2. Kommenter på, og foreslå eventuelle endringer til visjon, verdier, formål og profil

Transkript

1 Utkast til høringssvar på HiOAs strategi 2024 fra Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning I det store og hele kjenner institutt GFU/LUI seg igjen i den faglige profilen som trekkes opp gjennom utkast til strategi 2024 for HiOA, og ser at vi kan finne vår plass og bidra til måloppnåelse på de ulike områdene. 1. Svarer forslaget på de utfordringer det nye universitetet vil stå overfor i årene som kommer? De utvalgte områdene i punkt 2 i høringsutkastet støtter godt opp om og er en videreføring av den profilen HiOA har bygget opp over år, og som tydeliggjør viktige elementer i høgskolens profil. GFU er godt fornøyd med at både vårt forsknings- og utviklingsarbeid synliggjøres i verdiene, da vi anser vår FoU som en bærebjelke i utdanningsdynamikken. Dette faller dessverre litt ut i beskrivelsen av de fem dimensjonene under formål, og bør innarbeides mer tydelig/gjennomgående. 2. Kommenter på, og foreslå eventuelle endringer til visjon, verdier, formål og profil Visjon HiOA er en dynamisk organisasjon hvor vi kontinuerlig beveger oss i en vekselvirkning mellom refleksjon og handling. Dette må komme klart fram i vårt slagord. Det foreslåtte slagordet, «ny viten, neste praksis», signaliserer at HiOA skal fra «et stopp til neste stopp». Dette bryter etter GFUs mening med de kontinuerlige dynamiske prosessene som vi opererer innafor både når det gjelder utdanning og FoU. Det GFU oppfatter etter rektor Curt Rice sin åpningstale for nye studenter i fjor høst, var ikke at dette var snakk om «best practice», men at vi ut fra forsking og innsikt skulle kunne definere hva som er den neste «best practice». Dette blir riktignok ikke et klart slagord når en oversetter til norsk. Det ville heller da kanskje være bedre med «framtidas beste praksis» som vi oppfatter ligger nærmere det rektor presenterte i sin tale. Likevel mener vi det er best å beholde «ny», for det er det neste «nye» som er relevant i denne sammenheng. Strategi «Ny viten, ny praksis» GFU mener slagordet fra strategi 2020 er godt innarbeida, og støtter opp om å være ledende både i forhold til ny kunnskapsutvikling og ny praksis. GFU foreslår derimot at det bør settes opp på en annen måte slik at vår egenart ved også å ta utgangspunkt i det praktiske for å utvikle ny viten kommer fram. Det å alltid tenke at ny viten kommer før endring av praksis er ikke alltid gjeldende, noe en god del av FoU-arbeidet som gjennomføres ved HiOA, klart signaliserer. Det er like vanlig at en tester ut noe i praksis og utvikler viten fra erfaringer og forsøk, som at en forsker på noe og utvikler ny vitenskap som igjen innarbeides i praksis. Det er også ønskelig med en reduksjon mellom teori og praksis i utdanningene, noe denne måten å sette opp slagordet, legger opp til. På neste side har vi eksemplifisert hvordan det nye slagordet kan tenkes presentert i strategi 2024.

2 Visjon: I tett samspill med samfunns- og arbeidsliv skal vi skape ny viten og ny praksis. Slagord: Ny viten, ny praksis satt opp som en figur, gjerne med HiOA-logoen plassert som et vannmerke slik at «vev-mønsteret» framheves som forsøkt eksemplifisert over. Verdiene HiOAs verdier beskrives med enkeltord med en underliggende tekst. GFU mener at den underliggende teksten er god, da den representerer hva som er og skal være HiOAs styrker. De beskriver godt den dynamiske prosessen HiOA kontinuerlig er i for å være i forkant av samfunnsutviklinga og de behovene velferdsstaten har for ny kompetanse. Vi syns allikevel ikke at ordene som er brukt (Mangfold, Læring og Nyskaping) helt reflekterer selve teksten under ordene. Læring er noe alle utdanningsinstitusjoner skal bedrive, og er derfor vanskelig å definere som en verdi. Et alternativt ord kan være Praksisnærhet eller Nærhet til praksis. Det beskriver teksten under bedre. Nyskaping er også en del av alle høyere utdanningsinstitusjoners samfunnsoppdrag, og passer dårlig som en verdi. Ordet Mangfold kan tolkes på mange måter, og er et omdiskutert begrep. Det handler slik vi ser det, om noe vi verdsetter, og har da med verdi å gjøre. Det å se på mangfold som en ressurs kan vel sies å være et verdistandpunkt? Når det gjelder «læring», handler det om verdien av alltid å hige etter ny innsikt og utvikle forståelse, og «nyskaping» handler om vilje, en innstilling. Dette er på en måte verdier, eller snarere tilstander eller prosesser som verdsettes. Et alternativ som ble fremma i diskusjonene ved institutt GFU, som bedre ville kunne legitimere å kalle overskriftene for «verdier», er å gjøre dem mer aksiologiske, ved å gjøre dem om til adjektiver. Det gjøres ofte i strategiplaner. Da kunne selve grunntanken i ordene beholdes - noe som etter vår mening kan forsvares ut fra innholdet i tekstene som står under overskriftene: Mangfoldig, lærende og nyskapende. Selv om ordet mangfold/mangfoldig er omdiskutert, er det jo et ord som er veldig sentralt her på HiOA, og som vi nesten ikke kommer utenom. «Lærende» er etter vår mening bedre enn «læring», siden det gir assosiasjoner til OECD s sentrale term «livslang læring», altså det å være i bevegelse og ikke stå stille. Som et alternativ til den siste overskriften kunne man bruke «åpen», men det ordet er ikke fullt så «up to date» som «nyskapende», som gir assosiasjoner til kreativitet og det å være på topp, som jo HiOA vil være. Andre igjen mente at betydningen ved å «adjektivisere» ble endra, blir mer beskrivelse av HiOA og ikke de begrepene en hadde tenkt, og at det da vil være mer hensiktsmessig å beholde substantivene. Tolker en ordene med velvilje, står de for noe vi sette høyt på HiOA. 3. Kommenter på, og foreslå eventuelle endringer til de fem foreslåtte dimensjonene og hovedmålene til disse De foreslåtte dimensjonene er sentrale og vi kjenner oss igjen i vårt daglige arbeid. Vi er spesielt fornøyd med at velferdssamfunnet trekkes eksplisitt fram og er med på å synliggjøre HiOAs ansvar for å levere kompetanse til å forvalte framtidas velferdsstat. Forslag til strategi gir noen utfordringer/uklarheter med hensyn til hva i organisasjonens ulike enheter skal rapportere/måles på. I strategi 2020 var dette klart definert i fire målområder: Utdanning, Forskning og utviklingsarbeid, Samfunnsrettet virksomhet og formidling, Menneskelige og

3 økonomiske ressurser. De fire områdene opplevdes som dekkende og konstruktive å forholde seg til i både tiltaksfaser og rapporteringssammenheng. De inkluderte hele virksomheten, også den økonomiske sida. Vi vil derfor presisere at maler for plan- og rapporteringsarbeid ikke kan følge det nye strategidokumentets kategorier. Dersom de foreslåtte dimensjonene i strategidokumentet blir gjeldende, ber vi om at disse ikke brukes som utgangspunkt for maler for plan- og rapporteringsarbeid. Vi mener at det fortsatt kan gis føringer for det man ønsker at fakultetene/instituttene skal prioritere og rapportere på innenfor de tidligere målområdene, Utdanning, Forskning og utviklingsarbeid, Samfunnsrettet virksomhet og formidling, Menneskelige og økonomiske ressurser. 4. Ta stilling til de ulike forslagene til underpunkter til hvert hovedmål Til «Profil:» I punktet «Profil» under punkt 3. Profil og formål, er det viktig å få fram HiOAs betydning for å forme arbeidslivet like mye som arbeidslivet skal forme oss. Vi må synliggjøre vår styrke og erfaring når det gjelder å bidra til endring av praksis og utvikling av profesjonene basert på vår FoU. Slik det er formulert nå, kan det leses som at dette er en enveisprosess der utelukkende arbeidslivet skal sette premisser for vår faglige virksomhet. Som universitet må vi signalisere faglig autonomi og akademisk frihet. Det blir således viktig å få fram at prosessene her går via flere dimensjoner. Se også punktet om språk og formuleringer spesielt med tanke på bruken av begrepet «anvendt og relevant kunnskap». Hva med «profesjonsrelevant kunnskap» eller «praksisrelevant kunnskap»? Det samme gjelder under dimensjon 1. Formuleringa «knappe ressurser» hører ikke hjemme i et strategidokument, her vil det være mer hensiktsmessig å snakke om på best mulig måte å utnytte alle tilgjengelige ressurser for å oppnå god kvalitet i alle ledd. Til dimensjon 1 «levere kunnskap om og for velferdssamfunnet» I første strekpunkt bør det vurderes om det ikke er mer hensiktsmessig å bytte ut «skole» og «helse» med følgende «landets beste lærerutdanninger og helseutdanninger/sykepleierutdanning». Vi synes kanskje også «tilby» er et bedre begrep enn «levere» i første strekpunkt. Videre at det kanskje bør stå «yte høy internasjonal kvalitet» på andre strekpunkt. Når det gjelder formuleringa «Innen 2024 skal HiOA være den mest sentrale leverandøren av relevant og anvendt kunnskap for videreutvikling av Norge som velferdssamfunn» bør det stå «relevant og anvendt forskningsbasert kunnskap». Det er først når ordet «anvendt» brukes i sammenheng med «forskning» det får en mening etter vårt syn. Til dimensjon 2 «ha en tverrfaglig tilnærming til utvikling av profesjonene Fakultet LUI og ikke minst institutt GFU er opptatt av å utvikle gode tverrfaglige tilnærminger til utvikling av våre profesjoner. Det viser vårt engasjement i for eksempel «Barn oss imellom» og «INTERACT» og ikke minst den flerfaglige dimensjonen i våre lærerutdanninger. Det å arbeide tverrfaglig er for oss en erkjennelse av kompleksitet. Det handler nærmest om en grunnforståelse av utdanning, lærerutdanning, språk og læring. Det er likevel viktig å finne en balanse, der også vår faglige dybde kommer godt fram og ikke blir borte i vår synliggjøring av bredde- og samarbeidende kompetanse. I utkast til strategi er "tverrfaglig tilnærming til utvikling av profesjonene" en av fem dimensjoner, noe vi selvsagt synes er viktig. Det må i strategien likevel balanseres mellom å trekke fram det

4 tverrfaglige og styrken i våre disiplinfag. Vi forsøker å konkretisere dette i avsnittet under ut fra våre egne utdanninger. Når det gjelder for eksempel lærerutdanningsfaget, signaliserer Stortingsmelding 28 en styrking av det faglige, ikke utelukkende det tverrfaglige. Forskjellen og sammenhengene mellom fagene skal tydeliggjøres selv om en også fokuserer på det tverrfaglige. Stortingsmeldinga legger også vekt på det fagdiskursive og definerer dette som fagenes "metoder, begreper, uttrykksformer og tenkemåter". Dette er Kunnskapsdepartementets svar på forskning som viser at utydeliggjorte faggrenser kan vanskeliggjøre læring. Dokumentet snakker om profesjonsfag, men det er viktig å huske at de didaktiske fagene også er disiplinfag. Ellers bør vår kunnskap og erfaring med dokumenterte og forskningsbaserte utviklingsarbeider synliggjøres mer under denne dimensjonen. Til dimensjon 3 «skape nye løsninger ved hjelp av ny teknologi og nye arbeidsformer» I strekpunkt 6 bør også våre dokumenterte og forskningsbaserte utviklingsarbeider ha en sentral plass. Til dimensjon 4 «være tett på storbyen, med blikket rettet mot verden» Vi lurer på om det er bevisst at det i tredje strekpunkt utelukkende velges å styrke samarbeidet med regionale myndigheter i Osloregionen? Vil det her være strategisk å inkludere også Akershus? Eller har vi et godt og tett nok samarbeid med dem? I denne delen er det også en «språkblomst», «anvendte løsninger». Kan en bruke «kunnskapsbaserte løsninger»? Løsninger er nettopp anvendelse av noe. Til dimensjon 5. «utvikle ansatte som muliggjør strategien» Det bør vurderes om også studenter bør trekkes fram i punkt 5: «utvikle ansatte som muliggjør strategien»? Det å synligjøre studentenes rolle, for å skape hensiktsmessige læringsmiljøer er sentralt i vårt daglige arbeid. Språklig bør «utvikle ansatte» erstattes med for eksempel «utvikles ansattes kompetanse» eller «gi utviklingsmuligheter». Se også eget avsnitt om språk og formuleringer. I strekpunkt 8 vil det også være hensiktsmessig å synligjøre vårt dokumenterte og forskningsbaserte utviklingsarbeid som vi ikke alltid sidestiller med innovasjon. Det bør vurderes også om ikke studentene skal skrives inn under dette punktet. De er av stor betydning for gode læringsmiljøer. Hvilke/hva slags studenter ønsker vi å rekruttere i 2024? I dokumentet brukes det formuleringer som å bli «best i landet», ha de «mest fornøyde studentene» osv. Når det kommer til de tilsatte, er målet å ha en «medarbeidertilfredshet som ligger over gjennomsnittet i sektoren». Det blir på en måte litt passivt og står i stor kontrast med det som står i strategiens øvrige punkter. Samtidig kan det kanskje anses som ambisiøst når en ser på gjennomsnittsresultatene i medarbeiderundersøkelsen som nylig ble presentert. Det ser likevel kanskje ikke helt heldig ut i en strategi. På GFU har vi høy grad av trivsel og engasjement i arbeidet, og vår gode score i medarbeiderundersøkelsen påvirker nok vår mening om dette punkt, men er det mulig å finne formuleringer som gir en mer balanse mellom utdanninger, studenter og tilsatte slik at det ikke tolkes som at de tilsatte er mindre viktige enn annet? Det kan også handle om å ikke bli «best» i alt en må også vurdere om det oppfattes seriøst av eksterne. GFU stiller også spørsmål med målet om å ha «landets mest fornøyde studenter». Tilfredshet bør ikke være et mål i seg selv. Personalet ved GFU gir et eksempel: I studiebarometeret var det for flere av våre resultater en så godt som perfekt negativ korrelasjon mellom arbeidsmengde og tilfredshet. Kursene/programmene med lavest arbeidsmengde var helt systematisk de som studentene trivdes best med. Anekdotisk belegg muligens, men dette har vi sett mange ganger.

5 Språk og formuleringer Gjennomgående i dokumentet brukes et «økonomisk språk», hvor vi skal «levere kunnskap», «utvikle ansatte» og «være best». Dette er en nyliberalistisk språkstil som vi ikke er tilhengere av da den avviker fra vår identitet. Hva betyr det å utvikle ansatte? Er det ikke bedre å skrive legge til rette for tilsattes utvikling og karrierebygging; begge løp førsteamanuensis/professor og førstelektor/dosent? Et annet vagt uttrykk er «rette inn mot» - hva betyr egentlig det? (Se for eksempel under dimensjon 3: «rette våre utdanningsprogrammer på ledelse og organisasjonsutvikling særskilt inn mot sentrale utfordringer i velferdssamfunnet». Hvordan retter man noe inn mot utfordringer? For våre språklærere er dette i samme kategori som overdreven bruk av «med fokus på» og «i forhold til». Videre kan språket noen steder tilsløre, og det skaper usikkerhet hos mottakeren hva som menes. Under Formål og profil brukes uttrykket «preges av et anvendt perspektiv», under Hovedmålet brukes uttrykket «leverandør av anvendt kunnskap». Hva menes her? Tett kobling mellom utdanning og profesjon? At alt vi gjør er forskningsbasert? Dokumentet må ha et klarere språk som bevisstgjør. Det å være klar, konkret og samtidig ha ambisjoner er viktig for GFU. Generelt GFU ønsker en strategi 2024 med et klarere språk og flere konkretiseringer som kommuniserer godt både innad i HiOA og utad. Istedenfor «HiOA skal preges av et klart anvendt og relevant perspektiv», kan en vurdere å bruk enten «HiOAs kunnskapsutvikling skal preges av praksisrelevans og anvendelighet» eller «HiOAs kunnskapsutvikling skal preges av et klart anvendt og relevant forskningsperspektiv». GFU har også et forsalg til omformulering av hovedmålet fra «HiOA være den mest sentrale leverandøren av relevant og anvendt kunnskap for videreutvikling av Norge som velferdssamfunn» til «Innen 2024 skal HiOA være en sentral formidler av relevant og anvendt forskningsbasert kunnskap for videreutvikling av Norge som velferdssamfunn». Det at HiOA skal «preges av et anvendt perspektiv» gir egentlig god mening og det står i kontrast til «grunnlagsforskning». Vi er i praksismodus på HiOA. «Anvendt kunnskap» er et relevant begrep, men det viktigste er å melde at det gjelder kunnskap som har relevans for profesjonell praksis/praksisfeltet/profesjonsfeltet. I sluttspurten av høringsarbeidet dukket denne opp: Som lærerutdannere er institutt GFU svært opptatt av et presist og godt kommuniserende språk. Vår høringsuttalelse bærer preg av dette. Tilsatte ved GFU stiller seg til rådighet ved behov for språklig gjennomgang av neste versjon av HiOA-strategi Oslo, fungerende instituttleder, Vibeke Bjarnø