ÅRSPROGRAM Sammen for en levende by. Hefte 1

Transkript

1 ÅRSPROGRAM 2017 Hefte 1 Vei. trafikk. trafikksikkerhet. sykkel. torg. turveier. gangveier. miljøgater. veilys. arrangementer. sommerblomster. friluftssenter. botanisk hage. badeplasser. nærmiljøanlegg. skolegårder. uterom ved barnehager, bofellesskap og sykehjem. balløkker. parker. naturvernområder. kulturlandskap. småbåthavner. kolonihager. friområder. utendørs idrettsanlegg. bruer og kaier. lekeplasser. gatetun. naturområder Sammen for en levende by Park og vei

2 2

3 Prioriteringskriterier med tilhørende tiltaksområder God tilrettelegging for demografisk endring: Sikring og tilrettelegging av grønn struktur og nærfriluftsliv, sosiale møteplasser, idrettsanlegg og turveier, sykkelveier, kvalitet og slitestyrke på bruksflater. Livskvalitet, velferd og folkehelse: Lekeplasser og nærmiljøanlegg, breddeidrettsanlegg, gatetun, skolegårder, uteområder i barnehager, naturbevaring, idrettsanlegg, barn og unge, levekårsløft, sommerblomster, arrangementer, samarbeid for folkehelse. En klimarobust by: Overvannshåndtering, skogskjøtsel og plantinger, sykkelveier, naturmangfold, gangforbindelser, landskapsskjøtsel, landskapsparkene, giftfri skjøtsel. Verdibevaring: Gjennomgå vedlikeholdsstrategien for uteområdene ved formålsbyggene med sikte på oppnåelige standard- og funksjonsmål, etablere tiltaksplaner for uteområdene ved formålsbyggene tilsvarende det man har for skolegårdene, friområdeskjøtsel, Stavanger bysentrum, torg og plasser. En handlekraftig organisasjon: Kompetanseutvikling både for den enkelte og for organisasjonen skal fortsatt prioriteres, myndiggjøring og delegering, styringssystemer som ISY Eiendom Park og Norsk veidatabank skal være operative, budsjett- og framdriftskontroll. 3

4 Alltid på vei for den levende byen! 4

5 Årsprogram for Park og vei 2017 Årsprogrammet er en oversikt over Park og vei sine sentrale oppgaver for 2017, slik de vedtas av kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU). Programmet bygger på bystyrets vedtak av Handlings- og økonomiplanen Årsprogrammet er en nærmere spesifisering av det vedtatte budsjettets samleposter for investeringer innen vei-, park- og utendørs idrettsanlegg, samt plan for gjennomføring av Park og vei sine oppgaver. Forslaget til Årsprogram 2017 er bygget opp med et fire års perspektiv: 1. Formell fordeling av investeringsmidler for Fordeling av årets tilskudd. 3. Finansiering av omstillingstiltak. 4. Programmering for Vedtaket er avgjørende for Park og veis bestillinger av prosjektering og oppstart av prosjekter og omstillingstiltak som går over flere år. 5. Prognose/mulighetspåvisning for 2019 og Det 4-årige perspektivet er nødvendig for å tilrettelegge for en inkluderende prioriteringsprosess både overfor samarbeidspartnere, brukere og politiske styring. Krav til samordning, kvalitet, sikkerhet og brukermedvirkning, både innen drift og investering, har økt kravene til både planlegging og gjennomføring. Tilstrekkelig ressurser til planlegging og kommunikasjon i alle faser er derfor avgjørende suksessfaktorer for gjennomføringen. Kommunikasjon med brukerne er et satsingsområde. Utviklingen av overordnede prosjektstyringsverktøy i BMU er likeledes viktig for effektiviteten i samordning, rapportering og gjennomføringsevnen. Forslag til årsprogram baserer seg i tillegg på innspill fra brukere, bydelsutvalg, ungdommens bystyre, funksjonshemmedes råd, innvandrerrådet og eldrerådet. Alle disse utvalgene er invitert til å gi sine innspill til årsprogrammet for Alle har nyttet anledningen til å ta opp forslag som er viktige for dem, se kap.5. Prioriteringer 2017 Første år i syklusen vedtas som konkret årsprogram med konkret ressursfordeling. Kommunalstyrets vedtak av foregående årsprogram har lagt mye av løpet for det første året; Reguleringer er på plass, avtaler er gjort og mye er videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Prioriteringer for 2018 For at samarbeid og samordning med blant andre Kultur og byutvikling (KB), Plan og anlegg og Vann og avløp skal være effektivt og forutsigbart, trengs det ofte mer enn noen få ukers bestillingstid. Vedtak av fordeling av investeringsmidler og omleggingsmidler det andre året i årsprogrammets 4-års-perspektiv, er derfor formelt grunnlag for bestilling av større tiltak, planlegging, prosjektering og omlegginger. Erfaringsmessig kommer det til en rekke nye oppgaver gjennom året. Det rapporteres månedlig på framdrift og økonomi i forhold til årsprogrammets vedtatte mål. Eventuelle endringer behandles fortrinnsvis i forbindelse med tertialrapporteringen. 5

6 Programmet omfatter forvaltning, utvikling og investeringer innen: Vei Trafikksikkerhetstiltak Nye veianlegg Rehabilitering vei Asfaltering Gatetun/miljøgater Belysning, gatelys Skilting Bruer og kaier Renhold gate- og Sykkelveier og sykkelbaner Gang/sykkelveier drift/ Vinterdrift sentrumsarealer vedlikehold. Park Lekeplasser Nærmiljøanlegg Badeplasser Parker Turveier Friområder Naturmangfold Landskapsskjøtsel Naturvern Skog og bytrær Kolonihager Stimuleringstilskudd Sykkel Sykkelveier/felt Kampanjer Kvalitetssikring Sykkelparkering Utendørs idrettsanlegg Prosjektering og bygging Vedlikehold Uterom ved formålsbygg Skolegårder Barnehagers uterom Uterom ved sykehjem og bofellesskap Annet eller gjennomgående Kommunale småbåthavner Utendørs arrangementer Torg- og uteromforvaltning Sentrumstiltak Stavanger botaniske hage Genbevaring Drift og vedlikehold Utvikling Formidling Stavanger Friluftssenter Drift av fritidsgården Tilrettelagt arbeid Drift av Dyrsnes naturlåve Formidling Uterom ved andre kommunale bygg 6

7 Årsprogrammets funksjoner: Styringsdokument Investeringsrammene er vedtatt av bystyret, siden fordelt og prioritert av kommunalstyret for miljø og utbygging. Informasjon til brukere, politisk ledelse, administrativ ledelse og samarbeidspartnere om hvilke omstillings-, investerings- og utviklingsoppgaver som er prioritert innen Park og vei sine ansvarsområder. Arbeidsbok for Park og vei Dokumentet uttrykker hva som er avdelingens prioriterte oppgaver. Det løpende arbeidet er imidlertid ikke omtalt annet enn summarisk i denne sammenhengen. Hvor mye av kapasiteten som er bundet til daglig administrasjon, forvaltning, brukerkontakt og betjening av andre avdelinger i kommunen framkommer ikke i dette dokumentet. Hovedretningslinjen er at alle prioriterte prosjekter og utviklings- /omstillingsoppgaver er omtalt i programmet. Andre og/eller nye oppgaver må vente på tur, alternativt må årsprogrammet revideres. Politisk styre Kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) har det politiske ansvaret for virksomheten til Park og vei og godkjenner årsprogrammet. Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) prioriterer tiltak vedrørende idrettsanlegg, før KMU fatter endelig vedtak om igangsetting. Kommunalstyret for oppvekst (KO) behandler forslag til prioritering av rehabilitering av skolegårder før KMU sitt endelige vedtak i årsprogrammet. 7

8 Kommunalstyret for miljø og utbyggings vedtak: 1) Punktene fra 2 5 vedtas under følgende forutsetninger a) Sak om boder/ møblering Torget fremlegges i egen sak i neste møte b) Sykkelsatsningen fremlegges som egen sak alle prosjekter inntas her c) St. Svithunparken kunstnerisk utforming utgår (se forsalg i sak 18/17) d) Ny prioriterte sykkelveier fremlegges som egen sak e) Sak om tursti Lierdal fremlegges som egen sak f) Sak om utskifting av gatelys fremlegges som egen sak g) Sak om boss-spann i friområder / torg mm fremlegges som egen sak h) Enkeltsaker i 2017 over 1 mill. fremlegges i egen sak til endelig godkjent så langt praktisk mulig i) Det utarbeides en egen sak med oversikt og en prioritert plan for bedre belysning av fotgjengerovergang ved skoler, barnehager og i sentrum.» 6) Fordeling av statlige tiltaksmidler kapittel 4.6 vedtas i egen sak. 7) Det fremlegges i løpet av våren 2017 en sak som evaluerer bruken av årsplanen for å sikre en tydeligere politisk forankring av sakene, hvor blant annet følgende momenter blir drøftet - tydeliggjøring mellom HØP og årsplan - hvilke saker ble ikke gjennomført året før - forholdet til andre kommunalstyrer i aktuelle saker - hvilke saker er eventuelt helt nye - tydeliggjøre politiske vedtak, det blir for generelt å vise til kapitel-henvisninger - vurdering om ikke større enkeltsaker fremmes som egne saker 2) Kommunalstyret godkjenner forslagene til prioriteringer av omstillings- og utviklingstiltakene, slik de framgår av årsprogrammets kapittel 2. 3) Kommunalstyret godkjenner forslagene til fordeling av tilskuddsmidler, slik de framgår av årsprogrammets kapittel 3. 4) Kommunalstyret godkjenner forslagene til fordeling av investeringsmidler for 2017, slik de framgår av årsprogrammet kapittel 4. 5) Kommunalstyret godkjenner forslagene til disponering av investeringsmidler for i den grad det er nødvendig for videreføring eller forberedelser, slim som bestilling av planlegging og prosjektering av nye prosjekter. 8

9 Innhold Prioriteringskriterier med tilhørende tiltaksområder... 3 Årsprogram for Park og vei Programmet omfatter... 6 Årsprogrammets funksjoner:... 7 Styringsdokument... 7 Arbeidsbok for Park og vei... 7 Kommunalstyret for miljø og utbyggings vedtak: Handlings- og økonomiplanen Omstilling for framtiden Grunnleggende, gjennomgående tiltak: Prioriterte oppgaver i planperioden Bystyrets vedtak: På vei mot nye Stavanger Omstillinger og prioriteringer Generelt Økonomi - Driftsressurser Omstillinger Særskilt prioriterte tiltak Gjennomgående Vei Park Utomhusanlegg ved formålsbygg Idrettsanlegg Sykkelsatsingen - Stavanger på sykkel Revisjon av strategi for gjennomføring av sykkelsatsingen Fysisk tilrettelegging for syklister Drift og vedlikehold av hovedsykkelrutene Informasjon og kampanjer Rehabilitering lekeplasser Løpende tiltak Biologisk mangfold Natur- og landskapsskjøtsel Park annet prioritert vedlikehold Fordeling av stimuleringsmidler friluftsliv Fordeling av stimuleringsmidler Søknad fra Forum for natur og friluftsliv (FNF), Stavanger Søknader fra diverse FNF-foreninger Lufteturen videreføring av prosjekt Investeringer Programområder nybygg og rehabilitering Vei Asfaltering Rehabilitering vei Nye veianlegg Gatelys Utskifting av kvikksølvdamplamper til LED Åmøyveien Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet Jåtten skole Gatetun og miljøgater Sentrumstiltak Flaskehalsprosjekter Sykkel Prosjekter under klargjøring Parker, naturområder og aktivitetsanlegg Nærmiljø- og aktivitetsanlegg, lekeplasser og parker Økt opparbeidelse friområder Kreative lekeplasser (lekeapparater) Programområde friområdeprosjektet Refusjonsanlegg og arbeid for andre

10 4.4 Uteområder ved formålsbygg Utomhusanlegg ved barnehager Utomhusanlegg ved sykehjem Prosjekt skolegårder Andre skoleprosjekter Idrettsanlegg Rehabilitering av idrettsanlegg Skatebane Tasta Rehabilitering av kunstgrasbaner Etablering av cricketbane - interkommunalt prosjekt Statlig tiltaksmidler - rehabilitering av kaier og uteområder Innspill fra bydelsutvalg Eiganes og Våland bydelsutvalg Hillevåg bydelsutvalg Hinna bydelsutvalg Hundvåg bydelsutvalg Madla bydelsutvalg Storhaug bydelsutvalg Tasta bydelsutvalg Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Innvandrerrådet Ungdommens bystyre Park og vei - visjon, oppgaver og organisering Visjon Virksomhetsidé Tjenester Generelt Park og veis oppgaver kan deles på flere måter: Oppgavene sortert i programområder Virksomhetene Hovedmålene med Park og veis HMS- arbeid: Etiske retningslinjer for Park og vei Plangrunnlag Kompetanse og kapasitetsvurderinger Organisasjonsplan

11 1. Handlings- og økonomiplanen Omstilling for framtiden 1.1 Grunnleggende, gjennomgående tiltak: Forbedring, fornying og effektivisering Smartby og digitalisering Innbyggerinvolvering og samskaping Innovasjon og omstilling er nødvendig både ut fra kortsiktige og langsiktige økonomiske og demografiske utfordringer. Men rådmannen vil likevel påpeke at smartby, digitalisering og forbedringsarbeid også gir nye muligheter til å skape nye og bedre tjenester til innbyggerne uavhengig av økonomiske rammer. Innovasjon og omstilling kan bare realiseres gjennom målrettet arbeid over tid av ledere og medarbeidere. Stavanger kommune vil fortsette satsingen på kompetanseutvikling, gode arbeidsprosesser, godt arbeidsmiljø og godt lederskap. 1.2 Prioriterte oppgaver i planperioden I rådmannens framlegg til handlings- og økonomiplanen var følgende prosjekter og tiltak særlig prioritert. Disse ble også vedtatt av bystyret: - Friområdeprosjektet - Ny blå/grønn plan for Stavanger - Rehabilitering skolegårder - Stavanger på sykkel - Rehabilitering av kunstgrasbaner - Fullføring av Tasta skateanlegg - Forvaltningsplan for bytrær - Håndtering av overvann - Øke bruken av friområder og turveier - Utskifting av gatelyslamper med kvikksølvlamper Under punkt 2.2 Særskilt prioriterte tiltak, er det redegjort for hvordan en ser for seg gjennomføringen av tiltakene. 11

12 1.3 Bystyrets vedtak: På vei mot nye Stavanger I bystyrets vedtak inngår flere utfordringer og tiltak som vil påvirke Park og vei sine arbeidsoppgaver: Fra vedtaket hitsettes: Budsjettet er styringsdokumentet for framtiden. Vårt ansvar er å legge til rette for at generasjonene som kommer etter oss har de samme mulighetene som vi har med gode tjenester i alle livets faser, livskvalitet og arbeidsplasser. Stavangers utsikter mot framtiden er gode. Vi er en by preget av et stort mangfold: 22 prosent av innbyggerne har opprinnelsen sin i et annet land enn Norge og til sammen representerer vi 181 nasjonaliteter... Stavanger har fortsatt en skatteinngang godt over landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at skatteveksten flater ut og vi må tilpasse driftsutgiftene til reduserte inntekter. Det krever vilje til prioriteringer og evne til omstilling. Smartby skal være en hovedretning for framtiden og utgangspunktet for omstilling; for å gjøre livene enklere og bedre for innbyggerne våre, for å skape flere arbeidsplasser i nye markeder, og fordi det sparer ressurser og miljø.. Smartby Smartby skal være en hovedretning for framtiden. Bystyret setter av 10 millioner kroner per år for å følge opp smartbystrategien til Stavanger. (Omdisponere 5 millioner post millioner). Bystyret setter av 10 millioner per år til investering smartby infrastruktur. Det understrekes at tverrgående satsning/omstilling ligger fast. Bystyret prioriterte i tillegg også følgende tiltak som Park og vei vil følge opp: - Jåtten skole, trafikksikkerhetstiltak - Områdeløft for Hillevåg - Områdeløft for Storhaug, fortsettelse - Regjeringens tiltakspakke til vedlikehold og rehabilitering - Kreative lekeplasser - Flaskehalsprosjektet - Økt opparbeidelse og hundeluftegårder - Sykkelstrategi, betydelig økning for de kommende årene - Sentrum torgboder - Attraktiv barneby - Sikkerhet i sentrum Under punkt 2.2 Særskilt prioriterte tiltak, er det redegjort for hvordan en ser for seg gjennomføringen av tiltakene. Følgende poster skal samles under smartbysatsing: Investeringsmidler velferdsteknologi Investeringsmidler gatelys 12

13 2. Omstillinger og prioriteringer 2.1 Generelt Årsprogrammet gir en oversikt over alle investerings- og endringsoppgaver Park og vei forutsettes å løse eller starte på i De løpende forvaltningsoppgavene, som utgjør mesteparten av arbeidet gjennom året, nevnes kun summarisk. De tiltak og prosjekter som er særskilt nevnt i den vedtatte handlingsplanen er tatt med i den følgende oversikten over prioriterte tiltak Økonomi - Driftsressurser Det samlede netto driftsbudsjettet for PV utgjør i 2016 ca. kr 147 mill. De største driftsutgiftene er kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester fra Stavanger Natur og Idrettsservice KF (NIS) og drift av egen avdeling. Park og vei har fått, og får, nye drifts- og vedlikeholdsoppgaver hvert år. Det gjelder parker, gater, sosiale møteplasser, nærfriområder, lekeplasser, turveier og torg. Disse bidrar til bedre levekår for innbyggerne i Stavanger og fører til økt behov for ressurser til vedlikehold. Årets investeringsbudsjett utgjør i utgangspunktet ca. kr 200 mill. Disse fordeler seg på i overkant av ca. 140 enkeltprosjekter. I tillegg overtas ansvaret for nye anlegg bygd av andre for betydelige beløp. Stavanger kommune kan tape store verdier dersom disse anleggene ikke følges nøye opp gjennom anleggsfase og ved overtakelse. Park og vei har per dags dato ikke nødvendig kapasitet til å følge dette så tett som en faglig og økonomisk sett burde. Videre kommer rundt 70 mindre, men ikke mindre viktige, endringstiltak og rehabiliteringsprosjekter over driftsmidlene. Ut over de prosjektene som er prioritert innen fireårsperioden har Park og vei registrert etterspørsel/forslag om ytterligere rundt 150 små og store rehabiliterings- eller nyanleggsforslag. Oversikt over slike forslag kan framlegges ved behov. Linje nr Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016 Endringer: 198 Biologisk mangfold Drifts- og vedlikeholdsavtale med Lyse 200 Attende, Arboretet og friluftsområdene, øke tilskuddet i tråd med avtaler 201 Bidrag fra vertskommune under festival 201 Redusere tilskuddet til fanefestivalene 201 Redusere bevilgningen for strakstiltak i skolegårdene 204 Redusert vedlikehold på vei Overføring av investeringsmidler til drift, reduksjon av sykkelsatsing og rehab. av friområde 206 Skadedyrbekjempelse Driftskonsekvenser av investeringer 207 Framkommelighet Trafikksikkerhet og miljø Vedlikehold park, friområder og aktivitetsanlegg 210 Nye anlegg Plasser, vei og torg Korrigert netto budsjettramme

14 2.1.2 Omstillinger 2017 Innsparingene vedtatt og gjennomført i 2016 videreføres i perioden. Vedtatt driftsbudsjett inneholder også noen mindre økninger, avsatt til omstilling og økt oppdragsportefølje, til sammen kr 1,7 mill. For 2017 prioriteres følgende omstillinger: - Mer ressurser til giftfri vegetasjonskontroll. Dersom NIS skulle ha kapasitet til å nå over alle de bestilte områdene i byen med giftfri ugrasbekjemping, måtte NIS doble utstyrsparken. Det har de gjort, blant annet med forutsetning for delvis finansutgiftsdekning gjennom ekstraarbeid overfor andre enn Stavanger kommune. Sammen med driftsutgiftene til selve utstyret betyr det at de kommer ut med en ekstrautgift på ca. kr 1,8 mill. pr år. Avtalen som er inngått betyr at utgiftene og dermed kompensasjonen til NIS øker med kr 1,8 mill. pr år, regnet fra 2015-nivået. Over fjorårets omstillingsmidler ble rammen til NIS økt med kr 1 mill. øremerket til dette formålet. Det er forutsatt at rammen økes med kr i 2017 og ytterligere kr i Det foreslås at økningen i 2017 finansieres av omstillingsmidlene. - Økt oppdragsportefølje økt ramme for NIS Hvert år overtar Park og vei flere nye anlegg til forvaltning. Dette er enten anlegg som er oppgradert og har en høyere standard nå enn før, eller det er nye arealer som følge av utbygging av nye områder. Natur og idrettsservice overtar disse anlegg til vedlikehold. For at det ikke skal gå utover kvalitet på andre anlegg må ressursene til drift og vedlikehold økes. Ekstraressursene skal i 2017 særlig brukes i Jåttåvågen, i Østre bydel og i de historiske hagene der det har kommet nye anlegg de siste årene. - Finansiering av ny avtale for drift og vedlikehold av fontener. I 2016 ble det inngått avtale for drift og vedlikehold av byens offentlige fontener. Avtalen innebærer en fast utgift på anslagsvis kr pr år, og foreslås med dette finansiert av omstillingsmidlene. Satsingsområde 2017 Giftfri vegetasjonskontroll økning av 500 øremerket til formålet Finansiering av drift av alle fonteneanlegg 300 Økt ramme for NIS øremerket nye anlegg 600 Til disp. for ekstraordinære tiltak 300 Sum

15 2.2 Særskilt prioriterte tiltak I dette kapittelet omtales tiltak og prosjekter som vil ha særlig oppmerksomhet i Begrunnelsen for de enkelte prosjektene er - Konkret bestilling i bystyrets budsjettvedtak for året eller foregående år. - Prosjekter prioritert av KMU-styret gjennom tidligere årsprogram eller enkeltvedtak. - Prosjekter eller tiltak som av formelle eller verdibevarende grunner er særlig nødvendig å gjennomføre. Politiske vedtak (HØP eller KMU) er gjengitt i kursiv Gjennomgående Smartby Smarte løsninger er et satsingsområde for Stavanger kommune. Det gjelder både utvikling av nye smarte løsninger i samarbeid med næringsliv og Forskning og Utvikling (FoU). Park og vei er aktivt med i tre utviklingsprosjekter som hører hjemme i denne sammenhengen: - Utviklingsprosjektet «Tested in Stavanger», utviklingsarbeid sammen med Bolder AS om delprosjektet «Aktiv i Stavanger», se kap UnaLab, et prosjekt for utvikling av smarte løsninger i overvannshåndtering, brukerkommunikasjon grønn byutvikling under EU-kommisjonens Horizon2020, Nature Based Solutions, se kap Overgang til smart gatebelysning i samarbeid med Lyse Elnet Levekårsløft i Hillevåg «Bystyret ber om at det gjennomføres et områdeløft for Hillevåg med start i Det avsettes totalt 7 million kroner i perioden til dette arbeidet». Det antas at dette kan føre med seg en del tilretteleggingsoppgaver for Park og vei i bydelen Levekårsløft Storhaug «Gjennom en rekke målrettede tiltak er det blitt jobbet systematisk for å bedre levekårene i den nordøstre delen av Storhaug bydel i løpet av de siste tre årene. Arbeidet er ikke sluttført og områdeløftet videreføres i 2018 og 2019.» Dette vil føre med seg en del tilretteleggings- og investeringsoppgaver for Park og vei i bydelen. Se kapittel Regjeringens tiltakspakke til vedlikehold og rehabilitering «Bystyret ber Rådmannen legge fram en sak for kommunalstyret for miljø og utbygging med en helhetlig plan for disponering av midlene. (Det vises til side 90: punkt 149 som igjen viser til punktene 45, 66 og 114.) I saken skal det fremkomme en bedre begrunnelse for rådmannens forslag til bruk av midlene, spesielt punkt 45 nye bad på fire sykehjem. Videre skal alternativ bruk av midlene fremkomme, herunder blant annet økt asfaltering.» Det blir lagt fram slik helhetlig plan for disponering av tiltakspakken i egen sak for KMU. Tiltakene i uteområdene (barnehager, kaier og asfaltering) er innarbeidet i forslag til årsprogram for Park og vei. Se pkt

16 Stavanger på sykkel «Sykkelseksjonen (Stavanger på sykkel) i Park og vei har som oppgave å lede Stavanger kommune sin satsing på å legge til rette for sikker og attraktiv framkommelighet for sykkel og å motivere flere til å benytte sykkel som transportmiddel. Det skjer gjennom kampanjer og fysiske tiltak, som å fjerne hindringer for sykkel og å bygge og forbedre sykkelveier og sykkelfelt. Forslag til revidert sykkelstrategi vil bli lagt fram før 2017.» «Sykkelsatsningen i Stavanger er et sentralt virkemiddel i å nå vedtatte målsettinger om tryggere sykkelveier, bedre folkehelse og reduserte klimautslipp. Det er derfor viktig å opprettholde investeringsnivået for sykkeltiltak. Bystyret viderefører investeringsnivået fra 2016 og 2017 ut perioden. Sykkelsatsningen videreføres med 20 millioner i pr år fra Bruk av midlene avventes til sykkelstrategiplanen revideres. Rådmannen bes for øvrig søke delfinansiering gjennom statlige støttemidler for sykkeltiltak.» Vedtatt budsjett gir full videreføring av Stavanger på sykkel ut Strategi for gjennomføring av sykkelsatsingen framlegges til behandling 1. kvartal Det skal arbeides videre med å sikre støtte fra både fylkeskommune og statlige myndigheter til en helhetlig satsing på sykkel. Det vises til forslag til investeringer i kapittel 4.2 Som følge av bypakke Nord-Jæren kommer en betydelig satsing på sykkel på Nord-Jæren. En rekke kostnadskrevende prosjekter forutsettes finansiert over disse midlene. Det antas at den regionale satsingen vil utløse et betydelig behov for oppfølging i de enkelte kommunene. I hvilke grad tiltak på kommunale veier vil kunne finansieres av bypakkemidlene, er foreløpig uklart. Det er imidlertid klart at økte drifts- og vedlikeholdsutgifter eller midler til kampanjer ikke dekkes av bypakkemidlene. Heller ikke småprosjektene for utbedringer av etablerte sykkelruter dekkes Sentrum «Bystyret setter av midler til nye salgsboder på Torget og nødvendig oppgradering av byens uterom. Bystyret ber rådmannen om å legge fram en sak for kommunalstyret for miljø og utbygging vedrørende dette.» Arbeidet med utvikling av nye slagsboder for Torget fortsetter i Erfaringene med utviklingsarbeidet som ble gjort i 2016, har ført til at en vil gå over til en konstruksjon i metall. Dette medfører omprosjektering og nye beregninger før en prototyp kan ferdigstilles. Det pågår et arbeid med utarbeidelse av en «Bykatalog» for Stavanger sentrum. Dette har sitt utgangspunkt i kommunedelplan for sentrum hvor det forutsettes utarbeidelse av en byromstrategi for sentrum. Den skal sikre variasjon og kvalitet av gode byrom for opphold og lek, øke de blågrønne kvaliteter og gjøre det mer attraktivt å gå og sykle til/fra og innenfor sentrum. Det vil bli lagt frem en orienteringssak for kommunalstyret for miljø og utbygging i løpet av 1. halvår Attraktiv barneby «I et langsiktig økonomisk perspektiv er det svært viktig at Stavanger kommune tiltrekker seg en høy andel barnefamilier. Stavanger må være, og fremstå som, det opplagte førstevalget for barnefamilier som skal velge bosted. Dette forutsetter en helhetlig tilnærming hvor alle tjenesteområder utvikles med en visjon om at Stavanger skal være den mest attraktive byen for barnefamilier. Virkemidlene spenner utover skole og barnehage. Dette handler eksempelvis om nærmiljø, aktivitetstilbud, friluftsområder, trygghet, boligpolitikk mv. I oppfølging av formannskapets vedtak i sak 229/16 bes rådmannen iverksette utarbeidelsen av en sektorovergripende handlingsplan «Attraktiv barneby». I planen foreslås langsiktige virkemidler som samlet 16

17 kan realisere en målsetning om å tiltrekke en større andel barnefamilier relativt andre kommuner i regionen. Herunder markedsføring av den attraktive barnebyen.» Svært mye av det Park og vei holder på med innen trafikksikkerhet, sykkel, lekeplasser, sosiale møteplasser, aktivitetsanlegg og friområder betjener disse målene. Park og vei må derfor ta høyde for å bli involvert i oppfølging av dette vedtaket Ny blå/grønn plan for Stavanger «I kommuneplanen er det fortsatt at det skal utarbeides en ny blå/grønn plan for Stavanger i løpet av kommuneplanperioden, muligens som en egen kommunedelplan. Park og vei har ansvaret for å lede arbeidet. Planen skal blant annet behandle behovet for friområder og tilrettelegging, fastsette normer for dekning av aktivitetsanlegg, fastlegge prinsipper og muligheter for overvannshåndtering i grønne områder, fastsette forvaltings- og skjøtselsregler for landskapsparkene, de store naturlike friområdene og for de lokale naturvernområdene. Planen vil bli utarbeidet i nært samarbeid med Kommuneplanavdeling, Byplanavdeling, Vann og avløp, folkehelsekoordinator, miljøvernsjef og Forum for Natur og Friluftsliv (som inkluderer de fleste interesseforeninger innenfor natur og miljø). I en bred og åpen medvirkningsprosess vil blant andre bydelsutvalgene få en sentral rolle.» Det er avklart at Park og vei må bidra betydelig i dette planarbeidet. Omfanget og den endelige arbeidsfordelingen med KB, er ikke klarlagt ennå. Det avsettes midler over investeringsbudsjettet for park for å finansiere prosjektarbeidet Håndtering av overvann «Økende nedbørsmengder og -intensitet skaper store utfordringer med håndtering av overvann. Dette går i noen tilfeller ut over naboer til veier og friområder. Park og vei vil derfor samarbeide med Vann og avløp for å finne løsninger både for fordrøyning og flomveier.» Endringene i nedbørsmengder og -intensitet vil gi betydelige konsekvenser for drift og vedlikehold av friområder, gatesluker, veigrøfter og andre utendørsarealer. Gode klimarelaterte løsninger for framtiden er avhengig av god og tett samhandling mellom Kultur og byutvikling, Vann og avløp, Beredskap og Park og vei. Det er usikkert hvordan slike klimatiltak skal finansieres. Det er etablert en samarbeidsgruppe for håndtering av overvann på tvers i administrasjonen, og kommunen har mottatt støtte fra Miljødirektoratet på kr for å gjennomføre et mulighetsstudie for overvannshåndtering i Sørmarka. Temaet overvannshåndtering og klimatilpasning vil være en viktig del av arbeidet med blågrønn plan for Stavanger (arbeidstittel). Planen skal blant annet lage regler for håndtering av overvann i nye grønne områder, samt si noe om hvordan en kan begrense avrenning fra grøntområder. Planen skal også vise hvordan grønnstrukturen kan være med på å sikre byen ved større nedbørshendelser, dvs. ved flom. Stavanger er med som følgeby i UNaLab (Urban Nature Lab), et EUfinansiert prosjekt for Nature Based Solutions (NBS), naturbaserte løsninger, for bedre styring og kontroll med overvann i en tid med økende nedbørsmengde og -intensitet. Som del av prosjektet skal det utarbeides en strategisk plan for implementering av naturbaserte løsninger (NBS) i løpet av Park og vei samarbeider med Vann og avløp i prosjektet, og Stavanger kommune får et tilskudd på ca EURO for å delta. 17

18 Avfallshåndtering i offentlige uteområder Park og vei vil i løpet av 2017 revidere strategiene for håndtering av avfall i uteområdene, med fokus på sentrum og friområder. Det brukes årvisst store beløp på å samle avfall fra søppeldunker både i sentrumsområder og i friområdene. Alt for mye næringsavfall og husholdningsavfall havner i kommunale avfallsbeholdere som er beregnet til avfall fra brukerne av friområder, lekeplasser, gater og torg. Sentrumsområdene krever andre løsninger enn friområdene. Her er kommunikasjon med foretakene som selger varer som fører til forsøpling i gatene, holdningskampanjer og utvikling av «fuglesikre» søppeldunker viktige virkemidler. Det er i 2016 gjort forsøk med bedre fuglesikring og digital tømmekontroll. Dette vil være med å danne grunnlaget for en ny strategi for avfallhåndtering. I løpet av første halvår skal det legges fram et forslag til ny avfallsstrategi for kommunens utearealer Retningslinjer for salg og aktiviteter i uterom «Park og vei utarbeider i 2016 forslag til revidering av normer og veileder for bruk av byens uterom og vil herunder også utarbeide en veileder og forslag til tilrettelegging tilpasset de fysisk sett mindre plasskrevende arrangementene, slike som Kapittel og NuArt.» Retningslinjene for bruk av byens torg og uterom er under revisjon. Dette dreier seg om retningslinjer for torgsalg, uteservering og arrangementer. Tiltaket ledes fra Park og vei i nært samarbeid med Servicetorget og juridisk avdeling. Også STAS er en nær samarbeidspartner i dette arbeidet. Forslag til nye retningslinjer vil bli framlagt første halvår ISY Eiendom Park Park og vei startet opp med ny oppdatering av ISY Eiendom park i Målet er å ha en korrekt oversikt og standardfastsettingen for alle uteområder i alle bydeler, slik at oppdraget blir tydeliggjort for utfører. Ved utgangen av 2016 er Tasta, Hinna og Hundvåg ferdig oppdatert. De resterende bydelene tas fortløpende, avhengig av kapasitet. Oppdateringen skal være ferdig sommer Handlingsplan for småbåthavner - opprydding i strandsonen Arbeidet med å rydde i strandsonen, herunder fjerne uhjemlede brygger og fortøyningsplasser i regulerte friområder fortsetter i Nedsunkne småbåter og andre forhold som kan være skadelig for miljøet i strandsonen blir prioritert. Forebygging og tiltak med fjerning av marint søppel er en stor nasjonal og lokal oppgave. Opprydding skjer i samsvar med Kommunalstyret for miljø og utbyggings vedtatte fremgangsmåte. Som konsekvens av gjennomgang av disse sakene vil rådmannen også sørge for å få vurdert om det er et akutt behov for flere båtplasser i de aktuelle områdene. Dersom slik behov finnes, vil det bli vurdert om det kan reguleres inn flere båtplasser, fortrinnsvis i sammenheng med eksisterende småbåthavner. 18

19 Stavanger botaniske hage og Rogaland Arboret. På bakgrunn av bystyrets vedtak i HØP har Stavanger kommune tatt initiativ til å undersøke mulighetene for å få til et nærmere samarbeid eller/og sammenslåing mellom Stavanger botaniske hage og Rogaland Arboret. Samtidig har Sandnes kommune påtatt seg å lede et utredningsarbeid for å finne en måte å sikre Rogaland Arboret en stabil økonomi på. Styringsgruppa har lagt fram sin innstilling november Innstillingen anbefaler en sammenslåing av Rogaland Arboret og Stavanger botaniske hage til en enhet, et plantevitensenter, og at dette foretaket legges inn som en enhet under UiS. (Intensjonsavtale med UiS foreligger). Innstillingen er behandlet av styret for arboretet som har gitt sin tilslutning. Innstillingen vil bli behandlet av stifterne i løpet av januar, og forutsetningsvis av de berørte kommunene i løpet av våren Belysningsnorm for Stavanger I samarbeid med Lyse Elnett er det startet opp et arbeid for å utarbeidet en belysningsnorm for Stavanger. Denne skal gi det nødvendige grunnlaget for å sikre at Stavanger får fremtidsrettede belysningsløsninger i forbindelse med utbygging og rehabilitering av belysningsanlegg Stavanger friluftssenter Strategisk utviklingsplan for Stavanger friluftssenter ble lagt fram for kommunalstyret for miljø og utbygging (KMU) høsten 2016, sak 143/16. Det ble vedtatt at Stavanger friluftssenter prioriterer drift av Gausel fritidsgård i 2017, og at driften av Dyrsnes naturlåve settes på vent dette året. Stavanger friluftssenter jobber videre med et utviklingsprosjekt for naturlåven. Utviklingsprosjektet skal ende ut i en strategi for alternative driftsmuligheter av Dyrsnes naturlåve. Ny sak med strategi for Dyrsnes naturlåve legges fram for KMU senest høsten Målet er å få avklart muligheter og sikre et stabilt grunnlag for å fortsette driften av friluftssenteret. 19

20 2.2.2 Vei Jåtten skole «Trafikksikkerhetstiltakene i rekkefølgekravene (Ordfører Askelandsgate og sykkelveien ved uterommet i vest) skal prioriteres. En gjennomgang av strengt nødvendige trafikksikkerhetstiltak som bør følges opp i en ny regulering av et slik anlegg som nevnt over.» Prosjektet blir startet i 2017 med planlegging (eventuell nødvendig regulering) og forhåpentligvis prosjektering. Det blir lagt fram egen sak om organisering og framdrift Utskifting av gatelyslamper «I løpet av perioden skal alle kvikksølvdamplamper i gatebelysningen skiftes ut med LED og smarte løsninger. Tiltaket er støttet av Enova, men fører til betydelig utgifter for Stavanger kommune. Tiltakene utføres av Lyse Sikkerhet i sentrum «Bystyret ber Rådmannen snarest mulig sette i gang innkjøp av nytt kameraovervåkningsutstyr innen egne budsjettrammer). Videre bes det om forsterket samarbeidet med politi og vekterne i sentrum vedr. lys og overvåkning på det aktuelle områder i sentrum. Bystyret ber Rådmannen holde kommunalutvalget orientert.» Stavanger Eiendom har ansvaret for kamera. Belysningen er Park og vei sitt ansvar. Dette følges løpende opp i et tett samarbeid med Politiet Bruer og kaier Det skal i løpet av perioden etableres en forsvarlig forvaltning av bruer og kaier. Tilstanden på flere bruer og kaier i kommunen er dårlig. Dette har ført til at noen kaier er stengt og anbefalt revet, jfr. orienteringssak om kaier (16/02829) behandlet i kommunalstyret for miljø og utbygging Populære utfartsmål for friluftsliv, som Langøy og Peisaren på Vassøy, har fått begrenset tilgjengelighet som en følge av dette. I tillegg er kaien Klubben i Jåttåvågen, som er driftskaien for Ryfylke friluftsråd og en viktig brikke for drift av alle friluftsområder i Ryfylke, i svært dårlig forfatning. Det foreslås å bruke kr 13 mill. av de statlige tiltaksmidlene vedtatt i HØP til riving og oppbygging av friluftskaiene Langøy, Peisaren og Klubben Reklamefinansierte bymøbler - konkurranseutlysning I 2001 inngikk Stavanger kommune, i samarbeid med Sandnes og Sola kommune, en avtale med JCDecaux om reklamefinansierte bymøbler. JCDecaux har 123 leskur og 5 toaletter, som finansieres av 206 reklameflater på leskur og toaletter, i Stavanger. Videre er 15 infosøyler med reklame (med én kommunal side brukt til kulturformål) en del av pakken. Avtalen ble forlenget med to år i 2009, slik at utløp av kontrakten er i mai Arbeidet med ny avtale er startet i samarbeid med innkjøpsavdelingen. Det gjøres en vurdering av verdien i dagens avtale, markedsforhold og teknologisk utvikling. Mulighetene for videre utbygging av leskur, bruk av digitale reklameflater, etablering av bysykkelordning og regler for utforming vurderes som del av prosessen. 20

21 2.2.3 Park Kreative lekeplasser «1 million kroner til kunst i offentlig rom (lekeplasser) omgjøres til kreative lekeapparater (lekeplasser). Bystyret ber rådmannen om å legge fram en sak for kommunalstyret for kultur og idrett.» I 2017 og delvis 2018 er disse midlene bundet til investering i et tiltak delvis finansiert med støtte fra Skagenfondene, samt et kunstprosjekt i samarbeid med Stavanger Kunsthall. Det vil bli lagt fram sak om bevilgningens videre disponering i løpet av (Jfr. kap.4.3.3) Økt opparbeidelse friområder og hundeluftegårder «Det vises til vedtak HØP Bystyret viderefører satsningen på opparbeidelse av friområder og setter av 1,5 millioner kroner i 2017 og 2 millioner kroner i 2018 og I tillegg avsettes det kr kroner skal disponeres til hundeluftegårder jf. Bystyrevedtak.» Forslag til disponering av midlene er lagt inn i forslag til årsprogram, delvis til videreføring av forsøk med Attende innen skogskjøtsel. (Jfr. kap ) Friområdeprosjektet Park og vei har ansvar for prosjektering, bygging av turveier og tilhørende tiltak i friområdeprosjektet. En del krevende prosjekterings- og byggeoppgaver ligger foran oss i perioden. bybildet.» Stavanger har flere tusen bytrær, det vil si trær i gater, fortau, plasser og parker. Per i dag finnes det ingen helhetlig oversikt over byens trebestand og trærnes tilstand. Park og vei har startet registreringsarbeidet av trær i sentrumsnære områder, men tilstandsregistrering er ikke gjennomført. Målet er en helhetlig forvaltningsplan, både med hensyn til trærnes helsetilstand, utvikling, sikkerhet og naboskap. Arbeidet er en oppfølging av vedtak i KDP for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse. Registreringen må av kapasitetsmessige grunner tas over flere år. Det er prioritert å finne noen ressurser over investeringsbudsjettet, hvert år i , for å kunne kjøpe inn nødvendig programvare og registreringstjenester. Trehusbyen blir prioritert. Egen sak om innhold og framdrift blir lagt fram for kommunalstyre for miljø og utbygging i starten av Øke bruken av friområder og turveier Stavangers sammenhengende grøntstruktur har, med turveier og aktivitetsanlegg, blitt en viktig arena for økt fysisk aktivitet, mer trivsel og bedre folkehelse. Park og vei skal sammen med folkehelseforvaltningen og frivillige tilrettelegge for et enda mer attraktivt tilbud, slik at bruken øker. Det samarbeides blant annet med private selskap om utvikling av digital veivisning for turveier og andre innretninger for fysisk aktivitet og naturopplevelse i Stavanger kommune. Levekårsløftet i Storhaug bydel og videre utvikling av 52 hverdagsturer er en del av dette. Gjennom smartbyprosjektet «Aktiv Stavanger» skal det utvikles motivasjonstiltak rettet mot spesifikke målgrupper, som for eksempel: Forvaltnings- og skjøtselsplan for bytrær «I løpet av perioden skal det lages en fullverdig plan for forvaltning av bytrærne. Dette gjelder gatetrær, parktrær og trær som er viktige for «Min hverdagstur», skal være en plattform for personlig tilpassede tjenester og opplevelser for innbyggere og tilreisende i den smarte byen. Prosjektet er knyttet opp til de 52 21

22 hverdagsturene. Et spesifikt tiltak vil være utsetting av digitale registreringspunkter langs hverdagsturene. «Aktiv skolevei», ett opplegg der det etableres interaksjonspunkter rundt skolene og i nabolaget. Det deles ut IoT utstyr til skoleelever, foreldre og andre. Man vil da få mulighet til å samle poeng for sin skole og nabolag. «Aktivt nabolag», skal utvikle en digital løsning for å stimulere til økt samhandling i nærsamfunnet for å øke bidrag rettet mot vedlikehold og drift av den offentlige infrastruktur i god norsk dugnadsånd. Ved å benytte spille-mekanikk skal en stimulere til initiativ og utvikle ulike former for belønning/premiering Revidering av skjøtselsplan for friområder Skjøtsel av større friområder og naturvernområder må forbedres i perioden, jf. bystyrets vedtak 2015 vedrørende revidert strategi for friområdene. Kommunen skal satse på økt frivillig innsats og effektivisering ved å utvikle nye metoder. Hensikten er å gjøre friområdene attraktive og tilgjengelige for brukerne og samtidig fremme naturmangfoldet. Skjøtselsplan for de større landskapsparkene og naturområdene skal revideres og utvides. Dette vil styrke arbeidet med landskapsforvaltningen ytterligere. Forslag til revidert plan legges fram til behandling i kommunalstyret for miljø og utbygging våren Satsing på giftfri vegetasjonskontroll Stavanger skal være en foregangskommune når det gjelder miljøvennlig ugrasbekjempelse. Samarbeidsprosjektet med Natur- og idrettsservice forutsettes videreutviklet. Målet er at NIS som hovedleverandør bygger seg opp nok kapasitet mhp. utstyr og kompetent personale for å holde alle kommunale anlegg iht. beskrevet standard uten bruk av kjemiske midler. 1. juni 2015 trådte forskrift til Lov om bruk av sprøytemidler i kraft. Denne regulerer bruken av kjemikalier strengere enn før, særlig med fokus på barns uterom. Park og vei og NIS startet i 2013 et aktiv samarbeid for å redusere bruk av gift i de grønne områdene. Fra høsten 2014 ble ugras fjernet utelukkende med varmt vann I sesongen 2015 og 2016 samlet NIS mange erfaringer med bruk av utelukkende varmt vann i ugraskampen. NIS har økt kapasitet på utstyret. Omleggingen fører til en årlig kostnadsøkning på ca. 1,8 mill., regnet fra 2015-nivå. Se kap Omstillinger. Overgangen til giftfri vegetasjonskontroll vil kunne føre til at det er mer synlig ugras i en overgangsperiode. Park og vei vil derfor videreføre informasjonstiltak for å få aksept på endret utseende av mange grønne områder. I tillegg vil det fortløpende settes i gang tiltak for omlegging av områder som gjør det lettere å vedlikeholde dem uten bruk av gift. På Tasta er krav om giftfri vegetasjonskontroll tatt inn i kontrakt med ny privat entreprenør Konkurranseutsetting Tasta - benchmarking Hinna Virgo Gartnerservice AS startet vedlikeholdsentreprisen for det grønne vedlikeholdet i Tasta bydel januar For å få optimal nytte av konkurranseutsettingen ble det avtalt med NIS å sammenligne (benchmarking) Hinna bydel mot Tasta med samme kriterier. Hinna bydel vedlikeholdes av NIS. Masseberegninger og standardfastsettelse ble derfor gjennomført på samme måte for Hinna bydel, slik at sammenligningene skulle bli med hensyn på kvalitet og effektivitet. Resultatene så langt viser at kvaliteten er lik eller økende i begge bydelene. De gjennomførte forberedelsene til konkurransen, med en nøyaktig gjennomgang av alle anlegg, registrering av mengder og 22

23 fastsetting av standard, sammen med tett oppfølging, forenkler arbeidet for entreprenøren og gjør at vedlikeholdsarbeidet blir mer effektivt. Park og vei vil legge fram en foreløpig evaluering av det første året i benchmarkingen til KMU våren Avtalen med Virgo gjelder for 2 år med opsjon for forlengelse i inntil 2 år (1 + 1). Det må også i løpet av året tas standpunkt om Park og vei vil bruke opsjonen. med smarte løsninger. For 52 hverdagsturer vil det i første omgang bety at det utplasseres registreringspunkter slik at det registreres hver gang du går en tur. Du er med i trekningen av flotte premier dersom du samler 30 turer eller flere. Dette blir en modernisering av dagens turkort konkurranse, og vil forhåpentligvis inspirere flere og andre brukergrupper enn de som er aktive i dag til å delta, jf. kap Folkehelsetiltak 52 hverdagsturer i Stavanger 52 hverdagsturer er et samarbeid mellom Stavanger kommune og Stavanger Turistforening (STF). Til sammen er 409 km rundturer merket i Stavanger. Målsettingen med prosjektet er å inspirere til økt aktivitet i hverdagen og synliggjøre muligheter for rundturer i Stavangers sammenhengende, grønne turveisystem. Høsten 2016 kvalitetssikret SFT og Park og vei de eksisterende kartene for rundturene. I 2017 vil det komme nye digitale kart som viser rundturene, belyste strekninger og snarveier for de som ønsker å gå kortere rundturer. Park og vei samarbeider med Geodata for å legge disse kartene inn i Kommunekart. Brukerne vil da få muligheten til å ha kartene på mobilen, samtidig som en prikk på kartet viser hvor du til enhver tid er. Utskrivbare kart og nettsider hos kommunen og STF blir også oppdatert. I tillegg er kvalitetssikring av merkingen ute et kontinuerlig arbeid i samarbeid med frivillige løypefaddere. Samarbeidet med STF om onsdagsturer med turleder og tur på timeplanen ved Johannes læringssenter vil fortsette i Tilbudet med gratis onsdagsturer med turleder har blitt veldig populært, og stadig flere deltar. I 2016 deltok 2530 personer på onsdagstur. I 2017 starter Park og vei, STF og Bolder AS med å etablere digitale registreringspunkter på hverdagsturene og videreutvikling av prosjektet Hundeforskriften og hundeluftingsområder Bystyret vedtok en revisjon av den lokale hundeforskriften for Stavanger i Som oppfølging av denne forskriften må det settes opp flere skilt og lages informasjonskampanje om hundehold. Det er også vedtatt etablering av flere hundeluftingsområder, og bevilget kr til dette formålet i Direktøren vil legge fram en sak til kommunalstyret for miljø og utbygging med forslag for hundeluftingsområder i forskjellige bydeler våren Kartlegging/verdisetting av friluftsområder Staten ønsker at alle kommunene skal kartlegge og verdisette friluftslivsområdene innen utgangen av Både ordinære friområder, turveier og andre områder som lekeplasser-skal kartlegges. Formålet er å få en god oversikt over bruken av friluftslivsområdene i kommunen etter en nasjonal mal. Dette skal bli et verktøy i kommunens saksbehandling og arealplanlegging. Seinere blir det også et krav om at friluftsområder må være kartlagt og verdisatt for å kunne søke og motta statlig støtte. I Stavanger er alle aktuelle områder allerede kartfestet digitalt. Imidlertid gjenstår en arbeidet med å verdisette områdene. Kommunen har et stort antall områder som skal vurderes, og vi anslår at arbeidet vil kreve tre måneders arbeid. Vi forventer at fylkeskommunen støtter arbeidet med kr for

24 2.2.4 Utomhusanlegg ved formålsbygg Rehabilitering skolegårder Kommunen har et investeringsprosjekt for rehabilitering av skolegårder som går kontinuerlig. Hvilke skolegårder som skal prioriteres hvert år vedtas av kommunalstyret for miljø og utbygging etter at Kommunalstyret for oppvekst har godkjent prioriteringene. Prioriteringen for perioden er i samsvar med vedtak i kommunalstyret for oppvekst Vedlikeholdsetterslep barnehager og sykehjem Vedlikeholdsetterslepet for uteområdene ved skoler, barnehager og sykehjem er stort. Det er gjort en ny gjennomgang av kostnader for rehabilitering av uteområdene i barnehagene og sykehjemmene, og det blir lagt fram en sak til kommunalstyret for miljø og utbygging med orientering om dette. De foreløpige tallene viser samlede kostnader på ca. kr 37,5 mill. Denne gangen er det ikke tatt høyde for å utvikle alle uteområdene til fullverdige anlegg, men bare å reparere skader og sikre noen grunnleggende funksjoner. Det er forslått å bruke kr 3,264 mill. av de statlige tiltaksmidlene i HØP til rehabilitering av barnehagene Husabøstykket, Stokka og Mariamarka. Også for sykehjemmene ble det foretatt ny kartlegging av vedlikeholdsetterslepet i Resultatet vil bli lagt fram til KMU i egen sak januar Det er blant annet tatt ut ombygging og innhentet nye enhetspriser. Istandsetting av uteområde uten ombygging vil koste ca. kr. 4 mill. etter ny gjennomgang. Park og vei har i dag ingen ressurser til rehabilitering eller omlegging av sykehjemmenes utomhusanlegg Lage standard for uteareal ved barnehager og tilliggende arealer Bystyrets vedtak for 2014: «En stadig tettere by vil stille krav til hvordan vi utnytter arealene. Som et ledd i arbeidet med å lage en kravspesifikasjon for Stavangerbarnehagene, skal det lages en beskrivelse av hvordan vi kan sikre gode og spennende uteområder for alle alderstrinn. Dette gjelder utforming og krav til barnehagenes egne områder, og kombinasjoner med bruk av nærliggende områder. Bystyret ber om en sak til KMU og kommunalstyret for oppvekst.» Arealene er ofte mindre enn anbefalt i veilederen slik at arealene og anleggene er utsatt for sterkt slitasjepress. En sak om organisering og finansiering ble lagt fram og vedtatt i KMU første halvår Forslag til standard skal legges fram innen første halvår Utover den foreslåtte disponeringen av tiltaksmidlene er det ikke satt av midler til større rehabiliteringstiltak for utomhusarealer ved barnehager, men akutte behov for reparasjoner og utskiftinger vil bli foretatt over driftsbudsjettet innenfor en ramme på ca. kr 2 mill. Det pågår et arbeid med å definere en standard for barnehagenes uteanlegg, dette arbeidet vil gjøres ferdig i

25 2.2.5 Idrettsanlegg Rehabilitering av kunstgrasbaner I løpet av 2017 vil Park og vei ha rehabilitert sju baner i tillegg til de to som er tatt i Det er en stor og spennende utfordring å få dette til rent logistikkmessig når så mange baner skal rehabiliteres etter hverandre i løpet av så kort tid. Det vil framover være et jevnlig behov for rehabilitering av gjennomsnittlig tre kunstgrasbaner årlig For alle banene er det forutsatt brukt SBR-gummi som ifyll. Det vil bli lagt frem egen sak om hvordan Stavanger kommune framover skal forholde seg fremover til bruk av SBR-gummi Fullføring av Tasta skateanlegg Tasta skateanlegg, andre byggetrinn, blir ferdigstilt i Anlegget er utlyst på anbud desember 2016 (Totalentreprise). Anbudsfrist mars Ferdigstilling høsten Cricketbane tilrettelegging, interkommunalt Det er foreslått innpasset en cricketbane i forslag til disposisjonsplan for Lassa idrettspark. Disposisjonsplanen vil bli sluttbehandlet våren Idrettsavdelingen har hatt kontakt med nabokommunene om mulighetene for et interkommunalt samarbeid. Henvendelsene har vist at det kan bli utfordrende, men er ikke endelig avklart. Se kap

26 2.3 Sykkelsatsingen - Stavanger på sykkel «Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan » ble vedtatt av bystyret Fra og med er sykkelsatsingen organisert med en egen seksjon i Park og vei. Seksjonens oppgave er å lede og koordinere gjennomføringen av kommunens sykkelsatsing, slik at vi oppnår en rask og effektiv gjennomføring av de vedtatte mål for sykkel i Stavanger kommune. Felles styringsgruppe for KB og BMU er etablert som administrativ styringsgruppe for satsingen Stavanger på sykkel. Ansvarsforhold er tydeliggjort. Arbeidsgrupper er etablert i samsvar med satsingens tre hovedoppgaver som er fysisk tilrettelegging, drift og vedlikehold og kampanjer Revisjon av strategi for gjennomføring av sykkelsatsingen I løpet av 2017 skal sykkelstrategien revideres. Det skal legges særlig vekt på å utvikle en effektiv strategi for gjennomføring av Stavangers sykkelsatsing. Den reviderte strategien skal blant annet: - Redegjøre for eventuelle organisasjonsendringer Fysisk tilrettelegging for syklister Dette omfatter oversiktsplanlegging, reguleringsplanlegging, prosjektering, bygging, utvikling av standarder for tilrettelegging, bygging, drifting og kommunikasjon. Med hensyn på prioriterte plan- og utbyggingsoppgaver vises til årsprogrammet kap. 4.2 Bysykkelordning med el-sykler ble etablert i 2015, og er under stadig utvikling. I løpet av 2016 ble det inngått et samarbeid med Hjem-Jobb-Hjem, noe som har medført en kraftig økning av antall brukere og antall turer. Det blir lagt fram egen sak om dette i første kvartal. - Ta utgangspunkt i gjeldende kommuneplan og retningslinjer for sykkel. - Ta utgangspunkt i gjeldende sykkelstrategi. - Redegjøre for hvilke mål som skal gjelde for sykkelsatsingen. - Redegjøre for standard på sykkelparkering, sykkelveier, sykkelfelt og kombinerte løsninger. - Hvilke sykkeltiltak som kan gjennomføres i regi av Bypakke Nord- Jæren. - Beskrive hvilke tiltak Stavanger kommune har ansvar for selv. - Prioritere tiltak. - Standardfastsetting og finansiering av driftstiltak. - Finansiering av kampanjer og informasjonstiltak. - Kartlegge og avklare forhold til samarbeidspartnere. 26

27 2.3.3 Drift og vedlikehold av hovedsykkelrutene Dette dreier seg om standard på renhold, vinterdrift, mindre tiltak for trafikksikkerhet, framkommelighet og komfort, oppmerking, veivisning og skilting. Nedenfor vises fordelingen av innsatsen på driftssiden. Tiltak Budsjett 2016 Vintervedlikehold av hovedruter 1200 Økt renholdsnivå, feiing 1100 Fortløpende utbedringer, drift 900 Skilting av sykkelruter 300 Sum drift Informasjon og kampanjer Tiltakene er finansiert over driftsbudsjettet for En rekke informasjonstiltak som skal bidra til at flere velger sykkel som framkomstmiddel skal gjennomføres i 2017 Nr Prosjektnavn og - Kostn.- Merknad beskrivelse anslag 1 6 Rickshaw-sykler 300 Utleie til sykehjem 2 6 Barnehagesykler 250 Utleie til barnehager 3 Gratis sykkelservice 100 Ungdomsskoler i Stavanger 4 Kinoreklame 250 Sykkel filmer på kino 5 Servicestasjoner 100 Videreutvikling og drift av Servicestasjoner 6 Piggdekk sykkel 100 Utdeling av piggdekk til studenter 7 Tour des 100 TDF som infoarena om sykkelsatsing Fjords/Nordsjørittet 8 Ringeklokker/ 90 Materiell for utdeling Sykkellykter/Buff 9 Sykkeltyveri, tiltak 100 Konkurranser, kampanjer, sikker sykkelparkering 10 Spørreundersøkelse 150 Følge opp de to foregående undersøkelsene 11 Vervekonkurranse 100 Finn en konkurranseform som involverer. Tag en venn 12 Hva er din unnskyldning for å 100 De 10 dummeste unnskyldningene vinner hver sin elsykkel ikke sykle i dag? 13 Sykle-til-jobben 170 Egen kampanje aksjonen 14 Diverse søknader 90 Støtte til sykkelvennlige prosjekter 27

28 2.4 Rehabilitering lekeplasser Bevilgning 2017: kr Det ble gjennomført større og mindre tiltak på 29 lekeplasser i Det ble registrert avvik på utstyr på 209 lekeplasser. Arbeidet med rehabilitering av lekeplasser dreier seg i hovedsak om utskifting av farlig/utslitt utstyr med avvik, så langt midlene rekker. Det forekommer dessverre at farlig lekeutstyr må fjernes uten at det finnes midler til å erstatte dem. For 2017 planlegges det tiltak på 11 lekeplasser. Det vil i denne sammenheng også bli utført mindre utbedringer på terrengrutsjebaner, samt utskifting av gjerder og porter. Mer omfattende rehabiliteringer av lekeplasser finansieres under kap , nærmiljø- og aktivitetsanlegg, lekeplasser og parker. Anleggs Navn Tiltak nr. Hundvåg Sjarkveien lekeplass Lekesentral + vipper Hundvåg Pepperhaugen Fugleredehuske lekeplass Storhau Godalen lekeplass Klatreapparat g Storhau Sandnesgata/Rosenli Huskestativ g lekeplass Hillevåg Vannassen lekeplass Klatreapparat + vippe Hillevåg Nordlysbråtet Vippe lekeplass Hillevåg Solåsveien lekeplass Vippe Hinna Ulsbergveien lekeplass Lekesentral + vippe Hinna Kolheisvingen 2 lekeplass Fugleredehuske + klatreapparat Madla Madlamarkveien Klatreapparat nærmiljøanlegg Tasta Maiblomveien lekeplass Vippe 28

29 2.5 Løpende tiltak I årsprogrammet er det pekt på en rekke utfordringer og satsingsområder. Mange av de allerede etablerte satsingsområdene er ikke omtalt som særlige prioriterte tiltak i år, men er etablert som løpende tiltak. Det gjelder blant andre følgende: nr Tiltak Kommentar/oppfølging 01 Vinterdrift Opplegget for vinterdrift har fungert godt de siste årene, og forvaltningen fortsetter etter samme prinsipper som foregående år. Detaljendringer som vurdering av enkelte veistrekninger i forhold til prioritetsgruppe håndteres løpende. Turveier/gangveier er lagt inn i beredskapen. Standarden for vinterdriften på hovedrutene for sykkel skal opprettholdes som fjoråret. 02 Blomstrende trær 03 Økt bruk av digitale løsninger Satsingsområdet ble etablert etter et vedtak i bystyret knyttet til Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse i Arbeidet med å utvide artsmangfoldet av trær og bruken av blomstrende trær er etablert som et fast tiltak. I 2017 må beløpet for planting av nye trær reduseres pga. arbeide med «forvaltningsplan for bytrær». Elektronisk system for håndtering av søknader om godkjenning av tiltak i private utbyggingsområder ble lansert våren Skjema for trefelling/vegetasjonsrydding er forbedret i løpet av Likevel er kartløsningen ikke helt tilfredsstillende. Det vurderes å bruke en annen programvare eller koble det til geminiløsningen (VOF). Park og vei vil fortsetter arbeidet med slik automatisering, blant annet for gravemeldinger, arealtillatelser og vedlikeholdsavtaler. nr Tiltak Kommentar/oppfølging 05 Samarbeid med FNF Samarbeidet fortsetter etter etablerte linjer og prioriteringer. Jamfør kapittel 3 vedrørende tildeling av årets stimuleringstilskudd. 06 Rent i Stavanger 07 Besøkssenter våtmark Jæren, avd. Mostun 10 Godkjenning, rådgivning og kontroll av opparbeidelsesplaner 11 Til rettelegging for arrangementer Samarbeidet med Attende om renhold i sentrum fortsetter. Automatisk budsjettøkning i forhold til prisstigning. Park og vei deltar i styringsgruppen til Besøkssenter våtmark Jæren. Våren 2017 går dette over til et interimsstyre for den nye organisasjonsmodellen mellom Naturvernforbudnet og Jæren friluftsråd som opprettes til sommeren Park og vei er medlem i interimsstyret. Park og vei har betydelige forvaltningsoppgaver innen godkjenning, kontroll og rådgivning vedrørende utomhusanlegg ved formålsbygg, nye boligområder og nye trafikkområder. Dette legger beslag på en stor del av kapasiteten, men er viktige må-oppgaver dersom tilstrekkelig kvalitet og god funksjon skal sikres før kommunal overtakelse. I en rekke byggesaker er godkjenning av uteområdene en forutsetning for ferdigattest. En ROS-analyse gjennomført i 2013 i samarbeid mellom Stavanger kommune og Stavanger Interkommunale Havn IKS, har vurdert samspillet mellom de store festivalene og økt cruisetrafikk i Stavanger sentrum. ROS-analysen forutsatte flere tiltak som betyr økte krav og kostnader for arrangørene. En økning i cruiseanløp medfører restriksjoner i forhold til arealbruk og krav om ekstra sikkerhetstiltak. De aller fleste tiltakene blir normalt pålagt arrangør. Stavanger kommune har imidlertid påtatt seg et større vertskapsansvar for prioriterte «fanefestivaler». Kommunen bidrar med tilrettelegging av areal og infrastruktur, renhold og avfallshåndtering, vakter, 29

30 nr Tiltak Kommentar/oppfølging trafikkposter, fysisk sperring og drift av kommandosenter for nødetatene (KO) innenfor vedtatte rammer. For 2017 er den bevilgningen på kr 0,3 mill. Det betyr at årets to planlagte fanefestivaler, Gladmat og Tour des Fjords, må bære en større andel av de ovennevnte utgiftene selv. Midlene fordeles med kr til hver av festivalene. 12 Ekstremvær/ overvannshåndtering Trafikksikkerhet ved barnehager og skoler Park og vei har ansvaret for drift og vedlikehold av alle gatesluk i kommunalt veinett. Dette innbefatter reparasjon av rist, rengjøring av rist og tømming av sandfang. Antall gatesluk i kommunen er ikke kjent, men vi legger til grunn et kvalifisert anslag på ca stk. Kommunen er kjent med hvor de fleste «problemslukene» er, og disse etterses spesielt når det kommer varsel om ekstremvær. Manglende vedlikehold og tømming av sandfang kan forårsake oversvømmelse av vei/friområder og følgeskader på både offentlig og privat eiendom. I tillegg medfører manglende tømming driftsulemper for avløpsanleggene i form av tilslamming av tunneler, slitasje på pumper, økt tilstopping mm. Det er derfor flere grunner til at gateslukene bør tømmes jevnlig. Fra og med 2015 er ressursene til tømming, ettersyn og drift av gatesluk økt betydelig og dette videreføres i Oppvekst og levekår har tidligere fremmet ønske om en kartlegging av trafikkforholdene rundt barnehagene og skolene i Stavanger kommune. Samtidig har direktøren for Oppvekst og levekår bedt BMU om å avsette ressurser til en slik kartlegging. nr Tiltak Kommentar/oppfølging Park og vei vil i 2017 vurdere å ta i bruk «Trafikkagenten», et system der ungene selv, ved bruk av en app melder inn trygge og utrygge områder/situasjoner på egen skolevei. Ved hjelp av egen smarttelefon eller lånetelefon registrerer barna både reisevaner og trafikksituasjoner på vei til skolen. Slik får man da vite hvordan elevene kommer seg til skolen, enten det er til fots, ved hjelp av sykkel eller om han/hun blir kjørt. I tillegg vil man få konkret informasjon om hvordan elevene selv oppfatter strekningen på vei til og fra skolen. Park og vei startet en systematisk kartlegging av trafikkforholdene rundt skolene i Stavanger kommune i 2014, hittil er 17 skoler kartlagt. Vi regner med at vi har kapasitet til å kartlegge mellom fem og ti skoler i året som kommer, og har begynt med skolene som ligger i områder med størst levekårsutfordringer (i forhold til levekårsundersøkelsen). Når skolene er ferdig kartlagt, sannsynligvis etter tre til fire år, kan vi begynne en tilsvarende prosess med barnehagene. Kartlegging av trafikkforholdene rundt skolene i Stavanger fortsetter i I tillegg til kartlegging behandler vi fortløpende henvendelser angående trafikksikkerheten ved skoler og barnehager. Dette gjelder selv om skolen allerede er kartlagt med hensyn på trafikksikkerhet. Vi kartlegger skolene før barnehagene fordi elevene gjerne går alene til/fra skolene, mens barn i barnehagen blir fulgt. 30

31 2.6 Biologisk mangfold Handlingsplan for biologisk mangfold ble vedtatt i Planen avdekker de viktigste tiltakene for å sikre og fremme biologisk mangfold i kommunen. Dette omfatter både konkrete tiltak for å ivareta biologisk mangfold samt kartlegging av biologisk mangfold på områder hvor vi mangler kunnskap. For 2017 er det avsatt totalt kr ,-til oppfølging av planen. Park og vei foreslår å bruke inntil kr ,- til å fullføre restaurering av viktig våtmarksområde i Sandal. De resterende kr foreslås benyttet til å komplettere oversikten over viktige naturtyper og truede arter i kommune. 2.7 Natur- og landskapsskjøtsel. Park og vei følger opp «Overordnet plan for skjøtsel av kommunale naturområder/friområder i Stavanger», sist revidert i Planen gir føringer for naturskjøtsel i kommunen. Midlene sikrer at turområdene i kommunen er opplevelsesrike for befolkningen og forbedrer leveområdene for planter og dyr. Planen skal revideres og utvides til å omfatte flere friområder. For 2017 er det totalt avsatt kr til landskapsskjøtsel, bekjempelse av fremmede arter, grasslått og prosjekt «Frisikt». I tabellen under er det spesifisert tiltak innen landskapsskjøtsel. *Frivillige: Sørmarkas venner, Stavanger skoglag, Naturvernforbundet, speidere, Trollskogens seniorvenner, beboerforeninger m.fl.- I tillegg utfører Ryfylke friluftsråd og Lundsvågen naturskole vedlikeholdsoppgaver finansiert over denne posten. Nr Prosjekt Budsjett Merknad V66 Frivillige og private org.* Ulike samarbeidsordninger med private og organisasjoner om skjøtselstiltak. V66 Gauselskogen naturreservat Oppfølging av skjøtselsplan. Årlig rydding av platanlønn i samarbeid med frivillige. Informasjonstiltak. V66 Litle Marøy naturreservat Skjøtsel av vegetasjon i sjøfuglreservat. Samarbeid med Naturvernforbundet i Rogaland. V66 Kvernevik Skjøtsel av kystlynghei i et av kommunens mest verdifulle landskap. Rydding utført av Attende i 2016/2017 gjennom det prosjektet. V66 Austre Oppfølging etter hogst. Åmøy V66 Lierdal Årlig driftstilskudd V66 Resnes 50 Lyngsviing om værforhold tillater det. V66 Eskelandsskogen sør 200 Inngjerding for beitedyr ved ny turvei. V66 Vardeneset Sluttføre arbeid med fjerning av buskfuruskog og åpne kystlynghei mellom turveien og sjøen. 31

32 Nr Prosjekt Budsjett Merknad V66 Austbø Vedlikehold av lynghei. Beite og samarbeid med frivillige. V66 Bergåstjern 100 Tiltak for å sikre stabil vannstand. V66 Saltneset Tiltak i henhold til skjøtselsplan. V66 Roaldsøy 0 Vegetasjonsrydding ved Dollavikå. Blir utført av Attende i 2017 og finansiert gjennom det prosjektet. V66 V66 V66 V66 Ungskogpleie (Sørmarka + Dyrsnes) Bjørnøy nord Litle Ullandhaug Sandalsbekk en åpning Skjøtsel av plantefelt og skogplanting, delvis samarbeid med frivillige lag. 0 Rydding av treoppslag i tidligere ryddet kystlynghei. Blir utført av Attende i 2017 og finansiert gjennom det prosjektet. 50 Oppfølging etter hogst i Vurdere gjenåpning av bekk i rør ved Sandal. Prosjektering Nr Prosjekt Budsjett Merknad V66 Dyrsnes Rydding av vindfall og tynningshogst. V66 Vannassen våtmarkrestaurering Tiltak ihht disposisjonsplan. vegetasjons rydding V66 Gjerding for skjøtsel av friområder, V66 Sjøfuglholmer, V66 Hundvåg, Husabøryggen V66 Gramstadhaugen V66 Sørmarka sør V66 Lundeskogen Samarbeid med private. bl. a. ved Litle Stokkavatnet, Ullandhaug m.fl Sikring av hekkeplasser. vegetasjonsrydding. 25 Rydding av beitemark. 50 Vegetasjonsrydding. 100 Komplisert vindfallshogst. 250 Hogst av sitkagranskog på grunn av vindfall. Sikre området. Planting av eik. V66 Engøy 150 Gjenåpning av kystlynghei V 661 V 662 V45 Frisikt Oppfølging av vedtatt plan Utsiktspunkter. Grasslått av Skiveslått og slått to ganger eng årlig på arealer med grasbakkeslått (slagklipper). Fremmede arter SUM TOTALT: Tiltak mot fremmede arter: parkslirekne, kjempebjørnekjeks og sørv. NIS + frivillige

33 2.8 Park annet prioritert vedlikehold Nedenfor gis en oversikt over disponering av midler til tyngre, prioritert vedlikehold i Også enkelte mindre oppgaver med øremerkede midler inngår. V55 Alle beløp i 1000 kroner: nr. Prosjektnavn Budsjett 2017 Rehabilitering barnehager Beskrivelse Løpende rehabilitering av barnehagers uteområde. Kr disponeres til å utvikle ny standard for barnehagenes uteområder. Resten, kr disponeres til løpende rehabiliteringstiltak/strakstiltak i barnehager, f.eks. nødvendige dreneringstiltak og utskifting av gjerder. Gosen, Krabat, Tjensås, Bamsefaret åpen, Emmaus modul, Tjensvoll, Steinhagen, Skredbakka, Satelitten.er prioritert. V56 Skolegårder Løpende rehabilitering av skolegårder, utstyr mv. I 2016 er det planlagt mindre tiltak ved Lassa, Austbø, Hundvåg, Sunde, Vardeneset, Tjensvoll og Vaulen skole er prioritert ut fra sikkerhets- og behovsvurderinger. V Kr av summen vil bli brukt til å forenkle vedlikehold uten å bruke sprøytemidler (nødvendig med små justeringer/omlegginger i flere anlegg). Kr 0,5 mill. går til samarbeidsprosjektet med NIS om økning av kapasitet og utstyr for sprøytefri ugrasbekjempelse (se kap og ). nr. Budsjett 2017 Beskrivelse V84 Balløkker 460 Løpende rehabilitering (årlig bevilgning). Rehabilitering skjer ut i fra en prioriteringsliste. V59 V86 V28 Turveier og drenering Giftfri ugraskontroll Prosjektnavn Turveisnipper Sandutskifting på lekeplasser Løpende rehabilitering (årlig bevilgning) av turveier samt andre dreneringstiltak i friområder. I 2017 vil følgende tiltak prioriteres: Frøystad gård, Trafoskogen til Mor Åses vei og Gjerdeveien. 250 Bygging av mindre «missing links» i turveisystemet. Prioritert i 2017: Forbindelser på Kvednaberget på Hinna, Byhaugen. 250 Utskifting av sand og fallgrus på lekeplasser. V89 Parkutstyr 300 Løpende rehabilitering av benker, bord og annet parkutstyr i parker, friområder og på badeplasser. V26 V41 Sommerblomster Julebelysning 1700 Innkjøp og planting av sommerblomster i sentrum. Omlegging av bed til staudebeplanting. Disse midlene inngår i rammen for driftsavtalen med NIS. 200 Oppheng og utskifting av eksisterende julebelysning i og rundt Byparken. Det gjøres i denne sammenhengen særlig oppmerksom på at enkelte etterspurte tiltak ikke lar seg løse innen den gjeldende budsjettrammen med den foreslåtte fordeling: 33

34 - Opprydding av hageavfall i friområder Det er dessverre vanlig at hageavfall blir dumpet i friområder. Kostbare opprydningsaksjoner kombinert med skilting og holdningskampanjer har vært prøvd gjentatte ganger uten at problemet dermed blir løst. Konsekvensen av slike søppelfyllinger i friområdene i tillegg til de rent estetiske, er økt plage fra Iberiasnegler og rotter. Slike plager vil imidlertid hovedsakelig kun ramme nærmeste naboer. - Gjenvinning av privatiserte friarealer Kommunen og mange utbyggere har gjennom årene brukt betydelige ressurser til å sikre friområder for allmennheten i Stavanger. Dessverre ser vi mange tilfeller av privatisering av deler av slike fellesarealer. Det er ofte ressursmessig krevende å rydde opp i slike saker, slik at en har ikke funnet anledning til en systematisk gjenvinning av disse arealene. 34

35 Stimuleringsmidlene foreslås disponert slik i 2017: 3 Fordeling av stimuleringsmidler friluftsliv 3.1 Fordeling av stimuleringsmidler Park og vei (PV) forvalter en konto for stimuleringstilskudd. Midlene skal i hovedsak gi støtte til lag og foreninger som gjør en innsats for tilrettelegging for natur og friluftsliv i nærmiljøet, men også foreninger som bidrar innen vedlikehold, drift eller bygging av park-, natur- eller lokale aktivitetsanlegg er inkludert. I 2017 er videreutvikling av 52 hverdagsturer og aktiviteter tilknyttet Forum for natur og friluftsliv prioritert. Alle beløp i 1000 kr Prosjektnavn og - beskrivelse Forum for natur og friluftsliv (FNF) Driftsmidler Søknader fra FNFtilknyttede foreninger, inkl. Stavanger Turistforening (STF) videreutvikling av 52 hverdagsturer Søknads beløp Forslag til bevilgn Merknad Bevilgningen for 2017 er kr I tillegg er det innstilt fra kommunens folkehelseforum at Park og vei får et tilskudd til prosjektet «Min hverdagstur» på kr fra folkehelsemidlene. Disse midlene skal gå til digitale registreringspunkter for 52 hverdagsturer og prosjektet «Aktiv skolevei» i samarbeid med Miljø og renovasjon, firmaet Bolder AS og Stavanger Turistforening. Dette er en del av Smartby satsingen til Stavanger kommune og prosjektet «Aktiv Stavanger», jfr. kap Innstillingen blir behandlet og midlene fordelt av levekårsstyret i februar. Dersom midlene innvilges, kan dette frigjøre noen stimuleringsmidler til andre prosjekter. Se detaljer i pkt. 4.2 Andreas Vollan Lufteturen bydelsguide for småbarnsfamilier, bydel 5 Vassøy beboerforening rydding av krattskog og uttynning av trær Sum Prosjektet i Tasta bydel er forsinket. Det foreslås kr til oppstart av prosjektet for bydel Støtte til arbeidet gis innenfor skjøtselsmidlene. Beløp vurderes utfra omfang av arbeidet. 35

36 3.1.1 Søknad fra Forum for natur og friluftsliv (FNF), Stavanger FNF Stavanger består nå av 13 frivillige natur- og friluftsorganisasjoner og deres lokale grupper. Organisasjonene gjennomfører flere arrangementer hvert år, og mange frivillige timer blir lagt til grunn for å stimulere til økt aktivitet, bedre folkehelse og økt interesse for natur og friluftsliv. FNF er også en aktiv part i diverse planhøringer. Samarbeidet mellom kommunen og FNF er godt, og Park og vei arbeider videre mot målet i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse: Å få til et samarbeid tilsvarende idrettsavdelingens samarbeid med idrettsrådet. FNF har søkt om kr i driftsstøtte i Midlene fra Stavanger kommune sikrer prioritering av saker og organisasjoners vilkår i Stavanger. Det foreslås å innvilge kr Søknader fra diverse FNF-foreninger Park og vei og FNF utarbeidet i 2013 en mal og et kriteriesett for søknader om stimuleringstilskudd fra FNF-foreninger. I 2017 har det har kommet inn søknader om 18 tiltak, der flere av prosjektene er samarbeid mellom flere foreninger. Total søknadssum er kr Det foreslås å innvilge kr fra stimuleringsmidlene og kr fra skjøtselsmidlene. Alle beløp i 1000 kr Søker Prosjekt navn og beskriv. Stavanger Turistforening Søkn. beløp Forslag til bevilgn. Merknad Utvikling av smarte løsninger og videreføring Se prosjektbeskrivelse i kap Søker 52 hverdagsturer Madlaspeiderne Frilager (flere organisasjoner) Prosjekt navn og beskriv. Stokkavanns marsjen Videreutvikle speiderbasen Vedlikehold av brygge og uværskur ved Hafrsfjord Oppjustering av uteområdet ved Frilageret Søkn. beløp Forslag til bevilgn. Merknad 50 0 Revisjon av tegninger med formål å tilpasse speiderbasen til Speidermarka + låseordning på speiderbasen på Gausel (betalt dugnad). Park og vei ønsker at speiderbasen på Gausel skal være i drift en stund før det blir foretatt evaluering og ev. endring i tegninger. Speiderne har i avtale tatt på seg ansvaret for drift. I avtalen som ligger til grunn for bygging av bryggen og uværskuret, har speiderne påtatt seg ansvaret 15 0 for vedlikeholdet. Det kan dessverre ikke prioritere bruk av stimuleringsmidler til dette formålet. 10 *10 Finansieres av skjøtselsmidlene. Park og vei støtter tiltaket under forutsetning om at midlene går til å forbedre tilgjengeligheten mellom Frilageret og Store Stokkavatnet. Tiltak avklares med Park og vei. 36

37 Søker Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskerforening Stavanger kajakklubb Prosjekt navn og beskriv. Aktivitetsdag på klubbhuset Fiske med barnegruppen Skyting med ungdom Foreldrefiske kurs Universelt utformet brygge ved klubbhus ved Lundsvågen Søkn. beløp Forslag til bevilgn Merknad 20 0 Det innvilges ikke tilskudd til denne aktiviteten, da den ligger utenfor Stavanger kommune Dette er et positivt prosjekt, men lite av aktiviteten vil kunne foregå i Stavanger kommune. Det foreslås derfor ingen støtte til prosjektet i denne omgang Det finnes svært få slike tilrettelagte plasser i offentlige friområder i Stavanger. Brygga vil gi et flott tilbud til nye brukergrupper. Jakt for alle - samarbeid med Landsforeningen for ryggmargsskadde Søker Prosjekt navn og beskriv. Naturvernforbundet i tilsyn og Skjøtsel, Rogaland vedlikehold av naturområder Badebåten til Marøy Publikumsarrangementer på Mostun Foredragsserien Natur på torsdag Mostundagen Humlevennlig hage artsrik slåtteeng Søkn. beløp Forslag til bevilgn. Merknad 85 *52 Skjøtsel, tilsyn og vedlikehold av naturområder finansieres av skjøtselsmidlene. Det er innvilget støtte til følgende arbeid: Store Marøy, rydding av buskfuru og vegetasjon på Tjuvholmen, myr Tastaveden og bekjempelse av fremmede arter Mosvatnet. Park og vei innvilger ikke tilskudd til reparasjon av mulig skade på klappskilt, dette tas eventuelt fortløpende. Rydding hekkeholme i Mosvatnet er utført, og blir ikke tildelt midler i Park og vei ønsker at deler av beløpet blir brukt til innkjøp av godkjente redningsvester for barn *5 Park og vei støtter skjøtsel av slåtteeng med kr Finansieres av skjøtselsmidlene. 37

38 Søker Stavanger orienteringsklubb Sum stimueringsmidler Prosjekt navn og beskriv. Julejakten 2017 Søkn. beløp Forslag til bevilgn. Merknad «Aktiv julekalender» i desember med lett tilgjengelige mål i hele kommunen. Kode registreres på nett enten via app på mobil eller på datamaskin i etterkant. Tiltaket er i tråd med vedtaket om økt aktivitet i friområdene Lufteturen videreføring av prosjekt Lufteturen er bydelsguider for barn/småbarnsfamilier med informasjon om muligheter for tur- og friluftsopplevelser i nærområdet. Til nå er det laget tre slike hefter, for Storhaug, Hundvåg og Hillevåg. Hefte for Tasta er under produksjon. Heftene er distribuert til skoler og barnehager, og har vært svært populære. Andreas Vollan søker om kr til videreføring av prosjektet med en femte bydel. Park og vei mener heftene er viktige for å stimulere til at flere blir aktive brukere av nærområdene alt fra barnsben av, og foreslår å støtte oppstart av prosjektet for bydel fem med kr i *Sum skjøtselsmidler *67 38

39 4. Investeringer Programområder nybygg og rehabilitering Rehabilitering og nybygging innen Park og vei sine ansvarsområder er fordelt på relativt mange, til dels beskjedne, men likevel viktige programområder. Nedenfor følger direktørens forslag til fordeling av de faste investeringsrammene for programområdene innen vei- og parkformål. Det er behov for å utarbeide en mer komplett, overordnet oversikt over investerings- og utviklingsbehov for uteområdene, både for parker, friarealer, gater, gatetun, veier og plasser. Kapasitetsmessig kan dette arbeidet neppe startes før