INNHOLD OG ORGANISERING AV MULTIFAMILIE- UTDANNINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD OG ORGANISERING AV MULTIFAMILIE- UTDANNINGEN"

Transkript

1 INNHOLD OG ORGANISERING AV MULTIFAMILIE- UTDANNINGEN GENERELT OM MULTIFAMILIETERAPI Bakgrunn Multifamilieterapi har blitt benyttet i forhold til ulike diagnosegrupper. Siden midten av 1990-tallet er multifamiliearbeidet tilpasset spiseforstyrrelser. Metoden er i første rekke anvendt ved behandlings- og forskningsmiljøene ved Universitetet i Dresden (Scholtz & Aasen, 2001) og ved Maudsley Hospital i London (Dare & Eisler, 2000). I Norge og Norden har man samlet klinisk erfaring på dette området i de siste 10 årene. De fleste multifamiliegruppene har rettet seg mot barn- og ungdom med anoreksia nervosa. Ved Enheten för Anorexi och Bulimi, ved Universitetssykehuset i Lund er det utarbeidet en manual for arbeidet med barn og ungdom (Wallin, U. 2007). Det regionale senteret for spiseforstyrrelser (RESSP) i Bodø har tilpasset og utviklet en modell for familier med en voksen datter eller sønn som har en alvorlig spiseforstyrrelse. Det er utviklet en manual, som i struktur og arbeidsform ligner på manualer for multifamiliearbeidet med barn og ungdom, men skiller seg ut ved at fokus flyttes fra å jobbe med symptomer, til fokus på relasjoner og kommunikasjon. Et annet viktig skille er at det ikke lengre er foreldrenes autoritet som skal styrkes, men den voksne datteren eller sønnens selvstendiggjøring og ansvar for eget videre liv. Bakgrunn for å utvikle dette tilbudet ved RESSP var at vi ved oppstart av vårt regionale senter erfarte hvor mye familien var påvirket av spiseforstyrrelsen selv om datteren og sønnen var voksen. Det var et sterkt ønske fra pårørende om å få mer informasjon, få hjelp til å håndtere dagliglivets utfordringer og hjelp til å komme ut av en hjelpeløs posisjon. Det er dokumentert at spiseforstyrrelser innebærer særlig store belastninger for pårørende. I en studie (Simone M.De la Rie et al 2005) rapporterte pårørende lavere livskvalitet, ikke bare i forhold til en normalpopulasjon, men også i forhold til pårørende til personer med andre psykiske lidelser. Spiseforstyrrelser griper inn i mange livsområder for hele familien. Angst og bekymring er framtredende emosjonelle reaksjoner hos familiemedlemmer til en person med spiseforstyrrelse. Familien organiseres og styres av angsten for lidelsen, noe som igjen kan medføre at det utvikles vedlikeholdende og endringshindrende samspill. Mange unge voksne med spiseforstyrrelse bor lengre hjemme hos sin primærfamilie enn jevnaldrende. Frigjøring, selvstendighet og ansvar for eget liv blir vanskelig til tross for at den som har lidelsen juridisk sett er voksen og selvstendig. Målsetting for multifamiliearbeidet Det primære målet med multifamiliearbeidet er å hjelpe familiemedlemmene slik at de kan gi god støtte til den som har spiseforstyrrelse, uten at de overtar den unge voksnes selvstendighet og egne livsvalg. Det er et mål å redusere de relasjonelle og emosjonelle faktorene som virker opprettholdende på spiseforstyrrelsen. Andre mål er å bedre kommunikasjon, øke evnen til mentalisering i stressende situasjoner og å styrke mestringsstrategier hos alle familiemedlemmene. Det er ønskelig at familiens liv ikke bare organiserer seg rundt

2 spiseforstyrrelsen og at alle familiemedlemmene blir bedre i stand til å leve sine egne selvstendige liv. Rammene for multifamilietilbudet Multifamilieterapi ved RESSP er et gruppetilbud for 6 8 familier, som møtes til 6 samlinger over ett år. Tilbudet retter seg mot familier med ett medlem i alderen år som har diagnosen alvorlig anorexia- eller bulimia nervosa. Det er et kriterium for deltakelse at den som har spiseforstyrrelse forholder seg mest til sin oppvekstfamilie og ennå ikke har etablert egen familie. Både nærmeste pårørende og pasienten deltar i alle gruppene. EN PRAKTISK RETTET UTDANNING Utdanningen vil ta sikte på å gi deltakerne økt kompetanse til å lede multifamilieterapigrupper eller andre former for familie- og pårørende grupper. Det vil bli presentert noe teori, men i hovedsak vil utdanningen være praktisk rettet, med mye vekt på egenaktivitet. Struktur for utdanningen Utdanningen vil ta utgangspunkt i vår manual, som beskriver en modell hvor gruppen møtes til 6 samlinger over ett år (3- og 2-dagers samlinger). Det er også beskrevet en kortere versjon av multifamilieterapi med 13 samlinger, hver på 2,5 time. I utdanningen vil også alternative og mindre ressurskrevende måter å drive multifamiliearbeidet på bli drøftet. Psykoedukasjon, temaer og gruppeøvelser fra RESSPs manual vil også kunne anvendes i andre typer familieog pårørendegrupper. Som i alt vårt multifamiliearbeid følger vi gruppeprosessen framfor strukturen beskrevet i manualen. Vi vil også følge prosessen i utdanningsgruppen og tilpasse innholdet til de som deltar. Oversikten under vil derfor være et utgangspunkt for hva som vil bli gjennomgått i utdanningen. Hvis det kommer opp andre relevante temaer så tilpasser vi det selvfølgelig. Utdanningen vil totalt ha 6 samlinger over 2 dager. Hver samling vil ha en tredelt struktur: Temaer fra manualen Utdanningen vil tematisk følge MFT-samlingene. Under følger en oversikt over hovedtemaene i hver utdanningssamling. Deltakerne vil få øve seg på ledelse av gruppeøvelser, psykoedukasjon, rollespill og annen gruppeaktivitet. Vi vil presentere øvelser, men vil også oppfordre til deltakernes kreativitet for å skape nye øvelser og måter å jobbe på. Gruppe- og prosessledelse En av de største utfordringene i multifamilieterapi er å lede grupper hvor noen av deltakerne har en nær familierelasjon og samtidig er i gruppe med mange de ikke kjenner. Dette er et spesifikt hensyn lederne må ta når de skal bygge opp trygghet og tillit i gruppene. I utdanningen vil vi både ha fokus på utfordringene spesifikt knyttet til å lede multifamiliegrupper og på generell gruppeledelse i storgrupper og i smågrupper.

3 Problemstillinger vil f.eks. inkludere: oppbygging av trygghet i oppstartsfasen, jobbe innenfor toleransevinduet, tilføre energi til gruppen, starte og avslutte samlinger og lese og følge gruppeprosessen. Det vil også være fokus på egen lederstil, styrker og utfordringer. Veiledning Deltakere som er i gang med multifamiliegrupper vil få veiledning knyttet til dette. Andre vil få inspirasjon til å planlegge og utforme et pårørende- og familiearbeid og veiledning vil ha fokus på dilemmaer og problemstillinger i en planleggingsfase. Veiledning vil tilpasses utdanningsgruppens behov og vil foregå både i smågrupper og plenum. Egenaktivitet under utdanningen Det vil være stor grad av egenaktivitet i utdanningen. Det vil jobbes for å få en trygg og lekende atmosfære slik at deltakerne kan ta i bruk sin egen spontanitet og kreativitet. Deltakerne vil delta i noen av øvelsene fra manualen, men vi vil oppfordre til å skape nye øvelser og nye måter å jobbe på. For å lede multifamiliegrupper må en kunne ta egen autoritet og spontanitet i bruk. Det vil derfor også bli lagt inn en del spontanitetstrening. Vi vil jobbe for å få et trygt, morsomt og skapende miljø i utdanningsgruppene. Teori Den teoretiske rammen for multifamilieterapi er hentet fra ulike retninger som systemisk familieterapi, spiseforstyrrelsesfeltet, fra teorier for gruppeterapi, kommunikasjonsmodeller og fra mentaliseringsbasert terapi. I utdanningen vil den teoretiske rammen bli kort presentert i forelesninger. I multifamiliegruppene holdes det korte forelesninger om hvordan vi som terapeuter forstår spiseforstyrrelsen, motivasjon for endring, omsorgsstiler, kommunikasjon etc. Disse forelesningene vil vi gjennomgå i utdanningen og de inneholder også en del teori. Det vil bli laget en pensumliste til utdanningen. Foreløpig er det to bøker vi sterkt anbefaler: Asen E. og Scholtz Michael (2009) Multi-family therapy, concepts and Techniques, London and New York, Routlegde. Treasure J., Smith,G. & Crane, A. (2007). Skills-based learning for caring for a loved one with an eating disorder. Routledge, Hove.

4 OVERSIKT OVER SAMLINGENE Følgende er en foreløpig oversikt over innholdet i utdanningssamlingene. Samling 1 Presentasjon av deltakerne og lederne av utdanningen. Oppstart av gruppen. Teoretisk og klinisk bakgrunn for multifamiliearbeidet. Introduksjon til manualen. Forberedelse før oppstart av MFT Forvern og seleksjon av pasienter. Praktiske forhold. Ledere og co-ledere Rammene rundt. Introduksjonsmøte: Innhold og form Tema fra 1 samling: Hvordan er det å leve med en spiseforstyrrelse? Å forstå en spiseforstyrrelse. Undervisning og rollespill. Familien og spiseforstyrrelse,- hvordan påvirkes hele familien? Motivasjon og spiseforstyrrelse Mentalisering og mentaliseringssvikt. Oppstart av en gruppe. Få gruppen trygg og i arbeidende modus? Bli kjent med hverandre. Øvelser og gruppeledelse i starten. De som trenger spesifikk veiledning denne første gangen kan få det i smågruppe. Ellers fortsetter vi å jobbe med temaene ovenfor. Samling 2 Kommunikasjon og omsorgsstiler. J. Treasures Dyremodell for omsorgsstiler. Transaksjonanalyse. Kognitiv modell for problemløsning. Mentaliseringssvikt. Rollespill av situasjoner hvor mentaliseringssvikt finner sted. Oppstart når gruppedeltakerne har vært fra hverandre en periode? Gruppens puls. Bygge fellesskap i gruppen. Øvelser.

5 Ledelse av storgruppen. Ledelse av basisgrupper, (bestående av fedre, mødre eller pasienter). Smalltalk og egen deling med MFT- deltakerne. Hvor transperant kan en være? Hvordan ta vare på pasienter en ser blir sykere underveis? Saker fra deltakerne, som enten har startet opp en multifamiliegruppe, planlegger oppstart eller som jobber med annet familiearbeid. Samling 3 Omsorg, støtte og tilhørighet (OST) og kontroll. Sosiale atomer. Rollespill Skyldfølelse, hvordan påvirker det familien og kan være en opprettholdende faktor. Skyldtårnet Gruppeledelse og teamarbeid Arbeid med deltakernes ledelsesstil, styrke og utfordringer Øvelser på å ta autoriteten som leder i storgruppe Hvorfra henter en sin egen autoritet for å lede storgruppen? Stemmebruk og energinivå hos leder. Hvordan sette grenser i gruppen. Spontanitetsøvelser. Hvordan bruker teamet hverandre?. Relevante problemstillinger og saker fra deltakerne Samling 4 Søskensamling Hvordan påvirkes søsken av at familien har et medlem med spiseforstyrrelse? Family Dialog Set, - deltakernes ulike perspektiv på familien. Søskenes ustilte spørsmål til den som har spiseforstyrrelsen en paneldebatt. Skulpturering av familien Inkludering av nye medlemmer (søsken) i gruppen Øvelser som inkluderer de nye medlemmmene. Ledernes egne forhold til søsken - hvordan påvirker det vår forforståelse?.

6 Relevante saker fra deltakerne som vi alle kan lære av. Samling 5 : Mind the Gap. Overganger i hjelpeapparatet. Overganger i livet. Fremtidsvisjoner og ønsker. Hva vil det si å bli frisk? Uferdige temaer fra de forrige samlingene Gruppeledelse, prosess og teamarbeid Fortsatt arbeid med utfordringer for god gruppeledelse. Egen spontanitet. Ledelse av storgruppa, mindre grupper og i arbeid med den enkelte familie. Vidvinkelen og fokusert oppmerksomhet. Hvordan lese prosessen i gruppen. Teamarbeid: Hvordan kan den som leder støtte seg på de andre terapeuteneinviteres lokale behandlere. Hvordan integrere dem i gruppen? Hvordan forholde seg til det lokale hjelpeapparatet.. Relevante saker og problemstillinger fra deltakerne i utdanningen. Samling 6 Hvilke nye mestringsstrategier har en oppnådd gjennom MFT, - en ny DVD. Oppsummering av temaer. Avslutte uferdige temaer. Oppsummering i basisgruppene. Adjø og takk til hverandre. Øvelser. Evalueringsskjemaer og forskning. Hvilke utfordringer står en ovenfor når en skal avslutte en MFT-gruppe? Lede avslutning slik at deltakerne får oppsummert, jobbet med uferdige saker og tatt farvel med de andre gruppedeltakerne. Utfordringer i avslutningen av gruppen? Lederteamets avslutning. Evaluering av gruppearbeidet. Uferdige saker i utdanningsgruppen Oppsummering, evaluering og adjø i utdanningsgruppen.

7

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger

Detaljer

Familien som aktiv deltaker i behandlingen av spiseforstyrrelser

Familien som aktiv deltaker i behandlingen av spiseforstyrrelser KPHA - Regional seksjon Familien som aktiv deltaker i behandlingen av spiseforstyrrelser Jeanette Skjønhaug Annelise Kvakland 26.01.2017 KPHA - Regional seksjon Plan for dagen 9:00-09:50 Spiseforstyrrelse

Detaljer

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017

De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen

Detaljer

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Polikinikk_folder.indd 1 19.12.2016 09.23 VÅRT BEHANDLINGS-

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger)

Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger) Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte (10 dager à 4 samlinger) Kurs i dialogiske praksiser, nettverksmøter og relasjonskompetanse Aktuelt Kurset er et alternativ til videreutdanningen i dialogiske

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering www.kognitiv.no Revidert oktober 2017 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for pasienter

Detaljer

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Psyk.sykepleier Sigurd Bratland, Psyk.sykepleier Ivan Samdal, Psykologspesialist Henrik Lundh HELSE

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv Fra ung til ung voksen Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 20.05.2015 Dagens agenda Pårørende, Hvem er vi og hva slags roller har

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD

EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD HVIS EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET? Hvordan

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

«Når relasjoner brister»

«Når relasjoner brister» «Når relasjoner brister» 4. Nordiske miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 21.-22. april -16 Øyvind Rø Forskningsleder, professor Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Små barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016

Små barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016 Små barn i risiko - styrket kompetanse hos pedagogisk personale Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016 Presentasjon av videreutdanningen Tittel: Små barn i risiko- styrket kompetanse hos pedagogisk

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Invitasjon til kurs Hvordan gi pårørende et godt tilbud? Psykoedukativ intervensjon i demensomsorgen

Invitasjon til kurs Hvordan gi pårørende et godt tilbud? Psykoedukativ intervensjon i demensomsorgen Invitasjon til kurs Hvordan gi pårørende et godt tilbud? Psykoedukativ intervensjon i demensomsorgen Quality Hotel Klubben, Tønsberg 26. - 27. Mai 2010 Hvordan gi pårørende et godt tilbud... Demens fører

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Sykehuset Telemark HF Habiliteringsseksjonen for barn og unge VEGEN BLIR TIL MENS VI GÅR DEN SAMMEN TELEMARKSMODELLEN

Sykehuset Telemark HF Habiliteringsseksjonen for barn og unge VEGEN BLIR TIL MENS VI GÅR DEN SAMMEN TELEMARKSMODELLEN HF Habiliteringsseksjonen for barn og unge VEGEN BLIR TIL MENS VI GÅR DEN SAMMEN TELEMARKSMODELLEN EN KURSREKKE FOR BARN OG UNGDOM MED FORSTÅELSESVANSKER/ LETT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING OG DERES FORESATTE

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

ruppeterapi i CBT og Mindfulness

ruppeterapi i CBT og Mindfulness 9/2/2014 1 ruppeterapi i CBT og Mindfulness Kjønnspesifikke grupper for mindfulness og CBTprogrammene over 8 uker. Noen pasienter deltok i begge behandlingsgruppene, mens andre valgte en av dem. Antok

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Forsøk med teambasert læring i modul 1. Arnstein Finset Studieplanseminar

Forsøk med teambasert læring i modul 1. Arnstein Finset Studieplanseminar Forsøk med teambasert læring i modul 1 Arnstein Finset Studieplanseminar 18.11.14 Atferdsfag og allmennmedisin i modul 1 Integrert undervisningsopplegg i allmennmedisin og atferdsfag Til sammen 1 ukeekvivalent

Detaljer

NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI. Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER

NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI. Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi omfatter 6 samlinger over 3 semestre, til

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid

Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid Kunnskapsbasert praksis: Tema Familiearbeid 1 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer Den kunnskapsbaserte praksisen Familiearbeid retter seg mot følgende anbefalinger i nasjonale retningslinjer for utredning,

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva?

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Hvordan sikre rød tråd i behandling i en døgninstitusjon med et multifaglig miljø? Hvem bestemmer

Detaljer

Psykoedukasjon. - på tvers av arenaer

Psykoedukasjon. - på tvers av arenaer Psykoedukasjon - på tvers av arenaer Senter for Forebygging Glenne regionale Senter for autisme Psykoedukasjon Definisjon; Ulike edukative eller pedagogiske intervensjoner med den hensikt å gi mennesker

Detaljer

Redningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egenskaper og evner.

Redningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egenskaper og evner. Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå I denne øvelsen arbeider pasientene med situasjoner og relasjoner som kan være utfordrende

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

Redningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egne egenskaper.

Redningsvest symboliserer hjelp til å mestre problemene, gjerne deltakernes egne egenskaper. Hvordan bruke øvelsen Livets elv Denne øvelsen er egnet for mindre grupper på inntil 6-7 deltakere. Dette kan du oppnå Gjennom denne øvelsen vil pasientene arbeide med å håndtere situasjoner og relasjoner

Detaljer

OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017

OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING. Program 2017 OPERATIV LEDERSKAPSUTVIKLING Program 2017 OPERATIV LEDERUTVIKLING PROGRAM 2017 Om programmet Programmet Operativ lederutvikling stammer fra forskningsprosjektet Operativ ledelse som har gått ved NTNU,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

Fagdager; spise- og ernæringsvansker

Fagdager; spise- og ernæringsvansker Fagdager; spise- og ernæringsvansker - Faglig bakgrunn - Klinisk kontekst; «alvorlige spiseforstyrrelser» Sentrale overskrifter for fagdagene; «Mat som maktmiddel»; mat - makt «Foreldreperspektiver» -

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16326 Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: Erfaringsformidlere i undervisning av helsepersonell Søkerorganisasjon: og Forord Rapporten

Detaljer

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Motiverende intervju Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet gjennomføres på deltid over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng Innledning Høgskolen i Hedmark

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer

Detaljer

Tilbakemeldingsmøtet. en workshop med utgangspunkt i resultatene fra en medarbeiderundersøkelse

Tilbakemeldingsmøtet. en workshop med utgangspunkt i resultatene fra en medarbeiderundersøkelse Tilbakemelding 1 Tilbakemeldingsmøtet en workshop med utgangspunkt i resultatene fra en medarbeiderundersøkelse Målsettinger for første del i utviklingsarbeidet (1) Det etableres rammer for en åpen og

Detaljer

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier

Detaljer