BIM-manual (FORELØPIG) Oppdragsprosedyre

Transkript

1 BIM-manual (FORELØPIG) Oppdragsprosedyre S AM L O K AL I S E R I N G N V H / V I M E D U M B P Å Å S P G C A M P U S Å S K V A L I T E T S S T Y R I N G S S Y S T E M Dokument nr.: Utarbeidet av: Pelle Haukaas Side: Side 1 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Siste versjon av BIM Manualen ligger, til en hver tid, på følgende lokasjon i Livelink: Innholdsfortegnelse 1 FORMÅL OG OMFANG PROSJEKTDELTAKERNES KJENNSKAP TIL BIM-MANUALEN OVERHOLDELSE AV KRAV IHT. BIM-MANUAL DEFINISJONER OG FORKORTELSER BESKRIVELSE ORGANISERING OG ANSVAR Rapportering, ansvar og oppgaver for BIM-ansvarlige Ansvar for andre oppgaver / områder PROGRAMVARE / MASKINVARE Programvare og filformater Maskinvare BIM MODELLERING Arkivering av filer... Feil! Bokmerke er ikke definert Livelink Mappestruktur på Server... Feil! Bokmerke er ikke definert Hovedmappe « A-01 BIM» Fellesmappe «01 BIM Felles» Disiplinmappe «02 [Disiplin]» Kartdata Aksenett og nullpunkt Oppdeling av modell Modellering Best Practice Modellsamarbeid og Utveksling Dataflyt Modelloppsett Brukernavn i Revit Stier til linkede filer Statusetting av objekter Rutiner for Parametere og Shared parameters Worksets Krav til IFC Tverrfaglig Merkesystem (TFM) TEGNINGER ANSVARSFORHOLD GENERELT TEGNINGSNUMMERERING Navngivning av tegninger Navngivning av tegningsfiler Navngivning av underlagsfiler (modell/tegning) Navngivning av modellfiler KOMPONENTER I TEGNINGSNUMMERERING Eiendom og byggnummer (gruppe 1) Etasjeangivelse (gruppe 2) Aktør / fagkode (gruppe 3) Systemkode (gruppe 4) Tegningstype (gruppe 5) Tegningens løpenummer (gruppe 6)... 21

2 Side: Side 2 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Tilleggsinformasjon (gruppe 7) MINIMUMSKRAV TIL TEGNINGSUTFØRELSE TEGNINGSNUMMERERING OG FILNAVN TEGNINGSINNDELIG PR.BYGG / SCOPEBOXES RAMMER OG TITTELFELT PAPIR- OG FILFORMATER MALFILER / TEMPLATEFILER SKRIFTTYPER Standard font Teksthøyder REVIDERING HOLDOMRÅDER Symboler og Symbolbibliotek Egne symbolske visninger Objektbaserte tegninger Henvisninger Koordinatsystem Lag Lagnummer Overlevering DOKUMENTASJON OG ARKIVERING REFERANSER DOKUMENTNUMMERERING PROSEDYRE DOKUMENTHÅNDTERING PROSEDYRE PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM PA 0602 TEGNINGSNUMMERERING PA 0603 DAK-TEGNINGER (SE OGSÅ VEDLEGG: TITTELFELT FOR TEGNINGER) PA 0605 ROMNUMMERERING (SE OGSÅ VEDLEGG: BLOKK FOR ROMINFORMASJON) STATSBYGGS BIM-MANUAL V1.2 (INTERN / EKSTERN) MALER / SKJEMA TITTELFELT LAGLISTE ENDRINGER SIDEN FORRIGE UTGAVE FLYTSKJEMA...26

3 Side: Side 3 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) 1 Formål og omfang Dokumentet inneholder styrende krav og retningslinjer for BIM Prosjektering i oppdrag Samlokalisering NVH/VI Med UMB - Campus Ås Dokumentet har til hensikt å skape en tydelig og enhetlig arbeidsmåte, samt gi retningslinjer for hvordan modellbasert prosjektering skal utføres av alle involverte aktører i prosjektet. Prosedyren omfatter krav til BIM-modellen og alle tegninger i oppdraget, og gjelder alle som deltar i håndtering av dette. Dokumentet er levende og skal tilpasses og justeres underveis i prosjektet. Tilpasningen skjer ved endring og komplementering av dokumentet, ikke relevante avsnitt fjernes samt nye avsnitt tilføyes. Det forventes at alle som jobber i modell gjør seg kjent med manualen og de endringer som finner sted. Formål med BIM-manualen er å sikre at BIM-modellen og tilhørende tegninger utarbeides, arkiveres, kommuniseres og leveres på en styrt, enhetlig og effektiv måte, slik at aktuelle krav fra oppdragsgiver, myndigheter og partnerne oppfylles. God kjennskap til modellbasert prosjektering, og prosjekteringsprosessen, er et krav for å kunne forstå og anvende denne manualen. 1.1 Prosjektdeltakernes kjennskap til BIM-Manualen Alle som skal modellere, eller hente ut informasjon fra modell, eks. tegninger, skal ha inngående kjennskap til BIM-manualens innhold. Alle andre aktører i prosjektet er selv ansvarlig for å kjenne til relevante deler av manualen, dens innhold og vite hvor den ligger. 1.2 Overholdelse av krav iht. BIM-Manual Dersom modeller leveres uten å overholde de krav satt i denne manualen, kan BIM-koordinator sende varsel til disiplinledere med krav om utbedring. Filer som ikke oppfyller krav må utbedres og sendes på nytt.

4 Side: Side 4 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) 2 Definisjoner og forkortelser Templatefile/ Malfil Malfilen (templatefile) danner grunnlaget for oppstart av en ny tegning. Inneholder forhåndsdefinerte variabler og oppsett tilpasset modeller og tegninger i prosjektet. Modellfil Modellfiler er filer hvor konstruksjons- og tegningsarbeidene blir lagret. Geometri tegnes i 1:1 [mm]. Ved utveksling av modellfiler må referansefilene refereres / legges inn som overlay i modellen; Dette skjer automatisk i Autodesk Revit.. Undermodell/ Delmodell I prosjekteringsfasen vil det ofte være hensiktsmessig/ønskelig å dele opp en stor modell i flere undermodeller. I Revit kan man jobbe flere sammen på samme modell, men det er hensiktsmessig å dele modellen opp i respektive bygg. På et senere tidspunkt kan det være aktuelt å dele modellen flere ganger hvis man støter på utfordringer rundt ytelse. Aksenettfil Aksenettfilen er en Revitfil som inneholder alle akser og nivå (levels) som skal brukes i prosjektet. Denne filen skal refereres/linkes inn i alle modellfiler. Man bruker så denne for å skape sine egne aksenett og levels. Aksenettfilen vil også inneholde felles parametere og innstillinger som skal brukes av alle. Studiemodell Når det er behov for å gjøre studier, gjerne med flere alternativer som krever store inngrep på modellen, kan dette med fordel gjøres i en studiemodell. Dette er gjerne en frakoblet versjon (detached) av modellfilen. Når man har kommet frem til et resultat kopieres dette over til modellfilen og studiemodellen kan fjernes hvis man ønsker. Dette for å gi disiplinene et stabilt underlag å prosjektere på, slik at man unngår å prosjektere på noe som i utgangspunktet er en test. Studiemodeller gjennomgår vanlige kontroller før den legges inn i modellfilen. Referansefiler Underlag som er referert i form av modellfiler fra andre disipliner og egen produksjon. Det skal ikke endres på underlag fra andre disipliner. Views / Sheets Modellfilen danner det elektroniske grunnlaget for papirtegningen, som plottes. Modellfilen innehar mange forskjellige visninger, såkalte «views». Tittelfelt og ramme ligger på et eget view kalt «sheet». Man legger så views over, ved å dra disse over på sheets, som danner tegningen som skal skrives ut. Hver modellfil innehar alle tegninger (sheets) i prosjektet Sentralfil Revit modellfilen som ligger på server. Dette er filen som alle synkroniserer mot når man jobber flere sammen, på samme modell. Denne skal kun åpnes med opsjonen «Create New Local», som skaper en ny lokalfil. Sentralfilen skal kun åpnes på andre måter av BIM Ansvarlige/BIM Koordinator. Lokalfil Revit modellfil som blir automatisk kopiert lokalt til arbeidsstasjonen når man åpner en sentralfil med opsjonen «Create New Local». Denne blir som oftest liggende under «Mine Dokumenter». Filen har ingen verdi i seg selv, unntatt som et vindu mot sentralfilen. Så snart man har brukt «Syncronize» vil alle endringer befinne seg i Sentralfilen. Lokalfilen kan slettes når man selv ønsker. Families Revit Objekter. Dette er egne filer i format *.rfa. Hver fil inneholder ett objekt og lastes inn i modellfilen for utplassering og bruk. Plottefil Fil generert fra modell/tegningsfilen. Plottefil format er PDF.

5 Side: Side 5 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Filnavn Filnavn skal være likt Statsbyggs unike tegningsnummer. Dette gjelder for plottefiler. FDV Forvaltning, drift og vedlikehold BIM Shared Parameter Parameter BygningsInformasjonsModell / BygningsInformasjonsModellering Navngitt verdifelt for data i Revit, som kan deles på tvers av prosjektfiler, tags og schedules Navngitt verdifelt for data i Revit 3 Beskrivelse 3.1 Organisering og ansvar Kontaktpersoner for BIM/DAK i PG, er: Funksjon Navn Telefon E-post BIM/DAK Koordinator Pelle Haukaas pelle.haukaas@multiconsult.no BIM ansvarlig ARK Kenneth Broberg Fugl kfu@henninglarsen.com BIM ansvarlig RIB Ellen Margrethe Rondestvedt emr@hjellnesconsult.no BIM Ansvarlig RIE Birger Olsen bio@hjellnesconsult.no BIM Ansvarlig RIV Kenneth Sorkness kes@hjellnesconsult.no BIM Ansvarlig LARK Marius Berg Bostadløkken mbb@linklandskap.no BIM Ansvarlig PLAN Sam Pawar sam.pawar@multiconsult.no BIM Ansvarlig VA Roger Eilertsen roe@hjellnesconsult.no Rapportering, ansvar og oppgaver for BIM-ansvarlige BIM- koordinator BIM koordinator er en støttefunksjon til PGK. BIM koordinator skal sørge for at krav om bruk og leveranse av åpen BIM blir ivaretatt i oppdraget. BIM koordinator har ansvar for BIM manualen og skal kontrollere at leveransene er i henhold til denne. Ansvar, myndighet og oppgaver er beskrevet i funksjonsbeskrivelse for BIM Koordinator BIM - ansvarlig (for de ulike disiplinene) BIM- ansvarlige rapporterer til disiplinleder, og vil koordinere BIM- støtte for disiplinen, ivareta kontakt med BIM- ansvarlige for andre disipliner samt ivareta disiplinens kontakt med overordnet BIM- koordinator for PG (blant annet gjennom jevnlige BIM møter). BIM Ansvarlige skal kontrollere at faglige krav i leveranse av åpen BIM blir ivaretatt i oppdraget. Ansvar, myndighet og oppgaver er beskrevet i funksjonsbeskrivelse for BIM Ansvarlige.

6 Side: Side 6 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Ansvar for andre oppgaver / områder Kontroll av åpen BIM Hver disiplin har eget ansvar for å kvalitetssikre underlaget ved designkontroll. Dette innebærer Faglig kontroll av underlaget (i henhold til relevante sjekklister) Kollisjonskontroll av åpen BIM i Solibri Model Checker Grensesnittkontroll med sjekk av åpen BIM opp mot andre relevante disipliner sine åpne BIMmodeller i Solibri Model Checker. Aksesystem ARK har ansvar for aksesystem og at: Aksesystem er plassert i de riktige koordinater, Nord er angitt. Situasjonsplan LARK er ansvarlig for at disse filer er tilgjengelige og oppdaterte. Felles sammenstillingsmodell BIM-koordinator er ansvarlig for etablering og oppdatering av felles sammenstillingsmodell av åpen BIMmodeller fra hoveddisipliner. drofus Hospitalitet vil ha ansvar for utarbeidelse av RFP som en del av byggeprogrammeringen i oppdraget og for oppdatering av drofus i oppdraget Solibri Model Checker BIM-koordinator har ansvar for at data at oppdatert og tilgjengelig i Solibri Model Checker. Gjeldende sammenstillingsmodell og tilhørende åpen BIM- modeller for hoveddisiplinene vil ligge på LiveLink. Tverrfaglige koordinerte modeller skal være tilgjengelige for alle. Oversendelse av BIM-modeller ved forespørsel gjøres av aktuell(e) disiplin(er).

7 Side: Side 7 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) 3.2 Programvare / Maskinvare Programvare og filformater Originalt modellformat fra BIM verktøy og åpen BIM vil bli benyttet. Følgende BIM-verktøy og filformater skal brukes i oppdraget: Bytte/oppgradering av programvare, samt operativsystem, skal ikke skje uten diskusjon og godkjennelse av BIM Koordinator og BIM Ansvarlige disipliner. Filer skal ikke oppgraderes til ny versjon uten samtykke fra prosjekteringsgruppen og BIM Koordinator. Ønske om oppgradering kommuniseres til BIM Koordinator. FAG Modellerings Verktøy Versjon Filformat ARK Revit One / Revit Architecture 2014 Update 1 Build _2115 *.Rvt ARK Naviate A RIB Revit One / Revit Structure 2014 Update 1 Build _2115 *.Rvt RIB Naviate S RIV Revit One / Revit MEP 2014 Update 1 - Build _2115 *.Rvt RIV Naviate HVAC & P RIE Revit One / Revit MEP 2014 Update 1 - Build _2115 *.Rvt RIE Naviate E LARK Revit One / Revit Architecture *Build kan variere hovedsaken er at Update 1 er installert Update 1 Build _2115 *.Rvt LARK AutoCad Civil 3D 2014 Siste oppdatering *.dwg PLAN Novapoint *.dwg PLAN AutoCad Civil 3D 2014 Siste oppdatering *.dwg VA Novapoint *.dwg VA AutoCad Civil 3D 2014 Siste oppdatering *.dwg Aktør Koordineringsverktøy Versjon Filformat BIM Koordinator Solibri Model Checker 8.xxx SMC BIM Ansvarlig Solibri Model Checker 8.xxx SMC Alle Solibri Model Viewer 8.xxx SMC Aktør Operativsystem Versjon Alle Windows - 64bit 7.xxxx Maskinvare Det legges ingen føringer for hvilken maskinvare som skal benyttes; bare en anbefaling. Det er opp til hver enkelt disiplin å anskaffe maskinvare som er god nok til et prosjekt av denne størrelsesorden og

8 Side: Side 8 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) kompleksitet. Stasjonære vil fungere bedre enn Laptops. Laptop er et fint supplement, men fungerer ofte dårligere i daglig prosjektering. Nyere type Intel Prosessor. 32Gb RAM anbefales. Middels/Høy type skjermkort av typen nvidia Quadro Alternativt kan man prøve High-end nvidia GeForce kort. Disse er billigere og kan byttes oftere til samme kostnad. 256Gb SSD disk som operativsystemdisk/programdisk vil oppleves av mange som mye raskere enn standard harddisker. 3.3 BIM Modellering Livelink Sluttprodukter (Leveranser av BIM og Tegninger) arkiveres på livelink iht prosedyre Dokumenthåndtering Prosjektserver På denne skal det hovedsakelig ligge modellfiler og filer naturlig knyttet til dette. Modeller skal i utgangspunktet ikke ligge på LiveLink, så fremst disse ikke er en dokumentasjon/øyeblikksbilde på en leveranse. Eksempler på filer som skal ligge på prosjekteringsserveren: Modellfiler og tegningsfiler Utvekslingsfiler/verktøy mellom modeller og formater. Felles filer for innstillinger og oppsett av BIM verktøy og modeller. Objekt/familier for bruk i BIM Programfiler for installasjon. (for eksempel Add-Ins for IFC eksport). Filer/underlag brukt i presentasjoner. For eksempel bildefiler. (Presentasjonen i seg selv skal selvfølgelig ligge på LiveLink) Hovedmappe « A-01 BIM» Det er opprettet en egen hovedmappe « A-01 BIM» for alt av BIM, som produseres i prosjektet. Denne ligger under prosjektmappen. Her skal det kun ligge BIM og filer som er direkte relatert til modell. Denne mappen har igjen undermapper for hver disiplin, samt en mappe for felles BIM. Det Skal kun opprettes/endres mapper på dette nivået av BIM Koordinator.

9 Side: Side 9 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Fellesmappe «01 BIM Felles» Mappen inneholder undermapper for fellesfiler som styres av BIM Koordinator. Flere undermapper kan legges til/endres av BIM koordinator ved behov. Inneholder følgende undermapper: «01-Aksenett» - Ligger aksenettfilen som skal brukes av alle disipliner. Denne mappen skal ikke ha flere undermapper «02 IFC» - Inneholder alle gjeldende sammenstilte IFC filer. Undermapper med Dato som første streng i mappenavnet for å sikre kronologisk sortering i Windows Utforsker. Format på mappenavn: « xxx» «03 RVT» - Sammenstilte Revitfiler. «04 Families» - Families/Objekter som er felles for alle disipliner. Eksempelvis koordineringsobjekter som nullpunktobjekt og tags. «05 Shared Parameters» - Delte parametere som er felles for alle disipliner (som Tverrfaglig Merkesystem) «06 Kartunderlag» - Gjeldene kartunderlag Disiplinmappe «02 [Disiplin]» Mappen inneholder undermapper for filer som er spesifikk for hver disiplin og styres av BIM Ansvarlig pr. disiplin. Flere undermapper kan legges til/endres av BIM Ansvarlig ved behov, men organisering skal ikke endres. Inneholder følgende undermapper: «01 RVT» - Inneholder til enhver tid oppdatert modell, etter gjeldende oppdeling. Oppdeling kan endre seg i løpet av prosjektets gang, men er i utgangspunktet én modell per bygg. Dette er «live»-modeller som de andre disiplinene bruker som underlag. Det skal ikke lages undermapper her. Det skal kun befinne seg Revitmodeller og undermapper som Revit skaper automatisk (backup og lignende) «02 Families» - Inneholder disiplinens objekter som blir brukt i prosjektet. Underinndeling og oppretting av nye undermapper gjøres på hver disiplin, og styres av BIM Ansvarlig «03 IFC» -Gjeldende IFC Filer Kan inneholde historikk, men da med Undermapper med Dato som første streng i mappenavnet for å sikre kronologisk sortering i Windows Utforsker. Format på mappenavn: « xxx» «04 Underlag» -Andre tegningsfiler og underlag som blir brukt av disiplinen. Underinndeling og oppretting av nye undermapper gjøres på hver disiplin, og styres av BIM Ansvarlig. «05 Utredninger» -Revitfiler og andre filer som brukes av hver disiplin for utredning, studier, tester og så videre. Filer som ligger her skal i utgangspunktet ikke brukes av andre disipliner som underlag; annet enn på anvisning fra ansvarlig disiplin. Underinndeling og oppretting av nye undermapper gjøres på hver disiplin, og styres av BIM Ansvarlig.

10 Side: Side 10 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Kartdata Euref 89 NTM Sone 10, skal brukes. Mottatt kartunderlag på følgende lokasjoner. Prosjektserveren: \\netapp01\prosjekt\o121\ a\ a-01 BIM\01 - BIM Felles\06 - Kartunderlag LiveLink: Aksenett og nullpunkt Det er besluttet å ta utgangspunkt i denne for at vi skal kunne få riktig plassering av alle bygg (og disipliner) ved eksport til IFC og sammenstilling i Solibri Model Checker. Disse prinsippene er også i tråd med Statsbygg sine minimumskrav til åpne BIM leveranse (Statsbyggs BIM manual 1.1, kapittel 1). Nullpunktet legges inn på eget lag (sirkel med trådkors). Trådkors skal være rotert riktig i forhold til virkelig nord I tillegg skal samtlige prosjektfiler på Campus Ås bruke et objekt for markering av Prosjekt nullpunkt. Dette er for og lettere kunne koordinere plassering av bygg og disipliner mot fastsatt nullpunkt. Prosjektorigo er 0,0,0 og Akse A01 ligger på 10000,10000,0 Objektet har forskjellig navn og farge for hver disiplin. Objektet som skal brukes er: Aksenett : «Prosjekt nullpunkt - Akse.rfa» ARK : «Prosjekt nullpunkt - ARK.rfa» RIB : «Prosjekt nullpunkt - RIB.rfa» RIE : «Prosjekt nullpunkt - RIE.rfa» RIV : «Prosjekt nullpunkt - RIV.rfa» Familien finnes på prosjektserveren under følgende sti:..\ a\ a-01 BIM\01 - BIM Felles\04 - Families\Koordinering\Nullpunkt

11 Side: Side 11 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Fig.: Resultat når alle disipliner er linket sammen, på korrekt måte: Beskrivelse innsetting av objektet 1. Gå inn i «Visibillity/Graphic Overrides» (VV) å slå på «Project Basepoint» under kategorien «Site» Fig: Visibillity/Graphic Overrides i Revit

12 Side: Side 12 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) 2. Plasser deretter objektet, og snap denne til Project Basepoint. Fig.: Plassering og utplassert objekt 3. Bruk funksjonen «Pin» på objektet, slik at den ikke kan flyttes ved et uhell. 4. Slå av Project Basepoint Oppdeling av modell Modellene oppdeles i utgangspunktet opp etter bygginndelingen, med en Revitmodell for hvert bygg, og med egen modell for basen.det kan på et senere tidspunkt være aktuelt å dele opp modellen ytterligere hvis man støter på ytelsesproblemer og lignende.

13 Side: Side 13 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Modellering Best Practice Unngå kollisjoner mellom egne objekt i din og inn refererte modeller. Kollisjoner er sjeldent byggbare og vil kunne medføre feil i mengdeuttak. Sørg for å bruke oppdatert underlag fra andre disipliner, samt kvalitetsikre egen modell i forkant av tverrfaglig kontroll. Hold orden i modellen; husk at det kan være andre som skal ta over din modell og den bør være så «ryddig» som mulig, ikke kladd etc. og gi objekt og visninger fornuftig navn Modellsamarbeid og Utveksling Dataflyt Modelloppsett Vi benytter oss av Live modeller i prosjektet. Med dette menes at eksempelvis den filen som ARK jobber aktivt med, er linket inn de andre disipliner. Dette betyr at endringer ARK gjør vil reflekteres i underlaget hvis disiplinen «reloader» ARK underlaget, eller åpner filen om morgenen. I praksis betyr det at man har oppdatert underlag hver morgen. Statussetting vil brukes aktivt til å styre hva som er frosset og ikke. Status oppdateres en gang i uken, hver torsdag. Prosjektdeltakerne bruker også aktivt kommentarfeltet i syncronize-dialogen når de lagrer/synkroniserer filen. De gir her en kort kommentar med hva de jobber med. Dette gir en logg som de andre disiplinene kan slå opp i og hele tiden kan se hva som har endret seg i modellen. Dette kan gjøres uten å åpne filen. Funksjonen finnes under Collaborate-ribbon og Show History i Revit Brukernavn i Revit Som standard i Revit er brukernavnet satt til personen som var pålogget når Revit var installert. Dette bør endres til fornavnet og etternavnet til den prosjekterende. I det tilfelle man bytter brukerkonto, i Windows, må det sjekkes om brukernavnet har endret seg i Revit pånytt. Grunnen til dette er at man ønsker en lett måte og enkelt kunne se hvem som editerer filen til en hver tid, samt enkelt kunne se hvem som har låst worksets og objekter. Brukernavnet endres på Revit Knappen Options General User Name Stier til linkede filer Når man linker filer i Revit, bør man bruke såkalte «UNC Paths» - dette betyr at man ikke linker til en stasjon med bokstav, men til hele stien frem til server. Eksempler: Korrekt måte å linke til arkitektfilen (UNC): \\netapp01\prosjekt\o121\ a\ a-01 BIM\02 - ARK\01 - RVT Feil måte å linke til arkitektfilen: X:\ A-01 BIM\02 - ARK\01 - RVT Statusetting av objekter Se Oppdragsprosedyre «Kontroll og godkjenning av modell». Modellen inneholder 5 kvalitetsnivåer, disse legges inn i parametere på objektnivå og skal kunne leses ut av sammenstillingsmodellen i Solibri. Parameteren som modellstatus skal ligge på, heter CA Status, er av typen Text, Instance og legges under overskriften «Phasing». Denne hentes fra den delte parameterfilen «CA BIM Shared Parameters.txt», eller ferdig konfigurert fra Aksenettfilen.

14 Side: Side 14 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Kvalitetsnivå /Status S0 S1 S2 S3 S4 S5 Definisjon Identifisert behov Objektet er kun identifisert som mulig geometri og plassering i modell. Foreløpig informasjon Objektet er definert med foreløpig plassering og geometri. Objektet er kontrollert i egen disiplin. Tverrfaglig kontrollert Objektet har fryst grunnlagsinformasjon, har riktig plassering og geometri og er tverrfaglig kontrollert. Klart for Frys. Frys Objektet er klargjort for bygging. Utgitt for «bygging» / «Tilbud» Objektet er utgitt på arbeidstegning til entreprenør As built informasjon Objektet er bygget, red-line markup er utført og modell er oppdatert Farge kan brukes Rutiner for Parametere og Shared parameters I Revit er det mulig å egendefinere parametere på objekter og generelt i Revit Databasen. Dette for å kunne legge til verdier og metadata slik man ønsker selv. For å holde styr på hvilke parametere som brukes og som opprettes skal disse følge en viss navngivningstandard samt logges i et eget Excel regneark som ligger på LiveLink. BIM Ansvarlige på hver disiplin er ansvarlig for å koordinere og vedlikeholde denne sammen med BIM Koordinator. Regneark for logging av Shared Parameters finnes på prosjektserveren under:..\ a\ A-03 ARBEIDSOMRÅDE\ A-18 BIM Koordinering\02 Parametere\CA Shared Parameters List.xlsx Shared Parameters lagres i egne Shared Parameter-filer for hver disiplin. BIM Ansvarlig i hver disiplin er ansvarlig for vedlikehold og organisering av denne. Parametere som er felles legges på parameterfilen CA BIM Shared Parameters. (Eksempelvis Tverrfaglig Merkesystem, Prosjektnummer, Byggnummer). Parameterfilene skal befinne seg på prosjekteringserveren under adressen: \ A\ A-03 ARBEIDSOMRÅDE\ A-18 BIM Koordinering\02 Parametere\ o o o o o CA BIM Shared Parameters.txt CA ARK Shared Parameters.txt CA RIB Shared Parameters.txt CA RIE Shared Parameters.txt CA RIV Shared Parameters.txt Shared Parameterfiles må ikke editeres manuelt, men KUN gjennom Revits brukergrensesnitt. Behov for oppretting av parametere og metadata kommuniseres, og styres av BIM Ansvarlige i hver disiplin.

15 Side: Side 15 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Alle parametere som lages i prosjektet Campus Ås, skal prefikses med CA. Dette for å enkelt kunne skille mellom data som er lagt inn av eksterne Add-ins/programvare, og hva som er laget av de prosjekterende. Eksempel: «CA TFM Bygg» «CA Status». Alle parameternavn skal ha stor forbokstav i alle ledd. Eksempelvis «CA Materiale Bord» Alle parameternavn bør være beskrivende for bruk. Eksempler på navn som ikke er ønskelig: «CA XB-2S» «CA 2-3 Dbl Sprs» Parametere bør i størst mulig grad være Shared Parameters. Dette sikrer at man kan ta ut verdiene på tags/koder hvis ønsket oppstår senere i prosjektet og skaper større fleksibilitet. Parametere bør i størst mulig grad legges på objektene som Shared Project Parameters. Dette for å slippe omfattende vedlikehold ved innføring av nye parametere eller endring av parametere i løpet av prosjektets gang. Unngå å legge inn parametere direkte i objektet (hvis mulig) som family parameter. Funksjonen «Transfer Project Standards», i Revit, kan brukes til å overføre blant annet Shared Project Parameters mellom to prosjekt. Dette er mulig å gjøre fra en inn-linket modell. Felles Shared Parameters, som skal inn i alle modeller, i alle fag, legges derfor inn i Aksenettfilen slik at man på en enkel måte kan hente inn felles Shared Project Parameters Worksets Bruk av worksets benyttes hovedsakelig for å kunne laste ut/ut deler av en modell, slik at man lettere kan styre ytelse på modellen mens man jobber. Man kan også bruke funksjonen til selektiv åpning av modellen ved å velge «Specify» under «Open»-knappen når man åpner en Revitfil. Alle inn-linkede filer skal ligge på eget workset som har samme navn som den inn-linkede filen Worksets skal inneha en samling objekter som det er nyttig å laste ut samtidig. Eksempelvis: «RIE Himlingsobjekter» «ARK Fast Inventar» «ARK Løst Inventar». Skal typisk ikke brukes som tradisjonelle Lag/Layers der man samler samme type objekt på ett lag. Worksets dannes i en disiplin for å lette arbeidet/modellen til en annen disiplin. Det er for eksempel nyttig for RIV å kunne laste ut alle RIE Objekter som ikke står i himling, samt alt av ARK Løst inventar. Dette koordineres mellom BIM Ansvarlige i disiplinene. Innlasting av Worksets styres ved å høyreklikke på linken i projectbrowser og velge «Worksets». Man skal begrense bruken av worksets det er ikke ønskelig med en lang liste worksets Krav til IFC Navngiving, struktur og oppbygning av IFC filer skal tilfredsstille Statsbyggs minimumskrav i BIM-manual v1.2 med tillegg 1 (link) Tverrfaglig Merkesystem (TFM) kommer 4 Tegninger 4.1 Ansvarsforhold I Statsbyggs PA 0602 står følgende om ansvarsforhold ved tegningsnummerering: Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter eller behov til tegningsnummer i henhold til Statsbyggs PAer.

16 Side: Side 16 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Alle disipliner skal gjøre seg kjent med gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av tegningsnummer. Tegningsnummerering er tverrfaglig og skal gjelde alle tegninger som utarbeides i prosjektet. Kontraktører og underkonsulenter skal ikke utgi egne tegninger. Det er kun kontraktspartene som skal utgi offisielle tegninger i prosjektet. Dersom underkonsulenter/kontraktører utarbeider tegninger skal disse døpes i henhold til tegningsnummersystem innenfor den aktuelle kontraktspartners nummerserie. Denne anvisningen er utarbeidet som generelle krav og dersom denne skal avvikes skal dette skriftlig avklares med Statsbygg på forhånd. 4.2 Generelt PA 0602 regulerer de krav til tegningsnummerering som digitale tegninger skal oppfylle i prosjekt opprettet av Statsbygg. Dette for å garantere at Statsbygg får digitale tegninger med riktig tegningsnummerering som er tilpasset foretakets behov innen forvaltning, drift og arkivhåndtering. Alle tegninger som overleveres til Statsbygg for arkivering i Tegningsarkivet skal være i *.dwg, samt IFC format og dette er definert som tegningsfil. Alle DAK-filer skal angis med filnavn etter SBs PA 0602 Tegningsnummerering. Filnavn skal være likt det unike SB tegningsnummer. Nedenfor er oppsummert utdrag fra PA Tegningsnummerering Navngivning av tegninger KKKKK_BBB_EE_A_SSS_TT_LLL_FF_RR_S Betegnelse Beskrivelse Henvisning K Kompleksnummer 5 siffer B Byggnummer 3 siffer E Etasjeangivelse 2 siffer A Aktør/fagkode 1 siffer S Systemkode 3 siffer T Tegningstype 2 siffer L Løpenummer 3 siffer - i 300-serien for bearbeidet skisseprosjekt F Prosjektfase 2 siffer Eksempel: 14323_151_02_A_200_20_300_00_00_- (kompleksnr._byggnr._etasje_aktør/fagkode_systemkode_tegningstype_løpenr._prosjektfase) Navngivning av tegningsfiler KKKKK_BBB_EE_A_SSS_TT_LLL Betegnelse Beskrivelse Henvisning K Kompleksnummer 5 siffer B Byggnummer 3 siffer E Etasjeangivelse 2 siffer A Aktør/fagkode 1 siffer S Systemkode 3 siffer

17 Side: Side 17 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) T Tegningstype 2 siffer L Løpenummer 3 siffer - i 300-serien for bearbeidet skisseprosjekt Eksempel: 14323_153_U2_A_200_20_300 (kompleksnr_byggnr_etasje_aktør/fagkode_systemkode_tegningstype_løpenr.) Navngivning av underlagsfiler (modell/tegning) D_BBB_EE_A_SSS_TT_LLL Betegnelse Beskrivelse Henvisning D Tegningstype - 1 siffer. Tegningstype er M for 2D/tegning og F for 3D/fagmodell B Byggnummer 3 siffer E Etasjeangivelse 2 siffer A Aktør/fagkode 1 siffer S Systemkode 3 siffer T Tegningstype 2 siffer L Løpenummer 3 siffer Eksempler: F_151_01_A_200_20_000 (3D/ fagmodell_bygg 151_ etasje under terreng_ arkitekt_ bygning_plan_ løpenummer 000) F_XXX_01_A_200_40(-49)_000 (3D/fagmodell_flere bygg_etasje 01_arkitekt_bygning_fasade mod vest_ løpenummer 000) M_XXX_XX_A_200_30(-39)_000.DWG (2D/tegning_flere bygg_flere etasjer_arkitekt_systemkode _snitt mod syd_løpenummer 000) M_XXX_XX_A_200_50(-59)_000.DWG (2D/tegning_flere bygg_flere etasjer_arkitekt_bygning_detalj_løpenummer 000) Navngivning av modellfiler SB_PPPPP_FF_AAA_BBB_ Filen Prefikses med SB Betegnelse Beskrivelse Henvisning P SB prosjektnummer - 5 siffer Statsbygg BIM manual B.1.8 F Prosjektfase 2 siffer Statsbygg BIM manual B.1.8 A Aktør/fagkode 3 siffer Statsbygg BIM manual B.1.8 B Byggnummer 3 siffer. Statsbygg BIM manual B.1.8 Eksempler: SB_14323_03_RIE_XXX.rvt Samlemodell RIE SB_14323_03_ARK_153. ifc (Prefiks_prosjektnr._fasenr._arkitekt_byggnr) (Arkitektmodell bygg 153)

18 Side: Side 18 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) 4.4 Komponenter i tegningsnummerering Eiendom og byggnummer (gruppe 1) Kompleksnummer for dette prosjektet er: (mottatt fra SB). Byggene skal nummereres slik: Byggnr. Bygg 142 Veterinærinstituttet 143 Veterinærinstituttet BSL Veterinærhøgskolen - Lab blokk / Forsøksdyr 152 Veterinærhøgskolen - Lab blokk / Forsøksdyr 153 Veterinærhøgskolen - Morfologi 154 Veterinærhøgskolen - Kontorer / fakultetsrom / driftsarealer 155 Veterinærhøgskolen - Familiedyr og hesteklinikk 156 Veterinærhøgskolen - Produksjonsdyr 343 Fellesbygg Byggnummer er XXX for Utomhus (LARK, VA, EL etc.)

19 Side: Side 19 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Underoppdeling Underoppdeling av bygninger kan gjøres via løpenummer (se ). Prosjektnummer for dette prosjektet: Prosjektnummer skal stå på alle dokumenter som sendes Statsbygg Etasjeangivelse (gruppe 2) Etasjeangivelser på tosifret nivå vil bli benyttet. For etasjer over base benyttes 0 som første siffer og aktuell etasje som andre siffer. For etasjer i basen benyttes U som første siffer og aktuell etasje under basens tak som andre siffer. Spesialetasjer som ligger over standardetasjer (loft, takplan) eller under standardetasjer (fundamentplan) gis løpende etasjebetegnelser. Dette er illustrert i figuren nedenfor. Dette er i henhold til PGCAas-PGK-ENOT-009. Hvis tegning går over flere etasjer, navngis XX hvis det gjelder alle etasjer

20 Side: Side 20 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Aktør / fagkode (gruppe 3) Følgende fagkoder skal brukes: Fagkode Fag Merknad A Arkitekt B D E F G H I K L M P S T U V W X Y Z Byggeteknikk Andre installasjoner Elektroteknikk. Sterk- /svakstrøm. Branndokumentasjon Geoteknikk Medisinsk virksomhet Interiørarkitekt Kulisser, teater etc. Landskap, terreng Medisinsk utstyr Prosess Automatisering og sentral driftskontroll Tele- og automatisering Utsmykning VVS Vei, trafikk Utarbeidet av statsbygg Utarbeidet av entreprenør/leverandør Utarbeidet av offentlig myndighet Se PA 0602 pkt.3. Fagkoder brukes for å skille mellom de forskjellige aktører. Når vi har flere aktører i samme fagområde brukes samme fagkode Systemkode (gruppe 4) Systemkode ifølge Statsbyggs identifikasjonssystem PA Den bygger på bygningsdelstabellen NS 3451, på 3 sifferet nivå. Der hvor det er uoverensstemmelser skal NS 3451 sin systemnummerering gjelde. Systemkode 000 Ledig Beskrivelse 100 Ledig 200 Bygning 300 VVS 400 Elkraft 500 Tele og automatisering 600 Andre installasjoner 700 Utendørs 800 Brann 900 Akustikk

21 Side: Side 21 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Tegningstype (gruppe 5) Tegningstype skal være iht. følgende tabell hentet fra Statsbygg PA 0602, pkt. 3.5; Type Felles Arkitekt Bygg VVS El 10 Utomhus Kart, situasjonsplan, terreng, landskap, planer grunnplan, grave/ sprenging Grøfter, grunnledning, bunnledning, profiler 20 Plantegning Etasjeplan, takplan, møbleringsplan 30 Komplettering Himling, gulvbelegg, fliser, materiale Fundament, dekker etg. plan, teknisk plan Utsparinger Utsparingstegnin ger lages av RIV/RIE Utv. anlegg, teknisk plan Etg. plan, teknisk plan Belysning, Armatur 40 Snitt, oppriss, Hovedsnitt Snitt Snitt fasader 50 Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer 60 Skjemaer Vindu, dører, rom Element Isometrisk Strømveis- / koblingsskjema 70 Prinsipp, PID Systemskjema Systemskjema Systemskjema 80 Armering 90 Utsmykning Systemskjema I dette oppdraget velger vi å benytte muligheten til at innen hver tegningstype kan hvert enkelt fag eksempelvis skille ulike type skjemaer. Eksempler Arkitekt vil bl.a. benytte følgende underdeling: Riveplan/ Eksisterende 22 Konstruksjon 23 Yttervegg 24 Innervegg 25 Gulvplaner 26 Himlingsplaner 27 Innredning 28 Brann 29 Akustikkplaner 30 Kompletteringer 40 Fasader og snitt 50 Detaljer 60 Skjema Tegningens løpenummer (gruppe 6) Løpenummeret består av 3 siffer. Løpenummeret kan brukes på ulik måte avhengig av behov i oppdraget. Inndelingen under gjelder primært for arkitekt. Resten av disiplinene kan se behov for egen inndeling på løpenummer. I bearbeidet skisseprosjekt skal løpenummer være i 000-serien for modellfiler, mens det for tegningsfiler / plotteoppsett skal være i 300-serien.

22 Side: Side 22 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Snitt og fasader Løpenummer følger den himmelretning snitt / fasaden er tegnet: 100 nord, 200 øst, 300 syd, 400 vest Dersom det er flere snitt fra sør får de løpenummer 310, 320, 330, osv. Skjema og detaljer Løpenummer for skjema og detaljer er nummerert fortløpende fra For å inndele grupper av skjemaer kan man sette av områder f. eks skjema himlingsskjørt og skjema himling spesielle rom Tilleggsinformasjon (gruppe 7) Prosjektfase Prosjektfasen er en del av Artimis og bestemmes av denne. Følgende faser er definert i ett prosjekt; fase 00 - Programmering fase 01 - Skisseprosjekt fase 02 - Forprosjekt fase 03 - Detaljprosjekt fase 04 - Byggeprosjekt fase 05 - FDV fase 06 Ombygging / brukertilpasning Se PA 0602 pkt Revisjonsnummer Fortløpende revisjonsnummer innen de ulike faser i prosjektet. Generelt angis revisjonsnummer med 2 karakterer, med fortløpende nummerering fra 00. Status For enkelte tegninger er det nødvendig å angi status for tegningen, spesielt tegninger som er utgått/erstattet. Når det er aktuelt, skal følgende statuskoder brukes for å angi hvilken status dokumentet har: D = For kommentar, disiplinkontroll I = For kommentar tverrfaglig kontroll (IDK) C = For godkjenning G = Godkjent U = Utgått. Ikke lenger gyldig tegning. For informasjon om statuskoder, se prosedyre Dokumentnummerering. 4.5 Minimumskrav til tegningsutførelse Statsbyggs PA 0603 for DAK-tegninger gir i en oversikt over minimumskrav til tegningsutførelse i Statsbyggs prosjekter. Nedenfor er gjort en oppsummering av de relevante kravene, fra pkt. 5 i PA-en. 4.6 Tegningsnummerering og filnavn Alle DAK-filer skal angis med filnavn etter Statsbyggs PA 0602 Tegningsnummerering. Se her pkt over.

23 Side: Side 23 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Filnavnet på plottefilen skal være det samme som tegningsnummeret på papiroriginalen. 4.7 Tegningsinndelig pr.bygg / Scopeboxes Kommer 4.8 Rammer og tittelfelt Statsbygg har utarbeidet egne filer med rammer og tittelfelt som blir utdelt til aktørene på de enkelte prosjekt. Tittelfeltet er bygd opp av attributter/delte parametre og redigeres derfor vha. funksjonalitet for redigering av attributter/parametere. Ovenfor tittelfeltet skal PG Campus Ås og fagindeks være avmerket. Tittelfeltet må redigeres videre iht. tittelfelt fra Arkitekt. For ytterligere veiledning vedrørende utfylling av tittelfelt, se PA0602 Tegningsnummerering, og utdrag fra denne under pkt ovenfor. 4.9 Papir- og filformater Alle tegninger som overleveres til Statsbygg for arkivering i Tegningsarkivet skal være i dwg format og IFC format. Dette er definert som tegningsfil. Alle tegninger på papirformat skal fortrinnsvis ha standard format, A4, A3, A2 eller A1 ved overlevering av sluttdokumentasjon som bygget. Dersom ikke annet er avtalt skal det leveres to eksemplarer, et sett til anlegg, ved driftspersonell og et sett til prosjektleder Malfiler / Templatefiler For å sikre god kvalitet og høy effektivitet er det viktig at utgangspunktet for hver tegning er best mulig og likt for alle tegninger. Ved å bruke prototypetegninger forenkles og standardiseres konfigurasjonen av alle nye tegninger som opprettes. Hver disiplin må selv etablere nødvendige prototypetegninger hvor nødvendige systemvariabler og andre innstillinger er korrekt satt og tilpasset dette prosjekt Skrifttyper Standard font Standard font skal være fonten Isocp (evt fonten Iso), og skal brukes til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon, som for eksempel FDV - dokumentasjon Teksthøyder Teksthøyde skal generelt være 1.8/ 2.5 / 3.5 / 5 mm, ferdig plottet. Dette tilpasses bruk Revidering Endringer merkes i henhold til NS8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout. Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag, f.eks. revisjon 01. Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat. Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon Holdområder Hvis detaljer på tegningen skal avventes, merkes dette med en sky og teksten HOLD påføres. Det er viktig at det er en omforent forståelse av bruken av HOLD-områder. Dersom f.eks. ARK setter HOLD på et område, kan/vil det ha konsekvenser for bl.a. RIE og RIV. Overordnede HOLD på tegningen medfører derfor at

24 Side: Side 24 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) prosjektering ikke nødvendigvis kan fullføres i henhold til planen, og må derfor alltid avtales gjensidig i PG gjennom egnede fora (f. eks. ukentlige koordineringsmøter / prosjekteringsmøter) Symboler og Symbolbibliotek Alle tekniske komponenter samt viktige bygningsmessige komponenter skal bygges opp som parametriske Revit families. Man skal unngå å tegne/modellere disse direkte i modellfilen. Symboler skal følge Norsk Standard for aktuell disiplin. Komponentene skal tegnes inn der hvor den fagmessig hører hjemme. Rett kategori på objektet må brukes når man lager disse, slik at de blir mulig å behnadle i visningene til de andre disiplinene. Samt at de havner på rett IFC-klasse ved eksport. Det anbefales å bruke «shared project parameters» når man skaper parametre/metadata i familien, og ikke hardkode parametere direkte inne i familen. Dette gjør oppdatering og behanding av metadata mye enklere Egne symbolske visninger Bruk av egne symbolske visninger som ikke følger Norsk Standard kan kun brukes dersom Norsk Standard ikke dekker behovet. Egne symbolske visninger skal etableres i biblioteket og overføres til byggherren. Symbolene skal ligge som Revit families Objektbaserte tegninger Arealene i som bygget - tegninger oppgis som brutto areal for hvert rom. Arkitekt må tegne slik at vegger i et rom må støte helt inntil hverandre, dvs. at hvert rom må være et helt lukket polygon som legges på et eget lag med betegnelsen Areal BTA og farge blue. (Hvis AutoCad Brukes) I Revit brukes «Room Separation Lines» til å lukke åpne arealer ved behov. Dette er viktig siden arkitektens modell definerer de tekniske fags såkalte «Space». Space er et volumobjekt som inneholder teknisk informasjon, veldig likt arkitektens Rooms. I tillegg skal alle etasjeplaner som omslutter yttervegger tegnes som et eget lukket polygon. Dette for at arealberegningene skal kunne skje automatisk, og for senere oppfølging og behandling i eiendomsforvaltningen. (AutoCad) Ved bruk av referansefiler skal det alltid brukes felles innsettingspunkt i origo (0,0). Tegninger fra forskjellige fag og disipliner kan dermed enkelt settes sammen Henvisninger I tittelfeltet skal det være et felt med henvisninger. Her påføres nødvendige henvisninger til alle tegninger som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningstekst legges på eget lag. Henvisninger til snitt og detaljer legges på eget lag Koordinatsystem Alle tegninger for et bygg skal ha felles aksesystem hvor bokstaver på horisontal akser og tall på vertikale akser. 29 bokstavakser før vi går over til dobbelt (AA, AB, AC ) Klipping i akser for å plassere bygg på sentralt på tegningene er tillatt Lag Lagstruktur er basert på NS Feltnr. (ref. NS8351) Bygningsdel, Presentasjon Status, Fag Foretak Fritekst (valgfritt) E - (Mikrofoner og høytt. for lyddistr.) Lagnummer Lagnummeret skal bestå av 3 eller 4-siffer, og skal baseres på NS8351:2010.

25 Side: Side 25 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) Gyldige siffer er tall mellom 0 og 9. Lagnummer som begynner på tall mellom 2 og 7 følger bygningsdelskodene i Tverrfaglig merkesystem, PA 0802 som bygger på NS 3451 bygningsdelstabellen, 2. utgave mai 1988, på 3 eller 4-siffer nivå. Lagnummer som begynner på 0, 1, 8 og 9 benyttes til utvalgte tegningsanvendelser. Tekst, skravur o.l. skal ligge på samme lagnummer som den aktuelle bygningsdelen eller lag som begynner på 8. Lagnummer som begynner på 9 er rene hjelpelag. LARK benytter egen lagstruktur Overlevering Alle referansetegninger må bindes til hovedtegning ved digital overføring. Statsbygg skal ha mulighet til å gå inn og kontrollere at mottatte filer har riktig oppsett. Tegningene kan da plottes og sjekkes mot papirkopi fra avsender. Hvis filene inneholder brukertilpassede elementer, må nødvendige filer oversendes. Dette kan for eksempel være symbolblokker, fontfiler og linjetype filer. Det er avsender som har ansvaret for at mottaker har muligheten til å åpne oversendte filer. DAK-tegninger utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av Statsbygg er Statsbyggs eiendom. Filene skal overleveres etter denne anvisningen og NS 8353:2008. Dersom filene konverteres til dwg format, skal filer med de opprinnelige filformater også inkludere med i leveransen. Alle aktører skal levere sluttdokumentasjon til Statsbygg. Et eksemplar av elektronisk sluttdokumentasjon og som - bygget tegninger skal sendes til Statsbyggs tegningsarkiv. Det elektroniske underlaget som sendes Statsbygg skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige filer fram til og med den siste revisjonen i henhold til kontrakt. Deretter skal alle referansefiler/ plottefiler m. fl. i henhold til angitt filnavnkonvensjon og lagstrukturer, inklusive koding oversendes i sin helhet. Dette innebærer at alle modeller/referanser og lignende alltid skal være korrekte med hensyn til lagstrukturer osv. Når det benyttes andre leverandørers referansefiler, skal disse ikke manipuleres. Man skal heller ikke endre navn på andre leverandørers underlag, som refereres inn i tegningene, referansehenvisningene skal beholdes. Andre leverandørers referanse/ filer skal oversendes Statsbygg. Dette er den enkeltes ansvar. Ved overlevering skal det leveres med en komplett tegningsliste, konverteringsliste, lagliste m.fl. som kun skal inneholde benyttede lag. 5 Dokumentasjon og arkivering Nummerering av DAK-filer er beskrevet under pkt. 3.3 i dette dokumentet. Arkivering av DAK-filer er beskrevet under pkt. 3.4 i dette dokumentet. Nummerering av BIM-filer er beskrevet i tabellen under pkt. 3.4 over. Arkivering av sluttprodukter LiveLink, er beskrevet i prosedyre Dokumenthåndtering.

26 Side: Side 26 av 26 Godkjent av: (Geir Juterud) 6 Referanser 6.1 Dokumentnummerering Prosedyre 6.2 Dokumenthåndtering Prosedyre 6.3 PA 0802 Tverrfaglig merkesystem 6.4 PA 0602 Tegningsnummerering 6.5 PA 0603 DAK-tegninger (se også vedlegg: Tittelfelt for tegninger) 6.6 PA 0605 Romnummerering (se også vedlegg: Blokk for rominformasjon) 6.7 Statsbyggs BIM-manual v1.2 (intern / ekstern) 7 Maler / skjema 7.1 Tittelfelt 7.2 Lagliste 8 Endringer siden forrige utgave Kontrollert av Øystein Mejlænder Stavekontroll/omformulering/formatering 9 Flytskjema Ikke utarbeidet.