Innkalling for Kommunestyret i Radøy

Transkript

1 Radøy kommune Innkalling for Kommunestyret i Radøy Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Saksliste: Saksnr Tittel 001/2015 Meldingar og referatsaker 002/2015 Nordhordlandspakken - høyring etter fylkeskommunal handsaming 003/2015 Endring av skatteøyre for /2015 Endring politisk reglement for Radøy kommune 005/2015 Målstyring Radøy kommune 006/2015 Busetjing av flyktningar 007/2015 Langhøyane bustadområde - detaljregulering - klagehandsaming - plansak /2015 Langhøyane bustadfelt - detaljplan - klagehandsaming 2 - Plansak /2015 Kulturminneplan - vedtak om planprogram 010/2015 Kommuneplan for Radøy - revisjon - gjennomgang av innspel og fastsetting av planprogram - Plansak Før kommunestyremøtet tek til vert det spørjetime kl Styreleiar i Nordhordlandspakken AS, Pål Kårbø, orienterer om Nordhordlandspakken. Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 20. januar 2015 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 001/2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/146 15/760 Meldingar og referatsaker Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering Saksopplysningar: a. Selskapsavtale Region Nordhordland Helsehus IKS - underskriven b. Protokoll Stiftingsmøte Region Nordhordland Helsehus IKS 12. desember 2014 c. Region Nordhordland Helsehus IKS - protokoll representantskapet 12. desember 2014 d. Nordhordland Utviklingsselskap IKS protokoll representantskapet 12. desember 2014

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 007/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/ /130 Nordhordlandspakken - høyring etter fylkeskommunal handsaming Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune sluttar seg til Fylkestinget sitt vedtak frå om bompengesøknad for Nordhordlandspakken. Saksopplysingar: Bakgrunn Bompengesøknaden for Nordhordlandspakken var oppe til politisk handsaming i alle kommunar i Nordhordland hausten Saka kjem no til ny handsaming i kommunestyret etter fylkeskommunal handsaming. Med atterhald om tilslutnad i kommunane i Nordhordland tilrådde fylkestinget i møte søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , med dei justeringane som går fram av høyringsbrevet til kommunane frå Statens vegvesen Region vest ( ), og med merknader og endringar som går fram av fylkestingsvedtaket. I saksutgreiinga frå fylkesrådmannen blir det presisert at det er nødvendig å få på plass større lokal tilslutnad til opplegget i Nordhordlandspakken. Fylkestinget sitt vedtak er derfor sendt tilbake til kommunane i Nordhordland for høyring og tilslutnad. Fylkeskommunal handsaming: Fylkestinget handsama bompengesøknad for Nordhordlandspakken og gjorde følgjande vedtak: 1. Fylkestinget ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Fylkestinget føreset at det vert lagt opp til ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken.

13 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørgje for naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv57 Knarvik-Isdal snarast kan vurderast innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken; a. vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. b. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. 4. Med atterhald om tilslutnad i kommunane i Nordhordland tilrår fylkestinget søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , samt med dei justeringane som går fram av høyringsbrevet til kommunane frå Statens vegvesen Region vest, av , med følgjande merknader og endringar: a. Fylkestinget er samd med Lindås kommune i at 90 mill. kr i bompengar kan omdisponerast frå Mundalsbergtunnelen, til bruk i bompengar kan omdisponerast frå Mundalsbergtunnelen, til bruk i Knarvik sentrum (70 mill. kr) og til planlegging av tunnel mellom Knarvik og Isdalstø (20 mill. kr) på Fv57. b. Fylkestinget går inn for at det vert etablert ein ny bomstasjon i Isdalstø. Dette vil i større grad ivareta nytte- og likskapsprinsipp i det samla bompengeopplegget og bidra til nødvendig styrking av finansieringsopplegget i pakken. c. Fylkestinget går inn for at den ufordelte ramma på 100 mill. kr i pakken hovudsakleg vert nytta til tiltak på vegnettet i Meland kommune (fylkesveg 564 Fløksand-Vikebø), i tillegg til at den kan fungere som ein buffer mot eventuell kostnadsauke og inntektssvikt i pakken. d. Fylkestinget går inn for at det vert lagt opp til to-vegs innkrevjing i bompengesnitta. Fylkestinget legg til grunn et takstnivå i området kr. 5. Fylkestinget vedtek ei fylkeskommunal økonomisk ramme for Nordhordlandspakken på 230 mill. kr, og vil i dei årlege budsjetta kome attende til konkrete løyvingar på aktuelle prosjekt. Dei fylkeskommunale løyvingane må i første rekke nyttast til å sikre gjennomføring av kollektivtiltaka i pakken. 6. Fylkestinget går inn for at det vert etablert eit kontaktutval med representantar frå Regionrådet Nordhordland, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune for styring og koordinering av gjennomføring av Nordhordlandspakken. Vurdering: Fylkestinget har tatt med mange av momenta som kom inn i den politiske handsaminga i kommunane. Endringane som fylkestinget har gjort, omhandlar ikkje prosjekt i Radøy kommune. Rådmannen meiner det er svært viktig at kommunane følgjer opp fylkestinget sitt vedtak for å kunne realisera mange viktige samferdselsprosjekt i regionen. Formannskapet i Radøy - 007/2015 FS - handsaming: Kenneth Murberg (H) meiner det er i strid med nytteprinsippet å plassera bomstasjon i Isdalstø frå dag 1, så lenge tunnelprosjektet mellom Isdal og Knarvik i første omgang ikkje er med i Nordhordlandspakken. Det er lagt opp til at dette prosjektet først kan koma med i samband med revisjon av pakken. Murberg meiner dette er ei endring av spelereglane som

14 heile tida har vore lagt til grunn. Murberg kom med følgjande protokolltilførsel: Høgre kjem tilbake med endeleg standpunkt i saka etter drøftingar i partigruppa. Formannskapet vedtok rådmannen si tilråding med 6 mot 1 røyst (Roy Bø, FrP). FS - vedtak: Radøy kommune sluttar seg til Fylkestinget sitt vedtak frå om bompengesøknad for Nordhordlandspakken. Vedlegg: Nordhordlandspakken (L)(23518) Nordhordlandspakken - Saksprotokoll i fylkestinget Nordhordlandspakken_bompengesøknad_saksutgreiing_Hordaland_fylkeskommune Høyring Nordhordlandspakkken

15 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 056/2014 Formannskapet i Radøy PS /2014 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/ /8993 Nordhordlandspakken Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Radøy kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Radøy kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Radøy kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna vurdere: - om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. - vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.). Saksopplysingar:

16 Bakgrunn Det har vore jobba lenge med å få på plass Nordhordlandspakken. Styret i Nordhordlandspakken AS har i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen Region vest og Bergen kommune utarbeid søknad om delvis bompengefinansiering. Statens vegvesen har sendt høyringsbrev med tilråding til kommunane om å gjera likelydande vedtak. I søknaden er det gjort følgjande samandrag, som gir oversikt over arbeidet med saka: Det er store behov for utbetringar og nyanlegg på transportnettet i Nordhordland og sambandet mot Bergen. Regionen har sidan 2007 arbeidd med å få på plass ein samferdselspakke som skal medverke til at Nordhordland skal fortsetje å vere ein konkurransedyktig region med eit aktivt og velfungerande næringsliv. Med denne bompengesøknaden vil ein starte opp gjennomføringa av samferdselspakken. Nordhordlandspakken inneheld investeringar i prosjekt som har høg samfunnsnytte i form av transportøkonomiske innsparingar, betre framkomst, betre trafikktryggleik, betre lokalmiljø og styrking av kollektivtrafikken. Sårbarheten for vegnettet vert mindre ved utbygging av nytt vegsamband mellom Bergen og Nordhordland, samt ved å byggje ut ringvegnettet i Nordhordland til ein betre standard. E39, Nyborgtunnelen mellom Åsane og Nordhordland er det største og viktigaste prosjektet i Nordhordlandspakken. Nordhordland og Bergen kommune står saman om å få realisert Nyborgtunnelen som del av E39-satsinga, eit av dei mest lønsame vegprosjekta i landet. Nyborgtunnelen vil knyte saman Bergen med Nordhordland og gje store miljømessige og transportøkonomiske innsparingar. Prosjektet er en føresetnad for vidare byutvikling i Bergen nord (Haukås/Hylkje) og vil gje vesentleg betre forhold for kollektivtransporten mellom Nordhordland og Bergen. Bompengesøknaden er i første omgang avgrensa til samferdselsprosjekt i Nordhordland, men det er lagt opp til at Nyborgtunnelen vert gjennomført så snart det ligg føre godkjent reguleringsplan. Bakgrunnen for at det i første omgang vert sendt inn bompengesøknad for prosjekta i Nordhordland er at planarbeidet for Nyborgtunnelen er krevjande, og det vil ta tid før det ligg føre godkjent reguleringsplan. I tillegg vart det i Nasjonal Transportplan ikkje signalisert oppstart før mot slutten av perioden. Kommunane i Nordhordland fatta i 2010 likelydande vedtak omkring vidare arbeid med bompengesøknaden for Nordhordlandspakken. Her vart det tatt høgde for at «framdrifta for søknaden vil måtta koordinerast med planarbeidet for Nyborgtunnelen og rullering av Nasjonal Transportplan». Viktige samferdselsprosjekt i Nordhordland har stått på vent i mange år. Regionen har ikkje råd til å vente lenger og risikere å sakke akterut i forhold til andre regionar. Styret i Nordhordlandspakken AS har i samråd med Statens vegvesen Region vest, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune, avklart ein framdriftsplan der ein no legg fram ein bompengesøknad med dei prosjekta som har planavklaring, for å kome i gang med bygginga av viktige prosjekt i 2015/2016. Samstundes er både Statens vegvesen og Bergen kommune innstilt på å forsere planarbeidet for Nyborgtunnelen så snart nødvendig avklaring av bybanen i Åsane ligg føre. Når det ligg føre godkjent reguleringsplan for Nyborgtunnelen, vert det fremja ein revidert bompengesøknad med eit samla finansieringsopplegg for heile Nordhordlandspakken. I tillegg til Nyborgtunnelen er også prosjektet Fv 57 Knarvik Isdalstø lagt til neste revisjon av samferdselspakken og inngår såleis ikkje i denne bompengesøknaden. Årsaka til dette er manglande finansieringsgrunnlag og omsynet til å sikre prioritering av Nyborgtunnelen. Vurdering Etter mykje arbeid over fleire år er det viktig å få gjort endeleg vedtak om Nordhordlandspakken no. Det er viktig at kommunane går samla inn for samferdselspakka. Eventuelle nye innspel mot Nordhordlandspakka kan føra til at det kan koma til å ta lang tid å få realisert denne viktige satsinga på samferdselssektoren. Nordhordlandspakken vil gje ei stor forbetring av transportnettet i regionen og

17 vil medverke til meir effektiv, trygg og miljøvenleg trafikkavvikling. Med den næringsutviklinga og folketalsveksten som er venta i regionen, vil behovet for eit effektivt og trafikksikkert vegnett etter alt å døma auka vesentleg i åra som kjem. Formannskapet i Radøy - 056/2014 FS - handsaming: Ordførar Jon Askeland håpar at alle kommunestyra i regionen sluttar seg til framlegget til vedtakspunkt i Nordhordlandspakken, og ikkje kjem med tilleggsformuleringar som kan velta samferdselspakken. Roy Bø (Frp) gav uttrykk for at han er positiv til Nordhordlandspakken, men må røysta i mot på grunn av bompengefinansiering. Frode Hervik (V) viste til eit punkt om utbygging av gang- og sykkelveg langs hovudvegane. Hervik ønskjer ei presisering som omfattar ei prioritering av gang- og sykkelveg langs skulevegane i Radøy. Formannskapet vedtok rådmannen si tilråding mot 1 røyst (Roy Bø, Frp) FS - vedtak: 1. Radøy kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Radøy kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Radøy kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna vurdere: - om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. - vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.).

18 Kommunestyret i Radøy - 034/2014 KS - handsaming: Ordføraren tok opp spørsmål om sin habilitet i saka om Nordhordlandspakken, i tilknytning til at han som ordførar er observatør i styret i Nordhordlandspakken AS. Kommunestyret konkluderte med at ordføraren er habil, og han deltok i handsaminga av saka. Ordføraren orienterte deretter kommunestyret om sentrale element i Nordhordlandspakken. Det kom fleire tilleggsframlegg i saka. Kenneth Murberg (H) fremja følgjande tilleggframlegg: For å sikre at sekkeposten kjem nødvendige prosjekt på Radøy til gode, ber ein Statens Vegvesen konkretisera sekkeposten som eige punkt «Radøy, sekkepost, prioriterte prosjekt». Radøy kommune ber Statens Vegvesen om at følgende prosjekt vert lagt inn i pakken: Utbedring av veien fra Hålandsdalen og til Marøykrysset Utbedring av farleg vegtrase frå krysset ved Manger kyrkje og mot Ishusflaten Utbedring av vegforhold i tilknytning til Hordabø skule Utbedring av trafikkfarlege punkt mot Helland Utbedring av farleg kryss i Lundsdalen David Pletten Aasgard (KrF) kom med følgjande tilleggsframlegg -Bygging av gang- og sykkelveg i tilknyting til samtlege barneskular i kommunen -Utbygging av gang- og sykkelveg frå Gjerde i nord til Lyngrensvingen i sør på Sletta. Frode Hervik (V) kom med følgjande framlegg: Nytt strekpunkt, under pkt. 4: "Radøy kommune legg til grunn at dei udisponerte midlane til gang- og sykkelvegar (100 mill. kr.) vert nytta der det er størst behov for dei, og at omsyn til farlege skulevegar må vega tungt i prioriteringa av desse midlane i tråd med kommunale trafikksikringsplanar." Etter eit gruppeleiarmøte trekte Frode Hervik (V) tilleggsframlegget sitt og sette fram følgjande fellesframlegg: "Radøy kommune legg til grunn at dei udisponerte midlane (100 mill. kr.) vert nytta til gang- og sykkelvegar og vegutbetring der det er størst behov for dei etter ein fordelingsnøkkel mellom kommunane. Omsyn til farlege skulevegar må vega tungt i prioriteringa av desse midlane i tråd med kommunale trafikksikringsplanar.» Kommunestyret vedtok formannskapstilrådinga, og fellesframlegget sett fram i møtet, mot tre røyster (FrP røysta mot). Tilleggsframlegget frå David Pletten Aasgard (KrF) fekk 11 røyster og fall. Tilleggsframlegget frå Kenneth Murberg (H) fekk 12 røyster og fall. KS - vedtak: 1. Radøy kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Radøy kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom

19 revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Radøy kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna vurdere: - om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. - vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.). - Radøy kommune legg til grunn at dei udisponerte midlane (100 mill. kr.) vert nytta til gang- og sykkelvegar og vegutbetring der det er størst behov for dei etter ein fordelingsnøkkel mellom kommunane. Omsyn til farlege skulevegar må vega tungt i prioriteringa av desse midlane i tråd med kommunale trafikksikringsplanar.» Vedlegg: Signert brev høyring Nordhordlandspakkken Høyring - Nordhordlandspakken

20 Saksprotokoll i fylkestinget Pål Kårbø gjekk frå som ugild fordi han er styreleiar i Nordhordlandspakken AS. Kristian Helland gjekk frå som ugild fordi han er styremedlem i same selskap. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Kårbø og Helland gjekk frå under røystinga om dei var ugilde. Beate Husa møtte for Pål Kårbø i saka. Harald Rydland møtte for Kristian Helland. Tom Sverre Tomren stilte spørsmål om han var ugild fordi han er varamedlem i styret for Nordhordlandspakken AS. Han har ikkje møtt som vara, og har heller ikkje delteke i behandlinga av saka i selskapet. Fylkestinget vedtok samrøystes at Tom Sverre Tomren ikkje var ugild, jf. forvaltningslova 6, 2. ledd. Tomren gjekk frå under røystinga om han var ugild. Mona Hellesnes sette på vegner av V og H fram slikt forslag: A. "Tillegg punkt 4D: Fylkestinget legg til grunn et takstnivå i området kr. B. 4C tillegg (Fylkesveg 564 Fløksand-Vikebø.)" Tom Sverre Tomren sette fram slikt forslag: "Fylkestinget påpeker at Norhordlandspakken i sin nåværende form vil medføre økt biltrafikk og er dermed i strid med klimaplanen. Fylkestinget vil derfor si nei til Norhordlandspakken i sin nåværende form og tilrår Norhordlandskommunene å utvikle en pakke med større vekt på kollektiv, sykkel og gangveier." Tom Skauge sette fram slikt forslag: "Fylkestinget anbefaler planen med følgende merknader: Tillegg: Fylkestinget legger til grunn for finansieringen: A. Finansiering legger til grunn nullvekst i trafikken. B. Kollektivtiltakene prioriteres øverst, dernest gang/sykkelvei og til slutt øvrige tiltak. C. Det etableres kollektivfelt på alle 4-feltsveier for å sikre full fremkommelighet for kollektivtransporten." Røysting Tomren sitt forslag fekk 2 røyster (MDG) og fall. Skauge sitt forslag fekk 2 røyster (SV) og fall. Innstillinga vart vedteken mot 8 røyster (Frp). Hellesnes sitt forslag A vart vedteke mot 8 røyster (Frp). Hellesnes sitt forslag B vart vedteke mot 8 røyster (Frp). Vedtak 1. Fylkestinget ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Fylkestinget føreset at det vert lagt opp til ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørgje for naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv57 Knarvik-Isdal snarast kan vurderast innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken; vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. 4. Med atterhald om tilslutnad i kommunane i Nordhordland tilrår fylkestinget søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , samt med dei justeringane som går fram av høyringsbrevet til kommunane frå Statens vegvesen Region vest, av , med følgjande merknader og endringar:

21 a) Fylkestinget er samd med Lindås kommune i at 90 mill. kr i bompengar kan omdisponerast frå Mundalsbergtunnelen, til bruk i Knarvik sentrum (70 mill. kr) og til planlegging av tunnel mellom Knarvik og Isdalstø (20 mill. kr) på Fv57. b) Fylkestinget går inn for at det vert etablert ein ny bomstasjon i Isdalstø. Dette vil i større grad ivareta nytte- og likskapsprinsipp i det samla bompengeopplegget og bidra til nødvendig styrking av finansieringsopplegget i pakken. c) Fylkestinget går inn for at den ufordelte ramma på 100 mill. kr i pakken hovudsakleg vert nytta til tiltak på vegnettet i Meland kommune (fylkesveg 564 Fløksand-Vikebø), i tillegg til at den kan fungere som ein buffer mot eventuell kostnadsauke og inntektssvikt i pakken. d) Fylkestinget går inn for at det vert lagt opp til to-vegs innkrevjing i bompengesnitta. Fylkestinget legg til grunn et takstnivå i området kr. 5. Fylkestinget vedtek ei fylkeskommunal økonomisk ramme for Nordhordlandspakken på 230 mill. kr, og vil i dei årlege budsjetta kome attende til konkrete løyvingar på aktuelle prosjekt. Dei fylkeskommunale løyvingane må i første rekke nyttast til å sikre gjennomføring av kollektivtiltaka i pakken. 6. Fylkestinget går inn for at det vert etablert eit kontaktutval med representantar frå Regionrådet Nordhordland, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune for styring og koordinering av gjennomføring av Nordhordlandspakken.

22 SAMFERDSELSAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Thorbjørn Aarethun Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Bompengesøknad for Nordhordlandspakken Samandrag Statens vegvesen Region Vest har oversendt fylkeskommunen søknad frå Nordhordlandspakken A/S om bompengefinansiering av Nordhordlandspakken. Bompengesøknaden er handsama i dei berørte kommunane i Nordhordland, og vert no lagt fram for fylkespolitisk handsaming. Nordhordlandspakken er i første fase avgrensa til vegprosjekt i Nordhordland, men det er lagt opp til at Nyborgtunellen i Bergen kommune vert innlemma i pakken så snart det føreligg godkjent reguleringsplan. I påvente av planavklaring av Nyborgtunellen vil Nordhordlandspakken bidra til realisering av fleire viktige vegprosjekt i denne regionen som vil gje betre framkomst, betre trafikktryggleik, betre lokalmiljø og styrking av kollektivtransporten. Pakken har ei samla økonomisk ramme på 1295 mill.kr, der det er lagt opp 920 mill.kr i bompengefinansiering, statleg medfinansiering på 145 mill.kr og fylkeskommunal medfinansiering på 230 mill.kr. Bompengeopplegget har 4 bomstasjonar med tovegsinnkreving, og eit takstnivå på ca kr 14,- for lett bil med abonnement/brikke (10% rabatt) I den lokale handsaminga av bompengesøknaden i dei berørte kommunane er det gjort vedtak om ulike føresetnader og endringsframlegg, slik at det ikkje føreligg full lokal oppslutnad om innhaldet i Nordhordlandspakken. Etter fylkesrådmannen sitt syn vil det vere nødvendig å få på plass større lokal tilslutnad til opplegget i pakken som grunnlag for den vidare handsaminga av bompengesøknaden i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fram mot stortingsvedtak. Fylkesrådmannen legg derfor opp til ei samla vurdering av dei kommunale vedtaka så langt, med særskilt vekt på vedtak i kommunane Lindås og Meland, slik at fylkestinget kan vedta merknader og endringar til opplegget i pakken som grunnlag for nye vedtak om tilslutnad i dei berørte kommunane. Fylkesrådmannen går inn for å etablere ny bomstasjon på Isdalstø for trafikk på Fv57 og Fv565, omdisponering av midlar frå E39 Mundalsbergtunnelen, utfordelte midlar til Meland kommune og tovegs innkreving og takstnivå i samsvar med søknaden. Forslag til innstilling 1. Fylkestinget ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik- Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 2. Fylkestinget ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Fylkestinget føreset at det vert lagt opp til ei god og framtidsretta

23 løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørge for naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv57 Knarvik- Isdal snarast kan vurderast innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken; vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. 4. Med atterhald om tilslutnad i kommunane i Nordhordland tilrår fylkestinget søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , samt med dei justeringane som går fram av høyringsbrevet til kommunane frå Statens vegvesen Region vest, av , med følgjande merknader og endringar: a) Fylkestinget er samd med Lindås kommune i at 90 mill.kr i bompengar kan omdisponerast frå Mundalsbergtunnelen, til bruk i Knarvik sentrum (70 mill.kr) og til planlegging av tunnel mellom Knarvik og Isdalstø (20 mill.kr) på Fv57. b) Fylkestinget går inn for at det vert etablert ein ny bomstasjon i Isdalstø. Dette vil i større grad ivareta nytte- og likskapsprinsipp i det samla bompengeopplegget og bidra til nødvendig styrking av finansieringsopplegget i pakken. c) Fylkestinget går inn for at den ufordelte ramma på 100 mill.kr i pakken i første rekke vert nytta som ein buffer mot eventuell kostnadsauke og inntektssvikt i pakken, og elles hovedsakleg til tiltak på vegnettet i Meland kommune. d) Fylkestinget går inn for at det vert lagt opp til to-vegs innkreving i bompengesnitta og med eit takstnivå i samsvar med bompengesøknaden. 5. Fylkestinget vedtek ei fylkeskommunal økonomisk ramme for Nordhordlandspakken på 230 mill.kr, og vil i dei årlege budsjetta kome attende til konkrete løyvingar på aktuelle prosjekt. Dei fylkeskommunale løyvingane må i første rekke nyttast til å sikre gjennomføring av kollektivtiltaka i pakken. 6. Fylkestinget går inn for at det vert etablert eit kontaktutval med representantar frå Regionrådet Nordhordland, Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune for styring og koordinering av gjennomføring av Nordhordlandspakken. Rune Haugsdal fylkesrådmann Håkon Rasmussen fylkesdirektør samferdsel Vedlegg 1 Høyring Nordhordlandspakken -brev frå SVV til HFK, Søknad om løyve til delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken 3 Høyring Nordhordlandspakken - brev frå SVV til kommunane, Fylkesrådmannen, Bakgrunn Statens vegvesen Region Vest har oversendt fylkeskommunen søknad frå Nordhordlandspakken A/S om bompengefinansiering av Nordhordlandspakken. Nordhordlandspakken er i første fase avgrensa til vegprosjekt i Nordhordland, men det er lagt opp til at Nyborgtunellen i Bergen kommune vert innlemma i pakken så snart det føreligg godkjent reguleringsplan. I påvente av planavklaring av Nyborgtunellen vil Nordhordlandspakken bidra til realisering av fleire viktige vegprosjekt i denne regionen som vil gje betre framkomst, betre trafikktryggleik, betre lokalmiljø og styrking av kollektivtransporten. Bompengesøknaden er handsama i dei berørte kommunane i Nordhordland, og vert no lagt fram for fylkespolitisk handsaming. 2.0 Kort om Nordhordlandspakken Kostnadsramme, finansiering og prosjekt

24 Nordhordlandspakken første fase har ei kostnadsramme på 1,3 mrd kr. Det er lagt opp til at om lag 30% av brutto investeringskostnader vert finansiert med offentlege midlar, medan trafikantane dekkjer resten av kostnadene gjennom bompengar: Kjelde Kr. i mill.kr. % Bompengar % Stat % Fylkeskommune % SUM: % Nordhordlandspakken inneheld veg og kollektivtiltak i kommunane Meland, Lindås, Radøy, Masfjorden, Austrheim, Fedje og Modalen. Kostnad Finansiering Prioritet Vegnr. Kommune Prosjektnavn Tiltak (mill kr Bompengar Stat Fylkeskommunen 1 Fv.565 Radøy Marås - Soltveit Ny veg Fv. 245 Meland Fosse-Moldekleiv Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv.564 Meland Frekhaug-krysset Punktutbetring, trafikksikring E39 Lindås Knarvik sentrum 4-felts veg og ny rundkøyring i aust E39/Fv * Alle Kollektivtiltak E39 (Bergen, Meland, Lindås) Kollektivtiltak, park&ride Fv.565 Austrheim Ramme tiltak Austrheim Vegutbetring/trafikksikring Fv. 570 Masfjorden Ramme tiltak Masfjorden Vegutbetring/trafikksikring Fv.423 Fedje Ramme tiltak Fedje Vegutbetring/trafikksikring 2 1,5 0,5 9 Fv.569 Modalen Ramme tiltak Modalen Vegutbetring/trafikksikring 2 1,5 0,5 10 Fv. 564 Meland Trafikksikring Fosse-krysset Trafikksikring Fv. 409 Radøy Kollektivtiltak Radøy (skysstasjon Manger) Kollektivtiltak, tettstadsutvikling Fv.57 Lindås Vatne-krysset Trafikksikring E39 Lindås Molvik-krysset Trafikksikring Fv.565 Radøy Grense Radøy/Lindås - Sæbø skule Vegutbetring inkl. g/s-veg E39 Lindås Vikane-Eikangervågen Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv. 564 Meland Sandskaret- Holme, inkl. kryss Holme Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv. 565 Lindås Hilland - grense Radøy Vegutbetring inkl. g/s-veg Fv Alle Andre tiltak (hele regionen) E39 Lindås Mundalsberget Vegutbetring inkl. g/s-veg * føresett fordelt 50/50 på fylkesveg og riksveg Side 5/16 Investeringanei Nordhordlandspakkenmill.kr.perkommune:

25 Radøy Meland Lindås Austrheim Masfjorden Fedje Modalen Ufordelt/Alle Side 6/16 Trafikkgrunnlag Trafikkdata per 2012: Bomstasjon, snitt Trafikkgrunnlag, snitt Andel betalande Netto ÅDT Bom1, Ramper Meland-Bergen % * Bom 2, E39, Flatøy % Bom 3, E39, Mundalsberget % ** Bom 4, Fv. 565, Radøy % *** 616 SUM: *Gjeld andel i forhold til samla trafikk til/frå Meland. ** Gjeld andel av trafikken i snittet som går til sone 3 (sjå nedanfor). *** Gjeld andel av trafikken i snittet som er interntrafikk i sone 3. Med 10% trafikkavvising vert netto trafikkkgrunnlag på ÅDT i I søknaden er det føresett 1 % årleg trafikkvekst frå 2012 og ut bompengeperioden Bompengesystem Plasseringa av bompengestasjonane er vald med grunnlag i ei tenkt soneinndeling av Nordhordland: Prinsippet for soneinndelinga er at trafikk mellom soner og gjennomgangstrafikk betalar for 1 bompassering. Trafikk internt i sonene køyrer gratis (unntatt interntrafikk i sone 3 som betalar ved bruk av ny Fv.565 på Radøy).

26 I bompengesøknaden er det tilrådd 4 bomstasjonar 3 stasjonar på/ved E39 og 1 på Fv565: Bomstasjon 1: Hovudkryss Flatøy, ramper til/frå Meland Bomstasjon 2: E39, Flatøy Bomstasjon 3: E39, Mundalsberget (i Gjervik) Bomstasjon 4: Fv.565, ny veg Marås-Soltveit, sør for kryss v/ Haukåsen Det er lagt opp til bompengeinnkrevjing i begge køyreretningar. Side 7/16 Rabatt og takstsystem Det er lagt til grunn følgjande takst- og rabattsystem jfr. tabellen under: 2013 kroner Takst Utan rabatt Rabatt Lette kjøretøy < 3,5 tonn Kr 15,50 10 % Tunge kjøretøy > 3,5 tonn Kr % Passeringstak 50 passeringar per månad. Maksimal betaling: Lette kjøretøy: kr 700 Tung kjøretøy: kr 1400 I tråd med St. meld. 26 ( ) Nasjonal transportplan er det lagt opp til 10 % rabatt for abonnentar i Nordhordlandspakken. Som for andre nye bompengeopplegg får abonnentar i andre bompengeordningar den same rabatten. For å oppnå rabatt på 10 % er det krav til at kjøretøyet er utstyrt med brikke. Bompengesøknaden legg til grunn eit sjølvstendig finansieringsopplegg for tiltaka i Nordhordland med ein bompengeperiode på maksimalt 12 år, men føresetnadene kan bli endra når finansieringsplanen skal reviderast i samband med avklaring av E39, Nyborgtunnelen. Andre føresetnader Det er lagt inn årleg prisstigning på 2,9% ( ) og 2,5% etter 2016.Lånerenta er sett til 6,5% Driftskostnader pr. bomstasjon er sett til 2,0 mill kr. pr. år. Oppstart for innkrevjinga er sett til 2018, med innkreving i 12 år. Det er lagt til grunn ein tungtrafikkandel på 8%. Dette er lågare enn i dag der nivået er 9%. Dette er for å ta høgde for endra transportmønster med forventa folketals- og byutvikling i Knarvikområdet.

27 Mva.-kostnadene for dei fylkeskommunale prosjekta vert finansiert av fylkeskommunen og inngår som del av dei 230 mill.kr. som fylket går inn med i pakken. 3.1 Handsaming i berørte kommunar Nordhordlandspakken har vore lokalpolitisk handsama i kommunane Modalen, Masfjorden, Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås og Meland. Modalen kommune Modalen kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 011/2014, og gjorde slikt vedtak: «Modalen kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Modalen kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. Modalen kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Ny-borgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Modalen kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffek-tivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. Side 8/16 Modalen kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.).» Masfjorden kommune Masfjorden kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 35/14, og gjorde slikt vedtak: «1. Masfjorden kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Masfjorden kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Masfjorden kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Masfjorden kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Masfjorden kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.).» Fedje kommune Fedje kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 26/14, og gjorde slikt vedtak:

28 «Fedje kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakka datert 3. mars 2014 med dei justeringar som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest datert 30. april 2014, mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Fedje kommune sluttar seg til fellesuttalen oppsummert i 4 hovudpunkt frå styret for Nordhordlandspakka AS.» Austrheim kommune Austrheim kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 84/14, og gjorde slikt vedtak: «1. Austrheim kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Side 9/16 2. Austrheim kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Austrheim kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Austrheim kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt. avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.)» Rådmannen i Austrheim fremja saka på nytt i kommunestyret , sak 116/14. I saksframlegget står det at «.Med utgangspunkt i at det må vera tilslutning frå alle kommunane i regionen bør også Austrheim kommune slutta seg til fylgjande tilleggspunkt som nytt pkt 5: Utifrå nytteprinsippet ser Austrheim kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune. Denne innstillinga vart vedteke som eit punkt 5, saman med dei fire andre punkta ovanfor. Radøy kommune Radøy kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 034/14, og gjorde slikt vedtak: «1. Radøy kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlands-pakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Sta-tens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Radøy kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Radøy kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Radøy kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna vurdere: - om det er mogleg å byggje og ta i bruk eit av tunnelløpa, før det andre vert bygt.

29 - avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. - vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.). Side 10/16 - Radøy kommune legg til grunn at dei udisponerte midlane (100 mill. kr.) vert nytta til gang- og sykkelvegar og vegutbetring der det er størst behov for dei etter ein forde-lingsnøkkel mellom kommunane. Omsyn til farlege skulevegar må vega tungt i priori-teringa av desse midlane i tråd med kommunale trafikksikringsplanar.» Lindås kommune Lindås kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 68/14, og gjorde slikt vedtak: «Kommunane i Nordhordland deler felles utfordringar innan samferdsle og infrastruktur. For å leggja til rette for trafikktryggleik, tilgjenge og ein framtidig attraktiv bu, arbeids- og næringsregion vil Lindås kommune stilla seg solidariske saman om ei Nordhordlandspakke i tre element; utbygging av viktige fylkesvegstrekningar, Knar-vik/Isdalstøtunnelen og Nyborgstunnelen (E39). Første fase inneheld viktige fylkesvegsstrekningar og planleg-ging/prosjektering av Knarvik/Isdalstøtunnelen. Nyborgstunnelen må realiserast på tidlegast mogleg tidspunkt i høve til statlege løyvingar. 1. Lindås kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens Vegvesen Region Vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i I tillegg vil Lindås kommune fylgjande: Oppgraderinga av Mundalsbergettunnelen (E39), ihht EUkrav, må dekkjast med statlege midlar og går difor ut av pakken. Desse midlane (tot 90 mill.) blir omdisponert til å: a. Prosjektere og planlegge Knarvik-Isdalstøtunnelen (20 mill.), og vidare til å sjå på moglegheita med ei felles løysing for Fv 57 og E 39 (med ny trasé for Mundalsbergtunnelen). b. Ramma til Knarvik sentrum (E 39) vert auka (70 mill) for å sikre ei utvikling av regionsenteret til ein framtidsretta tettstad. c. Lista over prosjekta vert endra til at Knarvik-Isdalstøtunnelen kjem inn som nr.2 og at ramma til Knarvik sentrum vert oppjustert til 170 mill. 2. Lindås kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E 39 Nyborgstunnelen og Fv 57 Knarvik-Isdalstø vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. Vi viser forøvrig til tilleggsmerknad i p Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgstunnelen slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan inn-lemmast i Nordhordlandspakken. Lindås kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finna ei god og framtidsretta løysing for Nyborgstunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollek-tivtrafikken. 4. Lindås kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeider vidare saman med Lindås kommune med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv 57 Knarvik-Isdal (inkl.bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: - Vurdere om det er mogleg å byggja og ta i bruk eitt av tunnelløpa, før det andre vert bygt. - Avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular - Vurdere finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.) Jmf tillegg p.1 viser Lindås kommune til at Knarvik-Isdalstøtunnelen må sjåast i samanheng med ei framtidig løysing for E Statens vegvesen vert oppfordra til å greie ut moglegheita for at to bilar i same husstand, knytt til felles avtale, oppnår rabatt ved å verta registrert med totalt antal plasseringar. Side 11/16 6. Styret i Nordhordlandspakken AS vert oppfordra til å greie ut spørsmålet om etterkrevjing av bompengar, og kjem tilbake til kommunane for å synleggjere konsekvensane med ei slik ordning. 7. Utifrå nytteprinsippet ser Lindås kommune at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune.

30 8. Med vesentleg overskridingar i einskildprosjekt ber Lindås kommune styret i Nordhordlandspakken AS å koma attende for å synleggjere konsekvensar og eventuelt endringar i prioriteringa. 9. Lindås kommune støttar det vidare arbeidet med Nordhordlandspakken under føresetnad av at punkta i høyringsvedtektene vert tatt til følge.» Meland kommune Meland kommunestyre handsama Nordhordlandspakken , sak 56/2014, og gjorde slikt vedtak: «1. Meland kommune tilrår søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert , med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens vegvesen Region vest av , mellom anna felles oppstart for innkrevjing av bompengar i Meland kommune ser at det er naudsynt å gjennomføre Nordhordlandspakken i fleire trinn, for å sikre snarast mogleg byggjestart for prosjekta som er planavklarte. E39 Nyborgtunnelen og Fv57 Knarvik-Isdal vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken så snart det ligg føre avklarte planar og finansieringsløysing for desse prosjekta. 3. Meland kommune ber om at Statens vegvesen og Bergen kommune medverkar til rask planavklaring av Nyborgtunnelen, slik at prosjektet vert prioritert i neste revisjon av Nasjonal transportplan og kan innlemmast i Nordhordlandspakken. Meland kommune legg til grunn at Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune vil finne ei god og framtidsretta løysing for Nyborgtunnelen som tek omsyn til transporteffektivitet, framtidig transportmønster i Bergensområdet og framkomst for kollektivtrafikken. 4. Meland kommune ber om at Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune arbeidar vidare saman med kommunen med sikte på å gjere naudsynte avklaringar slik at prosjektet Fv. 57 Knarvik-Isdal (inkl. bomstasjon ved Isdal) snarast vert innlemma i Nordhordlandspakken gjennom revisjon av pakken, mellom anna: - vurdere om det er mogleg å byggje og ta i bruk eitt av tunnelløpa, før andre vert bygt. - avklara framdrift og finansiering knytt til flytting av skular. - vurdera finansieringsløysingar (auka offentleg innsats etc.). 5. Meland kommunestyre viser også til vedtak i Lindås kommunestyre i sak 69/14 og i Austrheim kommunestyre, sak 116/14 der det heiter: "Ut ifår nytteprinsippet ser Lindås/Austrheim at ein del av den udefinerte restpotten i Nordhordlandspakken går til prosjekter i Meland kommune." Meland kommunestyre vil minne om at Meland er den kommunen i Hordaland med størst prosentvis folkeauke. Dette bildet vil etter alt å døma halde seg også i åra som kjem. I følgje prognose frå Hordaland fylkeskommune (nr ) vil kommunane i Nordhordland få ei samla folkeauke på fram til Nær halvparten av den veksten (4.634) vil i følgje prognosa koma i Meland kommune. Det er særs viktig at vegnettet i kommunen er rusta til å møta den trafikkveksten dette vil medføre. Meland kommunestyre meiner det er avgjerande viktig å utbetra vegstrekkja mellom kommunesenteret Frekhaug og områdesenteret på Vikebø. Den udisponerte restpotten i Nordhordlandspakken (100 mill. kr.) må i all hovudsak setjast av til å utbetra vegstrekninga Fløksand (Brakstadkrysset) - Vikebø (Fv564) til tofelts standard. Side 12/16 Denne parsellen er smal og uoversiktleg. Det har skjedd fleire alvorlege ulukker her, også med tap av liv. Nytteprinsippet i Nordhordlandspakken blir også betre ivaretatt ved å leggje inn dette viktige prosjektet. Ein må vurdere rekkefølgja på prosjekta Fv Sandskaret-Holme opp mot Fv 564 Fløksand-Vikebø jfr. revisjon av Nordhordlandspakken i Bom på Flatøy mot Bergen bør vurderast i høve til nytteprinsippet. 6. Meland kommunestyre ligg til grunn at det må etablerast bomstasjon ved Isdalstø. Dette for å ivareta nytte/likhetsprinsippet. Meland kommunestyre sett som føresetnad for tilrådinga at det berre skal krevjast inn bompengar ein veg.

31 Meland kommunestyre sluttar seg til Nordhordlandspakken under føresetnad av at pkt 5. og 6 i vedtaket blir gjennomført.» Bergen kommune Bergen kommune handsama sak om Nordhordlandspakken på møte i bystyret, , og gjorde følgjande vedtak: «1. Bergen kommune anbefaler søknad om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med de justeringer som framgår av saksutredningen fra Statens vegvesen Region vest av , slik at det blir felles oppstart for innkreving av bompenger i Bergen kommune registrerer de øvrige kommuners uttalelser til bompengesøknaden om blant annet delvis realisering av tunnel på strekningen Knarvik-Isdal. Dette forutsettes løst innenfor de rammer som pakken omhandler, og uten at det får konsekvenser for de øvrige prosjektene, herunder de 100 mill. til kollektivtiltak, der en andel er avsatt til tiltak i Bergen kommune. 3. For å sikre snarest mulig oppstart av de prosjektene som er planavklart, gir Bergen kommune gir sin tilslutning til at Nordhordlandspakken gjennomføres i flere trinn. Så snart det foreligger avklarte planer og finansieringsløsning for E-39 Nyborgtunnel ref. perspektiver i bystyresak 171/14- og full utbygging av Fv57 Knarvik-Isdal, innarbeides disse i Nordhordlandspakken gjennom revisjon og tilhørende behandling i Stortinget. Merknad Bergen kommune fremhever spesielt at fremkommeligheten for kollektivtransporten skal ha høyest prioritet for de delene av pakken som angår E39 mellom Knarvik og Bergen, og at sammenhengende kollektivfelt skal vurderes.» 4.0 Statens vegvesen Region vest si tilråding Med grunnlag i handsaminga av Nordhordlandspakken i dei berørte kommunane har Statens vegvesen i vedlagte brev av , oversendt merknader og tilråding om Nordhordlandspakken til den fylkeskommunale handsaminga av pakken. Statens vegvesen har gjort ei vurdering av dei kommunale vedtaka, og tilrår at fylkeskommunen vedtek Nordhordlandspakken i samsvar med oversendte bompengesøknad frå Nordhordlandspakken A/S. Side 13/16 Fylkesrådmannen viser elles til vedlagte brev, datert for meir detaljert informasjon om Statens vegvesen sine merknader og tilråding. 5.1 Fylkesrådmannen sine merknader og tilråding 5.2 Lokal handsaming i berørte kommunar Fylkesrådmannen konstaterer at alle kommunane i Nordhordland har tilrådd søknaden om delvis bompengefinansiering av Nordhordlandspakken datert med dei justeringane som går fram av saksutgreiinga frå Statens Vegvesen Region Vest av Det er likevel grunn for å merke seg at nokre av kommunane i høyringa har lagt inn ønske om endringar og sett visse føresetnadar for tilrådinga. Dette medfører at det ikkje fullt ut er lokal tilslutnad i alle kommunane i Nordhordland til opplegget i pakken. Oppsummert er det vedteke følgjande føresetnader og endringsframlegg: Endringsframlegg 90 mill. kr. vert omdisponert frå vegutbetring med gang og sykkelveg i Mundalsbergtunnelen til opprusting i Knarvik sentrum (70 mill.kr) og til å prosjektera og planlegga Knarvik- Isdalstøtunnelen (20 mill.), og vidare til å sjå på moglegheita med ei felles løysing for Fv 57 og E 39 med ny trasé for Mundalsbergtunnelen (20 mill.kr). Bomstasjon plassert i Isdalstø Einvegsinnkreving i bomstasjonane Bom på Flatøy mot Bergen bør vurderast i høve til nytteprinsippet. Dei ufordelte midlane skal hovudsakleg brukast i Meland Framsett av kommune Lindås Meland Meland Meland Meland, Austrheim og Lindås

32 Dei ufordelte midlane skal nyttast til gang- og sykkelveg og vegutbetringar der det er størst behov for dei etter ein fordelingsnøkkel mellom kommunane. Radøy Manglande lokal tilslutnad Når det i den lokalpolitiske handsaminga oppstår usemje mellom kommunane eller når kommunestyra legg inn føresetnadar som ikkje er i tråd med bompengesøknaden, har det hendt at fylkeskommunen har bedt om at kommunane handsamar bompengesøknaden på nytt. Det har også hendt at dei ulike uttalane frå kommunane ikkje har blitt vektlagt like mykje i den fylkespolitiske handsaminga. Ved tidlegare høve er det ikkje oppnådd lokale semje om Nordhordlandspakken. Heller ikkje denne gangen er det fullt ut oppnådd lokal semje om opplegget i pakken. Fylkesrådmannen forstår at det er vanskeleg for dei 7 kommunestyra, med tilsaman145 folkevalde, å semjast om alle elementa i ein bompengesøknad. Fylkesrådmannen ser det som viktig å få på plass eit finansieringsopplegg som kan sikre gjennomføring av nødvendige tiltak for betre framkomst, betre trafikksikring, senterutvikling, og styrking av kollektivtransporten i Nordhordland. Etter fylkesrådmannen sitt syn vil det vere nødvendig å få på plass større lokal tilslutnad til opplegget i pakken som grunnlag for den vidare handsaminga av bompengesøknaden i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fram mot stortingsvedtak. Fylkesrådmannen legg derfor opp til ei samla vurdering av dei kommunale vedtaka så langt, med særskilt vekt på vedtak i kommunane Lindås og Meland, slik at fylkestinget kan vedta merknader og endringar til opplegget i pakken som grunnlag for nye vedtak om tilslutnad i dei berørte kommunane. Side 14/16 Nordhordlandspakken vil i stor grad bli finansiert av gjennomgangstrafikken på E39, og av bilistar heimehøyrande i Meland kommune og i søre delen av Lindås kommune. Fylkesrådmannen finn det derfor ikkje urimeleg at uttalane frå Meland kommune og Lindås kommune blir vektlagt særskilt. Omdisponering frå E39 Mundalsbergtunnelen Fylkesrådmannen er samd med Lindås kommune i at 90 mill.kr. kan omdisponerast frå E39 Mundalsbergtunnelen til - bruk i Knarvik sentrum (70 mill.kr) - og til planlegging av tunnel mellom Knarvik og Isdalstø (20 mill.kr) på Fv57. Lindås kommune ber og om at det vert vurdert ei felles løysing for Fv 57 og E 39 med ny trasé for Mundalsbergtunnelen. Det er ikkje starta opp kommunedelplan for utbetring eller omlegging av E39 Mundalsbergtunnelen med tilhøyrande gang og sykkelløysing mellom Leknes og Knarvik. Fylkesrådmannen meiner det er uheldig at så usikre prosjekt inngår i bompengesøknaden. Dette er eit prosjekt som eventuelt må vurderast på nytt i ein revisjon av Nordhordlandspakken når det er meir planavklart og det føreligg kostnadsestimat. Fylkesrådmannen er gjort kjent med at Statens vegvesen er i ferd med å starta opp eit arbeid med ein kommunedelplan for ny trasé for E39 Mundalsbergtunnelen. Det kan bli aktuelt i framtida å bygga ein ny tunell i ein større eller mindre trase rundt dagens tunell. Eit alternativ er at E39 vert lagt om slik at Fv57 mellom Isdal og Knarvik vert ein del av ein ny E39 trasé frå Knarvik via Isdal og austover mot Hellesvågen/Hjelmås. Gang- og sykkelveg mellom Leiknes og Knarvik, vert då først aktuelt å vurdera når planane for framtidig E39 Mundalsbergtunell er meir avklara. Meland kommune har ikkje uttalt seg negativt til dette ønsket frå Lindås kommune. Ny bomstasjon i Isdalstø Fylkesrådmannen stør framlegget frå Meland kommune om ein bomstasjon i Isdalstø, uavhengig av prosjektet Fv57 Knarvik-Isdalstø. Dette vil bli eit bompengesnitt som fangar opp trafikk både på Fv565 mellom Knarvik og Alvermarka og vidare til Radøy, og på Fv57 mellom Knarvik og Mongstad. ÅDT i dette bompengesnittet ligg på I bompengesøknaden er det lagt opp til at bomstasjonen i Isdalstø først skal koma ved ein revisjon av bompengesøknaden, når tunnelprosjektet på Fv 57 Knarvik Isdalstø er planavklart og det ligg føre ei finansieringsløysing for dette prosjektet. Det er fleire grunnar til at ein ny bomstasjon på Isdalstø bør inngå i bompengeopplegget for Nordhordlandspakken: Det er eit berande prinsipp i alle bompengeprosjekt at dei som har nytte av prosjektet skal betala bompengar og at dei som betalar bompengar skal ha nytte av prosjektet. Alle dei tilrådde bompengestasjonane i bompengesøknaden er vurdert i høve til nytteprinsippet. Etter at kommunestyret i Lindås omfordelte midlar frå E39 Mundalsbergtunnellen til tiltak i Knarvik sentrum og planmidlar til tunellen Fv57 Knarvik Isdalstø, vil utviklingen av Knarvik sentrum i endå større grad vere til nytte for reisande frå heile kommunen og regionen elles. Det er derfor rimeleg at også bilstar frå Fv57 og frå Fv 565 (sør for bompengesnittet) på Radøy betalar bompengar i Nordhordlandspakken. Med ein bompengestasjon i Isdalstø allereie frå oppstarten av bompengeinnkrevinga i Nordhordlandspakken, vil bilistane på alle innfartsårene til Knarvik få lik bompengebelastning. Alle i Lindås kommune utanfor Knarvik må då betala bompengar for å koma til kommunesenteret.

33 Prosjektkostnadene i pakken er usikre, og vil nok erfaringsvis auke etter kvart som både planavklaring og prosjektering nærmar seg. Ein ny bomstasjon på Isdalstø vil bidra til eit meir robust økonomisk opplegg i pakken, og sikre gjennomføring av alle tiltaka i pakken. I samsvar med vegnormalane er prosjektet Fv57 Isdalstø-Knarvik planlagt realisert med to tunnelløp. Det er usikkert om det vil bli gjort fråvik frå vegnormalane til eitt tunnelløp for å redusere prosjektkostnadene. I tillegg vil dette i alle høve kunne bli eit så kostnadskrevande prosjekt, at innfasing av dette prosjektet i Nordhordlandspakken vil kunne få konsekvensar for takstnivå/bompengeperioden som må vurderast opp mot realisering av Nyborgtunnelen. Samla sett Side 15/16 er det derfor fleire usikre faktorar i opplegget i Nordhordlandspakken rundt innfasing av prosjektet Fv57 Knarvik-Isdalstø, og etablering av bomstasjon på Isdalstø først når prosjektet er klart for realisering. Fylkesrådmannen legg derfor til grunn at etablering av ny bomstasjon på Isdalstø ikkje bør vere avhengig av realisering av dette prosjektet i pakken. Tovegsinnkreving Kommunestyret i Meland har i sitt vedtak ein føresetnad om einvegsinnkreving, med det takstnivået som ligg i søknaden. Ved einvegsinnkreving må dei føreslegne takstane kanskje doblast for å finansiera prosjekta i pakken. Takstopplegget og finansieringsplanen i søknaden er basert på tovegsinnkreving. Fylkesrådmannen held fast på opplegget i bompengesøknaden med tovegs innkreving i bompengepakken. Ufordelte midlar Dei fleste kommunane har uttalt seg om dei ufordelte midlane på 100 mill.kr i pakken, der det er foreslått at desse midlane i hovudsak bør gå til prosjekt i Meland kommune. Fylkesrådmannen vil likevel peike på behovet for å ha ein buffer i slike bompengepakkar mot uforutsett kostnadsauke eller inntektssvikt. Fylkesrådmannen vil derfor i første omgang foreslå at denne posten vert nytta som buffer mot eventuelle kostnads- og inntektssavvik i pakken, og elles hovedsakleg til tiltak på vegnettet i Meland. 5.3 Fylkeskommunal delfinansiering I forslaget til prosjektportefølje i Nordhordlandspakken er det lagt opp til samla investeringar på fylkesvegnettet på 846 mill.kr, der det er føresett at 230 mill.kr skal finansierast med fylkeskommunale midlar og resten med bompengar. Dei fylkeskommunale midlane er samansett av fylkeskommunen sin momsrefusjon på samla investeringar på fylkesvegnettet i pakken (141 mill.kr), og resten som ordinær løyving. Dette medfører ein fylkeskommunal delfinansiering på om lag 27% av dei samla investeringane på fylkesvegnettet. Dette tilsvarer nivået på fylkeskommunal delfinansiering i Askøypakken, der det er lagt opp til fylkeskommunal delfinansiering på 420 mill.kr av ei samla pakke med tiltak på fylkesvegnettet på 1540 mill.kr. Fylkesrådmannen vil tilrå at ramma på 230 mill.kr vert lagt til grunn for bompengesøknaden og at desse midlane vert lagt inn i handlingsprogrammet til Regional transportplan etter Det må understrekast at dette er ei økonomisk planramme som må løyvast i dei årlege budsjetta. Fylkesrådmannen vil og understreke at dei fylkeskommunale midlane i pakken i første rekke må gå til å sikre gjennomføring av kollektivtiltaka i pakken. 5.4 Prosjektomtale og prosjektstyring I Nordhordlandspakken er det lagt inn ulike prosjekt som skal sikre ulike omsyn; Utvikling av Knarvik sentrum Betre framkomst på deler av fylkesvegnettet i området Gjennomgåande G/S-vegsystem Trafikksikringstiltak Tilrettelegging for auka kollektivtransport til/frå Bergen Fylkesrådmannen stiller seg bak dei prioriterte prosjekta i Nordhordlandspakken, som vil ivareta ulike omsyn og behov for utvikling av eit effektivt, trafikksikkert og miljøvenleg transportsystem i Nordhordland. Dette er ei rekke prosjekt i ulike kommunar som vil stille store krav til prosjektstyring og prosjektgjennomføring. Prosjektgjennomføringa må styrast med grunnlag i prosjektprioriteringa, planavklaring, kostnadsendringar og eventuelle endringar i dei økonomiske rammene for pakken. Fylkesrådmannen ser det ikkje som nødvendig å fordele bompengar og fylkeskommunale midlar på prosjekt slik det er gjort i prosjekttabellen i pakken. Løyving av fylkeskommunale midlar i pakken vil fylkesrådmannen foreslå i samband med dei årlege fylkesbudsjetta. Fylkesrådmannen legg til grunn at det vert etablert eit kontaktutval som legg til rette for ei slik styring av gjennomføring av prosjekta i pakken, slik det er gjort i andre tilsvarande bompengepakkar i fylket. Fylkesrådmannen foreslår at dette kontaktutvalet vert samansett av representantar frå Regionrådet Nordhordland, Hordaland fylkeskommune og Statens Side 16/16

34 vegvesen. Den endelege fastsettinga av årlege løyvingar til prosjektgjennomføring på fylkesvegnettet i pakken vert gjort i samband med fylkestinget si budsjetthandsaming. 5.5 Fylkeskommunal garanti For å få best mogleg rentevilkår er det vanleg at fylkeskommunen stiller garanti for låna som bompengeselskapa tek opp. Regjeringa held no på med ei bompengereform, der ein legg opp til å omorganisera bompengesektoren frå mange selskap til eit fåtal selskap og å etablera ei rentekompensasjonsordning. I samband med dette arbeidet vil også statsgaranti bli vurdert, står det i Prop. 1 S ( ). Fylkesrådmannen vil avventa utfallet av dette arbeidet og den vidare handsaminga av Nordhordlandspakken, før han eventuelt legg fram sak om fylkeskommunal garanti.

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 010/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 14/ /354 Endring av skatteøyre for 2015 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Skatteøyret for 2015 for personlege skattytarar vert fastsett etter maksimal sats slik det går fram av Stortinget sitt budsjettvedtak for Saksopplysingar: Av budsjettdokumentet for 2015 går det fram at skattøyret for 2015 vert sett til 11,25%. Dette var satsen undervegs i prosessen for statsbudsjettet, men i det endelege vedtaket i Stortinget vart maksimalt skatteøyre fastsett til 11,35% for For å sikra at Radøy kommune får rett skatteinntekt i 2015, gjer rådmannen framlegg om følgjande vedtak: Skatteøyret for 2015 for personlege skattytarar vert fastsett etter maksimal sats slik det går fram av Stortinget sitt budsjettvedtak for Formannskapet i Radøy - 010/2015 FS - handsaming: Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen si tilråding. FS - vedtak: Skatteøyret for 2015 for personlege skattytarar vert fastsett etter maksimal sats slik det går fram av Stortinget sitt budsjettvedtak for 2015.

50 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 002/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 15/12 15/39 Endring politisk reglement for Radøy kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Politisk reglement for Radøy kommune frå januar 2013 endrast ved at all tekst i 9 om teieplikt slettast. Saksopplysingar: Bakgrunn Stavanger Aftenblad har sjekka politisk reglement hjå norske kommunar og har funne at dei fleste kommunane som blei sjekka har reglar om teieplikt for politikarar i lukka møte som er i strid med lova. Etter kommunelova kan ein ikkje påleggje politikarane teieplikt i lukka møte ut over det som følgjer av kva lovgjevinga pålegg om teieplikt. Politisk reglement for Radøy kommune frå januar 2013 har i 9 følgjande reglar for teieplikt for politikarar i lukka møter: 9 TEIEPLIKT Dei som er til stades i lukka møte, pliktar å teia med det som kjem fram i forhandlingane eller vert vedteke, om ikkje forsamlinga vedtek noko anna eller grunnlaget for teieplikt felle bort. Vurdering Praktisering av 9 i Politisk reglement for Radøy kommune vil kunne føre til at politikarane vert pålagt vidare teieplikt enn det som følgjer av lov. Rådmannen vurderer derfor at reglementet straks bør endrast på dette punkt. Dette kan lettast gjerast ved at heile paragrafen vert stroken. I samband med ny kommunestyreperiode vil heile det politiske reglement verte gjennomgått for endring og vedtak. Ny tekst i reglementet bør derfor bli vurdert i samband med dette. Konklusjon Politisk reglement for Radøy kommune bør endrast ved å stryke alt innhald i 9.

51 Formannskapet i Radøy - 002/2015 FS - handsaming: Rådmannen orienterte om bakgrunnen for framlegg til endring i politisk reglement i Radøy kommune, knytt til teieplikta. Han ser at det kan oppfattast at teieplikta i det politiske reglementet er meir omfattande ved lukka møte enn det lova tilseier. Ved å fjerna alle tekst om teieplikt i paragraf 9, vil rådmannen unngå moglege mistydingar, samtidig som teieplikta er regulert i andre bestemmelsar. Han legg opp til revisjon av heile det politiske reglementet i ny kommunestyreperiode. Frode Hervik (V) gav rådmannen ros for å reagera raskt då det vart avdekka behov for å gjera endringar i det politiske reglementet. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen si tilråding. FS - vedtak: Politisk reglement for Radøy kommune frå januar 2013 endrast ved at all tekst i 9 om teieplikt slettast.

52 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 008/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/ /134 Målstyring Radøy kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Målstyringsdokumentet for Radøy kommune vert godkjend. Saksopplysingar: Bakgrunn Det er utarbeidd nytt målstyringsdokument for Radøy kommune. Malen er resultatet av evaluering av tidlegare målstyringsarbeid i kommunen og systematisk arbeid for å sikra målstyring som formålstenleg verktøy framover. Målstyringsdokumentet er første versjon av ei planlagt utvikling av målstyringa i kommunen. I årsmeldinga kvart år vil det gå fram i kva grad måla er nådde. Formannskapet i Radøy - 008/2015 FS - handsaming: Rådmann Jarle Landås orienterte om arbeidet med målstyring og målstyringsdokumentet. Han understreka at målstyringa skal vera eit langsiktig styringsverktøy, og at det som no er eit førstegenerasjonsdokument skal forbetrast til neste år. Målstyringsdokumentet skal inngå i budsjettdokumentet kvart år, og det skal rapporterast på målstyring i årsmeldinga. Rådmannen legg stor vekt på at målutarbeidinga skal vera forankra i tenestene. Målstyringsdokumentet fekk god mottaking i formannskapet. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen si tilråding. FS - vedtak: Målstyringsdokumentet for Radøy kommune vert godkjend. Vedlegg: Målstyring Radøy kommune

53 Målstyring 2015 Overordna Leggje til rette for samfunnsutvikling Særskild fokus: Leggje til rette for gode bumiljø og næringsutvikling Yte forsvarlege tenester (og mynde) Særskild fokus: Systematisk styring og kvalitetssikring Kompetent og effektiv organisasjon Særskild fokus: Utvikle leiarskapet i Radøy kommune - leiarutviklingsprogram mm Analyse av arbeidsprosessar Utvikling av kompetanseplanar Tilpassa rammevilkår

54 Målstyring 2015 Felles landbrukskontor Leggje til rette for samfunnsutvikling Særskild fokus: Forvaltningsplan for grågås Særskild fokus Yte forsvarlege (og mynde) Skjønsmidlar frå fylkesmannen til brannførebyggande tiltak Fokus på kystlynghei, skjøtsel, brenning, beiting, bruk og kunnskapsformidling i samband med Kompetent og effektiv organisasjon Særskild fokus Sette nytilsett inn i oppgåvene ved landbrukskontoret / få til god fungering Tilpassa rammevilkår

55 Målstyring 2015 Teknisk drift og forvaltning Leggje til rette for samfunnsutvikling Særskild fokus: Teknisk drift: Utarbeide digitalisert oversikt over vass- og avløpsleidningane i kommunen. Kultur- og sørvistorget: Få på plass oppdatert planverk på kulturområdet, og vidareutvikle samarbeidet med kultureiningane i kommunen. Kultur- og sørvistorget: Skape engasjement og aktivitetar under Friluftslivets år Biblioteket: Styrke biblioteket som ein sosial møteplass, og legge til rette for biblioteket som arena for debatt, meiningsutveksling og kulturelle opplevingar. Teknisk forvaltning: Oppdatert arealplanverk. Lovlege/gyldige vedtak. Sakshandsaming innan lovbundne fristar. Yte forsvarlege tenester (og mynde) Særskild fokus: Teknisk drift: Få på plass tilstandsoversikt på alle store bygg. Kultur- og sørvistorget: Vidareutvikle gode system og rutiner for informasjonsformidling. Biblioteket: Auka fokus på barn og unge. Gje barn og ungdom eit godt og tilrettelagt bibliotekstilbod. Gode og lett tilgjengelege digitale tenester for alle brukargrupper. Radøy brannvern: Til ein kvar tid oppfylle krav til utrykkingstid, og bidra til gode beredskapstenester til beste for innbyggarane. Frivilligsentralen: Rekruttere fleire frivillige og vidareutvikle dagens aktivitetstilbod. Kompetent og effektiv organisasjon Særskild fokus: Kultur- og sørvistorget: Legge til rette for at sakshandsamar skal ha tilgang til innkomande brev same dag som posten vert levert dokumentsenteret. Arkivverdig materiale skal handsamast etter lovpålagde krav. Teknisk drift: Ha fokus på informasjon og kommunikasjon internt og eksternt. Avklare ansvarsdeling mellom teknisk drift og dei ulike tenestene, og ha fokus på korleis ein i fellesskap får til ein best mogleg ressursutnytting. Teknisk forvaltning: Lovlege/gyldige vedtak. Sakshandsaming innan lovbundne fristar. Brannvern: Oppfylle krav satt i Forskrift om organisering mm. av brannvesen. Tilpassa rammevilkår

56 Målstyring 2015 Helse og omsorg Leggje til rette for samfunnsutvikling Særskild fokus: Jordmor: Førebyggande og helsefremjande arbeid Fysioterapi: Informasjon og undervisning til personale og enkeltpersonar. Legesenter: Gode rutiner og informasjon. Helsestasjon: Gjennomføre 3 og 8 klassesamtaler m/ vekt/ lengde Barnevern: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deira helse og utvikling, får naudsynt hjelp og omsorg til rett tid. OMSUT Tilpassa utfordringar med fokus på den einskilde sine ressursar. Heimetenesta Jobbe vidare med demensomsorga, i nært samarbeid med dag avdelinga. Psykisk helse Tilstrekkeleg informasjon om tenesta til innbyggjarar og samarbeidsinstansar Velferdssenteret Arbeide med rekruttering av kompetent personell til ledige stillingar, for bla å møte krava i samhandlingsreforma. Radøy Interkommunale Busenter Sikre full dekning når det gjeld bebuarar. Yte forsvarlege tenester (og mynde) Særskild fokus: Jordmor: Kompetanseutvikling ved å delta på kurs. Fysioterapi: Ny test for kognitiv og motorisk vurdering av born, når fleire profesjonar skal vurdere same barnet. Legesenter: Nytte elektronisk informasjon til innbyggjarane/pasienter. Helsestasjon: Rutiner ved journalføring ved/straks etter konsultasjon,kvalitetssikra rette data på/om brukaren Psykisk Helse Sikre gode rutiner på vedtak og iplosregistrering Barnevern Følgje opp statusoversikt for å hindre avvik frå lovkrav OMSUT Eit avlastingstilbod som gir trivsel, og er tilrettelagt for den einskilde. Heimetenesta Understøtte brukarane sine ressursar slik at dei kan ivareta evna til eigenomsorg så lenge som mogeleg, til tross for sjukdom / lidingar Radøy Matsørvis Levere god mat og godt økonomisk resultat. Radøy Interkommunale Busenter Tydelege prosessar og avtaler opp mot spesialisthelsetjenesta (VOP) og kommunane i samarbeidet. Velferdssenteret Innføre song og musikk meir systematisk i demensarbeidet.

57 Kompetent og effektiv organisasjon Særskild fokus: Jordmor: Godt samarbeidsprosesser med fastlege, helsestasjon og spesialisthelseteneste/ KK. Fysioterapi: Tverrfagleg arbeid ang kvardagsmeistring for heimebuande eldre, og vidareutvikle tverrfagleg kompetanse og samarbeid innan barnefysioterapi. Legesenter: Samarbeide innad i helsehuset, trivsel i organisasjonen. Utnytte moglegheitene som ligg i telefonsystemet. Helsestasjon: Auka kompetanse i forhold til nye målgrupper. Psykisk Helse Videreutvikle samarbeidet med andre kommunale tenesteområder. Barnevern Fokus på arbeidsmiljø og utvikle kompetanse og prosesser i fagfeltet. Velferdssenteret Ha ein klar strategi for undervisning. OMSUT Arbeide med dialog og samarbeid mellom arbeidsplassane, med fokus på arbeid og aktivitet som gir meining og meistring. Heimetenesta Dokumentasjon: gode rutinar / prosedyrar, samt sjå til at alle utfører oppgåvene i tråd med gjeldande føringar. Radøy Interkommunale Busenter Lage gode rutinar rundt inntaksprosess i forhold til nye bebuarar. Tilpassa rammevilkår

58 Målstyring 2015 Oppvekst Leggje til rette for samfunnsutvikling Yte forsvarlege tenester (og mynde) Særskild fokus: Bø bhg: Vidareutvikling av språkstimulerande aktivitetar i det dagelege og implementere teiknspråk i kvardagen. Prestmarka bhg: Språk ha fokus på språkstimulering gjennom heile barnehagedagen. Gje borna eit godt utvikla språk slik at dei kan møte dei krava samfunnet stiller på ein god måte. (jmfr. Plan frå utdanningsdirektoratet: Språk i barnehagen, mykje meir enn berre prat) Sæbø bhg: Fokus på bornas språkutvikling gjennom arbeid i språkgrupper og språkleg medvit. Austebygd bhg: Auke borna sin språkkompetanse. Målet er at dei vert aktive brukarar av språket mellom anna gjennom språkgrupper og systematisk arbeid. Austebygd skule: Vidareutvikle arbeidet med lesing som grunnleggjande ferdigheit. Elevane skal få leseopplæring tilpassa føresetnader og eiga utvikling Særskild fokus: PPT: Følgje opp systemretta arbeid som er i gang og vurdere saman med barnehagane aktuelle tiltak ift, åtferdsutfordringar, td DUÅ. Austebygd bhg: Vidareutvikle samlingsstunda som læringsarena for språkleg- og sosial kompetanse. Austebygd skule: Vurdering for læring innarbeide undervegsvurdering i undervisninga som ein fast reiskap for auka motivasjon og læring. I arbeidet med kriterier skal ha størst fokus på basisfaga norsk, engelsk og matematikk. Hordabø skule: Vurdering for læring utarbeide og ta i bruk nye vekeplanar med vurderingskriterier. Målet med dette er å betre opplæringa slik at elevane får meir spesifikk rettleiing i kva dei må arbeide med for å heve kompetansen sin. Manger skule: Vurdering for læring - implementere plan for vurdering og ny mal for årsplanar med lærlingsmål og vurderingskriterium i basisfaga matte, norsk og engelsk Radøy ungdomsskule: Vurdering for læring - utarbeide og ta i bruk nye årsplanar med vurderingskriterier Radøy kulturskule: Gje god og tilpassa undervisning, som motiverer til vidare øving og utvikling. Sæbø skule: Tilpassa opplæring - korleis driva/organisera for å

59 redusera trykket på spesialpedagogiske tiltak, og samstundes ha fokus på rettferdig og likeverdig ressursbruk. Kompetent og effektiv organisasjon Særskild fokus: Radøy kulturskule: Effektiv utnytting av nytt administrativt verkty for kulturskulen Speedadmin Sæbø bhg: Få implementert MI teorien i det daglege arbeidet i barnehagen, med fagområda i rammeplanen PPT: Periodisere aktivitetar der det er tenleg og lage årshjul for samarbeidsmøter med skule og barnehage Bø bhg: Systematisk arbeid med kompetansedeling og erfaringsutveksling i personalet. Prestmarka bhg: Personalsamarbeid fokus på utvikling og fornying av kompetanse for å gjere kvarandre gode. Bruke personalmøta til grupppearbeid, diskusjonar og erfaringsutveksling. Få godt samarbeid slik at ein arbeider godt på tvers av avdelingane. Manger skule: Leggje til rette for felles refleksjon og kompetansedeling gjennom å utvikle skulen som lærande organisasjon Hordabø skule: Vurdering for læring utarbeide og ta i bruk nye årsplanar med vurderingskriterier i basisfaga norsk, engelsk og matematikk. Målet med dette er å betre vurderinga slik at elevane får meir spesifikk rettleiing i kva dei må arbeide med for å heve kompetansen sin. Sæbø skule: Vidareutvikle skulen som lærande organisasjon,med lærande møte og meir tid til utviklingsarbeid Radøy ungdomsskule: Utvikle skulen som lærande organisasjon, som nyttar forskingsbaserte utviklingstrender Tilpassa rammevilkår

60 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 087/2014 Formannskapet i Radøy PS /2014 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Nina Marie Kvamme 14/ /12517 Busetjing av flyktningar Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Notat om busetjing av flyktningar vert teke til orientering. Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy kommune har tatt i mot flyktningar sidan slutten av 1980-talet, då hovudsakleg frå Bosnia. Frå tidleg 2000 kom det flyktningar frå Irak og Sierra Leone, mens vi frå 2009 har tatt imot flyktningar frå Eritrea. Oppmodinga frå IMDI for åra var busetting av 20 flyktningar i kvart av åra, totalt 60 flyktningar. Kommunestyret vedtok i 2013 at Radøy kommune skal ta i mot 6 flyktningar i 2014, minst 6 i 2015 og minst 6 i Dette er ei dobling frå tida (snitt per år). I tillegg kjem familiegjenforeining, som vi ikkje kan planlegge tidspunkt for eller omfang av på førehand. For å sikre mottak og integrering, såg vi at vi trengte ei meir tverrsektoriell tilnærming til arbeidet. NAV var mykje åleine med arbeidet, vi mangla språkplassar, og høvelege bustader var også ei utfordring. Målsetting for arbeidet med busetting, er å sikre ei best mogeleg integrering innafor rammene for introduksjonsordninga. Introduksjonsordninga gjeld i to år, og det er etter dette eit mål at flest mogeleg har kome seg i ordinært arbeid, eller i skule. Ny organisering frå 2014 Februar 2014 oppretta vi ei styringsgruppe for arbeidet, som består av kommunalsjefane. Målet med dette er å ha mynde over alle einingane i kommunal drift, og sikre felles ansvar og medverknad i arbeidet. Vi etablerte også ei inntaktsnemnd for flyktningar, her er representant frå NAV, teknisk, oppvekst og helse og omsorg. Leiar for arbeidet er rådgjevar helse og omsorg. Eitt av tiltaka som vart vedteke, er - utover oppretting av styringsgruppe og inntaksnemnd - utarbeiding av prosedyre for mottak av flyktningar. Dette er gjort, og kommunalsjefane har hatt ansvar for å informere og følgje opp sine einingar i arbeidet.

61 Inntaksnemnda har også starta ei kartlegging av dei som er busette her i dag, der vi ser på utdanning og kompetanse frå heimlandet. Målet med kartlegginga er å finne språkplass og seinare arbeidsplass som passar den enkelte, evt skuletilbod på rett nivå. Når det gjeld bustad, har Radøy kommune få bustader i offentleg eige. Vi inngår difor leigeavtalar med private, minimum tre år, og vidareleiger desse til dei som skal busetjast. Vi ser at det er mest hensiktsmessig for dei fleste å busetje seg på Manger, men har også etablert tre bustader i og ved gamle kommunehuset i Bø. Her er skule, barnehage og butikk, språkplassar har vi også fått her. Arbeidet vidare Vi ønskjer å utvide arbeidet med integrering av busette til å famne heile Radøysamfunnet. Ein definisjon av integrering er at «man sosialt og kulturelt skal bli en del av det rådende samfunnet». I dag er det det offentlege som har det meste av oppfølging og tiltak, mens vi ser at skal integreringa lukkast, må flyktningane takast i mot av lokalsamfunnet, og bli deltakarar på dei arenaer som er i kommunen. Det gjeld fritidsaktivitetar, sosial deltaking og arbeid. LHL i Radøy har arbeidd jevnt og trutt med integreringsarbeidet, men melder at det er behov for andre arenaer, spesielt treng dei busette kontakt med innbyggarar på sin egen alder. Å arrangere treff og arenaer kun for flyktningane er kjekt, men det bidrar ikkje til integrering. Utfrå dette kan det tenkast at styringsgruppa ville tene på å ha fleire medlemer, som ikkje nødvendigvis er knytt til kommunale tenester. Ungdomskoordinator gjer også eit svært godt arbeid knytt til integrering, og har ikkje sett alder som noko hindring for deltaking på dei arenaer ho arbeider på. Inntaksnemnda vil arbeide vidare med utvikling av gode rutinar for arbeidet. Mykje er kome på plass, men arbeidet er tidkrevjande for medlemene av nemnda. Ei viktig rettesnor for arbeidet er å ta i bruk dei tenester og tilbod som vi har i Radøy, ikkje etablere nye tilbod spesielt tilpassa dei busette. Det å ha med dei ulike sektorane i inntaksteamet, som ansvarlege for gjennomføring av både plan og praktiske tiltak, er uvurderleg for grad av gjennomføringsevne. Det er mange praktiske detaljar knytt til busetting, alt frå oppheng av gardiner til anbudsarbeid knytt til møblering, frå tuberkulosekontroll til husleigekontraktar. Vi ønskjer å arbeide meir med informasjon og fadderordningar, nettopp for å inkludere fleire i arbeidet, og sikre god og rask integrering i Radøy kommune. Dersom vi klarar å aktivere den kompetansen den enkelte busette i Radøy har, vil dei raskare kunne ta del i samfunnet på sjølvstendig grunnlag. Oppleving av meistring er viktig for korleis ein ser på seg sjølv, og det å kome seg raskt i arbeid gjer at ein endrar status frå mottakar til bidragsytar. I tillegg til den menneskelege gevinsten ved at flyktningane så snart som mogeleg blir i stand til sjølvstendig å ivareta sine eigne interesser, vil god kvalitet på dette arbeidet også bidra til at kommunen sikrar effektiv drift og god økonomisk styring. Budsjettet legg opp til å nytte midlar kommunen får gjennom introduksjonsordninga til å styrke bemanninga ved NAV. Det er her det meste av det praktiske arbeidet skjer, ved mottak, oppfølging i bustad og i språkplass, og gjennom planarbeidet knytt til den enkelte busette. Auka kapasietet her ser vi som heilt nødvendig for å kunne handsame den vedtekne auke i mottak av flyktningar i Radøy. Også i framtida vil tilgang på bustader verke inn på kapasiteten for mottak. I år har vi tatt i mot tre av neste års «kvote», då vi fekk førespurnad om langtidsleige av eit hus på Manger frå oktober. I investeringsbudsjettet for neste år er det sett av seks mill til kjøp av bustad, nettopp for å kunne ha meir stabil tilgang på bustader. Slik inntaksnemnda ser det, har vi no eit nivå på mottak som vi kan takle, og vi ønskjer å nytte åra fram til 2016 til å sjå korleis vi klarer å gjennomføre busettinga innafor ny modell. Vedtaket seier «minst seks», det vil seie at om kapasiteten er tilstrekkeleg, så vil vi kunne vurdere å ta i mot fleire enn seks per år. Større avvik frå vedtak vil bli eventuelt bli fremja

62 som sak i løpet av Det er også kjekt å sjå at andre kommunar har høyrt om arbeidet vi gjer, vi har hatt ein delegasjon frå Osterøy på besøk i haust, i samband med at dei skal ta imot flyktningar frå desember. Gulen har også fått oversikt over vår organisering, og prosedyrane vi har utvikla for vårt arbeid. Formannskapet i Radøy - 087/2014 FS - handsaming: Det var semje i formannskapet om å utsetja orienteringssak om busetjing av flyktningar og ta saka opp att til drøfting i formannskapet, og i kommunestyret i januar FS - vedtak: Sak om busetjing av flyktningar vert utsett og tatt opp att til drøfting i formannskapet og i kommunestyret i januar Formannskapet i Radøy - 093/2014 FS - handsaming: Frode Hervik (V) kom med følgjande tilleggsframlegg: "Det vert vurdert nærare korleis frivillig sektor skal inkluderast i integreringsarbeidet. Mellom anna kan Frivilligsentralen bli vurdert for å ha ei rolle". Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen si tilråding, med Frode Hervik (V) sitt tilleggsframlegg i møtet. FS - vedtak: Notat om busetjing av flyktningar vert teke til orientering. Det vert vurdert nærare korleis frivillig sektor skal inkluderast i integreringsarbeidet. Mellom anna kan Frivilligsentralen bli vurdert for å ha ei rolle. Vedlegg: FLYKTNINGEARBEIDET I RADØY KOMMUNE (27450) Prosedyre-Busetjing av flyktninger i Radøy (27451)

63 Flyktningearbeidet i Radøy kommune frå 2014 FLYKTNINGEARBEIDET I RADØY KOMMUNE FRÅ Bakgrunn Nasjonalt politisk vedtak om at Norge skal ta i mot flyktningar, og integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har fått ansvar for busetjing i Norge. Kommunen mottek førespurnad frå IMDI, og fattar vedtak om busetjing av flyktningar. Radøy kommune vedtok følgjande i kommunestyremøte 31.oktober 2013: «Radøy kommune vil etablera ei meir tverrsektoriell tilnærming til mottak og integrering av flyktningar. Vi kan då klara mottak av fleire flyktningar enn vi gjer i dag. Inntil dette er etablert, vil Radøy kommune melda til IMDI at vi kan ta i mot 6 flyktningar i 2014, og tek sikte på å ta imot minst 6 flyktningar i 2015 og minst 6 flyktningar i 2016». Introduksjonsloven seier kva pliktar og rettar kommune og den enkelte flyktning har. Flyktningar har rett og plikt til introduksjonsprogram i to år. Dette innebærer 37,5 time per veke med aktivitet fordelt på norskundervisning og språkpraksis. Dei har rett på 5 veker ferie kvart år (4 sommar, den 5 fordelt på jul og påske). Inntak i introduksjonsprogrammet blir gjort i vedtaks form, med klagerett. Staten tildeler kommunane integreringstilskot for kvar mottatt flyktning etter følgjande satsar: Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2014: Integreringstilskudd Sats Bosettingsår År-1 (2014) kr (voksen, barn, enslig mindreårig)* kr (enslig voksen) År-2 (2013) kr År-3 (2012) kr År-4 (2011) kr År-5 (2010) kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige kr mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år 1

64 Flyktningearbeidet i Radøy kommune frå 2014 Kvar flyktning får utbetalt introduksjonsstønad kvar månad dei første to åra. Denne er 2G (1G er per ) per år, inntekta er skattbar. Ugyldig fråvær medfører trekk i utbetalinga. Etter to år er målet at flyktningen er i fast arbeid. I tida fram til innmelding i introduksjonsordninga (innan tre månader etter ankomst Radøy), får personen tildelt økonomisk sosialhjelp. Vi nyttar også sosialhjelpsmidlar til å etablere bustad. Her kan vi søkje midlar frå Husbanken (etableringstilskot, medfører rapporteringsplikt) eller vi kan overføre midlar frå flyktningefondet. Dersom vi nyttar etableringstilskot vil det bety at personen eig det vi kjøper inn, om vi nyttar midlar frå flyktningefondet eig kommunen dette. Ved etablering i eigen bustad kan vi evt søkje for den enkelte flyktning. 2. Om flyktningar omfatta av kommunestyrevedtak av oktober 2013: Dei seks som vedtaket omhandlar, kjem frå mottak. Søknad er handsama, dei har fått innvilga opphald i landet, enten i form av asyl eller på humanitært grunnlag (sjå vedlegg 1 ulike former for opphaldstillatelse). I tillegg til dei kommunen har vedtatt å ta imot, kjem familiegjenforening. Omfanget av dette er ikkje klart for kommunen på førehand. Desse har krav på busetjing, og skal haldast utanfor vedtaket i kommunestyret. Flykningane har særs varierande bakgrunn, alt frå manglande grunnskule til universitetsutdanning. Nokre meistrar engelsk svært bra, og lærer seg relativt fort norsk. Andre har ikkje grunnleggjande ferdigheiter i eige språk, heller ikkje engelsk, og treng difor mykje lenger tid til å lære norsk. Engelskferdigheiter kan samstundes hemme innlæring av norsk. Som alle andre har flyktningane ulik bakgrunn, og oppvekst og opplevelsar i fortid påverkar evne til innlæring i notid (traumer, krigserfaring, vald, overgrep, tap av nære familiemedlemer, uvisse om status for nære familiemedlemer, anna kulturbakgrunn, anna skulesystem). Dei som kjem frå mottak (vedtaksflyktningane) har opparbeid noko norskkunnskap, men i svært varierande grad. Når det gjeld familiegjenforening, kjem desse stort sett rett frå flyktningeleirar. 3. Status for flyktningearbeidet i Radøy kommune per Vi har oppfylt kommunen sitt tidlegare vedtak om mottak, og er i gang med oppfylling av vedtak frå desember 2013; minst 6 flyktningar per år i 2014, 2015 og Per i dag har vi 13 innmeldt i introduksjonsprogrammet. Etter to år skal introduksjonprogrammet avsluttast, det kan forlengast med inntil eitt år. Realiteten er at vi ikkje har éin person i fast arbeid 2

65 Flyktningearbeidet i Radøy kommune frå 2014 etter to år, vi opplever at dei ikkje er kvalifisert for arbeidslivet etter ein så kort periode. Programmet er altså forlenga for desse. Det kan vere ulike grunnar til dette. For det første er det få arbeidsplassar for personar utan fagbrev. For det andre kan dei framleis slite med traumebearbeiding. Dette ser vi spesielt hos dei som kjem gjennom familiegjenforening. For det tredje kan utilfredsstillande norskopplæring og integrering generelt både på skule, fritid og i språkpraksis gjere at det tar lengre tid å bli kvalifisert. Etter avslutta program, vil dei fleste difor ha behov for stønader frå NAV, noko som økonomisk sosialhjelp, andre får tilbod om individstønad/basisytelse. Det siste krev at dei tar del i tiltak. Sviktande integrering fører dermed til at vi får fleire innbyggjarar som er avhengige av økonomisk sosialhjelp frå NAV. 4. Mål for flyktningearbeidet i Radøy kommune frå sikre god integrering av flyktningane i vårt lokalsamfunn. God kvalitet på mottaks- og oppfølgingstenester vil bidra til at integreringstida vil bli redusert. 2. engasjere og ansvarleggjere fleire instansar i kommunen, både kommunale og frivillige tenester. Med dette vil vi raskare kunne få etablert gode relasjonar mellom flyktningane og innbyggarane i Radøy. Det er Radøy kommune som samfunn som har vedteke å ta i mot og integrere flyktningane, og integreringa må dermed skje på fleire arenaer. 3. aktivere den kompetansen mange av flyktningane har; arbeidserfaring og/eller utdanning, slik at dei raskast mogeleg kan ta del i samfunnet på sjølvstendig grunnlag. Oppleving av meistring er viktig for korleis ein ser på seg sjølv, og det å kome seg raskt i arbeid gjer at ein endrar status frå mottakar til bidragsytar. 4. etablere gode mottaksrutiner, avklare ansvar og aktivering av engasjement på ulike plan, som igjen vil bidra til å nå måla over. I tillegg til den menneskelege gevinsten ved at flyktningane så snart som mogeleg blir i stand til sjølvstendig å ivareta sine eigne interesser, vil god kvalitet på dette arbeidet også bidra til at kommunen sikrar effektiv drift og god økonomisk styring. 5. Korleis nå måla for flyktningearbeidet 1. Det blir sett ned ei styringsgruppe for arbeidet med flyktningar. Denne består av dei tre kommunalsjefane for drift, oppvekst og helse og omsorg. Med det vil ein ha mynde over alle einingane i kommunal drift, og sikre felles ansvar og medverknad i arbeidet. 3

66 Flyktningearbeidet i Radøy kommune frå Rådgjevar for helse og omsorg blir prosjektleiar for arbeidet med å utvikle gode rutiner for mottak og oppfølging. 3. Det skal utarbeidast prosedyre for mottak av flyktningar. Denne skal vedtakast av kommunalsjefane, som også får ansvar for å informere og følgje opp sine einingar i dette arbeidet. 4. Det blir oppretta ei eige inntaksnemnd for flyktningar. Denne består av representant frå NAV Radøy, rådgjevar oppvekst, rådgjevar helse og omsorg og representant for drift. Når mottak er avklart med IMDI, skal gruppa samlast. Denne skal gå gjennom situasjonen for den aktuelle flyktning, og fordele ansvar og oppfølging av dei ulike tiltaka utfrå vedteken prosedyre, sjå vedlegg 1. Utfrå prosedyre blir det utarbeidd ein plan for oppfølging av den enkelt, med namn på ansvarlig innan kvart område. 5. vurdere ulike former for informasjon til Radøysamfunnet når vi har nye flyktningar på vei; heimeside, notis med ved annonsering av informasjon i lokalavisene, informasjon i møter med tilsette, fleire? 6. etablere fadderordningar for flyktningane 7. Utarbeiding av ein Radøy-guide med relevant informasjon for flyktningar vil også gi flyktningane eit hjelpemiddel for raskare å kunne ta del i lokalsamfunnet. Vedlegg: 1. opphaldstillatelse ulike former 2. oversikt over flyktningar i Radøy per forslag til prosedyre for busetting av flyktningar oppgåver aktivitet ansvar 4

67 Flyktningearbeidet i Radøy kommune frå 2014 vedlegg 1 Oppholdstillatelse Alle søknader om asyl behandles individuelt. En asylsøker kan få en av disse typene oppholdstillatelse: Asyl Asylsøkeren har rett til asyl hvis han eller hun har en velgrunnet frykt for å bli forfulgt i hjemlandet av landets myndigheter eller andre. Grunner til forfølgelse kan være rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt sosial gruppe eller politisk oppfatning. Med forfølgelse mener man alvorlige menneskerettskrenkelser eller andre alvorlige overgrep. Med velgrunnet frykt mener man at det skal være en reell risiko for slike krenkelser. Når en person får innvilget asyl, har han eller hun status som flyktning og får oppholds- og arbeidstillatelse. Tillatelsen er gyldig for ett år av gangen og må fornyes. Personen får også tildelt reisebevis for flyktninger. Reisebeviset er ikke gyldig for innreise til flyktningens hjemland. Barn må ha et eget reisebevis. Opphold av beskyttelsesgrunner Hvis asylsøkeren ikke får asyl, men det likevel ikke er trygt å reise tilbake til hjemlandet, kan han eller hun få oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner. Dette kan være på grunn av generelle uroligheter i hjemlandet, eller fordi han eller hun risikerer tortur eller annen umenneskelig behandling der. Den største gruppen asylsøkere som får oppholdstillatelse i Norge, får innvilget opphold av beskyttelsesgrunner. Oppholdstillatelsen gis normalt som vanlig oppholds- og arbeidstillatelse. Tillatelsen er gyldig for ett år av gangen og må fornyes. Hvis personen ikke kan få pass fra hjemlandet sitt, kan han eller hun søke om utlendingspass. Opphold av humanitære grunner Asylsøkeren kan også få oppholdstillatelse av humanitære grunner. Personer med alvorlige helseproblemer kan i noen tilfeller få slik oppholdstillatelse. Slik oppholdstillatelse kan i spesielle tilfeller også gis av hensyn til barna. Oppholdstillatelsen gis normalt som vanlig oppholds- og arbeidstillatelse. Tillatelsen er gyldig for ett år av gangen og må fornyes. Hvis personen ikke kan få pass fra sitt hjemland, kan det søkes om utlendingspass. Midlertidig arbeidstillatelse Asylsøkere kan få midlertidig arbeidstillatelse mens UDI behandler asylsøknaden. Hvis søknaden om asyl er åpenbart grunnløs, eller det er tvil om søkerens identitet, gis ikke midlertidig arbeidstillatelse. INTRO bip.no Utlendingsdirektoratet 5

68 Prosedyre: busetting av flyktningar frå 2014 Revisjon: Utarbeidd av: Solveig Michelsen/Nina Kvamme Side: 1 Godkjent av: Lisbeth Alvær/Johan Sandal/Jo Tømmerbakke Av: 6 Radøy: 1.feb 2014 PROSEDYRE for BUSETTING AV FLYKTNINGAR I RADØY KOMMUNE Meland kommune ved Ingeborg Sætre har utarbeidd prosedyre for busetting av flyktningar. Vi har tatt utgangspunkt i denne ved utarbeiding av prosedyre for Radøy. Takk til henne! 1. Formål: Alle oppgåver/trinn i prosessen rundt mottak og busetting av flyktninger skal vere koordinerte og avklarte mellom aktuelle kommunale einingar. Med dette ønskjer ein å oppnå to målsettingar: Sikre god service til ny-busette flyktningar, slik at dei så raskt som mogeleg blir i stand til å ivareta sine egne interesser på dei fleste område, med andre ord, å bidra til sjølvstende. Sikre effektiv drift og optimal økonomisk styring for kommunen. 2. Omfang: Prosedyren omfattar alle trinn/oppgåver i busettingsprosessen; frå tidspunkt for avtale med IMDi om mottak av navngitt person/familie, til utløp av periode for integreringstilskot. 3. Målgruppe: Prosedyrene skal være kjent for aktuelt personale innan NAV Radøy, legesenter, helsestasjon, psykisk helse, barnevern, pleie og omsorg, skule og barnehage, bustadansvarleg, friviligsentralen, vaksenopplæring og tekniske tjenester. 4. Beskrivelse av prosedyren: 4.1 Før mottak/ankomst: Oppgave: Aktivitet: Ansvar: Avklaringstelefon Forhåndssamtale med IMDi med fokus på avklaring av NAV gjensidige forventinger og behov Tlf til mottak Avklare kva dei har med seg, tidspkt for ankomst, anna NAV relevant info 1

69 Prosedyre: busetting av flyktningar frå 2014 Revisjon: Utarbeidd av: Solveig Michelsen/Nina Kvamme Side: 2 Godkjent av: Lisbeth Alvær/Johan Sandal/Jo Tømmerbakke Av: 6 Radøy: 1.feb 2014 Oppgave: Aktivitet: Ansvar: Inntaksmøte Klargjering av kva prosedyrer som er aktuelle i kvart Inntaksnemnda enkelt tilfelle Bosted Finne husvære Klargjering av bustad med innbu/utstyr Strømabonnement Oppvarming før ankomst Leiekontrakt/avtalar NAV/bustadansvarleg Teknisk/NAV/evt kjøpe tenester frå andre (Aufera) Teknisk/bustadansvarleg Teknisk Utleigar: adm rådhus Brukar: NAV/sekr helse og omsorg Teknisk kontakte NGIR om naudsynt/evt bosspann Kommunikasjon Førebels kartlegging av tolkebehov Bestilling av tolketenester Informasjon til berørt Skriftlig info til aktuelle partar, sjå sjekkliste Inntaksnemnd kommunale avd. Helsesjekk for overføringsflyktningar Sett opp felles legeavtale hos lege/helsesøster med tolk til 1. konsultasjon. Alle vert sett opp samla straks etter ankomst Ekstern informasjon Vurdere om og kven og korleis, utlysing i avisa, søke fadderfamilie? Ankomst dag Avklare nødvendig mottakspersonell og transportbehov fra asylmottak etc til bustad Inntaksnemnd Kvar avdeling etter behov NAV kontaktar einingsleiar Helsehuset Inntaksnemnd Inntaksnemnd 4.2 Ankomstfasen (første 3 mnd. etter ankomst): Oppgave: Aktivitet: Ansvar: Oppfølging ved Vedtak livsopphold mv., evt innkjøp matvarer samt NAV ankomst måltid ved ankomst Bistå ved gjennomføring av helsesjekk Personlig frammøte på lokale skattekontor for alle som trenger personalnummer. Opphold mindre enn 6 måned. Dokumentasjon: Pass eller anna legitimasjon, Søknadsskjema RF-1401B Søknad om fastlege Oppretting av bankkonto. Doc: personnr. 2

70 Prosedyre: busetting av flyktningar frå 2014 Revisjon: Utarbeidd av: Solveig Michelsen/Nina Kvamme Side: 3 Godkjent av: Lisbeth Alvær/Johan Sandal/Jo Tømmerbakke Av: 6 Radøy: 1.feb 2014 Oppgave: Aktivitet: Ansvar: Oppholdstillatelse, pass eller annen ID-kort med bilde. Send flyttemelding til Folkeregisteret Dok: kopi av oppholdstillatelse (min 6 mnd.), personnr. Søknadsskjema RF-1400B eller på nett med MinID Følge flyktningen til ulike timeavtaler, i kombinasjon med å bli kjent i nærmiljøet Sende stadfesting av ankomst til IMDi Sende krav om integreringstilskudd og tilskudd for opplæring til IMDi Registrere flyktningen i ACOS Samtykkeerklæring Ta kopi av passet for mappe Oppfølgingsmøter adm. x4/år ; ca 15.des, 15.mars, 15.juni og 15.sept + v/behov utover dette Opplæring bostad/å bo Runde i bustaden sammen med flyktningen og brannansvarlig i kommunen Sikre grunnleggande kunnskap i bruk av. Elektrisk utstyr (NB: komfyr/tørrkoking), brannslokkingsutstyr, røykvarslar, målaravlesing Vatn, ventilasjon, avtrekksvifte, lufting Reinhald med innv/utv vedlikehald Bosslevering og sortering av avfall Montere postkasse med namn Kjenne leigekontrakt og husreglar Inntaksnemnda NAV melder prosjektleiar, som kallar inn Teknisk/NAV Teknisk Teknisk Reinhald/teknisk Teknisk Teknisk NAV/sekr helse og omsorg Tannlegesjekk Ordne avtale for kontroll og nødvendig behandling. NAV Helse Sikre grunnleggende kjennskap til helsevesenet (t.d. Helseteneste/NAV fastlegeordning, legevakt, sykehus, helsestasjon, punktlighet) Informere om betaling/egendelsordning NAV Arbeid/Økonomi Bistå flyktningen i å legge plan for korleis bli NAV økonomisk sjølvstendig Hjelp til å søke aktuelle trygdeytingar, evt. jobbsøknader Bustøtte Søke bustøtte Merkantil med dette ansvaret 3

71 Prosedyre: busetting av flyktningar frå 2014 Revisjon: Utarbeidd av: Solveig Michelsen/Nina Kvamme Side: 4 Godkjent av: Lisbeth Alvær/Johan Sandal/Jo Tømmerbakke Av: 6 Radøy: 1.feb 2014 Oppgave: Aktivitet: Ansvar: Introduksjonsordning Rådgjevar oppvekst/nav (eigen prosedyre) kontrollere at personen har rett/plikt til intro. program, oppdatere NIR-register Deltaker i introduksjonsprogrammet får tildelt pc med nødvendig programvare. Kostnad er dekka av introduksjonsstønaden.. Gjennomføre kartlegging av flyktningen og lage plan for opplæring norsk/samfunnskunnskap Ordne språktreningsplass/arbeidspraksis (Kontakte Vivian Kårbø i NHIL) Rådgjevar oppvekst saman med norsklærar Språkplass/ arbeidspraksis kommunalsjefane om behov, Inntaksnemnd melder dei melder sine einingar Oppfølging på arbeidsplass Norsklærer/inntaksnemnd Nettverksarbeid Kontakte frivillige organisasjoner, t.d. Røde Kors, Inntaksnemnd idrettslag for mulig samarbeid, evt. Fadderfamilie/flyktningguide Formidle informasjon Info om arbeidsliv, kommunale tjenester, NAV/voksenopplæring/ brann/politi/ambulanse, offentlig transport, m.m. rådgjevar oppvekst Skriftlig nøkkelinformasjon, omsett Skulestart Tilrettelegge skulestart for barn Rådgjevar oppvekst saman med aktuell skule Barnehagen Søke barnehageplass ved behov, prøve å tilrettelegge ved ankomst utanom ordinært opptak. Bruk av språkplass, lærling? Transport Vurdere og tilrettelegge nødvendig daglig transport til/fra ulike programtiltak Rådgjevar oppvekst saman med aktuell barnehage inntaksnemnd 4.3 Videre oppfølging etter ankomstfasen: Oppgave: Aktivitet: Ansvar: Etablere kontakt med Introdusere flyktningen for aktuelle frivillige Inntaksnemnd frivillige lag og organisasjonar, eventuelt fadderfamilie/flyktningguide organisasjonar Formål: utvida uformelt nettverk, fritidsaktivitetar Personlig økonomi Arbeid, økonomiskforståelse, ulike inntektstyper, NAV forbruk, skatt og selvangivelse Sikre forståelse for sosialhjelp som mellomtidig erstatning for annen inntekt (behovsprøving) 4

72 Prosedyre: busetting av flyktningar frå 2014 Revisjon: Utarbeidd av: Solveig Michelsen/Nina Kvamme Side: 5 Godkjent av: Lisbeth Alvær/Johan Sandal/Jo Tømmerbakke Av: 6 Radøy: 1.feb 2014 Oppgave: Aktivitet: Ansvar: Grunnskole, barnehage Konkretisere forventinger fra barnehage og skole til Skole og barnehage foreldre si oppfølging av barna Hjemmebesøk Gjennomføre planlagt hjemmebesøk i løpet av første år NAV etter ankomst (ved behov etter et år) Råd/rettleiing - Døme: Støtte samarbeid hjem/skule Tilhøvet barn/foreldre, normer/lover Fokus på kjønnsroller og likestilling Individuelle oppfølging for de som har opplevd trauma Til diskusjon kan noko av dette vere tema for opplæringsprogram dei vekene skulen er stengd? Når skulen er stengd må det utarbeidast eige opplegg, jfr aktivitetsplikta Samarbeid med Lindås Utarbeide årleg plan for vinterferie, sommarferie, haustferie Arrangere opplæring i samfunnsliv, praktisk info, skatt og sjølvmelding, kommunale forhold Eiga gruppe: Inntaksnemnd, flyktning, frivilligsentralen, sørvistorg, ungdomskoordinator. Møte kvart år innan 15.jan., ansvar for innkalling: prosjektleiar 5. Handsaming av avvik Dersom det skjer avvik frå prosedyren over, skal dette meldast til inntaksnemnda på vedlagt skjema. Avviket skal først handsamast i inntaksnemnda sine faste møte, og representant herfrå skal kontakte eininga/avdelinga som er ansvarleg for denne delen av prosedyren. Styringsgruppa skal orienterast om nødvendig. 6. Revisjon/evaluering av prosedyre/gjennomføring av prosedyre Innan 31.januar kvart år. Ansvar: inntaksnemnd evt med repr frå flyktningane, skal godkjennast av styringsgruppa. 7. Dokumentreferansar: LOV nr 00: Forvaltningslova 5

73 Prosedyre: busetting av flyktningar frå 2014 Revisjon: Utarbeidd av: Solveig Michelsen/Nina Kvamme Side: 6 Godkjent av: Lisbeth Alvær/Johan Sandal/Jo Tømmerbakke Av: 6 Radøy: 1.feb 2014 LOV nr. 35: Utlendingelova LOV nr 80: Introduksjonslova LOV nr 131: Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga LOV nr 30: Helse- og omsorgstjenestelova FOR nr 973: Forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning FOR nr 342: Nasjonalt introduksjonsregister FOR nr 341: Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere FOR nr 358: Forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Rundskriv Q-20/2012: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 8. Vedlegg: 1. Sjekkpunktliste 2. Avviksskjema 6

74 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 007/2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Kjersti Flatråker 14/577 14/12988 Langhøyane bustadområde - detaljregulering - klagehandsaming - plansak Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Klagen vert ikkje teke til følgje. Vedtak fatta i kommunetyret i sak KS-027/13 vert stadfesta. Grunngjeving for vedtaket går fram av saksutgreiinga. Heimel for vedtaket er forvaltningslova 33(2). Klagen vert sendt Fylkesmannen i Hordaland for endeleg avgjerd. Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy kommune mottok klage på reguleringsplan for Langhøyane bustadfelt. Reguleringsplanen var godkjent i kommunestyret i møte Klagen er motteke etter normal klagefrist då det viser seg at eigar av eigedom innafor planområdet ikkje vart varsla om det endelege vedtaket. Klagaren gjorde kommunen merksam på at dei ikkje var varsla om vedtaket og dermed ville klage, før det var gått eit år etter vedtak var fatta. Frist for å koma med utfyllande klage vart sett til Utfyllande klage er motteke innan fristen. «Forvaltningslova 31 (oversitjing av klagefristen) Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling så framt a) parten eller hans fullmektig ikkje kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurdering av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtak ble truffet.» Heimelshavar Klagar er heimelshavar til 45/51.

75 Klage Heidi og Abjørn Mongstad har den klaga på kommunestyret sitt vedtak KS- 027/13 av KS-027/13 Vedtak: «Detaljplan for Langhøyane bustadfelt vert godkjent med planskildring, plankart og føresegner slik dei ligg føre. Grunngjeving av vedtaket er at reguleringsplanen er i tråd med kommunedelplan for Manger. Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova » Klagegrunnar Klagar har vis til følgjande klagegrunnar: Har ikkje motteke varsel om endeleg vedtak av reguleringsplan Opplev det som vanskeleg å få informasjon om vegutvidinga I opprinneleg framlegg til plan var det teikna inn fortau på sørsida av vegen Fylkesvegen kjem nærare huset Meir støy for bustaden Etablert støyskjerming vert fjerna, utan at det er lagt inn krav om ny Tilkomst til garasje vert utilgjengeleg Vil miste tilkomst til underetasjen i uthuset

76 Ei utviding på nordsida vil ikkje råke opparbeidd eigedom Rettsleg grunnlag Rettsleg grunnlag i saka er plan- og bygningslova (pbl) 12-4 om rettsverknad av reguleringsplan og om vedtak av reguleringsplan. Følgjande rettsleg utgangspunktet gjelder: Kommunestyret sitt endelege vedtak om reguleringsplan kan påklagast Rettshavarar innafor planområdet skal varslast særskilt med brev Vurdering Rådmannen har vurdert klagen og merknad til klageskrivet sendt inn av nabo. Ikkje varsla om endeleg vedtak Endeleg vedtak med godkjenning av reguleringsplan vart sendt ut og varsla grunneigarane i planområdet. Ein kan sjå av adresselista at grunneigarane på gbnr 45/51 ikkj er varsla direkte med brev slik plan- og bygningslova krev. Kva som er grunnen til dette er litt vanskeleg å sjå, men eigedomen er berre delvis innafor planområdet og kan difor ha falt ut av den grunn. Vanskeleg å få informasjon Mykje av informasjonen i plansaker ligg på nett, men det kan vere vanskeleg å finne til dømes plansaker som gjeldt på eigen eigedom. Kommunen skal kunne gje svar på slike spørsmål ved henvendelse. I dette tilfelle er det snakk om tilhøve rundt ein fylkesveg og eventuellt utviding av denne, og mogeleg kan det ha skjedd ein misforståing om at det var ein plansak, men det er berre antakelse i frå rådmannen si side. Punkt i klage til utforming av veg Rådmannen har ikkje gått inn og vurdert detaljane i spørsmålet om det let seg gjera å flytte fylkesvegen i tråd med klagar sitt ynskje. Fordelane og ulempene er heller ikkje vurderte. Saka er sendt til fagetaten Statens vegvesen og dei har sendt svar som vedlagt. Statens vegvesen sin vurdering av klage

77 Slik rådmannen vurderer svaret i frå Statens vegvesen vil dette krevje full prosjektering av vegen før dei tek stilling til spørsmålet. Då det ikkje umiddelbart er planar om å byggje den nye vegen vil det vere uhensiktsmessig av kommunen å detaljplanleggje ein veg som Statens vegvesen er ansvarleg for. Rådmannen vil innstille til at klagen i saka ikkje vert teken til følgje, men at ein følgjer opp momenta i klagen når vegen skal prosjekterast. Konklusjon Statens vegvesen syner til at fylkesveg 410 må detaljprosjekterast før dei kan vurdere om det er ei god løysing å flytte vegen 2 meter. Rådmannen si innstilling til vedtak i denne saka er difor ikkje å ta klage til følgje, men vurdere vegen i samband med prosjektering i ei byggjesak. Vedlegg: Plansak detaljplan - Langhøyane bustadfelt - svar på vurdering av klage Plansak detaljplan Langhøyane bustadfelt - vedr klage Brev_oktober_2014_vedr_kommentarer_klage_regplan_Langhøyane Vedlegg 1 Vedlegg2 Plansak detaljplan - Langhøyane bustadfelt - klage på vedtak Vedlegg

78

79 Fra: Harald Mangerøy Sendt: 21. oktober :35 Til: Postmottak Radøy; Kjersti Flatråker Emne: Vedrørende plansak detaljplan Langhøyane bustadfelt Vedlegg: Brev_oktober_2014_vedr_kommentarer_klage_regplan_Langhøya ne.pdf; Vedlegg 1.pdf; Vedlegg2.pdf Viser til innkommet klage vedrørende plansak detaljplan Langhøyane bustadfelt. I tilknytning til nevnte klage har vi noen kommentarer og innspill, som vi ber om at blir hensyntatt ved behandlingen av den innkomne klage. Det vises i denne sammenheng til det som fremkommer av vedlagte brev med vedlegg. Ber om en bekreftelse på at denne e-post er mottatt, inkludert følgende: 1. Brev_oktober_2014_vedr_kommentarer_klage_regplan 2. Vedlegg 1 3. Vedlegg 2 Med vennlig hilsen Harald Mangerøy

80 Harald Mangerøy Toskavegen MANGER Manger, 17. oktober 2014 Radøy kommune Radøyvegen MANGER Vedrørende plansak detaljplan Langhøyane bustadfelt. Vi har blitt kjent med at reguleringsplan vedrørende Langhøyane endelig vedtatt i kommunestyret den nå er gjort gjenstand for ny klagebehandling. Bakgrunnen for dette skal angivelig være at Radøy kommune ved en inkurie har glemt å sende ut endelig vedtak, fastsatt i kommunestyret den , til en av de berørte grunneierne. Av denne grunn er vedkommende grunneier gitt tilnærmet 8 uker klagefrist på nevnte kommunestyrevedtak, regnet fra 21. august Vedkommende grunneier har i brev av 8. oktober 2014 fremmet en klage, som vi finner det påkrevd å kommentere, da anførslene som er fremmet er tildels misvisende som følge av overdrivelser. Dette kan igjen medføre at det fattes uheldige beslutninger på sviktende grunnlag, hvilket igjen kan få negative konsekvenser for undertegnedes eiendom. Nevnte klage er først gjort kjent for undertegnede gjennom oppdatering av Radøy kommunes elektroniske postliste den 17. oktober Kommunestyrets vedtak/saksbehandling Innledningsvis vil vi først få påpeke at kommunestyrets vedtak i plansaken fremstår som lovlig fattet, og at plansaken har vært grundig behandlet over en lengre periode før endelig vedtak ble fattet. I nevnte periode har samtlige berørte grunneiere fått tilsendt både nabovarsel og forslag til reguleringsplan. Alle som er berørt av planforslaget har således hatt mulighet til å påvirke den opprinnelig foreslåtte reguleringsplan, herunder hatt adgang til å skaffe seg innsyn i prosessen. I anledning saksbehandling av planen har det videre vært avholdt bygdemøter på kommunehuset (annonsert i lokalavisene) og endelig reguleringsplan er også offentliggjort gjennom både nyhetsoppslag og offisielle kunngjøringer i lokalavisene (eksempelvis Nytt frå RADØY ). Slik vi vurderer det skal det særdeles tungtveiende argumenter til for å endre den allerede vedtatte reguleringsplan spesielt når en tidligere ikke har engasjert seg underveis i planprosessen, og det således er grunn til å tro at vedkommende ikke hadde innvendinger til den plan som er presentert for kommunestyret. Vi kan heller ikke se at det fremkommer merknader i innsendte klage som er av en slik karakter at klagen bør tas til følge. Det er lite som tilsier at Kommunestyret ville fattet et annet vedtak enn det som faktisk er gjort, dersom de på vedtakstidspunktet var kjent med det som nå er anført. Side 1 av 7

81 I denne sammenheng skal nevnes at innsendte klage inneholder en del beskrivelse av faktum som ikke samsvarer med virkeligheten, der både avstander og konsekvenser er kraftig overdrevne. Hva som utgjør motivet for dette fremstår uklart, men det antas å ha sammenheng med et ønske om å få blåst opp uheldige konsekvenser, for derigjennom lettere å få medhold i den fremsatte klagen. Vi vil nedenfor belyse dette nærmere ved å kommentere klagers anførsler punkt for punkt (ref Kap 2 Kommentarer til innsendt klage fra Heidi og Asbjørn Mongstad) Grunnet den passivitet som klager har utvist gjennom hele planprosessen, herunder at de konsekvenser som nå er beskrevet er til dels kraftig overdrevet, er vi av den klare oppfatning at klagers anførsler ikke kan tas til følge. Det er dog et element i klagen som vi mener har noe for seg, og hvor en bør vurdere å foreta endringer, slik at inngripen på eiendommen 45/51 kan reduseres. Denne endringen vil langt på vei imøtekomme de vesentligste av klagers innvendinger. Vi viser i denne forbindelse til nærmere beskrivelse under punkt 3 og til vedlagte skisse som nærmere illustrerer dette (vedlegg 1). 2. Kommentarer til innsendt klage fra Heidi og Asbjørn Mongstad Som nevnt over finner vi det nødvendig å kommentere de anførsler som er fremsatt i ovennevntes klage, slik at vi ikke kommer i en situasjon der det blir fattet beslutninger på et feilaktig grunnlag med der tilhørende negative følger for naboeiendommen (gnr45/bnr 144). Klagen oppsummeres og kommenteres punktvis nedenfor. 2.1 Den anføres at deres eiendom gnr 45/bnr 51 ikke er en del av reguleringsplanen, men kun grenser til området som omfattes. Så vidt jeg forstår gjeldende reguleringsplan så omfatter denne også vegarealet (FV410) inkludert det som er benevnt annet vegareal på sørsiden av fylkesvegen. Således er deres eiendom omfattet av det regulerte området, på samme måte som eksisterende bosetning på nordsiden av fylkesvegen, som også bare grenser til det område som er omregulert til nytt boligfelt. Det hevdes videre at området nord for dagens fylkesveg (FV410) er ubebygd, og at utviding av fylkesvegen opplagt må skje på nordsiden av vegen, da dette ikke vil påvirke bebygd eiendom. Til dette vil vi få minne om at det faktisk finnes bebyggelse på nordsiden av fylkesvegen og at vi har bodd her i lang tid, og har en fullt opparbeidet og beplantet eiendom som allerede er svært nær fylkesvegen. Videre finner vi grunn til å påpeke at den vedtatte utbygging av fylkesvegen rent faktisk innbefatter en utvidelse av vegen på nordsiden av dagens trasse. Fra det sted hvor klagers bilder er tatt (bildene på page 1 of 4 ) vil fylkesvegen bli utvidet med ca 3 4 meter mot nord. Denne utvidelsen på nordsiden av vegen fortsetter helt bort til eiendommen gnr45/bnr144, riktignok noe avtakende. Det medfører således ikke riktighet at arealet på nordsiden ikke berøres, og at all utbygging av FV410 trekkes over på sørsiden. Den vedtatte planen bygger således allerede på det prinsipp om at veiutvidelse skal inn på ubebygd areal i gnr 45/bnr 9. Det som dog skal nevnes, etter å ha tatt plankartet til vedtatte reguleringsplan nærmere i øyesyn, at det er mulig å trekke vegen ytterligere mot nord uten å komme i konflikt med eksisterende boligeiendommer på nordsiden av fylkesvegen herunder undertegnedes eiendom (gnr45/bnr144). Side 2 av 7

82 En slik forskyvning av vegbanen (ca 2 meter) vil resultere i at eiendommen gnr45/bnr51 (klager) vil få økt sin avstand til fylkesvegen for den del av tomten som er fra utkjørsel og østover i hele tomtens lengderetning (forbi uthuset). Klager vil således kunne få minst samme tilgang til underetasjen av det omtalte uthuset som de ville hatt i første planutkast, og som de valgte og ikke påklage/kommentere. Ved å trekke veibanen litt mot nord, slik det fremgår av vedlagte illustrasjonsskisse (vedlegg 1), vil en oppnå å få en bedre linje i veien samtidig som en oppnår en betydelig reduksjon i inngrepene på eiendommen gnr45/bnr51. Estimert inngripen på nevnte eiendom, ved å foreta en endring som her foreslått, vil ikke være større enn det som ble presentert i første plankart, og som uten videre ble akseptert av grunneier. I tilknytning til ovenstående vises det til vedlagt skisse som illustrerer hvordan dette lar seg løse (vedlegg 1). Det vises også til kommentarer i punkt 4 vedrørende forholdet til undertegnedes eiendom. 2.2 Det anføres videre at fortau som var tegnet inn på sørsiden av fylkesvegen (fra innkjørsel til eiendommen gnr45/bnr51 og oppover i retning Manger) nå er flyttet over på nordsiden av vegen. Dette medfører ikke riktighet. Fortau på sørsiden er tatt ut av planen som en direkte følge av at busslomme er tatt ut av planen, og innkjørselen til boligfeltet er flyttet bort til avkjørsel Selfallet. Den gang og sykkelveg som er tegnet inn på nordsiden av fylkesvegen har lagt på denne side av fylkesvegen helt fra første plantegning. Det er således ingen endringer her. 2.3 Det hevdes i klagen at fylkesvegen flyttes 4 meter inn på eiendommen på sørsiden av fylkesvegen, og at denne dermed kommer 4 meter nærmere klagers bolig. Dette medfører ikke riktighet, og er en såpass kraftig overdrivelse at vi ser det som nødvendig å påpeke dette forhold, da det vil være direkte uheldig om den etterfølgende saksbehandling skal basere seg på slike faktafeil. Det korrekte basert på foreliggende plankart synes å være at veien ikke vil gå mer enn knappe 2 meter inn på eiendommen. Dette fremkommer klart på plankartet, der en ser eksisterende murkant med gjerde som er langs eiendommen som en grå strek midt i den sørlige kjørebanen. Fra denne streken og ut til ny asfaltkant vil avstanden være fra omtrent 0,5 til knappe 2 meter. Utdrag fra plankart tilhørende vedtatt reguleringsplan Eiendomsgrense med dagens gjerde er markert ved å legge en stiplet linje parallelt med den grå strek som markerer sokkelmur med gjerde. Denne viser at fylkesvegen vil gå fra ca 0,5 til ca 2 meter inn på eiendommen i angjeldende område. Ref for øvrig forslag om å trekke hovedveien litt mot nord på høyde med uthuset. Dette vil igjen resultere i redusert inngripen på eiendommen fra innkjørsel og østover i retning avkjørsel Selfallet. Side 3 av 7

83 2.4 Videre er det fremsatt påstand om at tilkomsten til eksisterende garasje forsvinner, og at denne blir gjort totalt utilgjengelig med bil med mindre en da ikke skal kjøre i kjellertrappen for å komme ned. Vi stiller oss ganske så uforstående til denne påstanden, og noterer oss for så vidt også det nivået en velger å legge argumentasjonen på. Det legges til grunn at så vel utbygger/ plankonsulent som Radøy kommune noterer seg det samme. Ser vi på plankartet så vil ikke adkomstveien til nevnte garasje på noen måte bli berørt av utvidelsen av fylkesvegen (FV410). Utdrag fra plankart tilhørende vedtatt reguleringsplan Avstand fra utvidet fylkesveg til nedkjørsel til den garasjen som angivelig blir utilgjengelig er markert med røde piler. Plankartet skulle vel tale sitt tydelige språk hva angår realiteten i dette. Plassering kjellertrappe er markert med blå pil. Plassering garasje er markert med grønn pil. 2.5 Når det gjelder anførsler angående avstand mellom fylkesveg (FV410) og uthuset, herunder bekymringer om eventuell utfylling av eiendommen pga nivåforskjell mellom eksisterende fylkesveg og terrenget på tomten, så mener vi at dette vil bli ivaretatt på en god måte i det forslag som det er referert til i punkt 2.1 og skissen (vedlegg 1) som viser hvordan fylkesvegen kan trekkes litt mot nord uten at dette kommer i konflikt med øvrige eiendommer. 2.6 Videre er det i klagen vist til at eksisterende veg er innsnevret på nordsiden, og at det som følge av dette er naturlig at utvidelsen forbi eiendommen gnr45/bnr51 skjer på denne siden slik at innsnevringen blir fylt igjen. Som kommentert innledningsvis ligger det allerede inne i planen at deler av utvidelsen av fylkesvegen skal skje på nordsiden. Det er videre hevdet at en utviding på nordsiden ikke vil berøre opparbeidet eiendom. I denne forbindelse er det blant annet vist til fotografier som skal underbygge dette argumentet. Det er viktig for oss å påpeke at vår eiendom, som er fullt opparbeidet og beplantet, ligger på nordsiden av veien, og således kommer til å bli direkte berørt/utsatt av klagers forslag. Når det gjelder kommentarer vedrørende innsnevring på nordsiden, så finner vi det riktig å påpeke det faktum at det er tilsvarende innsnevring på sørsiden av veien. Grunnet vinkelen som de bildene som er vedlagt klagen er tatt fra, så fremkommer ikke dette særlig godt. Derimot kommer dette fullt ut til uttrykk på kartskissen som er vedlagt klagen (ref page 2 of 4 ). Side 4 av 7

84 Når det gjelder reguleringsplanen med tilhørende plankart (vedtatt i kommunestyret den 26/9 13), så legger denne opp til at begge innsnevringene blir fylt igjen. Dette antas langt på vei å ha direkte sammenheng med nødvendigheten i å få på plass en linje i veien. Ved å trekke veibanen litt mot nord, slik som foreslått over (ref også vedlagte skisse) vil dette i all hovedsak redusere de ulemper som klager fokuserer mest på i klagen uten at dette forskyver problemene over på annet opparbeidet areal. Eiendommen gnr45/bnr51 vil med det forslag som er presentert her ikke få større inngrep i øvre del av eiendommen enn det som var inne i opprinnelig plan, og som uten videre ble akseptert av klager. 2.7 Oppsummeringsvis er det i klagen uttrykt at den vedtatte reguleringsplan vil føre til at store deler av eiendommen gnr 45/bnr51 blir ødelagt, og at oppførte tilleggsbygninger blir ubrukelige. Vi kan vanskelig se at det er belegg for disse påstandene, hvilket skulle være godt dokumentert ovenfor med bla utdrag fra plankartet. Garasjen vil være fullt tilgjengelig og ha adkomst som er upåvirket av vegutvidelsen, samme er tilfelle når det gjelder øvre del av uthuset. Ved å trekke fylkesvegen litt mot nord, slik som nevnt over, og illustrert i vedlagte skisse, vil også underdelen være fullt ut tilgjengelig. Slik vi ser det vil det vesentligste av klagers anførsler bli hensyntatt dersom veien trekkes litt over på nordsiden, og således kommer litt lenger inn på eiendommen gnr45/bnr9. Vi støtter klager i disse anførslene, slik at konsekvensene for deres eiendom blir redusert. I forlengelsen av dette er det dog viktig å presisere at det er uaktuelt for oss å godta at fylkesvegen trekkes så langt mot nord at denne kommer inn på vår eiendom (gnr45/bnr144). Viser i denne forbindelse til det som er anført nedenfor under punkt Forslag til justering/forskyvning av vegtrasse, fylkesveg FV410 Som nevnt ovenfor er det mulig å foreta en mindre justering av den vedtatte vegtrasseen, ved at denne trekkes litt mot nord på høyde med eiendommen 45/9 (nordsiden) og at veibanen samtidig strekkes noe ut. Som det fremgår av vedlagte skisse vil en justering av veikurven resultere i at veien kan trekkes opptil ca 2 meter over på nordsiden, samtidig som endringen vil imøtekomme det aller vesentligste av de innvendinger som det er fokusert på i den fremsatte klagen. Forslaget vil heller ikke medføre økte kostnader for utbygger kanskje tvert imot og således være vinn vinn for alle parter! Forslaget innebærer videre at en ikke vil komme i konflikt med de eiendommer som ligger på hver side av eiendommen gnr45/bnr9 da forskyvningen av trasseen avtar og går mot null på hver side av den ubebygde eiendommen gnr45/bnr9. Endringsforslaget som fremkommer av vedlagte skisse vil gi følgende fordeler for klager: Inngrep på eiendommen som følge av vegutvidelsen blir vesentlig redusert ved at vegen flyttes opptil 2 meter mot nord Eksisterende hageareal på klagers eiendom vil bli tilsvarende skjermet/bevart De vil få full tilgang til underetasjen på uthuset og den del av tomten som ligger på nedsiden av uthuset Side 5 av 7

85 Inngrepene på øvre del av tomten blir redusert til det nivå som var i opprinnelig plankart, og som ikke tidligere har vært gjenstand for innsigelser Skissen nedenfor viser hovedelementene i endringsforslaget, som for øvrig er nærmere beskrevet i dette brevs vedlegg nr 1. Rød stiplet linje markerer ytterkantene på veien dersom denne trekkes litt over mot nord forbi eiendommen gnr45/bnr9 4. Endringsforslag i forhold til eiendommen gnr45/bnr144 I forbindelse med ovennevnte forslag er det viktig å presisere følgende når det gjelder forholdet til eiendommen gnr45/bnr144. En forskyvning av fylkesvegen mot nord skal ikke medføre inngrep på undertegnedes eiendom, og forutsettes å gå i null ved øvre eiendomsgrense på vår eiendom Eiendommen gnr45/bnr144 er allerede vesentlig påvirket av reguleringsplanen ved at eksisterende innkjørsel blir stengt som en del av veiutvidelsen, og at ny innkjørsel er planlagt på annet sted på eiendommen. Denne omleggingen vil medføre store ulemper i form av at tomten langt på vei må opparbeides på nytt, hvilket igjen vil resultere i store ekstrakostnader og betydelig arbeid med tilrettelegging og gjenoppbygging. Skulle en i tillegg få større inngrep på tomten ved at fylkesvegen trekkes mot nord forbi vår eiendom, så vil vi sitte igjen med hele belastningen, hvilket er fullstendig uakseptabelt. Tidligere utsagn om at det aldri vi komme på tale å avstå grunn for en utvidelse på nordsiden av dagens fylkesveg FV410 kan således gjentas. I denne sammenheng vil vi vise til tidligere korrespondanse, der vi har foretatt en grundig beskrivelse av hvilke konsekvenser en utvidelse på nordsiden av fylkesvegen vil ha forbi vår eiendom (gnr45/bnr144) både hva angår ulemper for undertegnedes eiendom, kompleksitet i utvidelsen og ikke minst den økonomiske merkostnad dette vil påføre utbygger som skal finansiere utbyggingen. I tilknytning til ovenstående skal også nevnes at utbygger/plankonsulent har gitt klart uttrykk for at det vil være riktig å legge om utvidelsen av FV410 forbi vår tomt, slik at vi ikke blir berørt av denne i tillegg til at innkjørselen blir fjernet. I denne sammenheng er det også et vesentlig moment at det vil være langt enklere og mindre kostnadskrevende å legge veiutvidelsen videre nedover på sørsiden av dagens vegtrasse, da denne Side 6 av 7

86 kun vilberøre ubebygd areal (eiendommen gnr45/bnr9)og kunne gjennomføres uten særlige omkostninger. Det kan her vises til vedlagte kartskisse og fotografier (vedlegg 2) som underbygger dette faktum. 5. Oppsummering Basert på forslaget om å trekke utvidelsen av fylkesvegen (FV410) litt mot nord, ref vedlagte illustrasjonsskisse, så vil de gjenværende ulempene for klager i sum være såpass små at det ikke er noe som skulle tilsi at disse ville resultert i endringer av den plan som ble vedtatt i kommunestyret den26/9-13. Plassering av fylkesvegen FV410 forbi vår eiendom er grundig behandlet i planprosessen forut for vedtaket. Det vises her til den korrespondanse som foreligger i saken, herunder det kommunale vedtak med kommentarer. Vi kan således ikke se at konklusjonen i denne saken hadde vært annerledes om klager hadde fått tilsendt endelig vedtak i reguleringssaken i oktober 2013, og klagen som følge av dette hadde blitt fremmet på et tidligere tidspunkt. Ovennevnte taler klart for at den nå fremsatte klage verken skal eller kan tas til følge på en slik måte at det medfører inngrep på undertegnedes eiendom (gnr45/bnr1zl4) i forbindelse med en fremtidig utvidelse av fylkesvegen (FV410). At klager har utvist passivitet underveis i planprosessen skal ikke vi under noen omstendigheter belastes for. Som påpekt i tidligere korrespondanse vil det være totalt uaktuelt for undertegnede å avstå grunn til en utvidelse av fylkesvegen (FV 10) - sett i relasjon til de omfattende konsekvenser den vedtatte reguleringsplan allerede har fått for vår eiendom. Skulle utbygger/radøy kommune mot formodning foreta endringer i den allerede vedtatte reguleringsplan, som ytterligere påvirker vår eiendom i negativ retning, vil vi søke juridisk bistand og om nødvendig kjøre en rettslig prosess dersom dette skulle være påkrevd. I den grad det skulle være spørsmåi, eller noe skulle være uklart, bes undertegnede om å bli kontaktet omgående., Med vennlig hilsen Side 7 av 7

87 Utdrag plankart reguleringsplan Langhøyane, vedtatt i kommunestyret den Med forslag til justering av vegtrasse for å imøtekomme anførsler i klage fremsatt 8. oktober meter forskyvning mot nord Ca 2 meter forskyvning mot nord 0 meter forskyvning mot nord Endringen av fylkesvegen slik som skissert med rød stiplet linje vil muligens medføre at veien må trekkes litt på sør nedenfor eiendommen 45/51 ref blå stiplet linje for å få en optimal kurve på veien. En utstrekking av fylkesvegen vil kunne medføre at avstand fra uthus til vei økes med ca 2 meter, og at ulempene for eier av eiendommen 45/51 blir tilsvarende redusert. Ved å justere som her foreslått vil en også i fremtiden ha full og ubeskåret tilgang til alle deler av uthuset. Videre vil det heller ikke være behov for veifylling. Utviding kan foretas ved hjelp av forstøtningsmur/maskinmuring. Inngripen på eiendommen 45/51 vil reduseres betydelig sammenlignet med vedtatt plan, og være tilbake på nivå med opprinnelig planutkast, da det var tegnet inn fortau inne på eiendommen. Hvorvidt dette er nødvendig er usikkert, men poenget med linjen er å illustrere at en utvidelse her bør være uproblematisk da arealet her er uproduktivt, og lett å opparbeide ved utvidelse av fylkesvegen. Dette fremkommer tydelig i vedlegg nr 2, samt våre tidligere så grundige og omfattende merknader til planutkastet.

88 På andre siden av fylkesvegen (sørsiden) er det heller ikke murer eller annet av betydning som påfører utbygger noen ekstraomkostninger ved å trekke utvidelsen av vegen over på denne siden. Illustrasjonsbilder: Området på langs sørsiden av eksisterende fylkesveg består for en stor del av uproduktivt areal (gnr 45/bnr 9) og noe hageareal i utkant av tomt tilhørende gnr 45/bnr 51. En utvidelse av fylkesvegen på denne siden vil videre ligge lengre fra bolighus (opptil 23 meter i nedre del av tomt vis a vis det som vil være våres kritiske punkt med avstand ned til 8 meter til fylkesveg) enn hva som er tilfelle for undertegnedes bolig i fremlagte reguleringsplan. Side 11 av 14

89 Foruten en vesentlig forsinkelse i utbyggingen som følge av eksproprieringssak, vil en utbygging og sprengning i dette området fra undertegnedes side naturlig nok bli møtt med omfattende krav til målinger og overvåkning, og således bli ekstra kostnadsdrivende for utbygger. Utover større ekstrakostnader knyttet til omfattende sprengningsarbeider, vil en utvidelse på nordsiden av fylkesvegen også medføre betydelige kostnader for utbygger knyttet til erstatning av eksisterende støpte steinmur av typen Ålesundsmur ved at ny og identisk mur med hagegjerde må oppføres i hele eiendommens lengde, ca 90 meter. Omkostninger knyttet til erstatning for tap av fullt opparbeidet hageareal kommer naturligvis i tillegg, og vil følgelig gi en ytterligere fordyring av nevnte utbygging av fylkesvegen. I denne forbindelse kan nevnes at det vil kreves erstatning for de økonomiske tap undertegnede blir påført ved at eiendommens tomteareal blir redusert som følge av en eventuell utbygging på denne side av fylkesvegen Fordeler/besparelse ved å trekke utvidelsen over på sørsiden av eksisterende fylkesveg Basert på terrengmessige og geografiske forhold vil det for utbygger være svært gunstig å trekke en utvidelse av fylkesvegen over på sørsiden av fylkesvegen langs eiendomsgrensen til gnr 45/bnr 144,174 (Harald Mangerøy). Illustrasjonsbilde: Avkjørsel Mangerøyvegen Rød linje markerer veiutvidelse på nordsiden av fylkesvegen (forslag til reguleringsplan). Gul linje viser alternativ ved å foreta utvidelse på sørsiden av dagens veitrase. På andre siden av fylkesvegen vil det være betydelig enklere å bygge ut eksisterende fylkesveg, da terrenget på denne siden av veien er tilnærmet flatt, og ligger litt lavere enn eksisterende vegbane. Det vil således ikke være særlig behov for sprengningsarbeider. Slik terrenget på denne siden fremstår, vil det her nærmest bare være å grave vekk jord og fylle på med steinmasser for deretter å legge nytt veidekke. Teknisk, praktisk og ikke minst økonomisk, vil det således være svært fordelaktig for utbygger å trekke utvidelsen over på andre siden av dagens fylkesveg. Ved å legge utvidelsen over på sørsiden av dagens trase vil en også få en minst like god, om ikke bedre, kurve på veien. Forskjell i kostnadsbilde vedrørende de to alternativene er videre diskutert med større veientreprenørfirma, som uttrykker stor overraskelse over at den løsning som er valgt. Slik de vurderer det må det bero på en ren glipp under prosjekteringen at ikke utvidelsen av fylkesvegen er trukket over på sørsiden vegen fra Mangerøyvegen, og opp til inntegnet avkjørsel til nytt boligfelt. Forskjell i utbyggingskostnad vil her være særdeles stor. Side 10 av 14

90 Utdrag plankart reguleringsplan Langhøyane, vedtatt i kommunestyret den Med forslag til justering av vegtrasse for å imøtekomme anførsler i klage fremsatt 8. oktober meter forskyvning mot nord Ca 2 meter forskyvning mot nord 0 meter forskyvning mot nord Endringen av fylkesvegen slik som skissert med rød stiplet linje vil muligens medføre at veien må trekkes litt på sør nedenfor eiendommen 45/51 ref blå stiplet linje for å få en optimal kurve på veien. En utstrekking av fylkesvegen vil kunne medføre at avstand fra uthus til vei økes med ca 2 meter, og at ulempene for eier av eiendommen 45/51 blir tilsvarende redusert. Ved å justere som her foreslått vil en også i fremtiden ha full og ubeskåret tilgang til alle deler av uthuset. Videre vil det heller ikke være behov for veifylling. Utviding kan foretas ved hjelp av forstøtningsmur/maskinmuring. Inngripen på eiendommen 45/51 vil reduseres betydelig sammenlignet med vedtatt plan, og være tilbake på nivå med opprinnelig planutkast, da det var tegnet inn fortau inne på eiendommen. Hvorvidt dette er nødvendig er usikkert, men poenget med linjen er å illustrere at en utvidelse her bør være uproblematisk da arealet her er uproduktivt, og lett å opparbeide ved utvidelse av fylkesvegen. Dette fremkommer tydelig i vedlegg nr 2, samt våre tidligere så grundige og omfattende merknader til planutkastet.

91 På andre siden av fylkesvegen (sørsiden) er det heller ikke murer eller annet av betydning som påfører utbygger noen ekstraomkostninger ved å trekke utvidelsen av vegen over på denne siden. Illustrasjonsbilder: Området på langs sørsiden av eksisterende fylkesveg består for en stor del av uproduktivt areal (gnr 45/bnr 9) og noe hageareal i utkant av tomt tilhørende gnr 45/bnr 51. En utvidelse av fylkesvegen på denne siden vil videre ligge lengre fra bolighus (opptil 23 meter i nedre del av tomt vis a vis det som vil være våres kritiske punkt med avstand ned til 8 meter til fylkesveg) enn hva som er tilfelle for undertegnedes bolig i fremlagte reguleringsplan. Side 11 av 14

92 Foruten en vesentlig forsinkelse i utbyggingen som følge av eksproprieringssak, vil en utbygging og sprengning i dette området fra undertegnedes side naturlig nok bli møtt med omfattende krav til målinger og overvåkning, og således bli ekstra kostnadsdrivende for utbygger. Utover større ekstrakostnader knyttet til omfattende sprengningsarbeider, vil en utvidelse på nordsiden av fylkesvegen også medføre betydelige kostnader for utbygger knyttet til erstatning av eksisterende støpte steinmur av typen Ålesundsmur ved at ny og identisk mur med hagegjerde må oppføres i hele eiendommens lengde, ca 90 meter. Omkostninger knyttet til erstatning for tap av fullt opparbeidet hageareal kommer naturligvis i tillegg, og vil følgelig gi en ytterligere fordyring av nevnte utbygging av fylkesvegen. I denne forbindelse kan nevnes at det vil kreves erstatning for de økonomiske tap undertegnede blir påført ved at eiendommens tomteareal blir redusert som følge av en eventuell utbygging på denne side av fylkesvegen Fordeler/besparelse ved å trekke utvidelsen over på sørsiden av eksisterende fylkesveg Basert på terrengmessige og geografiske forhold vil det for utbygger være svært gunstig å trekke en utvidelse av fylkesvegen over på sørsiden av fylkesvegen langs eiendomsgrensen til gnr 45/bnr 144,174 (Harald Mangerøy). Illustrasjonsbilde: Avkjørsel Mangerøyvegen Rød linje markerer veiutvidelse på nordsiden av fylkesvegen (forslag til reguleringsplan). Gul linje viser alternativ ved å foreta utvidelse på sørsiden av dagens veitrase. På andre siden av fylkesvegen vil det være betydelig enklere å bygge ut eksisterende fylkesveg, da terrenget på denne siden av veien er tilnærmet flatt, og ligger litt lavere enn eksisterende vegbane. Det vil således ikke være særlig behov for sprengningsarbeider. Slik terrenget på denne siden fremstår, vil det her nærmest bare være å grave vekk jord og fylle på med steinmasser for deretter å legge nytt veidekke. Teknisk, praktisk og ikke minst økonomisk, vil det således være svært fordelaktig for utbygger å trekke utvidelsen over på andre siden av dagens fylkesveg. Ved å legge utvidelsen over på sørsiden av dagens trase vil en også få en minst like god, om ikke bedre, kurve på veien. Forskjell i kostnadsbilde vedrørende de to alternativene er videre diskutert med større veientreprenørfirma, som uttrykker stor overraskelse over at den løsning som er valgt. Slik de vurderer det må det bero på en ren glipp under prosjekteringen at ikke utvidelsen av fylkesvegen er trukket over på sørsiden vegen fra Mangerøyvegen, og opp til inntegnet avkjørsel til nytt boligfelt. Forskjell i utbyggingskostnad vil her være særdeles stor. Side 10 av 14

93

94

95

96

97

98 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 008/2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Kjersti Flatråker 14/577 15/430 Langhøyane bustadfelt - detaljplan - klagehandsaming 2 - Plansak Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Klagen vert ikkje teke til følgje. Vedtak fatta i kommunetyret i sak KS-027/13 vert stadfesta. Grunngjeving for vedtaket går fram av saksutgreiinga. Heimel for vedtaket er forvaltningslova 33(2). Klagen vert sendt Fylkesmannen i Hordaland for endeleg avgjerd. Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy kommune mottok klage på reguleringsplan for Langhøyane bustadfelt. Reguleringsplanen var godkjent i kommunestyret i møte Klagen er motteke etter normal klagefrist då det viser seg at eigar av eigedom innanfor planområdet ikkje vart varsla om det endelege vedtaket. Av den grunn vert klagen teke opp til handsaming no. Heimelshavar Klager er heimelshavar til 45/68.

99 Klage Margit Kristiansen har den klaga på kommunestyret sitt vedtak KS-027/13 av KS-027/13 Vedtak: «Detaljplan for Langhøyane bustadfelt vert godkjent med planskildring, plankart og føresegner slik dei ligg føre. Grunngjeving av vedtaket er at reguleringsplanen er i tråd med kommunedelplan for Manger. Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova » Klagegrunnar Klagar har vist til følgjande klagegrunnar: Har ikkje motteke varsel om endeleg vedtak av reguleringsplan Tilførselsveg er ikkje utforma i samsvar med gjeldande arealplankart for Selfallet Avkjørle for gbnr 45/68 er ikkje tilrettelagt i samsvar med plan eller ihht avtale med utbyggjar Rettsleg grunnlag Rettsleg grunnlag i saka er plan- og bygningslova (pbl) 12-4 om rettsverknad av reguleringsplan og om vedtak av reguleringsplan. Følgjande rettsleg utgangspunktet gjeld: Kommunestyret sitt endelege vedtak om reguleringsplan kan påklagast

100 Rettshavarar innafor planområdet skal varslast særskilt med brev Vurdering Rådmannen har vurdert klagen og legg saka fram for kommunestyret då det er der vedtak og godkjenning er fatta. Ikkje varsla om endeleg vedtak Endeleg vedtak med godkjenning av reguleringsplan vart sendt ut og varsla grunneigarane i planområdet. Ein kan sjå av adresselista at grunneigar på gbnr 45/68 ikkje er varsla direkte med brev slik plan- og bygningslova krev. Kva som er grunnen til dette er litt vanskeleg å sjå, men eigedomen er berre delvis innafor planområdet og kan difor ha falt ut av den grunn. Slik rådmannen vurderer reguleringsplan for Langhøyane føl den opp allereie godkjent plan for Selfallet og det er ingen framlegg til større endringar som vil råke klagar sin eigedom. Tilhøve mellom reguleringsplan for Selfallet og reguleringsplan for Langhøyane Reguleringsplanen for Selfallet var godkjent av kommunen Reguleringsplan for Langhøyane var godkjent i 2013 og legg seg oppe på då den sist vedtekne planen gjeldt. Planen for Langhøyane føl opp intensjonane i planen for Selfallet då det er sanert avkjørsler til fylkesvegen. Selfallet Langhøyane

101 Reguleringsplan for Langhøyane syner ikkje avkjørle direkte ut i fylkesvegen i frå eigedomen 45/68. Reguleringsplanane har ikkje definert kva dekke som skal vere på vegane innanfor kvart område. Arealføremålet AVG anna veggrunn kan grusast. Utføring av tiltak i tråd med plan Selfallet er eit privat byggjeområde med ein reguleringsplan initiert av grunneigar. Utbygging av området skal skje i tråd med plan. I reguleringsplan for Selfallet er det og krav om rekkjefølgje på mange av infrastrukturtiltaka slik det er vanleg i bustadfelt. Oppfølging av desse skal kommunen sjå til når det vert søkt om byggjetiltak innafor byggjeområdet. I reguleringsplanen for Selfallet er det satt følgjande rekkjefølgjekrav som berørar klagar sin eigedom: «2.1.3 Krysset på Urhaug med fri sikt, busslommer og tilstøytande fortau til gangvegen mot Manger som vist på plankart til anleggsgrense vert bygd før nye bustadar i feltet vert tekne i bruk. 4.1 Vegar og fortau skal byggjast som vist på plankart 4.6 Tilkomst til eigedom 45/68 må sikrast/utbetrast før bom vert stengt mot Fv. og byggjeløyve til bustader i feltet kan verta gjevne». Rådmannen vil gje byggjesaksavdelinga i kommunen i oppdrag å dobbelsjekke kva tiltak som står igjen eller eventuelt ikkje er utført i tråd med reguleringsplan. Kommunen har ikkje mynde til å krevje meir eller noko anna enn det som er bestemt ved lov eller gjeve i plan. Detaljar rundt utføring og avtalar mellom tiltakshavar og grunneigarane er privatrettsleg. Konklusjon Rådmannen beklagar at grunneigar ikkje har fått planvedtaket tilsendt. Innstilling til vedtak i denne saka er å ikkje ta klage til følgje då rådmannen ikkje kan sjå at reguleringsplan for Langhøyane er særleg endra i forhold til same element i reguleringsplan for Selfallet. Saka vert sendt Fylkesmannen i Hordaland for endeleg avgjerd. Vedlegg: KlageLanghøyaneRadøyKommune

102

103

104

105

106

107 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 092/2014 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 14/ /13312 Kulturminneplan - vedtak om planprogram Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Framlegg til planprogram forkulturminneplanen for Radøy vert godkjent for fastsetting i kommunestyret. Grunngjeving av vedtaket er at planprogrammet er i tråd med planstrategi for Radøy kommune Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova 4-1. Saksopplysingar: Bakgrunn I møte 14. oktober 2014 sak 062/2014 vedtok formannskapet oppstart av planarbeidet og å leggja framlegg til planprogram for kulturminneplan for Radøy kommune ut på høyring med høyringsfrist 2. desember. Det er kome innspel til arbeidet og desse vert no lagt fram for styringsgruppa. Planprogrammet skal fastsettast av kommunestyret, og formannskapet som styringsgruppe innstiller til vedtak. Vurdering Meldinga om oppstart av planarbeidet og framlegg til planprogram vart kunngjort i lokalavisene, på kommunen sine nettsider og facebookside, og sendt ut til aktuelle høyringspartar. Det kom inn fem høyringssvar: 1. Fylkesmannen i Hordaland, Kommunal- og samfunnsplanavdelinga har ingen merknader til oppstart av planarbeidet.

108 2. Statens vegvesen skriv at det er positivt at kommunen vil kartleggja og registrera kulturminne i kommunen i samband med planarbeidet. Dei ligg til grunn at vegrelaterte kulturminne vil verta ivareteke. Dei har ingen merknader til oppstartsmeldinga. Rådmannen si vurdering: Vegrelaterte kulturminne vil verta omhandla i planen. 3. Opplysningsvesenets fond har ingen merknader på noverande tidspunkt, men tar forbehold om å koma med innspel på eit seinare tidspunkt. 4. Radøy pensjonistlag har ingen merknader til planprogrammet. 5. Hordaland fylkeskommune har ein del merknader som vert kommentert nedanfor. 1. Det bør koma tydelegare fram kva ein kulturminneplan er for noko. 2. Det må koma fram at eit av måla med kulturplanen er å synleggjera potensiale for bruk av kulturminne som ressurs i samfunnsplanlegginga, også som næringsføremål. Eit mål må òg vera at kulturminneplanen skal formidla Radøy si historie på ein god måte. 3. I høve til plan- og bygningslova bør ein ta inn 1 føremål, og visa til 3-1 som gjeld oppgåver og omsyn i planlegging etter lova. Naturmangfoldlova bør også nemnast. 4. Under regionale planar bør regional plan for attraktive senter i Hordaland og regional klima- og næringsplan takast med. 5. I tilknytning til kommunale planar bør arbeidet med å få oppbevart verdifulle, lause kulturminne på ein skikkeleg måte knyttast opp mot tydelege prioriteringar og sjåast i samanheng med kva som er viktig og kvifor det er viktig for Radøy kommune. 6. Ynskjer ei meir utfyllande liste over viktige dokument og kjelder. 7. Fylkeskommunen har ingen merknader til at planen får status som temaplan, så lenge ein følgjer prosesskrava i plan- og bygningslova. Det bør koma tydelegare fram kva ein kulturminneplan er for noko. Rådmannen si vurdering: Vert tatt inn i planprogrammet under punkt 1. Det må koma fram at eit av måla med kulturplanen er å synleggjera potensiale for bruk av kulturminne som ressurs i samfunnsplanlegginga, også som næringsføremål. Eit mål må òg vera at kulturminneplanen skal formidla Radøy si historie på ein god måte. Rådmannen si vurdering: Vert tatt inn i planprogrammet under punkt 3. I høve til plan- og bygningslova bør ein ta inn 1 føremål, og visa til 3-1 som gjeld oppgåver og omsyn i planlegging etter lova. Naturmangfoldlova bør også nemnast.

109 Rådmannen si vurdering: Vert tatt inn i planprogrammet under punkt 4.2. Under regionale planar bør regional plan for attraktive senter i Hordaland og regional klima- og næringsplan takast med. Rådmannen si vurdering: Vert tatt inn i planprogrammet under punkt 4.3. I tilknytning til kommunale planar bør arbeidet med å få oppbevart verdifulle, lause kulturminne på ein skikkeleg måte knyttast opp mot tydelege prioriteringar og sjåast i samanheng med kva som er viktig og kvifor det er viktig for Radøy kommune. Rådmannen si vurdering: Det vert lagt opp til at kulturminneplanen gjeld for faste, materielle kulturminne. Det vert såleis ikkje gjennomført kulturminneregistreringar for gjenstandar, og desse vert heller ikkje omhandla i temadelen. I handlingsprogrammet vil gjenstandar verta omhandla. Teksten under punkt 6 vert endra slik at dette kjem tydelare fram. Ynskjer ei meir utfyllande liste over viktige dokument og kjelder. Rådmannen si vurdering: Vert tatt inn i planprogrammet under punkt 4.5. Fylkeskommunen har ingen merknader til at planen får status som temaplan, så lenge ein følgjer prosesskrava i plan- og bygningslova. Konklusjon Revidert planprogram vert lagt fram for politisk handsaming. Planprogrammet skal fastsetjast av kommunestyret. Formannskapet i Radøy - 092/2014 FS - handsaming: Det vart stilt spørsmål ved kvifor Manger skal eit større fokus i kulturminneplanen enn resten av Radøy. Rådmannen svara at det mellom anna har samanheng med at Manger er tettstaden og at kulturminna her er utsett for større press. Som gamalt administrasjonssenter kan ein også venta at Manger-området kan ha fleire unike kulturminne. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen si tilråding. FS - vedtak: Framlegg til planprogram forkulturminneplanen for Radøy vert godkjent for fastsetting i kommunestyret. Grunngjeving av vedtaket er at planprogrammet er i tråd med planstrategi for Radøy kommune

110 Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova 4-1. Vedlegg: Opplysningsvesenets fond - uttale til planprogram Statens vegvesen: uttale til planprogram Radøy pensjonistlag - uttale planprogram Fylkesmannen i Hordaland - uttale til planprogram Hordaland fylkeskommune, kultur og idrett: uttale til planprogram Planprogram - endeleg versjon_medframside2

111

112

113

114

115 Fra: Sendt: 17. november :38 Til: Postmottak Radøy Emne: Uttale - Oppstart - Radøy - Kulturminneplan Uttale - Oppstart - Radøy - Kulturminneplan Fylkesmannen har ikkje merknader til oppstart av planarbeid for kulturminneplanen. Vi ynsker lykke til vidare med planarbeidet. Med vennlig hilsen Brooke Wilkerson Rådgjevar Fylkesmannen i Hordaland Kommunal og samfunnsplanavdelinga Telefon: E-post: fmhobrw@fylkesmannen.no

116 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Kulturminnevern og museum - Kultur- og idrettsavd Radøy kommune Radøyvegen MANGER Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: inggase Dykkar ref.: Kulturminneplan. Kulturminnefagleg innspel i høve melding om oppstart av planarbeid og høyring av framlegg til planprogram. Radøy kommune. Vi viser til brev motteke med melding om oppstart av planarbeid og høyring av planprogram for kulturminneplan for Radøy kommune. Hordaland fylkeskommune vurderer planprogrammet ut i frå regionale interesser som regional kulturminnestyresmakt. Som regional kulturminne- og planstyresmakt arbeider Hordaland fylkeskommune for å stimulere kommunane til at kulturminne vert integrert i ei heilskapleg samfunns- og arealplanlegging. Tap av kulturminne må reduserast samtidig som dei må sjåast som ein innsatsfaktor i lokal samfunnsutvikling. Gode kommunedelplanar for kulturminne med lokaleigarskap er ein viktig reiskap for å få til dette. Hordaland fylkeskommune har difor ei målsetjing om at alle kommunane i fylket skal ha vedtatt ein kulturminneplan innan utgangen av For å nå målsetjinga har fylkeskommunen utarbeida prosjektet Kulturminnekompetanse i kommunane , KIK-prosjektet, som skal følgje opp kulturminneplanarbeidet i kommunane. Kommunane som vert med i dette prosjektet får såleis støtte til utarbeiding av planen og tett oppfølging. For meir informasjon om prosjektet: Kommunal planstrategi for Radøy kommune vart vedtatt i kommunestyret 1. november 2012 sak 079/12. Planstrategien viser kva for planoppgåver kommunen bør setja i gang eller vidareføra. Kulturminneplan er ei prioritert planoppgåve i denne perioden. Innspel til sjølve planprogrammet Hordaland fylkeskommune har ingen merknader til disposisjonen til planprogrammet, men vil her gje innspel til planprogrammet jf. pkt. 1-8: 1. Kvifor kulturminneplan? Innspel: Det er bra at ein set fokus på kvifor ein treng ein kulturminneplan, men det er og viktig at ein har ein tydeleg forklaring om kva ein kulturminneplan er for noko, slik det vert forklart under pkt. 6. plantype, innhald og avgrensingar. Her vert det nemnd at den kommunale planstrategien seier at kulturminneplanen skal vera ein temaplan. Hordaland fylkeskommune har ingen innvendingar til dette då planarbeidet likevel vil følgje prosesskrava i plan- og Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]

117 Side 2/3 bygningslova 5 om medverknad og at planen vert følgt opp i kommuneplanen, reguleringsplanar og anna planarbeid og byggesakshandsaming i kommunen. 2. Bakgrunn for planarbeidet. Innspel: Hordaland fylkeskommune har som målsetting at alle kommunane i fylket skal ha vedtatt ein kulturminneplan innan utgangen av For å nå målsetjinga har fylkeskommunen utarbeida prosjektet Kulturminnekompetanse i kommunane , som skal følgje opp kulturminneplanarbeidet i kommunane. For meir informasjon om prosjektet sjå: Radøy kommune er med i prosjektet og vil få tett oppfølging i planarbeidet. 3. Mål med kulturminneplanen. Innspel: Her er det viktig at ein får fram at eit av måla med kulturplanen er å synleggjere potensiale for bruk av kulturminne som ressurs i samfunnsplanlegginga, også som næringsføremål. Eit mål må òg vere at kulturminneplanen skal formidle Radøy si historie på ein god måte. 4. Rammer og føresetnader for planarbeidet. Innspel: 4.2 Lovverk: I høve til plan- og bygningslova er det viktig å formidle 1 Føremål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Her er det og viktig å vise til plan- og bygningslova 3-1. Oppgåver og omsyn i planlegging etter lova. Som mellom anna seier noko om ein skal sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer. Ein bør og vise til naturmangfoldslova. 4.3 Regionale planar og rapportar Innspel: Her bør ein og ha med regional plan for attraktive senter i Hordaland, regional klima og næringsplan. 4.4 Kommunale planar: Innspel: Arbeidet med å få oppbevart verdifulle, lause kulturminne på ein skikkeleg måte bør knyttast opp mot tydelege prioriteringar og sett i samanheng med kva som er viktig og kvifor det er viktig for Radøy kommune, gjerne sett i ein lokal, regional og nasjonal samanheng. 4.5 Andre viktige dokument og kjelder Innspel: Her må ein og ha med: Askeladden, dden Kulturminnesøk, Kirkesøk, Vestlandets historie, i flere bind, Knut Helle (red), Vigmostad, Bjørke, Det norske næringsliv, Hordaland fylkesleksikon (1952), Johs. Sætherskar Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

118 Side 3/3 Rettleiar frå Riksantikvaren og andre kulturminneplanar m.m., 6. Plantype, innhald og avgrensingar Innspel: Hordaland fylkeskommune har ingen merknader til kulturminneplanen skal vere ein temaplan, då planarbeidet likevel føl plan- og bygningslova sitt krav til medverknad, jf Konklusjon Hordaland fylkeskommune har som målsetting at alle kommunane i fylket skal ha vedtatt ein kulturminneplan innan utgangen av For å nå målsetjinga har fylkeskommunen utarbeida prosjektet Kulturminnekompetanse i kommunane , som skal følgje opp kulturminneplanarbeidet i kommunane. Radøy kommune er med i prosjektet og vil få tett oppfølging i det vidare planarbeidet. Per Morten Ekerhovd fylkeskonservator Inger Lena Gåsemyr spesialrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

119 Planprogram Kulturminneplan for Radøy kommune

120 Innhold 1. Kvifor kulturminneplan? Bakgrunn for planarbeidet Mål med kulturminneplanen Rammer og føresetnader for planarbeidet Nasjonale planar og målsetjingar Lovverk... 4 Plan- og bygningslova... 4 Kulturminneloven... 4 Kulturlova... 4 Andre Regionale planar og rapportar Kommunale planar... 5 Kommuneplan Kulturplan for Radøy Andre viktige dokument og kjelder Ressursar Plantype, innhald og avgrensingar Organisering og medverknad Framdriftsplan

121 1. Kvifor kulturminneplan? Kulturminne er alle spor etter menneske i vårt fysiske miljø. Omgrepet omfattar også stader som det knyter seg historiske hendingar, tru eller tradisjon til. Også naturelement med kulturhistorisk verdi er kulturminne, eller kan inngå som del av eit kulturminne. Kulturminne og kulturmiljø er ein del av bygda eller kommunen sitt kollektive minne, og ved rett forvaltning og bruk fungerer dei som viktige miljø- og identitetsskapande element. Dei representerer både miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdiar. Dei har noko å seia for identiteten, trivselen og sjølvforståinga til einskildmenneske, dei gjer stader særpreg og eigenart og dei kan også vera ein ressurs for god samfunns- og næringsutvikling. 1 Kulturminne er ikkje-fornybare ressursar og kan ikkje erstattast om dei vert øydelagde. Det er likevel ikkje mogleg og heller ikkje eit mål å ta vare på alt. I staden bør ein sikra eit representativt utval av kulturminne som viser det typiske og særmerkte for kommunen frå ulike epokar, sosiale lag, næringar og etter ulik byggjeskikk og arkitektur. Ein bør også ta vare på ein del av dei heilt spesielle kulturminna som kanskje berre fanst eitt eller nokon få av. Fokus bør vera på det som er særmerkt for vår kommune eller vårt område. For å sikra at ein gjer det rette utvalet, er det naudsynt å laga ein kulturminneplan, som gjev ei oversikt og evaluering av kulturminna, og ei prioritering av kva for kulturminne ein ynskjer å ta vare på. Det vil her vera naturleg å sjå utover kommunegrensene til dei andre nordhordlandskommunane i val og prioriteringar av kulturminne og slik få ei meir heilskapleg regional kulturminneforvaltning. 2. Bakgrunn for planarbeidet Det nasjonale målet for kulturminneforvaltninga er: Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast og takast vare på som bruksressursar, og som grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. Eit representativt utval av kulturminne og kulturmiljø skal takast vare på i eit langsiktig perspektiv.» 2 Både Riksantikvaren og Hordaland fylkeskommune oppfordrar kommunane til å utarbeida kulturminneplanar, og har også lyst ut tilskot til utarbeiding av planar og registrering av kulturminne. Hordaland fylkeskommune har vedtatt ei målsetjing om at alle kommunane i fylket skal ha vedtatt ein kulturminneplan innan utgangen av For å nå målsetjinga har fylkeskommunen utarbeida prosjektet Kulturminneplan i kommunane som skal følgja opp kulturminneplanarbeidet i kommunane. Kommunane som vert med i dette prosjektet får såleis støtte til utarbeiding av planen og tett oppfølging. Kommunal planstrategi for Radøy kommune vart vedtatt i kommunestyret 1. november 2012 sak 079/12. Planstrategien viser kva for planoppgåver kommunen bør setja i gang eller vidareføra. Kulturminneplan er ei prioritert planoppgåve i denne perioden. Radøy kommune har ikkje hatt kulturminneplan tidlegare. 1 (St.meld. 2012/2013) 2 (Prop 1 S ) 2

122 3. Mål med kulturminneplanen Måla for kulturminneplanen er at den skal: setja kulturminnevern på dagsordenen. skapa eit godt grunnlag for ei heilskapleg kulturminneforvaltning ved at den vert nytta i all arealplanlegging og byggesakshandsaming. skapa føreseielege tilhøve for eigarar av kulturminne. auka kunnskapen om og interessa for kulturminne. synleggjera potensiale for bruk av kulturminne som ressurs i samfunnsplanlegginga og til næringsføremål. formidla Radøy si historie på ein god måte. Dette vil me gjera ved å: registrera og kartleggja kulturminne og kulturmiljø i kommunen. gjera ei verdivurdering av dei registrerte objekta basert på ein klar prioriteringsstrategi. laga ein handlingsplan for å sikra ei langsiktig forvaltning av dei viktigaste kulturminna sikra eit sterkare vern for objekt som i dag har svakt juridisk vern. formidla kunnskap om kulturminna gjennom t.d. skilting av kulturminne, presentasjon av kulturminne på nettsider, i sosiale medium og i trykksaker, og ved å aktivt ta i bruk bruk kulturminne i arrangement. utarbeida ein rikt illustrert trykksak av den vedtatte kulturminneplanen. 4. Rammer og føresetnader for planarbeidet 4.1 Nasjonale planar og målsetjingar Kulturminnevernet ligg under Miljø- og klimadepartementet. Dei nasjonale måla for kulturminnevernet vert kvart år gjort greie for i Prop. 1 S ( ). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Dei vedtekne måla for kulturminnevernet er: 1. Tapet av verneverdige kulturminne skal minimerast. Innan 2020 skal det liggje føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar kommune som grunnlag for å prioritere eit utval som skal takast vare på. 2. Eit prioritert utval automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan Andre statlege rapportar og stortingsmeldingar som får konsekvensar for kulturminneplanen er: NOU 2002: 1 Fortid former framtid. Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk 3 Prop. 1 S ( ). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) frå Klima- og miljødepartmentet. 3

123 Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmelding nr. 35 ( ) Framtid med fotfeste 4.2 Lovverk Plan- og bygningslova Planlegging etter plan- og bygningslova skal visa gjeldande og framtidig utnytting av areal i eit område og sikra både bruk og vern av areal. Lova er den viktigaste reiskapen for å ta vare på mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø. Som planmynde har kommunen ei sentral rolle i forvaltninga av kulturarven. Kommunen kan ved bruk av plan- og bygningslova sikra vern av kulturminne på kommuneplannivå (jf 11-8) og på reguleringsplannivå (jf 12-6). 1 i lova seier at føremålet med lova er: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.» 3-1. Oppgåver og omsyn i planlegging etter lova seier mellom anna at ein skal «sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer». Kulturminneloven «1 Formål Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.» Kulturlova «1 Formål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styremakters ansvar for å fremja å leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivtetar og oppleva eit mangfald av kulturutrykk. 2 b ) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv.» Andre Kommunen har også mynde gjennom fleire særlover som omtalar kulturminner, blant anna som lokal landbruksstyresmakt. I nokre tilfelle kan også Naturmangfoldloven vera relevant for å sikra kulturminne og kulturlandskap. 4.3 Regionale planar og rapportar Regional plan for museum Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv - Aktiv kvar dag Fylkesdelplan for kulturminne Premiss: KULTUR. Regional kulturplan for Hordaland

124 Regional plan for attraktive senter i Hordaland Regional næringsplan for Hordaland Prosjekt kulturminneplanar i kommunane 4.4 Kommunale planar Kommuneplan Kommuneplanen til Radøy kommune slår fast at Radøy kommune skal vera ein føregangskommune innan kulturminnevern. Tiltaka for å nå dette målet er: Laga ein kulturminneplan som gjev ei oversikt over dei faste kulturminna i kommunen, og sikrar at dei vert teke hand om på rett mate. Arbeida for at dei viktigaste kulturminna er i god stand. Arbeida for at verdifulle, lause kulturminne vert oppbevarte på ein sikker måte. Støtta opp om tiltak som dokumenterer den immaterielle kulturarven. Planen nemner også kulturminnemiljø som Mangersvågen, Bogatunet og krigshistoria på Marøy/Forsøy vil vera viktige satsingsområde. Kulturplan for Radøy Kulturplanen for Radøy har følgjande målsetjingar for kulturminnevernet: Laga plan for kulturminnevern, og få oversiktover kulturminna i kommunen Viktige kulturminne skal vera i god stand, og lause kulturminne skal oppbevarast på ein sikker måte. Dei viktigaste kulturminna i kommunen skal vera godt kjende. Lokale kulturminne og kulturmiljø skal brukast aktivt i undervisninga i skular og barnehagar. 4.5 Andre viktige dokument og kjelder SEFRAK-registeret for Radøy Høyland, Arne: Sjøbruksmiljøa i Radøy. I ein større heilskap - kulturmøte i Nordhordland, 1995 Båt- og sjøbruksregistreringar i Radøy kommune 1995, Kulturseksjonen Hordaland Fylkeskommune Fornminne i Hordaland. Radøy kommune, Bergen 1983 Kulturhistorisk vegbok Rapportar for Bogatunet, Syltastova, Ystebøtræ m.fl. Biletarkiv for eigedomsskatt Flyfotoarkiv frå og 1960-talet Biletarkivet til kommunen Haugland, Anders: Radøy gjennom tidene, bind 1-4 (5) Vestlandets historie, i flere bind, Knut Helle (red), Vigmostad, Bjørke, ( Det norske næringsliv, Hordaland fylkesleksikon (1952), Johs. Sætherska Verneplan for kart og oppmåling, Statens kartverk 2011 Askeladden ( ) Kulturminnesøk ( Kirkesøk ( Rettleiar frå Riksantikvaren og andre kulturminneplanar m.m., 5

125 5. Ressursar Radøy kommune har fått til registrering av kulturminne og til utarbeiding av kulturminneplanen frå Riksantikvaren. Det vil gå med om lag 30 % stilling til fullføring av planen. 6. Plantype, innhald og avgrensingar Den kommunale planstrategien seier at kulturminneplanen skal vera ein temaplan. For at flest mogleg skal få høve til å uttala seg undervegs i prosessen og sikra breiast mogleg deltaking, vil planarbeidet likevel følgja prosesskrava i plan- og bygningslova. For å sikra kulturminne og -miljø etter plan- og bygningsloven må vurderingane i kulturminneplanen seinare følgjast opp i reguleringsplanar, arealdelen i kommuneplanen og takast omsyn til i alt planarbeid og byggesakshandsaming. Kulturminneplanen skal dekkja heile kommunen og alle tidsepokar. Dette betyr at ein i løpet av planprosessen også skal vurdera om bygningar eller andre objekt frå vår tid skal takast med i planen. I all hovudsak vert planen konsentrert om faste, materielle kulturminne. Vidare handsaming av lause materielle kulturminne, altså gjenstandar, og immaterielle kulturminne vert ein del av handlingsplanen. Kulturminneplanen skal ha følgjande hovuddelar: 1. Innleiing Innleiinga vil innehalda ein gjennomgang av kva planen gjeld, definisjonar, informasjon om korleis og kvifor ein vernar, grunnlagsmateriale for planen og tilhøve til arealdelen i kommuneplanen. 2. Temadel Planen skal ha tematiske kapittel med historie, utvikling og tilstanden og utfordringar i dag innan ulike felt. Tema som vil verta omhandla er fornminne, landbruk og kulturlandskap, kystkultur, samferdsle og kommunikasjon, krigsminne, kyrkjer og anlegg knytt til kyrkjeleg verksemd, forsamlingshus, offentlege bygg, og kulturminne knytt til næringsverksemd. I tillegg vil tettstaden Manger få særleg omtale. Ein vil også vurdera kva for nyare tids kulturminne ein vil sikra for framtida. 3. Liste over prioriterte kulturminner I tillegg til dei objekta som verta omtalt i temadelen, har Radøy kommune ei rekkje kulturminne med høg verneverdi. Desse vert presenterte i listeform. 4. Handlingsprogram Handlingsprogrammet skal skissera og prioritera kva for tiltak som bør setjast i verk for å følgja opp innhaldet i kulturminneplanen. Formidling av kulturminne skal vektleggjast i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet vert sett opp for fire år og bør reviderast årleg. 6

126 5. Temakart Som vedlegg til planen kjem eit detaljert kart som viser allefornminner, kulturmiljø og dei viktigaste einskildminna. 7. Organisering og medverknad Formannskapet er styringsgruppe for kulturminneplanen. Ei administrativ, tverrfagleg arbeidsgruppe koordinerer og gjennomfører planprosessen. Denne gruppa består av prosjektleiar (kultur- og sørvistorget), kommunalsjef for drift og forvaltning, plankonsulent og fagkonsulent for byggesak. Landbruksavdelinga vil verta trekt inn ved behov. Som ekstern referansegruppe vil ein nytta fagpersonar frå Kulturverntenesta i Nordhordland og Hordaland fylkeskommune, lokale lag og organisasjonar som Radøy sogelag, Keipane kystlag, Gamle smiers venner, bygdelag og grendalag, og privatpersonar med kunnskap og interesse om emnet. Kommunen er ansvarlig for varsling, offentlig høring og ettersyn av plansaker. Det vil bli lagt opp til ein open høyringsprosess der både offentlige partar og private vert inviterte til å koma med innspel. Planprosessen skal legge til rette for aktiv medverknad frå innbyggjarar, hytteeigarar, næringsliv, lag og foreiningar. Det skal inviterast til informasjonsmøte i samband med planen. Informasjon om planarbeidet vil verta tilgjengeleg på heimesidene til kommunen. 8. Framdriftsplan Tid Kva Ansvar Hausten 2014 Utarbeiding av planprogram Arbeidsgruppa Hausten 2014 Vedtak om oppstart av Formannskapet planarbeid med planprogram Høyring seks veker Fastsetjing av planprogram Formannskapet/kommunestyret Oktober 2014 Kurs om registrering av kulturminne Arbeidsgruppa / Hordaland fylkeskommune Hausten 2014 og våren 2015 Registrering av kulturminne, Arbeidsgruppa, frivillige kvalitetssikring av eksisterande register Hausten 2015 og våren 2016 Utarbeiding av plan Arbeidsgruppa Vinter 2015/2016 Bygdemøte Arbeidsgruppa September 2016 Planframlegg til høyring Formannskapet November 2016 Vedtak av kulturminneplan Formannskapet/kommunestyret 7

127 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 097/2014 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Kjersti Flatråker 14/276 14/12020 Kommuneplan for Radøy - revisjon - gjennomgang av innspel og fastsetting av planprogram - Plansak Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Framlegg til planprogram for revisjon av kommuneplan for Radøy vert godkjent for fastsetjing i kommunestyret. Grunngjeving av vedtaket er at planprogrammet er i tråd med planstrategi for Radøy kommune Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova 4-1. Saksopplysingar: Bakgrunn Melding om oppstart av planarbeid og framlegg til planprogram har vore ut på høyring. Det er kome innspel til arbeidet og desse vert no lagt fram for styringsgruppa. Planprogrammet skal fastsetjast av kommunestyret, og formannskapet som styringsgruppe innstiller til vedtak. Vurdering Det er kome følgjande innspel til oppstart av planarbeid for revisjon av kommuneplanen og framlegg til planprogram: Kjetil Hjelmtveit: Hjelmtveit ynskjer at eigedomen skal leggjast ut som fritidseigedom, då eigedomen ligg nært eksisterande hyttefelt på Haugstad. Rådmannen si vurdering: Bytte av arealføremål er ikkje del av denne revisjonen av kommuneplanen og rådmannen vil difor ikkje innstille på å gå inn for å endre føremålet på denne eigedomen. BKK Nett AS: BKK Nett AS har områdekonsesjon for bygging og drift av distribusjonsnett for elektrisk energi med spenning opp til og med 24 kv. BKK har ynskje om planføresegner for nettstasjonar. Det må leggjast inn omsynssone for ny kraftleidning Mongstad-Kollsnes. Spenningsnivå for leidningsanlegg skal ikkje stå i plankartet. Det er planlagt ny trase frå

128 Kartveit til Austrheim og denne er ikkje lagt ferdig. Rådmannen si vurdering: Slik rådmannen vurderer det vil det vere nyttig å ha føresegner for nettstasjoar i kommuneplanen. Omsynssone for kraftleidning kan teiknast inn i plankartet og ein kan gje føresegner til omsynssona. Radøy kommune vil følgje arbeidet med å planleggje ny trase mellom Kartveit og Austrheim. Kystverket: Kystverket skal sikre god framkommelegheit, trygg ferdsel, og forsvarleg bruk og forvaltning av sjøområda. Kommunen må ta omsyn til arealbehov i farledene og kystverket informerer om korleis dette skal skje i plan. Rådmannen si vurdering: Rådmannen vurderer innspelet som god informasjon og nyttig for det vidare planarbeidet og tek den til vitande. Ståle Rossgård: Rossgård har gått igjennom framlegg til planprogram og har følgjande kommentarar og spørsmål: LNF-område med spreidd heilårsbusetnad tillete må ut av planprogrammet då det ikkje skal leggjast inn nye byggjeområde. Rossgård lurar på kva med heilårsbustader på frådelte eigedomar i LNF som vert nytta som fritidsbustader? I tillegg har Rossgård språklege kommentarar til planprogrammet samt tidfesting av handlingar i framdriftsplanen. Rådmannen si vurdering: Slik rådmannen vurderer det kan planprogrammet endrast noko slik at det kjem tydelegare fram at det er LNF-spreidd med eksisterande heilårsbustader som skal leggjast inn i kommuneplanen no. Me tek utgangspunkt i kva eigedomane er definert som i matrikkelen. Språklege forbetringar vert motteke med takk og dokumentet vert vaska. Framdriftsplanen vert endra slik at den tek inn forseinkinga som har oppstått. Bergen og omland havnevesen: Havnevesenet kan ikkje på dette stadiet i planprosessen sjå at dei interessene dei er satt til å ivareta vert råka, og ber om at framlegg til plan vert sendt når det er klart. Rådmannen si vurdering: Bergen og omland havnevesen er høyringspart i planarbeidet og vil få planframlegget tilsendt. Fiskeridirektoratet: Direktoratet meiner planprogrammet er godt disponert og gjev god oversikt over hovudtema og målsetjingar med planarbeidet. Fiskeridirektoratet gjer greie for kva fiskeri- og akvakulturinteresser som finst i sjøområda i kommunen. Fiskeristyresmaktene er ansvarleg for forvaltninga av dei levande marine ressursane, fiskerinæringa og kontroll med akvakulturnæringa. Kommunen er arealplanstyresmakt, men har plikt til å leggje til rette for medverknad. Direktoratet definerer i innspelet korleis fiske og akvakultur skal vise i kommuneplanen. Direktoratet peikar på «Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold» som kan nyttast som grunnlag for forvaltninga, der man mellom anna har delt inn marine naturtypar og nøkkelområde i verdiklassar det har vore fokus på gyte- og oppvekstområde for kysttorsk, og ålegras som leve- og beiteområde. Slike område av nasjonal eller regional verdi bør sikrast mot tiltak. fiskeridirektoratet har eiga kartløysing som er open for alle og data kan lastast ned.

129 Rådmannen si vurdering: Utgreiing av fiskeri- og akvakulturinteressene i kommunen var svært nyttig slik rådmannen vurderer det. I tillegg er det særs nytting med tips om korleis fiske og akvakultur skal omhandlast i kommuneplan. Statens vegvesen: Statens vegvesen er av den oppfatning at alle nye byggjeområde bør ha plankrav, men ein kan vurdere mindre utbyggingstiltak og område med fortetting. Ein føresetnad må vere at ei vurdering syner at tilhøva til infrastruktur alereie er ivareteke. I tillegg bør det gjerast klart om støy er ei aktuell problemstilling. Statens vegvesen rår til at ein skiljer mellom LNF-spreidd eksisterande utbygging og LNF-spreidd ny utbygging. Trafikksikringsplanen vert nemnt av Vegvesenet som ei kjelde til å leggje inn prioriterte gang- og sykkelvegar i kommuneplankartet. Statens vegvesen minner om at kommunen bør planleggje for utvikling av eit godt kollektivsystem. Rådmannen si vurdering: Når det gjeldt plankrav så er det tenkt at det framleis skal gjelde for nye, større byggjeområde. Slik rådmannen vurderer det skal alle plankrav satt i kommuneplanen vurderes med tanke på om ein kan ta vekk dei der infrastruktur og andre tilhøve alereie er avklart. Kommuneplanen for Radøy har område for LNF-spreidd ny utbygging, det er no tenkt å leggje LNF-spreidd eksisterande inn i kartet med tilhøyrande føresegner. Radøy kommune er i innspurten med ny trafikksikringsplan og vil sjå på prioriteringane der når kartet skal teiknast. Der er det satt fokus på trygg skuleveg og tilhøve rundt kollektivhaldeplassar. Fylkesmannen i Hordaland: Fylkesmannen er positiv til planarbeidet og ynskjer lukke til med arbeidet. Rådmannen si vurdering: Innspelet vert teke til vitande. Hordaland fylkeskommune: Fylkeskommunen ber om at det vert teke særleg omsyn til ålmenn tilgjenge, landskap, friluftsliv og biologisk mangfald når ein skal definere og fastsette funksjonell strandsone i kommunen. Roser fokus på born og unge. Fylkeskommunen minner som kulturminnestyresmakt på at det vert gjeve stønad til arbeid med eigne kulturminneplanar. Undersøkingsplikt etter kulturminnelova gjeldt ved utarbeiding av plan eller søknad om tiltak og fylkeskommunen kan ikkje seie seg samd i at ein kan ta vekk plankrav, eller endre LNFspreidd før 9 i kulturminnelova er oppfylt. Kommunen må i så fall lage føresegner til planen som sikrer kjende og ukjende automatisk freda kulturminne. Areal til akvakultur og havbruksnæring må vurderast saman med næringa. Fylkestinget vedtok i juni 2014 ny klimaplan for Hordaland som legg premiss og føringar for planlegging i kommunen. Fylkeskommunen tilrår at planarbeidet vert diskutert i planforum. Rådmannen si vurdering: Rådmannen vurderer framlegg til planprogram til å vere i tråd med innspelet frå Hordaland fylkeskommune då det er sett fokus på å forvalte strandsona, landskap, friluftsliv, folkehelse, born og unges interesser, kulturminne, kulturmiljø, klima og energi, samt havområda, på god og framtidsretta måte i tråd med overordna føringar. Rådmannen er glad for presisering i høve 9 i kulturminnelova og føresegner på området er deltema i revisjon av kommuneplanen. Marit Liv Haugland: Haugland er eigar av teig på Kvalheim og søkjer om at området vert endra frå LNF til

130 byggjeområde for naust. Rådmannen si vurdering: Bytte av arealføremål er ikkje del av denne revisjonen av kommuneplanen og rådmannen vil difor ikkje innstille på å gå inn for å endre føremålet på denne eigedomen. Konklusjon Revidert planprogram vert lagt fram for politisk handsaming. Planprogrammet skal fastsetjast av kommunestyret. Formannskapet i Radøy - 097/2014 FS - handsaming: Planansvarleg Kjersti Flatråker orienterte om planprogram for kommuneplan-revisjonen. Frode Hervik (V) spurde om det blir ein fullstendig gjennomgang av føresegnene i gjeldande kommuneplan. Flatråker sa at det blir fokus på føresegnene knytt til dei tema som skal vera med i kommuneplan-revisjonen, men at det også blir sett på andre føresegner når ein ser at det er aktuelt. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen si tilråding. FS - vedtak: Framlegg til planprogram for revisjon av kommuneplan for Radøy vert godkjent for fastsetjing i kommunestyret. Grunngjeving av vedtaket er at planprogrammet er i tråd med planstrategi for Radøy kommune Vedtaket har heimel i plan- og bygningslova 4-1. Vedlegg: Radøy kp revisjon_planprogram_2014_etter høyring

131 RADØY KOMMUNE PLANPROGRAM FOR DELREVISJON AV KOMMUNEPLAN planprogram november 2014