Kunnskap om og forvaltning av kaldtvannskorall. Norges fiskerihøgskole Jannike Falk-Andersson

Transkript

1 Kunnskap om og forvaltning av kaldtvannskorall Norges fiskerihøgskole Jannike Falk-Andersson 2016

2 Oppdragsbeskrivelse og problemstilling I dette prosjektet har vi gjort en generell kartlegging av kunnskap om kaldtvannskoraller, potensielle trusler samt forvaltning av kaldtvannskoraller i Norge. Delvis strukturerte intervju ble brukt for å få en oversikt over holdninger og kunnskap til forskjellige aktører innen fiskerinæringen (kyst- og havflåten) og forvaltningen. Vi fokuserte på oppfatninger rundt korallenes funksjon i økosystemet, om de er attraktive fiskeplasser, om de blir ødelagt i dag og om det hadde vært en endring i bestanden av koraller. I tillegg spurte vi om hvordan dagens reguleringer fungerer og hvordan disse eventuelt kan bli forbedret. Undersøkelsen vil bli brukt som grunnlag for å utvikle et forskningsprosjekt på hvordan disse meningene kan oversettes til kunnskap som kan brukes i forvaltningen (Holm, 2003). Bakgrunnen for prosjektet er at forvaltning av kaldtvannskoraller har vært et fokus i to forskningsprosjekter hvor Norges fiskerihøgskole (NFH) har vært involvert: EU-prosjektet HERMIONE ( samt Coral Value ( ledet av NFH og finansiert av Norges Forskningsråd. En liten gruppe kystfiskere ble intervjuet om kaldtvannskoraller i forbindelse med HERMIONE. Fiskerne kjente godt til korallområder, samt hvilke kommersielle arter som trives der. De hadde klare meninger om sammenhengen mellom korall og fisk, men var ikke utelukkende positiv til vern. Noen pekte på at vern kunne gi unødvendige restriksjoner for fisket ettersom de uansett ikke ønsket å fiske på korallene. Det var enighet om at det var viktig å stenge for bunntråling i nye områder, men fiskerne var redd at et vern ville omfatte all type fiske (Falk-Andersson, Foley et al. 2015). I forbindelse med Coral Value ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge holdningen til folk flest om vern av kaldtvannskoraller. Noen av deltagerne i undersøkelsen var fiskere og etter uformelle samtaler med dem i forbindelse med undersøkelsen, ønsket vi å utvide det opprinnelige prosjektet for å kartlegge kunnskap om og holdninger til kaldtvannskoraller hos fiskere. Fiskere har kjent til kaldtvannskoraller lenge før myndighetene ble klar over at disse fantes utenfor norskekysten. Fiskere er derfor en kilde til kunnskap, i tillegg til å være den gruppen som i størst grad blir berørt av eventuelle restriksjoner for fiske på og/eller rundt korallene ettersom disse strukturene er ansett som gode fiskeplasser. Fiskernes kunnskap var derfor hovedfokuset i dette prosjektet. I tillegg fant vi det relevant å snakke med forvaltere om deres kunnskap om koraller og hvordan forvaltningen av disse foregår i praksis. Vi ønsket spesielt å se på hvordan dagens reguleringer fungerer i forhold til å unngå skade på kaldtvannskoraller, samt hvordan aktørene i fiskerinæringen mener disse reguleringene eventuelt kan forbedres. 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag og hovedkonklusjoner... 4 Koraller i Norge... 5 Figur 1: skjematisk fremstilling av korallrev,... 5 Trusler mot kaldtvannskoraller... 6 Figur 2: Fiskerifelt og forekomster av Lophelia i Nord-Norge,... 7 Konsekvenser av ødelagte korallområder... 8 Forvaltning av koraller i Norge... 9 Tabell 1: Verdisetting av koraller Forvaltning etter Havressursloven Forvaltning etter andre sektorlovverk Petroleumsvirksomhet Akvakultur Tabell 2: Ventet påvirkningsgrad oppdrettsanlegg kan ha på koraller Kartlegging Havforskningsinstituttets kartlegging Figur 3. Korallforekomster (tilstede, skadede og naturlig utdødde) i Nord-Norge som angitt av fiskere Figur 4: Utbredelse av Lophelia langs Norskekysten som rapportert av fiskere (gult) og fra litteratur, Statoil, Fiskeridirektoratet og HI (rød) Firskeridirektoratets kartlegging Astafjordprosjektet Intervjuundersøkelse Kjennskap til kaldtvannskorall Fiske i nærheten av korall Bevisst ødelegging Skade som følge av næringsaktivitet Endring i korallforekomster Oppfatninger om reguleringer, kartlegging og kartleggingsbehov Kartlegging av fiskernes kjennskap til koraller Intervju med Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Troms om arealplanlegging Faktaboks 1: Naturmangfoldloven 8. Kunnskapsgrunnlaget Potensiell interessekonflikter akvakultur og fiskeri Intervju med representant for Havforskningsinstituttet Oppsummering Anbefalinger Referanser Appendiks 1: Intervjumal kaldtvannskoraller

4 Sammendrag og hovedkonklusjoner Norge huser antagelig en av verdens største bestander av Lophelia pertusa, en revbyggende kaldtvannskorall som finnes både sokkelen, ved kysten og inne i fjordene. Spesielt fiske med bunnredskap har skadet en rekke rev. Dette har ført til opprettelse av verneområder for å beskytte korallen mot ødeleggelser, samt et generelt aktsomhetspåbud ved fiske i områder med kjente korallforekomster. Lophelia har vært fokus for norsk forsking på- og forvaltning av koraller, men en rekke andre kaldtvannskoraller representerer også viktige habitater for fisk og andre marine organismer. Fiskernes kunnskap har vært sentral i kartlegging- og forvaltningsarbeidet av koraller i Norge. I tillegg er fiskere de som i størst grad blir berørt av eventuelle forvaltningstiltak og kjenner til hvordan disse fungerer i praksis. Fiskere var derfor fokus for denne undersøkelsen der vi ønsket å kartlegge kunnskap om kaldtvannskoraller, potensielle trusler og forvaltning av kaldtvannskoraller i Norge. I tillegg ble representanter for forvaltningen intervjuet. Intervjuene reflekterte at fiskere vet hvor det finnes korall, samt mener at korallen er viktig for fisk og livet i havet generelt. Selv om det er attraktivt å fiske i områder med korall etter visse arter, så prøver de generelt å unngå å fiske for nært korallene ettersom de risikerer skade på bruk. Undersøkelsen indikerer at koraller i dag ikke ødelegges bevisst, samtidig registreres ikke sammenstøt mellom korall og fiskeri av Fiskeridirektoratets inspektører ettersom det ikke inngår i deres instruks. Markering av kjente korallforekomster på kart er viktig både i forhold til overholdelse av aktsomhetsparagrafen, men også i planarbeid. I dag må korallforekomster verifiseres av Havforskningsinstituttet før de registreres på offisielle kart. Kartlegging er spesielt mangelfull i forhold til ikke-revdannende koraller og korallforekomster i kystsonen. Dette kan føre til at tilstedeværelse av koraller blir underkjent i planarbeid, der lokalisering av oppdrettsanlegg i dag er sentral for å legge til rette for vekst i næringen. Fiskernes kunnskap kan bidra til å identifisere områder som bør undersøkes i forhold til tilstedeværelse av korall. I tillegg mangler man kunnskap om effekten av oppdrettsvirksomhet på koraller, samt at dagens konsekvensanalyser ikke omfatter undersøkelser som fanger opp tilstedeværelse av- og påvirkning på korall. Resultatene fra undersøkelsen viser at selv om fiskere generelt kjenner til koraller, så mente noen at man burde øke kunnskapen om den økologiske betydningen- og gjeldende reguleringer av kaldtvannskoraller hos marine næringslivsaktører, spesielt innen fiskeri og oppdrett. Økt kunnskap kan bidra til at næringene blir mer bevisst i forhold til å unngå skade på koraller utenfor verneområdene. Samtidig bør man utvide Fiskeridirektoratets instrukser til å registrere disse under inspeksjoner for å få mer kunnskap om sammenstøt mellom korall og fiskeredskap. Man bør også vurdere å registrere fiskernes kunnskap om korallokasjoner på offisielle kart som uverifiserte observasjoner, både i forhold til å unngå skade på korall og i forhold til planarbeid. I tillegg bør man synliggjøre ikke-revdannende koraller både i karleggings- og forvaltningsarbeidet. I denne sammenheng bør man også være tydelig på at man mangler kunnskap om korallokasjoner. Konsekvensanalysen som grunnlag for oppdrettskonsesjoner bør utvides slik at den fanger opp tilstedeværelse av- og effekt på koraller, og man trenger mer kunnskap om effekten av oppdrett på korall. 4

5 Koraller i Norge Kaldtvannskoraller finnes både på norsk sokkel, ved kysten og inne i fjordene. De første estimatene anslo at det finnes mellom km 2 korallområder i Norge (Fossa, Mortensen et al. 2000). Per i dag er ni korallrevområder beskyttet gjennom utøvelsesforskriftens 66 (Fosså, Kutti et al. 2015). De eldste revene i Norge er antatt å være rundt 9000 år gamle. Røstrevet er verdens største kjente revkompleks. Det ligger på m dyp og har et areal på ca 100 km 2 (ICES 2002). I Norge har vi syv arter steinkorall, som er koraller som bygger et ytre kalkskjelett der polyppene sitter ytterst på korallgrenene. Av disse er Madrepora oculata og Lophelia pertusa de eneste som danner kolonier, hvorav sistnevnte er den eneste revdannende korallen i Norge. M. oculata finnes ofte sammen med Lophelia (Fossa, Mortensen et al. 2002). Korallrev av Lophelia vokser langs eggakanten, samt på rygger, morenehauger og andre markante topografiske formasjoner på kontinentalsokkelen. Der finnes også registreringer av korallrev i fjordene (Fossa, Mortensen et al. 2000). Lophelia finnes i de fleste hav på dyp fra m. I Norge finnes de grunneste forekomstene i Trondheimsfjordene på omtrent 40 m, mens nær sokkelkanten lever de på 200 til 500 meters dyp (ICES 2002). Kaldtvannskoraller er saktevoksende; polyppene vokser 5-10 mm i året, mens vekstraten til Lophelia-rev er estimert til 1.2 mm i året (Fossa, Mortensen et al. 2002). Revformasjonene de danner består av både døde og levende koraller, hvorav sistnevnte utgjør 5-10 cm av det ytterste laget. Figur 1 gir en skjematisk beskrivelse av et korallrev. I den øverste sonen finner man levende Lophelia og enkelte andre korallarter som sjøtre, og lenger nede risengrynskorall. Korallkoloniene som utgjør revene kan bli omtrent 2 m høye før de faller fra hverandre. Uer finnes ofte over, på eller mellom de levende korallene. Nedenfor dominerer blokker med døde og delvis nedbrutte koraller som er med på å danne et strukturelt komplekst habitat noe som gir en høy diversitet av påvekstarter. Her finner man mye svamper, buskformede koraller og invertebrater (virvelløse dyr). Helt nederst ved foten at revet er det korallgrus som består av små korallbiter i sanden/mudderet. Her er det en lavere diversitet av påvekstarter, men mange svamper (Fossa, Mortensen et al. 2000). Figur 1: skjematisk fremstilling av korallrev, Modifisert fra Fossa, Mortensen et al. (2000). 5

6 De to artene av hornkoraller (grisehalekorall Radicipes gracilis og bambuskorallen Isidella lofotensis) som finnes på bløtbunn i norske farvann kan vokse i så tette forekomster at de danner det man kaller bløtbunnskorallskog. På strømrike steder med hardbunn danner andre typer hornkoraller hardbunnskorallskog. Arter man ofte finner her er sjøtre (Paragorgia arborea), risengrynkorall (Primnoa resedaeformis), sjøbusk (Paramuricea placomus) og Swiftia spp (MAREANO 2015). Hornkorallene har et indre skjelett av kalkplater og har, i motsetning til steinkorall, evnen til å bøye seg i mer eller mindre grad (Hovland and Mortensen 1999). Hornkorallenes form påvirkes av strømforhold og veksten av kolonien. Hornkorallenes utbredelse er dårlig kjent i forhold til Lophelia rev, og de har også en mer spredt utbredelse. Hornkorallen finnes på bratte sider i fjordbassenger, samt assosiert med Lophelia-rev. Sjøtrær danner vifteformede kolonier og kan bli over tre meter høy, mens risengrynskorallen ser ut som busker og kan bli omtrent en meter. Man mener disse koloniene kan bli opptil 500 år, men de fleste koloniene er mye yngre. Mer enn 3 kolonier per 100 m 2 regnes som en tett bestand for sjøtre, mens for risengrynskorall betraktes flere enn 20 kolonier per 100 m 2 som tett bestand (Mortensen and Buhl- Mortensen 2004, Mortensen and Buhl-Mortensen 2005, Mortensen, Fossa et al. 2005, Buhl-Mortensen and Storeng 2010). Det er ingen litteratur som beskriver vekstmønster, bestander eller hvor vanlig sjøbusk er i norske farvann (Tangen and Fossen 2012). Korallene får sin mat hovedsakelig ved å fange opp partikler som kommer flytende forbi med strømmen. Korallrevenes komplekse struktur gjør dem til gode leveområder for både fastsittende og frittlevende organismer. På de biologiske hotspotene korallområdene utgjør har man funnet over 980 forskjellige arter i Norge. Man har funnet det største artsmangfoldet på korallrev, men også korallskogene er rike på dyreliv. Selv om de fleste dyr funnet på koraller også finnes i andre habitater, ser det ut til at mange av dem har tilpasset seg et liv i korallene (Buhl-Mortensen and Buhl-Mortensen 2004). Man tror for eksempel at Lophelia-revene kan ha en nøkkelrolle som levested for noen arter som korallkreps, slangestjerner og korallmakk. De vanligste fiskeartene man finner på revene, men også i korallskogene, er uer, brosme og lange, samt sei. Selv om det ikke foreligger entydige vitenskapelige beviser på det funksjonelle forholdet mellom kaldtvannskorall og fisk, mener man at korallen har betydning som oppvekstområde, skjulested og matfat for disse fiskene (Fossa, Mortensen et al. 2000, Husebø, Nøttestad et al. 2002, Mortensen, Fossa et al. 2005, Baillon, Hamel et al. 2012). Fiskere som bruker passive redskaper setter ofte bruket ved eller på korallrevene ettersom de mener det fører til høyere fangst (Fossa, Mortensen et al. 2000). Lusuer (Sebastes marinus) og vanlig uer (Sebastes viviparus) er de vanligste fiskeartene på Lophelia-rev, og uerne samler seg i store mengder i yngletiden (Fossa, Mortensen et al. 2000). Havforskningsinstituttet (HI) har ved hjelp av video observert gravide lusuer om våren på revene (Fossa, Mortensen et al. 2000). De har også gjort fiskeforsøk med line som bekrefter fiskernes fangstobservasjoner. Fangsten av uer var opptil seks ganger større i korallområder sammenlignet med utenfor, i tillegg var fisken større (Husebø, Nøttestad et al. 2002). Fangststudier med line fant en positiv korrelasjon mellom korallrev og mengde av brosme, hågjel og havmus. Men selv om korall kan være et foretrukket habitat, så konkluderte Kutti, Bergstad et al. (2014) at det ikke er et viktig habitat ettersom de samme artene også ble fanget i områder uten korall. Trusler mot kaldtvannskoraller Tidlige estimater anslo at rundt % av korallrev i norske farvann hadde blitt ødelagt eller påvirket av menneskelig aktivitet (Fossa, Mortensen et al. 2000, Fossa, Mortensen et al. 2002), men etter funn av flere rev er det grunn til å tro at dette tallet er lavere. Den største trusselen for korallrev er bunntråling. Utviklingen av større båter med kraftigere maskiner og større og tyngre redskap økte på 80-tallet muligheten for å fiske med aktive redskaper som trål og snurrevad i korallområder. Dette førte til økte 6

7 skader på korallen. Fiskeridirektoratet og HI har sammenlignet de viktigste trålfeltene fra Stadt og nordover i forhold til korallforekomster. Figur 2 viser et slikt kart fra Nord-Norge som illustrerer at trålfelt overlapper med områder der det er rapport skade på korall. Langs størsteparten av kontinentalsokkelen og eggakanten har det foregått tråling i områder med til dels stort overlapp av korall (Fossa, Mortensen et al. 2000). Figur 2: Fiskerifelt og forekomster av Lophelia i Nord-Norge, kart fra Fossa, Mortensen et al. (2000). I dag fiskes det hovedsakelig med passive fiskeredskaper i områder med korallrev og korallskog, men også disse kan gjøre skade. Garn- og linefiske kan fysisk skade korallrev og andre koraller ved at dregger, iler og garn og line setter seg fast og bidrar til å bryte av deler av revet. Garn og line som mistes som følge av at de setter seg fast i korallen representerer også forsøplingsproblem. Garn kan også fortsette å fiske (såkalt spøkelsesfiske) etter at de er mistet. For å unngå spøkelsesfiske gjennomfører Fiskeridirektoratet garnopprydninger der dregger eller sokneredskaper slepes over bunnen for å fange tapte garn, noe som kan føre til skade på korallen. Forskningsaktivitet der skraper har blitt brukt for å hente opp korallprøver har også skadet koraller. Etter at man fikk mer kunnskap om korall har garnopprydning og forskning blitt utført på en måte som er mer skånsom. Koraller kan også bli påvirket av oljevirksomhet gjennom utslipp av kjemikalier, prøveboring, utvinning, rørlegging og etablering av undervannsinstallasjoner. Oljeforurensning i forbindelse med utvinning, transport og utslipp fra skip er også en trussel. Andre trusler inkluderer miljøgifter og overgjødsling, avrenning fra landbruk og havbruk, kloakkutslipp, uttak av korallgrus, båttrafikk, forsvarsaktivitet, uttak av korallgrus og skjellsand, dykking, introduserte arter og fysiske inngrep som legging av rør, strømkabler og bygging av broer moloer og havner (Fossa, Mortensen et al. 2000, Fossa, Mortensen et al. 2002, Mortensen, Fossa et al. 2005, DN 2008, Fossa 2009). I fjordene kan oppdrettsanlegg være en trussel ettersom næringsstoffer og organisk materiale kan legge seg over korallene. Selv om de kan være i stand til å tåle en del partikkelforurensning gjennom å aktivt rense overflaten sin, krever dette energi. I ytterste konsekvens kan dermed korallens vekst bli redusert 7

8 eller korallen kan bli kvalt. Dumping og deponering av avfall og sedimenter kan ha liknende effekter på koraller. Forankringssystemer brukt i oppdrett kan ødelegge koraller, og medikamenter brukt i næringen kan tenkes å påvirke korallen negativt. Miljøgifter, kloakkutslipp og overgjødsling kan påvirke koraller i fjorder og kystnære områder gjennom direkte forurensning, samt økt primærproduksjon som følge av tilførsel av næringssalter (Fossa, Mortensen et al. 2000, Fossa, Mortensen et al. 2002, Mortensen, Fossa et al. 2005, DN 2008, Fossa 2009). Kolonier og rev av Lophelia trives i områder som ofte også er gode oppdrettslokaliteter: i relativt næringsfattige fjorder der det er kraftig bunnstrøm og hardbunn (Tangen and Fossen 2012, Kutti, Nordbø et al. 2015). Skader fra oppdrettsvirksomhet kan inkludere mekanisk skade på grunn av forankringssystemer, samt at disse kan virvle opp sediment som dekker korallene. Dette kan lett unngås ved å plassere ankrene i tilstrekkelig avstand fra korallene (Tangen and Fossen 2012). Tilgang på organisk materiale kan være ti ganger høyere enn normalt under oppdrettsanlegg. Disse utslippene kan dekke til korallene (Kutti, Nordbø et al. 2015). Negative påvirkning fra oppdrettsaktivitet er hovedsakelig ventet å være tilknyttet sedimentering. I en undersøkelse fra Uggdalsfjorden med et oppdrettsanlegg som produserte 2910 tonn laks i løpet av studieperioden, ble det funnet organisk materiale fra anlegget i en distanse på 1 km og under fra anlegget. Den mest markante effekten av utslipp fant man i en radius på 250 m fra anlegget, der sedimenteringsraten var ni ganger høyere enn i områder 3 km unna. Det ble estimert at rundt 300 tonn organisk materiale ble sluppet ut i fjorden fra anlegget, hovedsakelig som avføring (Kutti, Ervik et al. 2007). Laboratorieforsøk har vist at økt tilgang på organisk materiale fører til forhøyet stoffskifte. Korallene renser seg ved å produsere slim som de skaller av. En økning i produksjonen av dette slimet er observert for koraller som fores med store mengder organisk materiale. Dette er energikrevende og kan føre til en reduksjon i korallens energilager, som igjen kan påvirke vekst og reproduksjon (Kutti, Nordbø et al. 2015). Feltstudier har vist at Lophelia vokser saktere jo nærmere de står oppdrettsanlegg. I tillegg øker erosjonen (nedtæringen) av det døde kalkskjelettet forårsaket av bakterier, alger, goraminiferer og svamp. HI har konkludert med at koraller som vokser nærmere enn 250 meter fra oppdrettsanlegg risikerer å ha større erosjon enn vekst (Kutti, Nordbø et al. 2015). Strøm- og geografiske forhold i området vil avgjøre påvirkningsradius til anleggene. I Norge har oppdrett gradvis blitt flyttet ut fra fjordene til mer eksponerte lokasjoner, noe som betyr at organisk materiale fra anleggene vil bli spredt ut over et større områder og eksponere disse til moderate mengder organisk materiale (Kutti, Hansen et al. 2007). Påvirkning av kjemikalier og medikamentbruk på koraller i oppdrettssammenheng er uvisst (Tangen and Fossen 2012), men studier på reker indikerer at krepsdyr og spesielt larvestadiet kan være følsomme for lakselusmedisinen diflubenzuron (Busch 2015). Konsekvenser av ødelagte korallområder I områder der korallene er knust og der foregår regelmessig tråling vil dyr assosiert med koraller etter hvert forsvinne. I begynnelsen kan knusing eksponere dyr som lever i korallene, noe som kan føre til økt fangst av fisk som beiter på disse. Men man tror at fiskeriene på lang sikt kan bli negativt påvirket av at korallrev og andre bunnhabitater forsvinner ettersom mengden fiskeføde kan bli redusert. Det er meldt om reduserte fangster av spesielt uer i områder der det har vært en økning i trålaktiviteten (Fossa, Mortensen et al. 2000). På grunn av sin lave veksthastighet kan Lophelia-revene i praksis regnes som ikke-fornybare ettersom det vil ta flere hundre år for en koloni å oppnå en diameter på m, og flere tusen år å bygge en revstruktur som er m tykk (Fossa, Mortensen et al. 2002). Dette betyr at korallrevenes økologiske funksjon ikke vil bli gjenopprettet innen en tidshorisont som er relevant for oss mennesker dersom den skulle ødelegges. Hornkorallene vokser saktere jo eldre de blir, men mellomstore 8

9 kolonier vokser mellom 2-4 cm i året. Risengrynskorallen vokser rundt 2 cm i året de første 30 årene, og 0.3-0,7 cm i året når den blir eldre. Analyser fra fotografi har målt vekst av sjøtrær i Trondheimsfjorden til mellom 2,2-4 cm i året (Buhl-Mortensen and Buhl-Mortensen 2004). Forvaltning av koraller i Norge Miljømyndighetene og litteraturen anser arter som kan danne rev (Lophelia pertusa) eller skoger (sjøtre, sjøbusk og risengrynskoraller) som de mest sentrale i forvaltning av koraller i Norge (Tangen and Fossen 2012). Lophelia-rev har fått mer oppmerksomhet enn korallskoger i forvaltningen (Mortensen, Fossa et al. 2005, DN 2008), og skader på disse er enklere å dokumentere enn på hornkoraller som ofte står mer spredt. I tillegg er skjelettdelene til hornkorallen lettere og kan bli transportert lengre vekk med strømmen (Buhl-Mortensen and Storeng 2010). På grunn av korallenes begrensede evner til å regenerere anbefaler DN (2008) at et strengt føre-var prinsipp bør legges til grunn for forvaltning av koraller. Den høye artsdiversiteten spesielt på korallrev, men også korallskoger, gjør at korallene er klassifisert som økologisk viktig habitat og dermed har høy verdisetting i forvaltningen (DN 2007). Kriteriene for verdisetting følger et system med inndeling i tre klasser som klassifiserer forekomsten i henhold til om den er A svært viktig, B viktig og C lokalt viktig. Dette er basert på DNs generelle kriterier for verdisetting av marine naturtyper som vektlegger økologisk funksjon, grad av sjeldenhet og truethet, samt kulturbetingede kriterier (estetikk, bruk og bruksområder). Alle store Lophelia-rev og tette bestander av hornkoraller er av DN kategorisert som svært viktige (kategori A) (DN 2007). Men DN har ikke definert hvor store revene eller hvor tett bestander av hornkorall må være for at de skal kategoriseres som svært viktige forekomster (Tangen and Fossen 2012). I tillegg har kystnære korallrev trolig større diversitet av assosierte arter og er sjeldnere enn sokkelrev, og Lophelia er i disse områdene registrert i form av rev. Dette gjør at korallrev i kyst- og fjordområder er sett på som svært viktige (Tangen and Fossen 2012). Tangen and Fossen (2012) anbefalte en verdisetting av koraller basert på koralltypens natur og antall kolonier (Tabell 1). Tabell 1: Verdisetting av koraller. (fra Tangen and Fossen (2012)). Naturtype, korall Antall kolonier Verdisetting Lophelia-rev Alle, uansett størrelse og Stor antall Sjøtre >20 Stor Risengrynskorall >100 Stor Sjøtre 4-20 Middels Risengrynskorall Middels Sjøtre <4 Liten Risengrynskorall <20 Liten I tillegg til verdisetting, vurderes korallene etter grad av truethet basert på seks IUCN-kategorier der A omfatter kategoriene «kritisk truet til sårbar», mens B omfatter «nær truet» (DN 2007). Disse kategoriene refererer til Rødlista, som sorterer arter basert på deres risiko for å forsvinne fra et område etter følgende kategorier: utdødd (EX), utdødd i vill tilstand (EW), regionalt utdødd (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT), datamangel (DD) og livskraftig (LV) (Artsdatabanken 2010). Rødlista i artsdatabanken.no vurderer Sjøtre (Paragorgia arborea) som sterkt truet ettersom den er sterkt utsatt for direkte skader fra bunntrål og bunnline. Videoundersøkelser har avdekket mye skader i form av avbrekk og eksemplarer som er veltet eller brukket. Selv om omfanget av skaden er vurdert 9

10 skjønnsmessig, betraktes disse som så store at bestanden «med stor sannsynlighet er i tilbakegang». Risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) og sjøbusk (Paramuricea placomus) er begge vurdert som livskraftig, men det er liten dokumentasjon i Rødlista om grunnlaget for disse vurderingene. Swifta pallida finnes i Rogaland der den kan være vanlig lokalt. Den er vurdert til nær truet på grunnlag at der er få kjente lokaliteter i Norge, men det er ikke kjent at der skal foregå aktiviteter i lokalitetene den finnes som kan påvirke arten negativt. Swifta rosea finnes fra Oslofjorden til Trøndelag, og eldre kilder antyder utbredelse helt til Finnmark. Arten vurderes til å ha en livskraftig bestand i norske farvann. Lophelia pertusa (øyekorall/ glasskorall) er vurdert til nær truet. Den har vid geografisk utbredelse globalt, med størst tetthet av registrerte rev i Norge. Det er for lite data til å vurdere Madrepora oculata (sikksakkorall), som hovedsakelig er knyttet til Lophelia-rev og bidrar til deres oppbygging. De kan være utsatt for samme type skader, og det er rimelig å anta at dette påvirker bestanden negativt, men skadeomfang er ikke kjent for denne arten. Søk i Rødlista ga ingen treff på hornkoraller. Forvaltning etter Havressursloven DN (2008) påpekte at en svakhet med verneforskriften hjemlet i «Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen», var at den kun gjaldt aktiviteter som falt inn under forskriftens virkeområde, altså utøvelse av fiske i sjøen hjemlet i forskrift under Saltvannsfiskloven (DN 2008). Saltvannsfiskloven ble i 2009 erstattet av Havressurloven, og ble i den sammenheng utvidet til å omfatte høsting av alle levende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale, ikke kun fiske. Samtidig ble miljørettslige forpliktelser Norge har påtatt seg, som FNs havrettskonvensjon, innarbeidet i loven (Widvey 2002). Havressursloven presiserer at høsting av viltlevende marine ressurser skal skje på en så skånsom måte som mulig (lovdata.no). Sularevet og områder ved Iverryggen var de første revene som ble stengt for bruk av bunnredskaper (Fossa, Mortensen et al. 2000). «Forskrift om beskyttelse av korallrev» under Havressursloven ble iverksatt 11 mars 1999 og gjorde det forbudt å ødelegge dypvannskorallrev med hensikt og pålegger utøvere av fisket å vise «særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev». Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen, kapittel XIII, Beskyttelse av korallrev 66 «Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev» lyder som følgende: For å beskytte korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, og derigjennom bidra til en forsvarlig ressursforvaltning blant annet ved å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag, må det utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Det er forbudt å ødelegge revene med hensikt. Dette innebærer at kartlegging er et viktig suksesskriterie for å beskytte korall, ettersom korallrevenes eksistens og posisjon må være kjent dersom fiskerne skal kunne ta hensyn til dem (DN 2008). Hurtig bearbeiding og kvalitetssikring av informasjon om korallforekomster, samt tilgjengeliggjøring via offentlige kartdata er derfor viktig. Oversikt over verifiserte korallrevområder finnes i dag på Mareano og Fiskeridirektoratet sine nettsider ( Frem til 2015 var det forbud mot fiske med bunntrål på ni korallrev og 8 januar 2016 ble det opprettet beskyttelse av ytterligere ti områder med korallrev. Følgende områder er i dag gitt særskilt beskyttelse mot redskap som slepes under fiske: Sotbakken, Fugløyrevene, Røstrevet, Trænarevet, Iverryggen, Sularevet, Storneset, Breisunddjupet og Aktivneset, mens disse er i tillegg beskyttet mot garn, line og teiner: Korallen (nordøst for Sørøya), Hola, Midtsundrevet i Sandsfjorden, Fjellknausene, Tisler, 10

11 Rauerfjoren og Søndre Søster (Regjeringen 2016). I tillegg er Tautra-revet vernet som en del av Selligrunnen naturreservat med hjemmel i Naturvernloven som er utformet slik at den omfavner all påvirkning (DN 2008). Dette og flere andre rev er foreslått som marine verneområder i marin verneplan (MD 2013). I disse områdene skal føre-var prinsippet og best tilgengelig kunnskap legges til grunn ved saksbehandling, og konkrete aktiviteter bør unngås i områder med korall (DN 2008). Dette inkluderer bruk av sleperedskap for innsamling av tapte garn, prøvetaking med destruktive redskap, oppankring, legging av rørledning og kabler, oppankring som kan berøre korallrev, sprenginger i sjøbunn, uttak av koraller, korallgrus/sand, dumping og andre aktiviteter som kan føre til nedslamming (Se vedlegg Midlertidige retningslinjer, MD (2013)). Det er forbudt å tråle innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen, bortsett fra når det gjelder kreps- og reketrål. Tillatelse til tråling kan bli gitt i avgrensede områder mellom 12 og 4 nautiske mil, men innenfor 4 nautiske mil er tråling forbudt. Noe tråling foregår allikevel innenfor denne linjen etter spesiell tillatelse (Fossa, Mortensen et al. 2000). Selv om reke- og krepstråling bruker lettere redskap enn det som tas i bruk utenfor 4 nautiske mil, kan det føre til skader på koraller (Fosså et al 2004 as in (DN 2008). Tilsvarende gjelder for snurrevadsfisket som også er tillatt innenfor 4 nautiske mil (DN 2008). Enkelte områder utenfor nasjonal jurisdiksjon er beskyttet mot destruktive fiskemetoder gjennom den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (DN 2008). Forskrift om vern av sårbare marine økosystem i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhav pålegger fartøy å stoppe fisket og flytte ut av området dersom de opplever sammenstøt med sensitive marine økosystemer, som levende koraller og svamp (lovdata.no). I tillegg skal fartøy «for hver fangst beregne kvantum indikatorer på sårbare marine økosystem» og rapportere hendelsen til Fiskeridirektoratet. Sammenstøt defineres som «tilfeller når mengden per fangst (trålhal, line- eller garnsetting) overstiger 7 kilogram sjøfjær, 60 kilogram andre levende koraller og 300 kilogram svamp». Tilsvarende regler gjelder for fiske med bunnreskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. Gjennom internasjonalt arbeid har Norge hatt fokus på beskyttelse av kaldtvannskoraller, blant annet ved å lede en arbeidsgruppe for å beskyttelse av kaldtvannskoraller under det internasjonale korallrevinitiativet ( Både korallrev, korallskog og svampområder er ført opp på OSPAR sine lister over truede og/ eller nedadgående habitater (DN 2008). OSPAR har også tatt initiativ til retningslinjer for adferd ved forskning og bioprospektering. Havressursloven har også bestemmelser som gir retningslinjer for gjennomføring av marin bioprospektering (DN 2008). Gjennom OSPAR er det etablert et nettverk av marine verneområder for å sikre bærekraftig bruk, vern og bevaring av marin biodiversitet og økosystemer. Noen av disse verneområdene er lokalisert i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (OSPAR 2014). Forvaltning etter andre sektorlovverk I tillegg til vern etter Havressursloven åpner også andre sektorlovverk for korallvern. Foruten om fiskeri, som er regulert av Havressursloven, er petroleum og akvakultur de viktigste næringene som kan påvirke korallen. Disse næringene blir regulert av ulike lovverk og myndigheter. I sin utreding til Miljøverndepartementet om behov for tiltak for koraller og svampsamfunn så DN på helhetlige tiltak på tvers av sektorene for å identifisere eventuelle mangler av iverksatte tiltak, samt planlagte sektorovergripende og sektorvise tiltak (DN 2008). I Stortingsmelding ( ) står det at regjeringen vil arbeide med å sikre beskyttelse av korallrev og at et av tiltakene vil være å utarbeide en sektorovergipende nasjonal handlingsplan for korallrev. Denne ser ikke ut til å være ferdigstilt. 11

12 Petroleumsvirksomhet Oljeselskapene må ved nye aktiviteter på sokkelen kartlegge miljøpåvirkning, samt overvåke effekten av drift av installasjoner på organismer i nærheten (DN 2008). I konsekvensutredningen skal det blant annet redegjøres for relevante miljømål og hvordan disse er tatt hensyn til. Viktige miljøforhold og naturressurser, samt effekten av åpning av området for petroleumsvirksomhet på disse og mulige tiltak for å begrense eventuelle skader, skal beskrives (lovdata.no). Akvakultur Akvakulturloven fra 2005, paragraf 11 gir hjemmel for å kreve at den som søker om tillatelse til å drive oppdrett må foreta nødvendige miljøundersøkelser, samt dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten både ved etablering, drift og avvikling. Men det er ikke pålegg om slike undersøkelser, med unntak av at det må utføres en miljøundersøkelse rett under anlegget. DN (2008) anbefalte derfor at det burde vært pålagt kartlegging av skadevirkninger fra akvakultur i områder rundt anlegget som kan bli påvirket av slik aktivitet. De etterlyste klare retningslinjer for akvakulturvirksomhet i områder i nærhet av korall, noe Fylkesmennene, hvis oppgave er å ivareta naturverninteresser i forbindelse med konsesjonssøknader, også har etterlyst. I tillegg til mulighetene paragraf 11 gir om miljøundersøkelser, gir paragraf 14 mulighet til å pålegge flytting av anlegg for å bevare områder med særlig verdi for akvatiske dyr (DN 2008). Manglende føringer har ifølge Tangen and Fossen (2012) ofte ført til et nei til etablering av nye oppdrettsanlegg ettersom forvaltningen har lagt føre-var-prinsippet til grunn for behandling av søknader der det er fare for at koraller i nærliggende områder kan bli berørt. I intervju med Fylkesmannen i Troms, på den annen side, var oppfatningen at føre-var-prinsippet ikke ble lagt til grunn i planarbeidet, selv om kunnskapsgrunnlaget er dårlig i forhold til naturtypekartlegging. Det er liten kunnskap om hvordan oppdrettsaktivitet påvirker koraller og kartlegging av korallforekomster i områder som er aktuelle for oppdrett er mangelfull (Tangen and Fossen 2012). Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett som gjøres i dag er utviklet for bløtbunn. For å sikre en god forvaltning av korallforekomster bør det utvikles metoder for- og innføres overvåking av oppdrettslokaliteter på hardbunn. Toleransegrenser for organisk materiale må fastsettes og kartlegging av lokaliteter bør forbedres for å unngå oppstart av oppdrett i nærheten av betydelige korallforekomster (Kutti, Nordbø et al. 2015). Selv om det er kun ventet å finne store negative effekter innen en radius på 250 m (Tabell 2), anbefalte Tangen and Fossen (2012) kartlegging av et influensområde på 1 km i avstand fra anlegget, samt forankringstraseen. Dette vil også dekke områder der man forventer å finne rester etter medikamentbruk. Kartlegging av hele området er for omfattende, men man bør dekke områder som ifølge topografien er spesielt egnet for koraller (Tangen and Fossen 2012). Tabell 2: Ventet påvirkningsgrad oppdrettsanlegg kan ha på koraller. Modifisert fra Tangen and Fossen (2012) Distanse fra anlegg Ventet sedimentering Ventet effekt < 250 m Betydelig. Kan ikke se bort fra Stor negativ at koraller vil bli delvis begravd og dermed få redusert vekst eller dø ut. 250 m 1 km Avhengig av lokale forhold Middels negativ kan en ikke se bort fra at sedimentering kan ha negative konsekvenser. >1 km Ikke forventet å være over naturlig nivå Ingen effekt 12

13 Kartlegging Verdisetting og forvaltning av koraller er avhengig av at man har god oversikt over deres utbredelse. HI har et overordnet ansvar for kartlegging av koraller, men kartlegging foregår også via Fiskeridirektoratet gjennom registrering av kystnære fiskeridata, og i noen grad på kommunenivå og da gjerne i forbindelse med planprosesser. Havforskningsinstituttets kartlegging Bakgrunnen for HIs kartlegging av korall, som ga grunnlaget for korallkartleggingen som i dag foregår gjennom Mareano-programmet ( var at de på 90-tallet ble gjort oppmerksom av kystfiskere på at korallområder som tidligere hadde vært rike på fisk var på vei å bli ødelagt av bunntråling. Fiskerne var bekymret for ødeleggelse av korall ettersom de mente de var viktige oppvekstområder for fisk. Samtidig hadde oljeaktivitet på sokkelen ført til at miniubåter med videokameraer hadde kartlagt en del av havbunnen. Spesielt Statoil engasjerte seg i denne kartleggingen (Fossa, Mortensen et al. 2000). Undersøkelsene som fulgte kartla korallrev av Lophelia pertusa, samt ødeleggelse av disse, noe som ble assosiert med viktige trålfelt. Viktige kilder i arbeidet med kartleggingen var fiskere som identifiserte 158 områder med korall (n=158), vitenskapelige litteraturkilder (n=95), Fiskeridirektoratets garnopprydninger (n=29), Statoil (n=70), samt HIs egne feltog trålundersøkelser (n=55) (Fossa, Mortensen et al. 2000). Innsamling av denne informasjonen var en kostnadseffektiv måte å få oversikt over de viktigste korallområdene. I perioden kontaktet HI fiskere de kjente til fra før og ba dem om å peke ut korallrev på sjøkart. Fokuset var på Lophelia-rev. Informasjon om andre typer korall ble ekskludert. Ut fra erfaringer vurderte Fossa, Mortensen et al. (2000) opplysning fra fiskerne om korall som pålitelige og at de stemte med det HI selv observerte, spesielt når flere uavhengige kilder rapporterte det samme. Noen ganger har det vist seg at fiskernes observasjoner ikke kan ha vært Lophelia, men andre koraller som sjøtrær og sjøbusker, samt svamper. Men de aller fleste fiskerne skilte mellom glasskorall (Lophelia), rødskog/busker (sjøtrær) og svamper. Figur 3 viser oversikt over Lophelia-forekomster i Nord-Norge basert på fiskernes informasjon, mens Figur 4 viser en oversikt lokaliteter rapportert fra fiskere (gule punkter) og fra litteratur, Statoil, Fiskeridirektoratet og HI (fra Fossa, Mortensen et al. (2000)). Oppdaterte kart på korallforekomster kan lastes ned på Figur 3. Korallforekomster (tilstede, skadede og naturlig utdødde) i Nord-Norge som angitt av fiskere. (Kopiert fra Fossa, Mortensen et al. (2000)). 13

14 Figur 4: Utbredelse av Lophelia langs Norskekysten som rapportert av fiskere (gult) og fra litteratur, Statoil, Fiskeridirektoratet og HI (rød). (Kopiert fra Fossa, Mortensen et al. (2000)). HIs korallprosjekt har hatt som formål å samle, samt systematisere fiskeres kunnskap om korallutbredelse og ødeleggelse, dokumentere skader, studere revenes betydning for fiskeriene gjennom å beskrive artssammensetning og kvantifisere mengde fisk, dokumentere artsmangfoldet tilknyttet revene, evaluere metoder for kartlegging av rev og, i samarbeid med Fiskeridirektoratet, få en oversikt over viktige trålfelt i områder med korall (Fossa, Mortensen et al. 2000). Sikrere metoder enn informasjon fra fiskere for kartlegging og verifikasjon av korall er kostbar og krever stor innsats, men er sett på som viktig for å danne et bedre grunnlag for eventuell beskyttelse av korall gjennom forvaltningstiltak. Det er også viktig i forhold til aktsomhetsparagrafen ettersom kartlegging er en viktig forutsetning for at forskriften skal kunne være effektiv i forhold til «kjente forekomster». Utvikling av undervannsteknologi har muliggjort direkte undersøkelser av korallene blant annet ved hjelp av ekkolodd og sonar som kan identifiserer strukturer som potensielt er korallrev, og video-opptak med miniubåt eller drivkamera som kan med sikkerhet slå fast at der er korall. Den beste, men også klart dyreste, kombinasjonen for kartlegging er multistråleekkolodd for storskala kartlegging i kombinasjon med ROV som kan bekrefte eventuelle forekomster (Fossa, Mortensen et al. 2000). Koralldatabasen består av vitenskapelige registreringer, inkludert HIs egne kartlegginger, opplysninger fra fiskere og registreringer fra oljeindustrien av den revbyggende korallen Lophelia. Denne databasen 14

15 forvaltes i dag av MAREANO ( Hvor godt revene er dokumentert og hvor mange rev hver registrering representerer varierer. Opplysninger fra gamle opptegnelser, fiskere, oljeindustri og HI selv som er «usikre og ikke-dokumenterte» er tatt ut av databasen (Fossa 2009). De kartene HI har gjort tilgjengelig består av tre kategorier: 1) korallområder der det er forbudt å bruke bunntrål i henhold til saltvannskfiskeloven. Disse er navngitt og godt dokumentert ved hjelp av høyoppløselige bunnkart konstruert basert på multistråleekkolodd samt videoobservasjoner, 2) Godt dokumenterte korallområder uten spesielt vern mot bunntråling. Disse er navngitt og presentert som et areal. For noen av områdene er kartene høyoppløselige. Korallene er dokumentert med opplysninger fra fiskere som er bekreftet gjennom videoundersøkelser utført av HI, MAREANO eller oljeselskaper som Statoil og Hydro. Dersom opplysninger fra fiskere ikke er bekreftet med video eller på annen måte, er de ikke med på kartene HI har laget. 3) Korallrev tegnet som punkter uten navn er dokumentert med høyoppløselige kart eller videoundersøkelser. Kildene er HI, MAREANO, vitenskapelig litteratur eller oljeselskap. Firskeridirektoratets kartlegging Fiskeridirektoratet har intervjuet fiskere for å registrere kystnære fiskeridata, innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjen. Denne kunnskapen ansees som viktig for å ta avgjørelser om hvordan kystnære marine miljø best kan forvaltes. Datainnsamlingen inkluderer kartlegging av fiskeressursområder, fiskebruksområder, gytefelt, oppvekstområder for yngel/småfisk, beiteområder og vandringsruter for større fisk, låssetting og mellomlagring, skjell, koraller og svamp. Informasjonen som brukere kommer med om koraller skal videresendes HI i Bergen (Fiskeridirektoratet 2010). All denne informasjonen, bortsett fra fiskernes kunnskap om koraller og svamp, er tilgjengelig via kartapplikasjonen på fiskeridirektoratets hjemmeside ( Astafjordprosjektet Astafjordprosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom 12 kommuner i Sør-Troms og resulterte i detaljerte marine grunnkart av kystsonen i Troms sør for Malangen til bruk for næringsutvikling og kystsoneplanlegging. Det ga fiskerinæringen kunnskap om naturtyper, viktige biotoper og bunnforhold, samt informasjon som kan være med på å beskytte viktige fiskefelt og gyte-/ oppvekstområder. Identifisering av bunntyper, inkludert korallrev, ble identifisert som viktig for å unngå skade på verdifulle naturtyper, samt å unngå skade på bruk. Utvalgte områder ble filmet og analyseresultatene fra videoene fremstilt grafisk. Biotopkart som viser habitater i en form som kan brukes i kommunenes egne kartsystemer ble produsert for å kunne gjøres offentlig tilgjengelige gjennom portaler som MAREANO, NGU og Norge Digital (Anon 2012). Med ny teknologi vil detaljerte marine grunnkart kunne lastes direkte over på navigasjonssystemene til fiskerne og oppdretterne og målet er at informasjonen vil bli distribuert sammen med ordinære OLEX-data ( Intervjuundersøkelse Som nevnt før har fiskernes kunnskap vært sentral i kartlegging og vern av koraller i Norge. Fiskere har lenge kjent til korallrev, særlig de som har drevet med passive redskaper (garn, line og juksa) på dypt vann. «Uerstø» er et av navnene fiskerne bruker om korallene og henspiller på at disse er rike på uer. Fiskerne mener at revene er viktige for fisk som gyteplasser og oppvekstområder (Fossa, Mortensen et al. 2000). Intervju av fiskere for å dokumentere deres kunnskap om, og holdninger til koraller var derfor hovedfokuset for intervjuundersøkelsen. I tillegg ble representanter for forvaltningen intervjuet for å finne ut hvordan dagens reguleringer fungerer i praksis i forhold til vern av kaldtvannskorall. 15

16 Våren og høsten 2015 ble 6 kystfiskere (5 under Lofotfiske og 1 i Kåfjord), 2 skippere på trålere, en fangstteknolog, en representant for Fiskarlaget Nord og to representanter for henholdsvis Fiskeridirektoratet og Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Troms intervjuet om kaldtvannskorall. I tillegg ble en representant for Havforskningsinstituttet stilt noen spørsmål etter at svarene fra de øvrige var analysert. Kystfiskerne ble kontaktet ved kaia og på velferden i forbindelse med Lofotfisket. Informanten i Kåfjord ble anbefalt av en fisker som ble kontaktet fordi han hadde uttalt seg i forbindelse med arbeidet med den interkommunale kystsoneplanen for Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Målselv og Tromsø i Skipperne på trålerne ble kontaktet i forbindelse med lossing i Tromsø. De øvrige informantene ble kontaktet direkte via sine respektive organisasjoner eller via kollegaer i samme organisasjon. Informantene representerer viktige aktører som potensielt kan påvirke, er viktige interessenter og/eller har ansvar for forvaltning som påvirker koraller i Norge. Men selv om det er stort samsvar mellom svarene deres, er antall informanter ganske få så man kan ikke med sikkerhet si at svarene er representativ for de involverte aktørene. Kystfiskerne ble kontaktet direkte under Lofotfiske og via telefon (Kåfjord), trålskipperne via Troms Fryseterminal, og de øvrige informantene ble kontaktet direkte via epost og telefon. Foruten representantene fra Fylkesmannen, ble de intervjuet om kunnskapen de hadde om koraller, hvilke type fisk som oppholdt seg på disse, fiskeradferd på og ved korallområder, historisk og nåværende ødeleggelse av koraller og forvaltning av koraller (Se Appendiks 1 for intervjumal). Fylkesmannsrepresentantene ble intervjuet om kaldtvannskorall i forhold til planprosessene de er involvert i. Intervjuene foregikk en-til-en og skriftlige notater ble tatt. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Nvivo ( Informantene blir i rapporten referert til i forhold til institusjonen de tilhører, uten at det nødvendigvis betyr at deres uttalelser representerer institusjonenes kunnskap og meninger. Kjennskap til kaldtvannskorall I åpningsspørsmålet ble informantene bedt om å fortelle det de visste om kaldtvannskorall. En ord-antallanalyse viste at «garn» ble nevnt fire ganger av forskjellige kystfiskere. Kystfiskere nevnte spesielt at de opplevde å sette fast garn i korallene, flere nevnte at de var vanskelig å få ut av garna, at garna måtte settes for å unngå å bli ødelagt og at de var en plage for fiskerne. De fokuserte med andre ord på hvordan korallforekomster representerer en utfordring for dem. Tema som gikk igjen i det åpne spørsmålet var at korallen var viktig for fiskeriene, var viktige for fisk og liv i havet og at de var sårbar for ødeleggelse/ tok lang tid å regenerere. På spørsmål om hvilke type fisk som oppholder seg på korall ble brosme, lange, uer og kveite nevnt oftest. Torsk ble også nevnt, men det ble også påpekt at den bunnslår lenger ut enn der korallene er registrert/ henter mye av maten sin på dypere vann. I tillegg ble småfisk, yngel, skalldyr, krabbe, krepsdyr og store, østerslignende skjell nevnt. Korallens rolle i havet som oppvekstområde og skjulested for småfisk, spesielt bunnlevende fiskebestander, gikk igjen i svarene. I tillegg ble det påpekt at de spiller en rolle i rekruttering av kommersielle fiskebestander, er med på å ta vare på dyrelivet og gir mattilgang for andre. Ingen hadde noen formening om mengde og type fisk på koraller varierer mellom sesonger. Det ble påpekt at fisket er sesongbetont, og at fiske på arter assosiert med korall gjerne er et høstfiske. Fangsten vil derfor ikke nødvendigvis reflektere variasjonen av fisk på korallene. På spørsmål om hvilken kunnskap fiskere generelt har om korall, forventet flere at fiskere som har operert i områder med korall har kunnskap om hvor den finnes. Noen mente at fiskere i varierende grad har kunnskap om korallens rolle i havet. Andre mente at fiskernes generelle holdning/ kunnskap er at korallen er viktig for livet i havet, som oppvekstområde og som matfat for fisk. Lophelia blir av fiskerne kalt for «ruggel», «reinhorn» eller «stålskog». Hardbunnskorallskog omtales som «skog», «busk», «tre» og «rødved». Kystfiskerne kunne fortelle at rødved (risengrynskorall) blir 20 cm til 1 m høye. De finnes i rikt monn mange plasser. De er rød når de kommer i land, men blir hvit etter 16

17 noen dager på land. Om du får den i garna så må du bryte den i biter. Om du får saften fra sjøtreet i øynene så svir det. Det er flere steder fiskerne holder seg unna på grunn av rødved. De må ha berg å vokse på og finnes på dypt vann. Man må ned på favn ( m) for å finne dem. De vokser fort, så om man får en og annen i bruket, så kommer de igjen. De er akkurat som trærne på land. En kystfisker fra Svolvær sa at han finner trær i dag som ikke var der for 40 år siden. Fiske i nærheten av korall Flere av informantene sa at ansamling av fisk gjør det attraktivt å fiske på korallene. Kun en kystfisker sa at det ikke var mer fisk i områder med korall, men mente at det kunne være at man har blitt mer effektiv. De fleste hadde ingen formening om der var noen sammenheng mellom størrelse på rev og tetthet av fisk, men to av kystfiskerne mente at det kunne være at større korallforekomster ville føre til at der var mer fisk. En kystfisker sa at man ikke var garantert å få fisk selv om der var korallskog. Fare for skade på fiskeredskap, som igjen gjør at man må bruke ressurser på rensing og bøting, og i verste fall tap av redskap, gjør at det likevel generelt sett ikke er så attraktivt å fiske på korall. Fare for at tapt redskap fortsetter å fiske (spøkelsesfiske) var også nevnt. Enkelte tider på året kan det være attraktivt dersom fisken har samlet seg der, eller om det er dårlig fiske i andre områder. Fiske i korallområder foregår hovedsakelig noen måneder på høsten, spesielt i forbindelse med kveitefiske. Noen av kystfiskere sa at det må være korall, spesielt risengrynskorall, til stede for å få kveite. En kystfisker sa at nå som ueren er fredet bruker han nesten ingen tid på å fiske nær korall, med unntak av kveiteline av og til. En kystfisker fortalte at det er bedre å bruke juksa når man fisker nær korall istedenfor bunnredskaper og garn. To kystfiskere sa at de setter garn og/ eller kveiteline i nærheten av koraller, men var påpasselig med å sette slik at de ikke fikk ødelagt bruk på revene. Men om man var ny i et område så var det fare for at man kom borti korall før man hadde lært seg hvor de var. En kystfisker sa på spørsmål om hvor nært man må fiske for å eventuelt få større fangst: «Så nært vi tørr, jo nærmere jo bedre». En annen sa at man prøver å finne områder der den ikke fastner, men at man kan tåle litt rivning om man finner et egnet sted i nærheten. Han fortalte også at de bruker planker for å slå ruggelet (Lophelia) ut av garnet. Trålere, som hovedsakelig fisker reker, sa at det ikke var korall i nærheten av rekefeltene og de oppsøkte heller ikke korall når de fisker. På torskefisket kunne det være korall, men i små mengder og sjeldent. En av reketrålerne mente at fisketrålerne på norskekysten fisker ved koraller, men selv fisket de bare ved Svalbard. Bevisst ødelegging Flere kjente til at trålfiskere tidligere har ryddet trålfelt for korall, men noen mente at mye av korallen vokser i områder som ikke er overtrålbar. Fangstteknologen hadde hørt at trålfiskere tidligere ryddet trålfelt, men var usikker på hvor sann ryktene var og hvor stort omfang. Han mente at stort sett er korallen i områder som er utilgjengelig for fiskeredskaper. Fiskarlaget var usikker på hvor mye av de historiske korallforekomstene som har blitt ødelagt av tråling, men mente det kunne være opp til 15-20%. En av informantene på Fiskeridirektoratet fortalte om en fisker fra Finnmark som heiv et par steiner på slep for å knuse korallen slik at det skulle bli mulig å fiske der. Men han mente at fiskeren nok ikke klar over at han gjorde noe ulovlig. Generelt så er holdningen at fiskerne holder seg borte. Den andre informanten var usikker på hvor mye korall som var ødelagt, men trodde at det var betydelig ut ifra den flåte- og trålaktiviteten vi har hatt, spesielt ute i havet. I de årene da fisken ikke var så tilgjengelig som nå, mente han at en god del nok har blitt drept ned. Han mente også at dette er en situasjon man kan komme tilbake til med tanke på at vi når har en historisk stor torskebestand. Han kjente ikke til ødeleggelser i dag, men så det som naturlig at det skjer til en viss grad også i dag. Noen av kystfiskerne sa at setting av bruk vurderes opp mot sannsynligheten for å rive, og man prøver helst å unngå korallene selv om det noen ganger kan være vanskelig. 17