RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2016/438-1 Arkiv: 614 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Utredning - prosjekt «Administrasjonen til sentrum» Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/17 Arbeidsmiljøutvalget /17 Administrasjonsutvalg /17 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret ber rådmannen gjennomføre en utredning av spørsmålet om å flytte hele eller deler av administrasjonen som i dag er lokalisert i kommunehuset i Furumoveien til Risør sentrum. Utredningen skal peke på alternative løsninger og har fokus på organisasjonsutvikling, sentrumsutvikling og økonomi, samt etterbruk av det nåværende kommunehuset. Det skal belyse mulige positive og negative konsekvenser. Tillitsvalgte trekkes aktivt inn i utredningsarbeidet (jfr. Hovedavtalen del B, 1.3 og 1.4). Eventuelle kostnader til utredning tas opp i tertialrapport. Når utredningen foreligger, kommer saken tilbake til behandling i bystyret, som tar stilling til om prosjektet skal jobbes videre med mot en eventuell realisering eller som det skal avsluttes.

2 Kort resymé Rådmannen har ansvar for at kommuneadministrasjonen har en hensiktsmessig og effektiv organisering. Rådmannen ønsker å se på mulighetene for å flytte deler av administrasjonen til Risør sentrum. Dette vil bidra til å en mer moderne og utviklingsrettet virksomhet, muliggjøre mer nettverksarbeid, mer utvikling/innovasjon i offentlig sektor, bidra til å styrke liv og aktivitet i byen, og kan legge grunnlaget for flere kunnskapsbedrifter. Rådmannen ber om en politisk avklaring på prosjektet og midler til nærmere utredning. Saksopplysninger På kommunehuset på Frydendal jobber i dag ca. 60 ansatte i Risør kommune, i et bygg på ca m2. Dette er stort sett kontorarbeidsplasser innen administrative funksjoner, ledelse og saksbehandling. Bygget er fra 60- tallet, men har blitt påbygd og endret flere ganger siden. Det er cellekontorer, møterom, kantine og alle nødvendige fasiliteter. Det er gratis parkeringsplasser på både sør- og nordsiden. Det er kort avstand til kollektivtransport og ca. 1,5 km til Torvet. Rådmannen mener det kan være fornuftig å vurdere hvorvidt lokalene på Frydendal er de mest hensiktsmessige, eller om det kan være aktuelt å tenke seg andre lokasjoner og måter å organisere kontorarbeidsplassene på. Det kan frigi bygget som dermed kan dekke andre behov. Denne saken består av tre ulike deler som påvirker hverandre: 1. Organisasjonsutvikling, legge til rette for mer hensiktsmessige lokaler med mer kunnskapsdeling 2. Steds- og byutvikling, styrking av Risør sentrum 3. Ny bruk av eksisterende kommunehus (må utredes etter at det er tatt beslutning om administrasjonen bør flytte). Saken omhandler en vurdering av å flytte enkelte administrative enheter, ikke alle. Det må gjøres nærmere vurdering av hvilke enheter som bør inkluderes i prosjektet. 1. Organisasjonsutvikling En drøfting av kommunens organisering og organisasjonsstruktur må ta utgangspunkt i at kommunen er en politisk styrt organisasjon. Bystyret er ansvarlig for all tjenesteproduksjon, og organisasjonen og styringssystemet må derfor utformes slik at de politiske organene og administrasjonen fungerer hensiktsmessig. Det betyr at: Organisasjonsstrukturen må gjøre det mulig å se tjenesteområdene og tjenesteproduksjonen i et tydelig og helhetlig perspektiv. Organisasjonen må ha kapasitet og kompetanse til å gi de politiske organene god informasjon og beslutningsgrunnlag samt utføre nødvendige forvaltningsoppgaver. Det finnes ingen fasit på hvordan en kommune skal organiseres. Mye er avhengig av organisasjonskultur, styringssystem, politisk organisering og menneskene som er involvert. Risør kommune har en flat struktur, noe som innebærer at enhetene har selvstendig resultatansvar innenfor både personal, økonomi og fag. Rådmannen har dermed delegert det daglige ansvaret for drifta til enhetsledere. Arbeidslivet har gjennomgått enorme endringer de siste årene. Endringer i måten vi jobber på bringer også fram nye måter å løse arbeidsoppgavene på, og i mange tilfeller går denne prosessen hurtigere enn hva de fysiske bygningsmessige forandringene gjør. Bygningene klarer derfor ofte ikke alltid å

3 støtte opp under virksomhetenes målsettinger. Mange offentlige bygninger har blitt bygget for å understreke sin posisjon, både gjennom arkitektur og hvordan den forholder seg til omgivelsene. På samme måte som samfunnet har endret seg, har også kommunehusets/rådhusets image og innhold endret seg, og hvordan det tilbyr aktiviteter og tjenester eller bidrar til verdiskaping i samfunnet. De fysiske forholdene bør bidra til å gjøre organisasjonen mer effektiv, utviklingsrettet og attraktiv. Sistnevnte er vesentlig for at kommunale arbeidsplasser skal være konkurransedyktige i kampen om de beste hodene. Studier (bl.a. Mosbech 2013) viser det må være en dynamisk og interaktiv sammenheng mellom organisasjonens overordnede strategiske mål og det fysiske miljøet. En kan se det som en balanse mellom fire elementer: kunnskap, fysisk miljø, organisasjonsstrukturen og IT/arbeidsverktøy. Dersom de fungerer optimalt, vil det være det beste for produksjon, arbeidsmiljø, effektivitet, økonomi og utvikling. Det kan settes opp følgende stikkord for de fire elementene (Mosbech): Kunnskap: Økt kunnskapsdeling Felles digitale databaser Kartlegging av kompetanse Prosjektorientering De fysiske rammene: Arealeffektivitet (mindre kvadratmeter pr ansatt) Etablering av baser Etablering av ulike soner Dele kontorer Mer miljøvennlige bygg/arbeidsmåter Organisasjon Kortere beslutningsprosesser Samarbeid på tvers Økt brukerfokus Verdibasert ledelse IT/arbeidsverktøy: Styrket kompetanse i bruk av digitale arbeidsverktøy Digitale data Dynamiske hjemmesider Elektronisk dokumenthåndtering Punktene viser en del av kompleksiteten i organisasjonsutvikling, og at de fysiske løsningene er nært sammenbundet med en rekke andre forhold. I tillegg kan det nevnes følgende punkt: Økt tilgjengelighet for innbyggerne Publikumsvennlighet Åpenhet Fleksibilitet Ledelses- og organisasjonsutvikling Formelle/uformelle møteplasser For mange virksomheter har endringene i arbeidsmåter bidratt til en endring fra tradisjonelle cellekontormiljøer til åpne landskapsløsninger, men dette avhenger av hva slags arbeidsoppgaver som skal løses. Dersom arbeidsprosessen består av mye prosjektarbeid og samarbeid, bør arealene legge

4 opp til samarbeid. Dersom arbeidsprosessen er mye individuell saksbehandling, så må det i større grad legges opp til cellekontorer eller rom for konsentrasjonsarbeid. For mange virksomheter vil den beste løsningen være å etablere ulike «soner». Boka «Kontorbyggets bruk» (Narvestad, Blakstad, Kittang, Hatling og Arge, 2007) peker på at en endring av kontorbygg eller en flytteprosess som involverer store deler av virksomheten, er en unik mulighet for organisasjonsutvikling. Forskning på større flytteprosesser viser at det er nødvendig å se på både den synlige og den usynlige organisasjonen. Den synlige organisasjonen består eksempelvis av fysisk rom, konsernstrategier, vedtatte verdier og mål, IKT-baserte saksbehandlings- og styringssystemer, stillingsbeskrivelser, økonomiske nøkkeltall osv. Den usynlige organisasjonen består eksempelvis av organisasjonskultur(er), reelle arbeidsprosesser, hierarkier, makt, status, lokalitet, kunnskapsflyt, faktiske verdier og mål osv. For moderne kontorbygg må en i tillegg til selve planløsningen være opptatt av tilhørighet, identifisering og merkevare, og hvordan bygningene støtter virksomhetens målsettinger og verdiskaping. I boka påpekes det at en flytteprosess har lett for å fokusere på det som er minst viktig; kvadratmeter, møbler, gardiner og innkjøp av kunst. Det er en utfordring å klare å opprettholde fokus på sammenhengen mellom produksjonsfaktorene (kunnskap, organisasjon, de fysiske rammene og IT), den synlige og den usynlige strukturen. For å lykkes er det viktig å ha en god strategi og en plan for gjennomføringen, og det er avgjørende med ledelsesforankring og at medarbeiderne trekkes aktivt inn i endringsprosessene slik at prosessen også utvikler medarbeidernes kapasitet til å utnytte et nytt kontorbygg. Det krever gode forberedelser og også evaluering/oppfølging etter at en eventuell flytteprosess er gjennomført. Rådmannen mener kompleksiteten i prosjektet og konsekvensene tilsier at det må brukes ressurser på ekstern kompetanse og utredningsarbeid. 2. Sentrumsutvikling Gjennom Kommuneplanen er det tydelige føringer for at Risør kommune skal satse på utvikling av Risør sentrum og lokalsentrene. Det er vedtatt en Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (fastsatt ved kongelig resolusjon av ). For god steds- og byutvikling er det nødvendig å tenke helhetlig, og se hvordan plassering av funksjoner har konsekvenser for steders attraktivitet, næringsutvikling og transportbehov. Punkt 4.5 og 6.5 synes særlig relevante for denne saken: 4.5 Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøksog arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming. 6.5 Kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og foretak skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter. Bystyret vedtok i mars 2016 (sak 35/16) en utredning om steds- og boligutvikling i Risør kommune. Hensikten med utredningen var å gi et bedre beslutningsgrunnlag for politiske vedtak om steds- og boligplanlegging fram til ny kommuneplan vedtas. I utredningen pekes det på følgende viktige tiltak for å skape et attraktivt sentrum: Flere boliger Flere arbeidsplasser En må bygge tettere og mer kompakt Tilrettelegge for næringsutvikling Framtidsrettet service/tjenester (helse, opplevelser, personlig pleie)

5 Kontorarbeidsplasser må tilbake i sentrum Skape gode møteplasser: kafeer, bibliotek, kultur God kvalitet i byrom, parker og friområder God parkeringsdekning for fastboende og besøkende Tilrettelegge for barn og ungdom Besøkstunge virksomheter må være i sentrum Skape bedre forhold for gående/syklende Ta vare på historie/identitet/særpreg Aktivitet, arrangementer og opplevelser i byen det må skje noe! Ta i bruk torvet, plassene og gatene Steds- og boligutvikling er nært knyttet sammen verdiskaping. Forskning viser at stedsutvikling kan ha mye så si for næringsutvikling, konkurransekraft og bosetting: at det å satse på stedsutvikling bidrar til å skape attraktive steder som tiltrekker seg nye innbyggere og virksomheter. I utredningen vises det at kommunen har en svært viktig rolle for steds- og boligutviklingen, og må ta ansvar for en aktiv og helhetlig sentrums- og lokalsenterpolitikk: som premissgiver, myndighetsutøver og planmyndighet som bygnings- og grunneier som tjenesteutøver (bl.a. helse, skole, kultur, arrangementer) som største arbeidsplass og for publikumstilgjengelighet Rådmannen mener at et av de viktigste tiltakene Risør kommune kan gjøre for å stimulere til økt attraktivitet i Risør sentrum, er å flytte en del av kommunens egne kontorarbeidsplasser til sentrum. Ved å flytte deler av kommuneadministrasjonen til sentrum, kan en oppnå følgende: Bidra til mer liv/aktivitet i sentrum og således økt attraktivitet Bedre tilgjengelighet for publikum Økt bruk av butikker/kafeer/servicefunksjoner Flere servicefunksjoner i sentrum Tilbakefører en tradisjonell sentrumsfunksjon (kommunens/byens ledelse er i byens sentrum) Styrket faglig organisering av funksjonene med mer utadrettet og utviklingsrettet fokus Mer moderne kontorlokaler kan gi et mer moderne inntrykk av Risør kommunes administrasjon Viktig signal om at Risør sentrum er i positiv utvikling med flere arbeidsplasser Det er mye som må avklares før en kan ta en beslutning om hvorvidt administrasjonen bør flytte til sentrum, som nevnt ovenfor. Det må også sees på om en bør eie eller leie, hvilke bygningsmessige tilbud som finnes (inkl. fleksibilitet, utviklingsmuligheter) og hvordan en kan løse de ansattes og besøkendes behov for p-plasser. Ny bruk av Furumoveien 1? En flytting av administrasjonen til sentrum krever en fornuftig etterbruk av kontorbygget på Frydendal. Det kan være gode bruksmuligheter for bygget, men dette må undersøkes og utredes nærmere. I avsnittene nedenfor presenteres aktuelle nye brukere av Furumoveien 1. VIRK Voksenopplæring i Risør kommune (VIRK) har i dag over 150 elever fra Risør, Gjerstad og Vegårshei kommune, i tillegg til 67 elever fra mottak og 57 elever på Holmen gård (skal legges ned). Antallet elever varierer. Bygningene til VIRK er i dag dimensjonert for 100 elever, og det er derfor behov for mer areal.

6 VIRK kan ha stor nytte av å flytte inn i Furumoveien fordi det da kan etableres et senter for videregående opplæring øst i Agder. Det vil være en svært god løsning for elevene, men gir også mange arbeidsplasser og et større fagmiljø. For VIRK kan det være veldig flott å ta i bruk kommunehuset. Det ligger sentralt i forhold til Risør videregående skole, bussforbindelse og andre tjenester. Det er et stort bygg og gir muligheten til å samle hele den nye enheten (enhetsleder, EMansatte, NAV-ansatte, lærere, administrasjon/sekretær, rektor). Dersom VIRK flytter inn, må det i så fall gjøres en del bygningsmessige endringer i bygget. Bokollektiv for Enslige Mindreårige flyktninger (EM) Pr var 19 enslige mindreårige i Risør kommune, bosatt i 3 bokollektiver; Vestlandsstykket 10 A og B (8 barn), Vestlandsstykket 53 (5 barn) og Nøysomheten 20 (5 barn). Det er mulig å tenke seg at kommunehuset blir etablert som flere kollektiv-/boenheter med fellesrom og kjøkken, for eksempel organisert med åtte hybler/rom i hver etasjefløy. Det vil også være plass til administrasjon/felles-/samlingsrom. Det kan muliggjøre en effektiv og økonomisk organisering, samtidig som en tilrettelegger for faglig samarbeid og kompetansedeling. En må imidlertid være oppmerksom på at det kan være uheldig å samle for mange unge asylsøkere på ett sted, spesielt for integreringen. Salg av Furumoveien 1 Det er mulig å tenke seg en løsning hvor Risør kommune velger å selge kommunehuset, for å frigjøre kapital som kan benyttes til andre investeringer. I dag er det ikke interessenter, men det kan tenkes at private og/eller offentlige kan etablere seg i lokalene, kanskje i et samarbeid. Utleie av Furumorveien 1 Et annet alternativ er at Risør kommune forblir eier av Furumoveien 1, men leier ut til en eller flere aktører. På denne måten kan kommunen sikre seg leieinntekter, og samtidig bidra til at bedrifter dekket sine behov for arbeidsplasser/kontorer. Det vil imidlertid medføre at Risør kommune har forvaltningsdrifts- og vedlikeholdsansvaret for bygget. Økonomi Både en flytteprosess/omorganisering og endret bruk av kommunale bygg vil ha økonomiske konsekvenser. Bruken av areal påvirker økonomien gjennom driftskostnader, vedlikeholdskostnader, evt. leieforhold eller lånekostnader. Bygningenes rehabiliteringsbehov og muligheter for endringer er også faktorer som påvirker kostnadene. Rådmannen behøver politisk aksept for å kunne bruke ressurser til å utrede arealbehov og organisatoriske/bygningsmessige løsninger, både for aktuelle bygg i sentrum og etterbruk av Furumoveien 1. Ressursene vil i stor grad tas internt, men det vil også være behov for å benytte konsulentbistand, både i forhold til organisasjonsutvikling og arkitekt-/ingeniørtjenester. Prosjektets totalkostnad avhenger av valgt løsning i sentrum og etterbruk av Furumoveien 1, og må utredes nærmere før det kan legges fram politisk. Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens viktigste strategiske dokument og omtaler både organisasjonsutvikling og sentrums-/stedsutvikling. Organisasjonsutvikling

7 Kapittel 8 i kommuneplanen omhandler organisasjonsutvikling. Det står følgende om utfordringene (utdrag): Utviklingskultur 8.1.1: Kommuneplanens hovedmål Vi skal vokse medfører at den kommunale organisasjonen må bygge en utviklingskultur som legger til rette for vekst. Det er i dag både ledere og ansatte som ser behovet for utvikling av tjenestene og organisasjonen, men kapasitet og evne til å gjennomføre dette i hverdagen varierer mellom avdelinger og arbeidssteder. Kvalitet i tjenestene Kommunen leverer i dag tjenester av jevnt god kvalitet. Det er imidlertid potensiale i å tenke nytt om brukerfokus og service. Tjenestene skal utvikles i kvalitet og effektivitet med brukerne i sentrum, blant annet ved bruk av teknologi og digitale tjenester som ekommune. Kompetanse og rekruttering 8.1.3: Den kommunale organisasjonen har behov for kompetanse innenfor tre kategorier: ledelse, fagkompetanse og endrings-/organisasjonsutviklingskompetanse. Kommunen står overfor store endringer i nærmeste framtid. Det vil kreve medarbeidere som kan medvirke i endringsprosesser og ledere som kan lede prosessene, både for omlegging av tjenestene og ivaretakelse av ansatte. Tilnærming til utfordringene (kap. 8.2): Satse på ledere Utvikle en lærende organisasjon Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Forebygge og håndtere uønskede hendelser Stedsutvikling Kommuneplanen definerer mål og strategier for stedsutviklingen i Risør kommune. I kommunens hovedmål Vi skal vokse ligger mer enn at det skal bli flere innbyggere i Risør kommune. Gjennom utvikling av samfunnet i den retning våre satsingsområder Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet setter, ønsker vi å legge til rette for å videreutvikle det som er bra, og å bedre det som ikke er så bra. Spesielt er satsingsområdet attraktivitet relevant for dette prosjektet. Det konkretiseres i kommuneplanen gjennom to delmål: 1) Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut og 2) Vi skal ha mer besøk. Sentrale tiltak innenfor satsingsområdet er tiltak som bidrar til mer liv/aktivitet/trivsel/næringsgrunnlag i sentrum og lokalsentrene. Folkehelse og levekår Folkehelse og levekår er gjennomgripende tema i kommuneplanen, og skal vurderes i alle tiltak/prosjekter. Vurdering av konsekvenser for ansattes og brukeres folkehelse/levekår vil inngå i en utredning om organisasjonsendring. Lokaliseringsmessig vil en flytting av administrasjonen til sentrum sannsynligvis ha forholdsvis små konsekvenser for folkehelse og levekår, i og med at det kun omhandler en endring av lokasjon på 1,5 km. Det har ikke store konsekvenser i forhold til avstand til kollektivtransport eller de ansattes/brukeres bostedsadresse. Noen får kortere vei, andre får litt lengre vei. Det vil sannsynligvis være lengre avstand fra parkeringsplass til kontor/møterom, og således kan det medføre en positiv folkehelsekonsekvens. Evt. betalingsordning på p-plasser kan medføre at flere velger å sykle/gå for å komme på jobb. Klima og miljø

8 Klima og miljø er gjennomgripende tema i kommuneplanen, og vil også være et vesentlig tema i en eventuell utredning. På samme måte som for folkehelse/levekår, vil en flytting av administrasjonen ha forholdsvis små konsekvenser for klima og miljø. Ved at det blir større avstand mellom parkeringsplass og kontor, og muligens også en betalingsordning, kan det bidra til at flere går/sykler til jobben. Det vil være positivt med tanke på utslipp. Ved å satse på bærekraftig by- og tettstedsutvikling, kan kommunene redusere klimautslipp og miljøproblemer, og gjøre det enklere for folk å ta de riktige valgene i hverdagen. Bærekraftig stedsutvikling innebærer at vi må gjenvinne ressurser, bruke miljøvennlige materialer og utvikle miljøvennlige energiløsninger. I tillegg må kommunene satse på miljøvennlig transport, og lokalisere boliger, butikker, serviceinstitusjoner og arbeidsplasser slik at transportbehovet begrenses. Erfaringer viser at det som er miljøvennlig svært ofte også oppleves som attraktivt, og omvendt. God stedsutvikling er derfor også bra for miljøet. (Dette avsnittet er hentet fra stedsutvikling.no). Næringsperspektiv Saken har ikke direkte næringskonsekvenser, siden det omhandler en intern omorganisering og vurdering av bruk av kommunale bygg. Imidlertid kan effekten av at Risør kommune ønsker å satse på stedsutvikling og Risør sentrum, være av betydning. Det kan bidra til mer bruk av butikker og servicefunksjoner, men kan også bidra til at andre vurderer om Risør sentrum kan være aktuelt som lokasjon for sine kontorarbeidsplasser. Kompetansetunge arbeidsplasser har en tendens til å etablere seg i klynger, og offentlige møteplasser kan ha betydning for at det skapes et mer kompetansetungt og innovativt arbeidsliv i sentrum. Dette kan forsterkes dersom Risør kommune velger en desentralisert organisasjonsmodell, hvor enkelte av funksjonene flyttes nærmere fagområdene sine, det vil si næringssjefen til Næringshagen, kultursjef til Risørhuset osv., men det må utredes nærmere. Vurderinger I saksopplysningene er det vist at kontorbygget har betydning for produktivitet og utvikling i organisasjonen, for samarbeid, ledelse, kompetanse og attraktivitet. Det er også vist at arbeidslivet har endret seg fortere enn kontorbygningene, og at bygningene bidrar til å forsterke andre verdier enn hvordan mange moderne og attraktive organisasjoner ønsker å framstå. Planlegging av kontorarealer er en utviklingsprosess der hele virksomheten må engasjeres for på best mulig måte å være i stand til å nyttiggjøre seg det nye arealet. I denne prosessen må det være sammenheng mellom de strategiske målene, organisasjonen og de fysiske rammene. For sistnevnte er måten arealene brukes på viktig, men også signaler som image, omdømme og rom forteller om kultur og spilleregler i virksomheten. I saksopplysningene er det vist at plassering av egen virksomhet er et av de enkleste og mest virkningsfulle tiltakene kommunen kan gjøre for å styrke Risør sentrum og bidra til mer liv og aktivitet i helårsbyen. Kommunen har en stor rolle i utviklingen av Risør sentrum, både som premissgiver, planmyndighet, grunneier, tjenesteutøver og som arbeidsplass. Det offentlige må gå foran som et godt eksempel. I tillegg er det sentralt for publikumstilgjengeligheten at virksomheten er lokalisert i nærheten av der flest folk oppholder seg. Rådmannen har skissert flere alternativer for ny bruk av Furumoveien 1, der alternativet med VIRK ser særlig spennende ut. Rådmannen ber om midler for å utrede prosjektet. I en utredning må det sees nærmere på: Hvordan fungerer organisasjonen i Furumoveien 1 i dag? Hva er bra og er utfordringene? Hvordan bør organisasjonen være for å tilrettelegge for bedre produksjonsforhold (struktur, kompetanse, IT/verktøy, fysiske rammer)? Stikkord: ledelse, tilgjengelighet, brukervennlighet, trivsel, kostnader, samarbeid, innovasjon/utvikling, klima/miljø, HMS.

9 Andre forhold: Transportkonsekvenser, parkering. Hvordan kan en organisasjonsutvikling- og flytteprosess ledes og gjennomføres? Bygningsmessige krav (generelle anbefalinger om eie/leie, arealbehov, fasiliteter, fleksibilitet, utviklingsmuligheter osv.) Videre prosess En utredning må deles i ulike deler, hvor første delen omhandler kartlegging av behov, utfordringer og muligheter. Det må sees nøye på organisasjonsmessige grep og konsekvenser. Den bør konkludere med en anbefaling om hvorvidt administrasjonen bør flytte eller ikke. Det må deretter vurderes ulike lokasjoner. Bystyret må velge en lokasjon for administrasjonen som best oppfyller behovene, og må samtidig starte kartlegging av ny bruk av Furumoveien 1. Tillitsvalgte, ledere, ansatte og politikere vil involveres i prosjektet. Prosjektet må også sees i sammenheng med andre store, omfattende organisasjonsutviklings-prosjekter i Risør kommune, spesielt digitaliseringsprosjektet og arbeidet med samlokalisering i helsehus. Framdriften i prosjektet må tilpasses organisasjonens kapasitet. Det kan være aktuelt å søke om tilskuddsmidler til utredning/prosjektarbeid. Rådmannens konklusjon Rådmannen ber om at bystyret gjør et vedtak slik at organisasjonen kan jobbe videre med saken.