HiOAs strategi høringsuttalelse fra Fakultet for samfunnsvitenskap

Transkript

1 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: 16/03908 Til: Tore Hansen, Avdeling for organisasjon og virksomhetsstyring Fra: Dekan Ann-Helén Bay, Fakultet for samfunnsvitenskap , HiOAs strategi høringsuttalelse fra Fakultet for samfunnsvitenskap HiOAs strategi 2020 har i hovedsak vært et verktøy for vår samlede innsats for å fylle kriteriene som kan gi institusjonen universitetsstatus. Ettersom universitetssøknaden nå er overlevert til NOKUT, er det behov for å legge tydelige føringer for det universitetet vi vil utvikle. Det var derfor med interesse at Fakultet for samfunnsvitenskap mottok HiOAs forslag til Strategi mars Fakultetet har lagt vinn på å involvere sine ansatte i en åpen diskusjon om veivalgene som skisseres i forslaget. På bakgrunn av innspill fra fakultetets ledermøtet 7. mars utformet dekanatet et utkast til høringssvar. I perioden mars har utkastet vært på høring i fakultetets institutter, administrasjon, senterne School of Management og Kompetansesenter for arbeidsinkludering. Også fakultetsrådets medlemmer (valgte student- og ansattrepresentanter og eksterne representanter) er konsultert. Fakultetet har her samlet refleksjoner, endringsforslag og innspill som vi mener vil bidra til at strategidokumentet blir et godt styringsverktøy for perioden fram mot Svarer forslaget på de utfordringer det nye universitetet vil stå overfor i årene som kommer? Som svar til første høringsspørsmål vil vi drøfte noen overordnede begreper som har konsekvenser for strategien sett under ett. Hva vi forstår med begrepet velferdssamfunnet Videreutvikling av det norske velferdssamfunnet og institusjonens rolle i dette er et gjennomgående tema i forslaget til strategi Dette er spesielt tydelig i formuleringen av Formål og Profil, og i Dimensjonene 1 og 3. Her heter det at institusjonen skal hhv. levere landets beste utdanning innen skole og helse, og satse på velferdsteknologi for helse- og omsorgssektoren. Den norske velferdsstaten er mer enn skole, helse og omsorg. Fakultet for samfunnsvitenskap vil at Norges neste universitet skal vektlegge også de underliggende premissene for velferdsstaten; ytringsfrihet og demokrati, en velfungerende, forsvarlig og etisk markedsøkonomi og en bred offentlighet. Våre kandidater skal ha kunnskaper og ferdigheter som er relevante for arbeidslivet. Like viktig er det at våre kandidater skal kunne stille informerte og kritiske spørsmål til myndigheter, institusjoner og foretak, og være informerte deltakere i et komplekst samfunn. Dette er i tråd med Kunnskapsdepartementets kjerneverdier slik de er referert i HiOAs strategi for inneværende periode. Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

2 Samfunnsvitenskapene og utdanning og forskning knyttet til offentlighetens profesjoner vil ha relevans for velferdssamfunnets utvikling også i fremtiden. I det følgende vil vi derfor fremme forslag som gir den kritiske tenkningen en tydelig plass i vår institusjonsprofil. Dette følges også opp i fakultetets forslag til campusutvikling for det nye universitetet: Vi foreslår å profilere institusjonen med et Offentlighetens hus sentralt plassert på Campus Pilestredet (jf. fakultetets høringssvar i saksnr. 15/ ). Det anvendte som satsingsfelt At noe er anvendt kan innenfor forskningen oppfattes på to måter: 1) forskningen er nyttig og relaterer seg til konkrete problemer i arbeidsliv og samfunnsliv. 2) forskningen anvender begreper, metoder og forskning som er utviklet innenfor det vi ofte betegner som grunnforskning. Fakultetet mener det er viktig at vårt universitet får en profil som svarer på utfordringer i omgivelsene først og fremst i arbeidslivet. Men, norsk forskningspolitikk har forlatt forutsetningen om et skarpt skille mellom anvendt forskning og grunnforskning: - Forskningsinstitutter som hadde som sin primære oppgave å anvende grunnforskningen på sektorspesifikke problemer legges nå inn i universiteter og høgskoler. - Det tidligere forskningsrådet for anvendt samfunnsforskning ble lagt inn i Norges Forskningsråd da dette ble opprettet. - RBO-ordningen (resultatbasert omfordeling) overfor UH-sektoren er uttrykk for det samme; Den skal stimulere tradisjonelle grunnforskningsmiljøer til å bli anvendte. Dersom vi i det nye universitetet insisterer på det anvendte i denne andre betydningen av ordet, kan vi risikere at det blir vanskelig å rekruttere de beste hodene, både studenter og ansatte. Vi risikerer å stille oss på siden av rådende politikk og vitenskapelig praksis. Fakultetet SAM mener relevans-begrepet er mer dekkende: Vår forskning og kompetanse skal være relevant for samfunns- og arbeidsliv. Å betone relevans, fremhever vårt strategiske fortrinn. Vi unngår samtidig å så tvil om hvorvidt vi bygger vår forskning og kunnskap på vitenskapelige prinsipper. Storbyprofil er ikke lik samfunnsrelevans Ved Fakultet for samfunnsvitenskap er det ulike oppfatninger om den strategiske verdien av å profilere institusjonen som et storbyuniversitet. Fakultetet ønsker primært at HiOA som universitet skal ta sin plass i den nasjonale kunnskapssektoren: - Våre utdanninger og vår forskning tar utgangspunkt i allmenne problemstillinger som ikke er spesifikt urbane, og vi mener det er en risiko for at en storbyprofil kan oppfattes som begrensende eller ekskluderende. De utfordringene vi i dag tenker på som storbyrelaterte som eksempelvis fortetting, befolkningsvekst, sosial ulikhet, integreringsutfordringer m.m., er globale megatrender, og de vil prege samfunnsutviklingen også utenfor det sentrale østlandsområdet. Endringer i landets fylker og kommuner er et viktig anliggende for våre fagmiljøer, både innenfor helse, utdanning, administrasjon og ledelse, så vel som by- og regionforskning. Hvis våre utdanninger og vår forskning skal ha relevans for arbeidslivet, må vi utruste våre studenter med kunnskaper og kompetanse som har relevans både i og utenfor hovedstadsområdet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 - Med fakultet SAM og SVA har HiOA landets største sosialfaglige undervisnings- og forskningsmiljø. Samlet utgjør de en strategisk ressurs i konkurranse med andre institusjoner, både hva gjelder studentrekruttering og konkurranse om forskningsmidler og oppdrag. - Flere av utdanningene ved HiOA har et nasjonalt eneansvar, eller har klare særtrekk sammenliknet med tilsvarende utdanninger andre steder i Norge (ved SAM hhv. bibliotek- og informasjonsvitenskap og fotojournalistikk; og praksisbaserte programmer innen journalistikk, medier og kommunikasjon). 2. Kommenter på, og foreslå eventuelle endringer til visjon, verdier, formål og profil I. Visjon: Kommentar: Fakultet mener Ny viten, ny praksis er et godt slagord, og vi beholder det gjerne. Neste praksis viser slik vi leser det til at vi ikke bare skal utvikle noe annet enn det eksisterende, men at institusjonen skal ligge i forkant. Vi setter pris på idéen, men synes formuleringen er noe uklar og rytmisk dårligere enn Ny viten, ny praksis. Fakultetet ønsker å beholde dagens slagord, men dersom slagordet skal endres foreslår vi følgende: Visjon: I tett samspill med samfunns- og arbeidsliv skal vi skape ny viten og fremtidens neste praksis. Slagord: Ny viten, fremtidens neste praksis II. Verdier Verdiformuleringene som i sin helhet er hentet fra HiOAs strategi 2020, kan med fordel justeres. Vi har følgende endringsforslag, og lanserer i tillegg en fjerde verdi Kritisk tenkning: Mangfold HiOA er en storbyinstitusjon og ligger i en region der befolkningssammensetningen er mer variert enn i andre deler av Norge. Mangfoldet Tilstedeværelsen i hovedstadsregionen gir oss fortrinn gode muligheter til a forstå og høste fordelene av dette mangfoldet forskjellighet. Vi skal stimulere til likeverd og kreve toleranse på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Kommentar: Se fakultetets holdning til storbyprofilering under høringssvarets første overskrift. Fakultetet stiller spørsmål ved valget av kategoriene livssyn, kultur og kjønn i forbindelse med likeverd og toleranse. Her kunne også andre kategorier (alder, sosioøkonomisk bakgrunn osv.) vært nevnt. Videre kan vi stimulere til likeverd og toleranse, men å kreve vil være selvmotsigende. Vi foreslår at formuleringen forenkles. Vi synes ikke begrepet forskjellighet er godt, og foreslår derfor at termen byttes ut. Læring A være tett pa arbeidslivet, med forankring i forskning og utviklingsarbeid, bringer verdifull innsikt inn i dannelsen av ny kunnskap. Ved Universitet X er pedagogikken prosessorientert. Læringsmiljøet styrkes av at møtene mellom fagfolk og studenter fortrinnsvis foregår på våre campuser og på kvalitetssikrede praksissteder. Vår kunnskap og Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 våre erfaringer skal bidra til læring og fornyelse i våre utdanninger og til videreutvikling av institusjonen og den enkelte medarbeider og student. Kommentar: Fakultetet mener at et verdiutsagn om læring bør inneholde informasjon om den pedagogikken som preger våre utdanninger. Læring i prosess med tett oppfølging, veiledning og tilbakemeldinger, og praksis i arbeidslivet kjennetegner studiene ved HiOA. Dette er pedagogiske praksiser vi bør videreføre og synliggjøre i strategien. Det digitale universitet er ett av flere scenarioer som beskrives i høringsdokumentene (punkt 7, vedlegg 2). Fakultet SAM ønsker velkommen både digitalisering av administrative tjenester og bruk av digitale verktøy i undervisningen der det er pedagogisk tjenlig. Samtidig erfarer vi at nettopp kontakten mellom forskere/forelesere og studenter på campus er et verdifullt element i læringsprosessen. Studentene uttrykker også at det å komme til «åpen dør» hos veiledere og institutt-/studieledere er viktig for arbeidet med å fremme studiekvalitet og godt læringsmiljø. Denne tette kontakten har vært et kjennetegn ved høgskolene, og vi ønsker at en slik praksis skal videreføres i det nye universitetet. Vi anbefaler at digitalisering blir et sentralt virkemiddel for videreutvikling av institusjonen, men digitalisering bør ikke gis status som en verdi i seg selv. Nyskaping Profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid i samspill med samfunnet gir ny kunnskap og nye ferdigheter og erfaringer. Vi skal være nysgjerrige og a pne i møtene med samfunns- og arbeidsliv, næringsliv og utvikle ny kunnskap som gir løsninger pa morgendagens utfordringer. Nyskaping krever samhandling på tvers av profesjon og fagbakgrunn. Samhandlingen starter hos oss på Universitet X. Kommentar: Formuleringen fra visjonen bør brukes gjennomgående i dokumentet: samfunns- og arbeidsliv. Innovasjon refererer ikke utelukkende til idéer med potensiale for kommersiell utnyttelse. Det gjelder også nyskaping i offentlig sektor. I et komplekst samfunn er samhandling på tvers av faglig bakgrunn en nøkkel til utvikling. Samspill mellom de ulike profesjonene er en verdi som bør synliggjøres i forbindelse med nyskaping i vår institusjon. Kritisk tenkning: Deltakere i fremtidens kunnskapssamfunn må kunne tilegne seg ny informasjon og behandle denne kritisk. Våre utdanninger og vår forskning er forankret i vitenskapelige metoder og fremmer kritisk refleksjon. Gjennom forskningsformidling med klar relevans for samfunns- og arbeidsliv og et etter- og videreutdanningstilbud som gir ny kunnskap og innsikt, bidrar Universitet X til den opplyste offentligheten. Kommentar: Vi ser med bekymring på en samfunnsutvikling preget av populisme, fundamentalisme, sviktende tillit til stat og samfunnsinstitusjoner, avvisning av vitenskapelig kunnskap og en offentlig meningsdannelse infisert av usannheter. Ansvaret for å bidra til en opplyst offentlighet, ligger i selve universitetstanken, og viktigheten av å formidle kunnskap basert på vitenskapelige metoder, er nedfelt i Universitets- og høgskoleloven. Vi mener at en kritisk holdning til egen og andres praksis og til kunnskapsgrunnlaget i egen fagkrets, er like viktig for ingeniører og sykepleiere som for lærere, revisorer og sosialarbeidere. Norges neste universitet vil videre ha et nasjonalt ansvar for utdanning og forskning innen bibliotek- og Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 informasjonsvitenskap, og være nasjonalt ledende på utdanning i og forskning på praksisbasert journalistikk, medie- og kommunikasjonsfag. Institusjonen bør med sine utdanninger for Offentlighetens profesjoner fremheve kritisk tenkning som en sentral verdi. III. Formål og profil Formål: HiOA skal forberede studenter, arbeidsliv og velferdssamfunnet på fremtiden langs fem dimensjoner. Vi skal: 1. levere kunnskap om og ferdigheter for velferdssamfunnet 2. ha en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming til utvikling av profesjonene 3. skape nye løsninger ved hjelp av ny teknologi og nye arbeidsformer 4. være tett på storbyen, med blikket rettet mot verden 5. organisasjon som muliggjør strategien Profil: I HiOA skal preges av et klart anvendt og relevant kritisk perspektiv, med forskning og utdanninger som er direkte relevante for sterk kobling til arbeidslivets behov. Utvikling av profesjonene står sentralt. Samtidig skal Forskningen få større plass, og skal holde høy kvalitet, og en på det vi gjør skal opp., ny teknologi og digitale løsninger skal gjennomsyre institusjonen. organisasjonen. og våre ressurser bruken skal fordeles og brukes på en hensiktsmessig måte. vris slik at vi bruker knappe ressurser til det vi skal drive med. 3. og 4. Kommenter på, og foreslå eventuelle endringer til de fem foreslåtte dimensjonene og hovedmålene til disse, og ta stilling til de ulike forslagene til underpunkter til hvert hovedmål Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet Ad hovedmål: Se spørsmål 1 ovenfor for diskusjon av begrepene velferdssamfunnet og anvendt. Punkt 1: Vi synes det hadde vært en fordel med en mer aktiv formulering Som universitet skal vi levere mye mer enn utdanning innen skole og helse. Forslag: levere kunnskap for framtidas samfunns- og arbeidsliv. Punktene 1 og 2 slik de her er formulert, preges i for stor grad av nåsituasjonen ved HiOA. Vi mener en strategi bør beskrive hvilket kvalitetsnivå vi vil etterstrebe for hele porteføljen. Mål og tiltak for konkrete utdanningsområder bør forbeholdes i tiltaksplanene. Punkt 3, forslag: ha et godt læringsmiljø og studenter som uteksamineres med godt læringsutbytte Punkt 4: Ikke alle studieprogrammer har praksis i dag. Er det realistisk å tilby praksis til alle, og er det ønskelig? Punkt 5: forslag: utvikle våre utdanninger i kritisk samspill med arbeidslivet Forslag til nytt punkt 6 (jf. Verdier ovenfor): oppøve studenter til kritisk tenkning, og gi dem innsikt i vitenskapelige metoder, demokrati og ytringsfrihet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 Kunnskapsdepartementet har i sine tildelingsbrev bedt oss om å prioritere etter- og videreutdanninger og oppdrag (EVO). I lys av reduksjonene i høgskolens budsjetter blir det enda viktigere å jobbe for å øke høgskolens inntjeningsmuligheter gjennom nettopp EVO. I tillegg er dette en viktig del av vårt samfunnsansvar som kunnskapsleverandør for samfunns- og arbeidsliv Forslag til nytt punkt 7: Styrke etter- og videreutdanning og oppdragsaktiviteter i tråd med samfunnets og arbeidslivets behov, og vårt samfunnsansvar. Dimensjon 2 Tverrfaglig tilnærming til utvikling av profesjonene Forslag til ny tittel: Tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming til utvikling av profesjonene Forslag til ny formulering punkt 1: Utvikle universitetet og våre fag i tett samspill med våre omgivelser og i relasjon til samfunnsutfordringene. Vi foreslår at 3 og 5 slås sammen til ett punkt der også det tverrsektorielle tas med. Ad punkt 6: Fakultet SAM huser både en Business School (Handelshøyskolen) og School of Management. Noe av hensikten med disse skolene har vært å synliggjøre fagfelt som lett blir utydelige både i profilering utad, og innad i organisasjonen. En ev. fremtidig skole for Offentlighetens profesjoner vil kunne ha samme formål. Fakultetet støtter initiativer som gjør det enklere å benytte undervisningsressurser på tvers av institutter og fakulteter, og som legger til rette for tverrfaglige forskningsprosjekter og utdanningstilbud. Vi vil imidlertid advare mot å bygge ned fakultetene til fordel for en ny matriseorganisering basert på schools. Inndeling i Schools kan fremme samarbeid på tvers i klassiske disiplinuniversiteter. HiOAs fakulteter er allerede i stor grad tverrfaglige sammenslutninger. Vi frykter at en slik organisering ikke vil øke graden av tverrfaglighet, men snarere bygge nye autonome enheter i organisasjonen med dertil hørende «silotenking». Dimensjon 3 - Nye løsninger, ny teknologi og nye arbeidsformer Dimensjon 1 og 3 hører nøye sammen. I dimensjon 3 synliggjøres potensialet i samarbeid mellom helsefagene og teknologimiljøene. Med en ev. satsning som prioriterer skole og helse (jf. dimensjon 1, pkt. 1), risikerer vi å skusle bort tverrfaglig satsning på helse og teknologi som et strategisk fortrinn for det nye universitetet. Punktene 1 og 2 fremhever velferdsteknologi og teknologiutdanninger som fremmer bærekraft i det norske velferdssamfunnet. Vi forstår det slik at punktene er forslag til operasjonalisering av samarbeid mellom helsefag og teknologiutdanningene. Men, som vi har argumentert for i det foregående er velferdssamfunnet mere enn helse. Vi anbefaler derfor at punktene formuleres på nytt, slik at en ev. satsning i krysningspunktet mellom helse og teknologi blir tydelig. Henvisning til velferdssamfunnet blir her for utydelig. Nye arbeidsformer i undervisningen og viktigheten av digital kompetanse bør fremheves under dimensjon 3. Forslag: Dimensjon 2 punkt 4 (sørge for at digital og teknologisk kompetanse er en integrert del av alle studier) flyttes til dimensjon 3. Se også kommentarer vedr. digitalisering under verdien Læring. Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

7 Punkt 4 risikerer å legge for sterk føring for oppdrag og etter- og videreutdanninger i regi av School of Management. Forslag: rette våre utdanningsprogrammer på ledelse og organisasjonsutvikling særskilt inn mot sentrale utfordringer i velferdssamfunnet arbeidslivet. Dimensjon 4 - Tett på storbyen, med blikket rettet mot verden Fakultetet støtter opp om fortsatt satsning på internasjonalisering. Forslagene i punktene under dimensjon 4 følger opp føringer fra kunnskapsdepartementet vedr. internasjonalisering ute og hjemme. Ad hovedmålet: formuleringen anvendt storbyuniversitet er uheldig. Se for øvrig fakultetets holdning til storbyprofil under høringssvarets første overskrift. Forslag til ny formulering: Innen 2024 skal HiOA ha etablert seg som et universitet med et tydelig internasjonalt preg Punkt 4: Fakultetet erfarer at tiltak for internasjonalisering av utdanning og forskning i hovedsak bør initieres og være forankret på laveste nivå, i de relevante fagmiljøene. Administrative funksjoner knyttet til internasjonalisering bør også ligge på lavest mulig nivå. Et viktig unntak her er administrativ støtte til søknader om bevilgninger fra EU o.l. Forslag: styrke fagmiljøenes internasjonale samarbeid innen utdanning og forskning. Punkt 5: De øvrige formuleringene inneholder ingen tallfesting. Konkret målsetting for antallet utenlandsstudenter bør flyttes til tiltaksplan. Dimensjon 5 ansatte som muliggjør strategien Dimensjon 5 med overskrift og hovedmål sier implisitt at vi i dag ikke besitter hverken kompetanse eller en velfungerende organisasjon. Forslag: Dimensjon 5 - organisasjon som muliggjør strategien Hovedmål: Innen 2024 skal vi som organisasjon sikre fortsatt vekst og utvikling i kjernevirksomheten, som er utdanning, forskning og utviklingsarbeid, og formidling Punktene om rekruttering i Dimensjon 5 beskriver i hovedsak tilsetting av nye fagfolk. Å rigge en organisasjon som muliggjør strategien kan ikke bestå utelukkende i å hente inn kompetanse vi i dag ikke har. Vi må også ta mål av oss å videreutvikle de UF- og TA-tilsatte som i dag utgjør HiOA. Å rekruttere internasjonale topp-navn er svært ressurskrevende. Fortsatt universitetssatsing fordrer at vi driver aktiv karriereplanlegging for våre tilsatte slik at eksempelvis våre førsteamanuenser kvalifiserer seg til professorkompetanse, eller at TA-tilsatte tilegner seg kompetanse på nye felt (FoU-administrasjon, digital samhandling osv.) Dette krever strategisk satsning. Å utnytte og videreutvikle kompetansen i de UF-tilsatte må ses i sammenheng med de administrative prioriteringene. Det blir ikke færre administrative oppgaver i framtiden. En organisasjon i vekst vil trenge en bærekraftig og kompetent administrasjon. Med vennlig hilsen Ann-Helén Bay dekan Høgskolen i Oslo og Akershus side 7