Bypakke Kristiansund innhold, organisering og gjennomføring II

Transkript

1 Notat til Kristiansund bystyre, (oppdatert versjon av tilsvarende datert 12. mai 2013.) Fra byingeniøren og plan- og bygningssjefen 20. september 2013/oab Bypakke Kristiansund innhold, organisering og gjennomføring II Bypakke Kristiansund er en pakke av tiltak som samlet sett skal løse viktige trafikk- og miljøutfordringer i kommunen. Dette dokumentet gir en oversikt over det som skal gjennomføres i regi av bypakken, et slags overordnet planprogram. Fordelen med en bypakke er at vi får satt ulike tiltak i sammenheng for å maksimere effekten av investeringene, og ikke minst at vi på denne måten kan få betydelige tilskudd fra staten og fylkeskommunen. Hovedtyngden av kostnadene (70 80 %) må imidlertid dekkes av brukerne gjennom bompenger. Alternativet til en bompengefinansiert bypakke er å vente på statsmidler (som det ikke er utsikt til å få), og slik måtte leve med økende køer, utrygge trafikkforhold og dårlig miljø langs innfartsveien i uoversiktlig framtid. Byggestart finansiert med bompengeinntekter kan tidligst skje i Det nasjonale målet for transportpolitikken i Norge er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Formålet med å utvikle bypakker er å sikre en koordinert by- og transportutvikling. Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem, der planlegging og utbygging av veier, kollektivtrafikk, sykkelveier og gangveier sees i sammenheng med lokalisering av boliger, arbeidsplasser og andre viktige arealformål. En finansiering etter bypakkemodellen, med statlige og fylkeskommunale bidrag, forutsetter en betydelig satsing på gang-, sykkel- og kollektivtrafikk. 1

2 Oppsummering Det er behov for en rekke planer og utredninger med tilhørende politiske vedtak for å få gjennomført bypakkens enkelte elementer: I. Kommunen skal, i samarbeid med Statens vegvesen og M&R fylkekommune, utrede og foreslå planer/tiltak for hhv; a. Hovednett sykkel b. Kollektiv- og gangtrafikk c. Samlet trafikkavvikling mellom Atlanten og sentrum II. III. IV. Statens vegvesen lager byggeplan for Atlanten Røsslyngveien Statens vegvesen vil utarbeide a. tre reguleringsplaner for strekningen Røsslyngveien Seivikakrysset. b. én kommunedelplan for Omsundet Rensvik Kommunen skal med grunnlag av I) III) fremme en søknad om å starte innkreving av bompenger sammen med en prioritering av aktuelle tiltak En framdriftsplan (planoppstart og politisk vedtak) for de enkelte elementene følger til slutt i notatet. Gjeldende planer og vedtak Arbeidet med bypakken er forankret i kommuneplanens samfunnsdel 1, der det heter under avsnittet om Samferdsel : 1 Planstrategien vedtatt i bystyret 25. september

3 Kommuneplanens arealdel I kommuneplankartet (vedtatt 2011) er det vist framtidig ny trasé for innfartsveien parallelt med dagens rv. 70 helt fra Skjærahaugen sør på Rensvik til Atlanten. Det er slik planmessig avklart at det skal utarbeides detaljplaner for nye løsninger. Regionale planer Handlingsplan samferdsel , resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket. Tiltak 2013: Politisk forankring Kristiansund bystyre vedtok i 2010: Oppgradering av rv. 70 på innfartsvegen fra Flatset til sentrum vil være et vesentlig tiltak for byutvikling, bedret miljø og trafikkavvikling og dermed styrke byen som regionsenter. 1) Kristiansund kommune gir prinsipiell tilslutning til at det kan etableres et bompengeprosjekt med etappevis utbygging for ny innfartsveg. 2) Prosjektets størrelse forutsettes å holdes innenfor en realistisk kostnadsramme tilpasset en moderat bompengesats og påregnelig statlig andel av finansiering. Tiltak for kollektivtrafikk og gang- og sykkelveg skal være en del av prosjektpakken. Kristiansund kommune ber Statens vegvesen starte nødvendig planlegging, og vil selv gjøre planvurderinger av innfartsvegstraseer fra Atlanten/Vågen til sentrum i forbindelse med kommende revisjon av kommunedelsplanen for sentrum (sentrumsplanen). 26. februar 2013 bestemte bystyret: 1. Kristiansund kommune tar brev datert fra Statens vegvesen Region midt til etterretning, og slutter seg til at den videre utredning av innfartsveien tar utgangspunkt i eksisterende rv 70 og utvidelse til 4-felts vei. Planleggingen rettes inn mot at dette skal skje på en mest mulig skånsom måte. a) Bystyret ber rådmannen, sammen med Statens vegvesen, utrede fremtidige løsningsalternativer for trafikkavviklingen på Rv 70 mellom Atlanten og sentrum. Sak om dette forelegges bystyret innen utgangen av b) Bystyret ber rådmannen iverksette et arbeid, sammen med Statens vegvesen, for å finne tiltak som kan sikre en mest mulig smidig trafikkavvikling mens byggearbeidene for en 4-2 Handlingsplan og Handlingsprogram for Samferdsel er vedtekne av fylkesutvalet og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/12. 3

4 feltsvei pågår. Bystyret ber om at aktuelle tiltak klargjøres og iverksettes fra det tidspunkt anleggsarbeidet starter. Sak om dette forelegges bystyret. 2. Saken oversendes plan- og bygningsrådet for behandling av aktuelt planprogram for strekningen Rensvik Atlanten. Organisering og behandling Det er etablert en overordnet styringsgruppe for bypakke Kristiansund, som også vil fungere som koordineringsorgan mellom bypakkene i de tre mørebyene: - Statens Vegvesen: Kjetil Strand, Knut Nauste og Synnøve Sørflaten (Sekr) - Kristiansund kommune: Per Kristian Øyen, Harald Stokke, Just Ingebrigtsen - Fylkeskommunen: Arild Fugelseth, Magne Vinje For å sikre framdrift og gjennomføring av plan- og byggearbeidet er det etablert en prosjektgruppe som består av: - Statens Vegvesen: Fredrik Nårstad Jensen, Astrid Eide Stavseng, Andre Moltubakk, Sylfest Bell, Terje Fugelsnes - Kristiansund kommune: Odd Arild Bugge, Eivind Raanes, Tor Håkon Taraldsen - Fylkeskommunen: Gry Halvorsen Planer og byggesaker etter plan- og bygningsloven behandles av plan- og bygningsrådet. Andre saker behandles i hovedutvalg for teknikk og miljø. Alle saker med økonomiske konsekvenser for kommunen skal forelegges formannskapet. Bystyret skal forelegges temaplaner og planer etter plan- og bygningsloven til vedtak. Samferdselsutvalget er rådgivende for formannskapet i samferdselssaker. Utvalget skal fungere som et strategisk og utadrettet utvalg, og skal sikre politisk forankring og innsyn i prosessene. Byingeniøren er ansvarlig for Kristiansund kommunes arbeid med bypakken som veiprosjekt. Plan- og bygningssjefen er ansvarlig for plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven. De enkelte sakene som skal legges fram til politisk behandling og vedtak framkommer av prosjektlista bakerst i notatet. Økonomiske forutsetninger Statens vegvesen har sammen med kommunen gjort en vurdering av samferdselsmessige behov og utfordringer i Kristiansund kommune 3. Det er sett på innfartsveien fra Krifast og inn til sentrum, gang- og sykkelforholdene, kollektivtrafikk, trafikksikkerhet og miljø som støy og forurensning. Dersom alle ønskede behov skal løses vil dette koste mellom 3 og 4 mrd. kroner. Slik finansieringsordningen for bypakker er, vil investeringsnivået bestemmes av inntektspotensialet fra trafikkantene. Med forventet trafikkutvikling og et sett vilkår med bomstasjoner og takster, vil en ifølge beregninger gjort i 2013 over en bompengeperiode på 3 Statens vegvesen (Siv Sundgot) i notat 15/3 2011, samt nye analyser gjort i 2013 (Jan Stavik i SVV) 4

5 15 år kunne få inn om 1,5-2 mrd. kroner 4 inkludert stats- og fylkesmidler. Det må derfor gjøres en politisk prioritering. Det er av kommunen selv (jfr. bystyrevedtak juni 2010) og gjennom nasjonale føringer stilt vilkår om at en betydelig andel av investeringene skal brukes til å bedre framkommelighet for gang-, sykkel- og kollektivtrafikk. Bompengesøknad (Ansvarlig: Byingeniøren) Det er en forutsetning for igangsetting av prosjektene at Stortinget godkjenner finansieringsopplegget og bruk av bompenger. Søknaden skal etter vedtak i bystyret sendes til fylkeskommunal behandling og deretter til Stortinget via Statens vegvesen. Behandlingen søkes gjennomført samtidig med tilsvarende vedtak for bypakker i Molde og Ålesund kommuner. En slik felles henvendelse bør være klar i løpet av første halvår Bompengesøknaden skal blant annet inneholde elementer som: Mål for bypakken Effekt på samfunn, trafikksikkerhet, miljø Nytte-/kostnadsvurderinger og andre vurderinger Takstnivå, mulig regel for betaling 1 gang ved passering av flere bomstasjoner innenfor 1 time (1-timesregel), andre eventuelle unntak Finansieringsgrunnlag basert på takster, trafikkgrunnlag, tilskudd etc. Prioriteringsliste over delprosjekt, kuttliste eller tilleggsliste på tiltak avhengig om økonomien i totalprosjektet blir dårligere eller bedre enn estimert. Andre forhold Hovednett sykkel (temaplan) (Ansvarlig: Byingeniøren/SVV) Alle byer og tettsteder over 5000 innbyggere skal ha plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk. Planen skal utarbeides i samarbeid mellom stat, fylke og kommune. Hovedmålet er å overføre reiser fra bil til sykkel. 4 Dersom Kristiansund kommune følger Molde kommune blir det kr 25,-/passering, timesregel (kun én betaling/time og tre bomsnitt ved hhv. Omsundbrua, Nordsundbrua og Viadukten/Vågen). 5

6 Sykkel skal framstå som et godt og hensiktsmessig alternativ som reisemiddel for turer opp mot 5 km lengde (tilsv. Rådhuset Futura), etter hvert også på vinterstid. En helhetlig plan for sykkelveier skal lages og vedtas politisk etter en offentlig høringsrunde. Tiltakene skal dels gjennomføres som byggetiltak samtidig med utbyggingen av firefelts innfartsvei, dels kan det bli separate tiltak på fylkes- og kommuneveier. Kollektiv- og gangtrafikk (temaplan) (Ansvarlig: M&R fylkeskommune(buss og hurtigbåt) og Byingeniøren (gange og Sundbåten) Kristiansund er en så tett og liten by at potensialet for langt flere busspassasjerer, økt andel gående og syklende bør være stort. Det skal utarbeides et faglig grunnlag for dimensjonering av framtidens busstilbud i Kristiansund. I dette ligger det en analyse av trafikkgrunnlag ut fra utbyggingsmønsteret i byen, effektive traséer, vurdering opp mot andre trafikkgrupper, riktige satser og frekvenser, lokalisering og utforming av bussholdeplasser, terminaler og knutepunkter, sammenheng med regionale buss- og båtruter samt flytilbudet. Sundbåten sin posisjon i det samlede kollektivtilbudet skal vurderes og styrkes der det er mulighet for dette. Andelen gående må også regnes inn. Gående må også sees i sammenheng med buss- og Ruter i byområde (fra kollektivstrategien i M&R): Det er vekst i folketal og trafikk i alle bykommunane. Størst auke er det i Ålesund med omliggjande kommunar. Dei tre største byane har starta eit arbeid med søknad om bypakkar med bompengeringar der trafikkproblema søkast løyst med vegutbygging, gangog sykkelvegsatsing og auka kollektivtilbod. Fylkeskommunen er deltakar i denne prosessen både som vegeigar og som ansvarleg for kollektivtilbodet. Det er gjengs oppfatning at ein ikkje kan bygge seg ut av trafikkproblema, og at ei satsing på gang- og sykkelvegar og auka kollektivtilbod må til for å redusere trafikkveksten og skape bymiljø som fremmar trivsel og vekst. Å auke busstilbodet vil åleine berre føre til auka kostnader til kollektivtrafikk og fleire bussar med lavt belegg på vegane. For å bremse opp for biltrafikken må kommunane bidra med: Restriktiv parkeringspolitikk med sterkt redusert gateparkering. Arealplanlegging som sikrar gode og effektive busstrasear. Tydelege haldeplassar med leskur/overbygg der det er behov for det. Gang- og sykkelvegar som gjer god tilkomst til kollektivtilbodet. Dersom byane er med og legg forholda til rette skal vi bidra med å: Arbeide for tilførsel av midlar gjennom statlege belønningsordningar. Utvikle kollektivtilbodet i samarbeid med kommunen. Etablere få, men tunge kollektivlinjer med høg frekvens og utvida opningstid. Gje god publikumsinformasjon med informasjonsskjermar på sentrale haldeplassar. Tilby gode pendlarruter. Tilby serviceruter ruter som blir betjent med mindre kjøretøy som er tilpassa eldre brukarar, og der service er meir viktig enn at bussen er punktleg. 6

7 sundbåttilbudet. Også taxinæringa er en viktig aktør i det samlede tilbudet for trafikkanter i byen. Parseller Figur 1 Parsellenes avgrensing A. Flatset/Krifast Skjærahøgda (Ansvarlig SVV) Kristiansund kommune har pekt på et område ved Storbakken som mulig tomt til nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Tomtevalget skjer i regi av helseforetaket tidligst kommer ved utgangen av Kristiansund kommune starter nå et arbeid med egen kommunedelplan for området, parallelt med Gjemnes og Molde kommuners tomtealternativer. Vi finner vi det derfor riktig å avvente videre samferdselsplanlegging her. B. Skjærahøgda Seivikakrysset (kommunedelplan) I dette området er det skissert flere mulige løsninger med ulike konsekvenser og kostnadsbilder. En kan tenke seg en annen kryssing av Omsundet, kort eller lang tunnel under Rensvik, eller nye veilinjer i dagen. Mindre tiltak Rensvik Omsundet I påvente av en slik planprosess, det vil ta svært mange år før det kan bli byggestart, skal det gjøres en vurdering av området Einarskaret Rensvikholmen for å vurdere mindre tiltak som kan løse akutte trafikkproblemer. 7

8 C. Seivikakrysset Vikansvingen (reguleringsplan) Gjelder strekninga fra Flyplasskrysset/Seivikakrysset, forbi Løkkemyra og tom. ny rundkjøring ved Vikansvingen. Reguleringsplan for firefeltsvei og gang-, sykkel- og kollektivtilbud. D. Vikansvingen Kontrollplassen (reguleringsplan) Gjelder strekningen fra rundkjøringa ved Vikansvingen over Kråkhaugen og til Nordsundbrua. Her er det avsatt trasé til ny vei over Kråkhaugen i kommuneplana. Om og hvor mye av veien som skal gå i tunnel/under lokk og om det blir mulig med en kombinasjon med langsgående sykkelvei, skal avklares i planprosessen. Reguleringsplan for firefeltsvei og gang-, sykkel- og kollektivtilbud. I dette ligger også en vurdering av framtidig trafikk i Dalegata. E. Kontrollplassen Røsslyngveien (reguleringsplan) Gjelder strekningen Nordsundbrua, Gomabakken til Røsslyngveien. Det skal utarbeides reguleringsplan for firefelts vei samt ny Nordsundbru parallelt med eksisterende bru samt gang-, sykkel- og kollektivtilbud. F. Røsslyngveien Atlanten (byggeplan) Gjelder fra kryss (rundkjøring) ved Røsslyngveien tom. rundkjøringen ved Atlanten. Her er det godkjent reguleringsplan. Det er behov for detaljert prosjektering (byggeplan) for å få på plass nødvendige elementer innenfor de regulerte trafikkarealene. G. Atlanten Sentrum (utredning) (Ansvarlig: Byingeniøren) I gjeldende kommuneplan er det vist til en tunnel fra Vågen til sentrum som alternativ/tillegg til Kranaveien. Opprusting av tverrforbindelsen mellom Langveien og Kranaveien via Dr. Werrings gate og Schaanings gate er foreslått i tidligere trafikkanalyser. Kryssløsningen ved Håndverkerforeningen framstår fortsatt som uløst. Langveien ble ombygget for vel ti år siden, og framstår som en vel tilpasset og effektiv bygate opp til St. Hanshaugen. Det skal gjennomføres en helhetlig utredning av trafikksituasjonen mellom Atlanten og sentrum samt for forholdene i sentrum. Framkommelighet, parkering og attraktivitet vurderes samlet for næringskjøring, privatbilister, kollektivtrafikk, syklister, fotgjengere osv. Dersom en ønsker redusert gateparkering må konsekvensene vurderes. Utredningen skal gi innspill til en videre plan for oppgradering av sentrumsgatene, en egen formingsveileder for gater og plasser samt bedre og mer målrettet vedlikehold. Sentrumsplana Kommunedelplan for sentrum ble igangsatt da plan- og bygningsrådet vedtok å sende planprogrammet ut til offentlig ettersyn. Det kom inn flere konstruktive merknader som er innarbeidet i planprogrammet som ble fastsatt i bystyret 25. juni Formålet med kommunedelplan for sentrum er å få et formelt og praktisk grunnlag for ønsket byutvikling. Før vi kan begynne å tegne ut plankart og skrive bestemmelser, må vi skaffe oss et bedre faglig grunnlag. Trafikkanalysene i bypakken skal gi grunnlag for tiltak for avvikling 8

9 av bil-, sykkel og kollektivtrafikk i sentrum, tilkopling til innfartsveien og kollektivtilbudene på land og sjø, samt parkeringssituasjonen. Prosjektliste 5 Parsell/tema Plantype/aktivitet Oppstart Ansv. 6 Pol. beh. 7 Vedtak Hovednett sykkel Temaplan (Bolga sentrum) 2013 KK HMT/BS 4.kvartal 2013 Kollektiv- og gangtrafikk Temaplan (traséer, frekvens, takster, korrespondanse, gående, sundbåt) 2013 MRFK HMT/BS 2.kvartal 2014 Bompengesøknad Søknad om godkjenning av bompengeinnkreving 2013 KK SU/FS/BS 2014 A. Flatset/Krifast Rensvik B. Skjærahøgda - Seivikakrysset Mulighetsstudie Rensvik C. Seivikakrysset - Vikansvingen D. Vikansvingen Kontrollplassen E. Kontrollplassen Røsslyngveien F. Røsslyngveien Atlanten G. Atlanten Sentrum Avventer avklaring av lokalisering av nytt felles akuttsykehus før en tar stilling til videre planlegging Planprogram/Kommunedelplan / KU 2014 SVV PB/BS 2.kvartal 2016 Forprosjekt for å kartlegge mulige alternativer for forbedringer i området Einarskaret Rensvikholmen 2013 SVV HMT 2.kvartal 2014 Planprogram/Reguleringsplan / KU 2013 SVV PB/BS 2015 Planprogram/Reguleringsplan / KU 2013 SVV PB/BS 2.kvartal 2015 Planprogram/Reguleringsplan / KU 2014 SVV PB/BS 2.kvartal 2016 Revisjon av gjeldende reguleringsplan / Byggeplan Utredning (Langveien / Kranaveien / parkering, jf. sentrumsplana) 2013 SVV PB/BS 2.kvartal KK HMT/BS Des-15 5 Byingeniøren har en detaljert liste over prosjektene er utarbeidet av SVV, fylkeskommunen og kommunen 6 KK = Kristiansund kommune, MRFK = Møre og Romsdal fylkeskommune, SVV = Statens vegvesen 7 SU = Samferdselsutvalget, HMT = HU for teknikk og miljø, FS = Formannskapet, PB = Plan- og bygningsrådet, BS = Bystyret 9