Gjerdrum Barneskole - vurd ering av inneklim a / muggsopp

Transkript

1 ycoteam as Vår saksbehandler: Ingeborg Bjorvand Engh Telefon dir.: E-post: Gjerdrum kommune Vidar Grøtan Postboks 10 N-2024 Gjerdrum Dato: 7. mars 2014 Vår ref: Deres ref: Gjerdrum Barneskole - vurd ering av inneklim a / muggsopp Oppdrag ycoteam har fått i oppdrag å kartlegge muggsoppskader og undersøke påvirkning på inneklimaet fra muggsopp og støv i lokaler ved Gjerdrum barneskole. Inspeksjon Inspeksjonen ble utført 12. og av Christiane Skogli og Ingeborg Bjorvand Engh. Oppdragsgiver Gjerdrum kommune v/ Vidar Grøtan Oppsummering Kartlegging av inneluften i deler av Østfløya og Sørfløya ved Gjerdrum barneskole viser at det ikke skjer unormal spredning av muggsoppsporer, støv eller isolasjonsfibre. Det er imidlertid påvist fuktproblemer i forbindelse med sluk og taknedløp i taket på Østfløya, fuktproblemene må utbedres. I ett rom er det påvist fukt- og muggsoppskade etter lekkasje inn i yttervegg i underkant av vindu. Omfanget av denne skaden må kartlegges, og fukt- og muggsoppskadete materialer må skiftes ut. Se anbefalte tiltak og retningslinjer for utbedring gjengitt i denne rapporten. I øvrige undersøkte rom i Østfløya og Sørfløya ble det ikke påvist verken fuktproblemer eller tegn til muggsoppskader. Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet, samt kontroll av ventilasjonsrate, viste normale forhold og god ventilasjonsrate. ycoteam as Telefon: / Telefax: E-post: post@mycoteam.no Nettadresse: Postadresse: Postboks 5 Blindern, 0313 OSLO Besøksadresse: Forskningsveien 3 B Foretaksregisteret: NO IBAN: NO

2 ycoteam as Prosjektnr.: /8 1. Innledning 1.1 Bakgrunn ycoteam ble kontaktet av Gjerdrum kommune v/ Vidar Grøtan og bedt om å bistå i vurdering av fukt- og soppskader, samt kartlegge påvirkning på innemiljøet fra slike skader. Det har vært problemer med innemiljøet ved Gjerdrum barneskole i lengre tid, og det er gjennomført prøvetaking og kartlegging av flere firmaer over flere år. ycoteam har fått tilgang til rapporter utarbeidet fra tidligere undersøkelser, men tidligere utførte arbeider er ikke vurdert i denne rapporten. På et møte og forbefaring 20. januar 2014 i regi av Gjerdrum kommune deltok involverte parter fra Gjerdrum kommune og Gjerdrum barneskole i en diskusjon rundt hvilke undersøkelser som skulle utføres av ycoteam for å få klarhet i situasjonen. Ole Erik Carlson og Ingeborg Bjorvand Engh fra ycoteam var til stede på dette møtet. Det ble enighet om å konsentrere videre undersøkelser om problemstillinger som man følte ikke var undersøkt godt nok. Dette gjaldt i hovedsak muggsopp, spredning av muggsoppsporer, forekomst av isolasjonsfibre i luft og forhold rundt ventilasjonsanlegget. 1.2 Bygning/konstruksjon Gjerdrum barneskole er oppført i flere fløyer, ycoteam har foretatt prøvetaking og kartlegging i deler av Sørfløya fra 1958 og deler av Østfløya fra ca Begge bygninger er innredet med klasserom og har balansert ventilasjonsanlegg. Sørfløya er for tiden ikke i bruk til undervisning. 1.3 Undersøkelse og metoder Visuell inspeksjon av tilgjengelige konstruksjoner er foretatt i deler av Sørfløya og Østfløya. Det er tatt fuktmålinger i utvalgte deler av konstruksjonen. aterialprøver er tatt med for analyse av skadegjører. Det er tatt målinger av mengde muggsoppsporer og støvsammensetning i inneluften. Det er gjennomført kontroll av ventilasjonsrate i to klasserom, samt logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet i fire rom. Luftbevegelser gjennom bygningsdeler er kontrollert med røykblåse. Se vedlegg for nærmere beskrivelse av metoder. 2. Observasjoner og resultater Se vedlagte skisse for prøvepunkter. 2.1 Østfløya I første etasje ble SFOs oppholdsrom og lekerom (rom 111), tekstilformingsrom (rom 139), garderober, skolekjøkkenet (rom 109) gjennomgått uten at det ble funnet tegn til synlige fukteller soppskader. Resultater av prøvetaking fra etasjen er gjengitt i vedlegget. I andre etasje ble fire rom; Ø2, Ø9, Ø11, Ø13, gjennomgått. Det ble ikke funnet tegn til synlige fukt- eller soppskader i klasserommene Ø11 og Ø13, mens det er fuktproblemer i Ø2 og muggsoppskader i Ø9, se under. Resultater av prøvetaking fra etasjen er gjengitt i vedlegget. I prøvene fra inneluften ble det påvist svært lave verdier av muggsoppsporer, støv og isolasjonsfibre, se vedlegg.

3 ycoteam as Prosjektnr.: /8 Klasserom Ø2 I klasserom Ø2 (foto 1) har det vært gjentatte fuktproblemer rundt taknedløpet omtrent midt i klasserommet. Det var tegn til misfarging av himlingsplatene i t-profilhimlingen ved inspeksjonen (foto 2). Foto 1. Klasserom Ø2. Foto 2. Fuktmerker og lettmisfarging av himlingsplater i t-profilhimling like under taknedløp. Kontroll av taknedløp og nedløpsrør viser at det mangler isolasjon rundt nedløpsrøret fra etasjeskiller i betong og ned forbi bend i nedløpsrøret (foto 3). Det er ikke tegn til noen pågående lekkasje, og det har også blitt opplyst fra vaktmester at taket er kontrollert av taktekker uten at det er funnet tegn til utettheter verken i tekking eller i forbindelse med sluk/nedløp. Det var fukt/vanndråper på undersiden av røret i rørbendet (foto 4) ved inspeksjonen. Foto 3. Fuktmerker i betonghimling rundt taknedløp, isolasjon rundt nedløpsrør mangler. Foto 4. Fukt på nedløpsrør fra taknedløp.

4 ycoteam as Prosjektnr.: /8 Klasserom Ø9 I klasserom Ø9 ble det registrert fukt med Tramex fuktindikator i underkant av vindusfelt (foto 5). Det er forhøyet fuktnivå på begge sider av søyle/pillar mellom vindusfeltene, høyest fukt nærmest vindusfeltet. Området ble avdekket for kontroll (foto 6). Foto 5. Yttervegg i Ø9. Fukt påvist under vinduer til venstre og høyre for søyle. Foto 6. Yttervegg i Ø9 ble avdekket etter påvist fothøyet fuktnivå i et felt under vindu og inn mot betongsøyle. Yttervegg ble åpnet, og det ble påvist synlige muggsoppskader i veggkonstruskjonen på gipsplate (foto 7) og på plastbelagt vindsperre (foto 8). Analyse av prøve fra området viste vekst av muggsopp, se tabell 4 (vedlegg). Foto 7. Vekst av muggsopp på baksiden av gipsplate. Foto 8. Synlig muggsoppskade i ytterveggkonstruksjonen. Resultater av logging Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet viser at CO 2 innholdet i inneluften i rom 111 (SFO lekerom) og Ø9 ligger rundt 400 ppm i den delen av loggeperioden da det ikke var noen til stede i lokalene (helga for SFO, og også påfølgende uke med vinterferie i Ø9). Dette er normale verdier. I perioder der det var skolebarn og ansatte til stede i rommene varierer nivået mellom 400 og 1000 ppm i Ø9, også under normverdien på 1000 ppm. I SFO varierer nivået mellom 400 og 800 (1000) ppm, også dette under normverien på 1000 ppm. Den relative luftfuktigheten ligger mellom 19 og 34 %, noe som regnes som normalt tørr luft for årstiden. Temperaturen ligger mellom 21 og 22 ºC i SFO. I Ø9 ligger temperaturen mellom 19 og 21 ºC. Dette regnes som komfortabel innetemperatur.

5 ycoteam as Prosjektnr.: /8 2.2 Sørfløya I prøvene fra inneluften i 1. etasje ble det påvist svært lave verdier av muggsoppsporer, støv og isolasjonsfibre, se vedlegg. Ventilasjonsanlegget var i drift under inspeksjonen. I Sørfløya viste kontroll med røykblåse at det er et tydelig undertrykk i kjelleren slik at luft suges fra første etasje og ned i kjelleren, deretter ut av kjelleren via avtrekksvifte. Kontroll av kjelleretasjen viser at det er det er tegn til luftlekkasjer fra første etasje og ned i kjeller rundt tidligere trappeoppgang i vestibylen der det er tettet i etasjeskillet. Det var også noe tegn til luftlekkasje i området rundt tilluft fra ventilasjonsanlegg i rom like under grupperom 13 (første rom til venstre i korridor i kjelleren). På loftet i Sørfløya er det etterisolert med løs mineralull. Ventilasjonsanlegget er installert på loftet. Det er mye støv i selve loftsrommet pga. isolasjonen. ycoteam har fått informasjon om støv i ventilasjonsanleggets fordelingskammer, firmaet Ventilasjonsrens AS har rapportert om støvdekkeprosent mellom 21,5 og 25,5 i fordelingskammer tilluft, i avtrekkets fordelingskammer ligger verdiene på 46 til 50,5 % støvdekke. ycoteam har ikke registrert at støv spres med tilluft til klasserommene i 1. etasje, og vi har ikke vurdert videre risikoen for spredning av støv fra fordelingskammer til klasserom ettersom det ble påvist lave mengder støv/isolasjonsfibre i luftprøvene fra 1. etasje. I første etasje ble det ikke påvist flere luftlekkasjer ved inspeksjonen. Det er ingen tegn til luftlekkasjer mellom 1. etasje og loft, heller ikke rundt tilluftsdiffusorer montert i himlingen. Det ble påvist noe sprekker i himlingen rundt diffusorer, men ingen tegn til luftlekkasjer eller spredning av støv fra loft/himling i sprekker. Kontroll av første etasje avdekket ingen tegn til fukt- eller soppskader. Yttervegg mot sør ble åpnet i klasserom 9, men det ble ikke påvist skader eller tegn til fuktinntrengning. Kontroll av fuktkvote i treverket i bunnsvill viste 8,2 % fuktkvote (tørt) i bunnsvill (foto 9). åling av relativ luftfuktighet (RF) og temperatur i ytterveggkonstruksjonen viste at temperaturen lå på 8,8 C ved 57,1 % RF. I romluften i klasserom 9 ble det i samme tidsrom registrert en temperatur på 17,6 C og 29 % RF (tørr inneluft), mens uteluften lå på 2,5 C og 78,2 % RF. Foto 9. Fuktkvote målt til 8,2 % i bunnsvill, klasserom 9, Sørfløya. Foto 10. åling av relativ luftfuktighet og temperatur i ytterveggkonstruksjon, klasserom 9, Sørfløya. Sporgassmåling gjennomført i klasserom 7 og 12 viste at ventilasjonsraten i rommene ligger på henholdsvis 2,25 og 4,59. Dette er høy ventilasjonsrate. Resultater av logging Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet viser at CO 2 innholdet i inneluften i rom 7 og 12 ligger rundt 400 ppm i hele loggeperioden etter sporgassmålingen var gjennomført Den relative luftfuktigheten ligger mellom 22 og 35 %, noe som regnes som normalt

6 ycoteam as Prosjektnr.: /8 tørr luft for årstiden. Temperaturen ligger mellom 16,5 og 18 ºC, dette er kjølig innetemperatur. Det antas at rommene ikke har vært i bruk i perioden. 3. Skadevurdering Sørfløya Det er ikke påvist fukt- eller soppskader i første etasje i fløya, og det er heller ikke påvist unormal spredning av støv eller muggsoppsporer til inneluften. Det er ingen tegn til negativ påvirkning på inneluften fra kjelleretasjen, og ingen luftlekkasjer fra kjeller opp i første etasje er registrert. Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet viser at forholdene er gode i de kontrollerte rommene. Ingen videre tiltak er nødvendige. Sporgassmålingen viser at ventilasjonsraten i rommene er høy. I klasserom 7, som rommer 218,1 m 3 luft (67,1 m 2 x 3,25 m takhøyde), skiftes luften ut 2,25 ganger per time. Dette betyr at 218,1 m 3 luft skiftes ut 2,25 ganger i timen, noe som gir 654,3 m 3 luft per time. Kravet til luftskifte er 26 m 3 luft per time per person, noe som betyr at luftskiftet er godt nok for opptil 25 personer (654,3 m 3 / 26 m 3 = 25). I klasserom 12, som rommer 180 m 3 luft (55,4 m 2 x 3,25 m takhøyde), skiftes luften ut 4,59 ganger per time. Dette betyr at 180 m 3 luft skiftes ut 4,59 ganger i timen, noe som gir 826,2 m 3 luft per time. Kravet til luftskifte er 26 m 3 luft per time per person, noe som betyr at luftskiftet er godt nok for opptil 31 personer (826,2 m 3 / 26 m 3 = 31,8). Ventilasjonsraten er følgelig god nok for de undersøkte rommene klasserom 7 og 12. Vi ønsker å legge til at dersom ventilasjonsraten er så høy som 4,59 per time, kan man oppleve at det er mye trekk i rommet. Dette kan igjen gi konsekvenser som oppvirvling av støv og uttørking av slimhinner. Østfløya Fuktproblemene i forbindelse med taknedløp, blant annet i klasserom Ø2, skyldes kondensproblemer. Varm, fuktig inneluft vil kondensere på kalde, uisolerte nedløpsrør over senket himling. Dette vil gi drypp ned på himlingsplater, noe som skaper lett synlig misfarging på himlingsplater. Kondensvann som drypper ned på himlingsplatene vil tørke så raskt ut at muggsoppvekst ikke oppstår, og skadene er kun kosmetiske skader i den hvite himlingen. Vekst av sopp i yttervegg i Ø9 skyldes fuktproblemer i veggkonstruksjonen. Fuktproblemene kan skyldes lekkasje fra vindu eller kondensproblemer i yttervegg på grunn av luftlekkasjer ut i kald konstruksjon. Dette må klarlegges videre ved avdekkingen som foretas. Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet viser at forholdene er gode i de kontrollerte rommene. Vurdering av luftanalysene Prøvetaking av inneluften viser at det ikke foregår noen unormal spredning av levedyktige muggsoppsporer til inneluften i noen av prøvestedene, verken i Sørfløya eller i Østfløya. Ved prøvetaking av inneluften for å vurdere totalantall muggsoppsporer og støvsammensetning ble det påvist lave verdier av både soppsporer (Basidiomycetes, Aspergillus, Penicillium) og soppfragmenter i alle prøver fra både Sørfløya og Østfløya. Resultatene innendørs regnes som gode (grønn skravering, se tabell 3 i vedlegg), og ingen

7 ycoteam as Prosjektnr.: /8 unormale verdier ble registrert. Antallet soppsporer og fragmenter totalt ligger under halvparten av mengden målt utendørs. Det ble påvist lave mengder isolasjonsfibre i luftprøvene. Verdier under 50 fibre/m 3 regnes som normale funn (grønn skravering, se tabell 3 i vedlegg) ved bruk av denne metoden, og ingen videre tiltak er nødvendige. Det er ingen tegn til at uforseglede flater frigir løse isolasjonsfibre til inneluften. 4. Tiltak Sørfløya Sprekker rundt diffusorer i himlingen i klasserom bør tettes for å sikre at det ikke spres støv/partikler fra sprekkene i framtiden. Rens av ventilasjonsanlegget vurderes. I følge Ventilasjonsrens AS skal verdiene for støvdekke i ventilasjonsanleggets fordelingskamre ligge under 5 %, og deres konklusjon er at ventilasjonskanalene og fordelingskammer må renses. ycoteam har ikke påvist spredning av støv eller isolasjonsfibre via ventilasjonsanlegget, og anser derfor ikke rens som umiddelbart nødvendig tiltak. Østfløya Samtlige taknedløp må isoleres for å unngå videre kondensproblematikk. Utskifting av misfargede himlingsplater. Videre avdekking av muggsoppskade i Ø9 ved å åpne yttervegg under vindusfelt. Retningslinjer gitt under må følges i arbeidet. Retningslinjer ved moderat muggsoppskade Årsak til muggsoppskade må utredes og fuktkilde stanses. Personlig verneutstyr Støvmaske og kjeledress eller engangsdress må benyttes ved riving og opphold i saneringsområdet. Støvmaske og overtrekkstøyet anbefales tatt av ved bevegelse utenfor saneringsområdet. Sikring av saneringsområdet Lokal avskjerming anbefales, undertrykksventilering må vurderes. aterialer som rives må enten transporteres direkte ut via vindu direkte i container eller pakkes inn i forseglet emballasje før transport ut fra saneringssonen. Skadeområder må kontrolleres på nytt etter avdekking. Gjenværende overflater rengjøres grundig og kontrolleres før gjenlukking. Sikring av innbo Alt inventar flyttes ut fra saneringsområdet før avdekking. Alternativt kan det beholdes hvis det dekkes med en byggeplast som tapes ned mot gulvet eller forsegles godt på annen måte. Inventar som er direkte angrepet av muggsopp må vurderes individuelt med hensyn til eventuelle behandling, lagring eller kassering før det tas ut av saneringssonen. Innbo som antas å være forurenset ved støvdeponi bør støvtørkes før utflytting og lagring. Ved tegn til at skaden er mer omfattende enn først antatt, stanses arbeidet og skadebildet vurderes på ny.

8 ycoteam as Prosjektnr.: /8 Vennligst kontakt Ingeborg Bjorvand Engh (tlf: ) ved behov for ytterligere assistanse eller dersom det er spørsmål til rapporten. ed vennlig hilsen ycoteam as Ole Erik Carlson Ingeborg Bjorvand Engh Vedlegg: Faktablad om muggsopp i inneluft.

9 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Vedlegg 1 etoder og instrumenter En Tramex fuktindikator er brukt til registrering av mulige fuktgradienter. Tramex måler ikke eksakte verdier, men brukes for å registrere forskjeller i fuktinnhold. ålinger av relativ luftfuktighet (% RF) og temperatur er foretatt med Protimeter S. Vanligvis sier man at rundt 80 % RF er kritisk grense for vekst av mugg- og råtesopp, men vekst kan forekomme også ved lavere RF. aterialprøver er tatt med for analyse av skadegjørere. Luftanalyser med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften er foretatt med en icrobio 2 Air Sampler. Luftanalyser med tanke på totalt antall (spiredyktige og døde) muggsoppsporer i inneluften er foretatt med BioAir pumpe. En røykampull (Dräger Air Current Tube) er brukt for å registrere trekk/luftbevegelse. Det er foretatt logging av CO 2, relativ luftfuktighet og temperatur i to rom i Østfløya og to rom i Sørfløya. Det er gjennomført kontroll av ventilasjonsraten i to klasserom i Sørfløya. Generelt om luftanalyser spiredyktige muggsoppsporer Prøvetaking av spiredyktige muggsoppsporer ved en aktiv innsamling er en egnet prøvetakingsmetode for å registrere forekomst av spiredyktige muggsoppsporer- og fragmenter i luften. ålingene kan brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av spredning av muggsoppsporer fra synlig muggsoppvekst og/eller skjulte muggsoppskader i bygget. Ved en vanlig undersøkelse suges 100 liter luft inn i måleapparatet. Soppsporer og fragmenter av sopp som finnes i denne luften vil feste seg på et dyrkningsmedium. For å fange opp flest mulig ulike muggsopptyper benyttes to typer dyrkningsmedier (EA og DG18). Etter ca. 7 dagers dyrking ved 20 C telles antall kolonidannende enheter og omregnes til å gjelde pr. kubikkmeter luft (= antall kde/m³). Dominerende muggsoppslekter/arter, gjærsopp og bakterier identifiseres ved bruk av lupe og mikroskop. Øvre og nedre tellegrense for instrumentet er henholdsvis 25 kde/m 3 og 5300 kde/m 3. Det betyr at det kan forekomme høyere verdier enn 5300 kde/m 3, men at dette normalt ikke kan tallfestes ved denne metoden. Vurdering av luftanalysene Luftanalyser tatt ute og inne sammenlignes for å avdekke eventuelle unormale forhold i prøvetakingsområdene. Normalt bør antall soppkolonier i inneprøvene være likt eller lavere enn ute. Det bør og være godt samsvar mellom de slekter/arter man finner ute og de man finner inne. Dersom det registreres avvik mellom ute- og inneluft i enten antallet kolonier og/eller registrerte muggsoppslekter (se tabell) er dette en indikasjon på at det forekommer en unormal spredning av muggsopp til inneklimaet. Det foretas videre en vurdering av hvilke muggsopptyper man finner i inneluften på prøvetakingstedet i forhold til kunnskap om hvorvidt disse er kjent for å vokse på fuktige bygningsmaterialer eller i bygninger med fuktskader. En unormal forekomst av muggsopp i inneluften i et område kan indikere at det foreligger skjulte skader (i tilfeller hvor det ikke er synlige skader på overflaten). I de tilfeller hvor skadene sitter inne i lukkede konstruksjoner (for eksempel over himling, bak veggplater og i tilfarergulv), kan det være vanskeligere å registrere dette ved luftanalyser på et gitt tidspunkt. Denne skadetype kan imidlertid likevel føre til en spredning av både sporer/partikler og flyktige stoffer hvis luft, under ulike forutsetninger, trekkes via disse områdene til romluften. 1

10 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Vi ønsker å påpeke at luftanalyser gir et øyeblikksbilde av hvilke mengder av muggsopp som finnes i luften ved prøvetakingen og at variasjonen kan være stor over tid. I tillegg er det kjent at spesielt sensitive personer kan oppleve ubehag ved selv meget små konsentrasjoner av muggsoppsporer. Direkte slutninger om eksponeringsgrad, grenseverdier og helsemessige forhold er derfor vanskelig. I tabellen er det gitt fargekoder ut fra en firedelt skala som sier noe om avvik fra det forventede (tabell 1). Skalaen er basert på skadegrader fra Norsk Standard, Tilstandsanalyse for byggverk, NS3424. Bakgrunnen for vurderingen er våre erfaringstall som er gitt i dokumentet «vurderingskriterier for inneklimarelaterte faktorer» som kan lastes ned fra Tabell 1. Oversikt over tiltaks- og konsekvensgrader. Tilstandsgrad Verdi i prøve Fargekode Konsekvensgrad Konsekvenser Tiltak 0 Ingen unormal verdi 0 Ingen Anbefales som regel ikke 1 Lav verdi 1 Små Kan vurderes 2 iddels høy verdi 2 iddels Bør vurderes gjennomført 3 Høy verdi 3 Store å gjennomføres Analyseresultater- luftprøver Tabell 2. Resultater av icrobio-analyse, , Gjerdrum barneskole. (kde/m³ = antall spiredyktige soppsporer- og fragmenter per kubikkmeter luft.) Prøvenr Prøvested edium Resultater kde/m 3 Total kde/m 3 1 (73368:100001) Ute EA Fragmentmuggsopper (Geotrichum sp.) 118 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 15 2 (73368:100000) 3 (73369:100003) 4 (73369:100002) 5 (73370:100005) 6 (73370:100004) 7 (73371:100007) 8 (73371:100006) 9 (73372:100009) 10 (73372:100008) 11 (73373:100011) 12 (73373:100010) Ute DG18 Uidentifisert sopp (sterile hyfer) Kjøkken, SFO, rom 111, Østfløya EA Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) Kjøkken, SFO, rom 111, Østfløya DG18 Ingen vekst - - Lekerom, SFO, rom 111, Østfløya EA Ingen vekst - - Lekerom, SFO, rom 111, Østfløya DG18 Ingen vekst - - Rom, Tekstilrom (139), Østfløya EA Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) Rom, Tekstilrom (139), Østfløya DG18 Svartstrålemugg (Aspergillus niger) Kjøkken, Skolekjøkken (109), Østfløya Kjøkken, Skolekjøkken (109), Østfløya EA Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) DG18 Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) 35 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) 35 Kulemuggsopper (ucor sp.) 15 Klasserom, rom 7, Sørfløya EA Ingen vekst - - Klasserom, rom 7, Sørfløya DG18 Ingen vekst

11 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Prøvenr Prøvested edium Resultater kde/m 3 Total kde/m 3 13 (73374:100013) 14 (73374:100012) 15 (73375:100015) 16 (73375:100014) 17 (73376:100017) 18 (73376:100016) 19 (73377:100019) 20 (73377:100018) 21 (73378:100021) 22 (73378:100020) 23 (73379:100023) 24 (73379:100022) 25 (73380:100025) 26 (73380:100024) 27 (73381:100027) 28 (73381:100026) 29 (73382:100029) 30 (73382:100028) 31 (73435:100037) 32 (73435:100036) 33 (73436:100039) 34 (73436:100038) Klasserom, rom 12, Sørfløya EA Ingen vekst - - Klasserom, rom 12, Sørfløya DG18 Ingen vekst - - Klasserom, rom 8, Sørfløya EA Ingen vekst - - Klasserom, rom 8, Sørfløya DG18 Ingen vekst - - Klasserom, rom 9, Sørfløya EA Ingen vekst - - Klasserom, rom 9, Sørfløya DG18 Ingen vekst - - Klasserom, rom 10, Sørfløya EA Ingen vekst - - Klasserom, rom 10, Sørfløya DG18 Ingen vekst - - Klasserom, rom 11, Sørfløya EA Ingen vekst - - Klasserom, rom 11, Sørfløya DG18 Ingen vekst - - Grupperom, rom 13, Sørfløya EA Uidentifisert sopp (sterile hyfer) Grupperom, rom 13, Sørfløya DG18 Ingen vekst - - Lagerrom, rom 122, Sørfløya EA Ingen vekst - - Lagerrom, rom 122, Sørfløya DG18 Ingen vekst - - Klasserom, rom Ø2A, Østfløya EA Ingen vekst - - Klasserom, rom Ø2A, Østfløya DG18 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) Klasserom, rom Ø13, Østfløya EA Ingen vekst - - Klasserom, rom Ø13, Østfløya DG18 Ingen vekst - - Klasserom, Ø9, Østfløya EA Uidentifisert sopp (sterile hyfer) Klasserom, Ø9, Østfløya DG18 Penselmuggsopper (Penicillium sp.) Klasserom, Ø11, Østfløya EA Ingen vekst - - Klasserom, Ø11, Østfløya DG18 Ingen vekst - - 3

12 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Kde/m Kondensmuggsopper (Cladosporium sp.) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) Penselmuggsopper (Penicillium sp.) Bakterier og gjærsopp Fragmentmuggsopper (Geotrichum sp.) Svartstrålemugg (Aspergillus niger) Kulemuggsopper (ucor sp.) 50 0 Figur 1. Grafisk framstilling av luftanalyseresultater, Gjerdrum barneskole. 4

13 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Generelt om luftanalyser totalantall muggsoppsporer og støvsammensetning Luftanalyser er tatt med en pumpe (Buck BioAir) med tilkoblet kassett (Allergenco-D) som samler muggsoppsporer og støv som finnes i luften. etoden er en egnet prøvetakingsmetode for å kvantifisere det totale antallet muggsoppsporer (levende og døde) og mengde / type av ulike støvpartikler i inneluften. Analysene kan i noen tilfeller brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av muggsoppvekst i bygningen. etoden gir en kvantitativ analyse av antall muggsoppsporer og/eller støvpartikler, og ved å sammenligne luftanalyser tatt ute og inne kan en eventuell økt belastning på inneklimaet ved inspeksjonstidspunktet avsløres. etoden gir ikke en fullgod kvalitativ analyse av hvilke muggsoppsporer som forekommer i prøven men gir en god oversikt over hvilken type støvpartikler som finnes. Ved en vanlig undersøkelse suges 75 liter luft inn i måleapparatet. indre luftvolum kan være nødvendig ved prøvetaking inne i lukkede konstruksjoner. Soppsporer, støv, materialfiber med videre som finnes i luften avsettes på en glassflate med et klebrig stoff. Umiddelbart etter prøvetaking kan denne glassflaten prepareres og analyseres i mikroskop. Totalt antall soppsporer/fragmenter/fibre pr. kubikkmeter luft beregnes (= antall sporer/m³). Luftanalyser tatt ute og inne sammenlignes for å avdekke eventuelle unormal forhold i prøvetakingsområdene. Det foretas videre en generell vurdering av hvilke typer av partikler man finner i inneluften på prøvetakingstedet i forhold til kunnskap om aktuelle kilder og spredningsveier. Vi ønsker å påpeke at luftanalyser gir et øyeblikksbilde av hvilke mengder av partikler som finnes i luften ved prøvetakingen og at variasjonen kan være stor over tid. I tillegg er det kjent at spesielt sensitive personer kan oppleve ubehag ved selv lave konsentrasjoner av enkelte partikler, blant annet pollen, muggsoppsporer og isolasjonsfibrer. Direkte slutninger om eksponeringsgrad, grenseverdier og helsemessige forhold er derfor vanskelig. Analyseresultater- luftprøver BioAir I tabellen er det gitt fargekoder ut fra en firedelt skala som sier noe om avvik fra det forventede (tabell 1). Skalaen er basert på skadegrader fra Norsk Standard, Tilstandsanalyse for byggverk, NS3424. Bakgrunnen for vurderingen er våre erfaringstall som er gitt i dokumentet «vurderingskriterier for inneklimarelaterte faktorer» som kan lastes ned fra Tabell 3. Oversikt over tiltaks- og konsekvensgrader. Tilstandsgrad Verdi i prøve Fargekode Konsekvensgrad Konsekvenser Tiltak 0 Ingen unormal verdi 0 Ingen Anbefales som regel ikke 1 Lav verdi 1 Små Kan vurderes 2 iddels høy verdi 2 iddels Bør vurderes gjennomført 3 Høy verdi 3 Store å gjennomføres 5

14 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Analyseresultatet er fremstilt i tabell 4. Tabell 4. Resultater av BioAir-analyse, , Gjerdrum barneskole. Prøvenr Prøvested Resultater enhet/m 3 1 (73437:100754) Ute 2 (73438:100755) 3 (73439:100766) 4 (73440:100767) Lekerom SFO (rom 111), Østfløya Tekstilrom (rom 139), Østfløya Lekerom SFO (rom 111), tilluft fra ventilasjonsanlegg, Østfløya Basidiomycetes 133 Soppsporer (uidentifisert) 27 Soppsporer cf. Aspergillus/Penicillium 13 Soppfragmenter 40 Soppsporer (uidentifisert) 40 Basidiomycetes 13 ineralsk fiber (isolasjon mm.) 27 Basidiomycetes 13 Soppsporer (uidentifisert) 13 ineralsk fiber (isolasjon mm.) 13 5 (73441:100768) Klasserom 7, Sørfløya ineralsk fiber (isolasjon mm.) 27 Soppfragmenter 13 6 (73442:100769) Klasserom 12, Sørfløya Soppsporer cf. Aspergillus/Penicillium 13 ineralsk fiber (isolasjon mm.) 13 7 (73443:101767) 8 (73445:101768) 9 (73446:101769) Klasserom 8, tilluft fra ventilasjonsanlegg, Sørfløya Støv - Klasserom Ø2A, Østfløya ineralsk fiber (isolasjon mm.) 27 Klasserom Ø13, Østfløya Støv - Analyseresultater- materialprøver Tabell 5. Resultater av ycotape-analyse, , Gjerdrum barneskole. Prøvenr Prøvested Prøvemateriale Resultater 1 (74141:102287) Klasserom, Ø9, Vegg (yttervegg) Gipsplate Kjedekondensmuggsopper (Ulocladium sp.) - oderat vekst Raggråtemugg (Chaetomium globosum) - Sparsom vekst 6

15 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Ventilasjonsratemåling ved bruk av sporgass åling av reell ventilasjonsrate er viktig for å kunne si noe om inneklima og inneluftkvalitet. Skal dette kunne måles reelt må man både ta hensyn til ventilasjonskapasitet og infiltrasjon i bygget, og det må benyttes sporgass. Krav om ventilasjon er gitt i Byggteknisk forskrift (TEK fra juli 2010) hvor det heter; Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning (1) I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal gjennomsnittlig frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet være minimum 26 m³ pr. time pr. person. Ved høyere aktivitet skal frisklufttilførsel økes slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende. (2) Gjennomsnittlig frisklufttilførsel skal minimum være 2,5 m³ pr. time pr. m² gulvareal når bygningen eller rommene er i bruk og minimum 0,7 m³ pr. time pr. m² gulvareal når bygningen eller rommene ikke er i bruk. Kravet skal ivareta behov for å ventilere bort lukt og emisjoner fra bygningsmaterialer og inventar. etode ycoteam benytter sporgass i form av CO 2. Dette har mange fordeler, og gassen er ufarlig før man kommer opp i meget høye konsentrasjoner. Det er foretatt en luftutvekslingsmåling ved bruk av sporgass. etoden følger AST E741 og det benyttes CO 2 som sporgass. Rommet som skal undersøkes blir tilført en gitt mengde sporgass som blir homogent fordelt i rommet. Det registreres økning av sporgass, evt likevektsnivå og fortynning av sporgass etter at tilførsel stopper med automatisk logging hvert 5. minutt. Deretter beregnes grad av luftutveksling (LV/time). Resultater I klasserom 7 er ventilasjonsraten beregnet til 2,25 luftutvekslinger per time (LV/time). I klasserom 12 er ventilasjonsraten beregnet til 4,59 luftutvekslinger per time (LV/time). 7

16 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet Logging av CO 2 CO 2 dannes ved forbrenning/ stoffskifte i levende organismer og finnes derfor i menneskers utåndingsluft. CO 2 gir i seg selv ikke noen helseskader ved de konsentrasjoner som vanligvis finnes i skoler, barnehager og andre typer bygninger. I rom der det oppholder seg mange mennesker over tid, vil et høyt CO 2 -nivå indikere at luftskiftet/ ventilasjonen er for dårlig i forhold til antallet personer. Dette vil bety at andre forurensninger kan hope seg opp i inneluften. Et høyt CO 2 -nivå gir ofte en følelse av tung og ufrisk luft og vond lukt. Høye CO 2 verdier brukes derfor ofte som en indikator på generelt dårlig luftkvalitet. Det benyttes i dag en anbefalt normverdi (øvre grense) for CO 2 - konsentrasjonen i innemiljøet på 1000 ppm fra Folkehelseinstituttet. Vi gjør her oppmerksom på at kortere tidsintervaller med overskridelser av denne normverdien ikke nødvendigvis tilsier at tiltak må igangsettes. Overskridelser av normen vil avhenge av elevantallet og ventilasjon. Det bør gis rom for en pragmatisk håndtering av slike saker basert på en totalvurdering fremfor at enhver overskridelse av CO 2 -normen skal være styrende. Dersom man i byggrehabiliteringssaker har gjennomført tiltak som resulterer i akseptable forhold med hensyn på renhold, temperaturforhold, fukt- og muggrenovering, belysning, bruk av innesko og regler for hva som ikke bør trekkes inn i rommene og står igjen med at CO 2 -normen overskrides mot slutten av timen, tilsier dette at det har vært gjort en fornuftig prioritering. Tiltak som kortere sammenhengende bruk av lokalene, eventuelt en kort luftepause midt i timene når mange elever er til stede, bør da kunne være tilstrekkelig, selv om man allikevel måler noe overskridelse av CO 2 -normen. Sett i sammenheng med store rehabiliteringssatsinger bør målet være å gjøre bygningsmessige forhold slik at CO 2 -normen kan overholdes. Registrering av CO 2 over tid er foretatt med en logger med tilkoblet CO 2 -probe som i tillegg registrerer temperatur (T) og relativ luftfuktighet (%RF). åleverdiene lagres hvert 5 minutt og kan senere lastes ned for presentasjon/vurdering. ålingene foretas best ved en registrering over en lengst mulig tidsperiode (helst 2-7 døgn) for å få med mest mulig av den naturlige variasjonen som forekommer ved ulik bruk av lokalene samt ulikt antall personer tilstede. Relativ luftfuktighet Relativ luftfuktighet blir registrert ved loggingene som er foretatt. Luftfuktigheten (% RF) er sterkt avhengig av årstid og fuktigheten utendørs, men normalt bør den ligge et sted mellom 30 til 60 % RF. I mange tilfeller er det ikke mulig å overholde denne anbefalingen uten å enten tilføre fuktighet til ventilasjonsanlegget (vinterstid når innholdet av vann i luften utendørs er meget lavt) eller foreta avfuktning av luften som trekkes inn i ventilasjonsanlegget (sommer). Dette er imidlertid løsninger som ikke anbefales i normale bygninger. Høye fuktverdier kan gi problemer med kondensering på innvendige, kalde flater med påfølgende vekst av muggsopp og bakterier, men slike problemer vil etter all sannsynlighet være synlige i form av for eksempel kondens på vinduer osv. Temperatur Temperatur har mye å si for hvordan inneklimaet oppleves av den enkelte bruker (termisk komfort). Ved for høye temperaturer oppleves inneklimaet ofte som "tungt". Temperaturen er anbefalt holdt et sted mellom ºC, men dette avhenger noe av hvilket aktivitetsnivå personene som oppholder seg i rommet har. På en skole/kontorbygg med noe aktivitet blant brukerne bør temperaturen ikke overskride ºC. I større bygninger er temperaturreguleringen ofte vanskelig ved store/raske variasjoner i temperaturen utendørs. Tiltak med solskjerming og/eller bedrede muligheter for regulering av temperaturen er ofte tiltak som anbefales hvis temperaturen er for høy. 8

17 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Resultater av logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet Resultatene av logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet er gjengitt i figurene 2-5 under. Normverdi 1000 ppm Figur 2. Grafisk framstilling av resultater av logging av CO 2, temperat ur og relativ luftfuktighet i klasserom Ø9, Østfløya, Gjerdrum barneskole. Logging er utført i perioden februar Normverdi 1000 ppm Figur 3. Grafisk framstilling av resultater av logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuk tighet i lekerom SFO (rom 111), Østfløya, Gjerdrum barneskole. Logging er utført i perioden februar

18 Vedlegg til rapport tilhørende prosjektnr Normverdi 1000 ppm Figur 4. Grafisk framstilling av resultater av logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet i klasse rom 12, Sørfløya, Gjerdrum barneskole. Logging er utført i perioden februar Normverdi 1000 ppm Figur 5. Grafisk framstilling av resultater av logging av CO 2, temperatur og relativ luftfuktighet i klasserom 7, Sørfløya, Gjerdrum barneskole. Logging er utført i perioden februar

19 Gjerdrum barneskole, Sørfløya 1. etasje Grupperom 13 Klasserom 12 L B L B Klasserom 7 Klasserom 8 Klasserom 11 B Klasserom 9 Klasserom 10 P = Prøve F = Fuktmåling = Luftanalyse icrobio F B = Luftanalyse BioAir L = Logging av CO2, temp, RF Inspisert 12. og , Ingeborg B. Engh

20 Gjerdrum barneskole, Østfløya 1. etasje Tekstilrom 139 B B Skolekjøkken 109 P = Prøve F = Fuktmåling = Luftanalyse icrobio B = Luftanalyse BioAir L B L = Logging av CO2, temp, RF B SFO lekerom (rom 111) SFO kjøkken (rom 111) Inspisert 12. og , Ingeborg B. Engh

21 Gjerdrum barneskole, Østfløya 2. etasje Klasserom Ø11 F P Klasserom Ø9 L B Klasserom Ø13 Klasserom Ø2 B = Taknedløp P F B L = Prøve = Fuktmåling = Luftanalyse icrobio = Luftanalyse BioAir = Logging av CO2, temp, RF Inspisert 12. og , Ingeborg B. Engh

22 Fuktkrav Enkelte muggsopparter kan vokse ved en vannaktivitet under 0,7 a W, tilsvarende 70% relativ fuktighet, men faren for vekst på bygningsmaterialer ved så lav fuktighet er svært liten. Fra 0,7 aw til 0,8 aw er det liten risiko for muggsoppvekst. Fra 0,8 aw til 0,9 aw er det risiko for muggsoppvekst, men kun et fåtall arter forekommer, særlig Wallemia sebi, Aspergillus-arter og Eurotium-arter. Over 0,9 aw er det stor risiko for muggsoppvekst på mange materialer, og over 0,95 aw vil de aller fleste materialer være utsatt for muggsoppvekst. Normer og krav Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler når det gjelder muggsopp; «Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjoner skal unngås. Tegn på risikoforhold er også mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig.». (Anbefalte faglige normer for inneklima, 2013) uggsopp i inneluft En rekke mikroorganismer (bakterier, muggsopp, o.a. ) forekommer naturlig i luft, som regel uten at dette fører til skadevirkninger for personer. I visse tilfeller kan imidlertid ubehag eller sykdom oppstå. Dette faktabladet omhandler muggsopper som kan forekomme i miljøet rundt oss. De soppartene som først og fremst formerer seg i eller på mennesker og dyr er ikke omtalt i dette faktabladet. Hva er muggsopp? uggsopp er hurtigvoksende sopper som ikke bryter ned treverk, men som kan gi misfarging, lukt eller helseproblemer. De forekommer naturlig på nær sagt alle typer fuktig organisk materialer, slik som blader, pinner, jord o.l. uggsopp 1 er et samlebegrep for en lang rekke saprofyttiske sopper som tilhører forskjellige soppgrupper. Vanligvis bruker man begrepet om hurtigvoksende arter med stor produksjon av sporer direkte på mycelet eller i / på mikroskopiske fruktlegemer. Soppsporer i luft uggsopper og andre sopper formerer seg ved sporer. Dette er små spredningsenheter som lett virvles opp i luft. Luft som ikke er veldig godt filtrert vil alltid inneholde soppsporer. Gjennomsnittlig er det færre soppsporer innendørs enn ute, dersom det ikke forekommer soppvekst inne, men mengder og typer varierer med årstid, aktivitet i bygningen og annet. Utendørs har man alltid soppsporer i luft, men mengden og artssammensetningen varierer sterkt med årstid, værforhold og omgivelser. Stille vinterdager med snødekke har man som oftest færre enn 50 levende sporer per m luft, 3 3 mens man om høsten vil kunne komme opp i mange tusen sporer / m. En stor del av sporene utendørs utgjøres som regel av Cladosporium-arter. uggvekst i tak etter vannlekkasje. Tlf: Fax: e-post: mycoteam@mycoteam.no Besøksadr.: Forskningsveien 3 B Postadr.: Pb 5, Blindern, 0313 OSLO IBAN: NO Bankkontonr.: Organisasjonsnr.: side: 1/4

23 Byggforskriftene Byggeforskriftene ( 8-37 Fukt, 1997), inneholder krav til beskyttelse mot vekst av muggsopp: Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg-, soppvekst eller andre hygieniske problemer. aterialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen / forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer og økt avgassing. uggsoppskader som følge av oppfukting etter brannslokking. Atopisk overfølsomhet En god del allergikere reagerer på stoffer på og i mikroorganismer. Reaksjonen kan arte seg som "høysnue", astmaanfall, eksem, e.l. Reaksjonen kan utløses uten at det kan påvises påfallende store mengder av muggsoppsporer i luften. Det finnes et stort antall muggsopp, og man kan ikke regne med kryssreaktivitet mellom allergener fra ulike arter. ikroskopibilde av muggsoppen Penicillium. Typisk for denne slekten er at sporene sitter organisert i pensler. Oppdyrkede muggsopper på næringsmedium. uggsoppene danner millioner av sporer etter kort tid på næringsmediet. uggvekst inne ange muggsopper er svært nøysomme med tanke på næring. Dersom fuktigheten er høy nok, vil muggsopper Vekst av muggsopp på gipsplate. kunne etablere seg og vokse på de fleste byggematerialer og annet organisk materiale. aterialer som lett angripes er papp- og papirbaserte materialer, treverk, trefiber- og sponplater. Gips, ulike plastmaterialer, glassfiber strie og malte flater kan også angripes. Isolasjonsmaterialer, tegl, betong, stål og keramiske fliser er mindre utsatt for angrep. Årsaker Årsaken til muggsoppvekst inne er som regel kondens, høy luftfuktighet på grunn av utilstrekkelig ventilasjon, vann som trenger inn gjennom gulv eller vegg, lekkasje fra rør eller tekniske installasjoner, oppfukting av materialer før eller under bygging, samt manglende uttørking etter bygging. Fordi nærings-, temperatur- og oksygenkrav så og si alltid er tilfredsstilt, er fukttilgangen den viktigste faktoren som bestemmer om det kan vokse muggsopp i en konstruksjon eller ikke. Effekter uggsopper kan misfarge materialer. Av og til er det bare fargede sporer på overflaten som gir misfargingen, men det kan også forekomme fargede hyfer nede i materialet. Denne misfargingen kan være vanskelig å fjerne. uggsopp- og bakterievekst kan føre til store luktproblemer. Disse luktstoffene kan trenge igjennom fysiske barrierer som plastfilm, gulvbelegg o.l. ugglukt regnes som et sanitært problem både i Norge og i andre land. Opphold i bygninger med fukt- og muggsoppskader kan også gi negative helseeffekter. Faktablad fra ycoteam as uggsopp i inneluft Vers. ND e-post: mycoteam@mycoteam.no side: 2/4

24 ykotoksiner ange muggsopper produserer giftige stoffer - mykotoksiner. Disse stoffene spres bl.a med sporene, og kan ha uheldige konsekvenser ved innånding, eventuelt også hudkontakt. Spesielt muggsoppene Stachybotrys chartarum og Aspergillus versicolor forekommer vanlig i fuktskadede bygninger og kan produsere slike giftstoffer. Soppinfeksjoner Enkelte muggsopper vokser ved 37 C og kan forårsake infeksjoner i menneskekroppen. Dette er først og fremst et problem for personer med sterkt svekket immunforsvar, og som en komplikasjon ved andre sykdommer. Eksempler er lungeinfeksjoner (oftest Aspergillus fumigatus og A. flavus) og ørebetennelse ( A. niger o.a.) I tillegg finnes det soppinfeksjoner (ringorm o.a.) som forårsakes av sopparter som normalt ikke vokser i innemiljø. Helseeffekter Det er overhyppighet av vanlige luftveisinfeksjoner i fuktskadde bygninger. Enkelte reagerer allergisk (astma, høysnue, etc.) på muggsopp, først og fremst på stoffer i sporeveggen. Ved gjentatt innånding av store mengder soppsporer kan kraftige, influensalignende allergireaksjoner oppstå. Dette er først og fremst aktuelt på arbeidsplasser i landbruk og trelastindustri. Infeksjoner forårsaket av muggsopp kan forekomme, men først og fremst hos personer med svekket immunforsvar eller som komplikasjon ved annen sykdom. Det er mulig at også reaksjoner som irriterte øyne, unormal tretthet og annet kan ha sammenheng med vekst av mugg og andre mikroorganismer. Fuktighet i bygninger kan også føre til økt avgassing fra materialer, og økt forekomst av midd som er en viktig kilde til allergifremkallende stoffer. ange innemiljøproblemer kan oppleves på omtrent samme måte som de som skyldes fukt og mugg. Grenseverdier Det kan idag ikke fastsattes klare grenser for hvor mye muggsopp man kan tolerere i luft. Vekst av muggsopp i oppholdsrom og mugglukt i oppholdsrom aksepteres ikke. Heller ikke andre steder i konstruksjonen aksepteres vekst av muggsopp normalt ikke, men kan vurderes i forhold til hvor sterkt man blir eksponert, og om spesielt følsomme personer er involvert. Utbedring og tiltak Årsaken til fuktigheten som forårsaker muggveksten må finnes og utbedres. aterialer som er infisert av muggsopp bør som en hovedregel skiftes. aterialer der hvor soppveksten kun sitter på overflaten kan rengjøres. Fordi også døde soppsporer kan inneholde allergiframkallende og giftige stoffer, er det vesentlig at soppen fjernes fysisk. Ved håndtering av muggbefengte materialer bør finstøvmaske og hansker benyttes, og man bør sørge for å spre minst mulig soppsporer til andre deler av bygningen. Dette kan gjøres enkelt ved å pakke inn materialene i plastsekker og bære dem korteste vei ut av huset. Områder som har blitt forurenset av mikroorganismer og støv under utbedringsarbeid må rengjøres grundig. Behandling med kjemikalier utover det som eventuelt inngår i rengjøringen anbefales vanligvis ikke. Det er vanskelig å si noe generelt om utbedring av fuktkilder, da dette er helt avhengig av skadeårsaken. Uten at fuktigheten reduseres vil det som regel være umulig å oppnå tilfredsstillende resultater av en skadeutbedring. Problemene kan reduseres ved at man fjerner organiske materialer fra oppfuktet område. Undersøkelser Det viktigste ved en undersøkelse vil være å finne ut hvor organismene vokser, årsaken til fuktigheten og hvordan årsakene kan fjernes. For å oppnå dette er visuelle undersøkelser, materialanalyser og fuktmålinger viktige. I tillegg utføres ofte luft- og støvanalyser for å kunne si noe mer om hvor mye soppsporer mennesker som oppholder seg i bygningen utsettes for. Faktablad fra ycoteam as uggsopp i inneluft Vers. ND e-post: mycoteam@mycoteam.no side: 3/4

25 Endotoksin og glukan Hos mange bakterier inneholder celleveggen lipopolysakkarid - ofte kalt endotoksin. Dette stoffet aktiverer flere forsvarsreaksjoner i kroppen, og er en av de faktorer som utløser feber ved bakterielle infeksjoner. Celleveggen hos muggsopper inneholder polysakkarider, ß-1,3 glukaner, som muligens kan ha tilsvarende effekter. Disse stoffene kan forsterke effekten av allergireaksjoner. Endotoksin og glukan er satt i sammenheng med typiske "syke hus symptomer som unormal tretthet, tørre øyne, hoste, etc. Varighet av luftanalyser Luftanalyser utføres i de aller fleste tilfeller i løpet av en kort tid, som regel noen minutter. Sporemengder i luft varierer meget sterkt over tid på grunn av aktivitet og luftstrømning. Dette gjør det meget vanskelig å tolke prøver, og grenseverdier for akseptabel luftkvalitet kan vanskelig fastsettes på noe faglig grunnlag. etodikk ikroorganismer vil ofte kunne oppdages ved lukt, misfarging eller forandringer av substratet (det de vokser på). Dette er ofte tilstrekkelig til å anslå skadeomfang og skadeårsaker. Prøver av materialer der det er mistanke om vekst av mikroorganismer bør analyseres ved mikroskopi, evt. etter oppdyrking. Spredningsenhetene til mikroorganismene er små partikler som man vil kunne finne igjen på steder der finstøv sedimenterer. Støvprøver kan analyseres mikroskopisk og etter oppdyrkning, og kan utgjøre et nyttig supplement til luftanalyser. På grunn av problemene med tolkning av luftanalyser, vil det i mange tilfeller være materialprøvene man legger hovedvekten på ved vurdering av en skade. Luftanalyser Det er utviklet metoder for å samle opp partikler fra luft etter flere ulike prinsipper (filtrering, impaktasjon, sedimentasjon). Etter prøvetaking kan resultatene analyser ved mikroskopiering eller etter oppdyrking, eventuelt med kjemiske metoder. Ulempen med direkte mikroskopiering og kjemiske metoder er at man kun kan klassifisere organismene i meget grove kategorier. Ulempen med oppdyrkningsmetoder er at en stor og varierende del av mikroorganismene i lufta til en hver tid er døde, og at det ikke finnes noe dyrkningsmedium som egner seg for alle organismene som forekommer. an vil derfor kun få fram en del av alle de mikrobielle partiklene som finnes i lufta. Dette faktabladet er utarbeidet av ycoteam as som en veiledning overfor våre kunder. Opplysningene reflekterer dagens kunnskapsnivå, og vil måtte revideres etter hvert som ny kunnskap kommer til. Ved kopiering fra dette faktabladet skal ycoteam oppgis som kilde. ycoteam as Versjon ND 1113 Utstyr som brukes for å analysere mengden av mikroorganismer i luft. Henvisninger Arbeidstilsynet Helserisiko ved muggvekst på trelast. Arbeidstilsynet. Bestnr Kommunal og arbeidsdepartementet Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Sosial- og helsedepartementet Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. I- 0848B. Sosial- og helsedepartementet Handlingsplan: Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer I-0932 B. Statens helsetilsyn ålemetoder for inneklimaparametere. IK Statens helsetilsyn Inneklima - en veileder for kommunehelsetjenesten. IK Statens institutt for folkehelse Anbefalte faglige normer for inneklima. Faktablad fra ycoteam as uggsopp i inneluft Vers. ND e-post: mycoteam@mycoteam.no side: 4/4