Dialysepasienter og ferie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dialysepasienter og ferie"

Transkript

1 Prosjektrapport Dialysepasienter og ferie L a n d s f o r e n i n g e n f o r N y r e p a s i e n t e r o g T r a n s p l a n t e r t e

2 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E Forord 4 1. Bakgrunn for prosjektet 5 2. Prosjektgjennomføring/metode 7 Svar på spørreskjema fra norske dialysepasienter 8 Svar fra spørreskjema til norske dialyseavdelinger 20 Svar fra helsemyndigheter og organisasjoner 31 Dialysebehandlingen innen EU/EØS 31 Svar fra helsedepartement i EU på spørreundersøkelse 31 Svar fra pasientorganisasjoner 34 Svar fra private klinikker Resultater og resultatvurdering Oppsummering/Konklusjon/Videre Planer 38 Trykk: Frogner Grafisk AS Opplag: 1000

3 F O R O R D LNT - Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte ble i 1997 tildelt midler fra Helse og Rehabilitering til å gjennomføre en undersøkelse blant dialysepasienter i Norge, som ble kalt Bedre livskvalitet for dialysepasienter. En tok ikke sikte på å måle livskvalitet, men forsøkte å finne ut om det var noe ved behandlingssituasjon eller dagliglivet for øvrig som kunne bedres, slik at resultatet kunne bli en økt livskvalitet. Gjennom dette prosjektet ble det påvist at dialysepasienter i liten grad benyttet seg av eksisterende ordninger med feriedialyse, og at sykehusene i Norge hadde liten mulighet til å tilby feriedialyse for pasienter fra andre dialyseavdelinger i Norge. Det var på bakgrunn av dette at vi søkte om og fikk kr til gjennomføring av prosjektet Dialysepasienter og ferie. Hensikten med prosjektet var å kartlegge muligheter og begrensninger med dagens ordning for feriedialyse i inn- og utland. Hovedtyngden av prosjektet er gjennomført i Spørreskjemaer og brev er sendt ut til pasienter og helsepersonell i Norge, og til helsemyndigheter, pasientforeninger og klinikker innen EØS-området. Vi har fått mange tilbakemeldinger, som alle er gjengitt i denne rapporten. På bakgrunn av dette har vi fått et meget godt grunnlag for å gi bedre informasjon til pasienter og helsepersonell i Norge, og vi har et stort materiale som vi kan bygge videre på i vårt fremtidige arbeid for dialysepasienter. Vi har fått satt fingeren på hvilke utfordringer dialysepasientene møter når de planlegger reise og ferie innenlands og utenlands, og vi kan nå fokusere vår innsats mot disse områdene. Dette gjelder spesielt informasjon om feriedialyse generelt, om praktisk fremgangsmåte for å få til feriedialyse, og det gjelder utfordringer i forhold til myndigheter og helseforetak når det gjelder kapasitetsproblemer i Norge og finansiering av gjestedialyse ved utenlandske klinikker. Vi vil spesielt få takke de mange pasienter og dialyseklinikker som har svart på våre spørreskjema. Vi håper at dette prosjektet har bedret og vil forbedre informasjonen rundt feriedialyse blant pasienter og helsepersonell i Norge, og forhåpentligvis vil det kunne føre til at flere pasienter benytter seg av muligheten til å søke rekreasjon og restituering gjennom ferie i inn- og utland. Tom Næss prosjektleder 4 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

4 1 Bakgrunn for prosjektet Antall dialysepasienter i Norge er stadig økende, og det blir også flere som ikke er aktuelle for transplantasjon og dermed må ha livslang dialysebehandling. Dette gir overfylte avdelinger og liten mulighet for å tilby gjestedialyse. LNT gjennomførte i 1999, med midler fra Helse og Rehabilite ring, en større undersøkelse blant dialysepasienter. Et av de spørsmål som der ble stilt, var om vedkommende hadde søkt om feriedialyse og om dette var innvilget. Det viste seg den gangen at det ikke var mange som hadde søkt. Samtidig svarte de fleste sykehusene at de i svært liten grad hadde mulighet for å gi feriedialyse. Et av de spørsmålene vi stilte oss var blant annet: Hvorfor er det så få som søker, og hva er egentlig behovet for gjestedialyse? Det er disse spørsmålene som ligger til grunn for dette prosjektet. LNTs sekretariat får også en del henvendelser med hensyn til dialyseplasser i utlandet. Vi har derfor ønsket å kartlegge i hvilken grad dialysepasienter reiser til utlandet på egenhånd og eventuelt finne grunner til at de ikke reiser, og hva de ønsker at vi som organisasjon kan bidra med for å lette tilgangen til gjestedialyse i utlandet. Vi anser det som viktig at dialysepasienter har muligheten til å leve et normalt liv selv om de er avhengig av behandlingen. Det å kunne reise bort for å besøke familie eller for rett og slett å koble av fra hverdagen er viktig for friske mennesker, og det er enda viktigere for dialysepasienter. Målet med prosjektet har vært delt. I første omgang ønsket vi å kartlegge dagens situasjon, slik at vi har grundig dokumentasjon på tilbud og behov for gjestedialyse. Videre ønsket vi å kartlegge dialysemuligheter i utlandet for å kunne videreformidle dette til pasientene. Det har også vært et mål med prosjektet å heve kunnskapsnivået blant helsepersonell ved dialyseavdelingene på gjestedialyse. K a p. 1 Bakgrunn for prosjektet 5

5 6 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

6 2 Prosjektgjennomføring/Metode Ansvarlig for prosjektet har vært LNTs sekretariat ved daglig leder Berit Molton Worren og organisasjonskonsulent Tom Næss. Disse to har utgjort prosjektgruppen på dette prosjektet. De to har vært involvert i utformingen av prosjektsøknad, prosjektplan, spørreskjemaer og prosjektrapport. Selve utførelsen av prosjektet er også gjort ved LNTs sekretariat uten innhenting av ekstern hjelp. Det er sendt ut 4 forskjellige spørreskjema i forbindelse med prosjektet. Det første spørreskjemaet ble sendt ut til alle nyreforeninger i Europa med spørsmål om gjestedialyse i de forskjellige landene. Til sammen 21 foreninger i Øst og Vest Europa. Til sammen kom det 4 svar på brevet som ble sendt ut. Deretter ble det sendt ut et brev til helsedepartementer i alle europeiske land. Til sammen mer enn 25 land mottok brevet med spørsmål om tilgjengelighet og bruk av E-111 skjema. Vi fikk svar fra 9 land. Vi sendte også ut spørreskjema gjennom vårt medlemsblad LNT-Nytt som alle medlemmer av LNT mottar. Dette ble gjort to ganger i 2004, i LNT-Nytt nr. 3 og 4/2004. Til sammen fikk vi 28 besvarte spørreskjema fra pasienter som enten var i dialyse eller hadde vært i dialyse. Et eget spørreskjema ble også sendt ut til alle landets dialyseavdelinger for å kartlegge avdelingenes erfaringer med gjestedialyse. Her fikk vi til sammen 22 svar. Ved tidligere anledninger og i løpet av 2004 har LNTs sekretariat også vært med på å arrangere turer for dialysepasienter til syden. Erfaringer fra gjennomføringen av disse turene gjør at vi som har vært ansvarlig for denne rapporten føler at vi har mye informasjon om dette med gjestedialyse. K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 7

7 S V A R P Å S P Ø R R E S K J E M A F R A N O R S K E D I A L Y S E P A S I E N T E R Bakgrunnsinformasjon Vi fikk til sammen 28 svar på de skjemaene som har stått på trykk i LNTs medlemsblad LNT- Nytt. Spørreskjemaet stod på trykk i LNT-Nytt nr. 3 og 4/2004. LNT-Nytt trykkes i 3300 eksemplarer og distribueres til alle medlemmer av LNT, dialyseavdelinger, poliklinikker og medisinske avdelinger hvor de har nyrepasienter. 1. Hvilken dialyseform benytter/benyttet du deg av? Hemodialyse: 23 Posedialyse: 1 Ikke svart: 4 Totalt: 28 Et stort flertall har erfaring med hemodialyse noe som gjenspeiler det faktum at de aller fleste pasienter med nyresvikt benytter hemodialyse som behandlingsmetode. Cirka 15% av pasientene i Norge benytter seg av posedialyse i henhold til Norsk Nefrologiregister ( F E R I E I N O R G E 2. Har du vurdert å dra på ferie i Norge? Ja: 20 Nei: 8 Totalt: Hvis Nei, hva er årsaken til at du ikke har vurdert å dra på ferie i Norge? Jeg har vært de fleste steder i Norge Foretrekker å dra til utlandet, en plass med sol og varme Står på liste for ny nyre. Våger ikke å reise vekk i tilfelle beskjed om ny nyre mens jeg er vekke. Redd for ikke å nå Rikshospitalet i tide. På grunn av helseproblemer. Lavt blodtrykk, lav blodprosent, kvalme. Min kone er 100 % invalid og pleies av meg. På grunn av omstendighetene reiser jeg ikke i Norge eller utlandet. Venteliste for transplantasjon og dialyse 3 ganger hver uke dårlig allmenntilstand. Ønsker å besøke familie og venner så lenge jeg er i stand til å kjøre og kan få med min egen seng (på grunn av kronisk isjias). Vil reise rundt i verden. 8 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

8 Det var 8 personer som svarte at de ikke har vurdert å reise på ferie i Norge. For mange er det nok det at de står på venteliste eller er fysisk redusert som forhindrer dem fra å tenke på ferie. Noen oppgir også andre grunner, men vi vil anta at de grunnene som er mest allmenngyldige er å stå på venteliste for transplantasjon og allmenn tilstanden. Står man på venteliste for transplantasjon skal man være i beredskap ettersom telefon fra Rikshospitalet om tilgang på organ kan komme når som helst. Dette hemmer nok mange i planleggingen av ferie. I tillegg er det en kjensgjerning at veldig mange dialysepasienter er fysisk veldige reduserte så lenge de går i dialyse, statistikkene viser også at gjennomsnittsalderen er veldig høy for de som får konstatert nyresvikt (cirka 60 år). Noe som ofte gjør at man tåler dialysen dårligere enn yngre mennesker. 4. Hvis Ja, gjennomførte du planen om å dra på ferie? Ja: 12 Nei: 9 Ikke svart: 7 Totalt: Hvis Ja, skriv mer om hvordan du gikk fram for å få gjestedialyse. Det var sykehuset som bestilte plass. Ikke egentlig gjestedialyse. Jeg fikk taxi tur/retur til hytta fra dialysen Ba om gjestedialyse sommeren 1999 på sykehus X. Ferien ble redusert fra 10 til 5 dager fordi de bare hadde kapasitet til en behandling Tok direkte kontakt med nærmeste dialyseavdeling Bestiller plass gjennom sykehus X i god tid. Har hatt dialyse i X, Y, flere ganger i Z, to ganger i Æ samt flere ganger årlig i Ø. Avdelingssykepleiar på min dialyse kontakta dei dialyseavdelingane eg ynskte å få behandling Vi har tatt småreiser til Danmark, da dette har latt seg gjøre pga dialysetidene mine! Jeg kontaktet personalet og de kontaktet det aktuelle sykehus (hemodialyse). I posedialyse kontaktet jeg personalet som bestilte poser til stedet. Jeg fremla mitt ønske om å reise til personalet. De ringte på min faste dialyseplass. Første gang var det ikke plass. Men andre gang, etter 2 måneder, fikk jeg plass i 14 dager. Jeg har nå vært der ved 4 anledninger. Jeg fikk Rikshospitalet til å ringe til X for meg. Fikk ikke gjestedialyse i X. Meldte flytting! Når ferien var over meldte jeg flytting tilbake til Oslo. Ba sykehuset der jeg er pasient om å undersøke for meg. Verken X eller Y kunne tilby meg gjestedialyse i sommer. Måtte reise tilbake til Tønsberg og kjøre ned på nytt. K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 9

9 Kortere opphold, hadde med nok dialysevæske i kofferten (posedialyse). Litt over halvparten av de som svarte gjennomførte sine planer om gjestedialyse. Om dette er et representativt tall for antallet dialysepasienter som gjennomfører gjestedialyse er mer usikkert. Når det gjelder selve gjennomføringen av gjestedialysen ser det ut til at det varierer fra pasient til pasient hvordan man går fram. Noen har tatt initiativ selv og kontaktet dialyseavdelingen man ønsker gjestedialyse ved selv. Andre benytter seg av personalet ved avdelingen for å få bestilt dialyse. Og en har til og med meldt flytting for å få gjestedialyse ved den avdelingen vedkommende ønsket gjestedialyse ved. Flere oppgir også at de har støtt på problemer med å få gjestedialyse. For pasientene som oppgir at de bruker posedialyse er ikke dette med gjestedialyse noe problem ettersom man selv kan utføre dialyse hvor som helst og er ikke avhengig av å få plass ved en dialyseavdeling for å gjennomføre dialysen. 6. Hvis Nei, hva var årsaken til at du ikke gjennomførte planen om å dra på ferie? Begynt i dialyse 7. juli 2004 For lite opplysninger og hjelp til å gjennomføre dette Føler vel at det er problemer med å få gjestedialyse Fant at det var like greit å være hjemme denne sommeren, som er min første med dialysesituasjon. Og jeg var redd for at jeg måtte ut av Rikshospitalets Scandia - transplantliste. Min hustru er syk, og vil ikke reise fra henne. Utrygghet med dialyse et annet sted. Jeg har ikke vært klar over at man kan få gjestedialyse i Norge. Fikk ikke dekket utgifter til ledsager. 7. Hadde du problemer med å få gjestedialyse? Ja: 5 Nei: 8 Ikke svart: 15 Totalt: Hvis Ja på spørsmålet ovenfor, hva var hovedutfordringen med å få organisert gjestedialyse? Begrenset plass på X Sykehuset hadde mange forespørsler fra dialysepasienter som skulle feriere i området derfor kunne de altså bare gi tilbud om en behandling Har hatt problemer med X i forbindelse med hytteferie i Y tidligere, men etter litt privat purring gikk dette greit i år. 10 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

10 Eg fekk plass på 2 av dei 3 dialyseavdelingane vi kontakta. Der eg fekk nei var årsaka full avdeling og ferieavvikling for personalet. Vi har ikke undersøkt direkte, men formen er ikke alltid like god, så da utsettes vel slitet. Fikk avslag på X i ett tilfelle pga manglende kapasitet Det var for så vidt greit, men kunne ikke velge dag selv. Sykehusene nedprioriterer gjestedialyse. Både og. Har vært heldig å få noe et par steder, men spesielt personalmangel har vært årsak til at det var vanskelig, men også plassmangel. 9. Opplevde du problemer knyttet til selve dialyseringen ved feriestedet? Beskriv problemene her: X hadde ikke nåler med den dimensjon jeg vanligvis brukte. Det skulle sykehuset ha sendt med. Men det gikk likevel. Nei jeg måtte reise med taxibåt + langt med drosje til X fra en øy utenfor Y. Det var da helt uproblematisk og behandlingen førsteklasses! Måtte vente over en time på taxi ved ett tilfelle i X og ett i Y. Dette forkorter ferien med hensyn til andre planer. Nei, dialyseringa gjekk veldig bra. Eg var godt fornøgd. Ingen problemer opplevde jeg der. Kjempekjekke folk som jobber på dialyseavdelingene. Taxi har også bestandig vært greit. Fikk kjeft for min frekke framferd ved å melde flytting. Det ser ut som det fordeler seg relativt jevnt mellom de som ikke har støtt på problemer og de som har støtt på problemer ved gjennomføring av gjestedialyse. 8 personer oppgir at det har gått greit, og at ikke har støtt på problemer med å få gjestedialyse. 5 personer oppgir at de har støtt på problemer, og da går det stort sett i kapasitetsproblemer, at avdelingen ikke har plass eller prioriterer gjestedialyse. Dette ser ut til å knytte seg spesielt til ferieavvikling, og steder hvor det er økt påtrykk av ferierende (som langs kysten om sommeren, og på fjellet ved ferietider i vinterhalvåret). I ferier trapper de fleste sykehus ned på aktiviteten, og dette rammer nok de pasientene som i disse periodene ønsker seg gjestedialyse. Spesielt hardt rammer det nok gjestedialyse ved avdelinger som er utsatt for økt press i forbindelse med ferieavvikling i sykehusets nærområder i ferien. F E R I E I U T L A N D E T 10. Har du vurdert eller vurderer du å dra på ferie i utlandet? Ja: 14 Nei: 14 Totalt: 28 K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 11

11 11. Hvis Nei, hva var årsaken til at du ikke har vurdert å dra på ferie i utlandet? Det har ingenting med dialyse å gjøre For lite informasjon den gangen om sykehusene i utlandet. Våget meg ikke på det selv om jeg brukte en del tid for å finne ut hvilke tilbud som fantes. Kjente ikke til organisert tilbud eller at det overhodet fantes en mulighet! Svaret er det samme som for ferie i Norge (stod på liste for transplantasjon) Fordi jeg aldri har vært på sydentur og derfor ikke savner slike turer. Hvorfor utenlands? Vi har et flott ferieland i Norge! Økonomi. Lavt blodtrykk, lav blodprosent, kvalme. Min hustru er syk, vil ikke reise fra henne. Har ikke lyst, er ikke i god nok form. Venteliste og dårlig allmenntilstand. Står på venteliste. Anser det for nærmest umulig. Eneste mulighet måtte være å få noen til å kjøre bilen ned, og komme etter med fly. Halvparten har vurdert å reise utenlands på ferie som dialysepasient. Blant de som svarer at de ikke har vurdert å reise utenlands er det mange som svarer at de ikke kjente til at det fantes en mulighet for å reise utenlands så lenge man er i dialyse. Dernest er det flere som svarer at de står på venteliste for transplantasjon eller ikke føler seg i form til å reise så langt. Flere svarer også at de er redd for å reise alene som dialysepasient, og at de er usikker på om de får like god behandling i utlandet. 12. Har du vært redd for å reise alene som dialysepasient til utlandet? Ja: 13 Nei: 8 Ikke svart: 7 Totalt: Ville du ha reist utenlands på ferie som dialysepasient dersom du kunne reise sammen med en gruppe andre dialysepasienter? Ja: 11 Nei: 10 Ikke svart: 7 Totalt: 28 Det ser ut som mange er redde for å reise alene til utlandet som dialysepasient. Og like mange oppgir at de gjerne vil reise sammen med andre. Det støtter opp om våre erfaringer som tilsier at mange gjerne reiser dersom de får med seg andre pasienter og norske reiseledere som kan bistå dersom det oppstår problemer i utlandet. Vi antar derfor at 12 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

12 det er et sterkt behov for gruppereiser for dialysepasienter, og at flere sannsynligvis ville reist utenlands dersom de fikk tilbud om reise med en gruppe under trygge forhold. 14. Hvis du vurderte å reise til utlandet på ferie, gjennomførte du planen om å dra på ferie? Ja: 5 Nei: 9 Ikke svart: 14 Totalt: Hvis Ja, skriv mer om hvordan du gikk fram for å få gjestedialyse her: Sverige: Søkte på samme måte som i Norge. Tyrkia: Søkte selv om plass på en privat klinikk der nede, og kontaktet så mitt Trygdekontor for refusjon av utgifter. Var på tur til Tenerife i januar 2004 sammen med andre dialysepasienter og fikk dialyse på en privat klinikk Vi hadde tenkt å reise til Færøyene og Island. Vi ringte Landssygehuset i Torshavn og der kunne vi få dialyse, men ikke i Reykjavik. Kontaktet personalet som bestilte poser og utstyr til hotellet på Lanzarote (posedialysepasient) Rikshospitalet søkte for meg etter at vi sammen hadde funnet egnede klinikker. Jeg søkte på sydentur gjennom LNT og fikk ja. Gjennom dialyseavdeling på hjemplass ble dialysevæske bestilt til det aktuelle stedet (Spania). 3 ukers forbruk sto klart på hotellet da jeg ankom. Greit og enkelt. Flere av de som har reist utenlands har reist på turer arrangert av LNT. Noe som tyder på at LNT spiller en viktig rolle i å tilrettelegge turer for dialysepasienter. Andre reiser alene og finner ut av ting på egen hånd eller ved hjelp av sykehuspersonale der man vanligvis går i dialyse. K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 13

13 16. Hvis Nei, hva var årsaken til at du ikke gjennomførte planen om å dra på ferie? For lite informasjon i 1999 om tilbudene utenlands. Min dialyseavdeling kunne heller ikke gi det/anbefale steder. Klinikken på stedet jeg skulle bo var privat, tok ikke E-111 skjema og trygdekassen ville ikke dekke kostnadene. Eg vurderer å reise til utlandet i løpet av vinteren dersom eg framleis går i dialyse då, men eg har ikkje begynt å planlegge enda. Hadde problemer med å få dialyseplass dit jeg skulle. Økonomi. Min hustru, vil ikke reise fra henne. Fikk ikke dekket reiseutgifter for ledsager. Det er flere årsaker til at de ikke har gjennomført planen om å reise utenlands. For lite informasjon om ordningen med gjestedialyse ved den lokale dialyseavdeling, problemer med finansiering og bruken av E-111 skjema, og kapasitetsproblemer eller mangel på plass oppgis også som grunn. Det kan synes som det er behov for å gjøre gjestedialyseordningen bedre kjent, spesielt med tanke på finansiering og planlegging av gjestedialyse. 17. Hvis du ferierte i utlandet, hvilket land reiste du til? Spania Med LNT til Spania. Med Baxter til Kreta. Tyrkia 2 ganger, Sverige 3 ganger Spania Spania Tyskland, Nederland, Tsjekkia Alpene/Østerrike Kreta Spania Det er tydelig at Spania er et populært ferieland for dialysepasienter. Det er vel ikke så overraskende ettersom Spania er et meget populært ferieland blant Norges befolkning generelt. I tillegg ser vi at andre typiske sydenland er representert: Hellas og Tyrkia. Noen få har besøkt andre land som kanskje ikke er like typiske ferieland for nordmenn som Nederland, Tsjekkia og Østerrike. Dette tyder på at behovet for informasjon om gjestedialyse er størst knyttet til enkelte land rundt Middelhavet: kanskje Spania og Hellas spesielt. I tillegg er det sannsynligvis behov for informasjon om vår nærmeste naboland Sverige og Danmark og mulighetene for gjestedialyse i disse to landene. 18. Hvis du ferierte i EØS-området, benyttet du deg av E-111 skjema? Ja: 5 Nei: 1 14 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

14 Ikke svart: 22 Totalt: 28 Av de fem som oppga at de gjennomførte planen om å reise utenlands på gjestedialyse har alle benyttet seg av E-111 skjema. Vi kan derfor anta at det er stort behov for informasjon om bruken av E-111. Hvordan får man tilgang på E-111 i Norge og hvilke institusjoner som godtar E-111 som betalingsmiddel for helsetjenester i utlandet er type spørsmål som er relevante i denne sammenhengen. 19. Hvis du ferierte i utlandet, benyttet du deg av offentlig eller privat dialyseklinikk ved feriestedet? Offentlig: 1 Privat: 2 Begge deler: 2 Ikke svart: 23 Totalt: Hadde du problemer med å få gjestedialyse? Ja: 0 Nei: 5 Ikke svart: 23 Totalt: Hvis ja på spørsmålet ovenfor, hva var hovedutfordringen med å få organisert en gjestedialyse? Ingen svarte på dette spørsmålet ettersom ingen svarte Ja på spørsmålet om de hadde problemer med å få gjestedialyse. 22. Opplevde du problemer knyttet til selve dialyseringen ved feriestedet? Beskriv problemene her: Litt dårlige engelskkunnskaper i Tyrkia, ellers ingenting Dialyse gikk greit, men betjeningen snakket stort sett bare spansk. Kalde lokaler og sparsom servering. Tilbringertjenesten fungerte dårlig. Slitsomt! Ingen problemer. Lånte en spiker til et bilde for å henge opp posene (posedialysepasient). Ingen. Hadde ikke problemer. Ingen problemer, hadde flere ganger i løpet av oppholdet kontakt med dialyseavdelingen hjemme. Stort sett ser det ut som det går greit å gjennomføre dialysen utenlands. Det eneste pro- K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 15

15 blemet som oppstår knytter seg til språk og kommunikasjon med helsepersonell ved den utenlandske dialyseavdelingen. S P Ø R S M Å L S O M G J E L D E R F O R G J E S T E D I A L Y S E B Å D E I N O R G E O G U T L A N D E T 23. Var sykehusets dialyseavdeling behjelpelig med å organisere gjestedialyse? Ja: 14 Nei: 1 Ikke svart: 13 Totalt: 28 De aller fleste som har gjennomført gjestedialyse får hjelp til å organisere gjesteopphold av dialyseavdelingen de tilhører. Det er positivt og tyder på at kunnskapsnivået om gjestedialyse er akseptabelt rundt omkring ved dialyseklinikkene i Norge. 24. Hvis Nei, hvorfor kunne ikke sykehusets dialyseavdeling hjelpe deg med å organisere gjestedialyse? Dette vet vi lite om for vi har ikke prøvd. Regner med at tingene må avklares så lenge på forhånd, at man mister lysten. Jeg liker ikke dette spørsmålet. De aller fleste pasienter klarer å ordne forespørsel om gjestedialyse selv. Jeg spurte ikke personalet. 25. Hva burde vært gjort etter din mening for å forenkle dialysepasienters mulighet til gjestedialyse? Motivere oss ved å gi mer informasjon om rutiner andre steder slik at vi våger oss på å reise av gårde. Spre pasienterfaringer. En åpen nettside som til enhver tid var oppdatert på ledig kapasitet året rundt. Nasjonal dialysebørs. Sykehusene burde ha mer og bedre kontakt med sykehus/klinikker i andre land. Samarbeid eller utveksling av pasienter. Burde vært en selvfølge at også dialysepasienter har krav på ferie der man ønsker, dersom det søkes i god tid. Kartlegge på forhånd om det er mulig å få dialyse på ønsket feriested. Dialyseavdelingene burde lagt opp ferien for personalet slik at det blir mogleg å ha nokre få plassar (1-2) til gjestedialyse. Det er om sommaren behovet er størst, samstundes som det er færrast personal på jobb. Komme med tilbud om dialyse ved weekend besøk og lignende i byer som for eksempel Oslo, Bergen og Trondheim Spørsmålet er om jeg kunne ringe og undersøke selv på sykehusene om plass, eller om 16 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

16 alt må gå via behandlende lege/sykehus, da blir det tungvint. Det hadde vært fint med en liste over dialyseavdelinger med telefonnnummer og adresser. Det burde være dekning for transport fra bosted til dialysesenteret. Jeg har ingenting å klage på. Møtt bare velvilje på min faste dialyseplass og de to gjestedialyseplassene jeg har vært. Sørge for mye bedre kapasitet i Norge! I utlandet går dette som fot-i-hose. Her i landet er kapasiteten alt for dårlig. Vi bør få en oversikt over hvor/når det er mulig. Lovpålegge sykehusene til å motta gjestedialysepasienter. Øke tilskuddet fra staten til kr pr gjestebehandling. Lage en 10 på topp liste av de sykehusene som tar i mot gjestedialyse. Opprette flere plasser. Ønskeliste om feriedialyse fra pasientene. Bytte plassordning for en periode. Alt fungerte veldig bra for meg. Vanskelig å gi noe tilbakemelding på dette spørsmål (posedialyse). Ledsager må også få dekket reise. Dette er et spørsmål mange har latt seg engasjere av. Svarene gjelder i stor grad norske forhold og tilgangen på gjestedialyse i Norge. Mange opplever at det er vanskelig å få dialyse for eksempel i sommerferien. Dette skyldes at presset blir stort mot avdelinger som vanligvis trapper ned aktiviteten i denne perioden. Det nevnes flere forslag som kan forbedre dagens ordning: Sørge for bedre kapasitet ved utsatte dialyseavdelinger. Eventuelt gjøre om på ferierutiner slik at personell holdes tilbake i ferier. Informere og spre erfaringer med gjestedialyse. Lage oversikter over hvor det er ledige plasser. Utveksle eller bytte pasienter mellom avdelingene i Norge. Lage liste med oversikt over dialyseavdelinger med telefonnumre som kan distribueres til pasienter. Øke tilskuddet til gjestedialyser slik at det blir attraktivt for dialyseavdelinger å ha gjestepasienter. Flere av tiltakene som foreslås vil være ressurskrevende og krever samordning og tiltak fra offentlige myndigheter. Mer kapasitet og ressurser og omlegging av ferieavvikling er tiltak som det må arbeides med over tid og ha langsikte mål for. Erfaringer fra andre land, bla Frankrike, tyder på at det ikke bør være umulig å forbedre tilgangen på gjestedialyse i Norge. I Frankrike har man egne ordninger for gjestedialyse som til dels sikrer pasientene tilgang på gjestedialyse. Utveksling av pasienter kan også være en løsning, men da er spørsmålet hvem som skal koordinere utvekslingen? Skal personalet ved avdelingene pålegges ekstraarbeid i forhold til dette? K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 17

17 26. Hva kan LNT gjøre for å hjelpe dialysepasienter med ferie? Legge ut informasjon om gode sykehus spesielt i utlandet som vil/kan ta i mot oss på LNTs nettsider. Ta initiativ til å lage en nasjonal dialysebørs. Ved gruppereiser som LNT arrangerer burde pasienter kunne reise fra nærmeste flyplass. Sånn som det er nå må alle til Gardermoen som regel dagen før flyet går. Det blir for tungvint i og med at mange/de fleste går i dialyse 3-4 ganger i uken. Kunne være hjelpende mellomledd dersom man får nei i utgangspunktet. LNT hadde ikke peiling når det gjaldt Tyrkia, men ikke sykehuset X heller! Klarlegge på forhånd om det er mulig å få dialyse på ønsket feriested. Være oppdatert om (nye) regler/lover og sende dette til landets trygdekontor, bl a om dialyse ved private klinikker, slik at det blir praktisert likt over hele landet. Bedre kapasiteten i norske storbyer. Tilrettelegging ved avreise og adkomst ved store flyplasser som kan virke skremmende på syke mennesker. Gjerne godt opplagte fellesturer i inn og utland. Legge opp turer slik som turen til Kreta i september. Da blir vi med! Forklare Helsedepartementet at dialyse i Norge er ufleksibel, dyr og lite tilpasset pasienters behov. Be dem besøke for eksempel Nederland, Tyskland eller hvorfor ikke Lund i Sverige. Sende oss aktuell informasjon. Tilby gruppereiser. Utarbeide forslag til lovendring om gjestedialyse. Orientere FFO om problemene med gjestedialyse. Få problemstillingen opp i spørretimen i Stortinget. Arrangere flere turer, finne forslag til flere reisemål for dialysepasienter med ledsager. De fleste pasientene ønsker at LNT skal sitte på informasjon og være behjelpelig med å svare på spørsmål om gjestedialyse. I LNTs sekretariat merker vi at antallet forespørsler om gjestedialyse og dialyseklinikker i typiske ferieland øker. Vi antar at dette har noen med at ordningen med gjestedialyse er blitt bedre kjent, og at nordmenn flest ønsker å feriere i varmere land spesielt i de kaldere årstider her i Norge. Dette fordrer at LNT har 18 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

18 bedre oversikt over de praktiske detaljene rundt det å arrangere gjestedialyse. Og det fordrer også at vi kjenner til avdelinger som vi kan anbefale. De fleste pasientene er opptatt av å komme til en klinikk hvor de føler seg trygge og hvor de kan være sikre på at språkbarrierer ikke fører til usikkerhet rundt dialysesituasjonen. Med bakgrunn i denne undersøkelsen vil LNT forsøke å bygge opp et register eller erfaringsdatabase med opplysninger om dialyseklinikker i land i middelhavsregionen. Noen ønsker også at LNT skal gjennomføre gruppereiser for dialysepasienter. LNT vil fortsette å arrangere sydenturer så sant vi har økonomi og ressurser til å gjennomføre de. Å arrangere en sydentur for dialysepasienter er både tidskrevende og medfører økonomiske utgifter for foreningen i form av lønn til å utføre arbeidet, og lønn, reise og opphold for reiseleder/sykepleier fra Norge. Vi har etter hvert opparbeidet et godt samarbeid med enkelte private klinikker, og vil kunne benytte oss av disse til våre turer da vi vet at pasientene får kvalitetsmessig god behandling i trygge omgivelser. Det koster heller ikke pasientene noe ekstra å få behandling på de private klinikkene. Pasientene betaler kun opphold og reise. LNT har dekket utgifter for reiseleder. Mange ønsker også at vi skal bedre forholdene for gjestedialyse i Norge. Vi håper at denne undersøkelsen kan få frem hvor vanskelig det kan være å få gjestedialyse i Norge, spesielt i ferietider. Undersøkelsen viser at det er mangel på kapasitet som er problemet for de fleste. På grunn av ferieavvikling ved dialyseklinikkene har man ikke anledning til å ta i mot gjestepasienter under ferieavviklingen. Dette gjelder spesielt i områder av landet hvor det er mange som ferierer. Langs sørlandskysten om sommeren, og på fjellet i vinterferien. LNT håper at denne undersøkelsen kan føre til at problemet med å få gjestedialyse i Norge blir bedre kjent blant våre sentrale og lokale helsemyndigheter, og at dette kan føre til at det kan bli lettere å gjennomføre gjestedialyse i Norge for norske pasienter. Noen kommer også med forslag om at LNT skal gå aktivt inn i gjestedialyseordningen og hjelpe til med å organisere denne i Norge. LNT har dessverre ikke ressurser eller midler til å ta på seg en slik oppgave. Vi anser dette for å være en oppgave som helsemyndighetene må være ansvarlig for. En bytteordning av pasienter burde man kunne få til på ad hoc basis. En annen foreslår en nasjonal dialysebørs med oversikt over hvor det er ledige plasser. Vi vet ikke om slike ordninger er gjennomførbare. Dette er noe som må tas opp med helseregionene og Helse- og Omsorgsdepartementet. Slike ordninger vil sannsynligvis kreve en del administrativt arbeid ved den enkelte dialyseavdeling, og vil være avhengig av at det settes av midler til arbeidet. Fra LNTs side vil det være realistisk å ha oversikt over hvordan man skal gå frem for å få gjestedialyse, organisere gruppeturer for dialysepasienter, og i tillegg ha en oversikt over klinikker i utvalgte ferieland. For øvrig kan LNT arbeide helsepolitisk for å fremme dialysepasienters rettigheter til ferie. K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 19

19 27. Fødselsår Tabell 1: Aldersammensetning blant respondentene. Som tabellen viser er aldersammensetningen skjev med flest respondenter i de høyere aldersgruppene. Dette gjenspeiler alderssammensetningen blant de som får nyresvikt. Gjennomsnittsalderen har gradvis blitt høyere over det siste tiåret, og i dag er nesten halvparten av de som får nyresvikt over 60 år Helseregion Oversikt fordelingen av respondenter på de forskjellige helseregionene: Helse Øst: 6 Helse Vest: 5 Helse Midt-Norge: 2 Helse Sør: 12 Ikke svart: 3 S V A R F R A S P Ø R R E S K J E M A T I L N O R S K E D I A L Y S E A V D E L I N G E R Bakgrunnsinformasjon Vi fikk til sammen 20 svar på de skjemaene som ble sendt ut til dialyseavdelingene i Norge. Det ble sendt ut til sammen 43 spørreskjemaer, noe som tilsier at cirka halvparten svarte på spørreskjemaet og returnerte det til oss. Skjemaet ble distribuert til alle dialyseavdelinger som LNT hadde oversikt over på tidspunktet undersøkelsen ble sendt ut. Vi går ut i fra at noen av de større avdelingene som har satelittstasjoner under seg ute i distriktet har svart på vegne av disse slik at svarprosenten sannsynligvis er noe større. 20 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

20 1. Hvilken Helseregion tilhører avdelingen/helseforetaket? Nord: 2 Vest: 6 Midt-Norge: 3 Øst: 4 Sør: 7 Totalt: Antall dialysepasienter ved avdelingen? Over 50 3 avdelinger Mellom 30 og 50 7 avdelinger Mellom 10 og 30 4 avdelinger Under 10 8 avdelinger I tillegg var det 3 avdelinger som hadde mellom 7 og 17 pasienter i posedialyse. Og en avdeling oppga at de hadde pasienter på en eller flere satelittstasjon(er). 3. Har dialyseavdelingen hjulpet dialysepasienter med gjestedialyse? Ja: 22 Nei: 0 Totalt: I Norge Ja: 22 Nei: 0 Totalt: I utlandet? Ja: 16 Nei: 6 Totalt: 2 6. Har dialyseavdelingen mottatt pasienter i gjestedialyse? Ja: 22 Nei: 0 Totalt: 22 Alle dialyseavdelingene som har besvart spørreskjemaet har erfaring med gjestedialyse. Alle har erfaring med å hjelpe pasienter med gjestedialyse, innenfor landets grenser både med egne pasienter og i forhold til gjestende pasienter ved egen avdeling. Mens kun 5 avdelinger har erfaring med å hjelpe pasienter med gjestedialyse i utlandet. Noe K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 21

21 som trolig betyr at det er et fåtall pasienter som reiser utenlands. Om dette skyldes at man ikke kan eller våger, eller mangel på informasjon om ordningen med gjestedialyse utenlands vet vi ikke. 7. Hva er hovedutfordringen med å organisere gjestedialyse for dialysepasienter ved deres avdeling? Plass og personalmangel. Det går stort sett greit. Vi ringer det aktuelle sykehus om gjestedialyse, og i de fleste tilfellene ordner det seg uten problemer. Organiseringen av dialyse for utenlandske pasienter pga behov for isolasjon i påvente av MESA/VA evt Hep/HIV svar. Kostbart med bruk av ekstraressurser på ting som egentlig skulle være i orden før innreise! Pasienter som ønsker dialyse i høytider og i ferien, når vi har redusert bemanning. Kort varsel i forhold til når pasienter skal komme. Fungerer greit egentlig. Det er for få sykepleiere om sommeren til å ta imot gjestedialysepasienter. Det kan være trangt om plassen. Har måttet si nei (bare en gang) på grunn av plassmangel. De ulike avdelinger bruker ulikt utstyr. Ledig kapasitet hos USS: ledig personalkapasitet (et sommerproblem), ledige plasser i lokalet. Kapasitet. Mottak av gjester: kapasitetsproblemer Plassmangel/personalmangel Ha nok bemanning til å ta i mot gjestepasienter om sommeren og i ferier. Har selv nok pasienter til å klare ferieavviklingen. Tidskrevende i forhold til avtaler, rapporter, osv. Ofte i ferietid hvor avdelingen har lav bemanning. Kapasitet til å ta i mot, vanskelig å love plass i god tid på forhånd. Plassmangel ved full avdeling (gjelder våre egne ute eller gjester som ønsker seg dit). Lettere nå når vi har to avdelinger å fordele det på. Vanskelig å planlegge langt fram i tid, da pasientbelegget forandres hele tiden. Sjelden plass til å ta i mot gjestedialysepasienter, da vi har fullt belegg. Pasientene våre er godt voksne og med mange lidelser, så de reiser sjelden på ferie. Derfor blir det lite/ingen kapasitet til å ta i mot de som ønsker det, dessverre. Vi har hatt mange henvendelser om gjestedialyse, som vi har måttet avslå. Kapasitetsproblemer. Mangler kapasitet areal og ressurser. Personalmangel- få maskiner. Må si nei av og til. Vi har positive erfaringer med å ha gjestedialyse. En liten avdeling har godt av å ha flere pasienter, noe som gir bredere erfaring. Pasienter fra store dialyseavdelinger synes det er godt å komme til en liten avdeling. Stort sett greit, men i sommer har det vært vanskelig å få plass på ønsket sted til ønsket tid pga. stor aktivitet. 22 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

22 Vi har en forholdsvis liten avdeling, og begrensa kapasitet til å ta i mot gjestepasienter. Hovedutfordringen med organisering av gjestedialyse i Norge er helt klart kapasitetsproblemer. Dette går klart frem av svarene fra dialyseavdelingene. På grunn av overfylte avdelinger og ferieavvikling er det vanskelig for norske pasienter å få gjestedialyse i Norge. Flere avdelinger nevner at det er positivt å motta gjestepasienter, dette gjelder spesielt små avdelinger, som drar nytte av å få erfaringer med andre pasienter fra andre avdelinger. Av andre problemer som er nevnt er tiden som går med til administrativt arbeid i forbindelse med mottak av pasienter fra inn- og utland. En avdeling sier at bruk av forskjellig utstyr kan være et problem. 8. Hva kunne vært gjort for å lette organiseringen av gjestedialyse ved deres avdeling? Mer personal. Nasjonalt standardskriv for gjestepasienter fra utland med krav om nødvendige prøver. Fungerer stort sett ok. Personalet er positive til å ta i mot gjester. Dersom det hadde vært nok stillinger til å dekke økningen ved gjestedialyse, kunne vi tatt i mot mange flere. Organiseringen er ok. Pasienter tar kontakt og vi avtaler når det passer for begge parter. Større avdeling. Kapasitet. Gehør for øremerkede gjesteplasser? Spesielt i ferietider og jula. Flere plasser. Alle dialyseavdelinger er i utgangspunktet veldig imøtekommende ved gjestedialyse. Men fulle avdelinger og for liten bemanning preger oss alle. Den eneste løsningen jeg kan se er mer bemanning og utbygging av avdelinger. Oversikt over alle dialyseavdelinger (fikk den av dere) med tlfnr. Informasjonsbrosjyre om gjestedialyse. Økonomi til å ta på seg ekstravakt for å ta i mot gjestepasienter selv om vi har fullt. Flere dialyseplasser. Håpet vårt er at dialysen blir utvidet i forhold til drift og lokaler, da vi vet a dialyseplassbehovet er økt i distriktet siden vi startet satelittstasjon. Dette ville også gitt rom til gjestedialysepasienter. Eventuelt bytte dersom noen av våre pasienter ønsker å reise på ferie. Eventuelt mer informasjon om mulighet for gjestedialyse til våre pasienter. Bytte av pasienter. Pasienter fra vår avdeling mot pasient fra annen avdeling. Anskaffe flere behandlingsplasser og personal. Her igjen er det kapasitetsproblemene som man forslår løst ved å styrke bemanningen generelt. De fleste avdelingene sier at de er positive til å ta i mot gjestepasienter, men mange oppgir at de har problemer med å ta i mot gjestepasienter på grunn av kapasi- K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 23

23 tetsproblemer. Det er spesielt i forbindelse med ferieavvikling dette ser ut til å være et problem. Enkelte avdelinger har foreslått at man setter av egne plasser til gjestepasienter. Og noen foreslår at det skal utarbeides egne standarder eller retningslinjer for gjestedialyse for å forenkle utveksling av pasienter. 9. Hvilke utfordringer/problemer møter pasienten når han/hun skal gjennomføre en gjestedialyse ved en annen avdeling i Norge? At det ikke er plass ved aktuelle avdelinger. Ikke vært problemer. Usikkerhet med hensyn til steder/sykehus og helt nytt personale. Det vanligste er at det ikke er ledig plass/kapasitet. Nytt: ingen vil betale reisekostnadene fra feriebolig til dialyseavdelinger der pasienter er gjest. Blir en diskusjon mellom dialyseavdelingene, pårørende og pasienter. Uheldig. Kapasitetsmangel både plass og personal. Det blir svart at det ikke er plass eller at det er for lite personell. Har ikke hørt om noen problemer. Problemet er om de har kapasitet eller ei. Ingen kjente problemer. Kapasitet - får ikke vite at de får plass før det er kort tid til avreise. Kapasitet begrenser muligheten til å velge tidspunkt. Ikke lett å lage planer. Plassmangel. Problemet er at i sommerferien da pasientene ønsker gjestedialyse har ikke avdelingene rundt i Norge anledning til å ta i mot gjestepasienter pga bemanningsproblemer og liten kapasitet. Finne fram, usikkerhet i forbindelse med nytt personale, og så videre. Ofte fulle avdelinger men vi har hatt få problemer med dette. Annen maskin/annet utstyr som pasienten er vant til. Ukjent personale. Plassmangel. Har man ikke plass, så har man ikke plass. Alle prøver å hjelpe etter beste evne. Mye trykk på enkelte avdelinger som er populære om sommeren. 24 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

24 Ikke hørt om problemer rundt dette, med unntak av at det er viktig å planlegge i god tid for å få plass. Ikke alltid lett å få plass der en ønsker. Ikke alltid plass til ønsket tidspunkt. Kapasitetsproblemer. Kapasitetsproblemer andre steder også (spesielt i ferietiden, sommer, påske, osv.). Vi har bare fått positive tilbakemeldinger fra våre pasienter. Kapasitetsproblemer. En del avdelinger kjenner ikke til at det er problem å få gjestedialyse, mens de fleste oppgir at plassmangel er et problem. 10. Hvilke utfordringer/problemer møter pasienten når han/hun skal gjennomføre en gjestedialyse ved en annen avdeling i utlandet? Ikke hørt om problemer bortsett fra to tilfeller hvor vi ikke kunne få dialyse på Sønderbyen Sykehus i Luleå. Pasienten fikk da dialyse i Kemi (Finland) i stedet. Om der er skandinavisk personale, kvalifiserte leger. Smittefrykt. Økonomisk spørsmål hvem skal betale osv. Problem å få dekket behandling ved private institusjoner. Pasientene blir ellers godt mottatt. Hovedproblemet er å få dekket behandlingen. Verken pasienten eller vi eller trygdekontor kan vite noe om hvilke sykehus som er private og hvilke som er offentlige, og personalet på dialysen har ikke kapasitet til å finne ut av dette. Hvis de skal ha dialyse på en offentlig avdeling går alt greit. Trygden dekker ikke dialyse ved private klinikker. I Sverige har det vært vanskelig å få dialyse. Vi har bare erfaringer fra Skandinavia, og har ikke hørt om noen problemer. Kapasitet. Språk. Betaling trygderefusjon. Best kapasitet på private klinikker som ikke godtar E- 111 som betaling. MRSA. Mye papirarbeid, planlegging. Språkproblemer, avdelingen opplever liten tilbakemelding, altså ingen bekreftelse skriftlig på at gjestedialysen er ok. Kommunikasjonen går over tlf og de sier at det er greit at pasienten kan komme. Av og til problemer med å få dekket drojseutgifter. Språk, framgangsmåte, rettigheter, hvem gjør hva, papirarbeid. Språk, maskiner, utstyr, prosedyrer, betaling. Det går som regel greit. Pasientene må klarlegge betaling fra trygdekontoret først, men alle som har vært i utlandet har vært svært fornøyde. Ingen erfaring med dette. Dette har stort sett fungert greit, og spesielt hvis oppholdet planlegges i god tid. Økonomiløsninger, private stasjoner ønsker kontant oppgjør. Ikke alle pasienter har økonomi til å legge ut først og få pengene fra det offentlige senere tilbakebetalt. Alle har vært fornøyd. K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 25

25 Språk og økonomi synes å være store utfordringer knyttet til gjestedialyse i utlandet for den enkelte pasient. Alle dialysepasienter er veldig opptatt av trygghet rundt behandlingen ettersom man er i en sårbar situasjon når man gjennomfører dialysen. De aller fleste norske pasienter er ikke opplært i å håndtere dialysemaskinen selv, og er avhengig av at en dialysesykepleier gjennomfører tilkobling, avkobling og selve dialysen for dem. I tillegg er det veldig mange eldre pasienter som kanskje er mer opptatt av trygghet og kanskje ikke like flinke i engelsk som yngre pasientgrupper. Derfor ønsker de fleste seg skandinavisk talende personale ved den klinikken de besøker. 11. Er alle ansatte ved avdelingen kjent med gjestedialyseordningen for dialysepasienter innen EU/EØS-området? Ja: 18 Nei: 4 Totalt: 22 Gjestedialyseordningen innen EU og EØS-området ser ut til å være godt kjent ved de aller fleste dialyseavdelinger. Kun ved et fåtall avdelinger kjenner ikke de ansatte til gjestedialyseordningen. Vi håper at vi gjennom dette prosjektet og gjennom å sende ut prosjektrapport til alle dialyseavdelinger vil gjøre gjestedialyse kjent slik at alt helsepersonell som har med dialysepasienter å gjøre vil kjenne til ordningen. 12. Kjenner dere til at pasienter opplever problemer knyttet til gjestedialyse ved andre avdelinger i Norge eller i utlandet? Beskriv problemene her: Ingen problemer Har ikke fått tilbakemelding om noen problemer. Kan møte andre rutiner på enkelte områder, men tilbakemeldingene er stort sett gode. Ja, i hovedsak er problemet å få plass. Foruten kapasitetsproblemer er det største problemet at de får lite hjelp på trygdekontoret når de skal søke om å få behandlingen dekket i utlandet. Hvis de har fått plass så har alt gått bra. Problemet er ledig kapasitet. De fleste vil dra om sommeren hvor det samtidig er minst personale på jobb. Nei. Ja. Får avslag pga. personalmangel/kapasitetsproblemer. Lite. Nei. Nei. Fått store regninger fra Sverige et par ganger, men de har gitt seg. Nei. Kapasitetsproblemer. Nei. 26 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

26 Mange kjenner ikke til problemer med gjennomføring av gjestedialyse i utlandet, og svarer blankt eller nei på spørsmålet om det er problemer knyttet til dette. Vi går ut i fra at dette dels har å gjøre med at i de få tilfellene de har vært borti ikke har opplevd problemer, eller at de ikke har hatt pasienter som har reist utenlands slik at de ikke har erfaring med det. Det var tross alt bare et fåtall av pasientene som svarte på undersøkelse om hadde vært utenlands som dialysepasient. Vi regner med at de fleste dialyseavdelinger en eller annen gang vil få erfaring med å sende pasienter utenlands, slik at det vil være nyttig å opplyse dem om hvilke utfordringer pasientene kan møte ved behandling ved en utenlandsk klinikk, da fortrinnsvis innen EU/EØS. Spesielt med tanke på den veksten vi vil få av pensjonister, men også med tanke på at dagens pensjonister reiser mer utenlands enn foregående generasjoner av pensjonister. Blant de som svarer på spørsmålet er det nok en gang kapasitetsproblemet som går igjen. De fleste vestlige land opplever et økende antall pasienter med nyresvikt, og presset på behandlingsinstitusjonene er stort i de landene vi har vært i kontakt med innen EU/EØS. Derfor er det ofte vanskelig å finne plass i de offentlige klinikkene, og det er ofte private klinikker som har plasser ledige. I økende grad vil derfor norske pasienter være avhengig å komme til en privat klinikk for å få gjennomført dialysebehandlingen, dette gjelder særlig i land som Spania, Italia, Frankrike, Hellas, og andre populære ferieland i Europa. Mange opplever problemer knyttet til finansieringen av et opphold ved en privat dialyseklinikk. Man får beskjed av trygdekontor og helseforetak om at det er kun opphold ved offentlig klinikker som dekkes av folketrygden. I flere land er det slik at det offentlige helsevesenet i landet har avtaler med flere private klinikker om at de kan akseptere E-111 som betalingsmiddel. Dette er ting man må undersøke med klinikken før man reiser. Man bør også alltid forhøre seg med trygdekontor og/eller helseforetak om man får dekket oppholdet. Ved offentlige klinikker bruker man E-111, og etter hvert det europeiske helsetrygdkortet som man kan bestille over nett fra Ved private klinikker må man alltid undersøke om man får dekket behandlingen før man reiser. I tillegg lønner det seg å ha en vanlig reiseforsikring som de fleste har når de reiser utenlands. 13. Hva burde vært gjort etter deres mening for å forenkle dialysepasienters mulighet til gjestedialyse? I Norge kan man være litt mer velvillig innstilt til å ta i mot gjestepasienter (Trondheim er bra!). Alle dialyseavdelinger skal si ja til gjester, men kreve at de varsles i god tid samt ha rett til å planlegge slik at man for eksempel ikke har mer enn en gjest om gangen. Lage liste over offentlige sykehus i utlandet som godtar E-111 blanketten, og jobbe for at pasientene også kan få refundert utgifter ved private klinikker. LNT bør kanskje være pådriver for å øke bemanning eventuelt bedre plassforhold der dette oppgis som årsak til at de ikke tar i mot gjester. K a p. 2 Prosjektgjennomføring/Metode 27

27 Større tilgang på vikarer (særlig i ferie sesongen). Økt kapasitet. Flere dialyseplasser og sykepleiere. Informasjon og informasjonsbrosjyrer. At alle som jobber med dialyse vet at dialysepasienter ikke kan nektes gjestedialyse. Jeg tror de fleste dialyseavdelinger strekker seg langt for å ta i mot gjestepasienter. Ta i mot alle, så sant vi har plass. Større kapasitet ved dialyseavdelinger/satelittstasjoner, og mer informasjon til dialysepasientene om tilbudet. Organisere en utvekslings pool. En av våre pasienter får gjestedialyse et annet sted hvor vi tar i mot gjestepasient til samme tidspunkt. Øke kapasiteten ved dialysestasjonene. Både sykepleierne og nefrolog må være flink til å informere pasientene om muligheten. Gjøre det kjent. Som svarene gjenspeiler, er det hovedsakelig mer informasjon og bedre kapasitet ved avdelingene i Norge som går igjen i svarene. Det er først og fremst bedret kapasitet og et mer organisert system for gjestedialyse i Norge dialyseavdelingene etterspør. Alle er positive til at det skal være mulig å få gjestedialyse, men flere nevner at kapasiteten ved avdelingene er hovedutfordringen. I tillegg understreker de at tilbudet må gjøres kjent for dialysepasientene, og at de vet hvordan de skal forholde seg til dette når de en gang bestemmer seg for å reise. 14. Er det noe LNT kan bidra med for å hjelpe dialysepasienter med gjestedialyse/ferie? Vet ikke. Lage trygge opplegg for feriedialyse med kvalifiserte reiseledere. Fint med dette spørreskjema. Få fokus på pasientenes rettigheter og på personalets holdninger på dialyseavdelingene. Ta opp med myndighetene at dialyseavdelingene i landet må ha flere ansatte om sommeren enn resten av året. Sommeren er ikke lav aktivitetsperiode derimot høy aktivitetsperiode, og vi er ikke tilført ressurser for dette. 28 P R O S J E K T R A P P O R T - Dialysepasienter og ferie

Prosjektrapport. Rekreasjon for dialysepasienter. Rehabilitering 2009/3/0311

Prosjektrapport. Rekreasjon for dialysepasienter. Rehabilitering 2009/3/0311 Prosjektrapport Rekreasjon for dialysepasienter Rehabilitering 2009/3/0311 Søkerorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte LNT Forord Hensikten med rapporten er å gi en kortfattet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva skjer med meg nå? Rehabilitering 2010/3/0161 Søkerorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte LNT

Hva skjer med meg nå? Rehabilitering 2010/3/0161 Søkerorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte LNT Prosjektrapport Hva skjer med meg nå? Rehabilitering 2010/3/0161 Søkerorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte LNT Forord Hensikten med rapporten er å gi en kortfattet oversikt

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

[Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars]

[Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars] [Ragnars innlegg til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 17. mars] Takk for at jeg fikk lov til å ta opp situasjonen med hjemme dialyse i rådet. Mitt navn er Ragnar Skjøld, jeg er styreleder

Detaljer

Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling?

Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling? Folketrygden Bokmål 2004 Har du reiseutgifter til undersøkelse eller behandling? Dekning av utgifter Du kan få dekket nødvendige reiseutgifter til og fra behandling ved sykehus og behandling som omfattes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. HELFO Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. 2015 Elin Cathrine L. Grina 1 Dette er HELFO HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)

Detaljer

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! Da Christiaan Barnard utførte den første hjertetransplantasjon i Cape Town i Sør- Afrika i 1967 var jeg 30 år. Jeg var nygift og bodde i Rotterdam.

Detaljer

LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE - POSTBOKS 6727 ETTERSTAD 0609 OSLO

LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE - POSTBOKS 6727 ETTERSTAD 0609 OSLO LANDSFORENINGEN FOR NYREPASIENTER OG TRANSPLANTERTE - POSTBOKS 6727 ETTERSTAD 0609 OSLO Prosjektrapport Rehabilitering 2013 3 0293 Hva med de pårørende når nyrene svikter? Forord Hensikten med rapporten

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING»

SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING» Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Prosjekt støttet av ExtraStiftelsen SLUTTRAPPORT «UNG MESTRING» Forord Denne sluttrapporten avslutter prosjektet «Ung Mestring», som var et kurs for

Detaljer

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn Magasinet for og om oss nordmenn Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Idar gjør som mer enn 30.000 andre norske pensjonister. Han overvintrer

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Fra null til flere hundre. Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge

Fra null til flere hundre. Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge Fra null til flere hundre Oppbygging av dialysepost på Bærum Sykehus, Norge Bakgrunn Behov Pr august 2009 var det ca 30 pasienter fra Asker og Bærums nedslagsområde som gikk i dialyse ved Rikshospitalet

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik

LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik LNTs Handlingsplan 2011-2012 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse 2. Styrk arbeidet for organdonasjon 3. Bygg et sterkere LNT 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse Nyrepasienter

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Transportetappen. Prosjektrapport

Transportetappen. Prosjektrapport Transportetappen Prosjektrapport Mål med prosjektet Gjennomføre en informasjonskampanje for persontransportsjåfører for å øke sjansen for at mennesker med epileptiske anfall ivaretas godt ved benyttelse

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter Foreningen for hjerte- lunge transplanterte (FHLT) The Norwegian Heart- Lung Transplant Association Takk for livet En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

NASJONAL BRUKER- UNDERSØKELSE 2014. Reiser med rekvisisjon

NASJONAL BRUKER- UNDERSØKELSE 2014. Reiser med rekvisisjon NASJONAL BRUKER- UNDERSØKELSE 2014 Reiser med rekvisisjon Om undersøkelsen Iht. SLA er Pasientreiser ANS ansvarlig for å gjennomføre en nasjonal brukerundersøkelse. Årets undersøkelse er innenfor rekvirerte

Detaljer

Pasientreiseundersøkelse. helsepersonell

Pasientreiseundersøkelse. helsepersonell Pasientreiseundersøkelse for helsepersonell 2018 1 Om rekvirentundersøkelsen 2018 Sendt til 21 183 e-postadresser hentet fra Nissy Gjennomført i perioden 27.09.2018 19.10.2018 5372 respondenter Bakgrunn

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen)

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Lett redigerte e-poster i saken NAV Hørselskontakter / Kommunale hørselshjelper rådgivere. Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Etter del rykter så er det bekreftet at Sven Orderud har sluttet på

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna Sluttrapport Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna Forord Denne sluttrapporten gir en gjennomgang og oppsummering av prosjektet

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer