NSF FGD Landskonferanse 21.april Kirsti Hagen og Elisabet Sausjord Fagsjukepleiarar USHT Troms

Transkript

1 NSF FGD Landskonferanse 21.april 2017 Kirsti Hagen og Elisabet Sausjord Fagsjukepleiarar USHT Troms

2 Kvifor denne kartlegginga? Ei forteljing: «På sjukeheimen låg Annie på sitt siste..så sa Fanny til Annie: Du må ha god reise og Annie svarte takk. Ho smilte varmt til Fanny før ho igjen let at augo» Mål: Å kartlegge dagens praksis i sjukeheim og heimesjukepleia i forhold til førebuande samtalar i Tromsø kommune Delmål: Vurdere om kunnskap frå kartlegginga kan danne grunnlag for betre planlegging av pleie ved livets slutt

3 Førebuande samtale Med omgrepet førebuande samtale meiner me; ein samtale der pasient og/eller pårørande saman med ansvarleg helsepersonell prøver å få fram pasienten sine ynskje for framtidig behandling, pleie og omsorg, dersom helsetilstanden vert forverra Vidare er målet med førebuande samtalar mellom anna å betre kvaliteten på behandling og omsorg i siste del av livet, fremje sjølbestemmelse og verdigheit og å involvere pårørande Pasient og pårørande vil og få høve til å planlegge den siste tida betre saman

4 Anna forsking Få stader i verda er samtalar før livets slutt satt i system - også i sjukeheim Pasientar og pårørande ynskjer førebuande samtalar meir enn helsearbeidarar Pårørande ynskjer ofte meir utredning og behandling enn pasientane - dilemma Trenden går frå avkryssingsskjema mot samtalar og prosess Sjukeheimslege Pernille Brusgaard, foredrag i Tromsø 2016

5 Forsking viser at Pernille Brusgaard, foredrag Tromsø 2016 Førebuande samtalar: aukar pasienten sin medbestemmelse reduserer uheldige sjukehusinnleggelsar aukar pårørandetilfredsheit er økonomisk lønsame

6 Lege Stein Husebø har sagt at me heilt til det siste kan ha håp om omsorg, lindring, glede, sorg og latter, om å få og gi kjærleik og om forsoning og farvel

7 Metode: Me gjennomførde ei spørjeundersøking i Tromsø kommune der me spurde sjukepleiarar, avdelingsleiarar og sjukeheimsleger om rutinar for innkomstsamtalar og førebuande samtalar Me sende ut 106 spørjeskjema til heimesjukepleien og 115 til sjukeheimane Svarprosenten var 63 % i heimesjukepleien og 50% på sjukeheim

8 Heimesjukepleien

9 Heimesjukepleien

10 Kven deltek i førebuande samtale i Heimesjukepleien Kven: Som oftast Av og til Sjeldan/Aldri Veit ikkje Pasient 33 (50 %) 3 (4,5%) 1 (1,5%) Pårørande 23 (34%) 12 (18%) 1 (1,5%) Avdelingsleiar 10 (15%) 19 (28%) 4 (6%) Fastlege 3 (4.5 %) 9 (13,5%) 18 (27%) Primærkontakt 11 (16%). 17 (25%) 4 (6%) Ansvarleg sjukepleiar 24 (36%) 11 (16%) 1 (1,5%) 1 (1,5%) Ikkje svara på noko alternativ 27 (40%)

11 Praksis og ideal i heimesjukepleien 1. Kort tid etter tildeling av hjemmesykepleie 2. Når pasientens helsetilstand forverres 3. Ved legekontroller 4. Når pasienten/ pårørende ber om det 5. Etter reinnleggelse på sykehus pga. komplikasjoner/forverring av kronisk 6. Når det er vurdert HLR ved siste sykehusinnleggelse 7. Ved kjent dårlig prognose 8. Ved irreversibel organsvikt og behov for t.d. respirator, dialyse o.l. 9. Når man kan svare nei på spørsmålet «blir du overrasket om pasienten er død innen et år?» 10. Når det antas at pasienten går inn i siste livsfase 11. Flere ganger, som del av omsorgen/pleien 12. Ikke svara

12 Funn i heimesjukepleien - oppsummering I heimesjukepleien praktiserte dei i liten grad førebuande samtalar, og det var heller ikkje regelen at dei hadde innkomstsamtalar. Innføring av tildelingskontor har gradvis medført uklare ansvarsforhold når det gjeld innkomstsamtalar og kartlegging av pasienten. Manglande rutinar for å fange opp behov for førebuande samtalar Undersøkinga viser at fastlegen i liten grad er med på førebuande samtalar -jfr. studie frå Sintef; «spilt av banen»

13 Konklusjon heimesjukepleie Heimesjukepleien bør ta ansvar for å ha faste innkomstsamtalar og utvikle gode rutinar for kartlegging av pasienten sine behov. Dette er viktig for å bli kjent med pasient og pårørande sine behov og preferansar, og denne kjennskapen vil kunne gi eit gi eit betre grunnlag for å gjennomføre førebuande samtalar på eit seinare tidspunkt. Førebuande samtalar kan med fordel verte meir vanleg i heimesjukepleien, mellom anna med tanke på at kan vera for seint når pasienten kjem på sjukeheim Fastlegen må i større grad trekkes med

14 Sjukeheim Praktiserast førebuande samtalar på sjukeheim? n=58 9% 5% 18% 68% Alltid / som oftast 68% Av og til 18% Sjelden eller aldri 9% Vet ikke 5%

15 Sjukeheim

16 Sjukeheim Kven deltek i førebuande samtale på sjukeheim? n=58 Hvem: Som oftest Av og til Sjelden/aldri Vet ikke Pasient (12) 21 % (23) 40 % (17) 30 % Pårørende (53) 91 % Avdelingsleder (20) 35 % (12) 21 % (16) 28 % (1) 2 % Sykehjemslege (47) 81 % (8) 14 % (1) 2 % Primærkontakt (17) 30 % (20) 34 % (6) 10 % Ansvarlig sykepleier Ikke svart på noen alternativ (46) 79 % (5) 9 % (6) 10 %

17 Funn sjukeheim På sjukeheimane var det vanleg å gjennomføra innkomstsamtalar. Det var og hyppig bruk av førebuande samtalar, - men oftast saman med pårørande. Kartlegginga viser at pasienten ofte ikkje er med på avgjerder som gjeld siste del av livet. Manglande rutinar eller kjennskap til veileder

18 Konklusjon sjukeheim På sjukeheimane er det er viktig å finne måtar å inkludere pasienten i fleire førebuande samtalar eller finne andre måtar å få fram pasienten sin ynskje for siste del av livet Bruke veiledar

19 Konklusjon og anbefalingar Samtalen som planlagt prosess Å kjenne att vendepunkt i sjukdomen og ha rutinar for kva ein gjer Å gripe augneblikket Håp om å få smake favorittisen ein gong til

20 Anbefalingar Bruk «Håndbok i palliasjon for sykehjem i Tromsø kommune»(8 ) og Kvalitetslosen (7) Me anbefaler Tromsø kommune å laga tilsvarande rutinar for førebuande samtalar/behandlingsavklaring i heimesjukepleien. (Jfr. vedlegg 2) Bruk førebuande samtale som ein planlagt prosess. Lær å kjenne at vendepunkt i sjukdomsbiletet og å gripe augeblikket. Helsepersonell må reflektere over og snakke om døden. Øve på vanskelege samtalar (15). Lær å bruke opne spørsmål som: «Kva er viktig for deg no?» «Kva håper du på?» «Kva informasjon har du fått om sjukdommen?» Dokumentèr i pasienten sin journal. I journalsystemet Profil bør ein skrive ei oppsummering av pasienten sine ynskje under feltet samanfatning på hovudkortet. Medisinske avgjerder må oppsummerast som OBS under samanfatning. Her skal det stå kva som er beslutta, kven som har fatta beslutninga og når den er gjort. Det skal visast til legens notat frå same dato. Bruk «Veileder forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt» frå Universitet i Oslo, det medisinske fakultet (16).

21

22 Bildet over ble lagt ut på Facebook av Aarhus Universitetshospital fredag (april 2017). Få dager tidligere hadde Carsten Flemming Hansen blitt lagt inn på sykehus. En utposing på hovedpulsåren på magen hadde sprukket, og fordi Carsten var for syk til å bli operert, var det bare et spørsmål om tid før han ville dø av indre blødninger. Derfor ba Carsten om å få sitte ute på verandaen mens livet ebbet ut. Hans siste ønske var en sigarett og et glass hvitvin. Sykehuset skriver at i denne situasjonen fikk røykeforbudet vike for Carstens siste ønsker. Derfor ble han fraktet ut på verandaen der han fikk nyte solnedgangen med røyk, et glass vin og familien. - Det er min kjære far som er på det skjønne bildet. Mange takk for alle fine kommentarer. Det varmer mer enn dere tror, skriver datteren til innlegget.

23 Lokal nettside: e-postadresse: Nasjonal nettside