Magasinet. Februar 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet. Februar 2013"

Transkript

1 Magasinet Februar Skraper kassen Økt lønn og pensjoner. Høyere lån og flere innbyggere. Og stigende renter. Kommunene har noen økonomiske utfordringer foran seg viser en undersøkelse gjennomført av KLP, men ikke alle vil svartmale. Side 10

2 leder Siste ord er ikke sagt Pensjonsdebatten har blusset opp igjen. Det sies mye rart i det offentlige ordskifte. Men her pågår et partipolitisk og interessepolitisk spill som vitner om at siste ord ikke er sagt om hvordan morgendagens tjenestepensjoner skal utformes. Sammen med myndighetene har tariffpartene i arbeidslivet ansvar for utformingen av offentlig tjenestepensjon. Det er i dette rommet kostnadene egentlig bestemmes. Noe av den offentlige debatt er bare forpostfektninger til beslutninger som vil komme, om hvem som skal bære de økonomiske byrdene som pensjonssystemet påfører oss. I stor grad handler det om hvilken generasjon som skal ta regningen for at vi lever lenger. Det er fristende å opptre som «tante Sofie» ved å tre inn i rollen som overdommer når det sies mye rart. Fra KLPs side ønsker vi ikke å gå inn i en polemikk med partier og tariffparter. Vår rolle er uansett å levere de løsningene partene og myndighetene blir enige om. I tillegg skal vi bestrebe oss på å ha de laveste kostnader og best avkastning og service, og sånn sett holde kostnadene nede for våre kunder. Men noen åpenbare faktafeil og myter er det nødvendig å avlive. Når enkelte i debatten søker å skape et inntrykk av at offentlig tjenestepensjon seiler videre på «første klasse» helt uberørt av det som er vedtatt av innstramminger i Folketrygden, så er det feil. De to største kostnadsbesparende tiltakene, levealdersjustering og svakere regulering av løpende pensjoner, er gjennomført også for offentlig ansatte. Det betyr at ansatte i helseforetak, kommuner og bedrifter med offentlig tjenestepensjon i fremtiden må arbeide lenger for å få pensjon på 2/3 av lønnen. De vil heller ikke få en så stor årlig regulering av sin pensjon som tidligere. Et bærekraftig pensjonssystem er viktig. At vi som nasjon evner å gjøre grep i tide er også viktig. Samtidig må det være forutsigbarhet i pensjonspolitikken. Disse to hensyn har tariffparter og myndigheter så langt klart å balansere. Den tredje målsettingen for pensjonsreformen var å skape et enklere og mer oversiktlig system. Det har vi ikke nok ikke fått. Det blir nok fortsatt et system for de spesielt interesserte. Innhold Rådmannen budbringer og syndebukk Rådmannen skal drive tilsyn og komme med de vanskelige budskapene. Samarbeidsproblemer med ordfører og øvrig politisk ledelse er en viktig årsak til at rådmennene slutter i stillingen. Leser ordføreren teksten Én fredag i måneden sitter ordfører Jens Johan Hjort på Tromsø bibliotek for å lytte til hva befolkningen har å fortelle ham. Et skikkelig lavterskeltilbud for alle parter. Portrettet: En levende optimist Olaf H. Thommessen har fått harde slag i livet både personlig og forretningsmessig. Men han tror likevel på bærekraft. Parti om pensjon I denne utgaven av KLP Magasinet er det KrFs Laila Dåvøy som presenterer sitt partis syn på pensjon med mer. Prisdryss KLP har delt ut Arbeidsmiljøpris og «Årets ildsjel». KLP Magasinet presenterer vinnerne. Litt korrupsjon er litt for mye NRK har denne vinteren rettet søkelyset på korrupsjon i kommune-norge. Problemet synes som lite, men det hersker nulltoleranse. Ung stemme KLP Magasinet lar de unges stemme bli hørt gjennom spalten «For dagene som kommer». Hvilke tanker gjør de seg om fremtiden? Ansvarlig redaktør:ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege Peder Ullevold Linda Nilsen Methi Bente Bang Ødegård Marianne Holt Holgersen Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: beate Syversen Trykk: Merkur Trykk Opplag: Adresseendring: send en e-post til Forsideillustrasjon: Gunnlaug Moen Gode resultater for KLP KLP kan vise til gode resultater for 2012 med god avkastning, lave kostnader og stor tilflytting av nye kunder. For fjerde år på rad har KLP den beste verdijusterte avkastningen av selskapene som opererer i det offentlige tjenestepensjonsmarkedet. I tillegg til at selskapet kan vise til en verdijustert avkastning på hele 6,7 prosent, så viser alle forretningsområder god vekst og gode resultater. Historisk sett har eiendomsselskapet et av sine beste år. Skadeforsikringsselskapet kan vise til gode økonomiske resultater, og både bank og forsikring har god vekst, særlig i personmarkedet. Fondsselskapet har den sterkeste kundeveksten i bransjen. Vant anbud KLP gjorde det meget godt anbudskonkurransen sist høst. Fra nyttår har KLP fått 14 nye kommunekunder. I tillegg valgte de tre av KLP-kommunene som var på anbud å videreføre kundeforholdet i selskapet. Fra årsskiftet får KLP derved en netto tilflytting av kundemidler på nær 6 milliarder kroner og nye medlemmer i pensjonsordningen. TEKST Peder Ullevold illustrasjon SOL Nodeland Ny konserndirektør i KLP Marianne Sevaldsen tiltrådte 1. februar som ny konserndirektør for Livdivisjonen i KLP. Sevaldsen kommer fra stillingen som direktør for næringsliv i Sandnes Sparebank. Denne jobben har hun hatt siden Hun har tidligere hatt diverse lederstillinger i DnB NOR ASA i perioden Hun har også vært juridisk rådgiver og kunderådgiver i Sparebanken NORs bedriftskundeområde. Sevaldsen er utdannet jurist, med forsikringsrett og selskapsrett som spesialfag. I KLP vil Sevaldsen ha ansvaret for kjernevirksomheten pensjon og livsforsikring. Demokratisk gavevalg KLP-NYTT - Dette er KLPs beste flytteresultat på flere ti-år, sier konsernsjef Sverre Thornes. Dette oppfatter vi som en anerkjennelse av KLP som en konkurransedyktig og kostnadseffektiv pensjonsleverandør, sier Thornes. Økt levealder KLP har garantert en avkastning overfor kundene på 3 prosent. Med en verdijustert avkastning på 6,7 prosent blir det et stort overskudd som kan tilbakeføres kundenes premiefond. Samtidig blir det rom for å fylle opp pensjonsfondene for å finansiere økt levealder. - KLP leverer et solid resultat for Så sterke tall gir overskudd som vil dekke en betydelig del av oppreserveringsbehovet som vil følge av lengre levetid, noe som vil være en stor fordel for våre kunder, sier Sverre Thornes. For første gang har KLP gått bort fra fysiske julegaver til ansatte og kunder. Isteden ble kroner samlet i en pott for å deles ut til seks veldedige formål. Hvem som skulle motta støtte ble avgjort ved stemmegivning som var åpen for ansatte i KLP og for alle som besøkte hjemmesiden klp.no. Mange tok seg tid til å stemme, og resultatet ble blant annet at Mitandiklinikken i Uganda fikk kroner til å bygge en ny mor- og barnavdeling. 2 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 3

3 Norge rundt Mest fornøyd med kommunen sin Innbyggere i store byer og bynære kommuner er mest fornøyd med kommunen sin. Aller mest fornøyd er innbyggerne i Akershus-kommunen Asker. 85 prosent av askerbøringene sier de er fornøyd eller svært fornøyd med å bo i nettopp sin kommune, viser en undersøkelse som Sentio har laget personer er spurt om hvor tilfreds de er med sin egen kommune. Bak Asker følger Kristiansand, Stavanger, Sandnes og Trondheim. Også Oslo og Bergen er inne på topp ti-listen. Blant fylkene er det Akershus, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vest-Agder som scorer høyest på trivsel, mens Nordland, Troms, Finnmark og Hedmark scorer lavest. (Kilde: NTB) Stresset av IT verktøy Flere lærlingkontrakter Det var ved inngangen til november inngått nye lærlingkontrakter gjennom Det er nær 600 flere plasser enn på samme tidspunkt i fjor og det høyeste tallet på flere år. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen viser til at departementet i april i fjor undertegnet en egen samfunnskontrakt sammen med alle organisasjonene i arbeidslivet. Her forplikter alle parter seg til å gjøre en ekstra innsats for flere læreplasser på sine områder. Hun roser organisasjonene for den måten de har fulgt opp kontrakten på: - De nye tallene viser at den felles dugnaden virker. Nesten 600 flere plasser enn i fjor er et positivt resultat bare vel et halvår etter at kontrakten ble undertegnet. Målet er at det om fire år skal inngås flere læreplasser årlig enn tilfellet var i 2011, sier kunnskapsministeren. 71 prosent av de nye lærekontraktene som er opprettet i år har kommet i privat sektor, mens kommunene står for rundt 17 prosent. Bare seks prosent av de nye kontraktene er inngått i statlig sektor. Kunnskapsministeren er klar på at dette tallet er for dårlig. Naive om etisk handel Mer enn halvparten av norske forbrukere tar for gitt at norske bedrifter sørger for at varene de selger er produsert på en samfunnsansvarlig måte. Det er ett av funnene i undersøkelsen «Den etiske forbruker» utført på oppdrag fra Initiativ for etisk handel. Undersøkelsen viser at norske forbrukere har en lav bevissthet rundt etisk handel. Bare en av fem gjør forsøk på å finne ut om varene de kjøper er blitt til gjennom barnearbeid, uakseptabel forurensning, korrupsjon eller uakseptable lønns- eller arbeidsvilkår i opprinnelseslandet. De mest bevisste norske forbrukerne er høyt utdannede kvinner bosatt i by, mens de minst bevisste er lavt utdannede menn bosatt utenfor byene. Det er generelt nokså vanskelig for enkeltforbrukere å sjekke opprinnelsen til varer de kjøper i det daglige. (Kilde: Vårt Land) Færre mannlige lærere Syv av ti lærere er en kvinne, og andelen menn i skolen har gått ned de siste fem årene. Kommunene må ta ansvar, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik. Prosentandelen mannlige lærere i skolen har bare gått nedover de siste fem skoleårene, og det er 400 færre mannlige lærere i dag enn det var for fem år siden. Jobber og trener mest De som jobber mest, trener også mest og har best helse. Det er de travleste blant oss, det vil si de menneskene som realiserer flest av prosjektene sine, som også finner tid til å trene. Det konstaterer Gunnar Breivik, professor ved Norges idrettshøgskole i en artikkel hos forskning.no. Aktivitetsnivået i den norske befolkningen øker, men det gjør også de sosiale forskjellene, viser en fersk rapport fra Norges idrettshøyskole. Faller du utenfor på ett område, øker sannsynligheten for at du også faller utenfor på andre områder her i livet. Eksempelvis er det de som ikke håndterer arbeidslivet som også er minst fysisk aktive. Det er de med høyest utdanning og mest ressurser som er mest aktive, både i tradisjonelle idretter og i nye uorganiserte treningsformer. Det er også denne gruppen som i størst grad involverer seg i frivillig arbeid. (Kilde: Ukeavisen Ledelse) En svensk undersøkelse viser at hver fjerde ansatt har negative erfaringer med bruk av IT-verktøy på jobben. Spesielt stresset blir sjefene, skriver Rett & Plikt i arbeidslivet. Mest stresset blir personer i aldersgruppen 30 og 49 år. Tallene viser at det er denne gruppen som bruker IT mest, og er de som er mest avhengi av IT for å få utført jobben. Ledere er den yrkesgruppen som har størst problemer med å håndtere mye informasjon. Dessuten har lederne vanskeligst for å dra grensen mellom arbeid og fritid, viser undersøkelsen som er gjennomført av Prevent blant 600 personer i Sverige. Storebrand gir seg med offentlig tjenestepensjon 11 kommuner har det siste året vraket Storebrand som pensjonsleverandør. Selskapet svarer med å legge ned sin satsing på offentlig tjenestepensjon. Etter å ha tapt 11 av 11 egne kommuner på anbud vil Storebrand i løpet av de neste to-tre årene avvikle den ytelsesbaserte pensjonsordningen for kommunemarkedet. De 14 gjenværende kommunene i Storebrand vil i løpet av noen år måtte finne seg andre leverandører. Storebrand vil fortsatt tilby drift av selvstendige pensjonskasser. Konsernsjef Sverre Thornes i KLP ble overrasket over at Storebrand nå melder at de trekker seg ut av markedet. Det gir i så fall en helt ny situasjon. Konkurranse har vært sunt også for vår utvikling over tid. (Kilde: Kommunal Rapport) Ønsker mer fritid i 2013 Nordmenn ønsker seg bedre balanse mellom jobb og fritid i året som kommer. Samtidig mener nesten tre av fire at de fikk mer å gjøre på jobben i året som gikk. Det viser en arbeidsmarkedsundersøkelse gjennomført av bemanningsselskapet Randstad. 74 prosent av norske arbeidstakere mener de har fått mer å gjøre på jobben i år, mens hele 78 prosent ønsker seg en bedre balanse mellom arbeid og fritid. Ikke i noe annet land i Europa er ønsket om bedre balanse i hverdagen sterkere enn i Norge. (Kilde: Ukeavisen Ledelse) Interesse for arbeidslivsfag Elevene i ungdomsskolen viser stor interesse for arbeidslivsfaget, som nå tilbys i 168 kommuner. Om lag elever i 168 kommuner har arbeidslivsfag i stedet for annet fremmedspråk i ungdomsskolen dette skoleåret. Forrige skoleår var det vel elever i 82 kommuner, som tok dette faget, viser tall fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem). Faget gir elevene smakebiter fra ulike yrkesfaglige utdanningsprogram, og er et alternativ til annet fremmedspråk eller språklig fordypning i norsk, engelsk eller samisk. 4 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 5

4 rådmannsskolen - Dårligere økonomi i kommunesektoren og økende politisk frustrasjon fører til at rådmenn havner i skvis. Vi ser behov for nye ideer i samspillet mellom politikk og administrasjon, sier generalsekretær i Norsk Rådmannsforum, Finn Christian Brevig. Norsk Rådmannsforum ble stiftet i 1986, og har som misjon å bidra til at rådmennene lykkes i stillingen. Forumet har unik kompetanse i spørsmål knyttet til rådmannsrollen. Konferanser, seminarer og coaching/ mentoring er viktige bidrag til en profesjonalisering av rådmannsstanden og det å lykkes som rådmann. - Politisk frustrasjon feller rådmenn TEKST Linda Nilsen Methi ILLUSTRASJON ODDMUND MIKKELSEN Ifølge Finn Christian Brevig er det to sentrale utviklingstrekk de siste par tiårene som har fått særlig stor betydning for forholdet mellom rådmann og politikerne: - Vi har sett en økt effektivisering og økt grad av profesjonalisering. Et viktig ledd i effektiviseringen har vært å delegere myndighet ned i administrasjonen. Dette har medført mindre byråkrati og raskere beslutninger, men det har samtidig skapt større avstand mellom politikerne og beslutninger som påvirker innbyggerne. Manglende innflytelse Økt grad av profesjonalisering har gjort det vanskeligere for politikerne å sette seg inn i fagområdene enn tidligere, mener Brevig, og tror det helt sikkert er mer krevende å være politiker i dag enn for 20 år siden. - Ikke minst vil jeg tro politikerne opplever at det er blitt vanskeligere å utøve ombudsrollen på en god måte. Politikere har ofte enkeltsaker eller mer spesifikke områder de brenner for og har lyst til å påvirke. Når politikk blir det å arbeide med de overordnede problemstillingene, helhet og strategi, tror Brevig mange blir frustrerte over manglende innflytelse: - Dette leder lett til at de ønsker å gripe inn i konkret tjenesteutføring og saksbehandling. Dermed skapes det usikkerhet omkring hvem som styrer de ansatte; rådmannen eller politikerne? De ansatte opplever dette vanskelig, politikerne blir frustrerte og mange rådmenn sikkert både frustrerte og oppgitte. Ta makta tilbake Sentrale politikere har snakket om å «ta makta tilbake» og Brevig mener dette kan forklare at relativt små kommuner nå har vurdert parlamentarisme en styreform der rådmannsleddet er strippet bort. - Et annet eksempel er et tidligere lovforslag om politisk innstillingsrett, sier Brevig og utdyper: - Ønsket om å vitalisere politikken har gitt en del forståelige, men kanskje ikke så gode forslag til løsninger. Jeg tror det er avgjørende at politikerne og rådmannen med kommunens øvrige toppledelse setter seg ned og diskuterer hvilke løsninger man lokalt kan finne for å gjøre det mer givende å være politiker og sikre disse ønsket innflytelse. Samtidig advarer Brevig mot at man tyr til modeller som gjør det mindre interessant å være rådmann og toppleder: - I en godt fungerende kommune har politikerne stort utbytte av en faglig dyktig rådmann og administrasjon. Dersom man reduserer rådmannen til koffertbærer for politikerne, er jeg redd mange kommuner vil miste flinke rådmenn og øvrige toppledere. Dermed forsvinner viktig kompetanse og nyrekrutteringen kan bli vanskelig. Budbringer og syndebukk Et redusert økonomisk handlingsrom i kommunene er definitivt en viktig del av bildet, der rådmannen lett blir budbringer av dårlige nyheter. - Rådmannen er forpliktet til å si fra dersom politikerne er i ferd med å gjøre et ulovlig eller økonomisk uforsvarlig vedtak. Samtidig er det forståelig at politikere som blir møtt med stoppskilt, misliker det. Men rådmannen har en tilsynsfunksjon og det er uten tvil en utfordring for mange av dem hvordan de skal klare å utøve sin tilsynsfunksjon og samtidig beholde jobben, sier Brevig. Samarbeidsproblemer med ordfører og øvrig politisk ledelse er ifølge en rapport fra KS en viktig årsak til rådmennene slutter i stillingen. Opp i mot halvparten av rådmennene oppga dette som en viktig grunn til å fratre. - Det er dessuten et problem at mye av den brutalitet vi ser i de internpolitiske konfliktene tas med inn i relasjonen til rådmannen. Denne brutaliteten har ikke noen plass i et ansettelsesforhold, og hvordan man der løser en konflikt, sier Brevig. Mot mistillit Brevig reagerer sterkt på forslaget til lederavtale for rådmenn som kommer fra KS. - Her legges det opp til bruk av en avgangsklausul der man åpner for at rådmenn skal kunne stemmes ut ved mistillit. Mistillitsinstituttet har ikke noen plass i arbeidsretten som skal regulere et ansettelsesforhold, mener han. - Det å ha mistet jobben som rådmann ved at man i realiteten blir avskjediget ved mistillit indikerer noe graverende og innebærer en stor personlig tilleggsbelastning som kan ha klare, negative konsekvenser for videre yrkeskarriere, mener Brevig, som har ledet Norsk Rådmannsforum i 12 år. - Rådmannsjobben er kanskje den mest spennende og givende lederstillingen i Norge, men det er også den mest utsatte. - Er rådmannen dømt til å tape? - Rådmenn gjøres ofte til syndebukk når samspillet mellom politikere og administrasjonen ikke fungerer. Og ja, hvis samspillet ikke fungerer er det rådmannen som må gå. Uansett, sier Finn Christian Brevig. Rådmannen (også kalt administrasjonssjef) er i Norge den øverste administrative lederen i en kommune. Rådmannen har det overordnede ansvaret for å iverksette kommunestyrets vedtak og gjennomføre den daglige driften av kommunen. «Ordfører og rådmann må gå i takt, og gjør de ikke det, så må rådmannen gå.» Per Berger ordfører Hole Kommune på Rådmannsforum Går politikerne for langt i sin reguleringsiver, er jeg redd det skapes mye frustrasjon i administrasjonen. Her er det viktig at rådmannen og administrasjonen rent faktisk slipper politikerne til, samtidig som politikerne må se verdien i faglig uavhengige råd, sier Finn Christian Brevig, generalsekretær i Norsk Rådmannsforum. 6 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 7

5 RÅDMANNSSKOLEN Rådmannsskolen tilrettelagt program Norsk Rådmannsforum ser det som særlig viktig å være en støttespiller for nye rådmenn, derfor tilbyr de et spesielt tilrettelagt program «Rådmannskolen» for rådmenn med inntil et par års fartstid. erfarne rådmenn Brynhild Hovde (60) Svein Tønnessen (54) Rådmannsskolen skal bidra til at nye rådmenn lykkes i stillingen. Særlig vekt legges på rådmannsrollen og innhold og muligheter i denne. Rådmannsskolens ambisjon er å være et tilbud rådmennene helt enkelt ikke vil være for uten. Det startes opp ett nettverk av Rådmannsskolen hvert år og programmet går over to år. Rådmannsskolen er et nært samarbeid med blant annet Handelshøyskolen BI, for å sikre topp kvalifiserte bidrag innen områder som strategi og ledelse. I tillegg til selve kursopplegget tilbys det individuell oppfølging tilpasset den enkelte rådmanns behov. Første samling i årets Rådmannskole var i Oslo januar KLP Magasinet snakket med flere deltakere om rådmannsrollen. Vi ville vite hvilke forventninger de hadde og hva de ser for seg som de største utfordringene i jobben som rådmann. Vi snakket også med to erfarne rådmenn for å høre hvilke råd de har til ferskingene: 1. Hvor lenge har du vært rådmann og hvor? 2. Hva er det beste ved å være rådmann? 3. Hva er de største utfordringene ved å være rådmann? 4. Tips til nye rådmenn hva er viktigst for å «overleve» i rollen? 1. Har vært rådmann til sammen 19 år, i kommunene Ørland, Ås og Eidsvoll. 2. Muligheten til å utvikle organisasjonen, få mennesker til å jobbe sammen til det beste for innbyggerne. Det er komplekse og spennende utfordringer å jobbe med. 3. Å være rådmann er som å være balansekunstner du må tilpasse deg nye utfordringer hele tiden. Det er også utfordrende å få til god balanse mellom utvikling og drift. 4. Se folk. Ha respekt for de folkevalgte og forvent det samme tilbake. Avklar hvilke forventninger kommunestyret har til deg som rådmann og leder en lederavtale er et godt utgangspunkt for dialog. Bruk tid på å bygge relasjoner og tillit. Legg til rette for at medarbeiderne får brukt kompetansen sin at de lykkes. Bygg lag. Deleger. Levér. Skaff deg noen som korrigerer og veileder deg - utenfor organisasjonen. Tro aldri at en journalist er en venn en journalist er alltid journalist! år som rådmann i Gamvik kommune, en liten kommune med 1060 innbyggere 2. Gode samarbeidsrelasjoner til politisk nivå, være med å legge premisser for utviklingen av lokalsamfunnet og godt samarbeidsklima og godt arbeidsmiljø i staben. 3. Å takle rollen som budbringer av «upopulære» tiltak. Få forståelse for behov for innstramminger det er forventningsgap i forhold til de økonomiske rammene. Ikke alltid klare politiske signaler. 4. Avklar rollen mellom politikk og administrasjon. Gjør deg kjent med organisasjonen og kulturen før du skal «frelse verden». Unngå detaljstyring gi medarbeiderne spillerom. Unngå overdreven kontrollkultur det hemmer initiativ og engasjement. Nye rådmenn Torleif Lindahl (60) Øyvind Valen (54) Gro Herheim (45) Cissel Samuelsen (49) 1. Hvor lenge har du vært rådmann? 2. Hvilke forventninger har du til Rådmannskolen? 3. Hva er de største utfordringene du ser for deg som rådmann? 1. Tiltrår som rådmann i Skjervøy 1. mars. 2. Etablere et nettverk og bli kjent med andre i tilsvarende arbeidssituasjon. Få et bilde av et komplekst arbeidsfelt og starte orienteringen i et detaljert kart der jeg først må se hovedlinjene. Her kan jeg få hjelp til dette. 3. Bli kjent med arbeidsområdet som er veldig annerledes enn mitt nåværende. Etablere et godt samarbeid med politikerne hvordan skal det fungere i praksis? Få større kjennskap til det lokale næringslivet. Dessuten overtar jeg etter en rådmann som har sittet i 17 år og vært svært markant. Da må man bruke litt tid på å finne seg selv og bli kjent med rollen! 1. Konstituert som rådmann sept 2011, ansatt juni Møte andre rådmenn med samme utfordringer og muligheter. Dele praktiske, konkrete problemstillinger, diskusjoner og løsningsforslag. Få «beste praksis» fra kollegaer. Råd, veiledning og innspill fra NRF for å fungere best mulig i rådmannsollen. 3. Kongsvinger kommuner er inne i en stor omstillingsprosess. Gjennomføre vedtatte beslutninger sammen med alle dyktige ledere og medarbeidere. Sikre høy kvalitet på tjenestene i forhold til ressursgrunnlaget. Dessuten skal vi redusere driftsnivå ifht. rammene med 35 millioner. 1. Skal tiltre som rådmann i Svelvik kommune 1. mars Det er et viktig nettverk for å styrke meg i å fylle rollen som rådmann på best mulig måte. Får også påfyll av kristisk og rollespesifikk kunnskap om viktige problemstillinger. 3. Jeg må balansere fokus og innsats på administrasjon og politikk, og tjenesteutvikling og samfunnsbygging. Jeg må levere god økonomistyring, skape et godt lederteam, sørge for vekst og utvikling av gode tjenester. Det er nok av utfordringer! 1. Tiltrådte 1. februar 2013 som rådmann i Suldal kommune. Har tidligere vært konstituert rådmann i Vindafjord i trekvart år. 2. Jeg regner med at Rådmannskolen skal dyktiggjøre meg til rådmannsrollen, slik at kvaliteten i arbeidet jeg gjør blir enda bedre. 3. Det blir utfordrende å lede en relativt stor organisasjon med mange svært ulike oppgaver. Samt å holde fokus på de langsiktige målene og den langsiktige økonomistyringen samtidig som en løser de daglige utfordringene og sakene. Dessuten å få til et godt samspill med de politiske organene som fatter vedtakene. 8 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 9

6 Tema: kommuneøkonomi Rentene kaster lange Vil din kommune ha bedre eller dårligere økonomisk handlingsrom i 2013 sammenlignet med 2012? Kan din kommune risikere økonomiske problemer med en økende rentebelastning på kommunens lån? skygger over kommunene Renteutgiftene henger som en mørk sky over kommune-norge. Stiger rentene, vil mange få det tungt. Samtidig varsler kommunene at gjelden fortsatt vil øke. Undersøkelsen blant folkevalgte i kommunene viser at seks av ti mener at handlingsrommet i kommunen blir dårligere i 2013 enn det var i TEKST eivind grønstad illustrasjon GUNNLAUG MOEN 20 Tre at fire rådmenn og ordførere bekrefter at gjelden øker i år % 57% 27% 2% Bedre Dårligere Ingen endring Vet ikke % 17% 3 % Ja Nei Vet ikke (Kilde: NorgesBarometeret) Gjelden i norske kommuner har økt betydelig på få år. Fra 2007 til 2011 ble gjeld som andel av inntekter fordoblet. Det betyr at renter spiser en større del av inntektene, og at kommunene blir stadig mer sårbare for en renteøkning. Det blir ikke bedre av at mer av investeringene er knyttet til formål som ikke finansieres med gebyrer eller rentekompensasjon fra staten. Frykter konsekvensene Rentene er da også den store bekymringen for de folkevalgte i kommunene. Fire av fem folkevalgte mener deres egen kommune vil få økonomiske problemer dersom renten stiger. Det viser en undersøkelse NorgesBarometeret AS har gjennomført for KLP i tidsrommet desember Mens de folkevalgte bekymrer seg for konsekvensene av den økte rentebelastningen, vil gjelden ifølge undersøkelsen, fortsetter å øke i Tre at fire rådmenn og ordførere bekrefter at gjelden øker i år. En av fem sier at gjelden forblir uendret, mens bare en av ti kan berolige med at gjelden blir redusert i år. Undersøkelsen blant folkevalgte i kommunene viser også at seks av ti mener at handlingsrommet i kommunen blir dårligere i 2013 enn det var i Årsaken til dette er ikke bare økte renteutgifter. Kommuneøkonomien tynges også av nye oppgaver, befolkningsvekst og økte pensjonskostnader. Pensjon og lønn Pensjonskostnadene spiser stadig mer av kaka. Kommunal- og regiondepartementet har strammet inn regnskapsreglene for kommunene fra og med inneværende år. Regelendringen og lønnsveksten øker den regnskapsmessige kostnaden med hele ti prosent fra 2012 til 2013 i gjennomsnitt for kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak. En liten trøst, ifølge sjefaktuar Roar Engen i KLP, er at pensjonene rent likviditetsmessig medfører mindre utbetalinger i år enn i fjor. - Den likviditetsmessige innbetalingen for 2013 ventes imidlertid å bli 5-6 prosent lavere enn i Dette er under forutsetning av at lønnsoppgjøret i 2013 blir på det nivået som prognosene fra SSB og Norges Bank tilsier, forklarer Engen. Han minner om at effektene av pensjonsreformen fortsatt ikke er hensyntatt i kostnadsberegningene for kommuneregnskapsformål. - Det er forutsatt at disse effektene implementeres i kommuneregnskapene samtidig med at det innarbeides forutsetninger om lengre levetid, formodentlig fra 2014, sier han. 10 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 11

7 Tema: kommuneøkonomi 20 kroner per innbygger Penger nok De frie inntektene er gjerne målestokken på om kommunene får mer å rutte med fra år til år. Den rødgrønne regjeringen har forutsatt en økning på 5 milliarder i 2013-budsjettet. Unios sjeføkonom Erik Orskaug mener at økningen egentlig er på skarve 100 millioner. Kommunene har penger nok, og mulighetene til å effektivisere er undervurdert, hevder leder for beregningsutvalget, Lars-Erik Borge. - Når man korrigerer for økt folketall, mer ressurskrevende tjenester og økte pensjonskostnader, er det 100 millioner kroner igjen av de fem milliardene. Det er tjue kroner per innbygger, sier Orskaug. Han understreker at dette er regjeringens egne tall, hentet fra Nasjonalbudsjettet. Orskaug mener bildet som tegnes av kommuneøkonomien ofte blir vel positivt når politikerne teller milliardene som vokser. I praksis viser tallene at handlingsrommet ofte blir null, ifølge Orskaug. - Regjeringen vil øke tilbudet, men det blir ikke noe igjen til å bedre kvaliteten i tjenestene. Lærere får ikke mer tid til hver elev, hjemmetjenestene får ikke mer tid til hver bruker. Orskaug understreker at vi har det godt i Norge sammenlignet med andre land. Det store spørsmålet er derimot om utviklingen i kommuneøkonomien gir grunnlag for bedre tjenester. Ifølge Orskaug har nesten all økning i frie inntekter de senere årene gått med til å dekke opp for økt volum som følge av økt folketall og til fullføring av barnehagereformen. Ønsker kommunale tjenester Arbeidsinnvandring ses ofte som et gode for kommunal sektor ved at det blir flere hender til de voksende oppgavene innen helse og omsorg. - Det stemmer så lenge yrkesaktivitet og effektivitet ikke er laver enn i befolkningen ellers. Flere mennesker betyr også større etterspørsel etter offentlige tjenester. Konjunktursvingningene ser ikke ut til å bli mindre, hva betyr det for kommunene? - Kraftige svingninger slik vi har hatt med finanskrisen og etterpå med gjeldskrisen er ikke bra for økonomien. Myndighetene lar fornuftig nok ikke kommunenes inntekter svinge sterkt med konjunkturene. På den annen side er det sjelden plass for de store satsingene i sektoren. I gode tider må vi holde igjen for å hindre oppheting av økonomien. I dårlige tider vil man gjerne stimulere privat sektor fremfor å bygge opp offentlig sektor. Dermed blir det aldri rom for å satse godt i offentlig sektor. Større offentlig sektor - Er det rom for en større offentlig sektor? - Vi har ikke problemer med å mene det. Husholdningene har hatt en fantastisk reallønnsvekst over flere år, og det er grenser for hvor mange flere flatskjermer vi kan kjøpe. Økt inntektsvekst fører til vekst i etterspørselen etter tjenester, og ikke minst de tjenestene som kommunene leverer. Det tilsier at vi må legge til rette for å levere mer av disse tjenestene. Derfor mener vi i Unio at det samlede skattenivået bør økes med fem milliarder i Det tilsvarer en halv prosent av total skatteinngang, noe som bl.a. kan dekkes ved å tette noen åpenbare skattehull, sier Erik Orskaug. NTNU-professoren Lars-Erik Borge har siden 2000 leder beregningsutvalget som hvert år bidrar med «sannheten» når Kommunal- og regionaldepartementet og KS skal diskutere rammer og behov. I 2012 hadde kommunene en inntektsvekst på to prosent. Det er på det jevne sammenlignet med de senere årene, og dette er høyere enn det ble lagt opp til i Nasjonalbudsjett som følge av høyere skatteinngang enn forventet. - Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på tilstanden i kommuneøkonomien, og det havnet opp mot tre prosent, som er et måltall man er enige om, sier Borge. Vekst i gjeld og investeringer Borge påpeker at stadig mer av investeringene er lånefinansiert. I løpet av fire år fra 2007 til 2011 er gjeld i prosent av inntekt økt fra 20 til 40 prosent. Gjennomsnittskommunen har en gjeldsgrad på 40 prosent, men variasjonene er store. - Vi har egentlig ikke noen grense for hva som er greit. Dette forsøker vi å etablere, men har få referanser å bygge på. Det vi vet er at lånefinansiering må være knyttet til investeringer og ikke drift. Økte renter gjør gjeld dyrere og pensjonskostnadene lavere, men summen er ifølge beregningsutvalget negativt for kommunene i gjennomsnitt. Borge minner også om at kommunene må ta høyde for driftskostnadene som ofte følger med investeringer. - En kompliserende faktor er låneopptakenes formål. Hvis en gammel og nedslitt skole som er dyr i drift erstattes med nytt bygg med lavere driftskostnader trenger ikke økt gjeld være noen grunn til bekymring. Når investeringene derimot er knyttet til utvidelser av tjenestetilbudet, kan økt gjeld være mer krevende, mener Borge. Nøkkelen er effektivisering Lars-Erik Borge mener kommuneøkonomien i 2013 vil bli preget av at det må legges til rette for flere barn og flere eldre. Budsjettopplegget for 2013 dekker de merutgiftene som følger av innførte reformer og demografi. - I tillegg har kommunene litt til overs. Skal man derimot oppnå økt handlingsrom krever det effektivisering, sier Borge. - Kommunene hevder ofte at de må skjære ned på tilbudet - Faktum er at kommunal sysselsetting øker, og utgiftenes andel av BNP øker. Alt går oppover. Det er vanskelig å se nedskjæringer i makro. Borge ser samtidig at noe av veksten er knyttet til et økt behov for tjenester, at reformer og demografisk utvikling krever økte ressurser. Stort potensial Lederen for beregningsutvalget slutter seg ikke til «sannheten» om at kommunesektoren har begrensede muligheter til effektivisering. - Eldreomsorgen er ett eksempel på et område hvor det er store forskjeller i kostnader og dermed effektivitet. Vi ser et effektiviseringspotensial på prosent. Innvendingen som raskt kommer, er at effektivisering går på bekostning av kvalitet. Dette avviser Borge: - Høy effektivitet betyr ikke lavere kvalitet. Våre undersøkelser viser at det er liten sammenheng mellom effektivitet og kvalitet. Samtidig erkjenner han at kvalitet er vanskelig å måle. De kvalitetsindikatorene som finnes, forteller ifølge NTNU-professoren at de mest effektive kommunene ikke leverer dårligere kvalitet. - Brukerundersøkelser viser også at det er liten sammenheng mellom ressursbruk og brukertilfredshet. FOTO Espen Leirset/NTNU Info FOTO Unio «Økt inntektsvekst fører til vekst i etterspørselen etter tjenester, og ikke minst de tjenestene som kommunene leverer.» Erik Orskaug, Unio «Når investeringene er knyttet til utvidelser av tjenestetilbudet, kan økt gjeld være krevende.» Lars Erik Borge, NTNU 12 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 13

8 Tema: kommuneøkonomi Behov for å bygge reserver Kommunesektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer, og de kommunene som ikke klarer å øke sitt handlingsrom, kan være ille ute ifølge fylkesrådmann Tron Bamrud i Akershus. FOTO john nordahl Årsverk i kommunene Netto gjeld, i prosent av inntekter Tron Bamrud er leder for Rådmannsforum og har erfaring som rådmann i Ullensaker og Sande, to kommuner på Østlandet med ulike utfordringer. Bamruds bekymring for kommunesektoren er at krevende prioriteringer fra år til år gjør at man ikke ser langt nok fremover. Ambisjoner og forventninger til tjenestetilbudet kolliderer med stramme økonomiske rammer. Han påpeker at kommunene har store kostnadsdrivere som blir krevende i årene som kommer. På inntektssiden er det derimot ikke utsikter til noen tilsvarende vekst. - Hvis kommunene skal unngå dramatiske tilpasninger i fremtiden, må de tenke langsiktig og starte tilpasningen nå, sier Bamrud. Befolkningsvekst utforder Kostnadsdriverne er knyttet til de store tjenesteområdene, som for primærkommene er skole og omsorg. Utfordringen består i en generell befolkningsvekst og flere eldre som legger press på hele tjenestetilbudet. For hans egen fylkeskommune er vei og samferdsel noe av det mest krevende i årene som kommer. Stor befolkningsvekst krever store investeringer i vei og bane. - Vi kan håpe på nasjonal transportplan, men flaskehalsene vil bli store om vi ikke starter i tide, og fylkeskommunen er ikke rustet til å takle dette slik vi er stilt i dag. Det positive er at vi har et godt samarbeid med Oslo og å finne felles løsninger på infrastruktur og befolkningssentra. Eldrebølgen rammer dobbelt I tillegg til at vi blir flere, lever vi også lenger. Eldrebølgen rammer kommunene dobbelt, med økt etterspørsel etter omsorgstjenester, og dessuten økte pensjonskostnader knyttet til egne ansatte. - Dette vil tvinge kommunene til å kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. En husholdning som vet at utgiftene øker i årene som kommer, vil holde igjen og legge til side. Det må også kommunene gjøre. - Men er det realistisk? - Mitt inntrykk er at tjenestenivået er godt, men forventningene endres over tid og i takt med velstandsutviklingen. Jeg ser derimot at det er vanskelig å kommunisere at man må husholdere for fremtiden når kommunene i snitt har et driftsoverskudd. Effektivisering er ikke nok En utfordring for kommunesektoren er at tjenester er arbeidsintensive. Det gjør at man ikke har samme mulighet til å effektivisere som i privat næringsliv hvor kapital og teknologi i større grad kan erstatte mennesker. - Selvsagt har kommunesektoren også et potensial for effektivisering. Gode eksempler på det er interkommunale løsninger som burde være mulig på enda flere områder. Det er et potensial på digitalisering, administrativt og spesielt i skolesektoren hvor elevene er digitale mens skolen er analog. Like fullt mener Tron Bamrud at effektivisering i kommunesektoren ikke løser den grunnleggende utfordringen i å matche krav og forventninger til tjenestetilbudet med den andelen av kaka som kommunesektoren kan forvente å bli tildelt. - Jokeren for fremtiden er nye reformer som samhandlingsreformen og barnehagereformen. Kommunene er gjerne positive, men erfaring er at reformer er underfinansierte, sier Trond Bamrud. «Jeg ser at det er vanskelig å kommunisere at man må husholdere for fremtiden når kommunene i snitt har et driftsoverskudd.» Tron Bamrud, fylkesrådmann KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 15

9 MIN SIDE KRONIKK Av Per Richard Johansen, sjeføkonom KS Kommunene må rydde sitt eget handlingsrom Kommunesektorens inntekter er anslått å øke med 6,8 milliarder kroner i 2013, sett i forhold til nivået som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett for Av dette er økningen i frie inntekter anslått til fem milliarder kroner. Dette er «friske penger», det vil si økte inntekter utover det som kreves for å dekke prisog lønnsveksten eller eventuelt overføringer av oppgaver fra staten. kommunesektoren hele 60 milliarder kroner i friske penger. Det har økt inntektene fra 2005 med 25 prosent. Nesten halvparten av inntektsøkningen kom i form av øremerkede midler, det vil si midler som eksplisitt er bundet opp til å dekke konkrete utgiftsområder. De frie inntektene, som kommunene kan disponere uten slike bindinger, økte med drøye 30 milliarder kroner. Fem milliarder kroner er mye penger. Men faktum er at disse i stor grad vil gå med til å opprettholde standarden for tjenester til en stadig voksende befolkning. For 2013 vil 3 ¼ mrd kroner gå med til dette. Så kommer pensjonskostnadene, som kan øke med 1 ½ mrd kroner utover lønnsvekst. Legger vi så til tjenesteområder der vi vet det er en sterk, underliggende kostnadsvekst barnevern, spesialundervisning, brukerstyrt personlig assistent og ressurskrevende pleieog omsorgstjenester er ramma mer enn fylt opp. Ønsker man bedre tjenester utover dette, og ikke ønsker ytterligere økt eiendomsskatt, er effektivisering av driften eneste utvei. Men det er før vi tar hensyn til implisitte bindinger, som for 2013 har kostnadene knyttet til demografiske endringer vært store. Økt opplåning og noe svakere finansmarkeder har til tross for lave renter økt sektorens netto rentekostnader. Av de drøye 30 milliarder kronene i økte frie inntekter, er det bare rundt sju milliarder som har gitt mulighet for bedre standard på de tjenestene som må finansieres gjennom de frie inntektene. Dette er ingen ny situasjon. Gjennom budsjettene fra og med 2006 og til og med 2012 fikk Dette vil antakelig være situasjonen også i årene framover. Selv om demografikostnadene vil kunne bli noe redusert, tar de nå så store deler av inntektsveksten at det ikke blir rom til så mye mer. Det samme gjelder pensjon. Det skyldes ikke bare muligheten for fortsatt høy lønnsvekst og lav avkastning på den avsatte pensjonskapitalen på grunn av lavt rentenivå. Det skyldes også at kommunesektoren har 28 milliarder kroner i pensjonskostnader som er betalt, men som ennå ikke er utgiftsført i regnskapene. Dette gir i dag mange kommuner store likviditetsutfordringer. I tillegg kommer tilbakebetalinger på kommunal gjeld, som nå er rekordhøy. Den sterke befolkningsveksten og flere andre forhold gir behov for høye realinvesteringer, og kommunenes evne til å egenfinansiere disse investeringene har vært for svak. Lønnsnivået i Norge er nå høyt, sett i forhold til andre land. Lavere lønnsvekst vil gjøre pensjon billigere, men vil isolert sett forsterke økningen i gjelda som andel av inntekt. Med en eventuell bedring av den vanskelige økonomiske situasjonen i Europa, er vi garantert at rentene etter hvert skal opp. Det vil isolert sett gjøre pensjon billigere, men det vil samtidig øke rentekostnadene på kommunegjelda. Konklusjon: framtida vil neppe gi noen lettere kommuneøkonomi. e l o e k g a h e S Barn Medlemmer - både yrkesaktive og pensjonister - i KLPs offentlige tjenestepensjonsordninger får følgende medlemsfordeler, som man får oversikt over på Min Side: Ett passord og alt på en side KLP har samlet alle tjenester for privatpensjoner bak én innlogging. På Min Side får medlemmer tilgang til nettbank og private forsikring samt pensjonen de har gjennom arbeidsgiver. Min Side samler tilgangen til alle engasjementer i KLP. Det betyr at man ikke lenger trenger å huske på forskjellige passord og brukernavn for å se sin pensjonsoppsparing, forsikringer og lån i KLP. Alt du trenger er BankId, enten fra KLP Banken eller fra en annen bank. Brukskonto Sparekonto Boliglån Kredittkort Bilforsikring Husforsikring Kombinasjonsfond tet r beste argumen Dette er det alle LP! eforsikring i K for å velge skad For andre året på rad har KLP de mest fornøyde bedrifskundene! I den årlige EPSI-undersøkelsen, som måler kundetilfredsheten blant skadeforsikringsselskap, kommer KLP best ut på samtlige parametre i år som i fjor. Kundene våre vurderer oss høyere enn konkurrentene både på produktkvalitet, service og skadeoppgjør. Vi takker for tilliten og skal fortsette å utvikle oss til det beste for alle våre kunder. Du kan lese mer om EPSI-analysen og våre skadeforsikringsløsninger på klp.no 16 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013

10 vårt lille land Kommune: Tromsø Aktuell fordi: Ordfører Jens Johan Hjort (H) startet Lytterposten for å ta imot ris og ros fra innbyggerne På post for innbyggerne Tromsø kommune ligger i Troms fylke og har innbyggere (2012). Byen Tromsø er den største i Nord-Norge og den sjuende største i Norge regnet ut fra innbyggertall. Byen ligger i hovedsak på Tromsøya. Universitetet i Tromsø er verdens nordligste universitet. TEKST og FOTO Robert Greiner Én fredag i måneden, mellom klokken 11 og 13, sitter ordfører Jens Johan Hjort på Tromsø bibliotek for å lytte. Da han startet Lytterposten før jul, ble to timer i snaueste laget for ordføreren. - Dette gir meg veldig mye og jeg er blitt bedre kjent med byen min. I tillegg er det en lettere måte for folk å komme i kontakt med meg på. Terskelen blir lavere. Her kan alle komme, slår Hjort fast. Ute er det januarkaldt og mørketid. Innendørs er det varmt gjensyn, og Lars Sæbø (56) satt seg ved bordet. - Takk for sist, smiler ordføreren og skjenker kaffe. Praten går livlig rundt trafikkutfordringer ved idrettsarrangementer og raketter folk ikke har plukket opp etter nyttårsaften. Tonen er jovial, og ordføreren noterer ivrig. - Dette er innspill vi tar med videre, forsikrer han. Bergens-ordfører Herman Friele (H) opprettet en lignende tjeneste i Da stod han I Tromsø kommune har ordfører Jens Johan Hjort (H) startet Lytterposten for å ta imot ris og ros fra innbyggerne. på Torgallmenningen i Bergen for å lytte til innbyggerne. Hjort har tatt tilbudet innendørs midt i Tromsø sentrum. - Det er viktig å lytte på innbyggerne, det er dem vi er til for. Jeg har for eksempel fått innsikt i hvilke utfordringer handikappede har, men også de som driver med dans eller er nabo til kirkeklokker som kimer, oppsummerer han før han legger til: - Men Lytterposten har også en annen funksjon. Jeg blir kjent med folk, noe jeg setter stor pris på, smiler han. 56-åringen på andre siden av bordet nikker enig. - Jeg synes dette er et positivt tilbud. Det er bra at det finnes en slik mulighet der vi som bor i byen kan komme med våre innspill. Ordføreren om kommunen: Vår lille - store by, 69 grader nord har mye å by på! Kulturinntrykk i alle valører, enestående naturopplevelser, utallige festivaler og faglige møteplasser, og myldrende kafeer og restauranter. Tromsø anerkjennes i dag som et kompetanse- og kultursentrum i nord, og kommunen tiltrekker seg i stadig større grad internasjonal arbeidskraft, næringsvirksomhet og samhandlingsarenaer. Her er det grunn til å trekke frem Arktisk råds permanente sekretariat som formelt ble etablert i Tromsø i januar i år. Når Ishavsbyen er på sitt mørkeste, tidvis kaldeste, og etter manges mening vakreste, er Tromsø det privilegerte vertskap for tre enestående arrangementer: Tromsø Internasjonal Film Festival (TIFF), Arctic Frontiers og Nordlysfestivalen. Tromsøs desidert største fortrinn er likevel tromsøværingen. Tromsøværingen er raus, åpen og inkluderende. Tromsøværingen er samtidig lydsterk, humoristisk, og har et avslappet forhold til søvn og leggetider. Jeg kom til Tromsø for 18 år siden. Byen og dens innbyggere tok imot meg med åpne armer. Nå er jeg rett og slett fortapt! 18 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 19

11 portrettet OLAF H. THOmmeseN - Vil du ha en venn, så skaff deg en hund TEKST signy svendsen FOTO jan lillehamre 20 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 21

12 portrettet OLAF H. THOmmeseN Olaf H. Thommesen har fulgt sitt eget råd. Navn: Olaf H. Thommessen På nattbordet: Siste til Håkan Nesser og Knut Faldbakken. Starter på «Balansekunst» om kort tid. Siste kulturelle opplevelse: Madame Butterfly på Den norske Opera & Ballett Snakker helst om: Bærekraft. Favorittsted i Norge: Småbruket i havgapet på Fie utenfor Risør. 192 centimeter kommer slentrende inn i treogtyvende etasje i det som fortsatt går under betegnelsen «Postgirobygget». Olaf H. Thommessen er noen minutter for sent til avtalen, og beklager i forbifarten at han bare må besvare noen sms som har tikket inn på vei opp med heisen. Smilende og jovial, ikledd en tykk saueskinnsjakke som fikk en kunde til å spørre om det var Lars Monsen som kom på møte. Med en bestemt finger på «send»-knappen på mobilen, viser han inn på et møterom. Herfra har den tidligere Venstre-politikeren, næringslivslederen og nå leder for Sustainability Consulting i Steria utsikt over hele innseilingen i Oslo. Og med godt utsyn ned til KLPs nye hovedkvarter i Barcode-rekken i Bjørvika. - KLP har virkelig gått i bresjen i arbeidet for bærekraftige investeringer. Flere aktører i finanssektoren jobber grundig og seriøst med disse spørsmålene. Ting er i ferd med å skje. Thommessen er en levende optimist. Han er hellig overbevist om at etterspørsel og marked kan løse klimautforsringene. Langt bedre enn klimaforhandlinger og møtevirksomhet. Vi forbrukere må handle riktig, politikerne legge føringer for riktige valg og næringslivet innse at det er penger å tjene på bærekraftig produksjon og varer. Selv kjøper han heller en dyr skjorte av god kvalitet enn to som er rimelige takket være underbetalte barn som har sydd i knappene. - For all del. Jeg er ingen moralist. Folk får gjøre som de selv vil. Jeg skal ikke fortelle hvordan folk skal leve. Om mine handlinger er miljøriktige, avhenger av lommeboka. Som for alle andre. Mitt poeng er derfor at politikerne må gjøre det gunstig å satse på bærekraftige produkter. Investorer har alt å tjene på å tenke bærekraft. Hans egne to døtre på 12 og 15 år synes pappaen til tider kler seg temmelig «dølt». Selv mener han at han har valgt en klassisk stil. - Det er jo et poeng som enkelte designere har plukket opp; ikke å lage trenddesign, men legge seg på en klassisk stil av god kvalitet som varer år etter år. Det er bærekraft i praksis. Lang der nede, på bakkenivå, ligger også Annette Thommessen Plass. Oppkalt etter hans mor, i respekt for hennes innsats for flyktninger og asylsøkere. Hennes nå 46-år gamle sønn benekter at det var sin mors engasjement som fikk ham politisk engasjert. Heller på tross av. - Som guttunge leste jeg boka «The greatest», og fikk min helt i Cassius Marcellus Clay. Eller Mohammad Ali som vi kjenner ham best som. Hans historie og kamp for å bli akseptert som svart i det hvite USA, berørte meg. Fortellingen om hvordan han kastet OL-medaljen i elva etter å ha blitt banket opp av rasister og da forsto at han aldri ville bli akseptert, uansett, er gripende. Han var en stor menneskerettighetsforkjemper på linje med Martin Luther King og Nelson Mandela. Det var Mohammad Ali som «frelste» meg. Engasjementet stiger etter hvert som han forteller. Han slår armene ut i 180 grader, som en sirkel rundt bygget han selv har kontor i. Og legger ut om et strøk som kan by på romfolk uten noe sted å oppholde seg. Organisert prostitusjon. Unge asylsøkere med fortid som barnesoldater. Mennesker som ødelegger livet med dop. - En arv fra min mor er å ta ansvar. Det kunne jeg gjøre som partipolitiker. Når saker som asylbarna dukker opp, så rykker det i «rockefoten». Da skulle jeg gjerne hatt makt til å gjøre noe. Det var Lars Sponheim som effektivt klarte å stikke kjepper i hjulene på Thommessens karriere som politiker. Han er åpen om den tøffe tiden etter at han ble rammet av hjerneblødning under en løpetur i Bedriften hans ble lagt ned som følge av usikkerhet om han overhodet ville overleve og kunne drive bedriften med en håndfull «Det var Mohammad Ali som frelste meg» 22 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 23

13 portrettet OLAF H. THOmmeseN skadeforsikring Is fra taket gårdeiers ansvar Takras kan føre til alvorlige skader både på mennesker og eiendeler. Derfor er lovverket tydelig: gårdeiere skal umiddelbart fjerne is og snø som kan representere fare. TEKST BENTE BAnG ØDEGÅRD FOTO scanpix «Jeg har aldri vært opptatt av fasade» Gårdeier skal også varsle med fysiske sperrer når det er fare for ras fra taket. Sperrene kan stå i inntil syv dager dersom det ikke er mulig å få ryddet taket tidligere. - Det er viktig at gårdeiere er forberedt når vinteren kommer, mener Ingun Medhus, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring. - Har snøen først lagt seg og henger over tak-kanten, er det viktig å straks sette opp såkalte «avvisere» og sperre av der det kan være fare for ras og snarest rydde taket! Mange gårdeiere etablerer kontakt med firmaer som raskt kan komme og fjerne snø og istapper. ansatte videre. Politisk og ekteskapelig skittentøyvask i all offentlighet gjorde at han til slutt trakk seg fra politikken for å fokusere på barna. På kort tid mistet han det meste av fundamentet. - Jeg satt ganske ribbet tilbake, ja. Det er derfor jeg pleier å si at man må skaffe seg en hund om man ønsker seg en lojal venn. Politikken er i alle fall ikke stedet for å inngå evig vennskap, sier han lakonisk. I frykt for å virke patetisk, innrømmer han at motgangen og sykdommen gjorde ham mer opptatt av livet enn av døden. Også han snakker om å bruke mer tid på de nære ting, ha tid til barna og det som i bunn og grunn betyr mest i livet. - Jeg har nok aldri, og det er faktisk sant, vært opptatt av fasade. Kanskje vanskelig å tro med tanke på mitt tidligere ekteskap. Sykdommen førte imidlertid til at jeg ble mer opptatt av å gjøre de tingene som var riktige for meg personlig enn det som ble stående på CVen. Nå bruker han kunnskapen og engasjementet til nettopp å gjøre det han mener er de riktige tingene. Som leder for bærekraftssatsingen til Steria, fikk han delta på klimaforhandlingene i Durban og sagt sitt, han sitter i ulike styrer for bærekraftige bedrifter og leder Oslo kommunes Fairtradesatsing. - Vi kan ikke alle rydde miner i Afrika eller jobbe i Flyktninghjelpen. Men vi ønsker å gjøre vårt for en bedre og tryggere verden. Derfor er det viktig for ansatte at deres arbeidsgiver har ren samvittighet. For investorene er det avgjørende å sikre investeringene. Og forbrukerne, også de som kjøper rimelige varer, skal være sikre på at de som har produsert dem jobber under anstendige forhold. Som økonom vet jeg at all forretningsdrift må lønne seg. Men det er ikke likegyldig hvordan lønnsomheten oppnås. Bærekraft er symbiosen av alt jeg står for. Én ukes frist I byer og bygdesentre må man ofte gå spissrotgang mellom takras-varsler på fortauene vinterstid. Avvisere markerer fare og skal forhindre ferdsel under farlige tak. Men slike varsler skal bare benyttes i korte perioder til taket er ryddet: De skal fjernes senest etter syv dager. - Det er altså ikke tillatt å bare sette ut varsler og håpe på det beste, sier Medhus. Erstatningsansvarlig Gårdeiere som ikke rydder taket for snø og is og raskt sperrer av fortauet, kan bli erstatningsansvarlige hvis fotgjengere får ras i hodet. Politivedtekter i de fleste byer har regler om rydding av tak, så gårdeiere risikerer også bøter. - I borettslag og sameier er det styret som må sørge for at det blir måkt og strødd både på bakken og på taket, for eksempel gjennom å leie inn vaktmestertjeneste, sier Medhus. Både gårdeier og driftsleder ble dømt til fengsel etter at en isblokk falt ned fra en bygård på Frogner og skadet Robin A. Vedvik Helmersen. Dommen er anket og skal etter hvert opp i Høyesterett. 24 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 25

14 Pensjon FrPs Robert Eriksson irriterer seg over den paragrafen i Arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgivere mulighet for å sparke ansatte over 70 år. Han mener dette ikke henger på greip så lenge den nye pensjonsloven har medført at man må arbeide til 75 år for å oppnå tilsvarende full pensjon i det gamle systemet. tekst: Signy Svendsen Foto: Scanpix og Fremskrittspartiet obert Eriksson har vært stortingsrepresentant for Frem- kan avskjedige arbeidstaker som fyller 70 år tet seg av muligheten til å kombinere jobb og ta fortsatt, ifølge arbeidsmiljølovens a, Er du overrasket over hvor mange som har benytskrittspartiet siden 2005, og bare på grunn av alderen. Dette henger ikke ut pensjon? har hoppet fra menig medlem helt på greip med tanke på at det nye pensjonsloven har medført at man må arbeide til pensjonen og investere den i andre sparepro- - Overhodet ikke! Det kan være gunstig å ta ut i komiteen, til å bli leder av Arbeids- og sosialkomiteen på 75 år for å oppnå tilsvarende full pensjon i det dukter eller liknende. Det vil ofte gi bedre avkastning på pensjonen enn å vente med å ta Stortinget. 38-åringen har steget raskt i gradene, men har en lang merittliste i met et forslag i Stortinget om å øke alders- den ut. Dette er mest lønnsomt for de med god gamle systemet. Derfor har FrP nettopp frem- partiet å lene seg på. Allerede som tenåring ble grensen i arbeidsmiljøloven til 75 år, svarer helse. Mens de som ikke kan kombinere jobb han valgt inn i Verdal kommunestyre og ble formann i FpU Nord-Trøndelag. Siden ble det sen- - I offentlig sektor er det fortsatt ikke mulig å 62 år, vil bli de store taperne i det nye pensjons- Eriksson, og fortsetter resonnementet: og pensjon av helsemessige årsaker, etter fylte tralstyreplass i ungdomspartiet og plass i moderpartiets landsstyre. Fra 1997 var han første ut pensjon fra folketrygden og fortsetter i offent- arbeide etter at man har tatt ut pensjon. Tar man systemet. vara for Nord-Trøndelag til Tinget. Ifølge hans lig jobb vil den offentlige tjenestepensjonen bli Kan dette bli en økonomisk utfordring? egen CV er det eneste vervet han hatt utenfor samordnet med en høyere folketrygdpensjon - Ja det kan det. Den pensjonen som tas ut er partipolitikken, å være leder for Verdal fotball i enn den du har rett til, når du går av. Det betyr lavere enn den ville vært hvis man ventet lenger. Hvis man spekulerer i dette kan det bli økt to år tidlig på 2000-tallet. at den offentlige tjenestepensjonen kan bli mindre jo lenger du jobber. kostnader i kommunene i forhold til å drifte for Nå er du altså leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og jobber blant annet med pensjon. Synes du at vi har fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet? - I privat sektor er incentivene gode. Det er endelig, etter at FrP har foreslått det utallige ganger, mulig å ta ut pensjon og fortsette i arbeid. For de fleste vil det være økonomisk svært gunstig. Problemet er at arbeidsgiver KLP MagaSinet 23 Pensjon Pensjonsreformen var ifølge Høyres Torbjørn Røe Isaksen tvingende nødvendig for at Norge skulle få en mer bærekraftig alderspensjon. Han mener reformen i det store og det hele har vært vellykket, men påpeker at det også finnes store huller i det nye systemet. Tekst: Signy Svendsen Foto: Høyre orbjørn Røe Isaksen er Høyres medlem nok til at det monner slik vi forutsatte da vi inngikk et forlik om reformen. Det er et spørsmål ikke tillater en kombinasjon av pensjon og ar- ordning som stimulerer til tidlig avgang, og som i Stortinget Arbeids- og sosialkomitè, og har fulgt nøye med i arbeidet med og vi først vil vite svaret på om noen år, men vi vet beid, var en stor skuffelse. følgende av den nye pensjonsreformen. jo allerede nå at det er noen store huller i det Han er foreløpig ikke bekymret for at flere enn nye systemet. Det gjelder spesielt den offentlige AFP-ordningen, som har en Den tidligere 1. nestlederen i enkelmenneskets valg forventet tar ut pensjon tidligere enn før. - Vi ser at mange flere også kombinerer jobb form som strider mot hele Unge Høyre er ikke overrasket over at så og pensjon, og alt i alt ser det ut til at folk jobber noe lenger enn de gjorde tidligere, sier han pensjonsforliket. «AFP-ordningen har en form mange faktisk vel- intensjonen med og legger til: Det at vi endte opp med å som strider mot hele intensjonen pensjon. Han ger å ta ut tidlig- - Spørsmålet er om dette kun er en liten og midlertidig effekt, eller om effekten vil bli stor beholde en med pensjonsforliket» er mer over- 20 KLP MAGASiNeT Tema tittel her rasket over at departementet var overrasket over kere trenger å legge seg altfor mye opp i. - Høyre står på pensjonsforliket, og det er ingen planer i Høyre om noen endringer i reglene dette. - For staten medfører dette over det lange løp - Dersom man fortsetter å jobbe ut over 62 er hverken større eller mindre utgifter, og jeg er for tidlig avgang. Før det i det hele tatt blir aktuelt med noen endringer må vi få erfaringer med jo en kombinasjon av pensjon og vanlig lønnsinntekt svært lukrativ. Selv om man «betaler» sjonssystemet har mulighet til å velge hva som hvordan dagens system slår ut, og det er først glad for at enkeltmennesker med det nye pen- for det med lavere pensjonsutbetalinger senere passer for dem. De er mye bedre til å velge det om noen år i 2018 at vi vil ha nok informasjon til å kunne evaluere ordningen skikkelig. er det et regnestykke som for mange gir seg selv. som er riktig for dem enn det staten er. Man vet jo aldri hvor mange gode år man har - Det som likevel er svært viktig er at vi ikke igjen, og da foretrekker mange å spare pensjonen privat slik at man har noe å etterlate sine På spørsmålet om det med Høyre i regjering kan be lenger. Derfor er det helt nødvendig at vi Planlegger ingen endring legger kjepper i hjulene for folk som vil job- etterkommere, sier han. bli aktuelt med innstramninger i adgangen til går gjennom alle særaldersgrensene som er Han understreker at dette ikke er noe politi- tidlig avgang, svarer stortingsrepresentanten: spredd rundt i lovverket og ser om de fortsatt KLP MAGASiNeT norske arbeidstakere velger å gå av med pensjon før de fyller 67 år. Det er langt flere enn regjeringen planla for i statsbudsjettet. I dette intervjuet presiserer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet at regjeringen tross dette ikke har noen planer om endringer i regelverket for folketrygdens alderspensjon. Regjeringen vil likevel følge nøye med på utviklingen. Tekst:Signy Svendsen Foto: Kyrre Lien/SCANPIX årets tre første måneder alene økte antallet tidligpensjonister med I løpet av vere årlig pensjon. Ordningen har ført til at to av med sikte på å gi økt fleksibilitet når det gjelder man fortsetter i arbeid. Men tidlig uttak vil gi la- sektor og private tjenestepensjoner er lagt om 2012 vil tallet stige ytterligere, viser tall fra tre tidligpensjonister velger å jobbe ved siden av. uttak av pensjon, og disse ordningene gir i likhet Arbeidsdepartementet. På spørsmålet fra KLP Magasinet om vi har med folketrygdens alderspensjon mulighet til å Pensjonsreformen gir arbeidstakere mellom fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet, svarer Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tje- kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. 62 og 67 år anledning til fritt å kombinere jobb og pensjon. Oversikten Arbeidsdepartementet statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementetgjeringen hadde ønsket en omlegging som i nestepensjon er det ingen hemmelighet at Re- sitter på, viser at dette skjer i langt større utstrekning enn hva regjeringen hadde tatt høyde - Regelverket som ligger i folketrygdens alderspensjon etter reformen gir gode incentiver ne i folketrygdens alderspensjon. Slik det gikk større grad hadde støttet opp under prinsippe- for i sine anslag. Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, anslo regjeringen at antallet tidligpensjonister i snitt ville ligge på gjennom og strammere regulering av løpende pensjoner, til å fortsette i arbeidslivet. Også AFP i privat vil offentlig ansatte få både levealdersjustering hele I forslaget til revidert nasjonalbudsjett men ikke fordelene av å kunne jobbe ved siden er anslaget oppjustert til av pensjonen uten avkorting og å uten begrensning kunne øke pensjonsnivået ved å jobbe len- Merkostnaden for det offentlige vil ifølge beregninger NA24 har gjort, da beløpe seg til ger når levealdersjusteringen slår inn. «Selv om mange har nær 1,8 milliarder kroner. valgt å ta ut alderspensjon tidlig viser tall fra Arbeids- Lite erfaringsmateriale Jobb kombinert med pensjon Har regjeringen blitt overrasket over hvor og velferdsdirektoratet Alderspensjon og ny AFP i privat mange som har benyttet seg av muligheten sektor kan fritt kombineres med arbeidsinntekt, uten at pensjonen av- - Før 2011 var det ikke mulig å ta at sysselsettingen i til å kombinere jobb og å ta ut pensjon? aldersgruppen år har kortes. Det er mulig å ta ut alderspensjon helt eller gradert, mens vært økende også i 2011» 67 år, og uttak av AFP i offentlig og ut alderspensjon fra folketrygden før KLP MaGaSiNeT «Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon er det ingen hemmelighet at Regjeringen hadde ønsket en omlegging som i større grad hadde støttet opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon» Tema tittel her Statssekretær jan-erik Støstad åpner opp for tidligere forslag om endring i offentlig tjenestepensjon, og mener det er viktig hvordan offentlige ansatte reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å kombinere arbeid og pensjon, samtidig som også de vil bli rammet av levealdersjusteringen. privat sektor kunne ikke kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Vi hadde derfor lite vurdere virkningene som reformen over tid vil og eldres yrkesaktivitet er selvsagt noe vi følger fra 1. januar 2011, og det er foreløpig for tidlig å lingen, men ved hvilken alder folk tar ut pensjon erfaringsmateriale å bygge på da vi skulle anslå ha for eldres yrkesaktivitet og uttak av pensjon. med på, inkludert om det er trekk ved regelverket som kan stimulere til tidlig uttak. antall alderspensjonister under 67 år og utgiftene til alderspensjon i I anslagene som ble sjonsreformen i regi av Norges forskningsråd. Det heter også i Soria Moria II at; «Det skal ar- Vi har tatt initiativ til en evaluering av pen- utarbeidet i samarbeid med NAV til statsbudsjettet 2011 undervurderte vi hvor mange som ville ta bærekraft og virkninger av fleksibel alderspen- blant annet oppfølging av offentlige tjeneste- Evalueringen vil blant annet vurdere reformens beides videre med tjenestepensjonsordningene, ut alderspensjon før 67 år. sjon. Vi har ikke nå noen planer om endringer pensjoner etter lønnsoppgjøret 2009». Det er en Selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon i regelverket for folketrygdens alderspensjon, kjent sak at den modellen Regjeringen ønsket tidlig viser tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at sysselsettingen i aldersgruppen år ter av evalueringen etter hvert som de foreligger. nomslag hos partene i arbeidslivet. men vil selvfølgelig følge utviklingen og resulta- seg for offentlig tjenestepensjon ikke fikk gjen- har vært økende også i Det er gledelig og Er det aktuelt for regjeringen og ta fram igjen gir oss blant annet mulighet til å bygge videre ut endring i offentlig tjenestepensjon? de forslagene om endring i offentlig tjenestepensjon? I tilfelle ja, - i hvilken sammenheng ser du det offentlige velferdstilbudet. Mange over 62 år Er den utgiftsøkning som skyldes tidlig uttak av ser dermed ut til å kombinere arbeid og pensjon. folketrygd noe som vil bekymrer deg i budsjettsammenheng? - Hvis arbeidstakerorganisasjonene på et rea- for deg at det kan skje? evaluere - Utgiftene til folketrygdens alderspensjon vil listisk grunnlag ønsker å drøfte den videre utviklingen av offentlig tjenestepensjon, er vår dør I Soria Moria II heter det at «Pensjonsreformen de nærmeste årene bli høyere jo flere som tar ut trygger framtidas pensjoner og bidrar til å sikre alderspensjon tidlig. Over tid påvirkes imidlertid åpen. I praksis kan det være viktig hvordan offentlige ansatte medlemmer i organisasjonene bærekraften i den norske velferdsstaten». Føler folketrygdens utgifter i liten grad av når pensjonen tas ut. Det skyldes at reglene for uttak av al- reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å du at vi har nådd denne målsettingen eller kan det bli aktuelt med innstramninger i adgangen derspensjon er såkalt nøytralt utformet, og tidlig kombinere arbeid og pensjon som nå blir svært til tidlig avgang? uttak gir dermed lavere årlig pensjon. populær i privat sektor, samtidig som også de vil - Fleksibelt uttak av alderspensjon ble mulig Jeg er derfor ikke spesielt bekymret for utvik- bli rammet av levealdersjusteringen. KLP MaGaSiNeT 17 artikkelserie partiene om pensjon i dag KrF Stram økonomi fører til handlingslammelse KrF er kritisk til at de statlige overføringene som har tilfalt kommunene kun er nok til å dekke behovet for å opprettholde tjenestetilbud og holde unna for befolkningsveksten, økte lønninger og økte pensjonsutgifter. - Dette fører til at kommunene i stor grad er hemmet av dårlig økonomi når avgjørelser skal tas, også ved ansettelser. Det sier Laila Dåvøy, medlem i Arbeids- og sosialkomiteen for KrF. Dåvøy, med bakgrunn som blant annet arbeids- og administrasjonsminister i Bondeviks første regjeringen, har fulgt pensjonsdebatten på nært hold i mange år. På spørsmålet om vi nå med pensjonsreformen har fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet, svarer hun: - Den nye folketrygden innebærer at folk får bedre pensjon hvis de arbeider lenger. Det gir TEKST signy svendsen FOTO KRF i alle fall noen incentiver til å fortsette i arbeid lenger. Problemstillingen knyttet til at flere enn forventet har benyttet seg av muligheten til å kombinere jobb og å ta ut pensjon, stiller Dåvøy seg noe pragmatisk til. - Det er nok noen flere enn forventet som tar ut pensjon, men samtidig er det en del av disse som samtidig fortsetter å arbeide. Kan dette likevel bli en økonomisk utfordring? - Det kan bli en økonomisk utfordring, men hvor stor den blir vil en først se når muligheten for tidligpensjon har virket en tid. Sett over lengre tid innebærer jo ikke ordningen større pensjonsutbetalinger til den enkelte. Med dagens meningsmålinger kan mye tyde på et regjeringsskifte fra høsten. Hvorvidt KrF da blir en del av en borgerlig regjering, vites ennå ikke. Men ansatte i offentlig sektor og pensjonister, har ifølge Dåvøy lite å frykte med KrFs politikk. - KrF har ingen planer om å stramme inn den nylig vedtatte pensjonsordningen, sier hun, og fortsetter: - KrF legger til grunn at det offentlige pensjonssystemet fortsatt avklares i forhandlinger mellom partene. Dersom Høyre og Fremskrittspartiet får gjennomslag for sin politikk, kan man regne med økt konkurranse knyttet til offentlige tjenester. Den tidligere forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund, vil være en garantist for at helse- og omsorgstjenester ikke konkurranseutsettes. - Vår standpunkt er at helse- og omsorgstjenester ikke egner seg for privatisering. Etter KrFs syn ligger de beste løsningene ofte i et godt samspill mellom godt utbygde offentlige velferdsordninger kombinert med tilbud fra ideelle institusjoner, frivillige aktører og private tjenestetilbydere, sier hun. Hun er imidlertid bekymret for kommunenes evne til å rekruttere kompetent arbeidskraft fremover. - Kommuneøkonomien er slanket de siste årene. Kommunene får stadig flere oppgaver, uten at det følges opp med styrket økonomi. De statlige overføringene som har tilfalt kommunene er kun nok til å dekke behovet for å opprettholde tjenestetilbud og holde unna for befolkningsveksten, økte lønninger og økte pensjonsutgifter. Alt dette fører til at kommunene i stor grad er hemmet av dårlig økonomi i når avgjørelser skal tas, også ved ansettelser, sier hun, og fortsetter: - En styrket kommuneøkonomi vil gi kommunene større handlingsrom til å ansette flere personer og mer kompetente personer, men også personer med større tilpasningsbehov som kronikere, funksjonshemmede og så videre. Dåvøy har også vært medlem av Helse- og omsorgskomiteen, og mener det burde vært brukt mer tid på en så omfattende helsereform som Samhandlingsreformen. - Innføringen av Samhandlingsreformen har vært krevende både faglig og økonomisk for kommunene. Det blir ikke mindre krevende i årene som kommer blant annet med en stadig eldre og dermed sykere befolkning. For sykehusene vil Samhandlingsreformen bety at de pasientene som er inneliggende i sykehus er svært syke, noe som betyr mer behov for legetjenester, understreker hun. KrF har foreslått å avvikle de regionale helseforetakene. Stortingsrepresentanten for Hordaland mener dette vil bidra til forenkling og reduksjon av byråkratiet i helsetjenesten, slik at mest mulig av ressursene kan gå direkte til pasientbehandling. - Dette vil gi en sterkere overordnet politisk styring av sykehusene og et mer likeverdig tilbud i hele landet, mener hun og hennes parti. «I dag kan kommunene ta inntil 85 prosent av pensjonen til en pasient. Hvis man tar ut pensjonen tidlig vil det også bli mindre å få fra kommunene» - Henger ikke på greip R «Det kan være gunstig å ta ut pensjonen og investere den i andre spareprodukter eller liknende. Det vil ofte gi bedre avkastning på pensjonen enn å vente med å ta den ut.» > 16 T vil tette hullene i pensjonssystemet «Det er helt nødvendig at vi går gjennom alle særaldersgrensene som er spredd rundt i lovverket» I Regjeringen følger pensjonsutviklingen nøye KLP Magasinet har laget en artikkelserie der vi spør partiene om pensjon. I dag svarer Krf. Helse- og omsorgstjenester egner seg ikke for privatisering Laila Dåvøy, KrF 26 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013

15 HELSEnyheter HELSEnyheter Støres ti sykehusgrep 1. Lengre åpningstid ved sykehusene for bedre å utnytte bygninger, utstyr og personell til det beste for pasienten. 2. Mer heltid. Etablere en heltidskultur og redusere bruken av deltid blant helsepersonell. 3. Bedre og smartere oppgavedeling mellom ansatte i sykehusene. Det betyr at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser. 4. Avvikle systemet med kvotefordeling av legestillinger i sykehusene, for å sikre mer fleksibelt tilpassede tjenester på riktig sted og med riktig kapasitet. I stedet innføres andre, mer tidsriktige styringssystemer for å sørge for at legeressurser kommer hele landet til gode, og at det blir opprettet utdanningsstillinger i områder det er vanskelig å rekruttere spesialister. 5. Fjerne unødvendig rapportering. Omfang og tidsbruk på dokumentasjon, detaljeringsgrad, registrering og rapportering i spesialisthelsetjenesten skal kartlegges, for å redusere unødvendig rapportering som tar oppmerksomhet og tid bort fra pasientene. 6. Raskere diagnostisering ved alvorlig sykdom. Helse Nord og Helse Sør-Øst etablerer nå hver sin pilot med diagnosesenter. Erfaringene fra disse skal brukes til å vurdere om det skal etableres flere diagnosesentre i landet forøvrig. 7. Etablere nytt forum for forskning, utvikling og innovasjon i helse HelseOmsorg21 - som en viktig møteplass for samordning. 8. Nye metoder for prioritering i sykehusene. Det Den viktige lederen Det snakkes ofte om at det må mer penger og personell til for å styrke helsetjenestene våre. Gode ledere er vel så viktig. TEKST jonas Gahr Støre FOTO scanpix Vi har lett for å fordype oss i størrelsen på bevilgninger og antallet legeårsverk når vi diskuterer hvordan helsetjenesten vår skal bli bedre. Jeg er helt enig i at begge deler er viktig for å få gode helsetjenester. Derfor bevilger vi mer, år for år. Men det er lederskapet som avgjør hvordan ressursene - både pengene og personellet - blir brukt. Når jeg besøker sykehusene er ledelse stadig tema. De som jobber tettest på pasienten opplever ofte at det er for stor avstand til beslutningene og lederne. Jeg er overbevist om at vi må forankre ledelsen ved å gå til kjernen i aktiviteten ved sykehuset møtet med pasienten. Vi må tenke slik at den viktigste lederen i det daglige er førstelinjelederen. Det er hun som gjør klar til operasjonen, organiserer akuttmottaket, klargjør klinikken. Det er henne andre må være til for hele veien. Jeg har inntrykk av at utviklingen går i riktig retning. At det i økende grad blir satset på en tydelig ledelse der tjenesten ytes. Men vi trenger ikke bare gode ledere i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten hvis vi skal greie å møte de store helseutfordringene i årene som kommer. Norge står midt i den brede, globale trenden med en voksende byrde livsstilsykdommer, psykisk uhelse og helseplager som følge av overvekt og manglende fysisk aktivitet. Derfor trenger vi en mobilisering for folkehelse. Utfordringene må møtes gjennom å utforme samfunnet slik at det hindrer sykdom og løfter livskvaliteten for alle. Innsatsen må først og fremst skje i lokalsamfunnet. Det er ikke bare helsesjefen i kommunen som må tenke forebygging og helse. Det må plan- og bygningssjefen, næringssjefen, rådmannen og ordføreren også. Skal vi greie å møte utfordringene må vi alle være helseledere. Og ledelsen må forankres der tjenestene ytes. Der menneskene er. skal bidra til trygge tjenester for pasientene, og skal være til støtte i de vanskelige valgene mellom kostbar teknologi og legemidler og økonomiske ressurser og tilgang til personell. 9. Sterkere samordning på tvers av regionene. Helseforetaksloven er endret. Det åpner for at regionene kan eie ett eller flere helseforetak sammen, og at et helseforetak kan ha andre primæroppgaver enn å drive sykehus. Dette gjør det lettere å organisere noen oppgaver på nasjonalt nivå, som IKT, planlegging av nye sykehusbygg eller store innkjøp. 10. God ledelse ved norske sykehus. Helseregionene skal foreta en gjennomgang av nærvær av ledelse. Regionene og sykehusene skal tilrettelegge for opplæring og oppfølging, slik at ledere på alle nivåer har nødvendig kompetanse og støtte til å ivareta sitt lederansvar. Et måltid med mening Medarbeidere og besøkende i kantinene i Sykehuset Østfold og Akershus Universitetssykehus har mulighet til å velge forhåndsplukkede sunne måltider fra menyen, som de betaler to kroner ekstra for. De to kronene dekker da et næringsrikt og varmt måltid for et skolebarn i Etiopia, Uganda, Rwanda, Kenya og Tanzania. Skolene som er med i programmet har doblet antall elever som møter opp til undervisning etter at de ble med i matprogrammet. Totalt har over 16 millioner måltider blitt utdelt siden oppstarten i land er med og bidrar i programmet, og Sykehuset Østfold er den andre organisasjonen, etter Akershus Universitetssykehus, som er med fra Norge. Det internasjonale hjelpeprogrammet har fått navnet «Table for two». Initiativtakerne er opptatt av at mest mulig av pengene skal gå direkte til skolebarna og prosjektet styres derfor av en liten administrasjon 80 prosent av midlene går til formålet. (Kilde: Helse sør-øst) Ny turnusordning for leger Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt forskriftsendringer som innfører en ny ordning for legers turnustjeneste. Den nye ordningen blir søknadsbasert. Turnusstilling er ikke lenger obligatorisk for å få autorisasjon, men første obligatoriske del av legers spesialistutdanning. Turnus for leger vil fortsatt være 18 måneder, med 12 måneder i sykehus og 6 i kommunehelsetjeneste. Ledige turnusstillinger skal lyses ut gjennom en portal på nett. Den skal være klar til utlysninger våren 2013 for stillinger med oppstart høsten Portalen er allerede tatt i bruk for 70 stillinger som var ledige etter høstens trekning. For å sikre at alle sykehus i landet skal få nok søkere til sine stillinger, er det i den nye ordningen lagt opp til to søknadsrunder, der rekrutteringssvake områder lyses ut først. (Kilde: Helsedirektoratet) Sykehusansatte trives på jobb En medarbeiderundersøkelse gjennomført høsten 2012 i Helse Sør-Øst RHF kartla ulike forhold som påvirker trivsel, motivasjon og helse. Medarbeideres trives og motivasjon virker positivt inn på pasientens opplevelse av behandlingen og på brukere og servicemottakeres tilfredshet med de tjenestene som leveres. Å kartlegge graden av trivsel på arbeidsplassen er derfor viet stor oppmerksomhet i undersøkelsen. I undersøkelsen skårer temaene motivasjon, arbeidsglede og tilhørighet på i snitt 75 av totalt 100, noe som er regnet som bra og kan tyde på at medarbeiderne trives godt på jobb. (Kilde: Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Et enstemmig regionstyre for Helse Møre og Romsdal HF har sluttet seg til administrasjonens forslag til vedtak om ett felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Regionstyret er opptatt av at man i perioden fram mot at et nytt sykehus er på plass, sikrer god drift - og at kapasitet og kompetanse i eksisterende fagmiljø ved sykehusene i Molde og Kristiansund blir brukt på en god måte. I langtidsbudsjett for Helse Midt-Norge er det lagt opp til byggestart for det nye sykehuset i (Kilde: helse Midt-Norge RHF) 28 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 29

16 FONDSSPARING Nordmenn kan spare 500 millioner i året En analyse gjennomført av KLP Kapitalforvaltning viser at norske fondssparere kan spare 500 millioner kroner i året, og samtidig tjene mer. Jo dyrere fondet er, jo lavere er meravkastningen. TEKST peder ullevold Om analysen Analysen er basert på tall fra Verdipapirfondenes forening, Morningstar og Dagens Næringsliv. Fondene som er sammenlignet er innenfor kategoriene norske aksjefond, nordiske aksjefond, globale aksjefond og Norsk/internasjonale fond. Avkastnings- og kostnadstallene er hentet i juli i år. Analysen er gjennomført med tall fra ett, tre og fem års historikk. - Det er lite som tyder på at dyre fond skaper mer verdi for kundene i kroner og øre. Tvert imot viser våre undersøkelser det motsatte. Billig er rett og slett best, sier administrerende direktør Håvard Gulbrandsen i KLP Kapitalforvaltning. KLP har analysert sammenhengen mellom avkastningen og pris på fond i det norske markedet. Resultatene viser at norske fondskunder generelt betaler en høy pris for å investere sine sparepenger og at dette fører til lavere avkastning på investeringene enn hva som er mulig. Uavhengig av om vi ser på ett, tre eller fem års historikk er trenden den samme. Jo dyrere fondet er, jo lavere er meravkastningen. Billig er best - Det er lite som tyder på at dyre fond skaper mer verdi for kundene i kroner og øre. Tvert imot viser våre undersøkelser det motsatte. Billig er rett og slett best, sier administrerende direktør Håvard Gulbrandsen i KLP Kapitalforvaltning. KLP ønsker å påpeke at det er minst like viktig å ha oppmerksomhet på kostnader når man investerer, som ved andre typer innkjøp. - Vi mener de som forvalter andres midler har et særlig ansvar for å minimere kostnadene, da vil de sikre kunden best mulig avkastning. Og avkastning er jo det kunden kjøper, sier Gulbrandsen. Betaler indirekte Indeksfond har vokst i popularitet, men sett i forhold til hvor kapitalen i dag er plassert, er andelen av fri kapital i indeksfond fortsatt svært lav. KLPs beregninger viser at det i dag er i overkant av personer som har andeler i indeksfond (antall kundeforhold), mens det er ca 1,6 millioner kundeforhold innenfor aksjefond totalt. - En stor andel av forvaltningshonoraret i fond har tradisjonelt gått videre til distribusjonsnettet som betaling for kunderådgivning og distribusjon. Fondssparerne betaler dermed indirekte et årlig honorar til distribusjonsapparatet uavhengig av hvor lenge det er siden de kjøpte, sier Ståle Øksnes, administrerende direktør i KLP Fondsforvaltning. Etterlyser mer konkurranse Styreleder Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen mener at hvis flere hadde vært oppmerksomme på at dette er tjenester som nesten konsekvent overprises, ville vi fått en annen virkelighet og en betydelig mer reell konkurranse fondsforvalterne i mellom. «Generelt tror jeg småsparere som ikke ønsker å investere direkte i enkeltaksjer, bør plassere pengene sine i indeksfond.» BERNT BANGSTAD styreleder i Aksjonærforeningen - At det ville presset prisene, kan det ikke være tvil om, sier Bangstad. - Hvilke råd vil du gi til småsparere som har plassert sparepengene sine i de typiske «folkefondene»? - Det er fristende å si at man bør selge og heller sette sparepengene i indeksfond. Et godt råd for mange, men det er nok likevel litt for lettvint. Ikke minst fordi et salg og en reinvestering får umiddelbare skattemessige konsekvenser som man må forholde seg til. Men generelt tror jeg småsparere som ikke ønsker å investere direkte i enkeltaksjer, bør plassere pengene sine i indeksfond. Da sikrer man seg en avkastning som tilsvarer markedssnitt. Jeg er ikke i tvil om at det finnes forvaltere som kan «slå indeks» for kundene sine år etter år, men de er dessverre vanskelige å finne. Hvor viktig er kostnadselementet i langsiktig sparing? - Kostnadselementet er selvfølgelig alltid viktig. Og siden fondene tar seg betalt hvert eneste år for å forvalte de samme pengene, så blir det jo viktigere og viktigere jo lengre sparehorisonten er, sier Bangstad. 30 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 31

17 Sammen kan vi få til hva vi vil, sier Kristine Borvik som har vunnet prisen «Årets ildsjel». Her flankert av gode kolleger ved Søbakken sykehjem. Fakta om arbeidsmiljøprisene KLP verdsetter arbeidet for å skape godt arbeidsmiljø hos våre kunder. Hensikten med utdelingen av KLPs arbeidsmiljøpris, er å fremme positive tiltak og prosesser på vei mot et best mulig arbeidsmiljø. I år deler vi ut våre arbeidsmiljøpriser for 12. gang. Det er to kategorier: Årets ildsjel innenfor HMS-arbeid Årets beste arbeidsmiljøprosjekt Prisene er hver på kroner og skal brukes til eksisterende og nye arbeidsmiljøtiltak på vinnernes arbeidsplass og deles ut lokalt hos vinnerne i februar Og lokalsamfunnet har stilt opp. Lokalt næringsliv har bidratt med både penger og varer. Når Borvik spør, er det åpenbart lett å svare ja. Påfunnene har vært mange, og utradisjonelle. Som for eksempel å selge koseklemmer for å samle inn penger til anskaffelse av isbitmaskin, bålpanne, øl, vin og likør til beboerne. - De klemmene var lette å selge, smiler Borvik, og forteller at ansatte på sykehjemmet har dratt inn over kroner på å selge klemmer til inntekt for det gode liv på Søbakken. Er hverandres heiagjeng - Måtte aldri noen brenne inne med en god idé! Veien fra en sprø idé til en fantastisk opplevelse kan være forbausende kort, sier årets ildsjel, Kristine Borvik. Borvik er en ung, meget engasjert avdelingsleder ved Søbakken sykehjem i Larvik kommune. Ifølge juryen for årets arbeidsmiljøpris kom TEKST LINDA nilsen methi foto Dag G. Nordsveen hun inn som et friskt pust i januar 2011 på en arbeidsplass som hadde utfordringer. - På kort tid har hun bidratt til å snu kulturen, øke trivselen og sykefraværet er redusert. Sammen med de ansatte har hun utviklet nye metoder for å fremme positive holdninger som har gitt et økt nærvær og stolthet på arbeidsplassen, sier juryleder Vibeke Os Bratlie. Bli hverandres heiagjeng! - Det å vinne prisen gir oss enda mere tro på at det nytter, at det lille kan gjøre en forskjell og at sammen kan vi få til hva vi vil, sier Kristine Borvik. Hun er glad for å vinne prisen som årets ildsjel, men vil også rose sine kollegaer: - På Søbakken er det «Vi-et» som har vært vårt nøkkelord. Sammen kan vi få til hva vi vil. Undervurder aldri effekten av heiagjengen! Bli hverandres heiagjeng, det gir enorm glede, kraft og handlekraft, oppfordrer Kristine Borvik. Ildsjelen selv trekker fram mot, ydmykhet og galskap som kriterier de har lagt til grunn i sitt arbeid med arbeidsmiljø. Og ikke minst glede. Tørre og spørre! Ifølge ildsjelen kan ett, lite ord vise seg å ha en utrolig effekt. For Borvik er dette ordet «å spørre». - Vi spør oss selv hva som er viktig for å ta rette valg, vi må spørre dem vi er der for, altså brukerne, for å finne ut hvordan de vil ha det, og vi spør lokalsamfunnet. Det er utrolig mange som ønsker og har noe å bidra med om vi bare åpner dørene og «ber opp til dans», forteller Borvik engasjert. Deler med flere Juryen skriver at «Søbakken sykehjem har blitt en viktig del av lokalsamfunnet i Helgeroa. Sykehjemmet fungerer som base for aktiviteter i nærmiljøet. Det er forbilledlig å se hvordan de ansatte sammen med det private næringsliv og andre frivillige bidrar. Her brenner alle for at innbyggere skal ha et godt og verdig liv.» - Hva skal dere bruke prispengene til? - Vi ønsker at prispengene skal komme mange til gode; både ansatte og brukere på Søbakken. Men vi ønsker å dele med flere. Prispenger gir oss nye muligheter! Fra beboerne er «harrytur» til Sverige på ønskelisten over aktiviteter i året som kommer. Så hvem vet? spør Borvik. Juryleder Vibeke Os Bratlie i KLP gratulerer Kristine Borvik med KLPs Ildsjelpris 2012, og ønsker henne lykke til med arbeidet videre. - Det er flott at unge, engasjerte mennesker ser at det å jobbe i en kommune kan være allsidig og spennende. Kristine Borvik er et godt forbilde for andre, sier hun. Juryen har fokusert på følgende kriterier i kåringen av Årets ildsjel: En drivkraft innen arbeidsmiljø og HMS En dyktig prosjektleder som har oppnådd gode resultater En god leder med ekstra fokus på arbeidsmiljø og HMS En person som er fylt av iver og begeistring som smitter 32 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 33

18 Årets arbeidsmiljøprosjekt En medarbeider som har det bra på jobb, gjør en god jobb Hva har LUNNER KOMMUNE oppnådd: - Vesentlig bedring på toppledergruppens prestasjoner for de enheter som har gjennomført Fase 1, Medarbeiderskap - Dokumentert bedret praksis ovenfor brukere innen hjemmesykepleien, barnehage, areal, IKT (internt), Servicetorget, boliger innen tilrettelagte tjenester og hos skatteoppkreveren ved at det er gjennomført fase 2; Lean prosesser. - Bruk av Kaizentavle, et verktøy for kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid, har bidratt til gode ideer, med tilhørende positiv endring av praksis for områder som berører helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsmiljøprosjekt - Å vinne prisen for årets beste arbeidsmiljøprosjekt gir oss en stolthet for og en bekreftelse på at vi har gjort noe riktig, sier Jenny Eide Hemstad, fagleder/utviklingskoordinator i Lunner kommune. TEKST LINDA nilsen methi foto Wei Chen Lunner kommune har jobbet lenge og grundig med arbeidsmiljøet. Deres kultur- og kvalitetsarbeid har fått navnet Lea n. - Gjennom langsiktig arbeid har kommunen oppnådd økt nærvær, høy score i medarbeiderundersøkelsen på arbeidsmiljø og stolthet over egen arbeidsplass, sier juryleder Vibeke Os Bratlie. - Det er også dokumentert at en bedret praksis i utførelsen av arbeidsoppgavene, sier hun. Endring I Lunner kommune har målene vært å arbeide med kvalitetsforbedring, få fornøyde medarbeidere og å gi innbyggerne en god brukeropplevelse av Lunner kommune. Kravet til denne opplevelsen er i stadig endring. Slik vil praksis også måtte endres. Om programmet som vinner prisen Lea n heter det: «Forandring, gjennom å foredle det bestående, det er vårt Lea n. En medarbeider som har det bra på jobb, gjør en god jobb.» - Hva er det viktigste dere har oppnådd gjennom «Lea n»? - Gjennomgående bedring på medarbeiderundersøkelsen i kommunen, spesielt høye score for et trygt, godt arbeidsmiljø og stolthet over egen arbeidsplass. forteller Jenny Eide Hemstad som er fagleder og utviklingskoordinator i Lunner kommune. Gode metoder - Hvilke råd har du til andre som vil gjøre noe for arbeidsmiljøet? - Langsiktighet, grundighet og kulturbygging før tiltak/verktøyimplementering som for eksempel Lean innføres. Gjør det selv og gjør det til ditt eget. Bruk andres erfaringer og gjennomtestede metoder, så har du et godt utgangspunkt, sier Hemstad. - Hva skal dere bruke prispengene til? - Prispengene skal gå til «medarbeiderdagen». Det er et arrangement vi normalt gjennomfører annet hvert år, der alle medarbeidere deltar for faglig påfyll og sosialt samvær. Det er et verdifullt arrangement, men vi ble i budsjettprosessen før jul nødt til å kutte posten, sammen med veldig mye annet. I økonomisk krevende tider kan nettopp en slik dag gi ekstra energi og pågangsmot, sier Hemstad. - Lunner kommunes arbeid har stor overføringsverdi til andre virksomheter, sier Os Bratlie: - Vi gratulerer Lunner kommune med prisen og ønsker lykke til med arbeidet videre! Juryen har fokusert på følgende ved vurdering av Årets arbeidsmiljøprosjekt: Tiltak som er med på å skape et godt og trygt arbeidsmiljø Positive resultat i form av tilfredse medarbeidere og god kvalitet på tjenestene Dokumentasjon på positiv utvikling av arbeidsnærværet Tiltak som bidrar til økt motivasjon, entusiasme og godt humør og som profilerer arbeidsplassen som attraktiv Forebyggende HMS-tiltak Systematikk i utvikling av HMS arbeid God personalpolitikk med fokus på tilrettelegging og kompetanseheving i et livsfaseperspektiv Fremtidsrettede og utviklende prosjekter Prosjekter som andre kan lære av Her er teamet i Lunner kommune som er involvert i prosjektet enten som veiledere eller som en del av trepartssamarbeidet. F.v: Hovedtillitsvalgt Hans Ivar Gustavsen, rådgiver Ole Øystein Larsen, rådmann Tore M. Andresen, rådgiver Anne Grønvold, kommunalsjef Frode Holst, fagleder Anja Dale Olimb, fagleder Lene Røskar, rådgiver Tove Smeby Vassjø, kommunalsjef Idun Eid og utviklingskoordinator Jenny Hemstad. Juryen for årets arbeidsmiljøprosjekt har bestått av: Ann-Kristin Bjerke, KS I Anne Lystad, Norsk Sykepleierforbund Sveinung Berger, Delta I Ingunn Eriksen, Fagforbundet I Olav Wendelbo Kvam, Spekter I Hanne-Kjersti Grinna, KLP I Vibeke Os Bratlie, KLP 34 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 35

19 myndighetshjørnet AKTUELT Ny nettportal «misak.no» Ei ny nettportal gjer at alle no kan nytte internett til å føreslå endringar i kommunen dei bur i. Nettportalen misak.no/minsak.no gjer det mogleg å både føreslå saker og samle underskrifter. Samlar ein nok underskrifter, må kommunestyret handsame saka. Ein må samle underskrifter frå minst to prosent av innbyggjarane i kommunen, eller i kommunar med meir enn 6000 innbyggjarar minst 300 underskrifter. I fylkeskommunen må ein ha minimum 500 underskrifter. Tidlegare undersøkingar syner at om lag ein av fem får gjennomslag for saka si. Den nye nettportalen er eit initiativ frå Kommunal- og regionaldepartementet - Vi har teke eit nytt steg i arbeidet med å nytte moderne teknologi for å utvikle lokaldemokratiet. Folk kan lettare fremje saker og ta hand om interessene sine når vi legg til rette for å fremje innbyggjarinitiativ på internett, seier statsråd Liv Signe Navarsete. I den nye nettportalen er det enkelt å spreie innbyggjarinitiativ på ulike sosiale media. Se meir på https://minsak.no/ Krav om samfunnsansvarsrapportering Regjeringen la nylig fram et lovforslag om at store foretak i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument skal rapportere om hvordan de følger opp sitt samfunnsansvar. Vi ønsker å legge til rette for at næringslivet gjennom mer åpenhet kan vise at det tar sitt samfunnsansvar på alvor, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Regjeringen forventer at norske bedrifter skal være blant de fremste til å ta samfunnsansvar. - Et lovfestet rapporteringskrav vil bidra til økt åpenhet og økt offentlig søkelys på virksomhetene, og skal motivere flere bedrifter til å integrere og tenke samfunnsansvar og i etikk i virksomheten, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Ny pensjonsordning for folkevalgte Det er foretatt en endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner med ikrafttreden 1. januar Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner har i dag en ordning tilsvarende ordningene for ansatte, men hvor kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Det har vært et politisk ønske om at ordninger med slike krav til full opptjening ikke videreføres. På bakgrunn av dette er det foretatt en endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune med ikrafttreden 1. januar Forskriften angir to mulige løsninger. Enten at det etableres en ordning etter mønster fra den nye stortingspensjonsordningen (med nødvendige tilpasninger), eller alternativt at de folkevalgte meldes inn i samme ordning som de ansatte. Sistnevnte løsning krever at forskrift om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte blir endret, slik at det åpnes for innmelding av folkevalgte. Det vil også være behov for enkelte andre tilpasninger i forskriften. Dette er tatt opp med Arbeidsdepartementet som har bekreftet at de vil se på saken. Det vil kunne ta noe tid før svar foreligger. Nye regler for privat tjenestepensjon Banklovkommisjonen foreslår at dagens ytelsespensjoner i privat sektor erstattes av nye pensjonsmodeller som skal tilpasses de vedtatte endringene i Folketrygden. TEKST ole jacob frich Banklovkommisjonen overleverte 7. januar 2013 sin utredning NOU 2013:3 til Finansminister Sigbjørn Johnsen. I utredningen foreslås nye modeller for tjenestepensjonsordningene i privat sektor. De nye pensjonsmodellene i privat sektor er basert på at man skal få pensjonsmessig uttelling for alle år man er i jobb. I dagens ytelsesordninger i privat sektor kan man nå full opptjening etter 30 år. Arbeidstakere med kort tid igjen til pensjonsalder (født i 1962 eller tidligere), vil ifølge forslaget kunne fortsette med dagens ytelsesordning til de pensjonerer seg, hvis arbeidsgiver tillater det. KLP Bedriftspensjon som leverer ytelses og innskuddspensjon i bedriftsmarkedet, må forholde seg til det nye regelverket. De nye modellene skal være på plass i løpet av en treårsperiode. Banklovkommisjonen har lagt vekt på at ny pensjonsopptjening skal skje etter regler tilpasset folketrygdreformen uten inngrep i allerede opptjent pensjon. Skapt reaksjoner Hvorfor har debatten om mulig omkamp om pensjonsordningen i offentlig sektor blusset opp i det siste? Svaret på dette er todelt, opplyser Roy Halvorsen som er direktør for Næringspolitikk og analyse i KLP. For det første har forslag fra Banklovkommisjonen om store endringer i privat sektor ført til sammenligninger mellom privat sektor og offentlig sektor. For det andre foregår det et arbeid i Arbeidsdepartementet med utforming av regelverk for kull født i 1954 og senere som vil være avgjørende for verdien av offentlig tjenestepensjon for yngre årskull. Det er ikke kommet noe formelt utkast til regelverk, men organisasjonene har fått innsyn i departementets skisse til regelverk. Som vi har sett i pressen har forslaget skapt reaksjoner i organisasjonene, sier han Endring for offentlig tjenestepensjon? Kan vi vente oss endringer for offentlig tjenestepensjon også? Det er for tidlig å si om endringene i privat tjenestepensjon på lengre sikt vil kunne få betydning for offentlig tjenestepensjon, sier Halvorsen, og legger til: Det er opp til hovedsammenslutningene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden å forhandle fram eventuelle tilpasninger av offentlig tjenestepensjon. Etter det vi kjenner til så står ikke det på dagsorden nå. Offentlig tjenestepensjon har vært gjennom mange tilpasninger gjennom de siste årene. Dersom det skulle komme nye rammebetingelser fra myndighetene eller tariffbestemte endringer så vil KLP tilpasse seg disse. 36 KLP Magasinet 36 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 37

20 Korrupsjon er ikke nødvendigvis brune konvolutter som skifter eier. Det er nok at man som kommunepolitiker har indirekte gevinst av en sak man behandler, sier Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge. Korrupsjon i kommunene Viktig å kjenne sin rolle Det å være et lite land med liten befolkning gir mange fordeler. Men også enkelte utfordringer. Som for eksempel tette bånd og mange bekjente. TEKST signy svendsen FOTO JOHN NORDAHL Det er ikke noe som tyder på at korrupsjon er et omfattende problem i kommune- Norge. Men oppmerksomheten rundt spørsmålet har økt. Noe av årsaken til dette kan ligge i at vi i et lite land der mange innbyggere og politikere innehar mange verv, veldig fort kan komme i interessekonflikt. - Nettopp derfor er det så viktig at vi har en høy grad av bevissthet om interessekonflikt og roller, understreker Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge. Hun fortsetter: - Bare ved å erkjenne at vi har risiko for korrupsjon og korrumperende prosesser kan man begynne å arbeide med det. Dette arbeidet krever tydelige ledere, både på politisk og administrativt nivå. «Tonen fra toppen» er avgjørende i alle virksomheter. Ikke i ryggmargen Slettemark mener lederne må tørre å sette antikorrupsjon på dagsordenen og bruke tid på å diskutere dilemmaer i organisasjonen for å lære hvor og når varsellampene bør lyse. Hun tror dette dessverre ikke alltid ligger i ryggmargen derfor er det viktig å diskutere etiske dilemmaer i virksomheten man arbeider i. - Da står man bedre rustet den dagen man opplever vanskelige situasjoner, sier hun. Ifølge Slettemark er etikkregelverk som utarbeides av kommunen selv, ofte en god hjelp for ansatte som opplever at de kommer i grenseland. Mye av løsningen ligger altså i økt bevissthet og kunnskap, endrede holdninger og god og tydelig ledelse. - De sakene som har havnet i rettsapparatet er alvorlige kriminelle handlinger. Det er viktig å skille mellom det som er rene straffbare handlinger og det som snarere kan karakteriseres som korrumperende prosesser, sier Slettemark. - Det kan dreie seg om at kommunepolitikere «sitter på flere sider av bordet» når beslutninger skal fattes, og at man har en indirekte gevinst av et særskilt utfall av saken. Konsekvensen av dette blir at beslutninger ikke fattes med fellesskapets interesser som det styrende, men at beslutningsprosessen styres av andre, kanskje private, hensyn. Uheldige bindinger Transparency har ingen dokumentert oversikt over hvem i kommune-norge som er spesielt utsatt for forsøk på press og bestikkelser. Slettemark er likevel ikke tvil om at både politikere og ansatte i administrasjonen kan komme i risikosonen for å ta beslutninger som ikke er til det beste for fellesskapet. - Dette kan skje i stor og liten skala. En saksbehandler i kommunen kan for eksempel synes det er vanskelig å si nei til naboen som søker om å få satt opp en garasje som er i strid med reguleringsbestemmelsene. Særlig fordi saksbehandleren nylig fikk låne naboens sommerhytte gratis. Eller en ordfører kan finne det vanskelig å si nei til entreprenøren som for kort tid siden ga penger til en skatepark, sier generalsekretæren, og legger til: - Vi snakker ikke her om at folk kommer til rådhuset med en brun konvolutt, men om utilbørlig påvirkning som kan gi enkeltpersoner fordeler på bekostning av fellesskapet. Det er en nokså vanlig oppfatning at «korrupsjon skjer ikke hos oss» nettopp fordi man forbinder begrepet med opplagte bestikkelser. Dette er en form for korrupsjon som trolig ikke er så vanlig i Norge, men korrupsjon finnes i andre former som for eksempel favorisering av venner og familie. Arbeidet nytter Transparency er en ideell organisasjon som baserer sin virksomhet på inntekter fra medlemmene samt noe prosjektstøtte. De siste årene har interessen for antikorrupsjonsarbeid vært økende, og Guro Slettemark og hennes to kolleger inviteres stadig til å holde foredrag om emnet. - Det er positivt å se den økende interessen. Og ikke minst endringene til det bedre. Tenk bare at norsk næringsliv for få år siden oppnådde skattefradrag i Norge for utgifter til smøring og bestikkelser utenfor landet. Nå risikerer man opptil 10 års fengsel for det samme. Så det nytter å endre negativ praksis, forteller hun. Antikorrupsjon er lønnsomt Korrupsjonsforebygging dreier seg ifølge generalsekretæren ofte om ganske enkle grep. Hva er korrupsjon? Straffelovens paragraf 276 a definerer korrupsjon slik: «Å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag eller å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.» 38 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 KLP Magasinet I nr 1 I 2013 I 39

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes

KS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes KS Strategikonferanse 2014, Namsos Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes Markedssituasjonen nå Status KLP Hva fremover? 2 Konkurransen har alltid variert 45

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe:2014/206-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014 Utvalg Namsos formannskap Utvalgssak Møtedato Rådmannens innstilling

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 Sakliste - tilleggssak Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/13 BYTTE AV PENSJONSLEVERANDØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt

Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt TBU-seminar Oslo, 10. desember 2015 Åmund T. Lunde, adm. direktør i Oslo Pensjonsforsikring AS styreleder i Asker kommunale pensjonskasse Hva betyr

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014 Rune Kloster Tvedt Kommuner som fikk utmerkelsen i 2014 * Eidsberg kommune * Oppegård kommune * Ullensaker kommune * Songdalen kommune * Sandnes kommune * Hå

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Pensjonsbomben i kommunene. Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS

Pensjonsbomben i kommunene. Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS Pensjonsbomben i kommunene Foredrag på fagkonferanse i FTK 4.6.2014 Bjørn Brox Agenda Kaupang AS 1 Pensjonsbomben: Pensjonsordningen er for dyr Kommunene blir utkonkurrert av private Ideelle organisasjoner

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft?

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Er dette mulig med dagens regelverk? Kjetil Svihus, Grieg Investor 13. Juni 2014 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008

Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/13 Salgspriser på kontorlokaler i Oslo

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 15.08.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger.

100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. 100 % modernisering av teknisk plattform har gitt muligheter for nye selvbetjeningsløsninger. I 2013 økte selvbetjeningsgraden til 85 %. På spk.no ligger det informasjon og kalkulatorer som gjør det enklere

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer