EN FRIHAVN FOR OVERGRIPERE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EN FRIHAVN FOR OVERGRIPERE"

Transkript

1 nr løssalg kr 55.- Johnny_B -- Thu Des 1 23:56:32 Sending file DCS_3156.jpg sent Johnny_B -- Thu Des 1 23:56:58 kjenner du igjen bildet? Jente_10 -- Thu Des 1 23:57:02? Johnny_B -- Thu Des 1 23:57:06 har fem filmer til Jente_10 -- Thu Des 1 23:57:12 hææ Johnny_B -- Thu Des 1 23:57:22 hvis du ikke vil at jeg skal legge de ut på nettet med navnet ditt og adressen din så kontakt meg på mail... Send EN FRIHAVN FOR OVERGRIPERE

2 Bente Elisabeth Bugge, leder av Merkantilutvalget: Vi har reforhandlet mange av forsikringene våre, med fokus på kvalitet, ytelse og pris. Takket være at våre medlemmer har færre skader enn de fleste, har vi fått forbedrede forsikringsdekninger til en verdi av 8,3 millioner for bare 2 kr måneden per medlem. Og reiseforsikringen vår er nå sannsynligvis Norges beste - og billigste: kun kr 588 per år! Se tabellen eller pf.no for mer informasjon, og kontakt PF Forsikring for å tegne forsikring eller få gode råd, anbefaler Bente Elisabeth.

3 Oversikt forsikringer 2010 Obligatorisk forsikring: Ulykkesforsikring Forsikringssum Kr 1,2 mill Kr 1,4 mill Kritisk Sykdom (ny) Dekning - risikoaktiviteter Ikke dekket Alle risikoaktiviteter dekkes Medisinske behandlingsutgifter Kr Kr Psykologisk førstehjelp Ikke dekket Kr Ombygging av bolig Ikke dekket Kr Taxi til/fra arbeid og behandlinger Ikke dekket Kr Sykehuspenger Ikke dekket Kr 400 pr dag etter 120 timer Benbrudd-dekning Ikke dekket Fra kr til kr Engangserstatning ved diagnose/operasjon/ transplantasjon Ikke dekket Kr Info om sykdommene finner du på pf.no ID-tyveri (ny) Hvem er dekket: Ingen Alle medlemmer samt ektefelle/samboer til 67 år, for hjemmeboende barn til 20 år Mer info på pf.no. Livsforsikring Forsikringssum Kr Kr Uførhet Forsikringssum Inntil kr Inntil kr Innbo Super Sone 1 (Oslo) Kr 1520 Kr 1664 Sone 2 (Store byer og Oslo-omegn) Kr 1022 Kr 1119 Sone 3 (resten av landet) Kr 863 Kr 945 Reiseforsikring Dekker reiser inntil 60 dager 90 dager Reisegods Kr Kr Forsinket reisegods Fra 4 timer Allerede fra 2 timer Tilleggsdekninger for sport og kultur Ikke dekket Dekket inntil kr Familiedekning ett år: Kr 914 Kr 588 En person ett år: Kr 797 Kr 503 Student ett år: Kr 520 Kr 250 Kloss på Kloss Uendret dekning Prisnedgang i snitt 2 % Frivillig ulykkesforsikring Pris ett år Kr 1013 Kr 859 Vilkår Samme forbedringer som for obl. Ulykke Helseforsikring Medlem /ektefelle/samboer Kr 1856 Kr 1768 Barn Kr 624 Kr 583 Barneforsikring Med kritisk sykdom Kr 1267 Kr 1175 Med kritisk sykdom og uførekapital Kr 1571 Kr 1470 Info: tlf epost web

4 4 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Fjerne oppgaver fra politiet? Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 99. årgang Forside: En frihavn for overgripere Foto: upstruct berlin oslo ISSN: Er løsningen for politiets ressursproblem å fjerne noen av de oppgavene politiet i dag har? Politidirektøren lanserte under PF-landsmøtet i november ideen om å fokusere på det som for politiet er viktig. Og samtidig se på hvilke oppgaver politiet kunne være foruten. Hun foreslo selv å fjerne pass og utlendnngsforvaltning fra politiet, og overlate dette til andre statlige etater. Politiforum har fått signaler om at dette er ideer som stammer fra Politidirektoratets nye strategiske handlingsplan som ennå ikke er offentliggjort, og som vi ikke har fått tilgang til. I så fall vil dette være ideer som strategidirektør Tore Lorentzen i Politidirektoratet står ansvarlig for. Da vil det være all mulig grunn til å være på vakt. Lorentzen hadde i sin forrige stilling som administrasjonsdirektør i Politidirektoratet ansvaret for politiets IKT-satsing. Og med det ansvaret for se fremover i forhold til å påvirke rammene. Det var ingen suksess. Lorentzen hadde heller ikke noen u betinget suksess som styreformann i Romerike boligbyggerlag (Robo). Romerikes Blad av dekket en uheldig styrekultur med en uhemmet bruk av medlemspengene på kostbare studiereiser til mange av Europas hovedsteder. Da avisen satte fokus på styrelederens honorar i hundretusenkroners klassen, var forklaringen at styreledervervet var så omfattende, at det forsvarliggjorde et høyt honorar. Bruken av alle arbeidstimene på Robo, mens Lorentzen samtidig var administrasjonsdirektør i Politidirektoratet er kanskje forklaringen på at politiets IKT-utvikling ikke fikk nok oppmerksomhet. Politiet har tidligere blitt fratatt oppgaver. Da trygdeetaten (nå NAV) overtok bidragssakene fra lensmannsetaten, fikk saksbehandlerne i Trygdeetaten betydelig høyere lønn enn hva som hadde blitt betalt for samme type arbeid. I stedet for å ruste opp politiet, ble det satset store summer på å bygge opp trygdeetaten til å håndtere de samme sakene. I sitt foredrag til PF-landsmøtet etterlyste Ingelin Killengreen kreativitet i forhold til hvordan politiet skal kunne opprettholde de små tjenestestedene. «Vi kan ikke bare være der av beredskapshensyn» sa hun, og argumenterte for at de små stedene burde kunne ta oppgaver for politidistriktet for å ha tilstrekkelig arbeid for å forsvare bemanningen. Løsningen har dermed Killengreen selv synliggjort. I stedet for å argumentere for å fjerne oppgaver fra politiet, burde politiet selv se på hvordan man kan utnytte kapasitete n på de små tjenestestedene, og endatil kanskje øke bemanningen når flere oppgaver tilføres. Det er den beste måten å sørge for at politiet fortsatt blir tilstedeværende over hele landet. Å øke antall ansatte på de små stedene er bra for arbeidsmiljøet, og gjør de også til mer attraktive arbeidsplasser. Fra denne spalten vil vi advare mot konsekvensene av stadig sentralisering og manglende offensiv tankegang. Særlig fra tankeloftet hos strategisk enmanns-seksjon i Politidirektoratet. Det som har kommet derfra har ikke vært noen suksess tidligere. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

5 INNHOLD INDEX 5 8 Landsmøtet 16 Sosiale medier innad i politiet 18 Årsmøte i Vestfinnmark 22 Hvor er du som sjef medlem i PF? 30 Prümavtalen underskrevet FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 44 Arne meinar 45 Fullgass 6 46 Politijuss Nye utfordringer PF-leder Arne Johannessen benyttet landsmøtet til å trekke opp nye ut fordringer for PF og ikke minst for politiet. Sånt blir det jubel av. 47 Folkestad 50 Politiets verden «Rottereiret» Manglende vedlikehold har ført til at flere av Justisdepartementets leiligheter er i så dårlig forfatning at flere er ubeboelige og må pusses opp for millionbeløp. På to stoler Går det bra å være sjef og samtidig medlem i Politiets F ellesforbund? Det spørsmålet kan mange PF-medlemmer ha anledning til å tenke nærmere over Datalagring Kort lagringstid av trafikkdata skaper hodebry i kampen mot den organiserte kriminaliteten for de ansatte ved Sentral etterforsknings- og utlendingsenhet i Østfold politidistrikt. Hvem av oss er mest verdt? Det var spørsmålet to unge lensmannsbetjenter måtte ta s tilling til da de skulle overmanne en geværdesperado.

6 6 LANDSMØTE 2009 Nye utfordringer PF-leder Arne Johannessen benyttet landsmøte i november til å trekke opp nye utfordringer for PF og ikke minst for politiet. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt KLAR TALE: All analyse viser at vi er dårlige på kompetanseplanlegging og kompetanseheving, sa Johannessen til landsmøtedeltagerne SAGT PÅ LANDSMØTET Hver gang det kom en liten downperiode under politikrisen, kom det utspill fra enten politidirektøren, Thomas Breen, Anne Marit Bjørnflaten eller justisministeren. Disse utspillene var fine for å få opp motivasjonen til å fortsatt kjempe. Arild Hustad, lokallagsleder på Romerike kommenterer drahjelp under politikonflikten.

7 7 Undersøkelser viser at 64 prosent av befolkningen møter politiet i løpet av ett år. Politiet må investere mer i kulturen, spesielt der politiet er dårlig, sa PF-leder Arne Johannessen under landsmøtet på Sola. Han trakk frem behovet for kompetanse, og kompetansegapet som må fylles innen kulturforståelse, nye etterforskningsmetoder og mye trender innen internasjonal kriminalitet. All analyse viser at vi er dårlige på kompetanseplanlegging og kompetanseheving, sa Johannessen til landsmøtedeltagerne og politiske gjester. ERFARINGSLÆRING Johannessen tok opp behovet for å lære av de gode suksesshistoriene, og også de tingene som ikke går bra. I politiet er det en alt for stor grad en syndebukkultur. Det har gått inn i kulturen at man leter etter syndebukken når det går galt. Men et slikt fokus hindrer fokus på læring. Og det flytter fokus fra systemfeil og systemforbedringer til personfeil, sa Johannessen og viste til Finstad-rapporten som fokuserte på systemforbedringer. GRENSEDRAGNING PF-lederen etterlyser en grenseoppgang i forhold til om rolledelingen mellom sivil og politiutdannede i politiet. Vi må ta en diskusjon om hvilke oppgaver i politiet hvor man må ha politikompetanse, og hvilke oppgaver politisivile kan gjøre. I dag er dette drevet av behovet for mer politikraft mer enn kvalifikasjonene som er nødvendig for oppgaven. Svaret på politimangelen har vært å få inn flere sivile som skal inn å ta nye oppgaver. Det er vel og bra. Men det er områder hvor det har gått for langt, mente Johannessen. SAMFUNNET VIL HA MER POLITI Vekterbransjen øker, mens antall politiansatte går ned eller står stille. Jeg opplever en lite prinsipiell tenkning rundt hva private interesser kan og skal ta av politirelaterte oppgaver. Det er en påtagelig stor forskjell mellom tilliten til politiet og vekterbransjen. Samfunnet vil ha mer politi. Vår tre-årige utdanning gjør mye. Jeg advarer mot å bygge ned politiutdanningen slik enkelte argumenterer for. Å håndtere mennesker i livets vanskelige situasjoner krever både kompetanse, samfunnsforståelse og empati. Slik læres ikke på noen ukers kurs. Det er viktig at innbyggerne opplever politiet som fleksible og er et folkelig politi som også er i stand til å utvise konduite når det er nødvendig, sa Johannessen. PF gjennomførte før landsmøtet en spørreundersøkelse på sin hjemmeside. 22 prosent svarte at de har følt seg mobbet og trakassert av en kollega. Og at flertallet av de som trakasserer er en leder. Det er ille at det er slik i politiet som burde være en mobbefri sone. Og det er ekstra ille når den største mobberen er en overordnet leder, sa Johannessen. ANSLAG MOT LOVLIG DEMOKRATI Er det slik at vi ønsker å organisere oss bort fra nærmiljøet, må vi si det åpent og ærlig. For det er det vi i praksis gjør i dag. Men det er det motsatte av hva publikum ønsker. En annen dimensjon, er kampen mot organisert kriminalitet. Bakmenn og kriminaliteten som rammer fellesskapet og felles økonomiske interesser. I ytterste konsekvens er dette anslag mot lovlig demokrati. Vi har bransjer i dette landet som sier at om de skal drive lovlig, er de ikke konkurransedyktige. Vi trenger en endring av måleparametrene for suksess i norsk politi. Politikerne er enige. Men hvorfor skjer det ikke noe, spurte Johannessen. Han vil ha fokus bort fra suksesskriteriene «oppklaringsprosent» og «saksbehandlingstid» og heller få frem politiproduktet. Spørsmålet er om politidirektøren klarer å legge frem andre måleparametre for politiarbeidet, eller om de gamle måleparametre satt av riksadvokaten for straffesakspleien fremdeles skal gjelde for styringen av politiet. KLASSEPURK For å beskrive hva dagens måleparametre, hentet Johannessen frem det gamle AKPml slagordet «Klassepurk». I Norge har vi klassepurk, hevdet Johannessen, og begrunnet det med at politiet i dag går etter de svakeste i samfunnet. Politiet har aksjoner for å ta flest mulige i trafikken og jakter på slitne narkomane for å få opp måltallene før årsskiftet. Men hva med de som sitter bak? De tunge aktørene som håver inn millioner på andres elendighet. Hvis vi skal få tatt bakmennene, må politiet skifte fokus. Slik at vi ikke bare får en klassepurk som gir kort saksbehandlingstid og høy oppklaringstid, sa Johannessen. KRITISK TIL SENTRALISERT MODELL I sin tale tok Johannessen også en tur innom politiets sentralisert modell for styring, og kalte den ualminnelig. Hvis vi skal komme oss videre, må politiet få større fokus på ledelse. I dag er det Regjerningen som avgjør om man skal legge ned et lensmannskontor. Dette må være politimesterens ansvar. Gi politiet lokalt pengene og gi ansvar. Vi må komme bort fra et system der stillinger blir plassert politisk, sa Johannessen med klar adresse til erfaringer fra siste år der Justisdepartementet selv fordelte de 460 sivile stillingene og også nye politistillinger. Det er all for mye sentralstyring i hele systemet og forstor tro på at man kan styre via rundskriv og direktiv. Det er ikke slik man motiverer, sa Johannessen, denne gangen med tydelig adresse politidirektørens rundskriv i etterkant av ATB-avtalen. PÅTALEMYNDIGHETEN Han erkjente at det ikke var lett å være leder i politiet, og kalte det på mange måter en Uriaspost å være politidirektør og politimester. Johannessen var nå som tidligere kritisk til politiets to-sporet system med riksadvokat som styrer etterforskningsmessige prioriteringer uten å ha verken personalansvar eller økonomisk ansvar for de som utøver etterforskningen. Vi må være villig til å diskutere integrert påtale, og se nærmere på om det er riktig at de som vurderer etterforskningen hos påtalemyndigheten er de samme som har tatt del i den samme etterforskningen. POLITIET SOM SAMFUNNSAKTØR Det forventes av et moderne politi at lokale sjefer er debattanter og premissleverandører i lokalsamfunnet. Gå ut med konsekvensene av lokal skjenkepolitikk, vis sammenhengen mellom nedlegging av ungdomsklubber. Ledere må være mer fremme i offentlig debatt, var oppfordringen fra Arne Johannessen. SAGT PÅ LANDSMØTET Kom igjen, vi er klare. Arild Hustad, lokallagsleder i Romerike til de som tror at PF har brukt opp kruttet. Du pappa er eg adoptert? Arne Johannessens sønn Sindre måtte spørre da han lettere oppgitt drev dataopplæring av faren.

8 8 LANDSMØTE 2009 Politiet må vise resultater Det var en offensiv justisminister som gjestet PFlandsmøtet. Han var ikke der for å bare stryke Politiets Fellesforbund med hårene. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt I løpet av 2010 skal vi bruke 1,3 ekstra milliarder i politiet. Dette representerer en stor satsing som gjør at både Storting og Regjering nå forventer at satsingen på politiet gir resultater. Hvis dere kommer til meg og sier at dette ikke hjelper, blir det vanskelig å komme og be om mer, også innad i Regjeringen. Vi er helt avhengig av å bruke denne satsingen til å knekke mye av den organiserte mobile kriminaliteten som fremstår som særlig brutal, og som skaper så mye utrygghet, sa Storberget i sin hilsning til landmøtet. Som et ris bak speilet trakk han frem pågående arbeid for å se nærmere på hvordan politiet er organisert og på hvordan politiet bruker ressursene. NY INNSATSSTYRKE Storberget viste til opprettelsen av ny innsatsstyrke som skal følge enda bedre med på veiene. Med omfattende nummerskiltkontroller og godt etterretningsarbeid vil han gjøre det vanskeligere for kriminelle å ferdes langs veiene. UP vil få en mer sentral rolle for å avdekke kriminalitet, sa Storberget. Som trakk frem behovet for å kunne gå inn på datatrafikk, og behovet for å lagre dette. Han advarte mot å undervurdere betydningen av datalagring i forhold til å avdekke organisert kriminalitet. Jeg tror at mange vil se fordeler av å lagre data, også av personlige årsaker, sa Storberget. JUSTISMINISTER: Knut Storberget Legg ned UP Justiskomiteens leder Per Sandberg (Frp) fortalte landsmøtet at han var skeptisk til privatisering av tryggheten. Denne type tjenester oppstår fordi at politiet ikke er synlig og operativt nok, sa han. Han benyttet taletiden til å argumentere for en modulbasert politiutdanning der man etter kortere utdanning kunne gjøre visse typer politiarbeid. Han ville legge ned UP, for som han sa. De bør ha viktigere ting enn å ta slike som meg for å kjøre for fort. Det er misbruk av kompetanse innenfor politiet rekker, sa Sandberg. Om Datalagringsdirektivet fortalte han at Frp har vedtak om å bruke reservasjonsretten, ikke til si nei. JUSTISPOLITIKER: Per Sandberg Kan ikke la brutaliteten seire Jan Bøhler var den av gjestene som høstet mest applaus. Justiskomiteens nestleder hadde gjort hjemmeleksa, og satt seg godt inn i mange av politiets utfordringer. Med stort engasjement advarte han mot datakriminalitet og beklaget problemene som eksistere når politiet ikke får stilt til doms de som sitter i andre land og opererer andres datamaskinger. Vi har ingen mulighet for å ta disse hvis man ikke får lagret trafikkdata. Jeg kan ikke forstå hvordan Frp kan være i mot dette, sa Bøhler. Vi må sette innsatsen inn mot organisert kriminalitet og vi må ta politiets fagmiljøer på alvor, sa Bøhler. Som også var opptatt av politiets respekt og autoritet. Jeg blir urolig når jeg møter politifolk som sier de fikk seg en nikk i trynet eller et tupp i leggen. Dette er grunnleggende angrep på samfunnsbastionen politiet og et angrep på samfunnet. Dette skal vi møte med tøffe tiltak. Det er helt avgjørende at vi stopper volden mot politiet. Politiansatte skal ikke tåle slikt, og det er avgjørende for tryggheten til politifolk og tryggheten i samfunnet, sa Bøhler til stor applaus fra landsmøtet. SAGT PÅ LANDSMØTET Blir litt tent jeg. Justisminister Knut Storberget kommenterte Cathrine Kveseths innlegg som avsluttet med invitasjon til å spise middag sammen under landsmøtet. Kan noen ringe kona mi Knut Storberget etter at landsmøtet brøt ut i latter etter forrige kommentar.

9 9 Politilederne må ut i samfunnsdebatten Politiledere må i større grad delta i den lokale samfunnsdebatten, sa politidirektør Ingelin Killengreen på PF-landsmøtet. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Vi har alt for lite politifolk i dette land, og det er et langt stykke vei å gå for å få en sammenlignbar situasjon med våre naboland. Derfor må vi ta hensyn til at det er en del oppgaver som nødvendigvis ikke må løses av politifolk, svarte hun på Johannessens utfordring med å ta en grenseoppgang på hva politisivile og politiutdannede skal kunne ta av oppgaver. Hun begrunnet det med å vise til at politiet har begrensede ressurser, noe som gjør at politiet må være åpne for å diskutere hva som er de viktigste oppgavene. ÅPNER FOR Å FJERNE OPPGAVER Politiet er i hele landet hele døgnet. Vi har vært for snille med å ta i mot nye oppgaver, og slik skal det ikke være i fremtiden. Politikerne må ta diskusjonen om det er riktig at vi skal ha alle oppgaver innen utlendingsforvaltningen. Og, er det riktig at politiet i fremtiden skal utstede pass, spurte Killengreen. Samtidig rettet hun oppmerksomheten mot ønsket om å opprettholde et desentralisert politi over hele landet og sa at et politi som med delegerte fullmakter kan fungere godt i lokalsamfunnet. Utfordringen, slik Killengreen synliggjorde den, var at mange av landets innbyggere trekker inn mot de store byene, særlig de med fremmedkulturell bakgrunn. Skal politiet være på de små stedene, må tjenestemennene ha attraktive arbeidsoppgaver. Vi kan ikke ha politi i lokalsamfunn kun av beredskapshensyn. Spørsmålet er om de kan gjøre arbeidsoppgaver for andre deler av politidistriktet. Hva er vårt bidrag inn i diskusjonen for å bevare norsk politi over hele landet? spurte Killengreen forsamlingen. KREVER AKTIVE LEDERE Det er ikke lett å være leder i norsk politi og det skal ikke være lett heller. Politiet er en viktig tung etat som håndterer viktige problemstillinger. Vi må kunne kreve at ledere er aktive ledere, men jeg har sett at ikke alle synes det er like enkelt å ta lederrollen. Ansatte blir ikke fornøyd med konturløse ledere. Det er faktisk en del av lederrollen at man skal være lojal mot sin overordnede, sa Killengreen. Som var kritisk til at det har blitt et skjellsord i politiet at man som leder er lojal mot sin overordnede. Lederrollen innebærer at man er nødt til å ta upopulære avgjørelser. Der har vi en utfordring, fastslo Killengreen. Hun trakk også frem behovet for at politiet må være en viktig aktør som må fortelle om egen kunnskap, særlig opp mot lokale politiske myndigheter. Vi har en kunnskap og erfaring som gjør det helt nødvendig å dele denne kunnskapen, sa hun samtidig som hun tok avstand fra påstander om at norsk politi er kneblet av henne. Det er ingen som driver detaljstyring, og det er ingen som nektes å delta i samfunnsdebatten, sa Killengreen. LANDSDEKKENDE. Hva er vårt bidrag for å bevare norsk politi over hele landet, spurte politidirektør Killengreen på PF-landsmøte SAGT PÅ LANDSMØTET Det er kjekt å bli gammel i denne etaten. Jeg har snakket med en som sier det. Dag Øye, lokallagsleder Sogn og Fjordane, 57 år. Jeg ble ikke deprimert før Fredrikstad rykka ned. Runar Arnesen, forbundsstyret og lokallagsleder om høstens opp og nedturer

10 10 LANDSMØTE 2009 Hvorfor er det viktig for deg å være tilstede på PFs landsmøte? PER SANDBERG (FRP), LEDER JUSTISKOMITEEN Vi er nye justispolitikere. Nå er det viktig å være på plass. Å være i denne bransjen handler om å få til en kommunikasjon, det gjør vi med å være tilstede. Vi er her, ikke for å forplikte oss, men for å bli kjent med PF. Selv om jeg i utgangspunktet er meget kritisk til at enkelte organisasjoner har en påfallende tett kontakt med enkelte partier. Jeg berømmer landsmøtet for at det i debatten kom frem ganske ulike syn, også på PFs innsats i siste års lønnskamp. Det er meget sunt for en organisasjon. Noe av argumentasjonen her har jeg hørt før, også på våre egne landsmøter. Lønnsdebatten ble jeg ikke skremt av, men jeg likte ikke den kollektive tenkningen fra enkelte av debattantene som argumenterte for å løfte hele grupper. Jeg har mer sans for differensiering av lønn basert på kompetanse og ansvar. ATB-avtalen fra i sommer betrakter jeg som kun en fredsavtale. Det kan ikke være slik at vesentlige grupper ikke tas med i en sentral avtale. Det er uholdbart for en slik etat. JAN BØHLER (AP), NESTLEDER JUSTISKOMITEEN Jeg er her fordi det er mye å lære og viktige saker å høre på. Mye av det jeg jobber med bygger på politiets erfaringer og kunnskap. Jeg er opptatt av å styrke politiet og politiets rolle i samfunnet. Nøkkelen til det er å være her, som sammen med kontakten med politilag rundt om i landet danner mitt arbeidsgrunnlag. Debatten skremte meg ikke. Jeg oppfatter PF til å være flink til å reise kriminalpolitiske spørsmål som er viktige for oss å få tak på. Det er positivt for PF å ikke bare være fokusert på lønn, men å ha en bredere kriminalpolitisk plattform. Jeg ser en klar sammenheng mellom ressursbruken i politiet og de verktøy politiet har tilgjengelig. Kriminalpolitisk er det en grunnleggende samfunnsoppgave å jobbe for trygghet, lov og orden som er helt sentrale samfunnsspørsmål jeg knytter mye av min ideologi til. Venstresidens liberale holdning på disse spørsmålene er en solid misforståelse. Ut fra at det er samfunnets svakeste som er de utsatte gruppene som rammes mest av kriminaliteten. Samfunnet må evne og sette grenser. ANDRÉ OKTAY DAHL (H), JUSTISKOMITEEN Når en av Norges dyktigste fagforeningsledere legger et vist press på oss i Justiskomiteen til å møte, møter vi selvsagt. Åpenheten som blir vist oss her på landsmøtet overrasker meg, slik er jeg ikke vant med hos andre organisasjoner. Dette gir en god mulighet til å knytte personlige kontakter med politifolk fra hele landet. Dette er møte med folk som i praksis iverksetter den justispolitikken vi på Stortinget beslutter, derfor er denne kontakten viktig, sier Dahl som nå har blitt en av nestorene i Justiskomiteen med sine fire forrige år i samme komité. SAGT PÅ LANDSMØTET Jeg har hatt et par skandaler som stortingsrepresentant, nå tåler jeg ikke flere og drar hjem etter debatten. Justiskomiteens leder Per Sandberg kommenterte at Knut Storberget var tent før kveldens fest.

11 11 Politiforum retter I forrige utgave kom vi til å trykke feil bilde av Justiskomiteens Morten Ørsal Johansen (Frp) og Thor Lillehovde(Ap). Her er de riktige bildene. Foto Aftenposten Thor Lillehovde( Ap). Grensekrimbiler nærmest ubrukt Morten Ørsal Johansen (Frp) Allerede i 2004 meldte politiet fra om at de hadde for lite ressurser til å bruke den nye grensekontrollbilen i Hedmark politidistrikt. Nå fem år senere, har ikke situasjonen forandret seg i det hele tatt. Vi har søkt om noen hundre tusen kroner for å kunne betjene den nye grensekontrollbilen. Men heller ikke dette beskjedne beløpet er blitt innvilget. Dette virker underlig i lys av at POD i et rundskriv i fjor høst ba om styrket operativ utlendingskontroll, sa Tor Sæming-Eng ved Hedmark politidistrikt i 2004 til Politiforum. Nå skriver Aftenposten om problemstillingen på ny fem og et halvt år etter Politiforum tok opp saken for første gang. Siden grensebilen ble kjøpt inn i 2004, har den bare gått kilometer. Grensebilen til kroner brukes så sjelden at den stort sett må ha starthjelp når den skal ut på veiene. Ifølge Aftenposten fungerer ikke datautstyret, og det mangler penger til driften. I tillegg er bilene registrert som varebiler, slik at det ikke er mulig å ta med seg folk som blir pågrepet. Den andre grensebilen er til salgs. Jeg tipper at den har vært brukt mellom åtte og ti ganger i grensekontroller siden vi fikk den tildelt, sa polititillitsvalgt Reidar Skjønnsfjell til lokalavisen Glåmdalen nylig. Ny journalist i Politiforum Solrund Dregelid (34) har blitt ansatt i vikariat som journalist i Politiforum. Hun har bakgrunn fra A-magasinet, Aftenposten Aften, NRK Buskerud, og som kommunikasjonsrådgiver for Oslo Høyre og Utlendingsdirektoratet. Dregelid har blant annet utdanning fra post graduate diploma i journalistikk, Universitet i Queensland, Australia og som medieingeniør fra Universitetet i Stavanger. Hun skal vikariere for journalist Thomas Berg som går over i stilling som webredaktør og kommunikasjonsrådgiver i NHO Reiseliv. Det var 38 søkere til vikariatet. Intern minuttpris 0,- Minuttpris 0,37 SMS 0,37 Data per MB 0,94 SNØDD NED. Dette bildet av grensekontrollbilen er tatt i Fem år senere har bilen nesten ikke blitt brukt. Foto Politiet NY PFkvart.indd

12 12 INTERNKONTROLL Sløst bort millioner

13 13 på leilighets sommel ELENDIG. Standarden på leilighetene i Rådyrveien er elendig. Her er et eksempel på bad og kjøkken som må totalrenoveres. I flere tiår har Oslo politidistrikt administrert utleie av Justisdepartementets15 leiligheter i Rådyrveien i Oslo. Manglende vedlikehold har ført til at leilighetene er i så dårlig forfatning at flere er ubeboelige og må pusses opp for millionbeløp. Tekst og foto Thomas Berg Oslo politidistrikt administrerer utleie av 15 leiligheter i et borettslag i Oslo. Disse leies ut til politidistriktets ansatte for en tidsbegrenset periode. Leilighetene har siden innflytting i 1954 vært eid av Justisdepartementet. Politiforum er kjent med at flere av leilighetene de siste årene har stått tomme. I 2008 gjaldt dette fem av leilighetene. Hovedårsaken skyldes blant annet at enkelte av leilighetene er dokumentert å være helsefarlige og dermed ubeboelige. Allerede 28. august 2005 kom det brev fra Oslo politidistrikt til Politidirektoratet hvor temaet var salg av én av leilighetene. Hensikten med salget var at salgsinntektene skulle finansiere vedlikeholdet og oppgraderingen av de 14 andre leilighetene. Det var avsatt et vedlikeholdsfond, som den gang var på kroner. Problemet var at fondet var for lite til å finansiere den nødvendige oppussingen som leilighetene trengte. ETT ÅR Slik Politiforum tolker saken har verken POD eller Justisdepartementet evnet å fange opp saken på en tilfredsstillende måte og dermed har leilighetene forfalt enda mer. Vi har meldt fra til Politidirektoratet og Justisdepartementet at det er trengs vedlikehold av leilighetene. Det sier seg selv at vi ikke kan selge noen leiligheter som ikke er våre og som vi ikke eier. Derfor mener jeg Oslo politidistrikt har håndtert saken på en ryddig og uproblematisk måte, sier administrasjonssjef Åge Sandvik.

14 14 INTERNKONTROLL FUKT OG RÅTE. Inneklimaet var så elendig at jeg sov dårlig om natten og våknet opp med hodepine neste dag, sier en av politimennene som har bodd i en av leilighetene. Men hvorfor har ikke dere tatt kontakt med POD eller Justisdepartementet når dette har dratt ut i tid? Vi må forholde oss til de tilbakemeldingene vi får fra våre oppdragsgivere. Vi har gjort vårt da vi sendte brevet hvor vi anbefalte salg, svarer Sandvik. Politiforum vet at det tok over ett år før Politidirektoratet svarte på brevet fra Oslo politidistrikt. 26. september 2006 skrev POD følgende: Politidirektoratet vurderer på bakgrunn av ovennevnte (brev fra Oslo pd, red. anmk.)å fremme forslag overfor Justisdepartementet om å avvikle ordningen og anbefale at de selger leilighetene, da vi har merket oss at Justisdepartementet står som eier av leilighetene. Brevet fra POD avsluttes med følgende: Før vi tar endelig stilling til om vi skal fremme forslaget ber vi om en eventuell nærmere begrunnelse for å fortsette ordningen. UTEN STYRING Nå har også Riksrevisjonen fattet interesse for leilighetene. Riksrevisjonen mottok kopi av brev fra Oslo politidistrikt til POD 12. januar 2007 nesten fire måneder etter POD skrev sitt brev. I dette brevet fremkommer det at Oslo vil beholde boligene, men ønsker å selge én av leilighetene for å finansiere oppussingen av de boligene som har mest behov for rehabilitering. Politidirektoratet skriver i sitt svarbrev 20. mars 2009 til Riksrevisjonen følgende: Etter vår oppfatning ga ikke brevet (fra Oslo pd. red anmk.) nye opplysninger som gjorde det aktuelt å fremme saken for Justisdepartementet på nytt. Oslo politidistrikt ble orientert om vårt standpunkt på telefon og anmodet om å begrunne behovet ytterligere. Saken ble ikke fulgt opp skriftlig fra vår side og saksgangen stoppet opp. Politidirektoratet innrømmer også i det samme brevet at det ikke har vært aktivitet knyttet til saken fra PODs side siden våren Har Politidirektoratet drøftet salg av leilighetene med Justisdepartementet? Det har ikke vært kontakt med Justisdepartementet om saken siden desember 2005, skriver avdelingsdirektør Arnt Inge Rolland i Politidirektoratet. Hvorfor? Justisdepartementet er eier av leilighetene. Oslo politidistrikt har blitt bedt om å fremskaffe dokumentasjon (2005), og vi har enda ikke mottatt en slik dokumentasjon fra dem. Det har med andre ord ikke vært grunnlag for å ta saken opp med Justisdepartementet på nytt, mener Rolland. Hva synes Politidirektoratet om forvaltingen av denne saken? Vi skulle selvsagt ønsket at denne saken hadde funnet en løsning på et tidligere tidspunkt, men vi er tilfreds med at departementet i Prop 1 S for har orientert om at leilighetene skal selges. Oslo politidistrikt har fått økt sin budsjettramme for 2010 i samsvar med de forventede salgsinntekter, svarer Rolland. Har POD tatt nok ansvar i denne saken? Oslo politidistrikt har disponert leiligheten i Rådyrveien siden 1950-tallet. Justisdepartementet står og har hele tiden stått som eier. POD har i utgangspunktet ingen aktiv rolle i forvaltningen av leilighetene. Vi ga tidlig uttrykk for at politiet, som andre offentlige etater, bør avvikle tjeneste boligordninger. Vi har samtidig arbeid et for at utgiftene bundet til leilighetene må kunne disponeres til andre viktigere oppgaver. Det samme gjelder inntekter ved salg av leilighetene, påpeker Rolland. Er det uheldig at 15 leiligheter forfaller fordi ingen evner å fange opp problemet? Oslo politidistrikt har ikke funnet det riktig å disponere midler fra eget budsjett til å pusse opp leilighetene, svarer Rolland. TUNGSOLGT Politiforum har vært i kontakt med flere eiendomsmeglere som er godt kjent i området i og rundt Rådyrveien. Prisantydningen på en leilighet med «normal standard» på rundt 30 kvadrat ligger i underkant av én million kroner i dagens marked. I gullåret 2006 ble leiligheter i dette området solgt mer enn kroner over takst, ifølge flere eiendomsmeglere Politiforum har snakket med. Hva prisen for et oppussingsobjekt alla det Oslo politidistrikt i dag leier ut i Rådyrveien, er mer usikkert. Eiendomsmeglere sier at leiligheter i dette området er vanskelig å selge slik markedet er i dag.

15 Justisdepartementet beklager 15 Justisdepartementet innrømmer at saken har tatt for lang ting. Det bekrefter avdelingsdirektør i Politiavdelingen, Evelyn Skarnes i en e-post til Politiforum. Hvordan ser Justisdepartementet på måten denne saken er håndtert på? Vi beklager at det har tatt så vidt lang tid å fatte en avgjørelse i saken. Beslutningen om salg kunne ha vært foretatt tidligere, sier Evelyn Skarnes Er dette god forvaltning? Det er knyttet utfordringer til å administrere boliger til utleie til ansatte. Budsjettet er ikke ment å dekke utgifter til vedlikehold av leiligheter som benyttes av ansatte i distriktet. Det kan derfor være vanskelig å opprettholde en ønsket standard. Av denne grunn er det riktig å avvikle slike ordninger. Hvem har ansvaret for at leilighetene har forfalt? Justisdepartementet som står som eier av disse leilighetene. Oslo politidistrikt har hatt ansvar for drift og utleie, svarer Skarnes. Ifølge Skarnes var det et møte mellom Politidirektoratet og Justisdepartementet 16.desember Justisdepartementet ba i møtet om en nærmere begrunnelse for behovet for leilighetene før vi kunne ta stilling til salg av en leilig het. I brev av 30. april 2009 ba Politidirektoratet om at leilighetene ble solgt. Justisdepartementet var enig med Politi direktoratet om at leilighetene burde selges, da det ikke foreligger spesielle grunner for at Oslo politidistrikt skulle administrere en utleieordning. I budsjettforslaget for 2010 er salg av leiligheter i Oslo politidistrikt budsjettert og omtalt. Justisdepartementet vil i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2010 be om at salg blir foretatt, utdyper Skarnes. Våknet opp med hodepine Mugg, råte og dårlig inneklima. Slik karakteriserer politifolkene som bor eller har bodd i leilighetene i Rådyrveien eller Råttereiret som de også blir kalt. Politiforum har vært i kontakt med flere nåværende og tidligere beboere av leilighetene i Rådyrveien. Gjennomgangstonen er stort sett den samme leilighetene holder ikke god nok standard og flere av dem er gjennomsyret og fukt og råte. Jeg valgte å flytte ut av fordi leiligheten bar preg av mugglukt og badet hadde både råte- og kraftige fuktskader. Inneklimaet var så dårlig at jeg sov dårlig om natten og våknet opp med hodepine neste dag, sier en av politimennene som har bodd i en av leilighetene det siste året. Politimannen mener at standarden på hans leilighet var så dårlig at det rett og slett var helseskadelig å fortsette å bo der. Derfor valgte han nylig å flytte ut og kjøpe egen leilighet. En annen person som har bodd i leilighetene sier følgende om standarden: Merkelig at de ikke klarer å ta vare på leilighetene, spesielt med tanke på hvor viktig det er for å beholde arbeidskraften i Oslo. Standarden var så dårlig at jeg ikke ville tatt med hunden min dit en gang. Jeg tok med kona til leiligheten et par ganger. Hun var ikke direkte imponert for å si det sånn, sier en annen politimann som kun bruke leiligheten som «pendlerleilighet». Politiforum har vært på befaring i noen av «verstingleilighetene» og det er rett og slett skremmende å se hvor ille enkelte av boligene er. Men leieprisen er det lite å si noe på. For 2200 kroner per måned får man en ett roms leilighet med kjøkken, bad og stue. Man skal lete lenge etter et billigere og mer gunstig boalternativ i hovedstaden. Men det blir det altså nå slutt på. VINNER AV BRAGEPRISEN 2009! Drammens Tidende KJETIL S. ØSTLI POLITI & RØVER Spaneren, tyven, torpedokongen og jeg en dokumentar om organsiert kriminalitet, en kjeltring i tidsklemma og hva det vil si å være ekte mann. En briljant dokumentarbok Dagbladet Glimrende... denne boken går utenpå det meste av både krimlitteratur og litteratur om krim. Aftenposten elegant krimhistorie, nærgående portrettkunst og selvutleverende søken etter den ekte mannen i forfatteren Dagsavisen NÅ !

16 16 FAGARTIKKEL Sosiale medier et verktøy for økt kunnskapsdeling i politiet? Sosiale medier har blitt ekstremt populære fordi de gjør mennesker i stand til å knytte og videreutvikle både personlige og jobbrelaterte relasjoner. Av Torill Iversen Politiet som kunnskapsorganisasjon I rapporten «Politiet mot 2020» (POD, 2008) fremheves kunnskap som en kjernefaktor i politiets virksomhet. Kompetanseutvikling, operativ oppgaveløsning og strategisk planlegging av fokusområder er noen av de feltene hvor kunnskap skal være vår grunnpilar. Virksomheter som har kunnskap og arbeidskraft som en kritisk suksessfaktor for sin verdiskapning kalles en kunnskapsorganisasjon. I sitt daglige virke opparbeider hver enkelt ansatt en unik kunnskap; det være seg kunnskap om ulike situasjoner man står overfor, lovverk, prosedyrer eller politimetodikk. I hvilken grad forvalter politiet en av sine viktigste ressurser, nemlig den kunnskapen som hver enkelt polititjenestekvinne og -mann besitter? For å lede en kunnskapsorganisasjon har man tradisjonelt sett mot ledelsesformen «Knowledge Management»(KM). Gottschalk (2004) definerer kunnskapsledelse som en metodikk drevet frem for å oppnå organisatorisk læring gjennom å fange, samle, skape, dele og anvende kunnskap med den hensikt å skape nye verdier for alle. Grunntanken i tradisjonell kunnskapsledelse har vært å samle all tilgjengelig kunnskap i databaser for å kategorisere og organisere den til felles nytte. Erfaringer har vist at dette ofte har vært utført av noen få dedikerte kunnskapseksperter. En konsekvens av dette har vært at en ikke har klart å inkludere og motivere de ansatte til å dele og dermed ikke utløst kunnskapspotensialet i organisasjonen. HVORDAN DELER VI KUNNSKAP I POLITIET? Kunnskapsdeling skjer i stor grad muntlig, i samtaler med kollegaer eller via foredrag og kurs. Intranettet brukes til å publisere informasjon lokalt og nasjonalt. Det finnes prosjektrom for kunnskapsdeling, men det har en form og et grensesnitt som ikke gjør det attraktivt å bruke til dette formålet. På lokalt nivå blir informasjon, strategier, metodikk m.m. «gjemt» godt bort i filstrukturen på felles- eller eget område. Mye tid går med på å lete i en fil-/mappestruktur for å finne informasjon, som man vet finnes, og som man trenger der og da. Etaten mangler verktøy, strategi og en bevisst ledelse som bidrar til aktiv kunnskapsdeling. Dette medfører at kollektiv kunnskap går tapt. Kunnskapsdeling utenfor politietaten - Web 2.0 Mens vi har et stort forbedringspotensiale når det gjelder å dele og tilgjengeliggjøre kunnskapen innad i etaten, ser vi at en delingskultur sprer seg på Internett. Fra å være en kultur for spesielt interesserte omfatter den nå store deler av befolkningen. Fenomenet «Web 2.0» forklarer i stor grad denne fremvoksende delingskulturen. Web 2.0 er sosiale medier, som betegner brukerdrevet innholdsproduksjon, muliggjort av lett tilgjengelige publiseringsteknologier i konstant utvikling. Eksempler på sosiale medier er blogger (blogspot.com), sosiale nettsamfunn (facebook.com), mikroblogging (twitter.com), Wiki (wikipedia.org) og diskusjonsfora (vgd.no). Sosiale medier har blitt ekstremt populære fordi de gjør mennesker i stand til å knytte og videreutvikle både personlige og jobbrelaterte relasjoner. Den voldsomme veksten i bruk av slike medier synes å komme av at brukerterskelen er lav og lette å ta i bruk, samtidig som at de har et sosialt preg hvor relasjoner til kjente og ukjente vokser i takt med bruken. Videre fremstår sosialisering, samarbeid, deling og tilhørighet som viktige motivasjonsfaktorer.

17 17 KUNNSKAPSDELING I ORGANISASJONER - ENTERPRISE 2.0 Enterprise 2.0 (E2.0) er definert som virksomheter som bruker sosiale medier som plattform for å kommunisere internt og mellom selskaper, deres partnere og kunder (McAfee, 2006). Web 2.0 og Enterprise 2.0 bruker de samme sosiale verktøyene, men formålet og konteksten er ulik. Mens Web 2.0 er eksternt rettet og gjelder deling av tilfeldige ting, er Enterprise 2.0 rettet innover i organisasjonen og har et jobb- og samarbeidsfokus. Man setter mennesker i organisasjonen i stand til å finne hverandre eller den kunnskapen de søker gjennom et fokus på sosiale relasjoner. E2.0 har ført til det noen betegner som et paradigmeskifte innen kunnskapsledelse; fra at teknologi brukes til å oppbevare informasjon til at teknologi brukes for å sette mennesker i stand til å samhandle. Rune Glomseth (Politiforum, 08/09) peker på at småpraten er et viktig virkemiddel for å øke kunnskap. Ved bruk av E2.0 kan man tilrettelegge for en ny og større arena hvor bl.a. denne dialogen kan skje på tvers av trukne linjer i organisasjonskart og fysisk lokalisasjon. POLITIETS MULIGHETER Sannsynligheten for at noen har møtt det samme problemet før deg er stor. Hvordan klarer vi i dag å finne de menneskene som kan bidra til en bedre oppgaveløsning for den ansatte og etaten i sin helhet? Hvordan unngå å gjøre feil som andre tidligere har gjort, hvordan forhindre at vi bruker mye tid på å lete opp et svar eller en fungerende metodikk når kollegaer i samme bygg sitter med kunnskapen man trenger? Ved bruk av en plattform av sosiale medier vil man gi den enkelte mulighet for dette. En sosial plattform for kunnskapsdeling bør ha følgende elementer: Et dokumentarkiv der alt som er «opplest og vedtatt» finnes (lovverk, instrukser og annet kvalitetssikret materiale). Mulighet for å opprette personlige blogger og skrive om fagfelt av interesser, eksempelvis krimteknikk, kriminalitetsanalyse, hundetjeneste osv. Et sosialt nettsamfunn der relasjonsfokus og nettverk står i sentrum. En mikrobloggingstjeneste hvor man kan følge med på og anbefale/spre info om kollegers faglige bidrag og en Wiki hvor man kan jobbe i felleskap på dokumenter, samt lage politiets oppslagsverk. I tillegg trengs diskusjonsforum hvor man kan diskutere «best practice», gi tips og råd, stille spørsmål og ikke minst finne kollegaer som kan hjelpe deg med problemstillinger som er for komplekse til å beskrive og initiere til dialog og samarbeid. En politibetjent ved et lensmannskontor som møter en faglig utfordring bør kunne adressere dette gjennom f.eks. et diskusjonsforum eller via politiets mikrobloggingssystem som et spørsmål. Andre som har interesse på samme fagfelt kan kommentere eller henvise til relevante artikler i politiets «Wiki», i blogger som er skrevet om emnet eller om personer de vet har den aktuelle kompetansen. Kanskje blir det en debatt i diskusjonsforumet som ikke bare henviser til allerede tilgjengelig kunnskap, men som bidrar til å utvikle og skape ny kunnskap gjennom dialog. Slik vil man, ved hjelp av sosiale medier, kunne øke den enkeltes nettverk og der igjen muligheten for å kunne innhente den kunnskapen man trenger. Selv om verktøy for kunnskapsdeling er en nødvendig forutsetning for å lykkes, er den virkelige utfordringen å utvikle en kultur for deling. De sosiale verktøyene er kun et middel for å oppnå større kollektiv kunnskap og har ingen verdi om de ikke brukes. For å motivere de ansatte til å utnytte seg av disse trengs det en tydelig politiledelse som ikke bare ser verdien av, men som også belønner engasjement, samarbeid og aktiv kunnskapsdeling. Ved å styrke politiets kollektive kunnskap styrker vi også vår evne til å bekjempe kriminalitet. Denne artikkelen er basert på Bacheloroppgaven «Hvorfor kan innføring av Enterprise 2.0 og sosial IT ledelse bidra til økt kunnskapsdeling i PDMT»? Oppgaven viste at PDMT kan forbedre intern kunnskapsdeling ved hjelp av sosiale medier. Du kan lese hele oppgaven m.m. her:

18 18 ÅRSMØTE Årsmøtesesongen har startet I vane tro var PF Vestfinnmark (PFV) først ut av lokallagene med å innkalle til årsmøte. 39 medlemmer trosset mange kilometer på snøhvite veier og mørketid. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt PF-Vestfinnmark 100 medlemmer Omfatter 8 driftsenheter Lokallagsleder Tommy Flåten foreslo politipensjonist og globetrotter Sten Karlsen til å være ordstyrer. Med humor og kyndighet styrte han beretninger og spørsmål. Likestillingskontakt Marit Mortensen fra Alta lensmannskontor ga et innblikk i rettigheter ved svangerskap. Og fortalte om krav på turnustillegg og at gravide kan søke om å få utbetalt gjennomsnittlig overtidsgodtgjørelse under svangerskapspermisjon. Og om retten til planmessig tjeneste under graviditet. Hun grep tak i satsingen Politiets Fellesforbund vedtok under landsmøtet. Trakassering er hva man selv føler, ikke hva avsender tenker. Likevel krav til en viss styrke før det blir ulovlig, sa Mortensen. Som også fokuserte på at det er ulovelig å ikke innkalle til jobbintervju på grunn av graviditet. Sivilkontakt Britt Mari Iki hadde ikke fått en eneste henvendelse i kraft av sitt verv, og lurte på om politisivile hadde det for godt. SJEF. Lokallagsleder Tommy Aron Flåten ble gjenvalgt med overveldende flertall. Her fotografert mens det ennå var spenning, før tellingen var ferdig. PENGESJEF. Kasserer Torill Thomassen fikk sin vilje om flat lokallagskontingent igjennom på årsmøtet. TELLESJEF. Reinpo holdt orden på stem

19 19 Ingen sak for liten Kasserer Torill Thomassen hadde sett seg lei på arbeidskrevende beregninger av lokallagskontingenten, og ba årsmøtet under posten innkomne saker om å sette en lik sats for alle medlemmer. Noen av dere vil få en økning, mens andre vil få en nedgang, sa Thomassen. På spørsmål fra salen, redegjorde hun for at endringene var innen for et slingringsmonn på 10 kroner for den enkelte. Flåten gjenvalgt Hele 27 tillitsverv er å finne hos PFV, og det syntes som en overkommelig utfordring å få et tillitsverv for de 39 møtende. Valgkomiteens leder Ivar Mannsverk la frem en enstemmig innstilling overfor årsmøtet, og foreslo blant annet lokallagsleder Tommy A. Flåten gjenvalgt. Til tross for at det ikke var noen motkandidater, fremsatte en av de møtende krav om skriftlig avstemming. Det ble plutselig en nerve i et årsmøte som til da hadde vært plankekjøring for ordstyrer Karlsen. Som på sin side fant grunn til å presisere at så lenge de ikke var noen motkandidat, var det kun to muligheter årsmøtedeltagerne hadde. Enten å stemme på Flåten eller stemme blankt. Da tellekorpset bestående av reinpolitisjef Inger Anita Øvregård og politibetjent Håvard Martinsen var ferdig med opptellingen, var det overveldende flertall for å gjenvelge Flåten. En stille protest fra to av stemmegiverne som leverte blanke stemmesedler vitner om et lokallag hvor det i hovedsak er fred og fordragelighet. Valghandlingen ble derfor gjennomført med et resultat likt det valgkomiteen hadde lagt frem. Historiens tøffeste fagforeningsår ga resultater Etter at formalitetene med årsmøtet var avsluttet, satte lokallagsleder Tommy Flåten medlemsmøte. Der oppsummerte Arne Johannessen resultatene etter det han kalte historiens tøffeste fagforeningsår. Som en direkte konsekvens av PF-arbeid viste Johannessen til følgende resultater: 460 nye sivile stillinger. Justisministeren har bekreftet at dette kom som følge av PF-presset. Historiens største opptak på PHS med 720 studenter. 337 millioner kroner i kompensasjon til lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringens forskrift som ville avskjære politiansatte for forhandlingsrett ble satt bort. Johannessen viste til landsmøtevedtaket som ber PF jobbe for at den inngåtte ATBavtalen fra sist sommer nå skal oppfylles i alle politidistrikt. Politidirektoratet bryter denne avtalen ved at de ikke holder seg til avtaleteksten, fortalte Johannessen de tilstedeværende. På veien videre skal vi finne smartere måter å jobbe på. Nå forlater vi strategien med utradisjonelle virkemidler og går inn på et annet spor i lønnskampen, sa Johannessen. Landsmøte 2010 til Sorrisniva litisjef Inger Anita Øvregård megivningen SIVILSJEF. Sivilkontakt Britt Mari Iki måtte spørre de politisivile om de hadde hatt det for godt siden hun ikke hadde hørt fra en eneste en. PF har fra før bestemt at det er Politiets Fellesforbund Vestfinnmark som skal arrangere neste års landsmøte. PF Vestfinnmark avsluttet årsmøte med julebord hos Sorrisniva ved bredden av Altaelva. Der ble enkelte ting veldig klart. I hvert fall hvis Tommy Flåten og Arne Johannessen får sin vilje. Opplevelsen gjestene der fikk av mat og stemning burde alene være nok til at det blir heftig konkurranse om PFverv og delegatplasser på de kommende årsmøter i PFs lokallag. Ved bredden av Altaelva flammet bålet opp i den store gammen mens nysnøen laget en vakker ramme ute. Og maten fikk julebordsdeltagerne til å rulle med øynene. Resten av kvelden ble dekket av et meget tydelig referatforbud for Politiforums utsendte.

20 20 NPL LEDERUTDANNING FAKTA Norske politiledere Leder: Ingjerd Kagnes Forutsetning for medlemsskap Medlem i Politiets Fellesforbund. Har personalansvar. NPL har fast plass i forbundsstyret hos PF. Egne lederutvalg i hvert politidistrikt Årlige leder samlinger som arena for kompetanse tilførsel Nettverksbygging Deltagelse i viktige arbeidsgrupper Å være sjef og samtidig være medlem av en fagforening kan være en balanseøvelse som krever sin kvinne eller mann. Risikoen for å havne i lojalitetskonflikter er, i hvert fall med første øyekast, stor. For meg er det å være organisert en slags «forsikring i arbeidslivet». Og dette er noe jeg ser blir viktigere og viktigere for meg. Grunnen til at den blir viktigere, er at vi for ofte ser eksempler på d årlig personalpolitikk hos arbeidsgiver, samt mangel på kompetanse om gjeldende regelverk. Men det som er mest skremmende, er en mangel på å ville meg vel som arbeidstaker fra arbeidsgiversiden. Det er tydelig at selve oppgaven vi gjør har mer fokus enn personellbehandling, sier lensmann Ingjerd Kagnes ved Våler lensmannskontor. I tillegg er hun leder av Norske p olitiledere, enheten i PF som skal være et spesifikt fagforeningstilbud til ansatte i politiet med lederansvar. Kagnes forteller at hun både som leder i politiet og personlig har et stort behov for å dyktiggjøre seg som leder. PF er den eneste organisasjonen hvor politiledere kan samles og hvor vi gjennom samhandling og kompetanse heving får anledning til å dyktiggjøre oss, hevder Kagnes. Paradoks Jeg har gjennomført lederutdanning både på Politi høgskolen og internt i politidistriktet, og det har vært bra. Men det er et paradoks at ingen av de har hatt Hovedavtalen, Arbeidsmiljøloven og de ø vrige høyst aktuelle avtaler og regelverk som tema. Noe av det viktigste som må gå i orden for at jeg som l eder skal kunne lede, motivere og veilede mine medarbeidere i deres daglige virke er kjennskap til det formelle regelverket som regulerer arbeidslivet. I tillegg

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Hva kan NSF lære av politiet?

Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Hva kan NSF lære av politiet? Fagernes, 24. Januar 2013 Roar Isaksen Hva av? Læring 22.7 rapporten Erfaringer fra vårt lederprosjekt. 14 000 medlemmer Ca. 1 500 ledere Hvem

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet Strategi 2012-2016 Politiets utlendingsenhet FORORD Politiets utlendingsenhet ble etablert i 2004 for å effektivisere, styrke og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. Våre hovedoppgaver er å

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Politilederundersøkelsen 2008-2010

Politilederundersøkelsen 2008-2010 Politilederundersøkelsen 2008-2010 En studie av politiledere og deres oppfatning om vilkår for ledelse i politiet Presentasjon av et utsnitt Norsk Politilederlag Gardermoen, 16.6.2010 Rune Glomseth Politihøgskolen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Reforhandling av forsikringsordningene for 2016

Reforhandling av forsikringsordningene for 2016 Reforhandling av forsikringsordningene for 2016 1. Obligatoriske kollektive forsikringer... 2 Obligatorisk gruppelivsforsikring - Storebrand... 2 Obligatorisk ulykkesforsikring - AIG... 2 Obligatorisk

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Rapport til Generalforsamlingen 2013

Rapport til Generalforsamlingen 2013 Rapport til Generalforsamlingen 2013 KONTROLLKOMITEENS RAPPORT TIL GENERALFORSAMLINGEN 2013 I tråd med vedtektenes 7-1 fremlegger kontrollkomiteen rapport til generalforsamlingen. s jobb er definert i

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008).

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008). Innst. S. nr. 214 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:51 (2007-2008) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum,

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer.

Lokalt valgkomitéarbeid. Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Lokalt valgkomitéarbeid Tips for lokale valgkomiteer og andre som arbeider med å finne styremedlemmer. Valgkomitéarbeid viktig for fremtiden Valgkomitéarbeid består blant annet av å velge ut hvem som skal

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen.

Møtereferat. Referat fra møte i referansegruppen for førstelinjeprosjektet 30.8.2011 Assisterende politidirektør Vidar Refvik ønsket velkommen. Møtereferat Tilstede Daniel Fundingsrud, Norges juristforbund-udi Ingrid Hindahl Natvig, NTL-politiet/Oslo Pd Jørgen Kjerkol, Samfunnsviterne-UDI Christina Thomassen Roth, Norges Politilederlag/Asker og

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015

Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 1 2 Juvente i 2015 Arbeidsplan 2013 2015 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2015. For at vi skal nå disse målene

Detaljer

Lokalisering av nytt sykehus i Drammen. Strategi for høsten 2013

Lokalisering av nytt sykehus i Drammen. Strategi for høsten 2013 Lokalisering av nytt sykehus i Drammen Strategi for høsten 2013 Bakgrunn Vestre Viken HF skal til høsten beslutte hvor det nye sykehuset i helseregionen skal ligge First House skal bistå Drammen kommune

Detaljer

Bergen kommunes HR-strategi. Scandic Hotel Bergen City 9. januar 2012 Rune Haugsdal, Bjørg Lædre og Anne-Marit Presterud

Bergen kommunes HR-strategi. Scandic Hotel Bergen City 9. januar 2012 Rune Haugsdal, Bjørg Lædre og Anne-Marit Presterud Bergen kommunes HR-strategi Scandic Hotel Bergen City 9. januar 2012 Rune Haugsdal, Bjørg Lædre og Anne-Marit Presterud Vårt utgangspunkt: Litt om HR-begrepet og om ansvarsdeling innenfor HR-området Innholdet

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2012

Forsikringstilbud Lederne 2012 Forsikringstilbud Lederne 2012 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

;v4 rr.#?. PROTOKOLL KONSTITUERING SAK 2 ARSEERCTNING FOR 2014. ANSOPPOJøRET FOR 2014 SAK 3

;v4 rr.#?. PROTOKOLL KONSTITUERING SAK 2 ARSEERCTNING FOR 2014. ANSOPPOJøRET FOR 2014 SAK 3 PROTOKOLL fra ordinær generalforsamling Kurland 1 Borettslag avholdt 25. mars 2015 kl. 18:00 på Kurland grendehus. Møtet ble åpnet av: Fra forretningsfører Bori møtte: Agnar Ryan Ingen fremmøtte Den oppsatte

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer