SPREDT NÆRINGSUTVIKLING I UTMARK: HVA DET ER OG HVORDAN DET KAN SAKSBEHANDLES TOR ARNESEN ØSTLANDSFORSKNING LILLEHAMMER HAMAR

Transkript

1 SPREDT NÆRINGSUTVIKLING I UTMARK: HVA DET ER OG HVORDAN DET KAN SAKSBEHANDLES TOR ARNESEN ØSTLANDSFORSKNING LILLEHAMMER HAMAR

2 NOEN DEFINISJONER

3 EN LANDBRUKSEIENDOM ER EN EIENDOM SOM BENYTTES, ELLER KAN BENYTTES, TIL JORD- OG/ELLER SKOGBRUK. SOM HOVEDREGEL REGNES ALT SOM EIES AV SAMME EIER INNENFOR EN KOMMUNE, SOM ÉN LANDBRUKSEIENDOM. EIENDOM MED FOR EKSEMPEL BARE MYR, SNAUFJELL ELLER SKOGBEVOKST AREAL SOM IKKE ER PRODUKTIVT, REGNES IKKE SOM LANDBRUKSEIENDOM. LANDBRUKSBEDRIFT: ALL VIRKSOMHET INNEN LANDBRUK (JORDBRUK OG/ELLER SKOGBRUK) UNDER SAMME LEDELSE SKAL REGISTRERES SOM ÉN BEDRIFT. EN LANDBRUKSEIENDOM KAN VÆR REGISTRERT MED FLERE LANDBRUKSBEDRIFTER. DET ER LANDBRUKSFORETAK SOM SØKER OM PRODUKSJONSTILSKUDD. LANDBRUKSFORETAK VIL SOM HOVEDREGEL HA BARE EN LANDBRUKSBEDRIFT (MEN KAN HA FLERE). ET LANDBRUKSFORETAK KAN VÆRE KNYTTET AKTIVT TIL BARE EN LANDBRUKSEIENDOM SAMTIDIG. OVER TID HAR AVVIKET MELLOM ANTALL LANDBRUKSEIENDOMMER OG ANTALL LANDBRUKSFORETAK BLITT STADIG STØRRE. LANDBRUKSFORETAK SOM SØKER OM PRODUKSJONSTILSKUDD, ELLER SOM BARE SKAL HA PRODUSENTNUMMER (GJERNE HOBBYBRUK SE OG UNDER), MÅ HA TILKNYTNING TIL LANDBRUKSEIENDOM.

4 OM LANDBRUKSEIENDOMMER

5 ANTALL LANDBRUKSEIENDOMMER F.T. : CA

6 FOR HELE LANDET: JORDBRUKSBEDRIFTER, ETTER STØRRELSEN PÅ JORDBRUKSAREALET I DRIFT. 1959, 1969, 1979, 1989, 1999 OG 2009* KILDE: JORDBRUKSSTATISTIKK, STATISTISK SENTRALBYRÅ.

7 FOR HELE LANDET: ANDEL JORDBRUKSAREAL I DRIFT SOM ER LEID. 1979, 1989, 1999 OG 1999*. PROSENT KILDE: JORDBRUKSSTATISTIKK, STATISTISK SENTRALBYRÅ.

8 ANTALL ENHETER LANDBRUKSEIENDOMMER OG JORDBRUKSBEDRIFTER FOR KOMMUNENE RUNDT HARDANGERVIDDA 3500 LANDBRUKSEIENDOMMER JORDBRUKSBEDRIFTER ET RETORISK SPØRSMÅL, HVA BØR UTFORMES - EN POLITIKK FOR SPREDT NÆRINGSUTVIKLING I UTMARK: FOR DISSE? ELLER FOR ALLE?

9 Telemark Landsbasis Landbrukseiendommer med: Antall Andel Andel Jordbruksareal 25 daa eller mindre % 61 % Jordbruksareal mer enn 25 daa % 39 % Jordbruksareal 35 daa eller mindre % Jordbruksareal mer enn 35 daa % Samlet areal 100 daa eller mindre % 43 % Samlet areal mer enn 100 daa % 57 % Sum landbrukseiendommer %

10 Ca 9 %

11 Cirka 50 % av landbrukseiendommene inntil 25 daa (Median=21daa) Cirka 8,5 % av landbrukseiendommene mellom 25 og 35 daa

12

13 Til sammen landbrukseiendommer som forvalter dekar jord 91 % av jordressursene Til sammen landbrukseiendommer som forvalter dekar jord 9 % av jordressursene

14 Landbrukseiendommer med og uten 5 % vil falle ut av konsesjonsreglementet ved å øke arealgrense fra 25 til 35 daa, andre forhold like 14 % falle ut av konsesjonsreglementet ved å øke arealgrense fra 25 til 35 daa, andre forhold like

15

16 Landbrukseiendommer med og uten Har produsentnummer? Ja Nei Landsdel: Øst-Norge Sør-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge % 31 % 30 % 31 % 13 % % 69 % 70 % 69 % 87 % Østfold Telemark Hordaland Sør-Trøndelag Nordland Akershus Aust-Agder Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Troms Oslo Vest-Agder Møre og Romsdal Finnmark Hedmark Rogaland Oppland Vestfold Landbrukseiendommer med og uten produsentnummer Øst-Norge Sør-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Ja Nei

17 Telemark Landet Landbrukseiendommer: Antall Andel Andel Med produsentnummer % 28 % Uten produsentnummer % 72 % Sum landbrukseiendommer %

18 Landbrukseiendommer med og uten Total Konsesjonsfritt erverv ikke over 25 dekar * Økning konsesjonsfritt erverv fra 25 til 35 dekar ** Har ikke Antall produksjonsnummer % 100,0 % 37,7 % 2,2 % Har Antall produksjonsnummer % 100,0 % 10,0 % 1,9 % Totalt Antall % 100,0 % 30,0 % 2,1 % * Konsesjonsfri etter konsesjonsloven 4.4 arealgrense dyrkbar jord inntil 25 dekar ** Konsesjonsfri etter konsesjonsloven 4.4 arealgrense dyrkbar jord mulig ny grense inntil 35 dekar

19 Telemark Landet Landbrukseiendommer med: Antall Andel Andel Skogareal 500 daa eller mindre % 88 % Skogareal mer enn 500 daa % 12 % Uten skogareal % 22 % Med skogareal % 78 % Sum landbrukseiendommer %

20 Fylke Totalt antall landbrukseiendommer Herav «Ren skogseiendom» % «Ren skogeiendom» Aust-Agder ,6 % Oslo ,9 % Vest-Agder ,5 % Telemark ,0 % Buskerud ,9 % Troms ,7 % Hedmark ,7 % Hordaland ,2 % Nordland ,8 % Akershus ,5 % Oppland ,8 % Østfold ,9 % Vestfold ,6 % Sogn og Fjordane ,4 % Sør-Trøndelag ,3 % Møre og Romsdal ,0 % Nord-Trøndelag ,6 % Rogaland ,3 % Finnmark ,2 % Total ,9 %

21 Telemark Landet Landbrukseiendommer med: Antall Andel Andel Annet areal 100 daa eller mindre % 74 % Annet areal mer enn 100 daa % 26 % Sum landbrukseiendommer %

22 konsesjon dersom fritt salg, men konsesjonsfri uten boplikt dersom erverv innen familie Landet Skog >500 Jord Totalareal Antall Antall Ikke mer enn 25 dekar > Fra 26 inntil 35 dekar > Mer enn 35 dekar >

23 Total 20 Finmark 19 Troms 18 Nordland 17 Nord-Trøndelag 16 Sør-Trøndelag 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland 11 Rogaland 10 Vest-Agder 9 Aust-Agder 8 Telemark 7 Vestfold 6 Buskerud 5 Oppland 4 Hedmark 3 Oslo 2 Akershus 1 Østfold 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% IKKE boplikt ved salg innen familie ved 25 dekar grense for dyrkbar jord FRIGITT - Frigitt for for boplikt ved økning fra 25 til 35 dekar grense for dyrkbar jord.

24 LANDBRUKSEIENDOMMER MED BOLIGBYGNING SOM ER UTEN FAST BOSETTING PROSENT

25

26

27

28 OM BYGGING

29

30 BYGGING I PERIODEN (FRA GAB-REGISTRET) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % HOL ROLLA G NORE OG UVDAL TINN VINJE ODDA ULLEN SVANG EIDFJO RD NYE FRITIDSBOLIGER NYE ENEBOLIGER ULVIK

31 OM FOLK

32 BEFOLKNINGSUTVIKLING ENDRING ANTALL I FJELLKOMMUNER: FJELLKOMMUNER SØR- NORGE KOMMUNER RUNDT HARDANGERVIDDA FJELLKOMMUNER NORD- NORGE ,6 % ,0 % ,7 % FJELLKOMMUNER SAMLET ,4 % ANDEL I FJELLKOMMUNER: FJELLKOMMUNER SØR- NORGE FJELLKOMMUNER NORD- NORGE 7,2 % 5,8 % 18,5 % 17,6 % FJELLKOMMUNER SAMLET 8,5 % 7,0 % SØR-NORGE ER LANDET SØR FOR NORDLAND.

33 HOL ROLLAG NORE OG UVDAL TINN VINJE ODDA ULLENSVANG EIDFJORD ULVIK ANTALL ÅRSINNBYGGERE ÅRSINNBYGGERE INNBYGGERE FRITIDSINNBYGGEREKVIVALENTER

34 Fjellkommuner

35 BEFOLKNINGSUTVIKLING ENDRING ANTALL I FJELLKOMMUNER: FJELLKOMMUNER SØR- NORGE KOMMUNER RUNDT HARDANGERVIDDA FJELLKOMMUNER NORD- NORGE MED ÅRSINNBYGGER- EKVIVALENTER ,6 % ,0 % ,7 % FJELLKOMMUNER SAMLET ,4 % ANDEL I FJELLKOMMUNER: FJELLKOMMUNER SØR- NORGE FJELLKOMMUNER NORD- NORGE 7,2 % 5,8 % 18,5 % 17,6 % FJELLKOMMUNER SAMLET 8,5 % 7,0 % SØR-NORGE ER LANDET SØR FOR NORDLAND.

36 OM NÆRING I UTMARK

37 BESTILLINGEN: PROSJEKTET SKAL UTARBEIDE GRUNNLAG FOR LIK FORVALTNINGSPRAKSIS,FORENKLE SAKSHANDSAMING OG KLARGJERE PÅREKNELEGE RAMMER FOR ULIKE UTMARKSNÆRINGAR I KOMMUNEPLANENS LNFR-OMRÅDER I MEDHALD AV PBL. 11-7,NR.5. DET VIL SI: KRITERIER FOR DEFINISJON AV «LANDBRUKETS UTMARKSNÆRINGAR» KRITERIER FOR DEFINISJON AV «ANNAN UTMARKSNÆRING» KRITERIER FOR DEFINISJON AV «DOKUMENTERBAR NÆRING» KRITERIER FOR DRIFTSBYGNINGAR, NÆRINGSBYGG OG ANDRE TILTAK FOR NÆRINGEN

38 RAPPORTEN: ØF-RAPPORT 04/2015 «UTMARKSNÆRINGER; BEGREP OG BRUK I LNFR-OMRÅDER PÅ HARDANGERVIDDA.» LASTE NED ELLER BESTILLE EN PAPIRKOPI PÅ ØF S HJEMMESIDER:

39 DET ENKLE SVARET PÅ DE 4 PROBLEMSTILLINGENE: UTMARKSNÆRING ER NÆRING I UTMARK. NÆRING ER SKATTERELEVANT VIRKSOMHET. UTMARKSNÆRING ER IKKE HOBBY OG HELLER IKKE NATURALTILSKUDD TIL EGEN HUSHOLDNING. PBL 11.7 NR. 5 REGULERER NÆRINGSVIRKSOMHET, IKKE HOBBY. KRITERIER FOR DEFINISJON AV «LANDBRUKETS UTMARKSNÆRINGAR»: LANDBRUKETS UTMARKSNÆRING ER ALL BRUK AV EIENDOMMENS UTMARKSRESSURSER SOM GÅRDSBRUK, DET VIL SI UTMARKSRESSURSER SOM BENYTTES TIL PRIMÆRPRODUKSJON AV BIOMASSE. KRITERIER FOR DEFINISJON AV «ANNAN UTMARKSNÆRING»: ANNEN UTMARKSNÆRING ER ALL BRUK AV EIENDOMMENS UTMARKSRESSURSER I NÆRINGSVIRKSOMHET SOM IKKE INNGÅR I JORD- ELLER SKOGBRUK AV RESSURSENE (DVS GÅRDENS RESSURSER). KRITERIER FOR DEFINISJON AV «DOKUMENTERBAR NÆRING»: NÆRINGSVIRKSOMHET ER PER DEFINISJON DOKUMENTERBAR. VIRKSOMHET SOM IKKE ER DOKUMENTERBAR, ER IKKE NÆRING I DEN BETYDNING SOM ER RELEVANT HER. KRITERIER FOR DRIFTSBYGNINGAR, NÆRINGSBYGG OG ANDRE TILTAK FOR NÆRINGEN DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET ER ALLEREDE GODT REGULERT IKKE BEHOV FOR YTTERLIGERE OMTALE NÆRING FOR JAKT OG FISKE REGULERES SOM «ANNEN UTMARKSNÆRING», IKKE SOM «LANDBRUKETS UTMARKSNÆRING». INNFRIDDE KRITERIER FOR BAKGRUNNSAREAL GIR ÅPNING FOR TILTAK (NÆRINGSBYGG OG ANDRE TILTAK), OG BAKGRUNNSAREALETS STØRRELSE REGULERER HVOR STORT TILTAKET KAN VÆRE. ANNEN UTMARKSNÆRING SOM IKKE ER JAKT- OG FISKEBASERT, BEHANDLES SOM NÆRINGSUTVIKLING PÅ LINJE MED ANDRE NÆRINGSUTVIKLINGSTILTAK

40 MARKA INNMARK UTMARK GÅRDSPLASS VILLMARK HUSTOMT VÅTMARK DYRKA MARK ENGSLÅTT LNFR ØDEMARK FJELL KULTURBEITE SKOG OG SKOG- PLANTEFELT SETER

41 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN UTBYGGINGSOMRÅDE LNFR INNMARK UTMARK GÅRDSPLASS HUSTOMT HYTTETOMT (30 M?) OMRÅDE FOR INDUSTRIELT ELLER ANNET SÆRLIG ØYEMED HVOR ALLMENNHETENS FERDSEL VIL VÆRE TIL UTILBØRLIG FORTRENGSEL FOR EIER, BRUKER ELLER ANDRE LØE NAUST BRYGGE OG LIGNENDE DRIFTSBYGG / -ANLEGG I UTMARK HYTTEFELT (UTENFOR TOMT) STI LØYPE SLEPE TRÅKK DYRKA MARK HAGE, BEPLANTNING (LANDBRUKETS PRODUKSJONSAREAL) UTMARKSBEITE MYR VILLMARK VÅTMARK SETERVANG (?) ENGSLÅTT KULTURBEITE ØDEMARK FJELL / FJELLOMRÅDE SKOG OG SKOGPLANTEFELT VANN / VASSDRAG

42 [Fritidsboligområder forblir utmark med unntak av et mindre definert område rundt fritidsboligen (inntil 30 meter fra husveggen er brukt ) som kan defineres som til like med innmark. I arealplansammenheng blir et fritidsboligområde ii utmark gitt arealformål «Fritidsboliger»

43

44 GÅRDENS RESSURSGRUNNLAG EIENDOMMENS RESSURSGRUNNLAG FORØVRIG

45 SOM ET EKSEMPEL: BYGNINGER FOR SETERDRIFT, SKOGSDRIFT, REINDRIFT ER DE A-LANDBRUKETS- UTMARKSNÆRING (A-SPORET) ELLER B-ANNEN-UTMARKSNÆRING (B-SPORET)? UTLEIE TILLATT DELER AV ÅRET FOR BEGRENSEDE OG MINDRE DELER AV BYGGET. A-SPORET: TILTAKET ER NØDVENDIG I FORBINDELSE MED UTØVELSE AV LANDBRUKSNÆRINGEN. B-SPORET: BRUKEN AV BYGGET ER I HOVEDSAK IKKE KNYTTET TIL DRIFTEN AV GARDEN ELLER BEBOELSE... MEN KAN OGSÅ BRUKES FOR "RENE" LANDBRUKS- FORMÅL?

46 STATSBUDSJETTET 2005: SATSING PÅ LANDBRUK PLUSS: «ARBEIDET MED Å MODERNISERE LANDBRUKSPOLITIKKEN OG UTVIKLE MER SAMLA STRATEGIER ER KALT LANDBRUK PLUSS. STRATEGIEN SKAL MEDVIRKE TIL AT MAT- OG LANDBRUKSPOLITIKKEN I STØRRE GRAD LEGGER TIL RETTE FOR NY AKTIVITET OG ATTRAKTIVE BOPLASSER. DETTE KREVER NYTENKING INNENFOR OMRÅDER SOM FOR EKSEMPEL REISELIV, MATKULTUR OG BRUK AV UTMARKSRESSURSER. POLITIKKEN SKAL GJØRE DET ATTRAKTIVT FOR NYE GRUPPER Å ETABLERE AKTIVITET.»

47 LANDBRUK PLUSS ER DETTE EN GOD IDE? GÅRDENS RESSURSGRUNNLAG EIENDOMMENS RESSURSGRUNNLAG FORØVRIG

48 T-1443 OM TILTAK SOM FALLER INNENFOR OG UTENFOR LANDBRUKSBEGREPET NAUST, RORBUER, JAKT- OG FISKE- BUER, JAKTTÅRN M.V. AKVAKULTURANLEGG4 AKTIVITETSANLEGG FOR FRITIDS- OG TURISTFORMÅL MIKRO- OG MINIKRAFTVERK, BIOBRENSELANLEGG, VINDMØLLER LANDBRUKSVEGER MASSEUTTAK HVIS BYGNINGEN ER NØDVENDIG I FORBINDELSE MED UTØVELSE AV LANDBRUKSNÆRINGEN. UTLEIE DELER AV ÅRET TILLATT. MINDRE ANLEGG PÅ LAND FOR OPPDRETT AV FISK. ANLEGG FOR TILRETTELAGTE AKTIVITETER OG OPPLEVELSER KNYTTET TIL GARDS- OG SETERDRIFTA. HVIS ANLEGGET I DET VESENTLIGE FOR- SYNER GARDEN MED EGEN ENERGI. HVIS VEGEN ER NØDVENDIG I FORBINDELSE MED UTØVELSE AV JORD- ELLER SKOGBRUK. HVIS UTTAK TIL HUSBEHOV I JORD- OG SKOGBRUK. HVIS BRUKEN I HOVEDSAK ER KNYTTET TIL TURISME, FRILUFTS- ELLER FRITIDSAKTIVITET OG BÆRPLUKKING, JAKT ELLER FRI- TIDSFISKE SOM KUN UTGJØR ET NATURALTILSKUDD TIL EGEN HUSHOLDNING. SJØBASERT OPPDRETTSANLEGG ELLER STØRRE LANDBASERT ANLEGG. STØRRE ANLEGG, FOR EKSEMPEL GOLFBANER, ALPINANLEGG M.V. HVIS ANLEGGET I VESENTLIG GRAD PRODUSERER ENERGI FOR VIDERESALG. HVIS IKKE DOKUMENTERT BEHOV I JORD- OG SKOGBRUK, ELLER VEGEN I HOVEDSAK BENYTTES SOM ADKOMSTVEG TIL BOLIG- ELLER FRITIDSBEBYGGELSE M.V. HVIS UTTAK UTOVER GARDENS EGET BEHOV.

49 T-1443 OM TILTAK SOM FALLER INNENFOR OG UTENFOR LANDBRUKSBEGREPET TID = M HVA MED VURDERINGEN I ET DYNAMISK PERSPEKTIV, SOM: «NØDVENDIG» «I HOVEDSAK» «DELER AV ÅRET» «MINDRE ANLEGG» «KUN UTGJØR» «KNYTTET TIL» TID = M + 1

50 MELD. ST. 31 ( )): «GARDEN SOM RESSURS MARKNADEN SOM MÅL VEKST OG GRÜNDERSKAP INNAN LANDBRUKSBASERTE NÆRINGAR» HOVUDTREKK I MELDINGA STIMULERING TIL GRÜNDERSKAP, VEKST OG INNOVATIVE NÆRINGSMILJØ I LANDBRUKET MAT OG DRIKKE LANDBRUKS- OG UTMARKSBASERT REISELIV GARDEN SOM ARENA FOR VELFERDSTENESTER LANDBRUKET SOM ENERGILEVERANDØR JULETREPRODUKSJON VERKEMIDDELAPPARAT OG FORVALTING

51 MELD. ST. 31 ( )): I TILLEGG TIL Å DEKKJE EIN ETTERSPURNAD I MARKNADEN, MEDVERKAR LANDBRUKSBASERTE NÆRINGAR POSITIVT TIL Å SYNLEGGJERE LANDBRUKET SIN SAMFUNNSMESSIGE VERDI, OG TIL Å SKAPE INTERESSE FOR KVA LANDBRUKET KAN TILBY. DET ER SAMSTUNDES EI GJENSIDIG BINDING MELLOM DET TRADISJONELLE LANDBRUKET OG ANDRE NÆRINGAR BASERT PÅ LANDBRUKET SINE RESSURSAR. DET SOM KJENNETEIKNAR MANGE LANDBRUKSBASERTE BEDRIFTER SOM VIL UTVIKLE NOKO NYTT MED UTGANGSPUNKT I LANDBRUKSEIGEDOMEN, ER AT DEI HAR TRADISJONELL LANDBRUKSDRIFT I BOTNEN. (KAP. 1.1 HOVEDTREKK) MARKERT MED RØDT : HER ER «HUNDEN(E) BEGRAVET»

52 MELD. ST. 31 ( )): UT OVER KOMMUNEN SI ROLLE SOM FYRSTELINJE FOR NÆRINGSUTVIKLING ER INNOVASJON NORGE DEN VIKTIGASTE VERKEMIDDELAKTØREN PÅ BEDRIFTSNIVÅ FOR Å STIMULERE GRÜNDERAR TIL Å UTNYTTE SINE MOGLEGHEITER FOR VEKST. PÅ LANDBRUKSOMRÅDET ER OGSÅ FYLKESMANNEN EIN VIKTIG UTVIKLINGSAKTØR SOM MEDVERKAR TIL MOBILISERING FOR REKRUTTERING AV NYE ETABLERARBEDRIFTER. (KAP. 1.3 NÆRARE OM.) MARKERT MED RØDT : HER ER «HUNDEN BEGRAVET»

53 MELD. ST. 31 ( )): DET SOM KJENNETEIKNAR MANGE LANDBRUKSBASERTE BEDRIFTER SOM VIL UTVIKLE NOKO NYTT MED UTGANGSPUNKT I LANDBRUKSEIGEDOMMEN SINE RESSURSAR, ER AT DEI HAR TRADISJONELL LANDBRUKSDRIFT I BOTNEN. OMSTILLINGA FRÅ Å VERE RÅVARELEVERANDØR TIL Å JOBBE MED VIDAREFOREDLING AV VARER OG TENESTER KAN VERE STOR. SÆRSKILT ER DET KREVJANDE Å HA GOD NOK MARKNADSKOMPETANSE, IREKNA PRISSETTING OG VERDSETTING AV EIGEN ARBEIDSINNSATS.. (1.3.1 ER LANDBRUKSGRÜNDEREN SOM ALLE ANDRE GRÜNDERAR?) MARKERT MED RØDT : HER ER «HUNDEN BEGRAVET»

54 INNSTILLING FRA NÆRINGSKOMITEEN OM (GRUNNLAG FOR SAKEN: MELD. ST. 31 ( )): «GARDEN SOM RESSURS MARKNADEN SOM MÅL VEKST OG GRÜNDERSKAP INNAN LANDBRUKSBASERTE NÆRINGAR» VEDTAK I KORTHET: «STORTINGET HAR BEHANDLET EN MELDING FRA REGJERINGEN OM GARDEN SOM RESSURS - MARKNADEN SOM MÅL. VEKST OG GRÜNDERSKAP INNAN LANDBRUKSBASERTE NÆRINGAR. STORTINGETS FLERTALL, BESTÅENDE AV REPRESENTANTENE FRA H, FRP, AP, KRF, SP OG V, BER REGJERINGEN I TILKNYTNING TIL STATSBUDSJETTET FOR 2017 FREMME EN TILTAKSPLAN FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNENLANDS OPPDRETTSFISK- VIRKSOMHET. ET ENSTEMMIG STORTING HAR VIDERE VEDTATT Å LEGGE MELDINGEN VED PROTOKOLLEN.» (MELD. ST. 31 ( )) REGJERINGA VIL: «GÅ GJENNOM OG RELANSERE RETTLEIAREN PLAN- OG BYGNINGSLOVA OG LANDBRUK PLUSS FOR BETRE TILRETTELEGGING FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING,»

55 LANDBRUK PLUSS ER DET EN GOD IDE? NEI. DET SAKSBEHANDLINGSMESSIGE PRIVILEGIET ER: LITE PÅLITELIG FINSIKTING INNENFOR EN NÆRINGSSTRUKTUR ANSPORER IKKE TIL Å BEHANDLE ANNEN NÆRING ENN LANDBRUK SOM NETTOPP ANNEN NÆRING GIR IKKE ROM FOR VEKST OG DYNAMIKK FOR EN STADIG MINDRE ANDEL AV BYGDAS EIENDOMSBESITTERE I UTMARK VIRKER BEGRENSENDE PÅ UTVIKLING AV MANGESYSLERIET PÅ GRUNN AV HØNEARGUMENTET

56 ANTALL ENHETER LANDBRUKSEIENDOMMER OG JORDBRUKSEIENDOMMER FOR KOMMUNENE RUNDT HARDANGERVIDDA LANDBRUKSEIENDOMMER JORDBRUKSBEDRIFTER HMMMM. A+ MEN ER DET IKKE EN «B+» VI TRENGER? KUN B BÅDE A [OG A+] OG B

57 EIENDOMMEN (BONDEN SOM GRUNNEIER) LANDBRUKETS NÆRINGSGRUNNLAG (BONDEN SOM GARDBRUKER) ANNET NÆRINGSGRUNNLAG (BONDEN SOM EIENDOMSUTVIKLER) UTMARK INNMARK (AVSLUTTES HER) UTMARK INNMARK (AVSLUTTES HER) BEITE, SLÅTT, SKOG OSV VAREPRODUKSJ ON TJENESTEPRODUKSJ ON AREALRESSUR SER MINERALSKE, LIMINOLOGISKE OG KLIMATOLOGISKE RESSURSER (ABIOTA) BIOLOGISKE RESSURSER (BIOTA) OPPLEVELSER FRITIDS- BOLIGER BOLIGER INFRASTRUKTUR GRUS, PUKK, SAND VIND - OG VANNKRAFT JAKT, FISKE, SANKING GUIDING FELTMESSIG UTBYGGING FELTMESSIG UTBYGGING LØYPE, STI, SLEPE MED KU SMÅKRAFT- VERK HELSE SPREDT UTBYGGING SPREDT UTBYGGING TYNGRE INFRASTRUKTUR UTEN KU OVERNATTING BEVERTNING TRANSPORT

58 UTNYTTELSE AV JAKT- OG FISKERESSURSER PÅ EIENDOMMEN KAN ETTER PBL ENTEN VÆRE NATURALTILSKUDD TIL EGEN HUSHOLDNING (OG ALTSÅ IKKE NÆRING, MEN HOBBY) ELLER NÆRING I UTMARK PÅ TO MÅTER ENTEN SOM DEL AV LANDBRUKET (I EN LANDBRUK PLUSS TENKING) ELLER SOM KNYTTET TIL TURISME OG ER DA IKKE INNENFOR LANDBRUKSBEGREPET. SITUASJON 1 [«HØNE-ARGUMENTET»]: SOM NØDVENDIG (I REALITETEN SOM EN DRIFTSBYGNING) I FORBINDELSE MED UTØVELSE AV LANDBRUKSNÆRINGEN, ER DA A-LANDBRUKETS-UTMARKSNÆRING, OG BETINGER AT DET FAKTISK DRIVES EN ELLER ANNA FORM FOR LANDBRUKSVIRKSOMHET PÅ EIENDOMMEN SITUASJON 2: SOM FRITIDS- / HOBBYVIRKSOMHET (OG FALLER DA UTENFOR A-LANDBRUKETS-UTMARKSNÆRING OG B-ANNEN- UTMARKSNÆRING?) SITUASJON 3: SOM NÆRINGSVIRKSOMHET (OG ER DA B-ANNEN-UTMARKSNÆRING)

59 HVORFOR HA ET FORVALTNINGSINSTRUMENT (HER FOR JAKT- OG FISKEBASERTE TILTAK) SOM BASERER SEG PÅ EN FINSIKTING INNEN I DEN LOKALE NÆRINGSSTRUKTUREN? FOR HVA ER EGENTLIG FORVALTNINGSFORMÅLET? OG GITT FORVALTNINGSFORMÅLET, HVA ER ET HØVELIG FORVALTNINGSINSTRUMENT? ET SOM ER ENKELT TRANSPARENT FORUTSIGBART BÅDE FOR NÆRING OG FORVALTNINGSMYNDIGHET KAN TILPASSES LOKALE FORHOLD BÅDE I BESTAND OG VERNE- OG PLANREGIME OPPFORDRER TIL SAMARBEID MELLOM AKTØRER I UTMARK

60 EN LØSNING ER Å SKIFTE DET GRUNNLEGGENDE KRITERIET: FRA FOKUS PÅ FINSIKTING I EN NÆRINGSSTRUKTUR TIL FOKUS PÅ FORVALTNINGSFORMÅLET: BÆREKRAFTIG NÆRING OG HENSYNTATT VERNE- OG PLANREGIMER EN OBSERVASJON: JAKT- OG FISKERESSURSER ER OG KAN FORVALTES SOM AREALBETINGEDE RESSURSER KRAV OM BAKGRUNNSAREAL SOM AVGJØRENDE FOR OM LØYVE ETTER PBL BAKGRUNNSAREAL GIR EN TYPE RETT TIL LØYVE TILTAKETS OMFANG (HVORDAN) ER BETINGET AV BAKGRUNNSAREALETS STØRRELSE (ET TILTAK MED 4 BAKGRUNNSENHETER KAN TILLATES MED MER OMFATTENDE ENN TILTAK MED 1 BAKGRUNNSENHET BAK SEG)

61 KRAV OM BAKGRUNNSAREAL VIL GI BEGRENSNING PÅ HVOR MANGE TILTAK SOM ER AKTUELLE SIKRE EN FELLES OG ENKEL TOLKING OG FORUTSIGBARHET FOR BÅDE EIENDOMSBESITTERE, NÆRINGSUTVIKLERE OG FORVALTNINGSMYNDIGHETER TILPASSES LOKALE / REGIONALE VERNE- OG PLANREGIMER. EN MOTIVASJON FOR SAMARBEID MELLOM GRUNNEIERE I GRUNNEIERLAG ELLER UTMARKSLAG (BAKGRUNNSAREAL SOM HANDELSVARE OG SOM IRRELEVANT FOR KOMMUNEN) GI BASIS FOR Å VURDERE NÆRINGSASPEKTET PÅ EGNE PREMISSER SOM B-ANNEN- UTMARKSNÆRING MÅ DET FORELIGGE ET UTREDET NÆRINGSPROSJEKT SOM GODTGJØR STØRRELSE OG STANDARDBEHOV GJØRE DET ENKLERE Å VURDERE SENERE TILTAK SOM UTVIDELSER, STANDARDHEVING, TRANSPORT OSV UTEN Å MÅTTE BALE MED PROBLEMET OM DET ER EN ENDRING I NÆRINGSSTRUKTUREN SOM TILTAKET NÅ SKAL INN I (OM DET MÅ FLYTTES FRA A- LANDBRUKETS-UTMARKSNÆRING TIL B-ANNEN-UTMARKSNÆRING, FOR EKSEMPEL).

62 FERDIG MED JAKT OG FISKEBASERTE TILTAK, HVA MED RESTEN? DETTE ER SOM NÆRING B-ANNEN-UTMARKSNÆRING.

63 BONDEN SOM EIENDOMSUTVIKLER KOBLE INN DET KOMMUNALE NÆRINGSUTVIKLINGSAPPARATET. ANNEN UTMARKSNÆRING BØR BEHANDLES SOM ETHVERT ANNET NÆRINGSTILTAK I KOMMUNEN. VURDERE B-TILTAK FRA ET RENT KOMMERSIELT STÅSTED TILGANG TIL UTVIKLINGSRESSURSER OG KRAV TIL SØKNADER, RAPPORTERING GÅ MOTSATT VEG AV HVA SOM LIGGER I BEGREPET LANDBRUK PLUSS OG SOM AVSPEILES I DEN UKLARHETEN SOM T-1443 INNEBÆRER. SNARERE ENN Å PUTTE MER INN I LANDBRUKSBEGREPET (OG SOM SÅ MÅ SORTERES IGJEN I FORHOLD TIL LANDBRUKETS LOVER, ORDNINGER OG FORORDNINGER) SÅ ER POENGET Å MØTE BONDEN SOM EIENDOMSUTVIKLER PÅ SAMME MÅTE SOM ANDRE EIENDOMSUTVIKLERE MØTES OG MED DE VERKTØY OG ORDNINGER SOM ER UTVIKLET FOR DET FORMÅLET NÅR SØKNADER OM TILTAK SKAL VURDERES OG SENERE FØLGES OPP.