Fikk oppfylt sjøsamisk

Transkript

1 Trainee-ordning i Finnmark Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad Lørdag 11. desember 2010 Fikk oppfylt sjøsamisk matdrøm Margit Mathisen i Lakselv drømte om å gjøre sjøsamisk matkultur til en levevei. Det er hun i ferd med å klare. I år vil hun nemlig selge egenproduserte kjøttprodukter for nærmere kroner fra Rydningen Gård. Vi har selvfølgelig knekt nakken noen ganger, sier Margit. Men hver gang har hun klart å reise seg igjen. Foto:

2 2 Lørdag 11. desember 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad Magasinredaktør: Layout: Terje Barlien Ansvarlige redaktører: Kari Karstensen og Eirik Palm Neste utgivelse: 29. januar 2011 Har du tips eller kommentarer? Ta kontakt med Tlf , Annonser: Odd Charles Karlsen, tlf / , e-post:ock@fd.no Med FeFo for Finnmark I mars mente fylkestinget at Finnmarkseiendommen (FeFo) skulle levere fra seg en sjekk årlig til fylkestinget og Sametinget og ellers gjøre minst mulig. Man skulle ikke tro det var de samme politikerne som nikket fornøyde da de behandlet FeFos forslag til strategiplan torsdag ettermiddag. For i strekpunkt etter strekpunkt skisseres FeFos mange framtidsmuligheter. Ikke bare som forvalter av elg, bærmark og festekontrakter og som et nødvendig onde i omgangen med Sametinget. FeFo betraktes endelig som en positiv kraft for hele Finnmark. Det har tatt sin tid å komme dit. Det er bare fem år siden finnmarksloven ble vedtatt av Stortinget, mot mange sterke røster i Finnmark. Og den nye organisasjonen har hatt mange barnesykdommer. Det tok også sin tid før fylkespolitikerne skjønte at de hadde minst like stor grunn som Sametinget til å engasjere seg og til å være fornøyd med finnmarksloven. Finnmarkingene er nemlig utrolig privilegerte. Gjennom FeFo har vi fått regional forvaltning av store arealer og viktige naturressurser. I tillegg har vi mulighet til å bygge opp en liten felles formue, som kan gi avkastning til gode formål i fylket. På side 4 i dagens magasin skisserer konsulenten Jan Olli hvordan et investeringsfond på 100 millioner kroner kan utløse milliarder til Finnmark. Og vi trenger penger. Vi har mulighetene i form av ressurser, ideer og mennesker. Men det strander ofte på kapital. Pengene som investeres i fylket, kommer stort sett fra andre steder, og dermed blir det andre som styrer utviklingen og stikker av med størstedelen av fortjenesten. Det kan bli noen politiske slag om hvordan FeFo skal satse, både innad i styrende organer og mellom Sametinget og fylkestinget. Det tåler vi godt. For det mye er mye mer offensivt og interessant å diskutere framtidsmuligheter enn å fordele armod og vedta gode ønsker. Det har omsider fylkespolitikerne våre skjønt. Gratulerer til oss alle! Kari Karstensen Ansvarlig redaktør Dagbladet Finnmarken T fo Snekkerne Knut Harjo og Stian Wiik har gode dager i tømrerbransjen. Oppdragene på kysten av Finnmark går imidlertid først og fremst ut på restau

3 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 11. desember av 3 ledere i Nord-Norge sier bedriften vil få problemer med å dekke behovet for arbeidskraft i fremtiden. Dette kommer fram i en landsdekkende arbeidsmarkedsundersøkelse Respons Analyse har gjennomført. Fiskekjøperne i Øst-Finnmark har skrudd opp prisen på hyse for å lokke fiskerne østover. Dermed har man for første gang i løpet av de to siste årene beveget seg over Norges Råfisklags minstepriser som har preget fiskeriene siden markedet kollapset i Samisk videregående og reindriftsskole skole i Kautokeino går lysere tider i møte. Statsbygg vil nemlig gjennomføre en omfattende utbygging og renovering på nærmere 200 millioner kroner de neste årene. ilbake Fylkets største entreprenører tapte oppdrag for 150 millioner kroner i fjor. I år er byggebransjen stort sett tilbake på normalen. Med solide oppgangstider i ryggen, sages og hamres det for fullt på stadig flere nye byggeplasser. Prognosene ser bra ut. Spesielt i Kirkenes er det ekstra store forventninger ettersom det endelig dukes for en storstilt boligbygging etter at skytterhusfjellet ble regulert til boligtomter. Nok oppdrag Også småentreprenørene har gode dager. Stian Wiik og Knut Harjo i Kjøllefjord har hatt fullt opp å gjøre gjennom hele året. Ser man bort fra desember i fjor, har vi vel egentlig hatt mer enn nok å gjøre de siste tre årene, oppsummerer Stian Wiik. I hovedsak er det restaureringsarbeid og mindre utbyggingsprosjekt deres hverdag består av, siden nybygging på Kyst-Finnmark fortsatt ikke er hverdagskost. Etter den siste byggeboomen på slutten av 1980-tallet, har byggevirksomheten i fiskeværene nærmest vært fraværende. Jeg var med på ett nybygg i fjor. Men det var faktisk den første nyoppførte eneboligen her i Kjøllefjord på ti år, forteller Stian Wiik. Kysten restaurerer Dermed er hans byggevirksomhet i hovedsak viet restaurering og fornying av eldre boliger. For tiden holder Wiik og Harjo på med å skifte panel på et 1950-talls hus i Kjøllefjord. Og dersom det ikke skjer noe radikalt på nybyggerfronten i fiskeværet, er det denne type oppdrag duoen må påregne også i fremtiden. Oppdrag med å modernisere eldre hus er det til gjengjeld nok av. Folk på kysten er villige til å bruke penger på eldre hus, men ønsker ikke å bruke flere millioner kroner på å bygge nytt. Årsaken er forståelig, siden nybyggerne på Kyst-Finnmark, om man ser bort fra Hammerfest, har måtte innfinne seg i at verdien på huset halveres i det nøkkelen stikkes inn i døra for første gang. Dermed velger de fleste etablererne å kjøpe eldre hus som de setter i stand til en langt rimeligere pris, enn hva en ny enebolig ville koste. Økte priser I et fiskevær som Kjøllefjord har den manglende viljen på å bygge nytt, presset husprisene i været. I år har enkelte eneboliger blitt solgt for en million kroner eller mer i fiskeværet. For bare få år siden, ville de samme husprisene vært 40 prosent lavere. Utviklingen i Kjøllefjord er helt typisk for bygder der det ikke bygges nytt, mener Ingulf Niskavara i takseringsselskapet Navaren Analyse AS. Han har selv fulgt utviklingen i Kjøllefjord de siste fem årene, og sier at det har vært en markant prisstigning. Det skyldes nettopp at folk heller ønsker å kjøpe eldre boliger for så å restaurere dem i stedet for å bygge nytt, sier Niskavara. I løpet av perioden han har tatt oppdrag i fiskeværet, mener han å ha sett en vesentlig økning i boligprisene. For de lokale tømrerne Stian Wiik og Knut Harjo, er denne utviklingen behagelig. Begge er frittstående tømrere og jobber helst med mindre prosjekter. Dermed har de gode dager i byggebransjen i Kyst-Finnmark. Regner med løft Kirkenes Byggservice AS har ikke klart å øke inntektene i år. Neste år regner imidlertid daglig leder Jonny Bergman med økt vind i seilene. For egen del er det først og fremst Forsvarsbygg sin nye grensestasjon han har store forventninger til. Dette er et prosjekt med et totalramme på 114 millioner kroner. Dette skal vi være med å konkurrere om, så vi har derfor visse forventninger det kommende året, sier Bergmann. Men også privatmarkedet er viktig for byggentreprenøren som er størst i Sør- Varanger. De to siste årene har vi bygd cirka 30 leiligheter, så dette er en viktig del av virksomheten, sier Bergman. Hvordan utbyggingen av Skytterhusfjellet vil slå inn for de lokale entreprenørene i Kirkenes, tør han ikke si noe om. Sør-Varanger boligbyggerlag har gått sammen med boligbyggerlagene i Alta og Hammerfest og planlegger en borettslagsløsning i området. Men dette er fortsatt ikke klart, og vi regner med at her vil det bli en tøfdf konkurranse om oppdraget. Bergman framholder at de forøvrig må finne seg i tøff konkurranse på det meste av oppdragene. Men han er likevel veldig optimistisk, for de kommende årene foreligger det flere store byggeprosjekt i Sør-Varanger kommune. r fullt NYVEKST reringsarbeid. Det er langt mellom hvert nybygg. Foto: Et tilbud til nyetablerte og unge bedrifter med et betydelig vekstpotensiale i nasjonale og internasjonale markeder. Vekstbedrifter har ofte behov for risikovillig kapital for å få realisert sitt potensiale i markedet. Gjennom Nyvekst-ordningen kan du få tilskudd til deler av driftsutgiftene i oppbyggingsfasen. Det forutsettes at eiersiden bidrar med egenkapital. Bedriften må være yngre enn fem år og ha vilje og evne til vekst. Les mer på eller kontakt Innovasjon Norge i Finnmark. Vi gir lokale ideer globale muligheter

4 4 Lørdag 11. desember 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Inn i Coop Finnmark Coop Porsanger har sagt ja til å fusjonere med Coop Finnmark. Coop Porsanger omsetter for om lag 52 millioner kroner, men har hatt røde tall i regnskapene de siste årene. Fusjonsprosessen skal settes i gang umiddelbart, men det vil fortsatt ta noen måneder før sammensmeltingen er en realitet. Tapte mot transportør Nordkyn Seafood tapte en sak de anla mot transportselskapet Eimskip-CTG. Mehamn-bedriften skulle frakte ni tonn krabbe til Østen, men mente misforståelser resulterte i at krabbelasten fikk forringet kvalitet. Nordkyn Seafood må i tillegg betale saksomkostninger på kroner. 5,8 millioner til reiseliv Finnmark fylkeskommune har innvilget Nordnorsk Reiseliv AS inntil 5,8 millioner kroner til vertskapsavtale for Vedtaket i Kultur, næring og samferdselsstyret (KNS) forutsetter imidlertid tilsvarende bevilgning fra fylkeskommunene i Troms og Nordland. Jan Olli mener Finnmark har en unik mulighet til å bygge opp et slagkraftig investeringsfond gjennom framtidige overskuddsmidler fra Finnmarkseiendommen. Mener Fefo kan Foto: utløse milliardbeløp Jan Olli mener Finnmark har en eventyrlig mulighet til å bygge opp et stort investeringsfond gjennom Finnmarkseiendommen framtidige overskudd. I løpet av en femårs periode mener den frittstående konsulenten med base i Stabbursdalen, at Finnmarkseiendommen (FeFo) i bestefall bør kunne legge opp mot 100 millioner kroner til side i et eget investeringsfond. Det vil på sikt kunne utløse milliardbeløp til næringsutvikling i fylket. Dersom man ser hva North Energy har klart å hente inn av kapital, vil man sannsynligvis klare en tilsvarende bedrift gjennom et solid FeFo-fond, sier Olli. Men, framholder han, det betinger at politikerne er villige til å salte ned overskuddet de kommende årene. Lokalt kapitalinstrument Gjennom sin tidligere arbeidsgiver Asplan Viak har Jan Olli tidligere i år utarbeidet et forslag om oppbygging av et utviklingsfond på oppdrag fra nettopp FeFo. Foreløpig er det kun en del av høringsdokumentet for FeFos nye strategidokument som nå er ute på høring. Men allerede har flere politikere utrykket skepsis til å etablere et eget finnmarksfond. Det vil i så fall være synd, sier Jan Olli. Han mener nemlig Finnmark fylke har en helt unik mulighet til å bygge opp et slagkraftig investeringsfond som kan bidra til at aktører hjemmehørende i Finnmark også kan være med på å ta del i den lukrative delen av framtidens næringsvirksomhet i Finnmark. Vi trenger et finansielt instrument som kan være med å hjelpe fylkets næringsliv med kapital. I dag er kapitalfattigdommen så stor at det vil være umulig å bygge opp lokaleid oppdrettsvirksomhet, gruvevirksomhet, ja selv det å bygge en tråler. Kapitalen som skal til finnes kort og godt ikke i Finnmark, sier Olli. Skeptisk Styreleder Harald Larssen i Finnmarkseiendommen ser fordelene et eget fond vil kunne gi. Personlig er han likevel skeptisk til kapitaloppbyggingsformen som Olli foreslår. Man må se på de forsøkene som er gjort på investeringsfond, gjennom Marint verdiskapningsfond og Origo Kapital. Disse fondene har ikke vært udelte suksesser, framholder Larssen. Han har likevel registrert at flere av høringsinnspillene som FeFo har mottatt, er positive til fondsplanene. Jeg vil derfor ikke forskuttere noe som helst, før strategidokumentet skal behandles neste år. Foreløpig er det ikke de helt store overskuddene Finnmarkseiendommen kan vise til. Etter drift er vi til eksempel i år akkurat i ballanse. Men etter hvert vil vi få overskudd som følge av eiendomssalg og kompenasjoner eksempelvis fra vindkraftnæringen. Men det blir neppe i den størrelsesorden Jan Olli antyder. Neste år regner Larssen imidlertid med et overskudd på ni millioner kroner. Det er det halve som kreves for å få Ollis regnestykke til å gå opp. Vi vil samtidig være forsiktig med å selge eiendom, ettersom det nettopp er eiendomsforvaltning vil skal leve av i framtiden. Strategidokumentet som er ute på høring vil behandles i løpet av januar. Harald Larssen sier at det har vært et forholdsvis stort engasjement i løpet av høringsperioden.

5 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 11. desember LØRDAG 29. JANUAR annonsefrist torsdag 20. januar LØRDAG 26. FEBRUAR annonsefrist torsdag 17. februar LØRDAG 26. MARS annonsefrist torsdag 17. mars LØRDAG 30. APRIL annonsefrist torsdag 21. april LØRDAG 28. MAI annonsefrist torsdag 19. mai LØRDAG 25. JUNI annonsefrist torsdag 16. juni din hverdag hver dag

6 6 Lørdag 11. desember 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Sender ut trailerlass Oppdrettsnæringen i Finnmark vil sende ut mer enn vogntog med laks og ørret i år. Allerede ved utgangen av oktober hadde oppdrettsselskapene slaktet tonn som tilsvarer rundt vogntog. Det er en økning på mer enn 70 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Jeg tror aldri vi har sett en tilsvarende økning siden næringen var i sin spede begynnelse, sier regiondirektør Hermod Larsen i Fiskeridirektoratet. Han beskriver utviklingen som eventyrlig, samtidig som han understreker at det fortsatt er langt igjen til toppen er nådd. Teoretisk vil oppdrettsnæringen i Finnmark kunne produsere årlig. Men i år vil den ende på rundt tonn. Dermed ligger det an til fortsatt vekst også neste år, sier Larsen. Høy sigarføring Næringsutøverne selv går stort sett med solide smil om dagen, Nå har vi som frittstående salgsselskap rett nok ikke den helt store økningen, men helt klart er det gode tider og høy sigarføring i laksenæringen generelt, sier salgssjef Hans Fredrik Ravna i Troika Seafood. Salgssjef Hans Fredrik Ravna i Troika Seafood sier det er høy sigarføring blant oppdretterne for tiden. Selv deler han kontor med Villa Arctic. Begge foto: I år blir oppdrettsnæringen i Finnmark å sende ut over vogntog med laks og ørret. Og det gjelder absolutt ikke bare i landets nordligste fylke, men for næringen langs hele norskekysten. De siste tallene fra eksportutvalget for fisk viser at bare i november ble det eksport laks til enverdi av 3,1 milliarder kroner. Dette er vekst på 38 prosent eller 853 millioner kroner sammenlignet med samme måned i fjor. Veksten i lakseeksporten skyldes både volumøkning og prisoppgang. Prisutviklingen skriver seg fra økende etterspørsel etter laks globalt og redusert konkurranse, sier Paul Aandahl, markedsanalytiker i Eksportutvalget for fisk. Sterk laksepris Gjennomsnittlig eksportpris for fersk hel laks var i november på 36,15. Det var hele 7,92 kroner høyere enn i november i fjor. I november økte samtidig eksporten av laks til Øst-Europa med 3320 tonn mens eksportveksten til Asia var på 2916 tonn. Til EU, som importerer to tredjedeler av den norske lakseeksporten var veksten 1562 tonn. Frankrike er fortsatt Norges viktigste eksportmarked for laks Eksporten til Frankrike i november var på til sammen tonn. Dette var en økning på 5 % fra samme måned i fjor. Volumveksten til Russland var derimot på hele 50 %. Dette gjør Russland til det nest største eksportmarkedet for laks i november. Økt verdi for ørret Også ørreten går godt for tiden. I november ble det eksportert ørret for 198 millioner kroner. Dette er 24 prosent eller 39 millioner kroner høyere enn i samme måned i fjor. Her er det Russland som er det viktigste ørretmarked med en andel på 52 prosent. Men også Kina kjøper mer og fortsetter den sterke veksten og er nå Norges nest viktigste ørretmarked. Sammenlignet med samme måned i fjor er eksporten til Kina femdoblet i verdi.

7 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 11. desember Trainee-ordning for Finnmark Finnmark har et skrikende behov etter høyere kompetanse. Raymond Robertsen I løpet av neste år håper Raymond Robertsen å ha på plass en Trainee-ordning for næringslivet i Finnmark. I bestefall kan de fire-fem første plassene kan være klare allerede ved avslutningen av inneværende studieår, sier Robertsen som er prosjektleder ved Hammerfest og omegn næringsutvikling (Honu) som jobber med prosjektet. Robertsen tror en slik ordning kan bli et unikt verktøy for å få økt kompetanse til fylket. Gjennom en trainee-ordning vil studentene kunne få en inngangsbillett i mange spennende selskap og bli fulgt opp i de forskjellige prosessen på en helt ny måte, enn om de skulle gå den vanlige karrierestigen, sier Robertsen. Et tilsvarende prosjekt er gjenn-omført i Nordland, med svært gode resultater. Robertsen tror derfor at ordningen også vil kunne fungere i Finnmark ettersom begge fylkene er geografisk store med en liten befolkning. I første omgang snakker vi om fire-fem plasser. På sikt har vi imidlertid ingen begrensninger i antall plasser. Derfor kan det forhåpentligvis bli atskillig flere, noe som trenges ettersom Finnmark har et skrikende behov etter høyere kompetanse. Spesielt i forhold til den utviklingen vi nå ser innenfor olje, gass, offshore og gruvevirksomhet, sier Robertsen. Han tror et innpass i næringslivet gjennom traineeordning videre kan gi gode karrieremuligheter, og også bidra til at kompetansen forblir i Finnmark. Bak prosjektet står blant annet Pro Barents, Vest-Finnmark regionråd, Kirkenes næringshage og fylkeskommunen gjennom VRI-ordningen. Raymond Robertsen regner med at de første trainee-stillingene vil være klar til sommeren. Foto: Sametinget som næringsutvikler Sametinget er et nasjonalt organ, og vår rolle er å utvikle en politikk som gagner alle deler av det samiske samfunn. Vi har en viktig og sentral rolle når det gjelder å legge til rette for næringsutvikling i samiske områder. Et av våre mål er å skape et sterkt og allsidig næringsliv som tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø. Vi ønsker levende samiske samfunn og et næringsliv som er lønnsomt og næringsrettet. Sametinget engasjerer seg i primærnæringspolitikken. Vi gir blant annet innspill til jordbruks- og reindriftsforhandlingene. Sametinget konsulterer med Fiskeri- og kystdepartementet før viktige reguleringer gjennomføres i fiskerinæringen. I samarbeid med andre aktører som driver med næringsutvikling jobber vi for å skape nye bedrifter og utvikle et verdiskapende næringsliv i samiske områder. og kvinnelige etablerere til å starte egen virksomhet med sikte på å utvikle et mer variert næringsliv og dermed attraktive lokalsamfunn. Sametinget forvalter et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv hvor nettopp dette er fokus. Sametinget er sentral i utviklingen av duodjinæringen gjennom årlige næringsavtaler. Samlet bidrar Sametinget årlig med nærmere 35 millioner kroner i økonomiske virkemidler i form av tilskudd til investerings- og bedriftsutviklingstiltak i næringslivet, samt etablererstipend til oppstart av nye bedrifter. For detaljert informasjon om våre virkemidler viser vi til våre nettsider: Nye næringskombinasjoner, samisk reiseliv, duodji, kultur- og kunnskapsbaserte næringer er viktige satsingsområder for å utvikle lokalsamfunn og arbeidsplasser som er attraktive for kvinner og ungdom. Sametinget vil stimulere unge etablerere

8 8 Lørdag 11. desember 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Sjøsamisk kultur so Er du på jakt etter lokale spesialiteter fra Finnmark? Da kan Rydningen Gård i Østerbotn like utenfor Lakselv være stedet. Mats Ørjan Paulsen skal etter hvert overta selve gårdsdriften. Han er likevel en viktig del av produksjonsstaben ved Rydningen gård. Alle foto: Her produserer nemlig familien Paulsen/Mathiesen den ene godbiten etter den andre. De har gjort en fin liten butikk med egenproduksjon fra eget fjøs, naturen rundt Lakselv og fra Porsangerfjorden hvor Kristian Paulsen har laksenøter i sommerhalvåret. Vi produserer det som alltid har vært laget i området, og som jeg husker fra bestemors tid, sier Margit Mathisen. Hun understreker at de dermed ivaretar sjøsamisk tradisjonsmat selv om det er med en egen vri. Tok steget Tydeligvis har stadig flere fått øyene opp for god gammeldags tradisjonsmat fra Porsanger. Vi får stadig flere nye kunder så det virker som om vi er på rett vei, sier Margit Mathisen som er den drivende kraften bak gårdsproduksjonen og som sørget for at Rydningen gård har blitt mer enn et ordinært sauebruk. For mens de kun drev ordinær gårdsdrift, drømte hun om å kunne lage egne kjøttprodukter for salg. For sju år siden gjorde hun drømmen virkelig og er nå over de verste kneikene. Vi har vel knekt nakken noen ganger, men har likevel kommet oss på beina igjen, sier kjøttprodusenten. I dag selger de lokale produkter for kroner og har etablert sin faste kundekrets i midt- og vestfylket. Kundene består i all hovedsak av privatfolk. Vi har ikke vært ute i butikk med våre varer, men har levert noe til hotell- og restaurantbransjen foruten privatfolk, forteller Magnhild Derfor er Rydningen gård fortsatt en velbevart hemmelighet for folk flest. Boknakjøtt Honningmarinert boknakjøtt av lam er bedriftens hovedprodukt. Lenger øst i Finnmark kan dette fort oppfattes som en kopi av det såkalte varangerlammet som også tilbys i boknet variant. Rydningen Gård var imidlertid først ute på markedet med produktet, og har allerede oppnådd innovasjon Norges bygdeutviklingspris for boknakjøttet før produsenten i Øst-Finnmark fikk tilsvarende pris. Men vi konkurrerer på ingen måter med varangerlammet, framholder Margit. Snarer tvert om. Hun sier at de har et godt samarbeid med Neil Lupton i Vadsø som står bak lammekjøttet som er blitt et eget varemerke i Varanger. Hektisk måned I desember har gårdsprodusenten i tillegg en sikker vinner til julebordet. Margit Mathisen syr lammeruller som er blitt svært populære. Jeg har alltid likt å holde på med mat. Derfor var det en stor drøm som

9 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 11. desember m levevei Margit Mathisen og Kristian Paulsen i Lakselv har laget en levedyktig bedrift basert på råstoff fra eget fjøs. ble realisert da vi fikk bygd vårt eget lille produksjonslokale i tilknytning til gården, forteller Margit. Når vi besøker Rydningen gård, er det full virksomhet i produksjonslokalet. Far Kristian Paulsen holder på å kutte opp elgkjøtt i porsjonsstykker, mens sønnen Mats Ørjan sørger for at sluttproduktet vakuumeres. Dette er siste rest av årets elgkjøtt, sier Kristian. Samtidig har han liggende noen hundre kilo lammelår klar til marinering før det skal boknes. Så selv om elgsesongen definitivt er over, blir gårdsprodusentene på ingen måter arbeidsledig. Foredler halvparten Rydningen gård har 270 vinterforet sau. Etter sju år med egenproduksjon har de nå klart å foredle omtrent halvparten av årsproduksjonen til denne hjorden. Vi har derfor fortsatt et bra vekstpotensial, sier Margit. Målet er å øke foredlingsgraden ytterligere, men hun framholder at de ikke går på akkord med kvaliteten. Derfor tar økes produksjonen kun i takt med etterspørselen. Liv laget Ved å drive foredling av kjøtt, mener Margit det er fullt mulig å leve av et gårdsbruk på Rydningen gårds størrelse. Å kun skulle leve av sauene vil ikke gå, men i kombinasjon med en liten egenproduksjon er det økonomi godt nok til å kunne ha dette som eneste levevei. Om de ville fortsatt saueholdet uten omlegging til egenproduksjon, er hun usikker på. Med sitt eget produksjonslokale, har de til gjengjeld fått en solid ekstrainntekt som i tillegg har gjort gårdsdriften langt mer interessant. Generasjonsskifte Sønnen Mats Ørjan skal etter hvert overta selve gårdsdriften. Margit og Kristian har likevel ingen planer om Honningmarinert boknakjøtt av lam er Rydningen Gårds spesialitet. Høst er tid for elgjakt. Kristian foredler selv sitt eget jaktbytte og selger den som et gårdsprodukt. å pensjonere seg. For mens sønnen i framtiden skal ta seg av den ordinære gårdsdriften vil foreldrene konsentrere seg om gårdsproduksjonen. I framtiden vil vi i all hovedsak konsentrere oss om foredling, og videreutvikling av gårdsproduktene, forteller Margit. Hun har kjøpt et lokale på Banak, hvor hun i tillegg driver både selskapslokale og brukthandel. Kombinert med gårdsproduksjonen håper hun å få utviklet flere produkter både fra hav og land. I tillegg til kjøttproduktene samt røke- og spekelaks, har produserer Margit både gelevarianter både av rognebær, tyttebær og villrips. Hun ser ikke bort fra at det kan bli enda flere produkter på sikt. Dette er min lidenskap, og så lenge folk ønsker å kjøpe våre produkter lager jeg mer enn gjerne nye varianter, sier Margit Mathisen. Landsdelsutvalget er opptatt av vekst og likeverdige rammebetingelser for næringslivet i nord. Landsdelsutvalget er et politisk samarbeidsorgan for de fire nordligste fylkeskommunene.

10 10 Lørdag 11. desember 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Daglig leder Veslemøy Dahl sier Indre Finnmark Utviklingsselskap gjennom sitt investeringsselskap har hjulpet det lokale næringslivet med nesten fire millioner kroner i egenkapital. Foto: Drahjelperen Gjennom åtte år har Indre Finnmark Utviklingsselskap hjulpet nyetablerer med egenkapital på nærmere fire millioner kroner. Mange tror kanskje vi er et selskap som primært fokuserer på utvikling av samiske næringer. Det er langt fra sannheten. Vi har gått inn med kapital i alt fra klesbutikker til Elektroinstallasjon: Automatisering: helikopterselskap, sier daglig leder Veslemøy Dahl. Sistnevnte var Arctic Helikopterservice AS i Tana som sannsynligvis ville slitt tungt med etableringen uten egenkapitalhjelp fra Indre Finnmark Investeringsselskap som er datterselskapet til Indre Finnmark Utviklingsselskap. Her har de solgt seg ut, med en pen liten gevinst for investeringen. Mål å etablere Veslemøy Dahl understreker imidlertid at det hører til sjeldenheten at Samarbeidspartner for Snøhvit Svakstrøm: Ingeniørtjenester: Kontakt oss for tilbud Skipselektro - Industri EX anlegg - EIB - Bolig - Næring PLS anlegg - SD anlegg Regulering - styring Brannvarsling - ITV - Tyverialarm Datanett - Telefonsentraler Rådgivning - Prosjektering DAK Petter Gagama as er en av fylkets største elektrobedrifter med ca. 40 ansatte. Godkjent lærebedrift for automatisering og elektro. Vi arbeider innenfor overnevnte områder. Vakttelefon: ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER de går ut med gevinst i sine egenkapitalinnsprøytinger. Vårt mål er først og fremst å stimulere til nyetableringer hos våre eierkommuner, sier Dahl. Det vil si Porsanger, Karasjok, Tana og Nesseby som gikk sammen om etableringen av et eget utviklingsselskap for indre del av fylket i Og etter hvert er det blitt en del selskap, med stor bredde. Vi er åpen for alle typer investeringer, dersom prosjektene er gode. Vi har ingen spesielle næringer som skal prioriteres. Derfor kan vi gå inn i alle typer virksomheter, framholder Dahl. Turistnæringen peker seg likevel ut. Men det kan like godt være at de er flinkere til å hente inn kapitalhjelp enn andre, mener Dahl. Gjennom investeringsselskapet er Indre Finnmark Utviklingsselskap inne i reiselivsbedrifter både i Tana, Porsanger og Nesseby. Lite kjent I dag har Utviklingsselskapet en kapital på 12 millioner kroner. Dermed vil Indre Finnmark Utviklingsselskap fortsatt være en viktig kapitalkilde for nyetablerere i eierkommunene. Vi er hele tiden åpen for nye prosjekter. Dahl sier at det trolig er mange etablerere som ikke er klar over at de kan gå inn med økonomisk hjelp i startfasen gjennom egenkapital. Vi skulle faktisk hatt langt flere prosjekter på bordet enn det vi ser i dag. Mange etablerer går sannsynligvis glipp av kjærkommen kapitalhjelp, fordi de kort og godt ikke er kjent med mulighetene vi kan tilby, sier Veslemøy Dahl. FAKTA Indre Finnmark Utviklingsselskap er gjennom sitt investeringsselskap inne på eiersiden i følgende selskap: Porsanger Treindustri AS,Porsanger: Produserer trevarer på bestilling. Eierandel 49 %. Porsanger Vertshus, Porsanger: Tilbyr overnatting, kurs og konferansepakker, matservering. Eierandel 24 %. Davvi Girji AS, Karasjok: Forlag som utgir samiske bøker og læremidler. De tilbyr også webdesign, språktjenester (oversetting, tolking og teksting av TV/VIDEO programmer), cd/cd-r produksjon. Eierandel 25%. ABC-Company E-Skuvla, Karasjok: Tilbyr oversettelsesarbeid, tolking og utleie av tolkeutstyr samt E-skuvla som et digitalforlag og nettskole for samisk relaterte fag. Eierandel 40,8%. Sami Avvisa, Karasjok: Samisk dagsavis. Eierandel 11,18 % KSH AS/Siilba, Karasjok: Klesforretning dame og herreklær. Eierandel 47 % Hotel Tana AS, Tana: Tilbyr overnatting, kurs og konferansepakker, aktivitetspakker. Eierandel 40%. Varanger Bil Demontering AS, Nesseby: Bilvrakordning, salg av jern og salg av brukte bildeler. Eierandel 43%. Fjellstuene AS, Alta: Investeringsselskap som skal bidra med risikokapital til fjellstuer i Finnmark til oppgradering, utvikling av opplevelsestilbud, utbygging av infrastruktur mellom fjellstuene mm. Eierandel 15%. Ruitu AS, Nesseby: Kafe som tilbyr lokal mat, opplevelser, temaer og bilder, samt turistformidling. Eierandel: 49%. Tana Fisk og Sjøfarmer, Tana: Andelslag med seviceanlegg for fiskere i Sjursjok i Vestertana. Eierandel: 70% Gaisa Næringshage, Tana: Er en del av SIVA sitt næringshageprogram. Har i dag 17 eiere. Eierandel 11 %. Destinasjon Varanger, Nesseby: Felles reiselivsorganisasjon for kommunene Nesseby og Vardsø. Eierandel 25 %.

11 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 11. desember Eventyrlig sluttspurt Fiskerinæringen i Øst-Finnmark er i ferd med å få en drømmeavslutning på året. Den siste uka har enkelt fangster ligget helt opp mot 300 kilo på stampen. Men fortsatt er det god kapasitet hos mottakene. Og for første gang siden markedskrisen inntraff for snart to år siden, er kjøperne begynt å tilby priser over Norges Råfisklags minstepriser. Arild Olsen ved Norway Seafood Nordkyn, sier leveransene i hovedsak består av hyse. Fortsatt er det litt for lite torsk i fangstene til at vi kan si oss helt fornøyd, sier han. Rekordår 2010 blir likevel et meget godt år for norsk sjømatnæring generelt med solide rekorder. Novembertallene fra Eksportutvalget for fisk viser nemlig at eksportrekorden fra 2009 allerede er slått med fire milliarder kroner. Ved utgangen av november var det eksportert sjømat for 48,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 8,3 milliarder kroner eller 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. I november ble det eksportert sjømat for 5,6 milliarder kroner, noe som er en økning på 868 millioner kroner sammenlignet med samme måned i fjor. Rekord for laks Det er først og fremst laksen som står for de store veksttallene. Men også torsk har hatt en bra utvikling det siste året blir et godt år for norsk fiskerinæring. Saltfisken som Renata Liutkute og Jolana Svikiene ved Norway Seafood i Kjøllefjord her jobber med, har hatt en prisutvikling i riktig retning. Foto: Eksporten av torskefisk endte i november på 1,1 milliarder kroner som er ny eksportrekord for denne måneden. Økningen er på 32 prosent eller 270 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende måned i Samtidig viser tallene at finanskrisen nå er i ferd med å slippe kvelertaket på torsken. Markedsanalytiker Ove Johansen hos Eksportutvalget for fisk trekker fram Portugal som et eksempel på det. For selv om landet er på randen av økonomisk kollaps, økte klippfiskimporten med hele 61 prosent i november. Dette forteller hvor unik og sterk posisjon Bacalhau da Nourega har i landet. Portugiserne må ha klippfisk til jul og den må være norsk, Ove Johansen. Sterk for fryst Eksporten av fryst hvitfisk, hel og filetprodukter kom på totalt 347 millioner kroner i november. Det er 94 millioner kroner eller 37 prosent høyere enn samme måned i fjor. Portugiserne må ha klippfisk til jul og den må være norsk. Ove Johansen Størst økning var det for fryst hel torsk som økte med 139 prosent i verdi, til totalt 54 millioner kroner. Fryst torskefilet økte med 20 millioner kroner fra november i fjor til totalt 65 millioner kroner.

12 Konkurser og tvangsavviklinger i Finnmark November og desember ALARMCAFÈ AS i Hammerfest som har drevet restaurantvirksomhet er ved Hammerfest Tingrett begjært konkurs. Advokat Cecilie Lysjø Jacobsen er oppnevnt som bostyrer og første skiftesamling var holdt 9. desember. ALTA BYGG OG EIENDOMS- UTVIKLING AS er begjært tvangsoppløst av Alta Tingrett. Selskapet som har drevet byggeteknisk konsulentvirksomhet er besluttet oppløst i medhold av aksjeloven Aviklingen vil skje etter reglene i Konkursloven og Dekningsloven. Advokat Gisle Loso er oppnevnt som bobestyrer, og første skiftesamling blir holdt 7. januar ARCTIC CAFE & RESTURANT AS i Hammerfest er begjært konkurs ved Hammerfest Tingrett. Selskapet har hatt drift av restauranter og kafeer som formål. Advokat Andreas hegg er oppnevnt som bobestyrer og første skiftesamling er satt til 13. desember. ARKTISK VILTFARM AS i Luftjokdalen har fått innstilt sin bobehandling ved Indre Finmark Tingrett. Årsaken er at boets midler ikke kan dekke omkostningene til fortsatt behandling. BYGGTEKNIKK ALTA AS i Alta har fått innstilt sin bobehandling ved Alta Tingrett. Årsaken er at boets midler ikke kan dekke omkostningene til fortsatt behandling. COCK VVS AS i Alta har fått innstilt sin bobehandling ved Alta Tingrett. Årsaken er at boets midler ikke kan dekke omkostningene til fortsatt behandling. DIN SNEKKER AS i Kirkenes har fått innstilt sin bobehandling ved Øst-Finnmark Tingrett. Årsaken er at boets midler ikke kan dekke omkostningene til fortsatt behandling. DUURHUUS MINIMASKIN AS i Hammerfest har meldt oppbud til Hammerfest Tingrett. Selskapet har drevet grunnarbeid. Advokat Andreas Hegg er oppnevnt som bobestyrer og første skiftesamling blir holdt 13. desember. ERLANDSEN TIM-HUGO i Tana som har drevet oppdrett av annet storfe, er i Indre finnmark Tingrett begjært konkurs. Advokat Stein Rønning er oppnevnt som bostrer og første skiftesamling vil bli holdt 16. desember. GRUNNBAKK AS i Mehamn har fått innstilt sin bobehandling ved Øst-Finnmark Tingrett. Årsaken er at boets midler ikke kan dekke omkostningene til fortsatt behandling. JA-LI AS i Alta har fått innstilt sin bobehandling ved Alta Tingrett. Årsaken er at boets midler ikke kan dekke omkostningene til fortsatt behandling. KNUDSEN AGENCY AS I Hammerfest har fått sin bobehandling abluttet hos advokat Cecilie Lysjø Jacobsen med utbetaling av % dividende Uprioriterte krav, jf. Konkursloven 128.Utlodningsdag var Bostyrerens utlodning kan påklages til Jacobsen Cecilie Lysjø Adv. Klagefristen er en måned regnet fra det tidspunkt meddelelsen om utlodningen ble gitt av bostyreren. KRISTIANSEN STEVE GUN- NAR har fått sin bobehandling innstilt ved Indre Finnmark Tingrett fordi boets midler er tilbakelevert skyldneren til fri rådighet, jfr konkursloven 136. PASVIKDALEN TAKSER- VICE MATHISEN i Svanvik er begjært konkurs ved Øst-Finnmark Tingrett. Selskapet har drevet takarbeid. Advokat Stein Rønning er opnevnt som bobestyrer og første skiftesamling ble holdt 7. desmber. NORTHERN DELIGHTS AS i Alta som har drevet produksjon av kakao, sjokolade og sukkervarer, har meldt oppmuntret i Alta Tingrett. Advokat Bjørn P. Eidhammer er oppnevnt som bobestyrer. Første skiftesamling holdes 12. desember. REINTRANS AS i Varangerbotn som har drevet godstransport på vei, er begjært konkurs ved Indre Finnmark Tingrett. Advokat Jonar Andreas Rushfeldt er oppnevnt som bobestyrer, og første skiftesamling ble holdt 9. desember. SAPMI KROA AS i Karasjok har fått innstilt sin bobehandling ved Indre Finnmark Tingrett. Årsaken er at boets midler ikke kan dekke omkostningene til fortsatt behandling. TRANE FORLAG AS i Vadsø som har hatt som formål å utgi bøker, har meldt oppbud overfor Øst- Finnmark Tingrett. Advokat Jonar Andreas Rushfeldt er oppnevnt som bobestyrer og første skiftesamling blir holdt 15. desember. UNIQ ENGINEER PERSON- NEL OFFSHORE AS I Hammerfest har fått innstilt sin bobehandling ved Hammerfest Tingrett. Årsaken er at boets midler ikke kan dekke omkostningene til fortsatt behandling. US BILDELER AS i Alta har fått innstilt sin bobehandling ved Alta Tingrett. Årsaken er at boets midler ikke kan dekke omkostningene til fortsatt behandling. Nyetableringer 7030 LTD er registrert som Norskregistrert utenlandsk foretak i Vadsø med formål å drive rammeverksted, galleri, fotobutikk, fotostudio, butikkhandel foto, klokker og pynt. Daglig leder er Tor Jullum Kristoffersen- ASU AS et nyregistrert aksjeselskap i Vadsø med en aksjekapital på kroner Selskapets formål er investeringer i og utvikling av faste eiendommer og verdipapirer. Styrets leder er Andreas Hegg. EN OFFSHORE AS er etablert i Alta med en aksjekapital på kroner Selskapet skal Utføre oppdrag innenfor transport, offshore-relaterte oppdrag, maskinentreprenørvirksomhet samt kjøp og salg av relaterte tjenester. Selskapet må også ha muligheten til å drive annen handelsvirksomhet som er til beste for aksjonærene - herunder deltagelse i andre virksomheter. Anette Beate Jensen er daglig leder. GÁRDIN AS er registrert som aksjeselskap i Karasjok med en aksjekapital på kroner. Styrets leder er Brita Marit E Kåven. Selskapets formål er leie og drift av eiendom. HALDDE ARKITEKTER AS er et nyregistrert selskap i Alta med en aksjekapital på kroner Selskapet skal drive salg av arkitekttjenester. Magnus Langli er daglig leder. HANDELSBYGG AS er registrert i Lakselv med en aksjekapital på kroner Selskapets formål er bygging av hus, samt alt som står i forbindelse med dette. Klaus Grøtta er daglig leder. HAVMANN AS er registrert i Båtsfjord med en aksjekapital på kroner Selskapet skal drive med fiske og fangst og beslektet virksomhet. Elling Johan Sagerup er daglig leder. HFR AS er registrert i Varangerbotn med formål å drive i anleggsbransjen og utleie av maskiner, trading samt investering i andre selskap. Selskapets aksjekapital er på kroner Hans Fredrik Ravna er daglig leder. NORDARK AS er et nyregistrert selskap i Alta med en aksjekapital på kroner Selskapets formål er Arkitekturvirksomhet, samt annen virksomhet som faller naturlig sammen med dette. Per Egil Guttormsen. POPDESIGN AS er nyregistrert i Vadsø og har som formål: Grafisk design og andre produkter/tjenester som naturlig hører sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretak. Geir Magnar Karikoski er daglig leder i selskapet som har en aksjekapital på kroner. SRR EIENDOM AS er nyregistrert i Vadsø med en aksjekapital på kroner Selskapets formål er investering i eiendommer, utleie av eiendommer samt dertil hørende virksomhet. Styrets leder er Roy-Ove Kristiansen. SUDINES AS er registrert i Vestre Jakobselv med en aksjekapital på kroner Selskapets formål er fangst og fiske langs norskekysten til størst mulig fortjeneste. Sissel Mietinen er daglig leder. TANA INSTALLASJON AS er nyregistrert med Søndre Luftjok som forretningsadresse. Selskapet har en aksjekapital på kroner og har som formål: Fremstilling/ salg og montering av Elmatriell og andre produkter som naturlig faller sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, kjøp og salg av aksjer, eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretagender. Yngve Astrup er daglig leder. TF DRIFT AS er registrert i Tana med en aksjekapital på kroner. Selskapets formål er restaurant, kafedrift, catering og annen virksomhet som naturlig faller inn under dette. Ellen Beate Utsi er daglig leder i selskapet. VALMON HELSEVIKAR AS er registrert i Kirkenes med formål å drive utleie av vikarer til kommuner og helseforetak og andre tjenester/produkter som naturlig aller sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, kjøp og salg av aksjer, eller på andre måter gjøres seg interessert i andre foretagender. Selskapets kapital er på kroner og Torstein Rønning er daglig leder. ØSTLYNGEN S BAKERI EIENDOM AS er registrert i Alta med en aksjekapital på kroner Selskapet skal eie og drifte fast eiendom, samt utvikling og annen tilhørighet/eierskap i andre virksomheter. Daglig leder er Kjell Åge Østlyngen. Å K EIENDOM AS er registrert i Alta med en aksjekapital på kroner Selskapet skal eie og drifte fast eiendom, samt utvikling og annen tilhørighet/eierskap i andre virksomheter. Daglig leder er Åse Marie Østlyngen. Vi har hatt gleden av å få være med i startgropen til det «nye» Finnmark som nå er i støpeformen har nemlig vært et meget spesielt og framgangsrikt år for fylket. Ingen andre fylker kan vise tilsvarende vekst som Finnmark har gjort i år. I tillegg ble delelinje-spørsmålet i Barentshavet avklart og skyver dermed forventningene til framtiden enda høyere. Vi takker for året som har gått, og på gjensyn neste år.