"SPREDT NÆRINGSUTVIKLING I UTMARK 2.0". GÅRDEN, TOR ARNESEN ØSTLANDSFORSKNING LILLEHAMMER HAMAR EIENDOMMEN OG NYE FORVALTNINGGREP I UTMARKA.

Transkript

1 "SPREDT NÆRINGSUTVIKLING I UTMARK 2.0". GÅRDEN, EIENDOMMEN OG NYE FORVALTNINGGREP I UTMARKA. TOR ARNESEN ØSTLANDSFORSKNING LILLEHAMMER HAMAR

2 BEFOLKNINGSUTVIKLING ENDRING ANTALL I FJELLKOMMUNER: FJELLKOMMUNER SØR- NORGE ,6 % HEIPLAN-KOMMUNER ,0 % SPLITTET OPP: 1037,1122,1129,1130, ,0 % RESTEN % SØR-NORGE ER LANDET SØR FOR NORDLAND FYLKE.

3 2014 Beregnet 1. januar tilvekst 831 Fyresdal Tokke Vinje Åmli Bygland Valle Bykle Åseral Hægebostad Kvinesdal Sirdal Gjesdal Forsand Strand Hjelmeland Suldal Odda år 8 % 8 % 8 % 6-15 år 13 % 13 % 13 % år 64 % 61 % 60 % 67 år eller eldre 15 % 18 % 20 % 100 % 100 % 100 % Befolkning 2014 og framskrevet befolkningsutvikling (MMM-alternativet) for alle kommunene som omfattes av Heiplanen Kilde: SSB 2015

4 8000 BOLIG FRITIDSBOLIG I I I I/U I I I/U I I I/U

5 PÅBEGYNTE NYBYGG I PERIODEN BOLIG FRITIDSBOLIG

6 INNBYGGERE OG ÅRSINNBYGGERE I HEIPLAN-KOMMUNENE INNBYGGERE ÅRSINNBYGGERE

7 % % 40% % % I I I I/U I/U I I/U I I 25% 20% 15% 10% 5% INNBYGGERE (I) ÅRSINNBYGGERE (Å) [Å/(I+Å)]* %

8 ANTALL LANDBRUKSEIENDOMMER I DAG: CA Heiplan-kommunene samlet for 2014: Landbrukseiendommer i alt 6060 Landbrukseiendommer med boligbygning og bosetting 3651 Landbrukseiendommer med boligbygning uten bosetting (prosent) 27,9 % (median)

9 ANTALL ENHETER LANDBRUKSEIENDOMMER OG JORDBRUKSEIENDOMMER FOR KOMMUNENE RUNDT HARDANGERVIDDA LANDBRUKSEIENDOMMER JORDBRUKSBEDRIFTER

10 Heiplan kommunene Landbrukseiendommer Jordbruksbedrifter

11 ANTALL ENHETER UTMARKSLAG ETABLERINGSÅR FOR UTMARKSLAG OG GRUNNEIERLAG [REGISTRERT I BRØNNØYSUNDREGISTERET] KILDE: RAVNINFO. GRUNNEIERLAG

12 BESTILLINGEN: PROSJEKTET SKAL UTARBEIDE GRUNNLAG FOR LIK FORVALTNINGSPRAKSIS,FORENKLE SAKSHANDSAMING OG KLARGJERE PÅREKNELEGE RAMMER FOR ULIKE UTMARKSNÆRINGAR I KOMMUNEPLANENS LNFR-OMRÅDER I MEDHALD AV PBL. 11-7,NR.5. DET VIL SI: KRITERIER FOR DEFINISJON AV «LANDBRUKETS UTMARKSNÆRINGAR» KRITERIER FOR DEFINISJON AV «ANNAN UTMARKSNÆRING» KRITERIER FOR DEFINISJON AV «DOKUMENTERBAR NÆRING» KRITERIER FOR DRIFTSBYGNINGAR, NÆRINGSBYGG OG ANDRE TILTAK FOR NÆRINGEN

13 RAPPORTEN: ØF-RAPPORT 04/2015 «UTMARKSNÆRINGER; BEGREP OG BRUK I LNFR-OMRÅDER PÅ HARDANGERVIDDA.» LASTE NED ELLER BESTILLE EN PAPIRKOPI PÅ ØF S HJEMMESIDER:

14 DET ENKLE SVARET PÅ DE 4 PROBLEMSTILLINGENE: UTMARKSNÆRING ER NÆRING I UTMARK. NÆRING ER SKATTERELEVANT VIRKSOMHET. UTMARKSNÆRING ER IKKE HOBBY OG HELLER IKKE NATURALTILSKUDD TIL EGEN HUSHOLDNING. PBL 11.7 NR. 5 REGULERER NÆRINGSVIRKSOMHET, IKKE HOBBY. KRITERIER FOR DEFINISJON AV «LANDBRUKETS UTMARKSNÆRINGAR»: LANDBRUKETS UTMARKSNÆRING ER ALL BRUK AV EIENDOMMENS UTMARKSRESSURSER SOM GÅRDSBRUK, DET VIL SI UTMARKSRESSURSER SOM BENYTTES TIL PRIMÆRPRODUKSJON AV BIOMASSE. KRITERIER FOR DEFINISJON AV «ANNAN UTMARKSNÆRING»: ANNEN UTMARKSNÆRING ER ALL BRUK AV EIENDOMMENS UTMARKSRESSURSER I NÆRINGSVIRKSOMHET SOM IKKE INNGÅR I JORD- ELLER SKOGBRUK AV RESSURSENE (DVS GÅRDENS RESSURSER). KRITERIER FOR DEFINISJON AV «DOKUMENTERBAR NÆRING»: NÆRINGSVIRKSOMHET ER PER DEFINISJON DOKUMENTERBAR. VIRKSOMHET SOM IKKE ER DOKUMENTERBAR, ER IKKE NÆRING. KRITERIER FOR DRIFTSBYGNINGAR, NÆRINGSBYGG OG ANDRE TILTAK FOR NÆRINGEN DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET ER ALLEREDE GODT REGULERT IKKE BEHOV FOR YTTERLIGERE OMTALE NÆRING FOR JAKT OG FISKE REGULERES SOM «ANNEN UTMARKSNÆRING», IKKE SOM «LANDBRUKETS UTMARKSNÆRING». INNFRIDDE KRITERIER FOR BAKGRUNNSAREAL GIR ÅPNING FOR TILTAK (NÆRINGSBYGG OG ANDRE TILTAK), OG BAKGRUNNSAREALETS STØRRELSE REGULERER HVOR STORT TILTAKET KAN VÆRE. ANNEN UTMARKSNÆRING SOM IKKE ER JAKT- OG FISKEBASERT, BEHANDLES SOM NÆRINGSUTVIKLING PÅ LINJE MED ANDRE NÆRINGSUTVIKLINGSTILTAK

15 MARKA INNMARK UTMARK GÅRDSPLASS VILLMARK HUSTOMT VÅTMARK DYRKA MARK ENGSLÅTT LNFR ØDEMARK FJELL KULTURBEITE SKOG OG SKOG- PLANTEFELT SETER

16 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN UTBYGGINGSOMRÅDE LNFR INNMARK UTMARK GÅRDSPLASS HUSTOMT HYTTETOMT OMRÅDE FOR INDUSTRIELT ELLER ANNET SÆRLIG ØYEMED HVOR ALLMENNHETENS FERDSEL VIL VÆRE TIL UTILBØRLIG FORTRENGSEL FOR EIER, BRUKER ELLER ANDRE LØE NAUST BRYGGE OG LIGNENDE DRIFTSBYGG / -ANLEGG I UTMARK HYTTEFELT (UTENFOR TOMT) STI LØYPE SLEPE TRÅKK DYRKA MARK HAGE, BEPLANTNING (LANDBRUKETS PRODUKSJONSAREAL) SETERVANG (?) ENGSLÅTT KULTURBEITE UTMARKSBEITE MYR VILLMARK VÅTMARK ØDEMARK FJELL / FJELLOMRÅDE SKOG OG SKOGPLANTEFELT VANN / VASSDRAG

17

18

19 GÅRDENS RESSURSGRUNNLAG EIENDOMMENS RESSURSGRUNNLAG FORØVRIG

20 SOM ET EKSEMPEL: BYGNINGER FOR SETERDRIFT, SKOGSDRIFT, REINDRIFT ER DE A-LANDBRUKETS- UTMARKSNÆRING (A-SPORET) ELLER B-ANNEN-UTMARKSNÆRING (B-SPORET)? UTLEIE TILLATT DELER AV ÅRET FOR BEGRENSEDE OG MINDRE DELER AV BYGGET. A-SPORET: TILTAKET ER NØDVENDIG I FORBINDELSE MED UTØVELSE AV LANDBRUKSNÆRINGEN. B-SPORET: BRUKEN AV BYGGET ER I HOVEDSAK IKKE KNYTTET TIL DRIFTEN AV GARDEN ELLER BEBOELSE... MEN KAN OGSÅ BRUKES FOR "RENE" LANDBRUKS- FORMÅL?

21 LANDBRUK PLUSS ER DETTE EN GOD IDE? GÅRDENS RESSURSGRUNNLAG EIENDOMMENS RESSURSGRUNNLAG FORØVRIG

22 T-1443 OM TILTAK SOM FALLER INNENFOR OG UTENFOR LANDBRUKSBEGREPET Naust, rorbuer, jakt- og fiske- buer, jakttårn m.v. Akvakulturanlegg4 Aktivitetsanlegg for fritids- og turistformål Mikro- og minikraftverk, biobrenselanlegg, vindmøller Landbruksveger Masseuttak Hvis bygningen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av landbruksnæringen. Utleie deler av året tillatt. Mindre anlegg på land for oppdrett av fisk. Anlegg for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser knyttet til gards- og seterdrifta. Hvis anlegget i det vesentlige forsyner garden med egen energi. Hvis vegen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av jordeller skogbruk. Hvis uttak til husbehov i jord- og skogbruk. Hvis bruken i hovedsak er knyttet til turisme, frilufts- eller fritidsaktivitet og bærplukking, jakt eller fri- tidsfiske som kun utgjør et naturaltilskudd til egen husholdning. Sjøbasert oppdrettsanlegg eller større landbasert anlegg. Større anlegg, for eksempel golfbaner, alpinanlegg m.v. Hvis anlegget i vesentlig grad produserer energi for videresalg. Hvis ikke dokumentert behov i jord- og skogbruk, eller vegen i hovedsak benyttes som adkomstveg til bolig- eller fritidsbebyggelse m.v. Hvis uttak utover gardens eget behov.

23 T-1443 OM TILTAK SOM FALLER INNENFOR OG UTENFOR LANDBRUKSBEGREPET TID = M HVA MED VURDERINGEN I ET DYNAMISK PERSPEKTIV, SOM: «NØDVENDIG» «I HOVEDSAK» «DELER AV ÅRET» «MINDRE ANLEGG» «KUN UTGJØR» «KNYTTET TIL» TID = M + 1

24 LANDBRUK PLUSS ER DET EN GOD IDE? NEI. DET SAKSBEHANDLINGSMESSIGE PRIVILEGIET ER: LITE PÅLITELIG FINSIKTING INNENFOR EN NÆRINGSSTRUKTUR ANSPORER IKKE TIL Å BEHANDLE ANNEN NÆRING ENN LANDBRUK SOM NETTOPP ANNEN NÆRING GIR IKKE ROM FOR VEKST OG DYNAMIKK FOR EN STADIG MINDRE ANDEL AV BYGDAS EIENDOMSBESITTERE I UTMARK VIRKER BEGRENSENDE PÅ UTVIKLING AV MANGESYSLERIET PÅ GRUNN AV HØNEARGUMENTET

25 ANTALL ENHETER LANDBRUKSEIENDOMMER OG JORDBRUKSEIENDOMMER FOR KOMMUNENE RUNDT HARDANGERVIDDA LANDBRUKSEIENDOMMER JORDBRUKSBEDRIFTER KUN B BÅDE A [OG A+] OG B

26 EIENDOMMEN (BONDEN SOM GRUNNEIER) LANDBRUKETS NÆRINGSGRUNNLAG (BONDEN SOM GARDBRUKER) ANNET NÆRINGSGRUNNLAG (BONDEN SOM EIENDOMSUTVIKLER) UTMARK INNMARK (AVSLUTTES HER) UTMARK INNMARK (AVSLUTTES HER) BEITE, SLÅTT, SKOG OSV VAREPRODUKSJ ON TJENESTEPRODUKSJ ON AREALRESSUR SER MINERALSKE, LIMINOLOGISKE OG KLIMATOLOGISKE RESSURSER (ABIOTA) BIOLOGISKE RESSURSER (BIOTA) OPPLEVELSER FRITIDS- BOLIGER BOLIGER INFRASTRUKTUR GRUS, PUKK, SAND VIND - OG VANNKRAFT JAKT, FISKE, SANKING GUIDING FELTMESSIG UTBYGGING FELTMESSIG UTBYGGING LØYPE, STI, SLEPE MED KU SMÅKRAFT- VERK HELSE SPREDT UTBYGGING SPREDT UTBYGGING TYNGRE INFRASTRUKTUR UTEN KU OVERNATTING BEVERTNING TRANSPORT

27 UTNYTTELSE AV JAKT- OG FISKERESSURSER PÅ EIENDOMMEN KAN ETTER PBL ENTEN VÆRE NATURALTILSKUDD TIL EGEN HUSHOLDNING (OG ALTSÅ IKKE NÆRING, MEN HOBBY) ELLER NÆRING I UTMARK PÅ TO MÅTER ENTEN SOM DEL AV LANDBRUKET (I EN LANDBRUK PLUSS TENKING) ELLER SOM KNYTTET TIL TURISME OG ER DA IKKE INNENFOR LANDBRUKSBEGREPET. SITUASJON 1 [«HØNE-ARGUMENTET»]: SOM NØDVENDIG (I REALITETEN SOM EN DRIFTSBYGNING) I FORBINDELSE MED UTØVELSE AV LANDBRUKSNÆRINGEN, ER DA A-LANDBRUKETS-UTMARKSNÆRING, OG BETINGER AT DET FAKTISK DRIVES EN ELLER ANNA FORM FOR LANDBRUKSVIRKSOMHET PÅ EIENDOMMEN SITUASJON 2: SOM FRITIDS- / HOBBYVIRKSOMHET (OG FALLER DA UTENFOR A-LANDBRUKETS-UTMARKSNÆRING OG B-ANNEN- UTMARKSNÆRING?) SITUASJON 3: SOM NÆRINGSVIRKSOMHET (OG ER DA B-ANNEN-UTMARKSNÆRING)

28 HVORFOR HA ET FORVALTNINGSINSTRUMENT (HER FOR JAKT- OG FISKEBASERTE TILTAK) SOM BASERER SEG PÅ EN FINSIKTING INNEN I DEN LOKALE NÆRINGSSTRUKTUREN? FOR HVA ER EGENTLIG FORVALTNINGSFORMÅLET? OG GITT FORVALTNINGSFORMÅLET, HVA ER ET HØVELIG FORVALTNINGSINSTRUMENT? ET SOM ER ENKELT TRANSPARENT FORUTSIGBART BÅDE FOR NÆRING OG FORVALTNINGSMYNDIGHET KAN TILPASSES LOKALE FORHOLD BÅDE I BESTAND OG VERNE- OG PLANREGIME OPPFORDRER TIL SAMARBEID MELLOM AKTØRER I UTMARK

29 EN LØSNING ER Å SKIFTE DET GRUNNLEGGENDE KRITERIET: FRA FOKUS PÅ FINSIKTING I EN NÆRINGSSTRUKTUR TIL FOKUS PÅ FORVALTNINGSFORMÅLET: BÆREKRAFTIG NÆRING OG HENSYNTATT VERNE- OG PLANREGIMER EN OBSERVASJON: JAKT- OG FISKERESSURSER ER OG KAN FORVALTES SOM AREALBETINGEDE RESSURSER KRAV OM BAKGRUNNSAREAL SOM AVGJØRENDE FOR OM LØYVE ETTER PBL BAKGRUNNSAREAL GIR EN TYPE RETT TIL LØYVE TILTAKETS OMFANG (HVORDAN) ER BETINGET AV BAKGRUNNSAREALETS STØRRELSE (ET TILTAK MED 4 BAKGRUNNSENHETER KAN TILLATES MED OMFATTENDE ENN TILTAK MED 1 BAKGRUNNSENHET BAK SEG)

30 KRAV OM BAKGRUNNSAREAL VIL GI BEGRENSNING PÅ HVOR MANGE TILTAK SOM ER AKTUELLE SIKRE EN FELLES OG ENKEL TOLKING OG FORUTSIGBARHET FOR BÅDE EIENDOMSBESITTERE, NÆRINGSUTVIKLERE OG FORVALTNINGSMYNDIGHETER TILPASSES LOKALE / REGIONALE VERNE- OG PLANREGIMER. EN MOTIVASJON FOR SAMARBEID MELLOM GRUNNEIERE I GRUNNEIERLAG ELLER UTMARKSLAG (BAKGRUNNSAREAL SOM HANDELSVARE OG SOM IRRELEVANT FOR KOMMUNEN) GI BASIS FOR Å VURDERE NÆRINGSASPEKTET PÅ EGNE PREMISSER SOM B-ANNEN- UTMARKSNÆRING MÅ DET FORELIGGE ET UTREDET NÆRINGSPROSJEKT SOM GODTGJØR STØRRELSE OG STANDARDBEHOV GJØRE DET ENKLERE Å VURDERE SENERE TILTAK SOM UTVIDELSER, STANDARDHEVING, TRANSPORT OSV UTEN Å MÅTTE BALE MED PROBLEMET OM DET ER EN ENDRING I NÆRINGSSTRUKTUREN SOM TILTAKET NÅ SKAL INN I (OM DET MÅ FLYTTES FRA A- LANDBRUKETS-UTMARKSNÆRING TIL B-ANNEN-UTMARKSNÆRING, FOR EKSEMPEL).

31 FERDIG MED JAKT OG FISKEBASERTE TILTAK, HVA MED RESTEN? DETTE ER SOM NÆRING B-ANNEN-UTMARKSNÆRING.

32 BONDEN SOM EIENDOMSUTVIKLER KOBLE INN DET KOMMUNALE NÆRINGSUTVIKLINGSAPPARATET. ANNEN UTMARKSNÆRING BØR BEHANDLES SOM ETHVERT ANNET NÆRINGSTILTAK I KOMMUNEN. VURDERE B-TILTAK FRA ET RENT KOMMERSIELT STÅSTED TILGANG TIL UTVIKLINGSRESSURSER OG KRAV TIL SØKNADER, RAPPORTERING GÅ MOTSATT VEG AV HVA SOM LIGGER I BEGREPET LANDBRUK PLUSS OG SOM AVSPEILES I DEN UKLARHETEN SOM T-1443 INNEBÆRER. SNARERE ENN Å PUTTE MER INN I LANDBRUKSBEGREPET (OG SOM SÅ MÅ SORTERES IGJEN I FORHOLD TIL LANDBRUKETS LOVER, ORDNINGER OG FORORDNINGER) SÅ ER POENGET Å MØTE BONDEN SOM EIENDOMSUTVIKLER PÅ SAMME MÅTE SOM ANDRE EIENDOMSUTVIKLERE MØTES OG MED DE VERKTØY OG ORDNINGER SOM ER UTVIKLET FOR DET FORMÅLET NÅR SØKNADER OM TILTAK SKAL VURDERES OG SENERE FØLGES OPP.

33 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN.