KU 420 kv-kraftledning Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KU 420 kv-kraftledning Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon"

Transkript

1 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 1 Rapport Arealplan 11/05 KU 420 kv-kraftledning Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon Hordaland fylke Mars 2006 Tema: Kulturminner/Kulturmiljøer

2 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 5 INNLEDNING Bakgrunn og formål Grunnlag for utredning om kulturminner og kulturmiljø ARBEIDSOPPLEGG OG METODE Befaringer og registreringer Avgrensning av undersøkelsesområdet - influensområder Kraftledningers innvirkning på kulturminner og kulturmiljø Grunnlagsmaterialet Verdi-, omfang- og konsekvensvurdering OMRÅDEBESKRIVELSE TILTAKSOMRÅDE OG UTBYGGINGSPLANENE Beskrivelse av tiltaket Influensområdet KULTURHISTORISK BAKGRUNN VERDIVURDERING AV KULTURMINNER/-MILJØ Potensialet for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner Kulturminner/-miljø langs alternativ Kulturminner/-miljø langs alternativ Kulturminner/-miljø langs alternativ Kulturminner/-miljø langs alternativ Kulturminner/-miljø langs alternativ Kulturminner/-miljø langs alternativ Kulturminner/-miljø langs alternativene

3 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 3 Andre traseer i tiltaket Kulturlandskapet langs Hardangerfjorden EFFEKTER OG KONSEKVENSER, SAMT AVBØTENDE TILTAK EFFEKTER OG KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN (DIREKTE KONSEKVENSER) Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Sjøkabel alternativet Alternativ Alternativ Alternativene EFFEKTER OG KONSEKVENSER I DRIFTSFASEN (VISUELLE KONSEKVENSER) Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Sjøkabel alternativet Alternativ Alternativ Alternativene KONSEKVENS FOR KULTURMINNER/-MILJØ LANGS ULIKE STREKNINGER OPPSUMMERING LITTERATUR... 63

4 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 4 FORORD I forbindelse med Statnett SF sine planer om utbygging av ny 420 kv-kraftledning mellom Sima kraftverk og Samnanger transformatorstasjon, har NIKU utarbeidet konsekvensutredning for deltemaene kulturminner og kulturmiljøer. Formålet med rapporten er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket vil få for kulturminner og kulturmiljøer som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Inge Lindblom har vært prosjektleder. Nina Skjerping har vært ansvarlig for automatisk fredete kulturminner, nyere tids kulturminner og rapportskriving. Ananke Sajdak, fra Polen, har vært praktikant i NIKU og jobbet innledningsvis med utredningen. Inge Lindblom har kvalitetssikret rapporten. Oslo, mars 2006 Nina Skjerping

5 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 5 SAMMENDRAG Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet er avgrenset ut fra planenes omfang, landskapets topografiske karakter og visuelle inntrykk under befaringene. Området er dermed ikke avgrenset på systematisk vis eller etter konkrete linjer. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet de deler som ligger innenfor 1 km korridor, og spesielt innenfor nærvikningssonene, 200 meter på hver side av linjealternativene. I områder hvor viktige kulturminner og kulturmiljøer er plassert i sentrale og åpne landskap er imidlertid undersøkelsesområdet utvidet. Metode og datagrunnlag Utredningen tar utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok 140 (2006). Det er anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor det foruten generelle kriterier også blir vektlagt fylkeskommunens spesielle vernekriterier og lokalbefolkningens positive holdninger til enkelte kulturminner. Analysen skiller klart mellom direkte og indirekte innvirkning (effekt) på kulturminner og kulturmiljøer. Effekten beregnes ut fra blant annet synlighet og avstand mellom kulturminner og overføringslinje. Konsekvensene bestemmes ut fra sammenstilling av verdi- og effektvurdering i henhold til matrisesystem i Statens vegvesens Håndbok 140. Datagrunnlaget bygger på registre for kulturminner, litteraturstudier, informanter og NIKUs befaringer i planområdet. Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen. Planer Trase for ny kraftledning starter ved Sima kraftstasjon og går til Samnanger transformatorstasjon. Strekningen er ca km lang, og går gjennom kommunene Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Samnanger i Hordaland fylke. Forslag om traseer omfatter flere små alternativer og ett hovedalternativ. Ett av alternativene går over i sjøkabel ved Norheimsund. Alle alternativene er utredet. Kraftledningen skal bygges med et spenningsnivå på 420 kv-standard. Mastene vil bli selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering. I utsatte snøskredområdet blir det benyttet skredmaster. Ved kryssing av fjorder vil det blir benyttet enfasemaster (spennbukker) men en innbyrdes avstand på min. 1 % av spennlengden. Mastehøyden vil variere mellom meter, med høyder på meter som normalhøyde. I gjennomsnitt benyttes det 3 master/km.

6 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 6 Dagens situasjon Kulturminnene i tiltaksområdet defineres utfra forskjellige bruksmåter i landskapet som omfatter jordbruk og fruktdyrkning i kyst- og dalområdene, og seterdrift i høyfjellet. I dette landskapet har fjorden vært naturlig bevegelseslinje for ferdsel opp gjennom tidene. Samtlige perioder i forhistorien er representert innenfor undersøkelsesområdet. Selv om det er få faste fornminner i området viser arkivmaterialet spor etter mennesker i steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Fra middelalderen er det dokumentert kirkesteder og bosetningsaktivitet som vitner om kontinuerlig kulturell vitalitet i området fra forhistorisk til historisk tid. Kulturminnene fra forhistorisk og tidlig historisk tid ligger gjerne i kystsonen, på nes og i viker, ved elvedelta i fjordbunner hvor den lettdrevne morenejorden dannet gode forutsetninger for tradisjonelt jordbruk. I jordbruksområder eksisterer det i dag mer og mindre godt bevarte bygningsmiljøer og rester etter gammelt kulturlandskap. Gårder med særegen beliggenhet, uten veiforbindelse, forekommer. Deler av undersøkelsesområdet representerer verdifulle gamle kyst- og jordbrukslandskap som stedvis er lite berørt av større moderne inngrep. Mange og tradisjonsrike seterstrukturer er tilstedeværende i høyfjellslandskapet. Ingen av de luftbårne kraftlinjealternativene kommer i direkte konflikt med synlige fredete kulturminner, men alternativene krysser verdifulle kulturmiljøer hvor det er mulighet for direkte konflikt med kulturminner som ikke er synlig på markoverflaten. Det er ikke påvist marinarkeologiske kulturminner i området som vil komme i konflikt med sjøkabel alternativet. Verdivurdering Utredningen er utført etter metode angitt i Vegvesenets Håndbok 140 (men fremstilling av verdi, omfang og konsekvens blir ikke gjort grafisk), samt gjeldende metoder og retningslinjer angitt ved Miljøverndepartementet og Riksantikvaren. Langs traseene er det mange kulturmiljøer, spesielt i fjellområdene er det mange setrer. Setrene er vurdert individuelt og gitt middels verdi, dersom de har seterbygning på stedet. Samlet vil andelen setermiljøer langs Hardangerfjorden og kraftledningsalternativene ha stor verdi. Mangfold og opprettholdelse av et seterkulturlandskap er viktig å ta vare på i mest mulig autentisk form. Hardangerfjorden med sidefjorder har et omkringliggende kulturlandskap som er vurdert til å ha stor verdi uten at det er laget som eget kulturmiljø. I alt er 85 kulturminner/ miljøer vurdert. Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer mellom Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon Alt. Nr Navn Verdi Kulturminnetype Hytteområdet ved Kvamskogen (Kvam h.) Middels - liten Hyttefelt/ 2 Longvotni (Kvam h.) Middels 3 Nyasete (Kvam h.) Middels - stor 4 Furekamben (Kvam h.) Middels 5 Longeli (Kvam h.) Liten Slåtteteig 6 Norheimsdalen (Kvam h.) Middels 7 Forsete (Kvam h.) Liten 8 Krok (Kvam h.) Middels 9 Sjusete (Kvam h.) Middels

7 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 7 Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer mellom Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon Alt. Nr Navn Verdi Kulturminnetype Flyane (Kvam h.) Middels 11 Norheimsund (Kvam h.) Middels Tettsted 12 Fagrasete (Kvam h.) Middels 13 Nystøl (Kvam h.) Middels 14 Skitsete (Kvam h.) Liten 15 Øystese (Kvam h.) Middels Tettsted 16 Sjustølen/Sjusete (Kvam h.) Middels 17 Nyastølen (Kvam h.) Middels 18 Bjørndal (Kvam h.) Middels 19 Bjølvestølen (Kvam h.) Middels 20 Gamle Heller (Kvam h.) Liten Seter-/slåttmarksområde 21 Ålvik (indre/ytre) (Kvam h.) Middels Tettsted 22 Fossdalen (Granvin h.) Middels 23 Helgastøl (Granvin h.) Middels 24 Mikkjestøl (Granvin h.) Middels 25 Liasete (Granvin h.) Middels 26 Medås/Ystås (Granvin h.) Stor Gårdsområde 27 Eide (Granvin h.) Middels Tettsted 28 Nestås (Granvin h.) Middels - liten Gårdsområde 29 Hardangerbana (Granvin h.) Liten Jernbanetrasè middels 30 Nedre Vassenden (Granvin h.) Liten Bolig-/gårdsområde middels 31 Haugse (Granvin h.) Middels Gårdsområde 32 Hovdane (Granvin h.) Liten 33 Litlastøl (Granvin h.) Middels 34 Vatnasete (Granvin h.) Middels 35 Gunnarsete (Ulvik h.) Middels 36 Litlastøl (Ulvik h.) Liten 37 Ulvik (Ulvik h.) Middels stor Tettsted 38 Jonstølen (Ulvik h.) Middels 39 Osa (Ulvik h.) Stor Gårdsområde 40 Kjeåse (Eidfjord k.) Stor Fjellgård 41 Løyning/Solbjørgo/Aurdal og elven Tysso (Ulvik h.) Middels Gårdsområde 42 Sotenos (Ulvik h.) Middels stor Stølsområde 43 Børdalen (Samnanger k.) Middels Innlandsbygd 44 Helgeland / Høysæter (Samnanger k.) Liten Innlandsbygd/ 45 Kvanndalseter (Samnanger k.) Liten 46 Kvitingen (Samnanger k.) Middels Innlandsbygd 47 Sotaboten / Svartavatnet (Samnanger k.) Middels Hytteområde/Kraftindustri 48 Søyasete (Kvam h.) Middels 49 Myrsete (Kvam h.) Middels 50 Botnen (Kvam h.) Stor Grend/Gårdsområde 51 Skår (Kvam h.) Stor Fjellgård 52 Svartaberg (Kvam h.) Middels 53 Netelandsstølen (Kvam h.) Middels 54 Knippe (Kvam h.) Middels 55 Blomsete (Kvam h.) Middels 56 Fossdalsgjelet (Kvam h.) Middels 57 Grønhovden/ Leitestjørni (Kvam h.) Liten 58 Kjoshella (Kvam h.) Middels 59 Hardanger Fartøyvernsenter (Kvam h.) Middels Industriområde

8 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 8 Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer mellom Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon Alt. Nr Navn Verdi Kulturminnetype Kvannvik (Kvam h.) Middels - liten Hyttefelt/ 61 Lauvvikane (Kvam h.) Middels liten 62 Fete (Kvam h.) Middels Hyttefelt/ 63 Klippe (Kvam h.) Middels 64 Blomsete (Kvam h.) Middels 65 Hyrting (Kvam h.) Middels 66 Skårsete (Kvam h.) Middels 67 Dammen (Kvam h.) Middels Hytte-/ 68 Kvanndalsstølen (Granvin h.) Middels 69 Kvanndal (Granvin h.) Middels - liten 70 Håli (Granvin h.) Middels 71 Folkedal (Granvin h.) Middels stor Tettsted/Gårdsområde 72 Haukanesstølen (Granvin h.) Liten 73 Skår (Granvin h.) Middels 74 Steinsete (Granvin h.) Middels 75 Stokksel (Granvin h.) Middels - stor 76 Skitnasete (Ulvik h.) Middels 77 Hellesete /Hedlesete (Ulvik h.) Liten 78 Øvstestølen (Ulvik h.) Liten 79 Birgjefletene (Ulvik h.) Liten Teigområde 80 Taumasete (Ulvik h.) Middels 81 Døgrdalsete (Ulvik h.) Middels 82 Slottet (Ulvik h.) Middels Gårdsområde 83 Bagne (Ulvik h.) Middels - stor Gårdsområde 84 Mjølstøl (Ulvik h.) Middels 85 Hellås/Hedlås (Ulvik h.) Middels Konsekvenser Konsekvensanalysen forsøker å visualisere graden av konflikt ved gjennomføringen av tiltaket vurdert opp mot graden av verdi tilskrevet kulturminner og kulturmiljøer langs ulike strekninger. Inndelingen og hvilke kulturmiljøer som forekommer langs de enkelte strekningene er ikke tatt med i sammendraget. Det er fremstilt en tabell med rangeringer av de sentrale alternativene på ulike strekninger mellom Sima kraftstasjon og Samnanger transformatorstasjon. Det er på denne bakgrunn fremmet forslag til avbøtende tiltak. I konsekvensvurderingen ser NIKU positivt på at OCAS-master blir brukt ved lange spenn over dalføre og fjorden, slik at ledninger og master vil være mindre dominerende i landskapsbildet. Luftpenn over brede fjorder eller flere fjorder vil likevel bli vurdert å ha stor negativt konsekvens for kulturlandskapet langs Hardangerfjorden. Konsekvensene for de ulike strekningene er:

9 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 9 Oppsummering av konsekvensgraden for tema kulturminner og kulturmiljø: Ulike strekninger mellom Sima kraftstasjon og Samnanger transformatorstasjon Alternativ Rangering Konsekvensgrad NIKU`s forslag til beste alternativ Alternativer på strekningen Sima kraftstasjon Fuglavatnet: Direkte konsekvensgrad på strekningen er størst negativ langs alternativ 1.0 (middels stor negativ). Men NIKU vektlegger fjordkryssingene for alternativene 1.1, som et større negativt inngrep på det helhetlige kulturlandskapet langs fjorden, enn 1.0 konsekvensgraden til 1.0. NIKU foretrekker alternativ 1.0 på strekningen. Alternativer på strekningen Solsævatnet Snipa: Alternativ 1.0 har liten direkte og lavest konsekvensgrad på strekningen og blir foretrukket. 1.0 Alternativer på strekningen Ulvik Grubbafjellet: Alternativet 1.0 og har lavest og lik (middels - stor negativ) direkte konsekvensgrad på strekningen, men alternativ har lavest visuell konsekvensgrad av de to. Alternativene 1.3/1.3.4 har fjordkryssing over en smal fjordarm som blir vektet som middels negativt. Alternativ blir foretrukket på strekningen. Alternativer på strekningen Bergo/Snipa Fuglavatnet: Alternativ har ingen kulturmiljøer lang strekningen, men blir vurdert med alternativ 1.0, som utgjør deler av strekningen. Alternativ 1.3 har stor direkte negativ konsekvensgraden mens alternativ har liten direkte negativ konsekvensgrad. Alternativ blir foretrukket på strekningen. Alternativer på strekningen Giljarfjellet Fitjedalsvatnet: Fra kulturminnehensyn ligger begge alternativene på samme direkte (middels stor negativ) og visuelle (middels negativ) konsekvensgrad. NIKU har derfor ingen beste alternativ på strekningen. Alternativer på strekningen Giljarfjellet Samnanger transformatorstasjon: Direkte konsekvensgrad for alternativene er lik (middels stor negativ). Alternativ 1.0 har lavere negativ visuell konsekvensgrad enn alternativ 3.0. Langs alternativ 3.0 vil 9 kulturmiljøer komme direkte/visuelt i berøring av tiltaket, mens det langs alternativ 1.0 vil være 21 kulturmiljøer. NIKU går derfor inn for alternativ med færrest kulturmiljøer på strekningen alternativ 3.0. Alternativer på strekningen Bjølsegrøvvatnet Eggene: På strekningen forekommer det ingen kulturmiljøer eller automatisk fredete kulturminner. NIKU har derfor ingen beste alternativ på strekningen Alternativer på strekningen Sima kraftstasjon - Samnanger transformatorstasjon: Direkte konsekvensgrad er lik for alle tre alternativene. Visuelt har alternativ 4.0 minst negativ grad. Langs alternativet blir færre kulturmiljøer berørt enn langs alternativ 1.0. Fra kulturminnehensyn er det fordelaktivt at kraftledningen går i fjordkabel, da tiltaket ikke vil få noen innvirkninger på kulturminner/-miljøer langs Hardangerfjorden eller eller

10 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 10 En rangering av alternativene 1.0/1.0.1, 1.3/1.3.4, 1.5, 3.0 og 4.0 på strekningen mellom Sima kraftstasjon og Samnanger transformatorstasjon gir følgende tabell. Oppsummering av konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø: Rangering av trasèalternativene 1.0/1.0.1, 1.3/1.3.4,1.5, 3.0 og 4.0 på strekningen mellom Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon Alternativ Rangering Begrunnelse Litt nærføring for noen setrer og til Norheimsund. Sjøkabel vil fører til at kraftlednings påvirkning på kulturmiljøene langs Hardangerfjorden bortfaller Fra Samnanger transformatorstasjon vurderes alternativ 3.0 som bedre enn alternativ 1.0. Alternativet 3.0 har bare ett kulturmiljø med direkte påvirkning og få kulturmiljøer med visuell påvikning av tiltaket. Imidlertid vil kulturmiljøene Botnen og Skår, som begge er viktige kulturmiljøer, få en visuell negativ påvirkning av tiltaket To seterområder får direkte påvirkning av tiltaket. Noen få andre får visuell påvirking. Det er få kulturmiljøer på strekningen og deres verdi ligger på middels. 1.0 / Hele alternativ 1.0 går gjennom mange kulturmiljøer, der hovedsakelig setrer får direkte påvirkning av tiltaket. Setermiljøenes verdi ligger på middels, men samlet har setermiljøene i Hardangerområdet stor kulturhistorisk verdi. Noen sentrale viktige kulturminner, Medås/Ystås, Osa og Kjeåsen, får negativ visuell innvirkning, mens tettstedene i området får liten visuell innvirkning av tiltaket. Der alternativene 1.0 og går parallelt blir 1.0 foretrukket, pga færre kulturminner langs strekningen. 1.3/ Nærføring til kulturmiljøet Folkedal (middels stor verdi), samt kryssing av Granvinsfjorden, gjør at alternativ 1.3 blir rangert som dårligst. Konklusjon På strekningen mellom Sima kraftstasjon og Samnanger transformatorstasjon er det vurdert 11 ulike alternativer. Traseene går i stor grad i høyfjell som har vært/er i bruk til stølsdrift/beiting. Noen av alternativene krysser en eller flere fjorder. Få kulturminner/-miljøer i området har regional/nasjonal verdi (Botnen, Skår, Medås/Ystås, Osa og Kjeåsen), ellers ligger hovedvekten til kulturmiljøene på lokal middels verdi. Andelen kulturminner/-miljøer i nærvirkningssonen er begrenset, men mange får en visuell innvirkning av tiltaket. Andelen kulturminner/-miljøer langs alternativene gjør det vanskelig å komme med forslag til trasejusteringer. Ut fra en totalvurdering er alternativ 4.0 med sjøkabel det beste alternativet for Hardangerregionens mange og varierte kulturminner/-miljøer. Antall kulturmiljøer som blir påvirket ved dette tiltaket er få og ingen av den har stor verdi.

11 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 11 Nest beste alternativ blir en kombinasjon av ulike alternativer: Fra Samnanger transformatorstasjon til Fyksesund går NIKU inn for alt Fortsetter videre med enten alt. 1.5 eller til den går inn på alt 1.0. Krysser Gransvinsfjorden med alt og fortsetter med alt. 1.0 fram til Sima kraftstasjon. Ingen av alternativene 1.3 eller 1.1 er fordelaktig da de krysser direkte viktige kulturmiljøer (Folkedal) og har kryssing over brede fjorder. Å gå for alt ved Ulvik har heller ingen fordel. Alternativene eller blir sett av NIKU som nest beste løsning av tilgjengelige alternativer. Imidlertid understrekes det at nest beste alternativ har en del visuelle negative innvirkninger på viktige kulturmiljøer. Det er fra kulturminnehensyn negativt at store deler av tiltaket går i åpent fjellområde med mange støler og lite moderne inngrep. Dette er en avgjørende faktor som gjør at alternativ 4.0 er det beste alternativet. Alternativene 1.1 krysser fjorden, og blir vektet av NIKU som et større negativt inngrep for regionen enn alternativ.1.0. Dette fordi fjordens bredde og landskapets form gjør kryssingen visuelt dominerende for kulturlandskapet, selv om det forekommer langt færre kulturminner/- miljøer langs alternativene 1.1. Avbøtende tiltak Generelle avbøtende tiltak vil være å etterstrebe først og fremst en minst mulig direkte ødeleggelse, og i andre omgang en minst mulig visuell forstyrrelse på kulturmiljøene. Dette kan blant annet utføres ved å justere traseer og etableringen av masterpunkter. Et annet avbøtende tiltak er reflekshemmende ledninger og tilpasset fargesetting på master. Landskapet og kulturminnene tilsier at slike avbøtende tiltak kan gi god effekt langs enkelte strekninger. Ved kryssinger av Granvins- og Osafjorden samt Fyksesund kan reflekshemmende ledninger redusere den negative konsekvensen noe. Når det gjelder generelle avbøtende tiltak i forhold til direkte skade på kulturminner vil eventuelle negative effekter kunne elimineres ved å flytte mastepunkter. Det er fra kulturminnehensyn ønskelig at den visuelle innvirkningen av tiltaket blir så liten som mulig for de 4 kulturmiljøene som har regional/nasjonal verdi langs nest beste alternativ. Bruk av OCAS-master ved fjordkryssing ved kulturmiljøene Botnen (innerst i Fyksesund) og Osa (innerst i Osafjorden) vil være med på å redusere den negative visuelle konsekvensen. Etablering av kraftledning på østsiden av dagens kraftlinjetraseer forbi kulturmiljøet Kjeåsen vil gi redusert negativ visuell konsekvens. En omlegging av traseen lenger nord ved kulturmiljøet Skår innerst i Fyksesund vil gi redusert negativ visuell konsekvens for miljøet, men vil føre til økt negativ visuell konsekvens for kulturmiljøet Botnen. Et avbøtende tiltak for kulturmiljøet Skår er vanskelig å foreslå pga. landskapets karakter, utenom en omlegging av traseen til et nytt område lenger vekk fra begge kulturmiljøene innerst i Fyksesund.

12 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 12 INNLEDNING Bakgrunn og formål Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Statnett SF. Utredningen skal dekke de behov Statnett har for å få belyst konsekvenser for temaet kulturminner og kulturmiljø vedrørende ny 420 kv-kraftledning mellom Sima kraftverk og Samnanger transformatorstasjon. Utredningen skal dessuten, sammen med de øvrige tematiske grunnlagsrapportene, tjene til en best mulig lokalisering av fysiske inngrep i terrenget. Formålet med konsekvensutredningen er å synliggjøre hvordan og i hvilket omfang tiltaket kan komme i konflikt med kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen er utført etter metode angitt i Statens vegvesenets Håndbok 140 (2006) (men fremstilling av verdi, omfang og konsekvens blir i rapporten ikke gjort grafisk, bare skriftlig), samt gjeldende metoder og retningslinjer angitt ved Miljøverndepartementet og Riksantikvaren (Miljøverndepartementet 1990, 1998, Riksantikvaren 1993, 1995). I utredningsarbeidet er registrering, analyse og verdisetting av kulturminner/-miljøer vurdert i forhold til tiltakets omfang og konsekvenser samt avbøtende tiltak. Utredningen er gjennomført i tråd med retningslinjene beskrevet av Riksantikvaren om forholdet mellom konsekvensutredninger og oppfyllelsen av Kulturminnelovens 9 (Riksantikvaren 1995). Verdisetting og omfangsvurdering i konsekvensanalysen er utført for kulturmiljøene. Arbeidet er utført på bakgrunn av befaringer på strekningene, informanter, arkeologiske og historiske kilder, kart- og fotomateriale samt øvrig tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Konsekvensanalysen forsøker å visualisere graden av konflikt ved gjennomføringen av tiltaket vurdert opp mot graden av verdi tilskrevet kulturminner og kulturmiljøer langs den berørte strekningen. Det er på denne bakgrunn fremmet forslag til avbøtende tiltak, samtidig som det blir påpekt eventuelle behov for videre undersøkelser som er relevant for oppfyllelsen av undersøkelsesplikten nedfelt i Kulturminneloven. Grunnlag for utredning om kulturminner og kulturmiljø Kulturminnevern; en del av Norges miljøpolitikk Nasjonalpolitiske føringer for kulturminnevernet i Norge er nedfelt i Stortingsmelding 29 ( ) om "Regional planlegging og arealpolitikk", og i Stortingsmelding 58 ( ) om "Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling". Det fremgår av stortingsmeldingene at kulturminner og kulturmiljøer er ett av åtte satsingsfelt innen norsk miljøpolitikk. Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv fra Miljøverndepartementet (MD) utdyper og presiserer den nasjonale miljøpolitikken. Videre har direktoratene (Riksantikvaren og Direktoratet for Naturforvaltning) utarbeidet veiledningsmateriell for hvordan de sentrale føringene skal omsettes i praksis. Gjennom sektoransvaret og Plan- og Bygningsloven har de enkelte sektorer og den enkelte utbygger et særskilt ansvar for at hensynet til kulturminnevernpolitikken ivaretas. Fylkeskommunen, Fylkesmannen og landbrukskontorene samt kommunene, har

13 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 13 påvirkningsmyndighet innenfor sine ansvarsområder. Fylkeskommuner og kommuner har derved mulighet til å utarbeide egne planer for kulturminner, og kan ta hensyn til dette i annen planlegging. Sjøfartsmuseet har på sin side forvaltningsansvar for kulturminner under vann. Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven Begrepene kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner (KML) 2: Med Kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø omfatter våre fysiske omgivelser hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I henhold til KMLs 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner fra forhistorisk tid og fra middelalderen frem til år 1537 (reformasjonen). Lovens bestemmelser gir grunnlag for en distinksjon i kulturminneforvaltningen mellom automatisk fredete kulturminner (kulturminner fra tiden før 1537), og vern av nyere tids kulturminner. Automatisk fredete kulturminner omfatter både synlige kulturspor og kulturspor som i dag ikke er synlig på markoverflaten. Visuelt synlige gravhauger og huskonstruksjoner i dyrket mark som i dag er slettet, er representativt som vanlige kulturspor innenfor de to kategoriene. Når et tiltak skaper konflikt i forhold til automatisk fredete kulturminner, må det søkes dispensasjon fra KML. Den frigivende myndighet er tilfalt Riksantikvaren. Dersom fornminnene frigis, forutsetter KML at tiltakshaver bekoster arkeologisk undersøkelse som inkluderer dokumentasjon og konservering av kildematerialet. På tross av bestemmelsen om automatisk fredning av førreformatoriske kulturminner, som derved per definisjon har nasjonal verdi, er det gitt rom for ulik vekting av fredningstiltaket. Kulturminnenes antall, type, beliggenhet, tilstand og sjeldenhet er faktorer som legges til grunn i denne vektingen. Grunnlaget for argumentasjonen om frigivelse og vern av automatisk fredete kulturminner er basert på at enkelte kulturminner har større og mindre verdi enn andre. Argumentasjonen bidrar med å begrunne hvorfor noen kulturmiljøer har større verdi enn andre. I motsetning til fornminnene er nyere tids kulturminner ikke automatisk fredet, men de kan vedtaksfredes etter KMLs 15. I tillegg kan hele kulturmiljøer fredes etter KMLs 20. Både før- og etter reformatoriske kulturminner kan videre også sikres med hjemmel i Plan- og Bygningsloven (PBL). I reguleringsplaner kan de reguleres til spesialområde for bevaring, og i kommunedelplaner kan områder båndlegges for vern. ARBEIDSOPPLEGG OG METODE Befaringer og registreringer Det ble foretatt helikopterbefaring langs traseene 31. aug., 1. sep. og 19. okt., samt befaring i området okt Formålet med befaringene var å utføre en grov registrering/verdivurdering av ulike kulturminner og kulturmiljøer, samt å vurdere alternative traseer og foreslå eventuelle justeringer av disse.

14 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 14 Befaringene omfattet områder omkring samtlige krysningspunkter mellom farbare veger og alternative linjetraseer. Utvalgte tettsteder, bygder, gårder samt fornminner i rimelig avstand fra traseene ble oppsøkt. Øde strekninger (fjell, skog og større myrområder) er ikke befart. De fleste setrene er befart fra helikopter. Avgrensning av undersøkelsesområdet - influensområder I NVE`s publikasjon, Estetikk, landskap og kraftledninger av landskapsarkitekt Einar Berg (1996), beskrives ulike soner for visuell virkning som en funksjon av avstand fra og høyden på kraftmaster. Som eksempel brukes en 300 kv-kraftledning. Mastene og ledningene ble vurdert som godt synlige enkeltelementer ved avstander inntil 6 km. Etableringen av yttergrenser for influens, avhenger av bestemte visuelle faktorer som blant annet styres av mastenes konkrete størrelse og plassering. Visuell dominanssone (nærvirkningssone) er angitt til å ligge innenfor en avstand som tilsvarer ca 9 ganger høyden på mastene. Normal høyde på masterne er mellom m, noe som gir en avstand mellom m. NIKU har valgt å bruke en avstand på 200 m på hver side av linjealternativet som nærvirkningssone. Innen denne sonen blir alle kulturminnene beskrevet og vurdert. Kraftledningers innvirkning på kulturminner og kulturmiljø Generelt kan kraftlinjer virke inn på kulturminner og kulturmiljøer på to ulike måter. Direkte innvirkning kan skje i form av: Skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Dessuten kan kulturmiljøer bli skadet ved oppstykking. Slike eventuelle konsekvenser vil oftest være knyttet opp til anleggsfasen. Indirekte innvirkning kan skje ved at: er blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet (før-industrielt) som eksisterte på den tiden da kulturminnet eller kulturmiljøet ble anlagt. Opplevelser og stemninger kan ytterligere forstyrres av refleks, støy og skyggevirkning fra ledninger og master. Slike konsekvenser er knyttet opp mot driftsfasen. Da kulturminnene i sin tid ble anlagt, var utsyn og innsyn ofte viktige lokaliseringsfaktorer. Kulturminnevernet er opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger. Indirekte kan altså kraftledninger forårsake skade i forhold til viktige vernekriterier som omfatter opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. I denne sammenheng står begrepene autentisitet og sårbarhet sentralt. Sårbarheten vil dessuten ofte være knyttet opp mot omgivelsenes landskapskvaliteter og autentisitet. Nedleggelse og riving av kraftledninger vil stort sett reversere visuelle effekter på kulturminner og kulturmiljø. Fjerning av overføringslinjer vil medføre at kulturmiljøer går fri for visuell påvirkning.

15 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 15 Grunnlagsmaterialet Datagrunnlaget bygger primært på følgende kilder: Register over før-reformatoriske kulturminner (ØK). Register over nyere tids kulturminner (Sefrak). Litteraturstudier. Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunene. Opplysninger fra lokale informanter. NIKU s befaringer langs traséalternativene. Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredning. Verdi-, omfang- og konsekvensvurdering Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder. I konsekvensvurderingen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Ved verdivurdering av kulturmiljøer ligger følgende matrise som basis: Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småbruk og lignende) Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. Steder det knytter seg tro/tradisjoner til Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst Enhetlig bygningsmiljø som er representativ for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjoner til Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoke/funksjon og hvor tunformen er bevart Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri samferdsel) Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning Miljøet er vanlig forekommende Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken Inneholder bygninger med stor arkitektoniske kvaliteter Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirke, kulturlandskap, parker og lignende) Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert Bygninger uten spesielle kvaliteter Vanlig kulturlandskap med Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig Bygninger/objekter med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet

16 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 16 endret topografi Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi Sjeldent/gammelt kulturlandskap Kriterier for verdisetting i forhold til kulturmiljø- og minner (Statens vegvesen håndbok 140, 2006) Omfangsvurdering: Stort positivt omfang Kulturminner og miljøers* endringer og lesbarhet Historiske sammenhenger og struktur Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/-miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Middels positivt omfang Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/ - miljøer Tiltaket bil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Lite/intet omfang Tiltaket vil sort sett ikke endre kulturminner/ - miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Middels negativt omfang Tiltaket vil medføre at kulturminner/ - miljøer blir skadet Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Stort negativt omfang Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ - miljøer Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer (* Herunder historiske kommunikasjonsårer) Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen håndbok 140, 2006) Konsekvensvurdering: Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrise i Håndbok-140. Betydningen av inngrepet fastsettes på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av verdier i det berørte området og tiltakets omfang (effekt). Konsekvensvifte til høyre er fra Statens vegvesen håndbok 140.

17 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 17 OMRÅDEBESKRIVELSE Hardanger- og Eidfjorden er omkranset av syv kommuner, der tiltaket går gjennom fire av disse: Eidfjord, Ulvik, Granvin og Kvam, samt Samnanger kommune. Rundt fjorden er det frodig vegetasjon med dyrket land og store frukthager. Inne i dalene er naturen villere, med bratte fjellsider og fossende elver. Fjellene i vest gir ly for vind og nedbør, slik at klimaet er lunt og relativt tørt. Øst for hovedfjorden ligg grunnfjell, mens vestsiden består av skifrige kambrosiluriske bergarter, omdannet til glimmerskifer, grønnstein og kalkstein, noe som gir godt jordsmonn. Bosettingen er konsentrert til fjorden og nedre deler av enkelte daler. Bygdesentrer som Norheimsund, Øystese, Ulvik og Nedre Eidfjord er betydelige handelssteder. Gjennom Hardanger går den viktigste veiforbindelse, rv. 7, mellom Østlandet og Bergen. Båttrafikken har i dag, bortsett fra ferjene, mistet sin betydning i forhold til tidligere, da den var helt sentral for fjordsamfunnet. Næringsveiene er mangfoldige, med jordbruk og fruktdyrking som de viktigste. Vannkraftressursene har skapt store industristeder som Odda, Tyssedal, Husnes og Ålvik. Hardangerregionen har en betydelig inntekt av turisme. Kraftnettiltaket går gjennom 5 kommuner som her gies en kort beskrivelse: Samnanger Kommune Kommunen ligger inst i Samnangerfjorden og grenser til kommunene Bergen, Os, Vaksdal, Fusa og Kvam. Kommunen har et areal på km 2, der 84 % av landarealet ligg over 150 mo.h. Litt over 2000 mennesker bor i kommunen, konsentrert rundt tettstedet Samnanger. I kommunen finns mange landskapstyper, fra fjord til høgfjell, med lier dominert av furu- og løvskog. Samnanger, har i lag med Matre (Lindås kommune) nedbørsrekorden i Hordaland. På et år kommer det ca 4000 mm nedbør. Kommunen har mange vann og tjern og mellom fjellene går trange vannførende elver. Eikedalselva er varig vernet mot kraftutbygging. Opp gjennom tidene har vann spilt en sentral rolle for næringsutviklingen. Flere vannkraftbaserte bedriftene og kraftutbyggingen av Samnanger-vassdraget (fra 1910) har vært/er viktige for Samnanger. Kommunen har også vært og er et knutepunkt for reisende mellom Hardangerregionen og Bergenshalvøya, både til lands og til vanns. Kvam herad Kommune ligger på vestsiden av Hardangerfjorden, og grenser til kommunene Fusa, Samnanger, Vaksdal, Voss, Granvin, Ullensvang, Jondal og Kvinnherad. Landskapet er berglendt som hever seg til 1334 mo.h. i nordvest (Fuglafjell), og med frodige partier langs fjorden, der størstedelen av jordbruksareal og bosetning finnes. Sentrale tettsteder er Norheimsund, Øystese og Ålvik.

18 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 18 Kommunen har betydelig industri, bl.a. jern- og metallindustri (smelteverk), verksted-, møbelog næringsmiddelindustri. Andre næringer er storfe-, hønse- og sauehold, frukt- og grønnsakdyrking, gartnerier, fiskeoppdrett, turisme og kraftproduksjon. Granvin herad Kommune ligger inst i Granvinsfjorden, en fjordarm til Hardangerfjorden, og grenser til kommunene Kvam, Voss, Ulvik og Ullensvang. Kommunen kjennetegnes med fjord, fjell og vakker natur og har et areal på 212 km 2. I kommunen bor det litt over 1000 mennesker. Karakteristisk for Granvin er fiske, fjordseiling, hytte- og stølsliv. Kommunesenteret Eide ligg ved Granvinsfjorden, og var fra gammelt av et sentralt trafikknutepunkt. Tidligere gikk en sidearm av Bergensbanen ned til Eide. Den eldste veien i Hardanger, omtalt i middelalderen, gikk mellom Eide og Voss. Rv. 7 fra Oslo til Bergen og rv. 13 fra Stavanger til Trondheim går begge gjennom Granvin. Mange setrer og eldre gårder finnes oppover fjellsidene, og kommunen har lenge hatt skog- og jordbruk som sentral næringsvei. Turisme har vært en viktig næringsvei alt fra gammelt av. Ulvik herad Kommunen ligger inst i Ulvikfjorden/Ulvikpollen, en sidefjord til Eidfjorden, og grenser til kommunene Granvin, Voss, Aurland, Hol, Eidfjord og Ullensvang. Ulvik strekker seg fra fjordnivå til 1825 mo.h. (Hardangerjøkulen), og har store topografiske variasjoner som påvirker klimaet, noe som gir varme somrer og kalde vintrer. Ulvik er en frodig bygd med et særpreget kulturlandskap med gode jordbruksvilkår. Næringslivet er allsidig, og Ulvik herad og Hjeltnes gartnerskole er de største bedriftene. Landbruk, frukt- og drivhusindustri står sentralt. I tillegg er Ulvik kjent for skogsdrift. Ulvik er også en sentral turistkommune. Eidfjord Kommune Kommunen ligger innerst i Eidfjord og grenser til kommunene Ulvik, Ullensvang, Hol, Nore og Uvdal. Kommunen har et areal på 1502 km 2 og ca 1000 innbyggere. Kommunen omfatter den nordvestlige del av Hardangervidda og de bratte og trange dalene som skjærer seg fra vidda ned mot fjorden i Simadalen, Måbødalen med Vøringsfossen og Hjølmodalen. De nordlige vassdragene er utbygd av Sima kraftverk (1980). Andre viktig næring er jordbruk, særlig sauehold, laksefiske og turisme.

19 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 19 TILTAKSOMRÅDE OG UTBYGGINGSPLANENE Beskrivelse av tiltaket Trase for ny kraftledning starter ved Sima kraftstasjon og går til Samnanger transformatorstasjon, en strekning på ca km, som går gjennom kommunene Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Samnanger. Forslag om traseer omfatter flere små alternativer og ett hovedalternativ. Ett av alternativene går over i sjøkabel ved Norheimsund. Alle alternativene er utredet. Master, liner og klausuleringsbelte Kraftledningen skal bygges med et spenningsnivå på 420 kv- standard. Mastene vil bli selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering. I utsatte snøskredområdet blir det benyttet skredmaster. Ved kryssing av fjorder vil det blir benyttet enfasemaster (spennbukker) men en innbyrdes avstand på min. 1 % av spennlengden. Mastehøyden vil variere mellom meter, med høyder på meter som normalhøyde. I gjennomsnitt benyttes det 3 master/km. Mastene på en 420 kv-kraftledning har en faseavstand på ca 10 meter. Med et byggeforbudsbelte på 10 meter utenfor ytterfasene vil ledningen beslaglegge ca 40 meter der den går alene. Byggeforbudsbeltet for eksisterende 300 kv-kraftledning er på 40 meter. Avstanden ved parallellføring blir minst 15 meter mellom de nærmeste linjer på eksisterende og ny ledning. I fjellterreng og langs spenn kan det være aktuelt å øke avstanden noe. Der den nye ledningen parallellføres med eksisterende 300 kv-kraftledning vil byggeforbudsbeltet totalt bli opp mot 100 meter. Det vil bli benyttet liner av typen Duplex Parrot, og Simplex Hubro på særs utsatte strekninger. Videre vil det bli montert to toppliner, hvorav den ene med innlagt fiberoptisk kommunikasjonskabel. Eksisterende ledninger Eksisterende kraftnett i området skal bestå, og det skal vurderes under avbøtende tiltak i rapporten om den kan evt. parallellføres med det nye kraftnettet for å kompensere på de negative konsekvensene kraftledningsetableringen vil ha i området. Influensområdet Influensområdene til de ulike alternativene er ikke klart definert. Kulturminner og kulturmiljøer som er vurdert til å bli påvirket av en utbygging, ligger i variert avstand fra linjene. Influensområdet bestemmes ut fra grove synlighetsanslag, delvis utført i felt og delvis beregnet ved hjelp av karter. Landskapets relieff og vegetasjon varierer, noe som medfører at bredden på influenssonen langt fra er konstant.

20 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 20 KULTURHISTORISK BAKGRUNN Tiltaksområdet omfatter et landskap preget av store og dype fjorder mellom bratte fjell. Arealer for jordbruk ligger ved fjorden, i skråninger og ved elvedeltaer. Fjellplatåene preges av lynghei og gress velegnet for beitedyr og øvrig seterdrift. I enkelte viker har det vokst fram tettsteder og moderne industri. Landskapet forøvrig domineres av fruktdyrking, jordbruksaktiviteter og natur. Langs Hardangerfjorden går bosetningshistorien tilbake til steinalderen. Ifølge arkeologiske funn (bl.a. flintdolker og flintsigder) kan man datere de eldste steinalderboplassene til 2000 år f.kr. Funn fra bronsealderen og jernalder forekommer langs hele fjorden. Store gravhauger og funn fra bronsealderen er det gjort mange av i Kvam herad, men også lenger innover fjorden i de beste jordbruksbygdene. Funnene tyder på at et høvdingsamfunn var etablert i området alt i bronsealder. På Hæreid i Eidfjord kommune finnes det største forhistoriske gravfeltet i Hardanger, som dateres til e.kr. Hardangerfjorden har gjennom årtusener vært det viktigste bindeleddet mellom innlandet, vestkysten og havet. Den gav mulighet til utvikling av fiskeri, sjøfartsindustri og handelsvirksomhet når jordbruken syntes å være utilstrekkelig. Andre halvdel av 1800-tallet preges av industriutvikling. Industri som bandesmiding og tønnearbeid, båtbygging og fartøybygging er karakteristiske for fjordbygdene. Kraftressursene dannet grunnlaget for metallurgisk og kjemisk industri. Etter hundreårsskiftet ble det startet kraftutbygging både i Tyssedal, Kinsarvik, Ålvik og Osa. Andre viktig industrier var tekstil-, mølle- og metallindustri, så vel som trevare- og møbelindustri. Turistferdselen og hotelldriften fikk sin gjennombrudd i Hardanger i andre halvdel av tallet i forbindelse med dampskipstrafikken. Det ble bygget mange trehotell i sveitserstil og den nye stilen påvirket byggemåten til andre bygninger i området. Hardangerfjorden har fra gammelt vært av et av de beste fruktdyrkingsområdene i landet. Klima og jordmonn er godt egnet til dyrking av frukt, særlig eple og moreller. Kunnskapen om epledyrking brakte engelske munkene med seg til området på 1300-tallet. Brede frukthageterrasser ligger nedover fjellskråning mot fjorden langs hele Hardangerfjorden, og er blitt karakteristisk for området Høyfjellet i Hardanger har vært nyttet i mange hundre år som beiteområder for husdyr. For å nytte utmarksarealene maksimalt hadde gårdene i fjordbygdene mange seter. Vår - og høstsetrene ble lokalisert nært gården, sommersetrene lenger innover fjellet. Ysting krevde store mengder ved, og mange setrer ble flyttet etter hvert som skogen ble hogget. I dag sees mange setrer i området, spesielt i Kvam herad. Setrene er i god stand, selv om stølsaktiviteten ikke lenger forekommer slik som før, foregår det i stor grad beiting av storfe og sau i fjellområdene.

21 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 21 I gamle dager var det ofte trange tider for både mennesker og dyr om våren. Fôr ble bl.a. nyttet fra trær i inn- og utmarka som ble styvet. Denne driftsformen sees fremdeles i Granvinsområdet, gjennom støtte fra kulturmidler. Rv. 7 langs Hardangerfjorden har status som turistveg. Hardangerfjorden preges i dag av ulike kulturtyper fra tidligere tider: fruktdyrking, jordbruk, seterdrift, industri og turisme. Denne mosaikken gir det opplevelsesrike og særegne kulturlandskapet Hardanger. VERDIVURDERING AV KULTURMINNER/-MILJØ En redegjørelse over kjente kulturminner og -miljø i undersøkelsesområdet er etablert ved hjelp av skriftlige kilder, informantopplysninger og NIKU s befaringer. Vurderingene er opprettet dels ved hjelp av visuelle betraktninger i felt og dels ut fra kart. Avgrensning av kulturmiljøene må derfor ikke oppfattes som endelige og størrelse på miljøene er nødvendigvis ikke ideelle. Vi har forøvrig basert undersøkelsen på en grov definering av kulturmiljøer utfra det som er tilstrekkelig med hensyn til visuelle konsekvensvurderinger. Undersøkelsesområdet er begrenset med førreformatoriske kulturminner. Førreformatoriske minner er automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven. Av nyere tids kulturminner og kulturmiljø er det registrert en rekke setrer. Kulturmiljøene Ystås/Medås, Skår og Ulvik inngår i fredningsforsøk (Ystås) og i regionalt viktige kulturlandskaper (Skår, Ulvik). Kulturmiljøene, spesielt setermiljøene, er valgt ut i fra navn på kart. I nærvikningssonen er alle setrene tatt med. I den visuelle sonen er setrer som ligger nærmest tatt med, men her er det usikkert om alle setrene er med. NIKU ser imidlertid andelen av ikke registrert setrer som svært liten. Grunnlagsmaterialet brukt i rapporten vurderes som tilstrekkelig til å ha fanget opp de aller fleste setrene i området. Langs traseene er det en rekke kulturmiljøer. I fjellområdene er det mange setrer, som er vurdert individuelt og gitt verdien middels, dersom de er seterbygning på stedet. Samlet vil andelen setermiljøer langs Hardangerfjorden og kraftledningsalternativene ha stor verdi. Mangfold og opprettholdelse av et seterkulturlandskap er viktig å ta vare på i mest mulig autentisk form. Kulturminnene i området ligger i kystnært jordbruksland og på høyfjellet. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner I viker og dalfører langs hele strekningen hvor dagens gårds- og tettstedsbebyggelse er etablert, er det et stort potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner i form av bosetningsspor og graver fra forhistorisk tid, hovedsakelig under flatmark. I seterområdene er det generelt store sjanser for å finne eldre utmarksminner. Marinarkeologiske kulturminner:

22 KU Sima kraftstasjon Samnanger transformatorstasjon 22 Tilbakemelding fra Arild Marøy Hansen ved Bergen Sjøfartsmuseum, sier han følgende om området der alternativ 4.0 går over til sjøkabel: Vi har ikke noe stort kulturminnepotensiale i området Kaldestad Sandven i Kvam. Vi har ikke noe prioritert område i strøket. Vi har registrert handelsstedet Nes. I sjøområdene rundt tettstedet Norheimsund har vi bare noe fortøyningsgods på holmene utenfor, men dette er neppe mer enn ca 100 år gammelt. Vi har ellers bare naust/sjøbruksmiljø ved Vikøy og Aksnes, og et miljø rundt hellesristningene på Vangdal. Vi har også et maritimt kulturlandskap i Stekka ved Tørvikbygd. Det enkelte kulturminnet eller kulturmiljø er beskrevet ved et utvalg av elementer som skal illustrere blant annet variasjon og styrke. I listen under refererer tallene ved kulturmiljøene til vedlagt kart. Kulturminner/-miljø langs alternativ Hytteområdet ved Kvamskogen (Kvam h.) (kulturmiljø) Hyttefelt/ Setrerområde Kvamskogen er et fjellplatå mellom Samnanger og Kvam. Høyeste punkt er Fuglafjell med 1336 mo.h. Stedet er et yndet utfartssted for folk i Bergensregionen, særlig om vinteren. Kvamskogen har en stor hytteby med rundt 1500 hytter (anno 2005). Gamle setrer finnes også her. Dysvik Siristøl, et gammelt fredet gjestehus, ligger nord for vannet Longvotni. Kvalitet: Kulturmiljøet har kvaliteter som seterområder og fredet gjestehus, men blir delvis brutt grunnet fortetting av hytter. Dette gir begrenset og redusert opplevelsesverdi Verdi: Middels - liten verdi 2. Longvotni (Kvam h.) (Kulturmiljø) Seteren tilhører gårdene Øvsthus og Midthus i Steinsdalen. I dag hører 11 hus til seteren. Et sel er fra 1914, et fjøs fra århundreskiftet og et hus fra ca Rest av bygningene er bygd senere. Seterhusene er store og i god stand. Det er slåttmarker her som kuer og sauer beiter på i sommerhalvåret. Del av Longvotni (Foto: L.A.Skeie) Kvalitet: Kulturmiljøet er et vanlig forekommende setermiljø, mht. bygninger og bruk. Miljøet har stor tidsdybde og opplevelsesverdi.

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal, Tilleggsutredning II 1 Rapport Landskap 18/08 Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø 420 kv-ledning Ørskog Fardal September 2008 KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal,

Detaljer

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Heiane, Åsane bydel, Bergen kommune

Detaljer

KU 420 kv kraftledning Tjeldbergodden - Trollheim

KU 420 kv kraftledning Tjeldbergodden - Trollheim Arealplangruppen NIKU Rapport 13/03 KU 420 kv kraftledning Tjeldbergodden - Trollheim Tema kulturmiljø og kulturminner November 2003 STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 1 1. SAMMENDRAG 3 1.1 UNDERSØKELSESOMRÅDET

Detaljer

Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal Seksjon 2: Leivdal - Moskog

Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal Seksjon 2: Leivdal - Moskog KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal, Seksjon 2: Leivdal - Moskog, Statnett 1 Rapport Arealplan 20/06 KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal Seksjon 2: Leivdal - Moskog Sogn og Fjordane fylke Januar 2007 KU 420 kv-ledning

Detaljer

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram

Statnett SF 420 kv kraftledning Sima-Samnanger. Fastsetting av utredningsprogram Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: Vår ref.: 200500913-103 kte/nhj Arkiv: 912-513.1/Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: 4.7.2005 Nils Henrik Johnson Deres ref.: 71 20 05 90 Statnett

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Ny 420 kv-ledning Sima Samnanger. Søknad om dispensasjon fra kulturminneloven i forhold til automatisk fredete kulturminner.

Ny 420 kv-ledning Sima Samnanger. Søknad om dispensasjon fra kulturminneloven i forhold til automatisk fredete kulturminner. Hordaland fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga P.b. 7900 5020 Bergen Saksbeh./tlf.nr. Svein Erik Fjellstad / +4723903655 / 91631177 Deres ref./deres dato 200501591-95/3441JAKS / 24.02.2009 Vår ref./

Detaljer

Tilleggsutredning for kulturminner

Tilleggsutredning for kulturminner Arkeologikonsulenten Øyvind Sundquist Org nr: 982 148 170 Tromsøkontoret Mobil 906 42 229 Karl Hallsveg 23 No-9012 TROMSØ Tilleggsutredning for kulturminner Alt 3.0 Langfjorden Sør-Varanger kommune. Mai

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Sunnfjord Energi AS. Jølstra kraftverk. Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø

Sunnfjord Energi AS. Jølstra kraftverk. Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø Sunnfjord Energi AS Jølstra kraftverk Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø : : : Jølstra kraftverk Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø : F01 18.11.2013 Endelig rapport Inge Lindblom A01 10.3.2013

Detaljer

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark GNR. 38, BNR. 5 Kullgrop, ID 127580 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn:

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Ljosland -Farevassknuten Gnr 7 Bnr diverse Åseral kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED DETALJREGULERING FOR SVARTMOEGGA GRUSTAK Kommune Rendalen GNR./BNR. 65/2 F.komm. saks nr. 12/5750 3 Registreringstype Større privat tiltak Tiltakshaver

Detaljer

420 kv ledning Sima-Samnanger KONSEKVENSER FOR LANDSKAP

420 kv ledning Sima-Samnanger KONSEKVENSER FOR LANDSKAP 420 kv ledning Sima-Samnanger KONSEKVENSER FOR LANDSKAP 1 FORORD Statnett har ansvar for å utarbeide konsekvensutredning for ny 420 kv kraftledning fra Sima til Samnanger. Utredningene utføres i henhold

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING: OPPGRADERING, KRAFTLEDNING, 300-420 KV SAUDA - LYSE

KONSEKVENSUTREDNING: OPPGRADERING, KRAFTLEDNING, 300-420 KV SAUDA - LYSE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 181/2013 KONSEKVENSUTREDNING: OPPGRADERING, KRAFTLEDNING, 300-420 KV SAUDA - LYSE Sauda, Suldal, Hjelmeland og Forsand kommuner Deltema: Kulturminner og kulturmiljø Lindblom, Inge

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Sima-Samnanger. 420 kv-ledning. Tilleggsopplysninger. Aurland. Voss. Vaksdal. Ulvik. Granvin. Osterøy. Bergen. Samnanger. Eidfjord. Kvam.

Sima-Samnanger. 420 kv-ledning. Tilleggsopplysninger. Aurland. Voss. Vaksdal. Ulvik. Granvin. Osterøy. Bergen. Samnanger. Eidfjord. Kvam. Tilleggsopplysninger 420 kv-ledning Sima-Samnanger Aurland Voss Vaksdal Ulvik Granvin Osterøy Bergen Samnanger Kvam Hardangerfjorden Eidfjord Ullensvang Fusa Jondal Kvinnherad Odda 420 kv-ledning Sima

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Tinn kommune Brendstaultunet

Tinn kommune Brendstaultunet TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Brendstaultunet GNR. 120, BNR. 1 Figur 1:Myr i planområdet. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Nome kommune Flåbygd, Venheim

Nome kommune Flåbygd, Venheim TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn:

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune GNR 40, BNR 2 Vedlausfjell Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell : RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER

Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER Side 1 av 23 KVAMSKOGEN KVAMSKOGEN EN VIKTIG DEL AV HARDANGER HØRINGSDOKUMENT SJØKABELUTREDNING SIMA SAMNANGER Side 2 av 23 Innhold INNLEDNING... 3 FJELLOMRÅDET KVAMSKOGEN... 3 OM KVAMSKOGEN:... 3 ALTERNATIV

Detaljer

KU Ytre Sula vindpark

KU Ytre Sula vindpark 1 Rapport kulturminner KU Ytre Sula vindpark Solund kommune, Sogn og Fjordane Tema: kulturminner og kulturmiljøer Juni 2011 2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...6 1.1. BAKGRUNN OG FORMÅL...6 1.2. DEFINISJON

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Furnes Masseuttak Vestnes kommune

Furnes Masseuttak Vestnes kommune Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner Furnes Masseuttak Vestnes kommune KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Arkeoplan har på oppdrag fra SIKHO AS blitt bedt om å vurdere konsekvensene

Detaljer

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte

Detaljer

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage Til: Aurland kommune Frå: Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: 2016-05-10 Oppdrag: 605659 Aurland barnehage AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE Alternativa for ny barnehage i Aurland ligg på matrikkelgardane

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SKIEN KOMMUNE SOLUM PRESTEGÅRD GNR.203, BNR. 1 Bilde 1: Området sett nordover fra midten, med Geiteryggen flyplass så vidt synlig. RAPPORT

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk

Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk GNR. 44, 45, 46, BNR. DIVERSE Figur 1: Dalsfoss-demningen. Tatt mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines. Berlevåg kommune. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner

Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines. Berlevåg kommune. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines Berlevåg kommune Konsekvensutredning Fagtema kulturminner RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 447921-22 447921 10.02.2014 Kunde:

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

NINA Minirapport 317

NINA Minirapport 317 Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og 517 420 kv Kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger Turisme og reiseliv Torvald Tangeland Tangeland, T. (2011). Tilleggsutreding

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Skogsøy - Sandvikheia Gnr 18 bnr 34 og 35 Mandal kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

Planprogram (FORSLAG)

Planprogram (FORSLAG) Planprogram (FORSLAG) Reguleringsplan for vegforbindelse mellom Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy og Børøy Reguleringsplan med tilhørende planprogram mai 2011 Planprogram, reguleringsplan for ny vegforbindelse

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER SKINNARSMOEN Gnr 103 Bnr 4,5,23,42 SONGDALEN KOMMUNE Figur 1: Flyfoto over Skinnarsmoen Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Digermyr Bnr 153, Gnr 6 Vennesla kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen R A P

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør GNR. 7, BNR. 29 M.FL Figur 1: Oversiktsbilde av planområdet. Bildet er tatt frå vakthusheia mot

Detaljer

Oversendelse resultat arkeologisk registrering - Naurak felt 2-31/129 - Nissedal kommune

Oversendelse resultat arkeologisk registrering - Naurak felt 2-31/129 - Nissedal kommune 1 av 3 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse 13.01.2015 14/05020-6 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Line Grindkåsa, tlf. +47 35 91 72 97 Ugstad eiendom AS Industriveien

Detaljer

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen REGIONALAVDELINGEN F YLKESKK ONSERV ATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Andabeløy Gnr 109 Bnr 10 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Flekkefjord

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Kulturminnearbeid i Asplan Viak. Eit fagfelt dekka av Asplan Viak

Kulturminnearbeid i Asplan Viak. Eit fagfelt dekka av Asplan Viak arbeid i Asplan Viak Eit fagfelt dekka av Asplan Viak 2 Nye kvalitetsplaner Fagfeltet kulturminnevern Eit eige forretningsområde i AV brei kulturminnefagleg kompetanse. Overordna analysar (t.d KVU) KU

Detaljer

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,

Detaljer

Høringsuttalelse Godfarfoss

Høringsuttalelse Godfarfoss NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo 18. juni 2012 Høringsuttalelse Godfarfoss Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til konsesjonssøknad fra Godfarfoss Kraft AS til NVE datert

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal

Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal Dette bildet, som ble fremskaffet av Sigmund Heldal fra Sannidal Historielag, viser området rundt Sannidal stasjon

Detaljer

Tinn kommune Gaustatoppen Naturpark

Tinn kommune Gaustatoppen Naturpark TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Gaustatoppen Naturpark OMRÅDE H21, H27 OG H36B Terreng i H21. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

420 kv-ledning Namsos - Roan. Tilleggsutredning landskap

420 kv-ledning Namsos - Roan. Tilleggsutredning landskap 420 kv-ledning Namsos - Roan Tilleggsutredning landskap Inter Pares rapport 10:2008 Forord Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Statnett SF, og utgjør et tillegg til tidligere fagrapport landskap

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Notat E 39 Svegatjørn Rådal

Notat E 39 Svegatjørn Rådal Notat E 39 Svegatjørn Rådal Statens vegvesens 3 prioriterte alternativ til massedeponi: Deponi 1 - Hordnesskogen, Deponi 2 - Hordnesveien, og Deponi 3 - Krokeide. Vurdering av og kulturmiljø Tine Eikehaug,

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer