 år. Dette innebærer å fremstå som et eksempel på beste praksis, og bidra til opprettelse og utvikling av andre frisklivstilbud, regionalt og nasjonalt. 3.2 FRISKLIVSRESEPT HENVISNING OG OPPFØLGING Prosjektgruppa anbefaler at frisklivssentralen følger råd om henvisning og oppfølging gitt i veilederen for etablering kommunale FLS. I en oppstartsfase foreslår prosjektgruppa at frisklivsresepten gjelder for aldersgruppen år. De mest aktuelle henviserne vil være fastleger og annet autorisert helsepersonell i primær-, bedriftshelse- og spesialisthelsetjeneste samt NAV - veiledere. Andre, som for eksempel arbeidsgivere, har andre steder i landet fungert som henvisere. 24

25 Fastlegene i Verdal og Levanger kommune vil være en sentral aktør i samspillet rundt henvisning og oppfølging. Fastlegen har en viktig rolle når det gjelder å identifisere, gi individuell veiledning til og koordinere den medisinske oppfølgingen av personer med høy risiko for sykdom eller med etablert sykdom. Dersom tilbudet skal nå dem som har mest behov for oppfølging, er det avgjørende at det etableres gode samarbeidsrutiner mellom FLS, fastlegene og øvrige henvisere. Prosjektgruppa anbefaler at frisklivsentralene i Levanger og Verdal skal ha gode rutiner på gjennomføring av frisklivsamtaler. Oppfølging av personer henvist med en frisklivsresept starter på frisklivssentralen med en frisklivssamtale. Veilederen for etablering av kommunale FLS anbefaler at denne samtalen er basert på prinsipper for motiverende samtale. Samtalen skal avklare behov og motivasjon for endring av helseatferd. Ut fra vedkommende sine ønsker, behov og forventning til mestring vil FLS tilby videre oppfølging. Resepten gir mulighet for jevnlig oppfølging, deltakelse på kurs og ulike gruppetilbud. Helsedirektoratet anbefaler at reseptperioden varer i tolv uker. Etter disse 12 ukene gjennomføres en ny frisklivssamtale. Denne danner grunnlaget for videre oppfølging og vurdering av behovet for ny resept. Prosjektgruppa har registrert innspill fra andre etablerte frisklivssentraler at 12 uker kan være noe kort tid for enkelte grupper. Vi anbefaler derfor at man er åpen for å kunne gjøre justeringer om dette bedrer tilbudet. Sentralen skal ha rutiner for rettmessig oppbevaring av pasientopplysninger og rapportering til henvisende instans. Pasientopplysninger og journaler må oppbevares på betryggende måte, og i samsvar med reglement om taushetsplikt, jamfør helsepersonelloven og forskrift om pasientjournal. 3.3 AKTIVITETER / TILTAK Tiltak og aktiviteter i frisklivssentralen bør bygge på den best tilgjengelige dokumentasjonen om effekt. Aktiviteten skal i hovedsak kobles opp mot innsatsområdene for frisklivssentralen; fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har imidlertid flere utviklingsområder, for eksempel gjennom utvikling av tilbud for barn, unge og seniorer, oppfølging av risiko alkoholkonsum, og tiltak for mestring av psykiske plager. Frisklivssentralen bør bygges opp til å bli et kraftssenter for endring av levevaner ovenfor hele befolkningen, og dermed også stimulere til og gjennomføre befolkningsretta tiltak FRISKLIVSSAMTALEN OG INDIVIDUELL VEILEDNING OM HELSEATFERD En hovedaktivitet i frisklivssentralen vil være systematisk oppfølging av deltakere som blir henvist til livsstilsendring gjennom ordningen med frisklivsresept (se kap 3.2). Deltakerne skal i samarbeid med veilederen identifisere aktuelle tiltak og lage en plan for reseptperioden. Helseatferd og relevante helse- og livskvalitetsmål skal kartlegges og sammenlignes før 25

26 reseptperioden og etter gjennomført reseptperiode. Det kan bli aktuelt med flere kartlegginger i forbindelse med forskningsprosjekter FYSISK AKTIVITET Frisklivssentralen bør gjennomføre egne treningsgrupper tilpasset ulike aktivitets- og mestringsnivå. Gruppetreninger har vist seg å være effektivt, og bidrar til økt trivsel og motivasjon for deltakerne. Treningen skal følge effektive treningsprinsipper for målgruppen, bør følge anbefalinger for fysisk aktivitet som beskrevet i Aktivitetshåndboka (Bahr, 2008) og annen relevant forskningslitteratur. Det bør legges opp til at aktivitetene i størst mulig grad er overførbare til deltakernes hverdagsliv etter reseptperioden, og det bør tilstrebes et bredspektret aktivitetstilbud for å sikre valgmuligheter og mangfold. Det er derfor sentralt at frisklivssentralen samarbeider med andre tiltak i offentlig regi, den lokale frivilligheten, brukerorganisasjoner og private aktører. Frisklivssentralen skal ikke drive alle aktivitetstilbudene, men ha samarbeidsavtaler med lokale aktivitetsaktører som gir deltakerne mulighet til å delta i eksisterende tilbud. Frisklivssentralen bør derfor stimulere idretten og andre samarbeidsaktører til etablering av lavterskeltilbud. Målet er at reseptordningen setter deltakerne i stand til å vedlikeholde økt fysisk aktivitet i hverdagen etter avsluttet oppfølging fra frisklivssentralen, med utfasing til eksisterende tilbud og egenaktivitet KOSTHOLD Frisklivssentralen skal gi deltakere som har behov for endring av kosthold kunnskap og mestringskapasitet til å legge om på sine vaner. Kostholdskurset Bra mat for bedre helse bør være kjernetilbudet for dette satsningsområdet. Kurslederkurs og materiell for slike kurs er utviklet og kvalitetssikret av Helsedirektoratet. Praktisk matlaging i sosialt fellesskap bør inngå som et tilbud i FLS. Et samarbeid med lokale kokker kan være nyttig i denne sammenheng. I noen få tilfeller kan det være aktuelt å vurdere å trekke inn og/eller henvise videre til klinisk ernæringsfysiolog for individuell kostbehandling. Dette bør gjøres i samråd med fastlege TOBAKKSAVVENNING I tillegg til individuell veiledning om tobakksavvenning bør FLS arrangere kurs som for eksempel kurspakken Røykfrie sammen som er utviklet av Helsedirektoratet. Tilbudet bør være åpent, og aktuelle deltakere med frisklivsresept kan integrere kurset i sin plan for reseptperioden. FLS bør i tillegg formidle informasjon om Røyketelefonen og nettbaserte tobakksavvenningstilbud 26

27 som f.eks Det vil være naturlig at FLS samarbeider med Tobakksavvenningsklinikken ved Sykehuset Levanger DELTAKERSTYRTE TILTAK Felles utveksling av erfaringer samt samhold mellom deltakerne kan bidra til verdifull sosial støtte og økt mestring. FLS bør stimulere til likemannsarbeid og deltakerstyrte aktiviteter. En sentral suksessfaktor er å etablere gode rutiner for veiledning og oppfølging av brukerrepresentanter som engasjerer seg i frisklivsarbeidet INFORMASJONSARBEID Prosjektgruppa mener det er essensielt at FLS oppretter og vedlikeholder god dialog med offentlige, frivillige og private samarbeidsaktører, og har god oversikt over aktuelle tiltak/tilbud innen tiltaksområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakksavvenning, samt tilbud for oppfølging av utviklingsområder som beskrevet innledningsvis i kap 2.2. FLS bør sørge for å formidle informasjonen til deltakere i tilbudet på en oversiktlig måte, blant annet gjennom aktiv bruk av internett. I tillegg bør FLS innlede et nært samarbeid med lokale medier, for eksempel gjennom faste innlegg i lokalavisene. Dette med hensyn til markedsføring av tilbudet, men også med tanke på folkeopplysning om fysisk aktivitet, kosthold og tobakksavvenning. FLS bør også rapportere jevnlig på sin virksomhet, og dette bør legges fram for politikerne for å vise til resultater fra virksomheten. Slike rapporter bør også kommuniseres ut til relevante samarbeidsaktører og andre frisklivssentraler KOBLING TIL HMS-ARBEID I INNHERRED SAMKOMMUNE Det vil være naturlig at Frisklivssentralen blir en sentral arena i kommunens eget HMS-arbeid. Arbeidsgivere vil kunne henvise ansatte til FLS gjennom reseptordningen, og prosjektgruppa anbefaler også at FLS kan kjøre kurs og andre aktivitetstilbud for kommunens ansatte TVERRSEKTORIELT SAMARBEID OM AKTIVITETER OG TILTAK Prosjektgruppa mener det er grunnleggende at kommunene tenker på tvers i etablering av frisklivstilbudet, og at FLS samarbeider om aktiviteter/tiltak med andre sektorer i kommunene. Eksempler på dette kan være frisklivstilbud som en del av introduksjonsprogrammet for 27