INNHOLD OG ORGANISERING AV MULTIFAMILIE- UTDANNINGEN
|
|
- Frank Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INNHOLD OG ORGANISERING AV MULTIFAMILIE- UTDANNINGEN GENERELT OM MULTIFAMILIETERAPI Bakgrunn Multifamilieterapi har blitt benyttet i forhold til ulike diagnosegrupper. Siden midten av 1990-tallet er multifamiliearbeidet tilpasset spiseforstyrrelser. Metoden er i første rekke anvendt ved behandlings- og forskningsmiljøene ved Universitetet i Dresden (Scholtz & Aasen, 2001) og ved Maudsley Hospital i London (Dare & Eisler, 2000). I Norge og Norden har man samlet klinisk erfaring på dette området i de siste 10 årene. De fleste multifamiliegruppene har rettet seg mot barn- og ungdom med anoreksia nervosa. Ved Enheten för Anorexi och Bulimi, ved Universitetssykehuset i Lund er det utarbeidet en manual for arbeidet med barn og ungdom (Wallin, U. 2007). Det regionale senteret for spiseforstyrrelser (RESSP) i Bodø har tilpasset og utviklet en modell for familier med en voksen datter eller sønn som har en alvorlig spiseforstyrrelse. Det er utviklet en manual, som i struktur og arbeidsform ligner på manualer for multifamiliearbeidet med barn og ungdom, men skiller seg ut ved at fokus flyttes fra å jobbe med symptomer, til fokus på relasjoner og kommunikasjon. Et annet viktig skille er at det ikke lengre er foreldrenes autoritet som skal styrkes, men den voksne datteren eller sønnens selvstendiggjøring og ansvar for eget videre liv. Bakgrunn for å utvikle dette tilbudet ved RESSP var at vi ved oppstart av vårt regionale senter erfarte hvor mye familien var påvirket av spiseforstyrrelsen selv om datteren og sønnen var voksen. Det var et sterkt ønske fra pårørende om å få mer informasjon, få hjelp til å håndtere dagliglivets utfordringer og hjelp til å komme ut av en hjelpeløs posisjon. Det er dokumentert at spiseforstyrrelser innebærer særlig store belastninger for pårørende. I en studie (Simone M.De la Rie et al 2005) rapporterte pårørende lavere livskvalitet, ikke bare i forhold til en normalpopulasjon, men også i forhold til pårørende til personer med andre psykiske lidelser. Spiseforstyrrelser griper inn i mange livsområder for hele familien. Angst og bekymring er framtredende emosjonelle reaksjoner hos familiemedlemmer til en person med spiseforstyrrelse. Familien organiseres og styres av angsten for lidelsen, noe som igjen kan medføre at det utvikles vedlikeholdende og endringshindrende samspill. Mange unge voksne med spiseforstyrrelse bor lengre hjemme hos sin primærfamilie enn jevnaldrende. Frigjøring, selvstendighet og ansvar for eget liv blir vanskelig til tross for at den som har lidelsen juridisk sett er voksen og selvstendig. Målsetting for multifamiliearbeidet Det primære målet med multifamiliearbeidet er å hjelpe familiemedlemmene slik at de kan gi god støtte til den som har spiseforstyrrelse, uten at de overtar den unge voksnes selvstendighet og egne livsvalg. Det er et mål å redusere de relasjonelle og emosjonelle faktorene som virker opprettholdende på spiseforstyrrelsen. Andre mål er å bedre kommunikasjon, øke evnen til mentalisering i stressende situasjoner og å styrke mestringsstrategier hos alle familiemedlemmene. Det er ønskelig at familiens liv ikke bare organiserer seg rundt
2 spiseforstyrrelsen og at alle familiemedlemmene blir bedre i stand til å leve sine egne selvstendige liv. Rammene for multifamilietilbudet Multifamilieterapi ved RESSP er et gruppetilbud for 6 8 familier, som møtes til 6 samlinger over ett år. Tilbudet retter seg mot familier med ett medlem i alderen år som har diagnosen alvorlig anorexia- eller bulimia nervosa. Det er et kriterium for deltakelse at den som har spiseforstyrrelse forholder seg mest til sin oppvekstfamilie og ennå ikke har etablert egen familie. Både nærmeste pårørende og pasienten deltar i alle gruppene. EN PRAKTISK RETTET UTDANNING Utdanningen vil ta sikte på å gi deltakerne økt kompetanse til å lede multifamilieterapigrupper eller andre former for familie- og pårørende grupper. Det vil bli presentert noe teori, men i hovedsak vil utdanningen være praktisk rettet, med mye vekt på egenaktivitet. Struktur for utdanningen Utdanningen vil ta utgangspunkt i vår manual, som beskriver en modell hvor gruppen møtes til 6 samlinger over ett år (3- og 2-dagers samlinger). Det er også beskrevet en kortere versjon av multifamilieterapi med 13 samlinger, hver på 2,5 time. I utdanningen vil også alternative og mindre ressurskrevende måter å drive multifamiliearbeidet på bli drøftet. Psykoedukasjon, temaer og gruppeøvelser fra RESSPs manual vil også kunne anvendes i andre typer familieog pårørendegrupper. Som i alt vårt multifamiliearbeid følger vi gruppeprosessen framfor strukturen beskrevet i manualen. Vi vil også følge prosessen i utdanningsgruppen og tilpasse innholdet til de som deltar. Oversikten under vil derfor være et utgangspunkt for hva som vil bli gjennomgått i utdanningen. Hvis det kommer opp andre relevante temaer så tilpasser vi det selvfølgelig. Utdanningen vil totalt ha 6 samlinger over 2 dager. Hver samling vil ha en tredelt struktur: Temaer fra manualen Utdanningen vil tematisk følge MFT-samlingene. Under følger en oversikt over hovedtemaene i hver utdanningssamling. Deltakerne vil få øve seg på ledelse av gruppeøvelser, psykoedukasjon, rollespill og annen gruppeaktivitet. Vi vil presentere øvelser, men vil også oppfordre til deltakernes kreativitet for å skape nye øvelser og måter å jobbe på. Gruppe- og prosessledelse En av de største utfordringene i multifamilieterapi er å lede grupper hvor noen av deltakerne har en nær familierelasjon og samtidig er i gruppe med mange de ikke kjenner. Dette er et spesifikt hensyn lederne må ta når de skal bygge opp trygghet og tillit i gruppene. I utdanningen vil vi både ha fokus på utfordringene spesifikt knyttet til å lede multifamiliegrupper og på generell gruppeledelse i storgrupper og i smågrupper.
3 Problemstillinger vil f.eks. inkludere: oppbygging av trygghet i oppstartsfasen, jobbe innenfor toleransevinduet, tilføre energi til gruppen, starte og avslutte samlinger og lese og følge gruppeprosessen. Det vil også være fokus på egen lederstil, styrker og utfordringer. Veiledning Deltakere som er i gang med multifamiliegrupper vil få veiledning knyttet til dette. Andre vil få inspirasjon til å planlegge og utforme et pårørende- og familiearbeid og veiledning vil ha fokus på dilemmaer og problemstillinger i en planleggingsfase. Veiledning vil tilpasses utdanningsgruppens behov og vil foregå både i smågrupper og plenum. Egenaktivitet under utdanningen Det vil være stor grad av egenaktivitet i utdanningen. Det vil jobbes for å få en trygg og lekende atmosfære slik at deltakerne kan ta i bruk sin egen spontanitet og kreativitet. Deltakerne vil delta i noen av øvelsene fra manualen, men vi vil oppfordre til å skape nye øvelser og nye måter å jobbe på. For å lede multifamiliegrupper må en kunne ta egen autoritet og spontanitet i bruk. Det vil derfor også bli lagt inn en del spontanitetstrening. Vi vil jobbe for å få et trygt, morsomt og skapende miljø i utdanningsgruppene. Teori Den teoretiske rammen for multifamilieterapi er hentet fra ulike retninger som systemisk familieterapi, spiseforstyrrelsesfeltet, fra teorier for gruppeterapi, kommunikasjonsmodeller og fra mentaliseringsbasert terapi. I utdanningen vil den teoretiske rammen bli kort presentert i forelesninger. I multifamiliegruppene holdes det korte forelesninger om hvordan vi som terapeuter forstår spiseforstyrrelsen, motivasjon for endring, omsorgsstiler, kommunikasjon etc. Disse forelesningene vil vi gjennomgå i utdanningen og de inneholder også en del teori. Det vil bli laget en pensumliste til utdanningen. Foreløpig er det to bøker vi sterkt anbefaler: Asen E. og Scholtz Michael (2009) Multi-family therapy, concepts and Techniques, London and New York, Routlegde. Treasure J., Smith,G. & Crane, A. (2007). Skills-based learning for caring for a loved one with an eating disorder. Routledge, Hove.
4 OVERSIKT OVER SAMLINGENE Følgende er en foreløpig oversikt over innholdet i utdanningssamlingene. Samling 1 Presentasjon av deltakerne og lederne av utdanningen. Oppstart av gruppen. Teoretisk og klinisk bakgrunn for multifamiliearbeidet. Introduksjon til manualen. Forberedelse før oppstart av MFT Forvern og seleksjon av pasienter. Praktiske forhold. Ledere og co-ledere Rammene rundt. Introduksjonsmøte: Innhold og form Tema fra 1 samling: Hvordan er det å leve med en spiseforstyrrelse? Å forstå en spiseforstyrrelse. Undervisning og rollespill. Familien og spiseforstyrrelse,- hvordan påvirkes hele familien? Motivasjon og spiseforstyrrelse Mentalisering og mentaliseringssvikt. Oppstart av en gruppe. Få gruppen trygg og i arbeidende modus? Bli kjent med hverandre. Øvelser og gruppeledelse i starten. De som trenger spesifikk veiledning denne første gangen kan få det i smågruppe. Ellers fortsetter vi å jobbe med temaene ovenfor. Samling 2 Kommunikasjon og omsorgsstiler. J. Treasures Dyremodell for omsorgsstiler. Transaksjonanalyse. Kognitiv modell for problemløsning. Mentaliseringssvikt. Rollespill av situasjoner hvor mentaliseringssvikt finner sted. Oppstart når gruppedeltakerne har vært fra hverandre en periode? Gruppens puls. Bygge fellesskap i gruppen. Øvelser.
5 Ledelse av storgruppen. Ledelse av basisgrupper, (bestående av fedre, mødre eller pasienter). Smalltalk og egen deling med MFT- deltakerne. Hvor transperant kan en være? Hvordan ta vare på pasienter en ser blir sykere underveis? Saker fra deltakerne, som enten har startet opp en multifamiliegruppe, planlegger oppstart eller som jobber med annet familiearbeid. Samling 3 Omsorg, støtte og tilhørighet (OST) og kontroll. Sosiale atomer. Rollespill Skyldfølelse, hvordan påvirker det familien og kan være en opprettholdende faktor. Skyldtårnet Gruppeledelse og teamarbeid Arbeid med deltakernes ledelsesstil, styrke og utfordringer Øvelser på å ta autoriteten som leder i storgruppe Hvorfra henter en sin egen autoritet for å lede storgruppen? Stemmebruk og energinivå hos leder. Hvordan sette grenser i gruppen. Spontanitetsøvelser. Hvordan bruker teamet hverandre?. Relevante problemstillinger og saker fra deltakerne Samling 4 Søskensamling Hvordan påvirkes søsken av at familien har et medlem med spiseforstyrrelse? Family Dialog Set, - deltakernes ulike perspektiv på familien. Søskenes ustilte spørsmål til den som har spiseforstyrrelsen en paneldebatt. Skulpturering av familien Inkludering av nye medlemmer (søsken) i gruppen Øvelser som inkluderer de nye medlemmmene. Ledernes egne forhold til søsken - hvordan påvirker det vår forforståelse?.
6 Relevante saker fra deltakerne som vi alle kan lære av. Samling 5 : Mind the Gap. Overganger i hjelpeapparatet. Overganger i livet. Fremtidsvisjoner og ønsker. Hva vil det si å bli frisk? Uferdige temaer fra de forrige samlingene Gruppeledelse, prosess og teamarbeid Fortsatt arbeid med utfordringer for god gruppeledelse. Egen spontanitet. Ledelse av storgruppa, mindre grupper og i arbeid med den enkelte familie. Vidvinkelen og fokusert oppmerksomhet. Hvordan lese prosessen i gruppen. Teamarbeid: Hvordan kan den som leder støtte seg på de andre terapeuteneinviteres lokale behandlere. Hvordan integrere dem i gruppen? Hvordan forholde seg til det lokale hjelpeapparatet.. Relevante saker og problemstillinger fra deltakerne i utdanningen. Samling 6 Hvilke nye mestringsstrategier har en oppnådd gjennom MFT, - en ny DVD. Oppsummering av temaer. Avslutte uferdige temaer. Oppsummering i basisgruppene. Adjø og takk til hverandre. Øvelser. Evalueringsskjemaer og forskning. Hvilke utfordringer står en ovenfor når en skal avslutte en MFT-gruppe? Lede avslutning slik at deltakerne får oppsummert, jobbet med uferdige saker og tatt farvel med de andre gruppedeltakerne. Utfordringer i avslutningen av gruppen? Lederteamets avslutning. Evaluering av gruppearbeidet. Uferdige saker i utdanningsgruppen Oppsummering, evaluering og adjø i utdanningsgruppen.
7
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerMultifamilieterapi for voksne med alvorlige spiseforstyrrelser
Multifamilieterapi for voksne med alvorlige spiseforstyrrelser Som en «ubuden gjest» kommer spiseforstyrrelsen: først legger den beslag på den som blir rammet, deretter invaderer den hele familien. Multifamilieterapi
DetaljerDe Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011
Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerNorsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980
Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
DetaljerInformasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode
Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerTverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser
DetaljerKLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage
KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerSiri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
Om MBT psykoedukativ gruppe. Perspektiv fra erfaren MBT gruppeterapeut. Fjerde nordiske konferanse om mentalisering. 31.mai 1.juni Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210812 deltid - Omstilling og ledelse Hensikten med studiet er å gi et tilbud om kompetanseutvikling til kommunale ledere, ved at det fokuseres på hva det innebærer å være leder. De
DetaljerTverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Lærerrollen... 13 Rolleteori... 15 Skolens oppgave og verdigrunnlag... 17 Noen endringer i skolen... 18 Prinsippet om målstyring... 19 Rektors rolle...
DetaljerVidereutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk medisin og rehabilitering
Videreutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk www.kognitiv.no Revidert februar 2019 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for
DetaljerSenter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no
Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerMat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll
Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord
DetaljerDe Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017
Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
Detaljerbarn med psykisk syke foreldre
Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse
DetaljerVidereutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering
Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering www.kognitiv.no Revidert februar 2019 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for pasienter
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerDe Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017
De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerHVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser
HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse
DetaljerVardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:
Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik
Detaljer«Når relasjoner brister»
«Når relasjoner brister» 4. Nordiske miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 21.-22. april -16 Øyvind Rø Forskningsleder, professor Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser Oslo Universitetssykehus
DetaljerFamilien som aktiv deltaker i behandlingen av spiseforstyrrelser
KPHA - Regional seksjon Familien som aktiv deltaker i behandlingen av spiseforstyrrelser Jeanette Skjønhaug Annelise Kvakland 26.01.2017 KPHA - Regional seksjon Plan for dagen 9:00-09:50 Spiseforstyrrelse
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).
DetaljerTverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser
www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,
DetaljerHvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling
Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Psyk.sykepleier Sigurd Bratland, Psyk.sykepleier Ivan Samdal, Psykologspesialist Henrik Lundh HELSE
DetaljerBlå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.
Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Polikinikk_folder.indd 1 19.12.2016 09.23 VÅRT BEHANDLINGS-
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerBRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no
DetaljerHvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger
Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerH1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse
Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene
DetaljerBarn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse
Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser
DetaljerOnga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE
Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende
DetaljerJanne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
DetaljerOpplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger)
Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte (10 dager à 4 samlinger) Kurs i dialogiske praksiser, nettverksmøter og relasjonskompetanse Aktuelt Kurset er et alternativ til videreutdanningen i dialogiske
DetaljerBarn og ungdom med spiseforstyrrelser
Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger
DetaljerSpiseforstyrrelser i BUP
Spiseforstyrrelser i BUP kasus Jente 15 år Ikke mens siste 2 mnd KMI 10 perc, tidl KMI 25-50 perc Hva gjør du? Fastlegeuv Hamar Spiseforstyrrelser Vekt ved 18 år 52,4 kg BMI 19,5 44,1 kg BMI 16,4 37,9
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerStudieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.
Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerSpiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling
Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!
DetaljerLederprogram for mellomledere
Lederprogram for mellomledere Målgruppe: Lederprogrammet er for mellomledere og ledertalenter som i fremtiden kan bli ledere. Programmet passer både for privat næringsliv og offentlig sektor. Målsetting:
DetaljerPsykoedukasjon. - på tvers av arenaer
Psykoedukasjon - på tvers av arenaer Senter for Forebygging Glenne regionale Senter for autisme Psykoedukasjon Definisjon; Ulike edukative eller pedagogiske intervensjoner med den hensikt å gi mennesker
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerInvitasjon til kurs Hvordan gi pårørende et godt tilbud? Psykoedukativ intervensjon i demensomsorgen
Invitasjon til kurs Hvordan gi pårørende et godt tilbud? Psykoedukativ intervensjon i demensomsorgen Quality Hotel Klubben, Tønsberg 26. - 27. Mai 2010 Hvordan gi pårørende et godt tilbud... Demens fører
DetaljerHvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv
Fra ung til ung voksen Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 20.05.2015 Dagens agenda Pårørende, Hvem er vi og hva slags roller har
DetaljerHvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?
Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god
DetaljerKognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
DetaljerEVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER. Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD
EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER FOR SPISEFORSTYRRELSER Schizofrenidagene 2016 Ester Marie Espeset Psykologspesialist/PhD HVIS EVIDENSBASERTE BEHANDLINGSFORMER ER SVARET, HVA ER DA SPØRSMÅLET? Hvordan
DetaljerKropp og selvfølelse
Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerBEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT
BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT Husk hver komponent bidrar til en gradvis eksponering til traumet. Psykoedukasjon Terapeuten gir barnet og foreldre faktabasert kunnskap om traumet barnet har erfart. Informasjon
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerVidereutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering
Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering www.kognitiv.no Revidert oktober 2017 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for pasienter
DetaljerOnga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for
Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerSmå barn i risiko. - styrket kompetanse hos pedagogisk personale. Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016
Små barn i risiko - styrket kompetanse hos pedagogisk personale Charlotte U Johannessen Bærum kommune 2016 Presentasjon av videreutdanningen Tittel: Små barn i risiko- styrket kompetanse hos pedagogisk
DetaljerSammen for bedre livskvalitet
Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet
DetaljerRetningslinjer for ANGSTRINGER
Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene
DetaljerDeltid. (rev. Juni 2017)
Videreutdanning/metodefordypning i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom Postgraduate Education in Cognitive Behavioral Therapy with Children and Adolescents Deltid (rev. Juni 2017) Innhold Innledning...
DetaljerWorkshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen
Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen Program workshop - 4 timer 09.00 Innledning Resultater - Oppsummering av viktigste funn ved leder/intern-/eksternkonsulent Sterke og svake sider 10.00
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerRammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006
Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerKRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerVeiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1
Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.
Detaljerruppeterapi i CBT og Mindfulness
9/2/2014 1 ruppeterapi i CBT og Mindfulness Kjønnspesifikke grupper for mindfulness og CBTprogrammene over 8 uker. Noen pasienter deltok i begge behandlingsgruppene, mens andre valgte en av dem. Antok
DetaljerBehandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Ellert Nijenhuis, PhD
Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Videregående kurs Ellert Nijenhuis, PhD Bergen, september 2018 mai 2019 Kursbeskrivelse: Dette kurset er et videregående kurs for
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerTelefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere)
Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere) Sted: Deltakere: Dato: Klokkeslett: Norsk versjon 6/2017 1-2 måneder før oppstart
DetaljerHei! Dette er Kåre Gjermund og Gunda Othilde.
Hei! Dette er Kåre Gjermund og Gunda Othilde. Trysil 6 500 innbyggere Fire kommunale skoler og to private Seks kommunale barnehager og fire private Passe god kommuneøkonomi Stor vinterdestinasjon Mange
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerTiltakskatalog helse: foreldre
Tiltakskatalog helse: foreldre Foreldreforberedende kurs Kurs for foreldre som venter barn for første gang. Kurset går over tre ganger. Første samling er med jordmor, andre samling med helsesøster og tredje
DetaljerPIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning
En oppsummering av pårørende rådgivning i PIO-senteret 2007 2012 PIO-pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse en oppsummering av 5 års pårørende rådgivning Innledning I september 2008 ble Pårørende
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerInnho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni
Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...
DetaljerSykehuset Telemark HF Habiliteringsseksjonen for barn og unge VEGEN BLIR TIL MENS VI GÅR DEN SAMMEN TELEMARKSMODELLEN
HF Habiliteringsseksjonen for barn og unge VEGEN BLIR TIL MENS VI GÅR DEN SAMMEN TELEMARKSMODELLEN EN KURSREKKE FOR BARN OG UNGDOM MED FORSTÅELSESVANSKER/ LETT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING OG DERES FORESATTE
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
Detaljer