Høringsuttalelse om Strategi 2024 fra Senter for profesjonsstudier.

Transkript

1 Høringsuttalelse om Strategi 2024 fra Senter for profesjonsstudier. I. Profil, verdier og slagord. Generelt er det et positivt trekk ved strateginotatet at det reflekterer at vi må utvikle institusjonen utfra fire særdrag ved HiOA som universitet. HiOA må være et Storbyuniversitet, dvs strategien må reflektere at vi er plassert i et byområde preget av sterk vekst og en økende befolkning med internasjonal bakgrunn, noe som både medfører kulturell variasjon, konkurransefortrinn og segregerings-/ integrasjonsutfordringer. Storbyregionen Oslo har, som arbeids- og kommunikasjonsregion, over 2 millioner innbyggere, og en sosial og kulturell variasjon som ligner de fleste vest-europeiske storbyer. Vår posisjon innebærer både at vi har et nasjonalt ansvar og rolle på sentrale områder, og at vår rolle i Kunnskapsbyområdet Oslo bør gjør oss til sentrale partnere i den internasjonale kunnskapsøkonomien. Arbeidslivsuniversitet, som er i front på relevant og høykvalitetsforskning på de yrkesroller og det arbeidsliv vi utdanner til. Strategien bør her spisses innen utvalgte områder basert på våre komparative fortrinn (SVA-instituttene mm) og mot områder der vi er svakere, men ser strategisk behov for å styrke oss. Teknologiuniversitet. Gitt særpreget vårt med TKD og de teknologiske endringene vi er midt oppe i, bør strategien ha som målsetting å være i front på digital og teknologisk kompetanse, både innen undervisning og utdanning, og i yrkesutøvelse og arbeidsliv. Og å styrke TKD s forskning, blant annet gjennom etablering av eget ph.d.-program. Profesjonsuniversitet, dvs strategien må reflektere at vi har landets største og mest betydningsfulle profesjonsutdanninger. Profesjonsutdanninger har en særegen karakter ved at de utdanner til distinkte yrkesroller og at kombinasjonen teori og praksis er integrert i studiet. Dette krever at institusjonen har et godt forsknings- og kunnskapsgrunnlag for kvalitet i denne type utdanninger og i yrkesutøvelsen slik den utspiller seg både i praksisfeltet som læringsarena og i utviklingen i arbeidslivet. HiOAs profil bør ikke være å rendyrke ett av disse særtrekkene ved vår institusjon, men å ta ansvar for samfunnsoppdraget på helt sentrale områder (som store og helt sentrale utdanninger som lærer-, sykepleie- og ingeniørutdanning), og søke komparative fortrinn på hvert enkelt av våre særpreg (storby, arbeidsliv, teknologi og profesjonsutdanning) og i skjæringsfeltet mellom dem. Det er positivt dersom strategiutkastet innebærer at vi nå kan legge til side en tidvis polarisert, men høyst uklar diskusjon om profesjons- eller arbeidslivsorientering og heller søke å klargjøre hvilke sider ved profesjonsutdanning, yrkesutøvelse og arbeidsliv vi skal gi spesiell prioritet fram mot Akademisk kultur, forsknings- og profesjonsetikk. Verdigrunnlag og profil bør framheve at HiOA vil fremme en kritisk akademisk kultur internt og i offentligheten og forsvare akademisk frihet nasjonalt og i internasjonalt samarbeid. For vår type institusjon innebærer det sterk vekt på forsknings- og profesjonsetikk. Det er minst tre gode grunner til at akademisk kultur og etikk bør inn i strategien. For det første innebærer det anvendte perspektivet på kunnskap som gjennomsyrer strategien en fare for å underkommunisere de akademiske normer som må være selve grunnlaget for forsknings- og undervisningsaktiviteten uavhengig av dens formål. For det andre ser vi totalitære utviklingstrekk internasjonalt, der akademiske institusjoner og vitenskap er under press, eksemplifisert med Trump-administrasjonen 1

2 og den aktuelle situasjonen i Ungarn. For det tredje stiller samfunns- og da særlig teknologiutviklingen oss overfor stadig flere etiske dilemmaer, både innen forskning og i yrkesutøvelse. Andre momenter Det er tvilsomt om de foreslåtte fem dimensjonene er bedre enn de vi hadde i Strategi Inndelingen i Strategi 2020 var 1) utdanning, 2) FoU, 3) samfunnsrettet virksomhet og 4) menneskelige og økonomiske ressurser. Denne inndelingen hadde blant annet som fordel at det var relativt entydig og enkelt å vurdere og etterprøve strategien og hvilke prioriteringer som ble gjort innen hvert enkelt område. Og disse områdene samsvarte også med en relativt klar rolle og ansvarsdeling i HiOA som organisasjon, slik at ansvaret for oppfølging av strategien var relativt klar. Dersom en av ulike grunner velger å opprettholde de nåværende dimensjonene, kan en vurdere å lage underdimensjoner av de fire som er skissert ovenfor. Vår innvending til tross, legger vi her til grunn de foreslåtte nye dimensjonene i vår høringsuttalelse, selv om det trolig svekker konsistensen og sammenhengen også i våre vurderinger. Grunnlagsdokumentene indikerer at (analyser av) intervjuer og meningsytringer har en noe sterkere betydning for prosess og innhold i strategien enn konkrete empiriske analyser på ulike felt. Forskning har en for lite tydelig profil i strategien, og forskerutdanningen er fraværende. Her må dokumentet gjennomgås. SPS har skrevet inn noen forslag nedenfor. Internasjonalisering har for liten plass i strategien. SPS har skrevet inn noen forslag avslutningsvis i denne høringsuttalelsen. Strategidokumentet veksler mellom benevnelsen»hioa» og «universitetet». Her bør det ryddes opp med konsekvente formuleringer. «Ny viten, neste praksis» representerer ingen begrepsmessig eller retorisk forbedring som visjon og slagord. Slagordet Ny viten, ny praksis er fyndig og etablert, og det virker ubegrunnet å endre dette. Det bør vurderes å legge mer vekt på å beskrive hvilke tiltak som skal settes inn for å nå målene i strategien Det er viktig å ha med seg at HiOA tilbyr flere utdanninger enn velferdsstatsprofesjoner II. Dimensjon 1. Delmålet «Levere landets beste utdanning innen skole og helse», endres til, Levere landets beste utdanning innen våre kjerneområder, og for perioden fram til 2024 særlig prioritere utdanningen med stor etterspørsel og volum, dvs. lærer- og sykepleieutdanning Delmålet «ha landets mest fornøyde studenter på våre viktigste fagområder» endres til - ha landets beste utdanningskvalitet, målt som studentengasjement, god undervisning og praksisopplæring, i våre viktigste utdanninger. Nytt delmål: - Ha en forskerutdanning som har høy relevans for utdanning og praksisfelt/yrkesliv, samtidig som den utvikler internasjonalt ledende forskere og forskningsmiljøer på noen utvalgte områder 2

3 På forskerutdanningsområdet bør en trolig også framheve prioriteringen av et nytt doktorgradsprogram knyttet til TKD III. «Dimensjon 2. Tverrfaglig tilnærming til utvikling av profesjonene". SPS har prioritert å vurdere og komme med forslag til Dimensjon 2 "Tverrfaglig tilnærming til utvikling av profesjonene". Det er vår vurdering at denne delen bør omskrives helt. Selve utgangspunktet, "tverrfaglig tilnærming til utvikling av profesjonene" er feil stilt, det gjelder da også hovedmålet:»innen 2024 skal HiOA være landets fremste kunnskapsmiljø for tverrfaglig utvikling av profesjonsfag.» Profesjoner kjennetegnes jo nettopp av at de er tverrfaglige, de bygger på mange forskjellige fagfelt som er integrert i utdanningen og yrkesutøvelsen (eksempelvis alle fagene som er byggesteiner i sykepleie: naturvitenskaplige fag, psykologi, etikk osv.). Uansett er det neppe fruktbart for HiOA å ha en særlig ambisjon om å utfordre profesjonene, derimot kan og bør vi ha en ambisjon om å utvikle profesjonskompetanse. Gitt denne presiseringen ser vi umiddelbart to mulige intensjoner med formuleringen av hovedmålet. Den ene kan være at en ønsker flere med disiplinbakgrunn inn i fagstaben i utdanningene. Det er trolig riktig for noen profesjonsutdanninger, mens andre er preget av stor grad av tverrfaglig kompetanse også i fagstaben. Den andre intensjonen kan være en idé om at HiOA skal være fremst på tverrprofesjonell utvikling og samarbeid, i utdanning og eventuelt FoU. Det vi imidlertid savner, er en forståelse av at å oppnå målet om høy kvalitet i de etablerte profesjonsutdanningene trolig er en forutsetning for å realisere målsetninger om tverrprofesjonalitet. Strategien bør mye klarere framheve den avgjørende rollen HiOA som utdanningsinstitusjon har i formingen og styrkingen av profesjonsutdanningenes kunnskapsgrunnlag, herunder kunnskapsgrunnlaget om kvaliteten i utdanning og undervisning, der vi bør være nasjonalt ledende. Dette omfatter også kunnskap om endringer i utdanning og yrkesutøvelse som følge av digitale og teknologiske endringer, mer komplekse yrkesoppgaver som krever tverrprofesjonell samhandling osv. Og det omfatter ikke minst å fremme analytisk og etisk dømmekraft i en historisk situasjon preget av økende mistillit til akademiske institusjoner, vitenskap og ekspertkunnskap. I det hele har utdanningskvalitet en alt for underordnet rolle i strategien. Dette er vel noe av det mest sentrale å bli best mulig på? Med vår posisjon og størrelse bør vi være den ledende institusjonen på forskningsbasert kunnskap om utdanningskvalitet, både innen og om utdanningene våre. Når nå også ledelsen og lederkandidater på de tradisjonelle universitetene setter relevans, utdanningskvalitet og -ledelse på dagsorden, bør ikke HiOA oppgi de mange komparative fortrinn vi har på dette feltet. I et slikt perspektiv har det nåværende forslaget om «å utvikle og teste ut ytterligere tverrfaglige matrisemodeller (schools) på utvalgte områder» en uklar status og betydning. I sentrale utdanninger som lærerutdanningen er noen institusjoner matriseorganiserte (som UiA), mens andre tilbyr integrerte utdanninger (som HiOA). Det er argumenter for begge modeller. Vi vet imidlertid at en hovedutfordring i profesjonsutdanninger er sammenheng og progresjon i studiet, både knyttet til sammenheng mellom utdanning og praksis og til integrering av elementer fra ulike fag og disipliner i kunnskapsgrunnlaget. En fare ved matriseorganisering er at det leder til en ytterligere "balkanisering" av utdanningene i ulike fagfelt, noe som allerede i dag er en utfordring. Et av 3

4 bakgrunnsnotatene indikerer at å etablere Schools primært oppfattes som merkevarebygging (School of Management, School of Education etc.) Å tenke merkevarebygging på denne måten er trolig velbegrunnet, men da bør en i diskusjonen skille mellom merkevare og organisering. En trenger neppe omorganisere for å ombenevne. Selve forslaget om å prøve ut og evaluere ulike utdanningsmodeller er imidlertid godt tenkt, men det bør da formuleres bredere enn det som ligger i dette forslaget. En vei å gå er å eksperimentere med ulike modeller i de ulike utdanningene, for eksempel i sykepleieutdanningen, tilsvarende det naturlige eksperimentet vi hadde da vi hadde variasjon mellom Pilestredet og Kjeller. Endelig har profesjonsbegrepet trolig fått en for dominerende plass i denne delen av strategien. Det er positivt at det har fått en sentral plass og at strategien slik sett reflekterer noe av vårt særpreg som utdanningsinstitusjon, slik både vi og omgivelsene med rette oppfatter oss. Profesjonsbegrepet er nok omfattende og inkluderer alle utdanninger som utdanner til distinkte yrkesfelt og posisjoner og tilhørende tett forbindelse mellom utdanning og -praksis, noe som skiller oss fra tyngden av disiplinfag og»bindestreks»- bachelor- og - masterstudier med uklar yrkesrelevans. Men profesjonsbegrepet dekker ikke alle våre utdanninger. Og for noen av dem de dekker, kan også slike inkluderende definisjoner oppleves å ha ekskluderende konnotasjoner, slik for eksempel noen fra ingeniørutdanningen markerer distanse til og ikke kjenner seg igjen i profesjonsbegrepet. Dette tilsier at en veksler mellom begreper som profesjonsutdanning, utdanning og yrkesroller i strategidokumentet. Gitt dette har vi følgende endringsforslag. Dimensjon 2. Utvikle kunnskapsgrunnlaget og kvaliteten i våre utdanninger og de yrkesroller og det arbeidsliv de utdanner til. Hovedmål: Innen 2024 skal HIOA være landets fremste kunnskapsmiljø på våre kjerneutdanninger og de yrkesroller de utdanner til. Nye underpunkt under «Vi skal»: - være nasjonalt ledende i forskning på utdanningskvalitet i våre største profesjonsutdanninger - være nasjonalt ledende i forskning på sentrale deler av arbeidslivet, yrkesutøvelse og samfunnsbehovene innen de sektorer vi utdanner til - ha en nasjonalt ledende rolle i profesjonsetikk som forskningsfelt, og styrke kvaliteten på undervisningen i profesjonsetikk innenfor og på tvers av utdanningene våre Stryk kulepunktet «- utvikle og teste ut ytterligere tverrfaglige matrisemodeller (schools) på utvalgte områder». Dette kan erstattes med: - Utprøve og evaluere alternative utdanningsmodeller innen de etablerte utdanningene, med det formål å forbedre utdanningskvaliteten innen disse utdanningene, så vel som kunnskapsoverføring på tvers av utdanninger 4

5 IV. Dimensjon 5 ansatte som muliggjør strategien Ansatte som muliggjør strategien er satt opp som en egen dimensjon i strategiutkastet, men det harmonerer dårlig med formålet under punkt 3: HiOA skal forberede studenter, arbeidsliv og velferdssamfunnet på fremtiden langs fire dimensjoner Etter en gjennomgang av dimensjonene bør det komme en bolk om implementering av strategien som erstatning for dimensjon 5. Implementering av strategien de ansatte er HiOAs fremste ressurs Vi har følgende forslag til delmål som også innbefatter punkter fra tidligere i strategidokumentet, men som kanskje bedre hører til her. Vi skal: - utvikle og rekruttere vitenskapelig ansatte som holder høyt internasjonalt nivå på forskning og utdanning - utvikle landets beste formidlere av kunnskap om utdanning, arbeidsliv og velferdssamfunnet innen våre kjerneområder - ha forskerutdanninger ved HiOA som er på nivå med de beste i sine felt - utvikle og rekruttere sektorens beste faglige og administrative ledere - være i front i sektoren når det gjelder digitale undervisningsformer og -tjenester for studenter - anvende digitalisering og ny teknologi for å understøtte vår rolle, oppgave og funksjon - effektivisere og forbedre våre administrative tjenester - bygge en felles identitet, i respekt for universitetets mangfold - ha en medarbeidertilfredshet som ligger over gjennomsnittet i sektoren - øke eksternfinansieringen, spesielt fra EU - øke vitenskapelig publisering V. Internasjonalisering I mange sammenhenger framheves internasjonalisering som en sentral målsetting ved HiOA. Dette kan med fordel komme klarere fram i strategien. Mangfold framheves som den første av tre verdier og internasjonalisering kan gå inn i beskrivelsen av dette mangfoldet. For eksempel kunne formuleringen om mangfold som verdi (under 2. Verdier) være: HiOA er en storbyinstitusjon og ligger i en region der befolkningen har en mer internasjonal bakgrunn enn i andre deler av Norge. Dette gir storbyområdet og HiOA konkurransefortrinn og kulturelt mangfold, men også utfordringer knyttet til fordeling og integrasjon. Vi skal stimulere likeverd og kreve toleranse på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Internasjonalisering bør ellers være gjennomgående, men det er særlig i dimensjon 4 at dette bør komme klarere fram. 5

6 Andre moment: Det er behov for noen presiseringer under dimensjon 4 «doble antallet utenlandsstudenter». Det er uklart om det her menes inn- eller utreisende studenter, og begrunnelsen for ønske om fordobling mangler. Forslag: - Styrke satsing på ut- og inngående studentmobilitet, for å styrke mangfoldet/det komparative perspektivet i utdanningene. - «bidra til at samtlige gradsstudenter får et internasjonalt semester i løpet av studiet». Forslag: - «Organisere studieprogrammene på en slik måte at det blir rom for et internasjonalt semester. Et slik semester kan brukes til utenlandsopphold, eller til å ta internasjonal orienterte, engelspråklige kurs ved HiOA. De samme kursene kan brukes for å tiltrekke seg internasjonale studenter Oddgeir Osland Senterleder, SPS 6