Garden som ressurs marknaden som mål

Transkript

1 Meld.St.31 ( ) Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar

2 Bakteppe Regjeringserklæringa: "Stimulere til alternativ næringsutvikling" Det finst betalingsvillige marknader og dermed gode moglegheiter til å utvikle dette næringsområdet. Må stimulere til å behalde meir av verdiskapinga på eige gard

3 4 hovudtema som blir drøfta 1. Generelt om gründerskap, vekst og innovative næringsmiljø i landbruket 2. Potensialet innanfor enkeltnæringar Lokalmat og drikke, landbruks- og utmarksbasert reiseliv, Inn på tunet, bioenergi og juletreproduksjon 3. Samfunnsplanlegging og verkemiddelapparatet si rolle 4. Kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehov

4 Kjerna i meldinga Synleggjere moglegheitene lyfte fram dei gode eksempla Medverke til at landbruksgründerar skal kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget i inn og utmark på landbrukseigedomen utan unødige hinder. legge til rette for auka verdiskaping lovande nyetableringar skal få høve til å vekse

5 Kven er landbruksgründeren? Gründerar i landbruket har stort sett dei same utfordringane som andre bedrifter. Kva skal til for å skape positiv utvikling? Sentrale suksessfaktorar som gjeld alle bedrifter: Marknadskompetanse Ønske om og moglegheit for vekst, og å sette seg klare mål Evna til å samarbeide og etablere nettverk Innovative næringsmiljø viktig for vidareutvikling Behov for verkemidlar for å medverke til risikoavlastning, marknadsorientering, kompetanse og rådgjeving er felles.

6 Gründerskap, vekst og innovasjon Regjeringa vil: Vidareføre Investerings- og bedriftsutviklingsmidlene, Utviklingsprogrammet, Inkubatorsatsing Styrke satsinga på rekruttering ved å lyfte fram gode dømer Mentorordning for gründerar Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling i heile verdikjeda gjennom relevante studietilbod Medverke til forskingsbasert innovasjon Landbruks- og matfaglege forskingsmiljøa skal utvikle og spreie kunnskap til landbruks- og matsektoren i heile landet

7 Lokalmat og drikke Mål om 10 mrd. omsetnad i 2025 Viktige stikkord: Framleis produktutvikling, bedriftsnettverk og samarbeid, merkeordningar og styrka kobling mellom mat og reiseliv Omsetning norske matspesialiteter ,31 mld 2,62 mld 2,79 mld 3,02 mld 3,54 mld Årlig omsetnings-vekst 7,3% 13% 6,7% 8,4% 16,5% Totalvekst mat og drikke 3,5% 4% 5% 3,6% 5,5%

8

9 Regjeringa vil: Auke tilgangen på lokalmatprodukter for forbrukarane, inkl. vilt- og fiskeprodukt Lette marknadsstilgongen for produsentar - bidra til etableringa av Lokalmatdatabasen Legge til rette for ein årleg møteplass der produsentar av lokalmat og drikke kan møte innkjøparar frå dagligvarehandelen og HoReCamarknaden Legge til rette for styrka og berekraftig produksjon av innlandsfiskeoppdrett Opne for direktesal frå produsentane av alkoholhaldige varer over 4,7 volumprosent som ikkje er omfatta av EØS-avtala Foreslå å justere dagens regelverk om alkoholreklame for å legge til rette for nøktern faktabasert produktinformasjon

10 Landbruks- og utmarksbasert reiseliv Reiselivsaktivitetar basert på landbruket sine ressursar. Reiselivet - 5 pst av samla verdiskaping i norsk næringsliv. Veksten i reiselivet er størst innanfor opplevelingsbaserte aktivitetar. Aukande etterspurnad etter genuine opplevingar: Matopplevingar og måltidsturisme, natur- og kulturbaserte opplevingar. Lyftar fram utmarksbaserte reiselivet- utvikle større breidde av salbare produkt

11

12

13 Regjeringa vil: Styrke koplinga til anna reiseliv eige stortingsmelding om reiseliv våren 2016 Reiselivsstrategi for landbruksbasert reiseliv Forenklingstiltak (løyve, tilsyn rapportering) Godt skiltregelverk Kulturlandskapstiltak og utsiktsrydding Legge til rette for auka verdiskaping basert på hausting av villaks i elvar Legge til rette for verdiskaping i og i tilknyting til verneområde I samband med komande revisjon av jakttidsforskrifta vurdere å forlenge jakttida for elg og utvide jakttid for andre artar, irekna betre moglegheit for konfliktdempande tiltak.

14 Regjeringa vil: Følgje opp handlingsplanen for Inn på Tunet (Matmerk, Fylkesmannen) evaluere Inn på tunet-løftet Medverke til god koordinering mellom myndigheitene og tenestesektorar Bidra til dokumentasjon av effektar og samfunnsnytte Profesjonalisere tenestene gjennom Utviklingsprogrammet

15 Småskala bioenergi og juletreproduksjon Bioenergi gir moglegheit for: auka utnytting av biomasseressursar i landbruket tilleggsinntekter frå sal av biovarme eller råstoff meir bruk av klima- og miljøvennlig energi internt i landbruket Gir ringverknader i lokalsamfunnet Juletreproduksjon Veksande næring og marknad Importen aukar Mål om tidobling av planteomfanget

16 Regjeringa vil: Vidareføre satsinga gjennom Bioenergiprogrammet auke i løyvinga over jordbruksavtala på 7 mill. kroner Auke fleksibiliteten i bruk av landbruksareal til juletreproduksjon. Meir føreseielege vilkår. Vurdere å forenkle sakshandsaminga for bruk av utanlandske treslag til produksjon av juletre

17 Landbruksgründeren og verkemiddelapparatet Regjeringa vil: Gå gjennom og relansere "Landbruk pluss"- veiledaren Legge til rette for betre integrering av landbruk i regional og lokal samfunnsplanlegging Vurdere behov for å klargjere og styrke kommunane si rolle som nærings- og samfunnsutviklar Synleggjere kompetanse- og rådgjevingstilbodet Vidareutvikle einskaplege tilsyn og rettleiing frå Mattilsynet Legge større vekt på brukarretting gjennom forenkling og samarbeid på tvers

18 Roller og forventninger til virkemiddelapparatet Kommunen - fyrstelinje og lokal utviklingsaktør - Fylkesmannen Tilretteleggjar for næringsutvikling Fylkeskommunen - regional utviklingsaktør Innovasjon Norge forvaltar bedriftsretta verkemidlar til næringsutvikling Mattilsynet tilsyn og rettleiing med mat- og drikkeprodusentar Må vere klar arbeidsdeling mellom aktørane Synleggjere verkemiddelapparatet sine tilbod Behov felles læringsarenaer og nettverkssamarbeid Bidra i politikkutvikling regionalt og nasjonalt Forenkling og brukarretting på alle nivå

19 Vi treng meir kunnskap om næringane og verkemidla Per i dag dårleg talmateriale og kunnskap om omsetnad, sysselsetting, omfang og verdiskapingseffektar. Viktig for målretting av innsats og legitimiteten til næringsutviklingsarbeidet. Case-studier av enkeltnæringar er nyttig. Samanlikning med andre land om tiltak, arbeidsmåtar og et. kunnskapsgrunnlag.

20

21

22 22