Rådmannens forord En kommune i vekst

Transkript

1

2

3 Rådmannens forord En kommune i vekst Sørum kommune er fortsatt en kommune i sterk vekst. Befolkningsveksten i 2013 var på 3,4 %. Befolkningsveksten gir mange utfordringer i det å klare å tilpasse tjenestetilbudet til behovene i befolkningen innen de økonomiske rammene. Regnskapet for 2013 viser et årsoverskudd på 0,0 %, et resultat som er betydelig under resultatkravet i kommuneplanen det bør tilstrebes et årlig overskudd på 2 %. Etter rådmannens vurdering vil kommunens økonomi fortsatt være utfordrende og krevende i neste økonomiplanperiode. På den andre side gir veksten også kommunen mulighet til å bygge hensiktsmessige strukturer innenfor de ulike tjenesteområdene. Skole- og barnehageutbygging samt bygging av ny eldreinstitusjon er viktige og store oppgaver. Samhandlingsreformen og Skolene og barnehagene i Sørum landets beste er viktig prosjekter for å utvikle innholdet i tjenestetilbudene. Omorganiseringen i 2012 ble gjennomført for å bygge en organisasjon for framtida. Forebygging er ett av de organisatoriske prinsippene som organisasjonsutviklingen skal bygges på. I tillegg til at det er et prinsipp i all tilnærming til de oppgavene som skal løses, er denne satsingen synliggjort gjennom ressursfordelingen i kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og budsjettet for Frivilligstrategi og planprogram for folkehelseplan er vedtatt. Satsing på kultur gjennom økonomisk støtte og dialog og dialog med innbyggerne i plan- og utviklingsarbeid er elementer som skal styrke det forebyggende perspektivet. De organisatoriske prinsippene: forebygging, myndiggjorte ledere og medarbeidere, lærende organisasjon, har hele tiden vært førende for utvikling av organisasjonen. Tverrfaglig samarbeid og utvikling og styrking av kommunens helhetlige ledelse har også hatt fokus i året som gikk. Rådmannen opplever at Sørum kommune har en kompetent og robust organisasjon som tåler omstilling og endring. Evaluering av omorganiseringen vil bli gjennomført i I 2012 startet arbeidet med endringer av styrings- og rapporteringssystemet. Det er gjennomført en del mindre tilpasninger. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i forbindelse med kommuneplanrulleringen som starter i Helga Soldal Konstituert rådmann

4 Sørum kommune Årsberetning 2013 Innhold: RÅDMANNENS FORORD EN KOMMUNE I VEKST 3 1. FINANSKAPITALEN 5 2. SAMFUNNSKAPITALEN 8 3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN BRUKERKAPITALEN HUMANKAPITALEN STRUKTURKAPITALEN 26 VEDLEGG 1 RAPPORT OM SAKER BEHANDLET I SØRUM KOMMUNESTYRE I VEDLEGG 2 VEDTATTE VERBALFORSLAG OG OVERSENDELSESFORSLAG M.M. 43 VIRKSOMHETENES, DE ADMINISTRATIVE AVDELINGENES OG DE KOMMUNALE FORETAKENES RAPPORTER 51 OVERSIKT OVER INTERKOMMUNALE SELSKAP OG VERTSKOMMUNESAMARBEID KOMMUNEN DELTAR I 89

5 1. FINANSKAPITALEN Finanskapitalen synliggjør kommunens evne til å forvalte de økonomiske ressursene på en slik måte at de politisk vedtatte mål for den kommunale tjenesteytingen og utviklingen av lokalsamfunnet kan virkeliggjøres. Kapitalen måles ved årsresultat og gjeldsgrad. Driftsregnskap Driftsinntektene utgjorde 993,1 mill mot budsjettert 937,0 mill. Inntektene var således 56,1 mill høyere enn budsjettert. De økte inntektene gjaldt skatt på inntekt og formue, statlige og andre overføringer til prosjekter, brukerbetalinger, refusjoner (sykelønn, merverdiavgift) og overføring fra Sørum kommunale eiendomsselskap KF. Driftsutgiftene utgjorde 1 012,2 mill mot budsjettert 953,4 mill, dvs 58,8 mill høyere enn budsjettert. De økte driftsutgiftene refererer seg til premieavvik pensjon, overføringer til ikke-kommunale barnehager, kjøp av institusjonsplasser, medfinansiering av sykehustjenester og overføringer til lag og foreninger og privatpersoner. De store avvikene både på inntekts- og utgiftssiden viser også i år at det er behov for å foreta hyppigere budsjettjusteringer. Brutto driftsresultat utgjorde - 19,1 mill mot budsjettert -16,4 mill. Justert for finansinntekter og motpost avskrivninger utgjorde netto driftsresultat -16,5 mill mot budsjettert -11,4 mill. Kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd, ble til sammen 6,3 mill høyere enn budsjettert. Årsresultatet viser et overskudd på kr 0 og et «regnskapsmessig mindreforbruk» etter kommunale regnskapsregler på kr 0. Sammenhengen mellom resultatbegrepene «netto driftsresultat», «årsresultat» og «regnskapsmessig mindreforbruk» framgår på side 14 og 15 i årsregnskapsdokumentet. Hovedtall fra driftsregnskapet er vist i etterfølgende tabell. Skatteinngang Skatteinngangen økte fra 377,8 mill i 2012 til 405,4 mill i En økning med 27,6 mill eller 7,3 %. Budsjettert skatteinngang var på 394,1 mill. Inntekten fra eiendomsskatt utgjorde 19,0 mill i 2013, som budsjettert. Investeringer Kommunen har opprettet kommunale foretak som i all hovedsak forestår kommunens investeringer. Sørum kommunale eiendomsselskap KF og Sørum kommunalteknikk KF avgir egne årsberetninger og årsregnskaper. Investeringer og utlån i kommunenes regnskap utgjorde til sammen 15,7 mill mot budsjettert 27,1 mill. Likviditet Kommunens driftslikviditet er fortsatt positiv, men knapp. Forbruket av fondsmidler innebærer at kommunen er nær en situasjon hvor likviditeten blir avhengig av ubrukte lånemidler.

6 Lånegjeld Lånegjelden inngår i sin helhet i kommunens regnskap. Hovedtyngden av lånegjelden er imidlertid videreutlånt til de kommunale foretakene og omtales i foretakenes årsberetninger og årsregnskaper. Etterfølgende tabeller viser utviklingen i brutto og netto lånegjeld pr innbygger og beregning av gjeldsgrad. Fond Pr utgjorde kommunens fondsmidler til sammen 37,9 mill, en reduksjon med 17,2 mill fra året før. Reduksjonen skyldes i hovedsak bruk av fond for avvikling av premieavvik pensjon og bruk av disposisjonsfond for saldering av årsregnskapet for Finansforvaltning Kommunens finansforvaltning skjer i henhold til de hovedprinsipper kommunestyret har fastsatt i økonomireglementets 2, finansreglementet. Dette innebærer at økonomi- og administrasjonsutvalget heller ikke i 2013 har benyttet seg av sine fullmakter i finansreglementet. Kommunens likvide midler er i sin helhet oppbevart på konto hos kommunens hovedbankforbindelse gjennom hele året. Resultatvurdering Resultatoppfølgingen for 2013 viser at de fleste av kommunens 31 virksomheter og 4 administrative avdelinger har drevet sin tjenesteyting innenfor rammene av tildelte ressurser. Rådmannen innstiller derfor på at økonomireglementets bestemmelse om overføring av regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk til påfølgende år gjennomføres for Rådmannen har imidlertid gjort en skjønnsmessig vurdering av overføringenes størrelse og legger denne vurderingen fram for kommunestyret, som fastsetter overføring av mindreforbruk/merforbruk i sitt regnskapsvedtak. Regnskapet for 2013 viser et årsoverskudd på 0,0 %, et resultat som er betydelig under resultatkravet i kommuneplanen. Gjeldsgraden viser at kommunens viktigste utfordringer er knyttet til bygningsmessige investeringer og bemanningsøkninger som er nødvendige for at tjenesteproduksjonen skal kunne holde tritt med befolkningsveksten og utviklingen i alderssammensetningen. Kommunen hadde et investeringsmessig «mellomår» i 2013, noe som medførte at gjeldsgraden ikke økte vesentlig i forhold til forrige år. Gjeldsgraden forventes å øke noe i 2014, men den ligger fortsatt godt under resultatkravet i kommuneplanen.

7 Hovedtall fra driftsregnskapet Driftsinntekter Overføringer, tilskudd Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Netto finanskostnader Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader Netto ekstraordinære poster Årsresultat Årsresultat i % 0,0 0,3 Resultatkrav i kommuneplanen : Det bør tilstrebes et årlig overskudd på 2 %. Resultatkrav i økonomiplan : Intet resultatkrav. Lånegjeld pr innbygger Brutto lånegjeld pr Antall innbyggere Brutto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld framkommer som brutto lånegjeld fratrukket lån som betales gjennom en særskilt ordning, og gir uttrykk for den reelle gjeldsbelastning som den enkelte innbygger må være med å dekke ved å betale skatt: Brutto lånegjeld pr Betjenes av låntakere Betjenes av leietakere Betjenes av vannavgift Betjenes av kloakkavgift Netto lånegjeld Netto lånegjeld pr innbygger Gjeldsgrad Gjeldsgraden framkommer som netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene: (kr x 100 %): kr = 83,4 %. Resultatkrav i kommuneplanen : Gjeldsgraden bør holdes under 150 %.

8 2. SAMFUNNSKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Sørum kommune har, som resten av regionen, hatt en svært høy befolkningsvekst de siste 10 år. Innbyggertallet har økt fra pr til pr Årsveksten i 2013 var på 3,4 %. I Sørum bor det personer fra 95 nasjonaliteter; personer fra Polen, Litauen og Tyskland utgjør de tre største gruppene. Overordnede planer Under samfunnskapitalen legges det vekt på at kommunen som organisasjon skal være bidragsyter til samfunnsutviklingen. Bevisstgjøring av verdien rundt gode lokalmiljø og gode oppvekstmiljø er av stor betydning for organisering og videreføring og utvikling av forbyggende arbeid. Dette for både å ivareta barnas rettigheter og i skole, hjem og fritid, og for å sikre at forebygging vektlegges i utvikling av Sørumsamfunnet for alle innbyggere. Det inkluderer også kommunens infrastruktur. Befolkningsveksten gir mange utfordringer i det å klare å tilpasse tjenestetilbudet til etterspørselen og til kommunens økonomi både på kort og lang sikt, samtidig som den økte skatteinngangen er et viktig grunnlag for kommunens økonomiske utvikling. Veksten har gitt kommunen mulighet til å bygge hensiktsmessige strukturer innenfor de ulike tjenesteområdene samtidig som det blir stadig mer krevende økonomiske konsekvenser. Planstrategi for Sørum kommune ble vedtatt i desember 2012: Overordnede planer og Forventet plan- Forventet Status strategier oppstart vedtak Kommuneplan 2013/2014 Ansvar: Plan, næring og kultur. Kommunestyrevedtak om oppstart sak 133/13. Planprogram vedtatt i sak /14. Kommuneplanens 4-årig plan som Juni hvert Ansvar: Rådmannen. handlingsdel med økonomiplan rulleres hvert år år Vedtatt å inkorporere følgende handlingsplaner: Boligsosial handlingsprogram Trafikksikkerhetsplanens handlingsdel Energi- og klimaplanens handlingsdel: Forslag til rullering av handlingsplan til politiske behandling, forventet behandling i kommunestyret mai Kulturminnevernplanens handlingsdel Evt. andre handlingsplaner Tiltaksplanene vil bli vurdert i fht kommunens økonomiske rammer. Kommunedelplan for Folkehelse, idrett og fysisk aktivitet Ansvar: Plan, næring og kultur. Handlingsdelen rulleres årlig i forbindelse med spillemiddelsøknader. Kommunedelplan for forebygging og folkehelse Kommunedelplan kulturminnevern Ansvar: Familie og nærmiljø med flere. Planprogrammet ble etter høringsrunde vedtatt i kommunestyresak 82/13. Arbeidet er prosjektorganisert, og planlagt ferdig september/ oktober Siste del av Ansvar: Plan, næring og kultur. Kulturminnevernplanens del som omhandler Sørumsand skal rulleres i 1. kvartal av Arbeidet skal finansieres innen for avdelingens budsjett.

9 Kommunedelplan Energi- og klimaplan Kommunedelplan Samferdselsplan Kommunedelplan Vannforvaltning Boligsosial handlingsplan Ansvar: Plan, næring og kultur. Rullering av handlingsplanen startet i Kommunestyret utsatte saken, sak 46/ Ansvar: Plan, næring og kultur i samarbeid med Sørum kommunalteknikk KF. Oppstart av plan var forutsatt tidlig i 2013 med vedtak i Av kommunestyresak 20/14 om prioritering av planoppgaver framgår at Samferdselsplanen først kan påregnes vedtatt i Det er utbetalt kr til konsulent for utkast til planprogram som nå foreligger. Kr dekkes av Statens Vegvesen forutsatte at kommunen investerer like mye i prosjektet. Dette er gjort som medgåtte timer for kommunens saksbehandlere innenfor rammen i Plan, næring og kultur og Sørum kommunalteknikk KF Ansvar: Plan, næring og kultur i samarbeid med Sørum kommunalteknikk KF Ansvar: Omsorg og velferd. Rullering av Boligsosial handlingsplan ble igangsatt i Mandat for arbeidsgruppe er utarbeidet og det forventes at planen kommer til politisk behandling før/etter sommeren Se også rapporteringen planer og investeringer vedrørende konkret oppfølging av planen. Hovedplan vann Igangsatt 2012 Ansvar: Sørum kommunalteknikk KF. Hovedplan Vann i Sørum vedtatt i styret for Sørum kommunalteknikk KF. Planen ble oversendelse til rådmann /PNK for innspill/ høring. Sluttbehandles i 1.halvår Hovedplan avløp Juni 2012 Juni 2013 Ansvar: Sørum kommunalteknikk KF. Hovedplan avløp er i oppstartsfasen Hovedplan veg Ansvar: Sørum kommunalteknikk KF. Starter når Hovedplan avløp nærmer seg sluttbehandling. Områdeplan for Sørumsand Igangsatt Des 2013 Ansvar: Plan, næring og kultur. Vedtatt planprogram sak 83/12. Parallelloppdrag som metode ble vedtatt i kommunestyresak 21/13. Gjennomført parallelloppdrag og omfattende medvirkning med stort engasjement. Parallelloppdrag for Sørumsand kr Områdeplan for Frogner Igangsatt Siste del av 2013 Områdeplan for Orderudjordet næring Igangsatt Siste del 2013 Ansvar: Plan, næring og kultur. Vedtatt planprogram sak 68/12. Framdriftsplanen er svært stram og vedtak kan bli forsinket. Oppsummering av innspill og statusrapportering til innstillingsutvalgene for miljø- og utvikling (MU) sak 12/13 og for kultur (KU) sak 2/13. Ansvar: Plan, næring og kultur. Noe forsinket pga geotekniske undersøkelser. Vedtatt plan for gang- og sykkelvegen må omreguleres pga. rundkjøring til Fossumjordet og Orderudjordet. Vedtatt at områdeplanarbeidet avventes, men at regulering av rundkjøring og gang- og sykkelveg videreføres som egen plan. Forslag foreligger. Utbetalt til konsulent kr

10 Næringsstrategi 2013/ /2015 Ansvar: Plan, næring og kultur. Arbeidet med næringsstrategien er påbegynt. Legges fram til kommunestyret våren Kulturstrategi Januar Ansvar: Plan, næring og kultur. Planarbeidet ble forsinket i påvente på ny kultursjef. Arbeidet med kulturstrategien startet høsten Strategi/plattform for samarbeid kommune og frivillige Høst Ansvar: Familie og nærmiljø. Frivilligstrategi ble vedtatt i kommunestyresak 106/13 Plan, næring og kultur har i 2013 i større grad enn tidligere drevet planarbeid i egen regi samt at kommunen har deltatt i langsiktig regional satsning på by-/tettstedsutvikling og utvikling av kollektivtransport gjennom plansamarbeidet. I 2013 har det vært arbeidet med planer innen følgende områder: Furulund, Bjerke (omregulering), Egebergkvartalet, Asak massedeponi, Ingeniør Bøhnsveg (omregulering av bevaringsplan), Sørumsand Næringspark, Øvre Vilberg, Armoen masseuttak, Linjekvartalet og Frogner sentrum. Reguleringsplan for fortau/gang- og sykkelveg ved Blaker stasjon er påbegynt. Prosjektet muliggjør forbindelse mellom store deler av bebyggelsen i Blaker, via Blaker Skanse mot Haugtun skole. Viktig trafikksikkerhetstiltak ved Blaker stasjon. Utkast til byggeplan er utarbeidet. Når det gjelder vedtatte reguleringsplaner, vises det for øvrig til vedlegg 1 Rapport om saker behandlet i Sørum kommunestyre. Kommunene har også et stort engasjement i arbeid med Frogner og Sørumsand stasjoner og deltar i Jernbaneforum både for Kongsvingerbanen og Hovedbanen. Jernbaneverket har utsatt arbeidet på begge stasjonene på ubestemt tid. NSBs rutetabell har fått ulike konsekvenser for stasjonene i Sørum; noen som gjør at Lindeberg har fått høyere frekvens av stopp, andre som Sørumsand noe redusert. Kommunen har også hatt dialog med Ruter om omlegging/tilpassing av bussrutene til togavgangene. Utsettelsen av arbeidet rundt Frogner bru og usikkerhet rundt tiltakene er en stor belastning for Frogner sentrum. Næring Kommunens engasjement i utvikling av og samarbeid med næringslivet i kommunen har stått på dagsorden de siste årene. Sørum Næringsutvikling (SNU) er et samarbeidsprosjekt mellom Sørum kommune og Sørum Næringsforum. SNU skal løfte ideer og skape debatt om hvordan vi kan styrke næringsutviklingen i kommunen Det er etabler tre fokusgrupper for følgende områder Areal Primærnæringen Kultur, kulturbasert reiseliv og næringsliv I tillegg til utvikling av kommunens engasjement i næringsutvikling, bidrar næringskonsulenten som sekretær for fokusgruppene etablert i SNU-prosjektene. Ordførerens frokostmøter med næringslivet er også en viktig møteplass for utvikling av dialog med næringslivet. I 2013 ble det gjennomført ett møte. I tillegg har det vært jevnlige møter på administrativt nivå med Sørum næringsforum.

11 Kommunen har etablert næringsforn på kr Økonomi- og administrasjonsutvalget tildelte kr i tilskudd fra Sørum næringsfond til fem ulike næringsprosjekt i Det gjenstår kr i fondet. Samhandling og nettverk, interkommunalt samarbeid Sørum kommune vektlegger fortsatt samarbeid og aktivt utviklingsarbeid og erfaringsutveksling med andre kommuner. Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) er så måte en viktig arena. I 2012 ble det for første gang arrangert seminar for toppledergruppene i SNR-kommunene for å styrke samhandling og nettverk. Et av resultatene ble etablering av faglig nettverk blant økonomisjefene. Seminaret ble fulgt opp i Regional ressursgruppe med plansjefene i SNR-kommuner er en viktig ressurs for samarbeid og samordning av felles planutfordringer innen SNR-området. De faglige nettverkene etableres ofte med utgangspunkt i tjenesteproduksjonen/utviklingsarbeid og kan utvikle seg til arbeid med konkrete interkommunale prosjekter. I 2013 nevnes Utredning om felles nytt renseanlegg med Gjerdrum og Fet, MIRA Utredning om utvidet brannsamarbeid på Nedre Romerike Utredning om ulike tiltak i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen Etablering av behandlingstilbud for voldsutøvere Utredning om etablering av felles slambehandlingsanlegg primært for kommuner på Nedre Romerike i samarbeid med Nedre Romerike renseanlegg (NRA) Samarbeid med Fet kommune om folkehelse: kommunelege og folkehelsekoordinator. Felles eierstyringssekretariat, SNR Barns og unges kommunestyre (BUKS) De siste årene har det vært arbeidet mye med å utvikle og styrke arbeidet med og i BUKS. Nye vedtekter ble vedtatt i november 2012, og er gjeldende fra Det ble avholdt 5 møter i BUKS i I tråd med de nye vedtektene ble det gjennomført valg av barne- og ungdomsordfører og varaordfører i BUKS-møtet i september. BUKS har hovedsakelig behandlet plansaker samt fordelinger av bevilgede midler på kr Det er også jobbet med «Årstema», som midlene for 2014 kan brukes til. I 2013 gikk midlene til Felles grilldag/kveld for ungdomsskolene med innleid DJ,ca. kr Barneskolene fikk is under skolenes aktivitetsdager ca. kr Høringer Som andre kommuner mottar Sørum kommune årlig et stort antall saker fra statlige myndigheter, fylkeskommunen og andre med oppfordring til å gi høringsuttalelse. Alle høringssaker forelegges økonomi- og administrasjonsutvalget med spørsmål om hvorvidt man ønsker at Sørum kommune skal gi År Saker totalt Politisk beh Adm. beh Uttalelser totalt uttalelse eller ikke, og i så fall om uttalelsen skal gis av et politisk utvalg eller administrativt. Høringsinstituttet er en viktig del av demokratiet og gir økonomi- og administrasjonsutvalget jevnlig informasjon om hvilke saker som oversendes til høring. På den andre side er dette et arbeid som tar betydelige administrative ressurser, og det er ikke alltid kapasitet til å utrede uttalelser før fristen som er satt på saken.

12 3. NATUR- OG MILJØKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Miljøarbeid og næring Alle fattede vedtak innen byggesak er i tråd med lover og regler for bærekraftig utvikling og vedtatte reguleringer i Sørum kommune. Det pågående miljøarbeidet i Sørum er i stor grad også knyttet til næringsutvikling innen landbruket. Plan, næring og kultur ved landbrukskontoret har en aktiv rolle overfor landbruksnæringen i kommunen med hensyn til veiledning og tilrettelegging. Landbrukskontoret har i perioden mottatt flere henvendelser enn tidligere vedrørende ønske om å starte opp «bygdenæringer». Seks søknader ble anbefalt overfor Innovasjon Norge. Landbruk arbeider også med energi- og klimaplanen og har fokus på miljøtiltak (SMIL, RMP, miljøplan mv) for å redusere forurensing fra jordbruket. De innstiller til Sørum kommunes miljøpris. I tillegg arbeider de med miljø og bærekraftig utvikling i vannområdene og i Klimanettverk Nedre Romerike. Av andre oppgaver nevnes: Ny tilskuddsordning innen landbruket; tilskudd til drenering av jordbruksjord. Søknader om flistilskudd og tiltak for å øke skogkulturaktiviteten. Saker etter naturmangfoldloven, blant annet i forhold til veibygging, massefyllinger og kjøring i utmark. Plan, næring og kultur ved planavdelingen har hatt sterkt fokus på klima- og miljøriktig utbyggingsmønster der det meste av utbyggingen rettes mot Sørumsand og Frogner gjennom plansamarbeidet og områdeplanarbeidet. Saker som angår tilrettelegging for kollektivutbygging (stasjonsutbygging og busstilbud) og sikkerhet for myke trafikanter har hatt høy prioritet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling belyses i alle plansaker. Kommunen påser at det utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse, og der det er nødvendig konsekvensutredes planen. Både plan, næring og kultur og Sørum kommunalteknikk KF deltar i arbeidet med vannområde Leira/Nitelva og vannområde Øyeren. Sørum kommunalteknikk KF arbeider fortsatt med energieffektivisering av veilys. De eldste lampene byttes ut med LED-lamper, og brenntid styres. I nye installasjoner velges LED lamper. Dette gir et betydelig redusert strømforbruk. Av andre tiltak i regi av Sørum kommunalteknikk KF nevnes Høydebasseng for drikkevann på Sørumsand satt i drift. Utbyggingsplan omr. 41 Sandbakken. Del 1 ferdig. Del 2 under utførelse. Ny vannledning fra Orderudvegen til Rainpower/sentrum Sørumsand under utførelse. Dette vil gi forsterking av stabilitet, kapasitet og slukkevannsdekning. Nettmodell for vannforsyning under revisjon. Tiltak-/rehabiliteringsplan avløp for deler av Lindeberg under arbeid. Tiltaksrapport for drift av Sørumsand RA og Hogset RA ferdig. Tiltak gjennomført. Områdeplan for avløp i avløpssone NRA med fokus på fremmedvann og kapasitet igangsatt. Fokus på vanntap drikkevann. Fokus på inn-/utlekking på avløpsnettet (fremmedvann)

13 Sørum kommunale eiendomsselskap vektlegger at kommunale bygg bygges/renoveres med tanke på miljø- og energisparing. Forbruket varierer med byggenes alder, bruksintensitet, bygningsstandard og uteklimaet. Det er ukentlig energioppfølging av alle bygg. Det foregår også miljøarbeid i det jevne i alle virksomheter Dette er viktig for det holdningsskapende arbeidet og konkretiseres gjennom satsingsområder og aktiviteter i virksomhetene. Frogner skole er med i prosjektet «Barnas miljøkonferanse» i samarbeid med «Musikk i skolen». Kulturlivet og frivilligheten Frivilligstrategien ble vedtatt i kommunestyresak 106/13. Strategien er førende for kommunens samhandling med frivillige, lag og foreninger. Det er nedsatt et arbeidslag som på bakgrunn av føringene i strategien skal utvikle samarbeidet med frivilligsentralen og frivilligheten på ulike områder. Strategien er vedtatt, og det har vært invitert til flere møter for å få innspill til strategiens utforming. Strategien synes likevel ikke å være godt nok kjent for alle lag og foreninger ennå. Arbeidslaget har blant annet som oppgave å arbeide videre med strategien for å fremme samhandlingen og å finne fram til aktuelle samarbeidsområder. Det er inngått noen avtaler om samarbeid som Aktiv hverdag, Aktiv fritid, Fritid med bistand. Flere virksomheter har frivillige til å bistå med ulike oppgaver f.eks. matombringing, lyttevenner, besøksvenner med mer. Sørumlekene ble gjennomført to ganger i løpet av året med bred deltakelse av personer med ulike bistandsbehov. Mange frivillige deltok for å få lekene gjennomført. Bibliotekene har hatt flere arrangementer; bokbad, forfatterkveld, livssyn, miljø-klima, høytlesing for barn, lesekampanje for ungdom for å nevne noe. Bibliotekene er viktige møteplasser i lokalmiljøene og besøkes av alle aldersgrupper. Bingsfosshallen feiret 10-årsjubileum med et stort arrangement som involverte en rekke lag, organisasjoner og private aktører. Både hallen og strandområdet langs Glomma ble brukt, med fokus på historie og elvas betydning for fløting og kraft. Det har også vært møte mellom kommunen og idrettsrådet, kulturforum og frivilligsentralen om hvordan strukturere og koordinere samarbeidet. Plan næring og kultur ved kultur deltar i flere prosjekter for å styrke kommunens engasjement i kulturarbeidet i kommunen: Kunst Skansen. Bidra til utvikling på Blaker skanse Eight Amcars Club. Bidra til å utvikle prosjektet mot å opprette et bilhistorisk museum. Guttormsgaards Arkiver. Bidra til å videreutvikle Guttormsgaard sin samling. SørumFestivalen. Bidra i hovedstyret og med sekretær/koordinator.

14 Kommunen har gitt økonomisk støtte til mange tiltak Kulturfond Bevilget Utbetalt 2012 Utbetalt 2013 Eight Amcar Club Kr Guttormsgårds arkiv Kr Kr Motangenkomiteen Kr Meierikroa Kr Kr Vølneberg Vel Kr Kr Blaker Skanse Kr Andre faste tilskudd Bevilget Kulturmidler Bevilget SørumFestivalen Kr Idrettslagene Kr Urskog-Hølandsbanen Kr Øvrige lag og foreninger Kr Frivilligsentralen Kr Vintermidler skiløyper og skøytebaner Kr Vedlikehold idrettsanlegg Kr Romeriksspillet Kr Ungdommens kulturstipend Kr Norsk kulturarv Kr Mangfoldprisen Kr Tilskudd folkebad Kr Sørumprisen (gave) Kr Miljøprisen Kr Frivillighetsprisen Kr Som oversikten viser var det stor variasjon mellom kommunens hederspriser. I kommunestyresak 121/13 ble Sørumprisen, Miljøprisen, Mangfoldsprisen og Frivillighetsprisen harmonisert. Fra og med 2014 kan det det hvert år deles ut diplom og en gave til en verdi av ca. kr for hver av disse prisene. Gaven bør være fra en kunstner med lokal tilknytning og velges ut av administrasjonen fra år til år i samråd med kulturutvalget. I tillegg ble Ungdommens kulturstipend økt til kr til. Ungdommens kulturstipend kan deles mellom flere vinnere. Kommunene har også inngått i et samarbeid med Fetsund lenser og Fet kommune med målsetting å videreutvikle bevaring lensene med deltakelse i prosjektet «Fetsund lenser og Nordre Øyeren Mulighetenes arena». Plan, næring og kultur ved landbruk og kultur har samarbeidet med Sørum og Blaker historielag om etableringen av Asbjørnsenstien i Frogner. De har også samarbeidet med Sørum kommunale eiendomsselskap KF om utvikling og forvaltning av turstier i kommunen. Kultur har i perioden fortsatt arbeidet med kultursti langs Glomma, Taterstien og Asbjørnsenstien.

15 4. BRUKERKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å skape nytte, tillit hos og samspill med innbyggerne og næringsliv. I sin rapportering er virksomhetene generelt opptatt av å gi gode tjenester til innbyggere og brukere. Det skjer en stadig forbedring og tilrettelegging for å få gitt det beste tilbudet innen de rammene hver virksomhet har. Det oppleves ofte krevende å klare å balansere mellom innbyggernes/brukeres behov og virksomhetens rammer/muligheter. Tverrfaglig samarbeid Forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid har over tid vært et satsingsområde for kommunen for å kunne yte helhetlig tilrettelagte tjenester for brukere og innbyggere. Arbeidet synliggjøres blant annet via samarbeidsprosjekter både i utvikling/samordning av tjenester og i felles kompetanse- og utviklingstiltak. For å realisere dette potensialet til å øke kvaliteten og ressurseffektivteten i tjenesteproduksjonen ble arbeidslag innført i tillegg til tverrfaglige nettverk og prosjektarbeid. Brukerundersøkelser: I henhold til resultatindikatorene for kommunen skal det jevnlig gjennomføres brukerundersøkelser. Dette er et område som må utvikles, gjennomføres og resultatrapporteres mere systematisk fra I 2013 har det forbyggende arbeid for barn og unge hatt særlig fokus. Ungdomsundersøkelsen fra desember 2012 viste gjennomgående bedre resultat enn den forrige i De kommunale barnehagene gjennomfører årlig brukerundersøkelser. I 2013 var svarprosenten på 56 % mot 71 % i Svarprosenten varierer mellom barnehagene fra 42 % til 77 %. Barnehagene får jevnt over gode resultater og ligger på landsgjennomsnittet. Resultatene følges opp i samarbeid med FAU og samarbeidsutvalgene og drøftes på foreldremøter slik at foresatte bli involvert i utvelgelsen og oppfølgingen av satsingsområder. Indikatorer (1-6) Resultat for brukerne 4,9 4,9 Trivsel 5,0 5,0 Brukermedvirkning 4,7 4,6 Respektfull behandling 5,2 5,3 Tilgjengelighet 5,4 5,4 Informasjon 4,6 4,5 Fysisk miljø 4,7 4,9 Helhetsvurdering 5,2 5,1 Snitt totalt 5,0 5,0 Bo- og avlastningstjenesten har gjennomført brukerundersøkelse i Resultatene ble klare i Av de som mottok undersøkelsen svarte 68 % av brukerne og 32 % av de pårørende. Svarene viser en generelt fornøyd brukergruppe. Resultatene er bearbeidet og det er utformet tiltak som kan bidra til et enda bedre tjenestetilbud: Hovedreglene er at brukere deltar i brukermøter / IP-møter. Kurs for pårørende i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (vedtak, tvang og makt, organisering av tjenester). Opplæring av ansatte i kommunikasjon, taushetsplikt, saksbehandling og tjenestevei. Alle enheter vurderer forbedringer i informasjon og samarbeid med brukere/pårørende/verger. Brukere deltar i IPLOS-kartlegging. Enhetsledere kartlegger hvorvidt beboere er redd andre i boligen og utarbeider forebyggende tiltak. Nyansatte i får opplæring i «respekt for å gi tjenester i andres hjem» som en del av grunnopplæringen ved enhetene. Tjenesteområdet Omsorg og velferd

16 Sørum kommune har deltatt i interkommunalt samhandlingsprosjekt vedr. samhandlingsreformen, sammen med øvrige kommuner på Nedre Romerike/Rømskog. Prosjektet ble avsluttet Som resultat av prosjektet er det blitt etablert et regionalt samhandlingskontor, og det er også vedtatt at Sørum kommune skal delta i Kommunalt akutt døgnenhet (KAD), tidligere kalt ØHD ( Øyeblikkelig hjelp døgn). Forslag til videre oppfølging av prosjektet vil bli fremmet til politisk behandling i løpet av 1. halvår Kommunene har i stor grad lagt til rette for å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Ved Sørum sykehjem er det øremerket to plasser til utskrivningsklare pasienter. Plassene har fungert etter intensjonen, noe som har medført at kommunen har få overliggende døgn på sykehus, totalt 6 døgn. I forbindelse med samhandlingsreformene fikk kommunene ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Sørum hadde i 2013 større utgifter enn overføringene fra staten til dette området. Omsorg og velferd har også deltatt i et nettverk i regi av KS, med fokus på strategisk kompetanseutvikling. Nettverket er avsluttet, og som resultat av nettverket har omsorg og velferd utarbeidet strategisk kompetanseutviklingsplan. Det planlegges ny institusjon i forbindelse med Fjuk bofellesskap, samt 8 leiligheter for funksjonshemmede og 4 treningsleiligheter i Friggvegen. Videre er det gjennomført pårørendeskole og samtalegrupper innenfor demensomsorg. I forhold til kommunens strategiske mål Har hjemmebaserte tjenester hatt spesielt fokus på forebyggende arbeid, og har bl.a. etablert rehabiliteringsenhet. Enheten arbeider med tidlig innstas og hjemmerehabilitering. Tildelingsenheten ble i 2012 styrket med samhandlingskoordinator og seniorkontakt for å styrke det forebyggende arbeidet. Det er vedtatt langsiktige strategier innenfor omsorgstjenesten, kommunestyresak 137/13. Strategiene gir klare føringer på satsning mot tjenester på de lavere omsorgsnivåene. Grunntanken er at flest mulig skal bo lengst mulig hjemme, og at tiltak må rettes mot å legge til rette for tidlig innsats på lavt omsorgsnivå. Tjenesteområdet har hatt fokus på å ta imot utskrivningsklare pasienter og har lykkes godt med dette. Hjemmebaserte tjenester er styrket med tanke på å møte behovene. Det er et økende behov for tjenester fra hjemmesykepleien i alle aldersgrupper. Dette bidro til virksomhetens økonomiske merforbruk. Hjemmebaserte tjenester startet høsten 2013 opp et forprosjekt med hensikt å skaffe oversikt og identifisere hvilke områder det først bør tas i bruk velferdsteknologi. Den enkelte virksomhets resultater framgår av del 2. Tjenesteområdet Familie og nærmiljø Felles mål for tjenesteområdet er at barn og unge har gode oppvekstsvilkår; trygge hjemmeforhold, har venner, fritidsaktiviteter og lever under forhold som gir identitet, styrker og utvikler den enkeltes psykiske og fysiske helse. Samtlige virksomheter innen tjenesteområdet bidrar til å holde samme fokus og derved komme videre på veien mot måloppnåelse. Det tverrfaglige arbeidet er styrket ved opprettelse av flere arbeidslag, nettverk og prosjekter. Til sammen er tjenesteområdet eier av 9 arbeidslag, og 32 personer er med i ett eller flere lag. «Tidlig inn» er et begrep som har fått praktisk innhold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, PPtjenesten, familiesenteret, barnevernet og nærmiljø har alle egne arenaer og samhandlingsarenaer

17 for riktig og tidlig bistand der det er behov. Flere tiltak og tilbud er rettet mot foreldre, og kurs som «De utrolige årene», kurs for skilte foreldre og for foreldre med engstelige barn har hatt god oppslutning og gitt foreldre ny innsikt og læring om seg selv, barnet og omgivelsene. I mange saker er det samarbeid med skoler og foreldregrupper, med resultater som er gode for alle parter. NAV-kontoret har særlig fokus på ungdom og barnefamilier. Det sørges for særskilte hensyn til barnefamilier som lever på eller under fattigdomsgrensen, for å sikre barna mulighet for deltagelse i aktivitet og opplevelse. Det er samarbeidet med frivilligsentralen om «Opplevelseskortet». Dette kortet gir rundt 60 barn mulighet for en rekke opplevelse sammen med en venn. Flyktningetjenesten har også gjennomført aktiviteter for barn og foreldre. I tjenesteområdet har det vært arbeidet mye med både utredning og implementering av frivilligstrategien som ble vedtatt i Det vises til kapittel kultur og frivillighet. I forhold til kommunens strategiske mål: Det forebyggende arbeidet er i fokus med tiltak som gir resultat på kort sikt, mens de store resultatene vil det ta mange år å oppnå. Det arbeides mer proaktivt og tverrfaglig enn tidligere både strategisk og praktisk. Den utfordringen som vel blir aller vanskeligst å møte er den økonomiske, at tjenesteutvikling med god kvalitet og tilstrekkelig kvantitet er en utfordring å oppnå innen de gitte økonomiske framtidige rammer. Folkehelsebegrepet har fått en tydeligere plass og mening i Planprogram for forebygging og folkehelse og frivilligstrategi er vedtatt. Likeledes kommunikasjon- og merkevarestrategi, der samtlige virksomheter har egen kommunikasjonsplan. Summen av all aktivitet viser at både drift og utvikling av tjenester er styrket. Nye arbeidsmetoder gjør at flere får tjenester, nå bedre og mer samordnet, innen samme økonomiske ramme. Tjenesteområde utdanning Satsingen Barnehagene og skolen i Sørum Landets beste fortsetter for fullt Kommunestyret bevilget kr per år i prosjektperioden til prosjektet. I 2013 innvilget fylkesmannen Sørum kommunes søknad om skjønnsmidler til prosjektet med kr Det ble kjøpt prosjektstøtte fra Læringslaben/Conexus vår Videre har prosjektet anskaffet IKTverktøyene Vokal og PULS for skole og PULS for barnehage vår 2013 for dokumentasjon og analyser av utviklingsarbeidet. Fra høsten 2013 er det frikjøpt prosjektleder i 60 % stilling. Prosjektet er i rute med tiltakene i 2013 som har bestått av planarbeid, samt design og forankring av prosjektet. Mandat for prosjektet «Barnehagene og skolene i Sørum landets beste » er ferdigstilt. Det fremmes egen statusrapport for grunnskolen for 2013 med mer utfyllende informasjon om grunnskolen i Sørum. Elevene uttrykker i elevundersøkelsen noe svakere trivsel og motivasjon enn elever i Akershus og nasjonalt. Det er høy trivsel og motivasjon hos elevene opp til 8. årstrinn. Den er svakere hos elevene på 10. trinn Sørum kommune har fremgang i antall elever som rapporterer om mobbing og ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder rapportering om mobbing. Sørum kommune presterer omtrent på landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk. Noe tilbakegang i grunnleggende ferdigheter i regning for 5. og 9. årstrinn. Elevene på 5. årstrinn hadde god fremgang i nasjonale prøver i lesing på norsk i 2013 ved at færre elever skårer på nivå 1 og flere elever oppnådde nivå 2 enn tidligere år.

18 Sørumskolen gjorde det svært godt ved skriftlig eksamen i matematikk med en snittkarakter på 3,4 mot nasjonalt 3,1, Akershus 3,3 og kommunegruppe 7 med 2,9. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kommunen er 41,1 som er over kommunegruppe 7 og landet, men på nivå med gjennomsnittet for Akershus. 98,9 % av elever (16 år) fra Sørum kommune er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. 5 lærere deltar i videreutdanning i regi av den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet. 10 elever fra ungdomsskolene som tar matematikk på videregående nivå gjør det bra faglig Særlige utfordringer er forbedring av lese- og regneresultatene hos elevene. Det samme gjelder språkutvikling i barnehagen. Når det gjelder barnehager har det vært store utfordringer med å dekke behovene for plasser, særlig for barn under 3 år i Frognerområdet. Ny Fjellbovegen barnehage med åpen barnehage er under planlegging. Barnehagedekning pr Over 3 år Under 3 år Totalt Registrert behov for plass Barn på venteliste uten plass Barn med plass Dekningsprosent 95,4 % 80,5 % 89,8 % To IKT-prosjekter innunder tjenesteområdet utdanning startet opp i 2013 og vil fortsette for fullt i Det er store forskjeller i IKT-situasjonen mellom virksomhetene i tjenesteområdet. Skolene har en dekning av digitale enheter som varierer fra 1,9 elev per enhet til 4,4 elever pr enhet. Virksomhetslederne melder om at svært mange av skolenes pc-er er av en slik standard at de bør byttes ut innen to år. Videre at 43 av kommunens 102 klasserom mangler mulighet for digital fremvisning. Programmer og prosjekter som skolene deltar i: GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden. Melvold skole ble med i prosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet fra 2013 og Bingsfoss skal med fra høsten Prosjekt Bedre Læringsmiljø i regi av Utdanningsdirektoratet. Frogner skole deltar i et tre-årig prosjekt som avsluttes våren FOU Eika et prosjekt i regi av Conexus, som skal utvikle metoder og verktøy som bidrar til analyse og kvalitetsforbedring i barnehage og skole. Bingsfoss, Sørum og Fjuk skoler, samt Frogner og Sennerud barnehager deltar. Likestilling i barnehagen i regi av fylkesmannen i Oslo og Akershus med deltakere fra Blaker og Nordli barnehager. 3+3-samarbeidet er et samarbeid mellom tre videregående skoler, Fet, Sørum og Aurskog- Høland kommuner som omhandler overgang mellom grunnskole og videregående skole for å hindre frafall i videregående skole. Skoleeiernettverk nedre Romerike i regi av fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klagebehandling, klageordning for innbyggerne/ris og ros Klagebehandlingen gjelder både de formelle klagene på enkeltvedtak og mer mishagsytringer/klager på andre forhold. Siden kommunen i tillegg til å yte tjenester også er myndighetsutøver, vil det ikke være riktig eller mulig ikke å ha klagesaker. En del av klagene sendes fylkesmannen for avgjørelse. Fylkesmannens avgjørelser i saker om myndighetsutøvelse og lovforståelse kan ha betydning for seinere lokale avgjørelser. Det er ikke registrert noen systematiske uoverensstemmelser mellom

19 kommunens og fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger, dvs. at det i all hovedsak er godt samsvar mellom kommunens fortolkning av lov og forskrift og fylkesmannens. Organisasjon- og tjenesteutviklingsavdelingen er klageinstans for barnehage- og skolesaker og har behandlet: 18 klager etter opplæringslova. 13 er sendt fylkesmannen. Kommunen har fått medhold i to, 11 er ikke besvart. 13 saker etter lov om barnehager. Fire var klager på opptak, fem er klage på tilleggsressurser. Oppvekstutvalget (O/U) er klageinstans; klagerne fikk ikke medhold i klagene. De øvrige klagene ble avgjort av fylkesmannen, og klager fikk ikke medhold. Bingsfoss ungdomsskole mottok fire klager på standpunktkarakterer våren Samtlige karakterer er opprettholdt. Melvold ungdomsskole mottok en klage på spesialundervisning. Frogner skole fikk 12 klager i De fleste dreier seg om klage på avslag på søknad om permisjon fra undervisning. Sørum skole hadde to klager på vedtak om skoleskyss hvor klager fikk medhold. Sørum barneverntjeneste har hatt tre klagesaker som er avgjort av fylkesmannen. Klageren fikk ikke medhold. I den ene saken fikk imidlertid barneverntjenesten kritikk for å ha brukt for lang tid på klagen. I den siste klagesaken er det fylkesmannen som har brukt altfor lang tid. NAV Sørum mottok: 22 klagesaker på økonomisk sosialhjelp av totalt 1291 vedtak. På grunn av endring i rutiner for rapportering finnes ikke fullstendige tall på resultatet av disse sakene. Fylkesmannen har delvis omgjort tre av sakene og merknaden disse er at kontoret ikke har brukt vilkårsparagrafen riktig. Alle som jobber med økonomisk sosialhjelp vil kurses i dette, i regi av fylkesmannen, våren serviceklager. Serviceklagene dreier seg i all hovedsak om klage på mangel av innvilgelse, opplevd mangel på kontakt med veiledere og treg saksbehandling. Sju klager på startlån, en av klagene, fem behandlet innen frist. En ligger fra 2013 for behandling. Åtte klager på avslag på tildeling av kommunal bolig. Fire ble behandlet innen frist, en står fortsatt står ubehandlet. Klagene avgjøres av økonomi- og administrasjonsutvalget (Ø/A) som klagenemnd. I tillegg kommer klage på avslag på omsorgsbolig. Tildelingsenheten mottok ni klager som er oversendt fylkesmannen. Kommunen fikk medhold i fem saker, bruker i en sak og delvis medhold i to saker. En sak er fortsatt ikke avgjort. Økonomiavdelingen har fått en klage fra Private barnehagers landsforbund (PBL) på tilskudd til private barnehager Saken er til behandling hos fylkesmannen. Miljørettet helsevern behandlet sju klager i 2013, hvorav to var klager på røyk (1 fra pipe og 1 fra forbrenningsanlegg), tre på støy (fra brøytebil, varmepumpe og isbil) og to på støv og støy (Armoen grustak). Det ble i tillegg behandlet to klager på vedtak gjort av miljørettet helsevern. Den ene klagen ble behandlet i kommunen, den andre ble videresendt til fylkesmannen. Plan, næring og kultur Landbruk har hatt en klagesak, som ikke ble avgjort i Byggesak hadde fem klager. Miljø- og utviklingsutvalget (M/U) ga klager medhold i en sak. I de øvrige sakene har kommunen fått medhold fra fylkesmannen. Plan har hatt en klagesak, som ikke ble avgjort i 2013 I tillegg fikk en del virksomheter noen få klager. Informasjon og dialog I 2013 ble prosjektet med å utvikle informasjons- og kommunikasjonsstrategi samt merkevarestrategi avsluttet. Høsten 2013 begynte arbeidet med å forankre og dyktiggjøre organisasjonen i både intern og ekstern kommunikasjon.

20 Kommunens hjemmeside er fortsatt satsingsområde for å styrke brukerdialogen både gjennom nyheter og informasjon og selvbetjeningsordninger. Bruk av elektroniske skjemaer viser en positiv utvikling. Den siste etablerte innsynstjenesten, som også gir økt innsyn og gjennomsiktighet i forvaltningen, er at dokumenter legges ut på offentlig journal. Elektronisk ekspedering innført mot Altinn og Digipost. Gevinster i form av reduserte distribusjonskostnader. Sørumsand videregående skole, medielinjen filmer alle kommunestyremøter, og folk kan følge kommunestyremøtene hjemmefra. Filmen legges ut på nett kort tid etter møtet. Alle videoklipp fra kommunestyremøtet er delbare via Facebook og Twitter, og dessuten er de plattformuavhengige, slik at de kan spilles av både via vanlig desktop og mobile enheter (HTML5). Kommunestyret og innstillingsutvalgene får alle politiske saker utsendt på ipad. Etter en del innkjøringsproblemer i forhold til selve bruken av ipadene og ustabilt trådløst nett, er dette en ressurseffektiv måte å distribuere sakspapirene på. I 2013 har det også vært gjennomført flere mange dialogmøter i forbindelse med utvikling av Barnehagene og skolene i Sørum landets beste. Dialog og medvirkning har stadig sterkere fokus i planbehandlingen. Informasjonsmøter er fortsatt viktig, men dialogverksteder der innbyggere og politikere deltar med ideer i tidlig fase blir stadig mer brukt. Eksempler på dette er verksted om lokalisering av Vesterskaun skole, om plansamarbeidet og om masseforvaltning. I forbindelse med områdeplan Sørumsand er det gjennomført en omfattende medvirkning, med utstilling på Sørumsand stasjon, innbyggermøter, postkort og høringsinnspill og Facebook-innlegg. Medvirkning fra barn og unge er i stor grad gjennomført ved at viktige plansaker behandles i BUKS.

21 5. HUMANKAPITALEN Kommunen skal ha evne til å ta vare på medarbeidernes engasjement og kompetanse. Arbeidsgiverpolitikk Innsatsen med å bygge ny organisasjon pågikk også i Etter rådmannens vurdering har omorganiseringen vist at Sørum kommune har en robust organisasjon som har taklet og tilpasset seg ny ordning på en tillitsfull og konstruktiv måte. Lederutviklingsprogrammet som ble iverksatt høsten 2012 fortsatte gjennom Styrking av virksomhetsledernivået er hovedfokuset i programmet. Deltakerne var godt fornøyd med opplegget som har bestått av en kombinasjon av fellessamlinger og arbeid og veiledning i basisgrupper i mellomperiodene. De kommunale foretakene deltok også i programmet. Nytt arbeidsreglement ble vedtatt av kommunestyret i mars Videredelegeringsreglement ble ferdigstilt i 1. kvartal og senere tilpasset etter behov. Nye etiske retningslinjer er utarbeidet, men saken ble utsatt politisk og ble sluttbehandlet i Som en del av gjennomgangen av retningslinjene og bevisstgjøring, var etikk tema på en samling for alle ledere i juni Forslag til etiske retningslinjer ble også gjennomgått og drøftet på Lederforum. Kommunestyret vedtok også i sak 28/13 å melde kommunen inn i Transparency International Norge. Etiske retningslinjer skal gjennomgås i virksomhetene hvert år. Alle virksomhetene og de administrative avdelingene rapporterer at etikk / etiske problemstillinger ofte er tema på personalmøter/i det daglige arbeidet. Kommunens etiske retningslinjer gjennomgås ikke så ofte. I 2014 vil det bli økt fokus på dette, da nå er utviklet en etikkplakat med veiledning. Kommunens seniorpolitikk ble gjennomgått og evaluert i 2011/2012. Arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver oppnådde ikke enighet om forslag til tiltak, og økonomi- og administrasjonsutvalget returnerte saken med anmodning om å komme fram til enighet. Saken ble ikke fremmet i 2013 og er dermed ikke avsluttet. I arbeidsmiljøundersøkelsen svarer 82,9 % av medarbeiderne at de har fått tilbud om medarbeidersamtale. Samtalene er også i stor grad fulgt opp av både leder og medarbeider. Dette ligger rundt samme nivå som 2011 og Arbeidslag for lærlinger har utarbeidet egne fagplaner i helsearbeidsfaget, IKT-faget (elektronisk løsning) og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Fire lærlinger er oppmeldt til fagprøve, alle har bestått med godt resultat. Både lærlinger og instruktører har tatt i bruk digitale læreverk. Det er tilsatt 6 nye lærlinger i samsvar med de økonomiske mulighetene. Alle har fått lærekontrakt og arbeidsavtale og det er utarbeidet praksisplaner for lærlinger som skal ha praksis på flere steder. Det er gjennomført HMS-kurs, og lærlingene har deltatt i nytilsattes dag. Kommunen har gått inn i interkommunalt samarbeid om vekslingsmodellen. Kommunen har fokus på å redusere antallet ufrivillig deltid. Rent statistisk er det vanskelig å se hvor stor andel av de ansatte som reelt sett arbeider deltid fordi mange har flere deltidsstillinger i kommunen eller hos annen arbeidsgiver. Rapportering fra virksomhetene tilsier imidlertid at lederne har oversikt på de medarbeiderne som ønsker større stillingsprosent. I de virksomhetene som har turnusarbeid og/eller mange små stillinger, er det innarbeidet praksis at dersom det er mulig, får deltidsansatte økt stilling. Ved Blaker aldersheim for eksempel ble det ledig 1,75 stilling som ble brukt til å øke stillingsprosent hos 9 ansatte. På skolene er det særlig assistentene og SFO ansatte som har små stillinger.