Ai 2" 2'.' : 4'.:... ' -.1";" '''' " ' "." '

Transkript

1 Burgvesenetrapport nr.internjoumalnt Interntarkivnr.m. -,',Rapport lokalisering. >,\ Gradering, 5671 Elkem AS BVLI tekn rapp nr Oversendtfra Fortroligpga Fortroligfradat ' Elkem AS 70 Setlingsforhold for slam " , -..., -..>.Q:%». ;'''',. '.,/...,:K4-,..",, pckster,,;;,/,,,.,,,\ 4 ' -2,,,,,:.4.",',..Bediirt(opperzYtgsjiv,?vel!e,,gsSi,s k\, :t;'(/%4"i"," ":".:/,' i.\peder Ljøkjell Ai 2" 2'.' : 4'.:... ' -.1";" '''' " ' "." ' -.:Bergforskningen mars \,'"A: \ >7 -.: r<,.., ,n.»'..,z \,./ -, /.;7:::: :.://... m.:4,,.;,6,,iti345...:'::.:::::..i. :%:,,,-;.-istit.( frakohis :... Oppredning.' fi:.:.:e.''' :'.:;;M:' I ::-...::.:\ N i.:,.-stitvtfeun d.,;fleb lb -..7',..;.: :.:. ';:.:::::"'.'::A.:::%::,, Vann/ grunnvann 84ottbipt?': Slam 24/ 4Saminend4 ihnhuld.stbitegne blietoinhoidsikstoivase,undersøkelseneav setlingsforhold er utført med mineraler og slam fra Titania, der undersøkelser er aktuelle i forbindelse med Zresirkuleringog deponering Setlingsforsøkmed Titania-slam er utført etter kondisjonering med forskjelligetilsatsmengder av Are og Fe'tjoner og ph-verdier fra ca 8 og ned til ca p1-15.., : ::Wq?

2 á

3 BERGVERKENESLANDSSAMMENSLUTNINGS INDUSTRIGRUPPE BERGFORSKNINGEN TEKNISK RAPPORT NR,70 PROSJEKT"RESIRKULERING AV AVGANGSVANN" "SETLINGSFORHOLD FORSLAM" AV PEDERLJØKJELL TRONDHEIMMARS 1988

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Side FORORD 0 1. SAMMENDRAG 1 Figurene 1 -og INNLEDNING 6 3. ZETAPOTENSIALER OG AGGLOMERERING 6 4. UNDERSØKELSE AV ZETAPOTENSIAL Prøvemateriale og klargjøring for måling Elektroforesemålinger 9 5. RESULTAT AV ZETAPOTENSIALMALINGENE Zetapotensialet for mineraler i Titania-malmen Tilsats av Ca2t-joner Tilsats av Al3t-joner Tilsats av Fe-joner Vurdering av målingene SETLINGSFORSØK MED TITANIA-SLAM Slamprøven Utførelse av setlingsforsøkene Resultat av set1ingsforsøkene Vurdering av setlingsforsøkene SETLING, RESIRKULERING OG DEPONERING 19 LITTERATUR 71 Bilag

5 FORORD Tidligere arbeider vedrørende "Resirkulering av avgangsvann" er utført i forbindelse med sulfidmalmer og rapporter TR 33/1 "Resirkulering av avgangsvann - kjemiske prosesser i basisk sulfidoulp" Knut L. Sandvik, april TR 33/2 "Resirkulering av avgangsvann - data fra sulfidflotasjon" Knut L. Sandvik, november Foreliggende rapport omhandler resirkulering i flotasjonsprosejer med oksydflotasjon der slampartikler og oppløste bestanddeler i resirkulert vann virker ødeleggende i prosessen. En forelmbig rapport: PR 101 fra 1986 er innarbeidet i denne sluttrapporten. Peder Ljøkjell har i sitt arbeid utviklet en arbeidsmetodikk hvor mineralenes overflateelektriske egenskaper og sedimentasjonsforhold er knyttet sammen. Metodikken er i og for seg ikke ny, men krever betydelig kompetanse. I rapporten er sedimentasjon av oroblempartikler (svevepartikler) fra Titania undersøkt og forslag til mulige løsninger er gitt, både for å bedre sedimentasjonen i avgangsdeponiet og for å gi god kvalitet på resirkulert vann. Det antas at den kompetanse som her er utviklet også vil ha interesse for andre bedrifter med tilsvarende problemer. Det vises også til andre tidligere BVLI-rapporter innen emnet: Prosjekt: "Rensing av gruvevann ved hjelp av oppredningsavgang": TR 47/1: "Gruvevann og avganger - grunnlagsstudium av adsorbsjon av metalljoner på avgangsmineraler". Peder Ljøkjell, april TR 47/2: "Adsorbsjon av Cu- og Zn-joner på svovelkis og magnetkis". Peder Ljøkjell, mai TR 47/3: "Rensing av gruvevann - laboratorieforsøk med gruvevann fra Løkken". Peder Liøkjell, august TR 47/4: "Undersøkelse av rensing av gruvevann ved Bleikvassli Gruber". Rolf Tore Arnesen, NIVA Egil Rune Iversen, NIVA Peder Liøkjell, NTH, mai BVLIs faste komite for mineralteknikk H. Ese K. L. Sandvik A. Ulseth A. Amundsen Forfatter: Forsker Peder Ljøkjell Oppredningslaboratoriet, NTH Berging. NTH: 1953 Dr. ing. NTH: 1976

6 "RESIRKULERING AV AVGANGSVANN" - SETLINGSFORHOLD FOR SLAM. 1. SAMMENDRAG Undersøkelsene av setlingsforhold er utført med mineraler og slam fra Titania, der undersøkelser er aktuelle i forbindelse med resirkulering og deponering. Utover dette burde undersøkelsene ha generell interesse. Setlingsforsøk med Titania-slam er utført etter kondisjonering med forskiellige tilsatsmengder av Al3+ og Fe3+-joner og ph-verdier fra ca. 8 og ned til ca. ph 5. Sammenheng mellom setlingstid for "klarvann" og tilsatsmengder fremgår av figurene 1 og 2. Ved tilsatser av disse jonene for setling, bør kondisjoneringen skje ved ph ca. 5. Ved ph 5,5 og ca. 250 mg/1 Al3+-salt er setlingstiden 50 minutter eller ca. 1/6 av setlingstiden med bare H2 304 til denne ph. Med noe større mengde av Fe-salt kan oppnåes tilsvarende resultat. Ved tilsats av Ca(OH)2 har man oppnådd tilsvarende resultat ved ph 11,15. På figur 1 er resultatet plottet inn. Man må her over ph 11 for å få god setling. Setling ved deponering i sjøvann med ph ca. 8,2 er ikke undersøkt, men det er lite trolig at adsorbert Fe(OH)3 eller Al(OH)3 desorberes fra partiklene. Derimot er det grunn til å anta desorbsjon av adsorbert kalsium når ph senkes fra ca. 11. Agglomerering og sedimentasjon av finpartikler er helt vesentlig i forbindelse med avgangsutslipp og resirkulering av prosessvann. Resirkulering i oppredningsprosesser med fettsyreflotasjon forutsetter at vannet inneholder lite finpartikler og oppløste bestanddeler. Ved Titania avslammes rågodset før ilmenittflotasjonen og slammet avvannes før det går til deponering. En forutsetning for resirkulering av vann er god utsetling av slampartikler. Agglomererte slampartikler vil spres mindre enn enkeltpartikler i slamdeponiet.

7 2 Setlingsforhold henger nøye sammen med zetapotensialet for mineralene, idet best agglomerering og setling av partiklene oppnåes ved potensialer nær null. Setlingsforhold for aktuelle mineraler i Titania-malmen er undersøkt ved elektroforesemålinger av rene mineraler av ilmenitt, hypersten, plagioklas, biotitt og montmorillonitt. Disse mineralene sett under ett har potensialer nærmest null i ph-området 4-5. Elektroforesemålinger er ogsd utført ved tilsatser av joner av Ca2+, Al3+, Fe2+ og Fe3+. Tilsats av Ca2+-joner i form av Ca(OH)2 har bevirket at de sterkt negative zetapotensialer i basisk område har kommet nærmere null, spesielt oppe'ved ph 11 der man har tydelig agglomerering av partikler. Tilsats av A13+-joner reduserer zetapotensialet i området fra ph vel 8 til ca. 4. Delvis er potensialet reversert fra negativt til positivt innenfor dette området. Tilsats av Fe3+-joner har lignende effekt, men her strekker effekten på potensialet seg noe lenger ned i surt område. Tilsats av Fe2+-joner til suspensjon mettet med luft har meget begrenset effekt. Det er utført setlingsforsøk i 500 ml kolonner med slamprøve tilsendt fra Titania. Turbiditeten er målt etter forskjellige setlingstider i prøver uttatt i 13-cm nivå. Forsøk er utført ved ph-verdier mellom ca. 8 og 4 ved tilsatser av H2SO4, Al3+, Fe Fe2+-joner, og ved ph omkring 11 ved tilsats av Ca(OH)2. Setlingskurver som viser turbiditet (lineær) som funksjon av setlingstid (logaritmisk) gir rettlinjede kurver som har skarp knekk ved turbiditeter mellom 20 og 40 NITU,og viser finpartikler som setler meget sakte. Det kan være en sammenheng mellom turbiditeten her og svevepartikler i utslipp. Forsøkene viste en klar sammenheng mellom elektriske fenomener på mineralpartiklenes overflate og sedimentasjonsforhold. Metodikken har derfor vist seg meget anvendelig ved undersøkelser som anaar slamspredning, deponering og resirkulering.

8 3 Resirkulering burde ikke by på problemer med hensyn til forstyrrelser i flotasjonen på grunn av A13+- eller Fe3+-joner ved eventuell anvendelse av disse joner for setling. Disse vil være adsorbert på slampartikler som hydroksyder. Derimot bør ikke 2+ basisk vann med høyt innhold av Ca -joner resirkuleres.

9 loo It 30o w, b 200- k. /00 90 to ph 10, 5 med C (OH)2 $o 3 phe-1r-l5 med C -(OHI _2_ SO /00 1, ' to0 /41, 9,fildke9v4(5e9 )3./t#20 -"- Ca(OH)2 C) --> Figur 1. Setlingstid til "klar løsning" som funksjon av mengde tilsatt Al2(SO4)3 -kurver ' ved forskjellige ohverdier. H2SO4 for ph-regulering. Setlingstid ved tilsats av Ca(OH) 2 Titania-slamoverløp sykloner, 5.1 % East Turbiditet 40 NTU målt ved nivå 13 cm

10 / o i00 /60 2o 0 2 S'b b voo tiga;free fi CC "o Figur 2. Setlingstid til "klar løsning" som funksjon av mengde tilsatt FeC13. 6 H20 - kurver ved forskjellze bhverdier. H2SO4 for ph-regulering. Titanla-slamoverløp sykloner, 5.1 % fast Turbiditet 40 NTU målt ved nivå 13 cm

11 INNLEDNING Miljøvernmyndighetene stiller stadig større krav til utslipp av avganger fra oppredningsverkene. Resirkulering av avgangsvann begrenser utslipp av prosessvann. Overløpsvann fra slamfortykkere ved Titania har man kunnet bruke i ilmenittflotasjonen et stykke ute i flotasjonskretsen. Ved slamfortykkingen ble det da tilsatt svovelsyre til ph ca. 5,5 for å flokkulere finpartiklene. Når situasjonen med sleppemateriale i malmen oppstar, vil man ha problemer i flotasjonsprosessen. Fettsyreflotasjon av ilmenitt, blir lite selektiv. Foruten slam virker innhold av Ca 2+- og Mg- - joner ødeleggende i fettsyreflotasjonen. Viktig for resirkulering er derfor fjerning av slampartikler fra vannet. En faktor her er agglomerering av slampartikler. Agglomerering er enda mer vesentlig for å oppnå god setling oq konsolidering av slampartikler i avgangsdeponiet. For resirkulering av klarvann bør man unngå å tilføre joner i setlingsprosessen som virker ødeleggende i flotasjonsprosessen. En vesentlig faktor for agglomerering og setling av slampartikler er zetapotensialene for partiklene. Undersøkelsene er basert på forholdene ved Titania og en har foretatt målinger av zetapotensialer av aktuelle mineraler i Titania-malmen. Det er også undersøkt hvorledes diverse joner endrer zetapotensialet og agglomereringsmulighetene. Det er også utført en del.setlingsforsøk med slamprøve fra Titania. ZETAPOTENSIALER OG AGGLOMERERING De fleste stoffer oppnår en elektrisk ladning - normalt negativ - ved grenseflaten når de er i kontakt med et polart medium som

12 f. eks. vann. Ladede partikler i vann vil tiltrekke seg joner av motsatt ladning og polare vannmolekyler. Vannfasen umiddelbart nær partiklene vil ha en annen sammensetnina og orientering enn resten av det omgivende vannet. Området rundt partiklene der endringene har funnet sted benevnes som det elektriske dobbeltlag. Den innerste delen av dobbeltlaget vil være sterkt adsorbert ved overflaten (Sternlaget). Ladede partikler vil kunne bevege seg med Sternlaget adsorbert. Skjærplanet - grensen mellom stasjonære og bevegelige joner - vil ligge noe lenger ut enn det såkalte Sternplanet. Vi antar et gradvis avtagende potensiale ned mot null ute i vannfasen. Potensialet mellom Sternlaget og bulk vannfase kalles zetapotensialet. Potensialet kan være positivt eller negativt, alt etter hvilke joner som er adsorbert i overveiende grad i Sternlaget. Zetapotensialet (S ) vil være noe forskjellig fra Sternpotensialet ( ) men det er vanlig å anta at forskjellen er neglisjerbar. Bilag 1 viser skjematisk Sternlaget, skjærplanet ved bevegelse og bl. a. zetapotensialet. 7 Agglomererings- og dispergeringsforhold for partikler i vann er i høy grad avhengig av ladningene som opptrer på partikkeloverflatene. Zetapotensialet er et mål for disse ladningene. Når partiklene har stor ladning med samme fortegn hos de forskjelli.ge partiklene vil de frastøte hverandre. Når zetapotensialet er nært null vil partiklene kunne komme tilstrekkelig nær hverandre til at Van-der-Kaals krefter kan få partikler til å hefte seg til hverandre, dvs, man får agglomerering. Riddick (1) har angitt følgende karakteristiske potensialområder for agglomerering og dispergering: zetapotensial i mv Maximal agglomerering og utfelling 0 til + 3 Sterk agglomerering og utfelling + 5 til - 5 Terskelverdi for agglomerering - 10 til - 15 Terskelverdi for dispergering - 16 til - 30 Moderat stabilitet - 31 til - 40 Tilfredsstillende stabilitet - 41 til - 60 Meget bra stabilitet - 61 til - 50 Ekstremt stabilt - 81 til -100

13 8 4. UNDERSUELSE AV ZETAPOTENSIAL 4.1. Frøvemateriale og klargjøring for måling. Aktuelle, mest mulig rene mineraler fra Titania-malm ble framstilt fra stuffprøver som ble knust og siktet i fraksjoner. Siktefraksjan 210/74/km ble vasket på vaskebord. Urene prøver av ilmenitt, hypersten, feltspatt og glimmer ble tatt ut hver for sea. Mineralprøvene ble opparbeidet videre ved at magnetitten ble fjernet ved svakfelt våtmagnetseparasjon. Ved videre behandling i sterkfelt magnetseparator, fikk man fremstilt meget rene prøver av de nevnte mineraler. Fra en prøve av sleppemateriale fra Titania ble først grovgodset siktet ifra. Derpå ble underkornene siktet på nylonduk med 10juni siktåpning. Siktingen ble utført vått med destillert vann og ved hjelp av ultralyd. Slampartikler - 10,4m ble samlet opp og tørket for anvendelse ved zetapotensialmålinger. Gods - 10,km var typisk leirmineraler. Et røntgendiffraktorgram av - lopm prøve viste overveiende montmorillonitt ag en underordnet mengde kloritt og såvidt påvisbar glimmer. For forsøkene ble 0.25 mg mineralprøve av fraksjon 210/74 /41)1 våtmalt 10 minutter i agatmorter. Partikler + ca. 5/ym ble fjernet ved setling i begerglass og dekantering. Dekantert finstoff ble tilsatt vann til 250 ml for anvendelse ved målingene. Suspensjonene ble normalt anvendt i tidsrommet mellom 1/2 og ca. 6 timer etter preparering. Til måleprøver ble 25 ml suspensjon pipettert ut og fortynnet til 50 ml inklusive kjemikalietilsatser. Destillert, avjonisert vann ble anvendt. Ved de fleste forsøkene var luften fjernet fra vannet ved koking i vakuum ved romtemperatur. Måleprøvene inneholdt ca vekt-% faste partikler. Av montmori1lonittprøven - 10 tc.m, ble 0.15 gram dispergert i destillert, avjonisert vann ved hjelp av ultralyd. Prøven fikk stå til setling og dekantering av finstoff. Finstoffet ble fortynnet til 250 ml med destillert, avjonisert vann og tillatt å stå ca 1 døgn før anvendelse til måling. For hver måling ble det tatt ut 10

14 ml suspensjon som ble fortynnet til 50 ml inklusive kjemikalietilsatser. Måleprøvene av montmorillonitt inneholdt ca vekt- % faste partikler. De anvendte kjemikaliene var p.a.-reagenser. Som syre og base ble anvendt H2SO4 og Na0H. De 50 ml måleprøvene ble laget ved at utmålt partikkelsuspensjon ble fortynnet med vann. Under omrøring med magnetrører ble så syre ev. base tilsatt og derpå ev. andre kjemikalier. Etter normalt 5 minutter kondisjoneringstid, ble ph målt med Radiometer Research ph-meter type PHM.64 med kombinert elektrode GK2401C. En del av suspensjonen ble så overført til målecelle Elektroforesemålinger. Metoden for å bestemme zetapotensialet var elektroforesemalinger. Metoden er basert på målinger av bevegelseshastigheten for ladede partikler i vann i et elektrisk felt. Hastigheten er avhengig av ladning av partikkel (zetapotensial), styrken på feltet, viskositeten av væsken og væskens dielektrisitetskonstant. Våre målinger ble utført med et Rank Bros. Particle Electrophoresis Apparatus, Mark II. Målecellen av glass hadde et rektangulært tverrsnitt med innvendig cellehøyde 10 mm og celledybde (innvendig) 2 mm. Partiklene ble observert i mikroskop fokusert i det såkalte stasjonære plan i suspensjonen. Dette planet ligger i en gitt avstand fra innervegg i cellen, der væsken ikke har noen netto bevegelse. For målingene ble cellen fylt med partikkelsuspensjon, lukket med en platinaelektrode i hver ende og påført spenning. Neaativt ladede partikler beveget seg da i retning av positiv elektrode. Hastigheten ble vanligvis bestemt for 10 partikler. Hastigheten ble bestemt i begge retninger ved å reversere polariteten. Partikkelhastigheten ble bestemt ved hjelp av stoppeklokke oq et gradert rutenett i okularet på mikroskopet. Ved siden av ph og partikkelhastigheten ved spenning V ble temperaturen målt. De observerte partikler hadde normalt diameter innenfor området um. Unntaksvis (for montmori1lonitt ble

15 10 det foretatt noen målinger av partikler med diameter under ca. 0.3tcm. For bestemmelse av zetapotensialet ( 5 ) Schmoluchowskis formel (2): ble benyttet Helmholtz- s= E = Zetapotensial (mv) 2 = Viskositet av væsken (poise) = Dielektrisitetskonstant for væsken = Partikkelhastighet (/4m/sek.) f = Feltstyrke (V/cm) 5. RESULTAT AV ZETAPOTENSIALMALINGENE Zetapotensialet for mineraler i Titania-malmen. Zetapotensialet for diverse vanlige mineraler i Titania-malmen fremgår av bilag 2. Kurvene viser negativt zetapotensial for plagioklas og biotitt i hele det målte området fra ph ca. 2 til 11, mens ilmenitt har pokitivt potensial fra ph ca og iallfall ned mot ph ca. 2. Ikke fullt så sterkt positivt potensial har hypersten som viser positivt potensial fra ph. ca. 4 og et stykke nedover i surt område. På bilag 3 er vist zetapotensialet for montmorillonitt med H2304 og NaOH som syre- og basetilsats. Man har her negative verdier på potensialet i hele det målte ph-området. I motsetning til mineralene på bilag 2, har man her store variasjoner i zetapotensialet som fremgår av standardavvikene. Partikler med diameter mellom 2 og 0.5/cm har sitt eget store variasjonsområde. Partikler med diameter under ca. 0.3 frlmviste langt større negative verdier enn de større partiklene. Selv om diffraktogrammet viste langt overveiende montmorillonitt i prøven, kan kurvene reoresentere forskjellige mineraler.

16 11 Generelt for mineralene, ser man at med H2SO4-NaOH for syre- og baseregulering, skulle mineralene kunne setle best ved ph i området Tilsats av Ca -joner. Tilsats av Ca(OH)2 som.base til montmorillonittprøven, bilag 3, ga langt mindre negativt potensial enn Na0H. Det samme gjaldt feltspatt, bilag 4. Endringer av potensialet til mindre negativt skjedde over hele det målte ph-området. Størst endring i potensialet til mindre negativt får man oppe ved ph ca. 11. Måleverdiene der er forholdsvis usikre da en del agglomererte partikler er setlet ut av måleprøven etter som man nærmer seg et potensiale nært null. Man nærmer seg nå optimal løselighet av Ca(OH)2 og man antar sterk adsorbsjon av Ca(OH)t-joner til partikkeloverflatene Tilsats av Al -joner. Al3+-jonet har meget sterk effekt på zetapotensialet for montmorillonittprøven, slik det fremgår av bilag 5, der man har tilsatt oppløsning av Al2(SO4)3. 18 H20. Ved tilsats av mo1/1 A13+ (kurve 6), har man effekt som gir noe mindre negativt potensial under ph 8. Ved tilsatsen øket til mo1/1 A13+ (kurve 4) er zetapotensialet reversert fra negativt til positivt i området fra ph ca. 7.5 og ned mot ca. ph 4. I området der potensialet er endret, er det liten forskjell på det målte potensialet for de to partikkelkategorier 2 til 0.5 og under ca. 0.3 m (kfr. fig. 3). For feltspatt, bilag 6, har man reversert potensialet omtrent i samme ph-området, men her har man effekt på zetapotensialet allerede ved tilsats av mo1/1 Al3+ (kurve 3). Tilsvarende effekt har Al3+-tzlsats på ilmenitt, bilag 7 og hypersten, bilag 8.

17 12 At zetapotensialet først endres ved noe større tilsats av Al3+joner for montmorillonitt enn for de øvrige mineraler kan ha sammenheng med den spesielle gitterstruktur hos montmorillonitt, idet den antas å kunne absorbere joner. Dissosiasjon av aluminiumjoner er vist på bilag 9. Virkningen av tilsats av Al2(SO4)3 på zetapotensialet faller noenlunde sammen med fellingsområdet for Al(OH)3 med laveste løselighet ved ph ca I basisk område med dannelse av Al(OH)4 -joner finner man ingen effekt på potensialet når man kommer over ph ca. 8.5, der negative joner gjør seg gjeldende Tilsats av Fe-joner. Virkning på zetapotensialet for feltspatt av Fe3+-joner i form av H20 er vist på bilag 10. Tilsats av 10-4 mo1/1 Fe3+ kurve 2, har endret potensialet til positivt fra ph 7 og iallfall ned til ph 3. Tilsats av 10-5 mo1/1 Fe3+, kurve 3, har gitt positivt potensial bare i området ph 4 til litt over ph 5. Sammenlignet med tilsats av Al3+, bilag 6, synes effekten av Fe3+-joner på zetapotensialet å være noe mindre i omtrent nøytralt ph-område, men strekker seg derimot noe lenger mot det sure området. Dissosiasjon av 3-verdige jernjoner er vist på bilag 11. Fe34-- joner felles ut ved lavere ph enn Al3+-joner (jfr. bilag 9). Det burde tilsi effekt av positive jernhydroksyl-joner på zetapotensialet ved lavere ph-verdier enn for joner av aluminium.

18 Det er utført målinger av feltspatt ved tilsats av Fe2+-joner i form av FeS04. 7H20, bilag 12. Tilsats av 10-5 mo1/1 Fe2+ til pulp mettet med luft, kurve 3, har ikke hatt åpenbar effekt pd zetapotensialet (kfr. kurve 3, bilag 10, for 10-5 mo1/1 Fe3+). Tilsats av 10-4 mo1/1 Fe2+ kurve 2, har gitt effekt på potensialet mellom ph ca. 5.5 til ph ca Potensialet er positivt fra ph ca. 6 og opp til nesten ph 7. Effekten på zetapotensialet henger sammen med oksydasjon av Fe2+ til Fe3+, idet oksydasjonen begynner å skje raskt med påfølgende utfelling av Fe(OH)3 oppe ved ph ca I oksygenfritt miljø er situasjonen at Fe(OH)2 felles ut i basisk område i henhold til [Fe2+] = Tilnærmet oksygenfritt [OH-] 2 miljø har en oppnådd ved å anvende destillert vann kokt i vakuum og gjennomboblet med høyrenset nitrogengass. Resultatet av forsøk med tilsats av 10-4 mo1/1 Fe2+ fremgår av kurve 4, bilag 12. Man har ikke helt unngått en svak oksydasjon til Fe3+. Ellers viser kurven effekt av Fe2+-joner på potensialet i det basiske området Vurdering av målingene. Mdlingene tyder på at ved å regulere ph med bare tilsats av H.7304 vil man kunne oppnå bra setling ved ph ca. 5. Man vil ha problemer med å setle ut fine partikler under ca. 0.3/4m av leirmineraler. Ved tilsats av Ca(OH)2 til ph ca. 11 vil man kunne oppnå et potensiale nær null med bra agglomerering og setling. Man vil ha problemer med setling av fine partikler av leirmineraler. En annen sak er at resirkulert vann med høy ph og høy konsentrasjon av Ca++joner ikke vil være egnet ved fettsyreflotasjon. Imidlertid synker ph, og CaCO3 felles ut ved tilgang på CO2 - som f. eks. i blanding med store mengder luftholdig vann.* * CaCO3 i vann (20o C) mettet med luft og med luftens partialtrykk av CO2(PC0 ;10) har ved likevekt oppløst Ca2+ i vann bereonet 21. til 19 mg Ca /liter og ph beregnet til 8,3 (5).

19 14 Tilsats av Al3+-joner har effekt på zetapotensialet og vil kunne gi øket agglomerering av partikler (med negativt potensial) i phområdet mellom ca. 8 til ca. ph 4. I noenlunde nøytralt område vil A1(OH)3 være lite oppløselig og adsorbert på mineralpartikler. Tilsats av Fe3+-joner vil ha en lignende effekt som Al3+-joner. Adsorbsjon på partiklene må antas å strekke seg mot enda noe surere område. Tilsats av Fe -joner vil forutsette oksydasjon til Fe for å gi effekt og da oksydasjonen går relativt sakte under ph ca. 6 vil effekten på agglomerering være mer begrenset. 6. SETLINGSFORSØK MED TITANIA-SLAM Slamprøven. Den nedmalte råmalmen på Titania, 3 mill. tonn pr. år, avslammes i hydrosykloner for ilmenittflotasjonen. Slamoverløp fra syklonene, totalt ca. 46 tonn slamgods pr. time, går til to fortykkere, ialt ca tonn slam hvert år. I tillegg går avgang fra 2 stk Sala HGMS-separator'ertil slamfortykkerne. Denne avgangen utgjør hvert år ca tonn. På bilag 13 er vist flytskjema for slamfortykkingen. Fortykkerne gir normalt et klarvannsoverløp med mg tørrstoff pr. liter vann. Dette oppnåes med kalktilsats til pågang fortykkere, til ph ca. 11 i overløp fortykkere (vel 1000 g kalk pr. tonn pg.fortykkere). I tillegg anvendes 18 g sedipur pr. tonn til fortykker som ekstra flokkuleringsmiddel. For setlingsforsøk ble mottatt 3. juli 1987 en plastdunk med prøve av slamoverløp fra sekundærsykloner. Prøven, ca. 36 kg, ble hos oss umiddelbart satt i kjøleskap. Av praktiske grunner var den opprinnelig uttatte slamprøven av syklonoverløp blitt fortykket ved Titania ved tilsats av H2SO4 til ph ca. 5 og avvanning. ph i slamprøven ble hos oss målt og var da steget til ph Pulptykkelsen i den tilsendte slamprøven ble målt til 33.3 vekt-% fast stoff. Egenvekt av faststoff var 3.28 g/cm3.

20 Slamprøven ble delt opp i mindre prøver. Hele slamprøven ble overført til en 40-liters agitasjonstank med skrå bunn og avtappingskran på veggen nede ved bunnen. En skråttstilt impeller sørget for kraftig agitasjon og dispergering. Slamprøver på ca. 3 liter ble tappet i flasker og oppbevart i kjøleskap. 15 For setlingsforsøkene ble 3-liters slamprøver overført til den 40- liters agitasjonstanken og tilsatt springvann (Oppredningslaboratoriets) til pulptykkelse 5.1 vekt-% fast stoff. Etter agitasjon og henstand 1 døgn var slammet klart for setlingsforsøk. ph var da ca Utførelse av setlingsforsøkene. Setlingsforsøkene ble utført i 500 ml glasskolonner med 26 cm pulphøyde. Undersøkelsene av setling ble basert på å måle turbiditeten (lysgjennomtrengeligheten) ved nivå 13 cm over bunnen etter bestemte setlingstider. Ved hvert forsøk ble 500 ml slam med 5.1 % fast stoff tappet ut av agitasjonetanken under omrøring og overført til et 1000 ml begerglass for kondisjonering under omrøring med impeller. Impellerhastigheten var den samme for alle forsøk. Kondisjoneringstidene var 5 minutter. Ved forsøk med metallsalt, ble eventuelt H,SO4 tilsatt før tilsats av metallsalt og kondisjonering. Kondisjonerte prøver (500 ml) ble overført til setlingskolonnene. Etter at det meste av partiklene var setlet til bunns, ble det tatt ut 25 ml prøver med pipette i 13 cm-nivå for måling av turbiditet i Hach Laboratory Turbidimeter, Model 2100 A. Turbiditeten er angitt i NTU (Nephelometric Turbidity Unit). Ved hvert forsøk ble turbiditeten målt ved minst to setlingstider. Målingene ga grunnlag for å tegne kurver som viser turbiditet (NTU) som funksjon av setlingstid for hvert forsøk. ph ble målt i setlingskolonnen etter 20 minutter setlingstid. Forsøkene ble utført ved romtemperatur ( C).

21 16 Setlingsforsøkene omfatter: Forsøk med tilsats av H2SO4 Tilsats av Al2(SO4)3. 18H20, ph regulert med H2SO4. Tilsats av FeC13. 6H20, ph regulert med H2SO4. Tilsats av FeSO4. 7H20, ph regulert med H2SO4. Tilsats av Ca(OH) Resultat av setlingsforsøkene. ph er meget viktig for setlingsforholdene. Ved forsøk i surt miljø, var stigning i ph ubetydelig de første 20 minutter fra kondisjonering til ph-måling. Vanlig ble det observert en stigning på ph-enheter pr. time. H2SO4-tilsats. Resultat fra forsøk med H2SO4-tilsats ned til ph 4 er vist på bilag 14. Turbiditet (NTU) i nivå 13 cm som funksjon av setlingstid (logaritmisk) viser et rettlinjet forløp ned til NTU. Her viser kurvene for ph 4 og ph 6.9 en knekk og fortsetter rettlinjet videre med slakere fall. Man har altså finpartikler som setler meget sakte. Kurvene viser økt setling når ph senkes med H2SO4. Tilsats av A12(904) Turbiditet som funksjon av setlingstid ved tilsatsene 50, 75, 100, 150 og 200 mgll Al2(504)3. 18H20 er vist på bilagene 15 til 19.

22 17 Hvert bilag viser forsøk ved forskjellige ph-verdier i området mellom 8 og 5. Også her er kurvene tilnærmet rettlinjet og med en knekk i området mellom 20 og 40 NTU. Knekken er ved lavest turbiditet for kurver som viser best setling. For turbiditet 40 NTU er på bilag 27 fremstilt kurver som viser setlingstid som funksjon av ph. Kurvene viser bedret setling ved synkende ph fra vel ph 8 og nedover i surt område og bedret setling 3+. ved økende mengde Al -tilsats. Tilsats av FeC13. 6H20. Kurvene på bilagene 20 til 24 viser turbiditet som funksjon av setlingstid for tilsatser av 68, 81, 200, 300 og 400 mg/liter FeC13. 6H20. Forsøkene er utført i ph-området mellom 8 og ca Tilsats av 81 mg/1 tilsvarer mo1/1 Fe3+ og ekvivalerer med 100 mg/1 Al3+-salt, Også her er kurvene rettlinjede med knekk i området NTU. Forsøkene viser at ved tilsats over 300 mg/1 FeC13. 6H20 er setlingen uavgengig av ph i området ph Dette fremgår også av kurvene på bilag 28 som viser setlingstid som funksjon av ph ved turbiditet 40 NTU. Tilsats av FeS04. 7H20. Kurvene på bilag 25 viser turbiditet som funksjon av setlingstid ved tilsats av 300 mg/1 FeSO4. 7H20 ved ph 6.1, 6.3 og 6.6. Her har den høyeste ph gitt best setling. På bilag 28 er vist setlingstid som funksjan av ph ved turbiditet 40 NTU. Tilsats av Ca(OH),. På bilag 26 er vist turbiditet som funksjon av setlingstid ved

23 18 tilsats av Ca(OH)2. Tilsats til ph 10.5 ga meget dårlig setling. Kurvene på bilag 26 viser at setlingen begynte å gå bra ved ph 10.85, men betydelig bedre over ph Vurdering av setlingsforsøkene. Turbiditet ved 40 NTU er lagt til grunn for kurvene på bilagene 27 og 28 - setlingstid (ved 40 NTU) som funksjon av ph. Forsøkene der man har fulgt setlingen noe lenger, har vist knekk på setlingskurvene i området NTU, og lavest turbiditet for knekkpunkt der setlingen har vært best. Det er rimelig å anta at et lavt knekkpunkt betyr god agglomerering av setlede finpartikler. På figurene 1 og 2 - setlingstid til "klar løsning" som funksjon av tilsatsmengder - har man valgt å kalle turbiditet på 40 NTU for "Klar løsning" selv om løsningen i realiteten er noe blakket. Resultatene av setlingsforsøkene bekrefter det som ble funnet ved zetapotensialmålingene. Tilsatser av Al3+ og Fe3+ har f. eks. vist effekt på setlingen fra ph ca. 8 og nedover i surt område. Sammenligner man ekvivalente mengder som f. eks mo1/1 av Al3+ (kurve 4 bilag 27) og Fe3+ (kurve 3 bilag 28) ser man at Al3+tilsatsen har noe større effekt på setlingen. Dette antas å ha sammenheng med at Fe(OH)3 felles ut ved lavere ph enn Al(OH)3. (Avsnitt 5.4 og bilagene 9 og 11.) Ved ph 5 oppnår man setlingstid på ca. 50 minutter først ved tilsats av ca. 200 mg/1 Al2(SO4)3. 18 H20, bilag 27, og enda noe større mengde FeC13. 6 H20, bilag 28. Hvorledes setlingstiden forholder seg ved forskjellige ph-verdier og mengde tilsatt Al3+-salt og Fe3+-salt fremgår av figurene 1 og 2. Kurvene på figur 2 viser at når man kommer opp i 300 mg/1 Fe3+-salt har ikke ph noen tydelig virkning på setlingen i det undersøkte området fra ph 6.5 til 5. Ved forsøk med tilsats av 300 mg/1 FeSO4. 7 H20, eller mo1/1 Fe2+, kurve 7 bilag 28, burde kurven falt noenlunde sammen med kurve 5 hvis alt Fe2+ hadde oksydert til Fe3+, da Femengdene er tilnærmet ekvivalente. Vann mettet med luft inneholder

24 19 ca. 9 mg 02/liter ved 20 C som skulle være tilstrekkelig til å oksydere mo1/1 Fe2+ til Fe3+ ved forbruk av all 02. Man har her tydeliq problemer med å oppnå tilstrekkelig oksydasjon Fe2+ 3+ av til Fe, iallfall under ph ca Ved tilsats av Ca(OH)2 til ph har man oppnådd en setlingstid på ca. 50 minutter ved turbiditet 40 NTU - altså omtrent samme setlingsresultat som referert for Al-salt ved ph 5. Alternativer man har for å fremme setling av slampartikler med negative zetapotensialer gjennom a endre potensialene til nærmere null er ved tilsats av multivalente katjoner som Al3+ og Fe3+ i svakt surt område, eller ved kalktilsats til ph over ca. 11. Man har sett bort fra anvendelsen av langkjedede flokkuleringsmidler. 7. SETLING RESIRKULERING OG DEPONERING. Utgangspunktet for undersøkelsene var resirkulering, der setling kommer inn som et hovedmoment. Setling av partikler må imidlertid sees i sammenheng med deponering. Ved setling av slam med ev. tilsats av A13+- eller Fe3+-joner, bør kondisjoneringen skje i svakt surt område, ned mot ph 5, der setlingen har gitt bortimot optimale resultater. Ved ph 5.5 må man imidlertid opp i en mengde av ca. 250 mg/1 Al3+-salt for å nå ned i en setlingstid som er ca. 1/6 av setlingstiden med bare H2SO4 til samme ph. Ved tilsats av Fe3+-salt må man regne med litt større tilsats for å kunne oppnå samme resultat Hvis slam kondisjonert med metalljoner av Al eller Fe svakt sur pulp skal deponeres i sjøvann, må ph forventes å stige til ca Denne ph-verdi ligger omtrent ved øvre grense for adsorbsjon av tungmetalljonene. Det er liten grunn til å tro at adsorberte hydroksyder av disse jonene vil desorberes. Vi kjenner enda ikke til hvorledes partikler med adsorbert AlHDH), eller Fe(OH)3 synker til bunns i sjøvann. Når slam setles ved ph ca. 11 ved at Ca-joner adsorberes, er det en

25 risiko for at en god del desorberes når ph raskt synker mot ca. 8.2 i sjøvann. 20 Resirkulert vann fra ev. setling ved adsorbsjon av Al3+- eller Fe3+-joner på partiklene burde ikke by på spesielle problemer i flotasjonen på grunn av løste tungmetalljoner. Setling ved tilsats av kalk tillater ikke resirkulering av overløpsvann til prosessen.

26 21 LITTERATUR T. M. Riddick: "Control of Colloid Stability through Zeta Potential". New York, P. Ney: "Zeta-potentiale und Flotierbarkeit von Mineralien". Springer Verlag, Wien, New York, K. B. Krauskopf: "Introduction to geochemistry". Mc. Graw-Hill, P. Schindler, W. Michaelis und W. Feitknecht: "Löslichkeitsprodukte von Metalloxiden und -hydroxiden". Helvetica Chimica Acta, 1963, Vol. 46, P. Ljøkjell: "Rensing av gruvevann ved hjelp av oppredningsavgang". BVLI, Teknisk Rappart nr. 47/1, 1979.

27 Bilag 1 Stern-planet G + G Er) Necativz Skjærplanet ladez grenseflaze ED Sternlagez Diffuse lag Avszand 3. Sk:enatisk '-ems-,'"ng av szerniaget, szernclanez zg sk:arzianez ved Zevegeise - cverflazazczens:aiez )4'(-szernzczensialez 5 - zezapczsnsialez

28 m 0 7 i 9 10 /l /2-4, zetapotensial Co b0 Figur 4. Mineraler i Titania-malm. 1 Zetapotensialet målt 1 destillert, avjonisert vann. NaOH og 112SO4 for p11-regulering. 1 - m ilmenitt plagloklas 3 - hypersten 4 - biotilt 411 At- cx

29 + I e ii/ 4.54EIX b 7 t 1 a(oh) 2T --,1- I. Partikkeldiam. 2-0,5 nm 1 1 "" /2 /3 13 / Ivis gglommreinc 20 cd.." 4413entonitt 1-30 zetapotenslal I im 2.Partikkeldiam. < ca. 0,3 pn Oe Na Figur 5. Den nitt a Titania-smektitt (montmorillonitt) Zetapotenslaler målt i destillert, avjonisert vann. 112SO4, Na011og Ca(OH)2 for ph-regulering.. NaOH r I Stand rdavvik ;en-, I

30 v /0 IZ. p H 1 0 /,Del :agg is omereringl w 2.0 c: W k X a / X Ht.15Oy rel es (1) 0 yo 50 Figur 6. Titania-plagioklas. Zetapotensialer målt i destillert, avjonisert vann. 112S04' NaOH og Ca(0102 for pil-reguler. 0

31 2 3 / S 7 9 /0 II z, p.ffil I -3-0 Figur 7. Titania-smektitt (montmorillonitt) Zetapotensialet målt i dest., avjonisert vann. ph-regulert med Na Tilsats av bare Na0H Tilsats av 10-4 mo1/1 A12(504)3 - Lo 3. Tilsats av mo1/1 A12(504)3 T1Isals av 2, mo1/1 Al2(304)3-5 Tilsats av 1,25.10 m01/1 A12(504)3 Tilsats av 10-5 mo1/1 Al (50 ) etter base ev. syretilsats

32 0 z sir!-;itiznas.an nspq Anlin %.,. (I'( ;)(iv t/t(mi 0 I AP E OS"H-110PN ri i i. Os 7 %. OL AP -7 'i1pds1i0j-v1uvfl OS711-H0PN pow buttainbaj-md 111PA itastuorap "TEMP T TIVM 19TPTI1flOdPiT17, narq AP STPSITT, OS I IV I/1"111 5-

33 /0 // 3 F rigur 9. Titania-ilmenitt Zetapotensialet målt i dest. avjonisert vann pll-reguleriny med Na011-11JSOA 1. Tilsats av bare Na Sal Tilsats av 10-5 mo1/1 Al2(SO4)3etter base-.v. syret Isats m/i A 3. Tilsats av 2, mo1/1 Al2(SO4) m 1 A

34 2 + to + / h 7 G /o // 12 N\ pli in (1) ti 0 - / 0 40 (1) Figur 10. Titania-hypersten Zetapotensialet målt i dest. avjonisert van pli-regulering med Na :304 Tilsats av Tilsals av Tilsats av bare Na011-11S mo1/1 Al2(SO4)3etter base ev. syr -ilsats =s. 10mo1/1 5 Al 2, mo1/1 Al2(SO4) = m/1 Al

35 Data fra Kran~pf: [A131 [oill3 1 Nd /0-1 /0 31' -3, /0-3 C1-- C f 0 19 x...c..." 4 /0 --t, c "-".P c o..r._ -_/.4- - /9/ 6011,k3 - /-67/1,13 t / 10-9, 3 [A(1:1":01:12:4 [11"11.1 [A131 [0111 _ '10-9,0 ra1011") [A1(011)4] [on 1 ' 10 il'3 Ci t)). v) 0 Ln I o - S s å- / 49-4 ik P. 3 6' S 7 S 9 lb 11 1Z 1 3 P H riqui I. Disossiasjon av Al-joner, uffel1inq 'av Al(U1i '

36 # /0 0 Fiqur 12. Titania-feltspatt Zetapotensialet målt i dest., avjonisert vann. ph-regulering med Na Tilsats av Na0H-112SO4 Tilsats av 10-4 mo1/1 FeC13. 6H20 etter base- ev. syretilsats. Tilsats av 10-5 mo1/1 FeC1. 6H.0 etter base- ev. syretilsats ' S' 9 /0 1/ ø- fl

37 [Fe31-TE 10-38,04 'fre(01.i) 100,93 2 T -1 I:e(OH) = 10-2'35[1 Fe2(OH) = 10 ' " (ol) 8-7 4//ini 04, s s' 7 9 /D I/ Figur 13. Løselighetav 3-verdig jern fra 200 timer gammelt Fe(OH)3. (Datahentet fra Schindlero.a. (4) )

38 + t / 0 Figur 14. Titania-feltspatt Zetapotensialet Målt i dest. vann mettet med luft. pll-regulering med Na SO4 Tilsats av Na SO4 Tilsats av 10-4 mo1/1 FeS etter baseev. syretilsats. Tilsats av 10-5 mo1/1 FeS etter baseev. syretilsats I 9 /0 / / / P 1" Jc ått-di M o1/4 [4, ot 3 X X 30 - SO b.) Tilnærmet oksygentritt Dest. vann kokt i vakuum, G> gjennomboblet med N2-yass 4. Tilsats av 10-4 mo1/1 FeS ,0 eller basemai ev. syretiisals LLI

39 T/757A - FLyrStra7M F04) S.1.11/1FORTrfreit" R NE. jidi Pul 31f // 2, ,7 /4 3,7 elo be4, /41 ver,go4r/o. t/4.9,5 Ncns sek. syki (b);t4i 3-7 Z 7 /040 /01/4 11,q 0,o "..311lio fl goo 1 1 z 4, ,7 / 11G iirom 6/ la \ / / n 21s ,4 5-7 eo 5; I 1 fierfy I 0,03 4o7 - o 9 o7 Eigur / l/%1

40 311ag 14 /4 O to SO /00 Sbe loap j'eoo /0000 tfinvnee semn5.414;41 Figur 16. Setling ved H2SO4-tilsats. Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slamoverløp sykloner, 5.1 % fast. Turbiditet i nivå 13 cm.

41 Sbo /000 iffrudier Figur 17. Setling-tilsats av 50 mg/1 Al2(SO4)3. 18H20 - dvs. 1, mo1/1 A1, ph regulert med H2S0,. Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slamoverløp sykloner, 5.1 % fast. Turbiditet i nivå 13 cm.

42 3 0 I 0.40 /00 Coo 1000 f000 rilt7vhee 5444/475smi Figur 18. Setling-ti1sats av75 mg/1 Al2(504)3. 18H20 - clvs. 2, mo1/1 A13+, ph-regulert med H2504 Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slamoverløp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

43 Bilag 17 /6-0 o / 3o / 1/0 /00 qo fru a'0 /141 7o '4. d Filicv co k k 40 Jo So0 /000 /ilinrner Socgi Figur 19. Setling-tilsats av 100 mg/1 Al2(S04 )3. 18H 0 dvs mo1/1 A13+, ph-regulert med H2SO4 Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slamoverløp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

44 Bilag So loo soo I000 spoo Alinvllur,5~5sild Figur 20. Setling-tilsats av 150 mg/1 Al2(SO4)3. 18H2 - dvs. 4, mo1/1 Al3 +, pr.-reguiertmed H2504 Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slamoverløp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

45 Bilag "4'4 Gr iar M LO /0 20 to /00 sto /000 J000 minvhfer.56/ 4/43,5,hte Figur 21. Setling-tilsats av 200 mg/1 Al2(SO4)3. 18H20 - dvs mo1/1 Al3+, ph -regulert med H2SO4 Turbiditet som '1unksjonav setlingstdd. Titania-slamoverløp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

46 Bilag /00 ise S000 PhiwNer seilinljw4 Figur 22. Setling-tilsats av 68 mg/1 FeC13. 6H20 dvs mo1/1 Fe3+, ph-regulert med HSO4 Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-s1amover1øp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

47 Bilag 21 13V : Al t / /20 /10 /00 Pit5",Z3 90 tgo > 70 N..." 40 )7t to 0 20 /0 20 $O /00 f00 /000..fr)00 MinViltr Litidn,,Sti 4 1" Figur 23. Setling-tilsats av 81 mg/1 FeC12. 6H20 - dvs. 3, mo1/1 Fe3+, ph-regulert med H2504 Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slamoverløp sykloner. Turbiditet 1 nivå 13 cm.

48 Bi1ag / '0 / / 0 00 dinvidler sewinttliel Figur 24. Setling-tilsats av 200 mg/1 FeC13. 6H20 - dvs. 7, mo1/1 Fe3+, ph-regulert med H2504 Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slamoverløp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

49 Bilag 23 /0 20 Sa /ao 200 et0 / 000 /77"fillersefibiss-14 Figur 7 5. Setling-tilsats av 300 mg/1 Fe013. 6H20 - dvs. 1, mo1/1 Fe3+, ph-regulert med H2504 Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-s1amoverløp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

50 Bilag 24 /0 30 S0 l FOO /000 Mrinvfølte S0thW5,141 Figur 26. Setling-tilsats av 400 mg/1 FeC13. 6H2C - dvs. 1, no1/1 Fe3+, ph-regulert ned H2504 Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slanoverløp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

51 Bilag / /5Whitt J4A65,rt/V--s Figur 27. Setling-tilsats av 300 mg/1 Fe504. 7H20 dvs. 1, mo1/1 Fe2+, ph-regulert meds0 '2 4 Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slamover1øp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

52 Bilag 26 /0 2o- So / $5,0 /000 itiwl9tt seidni.04, Figur 28. Setling ved Ca(OH)2-tilsats. Turbiditet som funksjon av setlingstid. Titania-slamoverløp sykloner. Turbiditet i nivå 13 cm.

53 Bilag W tet:.4 NTU cm PH Figur 29. Setlingstid ved turbiditet 40 NTU som funksjon av ph. Setling med forskjellige tilsatsmengder Al2(504)2. 18H20-H2504 for ph-regulering. (Bilagene 14-19) Titania-slamoverløp sykloner. 1 Bare H2SO4-tilsats mg/1 Al2(SO4)3. 18H20-1, mo1/1 Al , mo1/1 Al " - 3, mo1/1 A " - - 4, mo1/1 A13t " - 6, mo1/1 Al3+

54 Bi1ag , 500 rf: Turbiditet: 40 NTU Nivå 13 cm PH Figur 30. Setlingstid ved turbiditet 40 NTU som funksjon av ph. Setlings med forskjellige tilsatsmengder Fe3+- og Fe2tsalt - H 2S(34for ph-regulering. (Bilagene 20-25) Titania-s1amoverløp sykloner. Bare H2SO4-tilsats 2 68 mg/1 FeC13. 6H20-2, mo1/1 Fe n - 3, " ii - 7, " " - 1, ll " - 1, mg/1 FeSO4. 7H20-1, mo1/1fe2+ (NB!)