Høringssvar til På ramme alvor (Magnussen et al. 2015)
|
|
- Tordis Slettebakk
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høringssvar til På ramme alvor (Magnussen et al. 2015) En presisering av alvorlighetsbegrepet i norsk prioriteringsarbeid? Liv A. Augestad 1, Cand.med., Ph.D. Mathias Barra 2, Cand.scient., Ph.D. Kim Rand-Hendriksen 1,2, Cand. psychol., Ph.D. Bakgrunn og hovedpunkter I kjølvannet av Norheimutvalgets (Prioriteringsutvalget) NOU2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten (Norheim et al. 2014) ble særlig det såkalte helsetapskriteriet for prioritering kritisert og debattert. De bekymringene som oftest ble trukket frem dreide seg om: 1. Aldersdiskriminering om eldre kunne bli særlig forfordelt 2. Samsvaret mellom helsetapskriteriet og et allment alvorlighetsbegrep om den valgte operasjonaliseringen via livslangt QALY-tap er egnet til å representere alvorlighet på en måte som kan finne legitimitet i ulike grupper; 3. I hvilken grad én operasjonalisering kan benyttes på tvers av alle nivåer altså om QALYbegrepet er egnet til å fatte beslutninger om enkeltpasienter i tillegg til pasientgrupper. Derfor ble det satt ned en arbeidsgruppe ledet av Professor Jon Magnussen for å gjennomgå alvorlighetskriteriet på nytt. Rapporten På ramme alvor (Magnussen et al. 2015) ble overlevert til helseministeren i november Hovedforskjellen mellom de to rapportene er på hvilken måte alvorlighet operasjonaliseres gjennom et helsetap målt i QALYs. Dette helsetapet størrelse benyttes så til å vekte helsegevinsten (også målt i QALYs) av en behandling. Forskjellen er at Norheim ønsker å legge helsetap over livsløpet til grunn, mens Magnussen anbefaler fremtidig helsetap som følge av tilstanden: såkalt absolutt prognosetap. Begge er dog helsetapskriterier, og begge er sårbare for samme type problemer. Vi vil i dette høringssvaret kort gjøre rede for i hvilken grad vi mener På ramme alvor avklarer punktene 1 3 over. Vi vil dessuten påpeke et område der den reviderte operasjonaliseringen av alvorlighetskriteriet gir opphav til ny uklarhet og skaper både teroetiske og praktiske problemer: 4. Endringen av håndtering av helsetap grunnet komorbiditet/samsykdom. Avslutningsvis tar vi opp et generelt problem som hefter like mye ved både Norheims og Magnussens operasjonalisering av alvorlighet. Dette problemet består i at: 5. Alvorlighetskriteriet (både hos Norheim og Magnussen) kan manipuleres fordi man ikke utfører den resulterende vektingen av helsegevinsten på marginen. Disse problemene kan reduseres i betydelig grad dersom den tekniske operasjonaliseringen justeres slik at vektingen blir gjort på marginen. 1 Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo 2 Helsetjenesteforskingssenteret (HØKH), Akershus Universitetssykehus
2 Detaljerte kommentarer Ad 1. I den grad man har ansett det som et problem at alder og alvorlighet hadde høy negativ korrelasjon det vil si en tendens til at sykdom hos eldre vurderes som mindre alvorlig så persisterer dette problemet. Eldre pasienter vil med begge forslag kunne oppleve at de blir forfordelt. Mekanismen bak er litt ulik i de to forslagene: Hos Norheim betraktes pasienten som alvorlig syk ved et høyt livslangt prognosetap. Eldre pasientene vil som regel ha en betydelig helsegevinst bak seg i kraft av sin høye alder. Dermed havner de sjeldnere i den høyeste helsetapsklassen. På den annen side vil eldre pasienter som allerede har opplevd mye sykdom bli prioritert høyere når fortidige helsetap også tas med i vurderingen (se også tillegget for en utdyping). Hos Magnussen vil eldre pasienter som regel ha mindre fremtidig prognose igjen å tape, og tilstanden deres vil derfor ofte regnes som mindre alvorlig enn om den rammet en yngre person. Siden tidligere helsetap ikke vurderes som etisk relevant, kan denne effekten forsterkes. På den annen side foreslår Magnussen et aldersjustert absolutt prognosetap, noe som i noen grad vil kompensere eldre pasienter. Alt i alt ser vi ingen grunn til å tro at det er noen store forskjeller på i hvilken grad eldre vil bli indirekte diskriminert gjennom de to forslagene. Noen eldre vil komme bedre ut noen eldre vil komme dårligere ut. For eldre som gruppe er det likevel all grunn til å forvente at sammenhengen mellom alder og alvorlighet indirekte eller ikke fremdeles vil oppfattes som like problematisk under begge forslagene. Vi mener at Norheims kriterium ikke var et direkte alderskriterium; det var et omfordelingskriterium. Likeledes er heller ikke Magnussens kriterium et direkte alderskriterium, det er et prognosetapskriterium. I praksis vil alder dog være sterkt negativt korrelert med begge de foreslåtte kriteriene. Ad 2. Magnussen har gjort endringer både i den tekstlige og tekniske operasjonaliseringen av alvorlighetsbegrepet, men aksepterer tilsynelatende uten spørsmål at QALYs er et egnet mål ikke bare på helsegevinster, men også på alvorlighet av helsetilstander. Med tanke på hvor omdiskutert QALYs er som mål på helsegevinster virker det underlig at bruken av det samme målet som eneste mål for alvorlighet ikke er diskutert. Gitt et teoretisk perfekt QALY-mål er det i beste fall uklart om man egentlig fanger alvorlighet. Legg merke til at Magnussens og Lønnings tekstlige beskrivelser av alvorlighet favner dimensjoner som ikke fanges opp av QALYs i teorien en gang. En betraktning: I landskapet mellom dem som holder på helsetapsvarianter (her er Magnussen og Norheim begge slike varianter) (Norheim 2010; Norheim et al. 2014; Ottersen et al. 2014) og dem som snakker om alvorlighet som akutte smerter og øyeblikkets tyngde (Nord 1993; Nord 2006) finnes det muligens en flerdimensjonal forståelse av alvorlighet, der man ikke utelukkende kan legge vekt på en av disse. Slike antydninger finnes i litteraturen, og alvorlighets-begrepet behøver antagelig et stødligere og flerdimensjonalt teoretisk fundament enn det som er tilgjengelig i dag. Vi anbefaler at det i eventuelle retningslinjer, forskrifter eller lover som benytter seg av Magnussens (eller Norheims) alvorlighetskriterium, tas forbehold om revidering innen en gitt tidshorisont (10 år?), slik at eventuelle bedre teoretiske rammeverk for alvorlighet kan tas inn i prioriteringsarbeid i fremtiden.
3 Ad 3. Magnussen gjør her det riktige med sin oppdeling i én tekstlig versjon av alvorlighetskriteriet med rom for klinisk skjønn tenkt benyttet i møtet med enkeltpasienten, og én teknisk versjon til bruk i helseøkonomiske analyser og eksempelvis i beslutningsforum. Denne klargjøringen synes vi er et av de viktigeste bidragene til en oppklaring av alvorlighetskriteriet i rapporten. Likevel mener vi at tanken om at legen i sin kliniske hverdag alltid må kunne være sin pasients advokat er å unndra seg ansvar. Legen må være alle sine pasienters advokat, og bør derfor bidra til å begrense bruk av behandling uten tilstrekkelig grad av kostnadseffektivitet. Når én enkeltpasient får meget kostbar behandling med svært lav helsegevinst, er ikke legen seg sitt ansvar for sine andre enkeltpasienter bevisst. Ad 4. Samsykdom eller komorbiditet foreslås håndtert annerledes av Magnussen enn av Norheim. Dette skyldes at der Norheim er opptatt av et livsløpsperspektiv, med det for øye å omfordele QALYs slik at foredlingen blir likere, er Magnussen mer opptatt av å kvantifisere hvor alvorlige helsetapet direkte forårsaket av den tilstanden som vurderes er. Vi minner om at prioritering i denne konteksten dreier seg om prioritering av midler til behandlinger, og at behandling gis for medisinske tilstander. Som påpekt under punkt 1 kan man noe forenklet hevde at: Norheim vil prioritere behandling til pasienter på grunnlag av deres livsløpshelsetap: Det er pasienten som er alvorlig syk. Magnussen vil prioritere behandling for tilstander som rammer alvorlig med tanke på prognosetap: Det er den behandlingsutløsende tilstanden som er alvorlig. Dermed må i en viss forstand Magnussen justere det absolutte prognosetapet for prognosetap som skyldes annen sykdom for å være konsistent. Slik vi leser Magnussen skal f.eks. prognosetap relatert til at en pasient sitter i rullestol ikke telles med i vurdering av alvorligheten i vurdering av kreftbehandling med mindre de separate helseproblemene henger tett sammen (Magnussen et al kap. 4.10, s. 37). Selv om dette kan virke tilforlatelig i teorien, er en slik idé i praksis neppe mulig å operasjonalisere. Det er i liten grad mulig å identifisere hvor mye av en pasients helseproblemer som direkte kan attribueres til ulike enkelttilstander (måling av QALYs med ved komorbiditet), og det fremstår som lite realistisk at man skal kunne fordele prognosetap på tilstander over grupper av pasienter med én tilstand og varierende grad av samsykdom. Det fremstår som en betydelig svakhet ved rapporten at man velger å anbefale prioriteringskriterier som i praksis ikke kan operasjonaliseres i tråd med intensjonen. Det finnes for øvrig heller ingen konsensus om en best practices for hvordan man skal estimere slike helsegevinst/taps-verdier ved samsykdom (Ara & Wailoo 2013). Dersom man likevel velger å implementere dette punktet anbefaler vi en additiv modell for samsykdomsestimater (Barra et al. 2015). Det er også uklart hva Magnussen mener om hvordan dette i teorien skal operasjonaliseres. For en dypere diskusjon om dette med forsøk på å illustrere problemene, se tilleggskapittelet. Ad 5. I artikkelen A missing cornerstone in the Norwegian Priority Commission s weighting scheme Sub-treatment balancedness is a necessary property for priority setting criteria (Barra & Rand- Hendriksen 2015) diskuterer vi i detalj et problem med vekting av helsegevinster ved bruk av en størrelse (for eksempel helsetap eller absolutt prognosetap) når denne størrelsen endres i løpet av behandlingen. Kort fortalt: etter hvert som en pasient får virksom behandling vil alvorligheten (målt ved prognosetap eller helsetap) avta. I praksis betyr det at alvorlighetsvekten også bør synke, men det er ikke tatt inn i operasjonaliseringen til hverken Norheim eller Magnussen; angivelig fordi det er for vanskelig (NOU kap , s.97). Dét innebærer at prioriteten gitt til en behandling bestående av
4 flere separate deler vil bli forskjellig dersom delene vurderes alene eller om de vurderes samlet, hvilket tilrettelegger for aktiv pris- og pakketilbuds-manipulasjon fra kommersielle aktører. I nevnte artikkel viser vi at disse potensielle problemene reduseres, eller fjernes, dersom man gjør alvorlighetsvektingen på marginen. Vi viser også at dette på ingen måte er komplisert. En slik endring innebærer ikke at man gjør noen konseptuelle endringer i prioriteringskriteriet annet enn en teknisk endring i hvordan vekten beregnes matematisk. Tillegg Helsegevinster, gode leveår og QALY-modellen For å forstå tankegangen i prioriteringsarbeid sett fra helseøkonomens perspektiv må man først forså hvordan helseøkonomer måler helsegevinster. En slik måte er via såkalte gode leveår. Disse må operasjonaliseres gjennom en matematisk modell. Denne kalles QALY-modellen. Prioritering dreier seg i denne konteksten om å fordele midler til ulike behandlingstiltak. Disse har som formål å forbedre helsen til personer. Derfor er det bred enighet om at en viss kostnadseffektivitet er nødvendig. Dette bygger på en forståelse for at selv om liv og helse alltid er viktigere enn penger, har all aktivitet en alternativkostnad: det bør alltid skjeles til hva man kunne gjort i stedet for en gitt behandling. Uansett hvor alvorlig en tilstand er, behandler vi ikke med mindre behandlingen har en eller annen effekt. Kjernespørsmålet er i hvilken grad alvorlighet skal påvirke at vi aksepterer en høyere alternativkostnad enn man ellers ville godtatt. Både helsegevinst-begrepet og alvorlighets-begrepet er av både Norheim og Magnussen definert via det som i NOU204:12 kalles gode leveår. Dette konstruktet er tenkt som et mål på hvor mye helse en pasient opplever i løpet av en tidsperiode. Strengt tatt skal gode leveår ikke fange opp den objektive helsen, men den nytten personen opplever på grunn av sin helse. Denne ideen bygger på at det er folk flest som selv vet best hvordan de har det, og at folk flest som autonome individer selv er i stand til å avgjøre når noe er dårlig, mindre bra eller godt. Dette måles vanligvis ved såkalte kvalitetsjusterte leveår. Det vil føre for langt å gi en innføring i kvalitetsjusterte leveår (QALY) her (se f.eks. (Weinstein et al. 2009)) men en overfladisk forståelse er nødvendig for at begrepene fra NOU2014:12 og På ramme alvor skal gi mening. Grovt skissert tenker en seg at den nytten et menneske har over et visst tidsrom er gitt ved å vekte hver tidsenhet med et mål på hvor bra hun opplever at den tidsenheten er. Geometrisk tolkes denne summen av tidsenhetene ganget med sin QALY-vekt som arealet under en kurve (se figur 1). Det hefter mange problemet med QALY-målet, både konseptuelt og praktisk. Det er delte meninger om et slikt mål kan fange hva vi mener med helse på en god måte, men det finnes også problemer med å faktisk måle QALY selv om man mener at modellen holder teoretisk. Vi inntar en mellomposisjon og gir vår tilslutning til Norheimutvalgets konklusjon om at QALY-modellen er det beste vi har per i dag som nyttemål for anvendelse i helseøkonomisk
5 Figur 1: QALY Arealet under kurven mellom to tidspunkter er tolkbart som antall kvalitetsjusterte leveår i det aktuelle tidsrommet. Hver tidsenhet vektes med sin helserelaterte livskvalitet (HRQoL) Det følger dog av en QALY-operasjonalisering av helseeffekter at man ikke kan skille mellom to situasjoner der man har kort levetid med høy livskvalitet og en med lang levetid og lav livskvalitet ved hjelp av QALY-tallet alene (Se figur 2.) Figur 2: To ulike scenarier med ulikt forløp, men samme QALY-verdi. Det er trolig her skoen trykker hva gjelder full aksept av QALY-basert helsetap: som mål på alvorlighet. Alvorlighet er ikke et endimensjonalt begrep, og må antagelig måles som et sammensatt konstrukt der både fare for tap av liv, sjanse for varige mén og grad av smertepåvirkning spiller inn. Dette finnes det i dag ikke utarbeidede teroetiske rammeverk for alvorlighet som vi har kjennskap til. Mer forskning på dette vil kunne være nyttig. I et slikt prosjekt vil det være nødvendig med både helsearbeidere, etikere, jurister og økonomer (ikke nødvendigvis uttømmende).
6 Mye av kritikken av Norheims alvorlighetsbegrep dreier seg om dette problemet. Her mener vi at Magnussen-utvalget kommer til kort: det er gjort lite for å styrke tiltroen til at QALY-begrepet alene skal kunne favne alle dimensjonene av alvorlighet. Innenfor QALY-modellen kan man beregne helsegevinster og helsetap. Et helsetap vil være representert av differansen mellom antatt antall QALY personen ville opplevd gitt sykdsomsfri tid og antallet QALY personen opplever med under sykdomsforløpet. En helsegevinst er representert ved differansen mellom antall QALY opplevd gitt når hun mottar behandling for en tilstand og antall QALY hun opplever når hun blir behandlet. Norheims helsetapskriterium sier at betalingsvilligheten for en slik helsegevinst skal justeres ut ifra hvor stort livslangt helsetap personen (forventes) å oppleve. En viktig del av Norheims operasjonalisering er at man i en slik beregning også skal ta med helsetap som allerede er opplevd i en slik behandling (se figur 3). Helsetapet er operasjonalisert som 80 minus forventede antall opplevde QALY over livsløpet. Dette er motivert ut ifra en tankegang om at man kan forvente 80 gode leveår, og man er alvorlig syk i den grad forventet antall QALY ligger under dette idealtallet. Dermed knyttes alvorlighet tett opp mot ulikhet i helse. Dette gjør at mange eldre, som allerede har opplevd mange QALY ikke vil betraktes som alvorlig syke i henhold til Norheims helsetapskriterium. Dette er likevel ikke en aldersdiskriminering som sådan, og kan trekke i begge retninger. Det er likevel slik at eldre indirekte ofte vil oppleve å ikke bli klassifisert som alvorlig syke, eller at sykdommer som hovedsakelig rammer eldre ikke vil regnes som alvorlige, med denne operasjonaliseringen. Likevel: Norheims helsetapskriterium er først og fremst et utjevnings-kriterium som tar sikte på å gjøre fordelingen av QALY likere ved a konsekvent kanalisere mere av midlene til dem som forventes å få færre QALY. Dette gjøres selvsagt ikke uten et netto QALY tap. Magnussen vil i stedet innføre en modifisert utgave av dette kriteriet. I På ramme alvor foreslås et alvorlighetskriterium som i stedet for livslangt QALY-tap i stedet ønsker å ta utgangspunkt i pasientens eget forventede fremtidige antall QALY uten den aktuelle tilstanden som skal behandles, for deretter å beregne antall QALY tapt som følge av tilstanden (se figur 4). Hva gjelder punktet om samsykdom blir bildet nå meget komplisert. Det er også uklart for oss hvilke kontrafaktiske forløp som Magnussen tenker at man skal ta utgangspunkt i beregne prognosetap for komorbide pasienter. For beregning av helsetap á la Norheim, tar man utgangspunkt i ett, felles, kontrafaktisk livsløp med 80 gode leveår. Dette scenariet er felles for alle, og man regner helsetap relativt til denne minstestandarden. Hos Magnussen blir bildet betydelig mer uklart. For det første skal det estimeres et kontrafaktisk scenario for pasienten gitt et videre liv uten den tilstanden som skal alvorlighetsvurderes. Dette scenariet skal så aldersjusteres. (At den ikke skal kjønnsjusteres er et poeng til ettertanke; hvorfor kjønnsjustering er uakseptabelt mens aldersjustering er OK er noe vi ikke skal forfølge videre her.) Deretter skal det justeres for ikke-relatert samsykdom før alvorlighetsvurderingen endelig kan gjøres. Figur 5. taler for seg; her er ulike referansekurver tegnet inn, og det er ikke nøyere spesifisert hvilke som er de riktige i henhold til På ramme alvor. Dette punktet må avklares nøyere før det er mulig å benytte det i faktisk prioriteringsarbeid.
7 Figur 3: Norheims helsetapskriterium. Man antar diagnose av en behandlbar tilstand ved tidspunktet markert med vertikal rød linje. QALY-forløpet med behandling følger den stiplede linjen; QALY-forløp uten behandling følger den heltrukne. I eksempelet ser vi at behandling initialt forringer livskvaliteten, men at livet forlenges noe. Netto helsegevinst er positiv. Det livslange helsetapet bergenes som 80 minus det blå arealet. Dette arealet representerer summen av tidligere opplevde QALY samt forventede fremtidige QALY uten behandling. Figur 4: Magnussens absolutt prognosetap. Som for helsetapskriteiet (figur 3) antar man diagnose av en behandlbar tilstand ved tidspunktet markert med vertikal rød linje. Deretter beregner man aldersjustert sykdomsfri forventet gjenstående QALY som er representert ved grønn stiplet linje. Absolutt prognosetap bergenes deretter som differensen mellom denne og forventet antall QALY gitt tilstanden men uten behandling. Denne størrelsen kalles absolutt prognosetap (APT).
8 Figur 5: Blått område skal sees bort i fra ved beregning av absolutt prognosetap. Ved samsykdom er det uklart hvilket areal til høyre for diagnosetidspunktet som teoretisk skal legges til grunn ved beregning av absolutt prognosetap. Skal man benytte aldersjustert kvalitetsjustert overlevelse med eller uten samsykdom? Skal man benytte estimert prognose, uten samsykdom, må man kjenne til hvordan interaksjoner mellom sykdommer manifesterer seg. Referanser Ara, R. & Wailoo, A.J., Estimating health state utility values for joint health conditions: a conceptual review and critique of the current evidence. Medical Decision Making: An International Journal of the Society for Medical Decision Making, 33(2), pp Barra, M. et al., Examining the relationship between health-related quality of life and increasing numbers of diagnoses. Quality of Life Research, pp Barra, M. & Rand-Hendriksen, K., A missing cornerstone in the Norwegian Priority Commission s weighting scheme Sub-treatment balancedness is a necessary property for priority setting criteria. Nordic Journal of Health Economics, 0(0). Available at: [Accessed November 3, 2015]. Magnussen, J. et al., På ramme alvor - Alvorlighet og prioritering, Department of Health. Nord, E., Severity of illness and priority setting: worrisome lack of discussion of surprising finding. Journal of Health Economics, 25(1), pp ; discussion Nord, E., The relevance of health state after treatment in prioritising between different patients. Journal of Medical Ethics, 19(1), pp Norheim, O.F. et al., Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten, Oslo, Norway: Department of Health. Available at: /id / [Accessed June 18, 2015].
9 Norheim, O.F., Priority to the young or to those with least lifetime health? The American journal of bioethics: AJOB, 10(4), pp Ottersen, T., Mæstad, O. & Norheim, O.F., Lifetime QALY prioritarianism in priority setting: quantification of the inherent trade-off. Cost Effectiveness and Resource Allocation, 12(1), p.2. Weinstein, M.C., Torrance, G. & McGuire, A., QALYs: The Basics. Value in Health, 12, pp.s5 S9.
Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen
Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen jon.magnussen@ntnu.no Overordnet om prioritering Innhold Alternativkostnad Betalingsvillighet og pris
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerPrioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål Bjarne Robberstad Atorvastatin 40 mg (AUP): Kr 149.40 39 % Pasient 61 % Folketrygd Zopiclone 7,5 mg (AUP):
DetaljerHøring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerKorleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB
Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB EFFEKTIVITET = Kostnadseffektivitet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» LIKHET = Alvor KVA GJER
DetaljerPå ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.
På ramme alvor? Introduksjon Her i Norge liker vi å tenke at vi er et land som ligger i front, så også på prioriteringsfeltet med blant annet Lønning I fra 1987 som et tydelig bevis på at Norge var tidlig
DetaljerPrioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet
DetaljerPlan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder
Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår
DetaljerMeld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)
Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden
DetaljerPrioritering i helsetjenesten
Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 07.01.2016 Helse- og omsorgsdepartementet Prioritering i helsetjenesten Avdelingsdirektør Are Forbord, 7. januar 2016 Lang tradisjon
DetaljerNår er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?
Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/3922 18.12.2015 15/14386-2 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe LEGEMIDDELVERKETS
DetaljerVerdier og helseøkonomi
Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /15. Høringssvar til rapporten "På ramme alvor - alvorlighet og prioritering"
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 15.12.2015 210/15 Høringssvar til rapporten "På ramme alvor - alvorlighet og prioritering" Fylkesrådet i
DetaljerHelsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?
DetaljerBeregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?
Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging? Notat fra en tverretatlig arbeidsgruppe 1 31.01.2019 1 Bestående
DetaljerKvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details
Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details «Til lags aat alle kann ingen gjera» LHLs Helsekonferanse 27.01.2015 Liv Ariane Augestad, PhD. Cand.
DetaljerPrioritering sett fra et klinisk perspektiv
Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken
DetaljerStatus for system for nye metoder
Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig,
DetaljerOppfølging av prioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av prioriteringsmeldingen Seminar Sykehusinnkjøp, Stavanger 29. august 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Prioriteringsmeldingen hva var egentlig poenget?
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
Detaljer1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER
1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, Meld. St.10 (2012-2013) God kvalitet
DetaljerHøringsuttalelse til "NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten"
Høringsuttalelse til "NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten" Arkivsak-dok. 14/08570-2 Saksbehandler Kyrre Kvistad Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 20.01.2015
DetaljerDeres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 15/3922 1 Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015 Innspill til høring: På ramme alvor alvorlighet og prioritering fra Legemiddelindustrien
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder
Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi
DetaljerHøringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv.
HOD - Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: 17/10793/3 Brevdato: 05.07.2017 Høringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften
DetaljerInnspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen
Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste
DetaljerMini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten
Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen LIS fagråd for MS 18. januar 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Det medisinske fakultet Deres dato 13.11.2014 1 av 6 Deres referanse 14/3410 Helse- og omsorgsdepartementet Att. Iselin Syversen Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig
DetaljerHøringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres
DetaljerOm prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
DetaljerPrioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon
Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Hva jeg skal snakke om Prioriteringsmeldingen hva og hvordan Hva sier Prioriteringsmeldingen
DetaljerNord-Trøndelag Fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Høringssvar til notatet "Strategi 2030 - Fremragende helsetjeneste" fra Helse Midt-Norge RHF Arkivsak-dok. 16/09297 Saksbehandler Kyrre Kvistad Saksgang Møtedato
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerNye metoder og rituksimab
Nye metoder og rituksimab Jan Frich, direktør for medisin og helsefag / professor Helseforetakenes MS seminar, 16.-17. januar 2019 Kostnader til legemidler Totalt AIP i 2017: 19 MNOK Totalt AUP i 2018:
DetaljerIntroduksjon i bruk av modellering i helseøkonomiske analyser: hvorfor modellere, og grunnleggende verktøy til å komme i gang med modellering
HEHØ workshop 1 og 2 november2011 Introduksjon i bruk av modellering i helseøkonomiske analyser: hvorfor modellere, og grunnleggende verktøy til å komme i gang med modellering Gunhild Hagen, Helseøkonom,
DetaljerMelding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet
Melding om prioritering Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Innledende tanker Viktig med et helsevesen som er rettferdig og demokratisk Behov må være
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen Nasjonalt råd 22. september 2016 Avdelingsdirektør Are Forbord Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
DetaljerTil Cecilie Brein-Karlsen Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet (Brev sendt rådgiver HOD Anita Opheim
Til Cecilie Brein-Karlsen Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet (Brev sendt rådgiver HOD Anita Opheim (anita.opheim@hod.dep.no) Ad. Tilgang til nye medikamenter Cystisk fibrose Norsk forening for
DetaljerInnføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge
Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning
DetaljerForebygging lønner det seg?
Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede
DetaljerTil Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester
Erik Nord, Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. 28. november 2012 Til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenester
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerHøring - På ramme alvor - Alvorlighet og prioriteringer
Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 15/5431 Dato: 18.12.2015 Høring - På ramme alvor - Alvorlighet og prioriteringer Legeforeningen viser til høring om rapport fra arbeidsgruppe om hvordan
DetaljerSamtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite
Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose
DetaljerDet viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16
Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper
DetaljerPrioriteringsutvalgets innstilling (NOU 2014:12)
1 Oslo, 26. januar 2015 Prioriteringsutvalgets innstilling (NOU 2014:12) Bidrag til høringsuttalelse fra Nasjonalt folkehelseinstitutt om utredningens del 1 og del 2 (om prioriteringskriterier og helseøkonomiske
DetaljerBrukerutvalgets innspill til høring om NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Helse Sør-Øst RHF BRUKERUTVALGET Helse Sør-Øst RHF Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14/01566 20. februar 2015 Brukerutvalgets innspill til høring om NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer
DetaljerStyremedlemmer. Helse Vest RHF
GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 31.10.2017 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem og Ingrid Dirdal SAKA GJELD: Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets
DetaljerPrioriteringsutvalgets innstilling (NOU 2014:12)
1 Oslo, 4. desember 2014 Prioriteringsutvalgets innstilling (NOU 2014:12) Forklaring av utvalgets forslag med kritiske kommentarer til prosess, analyser og anbefalinger. Målgruppe: Helse- og omsorgsdepartementet,
DetaljerHøringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten
Medlem av Unio Member of World Confederation For Physical Therapy (WCPT) Helse- og omsorgsdepartementet Vår ref: U-85 Oslo 19.02.2015 Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten
DetaljerOppdragsdokumentet System for innføring av nye metoder og ny teknologi
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Bestillerforum RHF Alice Beathe Andersgaard,
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
DetaljerSvar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24800331 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Deres ref.: 17/08011 Vår ref.: 17/19375-5
DetaljerDeres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen
DetaljerNotat. Høring «På ramme alvor alvorlighet og prioritering»: Utdyping av høringssvar fra Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet
Til: Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet [Kopi] Dato: 17.12.2015 Saksnr: 15/10099 Notat Fra: Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Ansvarlig: Fredrik A.S.R. Hanssen Høring «På
DetaljerH. j -<.m\1nmw H1 \l lui\l1i yh\~llh\ TI(H\u luclxunmll H:
i HL'\x\i\> Ix1lL \\k' [ xl,\ld«ill'\\l. IL ll1\>l\ il N: V! W' I smmm l l mllml\~ iw lt-l
DetaljerEn kort presentasjon om systemet Nye metoder
En kort presentasjon om systemet Nye metoder 2018 1 Innhold Definisjon og virkeområde Bakgrunn og hvorfor Hvordan arbeider Nye metoder, inklusive prosessflyt Nyemetoder.no Unntaksordning Internasjonalt
DetaljerStener Kvinnsland Adm. dir.
NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerEtablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert
Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes
DetaljerInnføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap
Til: Kopi: Prioriteringsutvalget Dato: 11.03.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Ansvarlig: Leena Kiviluoto Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innføring av nye metoder
DetaljerMøtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,
Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/90945509 Bodø, 10.11.2017 Styresak 125-2017 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling
DetaljerPå ramme alvor Alvorlighet og prioritering. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet
På ramme alvor Alvorlighet og prioritering Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2015 1 Sammendrag Regjeringen nedsatte 24. juni 2015 en arbeidsgruppe med oppdrag
DetaljerAlvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest?
Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest? Jens Torup Østby, Samfunnsøkonom Pfizer Arna S. Desser, Seniorforsker Folkehelseinstituttet Ivar Sønbø Kristiansen, Professor emeritus Universitet
DetaljerFunksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep 0030 Oslo Vår fil: B15-AA03 Vårt Arkiv: 402 Saksbehandler: Arnfinn
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerPrioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat
Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat 09.04.2018 Dette notatet redegjør kort for rammene som er førende for beslutninger om hvilke metoder som skal tilbys som behandling til pasienter
DetaljerLIS. Torunn E Tjelle, FHI
Metodevurdering for MSlegemidler, inkludert offlabel bruk av rituximab LIS Torunn E Tjelle, FHI 16.01.2019 Bestilling metodevurdering av MS-legemidler "Fullstendig metodevurdering gjennomføres ved Folkehelseinstituttet
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. 20. februar 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 20. februar 2015 Vår ref. 436115/v1 Deres ref. 14/3410 NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten NITO - Norges ingeniør-
DetaljerBruk av forløpsdata i legemiddeløkonomiske analyser. Gyldig fra 13-04-2015 Statens legemiddelverk
Notat Bruk av forløpsdata i legemiddeløkonomiske analyser Gyldig fra 13-04-2015 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk. Vennligst oppgi vår referanse. Statens legemiddelverk Telefon
DetaljerNOU 2018:16 Det viktigste først
NOU 2018:16 Det viktigste først Helseøkonomikonferansen Solstrand 27/5-2019 Jon Magnussen Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper for prioritering
DetaljerNasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF
Nasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Etablere metodevurdering som praksis
DetaljerHvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.
Hvordan fatte beslutninger i norsk helsetjeneste med begrensede midler og mange ønsker? Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 23.04.15 Skal vi diskutere (krangle?) om enkeltsaker i «enkeltsiloer»,
DetaljerPrioriteringer & beslutninger: Hva er erfaringene fra Nye Metoder?
Prioriteringer & beslutninger: Hva er erfaringene fra Nye Metoder? -upopulære valg og ubehagelige dilemma Baard-Christian Schem Fagdirektør Helse Vest RHF 210319 Interessekonflikter: Ikke utover min ansettelse
DetaljerPrioriteringsutvalgets innstilling (NOU 2014:12)
1 Oslo, 5. januar 2015 Prioriteringsutvalgets innstilling (NOU 2014:12) Forklaring av utvalgets forslag med kritiske kommentarer til prosess, analyser og anbefalinger. Målgruppe: Helse- og omsorgsdepartementet,
DetaljerPrioritering i global helse et etisk perspektiv
Prioritering i global helse et etisk perspektiv Ingrid Miljeteig MD, PhD Instituttt for Samfunnsmedisinske Fag og Senter for Internasjonal Helse, UiB ingrid.miljeteig@isf.uib.no www.justdecisions.org Helsegapet
DetaljerHelsegevinster, tidspreferanser og diskontering. Versjon med enkelte utvalgte resultater (i påvente av publisering)
Helsegevinster, tidspreferanser og diskontering. Versjon med enkelte utvalgte resultater (i påvente av publisering) Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor i helseøkonomi
DetaljerHvilken nytte har vi av
Astrid Austvoll-Dahlgren Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hvilken nytte har vi av brukerkunnskap? Innhold Hva? Hvorfor? Hvilken? Hva menes med brukermedvirkning? De som berøres av
DetaljerHvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt?
Helse i Utvikling, 06.11.2013 Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt? Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø og Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerStatus for prioriteringer i norsk helsetjeneste
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ole.norheim@uib.no @GHPriorities Plan I.
DetaljerHvorfor PROM i registrene?
Hvorfor PROM i registrene? Olav Røise Leder IRS Forskningsleder og professor Ortopedisk klinikk Oslo universitetssykehus PROM konferansen 5. juni 2019 Målet med forelesningen Begrunne behovet for bruk
DetaljerKort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk
Kort vurdering ID-nr 2015_019: Bruk av bevacizumab (Avastin) ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft». Vurdering av innsendt dokumentasjon 29-08-2016 Statens legemiddelverk Brev
DetaljerStyresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring
Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Tjeldnes,, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 10-2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring Formål
DetaljerIngrid Miljeteig MD, PhD
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale
DetaljerHelse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
DetaljerHøringsuttalelse fra Sørlandet sykehus HF NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Fagavdelingen Fagdirektør Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår dato Vår referanse 20.02.2015 14/08831-4 - 008 Deres dato Deres referanse 13.11.2014 14/3410 Høringsuttalelse fra
DetaljerBeslutningsforum for nye metoder
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Beslutningsforum for nye metoder Cathrine
DetaljerOnkologisk Forum, Espen Movik, forsker
Onkologisk Forum, 19.11.09 Metylnaltrekson Kunnskapsesenterets ved obstipasjon hos palliative nye PPT-mal pasienter Espen Movik, forsker Om rapporten Kunnskapssenterets rapport publisert i oktober 09.
DetaljerScreening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerHelseøkonomiske utfordringer med nye genterapier. Regulatorisk høstmøte Einar Andreassen, Seniorrådgiver
Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier Regulatorisk høstmøte 23.11.17 Einar Andreassen, Seniorrådgiver Innhold Prioritering og legemidler ny legemiddelforskrift Særskilt små pasientgrupper med
DetaljerForskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og
DetaljerBIDRAR MEDIENE TIL AT SYKEHUSENE BRUKER SINE MIDLER PÅ EN RIKTIG OG SOSIALT RETTFERDIG MÅTE?
BIDRAR MEDIENE TIL AT SYKEHUSENE BRUKER SINE MIDLER PÅ EN RIKTIG OG SOSIALT RETTFERDIG MÅTE? Baard-Christian Schem Ovelege, Kreftavd. HUS Leder, KEK, HUS Medienes ulike roller 1. 4. statsmakt Holde makta
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Ø Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
Detaljer