MØTEINNKALLING Levekårsutvalget

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon eller SMS til møtesekretær Mette Toftaker tlf eller på e-post til Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 17/1 Godkjenning av protokoll PS 17/2 Endring av tidspunkt for måltider ved institusjonene PS 17/3 Boligbehov personer med tilrettelagte behov 613 PS 17/4 Omstilling i Balsfjord kommune Rådmannens oppdragsløsning av politikernes "bestilling" - innsparingstiltak ifm budsjett- og økonomiplan PS 17/5 Eventuelt

3 PS17/1Godkjenningavprotokoll

4 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2017/118 - Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 17/2 Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Endring av tidspunkt for måltider ved institusjonene Vedlegg: 1 Søknad om tildeling av " Frie midler 2017 " 2 Tilsagnsbrev " frie midler 2017 " Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det ble høsten 2016 fremmet spørsmål fra kommunestyrerepresentant vedrørende tidspunkt for middagsservering i sykehjemmene og om det var sett på mulighet å endre tidspunkt for middagsservering. Bakgrunn for spørsmålet er også tidsintervall mellom måltidene. Fra sykehjemmene er det oppmerksomhet på at det ikke må gå for mange timer mellom måltidene. Problemstillingen er videreformidlet til begge sykehjemmene og Balsfjord Bo- og servicesenter fremmet søknad om Frie midler en modell som fremmer fagutvikling i sykehjem og hjemmetjenester. Midlene fordeles fra Tromsø som har denne rollen som fagutviklingssenter i Troms. Balsfjord kommune fikk innvilget kr , men som det fremkommer i søknaden er det behov for for å gjennomføre utredning og utprøving Malangstun har også tatt opp til drøftinger endring av tidspunkt for middagsservering, men ikke søkt frie midler. Vurdering: Ut fra beskrivelsen av gjennomføring av endringsarbeidet ved Balsfjord Bo- og servicesenter vurderer rådmannen at det ville være hensiktsmessig med en periode for utprøving og tilrettelegge for en implementering av endring av tider for måltidene. Dette gjennom prosjektet «Riktig mat til riktig tid?» Det fokuseres også i media på at måltider ved sykehjem kan ha lange intervaller, samt at det er endring i praksis hos de eldre i dag i forhold til år tilbake. Da var tidligere vanlig med middag midt på dagen, mens det nå er mere vanlig å spise middag senere på dagen. Fra regjeringen er dette et fokusområde med forventning om endret praksis som gir bedre ernæring til beboerne. Det er gjennom tilsyn og kartlegging på nasjonalt nivå blitt dokumentert at mange eldre er underernært, spesielt i sykehjem. Balsfjord kommune har rutiner som følges i forhold til ernæring både i sykehjem og den hjemmebaserte tjenesten, dette som kvalitetssikring for å forebygge underernæring.

5 Balsfjord Bo- og servicesenter har ikke økonomiske rammer for å gjennomføre prosjektet som beskrevet. På bakgrunn av at dette er et tiltak som er initiert og ønsket fra politisk nivå finner rådmannen det riktig å forelegge saken til behandling. Det foreligger også et ønske fra pårørende å se på mulighet for endring. Rådmannen ser en mulighet for å tilføre enheten beløpet som mangler i den planlagte utprøving og dette gjennom bruk av disposisjonsfondet. Samtidig er det begrensede avsetninger tilgjengelig og rådmannen finner det vanskelig å innstille på å bruke av fondet. Dette på bakgrunn av den økonomiske situasjon og med de omstillingene kommunen skal gjennom. Det oppfordres til at enheten gjennom fagutvikling og endringsarbeid undersøker ytterligere muligheter til å søke eksterne midler. Rådmannens innstilling: På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon kan kommunestyret ikke tilføre økt budsjettramme til enheten. Saken tas til orientering Ellen Beate Lundberg rådmann Karin Friborg Berger kommunalsjef

6 Utviklingssenterfor sykehjem og hjemmetjenester Troms Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddås. RUITIsd Cu-1- ru1 Søknadsskjema for søknad om tildeling av «Frie midler 2017» A : Ansvarlig(e) for prosjektet Navn: Kristina Schneider Adresse: Balsfjord bo og servicesenter Postnummer: 9050 Storsteinnes Telefon: Telefaks: E-adresse: kristina.schneidergbalsfjord.kommune.no Avdeling/arbeidssted som prosjektet går ut fra: Navn: Balsfjord bo- og servicesenter, Boavdelingen Adresse: Postnummer: 9050 Storsteirmes Telefon: /61 Telefaks: E-adresse: kristina.schneidergbalsfjord.kommune.no Prosjektets tittel: «Riktig mat til riktig tid?» Beskriv prosjektets formål: (Vis til hvilket satsningsområde prosjektet faller inn under) Det jeg ønsker å oppnå med dette prosjektet er først og fremst økt fokus på ernæring ved å la de ansatte delta i et ernæringsprosjekt. Prosjektet er inspirert av tidligere prosjekter, da særlig prosjektet «FlexiDøgn» som ble gjennomført av USHT Troms. Prosjektets formål er å se hvilke effekter det kan ha å flytte middagen og kveldsmaten til et senere tidspunkt, samt å innføre et fjerde hovedmåltid (lunsj). Bakgrunnen for dette er at måltidene på dagvakten er veldig tett, mens nattefasten er på over 15 timer på det meste pr i dag. Det serveres også mye tørrkaker som ikke inneholder særlig næring. Dette vil derfor også bli en del av prosjektet ved at en finner alternative løsninger til tørrkakene. Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

7 i P> Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Troms # Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddå Romsa D: Lag en prosjektskisse med vektlegging på gjennomføringen av prosjektet (Beskriv hvordan prosjektet er tenkt gjennomført. Skissen skal inneholde bakgrunn for prosjektet, mål og målgruppe og plan for gjennomføring med tiltak. Dersom prosj ektet har en særskilt prosjektskisse kan denne vedlegges.) PROSJEKTETS FORMÅL Prosjektet har som mål å gi beboerne en bedre ernæringsstatus ved at måltidene ikke er så tette, og at middagen (som er det mest næringsrike måltidet) settes til et tidspunkt hvor beboerne er mer sultne. Nattefasten er for lang og skal reduseres ved at kveldsmaten flyttes til et senere tidspunkt. Endring av måltidene har også som mål å kunne gi bedre individuell pleie da en kan bli mer fleksibel på når pasientene spiser (eksempelvis at de som ikke er sultne til frokost kl 09 kan få senere kveldsmat (evt senkvelds) og frokost. Enkelte pasienter er sultne på natten, og er da kanskje ikke sultne til den ordinære frokosten. De endelige tidspunktene for måltidene settes i planleggingsfasen når personell fra avdelingen og kjøkkenet har diskutert dette. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Flere sykehjem har endret tidspunktene for måltidene med gode resultater. Å servere middagen kl begynner å bli utdatert. Når flere andre steder får gode resultater av en så liten endring, er det grunn for å forsøke å gjøre samme endringer på min avdeling. Vi har de samme utfordringer med tanke på forebygging av underernæring som de andre sykehjemmene hadde før endringen ble innført. At personalet får delta i et prosj ekt på avdelingen, og slik være et forbilde for de andre avdelingene på sykehjemmet, kan gi en faglig «boost» for de ansatte. MÅL / MÅLGRUPPE Prosjektet gjennomføres med tanke på at beboerne på sykehjemmet skal få en bedre ernæringsstatus og mer fleksibel dag med tanke på aktiviteter. Målet er at færre beboere skal regnes som underernærte, ut i fra MNA-score. Et annet mål er at det skal være mer rom for å gi en individuell pleie (se eksempler nevnt i prosjektets formål). GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Før prosjektet gjennomføres skal alle beboerne få en oppdatert ernæringsscreening som omhandler blant annet veiing, utregning av BMI, fylle ut MNA-skj ema og beregne behov for kalorier/protein/væske. Kostregistreringer utføres over minimum to dager for å angi daglig inntak før prosjektet starter. Samme screening utføres etter at prosjektet er fullført. Det er ønskelig å ha en noe økt bemanning i prosjektets gjennomføringsfase for å minske negativitet Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

8 Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Troms 41.' hovddidanguovddå Buhcciidruovttuidja ruoktobåtvalusaid Romsa fra de ansatte. Dette er også begrunnet i at andre prosjekter har nevnt en utfordring i at personalet er skeptiske til hvordan endringen påvirker deres arbeidshverdag. Prosjektet evalueres gjennom sammenligning av ernæringsscreeninger, erfaringer gjort blant personalet og tilbakemeldinger fra pasientene (kombinert kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode). E: Beskriv hvorfor prosjektet er viktig (Beskriv egne erfaringer, og eventuelt kjennskap til lignende prosjekt. Det er positivt med henvisning til litteratur/forskning på området). Som fagsykepleier har jeg det faglige ansvaret for alle de 23 pasientene som bor i avdelingen. Jeg ser at det er for tett mellom frokost, som serveres kl 09.00, og middagen, som serveres kl Ofte starter middagsserveringen enda tidligere. Enkelte pasienter rekker ikke å bli sultne, slik at næringsinntaket ikke blir optimalt. Andre pasienter er ikke sultne kl 09.00, og spiser da lite til frokosten (eksempelvis spiser noen pasienter i løpet av natten, andre har aldri vært vant å spise kl 09, noen pasienter har nedsatt matlyst på morgenen o.1.). Om frokosten serveres senere, blir problemstillingen igjen at de ikke er sultne til middag. Dette hemmer også den individuelle pleien. Det er gjort flere prosjekter som er likt dette, og som har gode erfaringer, som blant annet: Prosjektet «Flexidøgn» (USHT Troms) flyttet middagen for å gi en bedre ernæringssituasjon, samt mer tid til aktiviteter på formiddagen. Erfaringene med dette prosjektet var at den nye døgnrytmen var positiv for beboerne. Prosjektet «Innføring av et 4.måltid i sykehjem» (USHT Hedmark og Stange kommune) flyttet også middagen og innførte lunsj midt på dagen. Dette prosjektet hadde også positive erfaringer. Bjørkelia bokollektiv flyttet også middagen til senere på dagen. Resultatet var bedre ernæringsresultater ved screening. Abildsbø sykehjem flyttet middagen til kl med resultater som bedre søvn og mindre underernæring. De hadde også fokus på å legge litt ekstra til lunsjen, som for eksempel omelett og andre lette varmretter som kunne lages på postkjøkkenet. Bent Høie lanserte en «tiltakspakke» for en bedre eldreomsorg tidligere i år der et at punktene var å flytte middagen. Å flytte middagen er ingen ny tanke, det er vel utprøvd på mange sykehjem. De fleste plasser har opprettholdt endringen da det har gitt positive utslag for beboerne. Det er derfor mange gode tips å hente som kan lette planleggingen. Jeg ønsker å endre tidspunktene for måltidene gjennom et prosjekt for å øke fokuset på ernæringsarbeid og i samme prosess føre til en holdningsendring blant personalet. Om det gjøres som et prosjekt, som er godt planlagt og forankret i ledergruppen og personalet, er sjansen større for å lykkes. En del av prosjektene jeg har lest om, har nevnt utfordringer som blant annet endringsvegring i starten hos Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

9 Utviklingssenterfor sykehjem og hjemmetjenester Trorns Buhcciidruovttuidja ruoktobalvalusaid ovddidanguovdda Romsa \1suu7 personalet. Dette er også en aktuell problemstilling for denne avdelingen, som gjør det desto viktigere å ha planlagt prosjektet godt og gjort en del «research» på hvordan andre sykehjem har løst dette. Tidsplan for prosjektet (fra til): Planlegging (tidsperiode): Januar februar 2017 (eventuelt mars 2017). En arbeidsgruppe bestående av personale fra kjøkkenet og avdelingen har jevnlige møter for å diskutere de mest hensiktsmessige tidspunktene for måltidene. Den første ernæringsscreeningen utføres i løpet av de to siste ukene i februar. Gjennomføring (tidsperiode): Mars (eventuelt april) juni Siste ernæringsscreening utføres i løpet av de to siste ukene i juni. Avslutning (tidsperiode): utgangen av uke 25. Prosjektet evaluering skal være avsluttet senest innen Finansieringsplan Egne midler/egen innsats er vurdert til: kr Søkes fra USHT: kr _ Søkes dekket av andre: kr 0 Total kostnadsramme: kr Planla te driftsut ifter: Utgifter: Sum Økt bemanning på kveld (5 timer pr dag i tre mnd). Kjøkkenressurser? Nytt utstyr til postkjøkken (kasseroller, stekepanner o.1.) Sum totalt: Hvordan skal prosjektet bli en del av enhetens daglige arbeid? Prosjektet blir utført på avdelingen, av personalet på avdelingen og vil slik bli en del av det daglige arbeidet. Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

10 Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Troms Buhcciidruovttuidja ruoktohälvalusaid ovddidanguovddå Romsa Hvem har faglig veiledningsansvar på prosjektet (fagperson)? Navn: Kristina Schneider Yrkestittel: Fagsykepleier/Geriatrisk sykepleier Arbeidssted: Balsfjord bo- og servicesenter, Boavdelingen. Etiske vurderinger relatert til prosjektet: Det er ikke gjort noen etiske vurderinger relatert til prosjektet. Hvordan skal evaluering av prosjektet foregå? Fagsykepleier går gjennom ernæringsscreeninger som er gjort og ser på hvordan utfallet har endret seg. Fagsykepleier koordinerer med de andre ansatte om innhenting av pasientenes synspunkter på endringer. De ansatte gis rom å komme med sine innspill. Alt dette sammenfattes i en rapport/oppsummering av prosj ektet. Hvordan tenkes resultatene av prosjektet publisert/gjort kjent? Resultater kan gjøres kjent i lokalavisen og på kommunens hjemmeside slik at andre kan lese om våre erfaringer. Eventuelt fagtidskrifter? Resultatene gjøres kjent for alle ansatte på sykehjemmet. Uttalelse fra leder: De ansatte har på et tidligere gruppemøte luftet tanken på å ha et slikt prosj ekt i avdelingen. Det er et ønske fra kommuneadministrasjonen, samt ledelsen på sykehjemmet, å flytte tidspunktene for måltidene for å se om vi også her kan få positive erfaringer for både de ansatte og pasientene. Jeanette Karlsen Skogeng Beskriv tanker om videreforing av prosjektet? Det er ønskelig å gjøre permanente endringer på måltidstidspunktene. Prosjektet vil hjelpe oss å finne den mest ideelle hverdagen med tanke på måltider. Det er også ønskelig å innføre samme endringer på de resterende avdelingene. Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

11 Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Troms Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddas Romsa Sted: Storsteinnes Dato: Kristina Schneider Fagsykepleier Balsfjord bo- og servicesenter Jeanette Karlsen Skogeng Enhetsleder Balsfjord bo- og servicesenter signatur søker/søkere Prosjektsøknad «Frie midler 2017» revidert

12 ti InvildiNssenterfor sykehjenog hjemmetienestes USHT Troms Balsfjord kommune Balsfjord bo og servicesenter, v. Kristina Schneider 9050 Storsteinnes Boavd. Deres ref Vår ref Saksbehandler: Dato May Iren Bendiksen TILSAGNSBREV - "FRIE MIDLER" 2017 fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, USHT Troms USHT Troms tildeler «Frie midler» som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksis. Prosjektene skal ha som mål å fremme faglig utvikling som bidrar til økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleie tilbudet til brukere i hjemmetjeneste og sykehjem i Troms. Størrelsen på tildelte midler avhenger av årlige tildelinger fra Helsedirektoratet og øvrige tilgjengelige ressurser. Utviklingssentrene har som oppdrag å bidra til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. USHT har i oppgave å være pådriver for: at kunnskapsbasert praksis skal være en kjerneoppgave at bruker- og pårørende tas aktivt med i prosessene at man via ulike metoder og verktøy utvikler et lærende miljø Vedtak om tildeling - vilkår USHT Troms har vurdert deres søknad. USHT Troms gir tilsagn for 2017 som følger: Beløp: kr Prosjektets tittel: «Riktig mat til riktig tid?» Tildelingen følger budsjettåret. Den som mottar støtte forplikter seg til å formidle erfaringer og kunnskaper fra prosjektet til det øvrige personalet på egen avdeling/institusjon. Publisering for øvrig skal være beskrevet i prosjektsøknaden. Prosjekt som er gjennomført med økonomisk støtte fra "Frie midler" kan bli forespurt om presentasjon på Vårkonferanse eller Vinterlyskonferansen året etter at prosj ektet er avsluttet.

13 Årsaken til at søknaden evt. kun er delvis iimvilget, er at samlet søknadsbeløp for mottatte søknader langt overstiger den økonomiske rammen som USHT har til disposisjon til Frie midler Tilskuddet er gitt ut fra formålet med Frie midler, samt tildelingskriterier som er vedtatt av Fag- og samarbeidsrådet for USHT Troms. Prosjektmidlene skal dekke utgifter til innleie av vikar, eventuelle reiser og øvrige driftsmidler i forbindelse med gjennomføringen av prosj ektet. Klagerett I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) kapittel 6 kan det klages på vedtaket. Eventuell klage skal sendes USHT Troms. Klagefrist er tre uker fra det tidspunkt tilskuddsmottaker har mottatt dette brevet. Utbetaling og krav til bekreftelse Tildelte midler blir overført til den enkelte institusjon/avdeling medio september Enheten forskutterer for løpende utgifter fram til da. Vedlagte bekreftelse på at du/dere tar i mot tildelingen av "Frie midler 2017" med de vilkår som gjelder, sendes til USHT innen 10. januar Rapportering og rapporteringsfrist USHT ber om at det blir rapportert hvordan tildelte midler er benyttet. Det rapporteres på særskilte rapporteringsskjema som blir lagt ut på USHT Troms sin nettside: Rapport om prosjektet sendes USHT innen Regnskapsrapportering Det skal føres separat regnskap for tilskuddet. Krav om revisorbekreftet når tilskuddet er mindre enn kr regnskap bortfaller Prosjektkurs USHT tilbyr kursene "Å arbeide prosjektorientert" fått innvilget Frie midler. og "Å avslutte prosj ekt" til søkere som har Kurset "Å arbeide prosjektorientert" avholdes 26. januar 2017 i Tromsø. Hvert prosj ekt tilbys gratis deltagelse for tre personer, to prosjektmedarbeidere samt nærmeste leder. USHT dekker reise og en overnatting for de som bor utenfor Tromsø kommune. Påmelding, se eget vedlegg. Med vennlig hilsen Toril Billow og May Iren Bendiksen Ledere USHT Troms Vedlegg: Program og påmelding til kurs 26. januar 2017 Bekreftelse på mottak av tilskudd Kopi: Enhetsleder Kroken sykehjem, Jan Erik Risvik Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste, Bodil Skotnes Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste, Roar Evjen

14 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Karin Friborg Berger, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2017/98 - Arkivkode: 613 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 17/3 Levekårsutvalget Formannskapet Boligbehov personer med tilrettelagte behov Vedlagte dokument: Ingen Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Boligbehov personer med tilrettelagte behov Saksopplysninger: Balsfjord kommune har kartlagt behov for boliger til yngre personer med behov for tilrettelagt botilbud. 4 ungdommer er i planlegging av kjøp av egen bolig på Storsteinnes. 1 vurderer å kjøpe egen bolig, samtidig er det 4 5 som ønsker å leie kommunal bolig, ikke alle i inneværende år, men i løpet av en periode på 3-4 år. Det som er felles for alle er at de er i behov av bo-veiledning og bistand av helsemessig og praktisk karakter. Pr i dag er det ingen ledige leiligheter til denne gruppen. I Midttun boligstiftelse er samtlige utleid, det samme gjelder for Kirkeveien og Roffabekken - hvor kommunen har tildelingsrett på 3 leiligheter og 5 personer eier selv. Balsfjord kommune eier 2 leiligheter i Midttun komplekset, av disse brukes en til felles areal for beboerne og personell. Administrasjonen er gjort kjent med at foreldre/verger planlegger å bygge selv tilrettelagte leiligheter for brukergruppen. Kommunen er forespeilet et samarbeid i den forbindelse. Dersom kommunen inngår samarbeid med foreldre/verger, kan det frigjøres en leilighet til utleie. Dette ved at det etableres personellbase med fellesareal til beboerne i det planlagte nye leilighetsnybygget. Plasseringen av leilighetsbygget er hensiktsmessig i fht de som i dag bor på Midttun og er i behov av tjenester, samt for de som etablerer seg i nærhet til Midttun. Valget på plassering er tatt av foreldre / verger utfra nærhet til dagens personellbase i Midttun. Samt at ungdommene selv ønsker å bo sentrumsnært. Foreldre/verge er i dialog med utbygger som eier området for å planlegge utforming. Det har også vært arrangert møte med Husbanken og kommunen for avklaring for de som skal i selveierleilighet, og i den forbindelse sett på finansieringsordninger og fått informasjon om lån, tilskudd og eventuelt bostøtte. Vurdering: Rådmannen finner dette prosjektet interessant og vil fremheve det private initiativet som er kommet. Kommunen bør vurdere å delta i samarbeidet da dette er med på å øke kapasiteten for tilrettelagte boliger til målgruppen, dette bidrar å tilrettelegge for fellesareal for beboerne i begge boligkompleksene, samt at ansatte gis egnede lokaler mht behov i tjenesteutførelsen. Dagens ordning med å benytte en av leilighetene for fellesaktiviteter og for personalet i tjeneste, gir mindre husleieinntekter enn hva

15 potensialet er, tilsvarende minus kr pr år. Lokalene er heller ikke egnet til formålet, da de nettopp er bygd som leilighet og ikke til verken fellesareal i fellesaktiviteter for beboerne eller for personalet. Plasseringen av leilighetsbygget er slik at det vil gi god utnyttelse av personellressurser, herunder bl.a. felles nattevakt. Selv om det ikke er behov for tilstedeværende personell hele døgnet så viser det seg erfaringsmessig at tilgjengelig personell trygger situasjon for brukerne. Et annet moment er også muligheten for økte stillingshjemler for ansatte i deltidsstilling, i og med at personellressurs tas med til boligen, eventuelt redusert total behov for personell. Fra Husbanken har det over flere år vært satset på at flest mulig skal eie sin egen bolig, dette gjennom utviklingsarbeidet «Fra leie til eie». Dersom funksjonshemmede og andre med tilrettelagt boligbehov eier egne boliger, påvirkes også behovet for bygging av kommunale leiligheter (færre boliger i kommunal regi). Kommunen bør være en tilrettelegger for privat initiativ fra tjenestemottakere, samtidig som oversikt over behov for boliger er viktig i planleggingen. Med bakgrunn i flere vektige argumenter som taler for å knytte samarbeid mellom private aktører og kommunen, anbefaler rådmannen at formannskapet gir administrasjon tillatelse til å gå videre i planlegging av et slikt prosjektet. Dette bygger på en intensjon om samarbeid, og før formalisering og inngåelse av avtaler som forplikter kommunen, skal anskaffelse (lov om offentlige anskaffelser) og de økonomiske konsekvenser forelegges politisk behandling. Dersom tiltaket blir organisert som boligbyggerlag, vurderer rådmannen at kommunen eier to andeler, hhv. en utleieleilighet samt areal til base som beskrevet over. Dette vil øke utleiekapasiteten med to boenheter. Kommunens kravspesifikasjon må man også komme tilbake til. Pr i dag har det ikke vært mulig å kostnadsberegne hva en leilighet vil koste, men det er antydet kr pr m 2. Leilighetene vil forutsettes selvkostprinsipp med husleieinntekter. For fellesareal med aktivitet for beboerne, gis det tilskudd fra Husbanken. Dette vil gi økonomiske fordeler for kommunen mht økte husleieinntekter, effektiv ressursutnyttelse med at flere brukere er samlet i et fellesskap, og det gir fleksibilitet i styring av personellressurser. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet godkjenner at administrasjon inngår offentlig-privat samarbeid med foreldre/foresatte som planlegger utbygging av leilighetsbygg på Storsteinnes, med mål om å kunne tilby bolig for personer med tilrettelagte behov, samt å bidra for tilrettelegging av effektiv ressursutnyttelse i de kommunale tjenestene. 2. Formalisering og evt. inngåelse av avtale som forplikter kommunen forelegges formannskapet. 3. Endelig prosjekt for kommunale andeler med finansiering legges frem til politisk behandling og endelig godkjenning. Ellen Beate Lundberg rådmann

16 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2017/68 - Arkivkode: 031 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 17/4 Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Omstilling i Balsfjord kommune Rådmannens oppdragsløsning av politikernes "bestilling" - innsparingstiltak ifm budsjett- og økonomiplan Vedlagte dokument: Hoveddokument: Omstilling i Balsfjord kommune Rapport: Vedlegg 1A: Tabellarisk oversikt over kartlagte tiltak som rådmannen tilrår vedtatt Vedlegg 1B: Tabellarisk oversikt over alle kartlagte tiltak Vedlegg 2: Tiltaksbeskrivelser Oversikt pågående prosjekter i Balsfjord kommune Bemanningsplan 2017 Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Budsjettdokumentene fra desember 2016 Saksopplysninger: Vedtatt økonomiplan for forutsetter at kommunens årlige utgifter skal reduseres med kr 15 mill fra og med 2018, og formannskapet bedt rådmannen legge frem en tiltaksliste for tilsvarende utgiftskutt innen utgangen av februar Med denne saken svarer rådmannen på oppdraget innen tidsfristen, men en har ikke klart å nå målsettingen på 15 mill kr. I sakens vedlegg foreslås en rekke konkrete kostnadsreduserende tiltak med kalkulert effekt på til sammen 9,2 mill. kr. I tillegg pekes det på mange tiltak som bør arbeides videre med. Det vises for øvrig til sakens vedlegg: Omstilling i Balsfjord kommune , med undervedlegg. Vurdering: Formannskap og kommunestyret ga rådmannen et uttalt konkret mål for arbeidet med å kartlegge og utrede kostnadsreduserende- og effektiviserende tiltak. Men i rammene for rådmannens oppgave ligger det også at tiltakene som foreslås må være realistisk gjennomførbare og forsvarlige i fht. rettighetslovgivning og annen nasjonal regulering av kommunenes oppgaver og ansvar. Det gjøres oppmerksom på at deler av dokumentene i denne saken kan ha ulike tekstlig presisjonsnivå da oppdraget har vært løst innen forholdsvis kort periode, samt at arbeidet er utført i en sesongmessig presset arbeidssituasjon for enhetslederne - tilknyttet arbeid med årsbudsjett og regnskapsavslutning. Dette gjelder særlig beskrivelse av oppgaver og kompetansekrav i de vedlagte bemanningsplanene.

17 Det er heller ikke rom her til å gi rådmannens detaljerte vurdering av de enkelte tiltakene, men det må henvises til vedlegg: Tiltaksbeskrivelser. I tabell 1A fremkommer de tiltakene rådmannen tilrår blir vedtatt. I tillegg tilrås at kommunestyret slutter seg til at det arbeides videre med flere temaer slik det fremgår av vedlegg: Omstilling i Balsfjord kommune På mange måter legger rådmannen opp til at det arbeidet som ligger bak tiltakskartleggingene, og resultatene slik de fremstår i denne saken er første steg i et omstillingsprogram. Det lengre perspektivet vil imidlertid rådmannen selv gjøre rede for ved innledningen til formannskapets og kommunestyrets behandling av denne sak. Rådmannens innstilling: 1. Balsfjord kommunestyre tar rapporten Omstilling i Balsfjord kommune med vedlegg til etterretning, og slutter seg til at det arbeides videre med tiltak og temaer slik de fremkommer her. 2. Kommunestyret vedtar tiltakene oppført i vedlagte tabell 1A, og ber rådmannen iverksette tiltakene så snart nødvendige prosesser har tilrettelagt for det. 3. Ved frigjorte stillingshjemler i organisasjonen kan disse omgjøres, og omdisponeres til andre passende oppgaver, men ikke økes uten kommunestyrets godkjenning. 4. For å finansiere veksten i utgiftene, lavere skattevekst og endrede rammeforutsetninger, bes rådmannen om fortsatt å ha fokus på omstilling i organisasjonen. Målsettingen om innsparing/inndekning i økonomiplanen kr 15 mill/25 årsverk står ved lag, for å skape økonomisk handlingsrom for vekst og utvikling i kommunen. Rådmannen bes om å fremme innsparings- og effektiviseringstiltak fortløpende og i tilknytning til budsjett For å oppnå et helhetlig omstillingsarbeid etableres det et omstillingsprogram for perioden som ivaretas av rådmannen. Status i arbeidet rapporteres til formannskapet. Ellen Beate Lundberg rådmann

18 OMSTILLING I BALSFJORD KOMMUNE Rapport fra rådmannens oppdragsløsning av politikernes «bestilling» - innsparingstiltak ifm budsjett- og økonomiplan Innledning I de senere årene har Balsfjord kommune hatt en positiv utvikling både i næringslivet og innbyggertall. Og bl.a. derav har kommunen hatt årlig vekst i inntektene. Dette har igjen gitt rom for noe vekst i kommunens aktivitet og bemanning. Under budsjettarbeidet høsten 2016 ble det imidlertid avdekket at kommunen møter økonomiske utfordringer i tiden fremover. Dette har sin hovedårsak i: Befolkningsnedgang (19 færre innbyggere, dette påvirker inntektene) Statsbudsjett (hovedinntektene ble redusert - realnedgang) Kommunen har mottatt/kommer til å motta brukere der vi må gi nye ressurskrevende tjenester Økt driftsnivå de siste årene. Det er med nye rammeforutsetninger ikke mulig å drifte dagens aktivitets- og tjenestenivå. Med de endrede rammebetingelsene fordrer det at kommunen er bevisst på å ikke «spare seg til fant», men setter fokus på aktivt utviklings- omstillingsarbeid samtidig som tjenesteproduksjonen rasjonaliseres og effektiviseres. På grunn av forholdsvis kort tid til å kunne legge et godt grunnlag for denne nødvendige omstillingsprosessen valgte formannskapet derfor å gi følgende føring på budsjettprosessen: For å skape økonomisk handlingsrom og for å bedre grunnlaget for utvikling og vekst i årene som kommer må utgiftssiden reduseres. Kommunens aktivitets- og tjenestenivå skal derfor reduseres tilsvarende 25 årsverk til sammen i 2017 og Samlet reduksjon over 2 år skal være minimum kr. 15 mill. Rådmannen bes legge fram forslag til tiltaksliste, inkl. effektiviseringstiltak som skal til politisk behandling innen utgangen av februar For å oppnå balanse i budsjettet for 2017 bes rådmannen foreslå midlertidige tiltak i påvente av varige driftsendringer. Derav valgte formannskap og kommunestyre i desember å vedta et årsbudsjett for 2017 balansert med mange midlertidige innsparingstiltak, samt bruk av fondsmidler (6,248 mill. kr.). I vedtatt økonomiplan år forutsettes imidlertid innsparinger i kommunens driftsutgifter tilsvarende 15 mill kr. årlig, samt at bruken av disposisjonsfondet i 2017 tilbakeføres fondet i perioden. Arbeidet med formannskapets bestilling har berørt hele organisasjonen hvor enhetslederne og sektornettverkene har vært sentrale. Herfra er det kommet mange innspill og kartlegginger (miniutredning) av ulike tiltak. I tillegg har rådmannen bestilt kartlegging av flere ulike tiltak og oversikter.

19 Samarbeidsorganer og fagforeningene er blitt orientert, og sistnevnte er involvert i drøftingsmøter om det pågående kartleggingsarbeidet. Det er ikke foretatt formelle drøftinger med henblikk på iverksetting av noen av tiltakene. Dette avventes vedtak i kommunestyret. Administrasjonen har imidlertid ikke klart å nå målet på 15 mill. kr. i forslag til innsparingstiltak i denne omgang. Rådmannens forslag har samlet har et innsparingspotensiale på ca 9,2 mill kr. på kort sikt ( ). Imidlertid vil flere tiltak over tid kunne gi besparelser, eksempelvis gjennom en bremseeffekt på kostnadsveksten, men slike effekter er ikke tallfestet i denne omgang. Det kreves at det gjøres ytterligere utredninger. 2 Hovedinnretning i rådmannens forslag I rådmannens forslag ligger det grovt sett to hovedkategorier av tiltak. For det første er det «rene innsparingstiltak» (tiltakspakke 1). Dette er tiltak som i hovedsak ikke forventes å ha andre ønskede effekter enn netto reduksjon i kommunens årlige driftsutgifter, samtidig som negative konsekvenser kan forsvares i og med kommunens forestående økonomiske utfordringer. Her forventes også at effektene er virksomme kort tid etter iverksettelse. De fleste forlagene i denne kategorien tiltak innebærer bemanningsreduksjoner. Enten ved at bemanning i tjenesteproduksjon reduseres noe, eller ved at tjenesteproduksjonen flyttes for å oppnå rasjonaliserings-/effektiviseringseffekter (stordriftsfordeler). Her er også forslag om bortfall av kommunale tilskudd til andre formål. For det andre er det tiltak som går på organisering og administrativ ledelsesstruktur, samt andre effektiviserings- og utviklingstiltak som foreløpig ikke er «prissatt» (tiltakspakke 2). I denne kategorien tiltak ligger rasjonaliserings-, samordnings- og effektiviseringseffekter som viktige mål, og som vil gi langsiktig økonomisk besparelse. Felles for flere av forslagene i denne kategorien er at de ikke er ferdig utredet med nødvendige avklaringer og løsninger. Dette er tiltak som må det må arbeides videre med. Fortløpende vil det derfor bli lagt frem tiltak til politisk godkjenning, når de er ferdig beregnet og utredet. Målsettingen i denne tiltakspakken er å utvikle en fremtidsrettet, fleksibel og effektiv organisering og at kommunens tjenester er tilpasset kommunens økonomi samtidig som brukernes behov blir ivaretatt. I det følgende gis korte kommentarer til tiltakene som er utredet, herunder hvorvidt rådmannen anbefaler tiltaket eller ikke. For utfyllende opplysninger om hvert tiltak vises det til tiltakskartleggingene i vedlegg 2. Tiltaksnummer referer til tabellene vedlegg 1A og 1B, hvor økonomisk effekt fremkommer, der dette er kjent nå. 3 Tiltakspakke 1 Som et resultat av at tiltakslista er blitt til gjennom mange forslag i organisasjonen, inneholder denne tiltakskategorien forholdsvis mange detaljerte enkelttiltak. Rådmannen har valgt å beholde dette slik at prosessen er gjenkjennbar for de medvirkende også i dette dokumentet. I gjennomgangen under omtales beslektede tiltak under samme avsnitt.

20 3.1 Tiltak nr. 1 Bortfall av kommunalt tilskudd til politiske parti Tiltak nr. 2 Reduksjon av antall folkevalgte organ i Balsfjord kommune Kommunalt tilskudd til politiske parti er ikke lovpålagt. Underutvalgene Levekårsutvalget, Viltnemda og Byggekomiteen er frivillige ordninger som er opprettet i løpet av Nedleggelse av utvalgene gir både netto økonomisk effekt ved bortfall av driftskostnader, men også mindre tidsbruk i administrasjon. Tiltakene tilrås vedtatt. 3.2 Tiltak nr. 3 Oppsigelse av medlemskap i Ishavskysten friluftsråd Tiltaket anbefales ikke da friluftsrådet tilfører kommunen både kompetanse, kapasitet og økonomiske ressurser som overstiger kostnaden. 3.3 Tiltak nr. 4 Reduksjon tilskudd andre I årsbudsjett 2017 er kommunale tilskudd til flere formål utenfor kommunens egen virksomhet midlertidig tatt bort. Det foreslås at dette videreføres, dvs. tidligere tilskudd til følgende formål opphører permanent: Hamnvåg Montessoriskole kr Folkehøgskolen 69 o nord kr Landbruk Nord kr Balsfjord idrettsråd tilskudd skiløyper kr Balsfjord idrettsråd - ord. driftstilskudd kr Utviklingslag kr Lag og foreninger (fellesskapets beste) kr Forskjønning sentrumsområder kr Nydyrkingstilskudd kr Sum kutt i kommunal utgift kr Med bakgrunn i den krevende økonomiske situasjonen vurderer rådmannen at kommunen, i størst mulig grad, må skjerme kommunens økonomiske midler til lovpålagt tjenesteproduksjon og forvaltning, tiltaket tilrås derfor vedtatt. 3.4 Tiltak nr. 5 Avvikling av erkjentlighetsgaver til ansatte Tiltak nr. 6 Avvikling av seniortiltak (bortfall av øremerket fond) Ordningene er ikke lovpålagt. Tiltakene tilrås vedtatt. 3.5 Tiltak nr. 7 Flytte ungdomstrinnet Laksvatn skole til Nordkjosbotn skole Tiltak nr. 8 Flytte både mellomtrinnet og ungdomstrinnet Laksvatn skole til Nordkjosbotn skole Tiltak nr. 9 Flytte mellomtrinnet Malangseidet skole til Sand skole Tiltak nr. 10 Nedleggelse av Malangseidet skole Tiltak nr. 11 Felles ledelse og administrasjon for Malangseidet skole og Sand skole Kommunens desentraliserte tjenestetilbud er svært kostnadskrevende, og gir i mange tilfeller dårlig ressursutnyttelse og kvalitetsutfordringer med merkbare smådriftsulemper. Innsparingstiltak ved endring i tjenestetilbudet må derfor vurderes. I slik vurdering bør også alternativkostnader tas med, dvs. hvilke ulemper kan kommunen som helhet få ved å opprettholde høye driftskostnader ved dagens struktur.

21 Med bakgrunn i formannskapets måltall på 15 mill. vs. ulemper for elever, foreldre og bygdesamfunn, må rådmannen derfor anbefale at tiltak nr. 8 Flytting av mellomtrinn og ungdomstrinn fra Laksvatn skole, og tiltak nr. 10 Nedleggelse av Malangseidet skole blir vedtatt. Vedlagte tabell gir beregnet netto innsparingseffekt. Felles ledelse av Malangseidet- og Sand skole er alt gjennomført som midlertidig ordning for våren Dersom kommunestyret skulle velge å opprettholde skoledrift på Malangseidet, tilrår rådmannen at felles administrasjon og ledelse med Sand skole likevel videreføres (reduksjon med 1 enhetsleder). 3.6 Tiltak nr. 12 Inspektør Laksvatn skole (50% adm. del) inndras Tiltak nr. 13 Reduksjon i adm. tid grunnskolene tilsvarende samlet 1,5 årsverk Det erfares at grunnskolenes administrasjon har hatt merkbar vekst etter at dette ble lagt til lokal avgjørelse (tidligere fastsatt av staten). Ved ny gjennomgang, og aktiv bruk av en ressursmodell, setter rådmannen innsparingsmål på minimum 1,5 årsverk knyttet til administrasjonstid. Tiltakene tilrås vedtatt. 3.7 Tiltak Ulike alternativer for redusert svømmeundervisning i grunnskolen og drift av kommunens svømmebassenganlegg Kommunen har tre svømmebassenganlegg hvorav ett nytt på Moan og to eldre små anlegg på hhv Sand- og Laksvatn skole. Ingen av disse to er i en tilfredsstillende teknisk tilstand. Sand bassenget er i dag stengt pga driftsforhold knyttet til HMS for driftspersonell på det tekniske anlegget. Det vises for øvrig til tiltakskartleggingene i vedlegg 2. Etter samlet vurdering av innsparingsbehov, drifts-/vedlikeholdsutfordringer vs. ulemper for skolene/elevene tilrår rådmannen at tiltak nr. 15 Redusert svømmeundervisning, og kun drift på Moan bad blir vedtatt, da dette tiltaket gir samlet størst økonomisk effekt. 3.8 Tiltak nr. 20 Opphør pedagogisk leder-nettverk barnehager Tiltak nr. 21 Redusert stilling i VO pga færre elever Tiltak nr. 22 Fremtidig dimensjonering fysioterapitjenesten/omgjøring til folkehelsekoordinator Det vises til tiltakskartleggingene i vedlegg 2. Tiltakene tilrås vedtatt. 3.9 Tiltak nr.23 Nedlegge driften av Meistervik legekontor Kommunens desentraliserte tjenestetilbud er svært kostnadskrevende, og gir i mange tilfeller dårlig ressursutnyttelse og kvalitetsutfordringer med merkbare smådriftsulemper. Innsparingstiltak ved endring i tjenestetilbudet må derfor vurderes. I slik vurdering må også alternativkostnader tas med, dvs. hvilke ulemper kan kommunen som helhet få ved å opprettholde høye driftskostnader ved dagens struktur. Med bakgrunn i formannskapets måltall på 15 mill. vs. ulemper for pasienter som sokner til legekontoret, må rådmannen tilrå at tiltaket vedtas.

22 3.10 Tiltak nr. 24 Nedtrekk (50%) kontormedarbeider på BBS fra Tiltak nr. 25 Stillingsreduksjon (50%) i turnus på BBS Tiltak nr. 26 Inndragning 50% hjemmetrener (ikke iverksatt) Tiltak nr. 27 Nedtrekk stilling Roffa2 (boligtjenesten) m/20% Tiltak nr. 28 Effektivisering av rapportbruk, tilsv. 28% stilling i boligtjenesten Tiltak nr. 29 Redusert bevilgning til «Bry dæ» Det vises til tiltakskartleggingene i vedlegg 2. Tiltakene tilrås vedtatt. 4 Tiltakspakke 2 Som tidligere nevnt har tiltakene i denne kategorien rasjonaliserings-, samordnings- og effektiviseringseffekter som mål. Her er også tiltak som krever mer utredning enn det har vært rom for så langt (tiltak nr ). I gjennomgangen under omtales beslektede tiltak under samme avsnitt. 4.1 Tiltak nr. 30 Reduksjon i antall lederstillinger Dette gjelder ikke reduksjon i tjenestetilbud eller lokalisering av tilbud, men gjelder hvordan administrasjon og ledelse av kommunens produksjon organiseres. En følge av færre ledere blir da at større tjenesteområder får felles ledelse, med de muligheter som kan åpnes ved det. I dagens enhetsstruktur med forholdsvis mange små enheter er det mange ledere som også må gå inn i produksjonen på operativt nivå, med mindre tid til ledelse, plan- og utviklingsarbeid som konsekvens. Målsetting med tiltaket er følgende: Dedikerte ledere og tid til ledelse Rendyrking av ansvar og oppgaver Fokus på helhetsperspektiv, robusthet og handlingsrom i enheter Balsfjord har mange små enheter og mange ledere (sammenlignet med andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med) Færre ledere gir mindre samlet tidsbruk på administrasjon/styring. Ressursene skal forflyttes til utøvende tjenester Styrke fagledelse og være nærmere der tjenestene gis Langsiktige økonomiske besparelser (lederlønninger, tidsbruk, møtedeltakelse, rapportering, osv.) Tiltaket konkretiseres noe nærmere ved særskilte enkelttiltak nedenfor. Men som det fremkommer i avsnitt 4.3 ønsker rådmannen å arbeide videre med ulike modeller med samme mål. Enkelttiltak som tilrås vedtatt: Dagens tre enheter på rådhuset/landbrukskontoret, hhv; Plan og forvaltning, Byggforvaltning og Landbruk slås sammen til én enhet med en felles enhetsleder. At landbrukskontoret inngår i den sammenslåtte enheten, forutsetter at interkommunalt samarbeid om felles landbrukskontor opphører. Dersom dagens løsning med felles landbrukskontor fortsetter, beholdes i utgangspunktet denne som en egen enhet. Samtidig må rådmannen til enhver tid finne den mest hensiktsmessige løsningen internt i administrasjonen. Tjenestene som inngår i disse tre enhetene har flere felles saksfelt og forvaltningspunkter som berører hverandre. Samtidig kreves det at den som skal lede

23 enheten har god oversikt, kan håndtere stor saksmengde og kompleksitet, og en som har god samfunnsforståelse og kjenner forvaltningen. Rådmannen legger vekt på grundig rekruttering av en felles leder som kan bekle en slik rolle. Uavhengig av en sammenslåing av enheter ser rådmannen behov for å tilsette en driftssjef (tilsvarende fagleder) etter at enhetsleder Byggforvaltning har sagt opp sin stilling og slutter i kommunen om kort tid. Rådmannen ser det som formålstjenlig at dagens enhet byggforvaltning inngår i en organisasjonsendring. Enheten er liten og det utføres svært mye driftsoppgaver. Rådmannen ønsker å rendyrke driftsoppgaver i en slik seksjon, der andre naturlig tilhørende driftsoppgaver også kan tilfalle seksjonen, som skal ledes av en driftssjef. I prosessen med å redusere antall lederstillinger, samt at stillinger i organisasjonen holdes vakant, får rådmannen fullmakt til å omdisponere frigjorte stillinger til andre passende oppgaver og tjenestebehov, og ved behov omgjøre stillingshjemler (endre stillingens innhold og navn) tilpasset nytt organisasjonsskisse. Samlet sett i organisasjonen skal det ikke økes i antall stillingshjemler. Ved strukturendringer skal dette legges fram til politisk godkjenning. Herunder se pkt For alle tiltak som foreslås framover, ligger det i ny ledermodell en tydelig avklaring av roller, ansvar og myndighet. Tiltak nr. 31 Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer Her foreslår rådmannen reduksjon av antallet kommunalsjefer, men herunder også endring i arbeidsområdene til kommunalsjefene. Rådmannen ser endrede behov i organisasjonen. Videre sett til kostnader, kan Balsfjord kommune ikke prioritere å være så topptunge. Rådmannen legger til grunn at for å oppnå best mulig utvikling er helhetstenkning, samhandling og samordning innen og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer en viktig faktor. Med hensyn til krav og forventninger som kommunene står overfor i framtida bl.a. som planmyndighet, er det behov for å dreie fokuset mer mot samfunnsutvikling fra i hovedsak tjenesteutførelse, som i stor grad har satt dagsorden. Kommunalsjefene veksler mellom strategisk nivå til operativt nivå. Rådmannen har identifisert at det ofte blir daglig drift som kommunalsjefene bistår enhetsledere med, mens det blir mindre tid til overordnet ledelse, strategi og utvikling. Arbeidet med samfunnsplanen er igangsatt og til det forventes det bl.a. at ledere har blikk mot framtida. Rådmannen ser for seg en mer spisset organisasjon med fokus på å styrke enhetsledere (ansvar og myndighet), der satsing på lederkompetanse i organisasjonen legges til grunn. Samtidig er det behov for å ha en samlende og et koordinerende ledd mht ledelse, fag, utvikling, og å sikre at vedtak og målsatt retning følges i organisasjonen. Med dette bakteppet legger rådmannen til grunn følgende inndeling: Kommunalsjef for Samfunn og utvikling skal ha fellesadministrasjon, innkjøp, plan og arealforvaltningen, bygg- og eiendomsforvaltningen, landbruksforvaltningen, samfunnsog næringsutvikling, beredskap mv. som arbeidsområde. Kommunalsjefen skal jobbe aktivt for at Balsfjord kommune møter samfunnsmessige endringer og utfordringer, herunder befolkningsvekst, behov for flere boliger, bærekraftige løsninger og offentlig infrastruktur. Det innebærer videre oppfølging av økonomi, lønn, IT og

24 dokumentsenter. Kommunalsjefen skal bidra til å utvikle virksomheten i tråd med langsiktige behov, herunder iverksette tiltak i forhold til effektiv ressursutnyttelse, innovasjon og omstilling. Kommunalsjef for oppvekst og velferd skal ha hele velferdssektoren - dvs. helse-, omsorg-, barnevern-, og oppvekst tjenestene mv. som arbeidsområde. Kommunalsjefen skal bidra til å utvikle bærekraftige velferdstjenester. Velferdstjenestene er omfattende og mangfoldige, og det vil være en kontinuerlig utfordring å finne balansegangen mellom ønsket behov og tilgjengelige ressurser. Da velferdsområdet er stort, knyttes det til kommunalsjefen en skole-/barnehagefaglig rådgiver (allerede en etablert stilling i organisasjonen) og en helse-/omsorgsfaglig rådgiver. Til disse rollene ligger det i hovedsak fag og fagutvikling, vedtak og oppfølging av sektorområdet. Stillingshjemmel for sistnevnte skal dekkes av omdisponering/omgjøring av annen stilling, jf. beskrivelse i tiltak 30 ovenfor. Tiltaket tilrås vedtatt. 4.2 Tiltak nr. 32 Reduksjon i rådmannens stab, reduksjon og omgjøring av 50% næringskonsulent Rådmannen foreslår at 50% av næringskonsulentstillingen reduseres. Samtidig øremerkes ressursen til landbruksnæringen og overflyttes til landbrukskontoret. Landbrukskontoret har fra mars % ledig stilling etter naturlig avgang. Netto besparelse 50 % stilling. Balsfjord kommune har et næringsfond som årlig har fått tilført omlag kr fra Troms fylkeskommune. Etter vedtatt statsbudsjett 2017 er store deler av fylkeskommunens grunnlag for tildeling av tilskuddsmidler falt bort. Som en konsekvens av dette reduseres kommunens næringsfond betydelig og dermed påvirker det kommunens saksbehandling og tildeling og oppfølging. Samtidig skal det satses mer på landbruksnæringen og innovasjon i landbruket. Til dette kreves ressurs som jobber aktivt med å knytte plan, utvikling, kjennskap til virkemiddelapparatet, oppfølging av søknader og prosjekter, etc. Ved overføring av deler av næringskonsulent kan dette ivaretas. Tiltaket tilrås vedtatt. Tiltak nr. 33 Reduksjon i rådmannens stab, samordne lønn- og personaltjenester, reduksjon m/50% stilling Det er igangsatt et arbeid med samordning av tjenester som personalkontoret og lønnskontoret utfører. Det er bl.a. avdekket «gråsoner» der arbeidsoppgaver innen disse områdene er kryssende. Ved samordning av disse tjenestene, og ved å ta i bruk teknologiske løsninger, er det estimert at det kan frigjøre inntil 50% stilling. Tiltaket tilrås vedtatt. 4.3 Tiltak nr Nye modeller for organisering av omsorgstjenestene I tiltakene nr er det sett på ulike modeller for organisering av administrasjon og ledelse i omsorgstjenestene i kommunen. Ingen av forslagene medfører reduksjon i utøvende drift og tjenestetilbudene som brukerne mottar i dag, tvert om så styrkes utøvende tjenester. Det vises for øvrig til vedlegg 2 for mer detaljert beskrivelse av tiltakene.

25 4.3.1 Tiltak nr. 34 Etatsmodell i omsorgstjenester Sammenslåing av omsorgstjenester med henblikk på etatsmodell ligger i dette tiltaket. Tiltaket innebærer å opprette en etat med en leder der følgende tjenester inngå: Hjemmetjenestene- Laksvatn, Nordkjosbotn og Storsteinnes, Boligtjenesten- Kirkeveien, Roffa, Midtun og Petersborgveien, Fysio- og ergoterapitjenesten, samt BBS og Malangstun Tiltak nr. 35 Sammenslåing av institusjonsdrift Tiltaket innebærer at BBS og Malangstun organiseres under én ledelse Tiltak nr. 36 Sammenslåing av hjemmebaserte tjenester ekskl. Malangen Tiltaket innebærer at Hjemmetjenestene- Laksvatn, Nordkjosbotn og Storsteinnes, samt Boligtjenesten Midtun, Roffa, Kirkeveien og Petersborgveien organiseres under én ledelse Tiltak nr. 37 Sammenslåing av Hjemmetjenestene- Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes, samt Boligtjenesten for funksjonshemmede Tiltaket innebærer at nevnte tjenesteenheter organiseres under én ledelse Tiltak nr. 38 Sammenslåing av Hjemmetjenestene- Laksvatn, Nordkjosbotn og Storsteinnes Tiltaket innebærer at nevnte tjenesteenheter organiseres under én ledelse Tiltak nr. 39 Sammenslåing av Hjemmetjenestene- Laksvatn og Nordkjosbotn Tiltaket innebærer at nevnte tjenesteenheter organiseres under én ledelse Tiltak nr. 40 Opprettelse av en «Familieenhet» Tiltaket innebærer å opprette en ny tjenesteenhet som skal inneholde: - Psykisk helse og rus barn og unge - Bula-huset - Bolig og avlastningstjenesten til barn og unge - Barnevernstjenesten - Helsesøster og jordmortjenesten - Flyktningetjenesten, inkl voksenopplæringa Tiltak nr. 41 Opprettelse av en Familie- og helseenhet Tiltaket innebærer å opprette en ny tjenesteenhet som skal inneholde: - legetjenesten - psykisk helse-rusfaglig arbeid - helsesøster og jordmortjenesten - koordinerende enhet med koordineringsansvar for brukere med sammensatte behov, saksbehandling og koordinere flere tilrettelagte tiltak på oppdrag og kontrakter (støttekontakt, fritidsassistent, brukerstyrt personlig assistent, omsorgslønn) - Psykososial krisehjelp/team - Psykososial rehabilitering og forebyggende aktiviteter (egen utredning for aktiviteter med aktivitetshus/flerbrukshus) med tilbud til flere brukergrupper, inkl tilbud i dagens BULA-hus. Mange av forslagene ovenfor må bearbeides og utredes nærmere før rådmannen kan gi en anbefaling. Imidlertid bør det arbeides videre med å se på større organisatoriske endringer innen helse- og omsorgstjenestene.

26 Målet er ikke i seg selv å blir større, men med hensyn til samordning av tjenester og for å videreutvikle tjenester i møte med framtida, er dette nødvendig. Samhandling er et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå mål og gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Samhandling skal gi helhet og sammenheng i tjenestetilbudet for brukere og pasienter. Mange brukere har behov for et sammensatt tjenestetilbud. I denne sammenheng handler det også om helhetlig ledelse og utfordringene om ledelse og utvikling. Ikke faglig ledelse i en enkelt sak, men om kommunens ledelse av tverrgående prosesser hvor samarbeid og utvikling ikke kan overlates til tilfeldigheter og den enkeltes initiativ. Videre kan det listes opp enkelte forhold som er relevant i videre vurdering (lista er ikke uttømmende): Fleksibilitet i tjenestene overfor brukere og pasienter Hindre sårbarhet mht personelltilgang og kompetanse Kompetanse og rekrutteringshensyn Utvikling av tjenester for å møte fremtidens behov. I denne omgang tilrår rådmann at tiltak nr. 39 Hjemmetjeneste Laksvatn og Nordkjosbotn slås sammen til en enhet og ledes og administreres av én enhetsleder. Tiltaket tilrås vedtatt. Videre anbefaler rådmann at kommunestyret slutter seg til at administrasjonen arbeider videre med utredning av større organisatorisk endring av omsorgstjenesten i henhold til forslagene ovenfor. Endringsforslag legges fortløpende fram til politisk godkjenning etter at de er utredet. 4.4 Tiltak nr. 42 Omorganisering av vaktmestertjenesten Tiltaket er ikke ferdig utredet. Med utvidet bygningsmasse uten tilsvarende økning for drift av bygningene synes det imidlertid åpenbart at organisering av tjenesten må være et tema i den videre utviklingen av kommunen. Rådmannen anbefaler kommunestyret å slutte seg til dette. 4.5 Tiltak nr. 43 Alternativ kantinedrift Rådmannen ønsker å utrede mulighetene for å integrere drift av kommunens kantiner i annen tjenesteproduksjon, hvor dette skal bidra til meningsfullt aktivitetstilbud for flyktninger og andre adekvate brukergrupper. Rådmannen anbefaler kommunestyret å slutte seg til dette. 4.6 Tiltak nr Ulike områder for interkommunalt samarbeid Ingen av tiltakene under er utredet, men foreslås som framtidige utredningstemaer. Det vises bl.a. til at utvidet samarbeid og interkommunale løsninger har vært tema i regionrådet, særlig innen IKT, innkjøp og juridisk kompetanse. Det vises også til prosjekt i regi av NAV om interkommunal NAV-kontor med Balsfjord og Storfjord, som er planlagt etablert i Kuben. Med samlokalisering av tjenester i Kuben, der brukerne ofte er de samme, kan det være hensiktsmessig å jobbe videre med interkommunal voksenopplæring, kulturarbeid og barnevern. PPT kontoret skal flytte til Kuben og dette er allerede et veletablert interkommunal samarbeid.

27 4.6.1 Tiltak nr. 44 Interkommunalt IKT samarbeid Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for interkommunalt samarbeid om drift og utvikling av kommunens IKT-systemer. Dette for å oppnå økt kompetansetilgang, utviklingskraft og redusert sårbarhet i driften av forvaltningens viktigste verktøy Tiltak nr. 45 Interkommunal voksenopplæring Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for et interkommunalt samarbeid om voksenopplæringa. Lokalisering i Kuben på Nordkjosbotn, med etablering av NAV Balsfjord/Storfjord i samme bygg kan åpne for slik mulighet Tiltak nr. 46 Interkommunalt samarbeid om innkjøp Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for et interkommunalt innkjøpssamarbeid. Offentlig anskaffelse er blitt komplekst og det krever kompetanse til å ivareta lov om offentlige anskaffelser. Det vil fremover bli en kompetanseutfordring. Ved samarbeid med andre kommuner kan økt kompetanse og gunstige avtaler pga. større volum gi positive gevinster samt at vi ivaretar våre forpliktelser Tiltak nr. 47 Interkommunal barnevernstjeneste Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for å etablere en interkommunal barnevernstjeneste. Også her er kompetanse, kapasitet og sårbarhet bakgrunnen Tiltak nr. 48 Interkommunalt samarbeid om kulturarbeid Rådmannen ønsker å undersøke mulighetene for et interkommunalt kultursamarbeid, herunder også kulturskole. Rådmannen tilrår at kommunestyret slutter seg til at temaene i avsnitt 4.6 over utredes. 4.7 Tiltak nr. 49 Vurdering av prosjektaktiviteten I vedlegg 3 gis en oversikt over pågående prosjekter i kommuneorganisasjonen. Rådmannen vil vurdere ressursbruken inkl. tidsbruk vs. nytten (kost-nytte analyse), og evt. terminere prosjekter for økt målrettet ressursbruk. 4.8 Tiltak nr. 50 Redusere kurs og konferansedeltakelse Rådmannen ønsker å vri ressursbruk fra enkeltdeltakelse på kurs og konferanser til egne arrangementer (egenregi) hvor flere av kommunens medarbeidere kan delta, fortrinnsvis internt i kommunen. 4.9 Tiltak nr. 51 Utsettelse av iverksetting «sommeråpne barnehager» Kommunestyret har vedtatt som prinsipp at kommunen skal gi barnehagetilbud 12 måneder i året. Pga. kostnadene ved dette foreslår rådmann og utsette iverksetting, samtidig som en utreder mulige fellesløsninger. Rådmann tilrår tiltaket vedtatt Tiltak nr. 52 Salg avlastning til andre kommuner Kommunen har tilgjengelig bygningsmasse og ansatte i deltidsstillinger (som kan utvides). Det ligger derfor til rette for å tilby andre kommuner kjøp av tjenesten. Inntekten vil dekke utvidelse av stillingsprosenter, samtidig som stillingsutvidelse har god rekrutteringseffekt. Tiltaket er ikke ferdig utredet og må arbeides videre med. Rådmannen tilrår at tiltaket blir vedtatt.

28 4.11 Tiltak nr. 53 Reforhandlinga av fastlegeavtalene Rådmannen ønsker å reforhandle fastlegeavtalene. Av forhandlingsstrategiske grunner går en imidlertid ikke her nærmere inn på dette tiltaket. Tiltaket tilrås vedtatt Tiltak nr. 54 Alternativ organisering av MOT MOT-arbeid er positivt, men krever ressurser som påvirker annen tjenesteutøvelse. MOT-arbeidet bør ses i forebyggende sammenheng i skolen. Tiltaket er ikke ferdig utredet Tiltak nr. 55 Intensivering av arbeidet med sykefraværsoppfølging Rådmannen ønsker å intensivere arbeidet med oppfølging av sykemeldt. Det ligger et økonomisk potensial ved å redusere sykefraværet i kommunebedriften. Se vedlegg 2 for nærmere informasjon. Tiltaket følges opp uavhengig av dette, men det må arbeides videre med (metode, oppfølging, samarbeid med KLP, finansiering etc.). Rådmann tilrår tiltaket vedtatt Tiltak nr. 56 Gjennomgang selvkost, gebyrer og betalingssatser Det er hjemmel for at flere av kommunens tjenester kan finansieres til selvkost, uten at dette er lovpålagt slik det er for f.eks. renovasjonstjenester. Rådmann ønsker å foreta en gjennomgang for slik å kartlegge evt. ikke utnyttet inntektsmuligheter Tiltak nr. 57 Reforhandle leieavtaler Kommunen leier lokaler for flere formål, for PPT (avtale oppsagt), VO (planlagt flyttet), Biblioteket, Landbruksforvaltningen og Idrettshallen på Storsteinnes. Rådmann ønsker å reforhandle leieavtaler som vurderes å ha en for høy pris i gjeldende avtaler. Av forhandlingsstrategiske grunner går en ikke her nærmere inn på dette tiltaket. Tiltaket tilrås vedtatt Tiltak nr. 58 Ny organisering renhold Det er nå over ti år siden kommunens renholdsplaner ble revidert. Rådmannen ønsker å gjennomføre full kartlegging av arealer, hyppighetsbehov og hvordan renholdet organiseres. Tiltaket tilrås vedtatt. 5 Oppsummering Som svar på oppdraget om å legge fram en tiltaksliste i første omgang - tilrår rådmannen kommunestyret å vedta tilsammen 42 mindre og større tiltak som kan iverksettes eller som skal utredes videre. I tillegg ber rådmannen kommunestyret slutte seg til at det arbeides videre med ulike modeller for organisering av omsorgstjenestene og ved andre sektorer/enheter der det kan bli nødvendig. Samlet økonomisk effekt av rådmannens innstilling er innsparinger på 9,2 mill på kortere sikt, men potensialet kan være større på lang sikt, da det ligger mål om både å få kontroll over utgiftsdrivere, tilpasning av lederstruktur for fremtidig organisering av tjenestene, foruten at en omstilling i organisasjonen på sikt vil gi reduksjon i varige driftsutgifter. Kommunen kan dermed gi mer/flere og bedre tjenester uten å tilføre nye friske midler utover rammen. Rådmannen har ikke nådd målsettingen i oppdraget fra politikerne om å legge fram tiltaksliste tilsvarende 25 årsverk/kr15 mill innen utgangen av februar Vel kr 9 mill er resultatet så

29 langt og det mangler fremdeles tiltak på om lag kr 6 mill. Da budsjett 2017 og økonomiplan ikke har reell inndekning, men er i teknisk balanse, ber rådmannen om at arbeidet med innsparingstiltak fortsetter. 6 Videre arbeid: Omstillingsprogram i Balsfjord kommune gjennomføres i perioden Økonomisk situasjonsbilde og hvorfor Balsfjord kommune må gjennomføre innsparingstiltak Balsfjord kommunes økonomiske situasjon er krevende. Utgiftssiden har økt mer enn inntektssiden, og kommunen har et svært begrenset økonomisk handlingsrom. Økte gebyrer og eiendomsskatteinntekter synes til nå å ha gått uavkortet for å finansiere drifta. Kommunens struktur og tjenestenivå er ikke tilpasset inntektene. Samtidig har kommunen pådratt seg høy lånegjeld. Gjennomgående høye driftsutgifter og økende rente- og avdragsutgifter er en risikabel kombinasjon. Dersom dagens tjenestenivå og struktur skal opprettholdes, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å klare det. Med dette situasjonsbildet er det tvingende nødvendig å foreta kutt i driftsbudsjettet for å unngå underdekning for årene som kommer. 6.2 Omstillingsarbeid Stadig flere kommuner opplever et behov for å gjennomføre et større og mer helhetlig omstillingsarbeid. Dette skyldes blant annet begrensede økonomiske rammer og økte krav og forventinger fra innbyggerne, som også er gjeldende i vår kommune. Dette tilsier krav om større effektivitet, bedre kvalitet og mer brukerorientering i tjenesteproduksjonen. Det krever samtidig flere og bedre arenaer som gir innbyggere mulighet til å påvirke, og delta i utviklingen av lokalsamfunnet. For å lykkes med et slik arbeid bør Balsfjord kommune ta dette med i kommuneplanarbeidet og se ulike virkemidler i sammenheng. Kommunens rolle som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler må forenes i kommunens omstillingsarbeid. 6.3 Tilrådning For å finansiere veksten i utgiftene, lavere skattevekst og endrede rammeforutsetninger, bes rådmannen om fortsatt å ha fokus på omstilling i organisasjonen. Målsettingen om innsparing/inndekning i økonomiplanen kr 15 mill/25 årsverk står ved lag, for å skape økonomisk handlingsrom for vekst og utvikling i kommunen. Rådmannen bes om å fremme innsparings- og effektiviseringstiltak fortløpende og i tilknytning til budsjett For å oppnå et helhetlig omstillingsarbeid etableres det et omstillingsprogram for perioden som ivaretas av rådmannen. Status i arbeidet rapporteres til formannskapet. Vedlegg til hoveddokumentet: 1A) Tabell med tiltak i rådmannens innstilling 1B) Tabellarisk oversikt over alle kartlagte tiltak. 2) Detaljerte tiltakskartlegginger.

30 VEDLEGG: TABELL 1A RÅDMANNENS INNSTILLING Tiltakskategori: "Pakke 1" Politisk: Reduksjon tilskudd pol.parti Politisk: Reduksjon antall politiske utvalg/nemder Reduksjon "Tilskudd andre" tilsvarende vedtatt budsjett Avvikle erkjentlighetsgaver Avvikle seniortiltak (fjerne avsatte midler på R19) Alt 2. Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn Laksvatn skole til N.botn skole Alt 2. Nedlegge Malangseidet skole Inspektør Laksvatn oppv.senter (50% adm.del) - holde vakant Reduksjon adm.tid grunnskole tilsv. minimum 1,5 årsverk Alt.2. Redusert svømmeundervisning i Balsfjord skolen - Moan bad Opphør pedagogisk leder-nettverk barnehager Voksenopplæring - færre elever fra (>nto 17% still ) Fremtidig dimensjonering fysioterapitj./ omgjøre still. folkehelsekoordinator Nedlegge drift av Meistervik legekontor Nedtrekk 50% still kontormedarb BBS fra % reduksjon turnus BBS Ikke iverksette 50% hjemmetrener/ hverdagsrehabilitering Nedtrekk stilling roffa2 20% (boligtjen.funksj.h) Effektivisering av rapportbruk, tilsv.28% stilling (boligtjen.funksj.h) Bry dæ - redusert ramme Tiltakskategori: "Pakke 2" 30 Reduksjon antall lederstillinger/større enheter x x x 31 Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer sum inngår i målltall pkt Reduksjon rådm stab/omgjøring 50% næringskonsulent Samordne lønn- og personaltjenester -reduksjon 50% still Felles ledelse hjemmetjeneste N.botn og Laksvatn sum sum inngår inngår i målltall målltall pkt pkt Alt.2. Omorganisere Familie og vaktmestertjenesten helseenhet utredes videre 43 Alternativ kantinedrift utredes videre 44 Interkommunalt samarb. IKT utredes videre 45 Interkommunal voksenopplæring utredes videre 46 Interkommunalt samarb. innkjøp utredes videre 47 Interkommunalt samarb. barnevern utredes videre 48 Interkommunalt samarb. kulturarb. utredes videre Foreslås 49 Vurdere prosjektaktivitet se eget dokument vedlagt sak 50 Redusere kurs og konferansedeltagelse utredes videre 51 Utsette iverksetting av sommeråpne barnehager utredes videre 52 Salg avlastning til andre komm. utredes videre 53 Reforhandle fastlegeavtaler utredes videre 54 MOT - alternativ organisering utredes videre 55 Intensivere arbeidet med sykefraværsoppfølging utredes videre 56 Gjennomgang selvkost, gebyrer og betalingssatser utredes videre 57 Reforhandle leieavtaler følges opp 58 Ny organisering renhold utredes videre sum tallfestede tiltak kr

31 VEDLEGG 1B Oversikt alle langsiktige tiltak - uten forslag til prioritering Utredet Politisk: Reduksjon tilskudd pol.parti 2 Politisk: Reduksjon antall politiske utvalg/nemder 3 Ishavskysten friluftsråd -vurdere oppsigelse medlemsskap Reduksjon "Tilskudd andre" tilsvarende vedtatt budsjett Avvikle erkjentlighetsgaver Avvikle seniortiltak (fjerne avsatte midler på R19) Alt.1. Flytting av Laksvatn ungdomstrinn til Nordkjosbotn skole Alt 2. Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn Laksvatn skole til N.botn skole Alt 1. Flytte mellomtrinn Malangseidet skole til Sand skole Alt 2. Nedlegge Malangseidet skole Felles ledelse og administrasjon Malangseidet og Sand skole Inspektør Laksvatn oppv.senter (50% adm.del) - holde vakant Reduksjon adm.tid grunnskole tilsv. minimum 1,5 årsverk Alt.1. Redusert svømmeundervisning i Balsfjord skolen -nærbasseng Alt.2. Redusert svømmeundervisning i Balsfjord skolen - Moan bad Alt.1. Red.åpn.tid svømmebasseng Laksvatn Alt.2. Stengning svømmebasseng Laksvatn Alt.1. Red.åpn.tid svømmebasseng Sand Alt.2. Stengning svømmebasseng Sand Opphør pedagogisk leder-nettverk barnehager Voksenopplæring - færre elever fra (>nto 17% still ) Fremtidig dimensjonering fysioterapitj./ omgjøre still. folkehelsekoordinator Nedlegge drift av Meistervik legekontor Nedtrekk 50% still kontormedarb BBS fra % reduksjon turnus BBS Ikke iverksette 50% hjemmetrener/ hverdagsrehabilitering Nedtrekk stilling roffa2 20% (boligtjen.funksj.h) Effektivisering av rapportbruk, tilsv.28% stilling (boligtjen.funksj.h) Bry dæ - redusert ramme Reduksjon antall lederstillinger/større enheter 31 Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer Reduksjon rådm stab/omgjøring 50% næringskonsulent Samordne lønn- og personaltjenester -reduksjon 50% still Sammenslåing- omsorgsenhet 35 Sammenslåing- institusjonsdrift 36 Sammenslåing -alle hjemmebaserte tjenester 37 Sammenslåing hj.tj.laksv., N.botn, St.nes og Boligtj.funksjonsh. 38 Felles ledelse hjemmetjeneste St.nes, N.botn og Laksvatn 39 Felles ledelse hjemmetjeneste N.botn og Laksvatn 40 Alt.1. Familieenhet Alt.2. Familie og helseenhet Omorganisere vaktmestertjenesten 43 Alternativ kantinedrift 44 Interkommunalt samarb. IKT 45 Interkommunal voksenopplæring 46 Interkommunalt samarb. innkjøp 47 Interkommunalt samarb. barnevern 48 Interkommunalt samarb. kulturarb. 49 Vurdere prosjektaktivitet 50 Redusere kurs og konferansedeltagelse 51 Utsette iverksetting av sommeråpne barnehager 52 Salg avlastning til andre komm. 53 Reforhandle fastlegeavtaler 54 MOT - alternativ organisering Intensivere arbeidet med sykefraværsoppfølging 56 Gjennomgang selvkost, gebyrer og betalingssatser 57 Reforhandle leieavtaler 58 Ny organisering renhold 1000 kr

32 Vedlegg 2 Tiltaksbeskrivelser Arbeidsdokument, oppdatert Referanse: vedlegg til sak om innsparingstiltak, jfr. bestilling til rådmannen i utvidet formannskap, fremlegges i kommunestyret

33 Innhold Nr. 1. Reduksjon tilskudd politiske parti... 3 Nr 2. Reduksjon antall politiske utvalg/nemder... 4 Nr 3. Oppsigelse av medlemskap i Ishavskysten friluftsråd... 5 Nr 4. Reduksjon tilskudd andre tilsv. budsjett Nr 5. Avvikle erkjentlighetsgaver... 6 Nr 6. Avvikle seniortiltak... 6 Nr 7. Flytting av Laksvatn ungdomstrinn til Nordkjosbotn skole... 8 Nr 8. Flytte ungdoms- og mellomtrinn fra Laksvatn oppvekstsenter til Nordkjosbotn skole... 9 Nr 9. Flytte mellomtrinnet fra Malangseidet skole til Sand skole Nr 10. Nedlegge Malangseidet skole (flytte elever til Sand) Nr 11. Felles ledelse og administrasjon ved Malangseidet og Sand skole Nr 12. Reduksjon av inspektørstilling Laksvatn oppvekstsenter Nr 13. Reduksjon adm.tid i grunnskolen tilsv. minimum 1,5 årsverk Nr 14 og 15. Reduksjon av svømmeundervisning i Balsfjord kommune Nr 16 og 17. Redusert åpningstid/stenge bassenget på Laksvatn Nr 18 og 19. Redusert åpningstid/stenge bassenget på Sand Nr 20. Avvikling pedagogisk ledernettverk barnehager Nr 21. Nedbemanning voksenopplæringa Nr 22. Fremtidig dimensjonering fysioterapitj./ omgjøre still. folkehelsekoordinator Nr 23. Nedlegge drift av Meistervik legekontor Nr 24. Nedtrekk 50% stilling kontormedarbeider BBS Nr % reduksjon turnus BBS Nr 26. Ikke iverksette 50% hjemmetrener/hverdagsrehabilitering Nr 27. Nedtrekk stilling roffa2 20% (boligtjen.funksjonsh) Nr 28. Effektivisering av rapportbruk, tilsvarende 28% stilling boligtjenesten funksjonshemmede.. 28 Nr 29. Bry dæ- redusert ramme Nr 30. Reduksjon antall lederstillinger/større enheter Nr 31. Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer Nr 32. Reduksjon i rådmannens stab - 50% næringskonsulent Nr 33. Reduksjon i rådmannens stab - samordne lønn- og personaltjenester Nr 34. Sammenslåing omsorgsenhet Nr 35. Sammenslåing institusjonsdrift Nr 36. Sammenslåing alle hjemmebaserte tjenester ekskl. Malangen Nr 37. Sammenslåing av hjemmetjenesten Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes og Boligtjenesten for funksjonshemmede Nr 38. Felles ledelse hjemmetj. Laksv., N.botn, St.nes Nr 39. Felles ledelse hjemmetj. Laksvatn og Nordkjosbotn Nr 40. Familieenhet Nr 41. Familie- og Helseenhet Nr 51. Utsette iverksetting av sommeråpne barnehager Nr 55. Intensivere arbeidet med sykefraværsoppfølging

34 Nr. 1. Reduksjon tilskudd politiske parti Tiltaksnavn: Bortfall av kommunal økonomisk støtte til partiene Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kr ,- har vært den samlede potten til fordeling til partiene de siste årene. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Innsparing på kommunens driftsutgifter. Partiene mottar også statlig støtte vi fylkesmannen. Ukjent for administrasjonen Til budsjettering: Ansvar: 1700, funksjon 100, art

35 Nr 2. Reduksjon antall politiske utvalg/nemder Tiltaksnavn: Opphør av Viltnemnd, Levekårsutvalg og Byggekomite Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: I Balsfjord kommune har vi 3 «frivillige» folkevalgte organ: 0512 Viltnemd B Tapt arbeidsfortjeneste Møtegodtgjørelse Arbeidsgiveravgift Bevertning Kjøregodtgjørelse Sum utgifter Levekårsutvalg B Tapt arbeidsfortjeneste Møtegodtgjørelse Arbeidsgiveravgift Bevertning Kjøregodtgjørelse Sum utgifter Byggekomite B Tapt arbeidsfortjeneste Møtegodtgjørelse Arbeidsgiveravgift Bevertning Kjøregodtgjørelse Sum utgifter Samlet kr ,- Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Innsparing på kommunens driftsutgifter. Alle tre organ ble innført i inneværende valgperiode og vurderes ikke som kritiske faktorer for et aktivt folkestyre. Konsekvenser nedleggelse av Viltnemnd: Viltforvaltning er relativt regelstyrt, og har liten grad av skjønnsmessige vurderinger. Dersom viltnemnda legges ned vil kommunen motta en henvendelse, denne vil bli vurderte ut fra fakta og regelverket og bli besvart med utgående brev. Formannskapet vil ta evt klagesaker. Alternativet med viltnemnd medfører en del ekstraarbeid som spares inn: henvendelsen kommer inn. Saken blir vurdert ut fra fakta og regelverk. Det lages et saksframlegg av saksbehandler, som legges inn i møtepapirene av møtesekretær. Møtet må avholdes med fem medlemmer av viltnemnda, saksbehandler og møtesekretær. Protokoll må lages av møtesekretæren og overføres til saksbehandlersystemet. Saksbehandler må så sende svar til søker i utgående brev. Viltnemnda tar klagesaker. Innsparinger vil bli de midlene som er satt av i budsjett til Viltnemnda (møtegodtgjørelser etc). Andre innsparinger vil være at administrasjonen får frigjort personellressurser til å utføre andre oppgaver. Samme effektivisering vil administrasjonen kunne oppnå ved nedleggelse av Levekårsutvalg og Byggekomiteen. Politisk vil mindre detaljert styring kunne bli konsekvens. Til budsjettering: Ansvar 0512, 0513,0514 4

36 Nr 3. Oppsigelse av medlemskap i Ishavskysten friluftsråd Tiltaksnavn: Oppsigelse av medlemskap i Ishavskysten friluftsråd Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: , , ,- Grunnkontingent kr , kr/innbygger pr 1. januar. BK fakturerer Ishavskysten kr i året for regnskapsføringen som skal dekke opp noe av tidsbruken vår, så dette trekkes fra regnestykket over. Utmelding og oppsigelse av medlemskapet kan etter reglene i kommunelovens 27 nr. 3, skje med ett års skriftlig varsel. Utmeldelse må skje etter vedtak i kommunestyret. Medlemsavgiftene skal betales i ett år etter at styret har mottatt skriftlig varsel om uttredelse. Dette kan bety at kostnadsbesparelser er noe lavere i 2018 dersom medlemsavgift må betales for 1. kvartal. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Ishavskysten Friluftsråd er et frivillig samarbeidsorgan iht. Kommunelovens 27 for Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø kommuner, og dermed ikke noe som kommunen er pålagt å ha. For hver krone av medlemskontingenten Balsfjord kommune betalte i 2015, fikk kommunen i 2016 tilbake 9,30 kr i form av prosjektmidler avsatt til friluftsformål. Midlene kom fra fylkeskommunen, spillemidler, miljødirektoratet og friluftsrådenes landsforbund. Arbeidsoppgaver som i dag ivaretas av friluftsrådet: - Informere om og fremme et naturvennlig friluftsliv som trivselsskapende og helsefremmende aktiviteter for folk flest og som regional attraksjon for turisme. - Planlegge, sikre og opparbeide friluftsområder for allmennheten. - Gi innstillinger, råd og uttalelser til medlemskommunene, offentlige instanser og andre i spørsmål som angår friluftsliv og friluftsområder. - Øke forståelsen for friluftslivets betydning og sikre tilgjengeligheten til friluftsliv for befolkning uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne. De årlige kostnadene knyttet til medlemskap i Ishavskysten friluftsråd tilsvarer mindre enn en 20% stilling. Ut ifra dagens bemanningssituasjon må det da gjøres en prioritering av hvilke arbeidsoppgaver som må vike til fordel for å ivareta ovennevnte oppgaver. Et annet moment er kompetanse som treffer en slik kombinasjonsstilling. Ved å tre ut av medlemskapet vil hovedutfordringen ligge i å ha en person med riktig kompetanse som også kan kombineres med arbeidsoppgavene i resterende stilling, slik at vi oppnår en effektiv utnyttelse av arbeidskraften. Det kan tenkes at en folkehelsekoordinator ville vært rette person til å ivareta disse oppgavene. Litt besparelse på tidsbruk ift regnskap/lønn blir det, men ikke av nevneverdig mengde. 5

37 Til budsjettering: Ansvar: 1700 Nr 4. Reduksjon tilskudd andre tilsv. budsjett 2017 Henvisning: Reduksjon i tilskudd 2017 ble behandlet i k-sak 130/16, den Nr 5. Avvikle erkjentlighetsgaver Tiltaksnavn*: Avvikle ordning med erkjentlighetsgaver til ansatte Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Det er budsjettert med kr på slike tiltak. Det er variabelt hvor stor utgiftsposten er, ut fra hvor mange som velger å avslutte arbeidsforholdet, eller har oppnådd rett fartstid. F.eks ble det i 2015 utbetalt kr til dette formålet. Kort vurdering og begrunnelse: Velferdstiltaket er avviklet i nærliggende kommuner. Påskjønnelsen har ingen dokumentert effekt for arbeidsprestasjon eller forlengelse av arbeidsforholdet. Konsekvenser: Ved å avvikle ordningen : Reduksjon av arbeidsressurs ved administrasjon. Ordningen er tidkrevende og omfattende. Til budsjettering: Ansvar: 1101, art Nr 6. Avvikle seniortiltak Tiltaksnavn*: Avvikling av uttak seniordager Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: - Tar ut avsatte midler på ramme 19 Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Avvikling reduserer behov for vikar, tap av produksjonsdager og overtidsbetaling. For arbeid som ikke erstattes med vikar ble det i 2014 stipulert en dagskostnad på 2000,- kr pr dag. Ved avvikling: Små konsekvenser i forhold til behov for å få ansatte til å stå lengre i arbeid. Ingen dokumentert effekt. Ved å beholde ordningen: - Større vikar utgifter, overtidsbetaling og flexitid for å «ta igjen» manglende arbeidsdager ved uttak, redusert produksjon, 6

38 Til budsjettering: Ansvar:

39 Nr 7. Flytting av Laksvatn ungdomstrinn til Nordkjosbotn skole Tiltaksnavn: Flytte ungdomstrinnet fra Laksvatn oppvekstsenter til Nordkjosbotn skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,8 årsverk kr 2 årsverk kr 2 årsverk kr 2 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Laksvatn oppvekstsenter (skole) har for skoleåret 2017/ elever på ungdomstrinnet, mens Nordkjosbotn skole har 30 elever på ungdomstrinnet. Dersom ungdomstrinnet flyttes vil det i praksis bety at 14 elever fra Laksvatn starter ved Nordkjosbotn skole høsten Elevtallet i klasse vil da variere fra 13 til 17 elever pr klasse, noe det er rom for i de ordinære klasserommene på Nordkjosbotn skole. Besparelsen kommer av at det totale antall klasser ved Laksvatn reduseres. Ved ei overflytting fylles det flere elever i klassene ved Nordkjosbotn skole som allerede har lærer. Samtidig er det noen klasser ved Nordkjosbotn skole som ikke lengre kan være sammenslått i noen fag på grunn av økt elevtall. Så da kreves en ekstra ressurs på ca 1 årsverk. Av de 3,8 årsverkene som jobber ved ungdomsskolen på Laksvatn er 0,8 bundet opp til enkeltelev og vil da også følge med over til Nordkjosbotn. Den totale besparelsen blir da 2 årsverk. Ekstra kostnad: Utbygging av spesialrom til enkeltelev ved Nordkjosbotn ikke kostnadsberegnet Busskostnader: kr Ekstra kostnad lærebøker pga ulike læreverk Kort vurdering og begrunnelse: Elevtallet i klassene ved Nordkjosbotn skole vil øke og fremdeles være under 20 elever. Dette er gunstige størrelser på klassene da elevene har flere mulige samarbeidspartnere og har flere å sosialisere seg med. Samtidig er størrelsen på klassen slik at lærer har god oversikt over den enkelte elev. Kartlegging av dagens bemanning viser at det ved Laksvatn oppvekstsenter er større behov for videreutdanning enn ved Nordkjosbotn skole. Dersom dagens ordning opprettholdes må det påregnes videreutdanning i norsk for ungdomstrinn på Laksvatn. Dette kan medføre en ekstrakostnad. Kompetansekravene i matematikk, norsk og engelsk er godt oppdekket ved ungdomsskolen på Nordkjosbotn. Konsekvenser: Elever i små klasser får delta i rene klassetrinn med flere elever noe som er bra både for det sosiale og det faglige Gunstige klassestørrelser 8

40 Større fagmiljø Større enhet medfører stordriftsfordeler Økt investering for kommunen til spesialrom Elevene får lengre skolevei, en elev får 50 km en vei og to elever får 40 km hver vei Elevene mister nærskoletilbudet på ungdomstrinnet Til budsjettering: Ansvar Nr 8. Flytte ungdoms- og mellomtrinn fra Laksvatn oppvekstsenter til Nordkjosbotn skole Tiltaksnavn: Flytte ungdoms- og mellomtrinn fra Laksvatn oppvekstsenter til Nordkjosbotn skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 1,5 årsverk 3,7 årsverk 3,7 årsverk kr kr kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: 3,7 årsverk kr Laksvatn oppvekstsenter (skole) har for skoleåret 2017/ elever på mellom- og ungdomstrinnet, mens Nordkjosbotn skole har 66 elever på mellom- og ungdomstrinnet. Dersom ungdoms- og mellomtrinnet flyttes vil det i praksis bety at 34 elever fra Laksvatn starter ved Nordkjosbotn skole høsten Elevtallet i 5. 7.klassse vil variere fra 17 til 22 elever pr klasse og i klasse vil elevtallet variere fra 13 til 17 elever pr klasse. Dette er det rom for i de ordinære klasserommene på Nordkjosbotn skole. Men behovet for grupperom øker, spesielt for elever på mellomtrinnet der elevtallet øker mest. Besparelsen i årsverk kommer av at det totale antall klasser ved Laksvatn reduseres. Ved ei overflytting fylles det flere elever i klassene ved Nordkjosbotn skole som allerede har lærer. Samtidig er det noen klasser ved Nordkjosbotn skole som ikke lengre kan være sammenslått i noen fag på grunn av økt elevtall. Så da kreves en ekstra ressurs på ca 2 årsverk. Av de 6,5 årsverkene som jobber ved ungdoms- og mellomtrinnet på Laksvatn er 0,8 bundet opp til enkeltelev og vil da også følge med over til Nordkjosbotn. Den totale besparelsen blir da 3,7 årsverk. Kort vurdering og begrunnelse: Ekstra kostnad: Utbygging av spesialrom til enkeltelev og grupperom pga økt elevtall ved Nordkjosbotn ikke kostnadsberegnet Busskostnader: kr Ekstra kostnad læreverk - ulike læreverk på skolene Elevtallet i klassene ved Nordkjosbotn skole vil øke noe. Dette gir elevene flere mulige samarbeidspartnere og de har flere å sosialisere seg med på samme årstrinn. 9

41 Det blir et større fagmiljø på Nordkjosbotn skole og ressurser kan bli bedre utnyttet. I løpet av 2025 skal de nasjonale kompetansekravene for å undervise på barne- og ungdomstrinnet være oppfylt. Kommunen må se til at kravene er oppfylt på den enkelte skole og ved overflytting av elever til Nordkjosbotn skole vil disse kravene i stor grad være oppfylt av dagens bemanning ved Nordkjosbotn skole. Balsfjords desentraliserte skolestruktur og store skolekapasitet er en av årsakene til kommunens høye utgiftsnivå i tillegg til høyt ressursbruk til spesialundervisningen. Prognoser for befolkningsutviklingen tilsier at Balsfjord kommune bør redusere skolekapasiteten relativt mye. Viser til Utredning av skolestrukturen i Balsfjord kommune, sluttrapport 14.november Konsekvenser: Elever i små klasser får delta i rene klassetrinn med flere elever noe som er bra både for det sosiale og det faglige Gunstige klassestørrelser Større enhet medfører stordriftsfordeler Økt investering til spesialrom og grupperom Elevene får lengre skolevei, 2 elever får 50 km en vei og 4 elever får 40 km en vei Elevene mister nærskoletilbudet på ungdoms- og mellomtrinnet noe som kan medføre redusert tilflytting Til budsjettering: Ansvar 10

42 Nr 9. Flytte mellomtrinnet fra Malangseidet skole til Sand skole Tiltaksnavn: Flytte mellomtrinnet fra Malangseidet skole til Sand skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,13 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,3 årsverk kr Forutsetning / spesifisere Malangseidet skole har for skoleåret 2017/ elever på mellomtrinnet, mens Sand skole har 30 elever på mellomtrinnet. regnestykket: Dersom mellomtrinnet flyttes vil det i praksis bety at 10 elever fra Malangseidet skole starter ved Sand skole høsten Elevtallet i 5. 7.klasse vil da variere fra 11 til 17 elever pr klasse, noe det er rom for i de ordinære klasserommene på Sand skole. Besparelsen kommer av at det totale antall klasser ved Malangseidet reduseres. Ved ei overflytting fylles det flere elever i klassene ved Sand skole som allerede har lærer. Samtidig er det noen klasser ved Sand skole som ikke lengre kan være sammenslått på grunn av økt elevtall. Så da kreves en ekstra ressurs på ca 1 årsverk. I tillegg flyttes 0,5 årsverk som er bundet opp til enkeltelev. Av 1,8 årsverk som jobber ved mellomtrinnet på Malangseidet vil 1,5 årsverk flyttes over til Sand. Den totale besparelsen blir da 0,3 årsverk. Ekstra kostnad: Ekstra busskostnader: kr Kort vurdering og begrunnelse: Elevtallet i klassene ved Sand skole vil øke og fremdeles være under 20 elever. Dette er gunstige størrelser på klassene da elevene har flere mulige samarbeidspartnere og har flere å sosialisere seg med. Samtidig er størrelsen på klassen slik at lærer har god oversikt over den enkelte elev. Det blir et større fagmiljø for lærere fra Malangseidet. Det trenges færre lærere og elevene blir flere i klassen Det blir lengre bussvei for elevene og de får lengre dager. Dette forslaget kan gi rom for å flytte barnehagen fra leide lokaler og til Malangseidet skole. Det må vurderes om det er egnede lokaler til å drive barnehage i. Konsekvenser: Elever i små klasser får delta i rene klassetrinn med flere elever noe som er bra både for det sosiale og det faglige Gunstige klassestørrelser Større enhet medfører stordriftsfordeler Tettere samarbeid mellom småtrinn og barnehage, både faglig og på drift Elevene får lengre skolevei, inntil 30 km en vei Elevene mister nærskoletilbudet på mellomtrinnet Til budsjettering: Ansvar 11

43 Nr 10. Nedlegge Malangseidet skole (flytte elever til Sand) Tiltaksnavn: Flytte elevene fra Malangseidet skole til Sand skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 1,1 årsverk kr 2,5 årsverk kr 2,5 årsverk kr 2,5 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Malangseidet (skole) har for skoleåret 2016/ årsverk. Av dette er det 4 pedagogårsverk. Siden elevtallet er noenlunde stabilt tas det utgangspunkt i samme antall årsverk til neste skoleår. Dersom alle elevene flyttes vil det i praksis bety at 22 elever fra Malangseidet skole starter ved Sand skole høsten Elevtallet i 1. 7.klasse vil da variere fra 11 til 17 elever pr klasse, noe det er rom for i de ordinære klasserommene på Sand skole. Besparelsen kommer av at det totale antall klasser reduseres, samt besparelse på driftsutgifter til bygg (ikke beregnet) og besparelse i administrasjonen. Ved ei overflytting fylles det flere elever i klassene ved Sand skole som allerede har lærer. Samtidig er det noen klasser ved Sand skole som ikke lengre kan være sammenslått på grunn av økt elevtall. Så da kreves ekstra ressurs på ca 2 årsverk. I tillegg flyttes 0,5 årsverk som er bundet opp til enkeltelev. Den totale besparelsen blir da 1,5 årsverk pedagoger og 1 administrasjon. Totalt 2,5 årsverk. Ekstra kostnad: Ekstra busskostnader: kr for de 22 elevene Ekstra kostnad lærebøker pga ulike læreverk eller økt antall elever ca kr. Kort vurdering og begrunnelse: Elevtallet i klassene ved Sand skole vil øke og fremdeles være under 20 elever. Dette er gunstige størrelser på klassene da elevene har flere mulige samarbeidspartnere og har flere å sosialisere seg med. Samtidig er størrelsen på klassen slik at lærer har god oversikt over den enkelte elev. Det blir et større fagmiljø på Sand skole og ressurser kan bli bedre utnyttet. Samtidig vil det være mulig å se samlet på kompetansen på de to skolene i forhold til kompetansekravene som er gjeldende fra Her kan det være besparelse på utgift til videreutdanning. Dette forslaget kan gi rom for å flytte barnehagen fra leide lokaler og til Malangseidet skole. Det må vurderes om det er egnede lokaler til å drive barnehage i. Det blir lengre bussvei for 9 av elevene, de får lengre dager. Dette også tatt i betraktning dersom svømmeundervisning legges til Storsteinnes (14 mil buss for 10 elever i 14 dager). 12

44 Konsekvenser: Elever i små klasser får delta i rene klassetrinn med flere elever noe som er bra både for det sosiale og det faglige Gunstige klassestørrelser Økonomisk gevinst Større enhet medfører stordriftsfordeler Barnehagen kan se på mulighet for å flytte inn i skolen Elevene får lengre skolevei, inntil 30 km en vei Elevene mister nærskoletilbudet på barnetrinnet Til budsjettering: Ansvar 13

45 Nr 11. Felles ledelse og administrasjon ved Malangseidet og Sand skole Tiltaksnavn: Felles administrasjon ved Malangseidet og Sand skole Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,6 årsverk kr 0,6 årsverk kr 0,6 årsverk kr 0,6 årsverk kr Forutsetning / spesifisere Malangseidet skole har for skoleåret 2017/2018 ca 22 elever. Ved Sand skole blir elevtallet ca 103 elever. regnestykket: Ved Malangseidet skolen har det vært 1 årsverk i administrasjonen og ved Sand skole har det vært nesten 2 årsverk i administrasjonen. I tiltak om reduksjon av administrasjonstid i grunnskolen, ses det på å ta ned administrasjonstid i skolene. Dersom Sand skal ha administrasjon ved Malangseidet skole i tillegg, må administrasjonstiden ved Sand skole opprettholdes. Da kan noen fra ledelsen på Sand ha noe tilstedeværelse på Malangseidet. Samtidig er det behov for en fagleder i 0,2 stilling og en merkantil i 0,2 stilling med tilstedeværelse på Malangseidet. Besparelsen blir 1 årsverk enhetsleder. Ekstra kostnad: 0,2 årsverk fagleder 0,2 årsverk merkantil Disse er betydelig billigere enn 1 enhetsleder. Den totale besparelsen blir da 0,6 årsverk. Kort vurdering og begrunnelse: Malangseidet skole er en liten enhet med litt over 20 elever der det har vært tilsatt egen enhetsleder. I nedstyringsprosessen er det sett på organisering i andre kommuner. Tromsø kommune er en kommune med som har stor variasjon i skolestrukturen, fra store byskoler til små distrikts skoler. De har sett seg nøyd til å slå sammen ledelsen ved flere enheter. Et sammenlignbart eksempel er Ramfjord og Sjursnes skole som har felles rektor og inspektør. Elevene ved Malangseidet skole går etter 7.klasse over til Sand skole. Nå vil de bli bedre kjent med ledelsen ved Sand på et tidligere tidspunkt. Samtidig vil det åpne for enklere å samarbeide med felles møtepunkter for elevene og de ansatte ved de to skolene når det er samme ledelse som har ansvaret begge steder. Konsekvenser: Merarbeid på grunn av to ulike enheter Noe mindre tilstedeværelse begge steder Krever godt samarbeid med fagleder og merkantil Økonomisk besparelse Lettere å samarbeide mellom enhetene både på elev- og lærernivå Bedre kjennskap til hverandre og lettere overgang for elevene Til budsjettering: Ansvar 14

46 Nr 12. Reduksjon av inspektørstilling Laksvatn oppvekstsenter Tiltaksnavn: Reduksjon av inspektørstilling Laksvatn oppvekstsenter Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,5 årsverk 0,5 årsverk 0,5 årsverk 0,5 årsverk kr kr kr kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Laksvatn skole har for skoleåret 2017/2018 ca 56 elever. Det har vært 1 enhetsleder både for skole og barnehage og 0,5 inspektør ved skolen. Det er ved barnehagen 35% fagleder. Etter at inspektør gikk av med pensjon har stillingen vært vakant. Arbeidsoppgavene inspektør har hatt er til dels overtatt av enhetsleder og til dels av lærere. Besparelse: 0,5 årsverk inspektør Kort vurdering og begrunnelse: Det er muligheter for noe omorganisering i driften slik at andre ivaretar de lovpålagte og påkrevde oppgaver som inspektør har hatt. Det er få elever ved skolen og ettersom fagleder barnehage har ansvar for daglig drift i barnehage, bør det være rom for enhetsleder å ivareta administrasjonen på skolen sammen med merkantil og hovedtrinnsledere. Konsekvenser: Merarbeid på enhetsledere/andre Muligheter for effektivisering Bedre rutiner må på plass Omorganisering Økonomisk besparelse En liten enhet blir mer sårbar enn en stor ved nedskjæringer Til budsjettering: Ansvar 15

47 Nr 13. Reduksjon adm.tid i grunnskolen tilsv. minimum 1,5 årsverk Tiltaksnavn: Reduksjon administrasjon i grunnskolen tilsvarende minimum 1,5 årsverk Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0,6 årsverk kr 1,5 årsverk kr 1,5 årsverk kr 1,5 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Det kan være rom for besparelser i administrasjonstiden i Balsfjordskolen. For skoleåret 2016/2017 ble det bestemt at administrasjonsressursen ikke skulle endres for det skoleåret på grunn av ny sentral arbeidstidsavtale. Dette skulle ses på for skoleåret 2017/2018. Etter besøk og samtaler med andre kommuner viser det seg et det er noe mer administrasjonstid på skolene i Balsfjord kommune enn sammenlignbare skoler i andre kommuner. I den forbindelse bør det være en gjennomgang av ressursmodellen som i dag brukes i Balsfjord kommune. Det har ikke vært anledning til en slik gjennomgang enda, men noe nedtrekk i prosess nedstyring i kommunen vil være naturlig. Kort vurdering og begrunnelse: Det jobbes videre med ressursmodellen for skolene i Balsfjord kommune. Vurdering er gjort etter undersøkelser i andre kommuner og at ressursen ikke skulle røres for skoleåret 2016/2017. I tillegg vil alle nivå i kommunen bli berørt. Oppgaver som ikke er lovpålagt må i en periode settes på vent og resten må fordeles på andre. Konsekvenser: Merarbeid på enhetsledere/andre Mulighet for å effektivisere Bedre rutiner må på plass Økonomisk besparelse Til budsjettering: Ansvar 16

48 Nr 14 og 15. Reduksjon av svømmeundervisning i Balsfjord kommune Tiltaksnavn: Reduksjon i svømmeundervisning Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Alternativ 1 Nærbassenget Alternativ 2 Moan bad 0,5 årsverk kr 0,6 årsverk kr 1,1 årsverk kr 1,3 årsverk kr 1,1 årsverk kr 1,3 årsverk kr 1,1 årsverk kr 1,3 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: 1.-4.trinn: 40 årstimer 5.-7.trinn: 20 årstimer trinn: 20 årstimer Elevene i Balsfjordskolen skal få svømmeundervisning tilsvarende at de oppnår kompetansemålene etter 4.trinn, 7.trinn og 10.trinn. Ut fra nasjonale anbefalinger og praksis i andre kommuner, reduseres svømmeundervisningen i Balsfjord kommune til 80 årstimer gitt på 4 årstrinn. Svømmeundervisninga kan enten foregå i elevenes nærbasseng (alt.1) eller at alle skal til Moan bad (alt.2). Innsparing: Alternativ 1 Moan, Laksvatn og Sand Bemanning Buss Drift Laksvatn Nordkjosbotn Storsteinnes Som før Sand Malangseidet Total besparelse Dersom svømmeundervisningen reduseres samtidig som bassengene på Sand og Laksvatn holdes åpent i 3 måneder vil en reduksjon av svømmeundervisning gi en besparelse på bemanning og buss på kr I tillegg reduseres åpningstiden fra 6 mnd til 3 mnd i bassenget og besparelsen på drift estimeres til kr. Alternativ 2 Moan bad Bemanning Buss Drift Laksvatn Nordkjosbotn Storsteinnes Sand Malangseidet Total besparelse Dersom svømmeundervisningen reduseres vil bassenget på Storsteinnes kunne brukes til svømmeundervisning av alle skolene i Balsfjord kommune. En reduksjon av svømmeundervisning vil gi en besparelse på bemanning og 17

49 drift på kr Ekstra bussutgifter blir kr og total besparelse; kr ,-. Kort vurdering og begrunnelse: Moan bad opprettholder samme drift som i fjor, og det spares på å drifte kun 1 basseng og ikke 3. Samtidig blir bussutgiftene store på Sand skole. Det har vært gitt svømmeundervisning for åtte til ti årstrinn ved alle skolene i Balsfjord kommune. Svømmeopplæring har vært satset på i Balsfjordskolen, men det har vært gitt et bedre tilbud enn kommunen er forpliktet til å gi. Dersom redusert svømmeundervisning kan gis i elevenes nærbasseng vil innsparingen handle om redusert tid i bassenget som for bassengene på Laksvatn og Sand vil føre til reduserte driftsutgifter. Bassenget på Storsteinnes vil få redusert bruk og kan også ta ned på driftsutgiftene eller leie det ut på dagtid å få inntekter. Samtidig vil behovet for ekstra bemanning i bassenget reduseres da det er færre elever som skal ha svømmeundervisning. Det må legges inn muligheter for ekstra svømmeopplæring for de elevene som ikke har oppnådd kompetansemålene etter endt undervisningsperiode. Konsekvenser: Elevene får ikke like godt tilbud som tidligere Elevene oppnår ikke målene i KL 06 Elevene må ha ekstraundervisning Kostnadsbesparelse Mer tid til å oppnå de andre kompetansemålene i kroppsøvingsfaget Til budsjettering: Ansvar 18

50 Nr 16 og 17. Redusert åpningstid/stenge bassenget på Laksvatn Tiltaksnavn: Redusert åpningstid/stenge bassenget på Laksvatn. Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Alternativ 1 0,04 årsverk 0,3 årsverk 0,3 årsverk 0,3 årsverk Redusert åpn.tid kr kr kr kr Alternativ 2 0,25 årsverk 0,6 årsverk 0,6 årsverk 0,6 årsverk Stenging Forutsetning / spesifisere regnestykket: kr kr kr Bassenget er per i dag i drift, men det er behov for renovering av bassengkropp. Engangsbeløp Bassengkropp Ikke kostnadsberegnet ( kr) Estimat drift 6 mnd Estimat drift 3 mnd Inntekt utleie 0 Folkebad 0 Ekstra skyss alt Ekstra bem. alt. 2 Ingen Årlig beløp Ekstern kompetanse må innhentes kr Det må det innhentes ekstern kompetanse for å utrede hva som skal til for å sette bassengkroppen i forskriftsmessig stand samt vurdere kostnader til dette. Det må også gjøres en risikovurdering av bruk av bassenget før bassengkroppen er oppgradert i henhold til krav. Til dette kreves ei ekstra bevilling fra kommunestyret til prosjekteringsmidler estimert til kr ,-. Estimat av drift er gjort på bakgrunn av tidligere beregninger. Det at bassenget hverken har egen strømmåler eller eget budsjett gjør at det ikke kan innhentes nøyaktige tall og det blir et estimat. Det spares kr ,- på å ha 3 mnd drift av bassenget på Laksvatn. Kort vurdering og begrunnelse: For at bassenget ved Laksvatn skole skal kunne driftes videre må det innhentes ekstern kompetanse til prosjektering. Ved redusert åpningstid ved bassenget på Laksvatn skole vil driftskostnaden bli lavere. Ved stenging av bassenget vil driftskostnadene bli ytterligere redusert, men her må påregnes utgifter til buss. Alternativ 1 Bassenget settes i forskriftsmessig stand og elevene ved Laksvatn skole kan da ha svømmeundervisning på Laksvatn. I langsiktig tiltak om redusert svømmeundervisning vil det framkomme at svømmeundervisningen vil intensiveres og bassenget vil kun ha drift i 3 måneder. De totale driftskostnadene estimeres redusert til ca kr per år. Alternativ 2 Dersom kommunestyret ikke bevilger penger til ekstern gjennomgang og prosjektering av bassenget ved Laksvatn skole, må det holdes stengt. 19

51 Elevene som skal ha svømmeopplæring vil da få tilbud om svømming på Moan bad. Elevene ved Laksvatn skole vil da måtte bruke buss ukentlig i en periode på 14 uker til Storsteinnes. Det pedagogiske aspektet ved begge alternativene vil bli belyst i sak om redusert svømmeundervisning. Konsekvenser: Dersom kommunestyret bevilger penger til å innhente ekstern kompetanse til ei prosjektering og vurdering av bassenget ved Laksvatn skole, vil det kunne tas stilling til hva som må til for å få bassenget i forskriftsmessig stand. Ved at bassenget på Laksvatn fortsatt holdes åpent vil elevene kunne ha svømmeundervisning i nærmiljøet uten å bruke tid på buss. Samtidig vil driftskostnadene reduseres dersom svømmeundervisningen intensiveres til 3 måneder og bassenget kun er åpent de 3 månedene. Elevene som skal ha svømmeundervisning kan ha denne på Storsteinnes ved Moan bad. Kostnader ved buss til Moan bad er billigere enn driftskostnadene ved 3 måneders drift ved bassenget på Laksvatn. Totalt sett er det billigere å drifte ett basseng i stedet for to. Samtidig må det også ses på at mye av elevenes tid går bort i buss. Det vil derfor være nødvendig å begrense antall elever som skal ha svømmeundervisning til et minimum for å oppfylle kompetansemålene i svømming i KL 06. Tiden i bassenget intensiveres og skolene må se på muligheter for å utnytte tiden på Storsteinnes ved å være bevisst andre læringsarenaer i området kan benyttes. Biblioteket, Fjordmuseet, Idrettshall. Til budsjettering: Ansvar 20

52 Nr 18 og 19. Redusert åpningstid/stenge bassenget på Sand Tiltaksnavn: Redusert åpningstid/stenge bassenget på Sand Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Alternativ 1 Red.åpn.tid Alternativ 2 Stenging kr 0,15 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,35 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,35 årsverk kr 0,3 årsverk kr 0,35 årsverk kr Forutsetning / spesifisere regnestykket: Bassenget er per i dag stengt da det krever oppgradering av teknisk anlegg og renovering av bassengkropp. Engansbeløp Årlig beløp Teknisk anlegg Bassengkropp Ikke kostnadsberegnet ( kr) Ekstern kompetanse må innhentes Estimat drift 6 mnd Estimat drift 3 mnd Inntekt utleie 7000 Folkebad Ekstra skyss alt Ekstra bem. alt Oppgradering av teknisk anlegg er kostnadsstipulert til kr Dette må gjøres før bassenget kan åpnes. I tillegg må det innhentes ekstern kompetanse for å utrede hva som skal til for å sette bassengkroppen i forskriftsmessig stand. Samt gjøre ei risikovurdering av bruk av bassenget før bassengkroppen er oppgradert i henhold til krav. Estimerte kostnader til å prosjektere bassengkropp er satt til kr ,-. Det trengs ei bevilling fra kommunestyret på kr. Estimat av drift er gjort på bakgrunn av tidligere beregninger. Det at bassenget hverken har egen strømmåler eller eget budsjett gjør at det ikke kan innhentes nøyaktige tall og det blir et estimat. Det spares kr ,- pr år på å ha 3 mnd drift i stedet for 6 mnd drift. Kostnad til prosjektering legges inn, men ikke kostnad til oppgradering av teknisk anlegg kr ,-. Kort vurdering og begrunnelse: For å få bassenget ved Sand skole i drift krever det ei bevilling fra kommunestyret til oppgradering av teknisk anlegg og til å prosjektering av bassengkropp. Ved redusert åpningstid ved bassenget på Sand skole vil driftskostnaden bli lavere. Ved stenging av bassenget vil driftskostnadene bli ytterligere redusert, men her må påregnes utgifter til buss. Alternativ 1 Bassenget settes i forskriftsmessig stand og elevene ved Sand og Malangseidet skole kan da ha svømmeundervisning ved Sand skole. 21

53 I langsiktig tiltak om redusert svømmeundervisning vil det framkomme at dersom bassenget ved Sand skole oppgraderes og åpnes, vil svømmeundervisningen intensiveres og bassenget vil kun ha drift i 3 måneder. De totale driftskostnadene estimeres redusert til kr per år. Alternativ 2 Dersom kommunestyret ikke bevilger penger til pålagt oppgradering av bassenget på Sand vil bassenget ved Sand skole holdes stengt. Elevene som skal ha svømmeopplæring vil da få tilbud om svømming på Moan bad. Elevene ved Sand og Malangseidet skole vil da måtte bruke buss ukentlig i en periode på 14 uker for 3. 4.kl og 14 uker for elever i 7. og 10.kl til Storsteinnes. Det pedagogiske aspektet ved begge alternativene vil bli belyst i sak om redusert svømmeundervisning. Konsekvenser: Dersom kommunestyret bevilger penger til å oppgradere bassenget ved Sand skole vil elevene ved Sand og Malangseidet kunne ha svømmeundervisning i nærmiljøet uten å bruke tid på buss. Samtidig vil driftskostnadene reduseres med kr ,- dersom svømmeundervisningen intensiveres til 3 måneder. I tillegg kommer kostnad til engangsinvesteringene som skal til for å holde bassenget ved Sand skole åpent.. Elevene som skal ha svømmeundervisning kan ha denne på Storsteinnes ved Moan bad. Kostnader ved buss til Moan bad er høyere enn tidligere antatt på grunn høyere busspris. Samtidig må det også ses på at mye av elevenes tid går bort i buss. Det vil derfor være nødvendig å begrense antall elever som skal ha svømmeundervisning til et minimum for å oppfylle kompetansemålene i svømming i KL 06. Tiden i bassenget intensiveres og skolene må se på muligheter for å utnytte tiden på Storsteinnes ved å være bevisst andre læringsarenaer i området kan benyttes. Biblioteket, Fjordmuseet, Idrettshall. Til budsjettering: Totalt sett er det billigere å drifte ett basseng i stedet for to Ansvar 22

54 Nr 20. Avvikling pedagogisk ledernettverk barnehager Tiltaksnavn: Avvikling pedagogisk ledernettverk Balsfjord kommune Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: , , , ,- Forutsetning / spesifisere regnestykket: De pedagogiske lederne (pedledere) i barnehagene i Balsfjord kommune har felles samarbeidsarena 4 ganger per år. Her møtes pedledere i alle kommunale og den private barnehagen for erfaringsdeling, kompetanseheving og planlegging av den årlige fagdagen for alle barnehageansatte. 19 vikarer må inn i barnehagene når pedledernettverket har møte 4 ganger pr år. Dagspris vikar: kr 1705 inkl sosiale utgifter x 19 = kr pr møte 4 møter x kr = kr Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Dette berører ikke direkte i drift av avdelingene og er dermed lite sårbart for daglig drift. Ikke lovpålagt Manglende samarbeidsarena /fagnettverk for pedagoger. Utviklings- og prosjektarbeid på tvers i Balsfjord barnehagen blir borte. Vanskeliggjør utnyttelse av den allerede eksisterende kompetansen som finnes i kommunen blant pedledere. Mangelfull erfaringsutveksling og kompetanseheving. Til budsjettering: Ansvar 3600: ,- Ansvar 3700 : ,- Ansvar N botn : ,- Ansvar 2001 : ,- : Art:201 23

55 Nr 21. Nedbemanning voksenopplæringa Tiltaksnavn: Nedbemanning voksenopplæringa Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Frem til høsten 2016 ble det ved VO tatt utgangspunkt i en elevmasse på bakgrunn av bosetting av 20 personer i 2017, herav 5 EM (enslige mindreårige). I juni 2016 vedtok kommunestyret inntil 12 bosettinger. I oktober kom det melding fra IMDI om at anmodningen ble redusert til 10 ordinære bosettinger. Ingen EM. I løpet av høsten 2016 avsluttet 6 elever (2 betalingselever + 4 familiegjenforente) sin undervisning på voksenopplæringa. Det er per i dag 4 elever på spesialundervisning, totalt 8 timer per uke. Så er det pr. 1/1-17 totalt 19 elever på fulltid, og i tillegg 5 elever som er på deltid. Flere av de 19 fulltidselevene er ute i språkpraksis ca 2 dager per uke. Med utgangspunkt i de overnevnte endringene kan en omstrukturering gjøre at det vil være mulig å redusere gruppeantallet fra 3 til to grupper, med økt bruk av assistent i gruppene. Assistent er ansatt ved voksenopplæringa i dag som ufaglært lærer, men stillinga vil endres i forhold til endret behov. 80% lærerstilling med årslønn ,- utgjør kr inkl sos utg. Tiltaket er vedtatt for 2017, med fratrekk for innmeldt tiltak for feilretting av stillingsoversikt tilsvar 0,63 årsverk (kr ), slik at nettoeffekt er kr Det legges inn tilsvarende for årene fremover. Kort vurdering og begrunnelse: På voksenopplæringa er det per i dag god bemanning. Vi har i prognosen for neste halvår 1 fulltidselev i vente, mens 6 stykker avslutter. Vi har fått flere elever ut i språkpraksis enn først forventet. Bosettingen av nye flyktninger er redusert, og pga boligemangel utsatt til høsten Flyktningtjenesten fikk våren 2016 den gamle barneboligen i Sandbukt til bosetting, men pga en spesiell sak, ble boligen i september/oktober tildelt en annen enhet. Mange indirekte forutsetninger for voksenopplæringa er endret i løpet av høsten Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, og endring i voksenopplæringas bemanningsbehov er det mulig med en reduksjon av bemanning på 80% lærerstilling. Konsekvenser: Oppsigelse av lærerstilling Større nivåsprik i klassene Bedre utnyttelse av ressursene Redusert elevtall fører til redusert bemanning Økonomisk besparelse Til budsjettering: Ansvar 2201, Art:

56 Nr 22. Fremtidig dimensjonering fysioterapitj./ omgjøre still. folkehelsekoordinator Tiltaksnavn: Omgjøre folkehelsekoordinatorstilling til frisklivsveileder i regi av fysioterapitjenesten og omgjøre turnusfysioterapeut til 50 % fysioterapistilling Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Ved å omgjøre folkehelsekoordinator til fysioterapistilling samt gjøre om turnusfysioterapeut til fysioterapeut er det mulig å slå de to stillingene sammen. Dette vil utløse fastlønnstilskudd som for 2016 fra på kr. Dagens kostnader: Turnus: kr = kr dagens kostnad Folkehelsekoordinator 50% stilling: kr Totalt: kr Ny organisering og 50 % reduksjon i stilling: 100 % stilling: kr kr = kr. Differanse: kr kr = kr Når 50 % av stillingen arbeider som fysioterapeut vil det generere inntekter i form av egenandeler. Etter endringer i egenandel fra 2017 vil det resultere i høyere inntekter enn tidligere. En forsiktig beregning på egenandel tilsvarende kr kr kr= kr Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Organisering av frisklivssentralen som en del av ergo- og fysioterapitjenesten sees som hensiktsmessig for å gi et bedre tilbud til innbyggerne i kommunen. Samtidig vil en slik organisering kunne være med å redusere ventelisten hos de kommunale fysioterapeutene ved at ressursene blir brukt på en bedre måte. Frisklivssentralen kan i større grad ta over grupper som når krever behandling fra den ordinære fysioterapitjenesten. Reduksjon på 50 % kan resultere i lengre ventetid på fysioterapibehandling i kommunen. Fylkesmannen kan pålegge kommunen å ta mot turnusfysioterapeut. Sammenslåing av frisklivssentralen med ergo- og fysioterapitjenesten gir et større fagmiljø og mer helhetlig tjenestetilbud. Innbyggerne kan få en bedre tilpasset og tilrettelagt tjenestetilbud. Til budsjettering: Ansvar: 6200 og 6902, art 10100, funksjon

57 Nr 23. Nedlegge drift av Meistervik legekontor Tiltaksnavn: Nedlegge drift av Meistervik legekontor Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Ved nedleggelser av drift ved Meistervik legekontor er det mulig å redusere en 50 % stilling som helsesekretær. Besparelse kroner årlig. Samtidig vil det øke inntjening for egenandeler for turnusleger, dette på bakgrunn av at pasienttilgangen er større på Storsteinnes Et legekontor i kommunen gir også besparelser på driftsutgifter Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Det er innenfor dekning av tjenestetilbudet og behovet for fastlege at samtlige er lokalisert til et kontorsted i kommunen. Det er mulig å benytte ansatte sekretærer mere effektivt enn i dag. Det vil være krevende i fht arbeidsrytme for legene og vil kreve behov for kontor på Storsteinnes. Videreføring av konsultasjoner og kontorlegearbeid på ettermiddag og kveld. Konsultasjoner og tilsyn ved Malangstun videreføres og det samme gjelder for helsestasjon for førskolebarn. Det er mulig at en helsesekretær er med til konsultasjoner en dag i uken for å ta blodprøver av de eldre. Det blir lengre kjørevei for å komme til fastlegen og gi et dårligere tilbud enn dagens til innbyggerne som bor i Malangen og har fastlege der. Uforandret eller bedre for de som bor i andre deler av kommunen og har fastlege i Malangen. Ingen faglige konsekvenser og tilbudet er forsvarlig. Ansatte vil ha en større fleksibilitet i fht oppgaveløsning og vikarbehovet dekkes enklere.krever tett samarbeid og god dialog mellom legene og sekretærene, samt andre deler av tjenestekjeden hvor tverrfaglig samarbeid er nødvendig. Til budsjettering: Ansvar 6100, : Art: og , og Nr 24. Nedtrekk 50% stilling kontormedarbeider BBS Tiltaksnavn: Nedtrekk 50% stilling kontormedarbeider BBS fra Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Nedtrekk kontormedarbeider BBS. Tidspunkt for alderspensjon er Oppgavene vurderes mulig å overføre til andre stillinger ved enheten. Oppgaver vil måtte overføres til avdelingsledere på BBS, samt saksbehandler for helse- og omsorgstjenester. Mindre kontorpersonell kan gi uheldige konsekvenser i fht arkivering og øke merkantile oppgaver for fagpersonell. Til budsjettering: Ansvar: 5100, Art: , Funksjon:

58 Nr % reduksjon turnus BBS Tiltaksnavn: 50 % reduksjon turnus BBS Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Omdisponering av eksisterende stillingsmasse slik at stillingsmassen kan reduseres med 50 % stilling; 20 % i Boavdelinga og 30% i korttida. Pasientbelegget i enheten er gjennomgått for en bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser i alle avdelinger. Stillinger er omdisponert til mer pasientrettet arbeid. Dette vil ikke få negative konsekvenser for tjenestetilbudet til pasientene. Til budsjettering: Ansvar: 5101 / 5102, Art: , Funksjon: 253 Nr 26. Ikke iverksette 50% hjemmetrener/hverdagsrehabilitering Tiltaksnavn: Ikke iverksette hjemmetrener - hverdagsrehabilitering Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Stillingsprosent opprettet til 2016, ikke iverksatt og satt vakant i For å få effekt av hjemmetrener er det behov for fysioterapeut som har hverdagsrehabilitering som ansvars- og arbeidsområde kr fjernes fra økonomiplanen. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Stillingen har ikke vært besatt og dermed påvirker ikke tiltaket ansatte. Unngår prosesser med omplassering eller oppsigelser. Hverdagsrehabilitering er et viktig tiltak for å forebygge og vedlike funksjonsnivå hos eldre som bor i eget hjem. Et tiltak som har gitt gode resultater i et forebyggende arbeid hos eldre og andre med redusert helsetilstand legges bort. I verste fall kan det øke trykket på institusjonsplasser og økt behov for tilrettelagte boliger tidligere enn nødvendig for innbyggere i kommunen. Rapporter og erfaringer fra andre viser at liten innsats fra riktig fagkompetanse har gitt resultater som har medført at hjelpe og bistandsbehovet er redusert. Pt er bemanningssituasjonen i hjemmetjenesten slik at det ikke er mulig å systematisk kunne jobbe med dette. Til budsjettering: Ansvar : 5900, art ,

59 Nr 27. Nedtrekk stilling roffa2 20% (boligtjen.funksjonsh) Tiltaksnavn: Nedtrekk stilling roffa2 20% Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0, , , ,- Forutsetning / spesifisere regnestykket: 20% stilling med årslønn fra = 81576,- inkl sos.utg. Tillegg utgjør 21024,- inkl sos.utg Forutsetter at behovet hos tjenestemottager ikke endrer seg Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Effektiviserer overlapping mellom vakter Ansatte vil få redusert sin stillingsprosent dersom en ikke finner tilsvarende % et annet sted. Krever prosess mellom arbeidsgiver og ansatte. Til budsjettering: Ansvar: 5205, Art: og ,Funksjon: 254 Nr 28. Effektivisering av rapportbruk, tilsvarende 28% stilling boligtjenesten funksjonshemmede Tiltaksnavn: Effektivisering av rapportbruk, tilsvarende 28% stilling boligtjenesten funksjonshemmede Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: 0, , , ,- Forutsetning / spesifisere regnestykket: 28% stilling med årslønn fra = ,- inkl sos.utg. Ingen tillegg. Forutsetter at behovet hos tjenestemottagere ikke endrer seg Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Redusere antall muntlige overlappinger på alle avdelingene. Vil kreve innkjøp av mobil profil. Ansatte vil få redusert sin stillingsprosent dersom en ikke finner tilsvarende % et annet sted. Krever prosess mellom arbeidsgiver og ansatte. Vil kreve en investering på innkjøp av mobil profil Til budsjettering: Ansvar: , Art: , Funksjon:

60 Nr 29. Bry dæ- redusert ramme Tiltaksnavn: BRY DÆ - et fritidstilbud til ungdom- en tverrfaglig satsing med og for ungdom Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Det er i budsjettrammen totalt , med lønnsutgifter i budsjett med sos utgifter er , og kr til drift. Lønnsutgiftene brukes til innleie av ekstra personell for kreativ prosesser og gjennomføring. Med et nedtrekk på kr gjenstår totalt kr til videreføring av Bry Dæ. I tillegg inngår tidsbruk med fag-personell til gruppeprosesser med ungdommer for 3 ansatte ( timer pr år/ansatt) i enhet psyk helse og BULA-huset, 2-3 ansatte i kulturskolen, kirken, og støttekontakttimer til enkeltpersoner med behov for ledsagere. Det er både lønnet og ulønnet arbeid/innsats fra fagansatte. Flere frivillige eldre ungdommer, kulturlivet, foreldre deltar også. Det søkes midler til mat, andre utgifter, samarbeid og deltagelse fra foreninger og fagmiljø utenom kommunen. Merknad: nedtrekket er vedtatt i budsjett for Kort vurdering og begrunnelse: Er et fritidstiltak for ungdom fra 8 klasse til og med videregående skole. Er et gratis lavterskel tilbud for alle ungdommer i kommunen, inklusiv ungdom med ulike utfordringer/tilstander. Er praktisk forbyggende arbeid hvor ungdom er medvirkere, og bruker kreative uttrykk for å formidle tema som er aktuell i ungdomstiden. Årlig prosess-og arbeidsperiode er på ca 4 mnd, og avsluttes med forestilling/er for alle ungdomskoleelever og befolkningen. Bry dæ visjon er å bli kjent med hverandre på tvers av bygder, oppleve trivsel, samhold og mestring, være bidrag til gode holdninger og forbilder, stoppe mobbing, og bevisstgjøre ungdom til å bry sæ om hverandre, miljø og samfunn. Er tverretatlig forebyggende ungdomsarbeid innen Psykisk helse, Rus og ReHabilitering, BULA-huset, Kirken, Kulturskolen, kulturelle personer og ungdommer. Det søkes og gis støtte med noe ekstern finansiering, samt sponsing fra næringsliv og foreninger. Konsekvenser: Ved et begrenset nedtrekk vil arbeidet med BRY DÆ videreføres i Det vil fordre økt frivillig innsats og ekstern finansering. I de siste år har det vært ungdommer med på tiltaket. I 2017 er det 10 års jubileum med BRY DÆ. Til budsjettering: Ansva : 6401 Art: kr , og kr på art , F233 29

61 Nr 30. Reduksjon antall lederstillinger/større enheter Tiltaksnavn: Reduksjon i antall lederstillinger/større enheter Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Dette gjelder ikke reduksjon i tjenestetilbud eller lokalisering av tilbud, men gjelder hvordan administrasjon og ledelse av kommunens produksjon organiseres. En følge av færre ledere blir da at større tjenesteområder får felles ledelse, med de muligheter som kan åpnes ved det. I dagens enhetsstruktur med forholdsvis mange små enheter er det mange ledere som også må gå inn i produksjonen på operativt nivå, med mindre tid til ledelse, plan- og utviklingsarbeid som konsekvens Målsetting med tiltaket: Dedikerte ledere og mer tid til ledelse Rendyrking av ansvar og oppgaver Fokus på helhetsperspektiv, robusthet og handlingsrom i enheter Balsfjord har mange små enheter og mange ledere (sammenlignet med andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med) Færre ledere gir mindre samlet tidsbruk på administrasjon/styring. Ressursene skal forflyttes til utøvende tjenester Styrke fagledelse og være nærmere der tjenestene gis Langsiktige økonomiske besparelser (lederlønninger, tidsbruk, møtedeltakelse, rapportering, osv.) Ikke samme nærhet til enhetsleder, en del medarbeidere blir berørt. Enhetsleder får større ansvarsområde og mer å ha oversikt over og flere medarbeidere å forholde seg til. Leder kan ikke være like tett på tjenestenivå som det ved enkelte enheter er tilfelle i dag. Til budsjettering: 30

62 Nr 31. Reduksjon fra 3 til 2 kommunalsjefer Tiltaksnavn: Reduksjon i antall kommunalsjefer Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Reduksjon av antallet kommunalsjefer, men herunder også endring i arbeidsområdene til kommunalsjefene. Rådmannen ser endrede behov i organisasjonen. Videre sett til kostnader, kan Balsfjord kommune ikke prioritere å være så topptunge med tre kommunalsjefer. Rådmannen til grunn følgende inndeling av ansvarsområder: Kommunalsjef for Samfunn og utvikling skal ha fellesadm, innkjøp, plan og arealforvaltningen, bygg- og eiendomsforvaltningen, landbruksforvaltningen, samfunns- og næringsutvikling, beredskap mv. som arbeidsområde. Kommunalsjefen skal jobbe aktivt for at kommunen møter samfunnsmessige endringer og utfordringer, herunder befolkningsvekst, behov for flere boliger, bærekraftige løsninger og offentlig infrastruktur. Det innebærer videre oppfølging av økonomi, lønn, IT og dokumentsenter. Kommunalsjefen skal bidra til å utvikle virksomheten i tråd med langsiktige behov, herunder iverksette tiltak i forhold til effektiv ressursutnyttelse, innovasjon og omstilling. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Kommunalsjef for oppvekst og velferd skal ha hele velferdssektoren - dvs. helse-, omsorg-, barnevern-, og oppvekst tjenestene mv. som arbeidsområde. Kommunalsjefen skal bidra til å utvikle bærekraftige velferdstjenester. Velferdstjenestene er omfattende og mangfoldige, og det vil være en kontinuerlig utfordring å finne balansegangen mellom ønsket behov og tilgjengelige ressurser. Rådmannen legger til grunn at for å oppnå best mulig utvikling er helhetstenkning, samhandling og samordning innen og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer en viktig faktor. Med hensyn til krav og forventninger som kommunene står overfor i framtida bl.a. som planmyndighet, er det behov for å dreie fokuset mer mot samfunnsutvikling fra i hovedsak tjenesteutførelse, som i stor grad har satt dagsorden. Kommunalsjefene veksler mellom strategisk nivå til operativt nivå. Rådmannen har identifisert at det ofte blir daglig drift som kommunalsjefene bistår enhetsledere med, mens det blir mindre tid til overordnet ledelse, strategi og utvikling. Arbeidet med samfunnsplanen er igangsatt og til det forventes det bl.a. at ledere har blikk mot framtida. Rådmannen ser for seg en mer spisset organisasjon med fokus på å styrke enhetsledere (ansvar og myndighet), der satsing på lederkompetanse i organisasjonen legges til grunn. Samtidig er det behov for å ha en samlende og et koordinerende ledd mht ledelse, fag, utvikling, og å sikre at vedtak og målsatt retning følges i organisasjonen. Kommunalsjef for oppvekst og velferd vil få to store sektorer samlet under ett, og kommunalsjef samfunn og utvikling vil få et bredt fagområde å ha rådmannsansvar for. Da velferdsområdet er stort, knyttes det til kommunalsjefen en skole-/barnehagefaglig rådgiver (allerede en etablert stilling i organisasjonen) og en helse-/omsorgsfaglig rådgiver. Til disse rollene ligger det i hovedsak fag og fagutvikling, vedtak og oppfølging av sektorområdet. Stillingshjemmel for sistnevnte skal dekkes av omdisponering av ressurser. 31

63 Til budsjettering: Kommunalsjef velferd kan ikke være like tett på operativt nivå som det er tilfelle i dag, særlig innen oppvekst. Dette vil kunne medføre noe endring i måten å jobbe på for enhetsledere som forholder seg til kommunalsjef, sammenlignet med i dag. Langsiktige økonomiske besparelser (lederlønninger, tidsbruk, møtedeltakelse, osv.) Nr 32. Reduksjon i rådmannens stab - 50% næringskonsulent Tiltaksnavn: Reduksjon i rådmannens stab, reduksjon og omgjøring av 50% næringskonsulent Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Rådmannen foreslår at 50% av næringskonsulentstillingen reduseres. Samtidig øremerkes ressursen til landbruksnæringen og overflyttes til landbrukskontoret. Landbrukskontoret har fra mars % ledig stilling etter naturlig avgang. Netto besparelse 50 % stilling. Balsfjord kommune har et næringsfond som årlig har fått tilført omlag kr fra Troms fylkeskommune. Etter vedtatt statsbudsjett 2017 er store deler av fylkeskommunens grunnlag for tildeling av tilskuddsmidler falt bort. Som en konsekvens av dette reduseres kommunens næringsfond betydelig og dermed påvirker det kommunens saksbehandling og tildeling og oppfølging. Samtidig skal det satses mer på landbruksnæringen og innovasjon i landbruket. Til dette kreves ressurs som jobber aktivt med å knytte plan, utvikling, kjennskap til virkemiddelapparatet, oppfølging av søknader og prosjekter, etc. Ved overføring av deler av næringskonsulent kan dette ivaretas. Øke plan og utviklingsdelen i landbrukskontoret, og med fokus på innovasjon i landbruket. Styrke landbruksnæringen Enhetsleder i landbrukskontoret må omdefinere og fordele arbeidsoppgaver og roller, for å ivareta oppgavene etter at stillingen etter naturlig avgang i februar/mars 2017 ikke tilsettes i samme form som i dag. Mindre tid og ressurser til øvrig næringsarbeid i kommunen kan gå ut over oppfølgingen overfor etablert næringsliv og de som ønsker å etablere seg. Til budsjettering: 32

64 Nr 33. Reduksjon i rådmannens stab - samordne lønn- og personaltjenester Tiltaksnavn: Reduksjon i rådmannens stab, samordne lønn- og personaltjenester, reduksjon m/50% stilling Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Dagens løsning gir ikke organisasjonen tilstrekkelig ressursutnyttelse i seksjonene der tjenester innen personal og lønn, og kompetanseoverføring og læring gis synes ikke å være optimal, og dermed utnyttes den kompetanse arbeidstakerne innehar ikke godt nok. Det synes heller ikke å være optimal utnyttelse av tid og ressurser da enkelte arbeidsprosedyrer berører både personal og lønn. Det er for mange ledd før enkelte av oppgavene blir løst for brukerne, samt at dette ikke alltid tas i henhold til et helhetsperspektiv. Det er identifisert en «gråsone» mellom tjenester innen personal og lønn der en oppgave/deler av en oppgave utføres begge steder. Dette er å anse som «en tidstyv» og tjenestekvaliteten forringes Mulighetene ved samordning av lønn og personaltjenester: Forbedret kvalitet i tjenestene og utvidet samarbeid Mer effektiv utnyttelse av ressurser Forbedret kompetansedeling og læring Større fleksibilitet og redusert sårbarhet i leveransen av tjenestene Det er et servicepotensiale og et potensiale i å få til en mer helhetstenkning Den administrative organiseringen er også med på å tilpasse kommunens økonomiske situasjon. Målsettingen er å få til en samordnet personal- og lønnsavdeling med hovedoppgaver som er å utvikle kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk. Konsekvenser: Til budsjettering: Kjøpe tilleggsmoduler i vårt system Agresso for å få løst flere oppgaver elektronisk = mindre manuelle prosesser Betyr en litt annen måte å jobbe på. Medbestemmelse i utformingen av det konkrete innholdet i endringen (gråsonearbeid) 33

65 Nr 34. Sammenslåing omsorgsenhet Tiltaksnavn*: Sammenslåing til omsorgsenhet; Hjemmetjenestene Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes, Kirkeveien, Roffa, Midtun, Petersborgveien, Fysio- og ergoterapitjenesten, BBS og Malangstun. Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Eksempel** Forutsetning / spesifisere regnestykket: Alle avdelingene får avdelingsleder i minimum 80% stilling. Denne organiseringen fører til at kommunalsjefstillingen for helse og omsorg kan fjernes. I stede opprettes ei etatssjefsstilling. Dette gjøres gjennom omfordeling av dagens enhetslederressurser. Dette alternativet krever ingen nyopprettede stillinger/ tilføring av ressurser. Alternativet vil redusere antallet enhetsledere med 5. Kort vurdering og begrunnelse: Enhetslederstillingene som fjernes må omfordeles til avdelingslederstillinger pga behovet for stedlig ledelse i avdelingene. Disse stillingene vil måtte tillegges betydelige administrative oppgaver mer enn mellomlederstillingene har pr i dag. Forutsetning for sammenslåing er at avlastningen/barneboligen organiseres i enhet for rehabilitering eller i en ny familieenhet. Konsekvenser:*** Til budsjettering: Ansvar****: 34

66 Nr 35. Sammenslåing institusjonsdrift Tiltaksnavn*: Sammenslåing institusjonsdrift Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Eksempel** Forutsetning / spesifisere regnestykket: BBsinst har 2 100% avdelingslederstillinger pr i dag og enhetsleder fungerer i tillegg som nærmeste leder for ei avdeling. Malangstun har 2 100% faglederstillinger + enhetsleder. Sammenslåing vil føre til reduksjon av 1 enhetslederstilling. Kort vurdering og begrunnelse: Ved sammenslåing av institusjonene vil den ene enhetslederstillingen måtte omdisponeres til avdelingslederstilling ved BBS. Det er lav ledertetthet i institusjonene pr i dag. Faglederne/avdelingslederne har ansvar for daglig ledelse og koordinering for avdelinger med opp mot 23 pasienter og 35 ansatte. Konsekvenser:*** En sammenslåing av institusjonene vil gi en enhet med ca 230 ansatte forutsatt at hjemmetjenestene Storsteinnes og Malangen fortsatt organiseres under henholdsvis BBS og Malangstun. Ved sammenslåing vil det være helt nødvendig med styrking av mellomledernivået. Pasienter: Kommunen har et lavt antall utskrivningsklare pasienter pr i dag. Institusjonene samarbeider godt for en best mulig utnyttelse av plassene. Det innebærer at pasientene får levert tjenester i sitt nærmiljø og slipper å ligge innlagt i sykehus etter ferdigbehandling, langt unna sitt nærmiljø, over lang tid. En sammenslåing vil ikke antas å påvirke pasientene i negativ betydning. Ansatte: Det vil være mulig med bedre/tettere samarbeid på mellomledernivå og overtakelse av oppgaver ved fravær. Sammenslåing vil føre til lengre vei til beslutningsmyndighet for de ansatte, og mindre tilstedeværelse av enhetsleder. Det vil i fremtiden være nødvendig med endring og omstilling i omsorgstjenesten. Da er nærhet og tilstedeværelse fra leder viktig. Den geografiske avstanden mellom institusjonene vil kunne være en belastning for enhetsleder og den vil medføre økte kjørekostnader. Til budsjettering: Ansvar****: 35

67 Nr 36. Sammenslåing alle hjemmebaserte tjenester ekskl. Malangen Tiltaksnavn*: Sammenslåing av alle hjemmebaserte tjenester; Hjemmetjenestene Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes, Midtun, Roffa, Kirkeveien og Petersborgveien. Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Kort vurdering og begrunnelse: Vil redusere antall enhetslederen med 3 stk. Dagens faglederressurser på økes i hjemmetjenestene Nordkjosbotn, Laksvatn og i dagens Boligtjeneste for funksjonshemmede. Denne sammenslåingen vil derfor medføre behov for tilføring av midler for opprettelse av enhetslederstilling. Enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til faglederstilling(er) pga behovet for stedlig ledelse mtp koordinering mot leger og sykehus og mottak av nye pasienter i henhold til avtalene med helseforetaket og dokumentasjon i EPJ i henhold til lovverket. Forutsetning for sammenslåing med Boligtjenesten funksjonshemmede er at avlastningen/barneboligen organiseres i enhet for rehabilitering eller i en ny familieenhet. Konsekvenser: Brukere: Ved samlokalisering av alle hjemmetjenestesonene, vil mye tid gå med til transport ut til brukerne. De tre hjemmetjenestene dekker et enormt geografisk område. Det vil i stor grad være sykepleiere/vernepleiere som må overta oppgaver og følge opp pasienter over et større geografisk område enn i dag. Det er pr i dag lav sykepleierdekning og mer tid til transport og mindre brukerrettet tid vil være uheldig i denne sammenhengen. Søm følge av lav dekning av høyskole/universitetsutdannet personell i flere av enhetene, så vil syke- og vernepleieroppgaver måtte prioriteres mellom et betydelig større antall pasienter. Dette medfører at sykepleierne/vernepleiere vil måtte utføre oppgaver og oppfølging overfor et mye større antall pasienter enn i dag. Det er umulig å på kort tid sette seg inn i sykehistorie til pasientene, og i det daglige å holde oversikt over et større antall brukere og dermed kan kvaliteten på tjenestene bli redusert. Ansatte: Sammenslåing av årsverk og stillingshjemler i felles turnus kan gi rom for økning av stillingsstørrelser slik at det kan bli mulig å rekruttere nødvendig kompetanse. Større krav til de ansatte om oppfølging av og kjennskap til et større antall brukere, kan føre til større problemer med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Vernepleiere i boligtjenesten har medisinsk kompetanse som kan utnyttes på en bedre måte ved sammenslåing med somatisk hjemmetjeneste. F eks vil det bli flere som kan 36

68 utføre oppgaver som legging/kontroll av dosetter, utføre injeksjoner og gjennomføre infusjoner. Kompetanseheving ved sammenslåing av somatisk hjemmetjeneste, miljøarbeidertjenesten, hjemmebaserte tjenester til funksjonshemmede samt hjemmebaserte tjenester til de med psykiske helseutfordringer. Alle ansatte kan få høyere kompetanse innafor både somatikk, psykisk helse og funksjonshemmede. Til budsjettering: Ansvar****: Nr 37. Sammenslåing av hjemmetjenesten Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes og Boligtjenesten for funksjonshemmede Tiltaksnavn*: Sammenslåing av hjemmetjenesten Laksvatn, Nordkjosbotn, Storsteinnes og Boligtjenesten for funksjonshemmede Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Eksempel** Forutsetning / spesifisere regnestykket: Enhetsleder i Boligtjenesten for funksjonshemmede fungerer i dag som nærmeste leder for avd. Kirkeveien. Uten egen enhetsleder for boligtjenesten vil det være nødvendig med 80% faglederressurs ved hver avdeling. Dagens enhetslederstilling vil derfor måtte omdisponeres til økning av faglederressurser. Det samme er gjeldende for hjemmetjenestene Nordkjosbotn og Laksvatn. Hjemmetjenesten Nordkjosbotn har i dag 20% faglederressurs. Enhetslederne utfører oppgaver som faglig oppfølging av personalet, samt ulike pasientrettede oppgaver. Anslås at det er nødvendig med minimum 80% faglederressurs på hver avdeling ved sammenslåing. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser:*** Vil medføre 2 færre enhetsledere. Nødvendig med økt faglederressurser og dertil er det nødvendig med tilførte midler for 100% enhetslederstilling. Enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til faglederstilling(er) pga behovet for stedlig ledelse mtp koordinering mot leger og sykehus og mottak av nye pasienter i henhold til avtalene med helseforetaket og dokumentasjon i EPJ i henhold til lovverket. Forutsetning for sammenslåing med Boligtjenesten funksjonshemmede er at avlastningen/barneboligen organiseres i enhet for rehabilitering eller i en ny familieenhet. Brukere: Ved samlokalisering av alle hjemmetjenestesonene, vil mye tid gå med til transport ut til brukerne. De tre hjemmetjenestene dekker et enormt geografisk område. Det vil i stor grad være sykepleiere/vernepleiere som må overta oppgaver og følge opp pasienter over et større 37

69 geografisk område enn i dag. Det er pr i dag lav sykepleierdekning og mer tid til transport og mindre brukerrettet tid vil være uheldig i denne sammenhengen. Søm følge av lav dekning av høyskole/universitetsutdannet personell i flere av enhetene, så vil syke- og vernepleieroppgaver måtte prioriteres mellom et betydelig større antall pasienter. Dette medfører at sykepleierne/vernepleiere vil måtte utføre oppgaver og oppfølging overfor et mye større antall pasienter enn i dag. Det er umulig å på kort tid sette seg inn i sykehistorie til pasientene, og i det daglige å holde oversikt over et større antall brukere og dermed kan kvaliteten på tjenestene bli redusert. Ansatte: Sammenslåing av årsverk og stillingshjemler i felles turnus kan gi rom for økning av stillingsstørrelser slik at det kan bli mulig å rekruttere nødvendig kompetanse. Større krav til de ansatte om oppfølging av og kjennskap til et større antall brukere, kan føre til større problemer med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Vernepleiere i boligtjenesten har medisinsk kompetanse som kan utnyttes på en bedre måte ved sammenslåing med somatisk hjemmetjeneste. F eks vil det bli flere som kan utføre oppgaver som legging/kontroll av dosetter, utføre injeksjoner og gjennomføre infusjoner. Til budsjettering: Ansvar****: 38

70 Nr 38. Felles ledelse hjemmetj. Laksv., N.botn, St.nes Tiltaksnavn*: Sammenslåing hjemmetjenesten Laksvatn, Nordkjosbotn og Storsteinnes. Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Sammenslåing vil redusere antall enhetsledere fra 2 til 1. (Hj.tj Storsteinnes er pr i dag organisert under- og har felles enhetsleder med Balsfjord Bo-og Servicesenter). Ressursene fra enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til økning av faglederressurser. Nordkjosbotn har 20% faglederressurs pr i dag, hjemmetjenesten Storsteinnes har 100% avdelingslederstilling. Kort vurdering og begrunnelse: Ved fortsatt base på Laksvatn og Nordkjosbotn vil det være behov for tilføring av fagleder/avdelingslederressurser ved avdelingene. Enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til faglederstilling(er) pga behovet for stedlig ledelse mtp koordinering mot leger og sykehus og mottak av nye pasienter i henhold til avtalene med helseforetaket og dokumentasjon i EPJ i henhold til lovverket. Hjemmetjenesten Storsteinnes er kommunens største hjemmetjeneste. Pr i dag er tjenesten organisert som en avdeling under Balsfjord Bo -og Servicesenter. Fra ble KAD seng for psykiatri og rus opprettet ved korttidsavdelingen i tillegg til allerede somatisk KAD seng. Det er en forutsetning for faglig forsvarlig behandlingstilbud i KAD-seng at det er sykepleier tilstede 24timer i døgnet (jf veileder KAD). BBS-inst har stort merforbruk på overtid. Hjemmetjenesten Storsteinnes har økt tilstedeværelse av sykepleier i helg, og fortsatt samlokalisasjon og organisering med BBS kan gi betydelig økonomisk gevinst gjennom forbedret tilgjengelighet av sykepleierressurser for ivaretakelse av faglig forsvarlighet. Ivaretakelsen av KAD-pasienter og de utskrivningsklare pasientene fra UNN krever høyere tilgjengelighet av sykepleiere. Mye av overtidsbruken i BBSinst er tilknyttet behovet for tilstedeværende sykepleier, og sykepleier på topp som følge av et høyt antall sykepleieroppgaver. Den samlede vurderingen er at denne sammenslåingen ikke anbefales faglig eller økonomisk. Konsekvenser: Brukere: Ved samlokalisering av alle hjemmetjenestesonene, vil mye tid gå med til transport ut til brukerne. De tre hjemmetjenestene dekker et enormt geografisk område. Det vil i stor grad være sykepleierne som må overta oppgaver og følge opp pasienter over et større geografisk område enn i dag. Det er pr i dag lav sykepleierdekning og mer tid til transport og mindre brukerrettet tid vil være uheldig i denne sammenhengen. Søm følge av lav sykepleierdekning i flere av enhetene, så vil sykepleierressursene måtte fordeles mer jevnt ved sammenslåing av enheter. Dette medfører at sykepleierne vil måtte utføre oppgaver og oppfølging overfor et mye større 39

71 antall pasienter enn i dag. Samlet dreier det seg om ca 200 brukere. Det er umulig å på kort tid sette seg inn i sykehistorie til pasientene, og i det daglige å holde oversikt over et større antall brukere og dermed kan kvaliteten på tjenestene bli redusert. Ansatte: Sammenslåing av årsverk og stillingshjemler i felles turnus kan gi rom for økning av stillingsstørrelser slik at det kan bli mulig å rekruttere nødvendig kompetanse. Større krav til de ansatte om oppfølging av og kjennskap til et større antall brukere, kan føre til større problemer med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. For sykepleierne i hjemmetjenesten Storsteinnes vil dette være en mindre utfordring ved overtakelse av oppgaver i sykehjemmet, da et stort antall pasienten ved BBS er kjente pasienter for dem - tilhørende i distrikt Storsteinnes. Til budsjettering: Ansvar****: 40

72 Nr 39. Felles ledelse hjemmetj. Laksvatn og Nordkjosbotn Tiltaksnavn*: Sammenslåing hjemmetjenesten Laksvatn og Nordkjosbotn Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: Sammenslåing vil redusere antall enhetsledere fra 2 til 1. Ressursene fra enhetslederstillingen som fjernes må derfor omfordeles til økning av avdelingsleder ressurs. Hjemmetjenesten Nordkjosbotn og Laksvatn må ha 2 baser. Ved fortsatt base på Laksvatn og Nordkjosbotn vil det være behov for opprettelse av ei ny 100 % - avdelingslederstilling kostnad 600* Enheten må tilføres flere leiebiler for å være effektiv i drift. Kostnad 78* pr. bil. Kort vurdering og begrunnelse: Konsekvenser: Enhetslederstillingen som fjernes må omfordeles til avdelingslederstilling(er) pga behovet for stedlig ledelse mtp koordinering mot leger og sykehus og mottak av nye pasienter i henhold til avtalene med helseforetaket og dokumentasjon i EPJ i henhold til lovverket. Avdelingsleder skal ha ansvaret for den daglig drift og den faglige oppfølgingen. Avdelingsleder skal også ha personalansvar, oppfølging av sykemeldte og økonomiansvar. Lede avdelingsmøter. Brukere: De to hjemmetjenestene dekker et enormt geografisk område og mye tid vil gå ut i transport. Det vil i stor grad være sykepleierne som må overta oppgaver og følge opp pasienter over et større geografisk område enn i dag. Det er pr i dag lav sykepleierdekning og mer tid til transport og mindre brukerrettet tid vil være uheldig i denne sammenhengen. Dette gir også mindre tid til å koordinerende arbeid/ dokumentasjon. Som følge av lav sykepleierdekning,så vil sykepleierressursene måtte fordeles mer jevnt ved sammenslåing av enhetene. Dette medfører at sykepleierne vil måtte utføre oppgaver og oppfølging overfor et mye større antall pasienter enn i dag. Samlet dreier det seg om ca 100 brukere. Det er umulig å på kort tid sette seg inn i sykehistorie til pasientene, og i det daglige å holde oversikt over et større antall brukere og dermed vil kvaliteten på tjenestene bli redusert. Ansatte: Større krav til de ansatte om oppfølging av og kjennskap til et større antall brukere, kan føre til større problemer med å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Gir en økt arbeidsbelastning på de ansatte. Bruker mere tid i bil og konsekvensen blir færre pasientbesøk/oppfølging pr.dag/rute. Til budsjettering: Ansvar****: 41

73 Nr 40. Familieenhet Tiltaksnavn: Etablere familieenhet under kommunalsjef for oppvekst og kultur Besparelse: 2017: 2018: 2019: 2020: Forutsetning / spesifisere regnestykket: På nåværende tidspunkt vil det være vanskelig å gjøre beregning på kostnadseffekten av tiltaket. Sees denne organiseringen i sammenheng med andre organiseringer innenfor dagens helse og omsorg gir det mulighet for en reduksjon på en enhetsleder tilsvarende kr inkl. sosiale utgifter. På lengre sikt kan det gi positiv økonomisk effekt ved bedre forebygging og tidlig innsats vil gi færre kostbare tiltak i regi av Kort vurdering og begrunnelse: barnevernstjenesten. Forslaget om etablering av familieenhet gjøres på bakgrunn av at kan styrke samarbeidet mellom tjenester som gis til barn og unge, herunder også foresatte, samt gi et mer helhetlig tilbud. Med dagens organisering er det 3 enhetsledere innenfor helse og omsorg som har ansvar for tjenester til barn og unge. Tjenester som foreslås å danne familieenhet: psykisk helse og rus barn og unge, samt forebyggende tiltak som BULA huset, bolig- og avlastningstjenesten til barn og unge, barnevernstjenesten, helsesøster og jordmortjenesten. Flyktningetjenesten er foreslått i en familieenhet. Dersom det skal være aktuelt bør det være en felles tjeneste for flyktningetjenesten og voksenopplæringa og organiseringen blir i oppvekst og kultur. Begrunnelse for å organisere familieenhet i oppvekst og kultur er å samle tjenester som gir tilbud til barn, unge og deres foresatte i Balsfjord. Organiseringen gir tettere samarbeid mellom skole, barnehage og tjenesten som er nevnt ovenfor. Det kan styrke barn, unge og familiens mulighet til å skape en god og positiv oppvekst og skaper et godt fundament for hvordan kommunen skal arbeide med barn og unge. Konsekvenser: Brukere/klienter: For å lykkes i arbeidet med å fremme gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge i Balsfjord er forslaget å etablere en samordnet tverrfaglig enhet for barn og unge. En slik enhet vil yte tjenester for barn og unge i samarbeid med foreldre, skoler og barnehager. Ønsket er at barn og unge får et riktig tilbud til riktig tid gjennom tidlig innsats, koordinerte og helhetlige tjenester. Ansatte: Organisering som er foreslått vil splitte fagmiljø som er bygget opp innenfor psykisk helse og rus. Samtidig vil det styrke det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge ved at ulike fagkompetanser er sammen i en enhet. Organiseringen gir større muligheter for å koordinere og samordne tjenestene til barn og unge og hvilke prioriteringer som skal gjøres i arbeidet med barn og unge. 42

74 Ansvaret for utsatte barn og unge ligger til syvende og sist hos kommunene. Utsatte barn og unge har som oftest behov for tiltak fra mer enn en tjeneste, og kommunene har et stort og lovpålagt ansvar for at disse tjenestene henger sammen. Det kan imidlertid være utfordrende både å vite hva den enkelte har behov for, hvilke tilbud som finnes og hvordan koordinere de ulike tilbudene. For å kunne tilby de helhetlige tjenestene kommunen er pålagt å gi, er det derfor viktig å ha tilstrekkelig kompetanse i å orientere seg, og å velge de beste tilbudene. Forskning viser at der er en utfordring er å finne gode organisatoriske løsninger som legger til rette for samhandling mellom tjenestene. Gjentatte omorganiseringer og tilpasninger må gjerne til før kommunen finner den løsningen som oppleves mest hensiktsmessig. Til budsjettering: Ansvar: Enhetsleder familieenheten Barne- og avlastningsbolig Helsestasjon og skolehelsetjenesten Barnevernstjenesten Flyknigetjenesten og voksenopplæringen Annet: Navnet familieenhet ble diskutert på arbeidsmøte og det var uenighet om dette er riktig benevning på enheten. Andre forslag er forebyggende enhet og levekårsenhet. Familieenhet kom opp som forslag i høst da enhetslederne i helse og omsorg presenterte muligheter ved 0- alternativet. Bakgrunn for dette navnet er at tjenestene gir tilbud til barn og unge, men også foreldre/foresatte og dermed er det et tilbud til familier. Aldersgruppe Fra svangerskap og opp til 23 år. Bakgrunn for dette forslaget: Psykisk helse og rus i Balsfjord beregner barn og unge fra 0-24 Barnevernstjenesten har barn/unge på ettervern til barnet har fylt 23 år 43